for RETTLEDNINGSTJENESTEN .i kommunene FRØYA, HEMNE, HITRA og SNILLFJORD . ". ... ", :. 'ø. FRØYA ST JØRm\l

Transkript

1 for RETTLEDNINGSTJENESTEN.i kommunene FRØYA, HEMNE, HITRA og SNILLFJORD. ". :. 'ø. FRØYA... ", ST JØRm\l

2 Arsmeldinga: for rettlederdistriktet Frøya, Hemne, Hitra og Snillfjord framlegges herved. Meldinga er med unntak av siste kapitel ført i penna av ~førstesekretær Arve Sletvold. Det statistiske materiale er utarbeidet av førstesekretæren og kontorassistent Anne Jegtvik. på? Fiskrirettlederen har stort sett bare sett Vi vil med dette benytta anledningen til å takke samtlige innen Rettledningstjenesten i Trøndelag for godt samarbeid i meldingsåret. Frøya, Rolf Fredly

3 KOMMUNENE I STIKKORDFORM/NØKKELDATA I Frø a Areal 231 km 2 Befolkning 1/ Sysselsetting: Fiskerinæring Jord/skogbruk Samferdsel Industri Bygg /anlegg Forretning 42,6 5,8 12,0 21 '2 6,6 8,7 Andre 3' 1 Kommuni.kasjoner/transport: Kommunale Interkomm. Til Trondhei111 Landverts Sjøver~s DUF sone OI lo Buss/båt/bil Til Hitra:... F~rge/godsbåt/ hurtigbåt Til Ørland: Godsbåt/hurtigbåt ~a. 160 km/ 2 ferger H.båt ca.2! t Godsbåt 35 % (andre virkemidler) (SulaMausund Generalplan Hemne 659 km '4 ~~ 23,0 6,8 31 '5 1 2' 3 8,2 15' 8 Buss/bil Til Snillfjord: Hitra 707 km ~~ 1 o Buss/båt/bil Snillf'ord 481 km '9 OI lo 4,6 1 o' 3 9,4 10,5 l~ ' 9 12,4 Buss/bil Til Frøya:s.d. Til Hemne: Orkdal og Rindal Til Snillfjor Til Hemne (Møre) : ' og Smøla (Møre) Orkdal og Agdenes Bil/buss Ferge Buss/bil ca. 110 km 25 % Til Ørland: foreslått prosjektområde) Godsbåt/hurtigbåt ca. 130 km 1 ferge H.båt ca 2 t Godsbåt ca. 80 km 2 5 ~b Godkjent 1983

4 j Sulen F' a i.v'nbln y h.:;t30 s.. l 188 Omda.a.sfl '!;ken.\ _::. ~ 1 '. ~ ' t. \ j \. { j ~.: \. ' l \ j j

5 Ill

6 IV 1NNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL 1. RETTLEDNINGSTJENE~TENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON.... VII 1.8.b Hemne o... XII 1.8.c Hitra... o 'o. o o... XII 1.1 Kontoreto o! VII 1. 2 Personalet VI I 1. 3 Korrespondanse... o o V I I 1.4 Møtevirksomhet/viktigste prosjekter..... _ VIII 1.5 Deltakelse i utvalg, nemnder, råd og komiteer...'... VIII 1.6 Tjenestereiser utenfor rettledersonen VIII 1.7 Fiskerinemnda o oo VIII 1 7 a. Fr ø y a... o o V I I I 1.7.b Hemne IX 1.7.c Hitra X 1.7.d Snillfjord XI Møtevirksomhet i fiskerinemnda. o o XI 1.8.a Frøya... o... o o XI d Snillfjord. o... o o X I I 1. 9 Viktige fisker inernndsaker ,.... X I I 1 o9.a Frøya XII 1 9 b. H e 'm n e. o o X I I 1.9.c Hitra... o o XII d S11ill fjord. o. o... o X I l I 1.10 Administrative erfaringer me.d tjenesten i b e r e t n i n g s å r e t o X I I I KAPITTEL 2. SYSSELSETTING I FiSKERINÆRINGEN... ~ XIV 2. 1 F i skerma1111tal let o... o... o. o X I V 2. 2 Sysselsetting ~ XV 2. 3 " i oppdrettsnæringen... XV

7 V KAPITTEL 3. FISKEFLATEN XVII 3.1 Merkeregisteret for hele rettlederdistriktet... XVII 3.1.a Frøya... XVII 3.1.b Hemne XVIII 3.1.c Hitra XIX d Sr1i 11 fjord X I X 3.2 Forholdet manntallsførte fiskere/merkeregistrerte båter... XX 3.3 Konsesjoner i rettlederd~striktet XX 3.3.a Frøya o. o XXI b Hemne Cl ' o o o o XXI 3 3 c H i t r a.. o... o o o o X X I; 3 o 3 d.s n i 11 f j o r d X X I KAPITTEL 4. FOREDLINGSLEDDET ~ XXII 4.1 Fiskebedriftene ~ ; XX I I 4.2 Råstoff, produksjon og kvantumsutvikling XXII K A P I T T E L 5 F I S K E O P P DR E T T /A K V A K U L T U R ~. X X I Vi 5. 1 Oppdret tsar1legg/kl ekker i XX I V' 5 2 Pr od uk s j on i' o p p drett sa n legg l klekker i X X I V' KAPITTEL 6. LANE OG FINANSIERINGSKILDER XXVI 6.1.d Snillfjord XXVII 6.1 Statens Fiskarbank XXVI 6.1.a Frøya XXVI 6.1.b Hemne XXVII 6 1 c H i t r a.... ~ X X V I I 6.2 Andre låne og finansieringskilder XXVIII Kommunale og fylkeskommunale næringsfond XXVIIf DUF midler XXVI I I Andre finansieringskilder XXV I I I

8 VI KAPITTEL 7... TILTAKSPLANER/TILTAKSI~EER :.... XXIX. 7.1 Tiltaksplaner/ideer kommunevis :... ~... XXIX 7.1.a Frøya XXIX 7.1.b Hemne... XXIX 7.1.c Hitra XXIX 7.1.d Snillfjord.... XXIX 7.2 Tiltaksplaner/ideer i rettledersonen XXIX KAPITTEL 8. STATUS... XXX '

9 KAPITTEL 1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON VII 1.1 Kontoret... Kontorstedet er Sistran:::la, kommunesenteret på Frøya. Lokalene ligger i samme bygninger som kommunens administrasjon, og har utsikt over sjøen mot Inntian. Vi s~iftet lokaler like før jul 1983; ikke for å få bedre plass, men for å få samlet hele staben på ett plan. Det siste året hadde fiskerirettlederen bedrevet nomadeliv rundt omkring i Herredshu s e t p. g. a. d i v e r s e om b y g n i n g e r V e d f i n r e g n _i n g p å k v a d r a t m e t e r e r d e t s a n n s y ri l i g a t v i h a r få t t m i n d r e p l a s s, m e n v i f i k k iallefall stappet inn alt, arkivskc!p, bokhyller, 3 skrivebord, planter, stoler, og oss selv Personalet Kontoret er bemannet med 3 personer : Rolf Fredly fiskerirettleder Arve Sletvold førstesekretær Anne Jegtvik kontorassistent Det bør her nevnes at sistnevnte, Anne Jegtvik, også fungerer som saksbehandler, med særlig vekt på merkeregister og fiskermanntall, og dette er en dyd av nødvendighet for å få det hele til å gå rundt. For tida 9rbeides det med å få opprettet en still.ing for en regional oppdrettskonsulent, interkommunal sådann. Sak.en er imidlertid ennå i k k e a v k l a r t. E n o p p :::l r e t t s k o n s u l e n t v i 11 e a v l a s t e f i s k e r i r e t t l e d e r e :1 i stor grad, slik at denne kunne konsentrere seg mer om de tradisjonelle fiskeriene. 1.3 Korrespondanse Utgående korrespondanse: 1715 Inngående.korrespondanse: 2355 I tillegg kommer diverse nummer av fagt.idsskri fter som f.eks. Hc{t. Fiskaren; Fiskeribaldet, Norsk fiskeoppdrett 09 andre.

10 VIII 1.4 Møtevirksomhet/viktigste prosjekter._ Viktigste møter i meldiogs~ret: Allmannamøte om Sulas framtid Møte med kommunale topper vedro opprettelse av stilling som oppdrettskonsulent. Viktige prosjekter i meldings~ret: K u l t u r b e t i n g e t f i s k e e t t e r fl y.. n d r e. Problematikken for fisk~været Sula. Deltakelse i forsøksfiske med M/S "Skagholm" ved Frøya Videreg~ende skole. Egnestasjon Kvenvær. 1.5 Deltakelse i utvalg, nemnder, r~d og komit~er. Styringsgruppe utarbeidelse av lokalorienterte læremidler med vekt p~ fiskerinæringa Komm~nal arbeidsgruppe for øyrekka SulaMausundvær Aksjon kystkommunene Oskjellprosjektet, Hitra 1.6 Tjenestereiser utenfor rettledersonen Kurs for rettledningstjenesten Møter i SørTrøndelag fiskeristyre Besøk/seminar p~ oppdrettsmessa i Trondheim. U t a r b e i d e l s e a v p r o s j e k t n o t a t v e d r. s e i IJ o t fl ~ t e n ( 8 r e k s t a d ) 1.7 Fiskerinemndene 1. 7 a F i s k e r i n e m 11 d a i F r ø y a ( k o n t o r k o m u n e ) Perioden medlemmer Formann Nestformann Medlem ~1rrl1 rrn Medlem Medlem ~1 ('dl p fil Gun.nar Nilsen, 7273 NORDDYRØY Ludvik K Espnes, 7270 DYRVIK Hilmar Hilmarsen, 7280 SULA Vikt'or f\tj<i 1l fsen, 7280 SULA Sigvald Knudsen, 7284 MAUSUNDVÆR Alf Strandheirn, 7273 NORDDYRØY l r y g v c J o 11 D n s e n, N O f\ D ~) Y f\ Ø Y

11 IX Varamedlemmer Osvald Fillingsnes Nils Johansen Olaus Stenhaug Torleif Gårdsø Godtfred Sandvik Annfin Berge Johsn i Bremnes 7263 H.amarvik 7271 Svellingen 7280 Sula 7284 Mausundvær 7270 Dyrvik 7284 Mausundvær 7270 Dyrvik Perioden Medlemmer: F or"rnann Nestformann Medlem Gunnar Ludvik Ann fin 11 Johan I Nilsen K Espnes Berge Bremnes 7273 Norddyrøy 7270 Dyrvik 7284 Mausundvær 7270 Dyrvik " Osvald Fillingsnes 7263 Hamarvik " Viktor Rudolfsen 7280 Sula " Torbjørn Ervik 7260 Sistranda Varamedlemmer Kåre Myrseth 7273 Norddyrøy Alf Strandheim " " Guttorm Reppe 7270 Dyrvik Kjell Albertsen 7280 Sula Torleif Gårdsø 7284 Mausundvær Sigbjørn Larsen 7264 Flatvalsundet Godt fred Sandvik 7270 Dyrvik ' 1.7 b Fiskerinemnda i Hemne Medlemmer i perioden Formann J~n A Bergdal 7200 Kyrksæterøra Nestformann Ivar Valås Medlem Kristoffer Gussøy " E i v i n d S n e k v i k " 7203 Vinjeøra 7206 Hellandsjø " " 720:3 Vlnjcnra

12 X Varamedlemmer Jan Bjørkli Lars Løvbugt Oddvar Thevik Olaf Stølan OddbJørn Bergdal Kyrksæterøra 7206 Hellandsjø " " 19 " 7200 Kyrksæterøra Medlemmer perioden Medlemmene er de samme som for forrige periode, men med Ivar Val~s som formann og Jan A Bergdal som nestformann. Varamedlemmer De samme som for foreg~ende periode. 1.7 c Fiskerinemnda i Hitra Medlemmer.i perioden Formann K~re Nordbotn Nestformann Sivert Grønt v e.dt Medlem Jarle Siri vik " Nidar Sel våg " Harry Bur ø 7252 Dolmøy 7241 Ansnes 7247 Hestvika 7243 Knarrlagsund 7232 Monsøy Varamedlem11er Ivar B~tvik Inge Kjerringv~g Ludvik Klingenberg Anton Kvalvik Birger Ansnes " 7246.Kvenvær Dolmøy Knarrlagsund " Sandstad Medlemmer i perioden Formann Ivar B~tvik 7230 Kvenvær Nestformann Leif Bnkeng 7242 Knarrlagsund Medlem Sivert Grøntvedt 7241 Ansnes " Jarle Sirivik, 7246 Hestvika " Leif Strand 7252 Dolmøy

13 Varamedlelnmer. XI Oddvar Selvåg Leif Gjertsen Ragnar Inderøy Anton Kvalvik Birger Ansnes Knarrlagsund Kvenvær Melandsjø Knarrlagsund Sandstad 1.7. d. Fiskerinemnda i Snillfjord. Medlemmer i perioden Formann Lars Ramvik 7280 Nestformann Einar A Berdal, 7210 Medl~m Sverre Fugløy 7222 " Anders Fætten 7210 S u n d.l a n d e t Snillfjord Hemnskjel Snillfjord Varamedlem11er. Arne Jamtøy Ole Mjønes Harald Rørvik Martin Klungervik Hemnskjel Snillfjord Sundlandet Snillfjord Medlemmer i perioden 1984 Formann Martin Klungerivk Nestformann Anders Fætten Medlem Lars Ramvik 11 Sverre fugløy Snillfjord Sundlandet Snillfjord Hemnskjel Varamedlemmer Arne Jamt øy Ole Mjønes Harald Røvik Einar A Berdal " 7210 Hemnskjel Sundlandet " Snillfjord 1.8 Møtevirksomhet i fiskerinemndene Totalt ble avholdt 27 møter og 15 telefonmøter, samt behandlet ialt 234 saker. På de enkelte nemndene fordeler dette seg slik~ a Fiskerinemnda i Frøya Det ble holdt 9 ordinære og 7 telefonmøter, og behandlet ialt 115 saker.

14 1.8:b. Fiskerinemnda i Hemne. XIJ Det ble holdt 5 ordinære og 2 telefonmøter ogbehandlet 25 saker. 1.8.c Fiskerinemnda i Hitra. Det ble holdt 8 ordinære og 6 telefonmøter, samt behandlet 58 saker. 1.8.d Fiskerinemnda i Snillfjord. Det ble holdt 5 møter og behandlet 36 saker. 1.9 Viktige fiskerinemndsaker. Fellessaker Høringsnotat med forslag til endringer i den offentlige forvaltning av oppdrettsnæringen..kartlegging ay egnede oppdrettslokaliteter Behovet for økt bemanning ved fiskerikontoret Revisjon av fylkesplan for Søknader om oppdrettskonsesjoner P r i o ri t er i n g a v søker e t i l f i s k e t e t t er nor s k v år g y t e n de s i l d 1.9.a Frøya Situasjonen for samfunnet Sula Oljevernplan for Frøya Pendlertilskudd for fiskere Utvikling av og forsøk med utsetting av flyndreyngel, m.h.p. kulturbetinget fiske m/m. Frøya Videregående skole evt. deltakelse i forsøksfiske med M/S "Skagholm" 1.9.b Hemne. Evt. sammenslåing av fiskerinemndene i Hemne og Snillfjord Kommunebudsjettet for 1984 Reguleringsplan for Løvbukta hytteområde 1.9.c Hitra Prosjekt egnestasjon på Kvenvær Bru til øya Helg~bostad Tangskjæring på eiendommen til Hitra (Dolm) prestegård Søknad om tillatelse til dumping av mudringsmasse i forbindelse med bygging av nytt ferjeleie på Jøst.enøya.

15 XIII 1.9. d Snillfjord... Evt. sammenslåing av fiskerinemndene i Hemne og Snillfjord. Generalplan for Snillfjord Reguleringsplan for del av Bustlia 1.10 'Administrative erfaringer med tjenesten i meldingsåret. Vi har i løpet av året merket flere forsøk på å pålegge ytre etat flere arbeidsoppgaver, uten samtididg å styrke mulighetene for gjennomføring av disse. Som eks. kan nevnes forslaget om at fiskerirettlederen skulle foreta utbetalingen av egnetilskott til den ~nkelte fisker, istedenfor at dette skjer direkte fra FIDIR. Eller kan nevnes at vi i løpet av meldingsåret hadde stor pågang av oppdrettere, slik at fiskerirettlederen, og tildels resten av staben til tider fungerte kun sorn oppdret~ekonsulenter, Vi har mer.ket den stadig økende byråkratiseringen, i form av skriv, når en kort telefonsamtale kunne ha avklart det, og krav om å sende saker tjenestevei når det eneste som kommer ut av det er større fortjeneste til Postverket. Videre har vi for knappe re.isebudsjeft, portobudsjett og telefonbudsjett.

16 XIV KAPITTEL 2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN 2.1 Fiskermanntallet Blad A Blad B Totalt Antall Gj.sn. Antall Gj.sn. Antall Gj.sn. Ar alder alder alder Frøya 'o , ,9 l! 82 Hemne ' , ' 1 Hitra 48 63, , ,4,., Snillfjord 34 62, ' ,3 Totalt , , 'o Frøya , , ,7.83 Hemne 22 65, , ,0 Hitra 58 65, , ,7 Snillfjord 33 60, , ,7 Totalt , '3 Denne tabellen er ikke helt identisk med den som ble satt opp i standardmalen for årsmeldingene. Dette fordi vi, da vi mottok nevnte mal, allerede hadde samlet inn og satt opp tallene ovenfor. Det ville da medføre et vesentlig merarbeide å dele opp fiskermanntallet i. aldersgrupper. Som det ellers framgår av tabellen er det en positiv utvikling i antall fiskere, spesielt på blad A. Det har sammenheng med den siste endringen av manntallsforskriftene, som medført~ at mange av dem som ble strøket i 1982, ble tatt inn igjen ifjor. 'Denne økningen av eldre fiskere gjenspeiles i den økte gjennomsnittsalder. En gledelig tendens er at gjennomsnittsalderen for fiskere på blad 8 har sunket noe,. samtidig som at ant a 11 et har steget. Dette tyder på økt tilgan;j på litt yngre fiskere.

17 XV 2.2 Sysselsettingen i foredlingsledde._!._ Tabell 2.2. Sysselsetting i foredlingsleddet (~rsverk) Heltid Deltid Sum Frøya 1' Hemne 3 3 Hitra Snillfjord 1 1 Totalt Tabellen er litt forskjellig fra den foresl~tte, da fordelingen mellom kjønnene mangler. V~re tall skriver seg fra september 83. Hva tilsvarende for 82 ang~r, mangler vi disse. Det m~ understrekes at tallene er ~rsverk, slik at antallet deltidsansatte er langt høyere, anslagsvis , avhengig av sesongsvingningen~. Vi kan nevne at Frøya fiskeindustri, forøvrig kommunens største be~rift, ikke har hatt permisjoner i sin faste arbeidsstokk p~ flere ~r, et forhold som er sjeldent i dagens situasjon. 2.3 Sysselsettingen i oppdrettsnæringen Tabell 2.3 Sysselsettingen i oppdrettsnæringen (~rsverk) Heltid Deltid Sum Frøya Hemne 8 ~ 1 9 Hitra Snillfjord Sum Det som ble nevnt under pkt. 2. gjelder ogs~ her. Tallene er fra samme tidsrom, og ligger ikke s~ mye over idag, men ventes ~ øke. ganske sterkt. Antall deltidsansatte, anslagsvis 7580, varierer med slaktesesongene.

18 XVI Vi har heller 'ikke her data fra 82 å 9ammenligne med. Imidlertid bør tallene ses i samm.. e.nheng med_ antallet oppdrettskonsesjoner., (se kap. 5).

19 KAPITTEL ~ FlSKEfLATEN. XVII Tabell 3.1 Merkeregisteret hele rettledersonen. Antall fartøyer Byggeår Lengde i M Status Avgang Tilgang Status Før Etter U opppr pr, * gitt 0_1_04,9 m ,09, ,014,9 m ,019,9 It '029, ~ver 30, : Totalt S o m t a b e 11 e n v i s e r, d om i n e r e s fl å t e n a v s j a r k e r. N e s t e n 88 ~~ a v b å t e n e i distriktet er under 10 meter, et tall som har holdt seg det siste året. Dette er et forhold som.:er ønskelig å endre på, men svært vanskelig å gjøre noe med i dagens finansielle situasjon. Tabellen viser en netto tilvekst i den totale flåten på 17 båter, og disse har hovedsakelig kommet i gruppen under 10 m. 34,2 % av flåten er fra før 1960, d.v.s. eldre enn 24 år. Når vi i tillegg tar i betraktning at de fleste av disse er av tre, er det rimelig å anta at mange nå er modne for utskifting. Imidlertid er ikke dette så enkelt med den lånerammen som Statens Fiskarbank har, i tillegg til lavkonjunkturen vi er inne i. Tabell 3.1. a Merkeregisteret for Frøya kommune Lengde i 0,04,9 m 5,09,9 " Antall fartøyer Byggeår M Status Avgang Tilgang Status Før Etter Uopppr pr * gitt ~~ j10,014,9 m i 15 '019' jzo,d29,9 " Over 30,0 Il Tot8lt 39!.~ ' t

20 XVIII Frøya har, s.om distriktets (og fylke.ts) største fiskerikommune, n a t u r l i g v i s d e n s t ø r s t e a n d e l e n a v f l å t e n. H e l e 52 ~~ a v f i s k e flåten i distriktet er hjemmehørende her.. I F r ø y a e r 8 3, 5 ~~ fra året før, da andelen var 84,0 %. a v fl å t e n u n d e r 1 O m e t e r, e n l i t e n r e d u k s j o n Flåten hadde en netto økning i 1983 på 12 båter, og av disse kom i gruppene under 10 meter.. Det mest positive i 1983 var anskaffelsen av en brukt 95fots reketråler (fra 1973), senere ombygd og modernisert. I Frøya er 31,3% av flåten 25 år og eldre, et forhold som er noe bedre enn prosenten for distriktet, men ikke mye... Tabell 3.1 bo Merkeregister for Hemneo Antall fartøyer Bygge år L~ngde i m Status Avgang Tilgang Status Før pr pr Etter 1980 Uop gi~ 0,04,9 m '0 9' ,014,9 IT ' 019 '9 l ' ZQ,029,9 l ' Over 30 m Totalt ~ \ 8 I Hemne har det vært li ten endring i merkeregisteret i meldingsåret; en netto nedgang på en båtø Hele 92,9 % av flåten er under 10 meter, et forhold som har sammenheng med at svært mange har fiske som attåtnæring i ti 11 egg ti l f. eks. jordbruk. Hemne har ett stort fartøy, 110 fots reketråler.

21 XIX Tabell 3.1. c. Merkeregisteret for Hitrå.... Antall fartøyer Byggeår Lengde i M Status Avgang Tilgang Status Før Etter. Uopppr.1.1. pr gitt 0,04,9 m ,09, ,. 10,01LJ.,9 rr ,019, ,029, Over 30,0 " 1 ' Totalt T '6 1 7 Hitra har 29,7?~av flåten og er den nest største fiskerikommunen i distriktet o H e l e 9 1, O?~ av f l å t e n e r u n d e r 1 O m e t e r, e n ø k n i n g p å 1, 3 % fr a å r e t fø r. Det er også her vi har fått den største endringen, en netto økning på 11 båter. Nesten 40?~ av flåten er fr.a før I lengdegruppene over.! O meter e r d e t b y g d k u n 1 O b å t e r e t t e r O. S a mm e n m e d d e n s t o r e o v e r v e k t e n av sjarker~ gir dette en stadig mer foreldet flåte med økende sjarkdominans. Tabell 3.1.d. Merkeregisteret for Snillfjord. Antall fartøyer Byggeår Le.ngde i m Status Avgang Tilgang Status Før Etter pr pr ,04,9 m ,09, ,014,9 m ,019,9 " 20,029,9 " Totalt U oppgitt Snillfjord har den nest minste flåten, kun bestående av båter under 1 5 m e t e I' ' o.g h e l e 9 2 ' 1 % e r ll Il de r 1 o m et e r.

22 XX Som i Hemne drives fiske i stor utstrekning i kombinasjon med andre næringer, og mange har følgelig ikke bruk for store båter. 3 7, 1 ~~ a v b å t e n e e r b y g d fø r O 3.2 Forholdet manntallsførte fiskere/merkeregistrerte båter. T~bell 3.2 Forholdet manntallsførte fiskere/merkeregistrerte båter Frøya 1 'o 7 1 ~ 1 5 Hemne 0,61 0,73 Hitra 0,71 0,75 Snillfjord 0,61 0,60 Totalt 0,87 0,94 Som det framgår av tabellen er det kun Frøya kommune som har flere fiskere enn båter. Som storfiskerikommune er det naturlig at Frøya ligger over de andre kommunene, men forskjellen er for stor. Vi vil anta at hovedårsaken ligger i en manglende samkjøring mellom merkeregisteret og fiskermanntallet. Det er i dag for enkelt å få registrert en fiskebåt. Hovedkravet er at den skal brukes til ervervsmessig fiske, uten ab det er definert nærmere. Dessuten er det slett ikke enkelt å få slettet en båt som har gått ut av ervervsmessig fiske Konsesjoner i distriktet. Tabell 3.3 Kombinasjoner i rettlederdistriktetg Frøya Hemne Hitra Snillfjord Sum Reketrål Loddetrål Ringnot Industri trål Vassildtral Bris1inqnot 2 l 2 ~:Jl ranyst 1 1 ildnot rivq~rn

23 XXI 3.3. a Konsesjonskombinasjoner i Frøya kommune. 1 båt med reke, lodde, industri, vassildkonsesjon og sildnottillatelse. 1 båt med ringnotkonsesjon. 2 båter med brislingkonsesjon og sildenottillatelse. 1 båt med kvalfar1gstkonsesjon og sildenottillatelse. 3 båter med drivgarnskonsesjon og sildenottillatelse. 9 båter med sildenottillatelse. 64 båter med drivgarnskonsesjon b. Konsesjonskombinasjoner i Hemne kommune. 1 båt med.reke, industri og vassildtrålkonsesjon. 5 båter med sildenottillatelser (landnot) c. Konsesjonskombinasjoner i Hitra kommune. 1 båt med lodde, industri og vassildkonsesjon.. 1 båt med industri og vassildtrålkonsesjon, samt ringnotkonsesjon. 1 båt med drivgarnskonsesjon. 1~ båter med sildenottillatelse d Kon.sesj onskombinasj on er i Snillfjord kommune. 7 båt~r med sildenottillatelse.

24 KAPll Jtl 4. tuhtullng~ltuutl 4. 1 F i s k e b e d r i f t e n e. Tabell 4. 1 Fiskebedrifter. Fiskemottaksstasj.. Fryseri Olje/mel Herm. Lineegne Tat. ant. u/foredling m/foredling fabrikk febrikk sentral anlr.gg Frøya Hemne Hitra Snillfjord Tat. ant. 8 l Kolonnen helt til høyre viser antalle t anlegg i de enkelte kommunene. og totalt. Disse tallene stemmer ikke med de andre fordi flere av anleggene har flere produksjopsformer! F.eks. kan nevnes at de fleste mottaksstasjoriene som har foredling, også har fryseri. Enkelte har dessuten hermetikkfabrikk. D e n e n e s t e f a b r i k k e n i r u b r i k k e.n " O l j e / rn e l f a b r i k k " e r F r ø y a Fiskeindustri, som også har fryseri og foredling. Distriktet har 4 lineegnesentraler, hvorav 3 er plassert på Frøya, og den siste på Hitra, forøvrig i direkte tilknytning til et fiskemottak. Det bør nevnes at to av mottakssbedriftene gikk konkurs i relativ rask rekkefølge. Det ene, forhenværende Mausund Fiskarsamvirke, er nå overtatt av den andre oppkjøperen på Mausundvær, Ingar Berge. Det andre fiskemottaket, Sula Fiskesamvirke, har dessverre ennå i k k e b l i t t o v e r t a t t a v n y e e i e r e, m e n v i h å p e r d e t k a n l a s e g g j ø r e i løpet av kort tid, da dette er hjørnestensbedriften i samfunnet Sula. 4.2 Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling. Da Råfisklaget bare har data fylkesvis, og yi ikke har mottatt noen "grovstatistikk" fra Fiskeridirektoratet, er det ikke mulig for oss å framskaffe de nødvendige data. Vi prøvde ett år å ringe tundt til de enkelte mottakene, men det medførte så store problemer at det ikke er mulig å basere seg på dette. Enkelte av bedriftene var svært skeptiske til å oppgi l mottatt kvantum, og.noen nektet å oppgi verdien. Arbeidsmessig tar det dessuten altfor lang tid..

25 1\1\~~~ En 'gr o v statist i k ~ gir nødvendig v. is et mer el l~ r mindre u nøyaktig bilde av ilandført kvantum, så det v ar muligens bedre å bruke dataene for året før, selv om de da blir vel gamle?

26 KAPITTEL 5. FISKEOPPDRETT. 1\X.LV 5.1 Oppdrettsanlegg/kl~~keri. Tabell 5.1 O p p drett sa n legg/ k l.e k k er i Matfisk Konsesjons Settefisk Konsesjonstall Kommune anlegg volum (m3) anlegg settefisk Frøya 26 c a ca Hemne Hitra 20 ca ca Snillfjord Totalt 48 ca ca Tabellen viser antall matfiskoppdrett og settefiskanlegg ved årsskiftet. Arsaken til at.konsesjonsvolumet for Frøya og Hitra er satt omtrent. lig, er at vi, p.g.a. konsesjonsutvidelser ikke kjenner det eksakte volumet. Når det gjelder konsesjonstallet for settefiskanleggene, er situasjonen den at ett anlegg på Frøya samt ett på Hitra ikke har fått en fast konsesjonsgrense men kun er registrert. Vi antar imidlertid at tallet ikke. vil ligge så langt unna det oppførte. Antall konsesjoner har vært omt'rent uendret de siste par årene, men i løpet av inneværende år regner vi med at både dette og det t o t a l e v.o l u m e t v i l e n d r e s, o g d a i s æ r l i g g r a d d e t t o t a l e v o l u m e t. 5.2 Produksjon i akvakultur Frøya H1tma Hemne Tabell 5.2 Produksjon i akvakultur Matfiskproduksjon Settefiskproduksjon Produksjon tonn Verdi 1000 kr. Produksjon Verdi Laks Ørret L + ø Laks Ørret L + ø 1000 stk 1000 kr 997,1 296, , ,1 224, , Snillfjmrd )306,9 } 36,D } 342,9 ~ } 860 }6.360 Totalt 2.183,1 556, ,

27 /\AV Som det framgår av tabellen er tallene for Hemne og Snillfjord sammenslått. Det har sammenheng med det faktum at det ved årsskiftet bare var ett oppdrettsanlegg i hver kommune, og Fiskeoppdretternes Salgslag kan ikke oppgi dataene for det enkelte anlegget. Tallene for settefiskproduksjonen er stipulert, da vi ikke har fått de nøyaktige dataene for dette. Produksjonsverdien er beregnet ut i fra dette med kr. 11, pr. stk., noe som kanskje er satt litt lavt. Den totale verdien av settefisk og matfiskoppdrett ligger da på mill. kr. for hele rettlederdistriktet.

28 KAPITTEL 6. LANE OG FINANSIERINGSKILDER 1\1\li.J. 6.1 Statens Fiskarbank. Tabell Omsøkte og innvilgede lån i STFB i 1983 FRØYA Ant. Søknads type Omsøkt Innvilget STØ Innvilgelsesgrad i OI /0 3 Tilvirkn. anl. m.m ,05 OI 10, 2 Nytt fartøy ,8 OI /O 2. Brukt fartøy J ,7 OI to 1 Reparasjoner ,04% 1 Motor o;o OI lo 1 Utstyr ,0 OI to 1 Fiskeredskaper ,6 01 ' ID 2 Likviditetslån ,4 OI lo ~2 Totalt ,5 OI to ' HITRA Ant Søknadstype Oms økt Innvilget STØ Innvilgelsesgrad i OI to 2 Tilvirkn.anl. m.m ,2 % 1 Ny båt Avslag o OI 2 Brukt fartøy lo Reparasjoner Motor Utstyr ' 2 Fiskeredskaper OI to 7 Totalt '1 OI lo HEMNE Ant. Søknadstype Oms økt Innvilget STØ' Innvilgelsesgrad i 1 Utstyr/ hjelpemotor ' 100 OI /0 OI 10 Gruppen "Tilvirkn.lngsanlegg m.m." omfatter også fiskeoppdrettsanlegg a Frøya kommune I fiskeflåten innvilget Statens Fiskarbank (STFB) ialt kr. 3,7 millioner, mot kr. 1,1 mill. i Økningen tilskrives i alt vesentlig grad anskaffelse av en 95fots fiskebåt, med påhvilende lån pt1 kr. 3,1 mill.

29 O e t b l e i d e s s u t e n f i n a n s i e r t 3 s j a r k e t det i 1983 ble finansiert 8. g j e n n om S T F 8, m e n s Hva tilvirkningsanlegg m.m. angår, har vi desverre ingen tall fra 1982 ~ sammenligne med b Hemne kommune. En 110 fots tråler fikk installert fryseri og hjelpemotor. var det ingen prosjekter finansiert gjennom STFB. Ellers 6.1 Hitra kommune fots tråler ble anskaffet, dessuten 1 sjark. Før 1982 var tallene null båter, men 3 motorbytter, samlet lånesum fra STFB kr , c Snillfjord kommune. Ingen låne~øknader til Statens Fiskarbank. T a be Oms ø k t.e ~og i n n v i l g e de l å n i S T F 8, he le d i s t r i k t e t Ant OI Søknads type Oms økt Innvilget STØ Innvilgelses~r~d i lo Tilvirkn.anl. m.m ' 4 ~~ Ny.tt fartøy ,02 OI lo OI Brukt fartøy ,8 /0 Reparasjoner ,04 OI lo OI Motor lo Utstyr OI JO Fiskeredskaper ,2 OI lo Likviditetslån ,4 OI lo Totalt ,3 OI lo Distriktet sett under ett ble det innvilget 5,3 mill. kr. i 1983, mot 4,1 mill. i 1982 i fiskefartøyer. Det må da tas i betraktning at distriktet ble tilført 2 større, brukte båter. Hvis vi ser på innvilgelsesprosenten for brukt.e fortoypr, er dr'llll!' meget god, noe som hovedsakelig kommer av at de fleste båtene hadde p å hvilende 1 å n, og de er det jo relativt enke l t å få overført.

30 Ser vi derimot på innvilgelsesprosenten for nye båter, er den svært lav; faktisk alt for lav med tanke på fornying av fiskeflåten. Det samme gjelder også for reparasjoner/ombygninger. Hva tilvirkningsanlegg angår, har vi, som tidligere nevnt, ingen data fra 1982 å sammenligne med. 6.2 Andre låne og finansieringskilder Kommunale og fylkeskommunale næri.ngsfond. Fiskeflåten har anledning til å søke finansiering med tilsammen 10 ~~ av totalkvotene i disse fondenec I spesielle tilfeller kan denne andelen økes. I 1983 var det såvidt vi h~r brakt på det rene kun prosjekter i Frøya kommune som fikk nyte godt av fondene, ialt kr ,. Det er dog ett sæ'rtilfelle, og det er Snillfjord kommune som ydte kommunalt tilskudd med kr ~~ DUFmidler Distriktenes UtbyggiDgsfond er i stadig større grad engasjert i oppdrettsnæringen i distriktet, både med investeringstilskudd, lån og garanti for dirftskreditt. Imidlertid har vi ingen oversikt over hvem som får lån, da vi ikke alltid får tilbakerapportering fra DUF. Vi må imidlertid sterkt beklage at DUF overhode ikke engasjerer s e g i f i s k e f l å t e n. D e t t e h a r r e s u l t e r t i u r e t t fe r q i g h e t e r, s æ r l i g hva garantier angår. Vi får håpe at dette kan r.ettes på Andre finansieringskilder. Andre finansieringskilder (utenom private banker) har ikke vært benyttet i løpet av året, hverken olje/fiskfondet, kondemneringstilskudd eller effektiviseringsmidler.

31 1\1\~1\ KAPI TTEL 7, TILTAKSPLANER/TIL TAKSIDEER (UPRIORITERT).7 1. a T i l t a k s p l a n e r l t i l t a k s i d e 'e r F r ø y a k o mm u n e. Forsøks /akvakulturstasjon Pendlertilskott for fiskere (under beha ndling i kommunen) Tiltak mot den voksende bestanden av havert Utbedring/bygging av fiskerihavner/kaier Sulas framtid FriskFiskprosjektet (på gang) Utbygging/forbedring av utdanningstilbudet 7.1. b Tiltaksplaner/ ideer Hemne.kommune. Utbygging/utbedring av fiskerikaier/havner 7.1. c Tiltaksplaner/ideer Hitra kommune Li11eegnesentraler på Kvenvær Oskjellprosjektet (på gang) Bygging/utbedring av fiskerikaier/havner 7.1. d Tiltaksplan/ideer Snillfjord kommune Fiskerihavn i tilknytning til en evt. bru til Hemnskjel brllfylling/ 7.2 Tiltaksplaner/ideer i rettledersonen Avløserordning for fiskere Bedriftslegeordning for fiskere Regional akvakulturkonsulent Fors~ksfiske etter reker, uer og stavsild Kulturbetinget fiske flyndre Samarbeid mellom fiskeoppdrettere, økonomi, foring, hygiene m.m.

32 KAPITTEL O. STATUS XXX Det kan ikke stikkes under en stol at kystnæringene er inne i en vanskelig periode. Det:t:e medfører en del pesimisme, rotløshet ; manglende investeringslyst og redusert evne til omstilling. I grunnen er dette parallelle trekk med det som forøvrig gjennomgående skjer i det norske samfunnet idag. Men likevel synes det klart at primærnæringene og da kanskje først og fremst fiskerinæringa, har måttet tåle hardere klima enn mange andre næringer. Med de voldsomme teknologiske og elektroniske utviklingene som har funnet sted innen fangstleddet, først og fremst, synes det klart at det nå må gjennomføres ei "styring" av fiskeflåten på nasjonal basis. Ei gjennomarbeidet regulering ville gi økonomisk grunnlag for en stor og effektiv fiskeflåte, med stabile arbeidsplasser og fornuftig uttak av ressursene. Dvs., det er f.eks. bedre å gi 50 trål e r e m e d d o b b e l t m a n n s k a p k o n s e s j o n f o r br å l i n g e t t e r r e k e r h e i l e året, enn å gi 200 trålere med enkelt mannskap samme konsesjon når ressurs Qg mottak bare gir grunnlag for drift i 6 mnd. Det samme eksempel kan også brukes for fiskeindustrianlegg på land. Her kan vises til de forhold som har oppstått innen kvitlaksproduksjonen. I etatens dagiige arbeid med finansieringsspørsmål, driftsplaner og likviditetsbudsjetter, støter vi daglig på problemer som indirekte og direkte skyldes forhold som nemnt i det foregående. En er tilbøyelig til å si det så sterkt, at det i dag er omtrent umulig for en vanl.ig fisker å komme til et større fartøyprosjekt. For å gå til anskaffelse av et slikt fartøy må ~n e~ler fleire av følgende forutsetninger være til stede, dersom konsesjonsbelagt fiske skal drives: 1. Stor egenkapital 2. Eierforhold til et gammelt konsesjonspapir (fra eldre, utrangerte fartøy, kondemnert fartøy, havarert fartøy). 3. Tilgang på nyere fartøy med konsesjon. 4. Vilje til å betale for medfølgende konsesjon. 5. Mulighet for delfinansiering. gjennom Statens F_iskarbank.

33 Rettledningstjenesten i distriktet finner det ofte svært vanskelig å kunne anbefale fartøyfinansiering der en stor del av kapitalen går til betaling av et offentlig dokument (konsesjonspapir) som en tidligere eier har fått tildelt gratis (og kanskje også med god bistand fra den samme rettledningstjenesten)o Som ~rsmeldinga fiskere svært høg. viser er gjennomsnittsalderen blandt distriktets Spesielt kommer dette fram når vi sammenlikner oss med andre typiske fiskeridisktrikter.. For å få gjennomsnittsalderen ned må næringa rekruttere yngre arbeidstakere. Vår ensidige sjarkflåte vil, etter vår mening, ikke danne grunnlag for dette. O e t t e s e t t i ø k o n o m i s k o g s o s i a l s am m ~ n h e n g. V å r t k o il t o r e r k j e n t med fleire konkrete tilfeller der det er forsøkt anskaffa større og bedre fiskefartøy til distriktet. ~en vansker, har det blitt med tanken. p.g.a. de før nevnte P å noe s i k t s y n e s f i s k e r i nær i n ga å gå mo t bedre t i d er, m e n d e t e r viktig å stabilisere både fangstleddet og mottak/foredlingssida på et nivå som gjør det mulig å høste fordelene av den forventa oppgang. Og i denne fasen er det også viktig at vi i rettledningstjenesten yter best mulig bistand til næringas utøvere. Det er derfor nødvendig at etaten tilføres de nødvendige ressurser for å gjennomfø r e. et fu 11 v e r di g a r b e id, og at " t j e ne s t e v ei en " ho l d e s å p e n o g ryddig i begge retninger. Fiskeoppdrett står sterkt inne fiskerinæringa i distriktet. O en bar nå p as ser t de t r ad i s j on e 11 e f i s k er i e r i før s t e hand s v e r d i. Det er ennå rom for store produksjonsøkninger i sjøanlegget, og d e t er å h å p e at o p p dr e t t s s e k to r en v i l g i s t ør r e r.i n g v i r k n i n g e r enn hittil også innenfor sekundær og tertiærnæingene i distriktet. Uten fiskeoppdrettet ville spesielt kommunene Frøya og Hitra vært både sysselsettingmessig og økonomisk, temmelig reduserte idag. Fiskerinæringas samla betydning for distriktet synes derfor udiskutabel