Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato:

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2016/266 Arkivkode: reg458 Saksbehandler: Thu Strande Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for teknikk og utvikling REG458 Hansebråthagan - 1. gangsbehandling Dokumenter som er vedlagt: 1. Plankart 2. Reguleringsbestemmelser 3. Planbeskrivelse 4. ROS-analyse 5. Kulturminnerapport 6. Geoteknisk-notat 7. Hydrologisk vurdering 8. BioFokus-notat 9. Notat fra tiltakshaver Dokumenter som ikke er vedlagt: - Møtereferater og e-poster i forbindelse med planen RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslag til detaljregulering REG458 Hansebråthagan legges ut til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven SAKSUTREDNING: Sammendrag Areal + AS har i samarbeid med RAM arkitektur AS utarbeidet en reguleringsplan for Hansebråthagan på vegne av tiltakshaver Nils Butenschøn (grunneier). Planforslaget omfatter ca. 7,5 daa. Hensikten med planen er å tilrettelegge for 4 tilgjengelige boenheter (livsløpsstandard) med alle hovedfunksjoner på inngangsplan, med miljøprofil og som er tilpasset strøkets karakter og omgivelser. Det anbefales at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn Areal + AS har i samarbeid med RAM arkitektur AS utarbeidet en reguleringsplan for Hansebråthagan på vegne av tiltakshaver Nils Butenschøn (grunneier). Planen berører eiendommene med gnr./bnr. 95/3, 95/1 og 95/22. Planområdet omfatter det som på kommuneplankartet har fått benevnelsen BY25, og adkomstvegen Bjerkealléen fra 1

2 Kjølstadvegen og frem til arealet som er regulert til boligbebyggelse. Planforslaget omfatter ca. 7,5 daa. Hensikten med planen er å tilrettelegge for 4 tilgjengelige boenheter (livsløpsstandard) med alle hovedfunksjoner på inngangsplan, med miljøprofil og som er tilpasset strøkets karakter og omgivelser. Tomtene og fellesareal skilles fra 95/3 og gis egne gårds- og bruksnumre. Planområdet er omgitt av landbruksareal og spredt bosetting, og ligger ca. 1,3 km øst for sentrumsområdet i Ytre Enebakk, 8 km fra kommunesenteret i Kirkebygda, og til Oslo tar det ca. 30 min å reise med bil. Strøkets karakter er gårdsbebyggelse og frittliggende småhusbebyggelse. Planområdet grenser til Bjerke gård i sør og vest, og ligger sør for tunet på Hansebråthagan. Området er sørvendt med gode sol- og utsiktsforhold. Saksopplysninger RAM arkitektur utarbeidet fire ulike alternative forslag til plassering av boligene med tilhørende adkomst. Disse alternativene fremkommer i planbeskrivelsen. Det ble innledningsvis forsøkt å plassere fem tomter innenfor planområdet, men underveis i prosessen så har dette blitt redusert til fire tomter. Utbyggingsalternativ 4 ble til slutt valgt, som innebærer fire tomter med et større felles-/uteoppholdsareal. Under fremkommer beskrivelser av temaer som anses som særlig relevante for planforslaget. For mer detaljerte og inngående beskrivelser vises det til vedleggene, og da spesielt til planbeskrivelsen og reguleringsbestemmelsene. Planlagt arealbruk Området reguleres til følgende formål og hensynssoner, jf. Plan- og bygningslovens (PBL) 12-5 og 12-6: Reguleringsformål (PBL 12-5): Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) - Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse, BFS1, (rp. 1111) - Renovasjonsanlegg, f_ren_1, (rp. 1550) - Uteopphold / lek, f_uo1, (rp. 1600) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr. 2) - Veg offentlig, o_v1, (rp. 2010) - Veg felles, f_v2, f_v3, (rp. 2010) - Annen veggrunn, f_m1, f_m2, (rp. 2018) - Annen veggrunn-grøntareal, o_svg1 3, f_svg4-87, (rp. 2019) Grønnstruktur (PBL 12-5 nr.3) - Turdrag, p_gtd1-3, (rp. 3030) Landbruks, natur og friluftsområder samt reindrift (PBL 12-5 nr. 5) 2

3 - Landbruk, p_lnfr_1, (rp. 5100) Hensynssoner (PBL 12-6): - Frisikt, H140, (rp. 140) Boliger og uteoppholdsareal Planlagt bebyggelse vil gi fire boenheter med miljøprofil, som vil bli utviklet som tilgjengelige boenheter (livsløpsstandard) med alle hovedfunksjoner på inngangsplan. Dette gir noe større fotavtrykk sammenlignet med mer kompakte boligtyper over flere plan. Et felles uteoppholdsareal på ca. 500 m 2 skal benyttes som felles uteoppholdsareal for boligene. Avhengig av hvor boligene er plassert, så vil de ligge i direkte forbindelse/like ved sammenhengende grønnstruktur turvei. Tomtene ligger i et området som generelt er dominert av dyrkbar mark og skog. Terrenget skråner nedover, typisk 13 % fall, mot syd fra ca. kote +136 i nord til kote +125 i syd. Eneboligbebyggelsen rundt Hansebråthagan er tilbaketrukket i skogkanten, og er lite eksponert mot omgivelsene. Adkomst og samferdsel Adkomstveien vil fortsatt bli liggende på eiendommen med gnr./bnr. 95/1. Den skal opparbeides som en FA2 vei i Enebakk kommunes veinorm. Dette innebærer bl.a. at stigningsforhold må utredes i.f.t. dagens vei. Krysset med Kjølstadvegen er tatt med i planen for å vise frisikt i avkjøringspunktet og sikre trafikksikker avkjøring til planområdet. Frisiktsoner i kryssområdet er tegnet inn på plankartet, og innenfor frisiktsonene skal det ikke være sikthindringer høyere enn 50 cm over tilstøtende veiers nivå. Areal langs veiene som er regulert til annen veiggrunn, skal bl.a. benyttes til grøfteareal, skjæring og fylling, samt arealer for annen terrengtilpasning. Skjæringer og fyllinger skal beplantes eller sås til. Grøfter og skråninger skal opparbeides og ferdigstilles samtidig med veganlegget. Støysoner langs fv. 120, Lillestrømveien, er vist som hensynssoner i kommuneplankartet. Av dette fremkommer det at planområdet ikke vil bli berørt av trafikkstøy fra fylkesveien. Vann og avløp Offentlig ledningsanlegg ligger langs adkomstveien (Bjerkealléen), og i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Avstanden til tilknytning er kort. Bebyggelsen kan kobles til eksisterende vann- og avløpsnett. Vann leveres av Kirkebygden/Ytre Enebakk Vannverk SA. Ledning ligger langs jordekanten på Bjerke gård, og krysser Bjerkealléen omtrent på veiens laveste punkt. Tilsvarende er det ført frem avløp fra kommunal ledning frem til Hansebråthagan. Denne følger delvis dagens vegkant, og er dimensjonert for planlagt ny bebyggelse. Dreneringsmønsteret er at hoved-dreneringen fra tomta går til en avskjærende grøft langs landbruksveien som avgrenser tomta i sørvest. Denne fører til en kulvert under samme vei, og derfra i dobbelt plastdrensrør (110 m.m.) under jordet ned mot fv En mindre del av tomta drenerer til bekkedalen i øst, og videre til samme kulvert under landbruksveien. 3

4 Ovenfor liggende terreng, tunene over og skråningen opp mot Randiåsen, drenerer hovedsakelig direkte til bekkedalen, eller til veigrøft langs Bjerkealléen i nordvest. Tilførsel av overflatevann fra dette feltet vil ikke endres som følge av utbyggingen. Forholdet til andre planer Kommuneplan for Enebakk Kommuneplanen for Enebakk ble vedtatt , og området er i kommuneplanen avsatt som byggeområde for boligformål med benevnelsen BY25. Planområdet grenser til arealer med arealformål landbruk-, natur, og frilufts formål samt reindrift (LNFR). Reguleringsplaner Hansebråthagan er tidligere uregulert. Alternative løsninger 1. Som rådmannens innstilling med følgende tillegg: Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med disse endringene: - ( ) 2. Planforslaget til REG458 Hansebråthagan datert xx.xx.2017, med reguleringsbestemmelser datert xx.xx.2017, godkjennes ikke til utlagt til offentlig ettersyn Dette må innarbeides før det kan foretas ny behandling av planforslaget: - ( ) 3. Planforslaget til REG458 Hansebråthagan datert xx.xx.2017, med reguleringsbestemmelser datert xx.xx.2017, godkjennes ikke til utlagt til offentlig ettersyn fordi: - ( ) Medvirkning og informasjon Det ble varslet oppstart om planarbeidet , og fristen for å komme med merknader og innspill ble satt til Brev ble sendt til direkte berørte naboer og iht. varslingsliste. Videre ble det annonsert i Enebakk avis og på kommunens hjemmeside. I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid er det kommet inn følgende innspill/merknader: 4

5 Merknader Forslagsstillers kommentar Rådmannens kommentar Statens Vegvesen, datert : Statens vegvesen har ingen innvendinger til det varslede planarbeidet. Akershus Fylkeskommune, datert : AFK legger viser til Regional plan for areal og transport vedtatt av fylkestinget og peker på at utbyggingsmønster skal være arealeffektive, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordna grønnstruktur. Automatisk fredete kulturminner Kulturhistorisk vurdering. Området er befart. Uttalelsen er gitt på grunnlag av befaringen og arkivmateriale. Det er flere kjente kulturminner i nærområdet, blant annet en dolk av flint fra steinalder med id 3237 i Askeladden, som er Riksantikvarens database over kulturminner. Planområdet består blant annet av eng/naturtomt i hellende terreng med to små flater. Topografi og beliggenhet tilsier at det er potensiale for å gjøre funn av automatisk fredete kulturminner på eiendommene. Fylkesrådmannen vil således kreve arkeologisk registrering av planområdet. Kravet er hjemlet i kulturminneloven 9. Brevet inneholder budsjett for kulturminneundersøkelser stipulert inntil kl ,-. Nyere tids kulturminner AFK skriver at planområdet inngår i delområde 57 i utkast til kulturminneplan for Enebakk av 20. mai Her vurderes Hansebråthagans tun og kulturlandskap til vernekategori 3. Planområdet grenser til Bjerke gård, som ligger innenfor samme delområde i utkast til kulturminneplan. Våningshus, bryggerhus, bu, dueslag, hageanlegg med granhekk, låve, vognskjul, sveitserbolig med uthus, arbeiderbolig, Brakka og Bråtendammen vurderes til vernekategori 2. I utkast til planen heter det blant annet at det ikke bør oppføres nye bygningsvolum i områdene mellom tunet på Bjerke og arbeiderboligene rundt tunet. Vernekategori 2 og 3 beskrives slik: Bebyggelsen er planlagt som tilgjengelige boliger med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Vi mener planforslaget er i tråd med kommuneplanen for Enebakk, samt statlige og regionale retningslinjer. Oppdragsgiver har bestilt kulturminneundersøkelse av området. Dette er nå gjennomført. Ingen funn av automatisk freda kulturminner. Overordna grønnstruktur er bevart. Eldre vegfar videreføres som del av grønnstrukturen. Bjerkealleen ble opprinnelig foreslått videreført i dagens form og bredde, spesielt av hensyn til kulturminneverdiene i og rundt Bjerke gård. Etter tilbakemelding fra Enebakk kommune, med henvisning til felles kommunal vegnorm, er vegen nå foreslått regulert for vegklasse FA2. Atkomstvegen er godt tilpasset omgivelsene. Tas til etterretning. Reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanen. Viser til forslagsstillers kommentarer. Arkeologisk rapport fra Akershus fylkeskommune er mottatt. På bakgrunn av et møte med forslagsstiller og tiltakshaverne så har kommunen stilt krav om at Bjerkealléen opparbeides ihht. kommunens veinorm. Dette medfører at veien blir noe utvidet og stigningsforhold redusert. Den viser at det ikke er automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. 5

6 2. Kulturminne/landskapselement som er viktig i lokal og regional sammenheng. Bevaringsverdig, bør sikres gjennom regulering. 3. Kulturminne/landskapselement av mer lokal karakter. Har verdi i bevaringssammenheng. Planområdet rommer ingen eksisterende bygninger, men avmerket veiareal er lagt tett opptil hjørnet på det bevaringsverdige vognskjulet tilhørende Bjerke gård. Med tanke på kulturlandskapet og bygningene anbefaler vi at inngrepene i terrenget blir så små som mulig. Eventuelle endringer eller utvidelser langs veien bør plasseres slik at bevaringsverdige bygninger langs veien ikke blir berørt. Konsekvensene for kulturminner og landskap må vurderes grundig som en del av planprosessen. Det går et historisk veifar fra rundt 1650 gjennom planområdet. Vi ber om at det blir tatt hensyn til rester etter det historiske veifaret, og at det vurderes å markere det med hensynssone bevaring i planen med tilhørende bestemmelser. Kommunen har godkjent at veinormen fravikes, slik at veisvingen rundt hjørnet av vognskjulet ikke endres. Andre nødvendige endringer av veien bør kunne gjøres på en diskret måte. Akershus Fylkeskommune, e-post datert : Akershus fylkeskommune viser til detaljregulering for Hansebråthagan i Enebakk kommune og vårt tidligere krav om en arkeologisk registrering av planområdet. Den arkeologiske registreringen ble gjennomført sommeren Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men det ble funnet et nyere tids kulturminne. Dette kulturminnet er ikke fredet. En fullstendig registreringsrapport ettersendes. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert : Fylkesmannen har vurdert varslet planarbeid ut ifra regionale og nasjonale hensyn innenfor deres ansvarsområder. Basert på den oversendte informasjonen har Fylkesmannen ingen konkrete merknader. Aktuelle overordnede føringer for kommunal planlegging som for øvrig skal vurderes og ivaretas i planen, er Planforslaget berører ikke automatisk freda kulturminner. Nyere tids kulturminne er ikke fredet og ligger i tillegg utenfor planområdet - øst for tomtearealet. OK. Vi mener forslaget er i tråd med regionale og statlige føringer og at planforslaget kan fremmes for kommunal behandling. Se forslagsstillers kommentar og Arkeologisk rapport fra Akershus fylkeskommune for nærmere beskrivelse og vurderinger. Tas til etterretning. 6

7 listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 16. mars 2016 ( under plan og bygg, arealforvaltning ) samt Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av ( NVE, datert : Enebakk er kartlagt ift kvikkleire, jf. NGI rapport Evaluering av risiko for kvikkleireskred i Enebakk kommune. NVE gjøre oppmerksom på at kartleggingen bare omfatter felt større enn 10 dekar og kun løsneområder og at det derfor kan finnes skredfarlige kvikkleiresoner også utenfor de kartlagte områdene. Drøyt halvparten av planområdet ligger på tykke marine avsetninger, hvor det potensielt kan finnes kvikkleire (jf. /løsmasser og se vedlagt kartutsnitt). NVE peker på at det bør derfor være fokus på grunnforholdene. Området som foreslås regulert til bebyggelse er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Området ligger med en markert avgrensing mot dyrka jordene sør for vegfaret. Stor stein og fjell i dagen er synlig flere steder i planområdet. Vi vurderer faren for kvikkleire og utglidning som liten. Området er undersøkt av Løvlien Georåd. De vurderer området som geoteknisk stabilt. I rapporten heter det: «Det er berg i dagen/grunt til berg over hele utbyggingsområdet. De planlagte boligene vil bli liggende mer eller mindre direkte på berg. Tiltaket vil dermed ikke påvirke områdestabiliteten. Det vil si at tomta er egnet for den planlagte utbyggingen.». Etter krav fra rådmannen om dokumentasjon på at tomta er egnet for utbygging, har forslagsstiller engasjert Løvlien Georåd AS som har befart tomta. De planlagte boligene vil i all hovedsak bli liggende direkte på berg. Den geotekniske vurderingen tilsier at tiltaket ikke vil påvirke områdestabiliteten, og at tomta dermed er egnet for den planlagte utbyggingen. Før det planlegges byggetiltak i områder med marine avsetninger må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Om det avdekkes kvikkleire i området, må geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen, utløpsområde for skred, stabiliteten i området og nødvendige sikringstiltak i henhold til NVEs retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar (NVE 2/2011), som bl.a. beskriver sikkerhetskrav ved utbygging. I områder med kvikkleire vil endringer i massebalansen kunne føre til økt fare for skred. Det er opp til tiltakshaver å dokumentere tilstrekkelig sikkerhet. I planen må det framgå tydelig hvilke vurderinger som er gjort. Selv om en kommer fram til at det ikke foreligger noen rasfare, skal dette framgå av 7

8 planen. Kriterier og prosedyre for geoteknisk utredning går fram av NVEs veileder nr. 7/2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. NVE ber om at deres Retningslinjer "Flaum- og skredfare i arealplaner 2/2011" blir lagt til grunn i det videre planarbeidet. Retningslinjene beskriver blant annet hvordan skred og flom bør utredes på reguleringsplannivå. Retningslinjene og veiledere finnes på under Flom og skred - arealplanlegging. NVE legger ved en sjekkliste knyttet til NVEs ansvarsområder som kan benyttes i forbindelse med planarbeidet. Sjekklista er ment brukt som et generelt hjelpemiddel for å sjekke ut aktuelle forhold og sikre tilfredsstillende dokumentasjon av relevante forhold knyttet til faren for flom og skred. Ut over dette har NVE ingen andre merknader til oppstart av planarbeidet, men NVE forbeholder seg retten til å komme tilbake med mer når planen kommer på offentlig ettersyn. ROAF, datert 21/6-2016: ROAF anbefaler at renovasjonen i områder med ny bebyggelse legges opp til mest mulig bruk av fellesløsninger der dette er mulig. Det er ønskelig å få ned mengden støyende og potensielt farlig trafikk inne i boligområdene. ROAF viser videre til at de aktuelle boenhetene planlegges som tilgjengelige boenheter og ber om at avstander og stigningsforhold m.m. som gjelder for tilgjengelig boenhet iht. byggeteknisk forskrift blir tatt hensyn til når det kommer til planlegging av renovasjonsløsning. Det er videre viktig at det blir tatt hensyn til snu/vendemulighet for lastebil(l) i tilknytning til det området hvor renovasjonsløsning blir planlagt etablert. Kirkebygden / Ytre Enebakk Vannverk SA, datert : Felles renovasjonsbeholdere foreslås plasseret i området f_ren_1, fortrinnsvis som nedgravde tanker (molok). Beholdere skal plasseres i samråd med renovasjonsselskapet og minst 2 meter fra vegkant. Plassering av området for renovasjon er lagt i tilknytting til vendehammer og i umiddelbar nærhet til boligene. Viser til forslagsstillers kommentar. For øvrig forutsetter kommunen at forslagsstiller involverer ROAF for å komme til enighet om gode renovasjonsløsninger. 8

9 Vannverket gjør oppmerksom på at vannverket i Enebakk er privat og at hver og en enhet må søke om tilkobling av vann. Søknadsskjema er vedlagt oversendelsen. Tilknytningspunkt til ledningsnettet ligger i kort avstand til fremtidige boliger. Eksisterende boliger er tilknyttet vannverket. Søknad om tilknytting søkes i forbindelse med søknad om tiltak for den enkelte enhet. Tas til etterretning. Det ble varslet utvidelse av planområdet for å ivareta nødvendig breddeutvidelse og justering av veglinje. Varselet ble sendt til berørte og naboer 4. januar 2017 med merknadsfrist 5. februar Dette ble også kunngjort på kommunens nettside og i Enebakk avis. Merknader Forslagsstillers kommentar Rådmannens kommentar Fra Akershus Fylkeskommune datert AFK viser til uttalelse datert til opprinnelig varsel om oppstart, og har ingen ytterligere merknader Fra Akershus Fylkeskommune, datert 20/ Den arkeologiske registreringen ble gjennomført i juli Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 er nå å anse som oppfylt. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner i planområdet, men ett nyere tids kulturminne som ikke er fredet. Vedlagt brevet følger befaringsrapporten. I rapporten beskrives funnet nyere tids kulturminne. Grop i terrenget øst i området. AFK antar at gropen kan ha blitt brukt som vannhull for beitende dyr. Dalen hvor gropen er plassert i er fuktig og i følge grunneier fylles opp med vann. Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 30/ Fylkesmannen har vurdert varslet planarbeid ut ifra regionale og nasjonale hensyn innenfor deres ansvarsområder. Basert på den oversendte informasjonen har FMOA ingen konkrete merknader. Fra ROAF, datert 31/ OK. Nyere tids kulturminne ligger utenfor planområdet og blir ikke berørt av planlagt tiltak. Gropen ligger ytterst på østsiden av planområdet som er regulert som grønnstruktur. ROAF har ingen andre innvendinger enn det som ble gitt i deres svar Planlagt utbygging legger til rette 9

10 ROAF ønsker likevel å fremheve viktigheten av at avstander og stigningsforhold m.m. som gjelder for tilgjengelig boenhet iht. byggteknisk forskrift blir tatt hensyn til når det kommer til planlegging av renovasjonsløsning. for felles renovasjonsområde i nedre del av byggeområdet. Renovasjonsområdet kommer da i tilknytting til fremtidige boliger. Atkomstvegen fram til returpunktet er i henhold til kommunal vegnorm. Etter høringsfristens utløp var forslagsstiller i kontakt med ROAF vedr. renovasjonsløsningen. ROAF uttaler i e-post følgende: Fra ROAF, datert 17/ Det er bra at kommunal vegnorm er lagt til grunn. Da skal også vendehammer dimensjonert for lastebil (L) være ivaretatt. Det er varslet at boligene som oppføres skal være seniorboliger. ROAF tolker det som tilgjengelige boenheter, og da er avstandskravet maks 100 meter. Utover dette ser jeg ingen umiddelbare forhold som ROAF ønsker å påpeke. Fra NVE, datert 7/ Som et bidrag i vurderingen av hvordan tema innenfor NVEs forvaltningsområder kan ivaretas i planleggingen, har vi lagt ved ei sjekkliste. Sjekklista gir en kortfattet oversikt over når og hvordan ulike tema skal innarbeides i reguleringsplaner, og inneholder linker til mer informasjon og veiledere for utredning av naturfare. Vi anbefaler at sjekklista benyttes aktivt i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for planområdet. NVEs retningslinjer 2/2011 og sjekklista ligger også tilgjengelig på NVEs nettsider om arealplanlegging: Dersom planarbeidet berører noen av temaene i sjekklista skal NVE ha planen på høring. På grunn av store saksmengder har imidlertid NVE ikke alltid kapasitet til å svare ut alle saker på offentlig ettersyn. Manglende uttalelse fra NVE betyr derfor ikke nødvendigvis at våre ansvarsforhold er sjekket ut og planens innhold funnet tilfredsstillende. Manglende uttalelse fra NVE endrer ikke på tiltakshavers ansvar for sikker utbygging jf. pbl 29-5 og TEK 10, eller kommunens ansvar for å påse at dette er ivaretatt jf. pbl Avstand fra den innerste tomta (tomt 4) er 70 meter målt fra tomtegrense til renovasjonsområdet. Flom og skredfare ble vurdert ved første gangs levering til kommunen i Planområdet er nå marginalt utvidet og innebærer ingen endra vurderinger. Viser til forslagsstillers kommentar. 10

11 Fra SVV, datert 13/ Statens vegvesen har ingen merknader til planutvidelsen. Fra Norgesnett, datert 10/ Den mest naturlige trasse for tilførsel av strøm til dette boligprosjektet vil være fra nettstasjon E2010 Bjerke (se vedlegg).det vil da være nødvendig å strekke opp 5 spenn med EX 3X95 fra nettstasjonen til mast og derfra til en nytt fordelingsskap på tomt med en kabel, TFXP 4X240. Det er pr. i dag kapasitet på trafo for tilknytning av de nevnte 4 eneboligene OK. Det er ikke behov for egen trafo i planområde. Eksisterende strekk er netteiers ansvar, men framtidig ledningsstrekk i byggområdet - til nye tomter - etableres som jordkabel. Viser til forslagsstillers kommentar. Vurderinger og begrunnelse Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven av , stiller krav til konsekvensutredning når dette etter forskriften er nødvendig. Planforslaget faller ikke inn under noen av tilfellene som krever konsekvensutredning, og det er derfor ikke nødvendig å utarbeide en konsekvensutredning for dette planforslaget Det er blitt utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (se vedlegg), som pålagt etter plan- og bygningslovens 4-3. Utnyttelsesgrad og bruksareal Utnyttelsesgraden for byggeområdet er 30 % BYA og er relatert til byggeområdet som helhet, og ikke for den enkelte tomt. Den enkelte tomt kan ikke bebygges med mer enn 300 m 2 BRA. Bruksarealet på 300 m 2 er valgt på bakgrunn av at boligene er på en etasje, og skal også være tilgjengelige boenheter. Rause takoverdekninger vil gjøre det lettere å beveges seg utvendig, og vil også gjøre driftingen enklere på vinteren. Slike arealer vil også være en del av bruksarealet, i tillegg til det som fremkommer av TEK10. Grunnforhold NGUs løsmassekart indikerer bart fjell, stedvis tynt dekke og tykk havavsetning på tomta. Området tiltaket omfatter ligger under marin grense, men er ikke innenfor en allerede definert kvikkleiresone. Jordsmonnet på tomta er en blanding av leire og morenejord, og er preget av at dette er en gammel havnehage. Det har trolig lav permeabilitet. Enkelte steder er det fjell i dagen. Øst i området er det en nord-sørgående dal som er preget av fjell og steiner. I henhold til Tek 10 7 så skal byggverk plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger som bl.a. storm og skred. De geotekniske vurderingene som er blitt utført viser at dette er tilfredsstilt. 11

12 Det er ikke blitt utført grunnundersøkelser, men tomta er blitt befart av geotekniker, og det er berg i dagen/grunt til berg over hele utbyggingsområdet. De planlagte boligene vil bli liggende mer eller mindre direkte på berg. Tiltaket vil dermed ikke påvirke områdestabiliteten. Det vil si at tomta er egnet for den planlagte utbyggingen. Grønnstruktur og natur Gjeldende grønnstruktur opprettholdes og videreføres i planen. Turdraget følger den gamle Osloveien, og skal opprettholdes mest mulig av sin opprinnelig utforming og karakter, men det er tillatt å vedlikeholde turdraget. Kart fra Arealisdata viser at Hansebråthagan ligger i god avstand til naturområder som er klassifisert som viktige eller svært viktige. Hansebråthagan er klassifisert som skog med middels og høg bonitet, og området er ikke registrert som dyrkbar jord. BioFokus har undersøkt naturverdiene, og har vurdert planområdet til å ikke ha store nok verdier for biologisk mangfold til at det blir avgrenset noen naturtyper. Området har tidligere vært beitet, men ifølge grunneier så opphørte dette for ca år siden. Nesten hele undersøkelsesområdet består av et gammel-eng-areal. Feltsjiktet på gammel-enga består av en rekke kulturmarksplanter. Engarealene bærer preg av gjengroing, og det forekommer større mengder einstape i området. Langs veien i vest er det en allé med gamle piletrær som er i dårlig forfatning. Et eiketre finnes i vest innenfor arealet regulert til bebyggelse, og har potensial til å kunne bli et flott tuntre. Arealet med gammel-eng er ikke vurdert som en viktig naturtype ihht. DN-håndbok 13. Området inneholder ingen rødlistede eller sjeldne arter knyttet til gammelenga. Lokaliteten er heller ikke omfattet av rødlistede vegetasjonstyper. Selv om lokaliteten tidligere har vært beitet er det i dag ingen hevd på området. Deler av lokaliteten i vest er påvirket av tidligere oppdyrking. Arealet er lite og påvirket av gjengroing med skog og einstape. Ask er et rødlistet treslag i Norge, men tillegges liten vekt i denne sammenhengen. Området inneholder likevel naturverdier som vil bli påvirket negativt ved en utbygging som følgelig vil føre til store inngrep i det meste av undersøkelsesområdet. Inngrepene vil ødelegge mye vest for den lille dalen hvor utbyggingen er tenkt utført. Et område i øst, langs et fuktig sig, kan settes av som en kompensasjon for inngrepene i vest og beholdes fritt for inngrep. Det er meget viktig at det tas hensyn til disse områdene slik at de ikke ødelegges i forbindelse med byggingen. Dette vil være meget gunstig for den lokale floraen og faunaen. I tillegg oppfordres det til å ta hensyn til spesielt eiketreet og de store furutrærne i lokaliteten og la disse få bli stående. BioFokus anser at naturverdiundersøkelsene som er utført er tilstrekkelig for å dekke kravet til kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet som er gitt i paragrafene 8-9 i kap. 2 i Naturmangfoldloven (NML). Siden området ikke har vesentlige naturverdier vil utbyggingsprosjektet ikke være i konflikt med forvaltningsmål og aktsomhetsplikt gitt i paragrafene 4-6 i kap. 2. i NML. På bakgrunn av BioFokus vurderinger har rådmannen stilt krav om at området i øst som i utgangspunktet var utenfor planområdet, langs et fuktig sig, ble trukket inn i reguleringsplanen med arealformål grønnstruktur naturområde, for å ivareta naturhensynene. 12

13 Kultur Hansebråthagan ligger i tilknytning til et større kulturlandskapsområde rundt Bjerke gård, som er registrert med lokal verdi. Det er spesielt tunet, dyrka mark og randsonen rundt Bjerke gård som preger kulturlandskapet. Hovedbygningen på Bjerke gård er fra begynnelsen av 1800-tallet, som senere er blitt påbygd. Hageanlegget på gården er registrert som kulturminne og ligger fritt og dominerende i landskapet. Den arkeologiske rapporten fra Akershus fylkeskommune oppfyller undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9. Det er fra tidligere kjent en rekke kulturminner innenfor og i nærheten av planen. De består av gravfelt og gravminner fra jernalder. Det ble gjort funn av en grop, som er plassert i en dal rett ved siden av en fjellvegg. Det er mulig gropen er blitt brukt som vannhull for beitende dyr. Planforslaget berører ikke automatisk freda kulturminner. Gropen helt øst i planområdet, er nyere tids kulturminne, og er dermed ikke fredet. Barn og unge Hansebråthagan ligger i Ytre Enebakk skolekrets. Ytre Enebakk er et vekstområde og k ommunestyret har derfor bestemt at det skal bygges en helt ny skole. Denne skal etter planen stå ferdig høsten Planområdet ligger i gangavstand/sykkelavstand fra Mjær ungdomsskole, Mjærhallen og Ytre Enebakk skole. Det er sammenhengende gang og sykkelvegnett langs fv. 120 mot sentrum. Det er ikke gang- og sykkelveg langs Kjølstadveien, men her er det også begrensa trafikkbelastning. Et godt alternativ til sykkelrute fra boligene kan være å følge turveien til Solbergveien og ned til gang- og sykkelvegen langs Lillestrømveien (fv. 120). Folkehelse Langs Kjølstadvegen er det ikke gang- og sykkelvei, og denne strekningen er på ca. 300 m. Fra krysset Kjøstadvegen/Lillestrømvegen (fv. 120) er det sammenhengende gang- og sykkelvegnett til sentrum av Ytre Enebakk, skolen og videre vestover langs Osloveien. Det er også fine sykkelmuligheter nordover mot Lauvbrøtåsen og over Vardåsen. Planområdet er omkranset av landbruk, natur og friluftsområder, og Randiåsen og Maribråtan ligger rett nord for området, som er attraktive frilufsturmål. Konklusjon Rådmannen anbefaler at planen legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven