Kald Klima Teknologi Status og Utfordringer
|
|
- Olav Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kald Klima Teknologi Status og Utfordringer Ove T. Gudmestad Universitetet i Stavanger Presentasjon på Teknologifestivalen i Nord Norge 2009, 15. oktober 2009
2 1) Tema for dette møtet i Narvik Teknologifestivalens tema: Teknologi for nord i nord Energi teknologi Kald klima teknologi FOU kompetanse Energioptimalisering/ energibesparelser diskuteres Mitt foredrag omhandler ikke solenergi (i mørketid?) og vindenergi (problem med ising) Mitt foredrag inkluderer viktige tema som berører energikilder i nord, så som: Biomasse (ref for eks Breivikeidet) Småkraftverk, opprustning av kraftanlegg Her er teknologien tilgjengelig Mine viktigste tema: Status og utfordringer når det gjelder kald klima teknologi, Kunnskap om det fysiske miljøet Leting/ utvinning offshore olje og gass i kalde farvann Holdninger til sikkerhet og kommunikasjon Realisme når det gjelder prosjektgjennomføring
3 Biomasse; På Breivikeidet (f. eks) er det mye biomasse tilgjengelig
4 Småkraftverk (viktig å huske at vannkraft er fornybar energi) Alta-kraftverk Det ligger en ubrukt strømreserve i små norske vassdrag på 25 twh, som tilsvarer 41 Altakraftverk. Om man bygger ut den fjerdedelen som er lettest tilgjengelig, vil man få ut ekstra strøm tilsvarende over halvparten av Oslos strømforbruk. - Å bygge ut mange små kraftverk vil ramme naturen svært lite, og potensialet er enormt, sier seniorkonsulent i Norges Vassdrags- og Energidirektorat, S. Skau. Han viser til tall og antar at småkraftverk kan levere 5 terra watt timer i året, innen ti år. Dette dekker det økte strømbehovet her i landet. Også mange store kraftverk kan moderniseres slik at de gir mer strøm, tilsvarende det småkraftverkene kan levere. - Samtidig vil utbyggingen av småkraftverk bare bety små inngrep i naturen, ifølge Skau. Gasskraftverk er unødvendig Gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø kan levere i underkant av 6 terra watt timer. Dette er bare litt mer enn hva småkraftverkene kan levere.
5 Potensialet for Småkraftverk Kilde: NVE
6 2) Kunnskap om det fysiske miljøet Data må til, man må ha relevante lokale data: Melkøya: Ising i strandsonen Teori tilsa noen få desimeter, praksis tilsa noe annet Melkøya: Egenskapene til snø (finkornet) Mer finkornet snø enn forventet blåser inn overalt Barentshavet: Polare lavtrykk Eni er pålagt å innsamle data for å forbedre varsel om uvær Barentshavet: Ising DNV/ NTNU/ Sintef har igangsatt et større isingsprosjekt På land: El forsyning og kommunikasjoner under stormer Man må lytte til lokal kunnskap Men man må bygge på den kompetansen som finnes nasjonalt og internasjonalt Blir ekstremforholdene verre fremover, slik at vi underdimensjonerer om vi benytter dagens kunnskap? Mengden is i Arktis kan bli redusert Isbreene kan brekke opp i større grad enn før slik at vi får flere større isfjell Is (små isfjell og flerårs is) kan oftere komme ut på åpent hav
7 Ising på Melkøya, praksis versus teori, Mølmann i Barlidhaug Consult lyttet til lokal kunnskap
8 Etter Narve i januar 2006 (Finnmark Dagblad)
9 Extreme iceberg positions
10 Møte med dem som bor i det kalde klimaet Kommunikasjon med lokale folk i Arktis Tanker etter besøk til Barrow (Alaska) i november 2008 for å delta på konferansen: North by 2020: A Forum for Local and Global Perspectives on the North Bekymring omkring forurensingsfare Hovedproblemstillinger vedrørende retts prosesser: Oljeselskapene har dradd retts prosesser ut slik at erstatninger omkring olje utslipp pågår i årevis Rettssaker etter Exxon Valdex uhellet har pågått het fram til nå Mangelen på tillit uroer Hoved-tema under konferansen: forskning og bruk av lokal kunnskap; kommunikasjon; respektfull bruk av området; felles språkbruk.
11 Barrow Alaska Photo Path: Photos: Alaskan Cities And Towns: Barrow Sea Ice
12 Barrow, tradisjonelt samfunn
13 3) Leting/ utvinning offshore olje og gass i kalde farvann Mangler vi noe av den kunnskapen som trenges for leting og utvinning av olje og gass ressurser i kaldt klima? Viktig å bruke eksisterende teknologi samtidig som sikkerheten opprettholdes og kostnadene ikke løper løpsk Teknologi kvalifisering for nye forhold Kompetanse må bygge på erfaring: Bruk av eksisterende kompetanse fra Nordsjøen Kompetanse overføring er viktig Når oljeprisen går ned, må tiden brukes til å overføre og videreutvikle kompetanse og slett ikke kvitte seg med kompetanse i en fart Det er nyttig å lytte til en med 30 års erfaring, det er ikke det samme som å lytte til 30 personer med ett års erfaring Erfaringsoverføring og godt teamarbeide er nødvendig Ta høyde for alle lokale effekter Kommunikasjon med dem som bor i området
14 Kunnskapsgap Kjennskap til det fysiske fysisk miljøet ute på havet, vind, bølger, strøm og ising Er utstyret for olje oppsamling kvalifisert for bruk i kaldt klima? Kan vi sikkert bore brønner i kaldt klima? Vil feltutviklingsteknologien som benyttes i Nordsjøen tilfresstille kravene i den nye ISO standarden Arctic Offshore Structural Standard, ISO 19906? Vinterisering Har vi sikre evakuerings prosedyrer i kaldt klima? Kommunikasjon med de som bor i området (OD sin seismikk innhenting i 2008 i fiskesesongen) Kompetanse til å gjennomføre risikoanalyser Vilje til å lytte til risikovurderinger Olje og gassindustrien har behov for mer kunnskap
15 Spesielle prosjekt/ områder, del I Shtokman: Realistisk teknologi? Produksjonsskipet er prosjektert for frakopling, stort teknologisprang Hva om is laster kommer fra siden av skipet? Kan flytende flerårs is (som er sterke enn vanlig ett års is) oppdages? Fungerer isbryter opplegget som skal hindre de store lastene fra is ( ice management ) Kan is forholdene bli verre på grunn av at isen i Nordpol området smelter? Evakuering må være mulig Realistisk prosjektgjennomføring? Svalbard sokkelen Hva med de juridiske forhold? Gjelder Svalbard traktaten for sokkelen? Har man teknologien? Hva med is forholdene i Svalbard området? Hva med områdene øst for Svalbard der det grunnstøter is fjell? Vi må dimensjonere for mye is selv om mengden is skulle gå ned i Arktis
16 Spesielle prosjekt/ områder, del II Nordlige sjørute Hva med is forholdene? Navigasjon? Russiske systemer? Krav til isbrytere? Drivende isflak Kollisjon med små isfjell Erosjon, ødeleggelse av infrastruktur Er Norge med? Russland og Tyskland gjennomfører prosjekt hvor muligheter studeres
17 Risiko = sannsynlighet x konsekvens Reduksjon av sannsynlighet ved å velge rett teknologi og kjenne naturforholdene Reduksjon av konsekvens ved å velge oljevernutstyr og evakuerings utstyr som fungerer Er oljevern utstyret tilstrekkelig for kaldt klima? Vi må kvalifisere utstyret for de aktuelle forholdene EU direktivet om Pollution prevention (IPPC) krever bruk av Best Available Techniques (BAT), men teknikken MÅ også kvalifiseres for de aktuelle forholdene Standard oljevernutstyr kunne for eksempel ikke brukes på Norne da oljen hadde høyere voks innhold enn vanlig og Statoil måtte oppgardere utstyret Olje vernutstyret imponerte ikke da olje lekket ut fra slange på Statfjord feltet
18 Olje utslipp på Statfjord, 2007 Reuters Pictures An aerial view of the oil spill from Statfjord A platform in the Norwegian sector of the North Sea December 12, About 25,000 barrels of oil spilled into the Norwegian sector of the North Sea near the Statfjord oilfield on Wednesday, field operator StatoilHydro and oil officials said.
19 Laste ledning Statfjord Laste ledningen var revet av Olje utslippet kunne ikke samles opp i 7 m høye bølger, men utslippet løste seg opp av seg selv
20 Olje opprydding og trening Olje opprydding i islagte farvann Å brenne oljen kan føre til mindre forurensning enn andre metoder Problem med å tenne på oljen
21 4. Kostnads reduksjoner Er det mulig å redusere kostnadene? Skikkelig prosjekteringsgrunnlag Grundig prosjektering Bruk av anerkjente standarder Dokumentert teknologi Gjøre prosjekteringen riktig første gangen Integrert prosjekt gruppe som inkluderer ingeniører, geologer, økonomer, juridisk kunnskap og personer med lokal kunnskap Inkludere fabrikasjons og installasjonsaspekter fra dag én Team som behersker alle aspekter av prosjekteringen
22 Internasjonal Standard for arbeid i Arktis? Offshore olje og gass prosjekter for kalde farvann er underveis i flere land Noen få land har relevante standarder: USA (API), Canada, (CSA), (Norge) og Russland Dekningsgraden for standardene og metodikken varierer mye og noen av dokumentene er ikke oppdaterte Leverandører som arbeider eller ønsker å involvere seg i disse områdene har liten erfaring med prosjektering for kaldt klima Harmonisering av standardene vil: Sikre konsistent prosjektering (pålitelighetsnivå, is laster) Redusere tid for tillatelser og sikre at arbeidene gjøres riktig etter senere forsknings resultater Tjene som huskeliste for hvilke effekter som må inkluderes Norge MÅ være med og bidra til at standarden gir sikker og miljøvennlig utvinning i områder med kaldt klima Men det finnes ikke penger!! Det synes som om vi gjerne vil ha en standard, og vi er villig med på ferden mens myndighetene slett ikke er villige til å betale!!
23 Noen tekniske tema for den internasjonale standarden, ISO Is laster; Globale laster, sykliske og dynamiske laster Is i kombinasjon med bølger og jordskjelv Is som brytes opp mot en konstruksjon som har lavt fribord Bruk av isbrytere til å sikre at lasten fra is går ned Lokale is laster Prosjektering av fundamenter Seismisk prosjektering av plattformer og kunstige øyer Materialer for lav temperatur Bruk av is til konstruksjon Effekt av is som skurer mot havbunnen Evakuering i is Anbefalinger vedrørende kunstige øyer Vinterisering av dekksanlegg, beskyttelse mot ising
24 5) Sikkerhetskultur Den siste hendelsen: Full City som havarerte nær Langesund i august 2009 Skipet hadde 30 merknader fra europeiske havnemyndigheter Høyskolen i Vestfold: Kan reflektere dårlig sikkerhetskultur Bunkersolje ble brukt, brukes også av de fleste Hurtigruteskipene!! Myndighetene fulgte ikke opp anbefaling om taubåter, nå er saken ordnet Jara (kunden) gjorde ingen egen vurdering av skipet Hittil i år er 465 utenlandske skip blitt kontrollert etter å ha anløpt en norsk havn. På 153 av dem fant inspektørene feil. Ved syv av dem var feilene så alvorlige at de ikke fikk lov til å seile videre Stavanger Aftenblad, 10. august 2009: Griser til - du får regningen Staten får i liten grad penger tilbake fra redere som søler til norskekysten.
25 Full City forliset, var det et hendelig uhell?
26 Risikoanalyser Risikoanalyser er viktige for å identifisere mulige problemstillinger og gjennomføre risiko reduserende tiltak Risikoanalyser er et underlag for beslutningstakerne I denne forbindelsen er det viktig å identifisere alle mulige hendelser der stor risiko kan oppstå Det er ikke populært å lytte til en risikoanalytikers spørsmål når et firma som oftest har operert sikkert og tatt alle mulige sikkerhets tiltak Men det kan være nye forhold som er relevante i nye områder Det kan da bli lett å skyte pianisten. De siste år har vi sett eksempler på at risikoanalytikeren utsettes for press Eksempel: Vinnem ved UiS som har sagt fra om risikoen ved LNG lagring rett i et havneområde i Tananger
27 De som opererer sikkert, ser kanskje ikke mulige problem? uartal/oden_p.jpg
28 Teknologien har gitt oss enorme muligheter Muligheten for tap er da spesielt store Spesielle problemer i kalde områder? Ydmykhet ovenfor det kalde klimaet?
29 6. Kompetanse For å øke forståelsen av prosesser og arbeid i kaldt klima må kompetansen økes Ref: Arktisk teknologi programmet ved UNIS Samarbeid mellom: NTNU, Trondheim, UiS, Stavanger, St Petersburg State Technical University, Moscow Technical and Physical Institute, Gubkin University of oil and gas, Moscow og Delft University (fra 2009) Undervisningsinstitusjoner i Nord Norge må involveres Men UNIS sliter med budsjettet. Vi måtte redusere studentantallet dette semesteret
30 Universitets Senteret på Svalbard - UNIS
31 UNIS, Longyearbyen 78 N
32 Avdelinger på UNIS Arktisk Geofysikk Arktisk Biologi Arktisk Geologi Arktisk Teknologi
33 Arktisk Teknologi, Bachelor program AT-205 Frozen Ground Engineering for Arctic Infrastructure (15 ECTS, spring term) AT-206 Arctic Water Resources (15 ECTS, autumn term) AT-207 Pollution in the Arctic (15 ECTS, autumn term) AT-208 Thermo-Mechanical Properties of Materials (15 ECTS, spring term)
34 Arktisk Teknologi, Master grad kurs AT-307 Arctic Offshore Engineering (9 ECTS, autumn term) AT-307F Arctic Offshore Engineering - Fieldwork (9 ECTS, autumn term) AT-309 Cold Regions Field Investigations (9 ECTS, spring term) AT-310 Heat and Mass Transfer (9 ECTS, autumn term) AT-311 Fate and Modeling of Pollutants in the Arctic (9 ECTS, spring term) AT-312 Radioactivity in an Arctic Environment (9 ECTS, autumn term, summer) AT-313 Thermo-Mechanics of Ice and Snow, and Loads on Structures (9 ECTS, autumn term)
35 Studenter i Arktis
36 7. Oppsummering. Kunnskapsgap og teknologi utvikling Bør vi vente med store prosjekt i kaldt klima inntil kunnskapsgap er tettet og teknologi er fullt utviklet? Noen vil argumentere med at vi bør vente med enkelte prosjekt i områder med kaldt klima inntil mer informasjon er tilgjengelig Andre vil argumentere med at gapene i vår kunnskap ikke er spesielt store og at vi kan gjennomføre prosjekter om vi går forsiktig fram Ingeniører kan argumentere med at: Vi kan prosjektere for det kjente Vi kan prosjektere for det kjente ukjente Vi kan installere sikkerhetsbarrierer slik at også ukjente ukjente effekter tas høyde for Vi kan gå fram stegvis slik at vi forsikrer oss om at vi implementerer det vi lærer Nå er tiden inne for selskapene å fylle kompetanse gap Vi må også oppmuntre til at kunnskap om miljø og sikkerhet deles, Statoil har bidratt betydelig her
37 Kunnskapsgap og teknologi utvikling Bør vi vente med store prosjekt i kaldt klima inntil kunnskapsgap er tettet og teknologi er fullt utviklet? Svaret avhenger av om vi stoler på selskapene som vi setter til å gjennomføre oppgavene. Vi må sikre oss at selskapene virkelig søker kunnskap om miljøet, at de utvikler og implementerer kvalifisert teknologi To firma, hvilket er kvalifisert? Firma1: Bruker ikke risikoanalyser og ser ikke behov for ny teknologi Bryr seg ikke om erfaringsoverføring Satser på at uflaks ikke skal råke nettopp oss Firma 2: Identifiserer og tar eierskap til risiko, utvikler teknologi Erfaringsoverføring og tverrfaglige team, fokus på kompetanse God sikkerhetskultur og sikkerhetsledelse
Teknologiske utfordringer i nord
Teknologiske utfordringer i nord Novemberkonferansen 2014 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.com Innholdet i presentasjonen Innledning Barentshavet gradvis tilnærming Goliat Barentshavet utfordringer 2
DetaljerUNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer
UNIS og MN, UiO Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer Målsetting MN-fakultetet ønsker å styrke samarbeidet med UNIS Sende flere studenter til UNIS, både på bachelor- og masternivå
DetaljerTeknologiske utfordringer i Arktiske områder
Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende
DetaljerStatoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR
Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore
DetaljerBarentshavet som olje- og gassprovins
Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe
DetaljerMaterialer i kaldt klima
Materialer i kaldt klima - The Arctic Materials project - Odd M. Akselsen, SINTEF Teknologifestivalen 2010, Narvik 20-21 oktober 1 Innhold Arktiske ressurser Nasjonale forutsetninger SINTEFs arktiske prosjekter
DetaljerFylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011
Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerOle Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø
Utviklingen på Svalbard og UNIS samfunnsbærende rolle Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø 1 Svalbardsamfunnet I Longyearbyen er verdens nordligste bysamfunn 78
DetaljerKunnskap om operasjoner i kaldt klima
Kunnskap om operasjoner i kaldt klima NORWEP, nettverksmøte Stavanger, 8. mars 2017 Øyvind Tuntland, Petroleumstilsynet Barents Sea - oversikt Kunnskap - Veien så langt og videre Hoop Barentshavet sørøst
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerPetro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk
Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk
DetaljerMaritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis
Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,
DetaljerHMS-utfordringer i Nordområdene Sammendrag fra arbeidsseminar Selbusjøen
HMS-utfordringer i Nordområdene Sammendrag fra arbeidsseminar 4 20.5 21.5.2014 - Selbusjøen Risikostyring og design Liv Nielsen, Eni 1 RISIKOSTYRING OG DESIGN 13 Presentasjoner - 43 deltakere fra 30 organisasjoner
DetaljerNorsk Olje og Gass HMS i Nordområdene
Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene Petroleumstilsynet HP-Nord Petroleumsvirksomhet i nordlige farvann av norsk sokkel skal foregå forsvarlig og ivareta sikkerheten for mennesker, miljø og økonomiske
DetaljerHMS-utfordringer i nordområdene
HMS-utfordringer i nordområdene Utforming av faste installasjoner. Hvordan finne den gode balansen mellom godt arbeidsmiljø og risikoreduksjon www.eninorge.com Innholdet i presentasjonen Goliat feltutbyggingen
DetaljerNorges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?
Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerEnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret
EnergiCampus NORD Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret 1 EnergiCampus NORD: et kompetanseløft i Nord Norge Energisektoren er
DetaljerLNG skip fra Statfjord B i 1979
Instituttets utvikling i en skiftende verden LNG skip fra 1970 Verdens største tankskip ble bygd på Rosenberg i 1951 Statfjord B i 1979 O. M. Faltinsen Institutt for Marin Teknikk NTNU Fra skip til kyst-
DetaljerKunnskap om operasjoner i kaldt klima
Kunnskap om operasjoner i kaldt klima INTSOK, nettverksmøte Ålesund, 15.september 2016 Øyvind Tuntland, Petroleumstilsynet Barents Sea - oversikt Kunnskap - Veien så langt og videre Hoop Barentshavet sørøst
DetaljerOffshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge
Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:
DetaljerOljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis
Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges
DetaljerUten industri ingen fremtid
Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse
DetaljerBeredskap Nordland. Fylkesråd for næring Arve Knutsen. 25.03.2011 s. 1
Beredskap Nordland Fylkesråd for næring Arve Knutsen 25.03.2011 s. 1 Synlige resultater Petroleumsvirksomheten må gi synlige resultater i Nordland. Foto: Gro Eli Sørensen Oljevernberedskapen i nord må
DetaljerNorsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014
Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER
DetaljerOLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS
TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL
DetaljerKIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.
KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended
DetaljerSentrale utfordringer innen konstruksjonssikkerhet Hovedtema 2017
Sentrale utfordringer innen konstruksjonssikkerhet Hovedtema 2017 Geir Løland Fagleder konstruksjonssikkerhet Petroleumstilsynet Konstruksjonssikkerhet Fagområder 19 ansatte Dekker fagområdene : Konstruksjoner
DetaljerRigg tilpassing polare strøk. Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger
Rigg tilpassing polare strøk Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger Jørgen Jorde VP MODU, SURF & Renewables jjo@inocean.no Innhold Bakgrunn Utfordringer Operasjoner i is Vinterisering Ill: Panda.org
DetaljerKritiske utfordringer når olje- og gassvirksomheten beveger seg nordover i Barentshavet
MD/Ptil Seminar 08.04.2014: «Når ulykker truer miljøet i nord» Kritiske utfordringer når olje- og gassvirksomheten beveger seg nordover i Barentshavet Johan Petter Barlindhaug Styreleder, North Energy
DetaljerCO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
DetaljerGASSEN KOMMER TIL NORGE
GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen
DetaljerUtfordringer i Barentsregionen
Holmsbu-seminaret Oslo, 5. september 2007 Utfordringer i Barentsregionen - Russland som stasingsområde v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Drivkreftene i nord Nordområdene er i det internasjonale fokus
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerE-navigasjon 12-13 Juni 2014
E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,
DetaljerNordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing
1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet
DetaljerBruk av beredskapsanalyse og dimensjonering av beredskap for innretninger i Barentshavet Rune Bråthen, Statoil. Classification: Internal
Bruk av beredskapsanalyse og dimensjonering av beredskap for innretninger i Barentshavet Rune Bråthen, Statoil Classification: Internal Disposisjon Hva er en beredskapsanalyse? Utvikling og bruk av beredskapsanalyse
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerFisket, fremdeles næringsvei nummer 1?
Finnmarks situasjon i 2004 Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Det tradisjonelle fisket er av nasjonal betydning både som ressurs og symbol Selv om mye fisk blir fanget har antall helårsfiskere falt
DetaljerDet bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer
Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen
DetaljerNovemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet. Presentasjon av Halvar Larsen
Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet Presentasjon av Halvar Larsen 1 Agenda Det norske etter oppkjøp av Marathon Oil Norge Våre
DetaljerNordområdene næringens ambisjoner og strategier
Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk
DetaljerKabel til Svalbard utopi eller realisme?
Tor-Eivind Moen, VP New Energy, ABB Chemical, Oil & Gas, -Fremtidens Energiforskyning i Longyearbyen Kabel til Svalbard utopi eller realisme? Slide 1 Elektrifisering av Svalbard Et konsept med lang modningstid
DetaljerMiljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap
Miljøkostnader av Vindkraft Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap Key Findings Folk er villig til å betale mer for miljøvennlig
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerFornybarpotensialet på Vestlandet
Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene
DetaljerHvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?
Proud ownership Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Desemberkonferansen Kristiansund, 1. desember 2011 Øyvind Eriksen Konsernsjef i Aker ASA og arbeidende styreleder i Aker Solutions ASA
Detaljerv/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø
v/johan Petter Barlindhaug prof. II Nordområdesenteret prof II Nordområdesenteret v/høgskolen i Bodø Tema Perspektivene De nære realiteter Næringsstrategisk i plattform mot nord og øst Hvilke fortrinn
DetaljerIce ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU
Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU Petromaks programseminar StatoilHydro, Rotvoll 29.04.2009 Hva vi gjør: Modellerer isostatisk
DetaljerKONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication
WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication FoU utfordringer og muligheter innen satellittbasert miljøteknologi i Nordområdene av Jan Petter
DetaljerBergensregionen Insert company logo here
Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter
DetaljerFinnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes
Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3
DetaljerSamarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis
Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no
DetaljerFremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn
Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom
DetaljerElektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet
Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle
DetaljerHydro vil videreutvikle norsk sokkel
Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring
DetaljerVelkommen til studiestart i Arktisk Miljø. Maritim Arktisk Kompetanse
Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø Maritim Arktisk Kompetanse Maritim Arktisk Kompetanse (MAK) 60 studiepoengs etterutdanningsprogram Utdanning for sikre maritime operasjoner i Arktis Utviklet i
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerWintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden.
Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder Vi former fremtiden. Innhold Forord av Rainer Seele og Bernd Schrimpf 4 Dyktig team med vind i seilene: Wintershall Norge 7 Klart mål for øyet: å være
DetaljerVelkommen til vårmøte
Foto: Kjetil Alsvik - Statoil Velkommen til vårmøte Torsdag 21.5.2015 HOVEDTEMA: ER BUNNEN NÅDD? - OG SNUR MARKEDET FØR SOMMEREN? Hvordan kan vi bygge opp et nettverk av bedrifter som har felles utfordringer
DetaljerECON. Presentasjon for SAMPET,
ECON Presentasjon for SAMPET, 23.01.2007 ECON og petroleumsforskning ECON: ca. 85 konsulenter 13 doktorgrader, ca. 70 hovedfag/mastergrader Petroleumsgruppe med 13 ansatte. Bransjeerfaring Bred faglig
DetaljerTromsø: 03. 04.10.2011
M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en
DetaljerInnspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle
Innspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle Harald Ellingsen, direktør Universitetssenteret på Svalbard, UNIS Hvorfor en strategi for forskning
DetaljerTAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT
TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT NILS ARNE JOHNSEN Siviløkonom Rambøll-gruppens arktiske direktør Leder av Rambøll i Nord-Norge ENGINEERING, DESIGN AND CONSULTANCY Service areas:
Detaljerfor olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010
Hva betyr skifergassrevolusjonen og GoM-ulykken for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 WEO Reference scenario Source:
DetaljerNORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
DetaljerPetroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit
Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten
DetaljerLyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS
Lyses nye LNG-anlegg Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,676 % Sandnes 19,531 % Sola 8,741 % Time 5,832 % Klepp 4,229 % Hå 3,785 % Randaberg 3,279
DetaljerThe University Centre in Svalbard (UNIS)
The University Centre in Svalbard (UNIS) Forskningsbasert undervisning i Arktis i dag og i fremtiden Prof. Frank Nilsen Acting managing director Photo: Nils Petter Dale FORMÅL Utdanne morgendagens arktiske
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Litteraturhuset i Oslo, Onsdag
DetaljerOG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!
OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi
Detaljerofre mer enn absolutt nødvendig
I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk
DetaljerFakultetet er bestiller; prodekan for undervisning Prosjektleder: Emiritus Larsen Referansegruppe på instituttet
Evaluering Alle masterprogrammer på NTNU skal evalueres hvert femte år Organisering Fakultetet er bestiller; prodekan for undervisning Prosjektleder: Emiritus Larsen Referansegruppe på instituttet Studieprogramutvalg,
DetaljerMulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011
Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige
DetaljerSamfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020
Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt
DetaljerHva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.
Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer
DetaljerForskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet!
Ministry of Petroleum and Energy Olje- og energiminister Thorhild Widvey Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet! BRU-seminar Teknologi- og strategi innen petroleum
DetaljerDen norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm
Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Unge Høyres Regionkonferanse Kristiansund 25. mars 2007 AFF Benchmarking 2003 Leverandørene
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
DetaljerArktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer
Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)
DetaljerHMS-utfordringer i nordområdene
HMS-utfordringer i nordområdene Sikkerhetsforum, 15. november 2012 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Nordområdene - definisjoner 2. Karakteristiska ved klima i nord 3. Vinterisering og beskyttelse
DetaljerForberedt på framtida
Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger
DetaljerHvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt
Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Fagsjef Hans Petter Rebo, Norsk Industri Olje & Gass Leverandørseminar på Stjørdal 22. januar 2015 Norsk leverandørindustri - konkurranse i et globalt
DetaljerMuligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning
Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning Jens Revold, prosjektkoordinator, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi - UiT Bakgrunn Norges fiskerihøgskole
DetaljerUtfordringer for navigasjon i nordlige farvann av
Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon DNV 28. November 2007 Det er menneskenes
DetaljerKraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår
Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er
DetaljerUTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR LNG SOM DRIVSTOFF I NORGE
NORSKEKYSTEN LNG PROSJEKT NORSKEKYSTEN LNG UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR LNG SOM DRIVSTOFF I NORGE En gjennomgang av status og utviklingstrekk i markedet for LNG som drivstoff med vekt på tilgjengelighet
DetaljerStandardisering Samarbeid for sikkerhet i nord
Standardisering Samarbeid for sikkerhet i nord Svein Anders Eriksson Fagleder Logistikk og beredskap, Petroleumstilsynet svein.eriksson@ptil.no www.ptil.no Kjerneelementene i regjeringens nordområdestrategi
DetaljerRussland etter Shtokman
Russland etter Shtokman Offshore Strategikonferansen 2007 Stavanger, onsdag 7. februar Regionaldirektør Håkon Skretting 1 Generelle kommentarer 1. Altfor stor fokus på om Hydro eller Statoil kommer med
DetaljerTEKST MAIKEN REE ISLAGT: Kystvakten på Svalbard omringet av is. TEKNISK UKEBLAD 1411 FOTO: LARS HENRIK SMEDSRUD
ISLAGT: Kystvakten på Svalbard omringet av is. FOTO: LARS HENRIK SMEDSRUD TEKST MAIKEN REE maiken.ree@tu.no TEKNISK UKEBLAD 1411 37 FOKUS OLJE OG GASS ISLAGT:Shells Sakhalin-felt ligger i Stillehavets
DetaljerDin beredskapspartner i maritime operasjoner
Din beredskapspartner i maritime operasjoner Daglig leder John Evensen Mobil 90773298 E-post john.evensen@mapo.no Maritime Preparedness Operations AS MAPO Postboks 164, 9751 Honningsvåg Krevende maritime
DetaljerTil topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard
Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard NORGES LENGSTE: Jeg har gått toppturer rundt omkring i hele verden de siste femten årene. Jeg har kjørt ski fra flere vulkaner. Dette var en
DetaljerKunnskapsbaserte næringsklyngjer
Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME
DetaljerMiljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for
Detaljer"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"
Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,
DetaljerGlobale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009
Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale
DetaljerLetevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting
13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting Siktemålet med letevirksomheten er å påvise nye, lønnsomme petroleumsressurser, samt bidra til et stabilt og jevnt aktivitetsnivå.
DetaljerPetroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det
Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Topplederforum 3. mars 2009 Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten
DetaljerBA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no
BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvem er BA 2015 og andre
Detaljer