Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolv Kristen Øygard

Transkript

1 1 Utvalg: Møteprotokoll Breheimen nasjonalparkstyre Møtested: Miljødirektoratet i Trondheim Dato: Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolv Kristen Øygard Leder Ivar Kvalen Nestleder Bjarne Eiolf Holø Medlem Norunn Lunde Furnes Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Mariann Isumhaugen MEDL Rannveig Brennhaug MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Stig Aaboen Rannveig Brennhaug Merknader Eivind Brenna hadde meldt frå at han ikkje kunne møte. Ivar Kvalen var med på handsaminga av sak 40/2014 og 41/2014 på telefon. Elles møtte Øyvind Angard SNO, og Liv Byrkjeland SNO var med på møte over Lync. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Eldrid Nedrelo Nasjonalparkforvaltar Bjørn Dalen Nasjonalparkforvaltar Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Norunn Lunde Furnes Rolv Kristen Øygard Bjarne Eiolf Holø Sign. Sign. Sign.

2 2 Saksliste Utvalgs- saksnr ST 34/14 ST 35/14 ST 36/14 Innhold Lukket Arkiv- Godkjenning av innkalling og sakliste - val av to medlemmar til å skrive under protokoll saman med styreleiar Sak - 2.gongs behandling - Breheimen nasjonalpark Skadefelling - Landing med helikopter i Lomseggen-området i samband med transport av personell. Breheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Transport til, og opplag av båt ved Mysubyttvatnet. ST 37/14 Sak - Mørkridsdalen landskapsvernområde - Gjenoppbygging av Liabrua (bru Liane) - Skjolden Grunneigarlag v/kjell Einar Ormberg ST 38/14 ST 39/14 ST 40/14 ST 41/14 Sak - Breheimen nasjonalpark - Løypekøyring med motorisert utstyr Skjåk turløyper Sak - Breheimen nasjonalpark - Høyrokampen naturreservat - Høydalen Landskapsvernområde - Søknad om å transportere ut kadaver frå verneområde i Breheimen som ligg i Lom kommune - Lom kommune. Sak - Bestillingsdialogen for Breheimen nasjonalpark. Breheimen utviklingsfond - Gjennomgang av søknader og prioritering Referatsaker saksnr 2003/ / / / / / / /5532 RS Årsrapport 2014 for Breheimen 2014/7894 RS Rapport - Breheimen nasjonalparkstyre - Praktisering av naturmangfoldloven 2014/6538 Orientering for styret Eldrid Nedrelo orienterte om møte forvaltarane og leiar i styret hadde med tiltakshavarar i Skjolden, den , og som har sett på lokalisering av eit kulturlandskapssenter i Mørkridsdalen. Ut ifrå fleire vektige grunnar som rasfare, flaumfare og nærleiken til eksisterande setermiljø har lokaliseringa blitt lagt til eit område mellom Dalen og Liane. Det vart vist bilde av lokaliseringa for styret, som ikkje hadde merknader til vidare planlegging med denne lokaliteten som utgangspunkt.

3 3 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2014/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 35/ Breheimen nasjonalparkstyre 26/ Sak - 2.gongs behandling - Breheimen nasjonalpark Skadefelling - Landing med helikopter i Lomseggen-området i samband med transport av personell. Vedtak Breheimen nasjonalparkstyre vedtek å gje Lom kommune løyve til å bruke helikopter til utkøyring av mannskap for lokalisering av jerv. Løyvet er gitt med heimel i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark 4, jf. naturmangfaldlova 48. Verneforskrifta er ikkje til hinder for skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk jf. verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark, 3, pkt.3.2, bokstav b. Det er sett følgjande vilkår: Vilkår Løyvet gjeld for den delen av Breheimen nasjonalpark som er definert i vilkår 3 knytt til vedtaket frå fylkesmannen i Oppland, dagsett : Sør for Otta-vassdraget, vest for elva Bøvre, aust for Tundradalen. Løyvet gjeld fram til og med 29.juli 2014, eller så lenge fylkesmannen i Oppland forlengar løyvet. Fellingsleiar skal avklare køyrerute med SNO (tlf ) evt. nasjonalparkforvaltar (tlf ) på førehand, for å unngå sårbare område, som område villreinen oppheld seg i. Motorferdsla skal avgrensast til det som er strengt nødvendig og i tråd med fellingsvedtaket. Rapport om køyrerute og resultat av jakta skal sendast forvaltningsmyndet innan 5.juni 2015 Samrøystes.

4 4 Ny vurdering Etter at saka har vore opp til behandling i nasjonalparkstyret har den vore diskutert mellom fagdirektøren hjå fylkesmannen i Oppland og nasjonalparkforvaltaren. Diskusjonen galdt kva for paragraf i verneforskrifta som skulle kome til bruk i dette spesielle tilfellet. Nasjonalparkforvaltaren tok kontakt med Breheimen sin juridiske kontakt i Miljødirektoratet, Marit Doseth, som kome med følgjande utgreiing: «Jeg har plukket to punkter fra «vedlegg til brev om betinget skadefelling » som jeg håper vil besvare din henvendelse ( min markering med gult). «5. Motorferdsel Lov om jakt og fangst av vilt forbyr bruk av luftfartøy og motorkjøretøy, herunder bruk av helikopter og snøskuter, til forfølging, avledning og lokalisering av vilt. Det er heller ikke tillatt å løsne skudd fra luftfartøy eller motorkjøretøy. Skadefelling av jerv og ulv i lisensfellingsperioden er ofte begrunnet med behovet for bruk av snøskuter til felling. Direktoratet gjør oppmerksom på at dette behovet i seg selv ikke kvalifiserer til å iverksette skadefellingstillatelse. Men dersom de nødvendige vilkår for å iverksette skadefelling er oppfylt, kan fylkesmannen knytte nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder om metoder for felling, jf. rovviltforskriften 9. De forhold som ligger til grunn for forbudet i lov om jakt og fangst av vilt og intensjonene med motorferdselloven gir nødvendig beslutningsgrunnlag for fylkemennenes vilkårsetting. Lov om jakt og fangst av vilt 21 forbyr i utgangspunktet bruk av motorkjøretøy til forfølging, avledning og lokalisering av vilt. Fylkesmannen kan ved iverksetting av fellingstillatelse etter rovviltforskriften 9 sette til side de regler som ellers gjelder i lov om jakt og fangst av vilt om felling/jakt- og fangstmetoder (herunder 21), og det er kun denne bestemmelsen som fylkesmannen kan benytte og dispensere fra i slike tilfeller. En eventuell dispensasjon fra lov om jakt og fangst av vilt 21 må fremgå av den enkelte skadefellingstillatelse, og begrunnes med at motorferdsel anses nødvendig for å sikre god måloppnåelse. Vi gjør oppmerksom på at det i tillegg må innhentes nødvendige tillatelser i henhold til motorferdselloven fra kommunen, eller andre som har slik myndighet, og i tillegg må tillatelse innhentes fra grunneier. Normalsituasjonen vil være at fellingslaget selv innhenter slik tillatelse. Vi minner også om bestemmelsen i våpenloven og våpenforskriften om håndtering av våpen under transport. Med utgangspunkt i disse bestemmelsene er det som hovedregel ikke anledning til å benytte eksempelvis bil som posteringssted under forsøk på felling. 8. Skadefelling i verneområder Skadefelling av rovdyr med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd b), er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå. Felling skal være rettet mot bestemte individer og vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Store rovdyr har store leveområder og det er få eksisterende eller foreslåtte verneområder som i sin helhet utgjør fullstendige rovviltbiotoper. Når det gjelder rovdyrforvaltning i verneområder, mener direktoratet at en bør vurdere behovet for skadefelling sett i forhold til gjeldende bestemmelser i rovviltforskriften. Dette er i tråd med

5 5 intensjonene i St.meld nr. 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge og etablert praksis. Dette betyr at i de tilfeller fylkesmannen fatter vedtak om skadefelling med hjemmel i rovviltforskriften 9 til en berørt part eller en kommune som søker om dette, og vedtaket omfatter områder vernet med hjemmel i naturvernloven/naturmangfoldloven, må fylkesmannen eller verneområdestyre/forvaltningsmyndighet sikre eventuelle nødvendige dispensasjoner fra vernebestemmelsene, slik at fellingsforsøket kan gjennomføres i henhold til intensjonen. Når det gjelder transport av personale og jaktlag i forbindelse med skadefelling, så omfattes dette ikke av rovviltforskriftens 9, som gjelder lokalisering av selve bytte. Dette må derfor vurderes på vanlig måte etter verneforskrift og motorferdsellov. Vanligvis gis det jo ikke dispensasjon til denne type transport, ( bare til utfrakt av felt hjort og elg), men dette kan nok vurderes annerledes ved transport av jaktlag og utstyr i forbindelse med skadefelling. «For selve skadefellingen trengs det ikke dispensasjon, som du påpeker er dette direkte tillatt jf. 3 pkt. 3.2 bokstav b). Det skal derfor ikke gis tillatelse til dette. Jeg mener 48 bør brukes for å gi dispensasjon til motorferdselen, da ordlyden i 3 pkt. 6.3 bokstav o) ikke passer helt for dette tilfelle.» Slutt på utgreiing frå Miljødirektoratet. Sakshandsamars vurdering: Med dette som bakgrunn må ein endre lovheimelen som skal brukast i saka når det gjeld transport under skadefelling av rovdyr. Sidan det ikkje er heimel i nokon i verneforskrifta må ein vurdere bruk av den generelle dispensasjonsparagrafen, 4 i verneforskrift for Breheimen, jf. 48 i naturmangfaldlova som er aktuell. Det må fyrst gjerast ei vurdering om det faktisk er heimel etter 48 til å gje eit slikt løyve som det er søkt om. Tiltaket må eventuelt oppfylle minst ein av tre føresetnader som står i 48. I dei fleste saker er det den fyrste føresetnaden som er aktuell, at tiltaket «ikkje strir mot føremålet i vernevedtaket og ikke kan påverke verneverdiane nemneverdig». Utgangspunktet er å sjå tiltaket opp imot verneføremålet i verneforskrifta: Føremålet er: Føremålet med Breheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap som er utan tyngre inngrep. Vidare er føremålet med nasjonalparken å: - ta vare på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald - ta vare på leveområde til villreinstammen i Ottadalen villreinområde - ta vare på vassdragsnaturen i området - ta vare på ein variasjonsrikdom i geologi med særprega geologiske førekomstar, vegetasjon og landskap - ta vare på grottene i området - ta vare på kulturminne. Ålmenta skal ha høve til uforstyrra oppleving av naturen gjennom utøving av naturvenleg og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging.

6 6 Sidan sjølve skadefellinga har heimel i verneforskrifta så er det transporten i samband med denne som må vurderast. Tiltaket er ekstraordinært og av ein slik at det rovviltnemda har funne det naudsynt å søke nasjonalparkstyret om bruk av helikopter under transport i samband med skadefellinga. Bruk av helikopter er skånsamt når det gjeld sjølve transporten fordi oppdraga blir gjennomført raskt og effektivt. Det har vore fleire oppdrag med helikopter i området denne sumarsesongen, men det er ikkje avdekt skade på grunn av dette. Både forvaltninga og oppsynet har dette under overvaking. Vi kan ikkje sjå, ut ifrå utgreiing av dei miljørettslege prinsippa, at sjølve transporten i dette tilfelle strir imot verneføremålet og heller ikkje vil påverke verneverdiane nemnande. Når det gjeld vurdering av dei miljørettslege prinsippa så gjeld dei frå utgreiinga ved fyrste gongs behandling lenger nede i dokumentet. Vedtak i 1.gongs behandling Breheimen nasjonalparkstyre vedtek å gje Lom kommune løyve til jakt på jerv i tråd med skadefellingsløyve gjeve av fylkesmannen i Oppland i brev dagsett Løyvet blir gjeve med heimel i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark, 3 pkt. 1.3 bokstav l. Lom kommune får også løyve til å bruke helikopter til utkøyring av mannskap for lokalisering av jerv. Løyvet er gitt med heimel i naturmangfaldlova 3 pkt bokstav o. Det er sett følgjande vilkår: Vilkår Løyvet gjeld for den delen av Breheimen nasjonalpark som er definert i vilkår 3 knytt til vedtaket frå fylkesmannen i Oppland, dagsett : Sør for Otta-vassdraget, vest for elva Bøvre, aust for Tundradalen. Løyvet gjeld fram til og med 29.juli 2014, eller så lenge fylkesmannen i Oppland forlengar løyvet. Fellingsleiar skal avklare køyrerute med SNO (tlf ) evt. nasjonalparkforvaltar (tlf ) på førehand, for å unngå sårbare område, som område villreinen oppheld seg i. Motorferdsla skal avgrensast til det som er strengt nødvendig og i tråd med fellingsvedtaket. Rapport om køyrerute og resultat av jakta skal sendast forvaltningsmyndet innan 5.juni Dokument i saka: 1. Søknad dagsett 25.juli 2014, frå Lom kommune v/landbrukskontoret, Kommunehuset, 2686 LOM. 2. Fellingsløyve frå Fylkesmannen i Oppland til Lom og Skjåk kommunar, i brev dagsett Søknaden Det blir søkt om løyve til bruke helikopter for å flyge ut personell for å lokalisere, for å prøve og avgrense jaktområdet.

7 7 Søknaden vert vurdert i samsvar med: - Forskrift for Breheimen nasjonalpark, 7.august Verneforskrift og verneformål og framlegg til forvaltningsplan Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskap, dyreliv og friluftsliv, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1(Formål), 4 og 5 (forvaltningsmål for naturtypar, økosystem og artar) samt 7(prinsipp for å ta offentleg avgjerd), jf (kunnskapsgrunnlaget og miljørettslege prinsipp). Formålet med Breheimen verneområde er å ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap utan tyngre inngrep. Etter verneforskrift for Breheimen nasjonalpark, er dyrelivet freda mot skade og øydelegging(verneforskrifta 3 pkt. 3.1).I nasjonalparken er jakt og fangst etter viltlova tillaten i samsvar med gjeldande lovverk (verneforskrifta 3 pkt. 3.2 bokstav b) og nødvendige inngrep i samband med artsforvaltning (verneforskrifta 3 pkt.1.3 bokstav l). For motorferdsel i samband med nødvendig artsforvaltning (verneforskrifta 3 pkt. 6.3 bokstav o). Bakgrunn Det er landbrukskontoret i Lom kommune som søkjer for Lom og Skjåk kommuner om løyve til transport av personell. Bakgrunnen for søknaden er fellingsløyve som er gitt av fylkesmannen i Oppland i brev dagsett , for felling av 1 jerv. Vedtaket lyder: Vedtak Med hjemmel i naturmangfoldloven 18 bokstav b og 77, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 9, jf. 1 og 3, gir Fylkesmannen i Oppland Lom kommune skadefellingstillatelse på én jerv i perioden 15. juli kl. 13:00 til 22. juli kl. 12:00. Lom kommune er ansvarlig for skadefellingsforsøket. Følgende vilkår gjelder for fellingstillatelsen: 1. Familiegrupper av jerv som opptrer sammen er unntatt fra skadefellingstillatelsen. De tiltak som er mulige for å unngå at en familiegruppe felles skal være iverksatt. 2. Skadefellingsforsøket skal etter beste evne rettes mot skadevoldende individ. Innsatsen bør styres mot der tapene sist har skjedd, og der de eventuelt utvikler seg videre. 3. Tillatt område for skadefelling er Lom og Skjåk kommuner, sør for Otta-vassdraget, vest for elva Bøvre, øst for Tundradalen. Fylkesmannen kan endre områdeavgrensningen raskt dersom videre forløp av skader eller skadefellingsforsøk tilsier det. 4. Skadefellingstillatelsen gjelder i tidsrommet kl. 13:00 til kl. 12:00, i Dersom det gis skadefellingstillatelser i flere områder samtidig, vil skadefellingstillatelsen inndras umiddelbart dersom kvoten for betinget skadefelling blir fylt. 6. Det skal kun benyttes våpen og ammunisjon som tilfredsstiller kravene til jakt på jerv, jf. Forskrift av 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst. 7. Fylkesmannen og Statens naturoppsyn skal uten opphold underrettes om alle tilfeller hvor dyr påskytes, såres eller felles. Dersom dyr blir skadeskutt plikter de ansvarlige å gjøre det de kan for å avlive dyret snarest mulig. Skytter plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket

8 8 på skadefelling skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk. 8. Den som feller dyr skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og skytter skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller Fylkesmannen. 9. Jerv felt i medhold av denne tillatelsen er Viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt dyr uten nærmere samtykke fra Miljødirektoratet. 10. Skadefellingstillatelsen gis til Lom kommune. Kun personer som er oppnevnt til kommunalt skadefellingslag kan delta i skadefellingsforsøket. Kommunen skal sende en oversikt over deltakerne i skadefellingslaget til Fylkesmannen, dersom dette ikke er gjort tidligere i år. Det forutsettes at kommunen sørger for at alle som deltar i skadefellingslaget er kjent med dette brevets innhold, samt de generelle gjeldende bestemmelsene i rovviltforskriften og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. 11. Deltakere i skadefellingslaget skal ved bruk av rifle ha avlagt skyteprøve senest i 2013, og være registrert som lisensjegere. 12. Ansvarlig skadefellingsleder kan, dersom det vurderes som aktuelt, selv ta kontakt med SNO for eventuell bistand. Slik bistand kan bestå av f. eks.kompetanseoppbygging/opplæringstiltak. SNO vil vurdere eventuelle henvendelser bl.a. med bakgrunn i egen kapasitet. 13. Skadefellingsforsøk og skadefelling i henhold til denne tillatelsen kan skje uten hensyn til grunneierretten, jf. Lov om jakt og fangst av vilt I henhold til rovviltforskriften 9a skal deltakere i det kommunale skadefellingslaget få godtgjøring for tid som er benyttet til skadefellingsforsøk. Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. rovviltforskriften 15. Fylkesmannen legger til grunn at skadefellingsforsøket skal gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Det settes av en ramme på inntil kr ,- I tillegg til døgnsatsen (1 400,- pr døgn) skal kommunen også beregne feriepenger og arbeidsgiveravgift, og dette skal kommunen dekke innenfor den nevnte rammen fra Fylkesmannen. Av kommentarene til forskriften framgår også hvilke forhold som faller utenfor ordningen. Utbetaling skjer på grunnlag av disse vilkårene, samt rapport fra skadefellingsleder om skadefellingsforsøket og den tid som er benyttet. Fylkesmannen yter etter søknad tilskudd til kommunen til dekning av godtgjøring utbetalt etter vilkårene nevnt over. Kommunen kan søke om dekning for direkte og dokumenterte kostnader ved oppdraget, begrenset oppad til kr ,-. Det er ikke anledning til å benytte bevilgningen til lønnskostnader, dekning av administrative utgifter for kommunen mv. i tilknytning til lokalt organiserte jegere i forbindelse med iverksetting av fellingstillatelser. Kommunene må sørge for at deltakerne i skadefellingslaget fører timelister og oversikt over kjørte kilometer mv. Kommunene skal sende skadefellingslogg til Fylkesmannen. Skadefellingslogg skal sendes innen tre uker etter at skadefellingsforsøket er avsluttet. Ved behov for midler utover rammen må Fylkesmannen kontaktes. 15. Ansvarlig skadefellingsleder skal rapportere hver tredje dag om skadefellingsforsøket til Fylkesmannen, på telefon eller I brev dagsett frå Fylkesmannen i Oppland vart fellingsperioden utvida til 29.juli :

9 9 Med heimel i naturmangfaldlova 18 bokstav b) og 77, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 9, jf. 1 og 3, utvider Fylkesmannen i Oppland skadefellingsløyvet på ein jerv i delar av Lom og Skjåk kommunar i perioden 15. juli 2014 kl. 12:00 til 29. juli 2014 kl. 12:00. Lom kommune er ansvarleg for fellingsforsøket. Vurdering Reglane i verneforskrifta er ikkje til hinder for skadefelling av store rovdyr som skjer i samsvar med gjeldande lovverk. Når Lom kommune søker om dispensasjon for å flyge inn i verneområdet personell i samband med jakta så er det ei sak for nasjonalparkstyret. Tilordning for å få til så effektiv jakt over så kort tidsrom som mogleg er det beste. Det er fatta vedtak etter rovviltforskrifta jf. naturmangfaldlova. Ramevilkåra for gjeldande rovviltpolitikk gjeld også innanfor verneområda. Sekretariatet meiner derfor at saka kan takast opp til behandling. Området det gjeld er: Sør for Otta-vassdraget, vest for elva Bøvre, aust for Tundradalen. Kunnskapen om verneområdet er generelt god. Det er spesielt villreinen i området som er ei utfordring for tiltaket. På denne tida av året er det bukkane i villreinstammen i Ottadalen sør som går i det gjeldande området. Dei tåler ei viss forstyrring sjølv om dei blir skremt av motorstøy. Motorferdsla i området har vore minimal fram til no. Forvaltninga har god oversikt over kvar villreinen held til. Det er derfor viktig å med god dialog mellom fellingslaget og nasjonalparkforvaltninga/sno. Til grunn for tiltaket ligg gjeldande rovviltpolitikk. Sekretariatet ser det ikkje som aktuelt å bruke føre-var-prinsippet. Det er viktig å ha gode rutinar og kontinuerleg kommunikasjon mellom nasjonalparkforvaltninga/sno og fellingslaga. Aktivteten må ikkje kome i konflikt med verneformåla. Bruk av luftfarty vil føre med seg støy, men berre over korte periodar og i eit avgrensa området rundt Lomseggen massivet. Dette kan blir utvida. Generelt er området lite påverka. Området det gjeld er utfordrande sidan jakta vil gå føre seg i terreng mellom ca. 900 moh opptil 2100 moh. Tiltaket vil kunne omfatte areal både i fjellskogen og inn i høgfjellet. Ein vurderer likevel verknadane av tiltaket som liten. Helikopter blir vurdert som eit praktisk og rakst transportmiddel for personell inn verneområdet. Slik transport vil ikkje setja nemneverdige spor i terrenget. Bruk av helikopter til transport av personell vil gjere jakta meir effektiv og korte ned ferdsla i terrenget betrakteleg. Ut ifrå ei samla vurdering meiner nasjonalparkforvaltaren at tiltaket kan gjennomførast, på visse vilkår.

10 10 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2014/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 36/ Breheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Transport av båt med snøskuter til Mysubyttvatnet. Vedtak Breheimen nasjonalpark vedtek å gje, Leif Egil Rustad, Nordberg løyve til å nytte leigekøyrar med snøskuter til transport av båt frå Sota til Mysubytta. Samtidig gjev nasjonalparkstyret Leif Egil Rustad løyve til å plassere båt ved Mysubyttvatnet, på visse vilkår. Vedtaket er fatta med heimel i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark, 3 pkt. 6.3 bokstav e og verneforskrifta for Mysubytta landskapsvernområde, 3 pkt. 6.3 bokstav d (transport av båt). Vedtak om plassering av båt er fatta med heimel i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark 3 pkt. 1.3 bokstav j (opplag av båt). Vilkår Transport av båt: Det skal brukast leigekøyrar. Tilvist køyrerute er frå Sota om Mysubytta til Mysubyttvatnet. Løyvet gjeld ikkje i påskedagane. Det vert gjeve løyve til ein tur retur med snøskuter. Løyvet gjeld fram til 20. april Motorferdsla skal gå føre seg med aktsemd for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv. Køyringa må avklarast med SNO oppsyn (Øyvind Angard: ) seinast dagen før bl.a. for å avklare rundt villrein i området, med korreksjon av ruta.

11 11 Løyvet til motorferdsel og køyrebok skal vere med under transporten. Køyrebok skal fyllast ut før kvar tur. Køyrebok skal sendast forvaltningsmyndet innan 1.juli Plassering av ny båt: Ny båt skal plasserast slik at den er minst mogleg synleg i terrenget. Den gamle båten, eller delar som er att etter den, skal fraktast ut av verneområdet. Vi gjer merksam på at det må innhentast nødvendige løyve til motorferdsel frå kommunen og grunneigar. Samrøystes. Dokument i saka: - Søknad av 30.oktober 2014 frå Skjåk Utmarksservice (oppdragsgjevar Leif Egil Rustad).Søknaden vert vurdert i samsvar med: 1. Forskrift for Breheimen nasjonalpark, dagsett 7.august Naturmangfaldlova, dagsett 19, juni 2009 nr.100.søknaden Skjåk utmarkservice v/marius Aaboen søkjer på vegner av Leif Egil Rustad om løyve til å frakte 1 båt inn til Mysubyttvatnet for å skifte den ut med ein gamal båt. Kjørerute er frå Sota til Mysubyttvatnet. Verneforskrift og verneformål Tiltaket vil omfatte motorferdsel i Mysubytta landskapsvernområde og Breheimen nasjonalpark. Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til dyrelivet og friluftsliv som er mest relevant i dette tilfellet, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1, 4 og 5 samt 7, jf Formålet med Breheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort, samanhangande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap utan tyngre inngrep. Etter verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark, er motorferdsel på land, på vatn og i lufta under 300 m frå bakken forbode (verneforskriftene 3 pkt. 6.1), med unntak gjeve i pkt. 6.2 og 6.3. Formålet med Mysubytta landskapsvernområde er å ta vare på ein samanhengande naturområde med rikt dyre- og planteliv som pregar landskapet. Forvaltninga må vurdere følgjande i saka: Transport med motorkøyretøy /snøskuter: Forvaltningsmyndet kan gje løyve til:- bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til hytter og setrer, og for transport av båt» ( 3 pkt. 6.3 bokstav d i verneforskrift for Mysubytta landskapsvernområde).

12 12 Forvaltningsmyndet kan gje løyve til:- bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til hytter og setrer, og for transport av båt og garnkasser» ( 3 pkt. 6.3 bokstav e i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark) Plassering av båt i nasjonalparken: Forvaltningsmyndet kan gje løyve til:- opplag av båtar i samsvar med retningsliner fastsett i forvaltningsplan, jf. 5» ( 3 pkt. 1.3 bokstav j i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark) Vurdering Transporten er tenkt gjennomført frå vernegrensa ved Sota og vestover via Mysbytta seterstul og innover Mysubyttdalen til Mysubyttvatnet. Dette er den mest praktiske og stuttaste tilkomsten til området. Av området det gjeld er i dag berre indre delar sporadisk brukt av villreinen. Spesielt på grøntbeitetrekk om våren og da mest bukk. Elles er nedre delar av området kledt med skog. Målet er og halde omfanget av motorferdsel så lågt som mogleg, og avgrense det til det som er strengt nødvendig. Det gjeld heile elles verneområde. Vatnet det skal frakast båt til har vore brukt til fiske i fleire mannsaldrar. Det blir fiske med både stang, oter og garn. Etter samtale med Rustad kom det fram at dei har ein gamal trebåt ved vatnet i dag. Denne er ikkje lenger brukbar. Han ynskjer å bruke denne til ved i hytta dei har ved vatnet. Det er greitt å bruke materialane til ved dersom dei det er ubehandla trevirke. Alle metallrestar som spikar, kjøljarn og liknande, og anna material i båten som må frakast ut av verneområdet. Kunnskapen om dyrelivet i området er god (bla. gjennom fagrapportar). Kunnskapen om sårbare artar og uroing er god nok til å vurdere saka, og det er såleis ikkje behov for å ta i bruk føre-var -prinsippet i naturmangfaldlova. Ut over vinteren kan uro og støy være negativt for dyrelivet. Køyringa vil skje etter fast lagde trasear i dette området. Ein bør unngå å køyre påskedagane med stor utfart. Vi vurderer det slik at den samla belastninga på økosystemet ikkje er for stor nå. Vi vurderer risiko for skader på natur og miljø som lite relevant i dette tilfelle. Bruk av snøskuter blir vurdert som det mest fornuftige transportmiddelet i dette tilfelle. Ut ifrå ei samla vurdering meiner nasjonalparkforvaltaren at søknaden kan godkjennast på viss vilkår.

13 13 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2014/ Sakshandsamar: Eldrid Nedrelo Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 37/ Sak - Mørkridsdalen landskapsvernområde - Gjenoppbygging av Liabrua (bru Liane) - Skjolden Grunneigarlag v/kjell Einar Ormberg Vedtak Med heimel i 3 punkt 1.3 bokstav g) gjev Breheimen nasjonalparkstyre Skjolden grunneigarlag løyve til gjenoppføring av brua ved Liane i Mørkridsdalen landskapsvernområde. Løve vert gjeve på følgjande vilkår: Vilkår - Tiltaket må utførast innan år Brua skal ha form, og storleik som vist på teikning i søknaden - Stålbjelkane i brua skal være kledd med impregnerte trebord slik at bjelkane ikkje vert synlige for vandrande - Betongstøypen skal forblendast med naturstein slik at den går mest mogleg i eitt med eksisterande fundament - All overflødig material, utstyr og restar etter den gamle brua skal fraktast ut av verneområdet etter ferdigstilling av brua - Ein rapport frå oppføringa skal sendast til forvaltningsmyndet etter ferdigstilling. - Alle som skal jobbe med bruprosjektet skal være kjende med innhaldet i dette brevet. - Om det vert naudsynt med avvik frå planteikninga for å gjennomføre prosjektet, kan Skjolden grunneigarlag i samråd med forvaltar gjere små endringar som ikkje endrar funksjon eller utsende betydelig. - Skjolden Grunneigarlag står som eigar av brua, og er ansvarlege for vedlikehald. Samrøystes. Dokument i saka: 1. Søknad frå Skjolden grunneigarlag om gjenoppføring av Liabrua datert 14. mai Brev frå Sogn og Fjordane fylkeskommune med kulturminnefagleg uttale om gjenoppføring av Liabrua datert 15. mai 2014.

14 14 Søknaden Søknad frå Skjolden grunneigarlag datert 14. mai 2014: Bru Liane i Mørkridsdalen, søknad løyve til gjenoppføring Brua har vore ei gamal driftebru som vart nytta i samband med buføring og kløvjing på den tida det var tradisjonell stølsdrift i dalen. På denne tida var det bru både her i Liane (Liabrua) og nord for stølen Dalen (Dalabrua). Dalabrua vart teken av snøras i I ein periode fram til om lag 1980 var Liabrua den einaste brua på strekninga. På denne tida var det ein diskusjonom ein skulle satsa på å vedlikehalda Liabrua eller byggja opp igjen Dalabrua. Det vart valt åbyggja opp igjen Dalabrua hovudsakleg på grunn av at området på vestsida av elva vart mestnytta av brukarar som hadde interesser både på stølen Dalen og stølane Fast/Fjellsli. For desse var det ein omveg å nytta Liabrua. Liabrua vart difor ikkje halden ved like og etter kvart øydelagd av snø og flaum. Det er fleire grunnar til at me no ynskjer å byggja opp igjen Liabrua (uprioritert rekkefølgje): - Det er interesse for å byggja ei bru som kan nyttast også av storfe/hest. Brua nord for stølen Dalen (Dalabrua) er ikkje dimensjonert for denne bruken. - Det er planar om å etablera ein overnattingsstad i området ved Liane. Då er det eit stort pluss å ha ei bru over elva her. DNT OO har også meld si interesse her då strekninga Mørkrid Arentzbu er gunstig å dela opp i to etappar. DNT har også merka på nytt stien mellom Knivabakkli og fram til den T-merka stien ved Dalabrua. - For turføremål er ein rundtur om Liabrua meir høveleg enn om Dalabrua på grunn av lengda på turen. Området på vestsida av elva er i dag generelt lite nytta. Dei gamle brufundamenta står framleis. Etter vår meining er det positivt å byggja opp igjen brua slik at fundamenta vert tekne i bruk til det opprinnelege føremålet. Brua er planlagd bygd, av stålbjelkar med impregnerte trematerialar som gangbane og rekkverk. Stålbjelkane kan kamuflerast med trematerialar. Det er naudsynleg å heva toppen av dei gamle fundamenta mm med betong for å unngå skade ved eventuelle framtidige flaumar. Betongen skal forblendast med naturstein frå staden.

15 15 Figur 1. Illustrasjon av Liabrua. Det er nytta ein sterk grønfarge i illustrasjonen for at bru ikkje skal gå i eitt med naturen. I praksis vert den dominerande fargen som på impregnerte materialar. Figur 2. Arbeidsteikning av brua med mål gjeven i millimeter. Framdrift: Dersom naudsynlege løyve vert gjeve på føresommaren, kan brua byggjast denne sommaren. Skjolden Bygdeservice SA teke på seg arbeidet med bygginga. Skjolden Grunneigarlag søker med dette Breheimen nasjonalparkstyre om løyve til å byggja

16 16 brua etter dei planane som ligg føre og som ligg ved. Søknaden vert vurdert i samsvar med: 1. Forskrift om verneplan for Breheimen. Vedlegg 5. Mørkridsdalen landskapsvernområde. 7. august Naturmangfaldlova. 1. juli 2009 Verneformål og verneforskrift Mørkridsdalen landskapsvernområde vart oppretta gjennom verneplan for Breheimen av Kongen i statsråd 7. august Breheimen nasjonalparkstyre er forvaltningsstyresmakt for verneområdet. Føremålet med Mørkridsdalen landskapsvernområde er å ta vare på eit naturog kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi og opplevingsverdi og som er identitetsskapande. Ålmenta skal ha høve til natur- og landskapsoppleving gjennom utøving av naturvenleg og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Vidare er førmålet med landskapsvernområdet å: - Ta vare på stølar med stølsvollar, kulturminne og naturbeitemarker - Ta vare på geologiske førekomstar og breforma landskap som U-dalar, breane sine avsetningar og andre kvartærgeologiske førekomstar - Ta vare på vakker og særprega vassdragsnatur, særlig knytt til Mørkridsdalselvi - Ta vare på edellauvskog med særmerkte, store og/eller gamle dekorative levande og daude tre, førekomstar av gamal furuskog og rasmarker som pregar landskapet. Landskapsvernområde er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sitt særpreg eller karakter. Mellom anna er det forbod mot inngrep som vegbygging, oppføring av varige og mellombelse bygningar, anlegg og innretningar, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, bygging av bruer og klopper osv. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging (verneforskrifta 3 pkt. 1.1). Det er likevel opna for at forvaltningsstyresmakta gi løyve til «bygging av bruer og legging av klopper» (verneforskrifta 3 pkt. 1.3 bokstav g). I vurderinga av søknaden skal forvaltningsstyresmakta også gjere greie for bruken av dei miljørettslege prinsippa i naturmangfaldlova 8-12, jf. 7. Vurdering Mørkridsdalen landskapsvernområde er eit frodig og varierande verneområde som er sterkt påverka av tradisjonell landbruksdrift. Området er prega av eit levande kulturlandskap med mange stølsvollar og aktivt beitebruk. Det er stor variasjon av vegetasjonstypar grunna næringsrik berggrunn og varierande lokal- og mikroklima. Ved Hødnavollen i sør går vernegrensa ned mot 100 moh mens fjellstølane ligg over skoggrensa. Mørkridsdalen er godt kartlagt gjennom fagrapportar og konsekvensutgreiinga frå prosessen med verneplan for Breheimen, og generelt kartgrunnlag saman med kjennskap til området gjennom synfaringar(nml. 8). Skjolden grunneigarlag søkjer om løyve til gjenoppføring av Liabrua i Mørkridsdalen. Den gamle brua vart truleg bygd kring 1945 og vart nytta til buføring og kløvjing fram til ein gong på 80-talet. Etter dette vart brua nedprioritert, og den vart etter kvart øydelagd av snø og flaum. Liane ligg omlag 4,5 kilometer frå parkeringa ved Hydnavollen. Frå Liane er det drygt

17 17 2 kilometer til brua i Dalen i nord og 1,8 kilometer til brua ved Knivabakkgjerdet i sør(sjå kart under). Desse bruene er ikkje dimensjonert for storfe og hest, og området på vestsida av elva, mellom Knivabakkli og Dalen er i dag lite nytta som beitemark. Grunneigarlaget ynskjer difor å byggja ei bru som er dimensjonert for storfe og hest, slik at beitemarka på vestsida av elva vert tilgjengleg. Gjenoppføring av brua på dei eksisterande fundamenta er eit lite inngrep i seg sjølv med liten eller ingen direkte effekt på naturmangfaldet. Medan auka beiting på vestsida av elva potensielt kan ha stor effekt på naturmangfaldet ved å endre arts samansetninga til fordel for artar med tilknyting til kulturlandskap(nml. 10). Dette er ein ønska effekt, då eit av formåla med Mørkridsdalen landskapsvernområde er å ta vare på naturbeitemarker. Slik forvaltar vurderer tiltaket foreligg det ingen risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfaldet, føre var prinsippet er difor ikkje aktuell i denne saka(nml. 9). Som søkjar påpeikar vil brua ved Liane være positiv for turføremål og utvikling av utmarksbasert reiseliv i Mørkridsdalen. DNT Oslo og Omegn har nyleg merka stien frå Knivabakkli og nordover til den T-merka stien ved Dalabrua, noko som saman med brua vil muliggjere ein merka rundtur på om lag 10 km i Mørkridsdalen. Det er også planar om å etablere ein overnattingsstad ved Liane, og brua vil i den samanheng gje fleire turalternativ for dei besøkjande. Figur 3. Kart over indre delar av Mørkridsdalen. Skjolden grunneigarlag, forvaltar og Statens naturoppsyn var den 8. mai på synfaring for å vurdere tilstanden til fundamenta etter den gamle Liabrua. Fundamenta består av oppmura naturstein, og vart vurdert som solide og godt eigna for gjenoppføring av brua. Fundamentet på austsida var intakt medan indre delar av fundamentet på vestsida hadde skadar etter flaum. Det vart konkludert med at skadane på indre del av fundamentet ikkje vil påverke

18 18 stabiliteten til fundamentet og brua, men at dei burde utbetrast i samband med gjenoppføring av brua. Søkjar ønskjer å heve dei gamle fundamenta med mm med betong for å unngå skade ved framtidige flaumar. Betongen skal forblendast med naturstein slik at dei estetiske kvalitetane ved dei gamle fundamenta vert ivaretekne. Dette inneber likevel endringar på dei gamle fundamenta, kulturminneavdelinga ved Sogn og Fjordane fylkeskommune vart difor forspurde om å gje ei kulturminnefagleg vurdering av tiltaket. Kulturminneavdelinga v/knut Åland sendte følgjande kulturminnefagleg uttale til bruprosjektet: «Sogn og fjordane fylkeskommune har ikkje kulturminnefaglege merknader til dei planane som ligg føre for istandsetjing av gangbrua ved Liane i Mørkridsdalen. Vi reknar då med at arbeidet vert utført slik det går fram av sakspapira, og i grove trekk skissert ovanfor.» Skjolden grunneigarlag har under prosjektering av brua teke hensyn til at den ligg i eit verneområde der eit formåla er å «ta vare på vakker og særprega vassdragsnatur, særleg knytt til Mørkridselvi». Forvaltar og grunneigarlaget har vore i dialog under prosjekteringa og kome fram til gode løysingar for tilpassing av brua til landskapet og den forventa bruken (nml. 12). 11 i naturmangfaldlova er vurdert som lite relevant for tiltaket. Forvaltar vurderer tiltaket med gjenoppføring av Liabrua som positivt for føremålet med Mørkridsdalen landskapsvernområde, som mellom anna er å ta vare på stølar med stølsvollar, kulturminne og naturbeitemarker. Tiltaket vil stimulere til at gamle naturbeitemarker vert nytta, samstundes som at tiltaket er positivt for turverksemd og næringsutvikling. Tiltaket er godt prosjektert av søkjar, og Skjolden bygdeservice har erfaring med liknande bruprosjekt. Ut frå ei samla vurdering meiner nasjonalparkforvaltaren at tiltaket kan gjennomførast som omsøkt.

19 19 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2014/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 38/ Sak - Breheimen nasjonalpark - Løypekøyring med motorisert utstyr Skjåk turløyper Vedtak Breheimen nasjonalparkstyre vedtek å gje løyve til oppkøyring av skiløyper innanfor Breheimen nasjonalpark, Mysubytta landskapsvernområde og Strynefjellet landskapsvernområde. Løyva er gjevne med heimel i verneforskrifta for Mysubytta landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav f, verneforskrift for Strynefjellet landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav d og 4 i forskrift for Breheimen nasjonalpark (jf. Naturmangfaldlova 48). Løyvet gjeld for fylgjande trasear: Sota-/Mysubyttområdet: 1. Sota-Mysubytta langs vegen gjennom Røykjeskåslia og via Røykjeskålsvatnet 2. Røykjeskålsvatnet - Syrtbyttjønnen - over Frontkjemparmyra til Mysubytta. Traseane det er gitt løyve til er merka i kartet i sakspapira, med unntak av at løyvet berre gjeld fram til Syrtbyttjønnen (ikkje Syrtbyttvatnet). Grotli-Strynefjellet: 1. Grotli - bommen - Heillstuguvatnet - Vargevasskulane 2. Grotli - bommen - gamle Strynefjellsvegen til Vargevasskulane Traseane det er gitt løyve til er merka i kartet i sakspapira.

20 20 Løyvet blir gitt på følgjande vilkår: Under køyringa skal det takast omsyn til naturmiljø og friluftsliv. Statens naturoppsyn (SNO) skal haldast orientert om løypekøyringa, bruk av traseen og eventuelle avvik. Det skal sendast ein skriftleg rapport om gjennomført motorferdsel innan 1. juli 2015 til forvaltningsstyresmakta. Sota-/Mysubyttområdet: Løyvet gjeld for alle traseane merka i kartet i sakspapira, med unntak av at det kan køyrast fram til og med Syrtbyttjønnen (ikkje Syrtbyttvatnet). Løyvet gjeld oppkøyring av alle traseane med snøskuter. Oppkøyring etter Mysubyttvegen kan skje frå det er skiføre i 2014, medan dei andre traseane kan køyrast opp frå 15. februar Løyvet gjeld for oppkøyring av alle traseane med snøskuter fram til og med 1. mai Det kan køyrast opp løype langs vegen frå Sota sæter inn til vestre del av bygningsmassen på Mysubytta seterstul. Grotli - Strynefjellet: Løyvet gjeld oppkøyring av alle traseane med snøskuter eller trakkemaskin (merka på kart i sakshandsaminga) frå 15. februar fram til og med 2. påskedag ( ). Løyvet gjeld frå vegbommen (vernegrensa) ved Heillstuguvassosen - gamle Strynefjellsvegen til Vargevasskulane. Det kan leggjast ei retursløyfe frå vestre del på Heillstuguvatnet tilbake til vegbommen etter vatnet. Det må spesielt takast omsyn til villrein i området. Ved observasjon av villrein innover frå osen og langs Heillstuguvatnet og opp til Vargevasskulande skal SNO ha beskjed. Dokument i saka: - søknad frå Skjåk turløyper dagsett Søknaden blir vurdert i samsvar med: Forskrift for Breheimen nasjonalpark, dagsett 7. august 2009 Forskrift for Strynefjellet landskapsvernområde, dagsett 7. august 2009 Forskrift for Mysubytta landskapsvernområde, dagsett 7. august 2009 Naturmangfaldlova, dagsett 19. juni 2009

21 21 Søknaden Skjåk turløyper søkjer om løyve til oppkøyring av skiløyper med snøskuter og trakkemaskin innanfor Breheimen nasjonalpark, Mysubytta landskapsvernområde og Strynefjellet landskapsvernområde for sesongen 2014/2015. Løypekøyringa vil bli utført av Lidar Hytteforeining og Skjåk Hytteservice. Søkjaren ynskjer løyve til å køyre opp skiløyper før 15. februar om forholda tillet det. Skjåk turløyper er organisert som eit samvirke der andeleigarane består av Skjåk idrettslag, Skjåk allmenning, Lidar Hytteforeining og Skjåk Hytteservice. Skjåk turløyper har som formål å gje folk gode tur- og naturopplevingar sommar og vinter gjennom organisering av tiltak og vedlikehald av skiløyper, turstigar og sykkelruter. Skjåk turløyper søker om løyve til oppkøyring av fylgjande trasear: Løypetrasear Sota-Mysubytta: 1. Sota-Mysubytta langs vegen gjennom Røykjeskålslia og via Røykjeskålsvatnet 2. Mysubytta - innover grensa mellom landskapsvernområdet og nasjonalparken 3. Røykjeskålsvatnet - Syrtbyttvatnet Løype frå Syrtbyttjønnen over Frontkjemparmyra til Mysubytta (binde saman 1 og 3) Det blir nytta snøskuter til desse traseane. Figur 4. Kart med innteikna omsøkt løypetrase i Sota-Mysubytta-området. Løypetrasear Grotli-Strynefjellet: 1. Grotli - bommen - Heillstuguvatnet - Vargevasskulane

22 22 2. Grotli - bommen - gamle Strynefjellsvegen til Vargevasskulane (binde saman 1 og 2) Det blir nytta snøscooter og trakkemaskin til desse traseane. Figur 5. Kart med innteikna omsøkt løypetrase for Heillstuguvassosen-Vargevasskulane. Lovgrunnlag Etter verneforskriftene for Breheimen nasjonalpark, Mysubytta landskapsvernområde og Strynefjellet landskapsvernområde er motorferdsel på land og vatn forbode (verneforskriftene 3 pkt. 6.1), med unnatak gjeve i pkt. 6.2 og 6.3. Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til: - i Mysubytta landskapsvernområde: Verneforskrifta 3 pkt. 6.3 bokstav f: "bruk av snøskuter til kvisting og oppkøyring av eksisterande skiløyper i samsvar med retningslinjer fastsette i forvaltningsplanen jf. 5". - i Strynefjellet landskapsvernområde: Verneforskrifta 3 pkt. 6.3 bokstav d: "oppkøyring av skiløyper i samsvar med retningslinjer fastsette i forvaltningsplanen", jf i Breheimen nasjonalpark: Det er ikkje ein eigen heimel for å gi løye til oppkøyring av skiløyper i verneforskrifta, men søknaden kan vurderast etter verneforskrifta 4: "Forvaltningsmyndigheita kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og ikkje kan påverka verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfoldloven 48."

23 23 For at ein skal kunne gi ein dispensasjon etter naturmangfaldlova (nml.) 48 skal ikkje tiltaket stride mot verneføremålet og ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. Dersom desse to vilkåra er oppfylte er det opp til forvaltningsmyndigheita si skjønn innanfor rammene av alminneleg forvaltningsrettslige reglar og retningslinjer, og instruksar frå overordna myndigheit, å vurdere om det skal gis dispensasjon. Forvaltningsmyndigheita bør særleg vurdere konsekvensane av ein dispensasjon, til dømes om det kan kome liknande søknadar på same grunnlag. Dispensasjon etter nml. 48 kan ikkje brukast til å utvide den ramma som er trekt opp i vernevedtaket. Etter naturmangfaldlova 7 skal prinsippa i 8-12 leggjast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig mynde som kan påverke naturmangfald, og det skal gå fram av avgjerda korleis desse prinsippa er vurdert og vektlagt i saka. Vurdering Føremålet med vernet av Breheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap som er utan tyngre inngrep, jf. verneforskrifta 2. Det er eit mål å halde omfanget av motorferdsel så lågt som mogleg, og omfanget bør ikkje auke samanlikna med omfanget på vernetidspunktet (jf. framlegg til forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde). Dette inneber at ein både skal sjå på talet for løye, og ein skal søkje å avgrense omfanget av kvart løyve. Ulempene som følgjer med motorferdsla må vurderast, og ein må syte for at desse blir halde på eit minimum, m.a. ved val av tidspunkt. Forvaltningsplanen for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde er ikkje vedteken, men framlegg til forvaltningsplan som har vore i Direktoratet for naturforvaltning for 2. faglege gjennomgangar gjev ein peikepinn om korleis forvaltninga bør tilretteleggast. I forvaltningsplanen pkt om oppkøyring av eksisterande skiløyper står det at "Oppkøyring etter Mysubyttvegen kan skje frå det er skiføre, medan dei andre traseane i området kan køyrast opp frå 15. februar. Alle traseane kan køyrast opp fram til og med 1. mai." I Strynefjellet landskapsvernområde går skiløypa som i forvaltningsplanen er definert som eksisterande til vestenden av Heillstuguvatnet, men ikkje lenger innover dalen, slik det er søkt om. I 2010 blei det gitt løyve til å køyre opp ei skiløype med ei vestgrense som låg 3 km vest for austre enden av Heillstuguvatnet. Vestgrensa blei sett slik for å halde aktivitet unna inngangen til Mårådalen. Røynslene med dette var at mange folk fortsette å gå vestover (dvs utanfor løypa) og spreidde seg inn i område som er i konflikt med villrein. I framlegg til forvaltningsplan er det difor vurdert til å vere tenleg at skiløypa går heilt til Vassvenda, som er eit naturleg turmål. Det er argumentert med at ei slik kanalisering samla sett vil vere minst like bra for å unngå negative verknadar på villreinen. I utkast til forvaltningsplan er det tilrådd at det kan bli gitt løyve til å køyre opp løypa frå og med 15. februar til og med 2. påskedag. Det er ikkje ein spesifikk heimel i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark som opnar for å køyre opp løyper ved Røykjeskålsvatnet. I samband med verneframlegget for heile Breheimen-området var det fremja forslag om eit naturreservat i området frå Sota og inn til Syrtbyttjønnen (Røykjeskålsvatnet naturreservat). I framlegget til forskrift for Røykjeskålsvatnet naturreservat var det ein slik heimel, men arealet i framlegget til naturreservat vart i staden ein del av nasjonalparken. Ved ei inkurie vart ikkje heimelen for oppkøyring av skiløyper her overført til verneforskrifta for nasjonalparken. I framlegget til

24 24 forvaltningsplan blir det difor lagt til grunn at det kan gjevast løyve til oppkøyring av skiløype i den delen av nasjonalparken som ligg innanfor arealet til det som var foreslege som Røykjeskålsvatnet naturreservat. Det er søkt om å køyre opp løype til Syrtbyttvatnet, altså noko lenger enn der det i framlegg til forvaltningsplan er tilrådd å gi løyve til. Etter at det tidligare har blitt gitt løyve til å køyre opp løyper til Syrtbyttvatnet har Fylkesmannen i Oppland i brev dagsett kommentert at det er uheldig å gå vekk ifrå tilrådingar i framlegg til forvaltningsplan og førearbeida til vernet, og at ei eventuell endring bør takast opp og vurderast i samband med høyring av forvaltningsplanen, og at vidare praksis for oppkøyring av løyper følgjer utfallet av denne prosessen. Med bakgrunn i dette vil eg tilrå at eit eventuelt løyve blir gitt til å køyre opp løyper i det området som var foreslege som Røykjeskålsvatnet naturreservat, dvs. fram til og med Syrtbyttjønnen. Med bakgrunn i at det i utgangspunktet var ein heimel for løypekøyring i det planlagde naturreservatet, og føringane i framlegget til forvaltningsplan, vurderer eg eit slikt løyve til å ikkje føre til ein presedens i liknande saker. Eg vurderer difor løypekøyring fram til og med Syrtbuttjønnen til å ikkje vere i strid med verneføremålet, og til å ikkje kunne påverke verneverdiane nemneverdig. Det er difor heimel til å gi løyve til løypekøyringa, jf. nml. 48 fyrste avsnitt. Det ligg føre god kunnskap om naturmangfaldet i dei aktuelle områda. Gjennom fleire år med sakshandsaming av saker med motorisert ferdsel i desse områda har ein etterkvart god kunnskap om naturmangfaldet og påverknaden av motorisert ferdsel i desse områda (jf. nml. 8). Breheimen nasjonalpark, Strynefjellet landskapsvernområde og Mysubytta landskapsvernområde er del av Ottadalen villreinområde, som har status som nasjonalt villreinområde. Det må difor takast særskilt omsyn til villrein ved handsaming av saker med motorisert ferdsel. Villrein er sårbar for uroing i vinterhalvåret, og særskilt når det nærmar seg kalving. Som eit avbøtande tiltak er det naturleg at det ikkje blir gitt løyve til å køyre opp løyper etter 2. påskedag ( ) i traseane i Grotli-Strynefjellet, som ligg i områda der det er størst potensiale for konfliktar med villrein (jf. nml. 12). Viss det skulle oppstå skader på naturmangfaldet som ein verknad av tiltaket som det er søkt om, så bør dei lastast tiltakshavar om dei ikkje er urimelige ut ifrå den karakter skaden har (jf. nml. 11)