Hvilke spørsmål nasjonalt sett, er de viktigste akkurat nå innen familiepolitikk og oppvekstvilkår?

Transkript

1 Norge I Hvilke spørsmål nasjonalt sett, er de viktigste akkurat nå innen familiepolitikk og oppvekstvilkår? 1) Kompetanseutvikling i barnevernet (Befringutvalget) (BLD) NOU 2009:08 Kompetanseutvikling i barnevernet. Kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning. Utredningen har vært på bred høring, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet følger opp utvalgets tilrådinger i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Utvalget har fremmet ni konkrete tilrådinger for å styrke utdanningene rettet mot arbeid i barnevernet. 2) Bedre samordning mellom ulike tjenester for utsatte barn og unge (Flatø-utvalget) (BLD) NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Utredningen har blitt sendt på bred høring, og flere departementer areider nå med å følge opp forslagene fra utvalget. Utvalget har fremmet 15 konkrete forslag for å bedre samordningen. 3) Forskningsbasert evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet (BLD) Fylkeskommunens ansvar og myndighet på barnevernområdet ble overført til staten i Barne-, ungdoms- og familieetaten fikk gjennom reformen ansvaret for å bistå barneverntjenesten i kommunene. Evalueringen består av 5 deler; a)samhandlingen og den gjensidige påvirkningen mellom det statlige barnevernet og andre relevante aktører, b) institusjonstilbudet, c) faglig og økonomisk styring, d) om oppgave- og finansieringsansvaret i statlig og kommunalt barnevern, e) en samlet vurdering av barnevernet. Siste delrapport leveres i mars ) Meldeplikt til melder (barnevernet) (BLD) Fra og med 1. juli 2009 har barneverntjenesten en lovfestet plikt til å gi nærmere bestemte opplysninger til den som har gitt melding til barneverntjenesten, jf. barnevernloven 6-7 a. Hvilke opplysninger barneverntjenesten skal gi avhenger av om meldingen kommer fra en privatperson eller fra en tjeneste eller yrkesutøver med opplysningsplikt til barneverntjenesten. 5) Individuell Plan (BLD) Fra og med 1. januar 2010 har barneverntjenesten plikt til å utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester dersom det anses nødvendig for å

2 skape et helhetlig tilbud for barnet, jf. barnevernloven 3-2. Den nye bestemmelsen innebærer en formalisering av samarbeidet mellom barneverntjenesten og andre tjenester. 6) Utrede unges makt og deltakelse (BLD) Offentlig utvalg skal vurdere forslag og tiltak som kan bidra til å øke unges innflytelse. Utredningen skal konsentrere seg om ungdomsbefolkningen i alderen år. Utvalget skal levere sin utredning i desember. 7) Tett oppfølging av risikoutsatte unge som står i fare for å havne utenfor opplæring og arbeidsliv (BLD) I 2011 setter BLD i gang et 3-årig forsøksarbeid kalt Losprosjektet som skal gjennomføres i et utvalg kommuner og regioner. Siktemålet er å styrke oppfølgingen av ungdom i målgruppen. 8) Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) (BLD) Handlingsplan. Kompetanse- og tjenesteutvikling i familie- og barnevernstjenestene for å sikre et likeverdig og relevant tilbud basert på kunnskap om lhbt-gruppenes utfordringer og behov, i regi av bufdir, skal videreføres i I 2011 skal det også etableres et ressurssenter på lhbt-feltet. Senteret skal blant annet etablere en kunnskapsbase på lhbt-feltet og aktivt støtte sektorenes anti-diskrimineringsinnsats. Senteret vil bli tilknyttet Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet. 9) Tiltak for bedre fordeling og bekjempelse av fattigdom (AD) Regjeringen oppnevnte i april 2008 Fordelingsutvalget som hadde som mandat å utrede årsakene til de økonomiske forskjellene i Norge og vurdere tiltak som kan motvirke økte forskjeller. Utvalget avga innstilling 30. april 2009 (NOU 2009:10). Utvalget legger vekt på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Utvalget fremhever betydningen av tidlig innsats rettet mot barn i førskolealder for å bedre fremtidige utdannings- og yrkesmuligheter, tiltak for økt fullføring i videregående skole og tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet. I den politiske plattformen (Soria Moria II) ( ) varsler Regjeringen økt innsats mot fattigdom og at den som en oppfølging av Fordelingsutvalgets innstilling vil legge fram for Stortinget tiltak for bedre fordeling og bekjempelse av fattigdom, spesielt legge fram tiltak som kan redusere fattigdom blant barn. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om fordelingspolitikken våren ) Deltakelse og inkludering (AD)

3 I den politiske plattformen (Soria Moria II) heter det at Regjeringen vil legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Som et ledd i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom har en bl.a. styrket statlige tilskuddsordninger for støtte til fritidsaktiviteter og aktivitetstilbud til barn og unge i økonomisk vanskeligstilte familier (bl.a. kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge som er i kontakt med sosialtjenesten). I ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen fra 1. januar 2010 er det tatt inn en ny formålsbestemmelse om at Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Hensynet til barn og unges situasjon vil bli vektlagt i nytt rundskriv til loven (under utarbeidelse). 11) Innsats overfor utsatte unge (AD) Det er som et ledd i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom igangsatt utviklingsarbeid overfor barn og unge i risikosoner. Målgruppen er ungdom i alderen år som står i fare for å utvikle rusmiddel- og atferdsproblemer med særlig fokus på overgangen fra barnevern til voksenliv. Formålet med prosjektene er å utvikle modeller for samarbeid mellom ulike instanser, sikre bedre tiltakskjeding for ungdom og sette fokus på sviktsoneproblematikk. 12) Lov om kommunale krisesentertilbud (BLD) Lov om kommunale krisesentertilbod (Krisesenterlova) tredte i kraft Loven innebærer en kommunal plikt til å sørge for at personer som er utsatt for vold, eller trusler om vold i nære relasjoner får et trygt krisesentertilbud som gir støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med tjenesteapparatet. Tilbudet skal bestå av dag-, bo- og telefontilbud, samt oppfølging i reetableringsfasen. Loven bygger i stor utstrekning på tilbudet de nåværende krisesentrene gir, men det er nytt at også menn skal sikres et krisesentertilbud. Det legges vekt på at barn skal ha et godt tilbud. 13) Mennesker med utviklingshemming (BLD) Som et ledd i å øke bevisstheten om utviklingshemmedes rettigheter og prinsipper som lå til grunn for reformen for utviklingshemmede, lanserte BLD høsten 2010 et eget Informasjonsog utviklingsprogrammet Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! Programmet inneholder tiltak på flere departementers områder. Publikasjonskode: Q-1176 B. 14) Norge universelt utformet i 2025 (BLD)

4 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet ble lagt fram i Alle departementer er involvert i gjennomføringen av planen. Det settes inn et bredt spekter av virkemidler som skal nå alle nivåer av offentlig sektor og bidra til utvikling i privat sektor. Arbeidet er samordnet med Nasjonal transportplan Regjeringens ambisjon er at Norge skal være universelt utformet innen Publikasjonskode: Q-1159 B. 15) Et helhetlig diskrimineringsvern (BLD) Diskrimineringslovutvalgets la frem sin innstilling i Utvalgets forslag har vært på høring, og BLD arbeider nå med oppfølgingen. Det er et premiss i dette arbeidet at ny diskrimineringslovgivning ikke svekker diskrimineringsvernet for noen grupper. Det viktigste spørsmålet vil være hvordan diskrimineringsvernet kan styrkes. BLD tar sikte på å legge frem forslag til ny diskrimineringslovgivning i ) Likestilling for likelønn (BLD) Meld. St. 6 ( ). Regjeringens mål er at flere fedre tar lengre foreldrepermisjon. Regjeringen vil derfor ha foreldrepengeregler der fedre og mødre er mer likestilte som omsorgspersoner. Fra 1. juli 2011 blir fedrekvoten 12 uker og den totale stønadsperioden 47 uker. Regjeringen vurderer å lovfeste en plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn under ammefri. En time daglig i barnets første leveår. Stortingsmeldingen skal behandles i Stortinget i april i år. 17) Tvangsekteskap (BLD) Regjeringen at barn og unge med innvandrerbakgrunn må få et godt grunnlag for å kunne delta i samfunnet og ta selvstendige valg. Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ) er et verktøy for å ivareta enkeltpersoners rett til fritt å kunne velge om man vil gifte seg og hvem man eventuelt vil gifte seg med. Gjennom handlingsplanens 40 tiltak satses det bredt på å gi bistand til personer som utsettes for tvang og trusler i forbindelse med ekteskap gjennom blant annet forebyggende arbeid, bedring av kompetanse og samarbeid i hjelpeapparatet, gode og tilgjengelige hjelpetiltak og styrking av internasjonal innsats og samarbeid. Det arbeides med videreføring av tiltak på området når handlingsplanen løper ut i ) Kjønnslemlestelse (BLD) Kjønnslemlestelse av jenter er forbudt og straffbart i Norge (Lov nr 74: Lov om forbud mot kjønnslemlestelse). I 2008 lanserte Regjeringen Handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) med 41 tiltak på følgende områder: Effektiv håndheving av lovverk, økt kompetanse og kunnskapsformidling, forebygging og holdningsskapende arbeid i berørte miljøer, tilgjengelige helsetjenester, styrket innsats ved ferier og styrket internasjonal innsats. Det arbeides med videreføring av tiltak på området når handlingsplanen løper ut i 2011.

5 19) Gratis kjernetid i barnehage (BLD) Formålet med tiltaket er å forberede barna på skolestart, å bidra til sosialiseringen generelt og å bedre norskkunnskapene for barn som har annet morsmål. Mens barna er i barnehage får foreldrene mulighet til å lære norsk, få foreldreveiledning eller lignende. 20) Bosetting av enslige mindreårige asylsøkere (BLD) Regjeringen ønsker rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere. I 2011 anslås det at det er behov for å bosette rundt 590 enslige mindreårige i kommunene. Integreringstilskuddet skal dekke gjennomsnittlige merutgifter kommunene har ved integrering og bosetting av flyktninger i året de bosettes og de neste fire år. II Finnes det allerede i dag samarbeid med et eller flere nordiske land på områdene familiepolitikk eller oppvekstvilkår? BLD, AD og HOD deltar i Ministerrådet for Sosial og Helse (MR-S) der embetsverkene sitter i Embetsmannskomiteèn for Sosial og helse (EK-S). BLD samarbeider også med de nordiske landene gjennom NORDBUK. I tillegg til dette er det nedsatt en Nordisk ekspertgruppe i familierett under Nordisk Ministerråd. Den nordiske ekspertgruppen i familierett møtes en til to ganger i året. Denne gruppen arbeider jevnlig med revisjon av nordiske konvensjoner på familierettens område. I tillegg holder medlemmene hverandre løpende orientert om arbeidet på familierettens område i de enkelte landene og i EU, for eksempel om pågående lovarbeid på familierettens område og drøfting av felles problemstillinger. Familierett dekker i denne sammenheng regler om familie, barn, arv, vergemål mv. Norge er representert i gruppen ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet. Nordisk rettslikhet er et viktig moment ved nasjonal lovutvikling.