HOLE KOMMUNE Kommunedelplan for Sollihøgda Planprogram

Transkript

1 HOLE KOMMUNE Kommunedelplan for Sollihøgda Planprogram Fastsatt 16. Juni 2014

2 repo002.docx A c:\temp\planprogram - kommunedelplan for sollihøgda-fastsatt docx

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL MED PLANARBEIDET Bakgrunn for utarbeidelse av kommunedelplan for Sollihøgda Hensikten med planprogrammet 3 2 OVERORDNETE FØRINGER OG RAMMER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer 4 Generelt 4 Markaloven 4 regionale planer Og strategier Kommunale føringer 6 Kommuneplan for Hole 6 Planstrategidokument vedtatt i Kommunedelplan for energi og klima Reguleringsplaner for Sollihøgda Planer og prosjekter det skal tas hensyn til i planarbeidet 10 E16 Bjørum Skaret 10 Planer i Bærum kommune (Avtjerna) 11 Planer i Lier kommune 11 3 PLANARBEIDETS INNHOLD Planavgrensning Rammer for utvikling Temaer som skal konsekvensutredes 14 Metode 14 Utredningstemaer 14 4 PLANPROSESSEN Organisering Fremdrift Opplegg for medvirkning 20 1 (21)

4 Informasjonsmøter 20 Høring Utfordringer 20 2 (21)

5 1 FORMÅL MED PLANARBEIDET 1.1 BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEDELPLAN FOR SOLLIHØGDA Planarbeidet kan kort beskrives som en revisjon av deler av eksisterende kommuneplan. Det er også ønskelig at kommunedelplanen skal erstatte noen eldre reguleringsplaner i området. Kommunedelplanen skal styrke utviklingen av Sollihøgda som et tettsted over en periode på år. Sollihøgda ligger helt sør i Hole kommune, der det grenser til Bærum og Lier kommuner. Det har i overkant av 200 innbyggere (2012). Sollihøgda er, og har vært, et populært utgangspunkt for friluftsliv med et omfattende skiløypenett på Krokskogen og i Vestmarka. Figur 1-1 Sollihøgda et lite tettsted og et populært utgangspunkt for friluftsliv. 1.2 HENSIKTEN MED PLANPROGRAMMET Plan- og bygningsloven stiller krav til planprogram knyttet til utarbeidelse av kommunedelplaner. Hensikten med et planprogram er å lage et forslag til hva planen skal inneholde, hvem som skal være med i arbeidet, organisering av arbeidet og fremdriftsplan. En ønsker gjennom planprogrammet å kommunisere med sentrale myndigheter, lag og foreninger, lokalsamfunn, og politikere hvordan vi tenker å gjennomføre planen. Eventuelle innspill og kommentarer kan således vurderes i det videre planarbeidet. I tillegg til å gjøre rede for formålet med planarbeidet skal planprogrammet gjøre nærmere rede for hvilke problemstillinger som anses som viktige i forhold til miljø og samfunn. Forskrift for konsekvensutredninger forutsetter at planprogrammet så langt som mulig avklarer hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag med konsekvensutredning. 3 (21)

6 2 OVERORDNETE FØRINGER OG RAMMER FOR PLANARBEIDET 2.1 NASJONALE FØRINGER I forbindelse med utarbeidelse av planer må kommunen blant annet forholde seg til nasjonale føringer vedtatt av Stortinget. Disse føringene er gjerne formalisert gjennom rikspolitiske retningslinjer og rikspolitiske bestemmelser. De viktigste rikspolitiske retningslinjene av betydning for Sollihøgda er: RPR for barn og unge RPR for vernede vassdrag RPR for samordnet areal- og transportplanlegging 2.2 REGIONALE FØRINGER GENERELT Hole kommune er en del av Ringeriksregionen der Nesbakken, Hønefoss og Vik er Kommunesentre i Jevnaker, Hønefoss og Hole kommuner. Det er et utstrakt samarbeid mellom disse tre kommunene om å utvikle Ringeriksregionen. Med utgangpunkt i Ringeriksregionens beliggenhet i forhold til Oslo legges det stor vekt på å få til et større fokus på regionen med potensiale for befolkningsvekst og næringsutvikling. Det er en felles oppfatning om at den viktigste drivkraften for utvikling av Ringeriksregionen er ny E-16. MARKALOVEN Markaloven ble vedtatt i 2009 og omfatter en stor del av områdene rundt bebyggelsen på Sollihøgda. Markagrensen ble fastlagt som et vedlegg til Markaloven av Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Med enkelte unntak er bygge- og anleggstiltak forbudt i Marka. I forbindelse med Markaloven, kreves tillatelse fra miljøverndepartementet dersom en vil igangsette arbeid med arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som vedrører Marka. 4 (21)

7 Figur 2-1 Markagrensa på Sollihøgda vist med lilla strek. Kilde: Lovdata.no. I forbindelse med utarbeidelsen av planprogrammet, har miljøverndepartementet gitt Hole kommune tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeide med kommunedelplan på Sollihøgda innenfor lovens rammer og øvrige bestemmelser. Dette gjelder området ved Høymyr som inngår i Marka. Departementet har gitt sine forutsetninger i brev av Disse forutsetningene er innbakt i forslag til utredningsprogram. REGIONALE PLANER OG STRATEGIER Nedenfor følger en oversikt over vedtatte regionale planer og strategier som kan ha betydning for arbeidet med kommunedelplan for Sollihøgda. Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen Areal- og transportplan for Buskerudbyen Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken Fylkesvegstrategi Regional planstrategi FoU og innovasjonsstrategi for Buskerud Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud Regional delplan for reiselivet "Først mot fremtiden" (21)

8 Regional plan for universell utforming - Buskerud mot 2025 Kollektivtransportplan for Buskerud fylke Strategi for folkehelse i Buskerud Nedenfor følger en oversikt over regionale planer som kan ha betydning for planarbeidet som er under utarbeidelse. Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregionene Andre aktuelle planer og strategier under utarbeidelse for Buskerud er. 4-årig klimahandlingsplan for Buskerud fylkeskommune Regional areal- og transportstrategi Regional plan for kunnskapssamfunnet Da arbeidet med disse planene ikke er startet opp forventes det ikke at disse vil ha særskilt innvirkning for arbeidet med planprogrammet for Sollihøgda. 2.3 KOMMUNALE FØRINGER To hovedmål med kommunedelplanarbeidet for Sollihøgda er: 1) Det skal legges til rette for en forsiktig utvikling av Sollihøgda med bolig og næring i en års perspektiv. 2) Sollihøgda er et regionalt viktig utfartssted hvor det skal legges til rette for idretts- og friluftsaktiviteter. KOMMUNEPLAN FOR HOLE Arealdelen av kommuneplanen ble vedtatt i Planen gjelder for perioden fram til Kommuneplanen angir satsingsområder og omtaler målene for befolkningsvekst. De tre hovedmålene i kommuneplanen er: 1. Barn og unge og deres oppvekstmiljø 2. Næringsutvikling 3. Det gode liv basert på kultur og natur.. 6 (21) Vedtatte mål i kommuneplanen av særlig betydning for Sollihøgda er:

9 I vedtatt plan skal befolkningsveksten i kommunen per år ikke overstige 2 %. Veksten skal i stor grad skje i tilknytning til tttstedene Vik og Sundvollen. For øvrige områder skal veksten for en stor grad skje med frittliggende eneboliger. En vedtatt målformulering er at videreutvikling av Sollihøgda er ønskelig i løpet av planperioden. Hole skal være egen kommune, men en skal likevel jobbe for rasjonelle løsninger på tvers av kommunegrensene. Det skal jobbes aktivt med å tilføre kommunen ny næringsvirksomhet. Bærekraftig utvikling skal være en premiss for utviklingen i Hole. Det skal være et bevisst engasjement rettet mot barn og unge, særlig aldersgruppen år. 7 (21)

10 Figur 2-2 Kommuneplan for Hole (2009), utsnitt Sollihøgda. PLANSTRATEGIDOKUMENT VEDTATT I 2012 Planstrategidokumentet for ble vedtatt av kommunestyret i Hole I dette dokumentet angis følgende føringer for hvilke temaer som bør komme tydelig fram i forbindelse med revisjon av samfunnsdelen til kommuneplanen: Folkehelse/forebyggende arbeid. Befolkningsvekst. Stedsutvikling. Under viktige satsingsområder er det angitt: Hole kommunes plass i Ringeriksregionen. Grønn region, klima/energi. 8 (21)

11 Næringsutvikling. I dokumentet er det angitt følgende føringer for områdeplan for Sollihøgda: Gjeldene kommuneplan legger føringer for en forsiktig utvikling av Sollihøgda både vedrørende boligbygging og næring. Statens vegvesen krever at det skal være rekkefølgebestemmelser til planen som krever at ny E-16 skal være bygget før utbyggingen kan realiseres. Kommuneplanen definerer Sollihøgda som et regionalt viktig utfartssted og at det her også skal kunne tilrettelegges for idrettsrelatert aktivitet. Det er dessuten stor interesse fra Bærum kommune og Skiforeningen om en slik utvikling. Sammen med Bærum kommune bør det innen planstrategiperioden igangsettes en områdeplan for Sollihøgda. Dette spesielt for å tilrettelegge området for frilufts- og idrettsrelatert aktivitet. Dette handler om et planarbeide innenfor marka på Høymyr. KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA Formålet med energi- og klimaplanen er å gi retningslinjer og skissere tiltak for å sikre at Hole kommunes vekst og utvikling ikke skjer på bekostning av miljøet og en bærekraftig utvikling. Hole kommune skal vokse, og samtidig opprettholde og videreutvikle en grønn, miljøbevisst profil på sin virksomhet. 9 (21)

12 REGULERINGSPLANER FOR SOLLIHØGDA Figur 2-3 Reguleringsplaner som dekker Sollihøgda 2.4 PLANER OG PROSJEKTER DET SKAL TAS HENSYN TIL I PLANARBEIDET E16 BJØRUM SKARET Trafikken på E16 er ca kjøretøy pr døgn over Sollihøgda (2012), langt høyere på utfartsdager (særlig fredag ettermiddag og søndag ettermiddag). Delstrekningen fra Bjørum til Skaret planlegges bygget som en firefelts motorveg, og traseen over Sollihøgda er planlagt som tunnel. Kommunedelplan for ny trasé på strekningen ble vedtatt av Miljøverndepartementet I Nasjonal transportplan er det forutsatt at prosjektet skal delfinansieres med bompenger. I 2011 ble det etablert et bompengeselskap som lånefinansierer den videre planleggingen. 10 (21)

13 Reguleringsplanen ble vedtatt i kommunestyret i Hole 10.juni 2013 og i kommunestyret i Bærum den 18. juni Prosjektet er prioritert i Nasjonal transportplan (NTP), og det er planlagt byggestart i perioden PLANER I BÆRUM KOMMUNE (AVTJERNA) Bærum kommune har store planer for omfattende boligbygging på Bærumsiden av Sollihøgda ved Avtjerna. I dag er det spredt, eldre randbebyggelse langs E16 på Bærumsiden av kommunegrensa mot Hole. Bærum kommune legger opp til en vekst på ca. 450 boliger pr. år. Veksten vil i stor grad skje på Fornebu og langs aksen Sandvika-Wøyenenga. På sikt ønsker kommunen å regulere områder på Avtjerna. PLANER I LIER KOMMUNE En kjenner ikke til at det er konkrete planer for de områdene av Lier kommune som grenser inn mot Sollihøgda. Disse områdene er angitt som LNF-områder i kommuneplanens arealdel. 3 PLANARBEIDETS INNHOLD 3.1 PLANAVGRENSNING Forslag til planavgrensning er vist på neste side. I nordøst inngår deler av marka, mens i sørøst følger planavgrensningen Markagrensa. I vest følger planavgrensningen til dels kommunegrensa mot Lier kommune. 3.2 RAMMER FOR UTVIKLING Kommunedelplanen har et perspektiv på år. Innbyggertallet i Hole kommune er pr innbyggere. Vekstmålet er maks 2 % økning i befolkningen pr. år. Veksten fra var 2.23 %. Det er vedtatt at hoveddelen av veksten skal skje i Vik og på Sundvollen. I henhold til kommuneplanens mål vil det være snakk om et begrenset antall boliger pr. år. Med 5 boliger pr år, vil det i en 30 års periode dreie seg om 150 boliger. Antall boliger vil også være dimensjonerende for planavgrensningen. Kommuneplanen angir at for Sollihøgda skal veksten skje gjennom utbygging av eneboliger. En vekst vil ha betydning for en rekke områder, som omtales i forslag til temaer som skal utredes. 11 (21)

14 12 (21) Næringsarealer knyttet til reiseliv ligger nord for E16, industri sør for E 16. Det er gitt signaler fra næringsdrivende om at en ønsker å utvide næringsarealene.

15 Figur 3-1 Forslag til planavgrensning for kommunedelplan for Sollihøgda. Markagrensa er vist med grønt. 13 (21)

16 Sollihøgda utgjør en regional grønn korridor mellom Vestmarka og Krokskogen med et tett nettverk av stier og skiløyper. Behovene for idrettsanlegg bør klarlegges. Markagrensa vil være en ramme for framtidig utvikling. Innenfor Høymyrområdet vil det sees på tiltak knyttet til idrett og friluftsliv også innenfor Markagrensa. Det er egne plankrav i markaloven der det kan åpnes for å planlegge tiltak som fremmer lovens formål. Dette gjelder eks.vis stier og løyper der miljøverndepartementet stiller krav om reguleringsplan ved anlegges av større løyper. For boligbygging vil det på kort sikt være naturlig med en fortetting innenfor eksisterende boligområder og eventuelt nye arealer som oppfyller de mål kommunen har satt og de rammer andre myndigheter gir. Ny utvikling forutsetter at ny E 16 er på plass. Den barrieren som E 16 har utgjort, vil bli borte når ny E16 er ferdigstilt. Dagens E16 blir lokalveg. Dette vil være en viktig ramme for framtidig utvikling. Det vil være viktig å få til en god veiløsning med tilpasninger til lokal bruk, utseende m.m. slik at vegen har preg av å være lokalveg. 3.3 TEMAER SOM SKAL KONSEKVENSUTREDES METODE Konsekvensutredningen skal utføres etter bestemmelser i plan- og bygningsloven og Forskrift om konsekvensutredninger, samt veiledere fra Miljødepartementet. Alle områder som tas inn i planen og der det gjøres en endring i arealbruken, skal konsekvensutredes. Dette er et krav i henhold til plan- og bygningsloven. Dersom en ønsker å gjøre om arealbruken i områder som tidligere er regulert, skal disse også konsekvensutredes. KU-forskriften forutsetter at planprogrammet så langt som mulig avklarer hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag med konsekvensutredning. I beskrivelse av dagens situasjon skal det for hvert utredningstema redegjøres for de planer, mål og retningslinjer som gjelder generelt eller for planområdet spesielt. Det skal også redegjøres for foreliggende planforutsetninger, datagrunnlag og for de metoder som er benyttet i arbeidet. UTREDNINGSTEMAER I det etterfølgende er det gitt en tematisk oversikt over problemstillinger som antas som aktuelle å belyse i konsekvensutredningen. 14 (21)

17 Samfunn Stedsutvikling Etter at E16 blir lagt om vil det bli potensiale for å knytte de ulike delene av Sollihøgda til et bedre og samlet tettsted, da dagens E16 s barriereeffekt vil bli sterkt redusert. Naboforhold og interne veger, gangveger og stier, i tillegg til møteplasser og fellesområder vil kunne bidra til at en gunstig utvikling mht. det sosiale liv på stedet. Analysere behov for intern infrastruktur og fellesområder for å styrke Sollihøgda som et samlet lokalsamfunn. Barn og unges oppvekstsvilkår I dag er det en barnehage på Sollihøgda, men ingen skole. Forventet befolkningsvekst og økt utbygging kan gi økt antall barn i området, og planarbeidet må vurdere om utbyggingen medfører økt behov for tiltak knyttet til barnehagedekning, skole, skoleskyss eller lignende. Konsekvenser for barn og unge i forhold til planlagte utbyggingsområder vil utredes, med fokus på trygge oppvekstsvilkår og tilgang på trygge områder for lek og allsidig bruk. Teknisk infrastruktur (vann og avløp) Utbyggingstiltak vil medføre behov for tiltak eller utbygging av vann- og avløpsnettet. Sollihøgda har i dag eget renseanlegg der kapasiteten er oppbrukt og der all ny utbygging vil kreve forbedret rensekapasitet. Sollihøgda har også et eget vannverk. Kapasitet i eksisterende vann- og avløpsanlegg kartlegges samt at behov for eventuell oppgradering og/eller utbygging vurderes som del av planarbeidet. Universell utforming I plansaker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. Universell utforming kan om ønskelig innarbeides i bestemmelser til planen, for eksempel i form av generelle bestemmelser uavhengig av arealformål. På dette plannivået, vil universell utforming omtales på generelt nivå, men konkrete utredninger gjøres på detaljplannivå. Forurensing Konsekvenser i forhold til forurensing skal utredes, og vil omfatte klimagasser, annet utslipp til luft, forurensing av jord og vann. Utslipp av klimagasser til luft i 15 (21)

18 nærmiljøet vil reduseres betydelig når E16 legges i tunnel. Forurensning av jord og vann vil kunne påvirkes av nye utbyggingsområder, men de aktuelle utbyggingstiltakene forventes ikke å medføre særlige endringer knyttet til forurensing. Områder som foreslås tatt inn i planen utredes i forhold til utslipp av klimagasser til luft (ny trafikk fra nye boligområder), og det vurderes hvorvidt disse vil har virkninger for forurensning til jord og vann. Støy Støyforurensing vil være en konsekvens av aktiviteten i området. Ny E16 i tunnel vil sterkt redusere støy i området, konsekvenser knyttet til dette er behandlet i reguleringsplanen for E16 Bjørum Skaret. Det forventes ikke at de aktuelle utbyggingstiltakene vil medføre særlige endringer knyttet til støy. Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, legges til grunn for vurderingen. Støy utredes i hht kravene i T-1442 (2012) for de vegene som ikke er utredet i forbindelse mht ny E16. Transportbehov, energibruk og -løsninger Utbyggingstiltak vil skape nye eller endrete transportbehov, som igjen vil påvirke det lokale veinettet. Trafikale konsekvenser av utbygging skal utredes. Forhold knyttet til trafikk og trafikkavvikling før og etter utbygging vil bli beskrevet og vurdert. Gang- og sykkelveinettet vurderes som del av dette temaet, og der det er mangler i dette nettverket bør det legges inn nye lenker i planen. Tilgang til kollektivtrafikk må også vurderes. Omleggingen av E16 forventes å påvirke kollektivbetjeningen av Sollihøgda, temaet er belyst i reguleringsplan for E16 Bjørum Skaret. Turveinettet vurderes under temaet «Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder». Økt energibruk som følge av utbygging kan knyttes til både transport og oppvarming. Forhold vil bli beskrevet og vurdert. Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder Sollihøgda er et regionalt viktig friluftsområde, særlig vinterstid. Området utgjør en regional grøntkorridor mellom Vestmarka og Krokskogen med et tett løypenett sommer og vinter. Utbygging kan virke både positivt og negativt på friluftslivet og bruken av uteområder. Deler av planområdet omfattes av Markaloven. 16 (21)

19 En kartlegging av tilgang til tur- og skiløyper og vurdering av dette vil være en viktig del av arbeidet med kommunedelplanen. Eksisterende stier og løyper vil bli avmerket, overordna ferdselskorridorer og eventuell «missing links» i stiløypesystemer vil angis. Virkningene for friluftslivet vil utredes og vurderes i forhold til markalovens krav. Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkninga Befolkningens helse antas å bli lite påvirket av utbyggingstiltakene. Det vurderes at særskilte utredninger av dette temaet ikke vil være nødvendig, men behov og tilgang til kommunale tjenester som følge av befolkningsvekst på Sollihøgda bør vurderes som en del av planarbeidet. Samfunnssikkerhet og beredskap I dag utgjør trafikkulykker langs E16 den største risikoen i forhold til ulykker i området. Denne risikoen reduseres gjennom utbygging av ny E16. Nye utbyggingstiltak vil gi økt aktivitet i området, og mulige konflikter mellom utbygging og trafikk knyttet til friluftsliv og beboere må vurderes. Det gjøres en overordna vurdering av risiko for ulykker som følge av nye foreslåtte utbyggingsområder. Klimatilpasning Planområdet ligger innenfor et område definert som «middels til lav sårbarhet» med hensyn til sosial og fysisk sårbarhet for klimaendringer. Det antas at utbyggingstiltakene ikke vil ha særlig påvirkning på lokalklima. Temaet vurderes som mindre relevant for Sollihøgda. Offentlig-privat service Utbyggingspotensialet for Sollihøgda mht nærheten til Oslo, Bærum og Asker vil kunne være stort. Men for Hole kommunen vil en, for uten arealmessige utviklingstrekk og -konsekvenser, måtte vurdere hva utbygging vil medføre av behov for offentlig privat service. Legges det opp til en markant økning av befolkningsveksten vil det kunne medføre behov for tjenester, og spesielt offentlige tjenester, som i dag ikke finnes på Sollihøgda. Det må utredes hvor mye utbygging det kan skje på Sollihøgda før det utløses behov for nye offentlige tjenestebehov, samt mulige behov for og arealer for privat/allmennyttig service. Utredningen bør utføres tidlig i planprosessen da de vil kunne legge premisser for arealplanen. 17 (21)

20 18 (21) Natur- og miljøressurser Kulturminner og kulturmiljø Innen planområdet foreligger det arkeologiske kulturminner (søk i Miljøstatus ). Det er også registrert Sefrak-bygg, samt ett fredet bygg. Kulturminner/- miljø innenfor planområder vil omtales. Det vil tas kontakt med lokal/regional kulturminneforvaltning med sikte på å vurdere konsekvenser for eventuelle kulturminner og kulturmiljøer. Naturmangfold Planområdet består hovedsakelig av bebygde områder, veisystemer og barskog. I vest mot Holsfjorden er det større innslag av lauvskog. Flere større elgtrekk krysser dagens E 16 gjennom området. Tjernslivann er det eneste tjernet innenfor området. Data vil bli hentet fra kilder som Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase og Artsdatabankens artskart, tidligere konsekvensutredninger samt egne befaringer. Naturmangfoldlovens prinsipper om kunnskapsgrunnlaget og samlet belastning vil bli vurdert. Det skal redegjøres konkret for hvordan prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Vassdrag Planområdet inkluderer bekker som er vernet mot kraftutbygging. Planarbeidet vil ivareta hensynet til vassdragsinteressene i tråd med nasjonal politikk og kommuneplanens bestemmelser, jfr. forutsetninger gitt i brev fra miljøverndepartementet av Landskap Landskapet vil påvirkes av utbyggingstiltak, særlig i områder som i dag ikke er bygd ut. Lokale effekter og fjernvirkning vil vurderes i forhold til omfang og utforming av utbyggingsområder. Dersom det legges ut nye områder for utbygging bør det gjøres delanalyser knyttet til landskap. Sollihøgda utgjør et høydeparti mellom Bærum og Tyrifjordlandskapet. Det ligger på grensa mellom Vestmarka og Krokskogen og åspartiet utgjør en regional grøntkorridor. Landskapet er variert med storslagen utsikt til Finnemarka og Tyrifjorden i øst, sammenhengende granskogområder i nord, øst og sør. Deler av planområder er i dag plaget av støy fra E 16. Lokale effekter og fjernvirkninger vil vurderes I forhold til omfang og utforming av utbyggingsområder. Dersom det legges ut nye områder for utbygging, bør det gjøres delanalyser knyttet til landskap. Landskapsbildet vil bli vurdert og tiltaket dokumenteres i form av fotomontasje og illustrasjoner. Både nær og fjernvirkning vurderes på et overordnet nivå.

21 Jord- og skogbruk Planområdet består i hovedsak av bebygd areal omkranset av yngre og noe eldre skog, hovedsakelig granskog. Det drives et aktivt skogbruk i området. Jordbruksareal berøres ikke. Konsekvenser for skog og skogbruk vil vurderes i forhold til foreslåtte utbyggingsområder. Behov for konsekvensutredning av andre tema vurderes ev. gjennom planarbeidet. 4 PLANPROSESSEN 4.1 ORGANISERING Hole kommune er tiltakshaver for planarbeidet. Jfr. pbl 9-1 er det kommunestyret som har ansvar for å lede all kommuneplanlegging, og som styrer planarbeidet. Konsulent er engasjert for å produsere planmaterialet til både planprogrammet, kommunedelplanen. I arbeidet med planen vil en tidlig søke innspill fra aktuelle parter og dra disse aktivt med i planarbeidet: Statens Vegvesen, Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, samt ulike landbruksinteresser, utbyggingsinteresser, friluftsinteresser. Kommunens endelig planvedtak, må stadfestes av Klima og miljødirektoratet. 4.2 FRAMDRIFT 16.september 2013 Desember 2013 Mars - juni 2014 Mars 2014 Mars september 2014 Mars - september Oktober 2014 Plan- og miljøstyret gir tilbakemelding på utkast til planprogram Kommunestyret legger planprogrammet ut på høring. Merknadsbehandling og vedtak av planprogram. Informasjonsmøte Sollihøgda Utarbeidelse av plandokument Konsekvensutredning Offentlig ettersyn og høring 19 (21)

22 Desember 2014 Januar- februar 2015 Merknadsbehandling Planvedtak 4.3 OPPLEGG FOR MEDVIRKNING INFORMASJONSMØTER I forbindelse med oppstart av selve planarbeidet, vil det arrangeres et informasjonsmøte som gir mulighet for medvirkning. Her kan det også være aktuelt å legge opp møtet som en medvirkningsprosess der deltagerne deles inn i grupper og der en ber om innspill til planprosessen. Videre kan det være aktuelt å arrangere informasjonsmøte når planarbeidet er godt i gang. HØRING Planprogrammet skal legges ut på høring, og dette vil gi en førsteinformasjon om omfang og prosess for planarbeidet. Videre vil konsekvensutredning og planforslag legges ut på høring. Det vil i denne saken være viktig å bruke god tid på høringen. Høringen kan for eksempel kombineres med informasjonsmøte. 4.4 UTFORDRINGER Trase for E16 er avklart og veien vil gå i tunnel under Sollihøgda. Det er ikke avklart når en ny vei vil stå ferdig. Dette vil ha stor betydning for hvilke boligområder som skal utbygges og rekkefølgebestemmelser. Når E16 er lagt i tunnel, kan Sollihøgdasamfunnet i langs større grad fungere som enhet på tvers av dagens vei. Dette vil være en viktig premiss i plansammenheng. En annen utfordringer er når Bærum kommune ser for seg oppstart av planarbeidet for Avtjerna. Avtjerna er planlagt med et stort antall boliger og vil med sin beliggenhet kloss inn til Sollihøgda ha stor betydning for en rekke temaer (skole, kommunale tjenester, infrastruktur, kollektivtrafikk, nærhet til sentra osv). Sollihøgdas nærhet til Markagrensa, samt å ivareta og utvikle områdets verdi som regionalt viktig friluftsområde, vil være en særlig utfordring. Likeså hvordan en skal håndtere tilfarten av Markabrukere sommer og vinter med god tilrettelegging som ikke er til skade for bomiljøet. Offentlig kommunikasjon sin rolle i dette og hvordan kan en løse dette trafikalt vil også være viktig. Et annet viktig moment er balansen mellom boligbygging, næringsutvikling og behov for kommunale service samt muligheter og begrensninger i kommunalteknisk standard som grunnlag for utvikling. 20 (21)

23 21 (21)