Eidsvollkommune. Råholtgutua. Detaljreguleringav fortau

Transkript

1 Eidsvollkommune Råholtgutua Detaljreguleringav fortau Planbeskrivelsemed sammenstillingav uttalelser ved forhåndsvarslingsamt risiko- og sårbarhetsanalyse

2 Råholtgutua detaljregulering av fortau Innhold 1 Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Tiltakets forhold til KU forskriften Planprosess Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Landskapsbilde/bybilde Kulturmiljø Grunnforhold Beskrivelse av planforslaget Forutsetninger og standardvalg Generelt om planforslaget Planlagt arealbruk Trafikksikkerhet Virkninger av planforslaget Trafikksikkerhet Eiendomsinngrep Støy og vibrasjoner Massehåndtering Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Begreper Konsekvensklassifisering Risikomatrise Omfang og avgrensninger Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak Konklusjon Referanser

3 Råholtgutua detaljregulering av fortau 1 Innledning Planforslaget legger til rette for bygging av fortau på sørsiden av Råholtgutua. Kommunens prosjektleder for vegprosjektet er Catrin R. Helgestad. Kommunens prosjektleder for reguleringsplanen er Tonje Valborg Bakkadal. Planen er utarbeidet av EQC Norge AS v/ Jan-Ståle Myklebust og Börje Karlsson. 3

4 Råholtgutua detaljregulering av fortau 2 Bakgrunn for planforslaget 2.1 Planområdet Planområdet omfatter sørsiden av Råholtgutua, mesteparten av vegens lengde. 2.2 Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Bedre sikkerheten for myke trafikanter langs vegen. 2.3 Tiltakets forhold til KU forskriften Tiltaket kommer ikke til å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det kom ikke inn krav om konsekvensutredning ved forhåndsvarslingen. Planen berører ikke økosystem som berøres av naturmangfoldsloven, se videre pkt Det er derfor ikke nødvendig å utarbeide planprogram for denne planen (konferer plan- og bygningslovens 4 1). Av samme grunn er det ikke nødvendig å utarbeide konsekvensutredning (KU) for tiltaket (konferer plan- og bygningslovens 4 2). 2.4 Planprosess Det var varslet oppstart av planarbeid med frist å komme med innspill til Det er mottatt 6 svar på varslet: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Ingen konkrete merknader til varslet om oppstart Statens vegvesen Ingen merknader til varslet. Tiltakshavers kommentarer Tiltakshavers kommentarer Akershus fylkeskommune Det kreves ikke arkeologisk registrering. Vi viser likevel til den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven, i tilfelle funn ved graving. NVE Har innspill dersom tiltaket er i flomusatt område; inngrep i eller langsmed vassdrag, område med marine avsetninger kvikkleire samt skredfare. Ikke noe av dette er relevant for planområdet. Jernbaneverket, Har ingen merknader til varslet. Tove Wiik Tashchyan, Råholtveien 114, : Forventer at det blir satt opp nytt gjerde og beplantet ny hekk, dersom dette blir berørt av reguleringen. Det står også en lekestue/ redskapsskur inntil gjerdet som kreves erstattet. Det samme gjelder annen beplantning som kan bli berørt av tiltaket. Ønsker å bli tatt med på råd ved evt. endringer i form av beplantning, gjerde osv. på min eiendom i veikrysset Råholtgutua/Råholtveien. Ønsker også å bli underrettet om hvor mye av min eiendom som vil beslaglegges. Sigmund Flaa, Mor Karines veg 2, Ønsker at fortauet får en slik utforming at det er tilgjengelig for rullestolbrukere Tiltakshavers kommentarer Tiltakshavers kommentarer Planområdet er ikke utsatt for flom. Mesteparten av området er breelvavsetning. En mindre del er vindavsetning. Det vi si stabile grunnforhold. Tiltakshavers kommentarer Tiltakshavers kommentarer Erstatning for grunnavståelse og hageanlegg inngår i grunnervervet som setter i gang etter at reguleringsplanen er vedtatt. Forslag til hvor stort areal som omfattes av tiltaket foreligger når planen legges ut til offentlig ettersyn. Tiltakshavers kommentarer Hensynet er allerede ivaretatt i plan- og bygningslovens Det er derfor ikke nødvendig å regulere ønsket ytterligere. Det et likevel viktig at det blir fulgt opp ved prosjekteringen. 4

5 Råholtgutua detaljregulering av fortau 2.5 Planstatus for området Tiltaket er hjemlet i kommunedelplan Råholt Sagmoen , vedtatt samt prioritert i Trafikksikkerhetsplanen , vedtatt Utsnitt av kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner i området. 5

6 Råholtgutua detaljregulering av fortau 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3.1 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Mesteparten av planområdet er kjørebane/veggrøft. En mindre del er private hager. 3.2 Trafikkforhold Råholtgutua har blandet trafikk med gående, syklende samt lokal og gjennomgående biltrafikk. Det er etablert noen fartsdumper. Eiendommene langs vegen har både enkeltavkjørsler og adkomstveger. Fartsgrensen er 30 km/time. 3.3 Landskapsbilde/bybilde Området er i hovedsak bebygget med eneboliger. I vest tangerer planområdet Råholt sentrum. 3.4 Kulturmiljø Det er ikke registrert bevaringsverdig bebyggelse eller andre landskapselementer langs vegen. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner. 3.5 Grunnforhold Mesteparten av planområdet er breelvavsetning. En mindre del er vindavsetning. Det vi si stabile grunnforhold. Se kartutsnitt. Grunnforhold, kilde: 6

7 3.6 Støy Miljøverndepartementets rundskriv T-1442/2012, Forskrift om miljørettet helsevern legges til grunn for tiltaket. Den gjelder både ved planlegging av ny og støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen omfatter også bestemmelser om begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer. Forskrift om miljørettet helsevern 9 har også bestemmelser knyttet til støy fra anleggsarbeidene. Støykilde Utendørs støynivå Råholtgutua detaljregulering av fortau Statens vegvesen praktisering ved trafikksikkerhetstiltak er at det foretas støytiltak ved støy over 65 dba utendørs (rød sone); (konferer notat fra Statens vegvesen, Utbyggingsavdelingen : Støyretningslinjen T-1442/2012, praktisering i Statens vegvesen). Denne praksisen legges til grunn for å regulere støydempende tiltak i forbindelse med regulering av fortauet. Langs Trondheimsvegen er det rød sone frem til tilstøtende fasader langs vegen. I Fuglerudvegen er vegbanen rød sone. Det er ikke foretatt noen støyberegning for Råholtgutua, men nevnte beregninger tyder på at boligene langs Råholtgutua ligger utenfor rød sone. Det er derfor ikke behov for støydempende tiltak langs Råholtgutua. Støysone Gul sone Utendørs støynivå i Utendørs støynivå nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Tabell 1. Gjeldende støygrenser i hht T1442/2012 for det ferdige anlegg. Støygrensene gjelder utendørs støynivåer i boligområder. Detalj ur Støyvarselkart i henhold til T-1442, Eidsvoll kommune - del II, Basert på trafikkprognoser for år 2025, Statens vegvesen Region øst, mai

8 4 Beskrivelse av planforslaget Råholtgutua detaljregulering av fortau Forslag til normalprofil i henhold til Sa2 Samlerveger i bebygde områder 2) med fortau. 4.1 Forutsetninger og standardvalg Kjørebanens er i dag mellom 4,4 og 5,6 meter bred. Bredden på veggrunnen varierer mellom 10,4 og Råholtgutua skal ha standard som «Samlerveger i bebygde områder 2» (Sa2), det vil si en total bredde på 14,25 meter inkludert 1,0 meter utenom teoretisk skjæring/fylling på hver side. Det er derfor nødvendig med grunnerverv ved gjennomføring av tiltaket. Det tas utgangspunkt i at eksisterende eiendomsgrenser nord for vegen beholdes slik at alt nødvendig grunnerverv skjer ved grunnerverv til fortau. 4.2 Generelt om planforslaget Planområdet omfatter nødvendig areal for bygging av fortau. Planforslaget omfatter ikke kjørebanen. Planen erstatter deler av reguleringsplanene «Industritomt v/ Kjeldalen» stadfestet og «Råholtgården gbnr 95/435 m. fl.» stadfestet Planforslaget endrer ikke avkjørslene innen planområdet. 4.3 Planlagt arealbruk Planen omfatter følgende reguleringsformål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur herunder kjøreveg (pbl ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur herunder fortau (pbl ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur herunder annen veggrunn - grøntanlegg (pbl ) Bebyggelse og anlegg, herunder frittliggende småhusbebyggelse (pbl ) med hensynssone anlegg- og riggområde. 4.4 Trafikksikkerhet Krav til frisikt i kryss og avkjørsler er ivaretatt. Frisiktsonene er i sin helhet innen veggrunn. Vegholder har da full råderett over arealet og det er ikke nødvendig at det vises i reguleringsplanen. 8

9 5 Virkninger av planforslaget 5.1 Trafikksikkerhet Tiltaket bedrer sikkerheten og tryggheten for myke trafikanter. 5.2 Eiendomsinngrep Gjennomføring av tiltaket forutsetter permanent erverv av 759,2 m 2 og midlertidig beslagleggelse av 115,0 m 2 opparbeidet hage. Et eldre uthus på gnr./bnr. 95/239 (Råholtgutua 11) vurderes innløst. 5.3 Støy og vibrasjoner I anleggsfasen kan det bli lokale vibrasjoner. Det forutsettes at klokkeslett for drift reguleres i byggeplanen. Det er ingen konsekvenser i driftsfasen. 5.4 Massehåndtering Det forutsettes at vekstjord i grøftene inneholder diverse forurensinger. Vekstjorden må gjenbrukes innen anlegget eller destrueres / brennes. Dersom det dokumenteres at massene har grenseverdier som ligger under forurensingsforskriftens krav til forurensede masser kan annen bruk vurderes. Kravet skal innarbeides i byggeplanen. Råholtgutua detaljregulering av fortau 9

10 Råholtgutua detaljregulering av fortau 6 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Gjennomgangen av risikofaktorene viser at det er hovedsakelig hendelser i anleggsfase som kan være kritiske. Dette inkluderer menneskeskapte ulykker i forbindelse med anleggsfasen. En enkel analyse av risiko og sårbarhet utføres i samsvar med DSB i,ii,iii og Statens vegvesen Håndbok 271 vii. Det er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Tiltak blir vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Tiltakene er basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelser er, hvor store konsekvenser de har samt årsaksforhold. Analysearbeidet deles inn i fem momenter: 1. Kartlegge uønskede hendelser, 2. Redegjøre for årsaker til hendelsene, 3. Redegjøre for konsekvensene, 4. Vurdere hendelsens sannsynlighet, 5. Komme med forslag til mottiltak. 6.1 Begreper Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for menneske, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynlighet (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for systemets evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. 6.2 Sannsynlighet Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: 1. Lite sannsynlig: Mindre en hvert 50. år 2. Mindre sannsynlig: Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år 3. Sannsynlig: Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år 4. Meget sannsynlig: Mer enn en gang hvert år 6.3 Konsekvensklassifisering Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ufarlig: Ingen/små personskader ingen skader på materiell eller miljø ubetydelige kostnader kort driftsstans kun mindre forsinkelser ikke behov for reservesystemer 2. En viss fare: Mindre førstehjelpstiltak /behandling ubetydelige miljøskader små kostnader midlertidig driftsstans 3. Kritisk: Sykehusopphold miljøskader som krever tiltak betydelige kostnader Langvarig driftsstans i flere døgn 4. Farlig: Langt sykehusopphold /invaliditet langvarig og omfattende miljøskade alvorlige kostnader ut over lengre tid andre avhengige systemer rammes midlertidig 5. Katastrofalt: Død varige skade på miljøet kostnader ut over enhetens budsjettrammer hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift 10

11 Relevant Sann ss. Kons. Råholtgutua detaljregulering av fortau 6.4 Risikomatrise For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi. Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Uønsket hendelser i røde felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak nødvendig for å redusere risiko til gul eller grønn. Uønsket hendelser i gule felt: Indikerer risiko som må vurderes m.h.p. tiltak som reduserer risiko. Tiltak vurderes ut fra kostnad i f.h.t. nytte. Uønsket hendelser i grønne felt: Indikerer akseptabel risiko. 6.5 Omfang og avgrensninger Analysen omfatter bare plutselige og uventede ulykker med sannsynlige konsekvenser for området. Analysen tar ikke hensyn til varig virkning fra veien i form av f. eks. støy. Analysen omfatter kun risiko i omgivelsene som har betydning for vegen. Analysen er ment å være omfattende, vurderingene er basert på antagelser og forenklinger. 6.6 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Det er gjort rede for mulige uønskede hendelser, risikovurdering og tiltak i tabellene 2 og 3. Tabell 2 gjelder driftsfasen og omfatter alle hendelser som normalt nevnes i en ROS-analyse. Tabell 3 omfatter hendelser knyttet til anleggsfasen og omfatter kun hendelser som vurderes som relevante i for dette tiltaket. Begge tabellene tar også for seg noen hensyn som vegvesenets håndbok 151 kreves risikovurdert. Tabell 1. Matrise for klassifisering av risiko. Konsekvenser: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt Sannsynlighet: 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Tabell 2. Vurdering av uønskede hendelser i driftsfasen. Uønsket hendelser Årsak Risiko og kommentarer Tiltak Natur- og miljøforhold 1. Masseras/-skred Nei 2. Masseras vegfyllinger Nei 3. Snø-/isras Nei 4. Flomras Nei 5. Flom Nei 6. Stormflo/ Tidvannsflom Nei 7. Radongass Nei 8. Vindutsatt Nei 9. Nedbørutsatt Nei 42. Forurensning i sjø Nei 10. Sårbar flora Nei 11. Sårbar fauna/fisk Nei 12. Verneområder Nei 13. Vassdragsområder Nei 14. Fornminner (afk) Nei 15. Nyere tids kulturminner Nei 11

12 2 3 Tiltaket bedrer trafikksikkerheten. Relevant Sann ss.s. Kons. Relevant Sann ss. Kons. Råholtgutua detaljregulering av fortau Uønsket hendelser Årsak Risiko og kommentarer Tiltak Menneskeskapte forhold 16. Trafikkulykke Ja Myke trafikanter krysser 17. Forsvarsområde Nei 18. Område for idrett/lek Nei 19. Park; rekreasjonsområde; friluftsområde på Nei land 20. Vannområde for friluftsliv Nei 21. Støv og støy Nei 22. Forurenset grunn Nei 23. Fare for akutt forurensning Nei 24. Ulykke med farlig gods Nei Sjekkliste- og gangfeltforhold 25. Høy fart eller stor spredning i fart Nei 26. Dårlig sikt Nei 27. Stor biltrafikk Nei 28. Mer enn to kjørefelt uten trafikkøy Nei 29. Komplisert trafikkbilde for gående/syklende Nei 30. Komplisert trafikkbilde for kjørende Nei 31. Feil/ulogisk plassering av gangfelt Nei 32. Manglende, feil eller dålig belysning Nei 33. Manglende, feil eller dålig oppmerkning Nei 34. Manglende, feil eller dålig skiltning Nei 35. Lang kryssningsavstand Nei 36. Manglende øy Nei 37. Fotgjenger har ikke separat fase Nei 38. Fotgjenger har ikke for-grønt Nei 39. Kort avstand mellom stopplinje og gangfelt Nei 40. Stor andel tunge kjøretøy Nei 41. Stor andel barn eller eldre (nær skole eller Ja aldershjem) Andre forhold 42. Sabotasje kjøreveg i plan Råholtgutua er skoleveg 2 3 Tiltaket gjør gaterommet mer oversiktlig Tabell 3. Vurdering av uønskede hendelser i anleggsperioden. Uønsket hendelser Årsak Risiko og kommentarer Tiltak Natur- og miljøforhold i. Masseras-/skred eller ustabile Nei grunnforhold viii. Verneområder Nei x. Fornminner (afk) Nei Områder er bygget ut i seinere tid og kulturlaget er gravd om. Det er lite sannsynlig at det er fornminner i området. xi. Nyere tids kulturminner Nei xii. Støy og uro Nei Den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven, gjelder ved graving i området. 12

13 Relevant Sann ss.s. Kons. Råholtgutua detaljregulering av fortau Uønsket hendelser Årsak Risiko og kommentarer Tiltak Menneskeskapte forhold xiii. Ulykker i anleggsfasen Ja Vegen er skoleveg. Arbeiderkjøret øy utgjør en ytterligere fare i trafikkmiljøet. xiv. Stengt veg, begrenset Nei tilgjengelighet xv. Forringet livskvalitet som Nei følge av endrede trafikkforhold xvi. Park; rekreasjonsområde; Nei friluftsområde på land xvii. Vannområde for friluftsliv Nei xviii. Fare for akutt forurensning Ja Havari med anleggsutstyr ixx. Støy og støv fra trafikk Ja Støv og støy fra maskiner samt ved håndtering av fyllmasser xx. Urealistisk tidsplaner xxii. Konsekvenser for framtidig drift og vedlikehold xxiii. Brudd på vann-/ avlopssystem Nei Nei Ja Graving i nærheten av dem og flytting av avløpssystem xxiv. Strømbrudd Ja Veiarbeid nær strømsystem Andre forhold xxv. Sabotasje Nei 2 5 Transporten øker i løpet av byggeperioden. Noe vegarbeid vil skje i bilvegen. 2 3 Fare for entreprenørens ansatte og miljøet Skilting av alternativ kjøreruter for gjennomgangstrafikk kan vurderes. Det er ønskelig med alternativ skolerute i anleggsperioden. Rutiner for oppsamling og håndtering av oljesøl innarbeides i konkurransegrunnlaget for entreprisen. 4 1 Ubehag for naboene Begrense klokkeslettene når støyende virksomhet kan tillates. For å unngå spredning av støv utarbeides rutiner for vanning i tørrperioder. 2 3 Prosjekteringen er basert på den informasjon som er offentlig tilgjengelig. Det er likevel ikke sikkert at grunneierne har full oversikt over ledningene på sin eiendom. 2 3 Prosjekteringen er basert på den informasjon som er offentlig tilgjengelig. Det er likevel ikke sikkert at grunneierne har full oversikt over ledningene på sin eiendom. Påvisning av ledninger og forsiktig graving. Påvisning av ledninger og forsiktig graving. 13

14 6.7 Konklusjon Råholtgutua detaljregulering av fortau Tabell 2. Sammenfattende risikomatrise for anleggets driftsfase (format 1, 2, etc.) og anleggsfase (format i, ii, etc.). Konsekvenser/ 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt Sannsynlighet: 4. Meget sannsynlig ixx 3. Sannsynlig xxiii, xxiv 2. Mindre sannsynlig Xviii, 16, 41 xiii 1. Lite sannsynlig Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Oppsummering av røde punkter: Uønsket hendelser Anlegg Drift Årsak Risiko og kommentar Menneskeskapte forhold X xiii. Ulykker i forbindelse med anleggsfase xviii. Fare for akutt forurensning X Arbeiderkjøretøy utgjør en ytterligere fare i trafikkmiljøet Havari med anleggsutstyr Transporten øker i løpet av byggeperioden. Fare for entreprenørens ansatte og miljøet Tilltak Skilting av anlegget. Skilting av alternativ kjøreruter for gjennomgangstrafikk kan vurderes. Rutiner for oppsamling og håndtering av oljesøl innarbeides i konkurransegrunnlaget for entreprisen. Gjennomgangen av risikofaktorene viser at det er hovedsakelig hendelser i anleggsfase som kan være kritiske. Dette inkluderer menneskeskapte ulykker i forbindelse med anleggsfasen, havari av anleggsutstyr, trafikknært arbeid i forbindelse med etablering av kantstein. Forslag til risikoreduserende tiltak bør følges opp og eventuelt spesifiseres på et senere stadium av de ansvarlige på hvert enkelt tema. For en del hendelser er det imidlertid begrenset mulighet til å iverksette forebyggende tiltak: Hendelser utenfor nasjonal kontroll. Hendelser man ikke har teknologi eller kunnskap til å forhindre enkelte naturfenomener. 6.8 Referanser i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, Direktoratet for sivilt beredskap, ii Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene, Direktoratet for sivilt beredskap, iii Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, vii Risikovurderinger i vegtrafikken, Veiledning, Håndbok 271, Statens vegvesen,