Oppgaveutvalg rapport 2017

Transkript

1 Oppgaveutvalg rapport 2017 Fremtidens omsorgstjenester - Velferdsteknologi Illustrasjon: Egil Bjørøen

2 Svelvik 22.august

3 Innhold Innledning... 4 Oppgaveutvalg... 5 Mandat... 6 Om arbeidet i oppgaveutvalget... 7 Administrativ støtte... 7 Forankring - involvering... 7 Involvering av berørte... 8 Samstemmig om konklusjon og anbefaling... 8 Definisjoner... 9 Handlingsprogram og tiltak Mål Tiltak Begrunnelser for mål og tiltak Forebygging og mestring Samfunnsdeltagelse; fysisk, psykisk, sosialt og åndelig Trygghet og sikkerhet Organisatorisk struktur og kompetanse Fremtidens Omsorgstjenester - Velferdsteknologi Evaluering Deltakelse Arbeidsform Mandatbeskrivelse Tidsperspektiv Forankring Rollefordeling politisk - administrativt Annet

4 Innledning Svelvik har en befolkning med et økende behov for helse- og omsorgstjenester. For å møte denne utfordringen vil det være behov for at hver enkelt innbygger tar større ansvar for egen helse. I tillegg er det avgjørende at kommunen endrer dagens organisering og arbeidsmetoder. Svelvik kommunen må utvikle flere lavterskeltilbud med forebyggende og helsefremmende tjenester. Politikerne i Svelvik vil utforme en ny politikk sammen med befolkningen for å ruste kommunen for fremtiden. Temaet som kommunestyret har valgt for dette arbeidet er Velferdsteknologi. Velferdsteknologi anses som et sentralt virkemiddel for å møte fremtidens demografiske utfordring med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå i omsorgsektoren. Ved å utforme en politikk for å ta i bruk velferdsteknologi vil dette bidra til å gi våre innbyggere en mulighet å kunne leve aktivt og forebygge eller redusere alders- eller helsemessige utfordringer. Med dette som bakgrunn vil denne rapporten beskrive både behovet for organisatoriske grep og tekniske løsninger i en bred forståelse av kommunestyrets mandat. Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi skal også bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene" (REF: HDir 2012). Illustrasjon: Egil Bjørøen 4

5 Oppgaveutvalg Bakgrunn Kommunestyret arbeider med å styrke lokaldemokratiet i tråd med Felles Politisk Plattform for ny kommune. Det arbeides også med å modernisere politiske arbeidsformer før etablering. Som del av dette er det startet opp en ny politisk arbeidsform; Oppgaveutvalg. Dette er midlertidige, rådgivende og tematisk avgrensede utvalg. De skiller seg fra de eksisterende faste utvalgene ved at de også har med innbyggere og at de har til formål å samskape løsninger og ny politikk for konkrete temaer, problemer og utfordringer. Dette er definert og avgrenset i et mandat vedtatt av kommunestyret. For 2017 vedtok kommunestyret følgende oppgaveutvalg: Omdømmeprosjekt «Svelvik 2020» (sak 79/16) Fremtidens omsorgstjenester Velferdsteknologi (sak 80/16) Temaplan for friluftsliv og rekreasjon (sak 81/16) Arbeidet i oppgaveutvalgene er konsentrert til vårhalvåret. Etter at oppgaveutvalgene har overrakt sin rapport til formannskapet, vil denne saksbehandles av rådmannen og deretter fremmes til politisk behandling i formannskapet og kommunestyret. 5

6 Mandat Formål Oppgaveutvalget skal avklare hvilke typer velferdsteknologiske hjelpemidler Svelvik Kommune skal prioritere å innføre de neste 4 år, for at innbyggere skal kunne bo hjemme og samtidig føle seg trygge. Oppgaveutvalgets oppgaver Kartlegge og lage oversikt over velferdsteknologiske muligheter. Lage forslag til hvilke velferdsteknologiske løsninger som bør prioriteres i 4 års perioden. Sammensetning av oppgaveutvalget Oppgaveutvalget besto av: 1. Jostein Birkeland (leder - politiker) 2. Terje Finnanger (nestleder - politiker) 3. Ove Jørgensen (politiker) 4. Hjørdis Trolsrud (politiker) 5. May-Lisbeth Stampe Justad (politiker) 6. Tiril Sveiven (innbygger) 7. Elise Ebbestad Kaasa (innbygger) 8. Anita Kolseth Olsen (innbygger) 9. Anne Lise Flø (innbygger) 10. Ann Kristin Engerdahl (innbygger) 11. Owe Persson (innbygger) 12. Nina Røstad (innbygger) 13. Einar Flathen (innbygger) 6

7 Om arbeidet i oppgaveutvalget Oppgaveutvalget har hatt en fast møteplan. Arbeidet i oppgaveutvalget har vært preget av åpne diskusjoner og med fokus på læring og kjennskap til muligheter og begrensninger. Kunnskapen oppgaveutvalgets medlemmer har ervervet er grunnlaget for sluttrapporten. Oppgaveutvalget har hatt foredragsholdere fra Vestregionen og E-Helse Norge, vært på ekskursjon på Innovatoriet ved Høgskolen Sør-Øst. Oppgaveutvalget har også arrangert temakveld sammen med politikere, administrasjon og fagfolk fra Nedre Eiker, Drammen og Svelvik. Administrativ støtte Synnøve Sæther Forankring - involvering Omfang av involvering innspill og inspirasjon fra: Når Hva Hvor mange/hvem ble involvert Foredrag ved fremtidsforsker Eirik Newth Alle oppgaveutvalgene Kommunestyret Høringsinnspill rundt tema Velferdsteknologi og Svelvik Kommunens mandat til Velferdsteknologi Hørselslaget Svelvik, FFO Vestfold og Telemark, FFO Vest-Agder Høringsinnspill rundt tema Velferdsteknologi Fellesrådet Svelvik særlig knyttet opp mot barn og unge Februar Facebook-side Velferdsteknologi Åpen side Gevinstrealisering ved Velferdsteknologi v/ehelse Oppgaveutvalget Norge og Vestregionen Studietur Innovatoriet Høgskolen Sør-Øst, Bakkenteigen Oppgaveutvalget, Representanter fra Pensjonistforeningen var invitert med Temakveld - Velferdsteknologi Utvalgs- og komiteledere fra: Svelvik, Nedre- Eiker og Drammen Ressurspersoner innen Velferdsteknologi fra: Nedre-Eiker ved Helse og Omsorg, Drammen ved Helse og Omsorg, Oppvekst, D-IKT og Svelvik ved Helse og Omsorg 7

8 Involvering av berørte I Oppgaveutvalgets arbeid og sammensetning har det vært medlemmer som er berørt, i form av å ha funksjonsutfordringer, egne erfaringer eller er pårørende til personer med behov for hjelpemidler eller bistand fra helsetjenester. Det har vært viktig for Oppgaveutvalget at medlemmenes erfaringer og interesser ikke kun har vært knyttet til eldreomsorg, men har vært uavhengig av alder. Gruppa har også innehatt fagkompetanse fra helsesektoren og IKT. I tillegg har ulike brukerorganisasjoner vært representert. Alle har vært likeverdige medlemmer i diskusjonene og utarbeidingen av grunnlaget for denne sluttrapporten. Samstemmig om konklusjon og anbefaling Oppgaveutvalget har hatt mange diskusjoner der de ulike synspunktene er belyst og vurdert. I arbeidet har utvalget kommet frem til en enighet om mål og tiltak som skal bidra til at Svelvik kommune jobber aktivt for å utvikle en fremtidsrettet og helhetlig omsorgstjeneste ved å jobbe planmessig og strategisk med velferdsteknologi. 8

9 Definisjoner I arbeidet har Oppgaveutvalget sett at Velferdsteknologi er et bredt område. Det omhandler ikke bare teknologiske løsninger, men i like stor grad hjelpemidler som bidrar til å løse hverdagsutfordringer. Ved at Oppgaveutvalget ser bredere på begrepet anser man at dette et tema som belyses og innlemmes i rapportens anbefaling, for at man i større grad kan ivareta egen mestring og helse ved hjelp av hjelpemidler og teknologi. Velferdsteknologi blir definert som: Teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. (NOU 2011:11, 2011, s 101) Oppgaveutvalget legger følgende prinsipper til grunn for sitt arbeid. Prinsippene er definisjon for en god helse- og omsorgstjeneste, nedfelt i Stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg»: Bygge på et helhetlig menneskesyn Være basert på medbestemmelse, respekt og verdighet Være tilpasset brukernes individuelle behov Vise respekt og omsorg for pårørende Besta av kompetente ledere og ansatte Vektlegge helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak Være fleksibel, forutsigbar og tilby koordinerte og helhetlige tjenester Være lærende, innovativ og nyskapende 9

10 Handlingsprogram og tiltak Mål Den enkelte, uavhengig av alder eller funksjonsnivå skal oppleve mestring, livskvalitet, trygghet og samfunnsdeltagelse. Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å realisere viktige verdier for brukere og tjenestene. Innføring av Velferdsteknologi fordrer å jobbe annerledes og realisere gevinsten i å bidra til at innbyggere i Svelvik uavhengig av alder og funksjon, skal kunne leve et selvstendig og verdig liv. Tiltak Tiltakene vil bygge på fire områder, som samsvarer med kommuneplanens samfunnsdel og som Oppgaveutvalget har definert som hovedområder som må vurderes prioritert for å oppnå utvalgets formål: Forebygging og mestring Trygghet og sikkerhet Meningsfylt hverdag og samfunnsdeltagelse Organisatorisk struktur og kompetanse 10

11 Begrunnelser for mål og tiltak Forebygging og mestring I Svelvik kommune vil vi gi våre innbyggere en mulighet til å kunne leve meningsfulle liv og forebygge sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer. Dette betinger at kommunen jobber aktivt med å skape et tjenestetilbud som gir mer fleksibilitet og flere valgmuligheter enn tradisjonelle tilbud. Kommunen bør også legge til rette for at innbyggerne i større grad, har muligheten til å ta gode valg som sørger for at de mestrer egen hverdagen og helseutfordringer framover i tid. Implementering av velferdsteknologi er et av flere satsningsområder som bidra til at innbyggere i Svelvik kan oppleve egenmestring og bidra til forebygging. Dette kan gjennomføres ved at kommunen er aktivt søkende etter å innføre velferdsteknologiske hjelpemidler uavhengig av alder og funksjonsnivå, med bruksområde i både hjem, skole og barnehage, og ved tildeling av helse og omsorgstjenester. Her kan elektronisk medisindispenser, ulike hjelpemidler til påminnelse av daglige gjøremål eller for å oppnå kontakt med andre, som elektronisk plan, eller digital kontaktbok være aktuelle. For å lykkes er det nødvendig å utarbeide informasjon som er tilgjengelig for alle, og som omfatter forslag til ulike hjelpemidler, anbefalinger for tilrettelegging av bolig og virkemidler som kan søkes om. Herunder er det viktig å informere om smarte tilpasninger ved søknad om tilbygg eller ombygging av egen bolig, f.eks. elektronisk varmeregulering, lysregulering, multimedia løsninger og kommunikasjonsløsninger. Det kan også være hensiktsmessig å informere om muligheten for velværeteknologi (som f. eks. smartklokke eller robotstøvsuger) og skape bevissthet rundt eget ansvar for å opprettholde en god helse. Dette setter krav til endret kompetanse, arbeidsmetoder og tverrfaglig samarbeid for ansatte i kommunen. For å få folk til å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger som forebygger sykdom, sosiale problemer og skade, må kommunen ha en aktiv rolle som rådgiver overfor innbyggerne. Man bør ha en strategi for å jobbe for en holdningsendring i befolkningen, tenke egen helse og iverksette tiltak selv før man ber det offentlige om hjelp. Oppgaveutvalget anbefaler at dette skal innarbeides som en forventning til egeninnsats jmf Omsorgstrappen og forvaltning i forhold til helse- og omsorgstjenester. Det henvises til Nedre Eiker kommune for deres arbeid med en strategiplan for implementering av velferdsteknologi. 11

12 Samfunnsdeltagelse; fysisk, psykisk, sosialt og åndelig Ensomhet og psykisk lidelse defineres av WHO som et folkehelseproblem. Også Regjeringen beskriver hvordan man må legge større vekt og oppmerksomhet på brukers sosiale og kulturelle behov i regjeringens plandokument «Omsorg 2020». Å jobbe forebyggende for å forhindre ensomhet og ufrivillig isolasjon vil kunne bidra til å styrke den enkeltes mulighet og vilje til å mestre eget hverdagsliv. Vi ønsker at innbyggere i Svelvik, uavhengig av alder og funksjonsnivå, skal ha muligheten til å kunne være aktive samfunnsdeltagere. Det er derfor viktig at alle aspektene ved det å være et menneske blir tatt hensyn til. Det sosiale samspillet med andre er nødvendig for å sikre både den fysiske og den psykiske helsen. Bruk av digitale løsninger kan bidra til å opprettholde et sosialt liv der man lettere kan delta på aktiviteter og/eller opprettholde sosial kontakt med venner, naboer og familie som kan være avgjørende for den enkeletes fysiske og psykiske helse. Oppgaveutvalget anbefaler at kommunen legger til rette for at det opprettes Selvhjelpsgrupper, særlig rettet mot kompetanse på dataverktøy og bruk av sosiale medier. Et forslag kunne være å kontakte Sande/Drammen vgs linje Helse og Sosial/Teknologi om det er interesse for prosjekter med kommunens innbyggere ift implementering/utprøving av velferdsteknologi. Et annet forslag er å la ulike elevgrupper fra ungdomsskolen ta del i aktiviteter på sykehjemmet, som å ta i bruk storskjermen eller undervise i enkel multimediabruk. Videre kommer det fram som et problem at mange ikke får transport til aktiviteter de ønsker å delta på. Kommunen kan derfor vurdere opprettelse av en transporttjeneste i samarbeid med frivillige. Her må det undersøkes praktiske løsninger slik at dette kan bestilles via en APP eller en nettportal. 12

13 Trygghet og sikkerhet Trygghetsskapende teknologier kan bidra til at den enkelte kan bo lenger i eget hjem og legge til rette for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. Dette inkluderer bl.a. tradisjonelle og digitale trygghetsalarmer, dørsensorer og andre bevegelsessensorer, lokaliseringsteknologi (GPS), fallsensorer, komfyrvakt, varsling for tyveri og brann, dørkamera, elektroniske dørlåser og videokommunikasjon. Det synes naturlig at Svelvik kommune bør kombinere teknologi og tjenester som en ordinær del av helse- og omsorg i kommunen. I praksis vil det si at velferdsteknologi kan tildeles på lik linje med, og som erstatning for ordinære kommunale helse- og omsorgstjenester. De trygghetspakkene som tilbys bør kunne skreddersys for den enkelte innbyggers behov. Trygghetspakken kan besta av ulik teknologier, men kjernen kan ta utgangspunkt i trygghetsalarmen. Den bør kunne bygges ut med andre alarmer og sensorer som kan fungere sammen med eller ved siden av trygghetsalarmen. Videre synes det aktuelt å integrere utrednings- og behandlingsteknologier for å gi avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet. Pakken kan utvides dersom behovet hos brukeren endrer seg. Det er viktig a være oppmerksom på at brukerne ikke skal ha mer teknologi enn han/hun kan håndtere. Ressursbruken i kommunen er også viktig. Kommunen skal ikke investere i mer teknologi enn det behovet tilsier. Dette betyr at de ansattes vurderinger av både brukerens situasjon, behov og ressurser, samt kunnskaper om teknologiske muligheter er grunnleggende for at man skal komme fram til riktig løsning for enkeltindividet. 13

14 Organisatorisk struktur og kompetanse Innføring og bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene handler ikke først og fremst om teknologi. Det handler mest om a endre måten ansatte jobber pa, og hvordan man organiserer tjenesten når en del av oppgavene skal løses ved hjelp av teknologi. Pa denne måten er velferdsteknologi et virkemiddel for a jobbe annerledes med og rundt brukerne. Et sentralt tema i Meld.St.29 ( ) «Morgendagens omsorg» handler om kommunenes evne til a realisere hele samfunnets omsorgsressurser. I dette ligger blant annet nye former for samarbeid med pårørende, frivillig sektor, næringsliv og andre. For a løse utfordringene som ligger foran oss ma vi klare a forestille oss at oppgavene i helse- og omsorgstjenestene kan løses pa andre måter enn i dag. De som mottar tjenester kan i økende grad hjelpes til a hjelpe seg selv. Vi kan ta i bruk teknologi som kan løse oppgaver for oss og vi kan bruke ressurser vi har pa nye måter. For å ta ut et slikt potensiale må man satse på solid kompetansebygging hos omsorgsmedarbeideren. Det synes påkrevet at det kan dedikeres prosjektledelse og noe personell med ansvar for innføring. Når kommunene tar i bruk velferdsteknologi ma ansatte jobbe annerledes med og rundt brukerne. Erfaringer fra kommuner som har holdt pa en stund viser at bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene er ganske store prosesser som krever endringer i kultur, kompetanse og måten man faktisk gir tjenester pa (tjenesteinnovasjon). I innledning- en til Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» nevnes stikkord som medborgerskap, mangfold, likestilling, næromsorg og innovasjon som viktige elementer for a skape en helse- og omsorgstjeneste som skal svare pa morgendagens behov. Dette krever nye arbeids- og samarbeidsformer, nytt innhold i tjenestene og nye måter a løse oppgavene pa. Det synes klart at flere aktiviteter som i dag krever at omsorgspersonell oppsøker brukeren for kunne utøve tilsyn og gi medisiner, i mange tilfeller kan erstattes av va ke-over teknologier og Utredningsog behandlingsteknologier. Disse teknologiene kan settes opp for varsle om avvik og aktiverer adekvat tjenesten respons. Det synes også naturlig å med et større regionalt responssenter integreres i tjenesteutøvelsen. Omsorgstid som frigjøres kan omdisponeres til tjenester som gir mulighet for økt livskvalitet som kultur, måltider, aktivitet og trivsel. Dette er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For å utvikle en framtidsrettet og god omsorgstjeneste er det behov for større vektlegging av aktivisering både sosialt og fysisk og økt oppmerksomhet på brukeres sosiale, eksistensielle og kulturelle behov. Det synes naturlig at teknologi kan understøtte og forsterke for eksempel trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål og mobilitet i nærområdet. 14

15 Fremtidens Omsorgstjenester - Velferdsteknologi Mål: Den enkelte, uavhengig av alder eller funksjonsnivå skal oppleve mestring, livskvalitet, trygghet og samfunnsdeltagelse HOVEDMÅL DELMÅL TILTAK Forebygging og mestring Svelviks befolkning skal kunne ta valg som muliggjør mestring i egne liv Kommunen informerer om smarte tilpasninger ved ombygging av Informasjonsbrosjyre Nettside F.eks. elektronisk varmeregulering, lysregulering, multimedialøsninger, kommunikasjonsløsninger egen bolig Kommunen er aktivt søkende etter å innføre velferdsteknologiske hjelpemidler Hukommelsesstøtte/påminnelser/elektronisk plan Elektronisk medisindispenser Folk blir bevisste på å bruke velferdsteknologiske løsninger for å forebygge sykdom og skade Man ser på muligheten for at velværeteknologi benyttes for å forebygge og opprettholde god fysisk og mental helse. Trygghet og sikkerhet Brukerne skal Kommunen må oppleve trygghet knytte seg til et responssenter i samarbeid med Nedre Eiker og Drammen som ivaretar alle typer elektronisk varsling Informasjonsbrosjyre med kontaktopplysninger til ansvarlig Temadag Ressurspersoner som besøker foreninger og tjenesteutøvere i respektive avdelinger Nettside Nettportal Utarbeide en strategi for en holdningsendring i befolkningen. Å ta ansvar for egen helse skal innarbeides som en forventning til egeninnsats jmf Omsorgstrappen og forvaltning ifht helse og omsorgstjenester Trygghetsalarm Elektroniske dørlåser Varsling Våke-over-teknologi GPS 15

16 Samfunnsdeltagelse; fysisk, psykisk, sosialt og åndelig Innbyggere i Svelvik, uavhengig av alder og funksjonsnivå, skal ha muligheten til å kunne være aktive samfunnsdeltagere Kommunene legger til rette for at det opprettes Selvhjelpsgrupper, særlig rettet mot kompetanse på dataverktøy og bruk av sosiale medier Seniornett Seniorsmart pilotprosjektet Pilotprosjekt med en eller flere av kommunens innbyggere ift implementering/utprøving av velferdsteknologi. Opprette samarbeid med utdanningsinstitusjoner i forbindelse med Invitere elever fra ungdomsskolen som kan delta i teknologiske aktiviteter på sykehjemmet Vurdere opprettelse av transporttjeneste i samarbeid med frivillige. Vurdere at dette kan bestilles via en APP. Undersøke mulighet for å utvikle en nettportal for samarbeid og kontakt. Utrede om mulighet for å bruke Svelvikportalen til dette formålet. Vurdere anskaffelse av egnet transportmiddel som benyttes av frivillige og ansatte Bruke digitale løsninger for å opprettholde et sosialt liv, gjennom å delta på aktiviteter og/eller opprettholde sosial kontakt med venner, naboer og familie. Organisatorisk struktur og kompetanse Gi grunnleggende Kommunen sikrer at kompetanse i alle ansatte som tjenesteinnovasjon og pasienter eller møter publikum, brukere innehar velferdsteknologi kompetanse om til utvalgte muligheter og medarbeidere i løsninger de kan kommunen. informere om. Digital kontaktbok Kurs i Velferdsteknologiens ABC Ressurspersoner Opplæring/informasjon på personalmøter Etablere rutiner for implementering av vft etter modell fra Nedre Eiker Etablerer samarbeid med aktuelle etater, som NAV Det prioriteres midler for å øremerke ressurser til å jobbe helhetlig med Velferdsteknologi, Kommunen ansetter dedikert prosjektleder 16

17 implementering og planarbeid. Kommunen er fremadrettet og aktive med å innføre og utarbeide nye metoder og prosjekter innen velferdsteknologisk e løsninger. Jobber aktivt i samarbeid med andre kommuner for å utvikle og implementere nye velferdsteknologiske løsninger, ikke bare innen helse og omsorg, men også innen skole og barnehager Kommunen kan skape møteplasser for involverte parter, f.eks. håndverkere, helse, skole, samfunnsplanleggere Kommunen søker midler til å gjennomføre implementering og opplæring av velferdsteknologi 17

18 Evaluering Deltakelse Utvalget bestod av 13 medlemmer. Det var i utgangpunktet meldt seg for få interesserte. Vi valgte derfor å ta kontakt med enkeltpersoner vi trodde kunne bidra positivt, samt ungdommens kommunestyre. Det resulterte i 4 nye medlemmer, av disse 2 fra ungdommens kommunestyre. Utvalget fikk da en god blanding av personer som selv har behov for velferdsteknologi, ansatte i helsevesenet, kompetanse på IKT systemer og en representant fra en organisasjon for funksjonshemmede. Alderssammensetningen var fra 17 år til over 60. Det vi manglet var en representant for de eldste pensjonistene. Oppmøtet varierte fra møte til møte, men utvalget var aldri fulltallig. Det var ikke de samme medlemmene som var borte fra møtene, og alle viste et stort engasjement og bidro aktivt i diskusjonene og resultatet. Fraværet skyldes i stor grad at medlemmene var aktive i flere aktiviteter og at det ble møtekollisjoner. Vi registrerte at oppmøtet var størst i fasen der vi kom opp med ideer og diskuterte forslag, for å dabbe litt av da vi kom over i fasen da rapporten ble utformet og forslagen konkretiseres, Arbeidsform Utvalget besto av medlemmer som ikke kjente hverandre derfor var det viktig å bruke tid til å bli kjent. Vi åpnet derfor med en veldig bred og åpne diskusjonsrunder der alle medlemmene kom med tanker og innspill basert på egne erfaringer og utfordringer uten begrensninger, for så å snevre inn og konkretisere. Vi hadde i utgangspunktet lagt opp til gruppearbeid underveis. Oppmøtet gjorde det mer naturlig å arbeide i plenum, med 8-9 personer fungerte dette greit. Før hvert møte hadde leder og nestleder møte med fasilitator for å bearbeide resultatene fra forrige møte og forberede neste. Dette bidro til oversikt og sikret god fremdrift og mer effektive møter. Ser vi på oppgaveutvalg som arbeidsform fungerte i dette udelt positivt. Ved å samle politikere, brukererfaring, formell kompetanse og representanter for funksjonshemmedes organisasjoner ga dette et resultat vi tror hadde vært vanskelig å få til bare ved tradisjonell administrativ saksbehandling og politiske prosesser. Som et utvalgsmedlem uttrykte det: «Morsom og utradisjonell måte å arbeide på, arbeidsformen bør bli tatt med videre.» 18

19 Mandatbeskrivelse Mandatet var veldig konkret på at vi skulle komme med forslag til spesifikke tekniske løsninger. Vi kom allerede i det første møtet frem til at for å få effektiv nytte av velferdsteknologi handler det like mye eller mer om organisering, kompetansebygging og ledelse som de tekniske løsningene. Vi valgte derfor å gå litt utenom mandatet og inkludere disse temaene. Skal vi ta litt lærdom av dette må det være å gå litt dypere inn i problemstillingen før mandatet beskrives. I hvert fall når det gjelder oppgaveutvalg med tyngre faglig tema som velferdsteknologi. Tidsperspektiv Vi kunne gjerne trengt mer tid, for velferdsteknologi er et stort og komplisert felt å sette seg inn i. På en anne side er det nok viktig å ha et avgrenset og stramt tidskjema i slike utvalg. Det er viktig å holde fokus på målet og og jobbe konsentrert. Konklusjonen blir at tidsperspektiv på et halvt år virker fornuftig. Forankring Vi la stor vekt på å komme frem til konsensus i gruppa, noe vi lyktes med gjennom gode diskusjoner om hvert enkelt tiltak. Vi rapporterte også til Helse, omsorg og sosialutvalget. Det virket kunstig i og med at samtlige 5 politikere var medlemmer i dette utvalget. Det synes fornuftig om oppgaveutvalg underveis rapporterer til kommunestyret. Enten i forbindelse med et ordinært kommunestyremøte eller at det arrangeres et eget temamøte. Da vil tilbakemeldingen bli bedre og beslutningstakere vil få større innsikt i oppgaveutvalgenes problemstillinger og arbeid. Dette kan være viktig for senere prioriteringer av tiltak. Rollefordeling politisk - administrativt Når vi skulle arbeide med et så tungt felt som velferdsteknologi og finne løsninger som berører hele helsesektoren var det viktig å ha med en fagperson med god kompetanse og innsikt i organisasjonen. Det var til stor nytte og helt nødvendig. Vi hadde da muligheter for rask avklaring på spørsmål som dukket opp i møtene og få en korreksjon dersom det var nødvendig. Det er viktig at det blir avsatt tilstrekkelig med dedikerte administrative ressurser til oppgaveutvalg, og at dette ikke bare blir et tillegg til det daglige arbeidet. 19

20 Annet. 15 medlemmer i et utvalg er mange. Oppgaveutvalg med færre enn 15 medlemmer. Eksempelvis 3 politikere og 5 innbyggere. Vår mandat var av en slik karakter at gjennomføringen av foreslåtte tiltak vil få konsekvenser for den daglige arbeidssituasjonen i berørte enheter. Samtidig var det behov for innsikt i hvordan organisasjonen fungerte for å komme frem til gode resultater. I fremtidige utvalg av denne typen bør det vurderes å oppnevne er medlem som formelt representerer organisasjonen. Må alltid lederen være blant de politisk oppnevnte. For å teste ut varierte former kan det oppnevnes ledere blant de ikke politiske medlemmer i noen utvalg. 20