Budsjett-innst. S. nr. 2

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 2 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 og 6 ( ) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

2

3 Budsjett-innst. S. nr. 2 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 og 6 ( ) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

4

5 INNHOLD Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 2 og Oversikt over budsjettkapitler og poster - rammeområde Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet Hovedprioriteringer fra Høyre Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti Hovedprioriteringer fra Venstre Kap. 231 Barnehager Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet Kap. 830 Foreldreveiledning Kap. 840 Krisetiltak Kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning Kap. 842 Familievern Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda Kap. 844 Kontantstøtte Kap. 845 Barnetrygd Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet Kap. 850 Barneombudet Kap. 852 Adopsjonsstøtte Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kap. 859 EUs ungdomsprogram Kap. 860 Forbrukerrådet Kap. 862 Positiv miljømerking Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet Kap. 868 Forbrukerombudet Kap Foreldrepenger Kap Barne- og likestillingsdepartementet Kap Foreldreveiledning Kap Barneombudet Kap Tiltak i barne- og ungdomsvernet Kap Statlig forvaltning av barnevernet Kap EUs ungdomsprogram Oversikt over kapitler og poster - rammeområde

6 4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet Hovedprioriteringer fra Høyre Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti Hovedprioriteringer fra Venstre Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300) Kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305) Kap. 315 Frivillighetsformål Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320) Kap. 321 Kunstnerformål Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325) Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329) Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) Kap. 335 Pressestøtte Kringkasting Kap. 336 Informasjonsberedskap - kringkasting Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk Kap Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300) Kap Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305) Kap Allmenne kulturformål (jf. kap. 320) Kap Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) Kap Musikkformål (jf. kap. 323) Kap Teater- og operaformål (jf. kap. 324) Kap Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 325) Kap Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) Kap Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) Kap Arkivformål (jf. kap. 329) Kap Film- og medieformål (jf. kap. 334) Forslag fra mindretall Rammeområde 2 (Familie og forbruker) Rammeområde 3 (Kultur) Komiteens tilråding

7 Budsjett-innst. S. nr. 2 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 og 6 ( ) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3) Til Stortinget OVERSIKT OVER KAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 2 OG 3 K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 18. oktober 2007, jf. Innst. S. nr. 2 ( ). 1. OVERSIKT OVER BUDSJETTKAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 2 Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 ( ). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 Utgifter i hele kroner Kunnskapsdepartementet 231 Barnehager Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post Tilskudd til samiske barnehagetilbud Forskning, kan nyttes under post Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning Investeringstilskudd, overslagsbevilgning Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning Skjønnsmidler til barnehager Barne- og likestillingsdepartementet 800 Barne- og likestillingsdepartementet Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter

8 6 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr Foreldreveiledning Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning, kan nyttes under kap. 854 post Krisetiltak Spesielle driftsutgifter Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post Samlivsbrudd og konfliktløsning Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning Opplæring, forskning, utvikling mv Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning Tilskudd til samlivstiltak Familievern Driftsutgifter, kan nyttes under post Spesielle driftsutgifter Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post Likestillings- og diskrimineringsnemnda Driftsutgifter Kontantstøtte Tilskudd, overslagsbevilgning Barnetrygd Tilskudd Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post Forskning, kan nyttes under post Tilskudd Særlige familiepolitiske tiltak Tiltak for lesbiske og homofile Tilskudd til Kvinneuniversitetene Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres Likestillings- og diskrimineringsombudet Basisbevilgning Barneombudet Driftsutgifter Adopsjonsstøtte Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning Tiltak i barne- og ungdomsvernet Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post Forskning, kan nyttes under post Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post Statlig forvaltning av barnevernet Driftsutgifter, kan nyttes under post Spesielle driftsutgifter Kjøp av private barneverntjenester, kan nyttes under post Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tilskudd til kommunene Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter

9 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr Barne- og ungdomstiltak Spesielle driftsutgifter Forskning, kan nyttes under post Barne- og ungdomsorganisasjoner Utviklingsarbeid, kan nyttes under post Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post Spesielle driftsutgifter Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser EUs ungdomsprogram Driftsutgifter, kan overføres Forbrukerrådet Basisbevilgning Positiv miljømerking Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid Spesielle driftsutgifter, kan overføres EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres Statens institutt for forbruksforskning Basisbevilgning Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet Driftsutgifter Forbrukerombudet Driftsutgifter Folketrygden 2530 Foreldrepenger Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet Refusjon av ODA-godkjente utgifter Statlig forvaltning av barnevernet Diverse inntekter Barnetrygd Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Kommunale egenandeler Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Diverse inntekter EUs ungdomsprogram Tilskudd fra Europakommisjonen Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde

10 8 Budsjett-innst. S. nr II Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at fra 1. januar 2008 blir maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsatt til kr per måned og kr per år, jf. forskrift 16. desember 2005 nr om foreldrebetaling i barnehager 1. III Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2008 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 842 post 1 kap post 1 kap. 855 post 1 kap postene 1, 2, 3 og 60 kap. 858 post 1 kap post 1 kap. 868 post 1 kap post 1 IV Satser for barnetrygd Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2007 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, 10, kan utbetale barnetrygd med kroner per barn per år. Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg på kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger. For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på kroner per barn per år, det såkalte finnmarkstillegget. Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene. For stønadsmottakere bosatt på Svalbard ytes et tillegg i barnetrygden på kroner per barn per år, det såkalte svalbardtillegget. V Satser for kontantstøtte Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2008 i medhold av lov av 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale med følgende beløp for 1- og 2-åringer: Oppholdstid i barnehage Prosentandel av full sats Kontantstøtte i kroner per år Ikke bruk av barnehage Til og med 8 timer timer timer timer timer eller mer 0 0 VI Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2007 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale: engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens og stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens 5-13 kr per barn kr per fødsel

11 Budsjett-innst. S. nr STORTINGETS VEDTAK OM RAMMESUM FOR RAMMEOMRÅDE 2 Ved Stortingets vedtak 27. november 2007 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr , jf. Budsjett-innst. S. I ( ). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2 Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 A, SV, Sp FrP Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 231 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter Tilskudd til samiske barnehagetilbud Forskning Driftstilskudd til barnehager Investeringstilskudd Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 64 Tilskudd til midlertidige lokaler Skjønnsmidler til barnehager Barne- og likestillingsdepartementet 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Foreldreveiledning 21 Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning Krisetiltak 21 Spesielle driftsutgifter Tilskudd til krisesentre Tilskudd til incestsentre Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv Samlivsbrudd og konfliktløsning 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse Opplæring, forskning, utvikling mv Refusjon av utgifter til DNA-analyser Tilskudd til samlivstiltak ( ) (-8 000) (-1 000) (+5 000) (-6 100)

12 10 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 A, SV, Sp FrP 842 Familievern 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Tilskudd til kirkens familievern mv Likestillings- og diskrimineringsnemnda 1 Driftsutgifter Kontantstøtte 70 Tilskudd Barnetrygd 70 Tilskudd Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. 21 Spesielle driftsutgifter Forskning Tilskudd Særlige familiepolitiske tiltak Tiltak for lesbiske og homofile Tilskudd til Kvinneuniversitetene Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet 50 Basisbevilgning Barneombudet 1 Driftsutgifter Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 1 Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker Spesielle driftsutgifter Forskning Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim Utvikling og opplysningsarbeid mv (-2 123) ( ) (-8 449) (-8 297) 0 ( ) (-7 560) (-2 648) ( ) ( ) ( ) ( )

13 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 A, SV, Sp FrP 855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Kjøp av private barneverntjenester Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Tilskudd til kommunene Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Barne- og ungdomstiltak 21 Spesielle driftsutgifter Forskning Barne- og ungdomsorganisasjoner Utviklingsarbeid Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt 0 0 (Frifond) 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser 859 EUs ungdomsprogram 1 Driftsutgifter Forbrukerrådet 50 Basisbevilgning Positiv miljømerking 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk Statens institutt for forbruksforskning 50 Basisbevilgning ( ) ( ) ( ) ( ) (-5 000)

14 12 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 A, SV, Sp FrP 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet 1 Driftsutgifter Forbrukerombudet 1 Driftsutgifter Foreldrepenger 70 Foreldrepenger ved fødsel Engangsstønad ved fødsel og adopsjon Feriepenger av foreldrepenger Foreldrepenger ved adopsjon Sum utgifter rammeområde Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter Statlig forvaltning av barnevernet 1 Diverse inntekter Barnetrygd Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Kommunale egenandeler Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 1 Diverse inntekter EUs ungdomsprogram 1 Tilskudd fra Europakommisjonen Sum inntekter rammeområde Sum netto rammeområde Sum rammeområde 2 - rammevedtak Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, og fra Senterpartiet, Magnhild Eia, støtter Barne- og likestillingsdepartementets hovedmål som er å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, full likestilling mellom kvinner og menn, og forebygge og hindre diskriminering basert på kjønn og seksuell orientering. F l e r t a l l e t ser at familiemønsteret er i endring. Enslige med og uten barn, samboere og homofile partnerskap lever side ved side med det tradisjonelle

15 Budsjett-innst. S. nr ekteskapet. F l e r t a l l e t mener at familien er en viktig ramme rundt barns oppvekst, uansett hvilke familiemønster man velger å leve i. F l e r t a l l e t vil understreke at menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barn, familien, utdanning og forskning, noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. F l e r t a l l e t viser til at forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Gjennom sosial læring, utdanning og medvirkning skal barn lære å få ansvar, vise omsorg, utvikle kritisk sans og selvtillit. F l e r t a l l e t vil legge stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn. F l e r t a l l e t viser til målet om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. F l e r t a l l e t mener at gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene til barn med minoritetsspråklige foreldre og kan bidra til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer. F l e r t a l l e t er stolte av Regjeringens satsing på barnehager og barnehageutbygging og har stor tro på at målet om at alle skal få tilbud om plass er innen rekkevidde. F l e r t a l l e t vil også understreke viktigheten av at det arbeides videre med en økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager. Det er viktig at vi nå får en oversikt over de reelle kostnadsforskjellene mellom private og kommunale barnehager. F l e r t a l l e t vil sikre alle barn gode oppvekstvilkår. Foreldre må få støtte til å bli gode omsorgspersoner. F l e r t a l l e t vil styrke det forebyggende barnevernet gjennom godt samarbeid med skole, barnehage og nærmiljø. Ingen barn skal være ofre for omsorgssvikt, vold eller mobbing uten at noen griper raskt inn. Barnevernet skal videreutvikles slik at barn får tilpasset hjelp når de trenger det. Kommunal og statlig barnevernsmyndighet må ha et tett samarbeid både i forebyggende arbeid og i hjelpetiltakene. F l e r t a l l e t mener det må satses videre på styrking av kompetansen i barnevernet, og sikre et mangfold av tiltak, som kan imøtekomme den enkelte familie og det enkelte barns behov for hjelp. F l e r t a l l e t vil også understreke betydningen av å forebygge familievold for å bedre barns livssituasjon, og viser i den sammenheng til Regjeringens pågående arbeid med handlingsplanen mot vold i nære relasjoner. F l e r t a l l e t vil understreke at samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien må utvikles slik at barn og unge får riktig tilbud til rett tid. F l e r t a l l e t vil peke på at det er et stort ansvar det offentlige tar når de overtar omsorgsansvaret for barn. Barn og ungdom som barnevernet har ansvar for må sikres like gode oppvekstmuligheter som andre barn. Overgangen til voksentilværelsen må gjøres trygg gjennom et godt fungerende ettervern. Det er også av avgjørende betydning at det etterstrebes å gi barn og unge under barnevernet en forutsigbar livssituasjon. Dette må tas hensyn til i forbindelse med behandlingen av private, så vel som offentlige barnevernstiltak. F l e r t a l l e t vil understreke betydningen frivillige organisasjoner har i å sikre barn og ungdom mulighet til en meningsfylt fritid, deltakelse og demokratiopplæring. F l e r t a l l e t vil også understreke at mulighet for å delta er en rettighet som bør gjelde alle barn og unge, og derfor er en viktig del av arbeidet med fattigdomsbekjempelse. F l e r t a l l e t vil bekjempe all diskriminering. Alle skal ha krav på å få de samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuelle orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet. F l e r t a l l e t vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. F l e r t a l l e t konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. F l e r t a l - l e t vil benytte målrettede metoder som kvotering der det er nødvendig for å skape full likestilling, arbeide for likestilling gjennom lovverket og i organiseringen av arbeids- og samfunnslivet. F l e r t a l l e t vil understreke at arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet og i hjemmet. I arbeidslivet vil vi sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og arbeidsfordeling. F l e r t a l l e t er tilfreds med at departementet i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten vil styrke informasjonen til foreldre om muligheten til å fordele stønadsperioden seg imellom. F l e r t a l l e t støtter formålet om å stimulere til økt fordeling slik at fedrene tar ut mer enn fedrekvoten. F l e r t a l l e t er også tilfreds med at Regjeringen vil ta et initiativ overfor arbeidslivets organisasjoner for å se på tiltak som kan fremme menns uttak av foreldrepermisjon. F l e r t a l l e t vil sikre homofiles og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering. F l e r t a l l e t viser til Regjeringens arbeid med ny felles ekteskapslov. F l e r t a l l e t er opptatt av å styrke forbrukerpolitikken gjennom sterkere forbrukervern Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet artiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. W o l d s e t h, er av den oppfatningen at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. D i s s e m e d l e m m e r vil på det sterkeste advare mot de som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. D i s s e m e d l e m m e r mener barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid med omsorg,

16 14 Budsjett-innst. S. nr oppdragelse og ikke minst i det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom. D i s s e m e d l e m m e r er klar over at stadig flere par opplever samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. D i s s e m e d - l e m m e r mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil d i s s e m e d l e m m e r vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. D i s s e m e d l e m m e r vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig peke på at det er svært viktig at man også fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at det blir et sted å være hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at Regjeringen bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer mye tid i barnehagen. D i s s e m e d l e m m e r vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på det forhold at mange familier i dag oppløses og som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil d i s s e m e d l e m m e r påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge. D i s s e m e d l e m m e r viser til evalueringen av bidragsreglene som ble behandlet i juni 2007 og peker på at automatisk delt foreldreansvar burde ha blitt vedtatt da. Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at kostnadene til det statlige barnevernet ser ut til å ikke ha noen grenser. Fra 2005 og til statsbudsjettet for 2008 har beløpet økt med nesten 1 mrd. kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til St.prp. nr. 1 ( ) tabell 4.9 Utvikling i barnevernet 2001 til Med en økning på ca. 310 barn pr. år i statlig regionalt barnevernstiltak er det ingenting som skulle tilsi at økningen av kostnadene innenfor det statlige barnevernet kan forsvares med så høye beløp. D i s s e m e d l e m m e r har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlig institusjoner enn private til tross for at de private både er billigere i drift og at det går utover ungdommene at de må flytte, akkurat når ungdommene har greid å slå rot. Viser det seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil d i s s e m e d l e m m e r understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevd. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor foreslå: "Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn." D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at ungdom som vokser opp i større byer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette større bysamfunn bedre i stand til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. D i s s e m e d l e m m e r er derfor glad for satsingen på dette felt. D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid påpeke at storbysatsingen nå er utvidet til å omfatte de 23 største byene, noe som betyr at det har blitt større kamp om ressursene. Disse medlemmer ser med bekymring på at man kutter i midler til storbyungdom. Det var på bakgrunn av at de mest utsatte barn og ungdommer i storbyer ikke var organisert i frivillige barneog ungdomsorganisasjoner, at man så det som svært viktig å kunne ha ressurser som kunne brukes til å stimulere disse barna og ungdommene. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. D i s s e m e d l e m m e r er glad for dette, men ser behovet for at denne satsingen skal konkretisere seg i ytterligere positive tiltak som for eksempel et forbedret momsregime. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener d i s s e m e d l e m m e r at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil d i s s e m e d l e m m e r ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. D i s s e m e d l e m m e r finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige. D i s s e m e d l e m m e r mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i

17 Budsjett-innst. S. nr en årrekke gjort en solid jobb, og d i s s e m e d l e m - m e r mener at det bør vurderes en styrking av dette området. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at merking av produkter er svært positivt i forhold til forbruker, både når det gjelder renhetsmerking og miljømerking. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett Hovedprioriteringer fra Høyre Komiteens medlem fra Høyre, Olemic T h o m m e s s e n, mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt. Familien er også den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret for barns oppdragelse. Å ivareta familiens behov for tid til å etablere gode relasjoner innad i familien, tid til å ta vare på hverandre og mulighet til å delta i hverandres liv, kan i en del tilfelle virke forebyggende i forhold til en del av de problemer vi ser de unge sliter med i dag. I dagens samfunn er storfamilien nesten borte, vi ser tiltagende samlivsbrudd og familiene er i sterk tidsklemme. Økningen i familievold, rusmisbruk og psykiske lidelser kan ha en sammenheng med disse endringer i familielivet. Det er derfor viktig å rette fokus på verdien av å investere i familien som grunnleggende institusjon. D e t t e m e d l e m mener det er behov for økt forskning på ulike omsorgsløsninger og familiers frihet til å innrette seg i forhold til det omsorgs- og oppdrageransvar foreldre har. D e t t e m e d l e m mener at en god finanspolitikk med fokus på faktorer som begrenser høy boligrente, høy inflasjon og høy arbeidsledighet, er det viktigste politiske verktøy i forhold til å gi familien gode rammevilkår. D e t t e m e d l e m viser derfor til Høyres alternative statsbudsjettet med vekt på disse forhold. D e t t e m e d l e m vil se familiepolitikken i en større sammenheng hvor det legges vekt på forhold som foreldrerett og foreldres ansvar for egne barn, likestilling, behovet for arbeidskraft, kvinners yrkesdeltakelse og hva som gir barn gode oppvekstvilkår. Ulike familier har ulike utfordringer, og familiepolitikken må sees i lys av fattigdomsbekjempelse, behovet for fleksibilitet og at barn har ulike utfordringer knyttet til læring og utvikling. D e t t e m e d l e m ser også familiepolitikken i lys av utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner og omsorgssvikt. Høyres familiepolitikk må derfor sees i sammenheng med tiltak knyttet til å bekjempe fattigdom og tiltak som virker forebyggende mot vold i nære relasjoner og tiltak og prioriteringer i psykiatrifeltet. D e t t e m e d l e m ser at vi gjennom de siste årene står overfor stadig nye utfordringer også innenfor det familiepolitiske området i kjølvannet av en økt arbeidsinnvandring og vår asylpolitikk. Det er utfordringer knyttet til integrering og synet på kulturelle forskjeller. I arbeidet med integrering er det viktig at familier som bosetter seg i Norge, deltar på ulike arenaer som gir erfaringer med og forståelse for det norske samfunn og det verdigrunnlag som her er representert. I denne sammenheng er kommunikasjon viktig og det er av stor betydning at man behersker språket. Høyre har derfor vært pådriver i forhold til å sikre at barn med annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring. Høyre vil styrke innsatsen på dette området, særlig i forhold til hvordan barnehagen møter denne utfordringen. D e t t e m e d l e m viser til at stadig flere kvinner utsatt for menneskehandel oppsøker våre krisesentre. Denne gruppen trenger særskilt oppfølging på det personlige plan, men også hva angår hvordan de skal forholde seg til norske myndigheter og offentlige instanser. Høyre øker bevilgningen for å styrke kompetansen hos de som arbeider ved krisesentrene til å bistå denne gruppen på en god måte. D e t t e m e d l e m vil understreke betydningen av likestilling og like muligheter til deltakelse både hva angår omsorg for barn og muligheter i arbeidslivet. I den sammenheng vises til at Regjeringen foreslår å likestille rettigheter ved svangerskap og fødsel for selvstendig næringsdrivende kvinner med andre arbeidstakere. Høyre har tidligere fremmet representantforslag om dette (Dokument nr. 8:113 ( )), men ble den gang nedstemt. D e t t e m e d l e m finner ikke at det er riktig å øke innbetalingen til Folketrygden for å fremskaffe inndekning for dette slik Regjeringen foreslår, og viser til Høyres alternative statsbudsjett. D e t t e m e d l e m mener det er viktig å følge opp arbeidet for å sikre en høyere toleranse i forhold til homofilt samliv. D e t t e m e d l e m vil peke på den høye selvmordsraten blant unge homofile og understreker i den sammenheng betydningen av holdningsskapende arbeid lander over. D e t t e m e d l e m vil understreke at arbeidet med full barnehagedekning er viktig, men at det er behov for å sikre at høy utbyggingstakt ikke går på bekostning av kvaliteten i barnehagene. Det er en stor utfordring å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. D e t t e m e d l e m reagerer derfor på at det først nå arbeides aktivt med strategier for å møte denne problematikken fra departementets side. Helt siden Regjeringen tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde man ha igangsatt tiltak umiddelbart for å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Hardt press på utbygging har åpenbart fått negative konsekvenser i forhold til kvalitet. D e t t e m e d l e m ser at en stor andel barn i dag går i barnehage. Andelen barn under tre år i barnehage er også økende. Forskning spriker når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til ulike omsorgsløsninger for barn i førskolealder. D e t t e m e d l e m viser til at ulike land har ulikt tilbud hva gjelder omsorg og opplæring. Det er derfor behov for forskning på norske forhold, hvor man ser på barns behov og deres utvikling i lys av det tilbud vi har i barnehagen og andre behov hos barnet som barnehagen ikke vil kunne gi gjennom sitt tilbud.

18 16 Budsjett-innst. S. nr D e t t e m e d l e m viser til at det i betydelig grad er private aktører som står for utbygging av barnehager i dag. Over halvparten av alle norske barnehagebarn går i en privat barnehage. D e t t e m e d l e m er bekymret over de tilbakemeldinger som kommer fra de private barnehagers interesseorganisasjon (PBL) og flere enkeltstående private aktører hvor det vises til at en del kommuner ikke likebehandler offentlige og private barnehager. Dette kan få den konsekvens at en rekke mindre barnehager, særlig i byene, vil måtte legge ned sin virksomhet. Det er også påvist at kommuner som får overført øremerkede midler til barnehagevirksomhet, ikke kanaliserer dette inn i sektoren. Det finansieringssystem som i dag foreligger, har Regjeringen varslet at vil opphøre ved full barnehagedekning. Regjeringen tar da sikte på å innlemme barnehagetilskudd i rammetilskuddet til kommunene. En slik overgang fordrer at kommunene gis et godt verktøy for beregning av offentlig tilskudd til private barnehager for å sikre reell likebehandling mellom offentlige og private aktører. D e t t e m e d l e m ønsker å gi foreldre valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Høyre vil videreføre kontantstøtten. D e t t e m e d l e m vil peke på at det er dokumentert at familiens økonomi er mest presset i barnerike familier. D e t t e m e d l e m ønsker å trappe opp støtten til familier med flere barn, og foreslår derfor å videreføre forslaget om gradert barnetrygd for å styrke familier med fire barn eller flere med et ekstra tilskudd. I familier med sterkt presset økonomi er det behov for å bidra til at barna likevel gis anledning til å delta i fritidsaktiviteter i nærmiljøet. Høyre vil i den anledning bevilge 10 mill. kroner ekstra til kommunene øremerket det formål å sikre at de minst bemidlede gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner. D e t t e m e d l e m er bekymret for en utvikling hvor vold, rusproblemer og psykiske problemer svekker familienes evne til å ivareta de oppgaver som tilligger familien. Familier som rammes av slike omstendigheter har behov for å komme i kontakt med ulike hjelpeinstanser. Det har vært problematisert at tiden det tar fra det avdekkes urovekkende tilstander i familien til hjelpetiltak er iverksatt, er for lang, og at særlig barn lider unødig overlast på grunn av manglende eller sen reaksjon fra samfunnet når det foreligger overgrep eller omsorgssvikt. D e t t e m e d l e m viser til at tiltaket med Barnehus omtalt i St.prp. nr. 1 ( ) for hhv. HOD og JD er et lavterskeltilbud som vil kunne gi barn utsatt for seksuelle overgrep, vold og mishandling nødvendig omsorg og ivaretakelse på et tidlig tidspunkt i et tverrfaglig miljø. Det vises til Høyres merknader i justiskomiteens budsjettinnstilling der det foreslås at det opprettes et sjette Barnehus i løpet av neste år. D e t t e m e d l e m ser at barnevernet har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. D e t t e m e d l e m vil derfor understreke betydningen av at forsknings- og utviklingsprogrammer etableres og videreføres slik at det formidles god og etterrettelig kunnskap om hvilke utfordringer barnevernet står overfor, hvordan barnevernet lykkes i sitt arbeid og hvorfor det ikke lykkes. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten. D e t t e m e d l e m vil understreke at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet hva angår kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner, etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av institusjoner og tiltak. D e t t e m e d l e m vil understreke at departementet er pålagt å benytte anbudsrunder og sikre en reell likebehandling av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser. Det ser ut til at den måten disse anbudsprosesser har vært gjennomført på, har svakheter. Vi ser nå at en rekke private kompetansemiljøer og tiltak avvikles på grunn av et sterkt press på lav pris. Dette er sterkt beklagelig og kan få vidtrekkende konsekvenser i forhold til å bygge opp et kompetent mangfold av tilbud med høy kvalitet. For Høyre er det av avgjørende betydning at barnevernet leverer kvalitet, ikke hvem som eier tilbudet eller hva slags selskapsform disse har på sin virksomhet. D e t t e m e d l e m viser til Høyres representantforslag (Dokument nr. 8:98 ( )) om innføring av en internettbasert tilbudsportal med oversikt over alle godkjente tilbud, og hvor spesifiserte data om pris, innhold og annen relevant informasjon vil være tilgjengelig for alle. Denne åpenhet vil virke forenklende for de som skal anbefale og iverksette tiltak, vil sikre større åpenhet om innhold og kvalitet om både offentlige og private tiltak, og bidra til likebehandling av de ulike aktører. D e t t e m e d l e m vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer før implementering. Disse uavhengige faginstanser bør da ikke være delaktige i implementeringen for å sikre at det ikke sås tvil om forskningens rolle på området. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller til implementeringen. D e t t e m e d l e m ser at barnevernsinstitusjoner i enkelte tilfeller er knyttet til arbeidsvirksomhet. Det ser ut til at skole og arbeid i institusjonen gir et godt tilbud. I enkelte institusjoner bor det ungdom som på et senere tidspunkt skal ut i et ordinært arbeidsliv, og hvor denne overgangen kan se ut til å være utfordrende. Høyre mener at det bør være mulig for barnevernet å kunne inngå avtaler med lokale bedrifter og næringsliv om at ungdom bosatt i institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen, der dette er mulig å få til. Det kan da

19 Budsjett-innst. S. nr være behov for noe ekstra ressurser for å tilpasse arbeidsplassen, gi noe mer oppfølging, reisekostnader eller andre forhold. I den sammenheng ønsker Høyre å etablere en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om midler til dekning av slike kostnader. D e t t e m e d l e m registrerer at Regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet, dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining ser ut til å være motivert av behovet for innsparinger i barnevernet. En slik dreining kan svare seg økonomisk, i hvert fall på kort sikt, men det er behov for å gjøre flere undersøkelser før man konkluderer på dette strategiske grep. D e t t e m e d l e m vil understreke at for Høyre er det et viktig overordnet mål når barn skal plasseres utenfor hjemmet, at hver enkelt får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på antall fosterhjem, og det er behov for fosterhjem som vil og evner å ta til seg barn og unge med større utfordringer enn det som har vært vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere apparat rundt den enkelte fosterfamilie, og Høyre vil derfor markere gjennom økte bevilgninger en større utbygging av tjenester som avlastningsordninger, døgntelefontjeneste, faglig bistand og tettere oppfølging av fosterhjemmene. D e t t e m e d l e m viser til Høyres alternative statsbudsjett som har en helt klar profil i forhold til fattigdom. Det vises til at barnerike familier i større grad enn andre familier har økonomiske og sosiale utfordringer. D e t t e m e d l e m ser at en differensiert barnetrygd, hvor familier med fire barn eller flere, gis en forhøyet stønad, vil bidra til at denne gruppen ikke blir mer utsatt for fattigdom enn andre familier. D e t t e m e d l e m ser at deltakelse i sosiale og aktiviserende fritidsaktiviteter gir økt livskvalitet og glede for de fleste barn og unge. Det er ikke heldig at barn og unge ikke gis anledning til slik deltakelse på grunn av dårlig familieøkonomi. D e t t e m e d l e m ser at det frivillige organisasjonsliv har gode tilbud, men at det er avhengig av kontingentinntekter for å kunne drive sitt arbeide. Høyre ønsker derfor å innføre en tilskuddsordning hvor de familier som ikke evner å betale for egne barns deltakelse i aktiviteter i regi av de frivillige organisasjonene, skal få mulighet til å dekke denne kostnaden. D e t t e m e d l e m ser også at det er større utfordringer knyttet til barn og unge i de større bysamfunnene i landet og vil gi økt støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Særlig er det viktig at midler kanaliseres til tiltak av kriminalitetsforebyggende art. D e t t e m e d l e m mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. D e t t e m e d l e m mener konkurranseproblematikken er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. D e t t e m e d l e m vil understreke forbrukerorganisasjonenes og Forbrukerombudets viktige rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. D e t t e m e d l e m mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk holdning til reklame. Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 A, SV, Sp Høyre Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 231 Barnehager 51 Forskning Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funk sjonsevne i barnehage 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Barne- og likestillingsdepartementet 1 Driftsutgifter Krisetiltak 60 Tilskudd til krisesentre Barnetrygd 70 Tilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) (-5 000) (+5 000) ( )