Reinheimen. skjøtsels- og informasjonstiltak. Prosjektomtale 2010

Transkript

1 Reinheimen - skjøtsels- og informasjonstiltak. Prosjektomtale 21 Versjon

2 Forord Forvaltningsstyresmakta (FVM) og (SNO) gjennomfører årleg ein bestillingsdialog for utgreiing og prioritering av skjøtsels- og informasjonstiltak i verneområda i Reinheimen. Gjeldande prosjektomtale dannar eit grunnlag for Kontaktutvalet for Reinheimen (KUR) sin søknad om tiltaksmidlar for 21. Prosjektomtala er utarbeidd av nasjonalparkforvaltaren i samråd med administrativ faggruppe. Lesja, den Trond Stensby 2

3 Innhald... 1 Forord... 2 Innhald Innleiing Roller Definisjonar Overordna prioriteringar (DN) Bestillingsdialogen Tildelte midlar og forbruk for Tiltak Skjøtselstiltak (S) Kløvstigen opp Trollstigen gammal ferdselsåre mellom Romsdalen og Sunnmøre (Trollstigen LVO) Ferdigstilling av Gamle Kors kirkegård på Flatmark (Romsdalen LVO) Vøling av Lauvhalsbue, (Reinheimen NP) Tjyrumila, (Brettingsmoen NR) Informasjonstiltak (I) Finndalen LVO Ottadalen LVO Slådalen (Reinheimen NP) Nye informasjonspunkt Rauma Nye informasjonspunkt Informasjonsperm for Reinheimen Reinheimen nasjonalparksenter Informasjon villrein m.m. i samband med tilrettelegging på Verket, Slådalen Tilretteleggingstiltak (T) Utbetring av parkeringsplass i tilknytning til infopunkt for Reinheimen (Reinheimen NP) Tilretteleggingstiltak/ skjøtselstiltak på Slettvikane (Trollstigen LVO) Parkeringsplass aust for Vangen (Finndalen LVO) Merking av stigen til Bispevatnet Kulturminnetiltak (K) Innlegging av registrerte kulturminne i Reinheimen Tiltak for å bekjempe fremmede arter (F) Vidareføring av bekjemping av parkslirekne på Gravdehaugen (Romsdalen LVO) Revegetering av grustak Billingen (Reinheimen NP) Andre tiltak (A) Reinheimen - Ferdselsregistrering Innspel til bestillingsdialogen Skjøtelsplanlegging Prioriteringar nye tiltak A-skjema B-skjema

4 4.3.5 Merking av stigen til Bispevatnet C-skjema Vedlegg A-skjema - utkast B-skjema - utkast C-skjema - utkast

5 1. Innleiing 1.1 Roller Av DN sitt delegasjonsbrev til kommunane i Reinheimen (dagsett ) går det m.a. fram følgjande: Kommunen kan i tillegg til dei ramma som blir gitt til utøving av forvaltningsmynde frå DN, søke om økonomiske løyvingar til tiltak i verneområda inannfor dei rammene som kvart år vert fastsett av Stortinget. Det må etablerast nær dialog med SNO om dette. Vidare går det fram av brevet: Skjøtsel og tilrettelegging Som forvaltningsmynde skal kommunen vurdere behov og naudsynt gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging bør gå inn i ein godkjend forvaltningsplan. Gjennomføring av skjøtsels og tilretteleggingstiltak avtalast med SNO gjennom ein bestillingsdialog som SNO vil orientera nærare om. Merking og informasjon Kommunen har ansvar for naudsynt merking og vedlikehald av merkinga i verneområda. Første gongs merking må samordnast for heile området og vert dekka av DN etter nærare avtale. Som forvaltningsstyresmakt skal kommunen vurdere behovet for særskilde informasjonstiltak. Kommunen har og ansvar for kontakt med grunneigarar, rettshavarar, brukarar, aktuelle lag og organisasjonar mv. Av samarbeidsavtale for KUR heite det m.a. at KUR skal samordne og fordele økonomisk verkemiddel som blir tilført verneområdet. I avtala heiter det også: 1 Administrativt fagutvalg Det skal opprettast eit fagutvalg med 1 representant frå kvar kommune, samt sekretæren for KUR. Sekretæren for KUR kallar inn til møte. 5

6 1.2 Definisjonar (etter DN - Strategi for bruk av midlar til tiltak i verneområder Notat 27-1) Nedanfor følgjer definisjonar av ein del omgrep som DN har omtalt i sitt notat 27-1: Forvaltning av verneområde: Det totale arbeidet med å forvalte et verneområde omfattar: forvaltningsmyndigheitutøving i form av forvaltnings-/ skjøtselsplanlegging, saksbehandling etter verneforskrifter og rapportering, praktisk forvaltning som informasjon, overvaking, registreringar og gjennomføring av fysiske tiltak som er nødvendig for å ivareta eller fremme verneformålet eller opplevingsverdien. I tillegg kommer tilsyn med verneområde, der aktivitetane som er nemnd før er tatt inn i det utvida oppsynsomgrepet i naturoppsynsloven. Forvaltningsplan: Plan for forvaltning av eit eller fleire verneområde. Ein forvaltningsplan kan innehalde både ein presisering av verneforskrifta, retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området, definerte forvaltningsmål og plan for nødvendige og/eller ønska tiltak. Ein forvaltningsplan kan innehalde ein eller fleire typar tiltaksplanar: Bruks- og driftsplan: Plan over rettshavarane sin bruk og/eller ulike tilretteleggings- og informasjonstiltak. Skjøtselsplan: Plan for dei skjøtselstiltak som må/bør gjennomføres for å oppretthalde verneverdiane og naturtilstanden som er definert i verneformålet. Plan for overvaking og/eller forsking. Forvaltningstiltak: Tiltak initiert av forvaltningsmyndigheita, som er nødvendig for å fremme eller oppretthaolde verneverdiane, herunder å styre bruken av områda. Det kan f.eks. være skjøtsel, restaurering, rydding, kanalisering/ tilrettelegging eller informasjonstiltak av ulik art. Skjøtsel: Aktive tiltak vanlegvis på økologisk grunnlag som gjennomføres for å oppretthalde og/eller utvikle ein ønsket naturtilstand i et område. For verneområde vil det være viktig å ta vare på den naturtilstanden som er definert i verneformålet. Ulike typar verneområde har behov for ulike typar skjøtselstiltak, og det er viktig å ta utgangspunkt i den tidligare bruken av området. Skjøtselstiltak kan for eksempel være restaurering, rydding, tynning, styving, hogst, beiting, slått og brenning. Tilrettelegging: Fysiske tiltak som gjennomføres for å styre/lede ferdsla i et verneområde, tiltak for å lette tilgjenge eller auke opplevingsverdien (f.eks. fugletårn), og tiltak ved f.eks. innfallsporter, mye brukte rasteplassar eller liknande. Informasjonstiltak inngår ofte som ein del av et tilretteleggingstiltak. 6

7 Informasjon: Det kan skillast mellom uteinformasjon som infotavler og skilt, og anna informasjonsmateriell i felt, samt kart, brosjyrer og hefter. (Informasjon i naturinformasjonssenter, bøker eller andre medium inngår ikkje i det vi i samanhang med tiltakspostane på kap legger i informasjonsomgrepet). Overvaking: Måling og vurdering av tilstanden til verneformålet (arter, naturtypar, geologi), ut frå førehandsdefinerte bevaringsmål. I tillegg til dette vil både registrering av de påverknadar som skjer i verneområde (bruk og inngrep) og effektar av de forvaltningstiltak som iverksettast høre inn under overvaking. 1.3 Overordna prioriteringar (DN) I Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder, notat skriv DN: A. Overordnet prioritering av verneområder Ved fordeling av tiltaksmidler vil de nedenfor nevnte områder gis prioritet. Høyest prioritet: verneområder med direkte trua naturtyper eller rødlistearter Andre prioriterte områder: verneområder av spesiell internasjonal verdi og utpekte nasjonale typeområder (se under) nye store verneområder og verneområder med stor bruksintensitet øvrige trua verneområder andre verneområder der tilretteleggingstiltak er nødvendig for å minske negative effekter av ferdsel og for å fremme framkommelighet og opplevelsesverdien. B. Prioritering av skjøtsel Skjøtselstiltak bør prioriteres i følgende områder (listen er i uprioritert rekkefølge): verneområder med nasjonalt truede eller sårbare naturtyper som er skjøtselsavhengige verneområder som inneholder rødlistearter som står i fare for å forsvinne fra området dersom det ikke blir gjennomført skjøtselstiltak verneområder med natur- og kulturlandskapsverdier som er typiske, eller representative, for en region verneområder av spesiell internasjonal verneverdi. C. Prioriterte tilretteleggings og informasjonstiltak Skjøtselstiltak bør prioriteres i følgende områder (listen er i uprioritert rekkefølge): verneområder med nasjonalt truede eller sårbare naturtyper som er skjøtselsavhengige 7

8 verneområder som inneholder rødlistearter som står i fare for å forsvinne fra området dersom det ikke blir gjennomført skjøtselstiltak verneområder med natur- og kulturlandskapsverdier som er typiske, eller representative, for en region verneområder av spesiell internasjonal verneverdi. 2 Bestillingsdialogen SNO har laga eit opplegg for bestillingsdialogen som deler verksemda inn i 3 kategoriar: A. SNO sine kjerneoppgåver (pålagde oppgåver) B. Oppgåver som SNO kan ta på seg ( kan -oppgåver) C. Skjøtsels og informasjonstiltak SNO (notat ) seier m.a. dette om opplegg og innehald for bestillingsdialogen: Hva skal bestillingsdialogen inneholde? SNOs kjerneoppgaver: 1. Drøfte status, utvikling og prioritering av SNOs naturoppsynsinnsats innenfor SNOlokalkontor s nærmere definerte geografisk ansvarsområde 2. Vurdere forbedringspunkter og gjensidige forventninger ift samarbeidet mellom FM og SNO lokalt. Særlig viktig er det å identifisere problematiske / uavklarte element i samhandlingen mellom FM og SNO lokalt (fagområder / rollefordeling /oppgaveoverlapping /mv.) 3. Gjennomgå fagområder hvor oppsynsbehovet pt ikke er fullverdig dekket, og evt avtale at SNO lokalt eller SNOs deltidspersonell / lokale tjenesteaktør overtar ansvar for oppsynsarbeidet 4. Drøfte samarbeidsutfordringer og planlegge aktivitet ift eksterne samarbeidsparter 5. Drøfte informasjonsutfordringer og evt utarbeide enhetlig mediestrategi 6. Avtale løpende informasjonsrutiner mellom FM og SNO lokalkontor Bestillinger: 1. Drøfte og avtale konkrete bestillinger hvor SNO lokalt eller SNOs deltidspersonell / lokale tjenesteaktør påtar seg feltoppgaver som FM ønsker å få utført. 2. Drøfte og avtale opplegg for prioritering og gjennomføring av tiltak i verneområder. På basis av dette utarbeider FM nødvendig bakgrunnsmateriale for eget fylke som oversendes SNO sentralt som underlagsdokument for fordeling og endelig tildeling av tiltaksmidler postene og Avtale hvem som skal utføre det/de konkrete tiltaket(ene) i de prioriterte verneområdene etter at tildeling av budsjettmidler har funnet sted (føres opp i kolonne gjennomføres av/via ). 4. Avtale rapporteringsformer- og tidspunkt ift de konkrete bestillingene. Gjennomføring av bestillingsdialogen mellom FM og SNO Årshjulet en veiledende tidsplan for hva som skjer når 8

9 Det er vidare sett opp eit kodeverk for skjøtsels- og informasjonstiltak i.f.t. ivaretaking av verneverdiane (SNO, ): innmeldte tiltak over postene og skal fra og med 29 klassifiseres i forhold til type tiltak dvs hvorvidt det dreier seg om skjøtsels- (S), informasjons- (I), tilretteleggings- (T), kulturminne- (K), tiltak for å bekjempe fremmede arter (F) eller andre tiltak (A). Dersom et tiltak faller innenfor flere av disse kategoriene skal det markeres for samtlige av de kategoriene tiltaket faller innenfor. Uthogging av sitkagran i et edelløvskogsreservat kan brukes som et eksempel, og må markeres som S/F. 9

10 3 Tildelte midlar og forbruk for 29 Tabell 1 viser at det er behov for e Tabell 1. Tildelte midlar og forbruk 29. Beløp (tusen kr) Overførte midlar frå Tildelte midlar 29 2 Sysselsettingsmidlar 29 2 Sum* 71 Pr. dato er det nytta kr 32 + medgåtte midlar for Lordalen og Slådalen, noko som viser ei meir effektiv utnytting av tildelte midlar til skjøtsel og informasjon. Det er likevel rom forbetre graden av gjennomføring av omsøkte prosjekt. 4 Tiltak Skjøtselstiltak (S) Kløvstigen opp Trollstigen gammal ferdselsåre mellom Romsdalen og Sunnmøre (Trollstigen LVO) Prosjektomtale: Innledning Romsdal.com prosjektet er et bredt sammensatt prosjekt for å arbeide for bedre tilrettelegging av turer og naturopplevelser i Romsdal. Kløvstien opp Trollstigen er en gammel ferdselsåre mellom Romsdalen og Sunnmøre, og er blitt brukt i uminnelige tider for å knytte bygdene sammen. I forbindelse med Romsdalsmartnan på Devold ble både varer og dyr fraktet over kløvstien. Rauma Kommune gjorde et restaureringsarbeid av stien på 8-tallet, og i 28 ble det gjort noen sikringstiltak i samarbeid mellom SNO og Rauma Kommune. Det står fortsatt igjen en del sikringsarbeid for å gjøre turen tilgjengelig for flere og merking/skilting. I forbindelse med Reinheimen Nasjonalpark søkes det nå om midler til å oppgradere denne stien mere. I første omgang søkes det om midler til tiltak fra Bøsetra i Isterdalen til det høyeste punktet på Trollstigen. Om Kløvstien Kløvstien gikk opprinnelig fra Veblungsnes i Rauma over Trollstigen til Valldal. Den var den viktigste ferdselsåren i gamle tider, mellom Romsdalen og indre Sunnmøre. Stien går opp gjennom Isterdalen, under de majestetiske fjellene, og så er det et bratt stykke opp Trollstigen, før den igjen slaker ut opp mot toppen av Trollstigen. Deretter følger stien Langdalen i slakt terreng ned til Valldalen. Store deler av stien er fortsatt inntakt, men en del ble ødelagt i forbindelse med byggingen av 1

11 Trollstigen i På 8 tallet restaurerte Rauma Kommune deler av stien, og det ble satt opp noen informasjonstavler. I forbindelse med dette ble det også bygget en kopi av en gammel hengebro, der stien krysser Istra elv før selve stigningen starter. Kløvstien er en fantastisk tur, og leder naturlig inn i Reinheimen Nasjonalpark. Turen går i flotte omgivelser, og har potensiale til å bli en skikkelig attraksjon for området. Stien gir muligheter til turer på forskjellig lengde, da det er mulig å starte flere ulike steder langs veien. Trollstigen er for øvrig nå Nasjonal Turistveg, og stien vil følge denne gjennom det mest attraktive stykket. På grunn av bilveien, ble enkelte partier i selve Trollstigen ødelagt og stien følger enkelte steder selve bilveien. Dette er mulig å unngå ved å lage trapper opp vegskjæringene, da det meste av stien er inntakt mellom svingene. I det bratte partiet ved fossen er det behov for sikring, da mange ikke tør å passere et kort, utsatt stykke der stien er rast ut. Dette er hovedarbeidet det nå søkes om midler til. Arbeidet med muring og trapper vil skje i samarbeid med Statens Vegvesen. Planlagte tiltak Tiltakene som inngår i opparbeidelse av turstien omfatter følgende aktiviteter: 1. Dugnadsinnsats En god del av selve ryddearbeidet og merkingen av stien regner vi med å løse gjennom dugnad fra lokalbefolkningen. 2. Prosjektleder Prosjektledelse til å sørge for framdrift, oppfølging, rapportering og sikre at rydding og merking skjer i tråd med retningslinjene utarbeidet av Romsdal.com, leies fra Romsdal.com prosjektet. 3. Informasjonstavler Kostnadene knyttet til utarbeidelse, kjøp og oppsetting av informasjonstavler med kart og informasjon i begge ender av stien, og på bussparkering i bunnen av Trollstigen der det er bru over elva og et aktuelt sted å starte / avslutte for dem som vil ha kortere tur. 4. Turstiskilt Kostnader knyttet til kjøp av turstiskilt ble finansiert i 29, kostnader her er til påler, skruer og arbeid med oppsetting. 5. Informasjon langs stien om kulturminner Kløvstien. Vi ønsker at de som går Kløvstien kan lese litt om arbeidet med Trollstigvegen. Det vil derfor bli satt opp skilt med ulik informasjon. Vi vil også søke om å få bruke kulturminnesymbolet på skilt som skal stå langs vegen. 6. Merkemateriell og turkasse Kostnader knyttet til maling og malerutstyr for å male merking på trær og steiner langs stien, samt turkasse med besøksbok. 7. Trapper opp vegskjæringer Noen steder langs selve Trollstigen er kløvstien kuttet av høye vegskjæringer for veien. Det er i dag ikke mulig å komme seg opp disse skjæringene til stien, og folk må derfor følge veien et stykke. Det er mange fine partier av stien som dermed ikke blir gått, og at hensyn til trafikksikkerheten er det også et ønske å få folkene bort fra 11

12 veien. Det er derfor ønske om å lage murtrapper eller lignende forbi to skjæringer. Utgiftene inkluderer leie av maskiner og utstyr til å utføre arbeidet, samt rekkverk. 8. Uforutsette utgifter 5% av kostnadene er satt av som utforutsette kostnader til prosjektet. Budsjett For tiltakene over er det satt opp følgende budsjett: Aktivitet Enhet Ant. Enh.pris Sum eks. mva MVA Sum ink. mva Dugnadstimer Timer rydding, skilting m.m. Prosjektledelse Timer Informasjonstavler Stk Turskilt oppsetting Rs 5 Informasjonsskilt Stk langs stien med info om kulturminnet Kløvstien Turkasse og merking Rs 3 Muring trapper Rs 5. vegskjæring Uforutsette 5 % 7 Sum 138 Finansiering Gjennom Romsdal.com prosjektet får en noe finansiering til opparbeiding av stien og skilting. Vi søker derfor SNO om kroner 128,- for å fullfinansiere prosjektet i Ferdigstilling av Gamle Kors kirkegård på Flatmark (Romsdalen LVO) Prosjektomtale: Det vart tildelt midlar til dette føremålet i bestillingsdialogen i 29, og desse midlane har gått til tillaging av parkeringsplass. Det viste seg at midlane ikkje rakk til fullføring av prosjektet som skissert, mellom anna fordi det vart behov for å legge om gjerdet. Dette overslaget er sett opp: 5 gjerdestolper 21 1m utmarksnetting 235 Kramper 215 Topptråd 42 Grind ca pris 4 Grindstolper anslag 2 Div jern for nedborring ca 2 Totalt 12 47,- Søknadssum 12 5,- 12

13 4.1.3 Vøling av Lauvhalsbue, (Reinheimen NP) Mellom Brettingstunga og Lauvhalsen i Finndalen statsallmenning ligg det ei gamal bu som står ope for allmenta. Bua har vore nytta i lange tider i samband med jakt på villrein og tilsyn med beitedyr, og anne ferdsel i fjellet. Bua er bygt inn i ein jordbakke som delvis utgjer ta og veggar, og er verdifullt kulturminne frå den tida då enkle husvere gav ly og berga folk i fjellet. Det er behov for å stelle tak og dør, og hindre at veggane raser inn. Det er behov for å setja av eit månadsverk + material- og transport kostnader. Det blir etter dette søkt om kr 8., Tjyrumila, (Brettingsmoen NR) Brettingsmoen naturreservat ligg inne i Finndalen LVO. Ved Vangen i Finndalen ligg det eldre tjyrumile. Dette er eit kulturminne som dokumenterer tidlegare tiders bruk av skogsvyrkje i Finndalen, og kva for råstoff ein kunne utvinne gjennom tradisjonelle metodar. Kulturminnet held på å veks att, og det er behov for hindre forfall og å gjera kulturminnet meir synleg. Det vil gå med eit vekeverk med følgjekostnader til tiltaket. Kostand kr. 1., Informasjonstiltak (I) Finndalen LVO Det skal setjast opp tavler ved Gjerdingje i Finndalen med informasjon Finndalen LVO og Reinheimen NP. Plakatstativa er montert og plakaten er under produksjon. Kostnad kr 5.,-, midlar må overførast til Ottadalen LVO Prosjektomtale Det skal setjast opp tavler i Nordherad, på Liafjellet og ved Aursjoen med informasjon Ottadalen LVO og Reinheimen NP. Utforming av tavlene er ferdig og stativ er montert eller under produksjon. Kostnad kr 7. fordelt med 2 (Vågå)+2 (Lom)+3 (Skjåk, jf kap 4.3.2). Midlar må overførast til Slådalen (Reinheimen NP) Infopunkt og rasteplass ved Slådalsvegen. Det skal byggast eit skilthus og tilretteleggast ein rasteplass. Mangler skilt, huset er ferdigmen må monterast. Tiltak: o Opprusting av eksisterande parkerings- og rasteplass ved Fauttjønn o Opprusting av eksisterande utedo o Opprusting og supplering av bord/benkar og søppelstativ o Overbygd skiltstativ i stavkonstruksjon, 3 vegger, sauestengsel i forkant o Informasjon om Reinheimen, geologi i området og gamal fangstkultur i området - Utarbeiding av nye og revidering av eksisterande infoplakatar 13

14 Kostnad kr. 5, restmidlar må overførast til 21. skilt, huset ferdig, må monterast Nye informasjonspunkt Rauma Ein har fått sett i gang skiltoppsetting i Brøstdalen og på Horgheimseidet. Det meste av dette blir dekt av midlane som har vore tildelt tidlegare. Men vi kjem til å legge inn bestilling på trykking av plakatar no så snart layouten er ferdig, og i tillegg er det behov for noko småpirk på dei tavlene som er oppsette no. Vi har også planer om å sette opp eitt av dei to skilta knytt til Trollstigen LVO. Dette blir eit Arkeoplanskilt, og det vi set opp på Horgheimseidet kjem på 58,- + moms for sstativ og arbeid. I tillegg kjem fundament og utforming av skilta, så totalt har vi kome fram til at vi kan greie å bruke 15 på alt dette Nye informasjonspunkt Ein informasjonsplan for Reinheimen er sendt på høyring. Her er det føreslege å opprette mange nye informasjonspunkt med tavler og plakatar som omhandlar verneområda. Vidareføre arbeidet med oppføring av informasjonspunkt i tråd med informasjonsplan for Reinheimen. Dette er eit arbeid det vil ta fleire år å gjennomføre, og ein gjer framlegg om at det blir sett av kr 1.,- til dette i Informasjonsperm for Reinheimen Reinheimen nasjonalparksenter (Informasjonstiltak i felt (jf DN - Strategi for bruk av midlar til tiltak i verneområder Notat 27-1)) Bakgrunn Norsk Fjellmuseum og Nasjonalparksenter har i 25/26 utarbeida og distribuert ein informasjonsperm for reiselivsbedrifter og turistinformasjonar kring Jotunheimen og Utladalen. 42 informasjonspermar saman med plakatar til oppslag, vart distribuert ut til 35 reiselivsbedrifter og 6 turistinformasjonar kring Jotunheimen. Etter ei oppsummering av evalueringa av informasjonspermen har vi og forvaltninga konkludert med at dette er eit informasjonstiltak som er viktig å vidareføre. Frå reiselivsbedrifter og turistinformasjonar har vi fått attendemelding om at informasjonspermen er ein god måte å nå fleire brukarar inne i nasjonalparken på. 14

15 Frå 29 vart Norsk Fjellmuseum nasjonalparksenter for Reinheimen nasjonalpark. Med dette følgjer ansvar for informasjon og formidling av Reinheimen. Med bakgrunn i erfaringane frå Jotunheimen ønskjer vi å utarbeide ein informasjonsperm for Reinheimen nasjonalpark og landskapsvernområda. Informasjonspermen skal utarbeidast for reiselivsbedrifter, turistinformasjonar og andre aktuelle aktørar kring Reinheimen. Ein slik perm vil ha høg nytteverdi på hyttar der det ikkje er nettilgang, og der det er lagt til rette for besøkjande. For reiselivsbedrifter og turistinformasjon med nettilgang har permen ein supplerande nytteverdi, og vil vera eit alternativ til internett. Enkelte turistar har betre tid og vil gjerne ha noko å lesa i utan å bruke skjerm. Ein slik perm vil på den måten vera eit nyttig supplement til eksisterande informasjon som ein finn på nettet, både for bedriftene og gjesten. Utarbeiding av informasjonspermen skal skje i samarbeid med forvaltninga, SNO, fjellstyra, reiselivet, evt. andre. Mål 1. Utarbeide ein informasjonsperm med grunnleggjande informasjon om Reinheimen og landskapsvernområda i samarbeid med forvaltninga, SNO, fjellstyra og reiselivet. 2. Distribuere permen til eit utval av reiselivsbedrifter, hyttar, turistinformasjon, DNT og andre aktørar kring Reinheimen. 3. Følgje opp aktørane i samarbeid med forvaltninga med t.d informasjon, temasamlingar og kurs. Krav til innhald og utforming av informasjonspermen: Høg kvalitet på tekst og fagleg innhald i permen (vernereglar, natur, friluftslliv, jakt, fiske, kulturminne Nyttig og praktisk informasjon (kva å oppleve, ete, sove, reiserute og turinfo) Permen skal ha høg kvalitet i høve til designe og materialbruk (papir, perm, kart, bilete..) Logoar og grafisk profil for nasjonalparkar skal nyttast (Utarbeida av DN, Forvaltningsstyresmakta skal kvalitetssikre og godkjenne logobruk) Permen skal vera lett å ajourføre og supplere Målgruppe: norske og utanlandske turistar, lokalbefolkning, tilsette i reiselivsbedrifter, DNT og andre aktørar kring nasjonalparken Språk: Norsk, eng, tysk, andre? Mengde: ca 4 permar av 2-3 sider? Kostnad Bildemateriell Diverse fotografer 1 Design, layout, trykk ca 4 Konsulent på web designe 4 permar á 2-3 sider Arbeid utarbeiding av innhald, Norsk Fjellmuseum og 75 kurs og oppfølging, kvalitetssikring og distribusjon forvaltninga Kursing av reiselivet, møter og 3 reiser Oversetting til tysk og engelsk, 15 nederlandsk Total kostnad prosjekt 17 Distribusjon (ikkje fullstendig) Turistinformasjon: - Lom - Bjorli - Åndalsnes - Valldal 15

16 - Geiranger - Dombås Reiselivsbedrifter: - Dønnfoss camping - Grotli Hotel - Trollstigen - Trollveggen - Pollfoss - Fossheim Turisthotel Hytter Ålesund og Sunnmøre Turistforeining: - Torsbu - Vetldalsbu - Reindalsseter - Pyttbua - Vakkerstøylen - Tjønnebu Hytter Skjåk allmenning: - Kvitberghytta - Raubue - Storvassbu - Sveinbu - Skarvedalsbu - Tverråhytta Hytter i Fjellstyre: - Finndalen - Lesja - Vågå Andre bedrifter og aktørar: - ÅST Ålesund - Nordherad Valbjør gard - Plassar med seterturisme Informasjon villrein m.m. i samband med tilrettelegging på Verket, Slådalen. Samarbeid med Gudbrandsdalsmusea og Oppland fylkeskommune. Informasjon om villrein og verneområdet bør integrerast i dette tiltaket. Det bør setjast av kr 2.,- 4.3 Tilretteleggingstiltak (T) Utbetring av parkeringsplass i tilknytning til infopunkt for Reinheimen (Reinheimen NP) Prosjektomtale: Skjåk; Aursjoen. Utbetring av parkeringsplass i tilknytning til infopunkt for Reinheimen Gjenstår noko arbeid Kostnad kr 3 midlar må overførast til 21; Tilretteleggingstiltak/ skjøtselstiltak på Slettvikane (Trollstigen LVO) (Trinn 1 med strakstiltak) i samsvar med utarbeidd plan for området. Sanitære tilhøve, infotavler, infrastruktur m.v. må betrast 16

17 Kostnad kr. 2,- Norddal Kommune ønskjer å gjere følgjande endringar på søknaden om midlar til tiltaket: o Grunna endra føresetnader har Norddal Kommune vore i kontakt med arkitekt og plankompetanse og fått forslag til framdriftsplan som syner at realisering av tiltaket er realistisk allereie inneverande år. Norddal Kommune søker derfor om midlar til gjennomføring og fysisk ferdigstilling av tiltaket i 29. o Kommunen dekkjer sjølv kostnader til reguleringsplan, arkitekt og anna forberedande arbeid. Søknaden omfattar altså midlar til direkte fysiske tiltak dvs. grunnarbeid og bygging. o Innhenting av nødvendige løyve frå Forvaltningsstyresmakt, Statens vegvesen, grunneigarar m.m. vil inngå i arbeidet med ny reguleringsplan og er ein sjølvsagt føresetnad for gjennomføring av tiltaket. Tiltak er ikkje gjennomført og kommunen ønskjer å søke om utsetting av prosjektet i påvente av tilleggsbevilgninger. Tilskuddet ble i følge kommunen for lite til å gjennomføre tiltaket. Midlar må overførast til Parkeringsplass aust for Vangen (Finndalen LVO) Prosjektomtale Parkeringsplass aust for Vangen med infotavle og raste-/ grillplass. Finndalen bruksrettslag ansvarleg, samordnast med vedlikehald, juni 21. Det er inngått avtale med entreprenør. Kostnad kr. 75.,-, midlar må overførast til Merking av stigen til Bispevatnet Stigen til Bispevatnet er uryddig og vanskeleg å finne. Det er eit ønske om at SNO lokalt skal ta seg tid til å merke denne stigen skikkeleg. Dette kan vera ei kan-oppgåve for lokalt SNO. 4.4 Kulturminnetiltak (K) Innlegging av registrerte kulturminne i Reinheimen Øystein Mølmen har m.a. gjennom boka Fra dyregraver til geværjakt i Rauma kommune registrert kulturminne også i det som no er Reinheimen nasjonalpark med tilliggjande verneområde. Gjennom Romsdal.com var det i 29 eit prosjekt med innlegging av desse registreringane i database. Vi søkjer om halvanna månadsverk til dette. Tiltaket må gjelde heile Reinheimen, og gjerast av personar med arkeologfagleg kompetanse. Data må leggast inn i databasen Askeladden. Søknadssum: 1,- * 4.5 Tiltak for å bekjempe fremmede arter (F) Vidareføring av bekjemping av parkslirekne på Gravdehaugen (Romsdalen LVO) På Gravdehaugen, like ved ei orkidèeng, er det ein bestand av parksllirekne, ein svartelisteart med stor spreiingskapasitet. SNO lokalt vart i brev frå forvaltningsmyndigheita bedne om å ta til på arbeidet med å fjerne denne bestanden. Dette er gjennomført i år, men må følgast opp framover av SNO lokalt. 17

18 Dette bør førast opp som eit skal-oppgåve for SNO lokalt for Revegetering av grustak Billingen (Reinheimen NP) Teneste Skjåkprosjektet i samarbeid med SNO. Føremål Nyplanting/treslagsskifte. Føremålet er å plante furu med bruk av fylljord av lokal opprinnelse og etter kvart fjerne Contortaen i grustaket ved Billingen. Prosjketet vart gjennomført i 28. Det viste seg da at det trengst fleire planter. Det blir derfor søkt om å kunne forsette med prosjektet i 29. Omtale På slutten av 197-talet tok Statens vegvesen ut mykje grus på Billingen til bruk under bygging av heilårsvegen til Stryn. Området har aldri blitt revegetert skikkeleg. Det er planta amerikansk Contorta furu på området noko som verkar svært framandt. Tilslaget av plantane er heller ikkje godt. Området ligg tett inntil grensa for Reinheimen nasjonalpark. Kostnad søknad tiltak 21 Kjøp av furuplanter kr. 3,- Fylljord kr. 2,- Arbeidskostnader kr. 7,- Transport kr. 3,- Mva kr. 5,- SUM kr. 2,- Total kostnad kr. 2.,-. Utførande SNO i samarbeid med Skjåk Almenning 4.6 Andre tiltak (A) Overåkingsprogram for Reinheimen (innspel Thomas Rødstøl, SNO) Utkast til Overvåkningsprogram for Reinheimen Basert på verneforskrifta. (med utg.pkt i NINA Rapport 118 Odd Inge Vistad m.fl.) Med utg.pkt i verneformålet for Reinheimen er følgende tema utgangspunkt for Overvåking: o Sammenhengende, Villmarksprega fjellområde o Høgfjellsøkosystem o Biologisk mangfold o Villrein o Varierte naturtyper og gradienter o Landskapsformer og geologi o Vassdragsnatur o Kulturminner o Friluftsliv. Det ideelle er at alle disse temaene inngår i overvåkningen for å sikre en god oppfølging av verneverdiene og verneformålet. Det er sentralt å finne indikatorer som kan måle utviklinga for hvert tema. 18

19 Overvåkning av villrein Bestandsforvaltning: minimumstelling fra fly/helikopter i februar/mars, kalvetelling fra fly/helikopter i juni/juli strukturtelling fra bakken i september/oktober. Slaktevekter og kjevelengder. Områdebruk: Sett rein registreringer gjennom hele året (utvidet fokus på dette) Utvidet overvåkning fra fly/helikopter evt. Fra bakken før og etter vinterferie og/eller påske. Overvåking av kalvingsområder (hvor er disse og evt. Forstyrrelser). Tilstanden til lavdekket/beiteressurskartlegging (Er blitt gjort tidligere i Reinheimen og kan gjøres på bakgrunn av lagrede satellittbilder kombinert med flyfoto/bakke undersøkelser). Disse undersøkelsene bør kobles til påvirning (ferdsel, tekniske inngrep m.m). Hva bør gjøres i Reinheimen: Utvida kartlegging av villreinens arealbruk gjennom året. Sett rein registreringer i forbindelse med oppsyn. Flyovervåkning/registrering i forbindelse med vinterferie, påske og vårutfart. Reinbeitekartlegging Systematisk kartelegging sammenstilt med tidligere undersøkelser og lagrede satelittbilder kan gi viktig dokumentasjon på reinens bruk og endrede bruk av områder. Dette kan sammenstilles med kjente påvirkningsfaktorer som tekniske inngrep og ferdsel. Særlig aktuell for å avdekke endret bruk av vinterbeite, den mest sårbare tiden for villreinen. Andre tilstandsindikatorer: o Rovdyr (Jerv, fjellrev, rovfugler) o Smågnagere o Fugl (Med bakgrunn i TOV (terrestrisk overvåkningsprogram) er Lom, ender, rovfugl, ugler, fjelljo, vadefugl, hakkespetter, lavskrike, fjellerke, ringtrast og fossekall viktige å følge spesielt med på). o Naturtyper (Kulturlandskap m.m) o Kulturminne (registring, evt. Utvikle innholdog mål for overvåkning) o Friluftsliv Påvirkningsindikatorer: o Jaktuttak (salg av jaktkort) o Fiskeuttak (salg av fiskekort) o Slitasje på vegetasjon og terreng o Sauebeite o Ferdsel, friluftsliv og naturopplevinger o Motorferdsel o Kartlegging av fysiske og tekniske inngrep. Tiltaket blir ein prioritert del av oppsynsoppgåvene til SNO. 19

20 4.6.2 Reinheimen - Ferdselsregistrering Innspel til bestillingsdialogen 21 Fagleg bakgrunn I forvaltning av våre store verneområde som har villrein er problematikken rundt menneskeleg ferdsel og villreinen sin arealbruk eit kjend tema. I tillegg kjem påverknad frå menneskeleg inngrep og infrastruktur. Dette er også eit tema i Reinheimen. Kontaktutvalet for Reinheimen arrangerer årleg ein haustkonferanse, og i år var tema Vern i villreinfjell. Konferansen gav mange aktuelle og gode innspel til gjeldande problematikk. Ei stutt oppsummering: Stig Aaboen,Ottadalen villreinutval: At villreinen har stor verdi for biologisk mangfald og i ein kultuhistotisk samanheng er kjend, men Aaboen peikte også på villreinen sin økonomiske verdi: Kvote rein Inntekt rein Inntekt skog (Etter Aaboen) 2

21 Kjartan Askim, DNT: Meinte det var få eller ingen konfliktar mellom fotturisme og villreinen sin arealbruk. Askim kunne heller ikkje vise til at DNT hadde nokon eigen strategi for å ta omsyn til villreinen. Per Jordhøy, NINA: Jordhøy gav det store biletet av historia knytt til villreinfangst i Noreg, og dokumenterte såleis at villreinen sin arealbruk er mykje endra som følgje av ferdsel og tekniske barrierer. Egil Reimers, UiO: Reimers viste til ulik åtferd i ulike bestandar, og at villreinen er tilpassingsdyktig. Det snetrale spørsmålet frå han vart: Hvis vi bygger ned fjellet med allehå allehånde menneskelige virksomheter kan vi kanskje få reinen så tam. Men ønsker vi det???? det???? (Etter Reimers) Vurdering Svaret på Reimers sitt spørsmål er nei, i og med at Reinheimen er verna mot tekniske inngrep, og villreinen er ein del av verneføremålet. Det må derfor vera ei overodna oppgåve i verneforvaltninga og følgje med i utviklinga i nasjonalparken når det gjeld tekniske inngrep og menneskeleg ferdsel. Tiltak Overvaking av villreinen sin arealbruk Villreinutvalet gjennomfører i samarbeid med SNO årlege registreringar av villreinen sin arealbruk. Dette arbeidet vil halde fram. Overvaking av ferdsel Det er eit overordna forvaltningsmål at verneverdiar ikkje skal gå tapt. Det er naudsynt å samle inn kunnskap gjennom overvaking og registreringar for å dokumentere eit utvikling over tid, og få eit godt grunnlag for ein målretta forvaltning. 21

22 I gjeldande problemstilling er samanliknbare data over tid for ferdselsaktivitet i nasjonaparken avgjerande for vurdering av villreinen sine leveforhold og behovet for å setja inn tiltak. Overvakingstiltak Ferdselsregistrering vil måtte skje på ulike måtar: 1. Overnattingstal frå turisthytter 2. Utlegging av spørjeskjema med kart ved viktige innfallsportar. 3. Oppsetting av ferdselsteljarar. 4. Registrering av ferdsel i samband med andre oppsyns- og overvakingsoppgåver. Utdjuping 1. ÅST/DNT fører årleg statistikk for sine hytter, og dette er data som informasjon om enndringar i ferdsla frå år til og år. I tillegg vil det gje ei utrykk for ferdselsintensitet, særleg viss ein trekker inn samanliknbare tal frå andre område. 2. Spørjeskjema blir lagd ut i kasser ved ulike innfalsportar, t.d etter følgjande oppsett: a. Reindalen b. Muldalen c. Litllangdalen d. Langfjelldalen e. Tunga f. Vermedalen g. Rånå Folk blir oppmoda til å svare på t.d. følgajnde spørsmål: a. Kjønn og alder b. Bustadkommune c. Kor går ferden h. Lordalen i. Skårvangen j. Finndalen k. Lia l. Aursjoen m. Billingen d. Kor leng planlagd vera borte. e. Føremålet med turen. 3. Oppsetting av fredselsteljarar kan skje i tilknyting til kasser med spørjeskjema eller på særleg viktige innfalssportar for samliknande registreringar. 4. Aktuelle registreringar a. Skispor i samband med jervregistreringar og minimumsteljingar for villrein. b. Tøming og ettersyn med spørjeskjemakasser i samband med andre oppsynsoppgåver. c. Gjennomgang av hyttebøker på opne buer. Økonomi og ansvar Oppgåve/tiltak Ansvar Kostnad (tusen) Produksjon av spørjeskjemakasser Nasjonalparkforvaltar (NPV) 2 (15) Ferdselsteljarar (5) SNO 2 For- og etterarbeid spørjeskjema NPV (1 veke) 15 Utsetting og tilsyn SNO (4 veker) 5 Mottak av data og rapportskriving NPV (2 veker) 3 Sum 315 Av total kostnad på kr. 315.,- blir det søkt om kr. 22.,- til innkjøp av material og utstyr. 22

23 4.7 Skjøtelsplanlegging Å ha oppdaterte skjøtselsplanar er avgjerande for å lykkast med ei med ein målretta skjøtsel og forvaltning. I landskapsvernområda i Reinheimen er det mange verdifulle kulturlandskap og bygningsmiljø som er i endring og delvis forfall. Skjøtsels og vedlikehald av desse kan i stor grad utøvast / organiserast av eigarane sjølve gjennom ulike tilskottsordningar både innanfor og utanfor verneforvaltninga. I tillegg kan vernestyresmakta sjølv sette i gang skjøtselstiltak. I forslag til forvaltningsplan for Reinheimen er det gjeve følgjande retningsline: Ved den årlege virksomheitsplanlegginga blir det prioritert mellom områda der det skal utarbeidast skjøtselsplanar. Ut frå dette vil det bli utarbeidd skjøtselplanar for ulike tema og for den enkelte seterstul i landskapsvernområda. Skjøtselsplanane skal leggje til rette for: Bruk og vern av seterstulane med kulturhistorisk verdifull innmark og bygningsmasse. Opning av landskapet på setervangane. Bruk og vern av verdifulle område for biologisk mangfald. Bruk og vern av vatningsvegar i verneområda der ein gjer greie for teknisk status, verneverdi og behov for vedlikehald. Bruk og vern av kulturminne i verneområda. Bruk og vern av skogareal i landskapsvernområda med vekt på skogen som ressurs for skogeigarar/bruksretthavarar, som del av landskapet, som leveområde for vilt og for bevaring av biologisk mangfald. Tilpassing av kantsoner til vassdraget, retteleiande breidde på 2 meter. Vedlikehald og varding av råk med bruer og klopper. Camping og parkering Bestands- og forvaltningsplanar for villrein i Ottadalen villreinområde. Rettleiarar for byggjeskikk. Bekjemping av ørekyte i Romsdal landskapsvernområde Kulturlandskapa i Reinheimen kan grovt delast inn i to grupper Sæterdalane I Lordalen og Finndalen er det på talet 1 sæterstular. Gjennom skjøtselsplanlegging vil ein skaffe ei oversikt over følgjande forhold: Bygningsmiljø, type, bruk, kulturhistorisk verdi, tilstand Areal, dyrkingsgard, kulturbeiter, bruk Andre landskapselement Beitebruk Botanikk. Planarbeidet vil kunne gjerast av nasjonalparkforvaltaren. Arbeidet vil medføre ekstra utgifter til feltarbeid, møter og registrering etter følgjande oppsett: Oppgåve Innsats Beløp (tusen kroner) Feltarbeid 2 dagar 3 Møter 5 møte 2 23

24 Ekstern kartlegging 1 dagar 5 Sum Vestlandske fjelldalar I Romsdalen er det aktive gardsbruk innanfor verneområdet. I Brøstdalen er det drive aktivt skogbruk og beite. I Tafjorden og Reindalen er det eldre sætermiljø og område viktige for biologisk mangfald. Bygningsmiljø, type, bruk, kulturhistorisk verdi, tilstand Areal, dyrkingsgard, kulturbeiter, bruk Andre landskapselement Beitebruk Botanikk. Planarbeidet vil kunne gjerast av nasjonalparkforvaltaren. Arbeidet vil medføre ekstra utgifter til feltarbeid, møter og registrering etter følgjande oppsett: Oppgåve Innsats Beløp (tusen kroner) Feltarbeid 2 dagar 3 Møter 5 møte 2 Ekstern kartlegging 1 dagar 5 Sum 1 24

25 5 Prioriteringar nye tiltak Etter sentrale føringar som ligg for bruk av skjøtselsmidlar, forholda i verneområdet, og behovet for spreie aktiviteten nok er det sett opp følgjande prioritering for nye prosjekt. Igangsette prosjekt blir søkt overført på vanleg måte. Tiltaka blir prioritert frå 1 3 der ein gjev høgste prioritet. 5.1 A-skjema Kategori Prioritering Tiltak Grunngjeving Framande artar Vidareføring av bekjemping av parkslirekne på Gravdehaugen (Romsdalen LVO) Viktig for bevaring av biologisk mangfald. Andre tiltak Overåkingsprogram for Reinheimen Viktig for å treffe dei rette vedtak og tiltak i forvaltning av verneverdiane. 5.2 B-skjema Kategori Prioritering Tiltak Grunngjeving Andre tiltak Reinheimen - Ferdselsregistrering Viktig av omsyn til verneføremålet, særleg villrein, og ha eit systematisk opplegg for registrering og vurdering av utviklinga i ferdsla i Merking av stigen til Bispevatnet verneområdet. Tilrettelegging for friluftsliv. 5.3 C-skjema Kategori Prioritering Tiltak Grunngjeving Skjøtsel Kløvstigen opp Igangsett større tiltak 25

26 Trollstigen gammal ferdselsåre mellom Romsdalen og Sunnmøre (Trollstigen LVO) Revegetering av grustak Billingen (Reinheimen NP) som går over fleire år. Viktig innfallsport til nasjonalparken blir visuelt opprusta. Informasjon Tilrettelegging Vøling av Lauvhalsbue, (Reinheimen NP) (S) Tjyrumila, (Brettingsmoen NR) (S) Viktig del av kulturmiuljøet og den tradisjonelle bruken i nasjonalparken. Viktig del av kulturhistoria i landskapsvernområdet Skilt i Rauma Oppsetting av skilt ved trollstigen er viktig m.t.p. det omfanget trafikken har ehr Nye informasjonspunkt (I) Viktig å synleggjera verneområdet ved alle innfallsportar, og å følgje opp planar som blir vedteke Informasjonsperm Informasjonstiltak retta mot enkeltpersonar ved innfallsportar og på turisthytter i området Informasjon villrein m.m. i samband med tilrettelegging på Verket, Slådalen. (I) Stor satsing på formidling av fangshistoria i og rundt nasjonalparken. Samarbeidsprosjekt som vil formidle viktige sider av verneverdiane i nasjonalparken. Kulturminne Framande artar Innlegging av registrerte kulturminne i Reinheimen (K) Viktig å sikre ein overordna dokumentasjon av kulturminneverdiane i Reinheimen. 26

27 Revegetering av grustak Billingen (Reinheimen NP) Skjøtelsplanar Sæterdalane Skjøtselsplanar for bevaring av sæterlandskap og bygningsmiljø Vestlandske fjelldalar Skjøtselsplanar for bevaring av kulturlandskap m vekt på biologisk mangfald 27

28 Vedlegg A-skjema - utkast Forsøksområde lokal forvaltning: Kontaktutvalet for Reinheimen Kontaktperson: Trond Stensby Telefon: SNO lokalt: Thomas Rødstøl Telefon: SNO lokalt: Per Olav Haugen Telefon: (dersom man velger å samle innspill til flere SNO lokalt i samme bestillingsskjema før opp flere navn og telefonnr her) A. SNO kjerneoppgaver (fylles ut av FM innspill/forventninger fra FM til SNO på SNOs kjerneoppgaver) Tema Verneområder Tema framande artar Merknader Overåkingsprogram for Reinheimen, jf prosjektomtale behandla i KUR Vidareføring av bekjemping av parkslirekne på Gravdehaugen (Romsdalen LVO), jf prosjektomtale behandla i KUR B-skjema - utkast B. Bestillinger fra FM (bestilling av SNO personellressurser ut over SNOs kjerneoppgaver - fylles ut av FM) - utkast Bestillin gsnummer (fylke + nummer + år) Priorit et Kateg ori 1-3 og evt frist for oppdr ag Hvis verneområde ID-nr. for området (Naturbase) VV24 46, Navn på område/lokal itet Reinheime n Beskrivelse av oppdrag Reinheimen - Ferdselsregistre ring Innspel til bestillingsdialo gen 21, jf Anslåt t tidsbr uk i ukever k 5 Kryss av hvis behov for egen rappo rt SNO sin rapporter ing av oppdraget (SNO fyller ut etter utført arb.) SNO sine forslag til videre oppfølgi ng, eventuell e oppgave r som ikke er utført (fylles ut etter utf. arb.) 28

29 prosjektomtale behandla i KUR Underskrift/evt sign FM:.. C-skjema - utkast Skjema C: Tiltak mv i nasjonalparker: (Ta utgangspunkt i tildelt ramme 28. Faste årlige ("låste") utgifter/forpliktelser må anmerkes særskilt i merknadsfeltet.) Tiltak kap i prioritert rekkefølge: Verneområ de (m angivelse av verneform; NP osv) Reinheim en NP Reinheim en NP Reinheim en NP m LVO Reinheim en NP m LVO Priorit et Hvilket tiltak/type utgifter Revegetering av grustak Billingen (Reinheimen NP) Vøling av Lauvhalsbue, (Reinheimen NP) (S) Nye informasjonspu nkt (I) Informasjonspe rm Type tiltak Framand e artar Omsøk t 21 Tiltak via FM 2 2 Skjøtsel 2 2 Informasj on Informasj on Tilta k via SNO Økonomiansva rlig (FM, FT, SNO) Kommentar/merk nad fra FM Reinheim en NP Informasjon villrein m.m. i samband med tilrettelegging på Verket, Slådalen. (I) Informasj on

30 Reinheim en NP m LVO 3 Kulturmin ne Innlegging av registrerte kulturminne i Reinheimen (K) Sum Tiltaket må gjelde heile Reinheimen, og gjerast av personar med arkeologfagleg kompetanse. Data må leggast inn i databasen Askeladden. Skjema C: Tiltak mv i verneområder: (Ta utgangspunkt i tildelt ramme 28. Faste årlige ("låste") utgifter/forpliktelser må anmerkes særskilt i merknadsfeltet.) Tiltak kap i prioritert rekkefølge: Verneområ de (m angivelse av verneform; NR osv) Trollstige n LVO Romsdale n LVO Finndalen LVO Trollstige n LVO Priorit et 1 1 Hvilket tiltak/type utgifter Kløvstigen opp Trollstigen gammal ferdselsåre mellom Romsdalen og Sunnmøre (Trollstigen LVO) Ferdigstilling av Gamle Kors kirkegård på Flatmark (Romsdalen LVO) Tjyrumila, (Brettingsmoen NR) (S) Skilt i Rauma Type tiltak jf. eget notat for 29 Omsøk t 29 Skjøtsel 128 Tiltak via FM 128 Skjøtsel Skjøtsel 1 1 Informasj on 175 Sum Tilta k via SNO Økonomiansva rlig (FM, FT, SNO) Kommentar/merk nad fra FM 3

31 Skjema C: Planer/behov kap Tiltak i nasjonalt viktige kulturlandskap: Tiltak kap i prioritert rekkefølge: Område Priorit et Utgiftstype Sum Omsøkt 29 Kommentar/merknad fra FM Skjema C: Forvaltnings- og skjøtselsplaner: Tiltak kap i prioritert rekkefølge: Verneområ de (m angivelse av verneform; NP osv) Finndalen LVO / Lordalen LVO Romsdale n LVO / Tafjorden - Reindalen LVO Priorit et 1 2 Forvaltnings- /skjøtselsplan Sæterdalane Vestlandske fjelldalar Omsøkt Sum 2 Kommentar/merknad fra FM 31