Eidsbergskolens fremtidige behov og utvikling

Transkript

1 Eidsbergskolens fremtidige behov og utvikling Rapport fra arbeidsgruppa Oktober 2011

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Historikk 1.2 Mandat 1.3 Arbeidsgruppen 1.4 Avgrensninger 1.5 Rapportens oppbygning 2. Nasjonale, regionale og lokale trender 2.1 Bosetting- og befolkningsutvikling. 2.2 Hvordan vil Eidsbergsamfunnet utvikle seg de neste 40 årene 2.3 Skolestørrelser og skolestrukturer nasjonalt 2.4 Faglig utvikling i skolen 3. Skolestruktur 3.1 Tilstandsrapport 3.2 Utleieaktivitet på skolene 3.3 Befolkningsutvikling og elevtallsutvikling 3.4 Nærskoleprinsippet i Eidsberg Kommune 3.5 Skyssregler 3.6 Vurdering av styrker og svakheter med grendestruktur og sentralisert struktur 4. Skolens innhold 4.1 Oppfølging av nasjonale styring 4.2 Undervisning og timetall i Eidsbergskolen 4.3 Resultater i Eidsbergskolen 4.4 Lokal utvikling av opplæringstilbud i. Felles om Eidsbergskolen ii. Tilpasset opplæring og spesialundervisning iii. PALS iv. Pilotskolen 4.5 IKT 4.6 Skolens rolle i kommunens målsettinger om oppvekst 4.7 Lærerkompetanse 4.8 Rekruttering 5. Økonomiske vurderinger 5.1 Investeringsanslag 5.2 Driftsutfordringer 6. Anbefalinger 6.1 Aktuelle drøftingstemaer 6.2 Ny styringsdialog 3

4 Kapittel 1: Innledning 1.1 Historikk I 2009 vedtok Kommunestyret at det skulle utarbeides en plan for grunnskolen i Eidsberg hvor oppdraget var å belyse de behov man vurderte ville være gjeldende for grunnskolen i et både kortsiktig og langsiktig perspektiv. En arbeidsgruppe bestående av 3 politikere, 2 fra administrasjonen og administrativ leder og sekretærfunksjon fikk følgende mandat: Med utgangspunkt i befolkningsprognoser og områder regulert til boligformål utarbeidedes plan for skolestruktur som ivaretar både pedagogiske og økonomiske vurderinger samt at hensyn til lokalsamfunnsutvikling skal hensyntas. Det skal fremmes et forslag til hvordan Eidsberg skal sette skolegrenser for å ivareta en god fordeling av elevene mellom de ulike skoler. Utredningen skal også innstille til normer i forhold til fordeling av personalressurser og utstyr. Særlige utfordringer til elevgrupper som har behov for særskilt tilrettelegging avgrenset til opplæring av elever som har rett til særskilt norskopplæring, spesialundervisning og alternative sosiale læringsarenaer skal fremkomme i planene, og det skal innstilles på forslag til organisering av tilbud til disse gruppene. Som en konsekvens av anbefalingene i utredningen skal de økonomiske konsekvensene for både investering og fremtidig drift fremkomme. Arbeidsgruppa leverte sin rapport Grunnskolen i Eidsberg hvor står vi og hvor går vi i juni Rapporten tok opp i seg en beskrivelse av grunnskolen med en generell beskrivelse av innhold og resultater og noen fremtidsperspektiver mht elevutvikling samlet og fordelt på hver skole, lærerstaben og rekruttering av ny arbeidskraft, bosettingsstruktur og nærskoleprinsippet, driftskostnader ved dagens skolestruktur og forslag til en alternativ skolestruktur. 1.2 Arbeidsgruppas mandat og sammensetning Den politiske behandlingen av den første rapporten resulterte i et vedtak som ønsket å gå videre i arbeidet. I vedtaket ble det gitt følgende bestilling. 1. Arbeidsgruppas rapport sendes ut til høring hos elevrådene ved kommunens grunnskoler, FAU ved kommunens grunnskoler og Utdanningsforbundet i Eidsberg. 2. Høringen skal omhandle skoleperspektivet i rapporten og det bes om standpunkter i forhold til de drøftingspunkter som er ført opp i rapporten. Høringsfristen settes til 1. november De skolefaglige spørsmålene er godt belyst i arbeidsgruppas rapport. For ytterligere å klargjøre konsekvenser knyttet til lokalsamfunnsspørsmål og samfunnsøkonomiske forhold nedsettes det en ny arbeidsgruppe bestående av gruppelederne for alle de politiske partiene representert i kommunestyret. 4

5 Administrasjonen oppnevner egne medlemmer til arbeidsgruppen og vil ivareta sekretærfunksjonen for arbeidet. 4. Arbeidet forelegges kommunestyret senest i januar 2011 gjennom en samlet konsekvensanalyse hvor avveininger mellom de skolefaglige spørsmålene, lokalsamfunnsspørsmål og samfunnsøkonomiske forhold gjøres Arbeidsgruppa har bestått av Kjetil Igletjern (Ap), Terje Aarhus (FrP), Carl Peter Løken (H), Svein Østevik (KrF), David Koht-Norbye (Sp), Kari-Mette Fjell (SV), Britt F. Holta (V), Hilde Brandsrud og Brynjard Rønningen. Arbeidsgruppen har valgt en arbeidsform hvor vi i en dialog har fremmet synspunkter på hva som bør belyses i en rapport om grunnskolen. Målet har vært å få et sluttprodukt som ikke skal resultere i et konkretisert vedtak om tiltak, men være grunnlag for drøftinger og beslutninger når det fremmes konkrete saker separat eller i forbindelse med budsjett og økonomiplaner. Spørsmål knyttet til skolestruktur, opptaksområder og innhold er sammensatt og berører mange parter. Det vil derfor være nødvendig å belyse disse enkeltsakene på egne grunnlag. Planens mål er å se faktorer som har betydning for skoleutvikling i sammenheng og angi hva som kan forventes på skolesiden fremover. Mandatet som er gitt til arbeidsgruppe er først og fremst knyttet til å gi en redegjørelse for de lokalsamfunnsmessige og samfunnsøkonomiske spørsmålene. Likefullt har arbeidsgruppa valgt å videreføre også noen av de skolefaglige sidene da sammenhengen mellom innhold i skolen og samfunnsrollen til skolen henger nøye sammen 1.3 Avgrensninger En fullstendig konsekvensutredning på spørsmål knyttet til lokalsamfunnsspørsmål og samfunnsøkonomiske forhold er det ikke mulig å gi i en lokalt utarbeidet rapport. Mange faktorer spiller inn og det er størrelser som både berører kvantitative og kvalitative forhold. Arbeidsgruppa har derfor valgt å peke på mulige konsekvenser i form av styrker og svakheter ved ulike løsninger. For å gi en mer fullstendig oversikt anbefaler arbeidsgruppa at dette gjøres i forbindelse med mer konkrete og avgrensede spørsmål som vil melde seg i en framtidig vurdering. 1.4 Rapportens oppbygging Arbeidsgruppa har valgt å skille beskrivelsene av skolenes bygningsmessige tilstand og spørsmål knyttet til skolestruktur i forhold til innhold i skolen. Dette valget er gjort fordi spørsmål knyttet til struktur og innhold kan håndteres både hver for seg og i sammenheng. Endringer i struktur og skolebygg har nødvendigvis en økonomisk konsekvens i form av investeringer og drift. Skolens innhold vil også i mange sammenhenger har en økonomisk konsekvens, men har også et klart styringsperspektiv knyttet til seg. Det vil derfor være mulig å foreslå tiltak og 5

6 forbedringer innenfor skolens innhold i et kortere tidsperspektiv enn hva som er gjeldende for bygningsmessige forhold. Arbeidsgruppa har også forsøkt å gi innspill til viktige drøftingstemaer som en avslutning på flere kapitler. Disse spørsmålene er ment som et utgangspunkt for å drøfte videre hva Eidsbergsamfunnet ønsker med sine grunnskoler. 6

7 Kapittel 2: Nasjonale, regionale og lokale trender 2.1 Skolen i samfunnet Grunnskole som samfunnsinstitusjon er en betydningsfull arena for å formidle og synliggjøre sentral mål for utvikling. Gjennom skole settes det fokus på kompetanse, holdninger og verdier som er viktige både i et politisk og økonomisk perspektiv. Skolen fungerer dermed som en bærer av viktige trender som ønskes synliggjort både gjennom nasjonale og lokale føringer. Å gi en fullstendig oversikt over utviklingstrener er ikke mulig i denne rapporten, både av hensyn til plass og faglig kvalitet. Det vil derfor kun bli pekt på noen momenter fra de siste års utvikling som, etter arbeidsgruppas forståelse, er riktig å ha med som et grunnlag for utforming av et aktivt skoleeierskap i Eidsberg kommune Det må også legge til at medias interesse for skole og resultater i skole har en sterk påvirkning på både nasjonalt og lokalt nivå. Gjennom eksponering av resultater for læringsutbytte og skolemiljø, er de med på å sette dagsorden på hva som gis oppmerksomhet i skolen. Dette er en utvikling som har gjort seg gjeldende i større grad enn tidligere og som må forstås som en del av den generelle samfunnsutviklingen. 2.2 Innhold i skolen Fagkompetanse Gjennom internasjonale undersøkelser er det avdekket at norske elever skårer lavere enn mange av de landene som det er naturlig å sammenlikne seg med. Diskusjonene omkring både prøveform, gjennomføring og analysering har vært mange. Det som har kommet som entydige signaler, er at det er et mål å heve kunnskapsnivået til norske skoleelever innefor flere sentrale fag. Gjennom ulike kvalitetsvurderingsverkstøy og vurderingsformer, er resultatene i skolene nå langt mer tilgjenglig for offentligheten. Det er et helt klart mål om å bedre norske skoleelevers kompetanse, særlig innenfor de grunnleggende ferdighetene og realfag. Av den grunn har også timetallet til undervisning innefor disse fagene ved flere anledninger blitt økt de siste årene. I tillegg har det vært en bevisst satsing på tiltak omkring organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning med det siktemål å fremme bedre resultater hos elevene. Fra statens side har det gjennom flere års vært en satsing på kompetansefremmende tiltak hos lærere i skolen. Satsingen har gått fra å være nær sagt fullstendig lokalt utformet til å få stadig mer sentral styring. Det skjer i form av at både tema/fagområder, organisering og faglig forankring er gitt mer tydelige føringer. 7

8 Lesing, realfag, særlig matematikk, og engelsk er de prioriterte fagene for etter- og videreutdanning. Klasseledelse, vurdering og rådgivning har stått som de mest sentrale områdene for metodeutvikling i skolen. Det er også stilt nye krav om minimumskompetanse for lærere i fagene norsk, matematikk og engelsk for å få undervise i ungdomstrinnet i disse fagene. Sosial utjevning Grunnskolen brukes som en allmenn arena for å motvirke ujevnheter som preger et samfunn. De siste årene har fokuset spesielt vært rettet mot sosial inkludering i form av antimobbeprogram, bedre kostvaner og mer fysisk aktivitet. Det er nå obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen som gir svar på elevers trivsel og trygghet på skolen, samt at lovverket har gjennomgått endringer for å sikre elevert rett til et forsvarlig fysikk og psykososialt miljø i skolehverdagen. I dette ligger det også krav om skoleeiers ansvar for å følge opp bestemmelsene. Norske skolebarns fysiske form gjennom innaktivitet og økt grad av overvekt har ført til at konkrete tiltak er iverksatt som et generelt forebyggende arbeid. Dette kommer i form av avsatt tid til fysisk aktivitet og ordninger med frukttilbud i grunnskolen. De grunnleggende ferdighetene innenfor lesing, skriving, regning og engelsk er poengtert, og det er særlig i starten av skoleløpet hvor dette er framsatts som avgjørende for å bedre læring. Norske elevers ulike forutsetninger med hensyn til oppfølging av skolearbeid førte til at tilbud om gratis leksehjelp er gitt til alle elever i 1. 4.trinn. Satsingen på både fysisk aktivitet, frukttilbud og leksehjelp er politiske beslutninger som har vært diskutert, og fortsatt diskuteres. Som skoleleier forholder Eidsberg kommune seg til de beslutningene som kommer fra statlige myndigheter gjennom rundskriv og lov med forskrifter hvor bestemmelsene følges opp. De siste årene har gjennomføring av et fullstendig opplæringsløp innenfor videregående opplæring vært et høyaktuelt tema. Ulike drøftinger og tiltak er satt ut i virkelighet. For kommunen som skoleeier er det viktig å merke seg at grunnskolen i langt større grad nå involveres i denne satsingen. 8

9 Samtidig som det felles overbyggende arbeidet knyttet til organisering og innhold i skolen har fått stor oppmerksomhet er det også gitt plass til store utviklingsprosjekter på de lokale skolene. Det mest omfattende er innføringen av PALS på Mysen skole. Grendeskolene har sine utviklingsarbeider, men de er ikke knyttet til nasjonale program. Matematikk og regning har fått høy oppmerksomhet på alle skoler, kanskje særlig Trømborg og Hærland. Ungdomsskolen har utviklet Pilotskolen gjennom flere år. Dette er en integrert læringsarena for skolens elever hvor både praktisk og sosialpedagogisk undervisning har fått større plass enn i ordinære klasserom. Fra høsten innføres det nye valgfag på ungdomstrinnet. Av totalt 8 fag vil Eidsberg ungdomsskole kunne tilby elevene inntil 2 nye fag. De nye fagene må velges blant følgende fagtilbud; Produksjon for sal og scene, Produksjon av informasjon, Produksjon av varer og tjenester, Fysisk aktivitet og helse, Design og redesign, Forskning i praksis, Internasjonale kontakter og Teknologi i praksis. Ny fagplaner vil utarbeides og godkjennes i løpet av våren Skolestørrelser og Skolestrukturer Den nasjonale utviklingen viser at det legges ned flere skoler enn det etableres. For 2010 var det på nasjonalt nivå en netto nedgang på 43 skoler, tilsvarende 1,5 %. I all hovedsak er det små øy-/bygde-/grendeskoler med et elevtall opptil 50 elever som legges ned. Samtidig som det blir færre skoler, da særlig av de minste, øker andelen som har 300 elever eller mer. I 1997 hadde 19 % av alle skoler mer enn 300 elever mens i 2009 var dette økt til 27 %. Gjennomsnittet for hele landet i 2010 er 214 elever per skole. Dette tallet har økt de siste årene og har en vekst per år på om lag 2 % per år. Gruppen små skoler omtalses i flere sammenhenger som skoler med mindre enn 80 elever. Ingen av skolene i Eidsberg er med andre en liten skole i nasjonal sammenheng. Med fra elever tilhører grendeskolene normal størrelse for skoler med en klasse på hvert trinn. Mysen skole og ungdomsskolen tilhører gruppen store skoler med mer enn 300 elever. Sentraliseringen begrunnes med både et pedagogisk og økonomisk motiv. Krav til kompetanse hos undervisningspersonalet gjør det krevende å få til en liten 9

10 lærergruppe som skal dekke alle fag med den nødvendige kompetanse. Sårbarheten blir stor og rekrutteringsarbeidet er utfordrende. Små elevmiljøer vurderes også som en kritisk faktor for læringsutbytte. Reisevei og lokalsamfunnsinteresser er de mest fremtredende argumentene for å beholde små skoler når slike saker diskuteres. Kostnader per elev til drift og undervisning har normalt en klar sammenheng med skolestørrelse, Kostnadene per elev blir naturlig høyere når det er mindre elevgrupper per lærer enn for store grupper når lønnsutgifter i grunnskole utgjør % av ordinære driftskostnader. Det er naturlig å anta at skolestruktur i kommunene har en sammenheng med den økonomiske utviklingen og at motivasjonen for å organisere større enheter har en økonomisk begrunnelse. Selv om det ikke er en stringent sammenheng mellom resultater og skolestørrelse, viser likefullt resultater fra de siste års nasjonale prøver at det er ingen særlig overrepresentasjon av små skoler over de oppstillinger som viser de fremste resultatene. Det er antagelig andre faktorer som spiller en mer betydningsfull rolle, slik som forutsetninger hos elever/foresatte, lærere og ledelse. 2.4 Bosetting og befolkningsutvikling Fylkesplan og kommuneplan Fylkesplanen, Østfold mot 2050, gir klare signaler på hva som forventes og kreves med tanke på utviklingstrekk de kommende 40 årene. Planen setter mål for et attraktivt og bærekraftig fylke hvor hensyn til miljø, folkehelse, verdiskapning og levekår ivaretas. Arealutnyttelse er et stort tema i planen og dette vil i betydelig grad være med på å påvirke hvordan kommunen bl.a. må planlegge sin skolestruktur og utbygging. Fylkesplanen er helt tydelig på at det må skje en fortetting i bosettingsmønsteret og at arealeffektive hensyn må veie tungt. Et mål i planen er Å utvikle gode funksjonelle byer og tettsteder med høy arealutnyttelse. For Eidsberg kommunes del betyr det en bosettingsstruktur konsentrert om Mysen sentrum, Slitu og Trømborgområdet. Hvordan kommunen velger å planlegge utviklingen av sine skoler må fra et innbyggerperspektiv ses i sammenhengen med denne utviklingen. Kommuneplanen for Eidsberg har satt mål om utvikling av boligmønsteret på følgende måte. Den fremtidige veksten i kommunen bør hovedsakelig skje gjennom fortetting og videreutvikling i Mysenområdet. Lokal-/grendesentrene skal styrkes 10

11 gjennomjevn naturlig vekst, slik at skoletilbud og andre samfunnstjenester kan opprettholdes på en økonomisk forsvarlig måte. Kommuneplanen skal revideres og opp til ny behandling om kort tid, og det må gjøres en vurdering av målsettinger sett i lys av fylkesplanens føringer Befolkningsutvikling og demografi Befolkningsveksten frem mot 2050 forventes i følge fylkesplanen å være 44 % for Indre Østfold. Dersom Eidsberg oppnår et slik vekst betyr det når flere innbyggere om 40 år. Legger vi til grunn en fordeling i alder i befolkningen lik den som er i dag, betyr det en vekst på nesten 620 elever. En stor andel av disse vil tilhøre de sentrumsnære områdene i Mysen. Dersom SSBs beregningsmodeller legges til grunn, forventes det en befolkningsvekst de neste 20 årene på 19,6 % noe som tilsvarer en vekst på ca hvorav 270 er i grunnskolealder. I budsjettdokumentet 2011 er det lagt frem en fremstilling som viser dette Befolkningsprognose - barnehage, barneskole og ungdom sskole Antall barn år - b arnehag e år - barneskole år - ungdomsskole År Både fylkesplanen og SSBs beregningsmodell gir like signaler og disse bør legges til grunn for den videre skolestrukturutviklingen. Eidsberg kommunes befolkning vokser i et stadig raskere tempo. Kommunen har siden sammenslåingen av Eidsberg og Mysen rundet hele tusentall 3 ganger innbyggere Høsten innbyggere Sommeren innbygger Sommeren 2011 Det tok altså nær 26 år å øke fra innbyggere til innbyggere, mens neste økning med kom 8 år senere. Dette indikerer at befolkningsveksten forventes å stige ytterligere. I rapporten Grunnskolen i Eidsberg hvor er vi? Hvor går vi? samt i oversikt over tilstanden til grunnskolen i kapittel 2, fremkommer en omtrentlig kapasitet for den enkelte skole. Befolkningsutviklingene vil øke presse på utnyttelse av alle skolenes 11

12 kapasitet, og i sentrum nærmer man sag full utnyttelse raskere enn i grendene. Det vises for øvrig til kapittel 3.3 Bosettingstrender Befolkningsutviklingen slik den antas å bli er beskrevet tidligere. Det som også må tas med i denne sammenhengen er at bosettingsmønstre har endret seg enda mer en befolkningstallet. Veksten i antall husstander er høyere enn veksten i befolkningen, noe som betyr at det bor færre mennesker i hver enhet. For framtiden må det forventes en større andel av mindre boliger hvor det bor færre mennesker. Husstander med 1 voksen og ett eller flere barn er økende, og disse vokser også mest i sentrumsnære områder med tog tilgang på offentlig kommunikasjon. Mysen har en strategisk plassering med tanke på kommunikasjon både med buss og tog i forhold til Osloregionen. Gjennom flere år kan vi ut fra tilflyttingsmønsteret se at vi er en attraktiv kommune å bosette seg i for mange. Boligmarkedet har mange tilbud, prisnivået konkurrerer godt med områdene mot Oslo og tilgjengeligheten til arbeidsplasser er god. 12

13 Kapittel 3: Skolestruktur 3.1 Tilstandsrapport Det er utarbeidet en tilstandsrapport for alle barneskolebyggene til Eidsberg kommune. I rapporten fremkommer det opplysninger om kapasitet, vurdering av byggenes tekniske kvalitet, energiforbruk, oversikt over vedlikehold og utbedringer og uteområder. Skolen, med unntak av Mysen, har selv gitt sin vurdering slik at både den tekniske kompetansen og brukerperspektivet er tatt med. Hele utredningen er lagt ved som vedlegg i denne rapporten 3.2 Utleieaktivitet på skolene Skolebyggene brukes som utleielokaler til mange ulike aktiviteter. Leieinntektene er begrensede siden det er fattet eget vedtak på at aktiviteter for barn og unge under 20 år skal ha gratis leie. I tillegg er det en bestemmelse som gjør at lag som gis støtte fra norsk studieforbund må få gratis leie romleie for at denne støtten skal utløses. I Eidsberg er det bygdekoret som er tilsluttet den ordningen. Hærland skole Kirkefjerdi ngen skole Mysen skole Tenor skole Trømborg skole Eidsberg ungdomss kole Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Hærland sangforening (3 t.) Skolekorpset (3t) Mysen/Tenor skolekorps (3,5 t) Bokseklubben (2 t.) Fotball privat gruppe (1 t.) 4 H (3 t en gang per mnd) Karateklubben (3 t) Fotballtrim (2 t) Hærland skolekorps (3 t.) Eidsberg IL 3 t Konfirmantundervisning 2 t (okt mai) Skolekorps (3 t) Slitu IF ( 3,5 t) 4 H Skolens egenaktivitet er Trømborg IL (2 t) Trømborg skolekorps (1,5 t) Trømborg IL (2 t) Trømborg skolekorps (3 t) Trømborg IL (4 t) Trømborg skolekorps (2t) Hærland skolekorps (3 t.) Skolekorpset (2,5 t) Bygdekor (3 t) Turngruppe (4 t) Slitu IF (3,5 t) Trømborg skolekorps (3,5 t) Fotballtrim (1,75 t) Karateklu bben (3 t) I tillegg til disse aktivitetene er 2 av grendeskolene også leid ut store deler av sommeren til sesongarbeidere. Det gjøres nå en rotasjon i utleien mellom skolene for at vedlikeholdsarbeider som må utføres når skolen er tom for folk skal kunne bli utført. 13

14 3.3 Befolkningsutvikling og elevtallsutvikling Prognoser for befolkningsutvikling frem mot 2030 og 2050 er allerede beskrevet i kapittel 2.1. For Eidsberg er det utarbeidet en oversikt over forventet utvikling de neste årene med bakgrunn i kjente fødselstall Hærland Kirkefjerdingen Mysen Tenor Trømborg Sum barneskoler EUS Sum grunnskole Som det fremkommer av oversikten ser elevtallet ut til å synke fremover. Det er derfor viktig å bemerke at disse tallene gjenspeiler hvilke innbyggere i alderen 1-5 år som bor i Eidsberg nå. Erfaringsmessig vet vi at det er en vekst i barnekullene som skyldes en netto tilflytting hvert år. De siste årene har fødselstallet i gjennomsnitt vært på ca 120,mens elevkullene er på ca 140. Det betyr en gjennomsnittlig netto tilvekst på 20 barn per årskull. Fødselstallet de siste to årene ligger litt over 120, og det må derfor forventes elevkull på mellom 145 og 150 per år. Til tabellen må det også bemerkes at tallene er fordelt på de ulike skolene ut i fra vedtatte skolekretsgrenser. Det betyr at elevtallene ved grendeskolene, særlig Hærland og Trømborg med stor sannsynlighet ligger noe høyt mens Mysen skole har for lave tall. Dette har sammenheng med nærskoleprinsippet. For Mysen skole er det en teoretisk kapasitet på 84 elever per årstrinn dersom dagens normtall legges til grunn. Dette tallet kan ikke brukes for å beregne en forventet kapasitet ved skolen siden det forutsetter en opptakspraksis som er i strid med sentralt lovverk og kommunale fastsatte retningslinjer elever vil etter regelverket og et faglig skjønn være et maksimumstall for elevkapasitet. I gjennomsnitt vil hvert trinn i så fall ha 72 elever, men med variasjoner. Det er verdt å merke seg at en oversikt for forventet elevutvikling på kort og lang sikt ble utarbeidet for 2 år siden også. Den gang viste oversikten at det skulle være elever ved grunnskolen i 2011, det faktiske tallet er Endringen på 45 elever, noe som tilsvarer 3,3 %, viser at slike prognoser for korte perioder har store feilmarginer. Veksten utover det som var forventet skjer i all hovedsak på Mysen skole. 14

15 Slik elevtallene ved skolene er, kan det sies at våre grendeskoler nærmer seg å kunne betegnes som små skoler. De har et elevtall som ligger på 51 % - 65 % av landsgjennomsnitt for elevtall. De to største skolene vil tilsvarende betraktes som store med et elevtall på mer enn den doble av landsgjennomsnittet. 3.4 Nærskoleprinsippet i Eidsberg Kommune I opplæringslovens 8-1 reguleres det såkalte nærskoleprinsippet. I lovteksten heter det; Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kommunes muligheter til å utforme forskrifter som gir avvik fra en ren geografisk vurdering, skal i størst mulig grad bygge på objektive kriterier. Forhold knyttet til topografi, farlig skolevei m.m. gir grunnlag for avvike geografisk utmåling. Det er ikke anledning til å fastsette skolekretsgrenser med den hensikt å opprettholde elevgrunnlag på en skole. Derimot er det gitt anledning til å fastsette grenser som tar hensyn til att det ikke er kapasitet ved en skole. En slik regel vil ikke kunne brukes i behandling av enkeltsaker som grunnlag alene. Det er derimot ikke anledning til å sette kretsgrenser som tar høyde for fremtidige kapasitetsutfordringer. I Eidsberg er skolekretsene utformet slik at de tar hensyn til kapasitetsbegrensningen ved Mysen skole. Etter utbyggingen av ny skole i 2003 ble elevkapasiteten økt i sentrum. De tidligere skolekretsgrensene ble opprettholdt, men erfaringen viser at langt flere valgte å søke om elevplass ved Mysen skole med henvisning om nærskoleprinsippet. Som tidligere beskrevet i rapporten har elevveksten ved Mysen skole vært langt høyere enn forventet, og den samme begrunnelsen om kapasitetsbegrensning, vil derfor fortsatt være gjeldende. En skole er full i nærskoleprinsippets forstand når elevtallet har nådd en viss grense - skjønnsmessig, pedagogsk og bygningsmessig. Med et slikt maksimumstall som bakgrunn, må kommunen fordele de øvrige elevene på andre skoler på en forsvarlig og likeverdig måte, enten ved forskriftsregulering og/eller ved enkeltsaksbehandling. Det er likevel verdt å merke seg at inntil en definert maksimumsgrense er nådd, vil alle som har Mysen skole som sin nærmeste, ha rett til å gå på denne. 15

16 Spørsmål omkring nærskoleprinsippet er utfordrende for mange kommuner, også Eidsberg, og det finnes flere kilder til å innhente utdypende tolkninger av prinsipper knyttet til lovparagrafen. Utdanningsdirektoratet her i brev til Fylkesmannen i Buskerud gitt et fyldig svar på prinsipielle spørsmål knyttet til forståelsen av opplæringslovens 8-1. Dette svaret vurderes som førende for hvordan kommuner skal forstå retten til å gå på nærmeste skole. Kommunene har mulighet til å definere løsninger som ikke tilfredsstiller nærskoleprinsippet for et kortere tidsrom, men må planlegge, og legge til rette for, et skoletilbud i nærhetene av boområder dersom det kan forventes en varig bostruktur. Håndteringen av nærskoleprinsippet har også en sammenheng med skyssansvaret en kommune har for sine elever. 3.5 Skyssregler I opplæringsloven 7 gis elever med skolevei som er 4 km. eller lengre rett til gratis skoleskyss. For elever i 1.klasse er avstandsgrensen satt til 2 km. I tillegg er det egne regler for spesialtransport somt at hver kommune må utarbeide lokale retningslinjer for skoleskyss, særlig knyttet til trafikksikkerhetshensyn og farlig skolevei. I Eidsberg kommune bruker om lag 500 elever buss til skole hver dag. Transport av skoleelever er et ansvar for fylkeskommunen og med klare retningslinjer for fordeling av ansvar og kostnad mellom de berørte partene. Retningslinjene fra Fylkeskommunen bruker nærskoleprinsippet som et betydningsfullt prinsipp i sin håndtering av hvordan ansvaret mellom fylkeskommune og kommunen skal forstås. Særlig er det begrensninger på hvilket ansvar fylkeskommunen tar dersom en kommune velger å fravike dette prinsippet. Eidsberg kommune erfarer at de siste årene har vært en mer regelorientert tilnærming fra fylkeskommunen i forhold til skysspørsmål. Dette får en direkte konsekvens for kommunens økonomi. Det brukes i dag ca 4 millioner på skoletransport per år, og avvik fra retningslinjene vil øke kostnadene ytterligere. 16

17 Et annet paradoks er at fylkeskommunen er i en monopolsituasjon mht organisering av skyss i forhold til kommunens behov. Det er derfor ingen aktuell problemstilling å vurdere andre måter å håndtere denne oppgave på. 3.6 Vurdering av styrker og svakheter med grendestruktur og sentralisert struktur Uten å tas stilling til å prioritere en fremtidig skolestruktur i Eidsberg, har arbeidsgruppa laget en enkel matrise over fordeler og utfordringer. Hensikten er å få frem så mange momenter som mulig som et grunnlag for å drøfte hvilke momenter som skal vektlegges for fremtiden. Hele lista finnes som eget vedlegg til denne rapporten 17

18 4. Skolens innhold 4.1 Oppfølging av nasjonale styring Undervisning i grunnskolen er styrt gjennom Opplæringsloven og dens forskrifter. Lovverket regulerer innhold og organisering i skolen og fører videre bestemmelser som knytter seg til særskilte forhold som, spesialundervisning, vurdering, skyss, fysisk og psykososialt arbeidsmiljø m.v. Når det gjelder innhold og kompetansemål i grunnskolen fremkommer de gjennom den nasjonale læreplanen, Kunnskapsløftet. Denne har status som forskrift og er derfor gjeldende for all opplæring i grunnskolen Grunnskolene i Eidsberg har gjennom sine lokale læreplaner sikret seg at elevene får opplæring i forhold til de sentrale kompetansemålene. Det er lagt mye arbeid i utformingen av planene og kvalitetssikring for at disse følges. Stortinget har gitt en ny vurderingsforskrift hvor de ulike former for vurdering fastsettes. Vurdering har tidligere hatt et ensidig fokus på tilbakemeldinger på elevens utførte arbeid. Den store endringen i ny forskrift er at eleven nå skal gis vurdering mer i form av hva som må skje videre for å nå læringsmålene. Man har altså gått fra Vurdering av læring til Vurdering for læring. Til dette må det brukes nye og flere vurderingsformer samt at kriterier for vurdering i langt større grad må være kjent for elevene. Undervisningen i grunnskolene i Eidsberg har de siste årene gjort store endringer i vurderingsarbeidet. Nye rutiner og maler er innført som felles arbeidsredskap. Med nye vurderingsformer har også nye undervisningsformer blitt mer fremtredende. Likevel viser bl.a. elevundersøkelsen at tradisjonell tavleundervisning er den desidert mest brukte formidlingsformen i skolen. Kunnskapsnivået om variasjon av metode og undervisning øker hos lærerne i Eidsberg. Det må imidlertid gis noe tid til slike endringer, fordi det forutsetter mye ny læring, også hos de voksne. Å forutse og gi eksakte forventninger i bedre læringsmiljø og læringsresultater er ikke mulig all den tid det ikke er et eksakt sammenlikningsgrunnlag. Gledelig er det like fullt at Eidsberg følger en positiv kurve på de målinger som foretas av resultater. Det føles som et riktig valg å følge de anbefalinger som gis fra sentrale kompetansemiljøer på hva god undervisning innebærer. 4.2 Undervisning og timetall i Eidsbergskolen Grunnskolene i Eidsberg er pålagt å følge det nasjonalt vedtatte omfanget av og fordeling mellom ulike fag med tanker på undervisning. Rammen fra nasjonalt nivå grupperer seg i hovedbolkene barnetrinn og ungdomstrinn. For fagene norsk, matematikk og engelsk er det gitt særskilte normer for årstrinnene 1-4.klasse. Totalt skal alle elever gis timer undervisning i løpet av grunnskolens 10 år. Unntak fra denne fordelingen kan skje enten gjennom godkjente forsøksordninger, godkjente unntaksordninger eller for elever som er gitt unntak som gruppe (f.eks tegnspråk og samisk) og enkeltelever med særskilte behov. For mer detaljerte opplysninger kan det vises til følgende nettside: 18

19 Det er anledning til å utvide timetallet i den enkelte kommune, men i Eidsberg har det ikke vært tradisjon for dette. Kommunen har ikke hatt et økonomisk handlingsrom som tillater det. Ordningen med et fastsatt omfang er et absolutt krav. Det er derimot opp til den enkelte skole og kommune å foreta fordeling av timene for hvert enkelt fag innfor de to hovedtrinnene. I Eidsberg har alle skoler unntatt Mysen et stort antall elever som er avhengig av busstransport. Logistikken for transporten gjør at fordelingen mellom 1.4- klasse og klasse gir seg selv. Det er store kostnader knyttet til det å sette opp ekstra transport og dette ønsker ikke kommunen å prioritere fremfor undervisningstid. 4.3 Resultater i Eidsbergskolen Gjennom statens egne nettsteder ligger det tigjenglig informasjon om hvilke resultater som oppnås i grunnskolene i Eidsberg. Dette gjelder både fagprestasjoner gjennom Nasjonale Prøver for 5.trinn, 8.trinn og 9.trinn, eksamensresultater og grunnskolepoeng, men også resultater fra Elevundersøkelsen som tar for seg elevenes opplevelse av skolen som arbeidsplass. Trivsel, skolebygg, samspill med lærere er noen av temaene som berøres. I tillegg benytter skolene i Eidsberg etablerte verktøy som er utviklet av Utdanningsdirektoratet for å få mest mulig kunnskap om egne skoler. Både ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen gjennomføres på alle skoler. Kommunen er pålagt å utarbeide en årlig tilstandsrapport som skal forelegges skoleeier. Denne rapporten tar opp i seg resultater fra de ulike nasjonale målingsverktøyene og administrasjonen må sammenstille dette for å gi et innblikk til status for egne skoler. Et etisk dilemma i denne sammenhengen er detaljeringsgraden på det som presenteres. Det er en selvfølge at skoleeier har god innsikt i resultater på de ulike skolene. Denne kjennskapen må håndteres med varsomhet. En uvettig bruk av dette kan føre til tendensiøs rangering og offentliggjøring av tapere eller syndebukker uten å sikre at korrekte forhold er vurdert. Eidsberg kommune opplever ikke at våre lokalmedier har forsøkt på en slik tilnærming, men det finnes flere eksempler fra andre steder hvor det har skjedd. Samtidig er det viktig med åpenhet og nysgjerrighet på hva som skuler seg bak ulike resultater. Det er et klart mål at gode resultater skal fremheves og brukes til læring for andre. Det har skolene god erfaring på gjennom 19

20 interne prosesser. Gjennom planmessig arbeid hentes det inn nyttige råd og tips for forbedreing. Denne prosessen ønsker administrasjonen også skal involvere brukergruppene som elevråd, FAU og ansattes organisasjoner i sterkere grad. I tillegg kan det politiske miljø bli invitert til å vite mer om skolens resultater og være aktive i å utarbeide mål for grunnskolen i kommunen. Elevene i Eidsberg har gjennom de siste årene vist en positiv uvikling i læringsresultatene. Det er variasjoner mellom skoler og det varierer også noe internt på skoler mellom ulike årskull, men tendensen viser fremgang. Kunnskapene vi sitter med er at regneferdigheter og matematikkompetanse er det området hvor skolene ønsker å rette en særlig innsats for å bedre resultatene. Resultatene fra Elevundersøkelsen holder seg på et stabilt godt nivå. Et stabilt nivå på kommunenivå er en trend man finner igjen over hele landet. På samme måte som læringsresultatene viser også Elevundersøkelsen at det er variasjoner mellom skoler og mellom årstrinn internt på samme skole. De målingene som gjennomføres resulterer som oftest i kvantitative resultater. De fremstilles som et tall fra en resultatskala eller som et prosentvist uttrykk. Slike fremstillinger kan gi forholdsvis store feilkilder for de fire grendeskolene hvor elevgrupper i noen årskull er små. I Eidsberg har vi derfor valgt å se på tendenser i større grad enn absolutte tall i resultatene. 4.4 Lokal utvikling av opplæringstilbud Felles om Eidsbergskolen Eidsberg kommune har de siste 7 årene valgt å fremme planer og utviklingsarbeid som et fellesprosjekt mellom alle skoler i mer utstrakt grad og på en mer forpliktende måte enn tidligere. Gjennom en felles pedagogiske utviklingsplan, God læring for alle, er det nedfelt både satsingsområder, mål og tiltak for utviklingsarbeider. Dette er med på å samle skolene slik at de fremstår som mer samordnet enn tidligere. God læring for alle er forankret politisk ved at den legges frem for Hovedutvalget ved hver rullering av planen. Felles læreplaner i alle fag er utarbeidet og felles rutiner og maler som brukes i undervisningen er også etablert for alle skoler. I tillegg har kompetanseplaner og tiltakene (krus, opplæring m.m.) de siste årene vært arrangert på tvers av alle skoler. Nettverk mellom både lærere og skoleledere er i aktivitet på ulike måter. Det ligger både en gevinst for ansatte og innbyggere at slike nettverk er etablert og brukes. Lik kvalitet på tilbudet sikres gjennom denne arbeidsformen. Å styrke Eidsbergskolen som en felles plattform er vurdert som viktig for å bedre kvaliteten. Elevtallet samlet sett i kommunen er nå over Trenden som er gjeldende i de siste årene er at det skjer en fortetting i sentrum mens elevtallene ved grendeskolene står stille eller synker. I utredningen som ble lagt fram for kommunestyret i 2009 ble dette beskrevet med tilhørende tabeller og oversikter. Fra høsten 2011 var det 480 elever ved Mysen skole, et rekordhøyt antall elever og nær det makstallet på om lag 20

21 500 elever som er nevnt i ulike sammenhenger. For første gang er det flere elever ved Mysen skole enn ved de fire grendeskolene til sammen. Fordelingen mellom grendeskolene er mer lik enn tidligere og varierer nå fra elever. Det innebærer at vi har 4 relativt like skoler å forholde oss til med tanke på elevgrunnlag. For ungdomsskolen er elevtallet på 440 det som kan forventes de nærmeste årene. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Fra nasjonalt hold har fokuset på læringsresultater (PISA, TIMMS, nasjonale prøver m.m.), nivået på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og engelsk, og andelen elever som ikke fullfører en godkjent videregående opplæring, ført til mer tid til og større krav til de teoretiske fagene. Samtidig er omfanget av rett til spesialundervisning økt. Denne trenden er også gjeldende for Eidsberg kommune. Til tross for en økt bevissthet om tilpasset opplæring, gis stadig flere elever rett til spesialundervisning. Nær 20 % av ressursene i skolen brukes til dette formålet og det er om lag 6,5 % av elevene som er tilkjent retten etter opplæringslovens bestemmelser. Andelen elever er økende fra tidligere, mens andelen av de totale ressursene har økt mer. Det betyr at hver elev nå har behov for mer tid som spesialundervisning enn tidligere og at det dermed blir mindre tid til ordinær styrking i form av deling av klasser i enkelte fag, to lærere i klasserommet og grupper på tvers av klassene. Denne trenden skjer til tross for økt kompetanse og satsing på tilrettelagt og tilpasset opplæring. Spesialundervisningen er økende med alder. 3 % av elevene i trinn, 6,5 % av elevene i trinn og 10, 7 % av elevene i trinn er tilkjent retten til spesialundervisning. Dette står i et motsetningsforhold til målet om å gi tidlig innsats og ha tilstrekkelig kompetanse i de grunnleggende ferdighetene i de første skoleårene. Grendeskolene har sine utviklingsarbeider, men de er ikke knyttet til nasjonale program. Matematikk og regning har fått høy oppmerksomhet på alle skoler, kanskje særlig Trømborg og Hærland. PALS PALS er en forkortelse for Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. Dette er en skoleomfattende modell for å styrke barns skolefaglige og sosiale kompetanse, forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen og en tiltaksmodell for opplæring, veiledning og støtte til elever, ansatte og foresatte. 21

22 Programmet er et av flere nasjonale program innenfor læringsstøttende systemer som tilbys skoler. PALS er et gjennomgående system som skal kjennes igjen i alle formelle og uformelle læringssituasjoner i skolen. Det at det legges et stort og systematisk fokus på de positive og ønskede handlingene og holdningene gjør at det oppleves som veldig riktig og viktig å følge opp. PALS er et meget omfattende og krevende program som forutsetter god forankring, omfatende skolering og en nitidig oppfølging. Særlig viktig er det at ledelsen ved skolen er kontinuerlig engasjert i innføring og utvikling av programmet lokalt. Mysen skole har gjort en formidabel innsats i innføringsperioden og nå i ordinær driftsperiode. Det har ført til at skolens ledelse og PALS-team nå benyttes som ressurs på nasjonale samlinger om temaet. Pilotskolen I ulikt omfang gis mage av skolens elever en mulighet til større opplevelse av mestring gjennom Pilotskolens tilbud, noe som vurderes som verdifullt fra både elever, foresatte og skolen selv. Måten Pilotskolen drives på har fanget interessen fra eksterne og nasjonale kompetansesentre (Lillegården) har knyttet kontakt med skolen og skrevet en rapport om tilbudet. I rapporten får skolen skryt for sin måte å tenke nytt om tilpasset opplæring integrert i ordinær skole. Fra høsten 2010 har Eidsberg ungdomsskole også deltatt i et nasjonalt prøveprosjekt med tema Nytt arbeidslivsfag. En gruppe på 15 elever i 8.trinn er gitt tilbud om ulike arbeidsrelatert opplæring innenfor praktiske fag som et alternativ til annet fremmedspråk. Elevene som rekrutteres er de som på forhånd vet de vil streve med nye teorifag, og da særlig et nytt fremmed språk. Erfaringene etter det første året er meget gode og forsøket videreføres. Et klart ønske fra skolene er at det kan bli en mulighet til å etablere en tilsvarende ordning som Pilotskolen også for barnetrinnets elever. 4.5 IKT Digitale ferdigheter jobbes det meget grundig med ved alle skolene. Den store utfordringen her er tilgangen på utstyr og manglende kapasitet på infrastruktur (trafikkmengde på datanett). Fronter som læringsplattform er tatt i bruk, og på grendeskolene har de kommet langt i å utvikle dette til et nyttig verktøy for elever og lærere. 22

23 Fra høsten 2011 har det vært mulig å investere i en betydelig økning i maskinparken samt utstyr til å håndtere datatrafikk ved skolene. Nå har alle lærere sin egen PC, noe som anses som nødvendig for å utføre arbeidet etter intensjonen i læreplanene. Denne forbedringen må følges opp med utskifting og økt antall elevmaskiner også. Det er utarbeidet en plan for innlæring av digital kompetanse for elever i alle årstrinn. Skal denne planens mål kunne realiseres, må tilgangen på hensiktsmessig utstyr være sikret. Det vil være nødvendig med en årlig investering til driften på 1 2 millioner kroner årlig for å sikre en fornyelse av utstyrsparken som er tilpasset behovet. Beløpet avhenger av hvilken maskintetthet per elev man velger. Dersom gjennomsnittlig levetid per maskin er 4 år og det skal være 4 elever per PC må det årlig kjøpes inn 100 maskiner. I tillegg kommer alt utstyr, programvare og datalinjekapasitet som er nødvendig for å drifte maskinparken. I statistikk fra SSB fremkommer ikke antall elever per PC lenger. Det har en sammenheng med at digitale ferdigheter er en grunnlegende ferdighet og at kommunen plikter å stille nødvendig utstyr tilgjenglig. For 2010 viser intern telling at i Eidsberg må 6 elever dele på hver PC. Dette tallet må reduseres til langt lavere for at digitale ferdigheter kan få et rettmessig fokus. I tillegg må læreres kompetanse og undervisningspraksis få et løft på samme område. 4.6 Skolens rolle i kommunens målsettinger om oppvekst Eidsberg kommune har vedtatt en oppvekstplan. I denne planen er skole med som en aktør når oppvekstmålene for barn og unge beskrives. Både mål for oppvekstområdet og oppvekstmodellen er gjeldene også for den planlagte utviklingen av Eidsbergskolen. Planen lister opp fem fokusområder for oppvekst. Det er; tidlig innsats, helsefremmende arbeid, familien og foreldrene, fritid og frivillighet og helhetlig tjenester. Særlig for første og siste fokusområde har skolen en betydelig funksjon. Målformuleringer og tiltak er listet opp i planen og gir skolene et klart ansvar for å yte innsats til en mest mulig oppvekst for kommunens barn og unge. 4.7 Lærerkompetanse I rapporten Grunnskolen i Eidsberg. Hvor er vi? Hvor går vi?, er det gitt en opptegning av kompetansenivå og sammensetting av lærerpersonalet. Tidvis er den en utfordring å rekruttere personale med en kompetanse som sikrer skolen på en ønsket måte. Mange behov skal ivaretas og det må gjøres prioriteringer. Det er spesielt basisfagene norsk og matematikk som prioriteres. Fordypning i engelsk, 23

24 særlig i barnetrinnet, er mindre tilgjengelig enn ønsket. Med nye krav til utdanning for å undervise i norsk, matematikk og engelsk i ungdomsskolen gir det også enkelte utfordringer når en lærergruppe skal settes sammen. Det nasjonale opplegget for videreutdanning av lærere har de siste årene vært innrettet slik at et stort antall studieplasser ved universiteter og høyskoler er kjøpt opp av staten til benyttelse for lærere. Denne avtalen er et partnerskap mellom departementet, Utdanningsforbundet og KS. Kostnadene utover studieplasser er i hovedsak frikjøp, dvs vikar for den som studerer og utgifter til pensumlitteratur, studieturer og reisekostnader. Finansieringsmodellen gjør at kommunen ender opp med en regning på nærmere kroner per hel plass for hver lærer. Eidsberg kommune har brukt kompetansemidler som er satt av på fond for å realisere én slik plass. Det er ikke funnet midler til flere plasser utover dette. Ordningen har møtt massiv motstand fra mange kommuner fordi gjennomføringen blir for krevende. Med en annen organiseringsmodell ville Eidsberg kunne kjøpe etter- og videreutdanning til langt flere for de samme kostnadene. Skoleledergruppen i Eidsberg må betegnes som godt skolerte innefor både undervisning og ledelse. Ledelse pekes på som en avgjørende faktor for å fremme kvalitet i både struktur og innhold. Kravet til skoleledere endrer seg i takt med øvrig samfunnsutvikling. Når grunnskolene i Eidsberg gjør seg bemerket gjennom bl.a. PALS og Pilotskolen, skyldes det at skoleledere både initierer, motiverer for og gjennomfører store utviklingsarbeider. Eidsberg har nå en sammensetting av skoleledere som dekker ledelseskompetanse på mange områder. På den måte fungerer skoleledergruppen som et godt nettverk hvor hver leder bidrar for fellesskapet. Temaer som IKT, vurdering, elevenes psykososiale miljø, HMS og veiledning er eksempler på hvordan enkeltledere fungerer som ressurspersoner for alle skoler. 4.8 Rekruttering Eidsberg kommune har så langt ikke laget en lokal plan for den landsomfattende kampanjen GNIST. Denne satsingen ønsker å fremme søkningen til læreryrket. Så langt er det gjennom media informasjonen er spredt ut. Vår kommune har forsøkt seg på et fremstøt mot Høyskolen i Østfold. Vi ønsker å komme i direkte kontakt med lærerstudenter på et tidlig tidspunkt for å formidle hva skolen i Eidsberg kan by på. Kommunen har tilbudt seg å være øvingsskolekommune for studenter. I tillegg ønsker vi å få komme inn på Høyskolen for å presentere oss. Så langt har vi ikke nådd frem med våre ønsker. Med erfaringer fra de siste årene erkjenner vi at det må søkes nye måter å øke interessen for å søke lærerstillinger i Eidsberg. En lokal GNIST-plan må inneholde både hvilke lærere vi ønsker å rekruttere, hvordan vi skaper interesse for å jobbe i vår kommune, og hvilke vilkår kommunen er villige å gi. Eidsberg kommune har gjennom de siste årene sett en tendens til at nye lærere som søker jobb setter andre krav enn tidligere. Mulighet for fagutvikling og større fagmiljø er et forhold som har betydning. Kommunens tilbud knyttet til IKT-satsing for både ansatte og elever er et annet viktig område. Mens det tidligere var relativt 24

25 uproblematisk å finne kvalifiserte lærere til alle stillinger, er det nå en større utfordring. I de siste årene har utskiftingen av ansatte vært størst på de store sentrumsskolene i Eidsberg. Det har både noe med antall ansatte og generasjonsskifte å gjøre. Det som oppleves som bekymringsfullt, er at lærerstillinger på grendeskolene er mer utfordrende å rekruttere nye inn i. Det skyldes antagelig at disse stillingene ønskes besatt at allround-lærere som underviser i mange fag. Dagens lærerutdanning har større innslag av fordypning i enkelte fag og mindre miljøer gir ikke samme mulighet til faglæreroppgaver eller til faggruppearbeid internt på skolene. 25

26 Kapittel 5: Økonomiske vurderinger 5.1 Investeringsanslag I forbindelse med rapporten og grunnskolene i Eidsberg som ble lagt fram i 2010, ble det gjort enkelte grove anslag over investeringsbehov for ulike modeller. I rapporten ble det skissert ulike løsninger på skolestruktur for fremtiden. For å anskueliggjøre hva som kan forventes av investeringsnivå legges det samme beregningsgrunnlaget frem i denne rapporten. Bygging av ny skole En ny er et betydelig løft for en kommunes investeringskostnader. Løken ungdomsskole som er planlagt i Askim kommune er kostnadsberegnet til 340 millioner. Skolen har kapasitet på over 700 elever og er planlagt med en flerbrukshall som en del av skolen. Avhengig av hvor stor skole man ønsker å bygge vil kostnadene være betydelig. For Eidsbergs vedkommende er det ikke gjort noen beregninger all den tid noen konkrete etableringer av ny skole ikke er utredet. Med henblikk på den utbyggingen som skal gjøres i Askim, kan det fastslås at det er et betydelig investeringsløft som vi komme med en ny skole. Rehabilitering og utvidelse av grendeskoler Grendeskolene ga sine innspill til forrige rapport om hvilke behov de vurderte var ønskelig for å kunne nå tilsvarende fasiliteter som Mysen skole. Denne beskrivelsen av nytt romprogram gir store utfordringer dersom en skal gi et anslag på investeringskostnader. De eksisterende arealene var i sin tid beregnet til en kapasitet på noe færre elever enn hva prognosene kan tilsi dersom det etableres skolekretsgrenser for å utnytte en maksimal kapasitet. Rehabilitering på eksisterende bygg er beregnet til anslagsvis å koste mellom ca.10 og 30 millioner kroner for hver skole eksklusiv inventar. Prisforskjellen avhenger av hvilket rehabiliteringsomfang som velges. Prisen tar utgangspunkt i 2011 og vil endres av priskorrigering. Det kan også være at det må utredes og vurderes andre alternativer. En mulighet er utvidelse av Mysen skole til 4 parallellers skole. I så fall må det tas med behov for spesialrom og arbeidsrom utover det som er bygd på dagens skole. En annen mulighet er å bygge en ny 1-10 skole for å møte de behovene som vil oppstå på ungdomstrinnet. 26