Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk (SKUT-MA)

Transkript

1 Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk (SKUT-MA) Master s Programme in Educational Sciences for Basic Education (120 ECTS) 120 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo Dato Gjeldende fra høstsemesteret 2011 Endringer godkjent i studieutvalget HiOA Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Programplanen gjelder for kull

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging... 4 Organisering av studiet Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier... 6 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger... 7 Vurderingskriterier Emneplaner

3 1. Innledning Dette toårige masterstudiet er rettet mot grunnopplæringen og bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk. Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skolen. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning. Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer. Studiet fører frem til graden Master i skolerettet skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i... [navn på det fag en har tatt], på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education: Specialisation in [name of subject]. 2. Målgruppe Sentrale målgrupper er studenter med minst treårig lærerutdanning for grunnskolen og lærere og studenter med minst treårig utdanning som vil spesialisere seg for skolefaglig eller pedagogisk arbeid i grunnopplæringen. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte som har interesse for slike fordypninger. 3. Opptakskrav Det generelle grunnlaget for opptak er minst fullført og bestått Treårig allmennlærerutdanning Bachelorgrad innenfor grunnskolerettet lærerutdanning eller tilsvarende utdanning Cand. mag.-grad fra universitet eller høgskole Annen formelt godkjent, relevant, likeverdig utdanning Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, pedagogikk, RLE eller samfunnsfag, i minst ett av fagene. Det kreves dokumentert at fagdidaktikk inngår. I utlysningen for det enkelte opptaksår kan fakultetet begrense søkningen til nærmere bestemte fag. Fordypningskravet danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle søkere må oppgi hvilket 60-poengsfag en vil fordype seg videre i. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. En egen opptakskomité for studiet forestår opptak på grunnlag av forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 2

4 Kvoter Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere med oppnådd på bachelorgrad. Det gis ikke tilleggspoeng. Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng. Kvote 3: Inntil 20 % av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Se forskriften for nærmere detaljer. Rangering Tilleggspoeng i kvote 2 gis på følgende grunnlag: Relevant praksis utover opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Stillingsforholdet må tilsvare minst en halv stilling i ett år eller en hel stilling i et halvt år for å telle ved beregningen av godkjent praksis. Det gis 0,5 poeng pr. halvår i inntil 2 år. Relevant praksis er undervisningspraksis fra skoleverket. Det gis ikke poeng for tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres søkerne etter loddtrekning. Igangsetting av fordypningsfagene forutsetter tilstrekkelig antall søkere. 4. Læringsutbytte Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige, fagdidaktiske, didaktiske og forskningsmessige læringsutbytte innen skolerettet utdanningsvitenskap med relevans for grunnopplæring definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten - har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for grunnopplæringen - behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen skolerettet utdanningsvitenskap - har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger - har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag Ferdigheter Kandidaten - kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt - kan gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet - kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte - kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt Generell kompetanse Kandidaten - kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling på sitt fagfelt innen grunnopplæring - kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap - kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte - kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet 3

5 5. Studiets innhold og oppbygging Organisering av studiet År Semester Emner Studiepoeng Fellesdel (i alt) SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og 15 didaktikk 1 1 SKUT4200 Vitenskapsteori og 15 forskningsmetoder Fordypning (i alt) SKUT4300 Fagfordypning og 4 SKUT5910 Masteroppgave 60 Totalt 120 Obligatorisk pensum er på ca 4200 sider. Alle emnene er obligatoriske. Emnene det første semesteret er felles for alle fagfordypningene og består av to emner, SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk og SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder. Det andre semesteret består av emnet SKUT4300 Fagfordypning på 30 studiepoeng. Emnet SKUT5910 Masteroppgave utgjør 60 studiepoeng og er lagt til tredje og fjerde semester. Undervisningen det første semesteret er obligatorisk. Emnet SKUT4300 Fagfordypning skal være en videre påbygning av det fag som studenten allerede har en 60-poengs fordypning i, og som det er søkt opptak på grunnlag av. Innholdet i de ni fagene beskrives nærmere nedenfor: Fagfordypningen i engelsk sikter på å gi et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle engelskundervisning i norsk grunnskole. Emnet tar utgangspunkt i historiske, teoretiske og metodologiske tilnærminger til hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerspråklig samfunn møter engelskfaget i skolen. Fagfordypningen fokuserer på tekst i vid forstand, dvs. muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Målet er å gi studentene inngående kunnskap i faget slik at de blir i stand til å utvikle sin egen og fremtidige elevers språk- og tekstkompetanse. Fagfordypningen i kroppsøving har fokus på den betydning kropp og fysisk aktivitet har i læring. Det legges til grunn en vid forståelse av kroppsøving og idrettsfag hvor aktiviteter og emner som er relevante i den 13-årige grunnutdanningen inkluderes. Perspektivene i emnet er human- og samfunnsvitenskapelige. e skal bli i stand til å bruke forskningsbasert teori i analyse og utvikling av idrettspraksis, samt gjøre rede for sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, fysisk aktivitet og læring. Gjennom fordypningen skal studentene bli i stand til å kunne reflektere kritisk over hvilken rolle fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold. Fagfordypningen i matematikk går inn på temaer som læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i utdanningssystemet. Matematikkens historiske utvikling er også med i studiet. Gjennom studiet vil studentene utvikle gode kunnskaper i/om matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag. De vil også utvikle gode kunnskaper om hvordan barn og unge lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at matematikklæring kan skje. Studiet gir også grundig innsikt i ideologiske og politiske aspekter vedrørende matematikkundervisning i den norske skolen. 4

6 Fagfordypningen i musikk har fokus på sammenhengen mellom musikk og læring i et samfunn preget av mangfold og endring. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg innsikt i sentrale teoretiske perspektiver innenfor musikkpedagogikk/-didaktikk som vitenskapelig fagområde og forsknings- og utviklingskompetanse innenfor fagområdet. De skal bli i stand til å produsere ny kunnskap om hvordan praksisfelt, forskning og eksisterende teori samvirker i utviklingen av fagfeltet, og de skal kunne reflektere kritisk over hvilken rolle skolefaget musikk har. Det vil også bli gitt undervisning i utøvende og praktisk-metodiske disipliner. Fagfordypningen i naturfag har to komponenter: Naturfagdidaktiske emner og Faglige emner i naturfag. De naturfagdidaktiske emnene tar sikte på å videreutvikle kunnskaper i naturfagdidaktikk generelt og innen fagdidaktikk i fysikk, kjemi, biologi, geofag og teknologi med relevans for grunnopplæring. De faglige emner i naturfag tar sikte på å videreutvikle kunnskaper og ferdigheter i noen av naturfagets fagområder med relevans for grunnopplæring. Innholdet sentreres om fire temaer som behandles med ett regifag og noen støttefag. Temaene er: «Bærekraftig utvikling», «Astronomi», «Systemer og systemtenkning» og «Praktisk naturfagundervisning». Fagfordypningen i norskdidaktikk gir studentene faglig og didaktisk kunnskap om språk, språkbruk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Sentrale temaer er elevenes utvikling av lesing og skriving, leseforståelse og litterær bredde- og dybdelesing. Studiet skal gi innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge. Studiet skal særskilt legge til rette for tilegnelse av litterasitet som mulighet til å forstå, fortolke og skape tekst. Litterasitet anses som et dannelsesbegrep med tekst/tegn som eksplisitt utgangspunkt og er i studiet også knyttet til metaforståelse av læring i skolesammenheng. Fagfordypningen i pedagogikk er bygget opp på forskjellige perspektiver og faglige emner. Et viktig perspektiv er at emnet er profesjonsrettet. Det blir lagt vekt på kunnskap om læreres utdannelse, profesjons- og identitetsutvikling. Et hovedemne er klasseromsforskning der studentene må lese kunnskapsoversikter og resultater fra norsk, nordisk og internasjonal forskning. Kunnskap fra klasseromsforskning gir et realistisk perspektiv på arbeid i skolen, og samtidig oppdatert vitenskapelig kunnskap. En del av undervisning og pensum er lesing og drøfting av didaktiske klassikere som f. eks. Klafki og Dewey. Et vesentlig perspektiv i fagfordypningen i pedagogikk er historisk kunnskap om skoleutvikling og pedagogikkfaget. Fagfordypningen i RLE har som mål å gi studentene innsikt i interaksjonen mellom religion, livssyn og etikk slik det kommer til uttrykk i skole og samfunn og gi studentene en solid fagdidaktisk kompetanse. Denne kompetansen skal danne basis for å formidle etiske problemstillinger og ulike religiøse og livssynsmessige tradisjoner slik disse kommer til uttrykk i tekster, kunst, arkitektur, musikk og sosial og religiøs praksis. Temaer som blir tatt opp, er dialog, fortelling, estetiske arbeidsmåter, bruk av IKT, ekskursjon som metode og elever som ressurser. Grunnleggende er at undervisningen i RLE-faget i grunnskolen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. I fagfordypningen i samfunnsfag er målet å utvikle studentenes kompetanse som brobyggere mellom fagdisiplinene og skolefaget samfunnsfag. e skal bli kjent med samfunnsvitenskapens klassikere og nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og internasjonalt. Studiet gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin forsknings- og utviklingskompetanse. Studiet er et fulltidsstudium over to år. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur. 5

7 Faglig ansvarlig legger ved studiets start frem plan over hvilke temaer fra hvert av områdene i fellespensum det vil bli undervist i. Valg av temaer vil være avhengig av det fagpersonalet som er knyttet til studiet, men vil også kunne basere seg på ønsker og innspill fra studentene. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Arbeidsmåtene i studiet forutsetter at studentene behersker norsk muntlig og skriftlig slik at de på en selvstendig måte kan oppfylle arbeidskrav og delta i undervisningen. Studiet kan i perioder ha knyttet til seg forelesere fra andre land enn Norge. Deler av undervisningen kan derfor bli gitt på engelsk. Studenter kan velge om de vil besvare skriftlige oppgaver på et skandinavisk språk eller engelsk. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Masterstudiet vektlegger selvstendighet, prosess og progresjon. Det veksles derfor mellom forelesninger, seminarer, seminarpresentasjoner, veileder- og studentrespons, samtaler, diskusjoner i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgave. Masteroppgavens prosjektbeskrivelse presenteres på oppgaveseminarer midt i tredje semester. Det legges vekt på at arbeidsmåter og arbeidskrav i studiet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de praksiserfaringer og den faglige bakgrunn som studentene måtte bringe med seg inn i studiet. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning 1-7 eller 5-10, får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. De må melde fra om at de ønsker dette til team praksis i fakultetets studieadministrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning 1-7/ Internasjonalisering Studenter som ønsker det, vil ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Et slikt opphold må finne sted etter første studieår og i samforståelse med veileder. Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på fakultetets nettsider, eventuelt kan internasjonal koordinator kontaktes. 8. Arbeidskrav Se de enkelte emneplaner. 6

8 9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Veilednings- og vurderingsordningen skal tjene de verdier, det læringsutbytte, de emner og arbeidsformer som er sentrale innenfor fagfordypningene. Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom begge studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende. Sem. Emnekode og emnenavn 1 SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk 1 SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder 2 SKUT4300 Fagfordypning 4 SKUT5910 Masteroppgave Sp Vurderings-/ eksamensform 15 Skriftlig hjemmeeksamen 15 Skriftlig hjemmeeksamen 30 Skriftlig hjemmeeksamen og muntlig eksamen 60 Skriftlig avhandling og muntlig eksamen som kan justere karakteren på avhandlingen Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått A-F A-F I emner der det benyttes to interne sensorer ved avsluttende vurdering/eksamen brukes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. På emnene SKUT4300 og SKUT5910 er det en intern sensor og en ekstern sensor. På emnet SKUT5910 er veileder sekretær for kommisjonen og deltar på sensurmøtet, men skal ikke være med på karaktersettingen. Emnene SKUT4100, SKUT4200, SKUT4300 og SKUT5910 må være bestått for å oppnå graden master. I endelig karakter for masterstudiet teller SKUT4300 en tredel og SKUT5910 teller to tredeler. får én samlet karakter for masterstudiet, men karakterene fra alle studiets fire emner blir påført vitnemålet. 7

9 Vurderingskriterier Kvalitativ beskrivelse A Fremragende Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. B Meget god God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. C God Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene. D Nokså god Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene. E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene. F Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene. 8

10 10. Emneplaner Emneplan Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng) Emnekode og emnenavn SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk Engelsk emnenavn School subjects, subject didactics and didactics Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i skolerettet skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk Studiepoeng 15 Semester høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Det kombinerte fagemnet fag, fagdidaktikk og didaktikk er et obligatorisk fellesemne med felles pensum. En studerer temaer og problemområder som går igjen i eller gjelder flere fags didaktikk komparativt, og i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Sentrale temaområder er profesjonskunnskap, klasseromsforskning og læreplanteori. Perspektivet i dette fagemnet er dessuten flerfaglig og kunnskapsteoretisk. Med flerfaglig menes det at fag, fagdidaktikk og didaktikk ses i sammenheng og relateres til relevante utdanningsvitenskapelige kontekster og praksisarenaer. Den kunnskapsteoretiske orienteringen innebærer at sentrale deler av fagemnet ligger nært opp til allmenn vitenskapsteori, men med den forskjell at det fokuseres spesielt på undervisningsfag og utdanningskontekster. Emnet er også preget av komparative tilnærminger ved at fag og fagtradisjoner i og utenfor Norge, samt over tid, ses kontrastivt. Denne type felles fagstoff er viktig for å motvirke fragmentering og gi referansepunkter som videre forskning og fagdebatt om fagdidaktikkenes og pedagogikkens rolle i grunnopplæringen kan knytte seg til. To sentrale, gjennomgående tema er fagfeltenes nære forhold til språk, tekst og kommunikasjon samt klasserom og andre praksisfelt som studieobjekt. Forkunnskapskrav Se opptakskrav i programplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har fordypet forskningsbasert kunnskap innen emnet - kjenne ulike fags sentrale didaktiske og kunnskapsteoretiske utfordringer 9

11 Ferdigheter - kan sammenligne forskningsbasert kunnskap innen ulike skolerettede fag - kan gi en faglig kompetent skriftlig redegjørelse av et didaktisk relevant tema Generell kompetanse - kan problematisere relevante fagfelts didaktikk - kan bruke sin nye kunnskap med faglig integritet Innhold Innenfor fag, fagdidaktikk og didaktikk legges det vekt på temaer som flerfaglighet, grunnlagsproblemer innenfor den didaktiske trekanten i ulike fag og didaktisering av kunnskap, fagutvikling og læring. Didaktisering av kunnskap innebærer i dagens samfunnskontekst også en vektlegging av et flerkulturelt og et kjønnet perspektiv. Disse delområdene skal utfylle og belyse hverandre. Fellespensumet skal gi studentene anledning til å bli kjent med utvalgte eksempler på sentral norsk, nordisk og annen internasjonal forskning på feltet. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Det er ikke praksis i dette emnet. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Et viktig læringsutbytte i studiet er ferdigheten til å formidle egen og andres forskning på forsvarlig måte. Derfor legger studiet også vekt på arbeidsmåter preget av dialog, diskusjoner og studentpresentasjoner. For å realisere disse læringsutbyttene er det nødvendig med et krav om 80 % deltagelse i undervisningen. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Større fravær enn 20 % kan kompenseres med at studenten skriver en faglig oppgave som dekker undervisningen i fraværsperioden. Faglærer formulerer og godkjenner oppgaven. Vurdering e skal innen fastsatt frist levere et individuelt, skriftlig arbeid på sider knyttet til emnet fag, fagdidaktikk og didaktikk. Det benyttes to interne sensorer. Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Tilsysnssensor Det benyttes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny/utsatt eksamen s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. tar ny/utsatt eksamen innen gitt frist. Eksamensformen er den samme som på ordinær eksamen. 10

12 Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Pensum Annerstedet, C (2008). Physical education in Scandinavia with a focus on Sweden: a comparative perspective. Physical Education and Sport Pedagogy, 13:4, (15 s.) Bjørkås, Øyvind Jacobsen (2013). Lesing i matematikk: En tverrfaglig utfordring i Waale & Krogtoft: Krafttak for lesing i fag. Trondheim: Akademika forlag (s ) (16 s.) Dobson, Stephen og Roar Engh: Vurdering i de enkelte fag - likheter og forskjeller, (s ) i Dobson, S. & Engh, R. (2010). Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Høyskoleforlaget (13 s.) Dobson, Stephen: Nasjonale og internasjonale utfordringer innen elev- og lærlingvurdering, (s ) i Dobson, S. & Engh, R. (2010). Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Høyskoleforlaget (12 s.) Engh. Roar: Vurdering for læring. Hva og hvorfor? (s 37-49) i Dobson, S. & Engh, R. (2010). Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Høyskoleforlaget (12 s.) Englund, Thomas, Forsberg, Eva. & Sundberg, Daniel (2012). Vad räknas som kunskap?: Läroplansteoretiska utblickar och inblickar i lärarutbildning och skola. Stocholm:Liber (Del I,II og III ca. 260 sider) Frykman, Jonas (2005): En lys fremtid? Skole, social mobilitet og kulturell identitet. København, Unge pædagoger (s ) (21.s) Gee, James Paul ( ). Identity as an Analytic Lens for Research in Education I Review of Research in Education, vol 25 ( ), (p ) (126 s.) Gundem, B. B. (2011): Europeisk didaktikk. Tenkning og viten. Oslo:Universitetsforlaget Gurholt, K. P og Steinsholt, K. (2010): prolog. I: Steinsholt, K. P. (red.), Aktive liv: idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse (s. 9-34). Trondheim:Tapir Akademisk Forlag (25 s.) Hohr, H.J.: Kategorial danning og kritisk konstruktivisme. I Steinsholt (red) (2011): Dannelse. Introduksjon til et ullent landskap. ss (12 s.) Hunter, L. (2004). Bourdieu and the social space of the PE class: reproduction of Doxa through practice. Sport, Education and Society, 9:2, (17 s.) Kvernbekk, T. (2011): Til forelesningens forsvar. I Kvernbekk, T. (red): Humaniorastudier i pedagogikk. Oslo:Abstrakt forlag ( ) (23 s.) Kirk, D. (1998). Educational reform, Physical Culture and the Crisis of Legitimation in Physical Education. Discourse: Studies in the Cultural politics of Education, 19:1, (13 s.) Larsson, H. & Redelius, K. (2008). Swedish physical education research questioned-current situation and future directions. Physical Education and Sport pedagogy, 13.4, (17 s.) 11

13 Kleve, Bodil, Sylvi Penne (2012):Cross-curricularity in a literacy perspective: Contrast, confrontation and metalinguistic awareness i International Journal of Educational Research 55 (2012) (s.48 56). (8 s.) Kleve, Bodil, Sylvi Penne (2011): Meningsskaping og læring på tvers av fag: norsk og matematikk i FOU i praksis Rapport fra konferanse om praksisrettet FOU i lærerutdanning. Trondheim: Tapir akademisk forlag, (s ). (12 s.) Lee, Carol D. (2007): The Culture of Everyday Practices and Their Implications for Learning in School i Lee, C. D. Culture, Literacy and Learning. N.Y.: Teachers College Press, s (21 s.) Matre, Synnøve (2009): Vurdering av samtaletekstar som didaktisk utfordring i O. K. Haugaløkken m. fl. (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget, s (11 s.) Molander; B. (1996): Kunskap i handling. Göteborg:Daidalos (ss ; ) (106 s.) Ongstad, Sigmund (2006) Didaktisering av fag. Om det kommunikative som uunngåelig i Brink & Nilsson (red.). Kanon och tradition. Ämnesdidaktiska studieom fysik-, historie- och litteraturundervisning. Gävle: Högskolan i Gävle (s ). (22 s.) Opdal, Paul M. (2000): Hva er danning? I Danning som initiering. Hamar:Oplandske Bokforlag, s (68 s.) Penne, Sylvi (2012): Elevorientering i et literacy-perspektiv. Morsmålsdidaktiske refleksjoner med utgangspunkt i den nordiske skolen i Ongstad, S. (red.) Nordisk morsmålsdidaktikk: Forskning, felt og fag. Oslo: Novus forlag (s ). (20 s.) Redelius, K. & Larsson, H. (2010). Physical education in Scandinavia: an overview and some educational challenges. Sport in Society, 13(4). Doi: / ( ) (12 s.) Shulman, Leo S. (1986): Those Who Understand: Knowledge Growth in Teaching i Educational Researcher, Vol. 15, No 2, (s. 4-14). (10 s.) Smidt, Jon (2011): Ti teser om skriving i alle fag. i Smidt,J. m. fl. (red.). (2011): På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir. Akademisk forlag, (s. 9-42). (31 s.) Telhaug, A. O. (2013): Kunsten å formidle. Oslo_Akademika (109 s.) Ziehe, Thomas (2004): Øer af intensitet i et hav af rutine: Nye tekster om ungdom, skole og kultur. København: Politisk Revy. (Ss ) (19.s) 925 sider 12

14 Emneplan Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng) Emnekode og emnenavn SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Engelsk emnenavn Philosophy of Science and Research Methods Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk Studiepoeng 15 Semester høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vitenskapsteori skal utover å være et redskap for arbeidet med masteroppgaven gi teoretisk innføring i grunnopplæringens kunnskapsgrunnlag. I tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres det særlig på fagdanning og fagoppløsning, på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole og utdanningsforskning og på fagdidaktiske og pedagogiske grunnlagsproblemer i skolearbeidet. Forskningsmetoder ses i sammenheng både med vitenskapsteori og fremtidig oppgavearbeid. Vesentlige deler av stoffet må studenten imidlertid regne med å gjøre seg kjent med på egen hånd. Selv om delemnene vitenskapsteori og forskningsmetoder nedenfor er presentert atskilt, vil de bli sett i sammenheng slik at en kan studere relasjoner mellom kunnskapsformer og tilnærmingsmåter. Forkunnskapskrav Se opptakskrav i programplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - kan redegjøre for sentrale temaer innen vitenskapsteori og forskningsmetodologi - har innsikt i vitenskapsteoriers relevans for skolerette utdanningsvitenskap Ferdigheter - kan formulere vitenskapsteoriske spørsmål som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap - kan anvende relevante metodiske tilnærminger Generell kompetanse 13

15 - har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere relevansen av teorier og metoder innen skolerettet utdanningsvitenskap - kan formidle egen og andres akkumulerte kunnskap skriftlig og på en faglig forsvarlig måte Innhold Vitenskapsteori omfatter blant annet: innføring i ulike kunnskapsteoretiske retninger og deres posisjon innenfor utdanningsforskning grunnlagsproblematikk knyttet til undervisning, fagutvikling og læring sett i lys av ulike tilnærminger, særlig kommunikasjonsteoretiske forsknings- og profesjonsetiske spørsmål studier av fag-/didaktikk som kunnskapsfelt Forskningsmetoder omfatter blant annet: fellesfaglige forskningsmetodiske begreper, herunder allmenn pålitelighets- og gyldighetsproblematikk ulike forskningsmetoder med særlig relevans for utdanningsmessige kontekster bruk av og refleksjon over egne tilnærminger på ulike fagdidaktiske og pedagogiske fagområder kunnskap om forskningsdesign og anvendelse av forskningsmetodikk i mastergradsarbeid Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Det er ikke praksis i dette emnet. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Et viktig læringsutbytte i studiet er ferdigheten til å formidle egen og andres forskning på forsvarlig måte. Derfor legger studiet også vekt på arbeidsmåter preget av dialog, diskusjoner og studentpresentasjoner. For å realisere disse læringsutbyttene er det nødvendig med et krav om 80 % deltagelse i undervisningen. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Større fravær enn 20 % kan kompenseres med at studenten skriver en faglig oppgave som dekker undervisningen i fraværsperioden. Faglærer formulerer og godkjenner oppgaven. Vurdering e skal innen fastsatt frist levere et individuelt, skriftlig arbeid på sider knyttet til emnet vitenskapsteori og forskningsmetoder. Det benyttes to interne sensorer. Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Tilsysnssensor Det benyttes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny/utsatt eksamen s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp 14

16 til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. tar ny/utsatt eksamen innen gitt frist. Eksamensformen er den samme som på ordinær eksamen. Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Pensum Vitenskapsteori Berger, P. og Luckmann, T. (2000) Den samfunnsskapte virkelighet. Bergen: Fagbokforlaget. Introduksjon og Del I (s ). (39 s.) Bruhn-Jensen, Klaus (2002): The complementarity of qualitative and quantitative methodologies in media and communication research. I: Klaus Bruhn-Jensen (ed.): A Handbook of media and communication research: qualitative and quantitative methodologies. Routledge. Side (28 s.) Engström. A. (1998) Matematik och reflektion. En introduktion till konstruktivismen inom matematikdidaktiken. Lund: Studentlitteratur. Kap. 2 og 8 (s og ). (20 s.) Hassan, I. (1986) Mot et begrepp om postmodernismen. I Löfgren, M. og Molander, A. Postmoderna tider. Stockholm: Norstedts (s ). (18 s.) Hellesnes, J. (2001) Sosial konstruktivisme i vitskapsteorien. Nytt Norsk Tidsskrift 2: s.) Kjørup, S. (2008) Menneskevidenskaberne. Humanioras historie og grundproblemer. Bind 1. Roskilde: Roskilde universitetsforlag. (Ikke kap. 9 og 10). (150 s.) Krogh, T. (2009) Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke. Gyldendal akademisk (100 s.) Kvernbekk, T. (1997) Kausalitet i pedagogikken. Nordisk pedagogikk nr (s ). (12 s.) Luckmann, T. (2004) Den usynlige religionen. Tapir: Trondheim Kap. IV: Sosiale former for religion (s.65-84). (19 s.) Moi, T. (1998) Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk perspektiv. Oslo: Gyldendal. Kap. I og II (s ) (25 s.) Nortvedt, P. og Grimen, H. (2004) Kunsten å lage skiller mellom vitenskap, moral og kunst. Kap. 10 i Sensibilitet og refleksjon (s ). (16 s,) Ongstad, S. (2007) Positioning in theory. A methodological framework for MTE-studies and beyond. I Herrlitz, W. et al. (red.). Amsterdam: Rodopi (s ) (29 s.) 15

17 Sayer, A. (2000) Realism and Social Science. Sage: London. Kap. 2: Realism for Sceptics (s ). (37 s.) Schaanning, E. (2000). Modernitetens oppløsning. Sentrale skikkelser i etterkrigstidens idehistorie. Oslo: Spartacus. Kap. 1 og 6 (Foucault) (s og ). (32 s.) Skjervheim, H. (1996) Det instrumentalistiske mistaket. I Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget (s ). (7 s.) Wormnæs, O. (1996) Vitenskap - enhet og mangfold. Kap. 1 og 3: Oslo: Gyldendal (s og 58-78). (40 s.) Forskningsmetoder Barker, Eleen (1988) The professional stranger essays (Perspectives on Methodology) (1 s.) Bengtsson, Stina (2011) Etnografi online: å forstå og analysere internettkulturer. I: Katrine Fangen og Ann-Mari Sellerberg 2011 (red.): Mange ulike metoder: Oslo Gyldendal. (12 s.) Fangen, Katrine (2010) 'Kvalitativ metode. De nasjonale forskningsetiske komiteer. / 07.desember 2012]. (7 s.) Johannessen, A, Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Kap. 1, 2, 5-10, 16, og (198 s.) Kleven, T. A. (2008) Validity and validation in qualitative and quantitative research. Nordisk pedagogik, vol. 08, nr. 4, (s ). (14 s.) Kvale, S. og Brinkmann, S (2009). Det kvalitative forskningsintervju (kap 1). Gyldendal akademisk, Oslo. (20 s.) Lund, T. (red.): Innføring i forskningsmetodologi, Oslo: Unipub forlag. Kap. 2 og kap. 3 (s ) (104 s.) Ringdal, Kristen (2007) Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 1, 2 og 5. (54 s.) Silverman, David. (2004). Qualitative research: theory, method and practice. (Kap. 1. Introduction og 3 Texts). London: Sage. (30 s.) Skogen, K (2006) Forskning, hensikt innhold og form. I: K. Fuglseth, & K. Skogen (red.) Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk: Design og metoder. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (s ). (6 s.) Victoria Wibeck (2011) Med fokus på interaksjon om å fange opp samspillet mellom deltakere, ideer og argumenter i fokusgruppestudier I: Katrine Fangen og Ann-Mari Sellerberg 2011 (red.): Mange ulike metoder: Oslo Gyldendal. (20 s.) Div. artikkelstoff knyttet til undervisningen 1075 sider (20 s.) Kjørup, Krogh, Johannessen og Lunds bøker kjøpes i bokhandelen. 16

18 Kompendium med pensumlitteratur i vitenskapsteori og forskningsmetoder kjøpes i bokhandelen. Emneplan Fagfordypning (30 studiepoeng) Emnekode og emnenavn SKUT4300 Fagfordypning Engelsk emnenavn Disciplinary Specialisation Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk Studiepoeng 30 Semester vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Fagfordypningen skal være en videre påbygning av det fag som studenten allerede har en 60- poengs fordypning i, og som det er søkt opptak på grunnlag av. Fagområdet må være et obligatorisk fag i grunnskolen eller i 4-årig lærerutdanning. Dette 30-studiepoengsemnet er i sin helhet lagt til andre semester. Forkunnskapskrav Se opptakskrav i programplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for grunnopplæringen - har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag Ferdigheter - kan gjøre forskningsmessige problematiseringer av faglig relevante sammenhenger innen feltet - kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte - kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt Generell kompetanse - kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling på sitt fagfelt innen grunnopplæring - kan formidle forskningsbasert kunnskap på feltet skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte - kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet Innhold 17

19 Fagfordypningen skal gi et konkret faglig innhold og knytte innholdet til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur og gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktiskmetodisk, bare det er koblet med didaktisk refleksjon. Studiet er skolerettet, og kombinerer komparative perspektiver på fag med fordypning i det enkelte fag. Likevel er fagfordypningen det emnet som vil bli studert mest på egne premisser. Både likhet med og kontrast til andre fag kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at et komparativt perspektiv skal bidra til å problematisere og reflektere over skolens generelle mål. I siste halvdel av høstsemesteret blir undervisningsplaner og pensumlister for fagfordypningene gjort kjent for studentene. En vesentlig del av studiet består i å gjøre seg kjent med sentrale deler av det fagstoff som finnes på fagområdene og som samlet ligger klart over nivået i det 60-poengsfaget en er tatt opp på grunnlag av. Selv om en fokuserer på nasjonal forskning og fagutvikling innenfor problemområdet, skal en også gjøre seg kjent med forskning og utviklingsarbeid internasjonalt. Aktuelle faglige perspektiver kan være: faget i utviklings- og vitenskapshistorisk perspektiv (historisk perspektiv, paradigmer) fagets selvforståelse og selvdefinering (identitetsperspektiv) fagets plass i skolen (læreplanperspektiv) fagets balanse mellom estetikk, epistemologi og etikk (kommunikasjonsteoretisk perspektiv) fagets undervisnings- og læringsmessige utfordringer (den didaktiske trekantens perspektiv) særtrekk ved faget (som ikke fanges opp av bestemte 'perspektiv') faget sett innenfra og utenfra (kontrastivt) faglig tilrettelegging for undervisning og didaktisk refleksjon (praktisk-didaktisk perspektiv) fagets utfordringer i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv faget sett i et kjønns- og likestillingsperspektiv nye, aktuelle emner i eller med relevans for faget For skolefagene bør både det fagdidaktiske og det rent faglige innhold som hovedregel utgjøre minst en tredel av det samlede fagstoffet. For fordypning i faget pedagogikk bør både historiske perspektiver og pedagogiske klassikere som en hovedregel utgjøre minst en tredel av del samlede fagstoffet. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Det tilbys 10 dager grunnskolepraksis til studenter tatt opp på grunnlag av de tre første årene av grunnskolelærerutdanningen 1-7 eller Se programplanen. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse skal i løpet av semesteret levere en skisse på 3-5 sider for masteroppgaven. Vurdering 18

20 Eksamen består av to deler: - et individuelt, skriftlig arbeid (essay) på sider, teller 49 % - individuell, muntlig eksamen ved slutten av semesteret, teller 51 % Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Det benyttes intern og ekstern sensor både til essay og muntlig eksamen. Ved vurderingen skal det gis separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet. Ved sammenslåingen teller muntlig eksamen 51 % og essayet 49 %. Karakter i emnet teller en tredel av samlet karakter for masterstudiet (karakter i emne SKUT5910 teller to tredeler av samlet karakter for masterstudiet). Karakterskala Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk. Ny/utsatt eksamen s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Det er anledning til å gå opp til ny/utsatt eksamen i én av eksamensdelene om gangen. Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt på den skriftlige oppgaven. Pensum Pensum i fagfordypningen skal være på om lag 2200 sider og inneholde faglitteratur som omfatter aktuelle forskningsarbeider 1. For å gi mulighet til å inkludere helt fersk forskning, fastsettes pensum av studieleder etter forslag fra fagmiljøet innen kursets oppstart. 1 For fagfordypningen i naturfag er pensum om lag 1500 sider på grunn av fagets egenart 19

21 Emneplan Masteroppgave (60 studiepoeng) Emnekode og emnenavn SKUT5910 Masteroppgave Engelsk emnenavn Master Thesis Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk Studiepoeng 60 Semester høst + vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid på ca. 100 sider der studenten må demonstrere innsikt i aktuell forskning og teorier, metoder og tilnærminger som er relevante for oppgavens tema og problemstilling. Innen utgangen av andre semester skal studenten ha levert og fått godkjent en 3-5 siders prosjektskisse. På grunnlag av godkjent skisse får hver student utnevnt veileder, eventuelt to veiledere. Veileder, eventuelt hovedveileder og biveileder, oppnevnes av faglig leder for studiet etter samråd med studenten. Det gis inntil 24 timer veiledning på masteroppgaven. Forkunnskapskrav Se opptakskrav i programplanen. For å kunne levere masteroppgave til avsluttende vurdering, må de øvrige fire fagdelene være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har spesialisert seg på sitt forskningsområde med klar relevans særlig for lærerarbeid i grunnskolen - har kunnskap om relevant vitenskapsteori og metoder som intervju, dokumentanalyse, observasjon og spørreundersøkelser innen skolerettet utdanningsvitenskap - har dypere og mer konsentrert kunnskap innenfor masteroppgavens kunnskapsgrunnlag - har oversikts- og dybdekunnskap til å kunne analysere forskningslitteratur og øvrige faglige problemstillinger innenfor skolerettet utdanningsvitenskap Ferdigheter - kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innenfor skolerettet utdanningsvitenskap - kan gjøre forskningsmessige studier innenfor skolerettet utdanningsvitenskap - kan skrive en lengre vitenskapelig fagtekst 20

22 - kan gjennomføre analyser av teorier og empiriske forskningsresultater innenfor skolerettet utdanningsvitenskap Generell kompetanse - kan bidra med ny kunnskap til fagutvikling på sitt fagfelt innenfor skolerettet utdanningsvitenskap - kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap - kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet - kan bruke sin kompetanse på nye områder innenfor sitt fag Innhold Masteroppgaven bør faglig og forskningsmessig som regel i det vesentlige høre inn under studentens fordypning, men kan i særlige tilfeller knyttes noe nærmere andre relevante emneområder eller kombinasjoner av slike all den stund arbeidet hovedsakelig vil høre hjemme innen studentens valgte fagfordypning. Innenfor denne rammen står studenten fritt til å velge tema, metode og vinkling, men vitenskapsteori, forskningsmetode, oppgave og oppgavelitteratur bør i vesentlig grad ses i sammenheng. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet med masteroppgaven er i hovedsak et selvstendig arbeid, supplert med veiledning og seminarer hvor studentene legger fram sitt arbeid for hverandre. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Det er ikke praksis knyttet til masteroppgaven. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må levere en prosjektskisse på 3-5 sider for masteroppgaven mot slutten av andre semester. skal gi en seminarpresentasjon av masteroppgaven basert på en prosjektbeskrivelse i løpet av tredje semester. I de særlige tilfeller at studenter har søkt om og fått forlenget frist for innlevering av masteroppgave, må disse likevel så vidt mulig presentere sitt prosjekt i tredje eller fjerde semester. må delta på de tre prosjektseminarene som blir arrangert i tredje semester, og presentere og drøfte relevante sider ved arbeidet med masteroppgavene. Et viktig læringsutbytte i studiet er ferdigheten til å formidle egen og andres forskning på forsvarlig måte. Derfor legger studiet også vekt på arbeidsmåter preget av dialog, diskusjoner og studentpresentasjoner. For å realisere disse læringsutbyttene er det nødvendig med noen arbeidskrav. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Fravær kan kompenseres med at studenten skriver en faglig oppgave. Faglærer formulerer og godkjenner oppgaven. Vurdering Eksamen i emnet er: - En individuell, skriftlig hjemmeeksamen i form av en masteroppgave på ca. 100 sider, med justerende, individuell muntlig eksamen på ca. 40 minutter. Muntlig eksamen er en drøfting omkring sentrale problemstillinger i masteroppgaven. Ved muntlig 21

23 eksamen kan karakteren på masteroppgaven justeres opp eller ned inntil én karakter ut fra kandidatens prestasjon. Det gis én samlet karakter i emnet. Karakter i emnet teller to tredeler av samlet karakter for masterstudiet (karakter i emnet SKUT4300 teller en tredel av samlet karakter for masterstudiet). Det er to sensorer, både intern og ekstern. Det gis gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste og E laveste karakter for bestått, mens F er ikke bestått. Veileder er sekretær for eksamenskommisjonen og deltar på sensurmøtet, men skal ikke være med på karaktersettingen. Ny/utsatt eksamen Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten levere ny eller revidert oppgave én gang, jf. 5-6 i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Klageadgang Ved klage på karakterfastsetting på masteroppgaven, må justerende muntlig gjennomføres på nytt. Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt til masteroppgaven. 22