Møteinnkalling Foreldremøte i barnehagene v/ Kari Pape på Rødberghallen.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 9-14 Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 15:00 Agenda: HSB ( ) Orientering: Status MOT og veien videre Flyktningetjenesten Hovedutvalg livsløp og kultur Kommunestyresalen, Rødberg PRO ( ) Sak 9/17: Regnskap 2016 Vebjørn Odden Sak 13/17: Lokalisering av boliger for barn og unge med spesielle behov. Orientering: Økonomisk situasjon / omstilling SBK ( ) Sak 10/17: Rammeplan kulturskolen (16:00) Sak 11/17: Tilstandsrapporten skole (17:00) Sak: Oppvekst Numedal orientering (Saken blir ettersendt etter fristen, er ikke ferdig og har derfor ikke fått saksnummer). Sak 12/17: Ditlev-Simonsens fond. Sak 14/17: Kulturprisen (deles ut på møtet.) Orientering: Tildeling kulturmidler Omstilling/tertialrapporten Foreldremøte i barnehagene v/ Kari Pape på Rødberghallen. På grunn av langt møte, vil det blir servert varmt måltid i løpet av møtet. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor.

2 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

3 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 9/17 Årsberetning og regnskap Vebjørn Oddens gavefond PS 10/17 Rammeplan for kulturskolen PS 11/17 Kvalitetsmelding for skolen 2016 PS 12/17 Avvikling av stipend fra Else og Olaf Ditlev- Simonsens velferds- og utdanningsfond PS 13/17 Lokalisering av boliger for barn og unge med spesielle behov PS 14/17 Kulturprisen 2017 deles ut på møtet. L

4 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 242 Saksmappe : 2004/1087 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli Årsberetning og regnskap Vebjørn Oddens gavefond MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /17 Saken gjelder: Årsberetning og regnskap Vebjørn Oddens gavefond 2016 Fakta: I henhold til delegasjonsreglementet for Nore og Uvdal kommune vedtatt er administrasjonen i kommuneområde for pleie, rehabilitering og omsorg delegert anvisning, budsjett og regnskapsførsel for Vebjørn Oddens Gavefond. Midlene disponeres av Servicesenteret ved Bergtun omsorgssenter. Regnskapet føres av Uvdal regnskapsservice AS. I tråd med regnskapsloven stilles det krav om at regnskap og årsberetning skal godkjennes/ underskrives av samtlige medlemmer i Hovedutvalg livsløp og kultur før regnskapet sendes Brønnøysundregistrene. I 2016 har legatets midler, kr 4029,- blitt benyttet til velferdstiltak for brukerne ved Nore og Uvdal sjukeheim. 10 % av avkastningen/renteinntektene skal i følge pkt. 5 i vedtektene avsettes til bundet kapital som en form for inflasjonssikring. Bundet kapital pr kr ,95. Renteinntekter i 2016 kr 8.750,45-10 % avsatt til bundet kapital kr 875,05 Til disposisjon i 2016 kr 7.875,40 1

5 Rådmannens vurdering: I henhold til ovennevnte skal hovedutvalgets medlemmer og varamedlemmer godkjenne og underskrive regnskap og årsmelding. Rådmannens forslag til vedtak: Årsberetning og regnskap for Vebjørn Oddens gavefond 2016 godkjennes. Faste medlemmer: Ole Morten Simensen Jorun Skriudalen Gitte L. Larsen Kjersti Lesteberg Kåre Gunnar Bergstøl Morten Rudi Sommer Inger Lassegård Varamedlemmer: Sp: Tove Grønneflåta Helga Wetterhus Henning Heiderby Nils Natten Lars Fullu Høyre: 2

6 Alf Gunnar Wiken Odmund Deinboll Nelly Strømmen Ap: Sigrun Heimdal Erik Hauge Solveig Vagstein Frp: Janne Nina Lislelid Olav Julius Deinboll Lars Erik Thorsrud Vedlegg. 1 Årsberetning Vebjørn Oddens gavefond Årsregnskap Vebjørn Oddens gavefond Noter til årsregnskap 4 Utkast til revisors beretning 2016 Vebjørn Oddens gavefond 3

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : A30 Saksmappe : 2017/622 Avd. : Kulturskolen Saksbehandler : Liv Bergset Rammeplan for kulturskolen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /17 Saken gjelder: Norsk Kulturskoleråd har utarbeidet og vedtatt en ny rammeplan for kulturskolen. Rammeplanen er ikke en juridisk forskrift, og må dermed vedtas i hver kommune. Nore og Uvdal kommune ønsker at «Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning» legges til grunn for driften og utviklingen av Nore og Uvdal kulturskole. Fakta: Norsk kulturskoleråd er en interesse-, samarbeids- og utviklingsorganisasjon for kommuner som eier og driver kulturskoler. Nore og Uvdal kommune, sammen med mer enn 95 % av alle landets kommuner, er medlem i Norsk kulturskoleråd. Kulturskolen er hjemlet i Opplæringsloven 13 6 Musikk- og kulturskoletilbud: «Alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers» (1997) Kulturskolens formål er beskrevet slik i rammeplanen «Mangfold og fordypning»: «Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Formålet med opplæringen er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk» (2014) Det finnes ikke et nasjonalt, politisk vedtatt rammeverk for kulturskolen slik det er for bl.a. skole og barnehage. Til hjelp for kommunene har derfor Norsk kulturskoleråd utarbeidet «Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning», og denne ble vedtatt på landsmøtet til Norsk kulturskoleråd i oktober Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utvikling av nasjonale standarder og lokale læreplaner for kulturskolene.

17 Planen inneholder tre kapitler: Kapittel 1: Kulturskolens samfunnsoppdrag Kapittel 2: Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet Kapittel 3: Fagplanene I kapittel 1 forankres kulturskolen tydelig i Opplæringsloven 13 6 og i FNs barnekonvensjon artikkel 30 og 31. Videre beskrives verdigrunnlaget for kulturskolen, dens formål og målsettinger. Kapittelet omhandler også kulturskolens fag, hvordan opplæringa organiseres og at kulturskolen bør ha en rolle som lokalt ressurssenter. I kapittel 2 slås kommunens ansvar som skoleeier fast, skoleleders ansvar tydeliggjøres og det pekes på betydningen av samarbeid om elevens læring. Planen beskriver også lærerrollen og profesjonen, og det gis klare anbefalinger om kompetansekrav både for lærere og ledere i kulturskolen. Betydningen av kvalitet og kvalitetsarbeid slås fast, og det pekes på viktigheten av lokalt utviklingsarbeid. Kapittel 3 består av fagplaner for fem fag: Musikk, dans, teater, visuell kunst og skapende skriving. Disse skal være utgangspunkt for å lage lokale læreplaner i fagene. Rådmannens vurdering: Rammeplanen for kulturskolen vil bli viktig for en felles utvikling av skoleslaget nasjonalt fordi det i denne planen legges en del viktige prinsipper og retningslinjer. Planen vil gi en forutsigbarhet i utviklingen fremover, samt sørge for en bevisstgjøring omkring lærerrollen og sette fokus på kvalitet i kulturskolen. Ved Nore og Uvdal kulturskole har rammeplanen blitt gjennomgått og drøftet, både på lærermøter og i en egen arbeidsgruppe bestående av to kulturskolelærere, pedagogisk konsulent i kommunen og kulturskolerektor. Rammeplanen vil bli et godt grunnlag for utviklingen av Nore og Uvdal kulturskole. På bakgrunn av dette er det naturlig at «Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning» legges til grunn for driften og utviklingen av Nore og Uvdal kulturskole. Rådmannens forslag til vedtak: «Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning» vedtas og legges til grunn for drift og utvikling av Nore og Uvdal kulturskole.

18

19 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : A20 Saksmappe : 2017/623 Avd. : Skole, barnehage og kultur Saksbehandler : Sten Tore Svennes Kvalitetsmelding for skolen 2016 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /17 Kommunestyret Saken gjelder: Tilstandsrapport for grunnskolen i Nore og Uvdal Tilstandsrapporten og kvalitetsutviklingsplanen i Numedal er lagt ved saken. Fakta: Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal omhandle læringsresultater, læringsmiljø, og gjennomføring i grunnskolen. Tidligere har tilstandsrapporten vært oppfattet som en del av årsmeldingen til kommunen, bortsatt fra i år 2013 da kommunen fikk pålegg fra Fylkesmannen om å utarbeide en egen. Rapporten skal drøftes av skoleeier, jf. Opplæringsloven andre ledd. Skoleeier er i denne sammenheng kommunestyret. Rådmannens vurdering: Begrunnelsen for å utarbeide en tilstandsrapport for grunnskolen:

20 Hjemlet i Opplæringsloven 13.10, kommunens ansvar for skolen Skal bidra til at politisk og administrativt nivå blir mer bevisste på det som skjer i skolen Skal bidra til større nærhet mellom det politiske nivået og det som skjer i klasserommet Skal være et verktøy for å vurdere og følge opp de nasjonale målområdene (læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring) Skal være et grunnlag for kvalitetsutvikling i skolen Skal gi politikerne et godt grunnlag for å utøve lokal skolepolitikk Rådmannens forslag til vedtak: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Nore og Uvdal 2016 tas til orientering. Vedlegg 1 Tilstandsrapport for skolen Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Powerpointpresentasjonen Tilstandsrapport for skolen 2016

21 Kvalitetsmelding for grunnskolen 2017

22 Innhold 1. Forord Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Resultater Nasjonale prøver Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging Konklusjon...17 Side 2 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

23 1. Forord Tilstandsrapporten skal bidra til at politisk og administrativt nivå blir mer bevisste på det som skjer i skolen. Rapporten benyttes som et verktøy til å vurdere og følge opp de nasjonale målområdene; læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring. I tillegg skal tilstandsrapporten benyttes som et grunnlag for kvalitetsutvikling i skolen. Denne tilstandsrapporten er et forsøk på å ha mer fokus på tilstandsrapportens muligheter enn det Nore og Uvdal hittil har hatt. Vi erkjenner at vi fortsatt har en vei å gå i forhold til å involvere alle partene tidlig i prosessen i utarbeidelsen av tilstandsrapporten. Basert på tidligere undersøkelser rundt tilstandsrapporteringer er en god årlig tilstandsrapport kjennetegnet ved at den: - er forankret hos lokale aktører, først og fremst blant kommunens politikere, administrasjon og skoleledelse - analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger - gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater - fremstiller data og informasjon på en lettfattelig og forståelig måte - formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger - kan argumentere for hva som er relevante tiltak - konkretiserer og prioriterer tiltak Skolene har hatt innflytelse på innholdet gjennom at Samarbeidsutvalgene ved skolene har blitt invitert til å komme med bidrag. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Lokale mål hentet fra kvalitetsutviklingsplanen i Numedal: Prioritere god pedagogressurs og voksentetthet på trinn Lærer initierer tiltak når faglige utfordringer melder seg Kommunalt mål: Full fagdekning i skolen Utvikling over tid Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 37,0 34,0 29,5 34,7 31,8 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 83,2 86,6 100,0 95,9 83,5 Side 3 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

24 Lærertetthet Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn - Nore og Uvdal kommune 10,2 10,1 10,1 Lærertetthet trinn - Kommunegruppe 06 8,6 8,5 8,7 Lærertetthet trinn - Nasjonalt 13,4 13,4 13,4 Lærertetthet trinn - Nore og Uvdal kommune 13,4 10,0 12,9 Lærertetthet trinn - Kommunegruppe 06 9,1 8,8 9,0 Lærertetthet trinn - Nasjonalt 14,3 14,2 14,2 Antall elever per lærer Skoleeiers egenvurdering Skoleeiers egenvurdering I forhold til kommunegruppen som vår kommune sammenligner seg med, har vi noen flere elever per lærer. Vi har så vidt høyere lærertetthet enn landsgjennomsnittet. Etter å ha hatt en positiv vekst på andel faglærte lærere, fikk vi en nedgang siste skoleår. Årsaken var at vi fikk uforholdsmessig høyt tall på lærere som av ulike grunner søkte om permisjon sent på vårhalvåret. Det var en utfordring å få kvalifisert søkere på dette tidspunktet. Side 4 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

25 2.2. Læringsmiljø Tiltak i skolen: Alle skolene - Smart oppvekst - Trivsellsledere - Tett samarbeid med helessøster, barnevern, kommunepskolog og PPT - Elevundersøkelsen følges opp - SFO som læringsarena for samhandling og sosial kompetanse - Systematisk kompetanseutvikling for assistenter i SFO og skole - Aktivt elevråd. Blant annet har elevrådet utviklet en egen standard på hvordan de mottar nye elever - Skolebasert kompetanseutvikling - Nettverkssamlinger med erfaringsdeling i Numedal - MOT Den enkelte skole - «Snakk med meg» der elevene blir intervjuet av rektor - «Spekter» et kartleggingsverktøy for å avdekke mobbing (Læringsmiljøsenteret) - Lokal trivselsundersøkelse på småskoletrinnet - Sosiallærer Fortellinger fra skoleledere Økt handlingsrom med mye kompetanse og erfaring i personalet Når personalet består av godt kvalifiserte lærere gir det et stort handlingsrom når rektor skal bruke personalet sitt for å få til et høyest mulig læringsutbytte for elevene på skolen. Når man i tillegg også har assistenter med utdanning og bred erfaring i jobben og med mye erfaring fra undervisningen i tillegg, da har man gode muligheter for å få et veldig høyt utbytte av den samlede fagkompetansen i personalet. Det er viktig med god relasjon mellom elev og lærer for å få til godt læringsutbytte. Mindre skoler gir mere oversikt over elevmiljøet og gjør det lettere å bygge disse relasjonene. Derfor er det ikke slik at kontaktlærer må ha klassen i flest mulig timer. Skoleleder kan da ha fokus på hvordan man best mulig kan utnytte den enkelte lærers fagkompetanse til glede for flere elever. I praksis betyr dette at man i større grad får en kombinasjon av å være kontaktlærer og faglærer og at man underviser i det samme faget på flere trinn. En lærer med høy kompetanse i et fag øker kvaliteten på undervisningen. En fleksibel utnyttelse av kompetansen gir også muligheten for at kontaktlærere kan ha styrkingstimer og spesialundervisning. En lærer som kjenner eleven og klassene godt vil i større grad kunne «strekke» Side 5 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

26 elever med spesielle behov lenger. Det gir også kontaktlærer økte muligheter for å koble på andre elever med utfordringer og gi bedre tilpasset opplæring til flere når kontaktlærer har disse timene. Smart oppvekst «Hva ville kunne skje om alle barn lærer seg ferdigheten i å se alt som er bra hos seg selv og andre?» SmART oppvekst handler om å lære barna å se egne og andres styrker. Bokstavene i SmART står for Styrkefokus, medvirkning, Anerkjennelse, gode Relasjoner og Trene. Verktøyet vi bruker er å rose positiv atferd framfor å slå ned på negativ, trene opp evnen til å opptre anerkjennende og skape gode relasjoner i klassemiljøet og skolen som helhet. Vi har tro på at «det du får oppmerksomhet på, gjør du mer av.» Mere informasjon finnes på: Utsagn fra en far om Smart oppvekst: «Smart oppvekst har jeg troen på. Det ser ut til å være en god måte å jobbe med elevenes forståelse av det sosiale samspillet på. Som far har jeg glede av å bruke karakteregenskapene når jeg snakker med egne barn. Hadde vi hatt Smart oppvekst når jeg selv var elev på barneskolen tror jeg at jeg hadde forstått mere av egne følelser og klart å bedre sette ord på ting på et langt tidligere tidspunkt enn hva jeg faktisk gjorde.» Elevers bilde av Smart oppvekst: «Det er fint å kunne gi egenskaper til andre, både til medelever og til læreren. Da må vi se hva andre er gode på. Det er gøy. Det er fint å kunne gi egenskaper til seg selv også, men foreløpig er det lettere å se hva andre er flinke til enn å kunne tenke sånn om seg selv.» TRIVSELSLEDERPROGRAMMET Rødberg og Uvdal skole bestemte at de skulle delta i Trivselsprogrammet fra og med våren Dette er et program som skolene betaler en årlig sum for å være medlem av. Trivselsprogrammet innebærer at mobbefrie trivselsledere fra trinn legger til rette for økt aktivitet i storefriminutta. Trivselsprogrammets mål er: å fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene å legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner å redusere konflikter blant elever å fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt Side 6 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

27 I neste omgang vil dette ha positiv effekt for læringsmiljøet. Det er elevene som etter nominasjonsprosesser er trivselsledere et halvt skoleår hver, og dermed er ansvarlig for aktiviteter i friminuttene. Etter at oppdraget deres er fullført, får de en belønning i form av en opplevelse. De som var ferdig med oppdraget sitt høsten 2016, hadde tur til Kongsberg med besøk på Kongsberg Vitensenter. På begge skolene er det aktiviteter gjennom Trivselsprogrammet i to matfriminutt i uka. Det er alltid stor deltakelse på disse aktivitetene. På Rødberg skole er det avsatt 1 time per uke til en lærer som er ansvarlig for oppfølging av trivselselevene og annet arbeid rundt programmet. SOSIALLÆRER Skoleåret besluttet Rødberg skole at det skulle ansettes en sosiallærer. Dette ble gjort ved å omdisponere skolens egne midler. Skolen ønsket å satse enda sterkere på det psykososiale miljøet på skolen, og dermed ivareta opplæringslovens 22-1 på en bedre på: "Den enkelte elev har rett til å få nødvendig rådgivning, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringen, ved spesielle faglige vansker under opplæringen, og ved personlige og sosiale vansker som har noe å si for opplæringen" Hovedoppgaven til sosiallærer er å hjelpe elevene til å finne seg til rette på skolen, bl.a. ved å være sammen med elevene i friminuttene. Sosiallærer skal være en som elevene kan snakke med når de har lyst til å ta opp ting som de sliter med, f.eks. problemer som knytter seg til konflikter på skolen, i hjemmet eller med andre elever. Foresatte kan også henvende seg til sosiallærer. Det samme gjelder selvfølgelig alle ansatte på skolen. Sosiallærer samarbeider også med andre fagpersoner/tjenester som helsesøster, barneverntjenesten og sosiallærerne ved de andre skolene i Numedal Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Vi har valgt å gjennomføre elevundersøkelsen fra trinnet for å ha et best mulig grunnlag å jobbe ut fra. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Side 7 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

28 Nore og Uvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

29 Nore og Uvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene viser at Nore og Uvdal kommune skiller seg lite ut fra andre kommuner. Vi vil aldri bli helt fornøyd med resultatet på mobbing før nullvisjonen nås og vil fortsette å ha fokus på dette gjennom de tiltakene vi har. Skolene har de siste årene utviklet en bred verktøykasse for å utvikle et godt elevmiljø. Det forebyggende arbeidet er prioritert. Vi har ansatte og ledere i skolen som har sterkt fokus på miljøet blant elevene. Side 9 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

30 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 2.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter ut fra sine forutsetninger. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter. Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Side 10 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

31 Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Mål Alle elever i skolen skal oppleve mestring og trivsel. Fokus på vurdering for læring for å få best mulig læringsutbytte for den enkelte elev Best mulig leseutvikling Bruke SOL som er et lesekartleggingsverktøy i forhold til kartlegging og tiltak Side 11 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

32 Nore og Uvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

33 Nore og Uvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Skoleeiers egenvurdering Vi skiller oss lite ut fra landet for øvrig. En til to elever som har gode eller svake resultater i ett trinn vil få store utslag for snittet. Skolene bruker resultatene som grunnlag for tilpasset opplæring for den enkelte elev og egen læring i organisasjonen Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Side 13 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

34 Lokale mål Hentet fra kvalitetsutviklingsplanen i Oppvekst Numedal: 1. Økt læringstrykk 2. Bedre gjennomsnittsresultater både faglig og sosialt 3. Økt fag- og vurderingskompetanse i personalet 4. Økt kompetanse i læringsledelse (klasseledelse, relasjonsledelse, undervisningsledelse) i personalet Nore og Uvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

35 Skoleeiers egenvurdering Tett samarbeid om kompetanseutvikling og treffpunkter for erfaringdeling i Numedal i tillegg til videreutdanningatilbudet gjennom Udir har bidratt til å heve kompetansen til lærerne. Vi opplever at god erfaringsdeling og god organisasjonskultur i skolene våre har gode effekter på kvaliteten i skolen. Vi er en liten kommune og er sårbare for små svinginger. Dette gjør at det er lite hensiktsmessig å sammenligne seg med andre kommuner. Vi registrerer at vi har resultater noe under landsgjennomsnittet de siste 5 årene. Fokuset blir å se på utviklingen på egen skole over tid og hvordan resultatene kan brukes til utvikling av skolen i Nore og Uvdal kommune Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet Overgangen fra grunnskole til VGO Tabellen nedenfor viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokalt mål hentet fra kvalitetsutviklingsplanen i Numedal: En skal etterstrebe et høyt læringsutbytte og at alle elever skal ha kunnskaper og ferdigheter til å fullføre det 13. årige skoleløpet. Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,1 100,0 100,0 100,0 100,0 Skoleeiers egenvurdering En rapport høsten 2016 viste at Numedal videregående skole hadde størst andel av elever i Buskerud fylke som gjennomførte videregående skole. Vi ser også at elever fra Nore og Uvdal kommune skiller seg vesentlig ut i forhold til landsgjennomsnittet i forhold til den store andelen som velger yrkesfaglige studieretning. Side 15 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

36 Mye av suksessfaktorene for elever fra Nore og Uvdal tror vi handler samarbeidet «Rett førstevalg» med videregående skole. I tillegg har grunnskolen i Nore og Uvdal god fokus på tilrettelegging for den enkelte elev. 3. System for oppfølging Skolene har et årshjul for kartlegging som beskriver hvordan man bruker kartleggingsresultatene gjennom skoleåret. Vi streber etter å ikke kartlegge mer enn vi klarer å følge opp. I tillegg har vi skoleledere som er tett på lærerne og gir dem tilbakemeldinger i den daglige driften. Dialogen mellom ansatte og skoleledelse er et godt utgangspunkt for å utvikle skolen videre. Gjennom utviklingssamtaler og elevsamtaler har vi gode rutiner for tilbakemelding og oppfølging i forhold til elevene. Samarbeid med eksterne instanser som PPT, helse, barnevern og kommunepsykolog gir oss råd, veiledning og hjelp rundt arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet. Gjennom godt utviklet teamsamarbeid for ansatte får vi en god delingskultur med rom for refleksjon og tilbakemelding. Arbeidet med tilstandsrapporten er nytt for oss og vi vil bruke dette som et verktøy for samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse i tillegg til å involvere elever og foresatte enda mer enn vi har fått til hittil. 4. Konklusjon Elevene i Nore og Uvdal kommune kommer ut likt med landet for øvrig. Det kjøres stadig bedre prosesser ved skolene i forhold til god undervisningspraksis og delingskultur. I tillegg er det satt i gang større innsats på tverrfaglig samarbeid inn i skolen for å ha fokus på godt arbeidsmiljø og rett tiltak til rett tid for den enkelte elev. Vi har store ambisjoner og innen 5 år skal: - Skolen være en bauta og bidra til et aktivt lokalmiljø - Entreprenørskap være godt utviklet i skolen og bidrar på lang sikt med å skape arbeidsplasser i kommunen - Skolen bidra til god oppvekst Vi kan bli enda bedre på å involvere foresatte og lokalmiljøet inn i skolen. Barna som starter på skolen må håndtere et samfunn preget av større kompleksitet, mer mangfold og en raskere endringstakt enn det vi ser i dag. Dette er oppsummeringen av det nasjonale utvalget som har sett på fremtidens skole, ledet av professor Stein Ludvigsen. Utvalget oppsummerer rapporten i 5 punkter: 1. Lærerplanen må ryddes i 2. Barna må lære og lære Side 16 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

37 3. Kreativiteten må inn i alle fag 4. En må innføre dybdelæring 5. Styrket opplæring i psykisk helse Dette stiller store krav til skoleeier, skoleleder og ansatte på hvordan vi skal satse på skolen framover. Side 17 av 17 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2017

38 Flesberg Rollag Nore og Uvdal KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I NUMEDAL Alle barn har gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den.

39 INNHOLD 1. Innledning 2. Hvordan står det til i våre kommuner på områdene som bør ha fokus? a. Status i dag b. Forankring i kommuneplanene 3. Hovedmål 4. Læring a. Delmål b. Målene nås gjennom c. Måloppnåelse vurderes gjennom 5. Folkehelse og trivsel a. Delmål b. Målene nås gjennom c. Måloppnåelse vurderes gjennom 6. Skoleledelse a. Delmål b. Målene nås gjennom c. Måloppnåelse vurderes gjennom 7. Kvalitetsutviklingsplanen a. Gjennomføring b. Oppfølging Vedlegg: Resultatmål Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Side 2

40 1. Innledning Nasjonale føringer og konsekvenser En viktig forutsetning for elevenes læring er lærere med høy faglig kompetanse og kompetente skoleledere. Lav grad av formell kompetanse er en nasjonal utfordring. Kompetanseutvikling er et kommunalt skoleeieransvar som må være forankret i lokale behov, i den enkelte kommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer.(jfr. Kompetanse for kvalitet , KD). Alle barn og unge i Noreg kan lære mer. Skolen kan hjelpe flere elever bedre. Kommunene er skoleeiere og har en viktig plass i oppgaven det er å nå de målene en ønsker i utdanningspolitikken. Betydningen av aktive skoleeiere blir stadig klarere i Norge og i andre land (Fra boka: Skoleeier som kvalitetsutvikler v/jøsendal, Langfeldt og Roald 2012). Videre siteres det; Aktive skoleeiere på lokalt og regionalt nivå er en vesentlig forutsetning for god kvalitet i grunn og videregående skole. For at skolene skal nå høye faglige resultater, øke gjennomføringsgraden og bidra til sosial utjevning, er mobilisering av lokalt engasjement og utviklingskraft grunnleggende viktig. Nasjonale mål vil forvitre om det ikke eksisterer et regionalt og et lokalt nivå som forvalter god eierstyring. Lærere og skoleledere er de viktigste aktørene for elevenes og skolenes læring. Deres innsats krever bevisste, dyktige, støttende og ambisiøse skoleeiere som vil noe en vilje som også må utøves med klokskap. I kapitlet Skoleeierskap i praksis skisserer Knut Roald disse faktorene for hvordan utviklingsorientert skoleeierskap utøves i praksis, og som vi også har forsøkt å bygge kvalitetsutviklingsplana på: Åpenhet Åpen og tilgjengelig informasjon om mål, utviklingsstrategier og resultater på alle nivåer i organisasjonen. Klar kommunikasjon både horisontalt og vertikalt. System og data Systematisk bruk av data for å forbedre skolen. Kvalitetsarbeid planlegges, gjennomføres og følges opp på måter som styrker et aktivt samspill mellom alle nivåene i det lokale skolesystemet. Høye ambisjoner Vektlegging av resultater og høye ambisjoner på elevenes vegne på alle organisasjonsnivåer, og blant lærerne og skoleledere som de viktigste profesjonsutøverne for elevenes læring. Profesjonsutvikling Utvikling av skoler som kunnskapsorganisasjoner der de ansattes profesjonsutvikling baseres på en kollektiv kapasitetsbygging og forbedring av undervisningspraksis som fremmer elevenes læring. Ledelse av lærernes læring Skoleledelsen styrker elevenes faglige og sosiale læring gjennom styrking av lærernes læring på arbeidsplassen. God skoleledelse handler om å Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Side 3

41 støtte og utfordre lærernes komplekse yrkesutøvelse samtidig som at relasjoner ivaretas og forsterkes. Praksis i forskning, forskning i praksis Det må være gode koblinger mellom policy, praksis og forskning. Disse koblingene legitimerer og tydeliggjør handlingsrommet for gode politiske valg, trygg forvaltning og en legitim profesjonsutøvelse blant lærere og skoleledere. Stø kurs Langsiktig strategisk utviklingsarbeid der lærernes og skoleledernes handlingsrom for profesjonsutøvelse sikres. Tillit Målrettede tiltak for å styrke foreldrenes, lokalmiljøets og storsamfunnets engasjement og tillit til skolen. Skolens legitimitet hviler på at samfunnet anerkjenner arbeidet og kvalitetsutførelsen i skolene. Dette har jeg aldri gjort før, så jeg klarer det sikkert. Dokumentasjon og konsekvenser Skal en ta ut ny kurs, så må en vite hvor en står i øyeblikket. Aldri har en visst så mye om norsk skole som det en nå gjør. Nasjonal og internasjonal forsking samt innsamling av relevante data fra kommunene har gitt myndigheter og skoleeiere en unik mulighet til å gjøre valg som vil gi større treffsikkerhet med henblikk på ønsket resultat enn tidligere. En kan i dag med større tyngde si at en vet hva som virker eller ikke virker dersom målet med skoledrift er høyt læringsutbytte. Dette datatilfanget og kunnskapen må vi som skoleeiere ta inn over oss og bruke i det arbeidet vi skal utføre på arenaen skole i åra framover. Dette er kunnskap som er generell og som alle skoleeiere kan og må dra veksler på. En sitter også med kunnskap som er mer spesifikk for den enkelte skoleeier. Både Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kan hente ut data som kan si noe om den enkelte kommunes ressursbruk, ressursutnyttelse, kompetansenivå, læringsutbytte og trivsel for å nevne noen sentrale områder. Datagrunnlaget kan også sammenlignes med andre tilsvarende kommuner; alle kommuner i fylket eller en kan ta ut rankinger der vi sammenligner oss med alle landets øvrige 426 skoleeiere. Å ta de riktige grep og avgjørelser kan ha enorm betydning for den enkelte elevs videre liv og karriere og følgelig også ha stor samfunnsøkonomisk betydning. Studier viser at av de som ikke har fullført videregående skole så havner hele 19.5 % på tiltak i regi av NAV og kommunenes sosialtjenester. Av de som har fullført utdanninga bare 2.8 %. Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Side 4

42 2. Hvordan står det til i våre kommuner på de områdene som bør ha fokus? a. Status i dag Fra Kommunebarometeret Formålet med å undervise et barn er å gjøre det i stand til å klare seg uten sin lærer Flesberg Rollag Nore og Uvdal Plassering (255) (334) (365) (178) (22) (343) (337) (204) (267) Grunnskole 3,9 (171) 3.7 (242) 2.3 (329) 4,8 (89) 6,0 (19) 3,2 (243) 2,7 (328) 2.3 (390) 2,0 (345) Plassering forteller oss hvilken plass kommunen kommer på der alle landets 429 kommuner sammenlignes og når alle fagområdene er tatt med. Grunnskole og pleie og omsorgsområdet er de største fagområdene og vektes begge med 20 % av totalen i kommunene. Tiltak i riktig retning på disse fagområdene kan følgelig styrke hele kommunen. Data som innbefattes i Grunnskole er; grunnskolepoeng, nasjonale prøver, gjennomført videregående skole, antall elever pr pc, trivsel, mobbing, andel ansatte i skolefritidsordning uten relevant utdanning og andel lærere uten godkjent utdanning. Skalaen her går fra 1 til 6 der 6 er beste skåre. Ett område som må få økt fokus i åra framover er å høyne utdanningsnivået hos de som skal undervise. Vi har for høy andel lærere uten godkjent utdanning, og det melder seg stadig vekk behov for etter og videreutdanning i staben. b. Forankring i kommuneplanene Flesberg: Hvorfor dagens skoleelever ikke kan lese? Fordi de ikke leser. Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Side 5

43 Hovedmål 2025: Oppvekstsektoren i Flesberg har utviklet seg til en av landets mest spennende og innovative med bredt faglig og sosialt tilbud til elevene/brukerne Strategier og tiltak Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter god og effektive løsninger Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper den gode oppvekst og det gode liv i Flesberg Alle barn i barnehage og grunnskole skal få oppleve profesjonelle kunst- og kulturtilbud Skolen skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev skal være en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere arbeider målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse prioriterer kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere skal være tydelig på forventninger til hjemmene har fokus på samarbeid skole hjem skal styrkes som møteplass og nærmiljøarena skal drive holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter skal i tverretatlig samarbeid styrke holdningsskapende arbeid for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold skal ha et aktivt samarbeid med Frivillighetssentralen og organisasjonen MOT skal bidra til å skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom Utdannelse er ikke et privilegium, men en menneskerett. Rollag: Barn og unge er bygdas framtid. Rollag vil derfor tilby barn og unge det beste oppvekstmiljøet, med en trygg og god barnehage, en framtidsrettet skole og et aktivt og variert fritidstilbud med fravær av negative påvirkningsfaktorer. Rollag skal være best på aktivt oppvekstmiljø og ha glade barn som er fysisk aktive minst en time hver dag Tiltaksområde for skole: I skolen skal alle elever bli sett og undervisninga skal tilpasses den enkelte elev Skolen skal være framtidsretta ved å ha høy kvalitet på undervisningen, ha gode faglige resultater og fortsatt være en foregangsskole innen IKT Skolens IKT - utstyr må oppgraderes jevnlig, lærernes kompetanse må vedlikeholdes og skolen må ha IKT - veiledere som drifter systemet Det skal arbeides systematisk med elevenes psykososiale arbeidsmiljø for å fremme helse, trivsel og læring. Vi vil ta vare på hverandre og la oss begeistre Skolen skal ha et SFO - tilbud som er tilpasset foreldrenes behov Rollag kommune skal bidra til at Numedal videregående skole opprettholdes og videreutvikles slik at ungdom kan fullføre videregående skole i nærmiljøet. Veggli skole vil opprettholde og videreutvikle samarbeidet med Numedal videregående skole. Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Side 6

44 Andre tiltaksområder for barn og unge: Rollag ønsker at barn og unge i kommunen får et så positivt forhold til bygda at de ønsker å bosette seg i kommunen som voksne Hensyn til barn og unge skal vektlegges i alle aktuelle planer og saker, blant annet i forbindelse med utvikling av tettstedene og boligområder Ungdomsrådet og elevrådet ved Veggli skole skal brukes aktivt for å gi råd om saker som angår barn og unge Det skal arbeides for god trafikksikkerhet og trygg skolevei Aktiv og forebyggende barnvernstjeneste Rollag vil bli en MOT- kommune for å styrke ungdomsmiljøet Nore og Uvdal Sår du én gang, høster du én gang. Planter du et tre, høster du ti ganger. Underviser du menneskene, høster du hundre ganger. Alle barn i barnehager og elever i grunnskoler skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse. Strategier og tiltak Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Utarbeide og vedta forpliktende plan for fysisk aktivitet Utvikle kreative og utfordrende ute og innearealer som stimulerer til fysisk aktivitet, og som ivaretar kravet om universell utforming Kompetanseheving og bevisstgjøring i bruk av dataverktøyet i undervisninga og i kontakten mellom skole / hjem Sikre ressurser til drift av dataverktøyet Skape gode læringsforhold for alle gjennom å arbeide aktivt mot mobbing Utvikle skole som fremmer læring, trivsel og helse Utarbeide plan for rekruttering av faglært kompetanse Legge til rette for etterutdanning og kompetanseheving Utvikle kvalitet og kompetanse for å heve det faglige nivået blant elevene Gjennomføre et prosjekt om framtidig skole som ivaretar ovennevnte punkter Legge til rette for gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole Utarbeide og gjennomføre plan for gode overganger Holdningsarbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter hos barn og unge Innføre og utvikle metoder på alle alderstrinn som kan bidra til å nå målet. Av tiltak kan nevnes: o Foreldreveiledning i regi av helsestasjon o Satsing på regnbueprosjektet o Satsing på MOT som modell for hvordan lokalsamfunnet kan jobbe sammen Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Side 7

45 o med ungdom Rett førstevalg 3. Hovedmål 1. Alle elever i skolen skal oppleve mestring og trivsel. 2. En skal etterstrebe et høyt læringsutbytte og at alle elever skal ha ferdigheter til å fullføre det 13.årige skoleløpet. 4. Læring Oppdragelse vil si å leve som forbilde. Alt annet er i høyden dressur. a. Delmål: 1. Økt læringstrykk. 2. Bedre gjennomsnittsresultater både faglig og sosialt 3. Økt fag- og vurderingskompetanse i personalet 4. Økt kompetanse i læringsledelse (klasseledelse, relasjonsledelse, undervisningsledelse) i personalet b. Målene nås gjennom: 1. Skoleledelsen utøver aktiv og målrettet pedagogisk ledelse 2. Tidlig innsats a) Prioritere god pedagogressurs og voksentetthet på trinn b) Lærer initierer tiltak når faglige utfordringer melder seg 3. Fokus på utvikling av leseferdigheter a) Elevene skal følge leseplan som inneholder forpliktende opplegg som LUS/SOL 4. God læringsledelse a) Engasjerte og målrettede læringsledere b) Lærere som er faglig oppdaterte og som medvirker til et lærende kollegafellesskap c) Kompetanseløft innenfor læringsledelse i planperioden og delta i skolebasert kompetanseutvikling/uiu i regi av U-dir og HBV d) 4 Videreføre arbeidet med vurdering for læring 5. Tilpassa opplæring a) Hjelpe elevene til å utvikle læringsstrategier og øke læringsutbyttet b) Målrettet samarbeid med PPT-OT om større fokus på bedre tilpasset opplæring for å erstatte deler av spesialundervisningen c) Øke elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom opplæring som er tilpasset den enkelte elevs forutsetninger 6. Systematisk oppfølging av kartlegging Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Side 8

46 a) Skoleledere skal jevnlig etterspørre kontaktlærere/faglærere om elevresultater og drøfte nødvendige tiltak b) Det settes inn tiltak for elever med prøveresultater på/under kritisk nivå c) Skoleeier skal etterspørre elevresultater og påfølgende tiltak i årlige samtaler med skoleledelsen. d) Holde foresatte orientert om utvikling og utfordringer 7. Digital kompetanse a) Gi elevene god digital kompetanse og utvikle gode holdninger til bruk av digitale medier bl.a. ved bruk av IKT-plan b) Alle elever og lærere skal bruke læringsplattformen Fronter 8. Kompetanseutvikling a) Øke lærerkompetansen gjennom etter- og videreutdanning b) Heve kompetansen i assistentgruppa 9. Hjem/skole-samarbeid a) Skolen skal sørge for å gi foreldre/foresatte god informasjon om rettigheter og plikter, samt innsikt i skolens og elevens mål, arbeidsmetoder og resultater. b) Aktive og medvirkende foreldre i et godt samarbeid mellom hjem og skole c. Måloppnåelse vurderes gjennom: 1. Obligatoriske kartleggingsprøver 2. Nasjonale prøver 3. Eksamen 4. Kartleggingsprøver 5. Utviklingssamtalen på elev/klasse, skole- og skoleeiernivå 6. GSI-data 7. Elevundersøkelsen 8. Lærerundersøkelsen De finner da på alt mulig nytt, sa gutten, han skulle lære å lese. 9. Foreldreundersøkelsen 10. Årlig tilstandsrapport 5. Folkehelse og trivsel a. Delmål: Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Side 9

47 Alle elever skal oppleve et trygt og stimulerende læringsmiljø b. Målene nås gjennom: 1. Trygt og variert utemiljø a) Utvikle et tilrettelagt og stimulerende fysisk utemiljø 2. Godt tilrettelagte undervisningslokaler 3. Systematisk holdningsskapende arbeid a) Arbeide systematisk med å utvikle elevenes sosiale kompetanse b) Nulltoleranse mot mobbing c) Forebyggende plan mot mobbing skal følges d) Bruk av MOT- programmet e) Kostholdstiltak f) Tiltak som utvikler elevenes fysiske kompetanse og gjør dem robuste 4. God klasseledelse a) Tydelige voksne som viser at de bryr seg om elevene, og bidrar til å skape gode sosiale fellesskap b) Tydelige voksne som setter grenser og skaper forutsigbarhet for elevene c) Tydelige voksne som i samarbeid bygger og utøver gode fellesrutiner og ved sin klaseledelse bidrar til å forebygge atferdsproblemer 5. Hjem / skole - samarbeid a) God informasjon fra skole til hjem i god tid før skolestart b) Skole/skoleeier skal stille seg positive til foreldreinitiativ som medvirker til å styrke læringsmiljøet c) Skolen tar raskt kontakt med hjemmet og hjemmet tar raskt kontakt med skolen dersom det er noe en er bekymret for c. Måloppnåelse vurderes gjennom: 1. Elevsamtaler 2. Lokale kartlegginger/undersøkinger 3. Elevundersøkelsen 4. Lærerundersøkelsen 5. Foreldreundersøkelsen 6. Årlig tilstandsrapport 6. Skoleledelse Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Side 10

48 a. Delmål: 1. Tydelig, engasjert og målrettet skoleeier 2. Tydelig, engasjert og målrettet skoleledelse 3. Skoleledelse som fokuserer på elevers og ansattes trivsel og læring b. Målene nås gjennom: 1. God dialog og jevnlige møter mellom skoleeier og skoleledelse 2. Lederopplæring 3. Tilbud til skoleleder om veiledning/coaching 4. Interkommunale skoleledermøter 5. Interkommunalt samarbeid om oppgaver innen administrasjon c. Måloppnåelse vurderes gjennom: 1. Årlig utviklingssamtale mellom skoleeier og skoleledelse 2. Kommunens forsvarlige system 7. Kvalitetsutviklingsplanen a. Gjennomføring 1. Skolen lager sin 3- årlige utviklingsplan etter felles mal i Numedal 2. Skolen evaluerer og rullerer årsplanen årlig 3. Den enkelte rektor har ansvar for å legge til rette for kompetanseheving for personalet b. Oppfølging 1. Skoleeier har ansvar for kompetanseheving som synliggjøres i egen plan for kompetanseutvikling 2. Skoleeier gir veiledning til den enkelte skole 3. Skoleeier har ansvar for koordinering på tvers av skoler. En må utvikle et helhetlig kvalitetssystem der skoleeier tydeliggjør sitt ansvar for oppfølging og etterspørring av resultater av de statlig bestemte tiltakene og på de kommunalt prioriterte områdene. Målet er å ansvarliggjøre alle ledd fra politiker til lærer. Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Numedal Side 11

49 Tellinger og fortellinger

50 Hvorfor tilstandsrapport? Opplæringsloven 13.10, ansvarsomfang Bidra til at politisk og administrativt nivå blir mer bevisste på det som skjer i skolen Bidra til større nærhet mellom det politiske nivået og det som skjer i klasserommet Verktøy for å vurdere og følge opp de nasjonale målområdene (læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring) Grunnlag for kvalitetsutvikling i skolen Gi politikerne et godt grunnlag for å utøve lokal skolepolitikk

51 Hva kjennetegner en god tilstandsrapport? er forankret blant lokale aktører, først og fremst blant kommunens politikere og administrasjon samt hos skoleledelsen analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater fremstiller data og informasjon på en lettfattelig og forståelig måte formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger kan argumentere for hva som er relevante tiltak konkretiserer og prioriterer tiltak

52

53

54

55 7. trinn

56 10. trinn

57 Skoleeiers egenvurdering Resultatene viser at Nore og Uvdal kommune skiller seg lite ut fra andre kommuner. Vi vil aldri bli helt fornøyd med resultatet på mobbing før nullvisjonen nås og vil fortsette å ha fokus på dette gjennom de tiltakene vi har. Skolene har de siste årene utviklet en bred verktøykasse for å utvikle et godt elevmiljø. Det forebyggende arbeidet er prioritert. Vi har ansatte og ledere i skolen som har sterkt fokus på miljøet blant elevene.

58 5. trinn 8. trinn

59 Skoleeiers egenvurdering Vi skiller oss lite ut fra landet for øvrig. En til to elever som har gode eller svake resultater i ett trinn vil få store utslag for snittet. Skolene bruker resultatene som grunnlag for tilpasset opplæring for den enkelte elev og egen læring i organisasjonen.

60 Skoleeiers egenvurdering En rapport høsten 2016 viste at Numedal videregående skole hadde størst andel av elever i Buskerud fylke som gjennomførte videregående skole. Vi ser også at elever fra Nore og Uvdal kommune skiller seg vesentlig ut i forhold til landsgjennomsnittet i forhold til den store andelen som velger yrkesfaglige studieretning.

61 Mål for læring

62 Konklusjonen Elevene i Nore og Uvdal kommune oppleves å komme ut ganske likt med landet for øvrig. Det kjøres stadig bedre prosesser ved skolene i forhold til god undervisningspraksis og delingskultur. I tillegg er det satt i gang større innsats på tverrfaglig samarbeid inn i skolen for å ha fokus på godt arbeidsmiljø og rett tiltak til rett tid for den enkelte elev.

63 Hvor er vi om 5 år? Skolen er en bauta og bidrar til et aktivt lokalmiljø Entreprenørskap er godt utviklet i skolen og bidrar på lang sikt med å skape arbeidsplasser inn i kommunen Skolen bidrar til barnas oppvekst og læringsreise med omdømmebygging Skolens omdømme bidrar til tilflytting

64 Framtidas skole (Ludvigsenutvalget) Lærerplanen må ryddes i Barna må lære og lære Kreativiteten må inn i alle fag En må innføre dybdelæring Styrket opplæring i psykisk helse. Dette stiller store krav til skoleeier, skoleleder og ansatte på hvordan vi skal satse på skolen framover

65 Framover Sterkere involvering av alle brukerne før, under og etter utarbeidelsen av tilstandsrapporten Bytte ut navnet til kvalitet- og utviklingsmelding? Felles kvalitetsmelding for skole og barnehage? Få inn flere fortellinger Være enda mer konkret på hva vi faktisk lærer av resultatene

66 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : B38 Saksmappe : 2004/2370 Avd. : Skole, barnehage og kultur Saksbehandler : Sten Tore Svennes Avvikling av Else og Olaf Ditlev-Simonsens velferds- og utdanningsfond MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /17 Saken gjelder: Forslag om avvikling av Else og Olaf Ditlev-Simonsens velferds- og utdanningsfond med begrunnelse i at statuttene oppleves som foreldet og at beløpene til fordeling i forhold til antall søkere blir relative små. Hovedutvalg livsløp og kultur besluttet i møte at administrasjonen får i oppgave å forberede en sak om fondets framtid før sommeren Fakta: Stipendet har vært delt ut i tråd med statuttene for Else og Olaf Ditlev-Simonsens Velferds- og utdanningsfond opprettet i I følge retningslinjene skal årlige renter fra fondet gå til velferds- og utdanningsstipend for ungdom bosatt i tidligere Uvdal kommune. For 2016/17 utgjorde stipendbeløpet kroner. Det var 7 søkere. Rådmannens vurdering: Administrasjonen har vært i kontakt med Else og Olav Ditlev-Simonsens etterkommere, som har stor forståelse for at kommunen vurderer å avvikle stipendordningen. De mener at kommunen kan gjøre hva som anses formålstjenelig med resterende beløp og har ingen føringer for dette. Det står per dags dato kroner på fondet. Rådmannen vil foreslå at dette beløpet deles ut som en engangssum til tiltak for barn og unge i hele kommunen. Alternativt kan summen f.eks. tildeles barn og unge i den delen av kommunen stipendet i utgangspunktet var tiltenk, Uvdal. et mulig formål er Uvdal skole og/eller Uvdal barnehage. Eventuelt kan midlene tildeles Ungdomsrådet ut fra kriterier relatert til formålet med stipendet. I statuttene er tidligere ungdommer i Uvdal kommune prioritert som målgruppe. I Uvdal er

67 Bakkeøya et viktig område for idrettslaget og de har hatt planer om å utvikle området. Her kan det eventuelt lyses ut en konkurranse på forslag/løsninger. Ungdomsrådet har blitt forespurt om hva de kunne tenkt seg å brukt pengene til. Her er det kommet inn to forslag. - Noe som kan gi de unge fysisk aktivitet, eksempelvis noe tilsvarende turløypene i Trondheim i landlige omgivelser - Bruke pengene på prosjektet «Aktiv fredag» Beskrivelse av bakgrunn for prosjektet «Aktiv fredag»: Ung data-undersøkelsen viser at det er en bekymringsfull tidlig alkoholdebut i kommunen (42 % av alle ungdomsskoleelever har vært beruset mot 14 % landsgjennomsnitt). Erfaringen er at dette i stor grad skjer i tilknytning til klubbtilbudet på fredager, og "trenden" viser at debutalderen stadig har gått i feil retning. Det er nå behov for å igangsette strakstiltak for å forebygge/snu denne bekymringsfulle utviklingen. Aktiv fredag er også en del av det pågående folkehelseprosjektet som Nore og Uvdal kommune er med på sammen med resten av Numedal, Det er kartlagt at ungdommen har få ting å gjøre på klubben på fredagskveldene. De "farter" mye rundt i sentrum, og de er spenningssøkende mot eldre ungdom og rusmidler. Hovedmålsettingen med «Aktiv fredag» er å gi ungdom fra år en rusfri og sosial arena der de kan være fysisk aktive, gjennom spennende og morsomme aktiviteter på ungdommenes premisser. Tilbudet må være så gøy og attraktivt at ungdommen prioriterer aktiviteter fremfor "henging i sentrum". «Aktiv fredag» skal være: Holdningsskapende Arrangeres annenhver fredag som et varig tilbud Inkluderende lavterskeltilbud Tilbud som skiller seg fra organisert aktivitet Integrering av flyktninger Fremme folkehelse Tilbud til ungdom som faller fra/utenfor organisert aktivitet. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Else og Olaf Ditlev-Simonsens velferds- og utdanningsfond avvikles. 2. Gjenstående kapital på fondet stilles til disposisjon for Ungdomsrådet i Nore og Uvdal kommune og forutsettes brukt til tiltak for ungdom i prosjektet «Aktiv fredag».

68 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : H40 Saksmappe : 2017/665 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Lokalisering av boliger for barn og unge med spesielle behov MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /17 Kommunestyret Saken gjelder: Godkjenne lokalisering av boliger for barn og unge med spesielle behov. Fakta: I sak 83/16 ( ) gjorde kommunestyret følgende vedtak: 1. Forprosjekt boliger til barn unge med spesielle behov tas til orientering. 2. Under forutsetning av endelig finansiering iverksettes et hovedprosjekt med sikte på realisering av inntil 8 boliger. Hovedprosjektet må se på ulike alternativer med tanke på: Lokalisering Vurdering av benyttelse av eksisterende boligmasse Finansiering Tidsramme 3. Kostnader knyttet til etablering av boliger vurderes innarbeidet som en del av kommunens økonomiplan og budsjett for Dette vedtaket ble fulgt opp ved at kommunestyret bevilget 9 mill NOK i 2017 og 10 mill NOK i 2018 ved behandling av handlingsprogram

69 Våren 2017 ble det opprettet en tverrfaglig prosjektgruppe som har arbeidet med deler av kommunestyrets vedtak: Vurdering av lokaliseringsalternativer, samt vurdering av benyttelse av eksisterende boligmasse. Prosjektgruppa består av følgende personer: - Målfrid Toeneiet (prosjektleder) - Ole Morten Simensen (politisk representant) - Bjørg Anetthe Syvertsen (brukerrepresentant) - Viola Bergerud (koordinator) - Ottar Huseby (eiendomsforvalter) Prosjektgruppa har gjennomført en overordnet vurdering av kommunens eksisterende bygningsmasse i Uvdal, Norefjord og på Rødberg. Det er også gjort en overordnet vurdering av kommunens ledige boligtomter. Det vurderes sannsynlig at en lokalisering på Rødberg kan føre til besparing av lønnsmidler særlig knyttet til nattevaktstillinger, da dette muliggjør mer effektivt drift i samarbeid med Bergtun. Med bakgrunn i brukergruppas behov, samt muligheter for driftsfordeler med Bergtun, er det konkludert med at nybygg utenfor Rødberg sentrum ikke er aktuelt. Ut fra tilgjengelige arealer og brukergruppas klart definerte behov, besluttet prosjektgruppa å gjennomføre en mer omfattende vurdering av følgende lokaliseringer: 1. Eksisterende bygningsmasse Hellemo 2. Eksisterende bygningsmasse ved Bergtun 3. Nybygg ved Bergtun 4. Nybygg Bråflåttun 5. Nybygg Skogenberget Det vises til vedlagt rapport for vurdering av de ulike lokaliseringsalternativene. Når tomteplassering av bolig for barn og unge med spesielle behov er avklart vil administrasjonen jobbe videre med prosjektering, og eventuelt utarbeidelse av reguleringsplan. Det forventes at man kan starte bygging i Rådmannens vurdering: Ved en systematisk gjennomgang av de valgte alternativene har prosjektgruppa konkludert med følgende prioritering av alternative plasseringer: 1. Skogenberget a. Tomta begrenser ikke prosjektet. Mulighet for framtidig utvidelse. b. Rolig men sentralt. c. Kan bygge i en etasje. 2. Bråflåttun: a. Fin og avgrenset tomt, men tomta begrenser prosjektet. Ikke mulighet for framtidig utvidelse. b. Rolig men sentralt. 2

70 c. Kan utløse utløse behov for flytting av Dagsenter. d. Må bygge i flere etasjer. De øvrige tre alternativene vurderes som mindre aktuelle. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Boliger for barn og unge med spesielle behov bygges på Skogenberget i henhold til prosjektgruppas anbefaling. 2. Utarbeidelse av detaljreguleringsplan og detaljprosjektering av prosjektet skal gjennomføres høsten Vedlegg 1 Rapport - vurdering av lokaliseringsalternativer - bolig for barn og unge med spesielle behov 2 Behovskartlegging 3 Forprosjekt beskrivelse 4 Friis Arkitekter AS, notat datert

71 NORE OG UVDAL KOMMUNE. Bolig for barn og unge med spesielle behov Forprosjekt: Vurdering av lokaliseringsalternativer Prosjektgruppa Sammendrag: En tverrfaglig sammensatt prosjektgruppe har vurdert alternative av lokaliseringsalternativer for boliger for barn og unge med spesielle behov i Nore og Uvdal kommune. Kommunens eksisterende bygningsmasse er også vurdert. Prosjektgruppa har vurdert 5 ulike lokaliseringsalternativer: Eksisterende bygningsmasse Hellemo Eksisterende bygningsmasse ved Bergtun Nybygg ved Bergtun Nybygg Bråflåttun Nybygg Skogenberget Prosjektgruppa konkluderer med at nybygg på Skogenberget vil være den beste løsningen ut definerte behov, rasjonell drift og økonomi.

72 1 Bolig for barn og unge med spesielle behov Innhold 1. Bakgrunn og behov Bakgrunn Behov Presentasjon av alternative lokaliteter Hellemo - eksisterende bygningsmasse Beliggenhet Drift Bygningsmasse Byggekostnader/ombyggingskostnader Nærmiljøfasiliteter, kulturtilbud, fritidstilbud, transport/kommunikasjon Tomtas beskaffenhet/utvidelsesmulighet Eksisterende leilighetsblokk på oversiden av Bergtunveien Beliggenhet Drift Bygningsmasse Byggekostnader/ombyggingskostnader Nærmiljøfasiliteter, kulturtilbud, fritidstilbud, transport/kommunikasjon Tomtas beskaffenhet/utvidelsesmulighet Nybygg ved Bergtun Beliggenhet Drift Bygningsmasse Byggekostnader/ombyggingskostnader Nærmiljøfasiliteter, kulturtilbud, fritidstilbud, transport/kommunikasjon Tomtas beskaffenhet/utvidelsesmulighet Nybygg på Bråflåttun Beliggenhet Drift Bygningsmasse Byggekostnader/ombyggingskostnader Nærmiljøfasiliteter, kulturtilbud, fritidstilbud, transport/kommunikasjon Tomtas beskaffenhet/utvidelsesmulighet Nybygg på Skogenberget...11

73 2 Bolig for barn og unge med spesielle behov Beliggenhet Drift Bygningsmasse Byggekostnader/ombyggingskostnader Nærmiljøfasiliteter, kulturtilbud, fritidstilbud, transport/kommunikasjon Tomtas beskaffenhet/utvidelsesmulighet Konklusjon Vedlegg...13

74 3 Bolig for barn og unge med spesielle behov 1. Bakgrunn og behov 1.1. Bakgrunn Det ble i 2016 gjennomført en forstudie knyttet til bolig for barn og unge med spesielle behov i Nore og Uvdal kommune. Denne forstudien konkluderte med følgende behov: Det er pr. dags dato 4 barn som har avlastning i kommunal bolig. Disse fordeler seg på 2 ulike kommunale boliger. I tillegg har 3 barn privat avlastning, men har utfordringer av en slik art at det vil bli behov for tilrettelagt bolig og oppfølgning også i voksenlivet. Av disse 7 barna er 3 i en alder der det er behov for egen bolig m/tilrettelegging innen de nærmeste 2 til 3 år. Barna/ungdommene har ulike behov for tilrettelegging. Enkelte er helt avhengig av hjelp til alle daglivets oppgaver, mens andre kun har behov for tilsyn/enkel oppfølgning. Det er allerede indikasjoner knyttet til ytterligere/flere med fremtidig behov men for tidlig å si av hvilket omfang. Forstudien ble lagt fram for kommunestyret , og følgende vedtak ble fattet: 1. Forprosjekt boliger til barn unge med spesielle behov tas til orientering. 2. Under forutsetning av endelig finansiering iverksettes et hovedprosjekt med sikte på realisering av inntil 8 boliger. Hovedprosjektet må se på ulike alternativer med tanke på: Lokalisering Vurdering av benyttelse av eksisterende boligmasse Finansiering Tidsramme 3. Kostnader knyttet til etablering av boliger vurderes innarbeidet som en del av kommunens økonomiplan og budsjett for Dette vedtaket ble fulgt opp ved at kommunestyret bevilget 9 mill NOK i 2017 og 10 mill NOK i 2018 ved behandling av handlingsprogram Det er satt ned en tverrfaglig prosjektgruppe som våren 2017 har arbeidet med deler av kommunestyrets vedtak: Vurdering av lokaliseringsalternativer, samt vurdering av benyttelse av eksisterende boligmasse. Prosjektgruppa består av følgende personer: - Målfrid Toeneiet (prosjektleder) - Ole Morten Simensen (politisk representant) - Bjørg Anetthe Syvertsen (brukerrepresentant) - Viola Bergerud (koordinator) - Ottar Huseby (eiendomsforvalter) Prosjektgruppa befarte alternative lokaliseringer

75 4 Bolig for barn og unge med spesielle behov 1.2. Behov Brukergruppas behov ble kartlagt gjennom forstudien som ble gjennomført i Forstudien har definert følgende punkter som viktige for valg av lokalisering: - Det er ønske om leilighet/bolig som kan møte dagens behov for avlastning, men som senere kan fungere som egen bolig. - Det er ønske om fellesarealer, både innendørs og utendørs, i tilknytning til boenhetene. - Det er behov for kontorplasser, personalrom og overnattingsmuligheter for nattevakt. - Tilgjengelighetene til skole, fritidsaktiviteter, nærmiljø og aktivitetsarenaer, offentlige tilbud som butikk, bibliotek, buss samt fremtidige jobbmuligheter, er av stor betydning når det kommer til beliggenhet/plassering. Flere av barna/ungdommene vil være avhengig av å kunne gå/ganghjelpemidler for å være mest mulig selvstendige i hverdagen. Avhengighet av transport vil skape store begrensninger, og bør ikke tillates. Grovt sett kan arealbehovet oppsummeres slik: Type areal Størrelse Antall Totalt areal (BRA) Avlastningsenhet 20 m2 2 stk 40 m2 Boenhet 65 m2 6 stk 390 m2 Fellesareal 100 m2 1 stk 100 m2 Sum 530 m2 I tillegg kommer behov for gangareal, lagerareal osv. Tilsvarende prosjekt som bygges i Veggli inneværende år er 1222 m2 BRA. Det er også behov for parkeringsareal og egnet uteareal på tomta. Ved valg av tomt bør det vektlegges mulighet for å utvide bygningsarealet ved en senere anledning. Prosjektgruppa har gjennomført en overordnet vurdering av kommunens eksisterende bygningsmasse i Uvdal, Norefjord og på Rødberg. Det er også gjort en overordnet vurdering av kommunens ledige boligtomter. Det vurderes sannsynlig at en lokalisering på Rødberg kan føre til besparing av lønnsmidler særlig knyttet til nattevaktstillinger, da dette muliggjør mer effektivt drift i samarbeid med Bergtun. Med bakgrunn i brukergruppas behov, samt muligheter for driftsfordeler med Bergtun, er det konkludert med at nybygg utenfor Rødberg sentrum ikke er aktuelt. Ut fra tilgjengelige arealer og brukergruppas klart definerte behov, besluttet prosjektgruppa å gjennomføre en mer omfattende vurdering av følgende lokaliseringer: 1. Eksisterende bygningsmasse Hellemo 2. Eksisterende bygningsmasse ved Bergtun 3. Nybygg ved Bergtun 4. Nybygg Bråflåttun 5. Nybygg Skogenberget

76 5 Bolig for barn og unge med spesielle behov 2. Presentasjon av alternative lokaliteter 2.1. Hellemo - eksisterende bygningsmasse Beliggenhet Hellemo ligger sentralt på Norefjord på vestsiden av Norefjorden inntil dagligvarebutikken. Tomta er ca 5 daa Drift Hellemo ligger 18 km fra Bergtun, noe som gjør det utfordrende å ha effektiv drift i samarbeid med Bergtun Bygningsmasse Bygningsmassen på Hellemo består av 5 boenheter med stue, kjøkken og et soverom, samt en personalbolig. Kun to av leilighetene henger sammen med personalbolig. Eksisterende bygningsmasse har relativt god standard (byggeår 1990), men krever større ombygging for å møte behovet til brukergruppa. For denne brukergruppa er det utfordrende at leilighetene har mange utganger, at de oppvarmes med vedovn, og at de ikke er tilpasset dagens krav til universell utforming. I tillegg er det for få leiligheter til å dekke behovet Byggekostnader/ombyggingskostnader På Hellemo vil det tas utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse, noe som fører til reduserte byggekostnader for prosjektet. Men det kreves større ombygging for å imøtekomme beboernes behov, og det må bygges inntil 3 nye enheter. Disse kan eventuelt bygges ut over tid i takt med økende behov (jf punkt 2.1). Bygningsmassen vurderes å ha stor verdi til alternativ bruk uten ombygging. Leilighetene kan for eksempel leies ut som eldreboliger, evt seksjoneres og selges. Ombygging av Hellemo kan føre til at tilskuddspotensialet til denne type boliger ikke utnyttes til fulle. Dersom det skulle bli behov for flere enheter er det plass i området.

77 6 Bolig for barn og unge med spesielle behov Nærmiljøfasiliteter, kulturtilbud, fritidstilbud, transport/kommunikasjon På Norefjord finnes dagligvarebutikk, bensinstasjon, Numedalshallen med nærliggende idrettsbane og lysløype. Det er et relativt flatt turområde. Norefjord mangler imidlertid tilbud som bank, kino, svømmehall, fysioterapi, psykiatri og dagsenter. Det er kort vei til Numedal Videregående skole, men beboerne er avhengig av transport til Rødberg for å komme på Rødberg barne- og ungdomsskole. Det er også flest jobbmuligheter på Rødberg. Numedalsbussen har stoppested på Norefjord. Bussen går inntil 5 ganger i døgnet i hver retning Tomtas beskaffenhet/utvidelsesmulighet Flat og fin tomt, som kan avgrenses dersom behov. Dersom det er behov for å bygge flere leiligheter er tomta stor nok til det. Siden området ligger på vestsiden av dalen er solgangen noe begrenset Eksisterende leilighetsblokk på oversiden av Bergtunveien Beliggenhet Tomta ligger nordvest for Bergtun Drift Tomta ligger inntil Bergtun, og gjør det mulig å ha effektiv drift i samarbeid med Bergtun Bygningsmasse Eksisterende bygningsmasse er uegnet til denne brukergruppa, og må derfor rives og det må bygges nytt. Bygningsmassen har en verdi slik den brukes i dag som alders- og tjenestebolig, og nærheten til Bergtun kan også være et argument for ikke å rive.

78 7 Bolig for barn og unge med spesielle behov Byggekostnader/ombyggingskostnader På denne tomta vil man få både rivekostnad og nybyggkostnad. Teknisk infrastruktur er etablert i området. Eventuelt nybygg må bygges i flere etasjer, og det vil således utløses krav om heis. Det er i dag adkomst til flissilo over tomta, og denne må trolig legges om dersom tomta skal benyttes til denne brukergruppa. Flissiloen er en del av bioenergianlegget som varmer opp Bergtun og Rødberghallen Nærmiljøfasiliteter, kulturtilbud, fritidstilbud, transport/kommunikasjon Rødberg har kommunens beste nærmiljøfasiliteter. Det finnes blant annet bank, kino, svømmehall, fysioterapi, psykiatri, fritidsparken, Rødberg idrettspark, Bekkedalen osv. Utfordringen i Rødberg er det bratte terrenget. Bergtun ligger oppe i lia, og det er bratt ned til sentrum. Det er kort vei til Rødberg barne- og ungdomsskole, og det er flest jobbmuligheter på Rødberg. Beboerne vil være avhengig av transport til Numedal Videregående skole på Norefjord. Numedalsbussen har stoppested på Rødberg Tomtas beskaffenhet/utvidelsesmulighet Dersom det blir behov for flere enheter på sikt er dette krevende. Det kan måtte føre til at kommunen må rive mer av sin bygningsmasse i område (eneboliger på oversiden). Tomta har god solgang til å være på Rødberg.

79 8 Bolig for barn og unge med spesielle behov 2.3. Nybygg ved Bergtun Beliggenhet På en hylle i terrenget nedenfor Bergtun Drift Tomta ligger inntil Bergtun, og gjør det mulig å ha effektiv drift i samarbeid med Bergtun Bygningsmasse Dette dreier seg om nybygg Byggekostnader/ombyggingskostnader Tomta er ubebygd. Tomta ligger på ei hylle i terrenget meter under nivået Bergtun ligger på. Det er vanskelige adkomstforhold, og adkomst må trolig løses fra Liavegen. Bygningen vil måtte bygges i flere etasjer, og det er behov for heis. Valg av denne tomta medfører høye byggekostnader. Valg av denne tomta vil trolig utløse behov for å bygge gangvei direkte til skolen. Teknisk infrastruktur er etablert nært inntil i området Nærmiljøfasiliteter, kulturtilbud, fritidstilbud, transport/kommunikasjon Rødberg har kommunens beste nærmiljøfasiliteter. Det finnes blant annet bank, kino, svømmehall, fysioterapi, psykiatri, fritidsparken, Rødberg idrettspark, Bekkedalen osv. Utfordringen i Rødberg er det bratte terrenget. Bergtun ligger oppe i lia, og det er bratt ned til sentrum. Det er kort vei til Rødberg barne- og ungdomsskole, og det er flest jobbmuligheter på Rødberg. Beboerne vil være avhengig av transport til Numedal Videregående skole på Norefjord.

80 9 Bolig for barn og unge med spesielle behov Numedalsbussen har stoppested på Rødberg Tomtas beskaffenhet/utvidelsesmulighet Tomta har god solgang til å være på Rødberg, men uteområdet vurderes å ha dårlig kvalitet. Boligen blir liggende som ei «isolert øy» uten fysisk kontakt med annen bebyggelse. Det vil trolig være mulig å bygge flere enheter i området dersom behovet skulle øke Nybygg på Bråflåttun Beliggenhet Tomta ligger i Tannlegeveien inntil Rødberg stasjon. Tomta er ca 4 daa Drift Tomta ligger såpass nærme Bergtun at det er mulig å ha effektiv drift i samarbeid med Bergtun, men ligger allikevel litt lenger unna Bergtun enn noen av de andre alternativene Bygningsmasse Alternativ 1: Rive eksisterende bygningsmasse og bygge nytt. Bygningsmassen har en verdi som slik den er. En slik løsning fører til at dagsenteret må flyttes. Alternativ plassering for dagsenteret kan være Stein-boligen gnr 109 bnr 37 (nabo til Ungbo), men dette vil kreve en ombygging av denne boligen. Alternativ 2: Eksisterende bygningsmasse beholdes, og dagsenteret kan fortsette sin drift. Nye boliger for barn og unge med spesielle behov bygges på nedre del av tomta delvis ut i skråningen. Leilighetene vil være i to etasjer, og heis vil være påkrevd. Se forøvrig vedlagt vurdering fra Friis Arkitekter AS.

81 10 Bolig for barn og unge med spesielle behov Byggekostnader/ombyggingskostnader Dersom man velger å gå for rivning av eksisterende bygning vil rivningskostnad komme i tillegg til nybyggskostnad. Flytting av dagsenteret vil da bli en del av kostnaden ved gjennomføring av prosjektet. På grunn av til dels dårlige adkomstforhold til tomta (både langs Tannlegeveien og Fv 120) vil det under byggeperioden være større krav til sikring og sikringsløsninger. Dersom man velger å gå for Bråflåttun vil dette utløse behov for å gjennomføre den planlagte stengningen av Tannlegeveien, sikker kryssing av Fv 120, samt gangveisystem til sentrum. Byggekostnad anslås å være noe høyere enn på Skogenberget Nærmiljøfasiliteter, kulturtilbud, fritidstilbud, transport/kommunikasjon Rødberg har kommunens beste nærmiljøfasiliteter. Det finnes blant annet bank, kino, svømmehall, fysioterapi, psykiatri, fritidsparken, Rødberg idrettspark, Bekkedalen osv. Det er kort vei til Rødberg barne- og ungdomsskole, og det er flest jobbmuligheter på Rødberg. Beboerne vil være avhengig av transport til Numedal Videregående skole på Norefjord. Kort vei til Numedalsbussen som har stoppested på Rødberg. Dersom man velger å beholde dagsenteret og samtidig bygge nye boliger til barn og unge med spesielle behov på tomta, kan dette være en utfordring da disse brukergruppene til dels har svært ulike behov Tomtas beskaffenhet/utvidelsesmulighet Tomta består av en naturlig avskjermet flate. Det er ikke mulig å bygge flere enheter på denne tomta dersom behovet skulle øke. Adkomsten er bratt, og kan være glatt om vinteren. Det er dårligere solforhold på Bråflåttun enn på høyereliggende tomter på Rødberg. Dersom man velger å beholde dagsenteret på tomta, og i tillegg bygge boliger for barn og unge med spesielle behov, vurderes tomta å bli trang.

82 11 Bolig for barn og unge med spesielle behov 2.5. Nybygg på Skogenberget Beliggenhet Området ligger sentralt på Rødberg, mellom Myrabakken og Skogentippen Drift Tomta ligger såpass nærme Bergtun at det er mulig å ha effektiv drift i samarbeid med Bergtun, men ligger allikevel litt lenger unna Bergtun enn noen av de andre alternativene Bygningsmasse Tomta er ubebygd. Det er mulig å bygge et større bygg på en flate Byggekostnader/ombyggingskostnader Tomta kan bebygges med et større bygg med alt på ei flate. Man kan unngå behov for heis. Teknisk infrastruktur må føres inn i området. Det er ikke behov for å gjøre endringer på gangveisystem (Statens Vegvesen skal utbedre gangvei langs Fv 40 sommeren 2017). Det må utarbeides detaljreguleringsplan for området. Dette trenger imidlertid ikke å få store konsekvenser for prosjektets framdrift. Tomta vurderes å ha laveste byggekostnad av de vurderte tomtene (sett bort fra Hellemo) Nærmiljøfasiliteter, kulturtilbud, fritidstilbud, transport/kommunikasjon Rødberg har kommunens beste nærmiljøfasiliteter. Det finnes blant annet bank, kino, svømmehall, fysioterapi, psykiatri, fritidsparken, Rødberg idrettspark, Bekkedalen osv.

83 12 Bolig for barn og unge med spesielle behov Det er kort vei til Rødberg barne- og ungdomsskole, og det er flest jobbmuligheter på Rødberg. Beboerne vil være avhengig av transport til Numedal Videregående skole på Norefjord. Numedalsbussen har stoppested på Rødberg. Kort og grei adkomst til sentrum, tomta ligger mellom to gangveier. Flotte natur- og friluftsmuligheter. Området kan oppfattes som litt ensomt siden det ikke er noen nære naboer i området enda. Området vurderes svært attraktivt, og dersom man først begynner å utvikle området er det naturlig at ytterligere utvikling kommer i kjølvannet av dette Tomtas beskaffenhet/utvidelsesmulighet Veldig bra. Kan lage naturlig avgrensning av uteområder. Tomta begrenser på ingen måte prosjektet. Dersom det skulle bli behov for flere enheter er det plass i området. 3. Konklusjon Ved en systematisk gjennomgang av de valgte alternativene har prosjektgruppa konkludert med følgende prioritering av alternative plasseringer: 1. Skogenberget a. Tomta begrenser ikke prosjektet. Mulighet for framtidig utvidelse. b. Rolig men sentralt. c. Kan bygge i en etasje. 2. Bråflåttun: a. Fin og avgrenset tomt, men tomta begrenser prosjektet. Ikke mulighet for framtidig utvidelse. b. Rolig men sentralt. c. Kan utløse utløse behov for flytting av Dagsenter. d. Må bygge i flere etasjer. De øvrige tre alternativene vurderes som mindre aktuelle. Foreldregruppa sine tilbakemeldinger: Foreldregruppa hadde møte for å gjøre sin vurdering av aktuelle lokaliseringer. Foreldregruppa er delt i sitt syn på hva som er beste alternativ av Skogenberget eller Bråflåttun. De er imidlertid veldig fornøyd med at prosjektgruppa har prioritert nybygg på Rødberg. Foreldregruppa er klar på at de anser Hellemo som uaktuell.

84 13 Bolig for barn og unge med spesielle behov 4. Vedlegg 1. Forstudie 2016: «Forprosjekt bolig til barn og unge med spesielle behov» 2. Behovskartlegging i tilknytning til boliger til barn og unge med spesielle behov. 3. Friis Arkitekter AS, Notat

85 Behovskartlegging i tilknytning til boliger til barn og unge med spesielle behov. Beskrivelse av behovet: - Det er pr. dags dato 4 barn som har avlastning i kommunal bolig. Disse fordeler seg på 2 ulike kommunale boliger. - I tillegg har 3 barn privat avlastning, men har utfordringer av en slik art at det vil bli behov for tilrettelagt bolig og oppfølgning også i voksenlivet. - Av disse 7 barna er 3 i en alder der det er behov for egen bolig m/tilrettelegging innen de nærmeste 2 til 3 år. - Barna/ungdommene har ulike behov for tilrettelegging. Enkelte er helt avhengig av hjelp til alle daglivets oppgaver, mens andre kun har behov for tilsyn/enkel oppfølgning. - Det er allerede indikasjoner knyttet til ytterligere/flere med fremtidig behov men for tidlig å si av hvilket omfang. For å komme nærmere inn på, og konkretisere hva som bør bygges, krever det ytterligere beskrivelse og utdyping av behovet den enkelte/familien har: - Brukergruppa er representert ved foreldrene til barna og ungdommene vi har innen målgruppa her i Nore og Uvdal kommune. - For å sikre størst mulig forutsigbarhet og trygghet er det ønske om leilighet/bolig som både kan møte behovet for avlastning, men som senere kan fungerer som en egen bolig. Mange av barna er svært sårbare for endringer og overganger til nytt. En slik løsning vil skape mye større trygghet og stabilitet i en hverdag med allerede mange ekstra, uforutsette belastninger. - Foreldregruppa ser for seg et leieforhold som den beste løsningen. De ekstra krav og plikter som følger en selveierleilighet eller bolig, vil med stor sannsynlighet medføre ekstra belastning for foreldrene og kreve ressurser som ikke alle innehar. - Det er ønske fra foreldregruppa om å se de ulike behovene i sammenheng. Selv med fare for å utvikle en «mini» institusjon, så er foreldregruppa mer bekymret for ensomhet og isolasjon hvis barna plasseres hver for seg. Det er derfor ønske om fellesarealer, både innen- og utendørs, i tilknytning til boligenhetene. - Behovet for tilrettelegginger når det gjelder utformingen av det fysiske miljøet innendørs- og utendørs er av stor betydning. Plass til bruk og oppbevaring av ulike hjelpemidler er viktig i hverdagen for flere av barna. Gode, langsiktige løsninger må være med i planleggingen. - Behov for personell og tilgjengelig kompetanse inngår også som en del av utformingen i form av kontorplasser, personalrom og overnattingsmulighet for nattevakt. - Tilgjengelighetene til skole, fritidsaktiviteter, nærmiljø og aktivitetsarenaer, offentlige tilbud som butikk, bibliotek, buss samt fremtidige jobbmuligheter, er av stor betydning når det kommer til beliggenhet/plassering. Flere av barna/ungdommene vil være avhengig av å kunne gå/ganghjelpemidler for å være mest mulig selvstendige i

86 hverdagen. Avhengighet av transport vil skape store begrensninger, og bør ikke tillates. Foreløpig konklusjon: - Det er behov for 7-8 boenheter pr. dags dato, men det bør tas høyde for 1-2 ekstra. - Det bør tas utgangspunkt i de individuelle behov, så vel som mer generelle, langsiktige behov når det kommer til selve utformingen av boenhetene. - Livsløpsperspektivet er viktig for målgruppa, og bør imøtekommes så langt det lar seg gjøre. Oppsummert: - 1 barnebolig/omsorg- og pleie som etter hvert blir til egen bolig m/fulldøgns omsorg og pleie. - 1 avlastningsbolig som etter hvert blir til egen bolig m/assistanse og tilsyn. - 3 boliger til unge voksne m/behov for tilrettelegging og tilsyn. - 2 har nå avlastning i private hjem, men har senere behov for tilrettelagt egen bolig m/assistanse og tilsyn. For ett av barna kan det være aktuelt allerede snart gå over til avlastning i bolig/boligkompleks. - I tillegg bør det bygges 1-2 ekstra avlastningsenheter for å møte fremtidige behov.

87 Forprosjekt bolig til barn og unge med spesielle behov. 1.0 Mål og rammer. 1.1 Bakgrunn og behov. Hovedmålsettingen for dette forprosjektet er at Nore og Uvdal kommune skal etablere boliger for barn og unge med spesielle behov. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) gir kommunen ansvar for å tilby både helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse og avlastningstiltak samt medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Det innebærer også boliger med særlig tilpasning og med hjelpeog vernetiltak for de som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Alt dette er aktuelle tiltak inn mot vår målgruppe, og forprosjektet er ment å skulle bidra til gode, langsiktige og forutsigbare løsninger. Helse- og omsorgstjenesteloven legger dessuten stor vekt på at pasienter og brukere skal bli hørt i utforming av kommunens helse- og omsorgstjenester samt at de kommunale virksomhetene etablerer systemer for å innhente deres erfaringer og synspunkter. Brukergruppa og dens representanter har derfor en viktig plass i prosjektet. Nore og Uvdal har en kommuneplan ( ) der et av hovedmålene er å skape et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet. I tillegg fremheves intern samordning og tilrettelegging overfor personer med særskilte og sammensatte behov, samt at alle innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og utvikler egen mestringsevne. Nore og Uvdal kommune har dessuten utarbeidet en bolig- politisk handlingsplan ( ), hvor en av de overordnede målsetningene er å skulle tilby bolig til personer som er vanskeligstilte i boligmarkedet med særskilt fokus på barn og unges bosituasjon. Dette utgjør de viktigste føringene og bakteppet for dette forprosjektet. Kort beskrivelse av behovet: - Det er pr. dags dato 4 barn som har avlastning i kommunal bolig. Disse fordeler seg på 2 ulike kommunale boliger. - I tillegg har 3 barn privat avlastning, men har utfordringer av en slik art at det vil bli behov for tilrettelagt bolig og oppfølgning også i voksenlivet. - Av disse 7 barna er 3 i en alder der det er behov for egen bolig m/tilrettelegging innen de nærmeste 2 til 3 år.

88 - Barna/ungdommene har ulike behov for tilrettelegging. Enkelte er helt avhengig av hjelp til alle daglivets oppgaver, mens andre kun har behov for tilsyn/enkel oppfølgning. - Det er allerede indikasjoner knyttet til ytterligere/flere med fremtidig behov men for tidlig å si av hvilket omfang Mål for hovedprosjekt. - Innen , etablere barne-/avlastningsboliger som møter dagens og fremtidig behov. - Innen , i tilknytning og forlengelse av barne- /avlastningsboligene, etablere boliger for unge voksne med behov for tilrettelegging og hjelpetilbud. 1.3 Mål for forprosjekt. - Innen , ha på plass en tilfredsstillende behovskartlegging. Dette innebærer også en oversikt over antall boliger. - Innen , kartlegge og skissere ulike finansieringsmodeller for denne type boliger. - En estimert sum knyttet til etablering av boliger skal inn i kommunens budsjett og økonomiplan for Omfang og avgrensning. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er blant annet mennesker med langvarig fysisk, mentalt, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i møte med ulike barrierer i omgivelsene kan hindre dem i å delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på lik linje med andre (Artikkel 1, Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne). Det legges etter hvert mer vekt på, innen alle områder for helse og omsorg, at funksjonsnedsettelser er mer enn bare diagnoser og klassifisering av sykdom. Dagliglivets aktiviteter, deltagelse i sosiale sammenhenger og livskvalitet tillegges stor vekt hvor mye handler om tilrettelegging og planlegging. Det er et grunnleggende prinsipp at barn har det best sammen med sin familie, og at alle skal få mulighet til å bo og leve i egen bolig. Helt fra 1991 har derfor statlige og fylkeskommunale boinstitusjoner blitt avviklet, og kommunene har fått ansvaret for alt av tilbud rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelser. Av ulike tilbud og støtteordninger til vår målgruppe er disse direkte forankret i helse- og omsorgstjenesteloven:

89 Omsorgslønn lønn til personer med et særlig tyngende omsorgsarbeid. Støttekontakt en hjelper som kan bidra til et sosialt liv og meningsfull fritid. Brukerstyrt personlig assistanse personlig assistanse i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Avlastningstiltak skal hindre overbelastning hos omsorgsyter, gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie, samt gi omsorgsyter mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Barnebolig heldøgns pleie- og omsorgstilbud til barn utført av helsefaglig bemanning. Gjelder i de tilfeller der barnets behov er av en slik art at foreldrene ikke kan utfører dette selv. Kan løses gjennom egen bolig i tilknytning til foreldrehjemmet, men tilbudet gis oftes i tilrettelagt kommunal bolig eller bofelleskap. NB! Foreldrene har fortsatt foreldreansvaret. Boliger til vanskeligstilte - omsorgsboliger eller kommunale boliger med særlige tilpasninger eller livsløpsstandard for personer som trenger en tilpasset bolig for å kunne klare seg selv. I tillegg finnes det støtteordninger via NAV(folketrygden) og Husbanken som er aktuelle for målgruppa, men som det ikke blir gått nærmere inn på i denne sammenheng. Ingen har rett til kommunal bolig, men kommunene har et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Siden Nore og Uvdal kommune i liten grad har andre boliger som er tilpasset denne målgruppas behov, så er etablering og bygging av boliger det som må til. De tilbud og tjenester kommunene skal yte inn mot barn og unge med spesielle behov bør ta utgangspunkt i brukerne og foreldrenes konkrete situasjon ikke bare generelle prinsipper og ideologier (Nordlandsforskning, 2007). Lovverkets vektlegging av brukernes erfaringer og synspunkter taler også for at de individuelle behovene skal tillegges betydning i denne sammenheng. Disse momentene er utgangspunktet for den vedlagte behovskartleggingen (se vedlegg 1). Øvrig lovverk, retningslinjer og veiledere: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om folkehelsearbeid Lov om helsepersonell Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker Forskrift om kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner. Veileder for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger (HB 8.C.8, Husbanken) Veileder for landsomfattende tilsyn 2009, kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger (Helsetilsynet, 2009) «Barnebolig beste eller nest beste alternativ?». En kartlegging av barnebolig som omsorgstiltak (Nordlandsforskning, 2007). Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Barne- og likestillingsdepartementet, 2013). «Morgendagens omsorg», St. meld. 29 ( ).

90 Kommuneplan for Nore og Uvdal kommune ( ) Boligpolitisk handlingsplan for Nore og Uvdal kommune ( ) Listen er ikke uttømmende. 3. Eierskap, organisering og forankring. Oppdragsgiver er kommunestyret. Styringsgruppe til forprosjekt boliger barn/unge med spesielle behov består av kommunalsjef fra /SBK/HSB/PRO. Representant fra NMK tiltrer ved behov. Fagsjef PRO leder styringsgruppen. Prosjektleder er Viola Bergerud, koordinator PRO i samarbeid med Toril Fjøslid, PRO. I tillegg består prosjektgruppa av: Ragnhild Haug, husbanken. Per Kristian Myhr, representant for foreldregruppa Halvor Svendsen, representant fra Rådet for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser. Forankring i økonomiplan og budsjett sak 89/15. (Kopiert rett ut av saksdokumentene til kommunestyret). «Forprosjekt boliger for personer med særskilte behov/barn ungdom (2016) ingen avsatte midler videre - Starte opp planarbeid/forprosjekt og utarbeide tilbudsgrunnlag for bygging av avlastningsboliger til barn og unge.» 4. Beslutningspunkter og oppfølgning ferdig skisse forprosjekt. 5. Risikoanalyse og kvalitetssikring. Kritiske suksessfaktorer: - Ha oppnådd tilfredsstillende medvirkning og involvering fra brukere og foreldre. - Ivareta aktuelle behov og samtidig skal det tas høyde for fremtidige behov på en hensiktsmessig måte.

91 - Skape et godt beslutningsgrunnlag til kommunestyret ved å synliggjøre behov samt utarbeide en ryddig og håndterbar oversikt over kostnadsramme/finansiering. - Sikre nødvendig forankring og finansiering. 6. Gjennomføring. Avklaringsmøte med foreldregruppa - innen Praktiske avklaringer m /teknisk ansvarlig i kommunen ang størrelse/areal - innen Dialogmøte med Husbanken ang finansiering innen Budsjett og finansiering.

92 BOLIG FOR BARN OG UNGE MED SPESIELLE BEHOV. Lokaliseringsalternativer Det er befarte 3 aktuelle lokaliseringsalternativer. De to øvrige (Norefjord og eksisterende leilighetsblokk ved Bergtun) har jeg oppfattet som uaktuelle. 1. Skogenberget Tomta begrenser ikke prosjektet. Det foreligger flere gode lokaliseringsalternativer, hvorav flere er aktuelle. (ref skisse). Tomtene har utvidelsesmulighet. Rolig men ganske sentralt. Fysisk nærvær til annen bebyggelse oppnås. Enkle forhold rundt parkering osv. Kan bygge i en etasje og oppnå gode sol- og utsiktsforhold. Tomta vil være rett på fjell og medføre noe skyting. Grøftetraseer vil måtte skytes. 2. Bråflåttun: Fin tomt. Det kan bygges på nedsiden av dagsenteret og dagsenteret kan bestå. Tomta begrenser prosjektet mht utvidelsesmulighet. Bebyggelsen vil måtte plasseres i to etasjer med heis. Rolig, men den mest sentrale tomta. Korteste avstand til sentrumsfunksjoner og fysisk nærvær til annen bebyggelse oppnås. Noe begrensede parkeringsmuligheter. Atkomstmulighet med bil blir ovenfra men gangatkomst (rullestol) kan etableres nedover. Løsningen vil nok kreve at dette løses nå. Lokalisering sammen med dagsenteret kan være en utfordring som må avklares ift den driften som er der i dag. Dagsenteret er en velfungerende institusjon som kan bestå i eksisterende bygning 3. Nybygg ved Bergtun: Begrenset tomt med vanskelige atkomstforhold. Høydeforskjellen mellom Bergtun og tomta er så stor (12 13 meter) at atkomst ikke kan etableres fra «bergtun-nivået». Atkomst fra øst fra Liavegen kan vurderes, men vil medføre konflikt i forhold til private eiendommer Boligen blir liggende som en «isolert øy» uten fysisk kontakt med annen bebyggelse Dyr tomt å bygge på. Foreløpige konklusjoner: Alt 3 vurderes som helt uegnet. Alt 1 og 2 er begge godt egnet, men utløser ulike behov for løsninger. 1

93 Alt 1. Lokaliseringsalternativer, Skogenberget Tomt 1 og 2 er godt egna og reguleringsmessig tilrettelagt. Tomt 3 er godt egna, men med litt vanskeligere atkomst. Den er ikke reguleringsmessig tilrettelagt. Vi anbefaler at 1 eller 2 legges til grunn. 2