Rapport nr RESIPIENTGRANSKING MOM-C LOKALITET VÅGSØYA. Flora kommune

Transkript

1 Rapport nr RESIPIENTGRANSKING MOM-C LOKALITET VÅGSØYA Flora kommune

2 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Presentasjon av Resipientanalyse AS 2014 Resipientanalyse AS er eit miljørådgjevingsfirma oppretta av Frode Berge Haveland i Resipientanalyse blei omdanna til AS i Vi påtar oss små og store miljøkonsulentoppdrag for private og offentlege bedrifter. Vi kan rådgje og bistå i søknadsprosessar om forureiningstillatelse og ved utarbeiding av gode IK og HMS system knytta til det ytremiljø. Vi kan kartlegge risiko for akutt forureining i din bedrift, utarbeid miljørisikoanalyser og miljørisikovurderingar. Vi hadde vårt fyrste oppdrag for havbruksnæringa i Sidan den tid har vi utført over 1000 miljøkonsulent oppdrag for havbruksnæringa, avløpsanlegg ved settefisk, små og store kommunale avløpsanlegg, skipsverft, byggentreprenørar, byggplan firma og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vi har utstyr og kompetanse til å utføre omfattande miljøovervakingsprogram, resipientgransking, straummåling, naturtypekartlegging i marint naturmiljø, marinbiologiske strandsone kartlegging, konsekvensutgreiing av forureining og natur inngrep, miljøtekniske grunnundersøking, risikovurdering og tiltaksplan for forureina grunn og sediment. Naturtypekartlegging i marint naturmiljø: Konsekvensutgreiing for marint naturmiljø etter naturmangfaldlova. Kartlegging av marint biologisk mangfald frå ROV film. Kartlegging av utbreiinga av produksjonssona frå ROV film etter mal frå ASC standarden. Vi utfører og marinbiologisk strandsone kartlegging utanfor avløp og større matfiskanlegg. Side ii

3 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Presentasjon av Resipientanalyse AS 2014 Akkreditert MOM-B og MOM-C gransking: Vi har som målsetjing å bli eit akkreditert firma for prøvetaking av sedimentprøver til MOM B og MOM C gransking i løpet av Vi er i dag eit kompetent organ med kvalifisert marinbiologisk kompetanse til å utføre MOM B gransking etter gjeldande regelverk. Vi er i dag også eit kompetent organ med kompetanse til å utføre MOM C prøvetaking i samarbeid med våre akkrediterte analyse leverandørar. Hav straummåling: Vi brukar doppler profiler og doppler punkt målarar frå Nortek for straummåling ved nye og eksisterande lokalitetar. Noko som gjev meir nøyaktige og realistiske straumverdiar enn eldre propell straummålarar som i bestefall viser minimumsverdiar både for maks og gjennomsnittleg straum. Akkreditert lokalitetsrapport: Sidan 2013 har vi samarbeida med akkrediterte inspeksjonsorgan om utarbeiding av godkjente akkrediterte lokalitetsrapportar. Side iii

4 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Lokalitetsnamn Lokalitets nr. Biomasse Vågsøya TN Kommune Flora kommune Oppdragsgjevar Marø Havbruk AS Oppdragsart MOMC resipientgransking etter NS 9410:2007, NS-EN ISO og NS-EN ISO Personell felt Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse AS Røktar frå Marø Havbruk AS Dato, endeleg rapport 08 / Dato, felt 14 / Rapport nr Rapportsider 44 Miljøtilstand Resipient / Fjernsona II - God Konklusjon og faglig råd Denne MOM-C resipientgranskinga er utført ved maks biomasse og fôring. Dette forklarar den dårlege miljøtilstanden i nærsona ved denne MOM-C resipientgranskinga. Resipientens samla miljøtilstand skal vurderast etter ein samla kvantitativ fauna og sedimentanalyse. Botndyr analysen (tabell C.1) viser at nærsona er sterkt påverka av den organiske belastninga frå anlegget. Miljøtilstanden i overgongssona er imidlertid meget god. Miljøtilstanden i resipienten/fjernsona er god. Stasjonen i fjernsona synes best karakterisert ved tilstandsklasse «God». Den framstår dermed som upåvirket. I nærsona og overgongssona blei det påvist grus, skjelsand, sand og steinbotn. I fjernsona bestod botnen av silt. I dei nærmaste prøvene i nærsona blei det i tillegg påvist mudder. Det blei påvist gassbobling og sterk av hydrogensulfid i dei 3 nærmaste prøvene i nærsona. Ved dei ytterste prøvene i nærsona, ca. 50 meter frå anlegget blei det påvist frisk lukt av sjøbotn og det blei ikkje påvist gassbobling eller lukt av hydrogensulfid her. Side iv

5 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Oksygenmålinga viser at det er oksygen metning over 75 % i vassutskiftingslaget ved alle måletidspunkta. I botnvatnet i overgongssona og fjernsona var oksygen metninga ned imot 70 %. I botnvatnet i nærsona var oksygen metninga ned imot 60 %. Miljøtilstand ned til 65 % oksygen metning tilsvarar miljøtilstand I meget god. Miljøtilstand ned til 50 % oksygen metning tilsvarar miljøtilstand II god. Miljøtilstanden for sink (Zn) var meget god ved alle målestasjonane. Miljøtilstanden for kobber (Cu) var god i overgongssona og fjernsona, og dårleg ved alle stasjonane i nærsona. Miljøtilstanden for normalisert TOC var meget dårleg i alle stasjonane i nærsona, mindre god i overgongssona og dårleg i fjernsona. Totalt organisk karbon (TOC) er generelt eit lite egna parameter til å fastsetje miljøtilstanden ved djupe fjordlokalitetar og i djupholer, der ein i periodar av året kan ha ein naturleg oksygensvikt i delar av botnvatnet. Dette kan skuldast naturleg tilførsel av organisk materale til resipienten. Ved kysten kan dette være dødt tang og tare rester. Ved slike resipientar er det viktig å utføre ei heilskapleg vurdering av miljøtilstanden utifrå ein forventa naturtilstand. Resipientanalyse er ikkje kjend med at det er utført MOM-C gransking ved lokaliteten tidlegare. Vi vil anbefale at det blir utført ei naturtypekartlegging med ROV under og ved oppdrettsanlegget, saman med MOM-B gransking. Dette for å få ei betre kartlegging av utbreiinga av produksjonssona under anlegget. Daglegleiar i Resipientanalyse AS Marinbiolog i Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland Cand. Scient. Marin mikrobiolog Yngve Klungseth Johansen Master i marinbiologi Marin biodiversitet Side v

6 INNHALD 1.0 Innleiing Resipientbeskriving 2 Figur 2.1 Sjøkart (1:50 000) over resipientområdet 3 Figur 2.2 Botnkart (1:20 000) med markerte prøvepunkt 4 Figur 2.3 Botnkart (1:5 000) med markerte prøvepunkt Prøveuttak 6 Tabell 3.1 Prøveposisjoner Resultat 7 Skjemaet for prøvetakingspunkt, B. 1 8 Skjemaet for prøvetakingspunkt, B. 2 9 Skjemaet for prøvetakingspunkt, C Bilde 4.0 Bilder av grabbprøvene frå nærsona C0 11 Bilde 4.1 Bilder av grabbprøvene frå nærsona C1 11 Bilde 4.2 Bilder av grabbprøvene frå overgangssona C2 12 Bilde 4.3 Bilder av grabbprøvene frå fjernsona C3 13 Bilde 4.4 Bilder frå anlegg, algevekst på merd mm. 14 Bilde 4.5 Enkel strandsonesynfaring dokumentert med bilder. 15 Hydrografiprofil i nærsona C1 18 Hydrografiprofil i overgangsona C2 19 Hydrografiprofil i fjernsona C3 20 Miljøtilstand Zn i resipienten 21 Miljøtilstand Cu i resipienten 22 Miljøtilstand TOC i resipienten 23 Miljøtilstand arts indeks i resipienten Referanse 25 Vedlegg 1 Analyserapport med artsliste frå Marine Bunndyr AS 26 Vedlegg 2 Analyserapport med kornfordeling frå ALS LGN AS 38 Side vi

7 1.0 Innleiing Denne resipientundersøkinga er utført på oppdrag frå Møra Havbruk AS for å kartlegge miljøtilstanden i nærsona, overgangssona og fjernsona i resipienten til lokaliteten. Resipientanalyse AS er ikkje kjent med at det er utført MOM-C gransking ved lokaliteten tidlegare. Side 1

8 2.0 Resipientbeskriving Lokaliteten Vågsøya ligg ytterst i Sunnfjord mellom Askrova og Svanøy i Flora kommune. Resipientområdet til lokaliteten ligg mellom Brufjorden i nord og Stavfjorden i Sør. Resipientanalyse AS er ikkje kjent med om det er utført straummålingar ved lokaliteten. Men lokaliteten ligg i eit området med antatt gode straumforhold. Botnen er relativt flat og grunn. Detter vil trulig sikre god vassutskifting i heile vassøya. Samtidig er det fare for an samling av organisk materiale under anlegget. Dette blir overvåka med periodevise MOM-B granskingar. Resipientområdet (nærmaste djuphole) ligg sør for lokaliteten. De partikulære utslippene består av spillfôr og fekalier. Mengde spillfôr bestemmes av fôringsregimet og vil variere fra anlegg til anlegg, men blir ofte satt til 5 % av utfôret mengde. Den vil ellers være ujevnt fordelt gjennom produksjonssyklusen, og utslippene er størst mot slutten når der brukes mest fôr. Mengde fekalier utgjør omkring 12,5 % av utfôret høyenergi laksefôr (Kutti 2008). Mengden fekalier følger fôringen og er også størst mot slutten av produksjonssyklusen. Fôrpellet og fekalier har ulike fysiske egenskaper. Pelletene er relativt faste, de går ikke lett i stykker og synkehastigheten for pellets i størrelsen 4 10 mm ligger i området 6 11 cm/s (Yrong-Song m.fl. 1999). Fekaliene er ofte skjøre og brekkes lett opp i mindre deler som synker med ulik hastighet. Intakte fekalier synker med 5 til 10 cm/s, og i overkant av 90 % raskere enn 2,5 cm/s. Mellom 5 og 10 % av fekaliene synker langsommere enn 0,1 cm/s. Slike svevepartikler kan holde seg i vannsøylen over lengre tid utover det umiddelbare influensområdet. Omtrent 2 % av partiklene rekker lenger enn 1 km fra anlegget (Havforskningsinstituttet, upubliserte data). Spredningen av partiklene bestemmes av dyp, vannstrøm og hvor raskt de synker. De relativt høye synkehastighetene til spillfôr og intakte fekalier gjør at lokaliteter med lave strømhastigheter (< 5 cm/s) vil få deponert det meste av det organiske materialet under og i den umiddelbare nærhet til anlegget, mens lokaliteter med høye strømhastigheter (> 10 cm/s) sprer partiklene over et større område med relativt lite bunnfelling rett under merdene. Norskekysten og fjordene har sterkt varierende dyp og strømhastigheter, og det er i første rekke dyp og strøm som bestemmer partikkelspredning og sedimentasjonsrater. Strømforholdene er ulike inne i fjordene og ute på kysten. Fjordlokaliteter kan ha god strøm i merddyp, mens det ofte er lite vannbevegelse i dypere vannlag. Dette i motsetning til anlegg som ligger ute på kysten der det er strøm i hele vannsøylen. Fjordlokaliteter er derfor mer utsatt for overbelastning. Info henta frå risikovurdering av Norsk Fiskeoppdrett 2013, kap 7. Side 2

9 Prøveuttak 14 januar 2013

10 Prøveuttak 14 januar

11 Prøveuttak 14 januar prøve 0-1 og 0-2, 5 meter frå anlegg 2 prøve 0-3, 25 meter frå anlegg 3 prøve, 1-1 og 1-2, 50 meter frå anlegg 1 2 3

12 3.0 Prøveuttak Prøveuttak av sediment til denne MOMC resipientgranskinga er utført etter gjeldande krav i Norsk Standard (NS 9410:2007, NS-EN ISO og NS-EN ISO 16665). Avvik fra gjeldende analysemetodikk og Norsk Standard er kommentert der dette forekjem. Det blei tatt prøver frå nærsona, overgangssona og fjernsona i resipienten. Det blei totalt tatt 10 grabber. 5 grabbprøver frå nærsona, 3 grabbprøver frå overgangssona og 2 grabbprøver frå fjernsona. Det blei tatt prøver frå 3 stasjonar i nærsona fordi dei 2 nærmaste stasjonane var sterkt påverka med organisk belastning. Alle prøvestasjonane blei analysert for kjemi. Botndyr analyse blei utført frå dei 2 ytterste stasjonane i nærsona. Frå 2 prøver i overgongssona og frå 2 prøver i fjernsona. Alle prøvene blei tatt på sørsida av anlegget. I nærsona blei tatt prøver frå 5, 25 og 50 meter frå oppdrettsanlegget. I overgangssona blir det normalt tatt prøver i området 1/3 frå avstanden mellom nærsona og fjernsona. Ved Vågsøya blei desse prøvane tatt ca. 300 meter sør for lokaliteten. Prøvene i fjernsona skal normalt takast i nærmaste djupområde frå oppdrettsanlegget. Ved Vågsøy blei desse prøvene tatt ca. 1,2 km sør for lokaliteten. Alle prøvepunkta skal normalt ligge nedstraums frå oppdrettsanlegget. Prøveuttaket av sediment blei utført med 0,1 m 2 stor Van Veen Grabb. Oksygen, temperatur, salinitet, turbiditet og fluorescens blei målt igjennom heile vassøyla med SD204 frå SAIV AS ved alle prøvepunkta. I tillegg blei siktedjupet målt ved alle prøvestasjonane. Sjå figur 2.2, og 2.3 og tabell 3.1. for nøyaktig posisjon av prøvepunkt. GPS posisjon for alle prøvetakingspunkta blei registrert med ein Garmin GPS map 60CSx. Analyse programmet omfatta: Kvantitativ bunndyrsanalyse av sedimenta, utført av Marine Bunndyr AS. Kjemiskanalyse av sedimenta, TOC, Fosfor (P), Sink (Zn) og Kobber (Cu). Utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Kornstorleik av sedimenta (<63µm), utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Oksygen, temperatur, salinitet, turbiditet og fluorescens blei målt med SD204 frå SAIV AS, utført av Resipientanalyse AS. Siktedjupet blei målt med 20 cm Sechi skive frå Wildco, utført av Resipientanalyse. Visuell beskriving og karakterisering av sedimenta, utført av Resipientanalyse AS. Tabell 3.1 Prøveposisjoner. Prøve ID: Posisjon Måledjup (m) Prøve 1 Nærsone, 5 meter frå anlegg N E Prøve 1 Nærsone, 25 meter frå anlegg N E Prøve 1 Nærsone, 50 meter frå anlegg N E Prøve 2 Overgangssone, ca 300 meter frå anlegg N E Prøve 3 Fjernsone, ca 1,2 km frå anlegg N E Side 6

13 4.0 Resultat Faunaanalysen med kvantitativ artsidentifisering blei utført av Marine Bunndyr AS ved Marinbiolog Øystein Stokland. Resultat og vurdering er gjeve i tabell C.1, vedlegg 1, 2 og vedlegg 11. Totalt organisk karbon (TOC), Sikt fraksjon <63µm, Nitrogen (N), Fosfor (P), Sink (Zn) og Kobber (Cu) blei målt frå prøve i nærsona, overgangssona og fjernsona. Prøvene blei analysert av ALS Laboratory Group Norway AS. Sjå vedlegg 3 og 4 for resultat, og vedlegg 8, 9 og 10 for miljøtilstand. Oksygen, temperatur, salinitet, turbiditet og fluorescens blei målt igjennom heile vassøyla med SD204 frå SAIV AS ved nærsona, overgangssona og fjernsona. Sjå vedlegg 5, 6 og 7 for resultat. Makroalgevegetasjonen på anlegg og i strandsona er vist med bileter i vedlegg 12. Side 7

14 Miljøovervåking av bunnpåvirkning frå marine akvakulturanlegg NS 9410:2007 Resipientanalyse ASTel Nordåsbrotet 2 post@raas.no 5235 Rådal SKJEMAET FOR PRØVETAKINGSPUNKT, B.1 Firma: Marø Havbruk AS Dato: 14 januar Lokalitet: Vågsøya Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks I Dyr Ja (0) Nei (1) ,0 Tilstand (Gruppe I) A merk 0 vist påviste dyr, merk 1 viss ikkje påvist botndyr, viss kun ikkje gravande opportonistiske børstemakk påvises merk også 1 ph verdi 6,7 6,6 6,7 7,7 7,6 7,7 7,7 7,6 7,6 Eh (mv) verdi II +ref. verdi ph/eh fra figur ,7 Tilstand, prøve Tilstand (Gruppe II) 1 NB! Verdier i kursiv er Buffertemp 15,0 Sjøvannstemp: 15 Sedimenttemp: 8,5 estimerte verdier ph sjø: 8,10 Eh sjø: 100 Referanseelektrode: - GassbobleJa = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = Ingen = Lukt Noe = 2 Sterk = Fast = III Kons. Myk = Løs = <1/4 = 0 Grabbv. 1/4-3/4 = (v) v > 3/4 = cm = Slamtykk. 2-8 cm = (t) > 8 cm = 2 2 Sum Korrigert sum (*0,22) 3,5 4,0 3,7 0,7 0,7 0,2 0,2 0,9 0,9 0,6 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) 1 Middelverdi gruppe II og III 4,3 4,5 4,4 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,6 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe II og III 1 ph/eh Tilstand Korr.sum Gruppe I Gruppe II og III Lokalitetstilstand Indeks Tilstand A 1, 2, 3, 4 1, 2, 3, 4 Middelverdi 4 1, 2, 3 1, 2, 3 < 1, ,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 LOKALITETSTILSTAND 3,1 4 1 Side 8

15 Miljøovervåking av bunnpåvirkning frå marine akvakulturanlegg NS 9410:2007 Resipientanalyse AS Tel Nordåsbrotet 2 post@raas.no 5235 Rådal SKJEMAET FOR PRØVETAKINGSPUNKT, B.2 Firma: Marø Havbruk AS Dato: 14 januar Lokalitet: Vågsøya Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primær- Grus sediment Skjellsand Sand Mudder Silt + + Leire Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Gravande kråkebolle Slangestjerne Krepsdyr, antall Tanglus Tangloppe Marflo Skjell, antall Thasira sp. Skallus, leddsneler Gravande børstemakk Capitella capitata Kambørstemakk Ikkje gravande opportonister Malacoceros fuliginosa Ophryotrocha spp. Nematoder Lauv Drivtang Hydroide frå anlegg Blåskjell frå anlegg Beggiatoa (bakteriebelegg) Fôr, evt. antall pellets??? Fekalier??? Side 9

16 Miljøovervåking av bunnpåvirkning frå marine akvakulturanlegg NS 9410:2007 Resipientanalyse AS Tel Nordåsbrotet 2 post@raas.no 5235 Rådal SKJEMAET FOR PRØVETAKINGSPUNKT, C.1 Firma: Marø Havbruk AS Dato: 14 januar Lokalitet: Vågsøya Tabell C.1 - Miljøtilstand Parameter* Nærsone Overgangssone Fjernsone Stasjon 3 Stasjon 4 Stasjon 5 Antall arter S Antall Individ N Prøveareal 0,2 0,2 0,2 Shannon-Wiener indeks (H) 0,00 4,71 5,43 Jevnhets indeks (Evenness) - 0,73 0,76 Hurlberts indeks (Esn=100) - 27,80 NQI1-indeks 0,07 0,66 0,69 Miljøtilstand SFT 97:03 V II II Meget dårlig God God Miljøtilstand NS 9410:2007 MOM-C III I Dårlig Meget god Når det er relativt få arter med jevn individfordeling i prøvene, slik tilfellet ofte er nær oppdrettsanlegg, er diversitetsindekser lite egnet til å angi miljøtilstand. Helt opp til oppdrettsanlegg og i overgangssonen gjøres vurderingen derfor på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen. Ved utslippspunkt fra settefiskanlegg og kloakkrenseanlegg skal miljøtilstanden imidlertid angis i henhold til SFT veilederen 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Sjå elles vedlegg 1 for tolkning av miljøtilstanden etter Veileder 01:2009 i Vanndirektivet. Miljøtilstand 1 (meget god): Minst 20 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2 Ingen av artene utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god): 5 til 19 arter av makrofauna (>mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2 Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2 Ingen av artene utgjøre mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig): 1 til 4 arter av makrofauna (>mm) uten om nematoder i et prøveareal på 0,2 m2 Miljøtilstand 4 (meget dårlig): Ingen makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal 0,2 m2 Side 10

17 Bilde 4.0. Bilder av grabbprøvane frå nærsona før og etter siling igjennom 1mm sil meter frå meter frå anlegg Side 11

18 Bilde 4.1. Bilder av grabbprøvane frå nærsona før og etter siling igjennom 1mm sil. 1-1 ca. 50 meter frå anlegg 1-2 Side 11

19 Bilde 4.2. Bilder av grabbprøvane frå overgangssona før og etter siling igjennom 1mm sil. 2-1 Ca. 300 meter frå anlegg 2-2 Side 12

20 Bilde 4.3. Bilder av grabbprøvane frå fjernsona før og etter siling igjennom 1mm sil Side 13

21 Bilde 4.4 Bilder frå anlegg, algevekst på merd mm. dokumentert med bilder Side 14

22 Bilde 4.5 Enkel strandsonesynfaring dokumentert med bilder Påvekst av makroalger i bølgeeksponert hardbunnsfjære. I strandsonesynfaringa blei det ikkje påvist noko negativt eller synleg unormal algevekst. Vekst av grønalgar og trådforma eitt årige brunalgar i strandsona blir ofte sett på som ein indikator for tilførsel av næringsstoffer til resipienten. Ei slik endring i algesamfunnet i strandsona blei ikkje påvist. Side 15

23 Hydrografiprofil i Nærsona, prøve 1, 5 meter frå anlegg 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 11,0 12,0 13,0 T (FTU) 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 F (µg/l) 24,6 24,8 25,0 25,2 25,4 25,6 25,8 26,0 26,2 26,4 26,6 26,8 Density 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 7,2 7,4 7,6 7,8 8,0 8,2 8,4 8,6 8,8 9,0 9,2 9,4 mg/l 60,0 62,0 64,0 66,0 68,0 70,0 72,0 74,0 76,0 78,0 80,0 82,0 84,0 86,0 88,0 90,0 Ox % 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 8,5 Temp 31,0 31,5 32,0 32,5 33,0 33,5 34,0 0 db Sal Oksygen: Oksygen konsentrasjon over 65 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 1 Meget god. Oksygen konsentrasjon over 50 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 2 God. Tabell 4 i KLIF veileder 97:03 >12 m sikt Siktdjup over 7,5 meter blir klassifisert som miljøtilstand 1 Meget god. Side 18

24 Hydrografiprofil i Overgangssona C2 0 db ,0 24,6 4,8 6,8 5,0 31,2 1,0 74,0 24,8 7,0 5,2 31,4 2,0 5,4 7,2 76,0 31,6 25,0 5,6 3,0 7,4 78,0 5,8 31,8 25,2 7,6 6,0 4,0 32,0 80,0 6,2 7,8 0,1 25,4 32,2 5,0 6,4 8,0 82,0 6,6 32,4 6,0 25,6 8,2 6,8 32,6 84,0 7,0 7,0 25,8 8,4 32,8 7,2 8,6 86,0 8,0 7,4 33,0 26,0 7,6 8,8 33,2 9,0 88,0 26,2 7,8 0,2 9,0 33,4 8,0 Oksygen: Oksygen konsentrasjon over 65 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 1 Meget god. Oksygen konsentrasjon over 50 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 2 God. Tabell 4 i KLIF veileder 97:03 >12 m sikt Siktdjup over 7,5 meter blir klassifisert som miljøtilstand 1 Meget god. 10,0 26,4 90,0 9,2 8,2 33,6 11,0 8,4 33,8 26,6 9,4 92,0 8,6 34,0 12,0 9,6 8,8 T (FTU) F (µg/l) Density mg/l Ox % Temp Sal. Side 19

25 Hydrografiprofil i Fjernsona C3 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 T (FTU) 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 2,2 2,4 F (µg/l) 24,5 25,0 25,5 26,0 26,5 27,0 27,5 Density 6,8 7,0 7,2 7,4 7,6 7,8 8,0 8,2 8,4 8,6 8,8 9,0 9,2 9,4 9,6 mg/l 74,0 76,0 78,0 80,0 82,0 84,0 86,0 88,0 90,0 92,0 Ox % 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 8,5 Temp 31,0 31,5 32,0 32,5 33,0 33,5 34,0 34,5 0 db Sal Oksygen: Oksygen konsentrasjon over 65 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 1 Meget god. Oksygen konsentrasjon over 50 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 2 God. Tabell 4 i KLIF veileder 97:03 >12 m sikt Siktdjup over 7,5 meter blir klassifisert som miljøtilstand 1 Meget god Side 20

26 Prøveuttak 14 januar I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Meget dårlig Miljøtilstand Zn:

27 Prøveuttak 14 januar I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Meget dårlig Miljøtilstand Cu:

28 Prøveuttak 14 januar I II III IV V Bakgrunn God Mindre god Dårlig Meget dårlig Miljøtilstand Normalisert TOC:

29 Prøveuttak 14 januar I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Meget dårlig Miljøtilstand artsindeks Tabell C.1. NS 9410:2007:

30 5.0 Referanse 1. NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 2. NS-EN ISO Vannundersøkelse: Prøvetaking Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004). 3. NS-EN ISO Vannundersøkelse: Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2005). 4. SFT Veileder, 1997:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. NIVA - rapport. 5. Sjøkart (1:50 000). Henta frå 6. Botnkart (1:20 000). Henta frå 7. Botnkart (1:5 000). Henta frå 8. Dyreliv i havet, Håndbok i Norsk Marin Fauna. 5 utgave. Kom Forlag. 9. Havets dyr og planter, NKS Forlaget. 10. Utsleppsløyve frå FM i Sogn og Fjordane utstett 24 september Side 25

31 BLØTBUNNSFAUNAUNDERSØKELSE I VÅGSØY VED SVANØY, FLORA KOMMUNNE I SOGN OG FJORDANE JANUAR 2013 Havbrukstjenesten avd. Marine Bunndyr A/S, c/o NGU, 7491 Trondheim Tlf / E-post: oystein@havbrukstjenesten.no Rapport fra Havbrukstjenesten avd. Marine Bunndyr A/S No. R Eks. av 2E MB-rapp , side 1 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet

32

33 FORORD Den foreliggende rapporten tar for seg resultatene fra bearbeidelse av materialet i seks bløtbunnsfaunaprøver samlet i Vågsøy ved Svanøy, Flora kommune 14. januar 2013, samt vurderinger og fortolkninger av samme materiale. Marine Bunndyr AS er akkreditert for laboratoriearbeid med bløtbunnsfaunaprøver etter NS- EN-ISO Firmaet er videre akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-veiledning 97:03 og NS 9410 samt NIVA-rapport og veileder 01:2009 ved Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. I den foreliggende rapporten er analyser og rapportering utført av laboratoriet. Dette er i sin helhet innenfor laboratoriets akkrediteringsomfang. MB-rapp , side 3 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

34 KAPITEL 1 METODER Beregninger av artsmangfold og jevnhet ble utført med programpakken PRIMER, versjon fra Plymouth Laboratories, England. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, Anon, 2009 inneholdt henvisning til program for beregning av AMBIindeks på Internett og formel for beregning av NQI1-indeks. DI-indeks ble beregnet etter Anon, Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, MB-rapp , side 4 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

35 KAPITEL 2 RESULTATER, VURDERINGER OG FORTOLKNINGER 2.1. Stasjon Resultater Artsantallene i de to grabbene på stasjonen var svært lavt med kun en art både i grabb 1 og 2. Totalt artsantall var også 1, og gjennomsnittet ble da også 1(Tab. 2.1.). Individantallet i de to grabbene var relativt lave med henholdsvis 121 og 101 individer henholdsvis i grabb 1 og 2. Totalt individantall var 222, mens gjennomsnittet var 111. Verdiene for NQI1-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «Svært dårlig» for begge grabber og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Verdiene for begge artsmangfoldsindekser lå innenfor tilstandsklasse «Svært dårlig» for begge enkeltgrabber og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Verdiene for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «Svært dårlig» for begge enkeltgrabber samt gjennomsnitts- og stasjonsverdien og deres korresponderende neqr-verdier. Verdiene for NSI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «Svært dårlig» for begge grabber og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Verdiene for DI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «Svært god» for begge enkeltgrabber og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Verdiene for gjennomsnittlig neqr beregnet over alle indekser lå innenfor tilstandsklasse «Svært dårlig» både for gjennomsnittsverdier, stasjonsverdier og samlet. Eneste art på stasjonen var den svært forurensningstolerante flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus med 222 individer. MB-rapp , side 5 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

36 Tabell 2.1. Artsantall(S), individantall(n), NQI1-indeks, artsmangfold uttrykt ved Shannon- Wieners(H ) og Hurlberts indeks(es100), jevnhetsindeks(j), H max, ISI-indeks, NSI-indeks og DI-indeks i grabb 1 og 2 på stasjon 3 i Vågsøy ved Svanøy per 14. januar Tilstandsklasser etter Anon, 2013 i parantes med forkortelser: S.g. = Svært god ; G. = God ; M = Moderat ; D = Dårlig ; S.d. = Svært dårlig. Hurlberts indeks er ikke oppgitt i situasjoner med under 100 individer. Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 angitt som Ḡ, mens stasjonsverdien er angitt som Ṧ. Til høyre for begge sistnevnte kolonner finnes neqrverdiene for disse størrelsene. Nederst i neqr-kolonnene finnes gjennomsnittet for neqrverdiene for samtlige indekser. I ruta nederst i tabellens venstre hjørne finnes gjennomsnittet av de to beregningene av indeksenes gjennomsnittlige neqr som angir den samlede basis for stasjonens tilordnede tilstandsklasse. ST. 3 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 0,071(S.d..) 0,071(S.d..) 0,071(S.d.) 0,071(S.d.) 0,046(S.d.) 0,046(S.d.) H 0,00(S.d.) 0,00(S.d.) 0,00(S.d.) 0,00(S.d.) 0,000(S.d.) 0,000(S.d.) J H max ES100 1,00(S.d.) 1,00(S.d.) 1,00(S.d.) 1,00(S.d.) 0,040(S.d.) 0,040(S.d.) ISI 2,3(S.d.) 2,3(S.d.) 2,3(S.d.) 2,3(S.d) 0,102(S.d.) 0,102(S.d.) NSI 4,7(S.d.) 4,7(S.d.) 4,7(S.d.) 4,7(S.d.) 0,094(S.d.) 0,094(S.d.) DI 0,03(S.g.) 0,05(S.g.) 0,04(S.g.) 0,04(S.g.) 0,973(S.g.) 0,973(S.g.) Samlet verdi: 0,209(D./S.d.) 0,209(D./S.d.) 0,209(D./S.d.) Vurderinger og fortolkninger Kombinasjonen svært lavt artsantall, relativt lavt individantall, NQI1-indeks, artsmangfold samt ISI- og NSI-indeks i tilstandsklasse «Svært dårlig», DI-indeks i klasse «Svært god», en svært forurensnigstolerant art som helt dominerende og gjennomsnittsverdier for neqrverdiene samt samlet verdi for disse i tilstandsklasse «Dårlig» men nær «Svært dårlig» karakteriserer stasjon 3 i Vågsøy ved Svanøy per 14. januar Stasjonen synes best karakterisert ved tilstandsklasse «Dårlig» men nær klasse «Svært dårlig», der individtettheten uttrykt ved DI-indeksen gir et helt annet inntrykk i klasse «Svært god» enn de øvrige beregningene med verdier innenfor klasse «Svært dårlig». Den framstår dermed som tydelig påvirket Stasjon Resultater Artsantallet i de to grabbene på stasjonen var jevnt og lavt med 19 arter i hver grabb. Totalt artsantall var 26, mens gjennomsnittet ble på 19(Tab. 2.2.). Individantallet i de to grabbene var lave med henholdsvis 69 og 112 individer i grabb 1 og 2. Totalt individantall var 181, mens gjennomsnittet var 91. MB-rapp , side 6 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

37 Verdiene for NQI1-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «God» for begge grabber og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Verdiene for artsmangfoldsindeksene lå innenfor tilstandsklasse «God» for begge grabber og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Jevhetsindeksen hadde verdier assosiert med lite dominans. Verdiene for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «Moderat» for begge grabber og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Verdiene for NSI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «God» for begge enkeltgrabber og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Verdiene for DI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «Svært god» for begge enkeltgrabbene og deres gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Verdiene for gjennomsnittlig neqr beregnet over alle indekser lå innenfor tilstandsklasse «God» både for gjennomsnittsverdier, stasjonsverdier og samlet. Hyppigst forekommende art på stasjonen var de forurensningsømfintlige flerbørstemarken Spio filicornis med 59 individer tilsvarende omtrent 33 prosent av totalt individantall. Tabell 2.2. Artsantall(S), individantall(n), NQI1-indeks, artsmangfold uttrykt ved Shannon- Wieners(H ) og Hurlberts indeks(es100), jevnhetsindeks(j), H max, ISI-indeks, NSI-indeks og DI-indeks i grabb 1 og 2 på stasjon 4 i Vågsøy ved Svanøy per 14. januar Tilstandsklasser etter Anon, 2013 i parantes med forkortelser: S.g. = Svært god ; G. = God ; M = Moderat ; D = Dårlig ; S.d. = Svært dårlig. Hurlberts indeks er ikke oppgitt i situasjoner med under 100 individer. Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 angitt som Ḡ, mens stasjonsverdien er angitt som Ṧ. Til høyre for begge sistnevnte kolonner finnes neqrverdiene for disse størrelsene. Nederst i neqr-kolonnene finnes gjennomsnittet for neqrverdiene for samtlige indekser. I ruta nederst i tabellens venstre hjørne finnes gjennomsnittet av de to beregningene av indeksenes gjennomsnittlige neqr som angir den samlede basis for stasjonens tilordnede tilstandsklasse. ST. 4 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 0,654(G.) 0,642(G.) 0,648(G.) 0,660(G.) 0,619(G.) 0,632(G.) H 3,36(G.) 3,32(G.) 3,34(G.) 3,44(G.) 0,638(G.) 0,649(G.) J 0,79 0,78 0,79 0,73 H max 4,25 4,26 4,23 4,71 ES100-18,2(G.) 18,2(G.) 20,0(G.) 0,614(G.) 0,635(G.) ISI 6,5(M.) 6,6(M.) 6,6(M.) 6,6(M.) 0,462(M.) 0,462(M.) NSI 21,2(G.) 21,2(G.) 21,2(G.) 21,2(G.) 0,648(G.) 0,648(G.) DI 0,21(S.g.) 0,00(S.g.) 0,11(S.g.) 0,11(S.g.) 0,927(S.g.) 0,927(S.g.) Samlet verdi: 0,655(G.) 0,651(G.) 0,659(G.) MB-rapp , side 7 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet

38 Vurderinger og fortolkninger Kombinasjonen lavt arts- og individantall, NQI1-indeks, artsmangfold og NSI-indeks i tilstandsklasse «God», verdier for ISI-indeksen i klasse «Moderat», verdier for DI-indeksen i klasse «Svært god», en forurensningsømfintlig art som hyppigst forekommende og gjennomsnittsverdier for neqr-verdiene samt samlet verdi for disse i tilstandsklasse «God» karakteriserer stasjon 4 i Vågsøy ved Svanøy per 14. januar Stasjonen synes best karakterisert ved tilstandsklasse «God». Den framstår dermed som upåvirket Stasjon Resultater Artsantallene i de to grabbene på stasjonen var midlere til relativt lavt med 31 og 25 arter i henholdsvis grabb 1 og 2. Totalt artsantall var 42, mens gjennomsnittet lå på 28(Tab. 2.3.). Individantallet i de to grabbene var relativt lavt med henholdsvis 154 og 138 individer i grabb 1 og 2. Totalt individantall var 292, mens gjennomsnittet var 146. Verdiene for NQI1-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «God» for begge grabber og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Verdiene for artsmangfoldsindeksene lå innenfor tilstandsklasse «God» for begge grabber og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Jevhetsindeksen hadde verdier assosiert med lite dominans. Verdiene for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «God» for grabb 2, stasjonsverdien og dennes neqr-verdi. Grabb 1, gjennomsnittsverdien og dennes neqr-verdi hadde verdier innenfor klasse «Moderat». Verdiene for NSI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «God» for enkeltgrabbene og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Verdiene for enkeltgrabbene samt gjennomsnittet og stasjonsverdien lå nær klasse «Moderat». Verdiene for DI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «Svært god» for begge enkeltgrabber og for grabbenes gjennomsnitts- og stasjonsverdier samt begge neqr-verdiene. Verdiene for gjennomsnittlig neqr beregnet over alle indekser lå innenfor tilstandsklasse «God» både for gjennomsnittsverdier, stasjonsverdier og samlet. Hyppigst forekommende art på stasjonen var den moderat forurensningstolerante muslingen Abra nitida med 45 individer tilsvarende omkring 15 prosent av totalt individantall. Flerbørstemarkene Paramphinome jeffreysi og Chaetozone setosa samt muslingen Thyasira equalis var også hyppige med henholdsvis 38, 37 og 35 individer tilsvarende omtrent 13, 13 og 12 prosent. MB-rapp , side 8 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet

39 Tabell 2.3. Artsantall(S), individantall(n), NQI1-indeks, artsmangfold uttrykt ved Shannon- Wieners(H ) og Hurlberts indeks(es100), jevnhetsindeks(j), H max, ISI-indeks, NSI-indeks og DI-indeks i grabb 1 og 2 på stasjon 5 i Vågsøy ved Svanøy per 14. januar Tilstandsklasser etter Anon, 2013 i parantes med forkortelser: S.g. = Svært god ; G. = God ; M = Moderat ; D = Dårlig ; S.d. = Svært dårlig. Hurlberts indeks er ikke oppgitt i situasjoner med under 100 individer. Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 angitt som Ḡ, mens stasjonsverdien er angitt som Ṧ. Til høyre for begge sistnevnte kolonner finnes neqrverdiene for disse størrelsene. Nederst i neqr-kolonnene finnes gjennomsnittet for neqrverdiene for samtlige indekser. I ruta midt på tabellens nederste linje finnes gjennomsnittet av de to beregningene av indeksenes gjennomsnittlige neqr som angir den samlede basis for stasjonens tilordnede tilstandsklasse. ST. 5 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 0,682(G.) 0,650(G.) 0,666(G.) 0,688(G.) 0,638(G.) 0,661(G.) H 4,11(G.) 3,53(G.) 3,82(G.) 4,13(G.) 0,691(G.) 0,726(G.) J 0,83 0,76 0,80 0,76 H max 4,95 4,64 4,78 5,43 ES100 26,4(G.) 21,4(G.) 23,9(G.) 26,3(G.) 0,681(G.) 0,709(G.) ISI 7,0(M.) 7,8(G.) 7,4(M.) 7,6(G.) 0,585(M.) 0,610(G.) NSI 20,8(G./M.) 20,9(G./M.) 20,9(G./M.) 20,8(G./M.) 0,636(G.) 0,632(G.) DI 0,14(S.g.) 0,09(S.g.) 0,12(S.g.) 0,12(S.g.) 0,920(S.g.) 0,920(S.g.) Samlet verdi: 0,701(G.) 0,692(G.) 0,710(G.) Vurderinger og fortolkninger Kombinasjonen midlere til relativt lavt artsantall, relativt lavt individantall, NQI1-indeks, artsmangfold og NSI-indeks i tilstandsklasse «God», verdier for ISI-indeksen dels i klasse «God» og dels i «Moderat», verdier for DI-indeksen i klasse «Svært god», en moderat forurensningstolerant art som hyppigst forekommende og gjennomsnittsverdier for neqrverdiene samt samlet verdi for disse i tilstandsklasse «God» karakteriserer stasjon 5 i Vågsøy ved Svanøy per 14. januar Stasjonen synes best karakterisert ved tilstandsklasse «God». Den framstår dermed som upåvirket. MB-rapp , side 9 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

40 KAPITEL 3 - LITTERATUR Anon, Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. 181s. Anon, Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet/miljøtilstandsprosjektet. 263s. Rygg, B., & K. Norling, Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVAS-rapport pp. MB-rapp , side 10 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

41 VEDLEGG - ARTSLISTER MB-rapp , side 11 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

42 VÅGSØY VED SVANØY, FLORA 14. JANUAR -13 St. 3 St. 3 St. 4 St. 4 St. 5 St. 5 Taksa merket med X inngår ikke i statistikk Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 ST. CNIDARIA Edwardsiidae indet 1 1 ST. PLATYHELMINTHES Turbellaria indet 2 ST. NEMATODA Nematoda indet. X 3 10 ST. NEMERTEA Nemertea indet ST. ANNELIDA KL. POLYCHAETA Amaeana trilobata 4 3 Aphelochaeta sp. 3 Brada villosa 1 Ceratocephale loveni 2 1 Chaetozone setosa Cirratulus cirratus 1 Diplocirrus glaucus 8 5 Eteone flava 1 Eteone longa 1 Glycera alba 2 1 Goniada maculata Heteromastus filiformis 24 6 Lipobranchius jeffreysii 1 Lumbrineris sp. 8 6 Malacoceros fuliginosus Nephtys paradoxa 1 Owenia fusiformis 5 8 Oxydromus flexuosus 3 Paramphinome jeffreysii Pectinaria belgica 3 1 Pholoe baltica Pholoe pallida 3 Polycirrus norvegicus 1 Praxillella affinis 1 Praxillella praetermissa 4 Prionospio cirrifera 1 3 Prionospio fallax Rhodine loveni 2 1 Scalibregma inflatum 1 1 Scoloplos armiger 6 16 Sige fusigera 1 Spio filicornis Spio sp. 1 Spiophanes kroyeri 2 1 Terebellides stroemii 1 ST. ARTHROPODA KL. CRUSTACEA Nebalia sp. fr 1 Tryphosites longipes 1 Crustacea indet. fr. 1 ST. MOLLUSCA Chaetoderma nitidulum 1 2 Cylichna cylindracea 1 1 MB-rapp , side 12 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

43 VÅGSØY VED SVANØY, FLORA 14. JANUAR -13 St. 3 St. 3 St. 4 St. 4 St. 5 St. 5 Taksa merket med X inngår ikke i statistikk Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Philine scabra 1 2 Philine sp. 2 1 Abra nitida Corbula gibba 1 Ennucula tenuis 1 Lucinoma borealis 1 Myrtea spinifera 2 7 Tellimya ferruginosa 1 Thyasira equalis 4 31 Thyasira sarsi ST. ECHINODERMATA Amphiura chiajei 4 Ophiocten affinis 1 1 Brissopsis lyrifera 3 MB-rapp , side 13 av 13 ; Deler av rapporten må ikke kopieres uten tillatelse fra laboratoriet.

44 Rapport Side1(4) N MG61OW7SXQ Resipientanalyse AS Prosjekt Frode Berge-Haveland Bestnr Registrert Dortledhaugen 156 Utstedt N-5239 Rådal Norge Analyse av sediment Deres prøvenavn Nærsone 5 meter Marint sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign N-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Kornfordeling* se vedl. 2 1 JIBJ Tørrstoff (E) % 3 1 JIBJ Cu mg/kg TS 3 1 JIBJ P mg/kg TS 3 1 JIBJ Zn mg/kg TS 3 1 JIBJ TOC % TS 4 1 JIBJ Deres prøvenavn Nærsone 25 meter Marint sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign N-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Kornfordeling* se vedl. 2 1 JIBJ Tørrstoff (E) % 3 1 JIBJ Cu mg/kg TS 3 1 JIBJ P mg/kg TS 3 1 JIBJ Zn mg/kg TS 3 1 JIBJ TOC % TS 4 1 JIBJ Deres prøvenavn Nærsone 50 meter Marint sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign N-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Kornfordeling* se vedl. 2 1 JIBJ Tørrstoff (E) % 3 1 JIBJ Cu mg/kg TS 3 1 JIBJ P mg/kg TS 3 1 JIBJ Zn mg/kg TS 3 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Jan-Inge Bjornengen :25:21 Client Service jan-inge.bjornengen@alsglobal.com

45 Rapport Side2(4) N MG61OW7SXQ Deres prøvenavn Nærsone 50 meter Marint sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign TOC % TS 4 1 JIBJ Deres prøvenavn Overgangssone 300 meter Marint sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign N-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Kornfordeling* se vedl. 2 1 JIBJ Tørrstoff (E) % 3 1 JIBJ Cu mg/kg TS 3 1 JIBJ P mg/kg TS 3 1 JIBJ Zn mg/kg TS 3 1 JIBJ TOC % TS 4 1 JIBJ Deres prøvenavn Fjernsone 1,2 km Marint sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign N-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Kornfordeling* se vedl. 2 1 JIBJ Tørrstoff (E) % 3 1 JIBJ Cu mg/kg TS 3 1 JIBJ P mg/kg TS 3 1 JIBJ Zn mg/kg TS 3 1 JIBJ TOC % TS 4 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Jan-Inge Bjornengen :25:21 Client Service jan-inge.bjornengen@alsglobal.com

46 Rapport Side3(4) N MG61OW7SXQ * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. Metodespesifikasjon 1 Bestemmelse av N-total. Metode: Rapporteringsgrense: DIN ISO (modifisert Kjeldahl-metode) 50 mg/kg TS 2 Kornfordeling standard siktekurve Metode: Våt/tørr sikting 16mm-63μm Note: Se vedlegg 3 Analyse av tungmetaller (M-1C) (enkelt elementer) Metode: EPA metoder 200.7, ISO Forbehandling: Sikting 2 mm. Oppslutning jordprøver: HNO3 og 0,5 ml H2O2 i mikrobølgeovn. Oppslutning slam- og sedimentprøver: HNO3/vann (1:1) i mikrobølgeovn. 4 Bestemmelse av TOC ved IR-bestemmelse (Praha) Metode: Metode: CZ_SOP_D06_07_055 (basert på ISO 10694, modifisert og EN 13137/B, modifisert) Deteksjon og kvantifisering: IR Kvantifikasjonsgrenser: mg/kg TS Tørking: Prøvene er blitt tørket ved 105 grader dersom ikke annet er bestilt og oppgitt i analyserapporten JIBJ Godkjenner Jan Inge Bjørnengen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Bendlova 1687/7, Ceska Lipa Pardubice V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS Web: Dokumentet er godkjent Jan-Inge Bjornengen PB 643 Skøyen E-post: info.on@alsglobal.com og digitalt signert av :25:21 N-0214 Oslo Norway Tel: Fax: Client Service jan-inge.bjornengen@alsglobal.com

47 Rapport Side4(4) N MG61OW7SXQ Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Jan-Inge Bjornengen :25:21 Client Service jan-inge.bjornengen@alsglobal.com

48 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Ceska Lipa Bendlova 7, Ceska Lipa, Czech Republic Annex No. 1 to the Test Report No. PR R E S U L T S OF G R A I N S I Z E A N A L Y S I S Sample label: N N N N N Lab. ID: PR PR PR PR PR Gross sample weight: [g] 44,16 31,98 34,13 45,94 28,25 HF > 2,000 mm [g] 28,95 1,8 1,67 3,03 0,11 HF 1,000-2,000 mm [g] 1,25 1,56 2,9 2,67 0,09 HF 0,500-1,000 mm [g] 1,49 2,52 5,62 5,43 0,16 HF 0,250-0,500 mm [g] 1,62 5,17 8,62 11,55 0,29 HF 0,125-0,250 mm [g] 3,65 10,58 9,47 13,85 0,74 HF 0,063-0,125 mm [g] 2,7 6,45 2,75 4,71 1,46 HF < 0,063 mm [g] 4,5 3,9 3,1 4,7 25,4 HP > 2,000 mm [%] HP 1,000-2,000 mm [%] HP 0,500-1,000 mm [%] HP 0,250-0,500 mm [%] HP 0,125-0,250 mm [%] HP 0,063-0,125 mm [%] HP < 0,063 mm [%] HF - fraction weight, HP - fraction percentage part Test method specification: Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm). Fractions > 2 mm, 1-2 mm, mm, mm, mm and mm were determined by wet sieving method, other fractions were determined from the fraction "<0.063 mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification and further information: - Page: /2

49 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Ceska Lipa Annex No. 1 to the Test Report No. PR G R A I N S I Z E C H A R T [ % ] clay dust sand fine medium gross grain size [mm] N N N N N Page: 2/2