Kostnader og brukererfaringer fra et utvalg av mindre flisfyringsanlegg i Norge

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kostnader og brukererfaringer fra et utvalg av mindre flisfyringsanlegg i Norge"

Transkript

1 Kstnader g brukererfaringer fra et utvalg av mindre flisfyringsanlegg i Nrge Cst and user experiences frm a selectin f small chip heating plants in Nrway UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING MASTEROPPGAVE 30 STP. 2007

2 Frrd Denne mastergradsppgaven er utarbeidet ved Institutt fr naturfrvaltning (INA) ved Universitetet fr miljø- g bivitenskap våren Oppgaven er på 30 studiepeng g er avslutningen på et femårig studium sm leder til tittelen master i skgfag. Det har under arbeidet med ppgaven vært mange utfrdringer, sm har gitt meg mye ny kunnskap m temaet. Arbeidet med ppgaven har vært svært interessant da dette emnet er et dagsaktuelt g spennende fagfelt. Jeg vil rette en str takk til mine t veiledere, Olav Høibø ved Institutt fr naturfrvaltning g Simen Gjølsjø ved Nrsk institutt fr skg g landskap, fr gd veiledning g knstruktive innspill. Takk rettes gså til Innvasjn Nrge g Nrsk institutt fr skg g landskap fr øknmisk støtte g faglige innspill. Uten mine hjelpsmme infrmanter hadde det ikke vært mulig å gjennmføre denne ppgaven. Takk til dem fr at de tk seg gd tid g bidr sterkt med mye infrmasjn g kunnskap. Det rettes gså en str takk til Institutt fr skg g landskap fr kntrplass g et trivelig arbeidsmiljø. Ås, august 2007

3 Mastergradsppgave 2007 Sammendrag Oppgaven bygger på en undersøkelse av 19 mindre flisfyringsanlegg smmeren g høsten Dataene ble innhentet i et prsjekt finansiert av Innvasjn Nrge g Institutt fr skg g Landskap på Ås. Hensikten var å kartlegge erfaringer med bygging g drift av slike anlegg. Nrge har ikke kmmet langt innen utviklingen av bienergi. Det er derfr få anlegg av denne typen freløpig. Man ser en akselererende interesse fr satsing på bienergi. Det nasjnale virkemiddelapparatet er gitt gde redskaper fr å stimulere til en slik utvikling. Utvalget av de undersøkte anleggene ble gjrt på grunnlag av infrmasjn fra Innvasjn Nrge, fylkesmennenes landbruksavdelinger g fra utstyrsleverandørene. Undersøkelsen er basert på en kvalitativ metdikk, men med understøttelse av kvantitative undersøkelser av regnskapsdata g statistikk. Alle beregninger bygger på en valgt renteft på 6 % g bruk av nrmerte avskrivingstider på investeringer. Annuitetsmetden er brukt i beregningene av kapitalkstnader. Anleggene ble delt inn i tre hvedtemaer: Varmesentraler, distribusjnsnett g installasjner i bygg. Varmesentraler er delt i tre ulike grupper. Dette er sentraler bygd inn i eksisterende bygningsmasse, sentraler sm ble levert ferdige med bygg g anlegg i nye egenprduserte bygg. Det viste seg at sentraler bygd i eksisterende bygg var desidert billigst, mens sentraler sm ble levert i ferdigbygg var nest billigst. Desidert dyrest ble anlegg sm ble installert i egne nybygg. Kstnadene fr anlegg i eksisterende bygg var fra krner pr. kw installert effekt til krner. Gjennmsnittet var på krner pr. kw. Fr ferdigbygg var det billigste krner pr. kw g det dyreste krner pr kw. Gjennmsnittet her var krner pr. kw. I nybygg varierte prisen fra krner pr kw til krner pr kw. Gjennmsnittet var på krner pr kw installert effekt. 1

4 Mastergradsppgave 2007 De data sm er innhentet fr investering i varmedistribusjn, varierer på grunn av ulik lengde i distribusjnsnettet g ulike anleggskstnader grunnet frskjellige grunnfrhld. Ttale investeringskstnader på varmedistribusjn varierte fra 1,57 øre pr kwh til 10,96 øre pr kwh. Gjennmsnittet var på 4,99 øre pr kwh. Erfaringene fra arbeidet med varmedistribusjn gikk på at det var stre prisvariasjner på rør g rørdeler. Installasjner i bygget betegner de kstnader sm er påløpt ved å installere vannbåren varme i bygningsmassen. Her fant man variasjner i investeringer fra 3.44 øre pr kwh til 18,06 øre pr kwh. Gjennmsnittet var på 8,47 øre pr kwh. Infrmanten avdekket at det i mange tilfeller er fr liten kmpetanse på vannbåren varme hs lkale rørleggere. Det var bare tre av anleggene sm hadde bygd flislager. Erfaringene er at det er viktig med riktig dimensjnering slik at en kunne ta i mt rasjnelle kvanta av flis. Det er gså viktig at lagrene kan tømmes på en enkel måte ved eventuelle driftsfrstyrrelser. Underlaget i lageret må være av en slik beskaffenhet at det ikke kmmer stein, grus eller annen frurensning inn i flisa. Egeninnsatsen nedlagt av den enkelte byggherre har variert mye. Det er gjrt vurderinger av verdsetting av denne. Man må anta at egeninnsatsen påvirker byggekstnadene i vesentlig grad. Ttale investeringskstnader varierte fra krner til krner pr kw installert effekt. Gjennmsnittet var krner Omregnet til øre pr kwh var variasjnen fra 12,22 til 40,61 med et gjennmsnitt på 23,92 øre pr kwh. Råstffkstnadene har str betydning fr lønnsmheten. Undersøkelsen viste en variasjn på råstffkstnadene fra 11,4 øre til 27,77 øre pr kwh. Det viste seg at kstnadene ved å ha egen flishugger ga de desidert høyeste råstffprisene, mens leie av hugging eller kjøp av flis var billigere. Her spiller tilgjengelighet til råstff i lkalmarkedet en str rlle. Årlige vedlikehlds- g ettersynskstnader varierte fra 3,2 øre pr kwh til 11,2 øre pr kwh. Gjennmsnittet var på 6,5 øre pr kwh. Om det finnes en sammenheng mellm investeringskstnader g vedlikehldskstnader gir ikke undersøkelsen svar på. Årlige ttalkstnader fr de undersøkte flisfyringsanleggene viste en variasjn fra 33,32 øre pr kwh til 58,59 øre pr kwh, med et gjennmsnitt på 46,57 øre pr kwh. Dette er uten 2

5 Mastergradsppgave 2007 kstnader til installasjn i bygg. Tallene skal da være sammenlignbare med prisen på elektrisk kraft. Setter man prisen på elektrisk energi levert på veggen til 70 øre pr kwh, ser en at alle de undersøkte anleggene er meget lønnsmme. Selv med installasjnskstnader i bygg er alle, unntatt ett anlegg, lønnsmt. En har ikke kunnet finne andre sammenlignbare undersøkelser sm kan bekrefte eller avkrefte sikkerheten i tallmaterialet. Det er gjrt nen sammenligninger med tall fra bka Bienergi redigert av Erik Eid Hle. Til en viss grad bekrefter disse tallene resultatene i denne undersøkelsen. Anbefalinger til framtidige utbyggere av mindre flisfyringsanlegg går i stre trekk ut på at en bør gjøre grundige franalyser g et gdt prsjekteringsarbeid. Innhentinger av alternative priser i markedet g en vurdering av hvrdan man skaffer råstff, er en annen anbefaling. Det er behv fr videre frskning på fagfeltet. Blant annet bør en skaffe til veie et bredere utvalg av datamateriale fr både investering g drift fr å kunne gi mer presise anbefalinger til utbyggerne. Videre er det behv fr å se på lgistikk g markedssystemer fr prduksjn av flis. Det kan gså være interessant å systematisere ppfølging i anleggsperiden slik at man kan få et bedre g mer krrekt tallmateriale. Sammenhengen mellm investeringskstnader g driftskstnader er et annet aktuelt mråde fr videre undersøkelser. 3

6 Mastergradsppgave 2007 Summary This thesis is funded n an investigatin f 19 small bi-thermal plants during the summer and autumn The data were cmpiled in a prject financed by Innvatin Nrway and Nrwegian institute fr Frestry and Landscapes (Institutt fr skg g landskap). The purpse was t survey the experience f cnstructin and peratin f such plants. Nrway has been dragging in the develpment f bienergy. Cnsequently there is nly a few plants f this type in peratin s far. There is, hwever, an accelerating trend and interest fr investment in bienergy. The natinal strategy t increase develpment has resulted int a psitive stimulatin fr further develpment. The selectin f scrutinized plants was perfrmed based n infrmatin frm infrmatin frm Innvatin Nrway, the Cunties Agricultural departments and frm equipment suppliers. The investigatin is based n qualitative methds supprted by quantitative investigatins frm accunting and statistics. All calculatins are based n a 6% interest and use f standardized depreciatin perids n investments. The annuity methd is used n calculatin f capital csts. The plants were split int three main grups: heat central, distributin netwrk and huse installatin. The heat centrals are split int three different grups. These are centrals installed in existing huses, cmplete centrals as pre-manufactured huses and centrals that were installed during the initial huse cnstructin. Centrals installed int existing huses prved t be cheapest by far, while centrals delivered int remanufactured huses prved t be mre expensive. Centrals installed in separate huses prved t be the mst expensive nes. The csts fr plants in existing buildings ranged frm t kr/kw installed capacity and at an average f kr/kw. Fr pre-manufactured buildings the cheapest was kr/kw and the mst expensive was kr/kw at an average f kr/kw. In new buildings the csts ranged frm t kr/kw at an average f kr/kw installed capacity. 4

7 Mastergradsppgave 2007 The data used fr the investigatin in heat distributin has a distributin due t varying length n the distributin netwrk and different csts as a result f varying sil cnditins. Ttal investment csts n heat distributin ranged frm 15,7 t 10,96 øre/kwh at an average f 0,499 kr/kwh. The experiences frm heat distributin revealed that there is huge price variety n pipes and fittings. Huse installatin reflects the initial csts fr installatin f ht water distributin facilities in huses. Statistics shws an investment span frm 34,4 øre/kwh t 18,06 øre/kwh at an average f 8,47 øre/kwh. The infrmatin revealed that there in many cases were t limited cmpetence and knwledge n the tpic f water carried heating at lcal pipe fitters and plummers. Only three plants had bi mass strage facilities. The experience prves the imprtance f prper dimensins t receive and stre sufficient vlume f bi mass. It is als imprtant that the strages may be easily emptied in case f peratinal interruptins. The strage base needs a cnstructin preventing stnes, gravel f ther type f pllutin t penetrate the bimass. There was a huge difference wn effrt carried ut by the varius develpers. Sme estimates and valuatin f the effrt influenced substantially n the final cnstructin cst. Ttal investment csts had a spread ranging frm t kr/kw installed capacity. The average was kr 6 231, and calculated by kr/kwh the variatins ranged frm 12,22 t 40,61 at an average f 23,92 kr/kwh. Raw material csts have a great influence n the prfitability. The investigatin presented a variety f fuel csts ranging frm 11,4 øre t 27,77 øre pr kwh. The csts related t engaging a dedicated lgger resulted int the highest fuel prices, while hiring f wd chpper f purchasing f bi mass prved cheaper. Accessibility f bimass in the lcal marked prved t be a majr factr in the final price. Annual peratin and maintenance csts ranged frm 3,2 øre pr kwh t 11,2 øre pr kwh at an average f 6,5 øre pr kwh. This investigatin des nt reveal any cnnectin between investment cst and maintenance csts. 5

8 Mastergradsppgave 2007 Ttal annual csts fr the scrutinized bi mass plants prved variatins frm 33,32 øre pr kwh t 58,59 øre pr kwh, at an average f 46,57 øre pr kwh disregarded csts fr huse installatins. These figures are cmparable t tariff n electric pwer. These plants prved t beneficial at an huse hld tariff f electric energy equal t 70 øre pr kwh. Even with huse installatin csts all the investigated plants were beneficial except fr ne. There are n ther knwn cmparable investigatins that can cnfirm the cnclusins in this reprt. There are, hwever, sme investigatins presented in Erik Eid Hhle s bk Bienergi, that may t a certain degree cnfirm the same results. Recmmendatins t future develpers f small bi mass plants clearly indicate t perfrm prper prject analysis and prper engineering wrks. Cmpilatin f alternative market prices and evaluatins f hw t acquire necessary bi mass is anther recmmendatin. There is a need fr further scientific investigatin within this field f energy and a wider range f data materials and samples fr investments, peratin and maintenance is describable as a basis fr mre precise recmmendatins t future develpers. There is a need t investigate further n lgistics and market systems fr prductin f bi mass, and it seems particularly interesting t systematize fllw-up during the cnstructin perid t get a higher quality n the backgrund materials. The cnnectin between investment csts and peratinal csts is anther field f further investigatins. 6

9 Mastergradsppgave 2007 Innhldsfrtegnelse 1 Innledning Bakgrunn Målsetning Materiale g metde Innledning Materiale Metde Datainnsamlingsmetde Beregningsmetder Resultater Investeringer Varmesentraler Varmedistribusjn Installasjnskstnader i bygg Lager Diverse kstnader Egeninnsats Ttale kapitalkstnader g investeringskstnader Ttale investerings- g kapitalkstnader kstnader uten installasjner i bygg Følsmhetsanalyse fr kalkulasjnsrente Drift Råstff Vedlikehld g ettersynskstnader Ttalkstnader Diskusjn Diskusjn datamateriale Diskusjn investering / drift Varmesentraler Varmedistribusjn Installasjner i bygg Lager Diverse kstnader Egeninnsats

10 Mastergradsppgave Ttale kapitalkstnader g investeringskstnader Drift Råstffkstnader Vedlikehld g ettersyn Ttale kstnader Knklusjn Litteraturliste Vedlegg

11 Mastergradsppgave Innledning 1.1 Bakgrunn Bienergi er i økende grad satt på dagsrdenen i samfunnet gjennm en gryende satsing på alternative energikilder i den nasjnale energiplitikken. Dette frdi en ser behv fr økt energiprduksjn basert på fastlandsressurser, vannkraft g bienergi, samt frdi en har fkus på miljøvennlige energibærere. Dette siste har fått et akselererende fkus etter at klimautfrdringene er satt på det internasjnale sakskartet. Det er åpenbart at bienergi er et kmmende marked hvr det trengs kunnskapsppbygging g erfaringsinnsamling. Nrge har ennå ikke bygd slide fagmiljøer innenfr dette feltet i mtsetning til fr eksempel Finland g Sverige. Det har skjedd en rask endring i nasjnal fkus på bienergi de t siste årene. Fra å være en arena fr gründere g idealister, er satsingen nå preget av str interesse fra hele samfunnet. Delvis skyldes dette knapphet på energi g ønske m å satse på en mer fleksibel energifrsyning, dels skyldes det større fkus på de glbale klimautfrdringene. Bibrensler har den stre frdelen at den, i mtsetning til fssile brensler, ikke gir nen nettbidrag til CO 2 -innhldet i atmsfæren. Ved frbrenning av bibrensel frigis en CO 2 - mengde sm er lik den mengde sm ellers ville bli frigjrt ved naturlig nedbrytning av samme bimasse. Når vi erstatter fssilt brensel med bibrensel, får vi en direkte psitiv virkning i CO 2 -regnskapet. Ved vergang fra lje til bibrensel vil vi redusere CO 2 -utslippet med 0,32 kg CO 2 pr. kwh, sm utgjør mlag fem øre pr kwh i spart CO 2 -avgift (OED 2007). Om bimassen sm utnyttes til bienergi kmmer fra skg i dårlig vekst, får man en psitiv tilleggseffekt. Skg sm vkser, binder CO 2. Når naturen prduserer en kubikkmeter bimasse, bindes det 1,3 tnn CO 2 (OED 2007). Dersm skg i dårlig vekst blir erstattet med ny skg i gd vekst, vil CO 2 -bindingen øke frdi tilveksten på arealet øker. Når skg nedbrytes naturlig, blir det frigjrt CH 4 (metan). Denne gassen har en klimafaktr 20 ganger høyere enn CO 2 (UIO 1999). Tar man ut virke til bibrensel, reduseres gså metanprduksjnen. 9

12 Mastergradsppgave 2007 Vi vet at Nrge ligger etter våre nabland i utvikling av bienergi. Dette skyldes at vi helt fram til 1990-tallet hadde verskudd av elektrisk kraft g en mderat ljepris. Kraftbehvet økte dramatisk etter I tilegg til dette fikk vi en liberalisering av kraftmarkedet. Dette førte til større eksprt av elektrisk kraft g en tilnærming til et skandinavisk prisnivå. Det synes sm m myndighetene ikke i tilstrekkelig grad hadde kalkulert inn disse effektene i sin energiplitikk. En hadde dermed ikke stimulert gdt nk til å kmme i gang med utvikling av alternative energikilder. I de senere årene har det kmmet mange utredninger g rapprter sm påviser at det finnes et lønnsmt ptensial fr bienergi. Likevel har det skjedd lite i markedet. De viktigste årsakene til dette er: Både tilbydere g frbrukere av bienergi krever langsiktig sikkerhet før de legger m til bienergi. Få aktører i markedet kan i dag gi en slik sikkerhet g myndighetene har ikke gitt langsiktige rammebetingelser fr næringen. De siste årene har nye bliger g kntrbygg strt sett blitt bygd med direkte elektrisk ppvarming. I tilegg til dette er mange bygg knvertert fra vannbasert ppvarming til elektrisitet de sisten 20 årene. Hvis man må investere i installasjner til vannbåren varme vil dette i str grad frdyre mleggingen av bienergi g føre til at etterspørselen blir liten. Følgende tabell er hentet fra et interdepartementalt arbeidsutvalg fr bienergi, (Olje g energidepartementet, Landbruksdepartementet g Miljøverndepartementet) rapprt av 21. januar Frdelingen av bruken av bibrensel til energifrmål i Nrge i 1993 sammenfattes i tabellen nedenfr (OED 2007). Alle tall er i TWh. Tabell 1 Frdelingen av bruken av bibrensel til energifrmål i Nrge i 1993 (TWh) Ved Avlut Treavfall Avfall SUM Nyttiggjrt Trebearbeiding 1,4 1,4 0,9 Trefredling 2,4 1,1 3,5 2,5 Hushldninger 6,1 6,1 4,0 Fjernvarme 0,1 1,2 1,3 0,7 SUM 6,1 2,4 2,6 1,2 12,2 8,0 10

13 Mastergradsppgave 2007 Dette utgjrde 5,5 % av samlet stasjnært energibruk. Tabell 1 viser at en i 1993 ansl en ttal bienergiprduksjn til 12,2 TWh. Enva (2007) anslår dagens bienergiprduksjn til m lag 15 TWh/år. Dette utgjør 5 % av ttalt årlig energifrbruk i Nrge. Videre sier de at det er realistisk å øke dette til 35 TWh/år. De nasjnale føringene fr frnybare energikilder i Nrge finner vi i Energimeldingen, St. meld nr 29 ( ) sm ble framlagt fr Strtinget i regjeringsperiden På mange måter representerte denne starten på en ny utvikling i energimarkedet. Meldingen knkluderte med at målet fr mlegging av energifrbruk g -prduksjn er tredelt. Fr det første ønsker en å begrense energifrbruket vesentlig mer enn m utviklingen verlates til seg selv. Fr det andre vil en bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye frnybare energikilder, varmepumper g spillvarme innen år Fr det tredje skal en bygge vindkraftanlegg sm årlig prduserer 3 TWh innen år Videre pekes det på at mlegging av energifrbruk g energiprduksjn vil gi muligheter fr verdiskaping på nye mråder, kanskje spesielt i reginer med ensidig næringsliv. Dette er en distriktsplitisk argumentasjn, sm mfatter både småskala elektrisk kraftverk g ikke minst gir muligheter innenfr bienergi. Det ble av Nærings- g energidepartementet (NOE), Miljøverndepartementet (MD) g Landbruksdepartementet (LD) i juni 1996 nedsatt et interdepartementalt arbeidsutvalg fr å kartlegge muligheten fr økt bruk av bienergi. Utvalget la fram sin rapprt 21. januar 2007 (OED 2007). Frmålet med arbeidet var å utarbeide en strategi fr videreutvikling av bienergi de nærmeste fem årene. Fruten å ppsummere situasjnen gir rapprten klare føringer fr framtidig satsing. Rapprten sier at det er tre mtiver fr økt bruk av bienergi. Energikilden bedrer miljøet, den gir muligheter fr næringsutvikling ute i reginene g den gir en økt energifleksibilitet. Målet fr satsingen er følgene: Utvikle et velfungerende marked fr bienergi i aktuelle mråder gjennm å sikre frpliktende deltagelse fra sentrale aktører på tilgangs-, transprt-, mdannings- g frbrukssiden. Gi støtte til infrmasjn/kmpetanseutvikling g utvikling av infrastruktur g teknlgi. 11

14 Mastergradsppgave 2007 Kreve at de rammebetingelser sm kan fastsettes lkalt, tilpasses bienergi. Det skal legges vekt på å se utviklingen av infrastrukturen fr bienergi i sammenheng med infrastrukturen fr det elektriske systemet g økt bruk av vannbaserte ppvarmingssystemer. Utvalget knkluderte at strategiske satsinger må baseres på disse elementene: Strategiske satsinger i definerte gegrafiske mråder Større industri- g avfallsanlegg Teknlgiknkurranser Infrmasjn g pplæring Frskning Både ENOVA g Innvasjn Nrge har fått en sentral plass sm virkemiddelaktører i utviklingen av bienergi i Nrge. Innvasjn Nrge har utviklet et bienergiprgram (Innvasjn Nrge 2007). Dette prgrammet tar sikte på å gi støtte til bønder g skgeiere sm satser på bienergianlegg. Støtte kan gis til investeringer, utredning g kmpetansebygging. Til investeringer kan det gis fra 20 til 30 % tilskudd med en maksimal grense på krner fr gårdsvarmeanlegg. Til utredning g kmpetanseppbygging kan det gis inntil 50 % tilskudd med maksimal grense på krner. Dette betyr at Innvasjn Nrges prgram er rettet mt små bibrenselanlegg (prduksjn under kwh). Envas støtterdninger er rettet mt større anlegg sm har en prduksjn ver kwh g installert effekt ver 100 kw (Enva 2007b). Det er tidligere ikke gjrt undersøkelser sm har sett på kstnader g erfaringer på mindre bibrenselanlegg. Derfr ønsket innvasjn Nrge g Nrsk institutt fr skg g landskap at dette temaet burde belyses mer, g satte i gang undersøkelser rundt temaet smmeren Undertegnede ble smmeren 2006 engasjert Nrsk institutt fr Skg g Landskap g Innvasjn Nrge fr å registrere et utvalg av små bibrenselanlegg i Nrge. Dette var anlegg bygd spesielt tilknyttet landbruksnæring. Min hensikt var å finne erfaringstall fra slike anlegg g systematisere disse mt en lønnsmhetsvurdering. Erfaringer fra dette arbeidet tilsier at små bibrenselsanlegg strt sett er bygd på idealisme, men med liten faglig veiledning til g hs enkeltaktørene. Anleggsknstruksjner, erfaringer g ikke minst kstnader/øknmi 12

15 Mastergradsppgave 2007 varierer mye fra anlegg til anlegg. Det vil være et strt ptensial i å samrdne erfaringer g kunnskap fr å kunne veilede utbyggere på en bedre måte. Oppgaven er frsøkt skrevet slik at den kan danne grunnlag fr praktisk erfaringsfrmidling til framtidige utbyggere av små bienergianlegg. 1.2 Målsetning Målsetningen med ppgaven er å ppsummere data innhentet fra undersøkelsen m bibrenselanlegg fra smmeren g høsten Følgende prblemstillinger inngår i ppgaven: 1. Systematisere data fra undersøkelsen 2. Trekke ut en del definerte nøkkeltall g erfaringer fra de registrerte anleggene. 3. Beskrive behv fr videre frskning g veiledningsstrategi fr utbyggere av mindre flisfyringsanlegg. 2. Materiale g metde 2.1 Innledning Oppgaven baserer seg på datainnsamling smmeren/høsten Dette arbeidet ble gjrt på ppdrag fra Nrsk institutt fr skg g landskap g Innvasjn Nrge. På grunn av knapp tidsfaktr g begrensede midler ble de registrerte anleggene utvalgt. Det ble imidlertid satt nen kriterier fr hvilke anleggstyper sm skulle pririteres. 13

16 Mastergradsppgave 2007 Følgende kriterier fr utvalget ble satt: Installert effekt skulle ligge på mellm kw. Dette ble gjrt fr å kunne sammenligne anlegg med likt krav til teknisk utstyr. Anlegget skulle være bygget etter Dette fr å få nenlunde like frutsetninger fr byggekstnader. Infrmasjn m aktuelle anlegg skulle hentes fra frskjellige kilder, slik at en ikke bare fikk de anleggene sm ble betraktet sm vellykkede prsjekter. Utvalg av anleggene ble gjrt gjennm kntakt med fylkesmennenes landbruksfrvaltninger, Innvasjn Nrge eller leverandører av anlegg. Disse ga gså infrmasjn m aktuelle anlegg. Ved møter g samtaler fikk en tips m hva sm var hensiktsmessig å registrere, hvilke utfrdringer sm lå i kstnadsinfrmasjn g annen infrmasjn sm de mente var relevant. Lista ver aktuelle anlegg ble nøye vurdert fr å gjøre et utvalg. Deretter ble det fretatt en kartlegging av hvilke anleggeiere sm var interessert i å være med på en kvalitativ spørreundersøkelse der kstnader g erfaringer var utgangspunkter. Ingen av de sm ble kntaktet var negative til å delta, men nen hadde ikke tid å stille pp i den aktuelle tidsperiden undersøkelsen skulle fretas. Intervjubjektene ble lvet full knfidensialitet, fr å sikre best mulig åpenhet rundt datainnhentingen. Det ble registrert 24 flisfyringsanlegg, fem halmfyringsanlegg, t pelletsanlegg g et vedanlegg i undersøkelsen. Av disse ble halmfyringsanleggene, pelletsanleggene g vedanlegget tatt ut av undersøkelsen frdi: Regnskapstallene var fr usikre g av fr dårlig kvalitet. Datamaterialet var lite g ga ikke signifikante verdier. De hadde usikre tall fr energifrbruk, kstnadstall g råstffkstnader. Oppgaven ble derfr begrenset til å gjelde bare flisfyringsanlegg. 14

17 Mastergradsppgave Materiale Det ble fretatt registrering hs 24 frskjellige flisfyringsanlegg sm tilfredstilte utvalgskriteriene. 19 av anleggene danner grunnlag fr denne ppgaven. Seks anlegg er ikke tatt med, da de manglet gd nk dkumentasjn. De kunne ikke framlegge regnskap med gd nk kvalitet, slik at man nøyaktig nk kunne fastslå drifts- g investeringskstnader. De 19 flisanleggene sm er med i undersøkelsen, frdeler seg slik fylkesvis: Tabell 2 Fylkesvis spredning av intervjubjektene Fylke Antall Anlegg Oppland 8 Hedmark 4 Vestfld 2 Telemark 2 Buskerud 1 Sør Trøndelag 1 Akershus 1 Sum 19 Sm en ser av tabellen er det str fylkesvis spredning. I nen grad avspeiler nk dette at Oppland g Hedmark har flere slike anlegg enn andre fylker i Nrge. Det må presiseres at det ikke finnes en landsversikt ver slike anlegg, g at dette dermed bygger på en antagelse. Tabell 3 Nøkkelinfrmasjn fr registerte anlegg Anlegg nr Installert effekt i kw Varmebehv kwh pr år

18 Mastergradsppgave Sm vist i tabell 3 er de fleste anlegg på mellm kw i installert effekt. De mellm kw er gardsvarmeanlegg g leverer varme til sitt eget gårdsbruk g nen naber, mens anleggene 7, 8 g 12 er anlegg sm er bygget vesentlig fr salg av varme til andre. Anleggene skal dekke et årlig varmebehv fra kwh til kwh. 2.3 Metde Datainnsamlingsmetde I vitenskapsterien skiller en gjerne mellm kvalitativ g kvantitativ undersøkelsesmetdikk. Dette gjelder gså innenfr naturvitenskapelig frskning. Den kvantitative metdikken går i stre trekk ut på å innhente g behandle data etter en statistisk generalisering g representative versikter. En fkuserer fte på å teste hypteser eller påstander mt faktiske innhentede data. Datainnsamlingen er strukturert, g en starter undersøkelsen med å ta de fleste valg fr resultatstruktur. Dette gjøres ved å definere strengt spørsmål g frutsetninger fr undersøkelsen. Materialet framkmmer gjerne sm resultater 16

19 Mastergradsppgave 2007 av rene spørreundersøkelser eller gjennmgang av statistisk materiale. En bruker et strt antall respndenter i kvantitativ metdikk. Den kvalitative metdikken, sm i str grad er brukt i denne ppgaven, bygger på en søken etter å få en helhetlig frståelse g en analytisk beskrivelse av et fenmen. Slike undersøkelser genererer fte hypteser mer enn faktiske knklusjner. En legger vekt på å få mye data fra få infrmanter, g en arbeider med å få analyser g frtlkninger integrert i datainnsamlingen. Kvalitative undersøkelser bygger på intervjuer, gjerne supplert med andre metder fr å samle data. I slike undersøkelser blir en kntinuerlig stilt ver fr nye valg gjennm hele prsessen Ryen (2002) beskriver at intervjubjektene benevnes sm respndenter eller infrmanter. Det ligger en frskjell i disse begrepene ved at en betegner en respndent sm en passiv part i undersøkelsen, en part sm gir infrmasjn på knkrete spørsmål. I begrepet infrmant tillegger man bjektet en mer aktiv rlle sm samarbeidspartner i intervjuet. Interaksjn mellm intervjueren g infrmantene er tveis ved at det flyter kunnskap begge veier. I denne undersøkelsen er abslutt det siste vektlagt, g en bruker derfr begrepet infrmant m intervjubjektet. Ryen (2002) gir videre i sin bk en del råd m intervjumetdikk. Hun tar pp utfrdringen med å skille status fr de ulike infrmantene. Det vil alltid være slik at disse ikke er ensartede. Nen gir utfyllende g mangfldige pplysninger, mens andre har sparsm erfaring eller dkumentert kunnskap m emnet. Hun anbefaler videre å bruke lite tid på perifer infrmasjn, men heller lede intervjuene mt nen sentrale spørsmål. Nettpp dette har vært en av utfrdringene i denne undersøkelsen. Når det gjelder utvalgsmetdikken, beskriver Ryen (2002) at det ikke finnes ne endelig g entydig svar på hvr mange infrmanter en trenger i slike undersøkelser. Utvalgsmengden kan både bygge på begrensninger i tid g ressurser fr frskeren g ikke minst på begrensninger i tilgjengelige infrmanter innenfr fagmrådet. I denne undersøkelsen har begge deler utgjrt en begrensning. Kvaliteten på innhentet infrmasjn vil alltid være en kilde til usikkerhet. Ryen (2002) beskriver faren ved å få et utvalg med fr mye subjektiv infrmasjn g faren fr å få en 17

20 Mastergradsppgave 2007 verrepresentasjn av psitivisme i materialet. Disse frhld har en søkt å analysere g unngå i størst mulig grad. Dette ved både en metdikk fr utvalg g ved dbbeltsjekking av innhentede data. Denne undersøkelsen bygger primært på en kvalitativ undersøkelse, der infrmantenes pplysninger, kunnskaper g erfaringer er vektlagt. Samtidig bygger en str del av materialet på regnskapsdata sm må sies å ha en kvantitativ metdetilnærming. Det ble i undersøkelsen utarbeidet et standardisert spørreskjema sm ble brukt hs alle intervjubjektene. (Se vedlegg I). Alle anlegg er besøkt på stedet. Hensikten var å unifrmere datainnsamlingen på en mest mulig betryggende måte. En valgte å bruke en str detaljeringsgrad fr å hente inn så mye infrmasjn sm mulig. Samtidig er det lagt vekt på å ntere ned erfaringer, synspunkter g kunnskaper sm infrmantene km med. Deretter ble dataene satt sammen i blker. Det ble nødvendig frdi det var strt sprik i hvr detaljerte kstnader man hadde på det enkelte anlegg. Undersøkelsen hadde t hvedtema. Dette var investeringer g drift. Investeringene innhldt spørsmål m: Varmesentraler Fjernvarme Installasjner i bygg Lager Diverse kstnader Egeninnsats Drift innehldt spørsmål m: Råstff Vedlikehld g ettersyn. Resultatene blir presentert i t hvedtema: Investeringer g drift. Disse hvedtemaene blir deretter delt i mindre deltemaer. I hvert deltema presenteres først kstnadstall g deretter erfaringskmmentar gitt av infrmantene. De tre hved deltamaene er varmesentral, varmedistribusjn g installasjner i bygg. Dette vises på figur 1. 18

Hvordan få en god start på risikostyring i statlige virksomheter

Hvordan få en god start på risikostyring i statlige virksomheter Veileder Hvrdan få en gd start på risikstyring i statlige virksmheter SSØ 12/2007 5000 eks. Risikstyring Hva risikstyring er: Et verktøy fr praktiv styring. Et ressurspririteringsverktøy. Et beslutningsverktøy

Detaljer

Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte

Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte AFI-rapprt 9/2014 Ingebjørg Skarpaas g Helge Svare Rekruttering av persner med nedsatt funksjnsevne på rdinær måte Sammen m Delmål 2 Arbeidsfrskningsinstituttet, r2014:1 i ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS

Detaljer

Lastebildekk og drivstoffbesparelser. fa klarhet i begrepene én gang for alle

Lastebildekk og drivstoffbesparelser. fa klarhet i begrepene én gang for alle www.prinfhbr.dk 130092 NO Sant eller usant? Lastebildekk g drivstffbesparelser fa klarhet i begrepene én gang fr alle Manufacture Française des Pneumatiques Michelin, 23 place des Carmes, 63000 Clermnt-Ferrand,

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir?

Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir? 02\2011 Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir? Betydningen av partners involvering i gårdsdrift Marianne Eidem Fostervold (red) Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir? Betydningen av partners involvering

Detaljer

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert Rapport / 2008 En kwh spart er bedre enn en kwh produsert ISBN: 978-82-7478-269-3 ISSN: 0807-0946 Forsidefoto: Norges Naturvernforbund Oslo, 23.05.2008 Norges Naturvernforbund v/torhildur Fjola Kristjansdottir

Detaljer

Ringer i Vannet. - Metodikk for samarbeidet mellom NHO-bedriftene og attføringsbedrifter.

Ringer i Vannet. - Metodikk for samarbeidet mellom NHO-bedriftene og attføringsbedrifter. Ringer i Vannet - Metdikk fr samarbeidet mellm NHO-bedriftene g attføringsbedrifter. Metdikk fr samarbeidet mellm NHO-bedriftene g attføringsbedrifter. Frrd Ringer i Vannet-strategien bygger på frståelse

Detaljer

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand

Detaljer

Prosjektering i forhold til bruk av BIM og lean

Prosjektering i forhold til bruk av BIM og lean Prosjektering i forhold til bruk av BIM og lean Hvordan BIM kan bidra til en mer leanorientert prosjekteringsfase Stian Kristiansen Veileder Bo Terje Kalsaas Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger

Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger Viggo Nordvik Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger 361 Prosjektrapport 2004 Prosjektrapport 361 Viggo Nordvik Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger Emneord: boligtilskudd,

Detaljer

Fokus på kundeverdi som en integrert del av lean prosjektgjennomføring

Fokus på kundeverdi som en integrert del av lean prosjektgjennomføring Masteroppgave 2014 Otto Erster Bergesen Fokus på kundeverdi som en integrert del av lean prosjektgjennomføring TBA4910 Prosjektledelse Trondheim, Juni 2014 NTNU Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet

Detaljer

Hva skal vi leve av i fremtiden?

Hva skal vi leve av i fremtiden? Hva skal vi leve av i fremtiden? En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring Anne Espelien Torger Reve Forskningsrapport 5/2007 Handelshøyskolen BI Senter for byggenæringen Anne Espelien og Torger

Detaljer

Potensial- og barrierestudie

Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg enova rapport 2012:01 201 Drivkraften for fremtidens energiløsninger Innhold Rapporten bringer frem

Detaljer

En sammenlikning mellom to prosjektstyringsmodeller, PROPS og PPS

En sammenlikning mellom to prosjektstyringsmodeller, PROPS og PPS En sammenlikning mellom to prosjektstyringsmodeller, PROPS og PPS Hovedoppgave utført høsten 1998 Av Stud. techn. Andreas Gaarder Institutt for produksjons- og Kvalitetsteknikk Norges Teknisk-Naturvitenskapelig

Detaljer

Kjell J. Sunnevåg (red.) Beslutninger på svakt informasjonsgrunnlag. Tilnærminger og utfordringer i prosjekters tidlige fase. Concept rapport Nr 17

Kjell J. Sunnevåg (red.) Beslutninger på svakt informasjonsgrunnlag. Tilnærminger og utfordringer i prosjekters tidlige fase. Concept rapport Nr 17 concept Kjell J. Sunnevåg (red.) Beslutninger på svakt informasjonsgrunnlag Tilnærminger og utfordringer i prosjekters tidlige fase Concept rapport Nr 17 concept concept Kjell J. Sunnevåg (red.) Beslutninger

Detaljer

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS.

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS. Lærlinger svarer, Lærlinger svarer En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen Utarbeidet av Oxford Research AS Oktober 2008 Forfatter: Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap

Detaljer

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst?

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst? Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn

Detaljer

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig?

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Rapport fra Naturvernforbundet Hordaland september 2003 NATURVERNFORBUNDET HORDALAND Sammendrag All energiproduksjon skaper miljøproblemer i større eller

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

Økt bruk av «Program mot ruspåvirket kjøring»?

Økt bruk av «Program mot ruspåvirket kjøring»? NIBR-rapport 2014:6 Sigrid Stokstad Økt bruk av «Program mot ruspåvirket kjøring»? Økt bruk av «Program mot ruspåvirket kjøring»? Andre publikasjoner fra NIBR: Rapportene koster fra kr 250,- til kr 350,-og

Detaljer

Organisasjonskultur i TINE SA

Organisasjonskultur i TINE SA Bacheloroppgave 2011 Organisasjonskultur i TINE SA av 20196, 11812 Denne bachelor oppgaven er gjennomført som en del av utdannelsen ved Markedshøyskolen. Markedshøyskolen er ikke ansvarlig for oppgavens

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom

Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom NIBR-rapport 2012:9 Sara Blåka Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom Status etter Opptrappingsplanen Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse

Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse NIBR-rapport 2013:29 Helge Renå Camilla Lied Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2013:8 NIBR-rapport 2012:15 NIBR-rapport

Detaljer

Rapporter. Tor Morten Normann. Forsvars- og politipersonell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Reports 38/2013. Veteraners levekår

Rapporter. Tor Morten Normann. Forsvars- og politipersonell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Reports 38/2013. Veteraners levekår Rapporter Reports 38/2013 Tor Morten Normann Veteraners levekår Forsvars- og politipersonell som har deltatt i internasjonale operasjoner Rapporter 38/2013 Tor Morten Normann Veteraners levekår Forsvars-

Detaljer

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020?

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Økonomiske analyser 6/20 Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020? Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Ann Christin Bøeng Regjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv

Detaljer