Enhet for levekår v/folkehelsekoordinator

Transkript

1 KVINESDAL KOMMUNE Planprogram Folkehelseplan Enhet for levekår v/folkehelsekoordinator

2 Planprogram -kommunedelplan for folkehelse Innhold 1.0 Bakgrunn og formål... 3 Målrettet folkehelsearbeid Overordnede rammer Lovgrunnlaget Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Definisjoner Helse Folkehelse Folkehelsearbeid Sentrale temaer og problemstillinger i planarbeidet Kvinesdal kommunes visjon og mål Status Hovedtema i planen Utrednings- og kunnskapsbehov Levevaner Levekår Fysiske og sosialt miljøfaktorer Planprosessen Organisering Medvirkning Fremdriftsplan

3 2

4 1.0 Bakgrunn og formål Kvinesdal 2022-Langsiktig kommuneplan for Kvinesdal kommune ble vedtatt i kommunestyret Kommunens visjon er Vakker-Vennlig-Vågal. Hovedmålet er å bli 6722 innbyggere i 2022, og for å nå dette målet er hovedstrategien å satse på Bolyst og egenattraktivitet. Ett av satsingsområdene i kommuneplanen er Det gode liv. Delmålene innenfor dette området er: Gjennom langsiktig og systematisk arbeid skal Kvinesdal bli et likestilt samfunn med gode levekår som inkluderer alle innbyggere i det gode liv Kommunen skal være ledende når det gjelder folkehelsearbeid Utarbeide helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak Tilrettelegge for friluftsliv og friluftsinteresser. Dette er offensive mål, som krever en bevisst folkehelsepolitikk for å motvirke utviklingstrekk som trekker i motsatt retning. Det står beskrevet at en egen plan for levekår og likestilling skal utarbeides. Det ble i imidlertid vedtatt i kommunestyret at arbeidet med ny folkehelseplan skulle settes i gang, og plan for levekår vil dermed inngå i folkehelseplanen. Likestillingsarbeidet inngår ikke i denne planen, men vil omhandles i andre planer. Kommunedelplanen skal ta stilling til langsiktige utfordringer mål og strategier og ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år. Planen behandles etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven og revideres årlig. Som grunnlag for planarbeidet utarbeides et planprogram som skal redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen og medvirkning. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar 2012 og har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen tillegges ansvaret for folkehelsearbeidet, og skal bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal 3

5 fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging. Med et bredt samfunnsperspektivet på folkehelse blir plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging sentrale verktøy. Videre fremholdes det at kommunen skal legge til rette for medvirkning og samarbeid med frivillig sektor. Kommunedelplan for folkehelse skal bidra til å bedre helsen til innbyggerne i Kvinesdal kommune gjennom å legge til rette for et kunnskapsbasert og tverrfaglig folkehelsearbeid basert på tydelige satsingsområder og tiltak. 2.0 Overordnede rammer 2.1 Lovgrunnlaget Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for folkehelsearbeidet. Den pålegger kommunen som helhet ansvaret for folkehelsearbeidet, jfr. kap 2 4. I følge 5 skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte lokale folkehelseutfordringer med utgangspunkt i oversikten etter 5,2.ledd i folkehelseloven. Loven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale helseutfordringer. I følge forskrift om oversikt over folkehelsen 5 skal kommuner og fylkeskommuner utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert 4. år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Plan- og bygningsloven legger viktige overordnede føringer for arbeidet gjennom bestemmelsene om at loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. I tillegg skal prinsippet om universell utforming og hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår ivaretas i planleggingen. 4

6 2.2 Nasjonale føringer Folkehelseloven av St.mld.nr. 47( )Samhandlingsreformen St.meld.nr. 34( ) Folkehelsemeldingen er regjeringens viktigste dokumenter for å ivareta nasjonale mål innen folkehelsearbeidet. St. meld nr.39( ) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge St.meld. nr. 20( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv-en satsing på friluftsliv i hverdagen; Regionale føringer Aktuelle regionale føringer for planarbeidet finnes i følgende dokumenter (listen er ikke uttømmende): Regionplan Agder 2020 Prioriterte satsingsområder for folkehelsearbeidet i Vest-Agder fylkeskommune (Strategidokument) Folkehelse og levekår i Agder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kommunale føringer Kvinesdal 2022-Langsiktig kommuneplan for Kvinesdal Kommune- kommuneplanens samfunnsdel Det gode liv-plan for levekår og likestilling Planen vil ligge i skjæringspunktet mellom flere nærliggende planer, for eksempel kommunedelplan for kultur og frivillig arbeid og kommunedelplan for idrett og friluftsliv. 5

7 3.0 Definisjoner 3.1 Helse Helse relaterer seg til mestring i hverdagen og som overskudd i forhold til hverdagens krav (Hjorts helsedefinisjon, 1982). De viktigste meningsbærende elementene i folks helsedefinisjon er: trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og energi. Det folkelige perspektivet på helse har tre kjennetegn: Helhet - Helse er et holistisk fenomen og er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet. Pragmatisme - Helse er et relativt fenomen. Helse erfares og bedømmes i forhold til hva folk finner det rimelig å forvente ut fra alder, sykdomsbyrde og sosial situasjon. Individualisme - Helse er et personlig fenomen. Menneskene er ulike. Derfor må helse som mål og veiene til helse bli forskjellige fra individ til individ (Fugelli & Ingstad, 2000) 3.2 Folkehelse Folkehelse kan defineres som befolkningens helsetilstand, og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Figur 1: Påvirkningsfaktorer for helse. Kilde: Dahlgren and Whitehead (1991). 6

8 3.3 Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel (figur 1), forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller beskytte mot helsetrusler. Folkehelsearbeidet forutsetter både helsefremmende og forebyggende tilnærminger. Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å mestre hverdagens utfordringer, styrke og bevare sin helse. Sentralt i helsefremmende arbeid er den enkeltes og/eller lokalsamfunnets mulighet for å ha aktiv innflytelse over egen situasjon. Forebyggende arbeid innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom oppstår. I det praktiske folkehelsearbeidet vil det rettes innsats både på helsefremming og forebygging. Med forebyggende helsetjenester menes derimot helsetjenestes bidrag til folkehelsearbeidet. Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontor, men på de arenaer mennesker lever og virker (figur 1). Et effektivt folkehelsearbeid må derfor utøves i alle samfunnssektorer. Det er vanlig å dele det forebyggende arbeidet inn i tre nivåer: Primærforebygging: Innebærer å styrke helsen og hindre utvikling av sykdom, skade eller lyte. Eksempler er vaksinasjon, tiltak for å hindre røykedebut hos ungdom og ulykkesforebygging Sekundærforebygging: Handler om tidlig innsats for å stanse sykdomsutvikling eller indre tilbakefall. Eksempler kan være screeningsprogrammer, livsstilsendring ved forhøyet kolesterolnivå eller etter hjerteinfarkt. Tertiærforebygging: Innebærer å hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikt som foreligger. Eksempler kan være tilrettelegging etter hjerneslag. Tertiærbehandling faller sammen med begrepene habilitering og rehabilitering, og faller utenfor folkehelsebegrepet. 7

9 4.0 Sentrale temaer og problemstillinger i planarbeidet 4.1 Kvinesdal kommunes visjon og mål I kommuneplanens samfunnsdel er det fastsatt mål og strategier som skal bidra til å videreutvikle Kvinesdal-samfunnet i tråd med kommunens visjon: Vakker-Vennlig-Vågal. Hovedmålsettingen er 6722 innbyggere i Hovedstrategien for å nå dette målet er satsing på bolyst og egen attraktivitet. Noen av satsingsområdene for å nå denne målsetningen er folkehelse, utdanning og «det gode liv»; Levekår, likestilling, kultur og frivillig arbeid. 4.2 Status Til tross for at alle grupper i Norge de siste 20 årene har fått bedre helse, og at levealderen har økt, er det en del bekymringsfulle utviklingstrekk. For det første ser vi en negativ utvikling på en del viktige folkehelseområder, eksempelvis mindre fysisk aktivitet, som gir særlig stor utfordring i kombinasjon med dårlig kosthold. Dette kommer til syne blant annet i økningen av livsstilsrelaterte plager og sykdommer som diabetes type 2, fedme, kreft og ulike muskel- og skjelett lidelser. For det andre ser man at det er og økende sosiale forskjeller i helse både hos barn, unge, voksne og eldre. Det er ingen grunn til å anta at Kvinesdal skiller seg i stor grad fra de nasjonale utfordringene. I tillegg til de nevnte områder er det et stort forebyggingspotensiale innenfor områder som skader og ulykker, rus, seksuell helse, psykisk helse og tobakk. Ikke alle sykdommer kan forhindres, men en betydelig andel av den sykdomsbyrden vi har kan forebygges ved å påvirke de bakenforliggende årsakene. Det såkalte påvirkningsperspektivet i folkehelsepolitikken er fordelaktig av flere grunner: Hver påvirkningsfaktor bidrar ofte til flere ulike helseproblemer, som skader, kreft, 8 astma, hjerte- og kar sykdommer. Sammenhengen mellom helseforhold og andre sektorers ansvar og politikkområder tydeliggjøres Når tiltak rettes mot helsedeterminantene, kan resultatene av tiltakene måles i form av redusert helserisiko lenge før de gir seg utslag i reell sykdom og død i befolkningen.

10 Parallelt med planarbeidet vil det bli utarbeidet en oversikt over folkehelsa og påvirkningsfaktorer i kommunen (jf. folkehelseloven 5). Datagrunnlaget vil basere seg på statistikk fra bla folkehelseprofiler, SSB, NAV, innbyggerundersøkelser og egne undersøkelser. Den ferdige rapporten skal senest foreligge før arbeidet med ny planstrategi startes opp. Arbeidet med rapporten er påbegynt og vil tidligst foreligge 1. Mars Hovedtema i planen Det arbeides med et oversiktsdokument som vil skissere utfordringsbildet i kommunen. De lokale utfordringene vil ligge til grunn for prioriteringer av temaer og satsingsområder. I tillegg vil nasjonale retningslinjer og føringer samt regionale og lokale planer legge føringer for arbeidet med folkehelseplanen. Følgende perspektiv skal vurderes særskilt i hele planarbeidet: Utjevning Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var prinsippet og Medvirkning Det som i første rekke påvirker folks helse er levevaner, levekår og fysiske- og sosiale miljøfaktorer. Folkehelseplanen skal omhandle levevaner som fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og rus. Levekårsfaktorer som arbeid, utdanning, fritid og samfunnsdeltakelse samt fysiske og sosiale miljøfaktorer som trygge og trivelige bo- og nærmiljøer, tilgjengelige rekreasjonsområder og støy- og luftforurensning har stor betydning for folks helse. Disse faktorene vil også inngå i planen. 9

11 Prioriterte satsingsområder: Oversiktsarbeid: God oversikt er en forutsetning for godt folkehelsearbeid. Etter folkehelselovens 5 skal kommunen ha oversikt over folkehelsen og positive og negative påvirkningsfaktorer. Kunnskapen skal brukes til å målrette folkehelsearbeidet og skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategi. Nærmiljøutvikling: Gode steder og lokalsamfunn har stor betydning for helse, trivsel og livskvalitet i alle aldre. Helsefremmende lokalsamfunn kjennetegnes av at de tilrettelegger for sosiale møteplasser og at den fysiske utformingen bidrar til fysisk aktivitet, trygghet og deltagelse. Barn og unge: Det er viktig med tidlig innsats både for å fremme helse og forebygge uhelse og for å redusere sosial ulikhet i helse. Utdanning er en viktig påvirkningsfaktor for helse. Gjennomført og bestått videregående opplæring er viktig for at flest mulig skal kvalifisere seg til å delta i arbeidslivet og være aktive samfunnsborgere. Friluftsliv og friskliv: Fysisk aktivitet gir store helsefordeler gjennom hele livet og er en viktig del av folkehelsearbeidet. Folkehelse er et komplekst område som krever tverrsektorielt samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Lange tidshorisonter mellom årsak og virkning innebærer at det vil være stor avstand i tid mellom tiltak og virkning, noe som gjør det utfordrende å måle effekt av folkehelsearbeidet. Dette betyr at det vil være andre tjenester som «høster gevinster» av folkehelsearbeidet enn de som finansierer innsatsen. Hovedfokus bør rettes mot de områdene der kommunen og kommunesamfunnet kan påvirke utviklingen og hvor kommunen har mulighet til å iverksette tiltak. Der hvor kommunen har kommunedelplaner, plattformer, handlingsprogram mm. som omhandler overnevnte temaer, vil kommunedelplan for folkehelse henvise til disse. Arbeidet må samordnes med annet pågående utrednings- og planarbeid som berører folkehelsespørsmål. Folkehelseplanen skal inneholde mål og strategier samt en egen handlingsdel. Det vil være både langsiktige og kortsiktige målsetninger. Planen vil inneholde konkrete tiltaksforslag, herunder forslag til samarbeidspartnere og gjennomføringstidspunkt samt økonomiske 10

12 vurderinger. Evaluering av tiltak planlegges samtidig med selve tiltaket for å sikre kontinuerlig forbedring. Folkehelseplanen angir kommunens prioriteringer i folkehelsearbeidet i et 4-årig perspektiv, det mer omfattende tiltak må innarbeides i økonomiplanen. Handlingsdelen rulleres årlig. Planen gir anbefalinger til utarbeidelsen av andre kommunedelplaner og styringsdokumenter som inneholder folkehelsetemaer. 5.0 Utrednings- og kunnskapsbehov Utrednings og kunnskapsbehov tar utgangspunkt i temaene med tilhørende problemstillinger angitt i kapittel 4. I følge folkehelseloven 5 skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Det utarbeides et eget oversiktsdokument over folkehelsa i kommunen basert på helsedirektoratets veileder: «God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer». Utrednings og kunnskapsbehov må sees i sammenheng med dette arbeidet. 5.1 Levevaner I folkehelseprofilen utarbeidet av folkehelseinstituttet er det få indikatorer som berører levevaner. I dag er det kun indikatorer knyttet til tobakksbruk blant gravide og overvekt blant rekrutter i forsvaret. Det er behov for kunnskap om flere livsstilsfaktorer enn disse på lokalt nivå. For å kunne bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse, er det behov for en innbyggerundersøkelse hvor man både får kartlagt levevaner og selvopplevd helse. Ungdata gjennomføres derfor på ungdomsskolene på nyåret Dersom nødvendig kan det på bakgrunn av resultatene fra denne undersøkelsen dannes nye problemstillinger som bør undersøkes videre. Det bør også vurderes om man skal gjennomføre undersøkelser på den voksne befolkningen dersom fylkeshelseundersøkelsene ikke gjennomføres. 5.2 Levekår Det utarbeides en oversikt over eksisterende forebyggende og helsefremmende tiltak. 5.3 Fysiske og sosialt miljøfaktorer Det gjennomføres en kartlegging på tilgang på turstier på ulike nivåer. I tillegg bør uteareal og inneklima i barnehager og på skoler kartlegges. Aktiv transport er en strategi for økt nivå av fysisk aktivitet i befolkningen. Kartlegging av omfang av barn og unge som går/sykler til skolen og en vurdering av trygghet langs skolevei vil være nødvendig. 11

13 Det gjennomføres en kartlegging av frivillige organisasjoner, lag og foreninger i kommunen. I tillegg kartlegges omfanget av og variasjonen i sosiale møteplasser. 6.0 Planprosessen Planarbeidet følger bestemmelsene i PBL kap Organisering Folkehelseplanen ( ) har Kvinesdal Kommune, enhet for levekår som sekretariat med folkehelsekoordinatoren som prosjektleder. Arbeidsgruppen består av: Folkehelsekoordinator, Kommunelege, enhetsleder enhet for levekår, Kultur/idrettskonsulent (også barnas representant), oppvekstkoordinator, helsesøster, enhetsleder barnehage og representanter fra NAV. Styringsgruppen består av: Kommunalsjef sektor for samfunnsutvikling, Kommunalsjef for helse- og omsorg og kommunalsjef for oppvekst. I tillegg er politikere fra SP, KRF, FRP, AP og H med i styringsgruppa. Det vil bli brukt ulike referansegrupper av fagpersoner fra blant annet plan- og miljø enheten og NAV. 7.2 Medvirkning Medvirkning er et grunnleggende prinsipp for all planlegging etter PBL og er regulert av 5-1, jfr Empowerment (bemyndigelse) og medvirkning er sentrale begreper i folkehelsearbeidet og medvirkning blir derfor særlig viktig i en kommuneplan for folkehelse. Kommunen skal gjennom hele planarbeidet tilstrebe åpenhet og tilgjengelighet i forhold til å sikre muligheten for reell og aktiv medvirkning for alle grupper. I arbeidet med folkehelseplanen er det ønskelig med en bred medvirkningsprosess. Ettersom det er mange berørte aktører leges det opp til følgende medvirkningsstrategi: Informasjon og dialog på kommunens hjemmeside Informasjon i lokalpressen bl.a. i forbindelse med varsling og høring Informasjon på servicekontoret, bibliotek og andre brukersteder Folkemøter i forbindelse med oppstart og høring 12

14 Temamøter / kafe dialog Møter med interesseorganisasjoner Involvering av barnas talsperson, rådet for funksjonshemmede, eldrerådet, elevrådet/ ungdomsråd Involvering av frivillige lag og foreninger 7.3 Fremdriftsplan Fase 1: Forberedelser Fase 2: Oppstart Fase 3: Bearbeidelse og vedtak av planprogram Fase 4: Utredninger og planløsninger Fase 5: Planforslag og planbehandling Planen er ventet å foreligge i oktober