Your ambition. Our passion. Årsrapport

Transkript

1 Your ambition. Our passion. Årsrapport 2013

2 Innhold Dette er Kitron 3 Årsberetning Konsernets årsregnskap og noter 11 Noter til konsernregnskapet 15 Morselskapets årsregnskap og noter 52 Noter til morselskapets årsregnskap 56 Revisors beretning 74 Ledelseserklæring 76 Eierstyring og selskapsledelse 77 Aksje- og aksjeeierinformasjon 82 Styre og ledelse 84 Vedtekter 86 Adresser 87

3 Dette er Kitron Kitron er et internasjonalt Electronics Manufacturing Services (EMS) selskap. Selskapet har produksjon i Norge, Sverige, Litauen, Tyskland, Kina og USA og har omkring 1200 ansatte. Kitron produserer både elektronikk som inngår i kundenes egne produkter og ferdige elektronikkenheter (box build). Videre utfører Kitron sammenstilling (High-Level Assembly, HLA) av kompliserte elektromekaniske produkter for sine kunder. Kitron er ledende innen tjenester knyttet til komplekse produksjonsprosesser som krever nisjeekspertise. Kitron har valgt å fokusere sine salgs- og markedsføringsaktiviteter i fem markedssegmenter: Forsvar, Energi/Telekom, Industri, Medisinsk utstyr og Offshore/Marine. Omsetningen er jevnt fordelt mellom disse segmentene, noe som fører til at Kitron står godt rustet til å håndtere skiftende etterspørsel i de ulike segmentene. Kitron har gode relasjoner til store multinasjonale selskaper. Fleksibel totalleverandør Kitrons tjenester spenner fra utvikling og design, via industrialisering, anskaffelser og logistikk, til produksjon, redesign og oppgradering av produkter for å forlenge deres levetid i markedet. Kitron tilstreber så nær sømløs integrasjon som mulig med kunder og leverandører. Kitron arbeider for å øke sin konkurransekraft ytterligere ved å utvide tjenestespekteret i de delene av verdikjeden som krever høy kompetanse. Konsernet arbeider løpende med å optimalisere anskaffelsesfunksjoner, produksjonsprosesser og logistikk for å redusere kostnadene. Kvalitetssikring Kitron måler kvalitet i alle prosesser. En kontinuerlig kvalitetsforbedring oppnås gjennom opplæring og gjennomføring av programmer som Six Sigma, LEAN Manufacturing, 5S og 7W. Kitron jobber hardt for å oppnå høy kvalitet og på den måten opparbeide seg en konkurransefordel i forhold til andre EMS-selskaper. Globale anskaffelser Kitrons globale innkjøpsavdeling er ansvarlig for anskaffelser for hele konsernet og arbeider tett sammen med Kitrons lokale innkjøpsavdelinger. Kitrons globale innkjøp består av dedikerte spesialister som arbeider med nøye utvalgte produ senter og distributører. Som et resultat av kontinuerlig global overvåking av markedet, er Kitron i stand til å forhandle frem konkurransedyktige priser og å sikre pålitelige leveranser av komponenter. Visjon og verdier Kitrons visjon er å tilby løsninger som gir suksess for kundene. Kitron skal gjøre kundene i stand til å videreutvikle virksomheten sin og bli ledende selskaper innen sine respektive områder. Kitrons verdier bygger på pålitelighet, kreativitet, en inkluderende arbeidsform, samt en positiv og internasjonal holdning. Strategi Kitron har en ambisjon om lønnsom vekst i de nord-europeiske, amerikanske og kinesiske EMSmarkedene rettet mot profesjonelle kunder. For tiden arbeider Kitron med en strategi med følgende hovedelementer; øke organisk vekst og kontinuerlige for bedringer av driften. Øke organisk vekst Kitron vil fortsette å ta markedsandeler i sine nordiske hjemmemarkeder ved å bygge videre på sin kjernekompetanse og konkurransefortrinn. Det legges spesielt vekt på å opparbeide seg markedsandeler i Sverige. Tyskland, Kina/Asia og USA er store markeder der Kitron ser gode muligheter. Den tyske virksomheten har fokus på salg og tekniske tjenester, mens produksjonen hovedsakelig utføres utenfor Tyskland. Utvidelsen av fabrikken i Kaunas og fabrikkene i USA og Kina er Kitrons plattform for markedsekspansjon og vekst. Kitron in brief

4 Kitron in brief Andre Norge Millioner kroner Litauen Sverige 0 Forsvar/ Luftfart Energi/ Telekom Industri Medisinsk utstyr Offshore/ Marine Årsverk per 31. desember 2013 Geografisk fordeling Kontinuerlige forbedringer av driften Kitron arbeider med å redusere kostnads-basen gjennom globale anskaffelser, økt produksjonseffektivitet, system- og prosessforbedringer, samt overføring av produksjon til land med lavere kostnader. Innenfor alle disse områdene er det pågående prosjekter og klare mål. De ansatte i Kitron og deres kompetanse er sentrale faktorer for å oppfylle selskapets strategi. Kitrons historie Kitron har sin opprinnelse i bedriftene Statronic og Elektrisk Bureau, som begge ble etablert i Arendal i 1960-årene. På 1980-tallet ble navnet Kitron etablert, og Kitrons forretningsidé ble endret til kontraktsproduksjon av elektronikk. Forretningsideen har senere blitt utvidet til å inkludere hele verdikjeden rundt produksjon og sammenstilling av elektronikk og industrielle produkter som inneholder elektronikk, inkl. utvikling, industrialisering, innkjøp, logistikk, vedlikehold/ reparasjon og redesign. Kitron ble børsnotert i Omsetning per markedssegment i 2013 Omsetning i millioner kroner For å bedre markedsposisjon og kompetanse har konsernet gjennomført flere oppkjøp og fusjoner, hvorav den viktigste var fusjonen mellom Sonec ASA og Kitron ASA i Kitron består i dag av virksomheter som har sitt utspring fra Ericsson, Kongsberg Gruppen, Siemens, Nera og Tandberg Data i Norge, samt Bofors og Saab i Sverige. Kitron kjøpte UAB Kitron i Litauen i 2001, og UAB Kitron Elsis i Samme år opprettet Kitron et innkjøpskontor i Ningbo, Kina. I juni 2009 solgte Kitron datterselskapet Kitron Microelectronics AS på Røros og i 2010 ble utviklingsavdelingen i Oslo solgt og et lite EMS-selskap i Tyskland kjøpt opp. Samme år etablerte Kitron også Kitron Electronics Manufacturing i Kina og Kitron Inc. i USA. I 2012 ble fabrikken i Karlskoga lagt ned og virksomheten samlet hos Kitron AB i Jönköping. 4 Kitron årsrapport 2013

5 Årsberetning 2013: Tilpasning til et utfordrende marked Kitron startet 2013 med redusert etterspørsel fra nøkkelkunder. Aktiviteten økte i andre halvdel av året og omsetningen ble 3,7 prosent lavere enn forrige år. Kitron har i løpet av året opplevd vekst både i virksomheten i Litauen og i virksomheten i Kina, noe som støtter opp under den strategiske retningen i konsernet. I august 2013 ble det besluttet å utvide kapasiteten i virksomheten i Litauen gjennom å utøke de eksisterende lokalene med kvadratmeter. Dette er en viktig strategisk handling for å møte den økende etterspørselen for tilvirkning i Litauen fra både de skandinaviske og de tyske kundene. Lønnsomhetsnivået i 2013 har ikke vært tilfredsstillende, primært grunnet lavere volum enn forventet, men også grunnet økt margin-press i markedet. Gjennom de siste år er det tatt viktige strategiske grep for å bli et globalt selskap, gjennom etableringen av produksjonsanleggene i USA og Kina. I 2013 ble organisasjonen endret for å ytterligere understøtte Kitrons globale utvikling, gjennom å introdusere en mer kundeorientert organisasjon. Kitrons omsetning for året var 1 631,6 millioner kroner, hvilket tilsvarer en 3,7 prosents reduksjon sammenlignet med Driftsresultatet (EBIT) var 25,1 millioner kroner sammenlignet med 72,0 millioner kroner i Virksomheten Kitrons forretningsmodell er å tilby tjenester innen produksjon og sammenstilling av produkter som inneholder elektronikk. Forretningsmodellen omfatter hele verdikjeden fra utvikling, industrialisering, innkjøp, logistikk, vedlikehold/reparasjon til redesign. Kitron tilbyr økt fleksibilitet, konkurransedyktige priser og høy kvalitet til kunder som har Kitron som produksjonspartner. Den voksende konkurransen blant produkteierne fører til at produksjonseffektivitet og kostnadsreduksjon får stor oppmerksomhet. En økende andel av produkteierne ønsker nå å konsentrere seg om egen kjernekompetanse og overføre ansvaret for en større del av verdikjeden til spesialiserte EMS-selskaper som Kitron. Når man velger EMS-partner spiller geografisk nærhet og tilgang til konkurransedyktig produksjon en avgjørende rolle i kundens valg av leverandør. Med sin internasjonale tilstedeværelse er Kitron godt posisjonert i markedet. Konsernet har virksomhet i Norge, Sverige, Litauen, Tyskland, Kina og USA. Alle ansatte er sertifisert i henhold til internasjonale kvalitetsstandarder for den aktivitet som utføres. Markedssegmenter Kitron er mest konkurransedyktig innen tjenester knyttet til komplekse produkter. Kitron har valgt å konsentrere salg og markedsføring innen markedssegmentene Forsvar/Luftfart, Energi/Telekom, Industri, Medisinsk utstyr og Offshore/Marine. Forsvar/Luftfart I Forsvar/Luftfart-segmentet økte driftsinntektene med 7,1 prosent fra 314,1 millioner kroner i 2012 til 336,4 millioner i Segmentet sto for 20,6 prosent (18,5 prosent) av konsernets totale driftsinntekter. De langsiktige utsiktene i Forsvars-segment er fortsatt positive. Kitron er for tiden involvert i forsvarsprogrammer med blant annet Kongsberg Gruppen og Lockheed Martin, som har et stort fremtidig omsetningspotensial. Kitron skal produsere, teste, vedlikeholde og stå for reparasjon av bakplanet i F-35 Joint Strike Fighter globalt. Kitron er sammen med KongsbergGruppen involvert i flere ulike programmer og et viktig fremtidig program er JSM (Joint Strike Missile) der Kitron har signert en intensjonsavtale for den innledende tilvirkningen. Forsvar/Luftfart-segmentet er også et satsningsområde for vår nye virksomhet i Tyskland. Energi/Telekom I Energi/Telekom-segmentet ble driftsinntektene redusert med 12,8 prosent til 188,3 millioner kroner i 2013 (215,9 millioner kroner). Dette tilsvarte 11,5 prosent av konsernets omsetning (12,7 prosent). Hovedårsaken til lavere aktivitetsnivå er redusert etterspørsel fra eksisterende kunder. Segmentets etterspørsel styres av større enkeltkunder og deres Årsberetning

6 prosjekter. Generelt er det sterk konkurranse innen Energi/Telekom-segmentet. Kitron er likevel fortsatt optimistisk vedrørende den fremtidige utviklingen innenfor dette segmentet. For det første medfører produksjonsanleggene i Litauen og Kina at Kitron er mindre utsatt for konkurransen fra andre lavkost produsenter. For det andre så viser nisjene og kundene som Kitron er involvert i en sterkere utviklingstrend enn det generelle markedet. Innenfor Energi/Telekom leverer Kitron til et av de raskest voksende mellomstore Telecom infrastrukturselskapene i Europa. Industri Industrisegmentet økte driftsinntektene med 3,7 prosent til 407,0 millioner kroner i 2013 (392,3 millioner kroner), tilsvarende 24,9 prosent av konsernets driftsinntekter (23,1 prosent). Økningen kan i hovedsak forklares med nye kunder og en styrket utvikling i den svenske industrisektoren. Industri er det markedssegmentet som i størst grad påvirkes av den generelle økonomiske utviklingen. Medisinsk utstyr Driftsinntektene innenfor segmentet for Medisinsk utstyr ble redusert med 7,8 prosent til 422,6 millioner kroner i 2013 (458,2 millioner kroner), tilsvarende 25,9 prosent av konsernets driftsinntekter (27,0 prosent). Hovedårsaken til nedgangen i 2013 er redusert omfang av leveransene til en spesifikk kunde. Medisinsk utstyr segmentet er mindre syklisk enn andre segmenter og en mindre reduksjon i volum sees ikke på som et tegn på lavere fremtidig etterspørsel. Kitron legger til grunn ytterligere vekst i dette segmentet, og forventer en langsiktig positiv utvikling for kunder i Norge, Sverige og Tyskland. Denne trenden understøttes av en sterk underliggende markedsetterspørsel for Kitrons produkter og tjenester. Offshore/Marine I Offshore/Marine-segmentet ble driftsinntektene redusert med 11,8 prosent, fra 314,5 millioner kroner i 2012 til 277,3 millioner i Segmentet stod for 17,0 prosent (18,6 prosent) av konsernets totale driftsinntekter. Utviklingen i offshoresegmentet er nært forbundet med utviklingen i oljeprisen. Kitron forventer stabil etterspørsel på tidligere nivå i første halvår av 2014, mens en nedgang er forventet i andre halvår. Viktige hendelser i 2013 Kundekontrakter Flere viktige kundekontrakter ble sikret i løpet av året. Blandt dem er den første kontrakten med HMS Industrial Networks, en ledende produsent av industrielt kommunikasjonsutstyr. Kontrakten med Maquet Critical AB ble fornyet. Maquet er en del av Getinge konsernet og avtalen inkluderer leveranser av mekaniske- og elektronikk baserte produkter innenfor segmentet Medisinsk utstyr. Kitron har fått sine første bestillinger fra Cassidian Optronics GmbH, en verdensledende aktør innen optikk for forsvars- og sikkerhetsløsninger. Endring av organisasjon I april endret konsernet organiseringen av selskapet mot en mer kunderettet organisasjon. Dette er oppnådd gjennom å skille produksjonog verdikjedeaktivitet fra kundeorganisasjonen. Produksjon og drift er nå organisert under Chief Operating Officer (COO), mens kundeorganisasjonen er organisert under de lokale områdeansvarlige. Formålet er å skape en mer kundefokusert organisasjon samtidig som man har en global standard isering i produksjons- og logistikkprosessene. I 2013 har innsatsen hovedsakelig vært fokusert på standardisering av prosesser globalt i Kitron og å legge til rette for fremtidige prosess-forbedringer. Endret strategi knyttet til distribusjonssenter Kitron har gjennom det siste året vært i prosess med etableringen av et distribusjonssenter i Litauen. Etableringen har imidlertid vist seg mer kostbar og kompleks enn det som opprinnelig var forutsatt, og Kitron besluttet derfor å terminere prosjektet. Dette er gjort for å unngå økte driftskostnader fremover. Termineringen medførte en engangskostnad i desember på totalt 8,7 millioner kroner for å dekke påløpte kostnader og forpliktelser. I tillegg er det i løpet av året medgått 2,1 million kroner i driftskostnader. Kitron vil iverksette andre tiltak for å oppnå de forbedringseffekter som lå i prosjektet. 6 Kitron årsrapport 2013

7 Endring i ledelse I april 2013 meldte den tidligere konsernsjefen at han ønsket å fratre, og administrerende direktør i Kitron AS, Dag Songedal, ble tilsatt som konstituert konsernsjef fra juni Etter årets utløp ble det gjort kjent at styrets leder Asa-Matti Lyytinen ønsket å tre ut av styret og han ble erstattet av Tuomo Lähdesmäki i en ekstraordinær Generalforsamling i slutten av februar Regnskapet Styret mener at årsregnskapet gir et riktig bilde av Kitron ASAs og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Konsernregnskapet er presentert i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Resultat Driftsinntektene for 2013 utgjorde 1 631,6 millioner kroner mot 1 695,0 millioner kroner i 2012, tilsvarende en reduksjon med 3,7 prosent. Driftsinntektene gjenspeiler de ulike markedene som Kitron opererer i. Ordrereserven ved utgangen av 2013 var på 718,1 millioner kroner mot 776,2 millioner kroner i Kitron regner inn faste ordre og fire måneders kundeprognose i ordrereserven, mens rammeavtaler og liknende holdes utenfor (utover fire-måneders-prognosen). Reduksjonen i ordrereserven er innenfor markedssegmentene Forsvar/ Luftfart og Offshore/Marine. Bruttomarginen i 2013 var 38,8 prosent, litt lavere enn i 2012 (38,9 prosent). Bruttomarginen var gjennomgående stabil per produktkategori. Kitron søker å bedre bruttomarginen gjennom globalt innkjøp av materiell. Antall årsverk økte fra ved utgangen av 2012 til ved utgangen av Økningen er knyttet til oppbyggingen av virksomheten i Kina samt en midlertidig økning i Norge. Konsernets lønnskostnader økte og endte på 443,4 millioner kroner i 2013, sammenlignet med 430,5 millioner kroner i Lønnskostnadenes andel av inntektene var 27,2 prosent sammenlignet med 25,4 prosent i Lønnskostnadene har økt da det i annet halvår har vært en økning av produkter med høy lønnsandel i Norge, samt en økning av aktiviteten i Kina. Kitron driver oppdragsbasert utvikling, industrialisering og produksjon for sine kunder. Kitron har ingen forskningsaktiviteter. Utvikling i egen regi er begrenset og i all hovedsak knyttet til å skape og gjennomføre produktivitetsøkende, kompetansehevende og kvalitetsforbedrende tiltak. Kostnadene til slike aktiviteter utgiftsføres når de påløper. Konsernets netto finanskostnad ble redusert fra 26,1 millioner kroner i 2012 til 10,8 millioner kroner i Generelt har likviditeten vært god i Kitrons resultat før skatt i 2013 utgjorde 14,4 millioner kroner, en reduksjon fra 45,9 millioner kroner i Alle skattemessig fremførbare underskudd i Norge og Sverige er balanseført per 31. desember 2013 i form av utsatt skattefordel. Konsernets nettoresultat for året utgjorde 8,3 millioner kroner (47,1 millioner kroner). Dette utgjør 0,05 kroner i resultat per aksje (0,27 kroner per aksje). Utvannet resultat per aksje er identisk med resultat per aksje. Kontantstrøm Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter utgjorde 32,0 millioner kroner i 2013 (42,4 millioner kroner). Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde -26,7 millioner kroner i 2013 (-23,4 millioner kroner). Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter utgjorde 23,6 millioner kroner (21,3 millioner kroner). Kitron benytter normalt finansiell leasing for investeringer som egner seg for dette. Leasingforpliktelsen regnskapsføres derfor som gjeld. Kitron forventer å generere tilstrekkelig kontantstrøm til å finansiere driften i overskuelig framtid. Det forventes en positiv kontantstrøm i 2014 som følge av en stabil arbeidskapitalutvikling og bedre lønnsomhet. Årsberetning

8 Balanse og likviditet Totalbalansen per 31. desember 2013 utgjorde 1 088,7 millioner kroner (1 019,3 millioner kroner). Egenkapitalen var 473,7 millioner kroner per samme tidspunkt (466,2 millioner kroner) og egenkapitalandelen var på 43,5 prosent (45,7 prosent). Varelageret økte med 30,8 millioner kroner i løpet av 2013 og utgjorde ved årsskiftet 367,5 millioner kroner (336,7 millioner kroner). Omløpshastigheten på varelageret var 3,4 og på samme nivå som i fjor. Økningen i varelager er delvis forklart i oppbygging av lager for produksjon i neste kvartal, men det er også en økning i varelager for kunde. Ved utgangen av 2013 utgjorde kundefordringene 381,0 millioner kroner (335,1 millioner kroner). Antall kundefordringer som har forfalt til betaling er lavt og tap på fordringer var ubetydelige i Konsernets rentebærende gjeld utgjorde 316,9 millioner kroner per 31. desember 2013 (308,1 millioner kroner). Gjelden er i hovedsak knyttet til factoring og finansiell leasing. Likvide midler utgjorde 51,4 millioner kroner ved utgangen av 2013 (56,8 millioner kroner). Av dette var 11,3 millioner kroner (11,1 millioner kroner) bundne midler. Likviditeten er tilfredsstillende. Fortsatt drift Det er ingen hendelser hittil i 2014 som påvirker resultatet for 2013 eller vurderingen av selskapets eiendeler og gjeld ved utgangen av 2013 vesentlig. Styret bekrefter at betingelsene for fortsatt drift er til stede og at årsregnskapet for 2013 er utarbeidet i samsvar med denne forutsetningen. Morselskapets årsresultat og disponering Kitron ASA hadde et årsresultat i 2013 på 12.6 millioner kroner (35,2 millioner kroner). Styret foreslår at årets resultat benyttes som følger: Overført til annen egenkapital: 12,6 millioner kroner Total disponering 12,6 millioner kroner Finansiell markedsrisiko Konsernets virksomhet medfører finansielle risiki. Selskapets rutiner for risikostyring tilstreber å minimere potensielt negative effekter som følge av selskapets finansielle disposisjoner. Konsernet påvirkes av valutakursendringer ved at en betydelig andel av konsernets varer og tjenester selges i utenlandsk valuta. Samtidig kjøpes råmaterialer inn i utenlandsk valuta, samt at de utenlandske enheters driftskostnader påløper i enhetenes lokale valuta. Regnskapsført valutagevinst og tap gjelder bare effekten i perioden en valutabasert eiendel er balanseført. Norske og svenske kroner utgjør en større andel av inntektene enn kostnadene. Imidlertid er inntekter og kostnader i fremmed valuta for en stor del balansert, slik at netto valutarisiko blir liten. Konsernet har ikke vesentlige valutasikringsordninger utover avtaler med kunder som gir Kitron anledning til å justere salgspris når faktisk valutakurs på innkjøp av råmaterialer avviker vesentlig fra avtalt basiskurs. Selskapet er utsatt for prisrisiko både ved at råmaterialer følger internasjonale markedspriser på elektronikk- og mekanikkomponenter, samt at selskapets varer og tjenester er utsatt for prispress. Hovedtyngden av selskapets kundemasse er kredittforsikret i forbindelse med selskapets factoringavtale. Selskapet bærer derfor kredittrisiko kun for kunder som ikke er kredittforsikret. Kitron har ikke opplevd betydelige tap på fordringer. Kitrons gjeld er i hovedsak kortsiktig og basert på factoringfinansiering av kundefordringer. Dette medfører at svingninger i omsetning slår ut i selskapets likviditet. En liten andel av fremmedkapitalen er langsiktig. Konsernet har trekkfasiliteter som dekker inn forventede likviditetssvingninger gjennom året. Styret anser konsernets likviditet som tilfredsstillende. Konsernets rentebærende gjeld belastes med markeds basert rente. Kitron har ikke renteinstrumenter. Konsernet har ikke rentebærende eiendeler av betydning. 8 Kitron årsrapport 2013

9 Samfunnsansvar Kitron har implementert etiske retningslinjer som reflekterer Kitrons kjerneverdier og Kitrons samfunnsansvar. Kitron har opprettet en etisk rådgivende komité. Komiteens oppgave er å revidere og foreslå endringer av de etiske retningslinjene, beslutte og/eller gi råd i etiske problemstillinger, gjennomføre risiko analyser og implementere relevante tiltak, samt utføre periodisk oppfølging. For tiden gjennomgår den etiske rådgivende komiteen de etiske retningslinjene med hensyn til de viktigste kravene i Social Accountability 8000, og for å ytterligere forbedre bekjempelse av korrupsjon og redusere risk relatert til bestikkelser. Ved utgangen av 2013 hadde konsernet totalt ansatte som utførte årsverk. Tallene inkluderer midlertidig ansatte og er ikke justert for sykemeldte. De ansattes kompetanse utgjør et stort aktivum og konkurransefortrinn for Kitron. Det var ingen alvorlige arbeidsulykker i Sykefraværet i Kitron ble redusert fra 4,3 prosent i 2012 til 4,2 prosent i Styret anser arbeidsmiljøet som godt og har ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak. Kitron forurenser ikke det ytre miljøet i nevneverdig grad. Flere av konsernets produksjonsenheter er miljøsertifisert i henhold til NS ISO serien. Kitrons grunnholdning er at mennesker med ulik bakgrunn, uavhengig av etnisk tilhørighet, kjønn, religion og alder skal ha like muligheter til arbeid og karriereutvikling i Kitron. I fabrikkdelen av virksomheten har Kitron tradisjonelt hatt flest kvinnelige arbeidstakere. Kvinner representerte 55,2 prosent av antall årsverk i Kitron i Av 92 ledere med personalansvar utgjorde kvinner 30,4 prosent, mens menn utgjorde 69,6 prosent. Kitron tar samfunnsansvar på alvor. I tillegg til å sikre at arbeidet utføres trygt, innebærer dette respekt for organisasjonsfrihet, nulltoleranse for tvangsarbeid, barnearbeid og arbeidsrelatert diskriminering. For ansatte som arbeider direkte i produksjonen i de norske og svenske selskapene utgjorde gjennomsnittlig lønn (fastlønn + skifttillegg) til kvinner om lag 91,4 prosent av gjennomsnittlig lønn til menn. Den gjennomsnittlige lønnen for menn og kvinner varierer på grunn av forskjeller i stillingskategorier og ansiennitet, ikke på grunn av kjønn. Indirekte funksjoner omfatter ansatte i ledelse, stab og øvrige støttefunksjoner. I dag er det et klart flertall av mannlige ansatte i ledelsen for de enkelte virksomhetene. Konsernledelsen, som tidligere kun besto kun av mannlige medlemmer, inkluderer nå en kvinne. Det foreligger ikke kjønnsmessige forskjeller når det gjelder arbeidstidsordninger. Det er ingen diskriminerende forhold ved utformingen av arbeidsplassene. Styret tilfredsstiller allmennaksjelovens krav til representasjon av begge kjønn. Kompetanse Kitron fortsatte å fokusere på kompetanseutvikling i Det meste av basisopplæringen på områder som teknisk kompetanse, kvalitet, sikkerhet og produksjon blir utført lokalt på hver enhet, og er en kombinasjon av klasseromsundervisning og jobbtrening. Om lag timer, ca. 14,3 timer per ansatt, ble brukt på opplæring i timer ble brukt på produksjon/tekniske områder og timer på ledelse. Årsberetning

10 Eierstyring og selskapsledelse Styret i Kitron har vedtatt prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som skal sikre interessene til selskapets eiere, ansatte og øvrige interessenter. Formålet med prinsippene og tilhørende regler og rutiner er å skape økt forutsigbarhet og transparens, og dermed redusere usikkerheten forbundet med virksomheten. Kitron søker å ha rutiner som er i samsvar med norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse er presentert i årsrapporten. Fremtidsutsikter Kitron forventer en positiv utvikling i det svenske og tyske markedet, noe som tilsier vekst i fabrikkene i Sverige og Litauen. Det forventes også vekst i Kina, mens det forventes et lavere omsetning i den norske virksomheten. Totalt sett forventer Kitron vekst i omsetning i Kitron har igangsatt flere forbedringsprogrammer som bør gi et positivt bidrag i tiden fremover. Fokuset på produksjonseffektivitet fortsetter og globalt innkjøp av materiell er prioritert også fremover. Styret presiserer at alle vurderinger knyttet til fremtiden nødvendigvis innebærer et element av usikkerhet. Oslo, 18. mars 2014 Tuomo Lähdesmäki Styreleder Arne Solberg Nestleder Martynas Cesnavicius Siri Hatlen Liv Johansen Ansattevalgt styremedlem May Britt Gundersen Ansattevalgt styremedlem Päivi Marttila Geir Vedøy Ansattevalgt styremedlem Bjørn Gottschlich Ansattevalgt styremedlem Dag Songedal Konstituert konsernsjef 10 Kitron årsrapport 2013

11 Konsernets årsregnskap og noter Konsolidert resultatregnskap (Beløp i tusen kroner) Note Driftsinntekter Salgsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnad 7,19, Avskrivninger og nedskrivninger 11,12, Annen driftskostnad Sum driftskostnader Andre gevinster / (tap) Driftsresultat Finansinntekter og -kostnader Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Tilordnet Aksjeeiere Resultat per aksje som er tilordnet selskapets aksjeeiere (NOK per aksje) Resultat pr aksje 10 0,05 0,27 Utvannet resultat pr aksje 10 0,05 0,27 Noter på side 15 til 50 er en integrert del av konsernregnskapet. Konsernets årsregnskap og noter

12 Konsernets årsregnskap og noter Utvidet konsolidert resultatregnskap Årsresultat Annet utvidet resultat: Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet Estimatavvik pensjon Poster som kan bli omklassifisert til resultatet Omregningsdifferanser Totalt annet utvidet resultat Totalt utvidet resultat for året Tilordnet Aksjeeiere Konsolidert balanse Omarbeidet Omarbeidet (Beløp i tusen kroner) Note Eiendeler Anleggsmidler Goodwill Andre immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Utsatt skattefordel Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer og andre fordringer 15, Kontanter og kontantekvivalenter Sum omløpsmidler Sum eiendeler Noter på side 15 til 50 er en integrert del av konsernregnskapet. 12 Kitron årsrapport 2013

13 Konsolidert balanse pr 31. desember (forts.) Omarbeidet Omarbeidet (Beløp i tusen kroner) Note Egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjeeiere Aksjekapital og overkurs Annen egenkapital ikke resultatført (24 271) (40 760) (36 376) Opptjent egenkapital ( ) ( ) Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Utsatt skatt Lån Pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 20, Betalbar skatt Lån Andre avsetninger for forpliktelser Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Noter på side 15 til 50 er en integrert del av konsernregnskapet. Oslo, 18. mars 2014 Tuomo Lähdesmäki Styreleder Arne Solberg Nestleder Martynas Cesnavicius Siri Hatlen Liv Johansen Ansattevalgt styremedlem May Britt Gundersen Ansattevalgt styremedlem Päivi Marttila Geir Vedøy Ansattevalgt styremedlem Bjørn Gottschlich Ansattevalgt styremedlem Dag Songedal Konstituert konsernsjef Konsernets årsregnskap og noter

14 Konsernets årsregnskap og noter Endringer i konsernets egenkapital Endring i behandling av Tilfaller selskapets aksjonærer Omregnings Aksjekapital estimatavvik differanser Annen egenkapital Opptjent (Beløp i tusen kroner) og overkurs pensjoner ikke resultatført ikke resultatført egenkapital Sum Egenkapital 1. januar Effekt av endring i regnskapsprinsipper Egenkapital 1. januar 2012 (omarbeidet) Årsresultat Utbetalt utbytte Utvidet resultat Egenkapital 31. desember Egenkapital 1. januar Årsresultat Utbetalt utbytte Nedsettelse av aksjekapital Effekt fra opsjoner Utvidet resultat Egenkapital 31. desember Konsernets kontantstrømoppstilling (Beløp i tusen kroner) Note Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra driften Renter mottatt Renter betalt Betalte skatter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kjøp av varige driftsmidler Kjøp av andre immaterielle eiendeler Salg av varige driftsmidler Omregningsdifferanser Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Avdrag på gjeld Betalt utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Endring i kontanter og bankkreditt Kontanter og bankkreditt 1. januar Omregningsdifferanser på kontanter og bankkreditt Kontanter og bankkreditt 31. desember Noter på side 15 til 50 er en integrert del av konsernregnskapet. 14 Kitron årsrapport 2013

15 Noter til konsernregnskapet Note 1 Generell informasjon Kitron ASA og dets datterselskaper (konsernet) er en av Skandinavias ledende virksomheter innenfor utvikling, industrialisering og produksjon av elektronikk for energi/telekom-, forsvar/luftfart, offshore/ marine, medisin- og industrisegmentet. Konsernet har virksomhet i Norge, Sverige, Litauen, Tyskland, USA og Kina. Kitron ASA har sitt hovedkontor på Billingstad utenfor Oslo i Norge og er notert på Oslo Børs. Hovedkontorets adresse er: Olav Brunborgs vei 4, 1396 Billingstad. Konsernregnskapet er behandlet og godkjent av selskapets styre den 18. mars Note 2 Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsern regnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. Basisprinsipper Konsernregnskapet til Kitron ASA er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC), som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med historisk kostprinsippet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder med stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 4. Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift. Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger (a) Nye og endrede standarder implementert i 2013 Fra 1. januar 2013 er følgende standarder tatt i bruk som påvirker regnskapet i større grad: Endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap angående utvidet resultat. Endringen innebærer at poster i utvidet resultat skal grupperes etter hvorvidt de senere kan omklassifiseres til det tradisjonelle resultatet. IAS 19 Ansatteytelser ble endret i juni Endringene medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders opptjening ved endring i ordningen, og et skifte fra rentekostnad på forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene til et netto rentebeløp der diskonteringsrenten benyttes på netto pensjonsforpliktelse (-eiendel). Se note 29 for en spesifikasjon av den beløpsmessige påvirkningen på regnskapet. IFRS 10 Konsolidert finansregnskap er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede I de tilfeller hvor dette er vanskelig. Standarden har ingen påvirkning på Kitron regnskap. IFRS 12 Noteopplysninger om investeringer i andre enheter inneholder alle noteopplysninger for eierinteresser i andre enheter inkludert fellesordninger, tilknyttede selskap, strukturerte enheter og andre selskaper som ikke konsolideres. Standarden har ingen påvirkning på Kitron regnskap. IFRS 13 Måling av virkelig verdi har som mål å styrke konsistensen og redusere kompleksiteten ved å gi en klar definisjon av virkelig verdi, og er en felles kilde for kravene til måling av virkelig verdi og noteopplysinger til bruk for alle standarder der virkelig verdi er anvendt. Standarden øker ikke bruken av virkelig verdi, men gir veiledning i hvordan den skal fastsettes når virkelig verdi kreves eller tillates av andre standarder. Standarden har ingen påvirkning på Kitron regnskap. Noter til konsernregnskapet

16 Noter til konsernregnskapet (b) Nye standarder og fortolkninger som ennå ikke er tatt i bruk En rekke nye standarder, endringer til standardene og fortolkninger får virkning for årsregnskap som påbegynnes etter 1. januar 2013 som ikke er tatt i bruk i dette konsernregnskapet. Ingen av disse forventes å ha vesentlig effekt på konsernets konsoliderte regnskap bortsett fra følgende: IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 2009 og oktober Den erstatter deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i to kategorier: de som skal måles til virkelig verdi og de som skal måles til amortisert kost. Målekategori bestemmes ved første gangs regnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrumentet. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell eiendel, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i enhetens egen kredittrisiko innregnes i utvidet resultat og ikke i det tradisjonelle resultatet, med mindre dette fører til en situasjon der sammenstilling ikke oppnås ( accounting mismatch ). Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. Konsernet vil også vurdere virkningen av de resterende deler av IFRS 9 når disse er fullført. IFRIC 21 Særavgifter regulerer regnskapsføringen av forpliktelser til å betale særavgifter. Fortolkningen gjelder ikke skatt på inntekt. Fortolkningen presiserer hva som er den hendelsen som gir opphav til en regnskapsmessig forpliktelse. Konsernet er ikke pliktig til å betale vesentlige særavgifter, så påvirkningen på regnskapet vil være uvesentlig. Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap. Konsolideringsprinsipper Datterselskaper Konsernregnskapet omfatter morselskapet Kitron ASA og alle dets datterselskaper. Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av: eiendeler som ytes som vederlag for kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealisert tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper har blitt endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Tilknyttede selskaper Konsernet har ingen felles kontrollerte- eller tilknyttede selskaper. Segmentrapportering Konsernets ledelse har vurdert at konsernet opererer i kun et segment, Electronic Manufacturing Services (EMS). Det er derfor ingen egen segmentrapportering i Kitron. 16 Kitron årsrapport 2013

17 Omregning av utenlandsk valuta Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i norske kroner som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs omregningsdifferanser føres i utvidet resultat og spesifiseres separat goodwill og merverdier oppstått fra oppkjøp av et utenlandsk selskap behandles som eiendeler og gjeld og omregnes til balansedagens kurs Varige driftsmidler Varige driftsmidler omfatter i hovedsak bygninger og tomter, maskiner, utstyr og inventar. Varige driftsmidler inkluderer også leide bygninger, maskiner og utstyr hvor leieforholdet er vurdert til å være en finansieringsmetode (finansiell leasing). Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over forventet økonomisk levetid som er: Bygninger år Maskiner og driftsløsøre 3-10 år Tomter avskrives ikke. Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Løpende vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres som driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlenes kostpris og avskrives i takt med disse. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Varige driftsmidler som er gjenstand for avskrivning testes for verdifall i de tilfeller hvor det inntreffer forhold som indikerer et verdifall. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Ved vurdering av verdifall grupperes de varige driftsmidlene på det laveste nivå der det er mulig å skulle ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes muligheten for reversering av tidligere nedskrivninger av driftsmidlene. Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på anskaffelsestidspunktet. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivninger på goodwill reverseres ikke. Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av slike som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Konsernet allokerer goodwill til hvert virksomhetsområde i hvert land de opererer. Maskinvare og software Maskinvare og software avskrives lineært til restverdi over forventet økonomisk levetid som er 7 år. Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier basert på hensikten med anskaffelsen: Lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Ledelsen fastsetter klassifiseringen av finansielle eiendeler ved innarbeidelsestidspunktet for balanseføring. Eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikkederivative finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Lån og fordringer Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatt betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Lån og fordringer klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer en 12 mnd etter balansedagen. Ved forfall etter 12 mnd etter balansedagen klassifiseres lån og fordringer som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen. Noter til konsernregnskapet

18 Noter til konsernregnskapet Regnskapsføring og måling Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer måles i senere peioder til amortisert kost ved bruk av effektivrente-metoden. Varer Varer består av innkjøpte råvarer, varer i arbeid og ferdigvarer. Varer er vurdert til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto realisasjons verdi. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av metode veid gjennomsnitt. Anskaffelseskost for varer i arbeid er direkte materialkostnad og lønns kostnad med tillegg for indirekte kostnader (basert på normal kapasitet). Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med effektiv rente. Endringer i avsetningen resultatføres som annen driftskostnad. Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter, innestående på ordinære bankkonti og innestående på kassekredittkonti. Trekk på kassekredittkonti er inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Aksjekapital Aksjekapital omfatter antall aksjer multiplisert med pålydende verdi og er klassifisert som egenkapital. Utgifter som kan knyttes direkte til utstedelsen av nye aksjer eller opsjoner (med fradrag av skatt) føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lånekostnader belastes resultatregnskapet. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Betalbar skatt og utsatt skatt Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir restultatført bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direktet mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direktet mot egenkapitalen. Betalbar skatt for peioden beregnes i samvsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemydighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forvendtede skattebetalinger der dette anses nødvendig. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Dog, dersom utsatt skatt oppstår ved ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det all vesentligste er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og de midlertidige forskjellene kan fratrekkes denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskap, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. 18 Kitron årsrapport 2013

19 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Pensjonsforpliktelser Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterlige bidrag hvis enheten ikke har midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er innskuddsplan og er typisk en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten tilsvarende høykvalitets bedriftsobligasjoner. Beregnet arbeidsgiver avgift av netto pensjons forpliktelse beregnet av aktuar tillegges balanseført forpliktelse. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). Aktuarielle gevinster og tap føres i utvidet resultat. Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetale innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. Aksjeverdibasert avlønning Konsernet har etablert en aksjebasert avlønningsplan hvor selskapet som en del avlønningen tildeler ansatte egenkapitalinstrumenter (opsjoner) i selskapet. Avlønningsplanen omfatter kun selskapets toppledelse. Virkelig verdi av tjenestene som mottas i bytte for opsjonstildelingen kostnadsføres. Når opsjonene innløses vil selskapet utstede nye aksjer. Provenyet som mottas netto etter fradrag for alle kostnader som kan tilskrives utstedelsen, krediteres aksjekapitalen (nominell verdi). Sosiale kostnader tilknyttet tildelingen av opsjonene behandles som en integrert del av selve tildelingen, og kostnaden bokføres som en kontanttransaksjon. Ytterligere informasjon om ordningen er beskrevet i note 19. Bonusordninger Enkelte ledende ansatte har bonusavtaler knyttet til oppnåelse av fastsatte mål for virksomheten (budsjetter og aktiviteter). Det bokføres forpliktelser (avsetning) og kostnader (lønn) for bonus i tråd med selskapets kontraktmessige forpliktelser. Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi. Avsetninger for forpliktelser Konsernet regnskapsfører avsetninger for forpliktelser når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse på basis av tidligere hendelser eller vedtak, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning til forpliktelser omfatter i hovedsak restruktureringsavsetninger. Forpliktelser som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd, herunder ikke-monetære tilskudd til virkelig verdi, innregnes kun når det foreligger rimelig sikkerhet for at foretaket vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. Tilskuddene bokføres som kostnadsreduksjoner i resultatregnskapet. Inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Salg av varer Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredstillende bekreftet. Noter til konsernregnskapet

20 Noter til konsernregnskapet Salg av tjenester Salg av tjenester omfatter utviklingsoppdrag og tjenester tilknyttet industrialisering. Tjenesteleveranser er delvis prosjektbaserte og delvis timebaserte. Inntektsføring av prosjektbaserte tjenester skjer i den perioden tjenesten utføres, basert på fullføringsgrad av det aktuelle prosjektet. Fullføringsgrad fastsettes ved å måle tjenester ytet i forhold til totalt avtalte tjenesteytelser. Timebaserte ytelser inntektsføres i den perioden ytelsen skjer. Renteinntekter Renteinntekter fra bankinnskudd resultatføres i den perioden renten er opptjent. Leasing Leasingavtaler hvor en vesentlig del av risikoen tilknyttet driftsmidlet ligger hos utleier er klassifisert som operasjonell leasing. Betalinger tilknyttet operasjonell leasing resultatføres på lineær basis over leasingperiodens varighet. Konsernet leier noen varige driftsmidler. Leieavtaler knyttet til varige driftsmidler hvor konsernet i hovedsak innehar all risiko og avkastning knyttet til eierskapet, blir klassifisert som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler blir ved leieperiodens begynnelse regnskapsført til det laveste av driftsmiddelets virkelige verdi og minsteleiens nåverdi. Hver leiebetaling blir fordelt mellom forpliktelsen og finanskostnader for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenstående saldo. Den korresponderende leieforpliktelsen (med fradrag for finanskostnader) blir inkludert i annen langsiktig gjeld. Renteelementet i finanskostnaden kostnadsføres over leieperioden for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenværende saldo for hver periode. Varige driftsmidler som er finansielt leaset blir avskrevet over den korteste perioden for eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens løpetid. Utbytteutdelinger Eventuelle utbytteutdelinger til selskapets aksjonærer bokføres i selskapets balanse som gjeld i den perioden hvor utbytteutdelingene vedtas av selskapets aksjonærer. Note 3 Finansiell risiko Selskapet eksponeres gjennom sin virksomhet for en rekke finansielle risiki. Selskapets overordnede rutiner for risikostyring fokuserer på uforutsigbarheten i finansmarkedene og tilstreber å minimere potensielle negative effekter som følge av selskapets finansielle disposisjoner. Markedsrisiko Valutarisiko: Konsernet er eksponert for valutakursendringer ved at en betydelig andel av konsernets varer og tjenester selges i utenlandsk valuta. Samtidig kjøpes råmaterialer inn i utenlandsk valuta, samt at de utenlandske enheters driftskostnader påløper i enhetenes lokale valuta. For å redusere valutakursrisikoen, innbefatter selskapets standardkontrakter valutaklausuler som gir selskapet anledning til å justere salgspris når faktisk valutakurs på innkjøp av råmaterialer avviker vesentlig fra avtalt basiskurs. Konsernet har ikke etablert andre vesentlige valutasikringsordninger utover standardkontraktene med kunder. De vesentligste utenlandske valutaene utgjøres av SEK, LTL, EUR og USD. Selskapet har betydelige investeringer i utenlandske virksomheter hvor netto eiendeler er utsatt for valutarisiko i forbindelse med omregning fra SEK, LTL, EUR, USD og RMB. Dersom NOK i forhold til USD var 1,0 prosent svakere/ sterkere per 31. desember 2013 og alle andre variabler var konstante, ville dette føre til et høyere/lavere resultat etter skatt og egenkapital på 0,5 millioner kroner (2012: 1,3 millioner kroner). Endringen skyldes hovedsakelig valutagevinst/-tap i forbindelse med omregning av bankinnskudd, kundefordringer og gjeldsposter. Dersom NOK i forhold til EURO var 1,0 prosent svakere/sterkere per 31. desember 2013 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et høyere/lavere resultat etter skatt og egenkapital på 0,5 millioner kroner (2012: 0,3 millioner kroner). Endringen skyldes hovedsakelig valutagevinst/-tap i forbindelse med omregning av bankinnskudd, kundefordringer og gjeldsposter. Prisrisiko: Selskapet er utsatt for prisrisiko både ved at råmaterialer følger internasjonale markedspriser på elektronikk- og mekanikkomponenter, samt at selskapets varer og tjenester er utsatt for prispress. Det er etablert rutiner for innkjøp som omfatter egen sourcing-organisasjon som fremforhandler konsernavtaler. Gjennom en slik sentralisering av innkjøpsfunksjonen oppnår Kitron forbedrede materialpriser. Konsernet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen som tilgjengelig for salg. Konsernet har imidlertid ubetydelige aksjeinvesteringer og har ikke iverksatt spesifikke tiltak for å redusere denne risikoen. Kredittrisiko Kredittrisiko er knyttet til kontanter og kontantekvivalenter, innskudd i banker og fordringer. 20 Kitron årsrapport 2013