RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Transkript

1 [Skriv inn tekst] RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN Fv 24 Stange, Stange kommune

2 Fv 24 Stange Risiko og Sårbarhetsanalyse Dokumentinformation Objektnummer Objektnamn Filnamn Risiko- og Sårbarhetsanalyse Filtyp Docx Programversion MS Word 2010 Projekteringssteg Reguleringsplan Statusbenämning Delområde Anläggningsdel 1 Beskrivning 1 Risiko og Sårberhetsanalyse Beskrivning 2 Teknikområde Risikoanalyse Tekniskt system Entreprenadområde Information Ort Borlänge Datum Kvalitetssäkring Avdelning Externnummer Utförare (Konstruktör) Granskare Godkänd av Transport& Samhälle Gisela Liss Sidan 2 (11)

3 INNLEDNING Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å danne et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i myndighetenes øvrige planlegging. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, myndigheter og publikum forøvrig. For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påverke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak, og ROS-analysen har i så måte en praktisk verdi gjennomføringen av planen. En enkel analyse av risiko og sårberhet er identifisert som et relevant tema i reguleringsplan. For nærmere detaljer om området vises det til reguleringsplan med beskrivelse. Vectura Consultning AB har gjennomført analysen. Tiltakshaver er Statens vegvesen Region øst. ANALYSEMETODE OG BEGREPSAVKLARING En enkel analyse av risiko og sårbarhet utføres i enhet med DSB 123 og Statens vegvesen Håndbok En enkel ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor hendelser er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Analysearbeidet deles inn i seks elementer: 1. Kartlegge uønskede hendelser 2. Redegjøre for årsaker till hendelsene 3. Redegjøre for konsekvensene 4. Vurdere hendelsens het 5. Komme med forslag til mottiltak Det innledende arbeidet utført en risiko identifisering. Med fare for identifisering studie ble alvorlige skadelige hendelser kan oppstå (risikoobjekter), den type skade inntreffer (for eksempel kollisjon, flom, ras) og hva som kan bli rammet (av beskyttelse). I videre arbeid er analysert og vurdert risiko identifiseres slik at en sammenligning kan gjøres av risikoen detaljnivåer planens påvirkning på ulike aspekter. Dette hensynet er også satt til hvilken pris risikoer er mulig å eliminere, forebygge eller motvirke gjennom ulike sikkerhetstiltak. For uønskede hendelser er en subjektiv vurdering av het og konsekvens. Begrepsavklaring Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for menneske, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av het (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for systemets evne til å fungere og oppnå sine mål det utsettes for påkjenninger. Sidan 3 (11)

4 Sannsynlighet Vurdering av het for uønsket hendelse er delt i: Lite (1) : mindre en hvert 50. år Mindre (2): mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Sannsynlig (3): mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Meget (4): mer enn en gang hvert år Konsekvensklassifisering Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: Ufarlig (1): ingen/små personskader ingen skader på materiell eller miljø ubetydelige kostnader kort driftsstans kun mindre forsinkelser ikke behov for reservesystemer En viss fare (2): mindre førstehjelpstiltak/behandling ubetydelige miljøskader små kostnader midlertidig driftsstans Kritisk (3): sykehusopphold miljøskader som krever tiltak betydelige kostnader langverig driftsstans i flere døgn Farlig (4): langt sykehusopphold/invaliditet langvarig og omfattande miljøskade alvorlige kostnader ut over lengre tid andre avhengige systemer rammes midelertidig Katastrofalt (5): død varige skade på miljøet kostnader ut over enhetens budsjettrammer hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift Sidan 4 (11)

5 Risikomatrise For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi. Karakteristikk av risiko som funksjon av het og konsekvens er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Matrise som viser prinsippet for klassifikasjon av risiko. Konsekvenser: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt Sannsynlighet: 4. Meget 3. Sannsynlig 2. Mindre 1. Lite Uønsket hendelser i røde felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak nødvendig for å redusere risiko til gul eller grønn. Uønsket hendelser i gule felt: Indikerer risiko som må vurderes mht tiltak som reduserer risiko. Tiltak vurderes ut fra kostnad i f.h.t. nytte. Uønsket hendelser i grønne felt: Indikerer akseptabel risiko. Omfang og avgrensninger Analysen omfatter bare den plutselige og uventede ulykker med e konsekvenser for området. Analysen tar ikke hensyn varig virkning fra veien i form av f. eks støy. Analysen omfatter kun risiko i omgivelsene som har betydning for vegen. Analyse er ment å være omfattende, vurderingene er basert på antagelser og forenklinger. UØNSKETE HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Mulige uønskede hendelser, risikovurdering og tiltak er oppsummert i Tabell 2 og Tabell 3. Tabell 3 for driftsfasen fasen, og inneholder en fullstendig liste over hendelser som det er vanlig å nevne ROS-analyse. Unntaket er hendelser knyttet til anleggsfasen, som beskrevet i en egen tabell (Tabell 2). Tabell 2 behandler kun saker som synes relevant i denne planen. Tabell 2 og Tabell 3 tar opp noen aspekter ved implementering av systemet i samsvar med HB151 skal risikovurderes. Sidan 5 (11)

6 Tabell 2. Vurdering av uønskete hendelser i anleggsperioden. Uønsket hendelser Relevant Årsak Sanns. Kons. Risiko og kommentarer Tilltak Natur- og miljøforhold i. Masseras-/skred eller ustabile grunnforhold ii. Snø-/isras iii. Flomras iv. Flom v. Stormflo vi. Sårbar flora Agnhagen har vært brukt i lang tid. Sårbar flora kan forekomme. 1 2 Maksimum 10% av beitemark vil bli ødelagt Trafikk med anleggskjøretøy på beitemark minimeres. vii. Sårbar fauna/fisk viii. Verneområder ix. Vassdragsområder Veiarbeid i vassdragsområde 3 1 Vassdraget påvirker allerede av landbruket x. Fornminner (afk) Nej Det er foretatt arkeologisk registrering av planområdet. Det ble oppdaget flere fornminner innen planområdet. Fremfor alt kokegroper. Disse kommer til å vises på reguleringsplanen. Som en del av reguleringsprosessen kommer samtlige registrerte fornminner å søkes frigitt. Dersom det viser seg, etter at arbeidet har startet, at tiltaket kan virke inn på andre automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet, eller dets sikringssoner på 5,0 meter, og melding sendes uten opphold til Hedmark fylkeskommune. xi. Nyere tids kulturminner xii. Forurenset sediment i sjø xii. Støy og uro Menneskeskapte forhold xiii. Ulykker i forbindelse med anleggsfase xiv. Stengt veg, begrenset tilgjengelighet xv. Forringet livskvalitet som følge av endrede trafikkforhold xvi. Park; rekreasjonsområde; friluftsområde på land xvii. Vannområde for friluftsliv xviii. Fare for akutt forurensning ixx. Støy og støv fra trafikk Arbeiderkjøretøy utgjør en ytterligere fare i trafikken miljø 2 5 Transportene øker i løpet av byggeperioden. Noen vegarbeid vil skje i bilvegen. Skilting av anlegget. For fjerntrafikk skiltes alternative kjøreruter. Havari med anleggsutstyr 3 3 Fare for entreprenørens ansatte Rutiner for oppsamling og håndtering av oljesøl innarbeides i byggeplanen. Støv og støy fra kjørevegen. 4 1 Ubehag for naboene Begrense klokkeslettene når støyende virksomhet kan Ev støv fra jorder i tørrperioder. tillates. xx. Urealistisk tidsplaner xxi. a Risikofylte arbeidsoperasjoner, slik som boring og sprenging eller bygging Sprenging kan bli nødvendig nær boliger (hovedsakelig ved 2/750) For å unngå spredning av støv utarbeides rutiner for vanning av vegen i tørrperioder. 3 3 Fare for entreprenørens ansatte og bygninger i nærheten. Risikohåndteringen beskrives i byggeplan Sidan 6 (11)

7 Uønsket hendelser bru xxi. b Risikofylte arbeidsoperasjoner, slik som boring og sprenging eller bygging bru xxii. Konsekvenser for framtidig drift og vedlikehold xxiii. Brudd på vann-/ avlopssystem Relevant Årsak Sanns. Kons. Risiko og kommentarer Tilltak Det skal bygges trafikkøyer for tilrettelagt kryssing ved, Sørbygda og Usthøgda. Det medfører en del håndarbeid og steinsettingen skjer antagelig knestående. Graving i nærheten av dem og flytting av avløpssystem 2 4 Arbeid utføres knestående med trafikk på to sider på under en meters avstand. Spesielt er det kritisk kl da bilister fra sør-vest kan bli blendede at kveldssolen. Likeså kan det i mørker være vanskelig å oppfatte hva som skjer. 2 3 Prosjekteringen er basert på den informasjon som finnes i kommunens arkiver samt informasjon fra berørte grunneiere. Det er likevel ikke sikkert at grunneierne har full oversikt over ledningene på sin eiendom. xxiv. Strømbrudd Veiarbeid nær strømsystem 2 3 Prosjekteringen er basert på den informasjon som finnes i kommunens arkiver samt informasjon fra berørte grunneiere. Det er likevel ikke sikkert at grunneierne har full oversikt over lednngene på sin eiendom. Andre forhold xxv. Sabotasje Nedsatt fart når arbeidet blir utført, eventuelt i kombinasjon med midlertidige fartsdumper. Arbeidet må ikke utføres i mørker og ikke etter kl Betonghinder med reflekser plasseres ved trafikkøyene i lengderetningen. Påvisning av ledninger og forsiktig graving. Påvisning av ledninger og forsiktig graving. Sidan 7 (11)

8 Tabell 3. Vurdering av uønskete hendelser i driftsfasen. Uønsket hendelser Relevant Årsak Sanns. Kons. Risiko og kommentarer Tilltak Natur- og miljøforhold 1. Masseras/-skred 2. Masseras vegfyllinger 3. Snø-/isras Nordover er det 20 km sammenhengende dyrket flatt terreng. Når snøfall kombineres med nordlig vind kommer da vegen å drive igjen relativt raskt. 4. Flomras 5. Flom Beboere ved mener at Starelvas kulvert ved er underdimensjonert (1/785) 6. Stormflo/Tidvannsflom 7. Radongass 8. Vindutsatt Nordover er det 20 km sammenhengende dyrket flatt terreng. 9. Nedbørutsatt 42. Forurensning i sjø 10. Sårbar flora 11. Sårbar fauna/fisk 12. Verneområder 13. Vassdragsområder 14. Fornminner (afk) 15. Nyere tids kulturminner I perioden med stor vannføring kan det renne vann over veien. Dog ikke så mye at trafikken må stoppes. 3 1 Starelva berøres også av utbyggingen av E6. I den utbyggingen beholdes dagen dimensjoner på kulverter. Det vurderes derfor ikke å være behov for større dimensjoner i dette prosjektet. Menneskeskapte forhold 16. A/ trafikkulykke Myke trafikanter krysser kjøreveg i plan 2 3 Etablering av midtrabatt og ekstra lyspunkt ved relevante kryssingspunkter. 16. B/ trafikkulykke Kryssing av avkjørsler 2 3 Avkjørselssanering Oppstramming av avkjørsler 16. C/ trafikkulykke Forskjellig typer av myke trafikanter blandes. Det er grupper med varierende fart og erfaring. 16. D/ trafikkulykke Beitesdyrr kommer å krysse vegen i plan 3 2 Sikring av frisikt i avkjørsler. 3 3 For at beitedyrene skal kunne krysse vegen effektivt anlegges to driftsavkjørsler midt imot hverandre. 17. Forsvarsområde 18. Område for idrett/lek 19. Park; rekreasjonsområde; friluftsområde på land 20. Vannområde for friluftsliv 21. Støv og støy 22. Forurenset grunn 23. Fare for akutt forurensning 24. Ulykke med farlig gods Sjekkliste- og gangfeltforhold 25. Høy fart eller stor Eventuelt kan kryssingsstedet skiltes med varingsskilt.. Sidan 8 (11)

9 Uønsket hendelser spredning i fart 26. Dålig sikt 27. Stor biltrafikk 28. Mer enn to kjørefelt uten trafikkøy 29. Komplisert trafikkbilde för gående/syklende 30. Komplisert trafikkbilde for kjørende 31. Feil/ulogisk plassering av gangfelt 32. Manglende, feil eller dålig belysning 33. Manglende, feil eller dålig oppmerkning 34. Manglende, feil eller dålig skiltning 35. Lang kryssningsavstand Relevant Årsak Sanns. Kons. Risiko og kommentarer Tilltak 36. Manglende øy 37. Fotgjenger har ikke separat fase 38. Fotgjenger har ikke for-grønt 39. Kort avstand mellom stopplinje og gangfelt 40. Stor andel tunge kjøretøy 41. Stor andel barn eller eldre (nær skole eller aldershjem) Andre forhold 42. Sabotasje Forskjellig typer av myke trafikanter blandes. Det er grupper med varierende fart og erfaring. Fotgjengerkryssing markeres ved (1/740) og Sørbygda (2/820). Utenom disse er det eneboliger og gårdsbruk sør for vegen. Kryssing til disse skjer uregulert. Urealistisk å ha separat fase for fotgjenger og syklister Skoletrafikk. Mange barnefamilier i Sørbygda og Antallet fotgjenger og syklister er relativt lav. 2 3 Mange barnefamilier i Sørbygda og. Forhåpentligvis vil de fleste barna bruke den nye gang- og sykkelvegen Sidan 9 (11)

10 Konklusjon Tabell 4 viser risikomatrise for veganlegget. Tabell 4. Sammenfatning driftsfasen (format 1, 2, etc.) og anleggsfasen (format i, ii, etc.). Konsekvenser: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt Sannsynlighet: 4. Meget ixx 3. Sannsynlig ix, 3, 8 16C, 28 xviii, xxi a, 16D 2. Mindre vi, 5 37 xxiii, xxiv, 16A, 16B, 41 Xxi b xiii 1. Lite 35 Hendelser som er vurdert å være e til svært e og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf Tabell 1. Tabell 5 viser opsummering på røde punkter. Tabell 5. Opsummering på røde punkter Uønsket hendelser Anlegg Drift Årsak Risiko og kommentar Menneskeskapte forhold X xiii. Ulykker i forbindelse med anleggsfase xviii. Fare for akutt forurensning xxi. a Risikofylte arbeidsoperasjoner, slik som boring og sprenging eller bygging bru X X Arbeiderkjøretøy utgjør en ytterligere fare i trafikken miljø Havari med anleggsutstyr Sprenging kan bli nødvendig nær boliger (hovedsakelig ved 2/750) 16. D/ trafikkulykke X Beitesdyrr kommer å krysse vegen i plan Transportene øker i løpet av byggeperioden. Noen vegarbeid vil skje i bilvegen. Fare for entreprenørens ansatte Fare for entreprenørens ansatte og bygninger i nærheten. Tilltak Skilting av anlegget. For fjerntrafikk skiltes alternative kjøreruter. Rutiner for oppsamling og håndtering av oljesøl innarbeides i byggeplanen. Risikohåndteringen beskrives i byggeplan For at beitedyrene skal kunne krysse vegen effektivt anlegges to driftsavkjørsler midt imot hverandre. Eventuelt kan kryssingsstedet skiltes med varingsskilt. Gjennomgangen av risikofaktorene viser at det er hovedsakelig hendelser i anleggsfase som kan være kritiske. Dette inkluderer menneskeskapte ulykker i forbindelse med anleggsfasen, havari av anleggsutstyr, trafikknært arbeid i forbindelse med etablering av refuger i fylkesvegen og sprengning nær bolig. Trafikkulykke på grunn av kryssende beite kan være kritiske i driftsfase. Forslag til risikoreduserende tiltak bør følges opp og eventuelt spesifiseres på et senere stadium av de ansvarlige på hvert enkelt tema. Sidan 10 (11)

11 For en del hendelser er det imidlertid begrenset mulighet til å iverskette forebyggende tiltak: Hendelser utenfor nasjonal kontroll. Hendelser man ikke har teknologi eller kunnskap till å forhindre enkelte naturfenomener. REFERANSER 1 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, Direktoratet for sivilt beredskap, Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene, Direktoratet for sivilt beredskap, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Risikovurderinger i vegtrafikken, Veiledning, Håndbok 271, Statens vegvesen, Sidan 11 (11)