Møteinnkalling for Råd for funksjonshemmede

Transkript

1 Vågsøy kommune Møteinnkalling for Råd for funksjonshemmede Møtedato: Møtestad: Møtetid: Formannskapssalen 3. etg. Rådhuset Kl. 13:00-15:00 Innkallinga vert send medlemmene og dei første varamedlemer i kvar gruppe. Varamedlemer skal ikkje møte utan nærare varsel. Forfall må meldast til tlf eller e-post til post@vagsoy.kommune.no snarast. Forfallsgrunn må oppgjevast. Sakliste Sak nr. Sakstittel 007/14 Godkjenning av møteprotokoll 008/14 Referatsaker 009/14 Planprogram for folkehelseplan /14 Akuttberedskapen høyringsuttale Vil bli ettersendt på onsdag Måløy Dagny-Ann Gangeskar konsulent Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Råd for funksjonshemmede Endelig vedtak i: Råd for funksjonshemma Møtedato Arkivsaknr.: 14/1103 Saksnummer 007/14 Saksansvarlig: Dagny-Ann Gangeskar Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens innstilling Møteboken godkjennes som den foreligger. Møteprotokoll frå forrige møte er sendt i posten og ligg i politikerportalen under «Mine referater»

4 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Råd for funksjonshemmede Endelig vedtak i: Råd for funksjonshemma Møtedato Arkivsaknr.: 14/1102 Saksnummer 008/14 Saksansvarlig: Dagny-Ann Gangeskar Referatsaker Rådmannens innstilling Meldingene tas til etterretning som de foreligger. Liste over dokumenter til orientering: Nr Dok.ID Dok.dato 1 14/6678 I /8307 I Avsender/Mottaker Sogn og Fjordane Fylkeskommune Samferdsleavdelinga Helse Førde HF Administrasjon Fagavdeling Tittel Serviceskyss 2014 Telemedisin Sogn og Fjordane - sluttrapport

5 Side 1 av 1 Samferdsleavdelinga Sakshandsamar: Oddveig Hove E-post: Oddveig.Hove@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Kommunane Internt l.nr /14 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Serviceskyss Hovudutval for samferdsle gjort i møte slikt vedtak: «1 Fylkeskommunen yter godtgjersle til følgjande serviceskyssar i 2014: Gaular kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Fjaler kommune Askvoll kommune Hyllestad kommune Naustdal kommune Gulen kommune Luster kommune Vågsøy kommune Flora kommune Sogndal kommune Solund kommune Gloppen kommune Nye kommunar Aurland kommune Jølster kommune Eid kommune Stryn kommune Førde kommune (.flexitaxi) Eigenandelen på serviceskyssen vert auka frå 15,- til 25,- pr tur frå » Drosjane som køyrer serviceskyssen er orienterte om prisauken. Med helsing Oddveig Hove førstekonsulent Brevet er elektronisk godkjent og er utan undersift Kopi til: TTS Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

6 Besøksadresse: Naustdalsvegen FØRDE Helse Førde HF Administrasjon Fag og utvikling Postadresse: Postboks Førde Telefon: post@helse-forde.no Org.nr: Til kommunane i Sogn og Fjordane Vår ref: (oppgje ved kontakt) 2007/ /2014 Dykkar ref.: «REF» Saksbeh.: Anne Margrethe Øvsthus, tlf: FØRDE, Sluttrapport Telemedisin Sogn og Fjordane fase 2 Prosjektet «Telemedisin Sogn og Fjordane» fase 2 er gjennomført og sluttrapport følgjer vedlagt. Rapporten besiv arbeidet med teknisk og organisatorisk infrastruktur, gjennomførte pilotar innan pasientkonsultasjonar, akuttmedisin, kommunikasjon og kompetanse. Det har også vore ein eigen del som omfattar samhandling mellom Nordfjord sjukehus og kommunane i Nordfjord med utgangspunkt i Utviklingsprosjektet «Framtidas lokalsjukehus». Gjennomføring og erfaring i denne delen av prosjektet kan overførast til alle kommunane i Sogn og Fjordane. Koordineringsrådet har vedteke at prosjektet skal halde fram i ein fase 3 i to år. Bakgrunnen er at implementering av ny teknologi og endring i samhandlingsmønster tek tid å gjennomføre. Målet om at bruk av telemedisin og video skal vere eit godt verktøy for å redusere reiseutgifter for både helsepersonell og pasientar/brukarar, redusere miljøutslepp og samtidig auke fagleg samhandling i helsesektoren står ved lag og må utviklast vidare. Å bruke slikt verktøy må bli eit naturleg val i kommunikasjon og samhandling der det er mogeleg. I siste kapittel i rapporten er oppgåvene i fase 3 besive. Rapporten med vedlegg finn ein på Med helsing Anne Margrethe Øvsthus prosjektleiar Kopi: KS Sogn og Fjordane Vedlegg: 1 Telemedisin Sogn og Fjordane - sluttrapport Side 1 av 1

7 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Helse-og omsorgsutvalg Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Formannskap Endeleg vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 14/74 Saksnummer 019/14 009/14 009/14 Saksansvarleg: Birte Sandal Planprogram for folkehelseplan Rådmannen si innstilling Formannskapet vedtek planprogram for kommunedelplan for folkehelse i Vågsøy kommune datert Jfr pbl 4.1.som den føreligg. Aktuelle lover, forsifter og plandokument Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) Lov om folkehelsearbeid (folkehelselova) Regional folkehelseplan St.meld. nr. 24 ( ) «folkehelsemeldingen» St.meld. Nr. 47 ( ) «Samhandlingsreformen» St.meld. nr. 25 ( ) «Mestring mulighet og mening framtidas omsorgsutfordringer» Kommuneplan Kommunedelplan for helse og omsorg i Vågsøy kommune Kommunedelplan for oppvekst i Vågsøy kommune Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ), ( ) Bakgrunn for saka Med bakgrunn i samhandlingsreforma og i folkehelselova, har Kommunestyret i Vågsøy kommune vedteke å utarbeide ei folkehelseplan. Kommunestyret vedtok i K-sak 005/14 i møte den å leggje Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse ut til offentleg ettersyn. Samstundes med kunngjering av offentleg ettersyn av planprogrammet vart arbeidet med Kommunedelplan for folkehelse varsla oppstarta. Planprogrammet har lagt ute til offentleg ettersyn i 6 veker med uttalefrist

8 Saksopplysningar / fakta I samsvar med plan- og bygningslova er det utarbeidd planprogram som grunnlag for planarbeidet med kommunedelplan for Folkehelse Planprogrammet gir føringar for innhaldet i arbeidet med sjølve kommunedelplanen og har konkludert med at følgjande innsatsområde bør utgreiast i planprosessen: Tidleg innsats Kosthald Aktivitet Psykisk helse Følgjande perspektiv skal vurderast særskild i heile planarbeidet: Støtte til eigenmestring Utgjevne sosial ulikehet Fremme integrering Universell utforming Frivillig innsats Kultur Utemiljø og møteplassar Då uttalefristen gjekk ut var det kom inn 1 innspel: HLF Vågsøy Hørselshemmedes Landsforbund Sidan det er kome inn få siftlege innspel vert desse tekne med i sin heilskap her og ikkje lagt i eige hefte. Innspel frå HLF-Vågsøy Hørselshemmedes Landsforbund «HLF Vågsøy er ei forening med over 180 medlemmer. Vi vet at hørselshemming i dag rammer yngre og yngre mennesker. Høy musikk, støy og mangel på bruk av hørselsvern er noe av årsaken til at så mange blir hørselshemma. For mange er det å være/bli hørselshemma overgang til ensomhet. Når en ikke hører og ofte må spørre opp igjen eller gi gale svare fordi en ikke oppfatter hva som blir sagt, trekker en seg heller tilbake og slutter å virke i samfunnet. For å bedre folkehelsen i Vågsøy kommune ønsker HLF Vågsøy at følgende innspill til ovennevnte plan blir arbeidet med: 1. Teleslynge på alle offentlige kontor/sanker, møterom etc. 2. Jobbe for ei audiograf stilling på Nordfjordeid. 3. Prioritere ei stilling som har spesialkunnskaper om hørsel/hjelpemidler. 4. Gi instrukser v/arrangement om tål-bar lyd høyde av musikk o.l. Dette gjelder arrangement bl.a. på Ungdomsskolen, teltarrangement på Torget, arr. i Samfunnshallen og Turnhallen. 5. Tema HØRSEL må på agendaen og bevisstgjøring av at støy og høy lyd ødelegger hørselen vår. 6. Helsekoordinator kan jobbe med formidling av viktigheten av å ta vare på hørselen. 7. Mange i Vågsøy kommune, som ikke er på institusjon og som ikke har hjemmetjeneste, har behov for hjelp med bl.a stell av høreapparat, og hjelpemidler i hjemmet. Dette må tilrettelegges. 8. Se til at offentlige lokaler/rom, skoler, barnehager blir tilrettelagt slik at unødig støy og bråk kan unngåes. Det er ei stor belastning for hørselen både for de ansatte og brukere når hverdagen er full av støy.» Vurdering / konsekvensar

9 HLF Vågsøy sine innspel kan inngå under større/andre tema. Det trengst difor ikkje endringar i planprogrammet. HLF Vågsøy kom med forslag til tiltak som kjem under hovudtema «haldningsskapande og førebyggjande arbeid», og undertema «førebyggje skader og ulykker», «samarbeid mellom arbeidsgjevar, lag- og organisasjonar» og «universell utforming». Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Planprogram folkehelseplan.pdf Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 2 U Fjordenes Tidende 3 U mottakere... 5 I 4 I Tittel Annonse - Kunngjering av offentleg ettersyn av planprogram og varsel om oppstart av arbeidet med Kommunedelplan for folkehelse Kunngjering av offentleg ettersyn av planprogram og varsel om oppstart av arbeidet med Kommunedelplan for folkehelse Sogn og Fjordane Arbeidsverkstadar - invitasjon - regionalplan for fylkeskommune Plan og folkehelseplan regionalavdelinga HLF Vågsøy v/leder Innspill til planprogram for folkehelse Karine Smelror

10 Vågsøy kommune 4. november 2013

11 Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for alle regionale planer og kommuneplaner. Dette gjelder også for kommunedelplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. En kommunedelplan er en betegnelse for en plan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder (sektorer). Det kan utarbeides en kommunedelplan for et hvert tema eller virksomhetsområde hvor dette er hensiktsmessig. Det er kommunestyret som avgjør om det skal settes i gang arbeid med en separat kommunedelplan, eventuelt at det aktuelle temaet i stedet skal tas opp som et tema innenfor en samlet kommuneplan. 1. INNLEDNING I Kommuneplanens samfunnsdel står kommunens langsiktige hovedmål for folkehelse og levekår: Folkehelse og levekår er aftig forbedret. Dette er et offensivt mål, som ever en bevisst folkehelsepolitikk for å motvirke utviklingstrekk som trekker i motsatt retning. Til tross for at alle grupper i Norge de siste 20 årene har fått bedre helse, og at levealderen har økt, er det særlig to utviklingstrekk som er bekymringsfulle: Det ene er at vi ser en negativ utvikling på en del viktige folkehelseområder, eksempelvis mindre fysisk aktivitet, som gir særlig stor utfordring i kombinasjon med dårlig kosthold. Fedmeepidemien er en konsekvens av dette. Den andre bekymringsfulle utviklingen er at det er store, og økende, sosiale forskjeller i helse. De med kort utdanning og lav inntekt har dårligere helse enn de med lang utdanning og høy inntekt. De sosiale forskjellene gjelder både barn, unge, voksne og eldre. Disse forskjellene finner vi både for psykisk og oppslig (somatisk) helse. I tillegg til de nevnte områder er det et stort forebyggingspotensiale innenfor områder som skader og ulykker, rus, seksuell helse, psykisk helse og tobakk. Ikke alle sykdommer kan forhindres, men en betydelig andel av den sykdomsbyrden vi har kan forebygges. Kan vi gjøre noe med de direkte risikofaktorene for eksempel på området skader og ulykker eller kan vi gjøre noe med de bakenforliggende årsakene som for eksempel kort utdanning, vil vi kunne hindre en mengde sykdomstilfeller. Og gjør vi noe med risikofaktorene, vil også forskjellene i helse mellom de best stilte og de dårligst stilte bli mindre. Det å redusere forekomsten av uhelse og redusere forskjellene er sentrale mål i kommuneplanens samfunnsdel, og kommunedelplan for folkehelse er et verktøy til å nå dette og andre folkehelsemål i samfunnsdelen. Kommunedelplan for folkehelse skal bedre helsen til innbyggerne i Vågsøy kommune gjennom å legge til rette for et godt folkehelsearbeid. Et folkehelsearbeid som er kunnskapsbasert, tverrfaglig, godt planlagt og basert på tydelige prioriteringer. Prinsippene som i Folkehelseloven settes opp som grunnleggende i dagens folkehelsearbeid, skal ligge til grunn for dette planarbeidet; utjevning, helse i alt vi gjør, føre-var, bæreaftig utvikling og medvirkning. 2

12 2. TIDSAVGRENSING Arbeidet vil bli utført fra siste del av 2013 til første del av Planen har en tidshorisont på fire år: Planen vil bli vurdert rullert i forhold til nasjonale føringer og erfaringer med planen i folkehelsearbeidet. Planen vil bli politisk gyldig i fire år etter vedtak i Kommunestyret. Folkehelsearbeid er arbeid som i mange tilfeller gir resultat i et lengre perspektiv. Planen vil derfor i sine langsiktige målsetninger og tiltak gjelde for en tolvårsperiode ( ). 3. DEFINISJON Planens område er folkehelsearbeidet. Folkehelse er: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som: samfunnets samlede innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler. Det omfatter også arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsearbeid er altså å jobbe helsefremmende og sykdomsforebyggende. Forebyggende arbeid kan på sin side deles inn i primær-, sekundær- og tertiærforebyggende arbeid. Det vises i Prop. 90 L ( ) forslag til Lov om folkehelsearbeid til at det ikke er ønskelig å lage absolutte skiller mellom folkehelsearbeid og annet helsearbeid, men at det er hensiktsmessig å avgrense folkehelsearbeidet fra behandling av syke i helsetjenesten, for å klargjøre og synliggjøre en funksjons- og arbeidsdeling. En slik klargjøring er at folkehelsearbeid ikke omfatter kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg, habilitering eller rehabilitering som springer ut av det enkelte individs behov for slike tjenester. I forhold til definisjonene under vil folkehelsearbeid i hovedsak omfatte primærforebyggende arbeid, samt screening av antatt friske personer og tidlig intervensjon. Øvrig sekundær- og tertiærforebygging regnes i hovedsak ikke som folkehelsearbeid: - primærforebyggende arbeid det som gjøres for å styrke helsen og forhindre at sykdom, skade eller lyte oppstår - sekundærforebyggende arbeid innsats i symptomfri fase, slik som screening, innsats ved begynnende uhelse eller faresignaler, eller i symptomgivende fase altså som skal hindre tilbakefall eller forverring når en klar sykdom har oppstått - tertiærforebygging det som gjøres for å hindre forverring av onisk sykdom og sie et best mulig liv med den sykdom og helsesvikt som foreligger 3

13 4. BAKGRUNN Samhandlingsreformen St.meld. nr 47 ble lagt frem i Bakgrunnen for denne var delvis kunnskapen om økende helseforskjeller i Norge, men spesielt den økende bruken av helsetjenester og derav truet samfunnsøkonomisk bæreevne. Et av hovedgrepene Samhandlingsreformen er å rette mer fokus mot folkehelsearbeidet i kommunene for å redusere sykeligheten i befolkningen og dermed bruken av helsetjenester. For å gjennomføre dette grepet ble blant annet ny Lov om folkehelse (Folkehelseloven) innført fra Folkehelseloven legger føringer for kommunenes arbeid med folkehelse. Kommunen skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Det poengteres i loven hvordan dette ever systematisk og langsiktig innsats, og en tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming fra kommunens side. Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helsetjenesten, og til dels utenfor kommunens ansvarsområder. Dette utfordrer alle offentlige sektorer og private lag og foreninger til å samarbeide. 5. FØRINGER Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for folkehelsearbeidet. Den pålegger kommunen som helhet ansvaret for folkehelsearbeidet. Videre besiver loven hvordan arbeidet skal bygge på en oversikt over folkehelseutfordringer i kommunen, at kommunen ut fra oversikten skal analysere og vurdere sammenhenger og definere kommunens hovedutfordringer, sette mål for disse og planlegge tiltak. En kommunedelplan for folkehelse er et svar på avene i loven. I tillegg til kommuneplanens samfunnsdel gir det følgende viktige føringer for hvordan folkehelsearbeidet og en folkehelseplan skal organiseres: - Plan- og bygningsloven - Ny helse- og omsorgstjenestelov o I 3-3 omtales helsefremmende og forebyggende arbeid - Regional plan for folkehelse i Sogn og Fjordane / FORMÅL Målet med folkehelsearbeidet i Vågsøy kommune er å bedre folkehelsen. Formålet med planarbeidet er å produsere en kommunedelplan for folkehelse med tydelige innsatsområder, mål og tiltak. Folkehelseplanen skal være en plan som svarer på folkehelselovens av og Vågsøy kommunes behov og som blir et godt lokalpolitisk styringsverktøy for folkehelsearbeidet i kommunen. For å nå målet om bedre folkehelse må innsats rettes både mot befolkning, lokalsamfunn og kommune. Levevaner er ikke utelukkende et individuelt ansvar. Vi tar alle våre valg innenfor strukturer og rammer som vi selv ikke har kontroll over som er et samfunnsansvar. Samtidig har hver enkelt av oss også ansvar for vår egen helse, og vi må være beredt på å bære konsekvensene av vaner som medfører uhelse. Folkehelseplanen skal bidra til at forutsetningene for gode, kloke og sunne valg blir bedre for både befolkning og kommune, og den skal ta høyde for at vi har ulike forutsetninger for å gjøre valg. Ut fra definisjonen av folkehelsearbeid, kan nesten alt som gjøres i kommunen regnes som relevant for folkehelsearbeidet. Et av målene med planarbeidet er imidlertid, ut fra helsestatistikk, levekårskartlegging og lokale erfaringer, å definere hva som er de store 4

14 folkehelseutfordringene i Vågsøy kommune, og definere hvilke hovedtema vi derfor bør jobbe med for best mulig å bedre folkehelsen og utjevne ulikheter i den. En slik helseoversikt skal ifølge folkehelseloven baseres på: - Nasjonal og lokal data/statistikk - Informasjon og erfaringer fra tjenester/seksjoner - Erfaringer fra miljø og lokalsamfunn Prosessen med kommunedelplanen skal brukes til å skape økt bevissthet og kunnskap om folkehelse, både i kommuneorganisasjonen (i det faglige arbeidet og utøvelsen av arbeidsgiverrollen) og i befolkningen forøvrig. Planprosessen blir på denne måten i seg selv et folkehelsetiltak. Tilleggsmål med planarbeidet er derfor: - Skape økt bevissthet om folkehelse og folkehelsearbeid - Involvere befolkningen i folkehelsearbeidet - Forane folkehelsearbeidet politisk og administrativt - Sørge for ressurser til folkehelsearbeidet 7. STATUS I forbindelse med planarbeidet skal vi få en oversikt over folkehelseutfordringene i Vågsøy Kommune. I oversikten vil det inngå ulike statistikker frå blant annet Folkehelsa, ungdomsundersøkelsen for Sogn og Fjordane og Samhandlingsbarometeret. Folkehelseprofil 2012 frå Folkehelse Samhandlingsbarometeret I korte trekk sier denne at kommunen er preget av en rekke forhold som gir folkehelseutfordringer: Høgt antall av personskader, behandlet i sjukehus Høyt antall av personer med høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten Mange brukere av kolesterolsenkende legemidler Mange som har fått behandling i sjukehus for hjerte-og karsjukdommar Mange tilfeller av muskel og skjelett, primærhelstjenesten Av positive trekk frå undersøkelsen vises det til at: Mindre andel av de som er uføretrygdede, år enn elles i landet. Lite frafall i videregående skole. 8. HOVEDTEMA I PLANEN Holdningsskapende og forebyggende arbeid Styrke opplevinga av eget ansvar for ivaretaking og styrking av egen helse. Fremme gode kostholdsvaner Fremme fysisk aktivitet Forebygge skader og ulykker Frisklivsfokus Frivilligsentral Samarbeid mellom arbeidsgiver, lag- og organisasjoner 5

15 Tverrfaglig folkehelsegruppe Skape trivsel og gode sosiale miljø Samarbeid med foresette, for å gi barn og unge ei god helse Fremme frileik, nytte naturen og spesielt strandsona. Arealforvaltning med eit folkehelseperspektiv Trafikksiing Utbygging og universell utforming av gangvegnett/fortau Utbygging av friluftstiltak Gode nærmiljø med kort veg til m.a. balløkke og natur Tilrettelegging for bruk av strandsone Kommunale tjenester Individuelle mål, tverrfaglig tidlig innsats og livsløpsperspektiv Forebygge og avgrense sykdommer Følgende perspektiv skal vurderes særskilt i hele planarbeidet: Støtte til egenmestring Utjevne sosial ulikhet Fremme integrering Universell utforming Frivillig innsats Kultur Utemiljø og møteplasser 9. ORGANISERING OG PROSESS - Rådmannsteamet er styringsgruppe for planarbeidet. Folkehelsekoordinator har prosjektlederansvaret. Prosjektgruppen er satt saman med representanter frå alle seksjoner. Folkehelserådet er en arbeidsgruppe som vil behandle de hovedtema som er valgt. 10. FREMDRIFT Kommunen tar sikte på planvedtak i Kommunestyret innen mai Det er elles satt opp følgende framdriftsplan: Milepæl 2013 Konstituere prosjektgruppe x Definere referansegruppe x Planprogram, høring Faglig definere hovedutfordringer/tema 2014 x x Utarbeidet handlingsprogrammet/tiltaksdel x Utarbeidet Folkehelseplan (helheten) x Folkehelseplan, behandling, høring x Ferdigstilling Folkehelseplan x 11. MEDVIRKNING «Grasrotperspektivet» («nedenfra og opp»), empowerment (myndiggjøring) og medvirkning er sentrale perspektiv i folkehelsearbeidet. Medvirkning blir spesielt viktig i en plan for folkehelse. Det er 6

16 en særlig utfrodring for planarbeidet å ta hensyn til sosial ulikhet og integrering også med tanke på medvirkning. Det vil si å sie deltagelse i arbeidet frå de som er målgruppene for mye av folkehelsearbeidet. I fasen med innhenting av lokal kunnskap og erfaring vil det legges stor vekt på å skape arenaer for dialog med lag, foreninger og ressurspersoner i lokalmiljøet. Det gjennomføres et folkemøte for å sie at alle kan komme med innspill til planen. I tillegg blir det gjennomført høring av planforslaget etter bestemmelse i Plan- og bygningsloven 1114 og BEHOV FOR UTREDNINGER Vågsøy kommune vil selv stå for planarbeidet. Utredningsbehovet knyttet til statistikkgrunnlag og forsking vil i det alt vesentlige være dekket av prosjektgruppa og arbeidsgrupper. Det vil ikke bli gjort nye undersøkelser lokalt, vi vil bruke de opplysningene vi allereie har. 7