Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Kommunehuset Møtedato: ONSDAG kl. 13:00 KL : En representant for Ungdom med MOT, Stine M. Lislien, vil fortelle om MOT: ( max 15. min) Hva er MOT Hva vil det si å være en MOT-ungdom Hva har MOT-ungdommene lært, bl.a. på MOT-camp og skoleringssamling på Blestølen Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 28/11 Meldinger PS 29/11 Strategi for vestre Viken HF høring Tom Roger Svendsrud PS 30/11 Krisesentertilbud for Flesberg kommune Ingunn Garaas PS 31/11 Anmodning om bosetting av flyktninger Ole Helge Laag PS 32/11 Valg av medlemmer til arbeidsgruppe - Lyngdal skole Tom Roger Svendsrud PS 33/11 Søknader om salgsbevillinger etter alkoholloven Sondre Kosmo Paulsen 2015 PS 34/11 Søknader om servering/-skjenkebevilling for Sondre Kosmo Paulsen 2015 PS 35/11 Revidering av DKS-plan (Den Kulturelle Anne Hay Simensen Skolesekken) PS 36/11 Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2012 Anne Berit Ravnaas PS 37/11 Revisjon av samarbeidsavtale mellom Flesberg Anne Berit Ravnaas kommune og driftskomiteen for Stevningsmogen Fritidspark PS 38/11 Representant til fondsstyre for omsorgstjenestene Sondre Kosmo Pausen PS 39/11 Frivillighetssentralen i Flesberg - styremedlemmer Anne Hay Simensen PS 40/11 Valg av råd for eldre og funksjonshemmede Anne Berit Ravnaas 2015 PS 41/11 Lågen teaterverksted styrerepresentant Ingunn Garaas PS 42/11 Pedagogisk Psykologisk Rådgivningskontor Anne Hay Simensen representant PS 43/11 Representanter til samarbeidsutvalg barnehager og skoler Ole Helge Laag

2 FLESBERG KOMMUNE Meldinger Lampeland Arkiv Saksmappe 2011/47 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: a), b) Saksopplysninger: a) Fra oppvekst-og kultursjefen, : Sommeråpen barnehage. Melding til komiteen for livsløp og kultur angående evaluering av prøveordning med fleksibel sommeravikling i Flesberg barnehage i b) Legevaktsamarbeid i Numedal og Kongsberg. En løsningsskisse, av Vurdering:

3 FLESBERG KOMMUNE Strategi for Vestre Viken HF høring Lampeland Arkiv 024 Saksmappe 2010/24 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 Rådmannens anbefaling: Tilsvar på høring fra Flesberg kommune til strategiplan 2025 for Vestre Viken HF vedtas i tråd med kommentarer til strategiplanens 8 hovedstrategier, slik det fremgår av saksutredningen. Vedlegg: Forslag til strategiplan 2025 for Vestre Viken HF. Øvrig dokumentasjonen er tilgjengelig på Vestre Viken HF sine hjemmesider: Saksopplysninger: Vestre Viken HF inviterer til å delta i høring for Strategiplan Høringsuttalelser skal sendes elektronisk til foretaket innen 7. desember Mandat for strategiarbeidet ble gitt av styret i Vestre Viken HF i møtet 27. januar 2011 (sak 07/2011). Videre ble styret i møte 29. september 2011 (sak 81/2011) orientert om utkast til Høringsdokument, og at dette sendes ut på høring. Det ble arrangert en egen høringskonferanse 11. oktober for å kunne gi utfyllende informasjon og å svare på spørsmål om saken. Strategiarbeidet er basert på føringer gitt i Nasjonal helse- og omsorgsplan og fra Helse Sør- Øst RHF blant annet gjennom styresak i Vestre Viken HF 108/2008 om omstilling i forbindelse med hovedstadsprosessen og opprettelse av nye sykehusområder. Fra sentrale helsemyndigheter er det lagt premisser om følgende: - Akutt - og fødetilbud skal tilpasses befolkningsstørrelse i opptaksområdet samt avstander og kommunikasjon - Lokalsykehus med akuttfunksjon må som minimum ha indremedisinsk akuttfunksjon - Kommuner og helseforetak må se lokalisering av ambulansetjenesten og den kommunale legevakten i sammenheng for å sikre god tilgang til akutte tjenester Forslag til strategiplan Vestre Viken HF er utarbeidet med et bredt tverrfaglig spenn. Arbeidet har vært organisert med en rekke arbeidsgrupper og referansegrupper. Egne ledere, fagpersoner, brukere, tillitsvalgte, representanter fra kommuner og andre samarbeidspartnere, har deltatt aktivt i arbeidsgruppene. Til sammen har ca. 75 personer vært direkte involvert i arbeidet, og ca. 200 involvert gjennom referansegrupper. Arbeidet har pågått i perioden fra januar til desember 2011.

4 De 4 arbeidsgruppene fra kommunehelsesamarbeidet har arbeidet med følgende tema: 1. Samhandling og lokalbaserte tjenester 2. Akuttfunksjoner og prehospitale tjenester 3. Spesialiserte funksjoner 4. Strategisk eiendomsutvikling Forslag til strategiplan Vestre Viken HF gjør opp en status; befolkningsgrunnlag og utvikling, geografisk og økonomisk med blant annet disse konklusjonene: - To tredjedeler av veksten i antall personer er estimert å finne sted i kommunene Asker, Bærum, Drammen og Lier - Mot 2025 vil antall personer over 60 år øke med over i Vestre Viken, samtidig som det vil være en nedgang i aldersgruppen år % av befolkningen innen hele Vestre Vikens geografiske område når Drammen eller Bærum sykehus på under en time. - Den lengste reiseveien mellom de fire store sykehusene er fra Kongsberg til Ringerike. Ellers ligger Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike under én times reiseavstand fra hverandre. - en til Vestre Viken HF Planforslaget er basert på følgende utviklingstrekk: 1. Samhandlingsreformen og endret oppgavefordeling mellom kommuner og sykehus 2. Utnytte medisinskfaglig og teknologisk utvikling 3. Ny bruk av informasjonsteknologi 4. Aktiv brukermedvirkning 5. Fokus på likeverdige helsetjenester 6. Turister og økende bruk av fritidsboliger 7. Fremtidens rekruttering og kompetanseutvikling Forslag til strategiplan Vestre Viken HF er basert på følgende 8 hovedstrategier: 1. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet 2. Styrke lokalbaserte tjenester 3. Etablere forpliktende samarbeid med kommunehelsetjenesten og overføre oppgaver i tråd med samhandlingsreformen 4. Styrke og samle akuttmedisinske tjenester 5. Definere og samle spesialiserte funksjoner 6. Styrke og samle tilbudet innen kreftbehandling 7. Integrere somatikk og psykisk helse 8. Strategisk eiendomsutvikling Disse hovedstrategiene utdypes og det gis anbefalinger for hvert område. Vurdering: Forslag til tilsvar på høring Strategiplan Vestre Viken fra Flesberg kommune. Strategiplanen legger opp til funksjonsdeling mellom de 4 sykehusene i Vestre Viken HF. Det er viktig at styret i Vestre Viken HF får handlingsrom til å gjennomføre effektiviseringer som vil komme pasientene til gode. Sykehusene må gjennomgå en organisasjonsmessig utvikling hvor det settes fokus på pasientbehandlingen og oppfølgingen. Effektive behandlingsløp for pasientene må bety mer enn lokaliseringsdiskusjoner. Faglig bedre tilbud til pasientene må bety mer enn opprettholdelse av arbeidsplasser på historisk bestemte lokasjoner. Det er viktig at byggene skal være funksjonelle for pasientbehandlingen, og eiendomsmassen må utvikles og tilpasses i tråd med endrede behov innen pasientbehandlingen. 1. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Side 4 av 43

5 Det er positivt og viktig at kvalitet og kvalitetssikring er et eget strategiområde. Imidlertid er det beklagelig at man ikke har fått med satsing på etablering og drift av et godt kvalitetssikringssystem. Det er svært viktig å tydeliggjøre ansvar for avviksrapportering både internt på sykehuset og mellom sykehus og kommuner. Det er i overgangene mellom tjenester og tjenestenivåer feil og avvik oppstår. Det finnes i dag ikke noe godt enhetlig kvalitetssystem som også kommuniserer med kommunenes tjenester. 2. Styrke lokalbaserte tjenester Etablering av akuttgeriatriske enheter på hvert lokalsykehus er meget positivt og det er et stort behov for en slik tjeneste som kan serve kommunene. Det er viktig, og positivt, at Vestre Viken HF ønsker å utarbeide en felles rekrutteringsplan for geriatri. Overføring av 10 % akuttinnleggelser fra sykehus til kommunehelsetjenesten er uheldig bruk av prosenttall. Tallet er ikke kvalitetssikret og det er vanskelig å vurdere effekten. Skal et slikt tall brukes må grunnlag, måleindikatorer, målemetode og konsekvens grundig utredes. Det er svært positivt at man viderefører desentraliseringen til Distrikts psykiatrisk senter og at disse også skal kunne ta akutthjelp hele tiden. Lærings- og Mestringssentra (LMS): For at kommunene skal overta diagnosespesifikke LMS-tilbud må Vestre Viken HF bidra med veiledning og opplæring til kommunalt ansatte. 3. Etablere forpliktende samarbeid med kommunehelsetjenesten og overføre oppgaver i tråd med samhandlingsreformen Veiledningsplikten spesialisthelsetjenesten har overfor kommunehelsetjenesten er ikke nevnt under dette punktet. Det vil bli stort behov for slike tjenester framover, og dette bør beskrives i strategiplanen. 4. Styrke og samle akuttmedisinske tjenester Det anbefales at akutt kirurgisk behandling samles i Drammen for Drammen og Kongsberg, mens planlagt (elektiv) operativ virksomhet fortsetter begge steder. Utviklingen i det kirurgiske faget vil gjøre det enda mer krevende å rekruttere spesialister i generell kirurgi i årene som kommer. Drammen vil ha robuste vaktordninger innen mage/tarm, urologi og karkirurgi. Dette vil igjen gjøre det mulig å ha stabil legebemanning hvor en del har arbeidssted både i Drammen og på Kongsberg. Den økte reiseavstanden for pasientene det gjelder og økningen i transportbehov er håndterbart, men betinger en økning i antall ambulanser i kommunen. Poliklinisk virksomhet opprettholdes og videreutvikles på Kongsberg sykehus. Styrkning av prehospitale tjenester er viktig for kommunens innbyggere. Det kan bli aktuelt å flytte legevakten i perioden fram til Dette må møtes med en tilstrekkelig kapasitet innen ambulansetjenesten. Det anbefales at dagens fødetilbud ved alle fire sykehus videreføres. Helsedirektoratets anbefalte retningslinjer Et trygt fødetilbud, 2010 definerer seleksjonskriterier og krav til organisering, bemanning og kompetanse både for fødeavdelinger og fødestuer. Dette legger til grunn at disse retningslinjene skal følges ved Kongsberg sykehus. 5. Definere og samle spesialiserte funksjoner Drammen sykehus skal fortsatt være områdesykehuset i Vestre Viken. Bærum sykehus/martina Hansens hospital (MHH) skal ha områdefunksjoner for Vestre Viken. Hovedtyngden av spesialiserte funksjoner som bare skal tilbys ett sted, legges til Drammen sykehus. Spesialiserte funksjoner innen fedmekirurgi, spesialisert geriatri og spesialiserte funksjoner Side 5 av 43

6 innen gynekologi anbefales videreført på Bærum sykehus. Spesialiserte funksjoner innen ortopedi videreføres til Drammen sykehus, Bærum sykehus/martina Hansens hospital (MHH). En samlet revmatologisk avdeling lokaliseres både til Bærum sykehus/martina Hansens hospital (MHH) og til Drammen sykehus. Det anbefales videre lokalisering av nevrologisk avdeling til Drammen. Kongsberg sykehus skal være et moderne lokalsykehus med indremedisinsk akuttfunksjon, planlagt (elektiv)kirurgi og brede polikliniske tilbud. Kongsberg sykehus skal videreutvikles som et godt lokalsykehus i nær samhandling med kommunalt tjenestetilbud. Lokalmedisinsk senter i Kongsbergregionen utvikles gjennom Helseløft for Kongsbergområdet. Avtale mellom Flesberg kommune og sykehus om lokalmedisinsk senter skal forankres i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner. 6. Styrke og samle tilbudet innen kreftbehandling Det foreslås at kirurgisk behandling av tykktarmskreft videreføres ved Ringerike, Bærum og Drammen sykehus. Kirurgi for endetarmskreft videreføres ved Bærum og Drammen sykehus. Urologisk kreftkirurgi samles og videreutvikles ved Drammen sykehus. Utredning og oppfølging av pasientene gjøres av urologer ved de ulike sykehus. Urologer fra de ulike sykehus deltar i operativ virksomhet i Drammen. Alle sykehus skal ha onkologisk og palliativ kompetanse. Det forventes nær samhandling med kommunen, både i forhold til veiledning og praktiske tiltak. I lengre tidsperspektiv bør Vestre Viken etablere en stråleterapienhet. Det er behov for å øke antall stråleterapienheter i regionen. En stråleterapienhet i Vestre Viken vil bedre tilbudet innen strålebehandling. 7. Integrere somatikk og psykisk helse For psykisk helse og rus er det beskrevet fire alternativer for sykehuspsykiatrien. Alle alternativer innebærer en avvikling av virksomheten på Lier sykehus. For akuttfunksjon, psykosebehandling, sikkerhetspsykiatri og akutt alderspsykiatri, vil lokalisering til Drammen være beste løsningen på sikt. Distriktspsykiatrisk senter (DPS ) akuttfunksjon styrkes for å redusere behov for sykehusinnleggelser. Øyeblikkelig hjelpfunksjonen innen psykisk helse skal samlokaliseres med somatisk sykehus. Innen Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Barne og ungdomspsykiatri (BUP) har foretaket mange og til dels dyre leieavtaler. Det må være et mål å komme seg ut av dyre leieavtaler, og basere seg på å eie de lokalitetene som skal benyttes til disse tiltakene 8. Strategisk eiendomsutvikling Byggene skal være funksjonelle for pasientbehandlingen, og eiendomsmassen må utvikles og tilpasses i tråd med endrede behov innen pasientbehandlingen. Side 6 av 43

7 FLESBERG KOMMUNE Krisesentertilbud for Flesberg kommune Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2009/1143 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune vil benytte krisesenteret i Kongsberg i 2012, og videreføre kommunens forpliktelser slik de fremgår i den inngåtte avtalen i Flesberg kommune følger opp vedtaket i Kongsberg kommune om fremtidig krisesenterløsning. Ved en oppsigelse av avtalen fra Kongsberg kommune innen gis rådmannen fullmakt til å si opp avtalen innen samme dato for Flesberg kommunes del. Rådmannen gis videre fullmakt til å kunne inngå forhandlinger med Ringerike kommune og Betzy krisesenter i Drammen om et mulig samarbeid. 3. Rådmannen skal, etter at forhandlingene er gjennomført, fremme sak for politisk behandling vedrørende valg av krisesentertilknytning. Vedlegg: Saksutredning Kongsberg kommune Saksopplysninger: Kommunene har i ny krisesenterlov (2010) fått ansvar for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner får tilfredsstillende og kvalitativt vern, hjelp og oppfølging. Alle kommuner må ha tilknytning til, eller samarbeid med, et krisesenter. Kongsberg krisesenter har hatt samarbeidsavtale med følgende 7 kommuner: Notodden, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Sigdal, Øvre Eiker og Kongsberg. Som følge av krisesenterloven og ny statlig finansieringsordning for krisesentre må kommunene nå velge hvilket krisesenter en ønsker å ha tilknytning til, eller samarbeide med. Dette ut fra at den statlige finansieringen ikke er tilstrekkelig til å opprettholde dagens 4 tilbud i Buskerud med mindre den kommunale egenfinansieringen økes drastisk. Øvre Eiker kommune og Notodden kommune har sagt opp avtalen med Kongsberg krisesenter, og kanskje velger Sigdal kommune et samarbeid med krisesenteret i Hønefoss. For Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kan følgende 3 alternativer være aktuelle: 1. Videreføre og videreutvikle krisesenteret på Kongsberg til et tidsriktig senter i h.h.t. kravene i krisesenterloven. 2. Inngå samarbeid med Betzy krisesenter i Drammen. 3. Inngå samarbeid med Krisesenteret i Hønefoss.

8 Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven) trådte i kraft Året 2010 var et overgangsår med formål å gi kommuner og krisesentre tid og mulighet til å tilpasse seg loven. Krisesenterloven tydeliggjør at det er et kommunalt ansvar å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner får vern, hjelp og oppfølging. Loven skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud for kvinner, menn og barn. Loven pålegger kommunene samarbeid og samordning med det øvrige tjenesteapparat for å sikre nødvendige akuttiltak og mer langsiktig oppfølging. Dagens lokaler for Kongsberg krisesenter er ikke tilfredsstillende egnet for formålet, har ikke tilstrekkelig kapasitet, og oppfyller dermed ikke lovens krav. Kommunene Notodden, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal og Kongsberg inngikk våren 2010 en intensjonsavtale om utvikling av krisesentertilbud i h.h.t. kravene i krisesenterloven. Det ble nedsatt en prosjektgruppe med representanter oppnevnt av de ovennevnte kommunene som fikk i oppdrag å lage et utrednings- og beslutningsgrunnlag for et mulig fremtidig samarbeid. Prosjektgruppa har utført et omfattende og grundig utredningsarbeid, og prosjektgruppas rapport er framlagt i 3 rapporter med konklusjoner og anbefalinger. De 3 rapportene er: 1. Egnede lokaler for krisesenteret a. Vurdering av dagens lokaliteter i Kongsberg krisesenter b. Krav til bygning, romprogram og romfunksjoner c. Forslag til lokalisering av nytt senter 2. Innhold kvalitet og driftsøkonomi 3. Styringsform og samhandling Rapportene har dannet grunnlag for et utfyllende saksframlegg, utarbeidet av saksbehandler i Kongsberg kommune, til møte i deres hovedutvalg og kommunestyremøte i Kongsberg Kopi av saksframlegget følger vedlagt saken. Vurdering: Flesberg kommune har siden 2005 hatt en samarbeidsavtale med Kongsberg krisesenter, som har utviklet seg til et velegnet og godt faglig kompetansesenter til kvinner og barn som har hatt behov for beskyttelse, veiledning og oppfølging. De mest relevante tjenestene som er involverte i oppfølgingen av brukere har samarbeidet bra rundt den enkelte bruker. De kommunale tjenesteytere som barnevern, fastlege, NAV, skole, PPT og helsestasjon i tillegg til politiet har kunnet samarbeide med de statlige instanser som Distriktspsykiatrisk senter, Barne- og ungdomspsykiatrien og familievernkontoret på Kongsberg. Dette har vært til stor fordel for både brukere og hjelpeapparatet. I tillegg har det vært mulig å opprettholde kontakt mellom bruker og nettverket hjemme i kommunen i den perioden brukeren har vært bosatt på krisesenteret. Ut fra både et faglig- og brukerståsted er det svært ønskelig å kunne opprettholde et krisesentertilbud i Kongsberg. Den statlige finansiering av krisesentre, samt rammevilkårene i kommuneøkonomien, tilsier imidlertid at fremtidig samarbeid om krisesenter må være basert på en størrelse som gjør kostnadene overkommelige for den enkelte deltakerkommune. Flesberg kommunes kostnader har økt betraktelig fra 2010 til 2011 for å opprettholde dagens drift ved senteret. Gitt at Kongsberg og Numedalskommunene blir de eneste kommunene i samarbeidet, samt kostnader med nye lokaliteter, så ser rådmannen store økonomiske utfordringer med å kunne opprettholde tilbudet i Kongsberg. Uten et eventuelt samarbeid med Kongsberg kommune anser rådmannen det som urealistisk å kunne tilby en krisesenterløsning i Kongsberg. Innretningen på krisesentertilbudet i Flesberg kommune er dermed avhengig av vedtaket i saken i kommunestyret i Kongsberg. Velger Kongsberg kommune å fortsatt ha et krisesenter i kommunen bør det tas hensyn til de Side 8 av 43

9 faglige vurderinger, og dermed opprettholde samarbeidsavtalen med Kongsberg kommune. En bør imidlertid ta forbehold i forhold til totaløkonomien m.h.t. nye lokaliteter. Ved en eventuell oppsigelse foretatt av Kongsberg kommune av nåværende samarbeidsavtale og inngåelse av forhandlinger med eksisterende krisesentre i Drammen og på Ringerike, så bør Flesberg kommune velge en lik løsning som Kongsberg kommune. Da samarbeidsavtalen har en oppsigelsesfrist på ett år anbefales det derfor at rådmannen gis fullmakt til å si opp avtalen fra Side 9 av 43

10 FLESBERG KOMMUNE Anmodning om bosetting av flyktninger Lampeland Arkiv F30 Saksmappe 2011/707 Avd Flyktningkonsulenten Saksbehandler Sofie Skjold Skrudland MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Det bosettes 10 flyktninger pr. år i Flesberg kommune i årene Inntekter og utgifter innarbeides i kommunens økonomiplaner. 3. Flesberg og Rollag flyktningtjeneste gjøres fast. 4. Framtidig organisering vurderes. 5. Det legges fram sak om boligpolitisk handlingsplan, med fokus på planer for varige boliger for vanskeligstilte. Vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi av Saksopplysninger: Flesberg kommunestyre vedtok i møte (sak PS 2/09) å bosette 30 flyktninger i perioden Pr november er det bosatt 23 flyktninger i åtte boliger på Lampeland og i Svene. En er født her. 2 unge gutter har kommet ved familieinnvandring. 10 går i barnehage eller skole i Flesberg, 16 får opplæring i Kongsberg. To har fått seg bolig på egen hånd, og vi bosetter for andre gang i samme bolig. Tre av boligene er bofellesskap med 2 3 som har eget soverom og deler stue, kjøkken og bad. De har hver sin leiekontrakt, og får egen bostøtte. I tillegg er det avtale om leie av fire hus som gjør at vi kan bosette 7-9 til resten av året og tidlig i Vi har da oppfylt forrige vedtak om bosetting av 30 stk. 8 av dem vi har bosatt er statsløse palestinere eller arabere, 18 er eritreere. Vi ønsker å opprettholde bosetting av disse gruppene for å utnytte kompetansen i flyktningtjenesten, og legge grunnlag for samhørighet i gruppene. Mange av de som får innvilget asyl er enslige, voksne flyktninger, ofte menn. Det gjenspeiles også i dem vi får spørsmål om å bosette når vi har ledig bolig. Vi har nå fått anmodning fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) om å bosette 10 flyktninger i IMDi ber om 4-årige vedtak, men kan ikke gi tall for mer enn ett år om gangen; hvor mange som til en hver tid trenger bosetting er uforutsigbart. Uro i områdene det tradisjonelt kommer asylsøkere fra, skulle tilsi at tallet holder seg stabilt framover. Selv om tallet på asylsøkere går ned, er prognosene for antall som skal bosettes pr år stabil på over stk pr. år.

11 Fra 1. august 2011 ble flyktningtjenesten interkommunal; Flesberg og Rollag flyktningtjeneste, i vertskommunesamarbeid med Flesberg som vertskommune, underlagt NAV-leder. Stillingshjemlene ble utvidet til to, og det ble engasjert en medarbeider med utgangspunkt i Rollag. Stillingene er fordelt på tre tilsatte/engasjerte. Arbeidet drives i samarbeid, alt etter hvor det trengs arbeidsinnsats til enhver tid, og hvilke ressurser som trengs. Helse, oppvekst og kultur, skoler og barnehager gir god støtte og bidrar sterkt til godt samarbeid og oppfølging. I tillegg leies inn hjelp til praktisk sjauing rundt etablering av bolig til de som bosettes. Mer og mer av dette gjøres av tidligere bosatte. Tilbudet til de som bosettes reguleres av integreringslova. Deltakerne skal gjennom et program på to år, der de lærer grunnleggende norsk og samfunnsfag, og har arbeidspraksis. Målet er at de etter to år skal ut i ordinær utdanning eller arbeid, og kunne delta i norsk samfunnsliv. Programmet kan om nødvendig utvides til tre år. Deltakerne skal ha egen individuell plan for introduksjonstiden. Ved deltakelse i programmet får deltakerne utbetalt introduksjonsstøtte tilsvarende 2G, ca kr i året. Beløpet blir skattlagt og gir pensjonspoeng, men er uten arbeidsgiveravgift, og gir ikke rett til sykepenger og fødselspenger. Det er strenge regler for fravær, og lovens regler om trekk i introduksjonsstøtten ved ugyldig fravær blir gjennomført. Med bostøtte i tillegg klarer deltakerne seg med dette når de bor i bofellesskap og deler på husleien. Inntektene blir vurdert opp mot sosialhjelpssatsene, og det ytes tilskudd om nødvendig. Det er mulig å motta vanlig lønn uten at introduksjonsstøtten blir redusert. Kommunen mottar integreringsstøtte over fem år etter bosetting, ca kr pr person og år de første to årene, tredje år. Og kr og år fire og fem. Flytter deltakerne etter introduksjonsperioden, tilfaller resten av tilskuddet tilflytterkommunen. I tillegg kommer tilskudd til norskopplæring og grunnstøtte til kommunen. Dette utgjør i 2011 ca 1,1 mill kr. Deltakerne våre deltar i undervisningen ved Kongsberg norsksenter, Fredheim. Den hadde i 2010 landets beste resultat. Opplæringen følger 5 ulike spor, og er svært godt tilrettelagt individuelle behov. Det trengs, deltakerne spenner fra analfabet i hjemlandet til høyskoleutdannet. Særlig noen av de yngre enslige har utrolig bra framgang, tre av dem avla norskprøve 2 sju-åtte måneder etter bosetting i Flesberg. Da har de språkkunnskap nok til å kunne gå ut i praksis, eller fortsette med grunnskoleundervisning. Dette får de også på Fredheim, innen introduksjonsperioden. Det ser ut som om deltakerne har blitt godt mottatt og finner seg vel til rette i Flesberg kommune. Mange av dem er svært innstilt på å utnytte mulighetene de har fått og finne sin plass i samfunnet. Introduksjonsprogrammet skal være helårlig. I sommerferien utenom fire uker i juli var 12 av deltakerne ute i arbeid i kommunale institusjoner og private bedrifter i Flesberg. Noen fikk også arbeid i juli. Ikke alle fungerte like godt, men mange fikk tilbakemeldinger om bra arbeid og godt samarbeid, og kan senere gå inn som vikarer på arbeidsplasser. Tilknyttingen til Flesberg ble også bedre. Vi har nettopp hatt vår første familieinnvandring. Nesten alle som nå bosettes har fått innvilget flyktningstatus etter utlendingsloven, det innebærer at de trenger beskyttelse. De kan da få nære familiemedlemmer til Norge, uavhengig av botid og inntekt. Men saksbehandlingstiden er lang, og det er ikke like lett å få forlate hjemlandet om en får innvilget innvandring. Kommunen mottar introduksjonsstøtte for familieinnvandrede i 3 5 år, avhengig av status til den som får familien hit. Det er mange som har søkt om familieinnvandring for ektefelle og barn under 18 år. Får alle komme, kan det bli bosetting av 12 til, 7 av dem barn. Disse voksne har også rett og plikt til en to-årig introduksjonsperiode. Utfordringen i bosettingen er å skaffe boliger. Det er generelt få utleieboliger i forhold til behovet. Vi leier nå 12 boliger. Kommunen har ingenting ledig, og alle boligene leies på det private markedet, til dels til høye priser. Deltakerne og kommunen vil rundt nyttår betale kr i husleie hver mnd. Det ytes ca kr i bostøtte. Husleiene varierer, fra kr inklusive kommunale avgifter for ett roms bolig til for tre rom og for fem roms leiligheter, med kommunale avgifter på toppen. Utgifter utover kr pr. kontrakt pr måned gis det ikke bostøtte for. Kommunen er en betydelig leietaker på det private Side 11 av 43

12 markedet, og det kan synes som om vi er med og driver husleieprisene opp. Dette vanskeliggjør innpass på leiemarkedet for både innbyggere og flyktninger. Vurdering: Flyktninger kommer til Norge og søker asyl, og nesten halvparten får innvilget søknaden. Hele landet må stille opp for å gi dem en kommune å bo i. Kommunen har nå bygget opp en flyktningtjeneste med god kompetanse. Forrige kommunestyrevedtak om interkommunalt samarbeid oppfylt. Det gir større fagmiljø og bredere kompetanse. Deltakerne skal ha oppfølging gjennom hele programperioden på to år, minst ut 2013 for de siste bosatte. Oppfølging av de med familieinnvandring vil vare enda lengre. Selv om vi snart har bosatt 30 flyktninger, er prosenten innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn i Flesberg lav sammenlignet med kommuner rundt oss. Før bosettingen startet var den på 1,4. Tilsatte vil i juli 2012 ha vært engasjert i tre år. Etter fire år i engasjement i en stilling har en etter arbeidsmiljøloven krav på fast stilling. Dette tilsier at flyktningtjenesten bør gjøres permanent og stillingshjemlene gjøres faste, og at det bosettes 10 flyktninger pr år i årene framover, så lenge en får anmodning om det, og erfaringene tilsier at det er tilrådelig. Etter at deltakerne har etablert seg i Flesberg, går bosettingen greit. Deltakerne glir inn i opplegg med skolegang og sosialt liv seg imellom. Noen har også kontakter mot nordmenn, særlig når språkkunnskapene øker. De tar vare på boligene sine. Det de savner er bedre kollektivtilbud mot Kongsberg, særlig i helgene. Det kan bli stille i Flesberg. De ønsker også sterkt å få førerkort og bil. Utfordringen videre er at deltakerne trives så godt i Flesberg at de blir boende her. Det er integreringsstøtten de 2-3 siste årene av femårsperioden som kan gi pluss i de kommunale regnskapene. Dette forsvinner om de flytter til andre kommuner. Arbeidspraksis i kommunes bedrifter og institusjoner kan øke tilknyttingen og gjøre det lettere å få arbeid her. Å kunne se for seg at en kan få en god bolig her kan gjøre tilknyttingen sterkere. Det er nasjonal politikk at flyktningene gjennom Husbankens virkemidler skal gjøres i stand til å eie egen bolig når de kommer i arbeid, og ønsker det. Å leie for å eie er et viktig virkemiddel. Når vi som nå er en betydelig leietaker på det private markedet, er det prisdrivende, til ulempe for alle som skal etablere seg i Flesberg. Det er lenge mellom hver gang det er bolig til leie i Flesberg kommune. I noe grad henvender boligeiere seg til flyktningtjenesten med tilbud om leie. Rådmannen ser at kommunen, ved å eie noe større boligmasse, kan dempe prisen på utleiemarkedet i kommunen, og gjøre det lettere for vanskeligstilte på boligmarkedet å finne god bolig. Boligene som tilbys vil kunne bli bedre. Noen av soverommene i husene vi nå disponerer kan ikke kalles optimale. Arbeidet med boligsosial handlingsplan, inkludert boliger som flyktninger etter hvert kan overta, gjenopptas. Flyktningtjenesten er organisert under NAV Numedal, men det er ikke plass til kontor i NAVlokalene. NAV-leder har fra før en mangesidig arbeidsdag med kontorer i tre kommuner. Tilknyttingen til, støtten fra og tenkning rundt integrering oppleves sterkere fra andre kommunale etater. Framtidig organisering bør vurderes. Side 12 av 43

13 FLESBERG KOMMUNE Valg av medlemmer til arbeidsgruppe - Lyngdal skole Lampeland Arkiv 614 Saksmappe 2011/801 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ragnhild Vihovde Kaldestad MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe med mandat til å se på muligheter for avhending/etterbruk av Lyngdal skole. 2. Arbeidsgruppa består av følgende personer: Vedlegg: Kopi av skjøte mellom Flesberg kommune og Anders Bakke av Saksopplysninger: Det vises til kst-sak 42/11, av , pkt. 2, der kommunestyret enstemmig vedtok følgende: Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe med mandat til å se på muligheter for avhending/etterbruk av Lyngdal skole. Komiteen for livsløp og kultur ønsker å behandle dette punktet og komme med forslag til medlemmer på neste møte i komiteen Innspill fra rådet for eldre og funksjonshemmede, tas med i den videre saksbehandlingen. Innspill fra rådet for eldre og funksjonshemmede, fra møte : Til rådmannens anbefaling pkt. 2: Rådet for eldre og funksjonshemmede ønsker å tiltre arbeidsutvalget med en representant (en ide er å benytte bygget til Frisklivsentral). Pr. i dag er det inngått en avtale mellom TPR og Lyngdal bygdeutvalg om å bruke Lyngdal skole som kulturarena. Avtalen går ut , med muligheter for forlengelse. Saken legges fram for politisk behandling.

14 FLESBERG KOMMUNE Søknader om salgsbevillinger etter alkoholloven Lampeland Arkiv U62 Saksmappe 2011/734 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Inger Landsverk Huslende gis bevilling for salg av øl/annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol i lokalene til Blestua kolonial. 2. Inger Landsverk godkjennes som styrer for salgsbevillingen. 3. Bjørg Huslende godkjennes som stedfortreder for salgsbevillingen. 4. Salgstiden utvides til utlevering av alkoholholdig drikk til kl på hverdager og til kl før søn- og helligdager. 5.. Bevillingsperioden varer fra Blestølen dagligvare gis bevilling for salg av øl/annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol i lokalene til Blestølen dagligvare. 2. May Garaas godkjennes som styrer for salgsbevillingen. 3. Helge Gulli godkjennes som stedfortreder for salgsbevillingen. 4. Salgstiden utvides til utlevering av alkoholholdig drikk til kl på hverdager og til kl før søn- og helligdager. 5. Bevillingsperioden varer fra Alexander Fredrik Adriaanse gis bevilling for salg av øl/annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol lokalene til Blåberg dagligvare. 2. Marielle Adriaanse godkjennes som styrer for salgsbevillingen. 3. Alexander Fredrik Adriaanse godkjennes som stedfortreder for salgsbevillingen. 4. Salgstiden utvides til utlevering av alkoholholdig drikk til kl på hverdager og til kl før søn- og helligdager. 5 Bevillingsperioden varer fra Anders Borge gis bevilling for salg av øl/annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol i lokalene til Utsikten Borge fjellhandel.

15 Anders Borge gokjennes som styrer av salgsbevillingen. 3. Randi Dramdal godkjennes som stedfortreder av salgsbevillingen 4. Salgstiden utvides til utlevering av alkoholholdig drikk til kl på hverdager og til kl før søn- og helligdager. 5. Bevillingsperioden varer fra Flesberg Handel As gis bevilling for salg av øl/annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol i lokalene til Flesberg Handel. 2. Merete Grue Pedersen gokjennes som styrer av salgsbevillingen 3. Hilde Dokken godkjennes som stedfortreder av salgsbevillingen 4. Salgstiden utvides til utlevering av alkoholholdig drikk til kl på hverdager og til kl før søn- og helligdager. 5. Bevillingsperioden varer fra Ole Helge Sønåsen gis bevilling for salg av øl/annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol i lokalene til Lyngdal Landhandel 2. Ole Helge Sønåsen godkjennes som styrer av salgsbevillingen 3. Bodil Midtsveen godkjennes som stedfortreder av salgsbevillingen 4. Salgstiden utvides til utlevering av alkoholholdig drikk til kl på hverdager og til kl før søn- og helligdager. 5. Bevillingsperioden varer fra NG Kiwi Buskerud AS gis bevilling for salg av øl/annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol i lokalene til Kiwi 337 Lampeland 2. Gro Dalegården Biringvad godkjennes som styrer av salgsbevillingen 3. Jeanette Coldwell godkjennes som stedfortreder av salgsbevillingen 4. Salgstiden utvides til utlevering av alkoholholdig drikk til kl på hverdager og til kl før søn- og helligdager. 5. Bevillingsperioden varer fra Vedlegg: 1. Oversikt over søkere Saksopplysninger: Bevillingsperioden for salgsbevilling etter alkoholloven med inntil 4,7 volumprosent alkohol i Flesberg kommune utløper Bevillingshavere ble i brev av gjort oppmerksom på dette og gitt frist til om å søke for ny 4-årsperiode fra Følgende har søkt om bevilling: Bevillingssøker Utsalgssted 1. Inger Huslende Landsverk Blestua kolonial 2. Blestølen dagligvare Blestølen dagligvare 3. Alexander Frederik Adriaanse Blåberg dagligvare Side 15 av 43

16 4. Anders Borge Utsikten Borge Fjellhandel 5. Flesberg handel AS Flesberg handel AS 6. Ole Helge Sønåsen Lyngdal Landhandel 7. NG Kiwi Buskerud AS Kiwi 337 Lampeland Alle søkerne er nåværende bevillingshavere som søker om fornyet bevilling. Alle søkere (med unntak av utsikten Borge Fjellhandel, som den gang ikke søkte om dette) har i dag fått vedtak om utvidet rett til salg til kl hverdager og til kl før søn- og helligdager. Jfr. kst-sak 7/08, av Utsikten Borge Fjellhandel søker også om utvidet rett til salg. Søknadene er oversendt lensmannen, sosialsjefen til uttalelse. Lensmannen har ingen merknader til søknadene, ei heller sosialsjefen. Alkohollovens bestemmelser: I henholdt til alkohollovens bestemmelser kan salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4.7 volumprosent alkohol skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunene eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av 1.ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl på hverdager og etter kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17.mai og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Bevillingshaver kan ha flere salgs- og skjenkebevilliger. Bevillingshaver kan godkjennes som styrer, men en person kan bare være styrer på ett sted. Dersom det er veldig små virksomheter kan de gis unntak for stedfortrederfunksjonen. Alkoholloven har bestemmelser på at styrer/stedfortreder må ha bestått kunnskapsprøve etter alkoholloven for å inneha en salgsbevilling. Alle søkere har tatt denne. Når det gjelder nærmere detaljer om kommunens alkoholpolitiske plan og alkoholloven, vises det til sak om skjenkebevillinger der dokumentene ligger som vedlegg. Vurdering: Både lensmann og sosialsjef har ingen merknader til søknadene, inkl. utvidet tid for salg for de nevnte søkerne og rådmannen innstiller på at bevillingene fortsetter som i dag, samt at Utsikten Borge Fjellhandel også får utvidet sin salgstid, i likhet med de andre søkerne. Side 16 av 43

17 FLESBERG KOMMUNE Søknader om servering/-skjenkebevilling for Lampeland Arkiv U63 Saksmappe 2011/733 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Bjørg Huslende gis serveringsbevilling for Blestua, og godkjennes som daglig leder. 2. Bjørg Huslende gis bevilling for alminnelig skjenking av alkohol fra 2,5 og opptil 22 volumprosent alkohol (gruppe 1 og 2) i lokalene til Blestua 3. Bjørg Huslende godkjennes som styrer for skjenkebevillingen 4. Inger Landsverk godkjennes som stedfortreder for skjenkebevillingen 5. Skjenketiden følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl Bevillingsperioden varer fra Fagerfjell Skisenter AS gis serveringsbevilling for Fagerfjellstua. Alf R. Storebaug godkjennes som daglig leder. 2. Fagerfjell Skisenter AS gis alminnelig skjenking av alkohol fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol (gruppe 1 og 2) i lokalene til Fagerfjellstua med tilhørende terasse 3. Alf R Storebaug godkjennes som styrer for skjenkebevillingen 4. Truls Nicolaysen godkjennes som stedfortreder for skjenkebevillingen 5. Skjenketiden følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl Bevillingsperioden varer fra Blestølen dagligvare gis serveringsbevilling for Blestølen kro. Helge Gulli godkjennes som daglig leder. 2. Helge Gulli gis alminnelig skjenking av alkohol fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol (gruppe 1 og 2) i lokalene til Blestølen kro med tilhørende terasse 3. Helge Gulli godkjennes som styrer for skjenkebevillingen 4. May Garaas godkjennes som stedfortreder for skjenkebevillingen

18 5. 5. Skjenketiden følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl Bevillingsperioden varer fra Alexander Fredrik Adriaanse gis serveringsbevilling for Blåberg kafe og godkjennes som daglig leder. 2. Alexander Fredrik Adriaanse gis alminnelig skjenking av alkohol fra 2,5-opptil 60 volumprosent alkohol (gruppe 1, 2 og 3) i lokalene til Blåberg kafe 3. Alexander Fredrik Adriaanse godkjennes som styrer for skjenkebevillingen 4. Marielle Adriaanse godkjennes som stedfortreder for skjenkebevillingen 5. Skjenketiden følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl og skjenking av alkoholholdig drikk fra 22-opptil 60 volumprosent alkohol kan skje fra kl Bevillingsperioden varer fra Strutåsen AS gis serveringsbevilling for Strutåsen fjellstue. Randi Dramdal godkjennes som daglig leder. 2. Randi Dramdal gis alminnelig skjenking av alkohol fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol (gruppe 1 og 2) i lokalene til Strutåsen fjellstue 3. Randi Dramdal godkjennes som styrer for skjenkebevillingen 4. Bela Kovacs godkjennes som stedfortreder for skjenkebevillingen 5. Skjenketiden følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl Bevillingsperioden varer fra Neset skydsstasjon gis serveringsbevilling for Strutåsen fjellstue. Grace Hammer godkjennes som daglig leder. 2. Grace Hammer gis alminnelig skjenking av alkohol fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol (gruppe 1 og 2) i lokalene til Neset skydsstasjon 3. Grace Hammer godkjennes som styrer for skjenkebevillingen 4. Skjenketiden følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl Bevillingsperioden varer fra Svene Gjestegård gis serveringsbevilling for Svene Gjestegård. Lidia Terasa Derda godkjennes som daglig leder. 2. Lidia Terasa Derda gis alminnelig skjenking av alkohol fra 2,5-opptil 60 volumprosent alkohol (gruppe 1, 2 og 3) i lokalene til Svene Gjestegård (peis/spisestue, kafe/spisestue) 3. Lidia Terasa Derda godkjennes som styrer for skjenkebevillingen 6 Skjenketiden følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl og skjenking av alkoholholdig drikk fra 22-opptil 60 volumprosent alkohol kan skje fra kl Bevillingsperioden varer fra Side 18 av 43

19 1. Lampeland Hotell AS gis serveringsbevilling for Lampeland Hotell, inkl. Jørnsplassen Kari Tveiten godkjennes som daglig leder. 2. Kari Tveiten gis alminnelig skjenking av alkohol fra 2,5-opptil 60 volumprosent alkohol (gruppe 1, 2 og 3) i lokalene til Lampeland Hotell (Innendørs: Kafe, restaurant, serveringslokaler, lobbybar, salonger, spisestue og bar i underetasje. Utendørs: Sittegrupper ved kafe, avgrenset av innenfor gjerde og av blomsterurner. Bak hotellet avgrenset område som nauturlig hører til uteserveringen, samt i avgrenset område ved grillhytta. Samt i selskapstelt når dette benyttes til servering). 3. Kari Tveiten godkjennes som styrer for skjenkebevillingen 4. Ola Tveiten godkjennes som stedfortreder for skjenkebevillingen 5. Skjenketiden utvides i forhold til alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl og skjenking av alkoholholdig drikk fra 22-opptil 60 volumprosent alkohol kan skje fra kl Bevillingsperioden varer fra Min Lille Kafe v/ Tanja Andersen gis serveringsbevilling for Blefjellheisen, skikro og varmestue. Tanja Andersen godkjennes som daglig leder. 2 Bevillingsperioden varer fra Vedlegg: 1. Skjema over søkere. 2. Kst-sak 38/06, av , alkoholpolitisk handlingsplan for Flesberg kommune. 3. Helsedirektoratet: Alkoholloven- et alkoholpolitisk virkemiddel 4. Helsedirektoratet: Alkoholloven- et alkoholpolitisk instrument, muligheter og begrensninger Saksopplysninger: Bevillingsperioden for servering/-skjenkebevillinger i Flesberg kommune utløper Bevillingshavere ble i brev av gjort oppmerksom på dette og gitt frist til om å søke for ny 4-årsperiode fra Se vedlegg oversikt over hvem som er søkere. Det er 2 nye søkere: Min Lille kafe serveringsbevilling Blefjellheisen Svene gjestegård, servering/-skjenkebevilling. (skjenkebevilling ny) Alle søker om alminnelig skjenkebevilling. Alle søker om skjenking etter normaltidene, med unntak av Lampeland hotell som søker om skjenking fram til kl , jfr. i tråd med gjeldende bevilling. Kommunal saksbehandling: Det er en forutsetning at det foreligger en serveringsbevilling for at det kan gis en skjenkebevilling på et serveringssted. Det er krav om ulike vedlegg til søknadene, blant annet at prøver etter serveringsloven og alkolholloven skal være avlagt og bestått for å kunne få servering/-salg/skjenkebevilling. Vi har tatt utgangspunkt i serveringsloven og alkoholloven og satt opp konkrete paragrafer som er aktuelle, inkl. rådmannens kommentar. Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) Her er satt opp et utdrag av lovens paragrafer. Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde. Side 19 av 43

20 1. Lovens formål: Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse. 2 lovens virkeområde Loven gjelder etablering og drift av alle serveringssteder der det foregår servering av mat og /eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Loven gjelder ikke for. a) Servering som ikke skjer i næring. Rådmannens kommentar: Det er en liste på punkter fra a-g som loven gjelder for, men pkt. b-g refereres ikke, da de er lite relevante for denne saken. Kapittel 2. Tillatelse til å etablere serveringssted. 3. Bevilling. Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. Når det gjelder serveringsloven er det kun krav om daglig leder, det er ikke lenger krav om stedfortreder. Alkohollovens 1-7, Bevilling for salg og skjenking med forskrifter hjemler kommunens saksbehandling. Det er tatt inn enkelte paragrafer og omskrevet tekst fra alkoholloven som er relevante for saken.ved direkte sitat er det brukt sitattegn. Kommunen skal innhente uttalelser fra politiet og sosialtjenesten, før kommunestyret avgjør søknaden. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Kommunen ved saksbehandler og rådmann har hatt møte med lensmann og sosialsjef for å saksbehandle søknadene. Utover dette har lensmannen og sosialsjef ingen kommentarer og går inn for søknadene. Les mer under vurderinger. Nærmere om innholdet i 1-7: 1-7 a Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking. I loven er det angitt hvilke hensyn kommunen kan ta ved tildeling av salg- eller skjenkebevilling. Listen er ikke uttømmende, men eksempler ved bruk av skjønn er: Antall salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet og målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn, hensyn til lokalmiljøet for øvrig og om bevillingssøker og andre sentrale personer i virksomheten er egnet til inneha en bevilling (jfr. 1-7 b, 1.ledd). 1-7 b Krav til vandel. Vår kommentar: Det kan ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. 1-7 c Styrer og stedfortreder. I henhold til alkoholloven er det et krav om at styrer og stedfortreder har avlagt og bestått kunnskapsprøven. Bevillingshaver kan ha flere salgs-og skjenkebevillinger. Bevillingshaver kan godkjennes som styrer, men som hovedregel kan en person kan bare være styrer og eller stedfortreder på ett sted. Side 20 av 43

21 3.7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol. I henhold til alkohollovens normalbestemmelser 4-4 kan skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-22 volumprosent alkohol, skje fra kl Det er ikke tillatt å skjenke utover alkohollovens maksimaltider, dvs. at alkoholholdig drikk lavere enn 22 volumprosent alkohol, ikke kan skjenkes i tiden fra kl For alkohol over 22 volumprosent alkohol er normaltidene for skjenking fra kl Det forbudt å skjenke brennevin mellom kl og kl Konsum av utskjenket alkohol må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. 4-2 Omfanget av bevillingen: Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, alkoholholdig drikke med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent eller all alkoholholdig drikk. Alkohollovens inndelingssystem ble endret i 2005 og har medført at definisjonene av øl og vin er opphevet. (definisjonene av brennevin er imidlertid beholdt, all alkoholholdig drikk over 22 volumprosent alkohol eller mer defineres som brennevin). Kommunestyret kan fastsette innskrenkninger generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested. Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltagere i sluttet selskap. Det kan gis bevilling for en bestemt del av året eller for en enkelt anledning, 6-9 bevillingsgebyr Bevillingshaver er pliktig til å betale bevillingsgebyr, 1 gang pr. år, på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Internkontroll Alkohollovens forskrift kapittel 8 har bestemmelser om internkontroll som trådte i kraft fra Det er et krav om at bevillingshavere skal utarbeide et IK-stystem. Det er kommunen som bevillingsmyndighet som skal føre kontroll med salgs- og skjenkestedenes internkontroll. I kommunens vedtatte rusmiddelpolitiske handlingsplan, vedtatt av kommunestyret , står det følgende, side 3, tittel: Følgende virksomheter kan tildeles disse typer bevilling: Overnattingssted og serveringssted med høy standard: 3.Øl, sterkøl, vin og brennevin. Alle rettigheter ved bedrifter med resepsjonsservice og lokaler hvor alle måltider skal kunne serveres. Restaurant skal ha bordservering og minumum à la carte meny. Enklere overnattings- og turistbedrifter: 2. Øl i klasse b-g og vin: Bedrifter med enklere standard hvor en kan få husrom og mat. Enklere serveringssted: 1. Øl i klasse b-d: kafeteria o. l hvor bestilling og servering av mat i hovedsak skjer over disk. Det står også et punkt om Pub og frittstående barer, men de refereres ikke i teksten, da de ikke berører denne saken. Kommunens vedtatte alkoholpolitiske plan har følgende målsetting (jfr. alkohollovens 1) Det skal være et erklært mål for kommunen å redusere omfanget av skader som følge av rus. Kommunen skal etterstrebe å redusere de samfunnsmessige og menneskelige skadene, og føre en bevisst bevillings- og kontrollpolitikk. Under pkt. Flesberg kommunes rusmiddelpolitiske mål og strategier står følgende sitat: Side 21 av 43