Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø

Transkript

1 Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø

2 Versjon 6 22.august 2012 Forsidefoto fra Røytjern Utarbeidet av Kommunalteknisk drift med bistand fra Sivilingeniør Christen Ræstad ( online.no, tel )

3 Innholdsfortegnelse 1. Forord, innledning og bakgrunn Sammendrag Vannforsyning Avløp Samfunnssikkerhet og vannmiljø Organisasjon og kompetanse Handlingsprogram og økonomi Gebyrutviklingen for vann- og avløpsgebyrene Vannforsyning Store Langsjø vannverk Syltomtjern vannverk Sikkerhet og beredskap Vannledningsnettet Vannforbruk og lekkasjetap er analysert for Tilstandsvurdering for vannforsyningen i Vannforsyningsøkonomien i Tiltak og investeringer i vannforsyningen Gebyrsatsene for vannforsyning i 2012 : Vannmiljø Haldenvassdraget Avløpshåndtering Bjørkelangen sentralrenseanlegg Løken renseanlegg Setskog renseanlegg Slamhåndteringen Avløp- og overvannsnettet Avløpsmengdene i Spredt bosetting med private avløpsanlegg Tilstandsvurdering for avløpsvirksomheten i Avløpsøkonomien i Tiltak og investeringer i avløpsnettet Gebyrsatsene for avløpshåndtering i Flomsikring, samfunnssikkerhet og klimatilpasning Utbyggingsområder Kompetanse og fremtidig organisering Vann- og avløpstjenestenes gebyrsystem

4 4

5 1. Forord, innledning og bakgrunn Denne hovedplanen er en samlet fremstilling av utfordringene for Aurskog-Høland kommunen innen vannforsyning, avløp og vannmiljø. Hovedplanen er en oppdatering av de 2 hovedplanene fra 2007 for henholdsvis vannforsyning og for avløp og vannmiljø. Oppdateringen vektlegger blant annet: Sammenhengen mellom vann og avløp, blant annet når det gjelder hvordan lekkasjetap i vannledningsnettet også har betydning for innlekking i avløpsnettet Klimautviklingen og utviklingen med økt hyppighet og intensitet i ekstremnedbør og flom Økt vekt på dokumentasjon, drift og vedlikehold som grunnlag for bedre beslutninger om investeringer, særlig hva angår fornyelser av vann- og avløpsledningene. Hovedplanen har et langsiktig tidsperspektiv på 12 år, samtidig som fokuset ligger på noen få prioriterte oppgaver, særlig hva angår dokumentasjon, drift og vedlikehold i et tidsperspektiv som prioriterer de nærmeste 5 årene. Det forventes at hovedplanen rullerer med 4-5 års intervaller. 5

6 2. Sammendrag 2.1 Vannforsyning Dette er positivt med vannforsyningen: Innbyggerne, landbruket og næringslivet i kommunen har en sikker og god vannforsyning med meget høy leveringssikkerhet Hovedvannforsyningen fra Store Langsjø fungerer utmerket. Alle krav i drikkevannsforskriften er oppfylt og driftssikkerheten er utmerket. Grunnvannsforsyningen ved Syltomtjern fungerer godt Høydebasseng og trykkforsterkere gir tilfredsstillende trykkforhold Det er inngått avtale om reservevannforsyning med Nedre Romerike vannverk med gjensidig leveranse av 65 liter pr sekund via høydebassenget på Aurskog Varde i Sørum. Anlegget skal stå ferdig i 2015 Wavin* har i 2011 ombygd sitt produksjonsanlegg til resirkulering av kjølevannet. Dette frigir ledningskapasitet til slokkevann og nye utbygginger. Utfordringene i vannforsyningen: Samkjøringen mellom Store Langsjø og Nedre Romerike Vannverk i Sørum gjennomføres i perioden innenfor en ramme på 35 millioner kroner Mer enn en tredjedel av vannet forsvinner i lekkasjetap i kommunale og private stikkledninger. Systemet for å overvåke, lokalisere og reparere lekkasjene skal forbedres. Vannledningsnettet deles inn i 3 hovedsoner med et antall undersoner der nattforbruket måles og systemet overvåkes slik at feil oppdages og utbedres hurtig. Grunnvannsforsyningen ved Syltomtjern forbedres og sikres med et nytt basseng og eventuelt flere grunnvannsbrønner om nødvendig Vi skal bli bedre kjent med tilstand og funksjonsdyktigheten i vannledningsnettet slik at vi får et sikrere grunnlag for beslutninger om fornyelser. Bildet viser: fra Syltomtjern vannverk. *Norsk Wavin avd. Høland: produsent av plastrørsystemer som inntil resirkuleringsanlegget deres kom på plass har vært forbruker av i overkant av 20 % av produsert drikkevann fra Store Langsjø vv. 6

7 2.2 Avløp Dette er positivt med avløpsvirksomheten: Renseanleggene vil med mindre justeringer tilfredsstille vilkårene i utslippstillatelsen Slamhåndteringen er endret i 2011 i tråd med gjeldende krav Hele avløpsnettet er utbygd med separatsystem slik at spillvannet (kloakken) skal gå til renseanlegget, mens overvannet (regnvannet) skal slippes ut i vassdragene Kommunen er godt i gang med å ivareta sitt ansvar som avløpsmyndighet i spredt bosetting der det er private avløpsanlegg. Utfordringene i avløpsvirksomheten: Separatsystemet fungerer ikke på langt nær tilfredsstillende. Ved regnvær øker tilrenningen til renseanlegget betydelig på grunn av fremmedvanntilførselen til spillvannsnettet. Årsakene er flere med feilkoblinger, innlekking i kummer og utette rørledninger samt innlekking av lekkasjevann fra vannledningsnettet og fra grunnvann. Flere av overvannsledningene slipper ut vann som åpenbart inneholder kloakk. Hovedårsakene er feilkoblinger og kortslutninger mellom spillvann og overvann i kummer Mye av avløpsnettet må fornyes eller rehabiliteres på annen måte, men som et grunnlag for bedre beslutninger og prioriteringer, må tilstand og funksjonene i avløpssystemet undersøkes og dokumenteres langt bedre. Mange private avløpsanlegg fungerer ikke som forutsatt og har ulovlige utslipp. Løsningen ligger i en kombinasjon av tilkobling til det kommunale avløpsnettet eller utbygging av nye private anlegg. Overvannsnettet har mange steder for liten kapasitet ved ekstremnedbør. Økt satsing på lokal overvannsdisponering (LOD) kan avhjelpe dette. Bildet viser: hvor klart og rent avløpsvannet blir etter rensing. 7

8 2.3 Samfunnssikkerhet og vannmiljø Dette er positive faktorer i Aurskog-Høland kommune: Aurskog-Høland er rik på gode vannressurser i mye flott natur. Det er rike muligheter for naturopplevelser i og ved uberørte vannforekomster Det er trygt og godt å bo i kommunen, der de kommunale VA-tjenestene er godt utbygd, også i områder med spredt bosetting Det er et godt system for overvåking av vannkvaliteten i vannforekomstene og systematisere kunnskapene som grunnlag for prioritering av tiltak i landbruket, kommunale utslipp og utslippene fra spredt bosetting Utfordringene for samfunnssikkerhet og vannmiljø: Klimautviklingen medfører at lavereliggende områder i og rundt Bjørkelangen er flomutsatt. Vi har jevnlig problemer med vann i lavtliggende kjellere. Som regulerings- og bygningsmyndighet er det kommunens ansvar å sette grenser slik at det defineres hvilke områder som er flomutsatt og at det innføres byggestopp eller settes sikringsvilkår i disse områdene. Aurskog-Høland ligger øverst i Haldenvassdraget. Vassdraget er sårbart for påvirkninger og tilførselen av fosfor og andre næringssalter er for høy. For kommunen ligger hovedutfordringen i kontroll av at overvannsledningene ikke fører kloakk, i at overløpsutslippene reduseres og utslipp fra spredt bosetting overholder lovverket. De mest kostnadseffektive tiltakene ligger åpenbart på landbruket knyttet til en optimalisering av jordbruket i forhold til de faktorene som påvirker vassdraget. Haldenvassdragsprosjektet har dette som sin hovedutfordring. Det ligger utenfor denne hovedplanen å løse landbrukets vannmiljøutfordringer. Men det ligger innenfor kommunens politiske mandat å medvirke til at det er en samfunnsøkonomisk balanse mellom innsatsen i de ulike sektorer slik at man jobber mot omforente felles mål, der alle må ta sin del av ansvaret for tiltak. Konklusjonen blir: Utfordringene med å oppnå målene for god vannkvalitet i vassdraget er så store at alle tiltakene må gjennomføres, både kommunale avløpstiltak, opprydding i private avløpsanlegg for spredt bosetting og ikke minst i landbruket. 8

9 2.4 Organisasjon og kompetanse De positive faktorene er: Målene og tiltakene i de to hovedplanene fra 2007 er i hovedsak gjennomført som vedtatt Det settes inn systematisk innsats i vannledningsnettet med installasjon av flere sonevannmålere og oppfølging med å lokalisere lekkasjene der sonemålerne viser høyt nattforbruk. Teknisk etat er i 2011 utvidet med personell for å møte utfordringene knyttet til drift, tilsyn og dokumentasjon med VA-systemene. Prioriterte oppgaver er kontroll og utbedringer av avløpsnettet mht feilkoblinger, kortslutninger i kummer og andre tiltak for å redusere fremmedvannmengdene i spillvannsnettet, kloakk i overvannsledninger og redusere overløpsutslippene. Innsatsen i rekruttering gjennom den interkommunale trainee-ordningen fungerer meget positivt og har bidratt til å skaffe flere dyktige ingeniører til kommunen. Hovedutfordringene for organisasjonen er: Det er viktig å sikre og forsterke et godt fagmiljø knyttet til de utfordringene som er angitt. Dette må skje i en balanse mellom innsatsen i egen bemanning, forsterkning av det interkommunale samarbeidet med kommunene på Romerike og bruk av det private markedets tilbud av konsulenttjenester, entreprenører og spesialfirmaer. På grunn av geografiske avstander og de daglige utfordringer innen de angitte områdene, må mange av oppgavene løses med fast ansatte. Dermed blir det svært viktig å ha en robust og kompetent organisasjon som kan møte utfordringene og samtidig være en attraktiv arbeidsplass for nyrekruttering. Kommunen vil derfor i første omgang prioritere egen organisasjonsutvikling, men er positiv til å medvirke og vurdere de initiativ som tas i regional sammenheng. Øistein Holtet i full gang med montering av elektromuffe for skjøting av ny vannledning. 9

10 2.5 Handlingsprogram og økonomi Inntil bedre dokumentasjon av ledningsnettet foreligger, foreslås følgende innsats. Handlingsprogram og budsjett justeres ved den årlige rulleringen av økonomiplanen. Investeringsprogram vannforsyning: Vannforsyning samkjøring med NRV mill kr Basseng og grunnvannsforsterkning Syltomtjern 2,5 mill kr Sonevannmålere for lekkasjeovervåking ,6 mill kr Årlig vannledningsfornyelse ,5 mill kr 3 mill kr Økninger i drift og vedlikehold vannforsyning: Lekkasjekontroll og reparasjoner, økning utover mill kr Investeringsprogram avløp: Ombygging av kummer, overløp og pumpestasjoner Forsiktig anslag pr år for ,2 mill kr Investeringer i forbindelse med å tilknytte de resterende abonnenter innenfor vedtatt avløpssone og sannere kommunens fellesledninger frem til ,3 mill kr Med unntak av rehabilitering av Setskog RA vil det ikke investeringes i renseanlegg og slamhåndtering før man har bedre dokumentasjon og utbedret tilstand i avløpsnettet. Dette avklares med Fylkesmannen. Prosjektet ved Setskog renseanlegg er allerede 4,7 mill kr (Setskog r.a.) 10

11 igangsatt. Årlig avløpsnettfornyelse (beløpet justeres basert på bedre dokumentasjon og tilstandsvurderinger) ,7 mill kr Økninger i drift og vedlikehold avløpssystemet: Tilstandskontroll og reparasjoner, økning utover ,5 mill kr Vedlikehold og driftsfinansiert ledningsfornyelser, økning utover ,5 mill kr De samlede økninger avveies i forhold til samlet selvkost og konsekvensene for satsene for årsgebyrene. 2.6 Gebyrutviklingen for vann- og avløpsgebyrene Alle kostnader er angitt i 2011-kroner. Det betyr at gebyrsatsene uansett må økes pga. prisstigningen. Økte ambisjonsnivå i hovedplanen kommer på toppen av dette. Samtidig vurderes det systematisk hvilke oppgaver som kan reduseres i omfang for å gi plass for ny og bedre innsats på andre VA-områder. Et eksempel på dette er utnyttelse av fjernkontrollsystemet slik at hyppigheten i anleggsbesøk kan reduseres. Dette forankres i en risikobasert analyse av driftsog vedlikeholdsvirksomheten. Overgang til leasing av biler har vist at det er betydelig høyere kjørelengder på flere av bilene enn tidligere anslått. Kommunen ønsker at flest mulig av innbyggerne tilknytter seg det kommunale vann- og avløpssystemet, fremfor å ha private løsninger. Dette gir de beste samfunnsløsningene. Deltakelse i det kommunale felleskapet gir dessuten stordriftsfordeler og flere til å dele kostnadene til evig tid. Tilknytningsgebyrene kommer som regel samtidig med at det er andre store kostnader for bygging av hus eller utbedringer av vann- og avløpsanleggene. Tilknytningsgebyrene bør derfor holdes lave ( kr. for vann og tilsvarende for avløp for en 150 m2 enebolig). Hovedplanen angir hvordan det nå bør satses på drift, vedlikehold og systematisk dokumentasjon av tilstanden i både vannforsynings- og avløpsnettet de nærmeste årene. Resultatene av dette arbeidet vil være styrende for blant annet omfanget av ledningsfornyelser. De viktigste investeringene, særlig samkjøringen av vannforsyningen med NRV, ligger allerede inne i vedtatt økonomiplan for

12 Kr På denne bakgrunn foreslås ikke noe konkret investeringsprogram i denne hovedplanen. Erfaringene fra dokumentasjonsarbeidet vil bli reflektert i handlingsprogram, investeringsforslag, selvkostberegninger og vedtak om VA-gebyrsatser i økonomiplanen som rulleres årlig. For de nærmeste årene medfører de vedtatte investeringene samt den økte satsingen på drift og vedlikehold følgende utvikling i VA-gebyrsatsene regnet i 2011-kroner.. Gebyrene er basert på en selvkostkalkyle med en historisk lav kalkylerente.på 3,2% for omregning av investeringene til årskostnader. Det må påregnes en høyere rente i årene fremover, uten at dette er hensyntatt i nåværende beregninger Vann Avløp Utviklingen i årsgebyrene for vannforsyning og for avløp inklusive mva for en 150 m² enebolig øker fra kr 2383 (vann) og kr 6805 (avløp) i 2012 til kr 3403 (vann) og kr 7500 (avløp) i 2015, alt målt i 2011-kronerverdi. 12

13 3. Vannforsyning De viktigste oppgavene i hovedplanen fra 2007 er gjennomført: Nytt høydebasseng på 2500 kubikkmeter er bygget ved vannbehandlingsanlegget ved Store Langsjø Avtale er inngått med Nedre Romerike Vannverk IKS om gjensidig reservevannforsyning som dekker hele kommunens vannbehov på 65 liter pr sekund. NRV skal besørge og bekoste investeringer i Sørum, mens Aurskog- Høland har tilsvarende ansvar på sin side av kommunegrensa. Kommunen har derfor alt ansvar for tilrettelegging av ledningsoverføringer fram til bassenget ved Aurskog Varde i Sørum ved kommunegrensa før En del av hovedoverføringen fra Bjørkelangen via Aurskog mot Sørum er forsterket, blant annet Vassfaret trykkøkningsstasjon. Det gjenstår å legge ny og større ledning de siste 6 km fra Vassfaret og fram til høydebassenget i Sørum ved kommunegrensa. Vi har en godt fungerende ledningsnettmodell basert på gode kart og registreringsdata for ledningsnettet. Modellen må verifiseres ved målinger. Aurskog-Høland kommune har omkring 400 km kommunale vannledninger som forsyner innbyggere fordelt på 4664 abonnementer, hvorav omkring 4450 er boliger, 112 er borettslag og 103 er hytter. I tillegg kommer omkring 250 næringsabonnenter. Omkring 450 av disse innbyggerne får vann fra Syltomtjern vannverk. Omkring 200 abonnenter har husvannmålere, og det er mange gårdsbruk og andre som ikke utelukkende er boliger som, likevel ikke har vannmåler. De aller fleste boligabonnentene betaler vanngebyr etter areal. 3.1 Store Langsjø vannverk Vannforsyningen fra Store Langsjø fungerer utmerket. Vannbehandlingen fungerer problemfritt. Abonnentene får en sikker og god vannforsyning som alle synes å være tilfreds med. Automatiseringen fungerer godt. Både vann- og avløpsstasjonene er fjernovervåket og disse systemene fungerer også utmerket. Vannkvaliteten i 2011 tilfredsstilte alle parametere iht drikkevannsforskriftens krav: Det er gode hygieniske sikkerhetsbarrierer i en kombinasjon av følgende forhold: o Et godt sikret nedbørfelt uten påvirkning fra kloakk og inntak på 20 meters dyp o Kjemisk felling med filtrering i marmorfilter reduserer fargen i vannet og reduserer i betydelig grad også bakterier og partikler o Desinfeksjon med UV som fjerner helseskadelige parasitter, bakterier og virus o Reservekloreringsmuligheter 13

14 Vannet behandles med CO 2 -tilsetning og marmorfiltrering for å redusere vannets aggressivitet som kunne tæret på rør av metall og sement Vannet er friskt, godt og kjølig og uten fremtredende farge 3.2 Syltomtjern vannverk Syltomtjern vannverk med sine 450 abonnenter hadde i 2009 flere episoder med så stort vannforbruk at bassenget nesten gikk tomt. Dette kom av brudd på mindre vannledninger noe som viser at vannforsyningen var sårbar. Det var også antydninger til at høyt forbruk pga hagevanning skapte kapasitetsproblemer. Ingen slike episoder i 2010 pga begrenset hagevanning, mye regn og ingen lekkasjer. Ny brønn etablert i 2011 i området gir god mengde og har foreløpig løst kapasitetsproblemet. Bassenget på 170 m³ er nedslitt og bør byttes i et større basseng noe som også vil gjøre vannforsyningen mer robust. Råvannet er meget bra og hentes fra 6 dypvannsbrønner. Nedslagsfeltet er godt sikret ved reguleringsplan og er den første hygieniske barrieren. Den andre hygieniske barrieren er desinfeksjon med UV som fjerner helseskadelige parasitter, bakterier og virus. Vannet er friskt, godt og kjølig og uten fremtredende farge. Vannkvaliteten i 2011 tilfredsstilte alle parametere iht drikkevannsforskriftens krav. 3.3 Sikkerhet og beredskap Sikkerheten og beredskapen er styrket ved at det fra begynnelsen av 2011 er etablert en hjemmebasert 5-delt vaktordning særskilt for vann- og avløpsvirksomheten. De 10 involverte skal gjennom trening og opplæring få bedre forutsetninger for å håndtere akutte driftssituasjoner på vann- og avløpsanleggene. Det er laget risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner for vannverkene Store Langsjø og Syltomtjern. 3.4 Vannledningsnettet Vannledningsnettet fordeler seg slik: 150 km mindre enn 100 mm 151 km mm 83 km 200 mm og større 13 km annet Det kommunale vannledningsnettet er på omkring 400 km, hvorav omkring 150 km er ledninger mindre enn 90 mm diameter, fordi kommunen har eierskap og ansvar for stikkledninger helt fram til tomtegrensa for abonnenten. Dette medfører at kommunen har ansvaret for mange stikkledninger der det antas å være en betydelig andel av lekkasjetapet. I tillegg kommer omkring 90 km private stikkledninger av galvanisert stål og plast der det også er betydelige lekkasjetap. 14

15 3.5 Vannforbruk og lekkasjetap er analysert for 2011 Mengde drikkevann produsert og levert ut fra vannbehandlingsanleggene i 2011: Store Langsjø vv 2,40 mill m³ innbyggere dvs 598 l/p&d Syltomtjern vv 0,038 mill m³ 455 innbyggere dvs 231 l/p&d De spesifikke forbrukstallene pr tilknyttet innbygger indikerer relativt lavt lekkasjetap i ledningssystemet ved Syltomtjern. Vannforbruk og tap fra Store Langsjø vv er anslått slik for 2011: Husholdning uten måler innb x 150 l/p&d m³ Husholdning med måler 200 innb x 130 l/p&d m³ Gårdsbruk (omkring 10 gårdsbruk har vannmåler) 300 bruk x 500 m³/år (varierer mye) m³ Annet næringsforbruk over måler m³ Wavin* basert på 8 måneder i m³/døgn (Maks forbruk i 7 perioder var 2360 m³/døgn fra 24.3 til 24.4, tilsvarende m³ pr år = 27,4 l/s. I 2011 har Wavin bygget om til full resirkulering slik at vannbehovet i 2012 antas å synke til under m³ pr år) m³ Spyling, brannslokking mm (tilnærmet null spyling i 2010) 15 l/p&d m³ Summen av disse målingene og anslagene medfører at tap innomhus og utomhus inkl stikkledninger tilsvarer 41 % av samlet vannleveranse fra Store Langsjø, eller 23 l/s. Tap m³ Totalt m³ Vannforbruk fremstilt skjematisk: Husholdning u/måler Vanntap Husholdning m/måler Gårdsbruk m/måler Næring Spyling, div Wavin *Norsk Wavin avd. Høland: produsent av plastrørsystemer som inntil resirkuleringsanlegget deres kom på plass har vært forbruker av i overkant av 20 % av produsert drikkevann fra Store Langsjø vv. 15

16 3.6 Tilstandsvurdering for vannforsyningen i 2010 VA-tjenestenes effektivitet skal måles gjennom kommunens deltakelse sammen med omkring 60 andre kommuner i benchmarkingssystemet til Norsk Vann. Resultat for Aurskog-Høland kommune 2010: Hygienisk betryggende vann Bruksmessig vannkvalitet Grønt er god, gult er mangelfull og rødt er dårlig. Leveringsstabilitet Alternativ forsyning Ledningsnettets funksjon Resultatet for 2010 viser at den kommunale vannforsyningen har hygienisk betryggende drikkevann, god bruksmessig vannkvalitet og god leveringsstabilitet. Den alternative forsyningen får karakter dårlig, men denne parameteren vil komme opp på god når forbindelsen med Nedre Romerike vannverk er opprettet senest i Ledningsnettets funksjon får karakteren mangelfull noe som kommer av et høyere vanntap og lavere fornyelsestakt enn det som kreves for å oppnå god (grønn) på denne parameteren. Lavere vanntap vil kunne oppnås i forbindelse med planlagt implementering av soneovervåking. Det vil bli mer fokus på fornyelsestakt av ledningsnettet mot slutten av planperioden. Disse tiltakene vil, slik karakterene er satt nå, medføre at vannforsyningen oppnår karakteren god i løpet av planperioden. 3.7 Vannforsyningsøkonomien i 2011 Inntekter i 2011: Tilknytningsgebyr Årsgebyr samlet Andre inntekter Sum inntekter 1,3 mill kr 10,9 mill kr 0,1 mill kr 12,3 mill kr Kostnader i 2011: Andel fellesadministrasjon Administrasjon, drift og vedlikehold Avskrivninger 2,52 mill kr på Ledninger 40 års avskrivningstid 1,58 mill kr på behandlingsanlegg 20 år avskrivningstid Kalkulatoriske renter Totale vannforsyningskostnader (selvkost) 0,3 mill kr 7,5 mill kr 4,1 mill kr 0,9 mill kr 12,8 mill kr Dette betyr at dekningsgraden for inntektene var 96 % av kostnadene. Selvkostfondet ved utløpet av 2011 var omkring 0,2 mill kr.. 16

17 3.8 Tiltak og investeringer i vannforsyningen De viktigste nye utfordringene for vannforsyningen er: Ferdigstillelse av overføringen inkl reserveforsyningskapsitet 65 l/s til NRV Medfører oppdimensjonering av omkring 6 km med dimensjon 250 mm til DN 400 mm duktil hovedvannledning ved fornyelse av eksisterende ledning. Samlet investering mill kr Utvidet vannforsyningskapasitet ved Syltomtjern for å dekke økt utbygging og større vannbehov. Dagens grunnvannsforsyning er for svak og strømforsyningen for nye grunnvannsbrønner er svært begrenset. Én ny brønn med god grunnvannskapasitet ble etablert første halvår Det bygges et nytt høydebasseng som sikrer seg mot tømming ved toppbelastninger, hvilket er et problem i dag. Investeringsbehov 2,5 mill kr Lekkasjetapet anslås grovt til omkring 34%, men anslaget er usikkert. Lekkasjetapet skal uansett reduseres gjennom systematisk arbeid. Etablering av flere sonevannmålere og rutiner for kontroll av nattforbruk og oppfølging av mistanker inngår i dette. Målet på sikt er at lekkasjetapet ikke skal utgjør mer enn maksimalt 20 % av brutto vannproduksjon. Det er laget et eget handlingsprogram for Sonemåling for lekkasjekontroll som beskriver hver sone og plassering av nye sonevannmålere.. o Oppgradering av fjernkontrollsystemet og tilrettelegging av soneovervåking o 6-12 sonevannmålerstasjoner med fjernovervåking o Lekkasjekontroll og reparasjoner o Ledningsfornyelser 2014 (drift/investering) o Ledningsfornyelser ,1 mill kr 1,6 mill kr Pr år 1,0 mill kr Pr år 1,5 mill kr Pr år 3,0 mill kr Disse beløpene vil bli justert ved rullering av økonomiplanen basert på erfaringer. Vannforsyningsnettet må forsterkes for å dekke maksimalt vannbehov, der slokkevannsbehovet legges til grunn. Modellberegninger avslører hvor det er kapasitetsproblemer. Det skal lages kart som synliggjør forsyningskapasiteten i ulike områder. Eksisterende asbestsementvannledninger har et svært begrenset omfang. 17

18 Fornyelse baseres på mer detaljerte vurderinger og foretas der det er hensiktsmessig. Modellberegninger og undersøkelser, annet hvert år 0,2 mill kr Aurskog- Høland kommune eier eller har tilsynsansvaret for 6 dammer. Ny damforskrift i 2010 setter økte sikkerhetskrav til dammene. Kommunen må sørge for at sikkerhetskravene ivaretas av en VTA-ansvarlig (Vassdrags-Teknisk Ansvarlig). Organisering av regional kompetanse på dette bør vurderes. Flere av disse gamle vannforsyningsdammene trenger både systematisk tilsyn, god tilstandsdokumentasjon og muligens også betydelig innsats i sikringstiltak for å tilfredsstille den nye damforskriften. Undersøkelser og dokumentasjon av dammene 0,3 mill kr Ved ulike kommunaltekniske arbeider har kommunen benyttet fyllingen i Fjellsdalen. En betydelig andel av dette gjelder anleggsarbeider for vann og avløp. Denne muligheten opphører i For 2013 må det derfor finnes alternative løsninger. Det reserveres derfor kr pr år for vannforsyning, og tilsvarende for avløp, til alternative deponier av rene fyllmasser. Det vurderes om dette kan kombineres med terrengheving i flomutsatte områder. Investeringsbehov 0,2 mill kr 3.9 Gebyrsatsene for vannforsyning i 2012 eks mva Samlet selvkost i 2012 er 13,8 mill kr, dvs en økning på 1 mill kr eller 7,8 % fra 2011 Årsgebyr vannmålerabonnenter: o Vannmålerleie kr pr abonnent 255 kr o Fastledd kr pr abonnent 547 kr o Pris pr m³ 9,69 kr Årsgebyr for abonnenter uten vannmåler: o Fastledd kr pr bolig opptil 150 m² 547 kr o Stipulert forbruk pr bolig opptil 150 m² kr Tilknytningsgebyr: o Pr bolig inntil 150 m² Deretter 52,50 kr pr m² utover 150 m² kr 18

19 4. Vannmiljø 4.1 Haldenvassdraget Aurskog-Høland ligger øverst i Haldenvassdraget, som er et prioritert pilotvassdrag ved innføringen av en vassdragsorientert vannforvaltning etter EU s rammedirektiv for vannressursforvaltningen. Det internasjonale regelverket er ivaretatt gjennom den norske Vannforskriften fra Dette betyr at vassdragene skal vurderes samlet, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. På tilsvarende måte skal ulike forurensningskilder vurderes samlet. For Aurskog-Høland kommune betyr det at utslipp fra kommunale avløpssystem (utette avløpsledninger, overløp og renseanlegg) skal vurderes sammen med utslipp fra spredt bosetting, landbruket og eventuelle utslipp fra næringsliv og annen virksomhet. Handlingsprogrammet for Haldenvassdraget har oppmerksomhet på omkring 90 vannforekomster i vassdraget, hvorav 35 av disse ligger i Aurskog-Høland. Det fokuseres på faktorer som knyttes til vannforskriftens mål om økologisk balanse og kjemisk vannkvalitet. Stikkord knyttet til dette er bunndyr, alger i bekkene og innsjøene, samt vannets innhold av klorofyll, fosfor og nitrogen. I regional og vassdragsorientert total sammenheng er utslippene av fosfor den dominerende viktigste faktoren. Men Vannforskriften fokuserer på økologisk balanse der eutrofiering er et hovedpoeng. Her må den samlede tilførselen av fosfor, nitrogen og organisk stoff vurderes. I motsetning til mange andre vassdrag har vi en situasjon der vannkvaliteten er dårligst øverst i vassdraget, altså i vår kommune. Bjørkelangen har karakteristikken dårlig med hensyn til algevekst og svært dårlig for fosforkonsentrasjon. Krepsen er blitt borte. For øvrig er denne vannforekomsten lite brukt, først og fremst fordi innbyggerne har så mange andre gode vann for å bade, fiske og nyte flott natur. Skullerudsjøen er siste ledd innenfor kommunen før vassdraget går inn i de nedenforliggende kommunene. Vannkvaliteten ut av Skullerudsjøen må bli bedre og sikrere. For lokale brukerinteresser i Aurskog-Høland er det også viktig å vektlegge lokale hensyn som estetiske forhold og utslipp av bakterier fra kloakken. Dette er viktig for bruk av vannforekomstene til jordvanning og bading samt for eventuelle private inntak for drikkevann. Fokusering på Haldenvassdraget som pilotvassdrag for Vannforskriften har medført omfattende kartlegging av vannkvalitet, utslipp og utarbeidelse av tiltaksplaner. Planene viser at det er desidert størst nytte pr investert krone å fokusere på reduksjon av utslipp fra landbruket. Dette settes nå inn økt innsats for å styre statlige overføringer og tilskudd inn med vilkår knyttet til miljøoptimalisering generelt, herunder også utslipp til vassdrag. 19

20 Bjørkelangensjøen Totalfosfor : 45 µg/l Klorofyll-a: 13 µg/l Klorofyll a: 15 µg/l Skulerudsjøen Totalfosfor: 30 µg/l Klorofyll-a: 11 µg/l Viktige landbrukstiltak for å forbedre vannkvaliteten er: Aller viktigst er det å danne sterke allianser med landbruket slik at alle parter har omforente mål og ambisjoner. Statlige finansieringer gjennom overføringene til landbruket spiller en vesentlig rolle for tilrettelegging av dette. 20

21 Dokumentasjon av årsaker, virkning og betydning av forebyggende tiltak. Her spiller samarbeidet med Bioforsk og andre kompetansesentra en viktig rolle. Redusere omfanget av høstpløying i de arealene som ligger slik at vassdragene påvirkes Øke bredden på kantsoner inn til bekker og vassdraget for øvrig. Plante trær og andre erosjonsdempende tiltak. Bygge ut nye hydrotekniske anlegg (for eksempel kummer) og vedlikeholde de eksiterende anleggene for å unngå forurensing. Kartet foran viser fordelingen av tilførselen av fosfor til vassdraget innenfor Aurskog- Høland kommune fordeler seg på landbruket, kommunale utslipp, spredt bosetting og naturlig tilførsel fra skog og utmark. Det er viktig å gjennomføre tiltak i andre sektorer for at man skal kunne se en positiv effekt av økt satsing på de kommunale avløpssystemene. Fordeling av tilførselen av fosfor til vassdraget: Naturlig tilførsel fra skog og utmark Landbruk Kommunalt utslipp Spredt avløp Prosentfordelingen mellom de ulike fosforkildene er omtrent den samme for tilførslene innenfor Aurskog-Høland og i Haldenvassdraget som helhet. Utfordringen blir derfor å finne samarbeidsformer og avklare hvordan landbrukskontoret, vannmiljøforvaltningen og VA-virksomheten kan samarbeide og samordne fornuftige tiltak. Dette arbeidet ivaretas av prosjektledelsen for Haldenvassdragsprosjektet. 21

22 5. Avløpshåndtering Avløpsvann samles opp fra kommunens abonnenter i et avløpssystem som består av rundt 334 km kommunale ledninger, 80 kommunale pumpestasjoner og 3 kommunale renseanlegg. Ca. 60 % av befolkningen i Aurskog-Høland kommune er tilknyttet offentlig avløpsnett. Avløpsvann fra boligbebyggelse samt industri- og næringsvirksomheter ledes til renseanleggene ved Bjørkelangen, Løken og Setskog. Ved innrapportering av resultater fra avløpssektoren i AHK til Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) for 2011 ble det rapportert med restutslipp av 183,6 kg fosfor (P) fra renseanleggene, mens det var utslipp av 451,42 kg P fra nødoverløp på transportnettet. Det meste av utslipp fra nødoverløp skyldes overbelastning pga innlekking ved nedbør og flom. I den nye utslippstillatelsen fra FMOA har vi krav på 93 % fjerning av fosfor. Når det regnes med utslipp fra nødoverløp, fjernet vi 86 % fosfor, mens fosforfjerningen ved renseanleggene var 96%. Dette viser at vi må få ned utslipp fra transportnettet. 5.1 Bjørkelangen sentralrenseanlegg Bjørkelangen sentralrenseanlegg ble satt i drift sommeren Det er et mekanisk/kjemisk/biologisk renseanlegg. Anlegget tar imot avløp fra Bjørkelangen, Lierfoss, Aurskog og Finstadbru. Anlegget er dimensjonert for å fjerne 90 % fosfor og 80 % organisk stoff før det rensede vannet slippes ut på 9 meters dyp via en 440 meters utløpsledning. Anlegget som er dimensjonert for pe*, med mulighet for utvidelse til pe, mottar i dag avløp fra pe. 5.2 Løken renseanlegg Løken renseanlegg ble rehabilitert i 2008/2009. Anlegget er mekanisk/kjemisk, og er dimensjonert for pe. Det tar imot avløpsvann fra Fosser, Løken, Momoen, Heia, Hjellebøl og Hemnes. Løken renseanlegg faller inn under samme utslippstillatelsen som Bjørkelangen sentralrenseanlegg. 5.3 Setskog renseanlegg Setskog renseanlegg slik det står nå ble satt i drift sommeren Anlegget er i prinsippet et naturbasert renseanlegg med tilsetting av fellingskjemikalier. Anlegget tar imot avløp fra store deler av Setskog. Det er dimensjonert for 550 pe, tilsvarende 110 m3 avløpsvann i døgnet. Slammet kjøres til Bjørkelangen sentralrenseanlegg for avvanning. *pe personekvivalent den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med biokjemisk oksygenforbruk over 5 døgn på 60 g O/døgn. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person. 22

23 5.4 Slamhåndteringen Etter Fylkesmannens pålegg om avvikling av kommunens slamlager på Auten har det blitt brukt ca 2 mill kr til tømming og opprydding på området. Dette avviket er nå rettet. Slamopplastingen på Løken- og Bjørkelangen renseanlegg er bygget om for opplasting direkte i 22 m² containere for å transportere slammet direkte til eksternt godkjent behandlingsplass uten behov for omlasting eller mellomlager. Det er inngått en midlertidig avtale fram til høsten 2012 med slammottak i Sverige for kompostering og gjenbruk av slammet i landbruket. Tiltakene medfører at kommunen nå har en fullt ut tilfredsstillende og lovlig løsning, selv om transporten til Sverige utgjør en viss miljøbelastning. Det jobbes nå med ny anbudsinnbydelse for slamhåndteringen, der en ny kontrakt sannsynligvis vil ha en varighet på 3-5 år.. Det har i flere år vært forsøk med å etablere regionale løsninger for slamhåndteringen på Romerike. Noen av alternativene har kombinert dette med planer om biogassanlegg på Krogstad i Sørum kommune eller andre steder. Etter at Nes kommune inngikk avtale med Oslo om biogassanlegg for våtorganisk avfall, parallelt med at Nedre Romerike Avløpsanlegg IKS (NRA) går inn for egne slamløsninger, er det svært usikkert hva som blir løsningen for den regionale slamhåndteringen. Dette må også sees i sammenheng med planleggingen av nytt felles renseanlegg for Fet, Gjerdrum og Sørum ved Glomma Aurskog-Høland kommune har deltatt i det regionale samarbeidet for å finne en felles løsning for behandling av avløpsslammet. I og med at kommunen nå har en avtale med slamleveranse og kompostering i Sverige, vil kommunen avvente avklaringer fra de kommunene som fortsatt ikke har løst sine egne utfordringer. Aurskog-Høland ser derfor ikke behov for å delta i dette regionale plansamarbeidet. Det betyr ikke at Aurskog-Høland er negative til å finne regionale fellesløsninger. Dersom slike fellesløsninger foreslås konkret, vil kommunen vurdere om en slik løsning er miljømessig og kostnadsmessig bedre enn den løsningen som nå er etablert med leveranse til Sverige. 23

24 5.5 Avløp- og overvannsnettet Det er vesentlige svakheter i dokumentasjonen av avløpssystemets funksjonsdyktighet. Til tross for at kommunen kun har separatsystem, tyder mye på at dette systemet har vesentlige svakheter. Alvorlige feil er funnet ved kontroller i Overvannsnettet går i samme grøft som avløpsledninger og vannledninger. Det er et stort antall steder med private og kommunale utslippspunkter der overvannsledninger kommer ut på sensitive punkter i vannforekomstene, ofte små bekker og vann. Det er derfor svært viktig at disse overvannsledningene bare fører regnvann og drensvann som ikke er kloakkforurenset. Ved en kontroll av 10 overvannsledninger høsten 2011 fant man svakheter i 3 av overvannsutslippene og i tillegg et utslipp med meget store konsentrasjoner av tarmbakterier. Dette følges opp for å finne feilene. I perioder med kraftig nedbør øker tilrenningen til renseanlegget, til tross for at avløpsnettet ikke skal føre regnvann. Kartet viser de mest alvorlige overløpsutslippene i Alvorsgraden vises som en kombinasjon av overløpstiden i timer og overløpenes viktighet i en skala med samlet vekttall på maksimalt 20. Jo høyere vekttall, jo mer alvorlig er overløpsutslippet. Vekttallet knyttes til overløpets plassering, resipientens sårbarhet, brukerinteresser og teknisk utforing. Vekttall benyttes fordi vannmengder er vanskelig å måle. Røde overløp var de mest alvorlige utslippene av totalt 81 overløpssteder i nettet. 24

25 Kommunen har 81 avløpspumpestasjoner med nødoverløp som trer i kraft når pumpene står eller tilrenningen er større enn pumpekapasiteten. I 2010 hadde Bjørkelunden PS 843 driftstimer, tilsvarende omkring 35 døgn eller 10% av året, mens driftstiden i 2011 var 1118 timer. Noe av overløpstiden i 2010 skyldes arbeid med ombygging. For 2011 skyldes den høye driftstiden en meget våt sommer. I et tilfredsstillende fungerende separatsystem skal disse overløpene kunne være nødoverløp ved svikt i pumpestasjonene, hvilket tilsier at overløpstiden skal være null. Den største årsaken til at pumpestasjoner går i overløp er mye fremmedvann i perioder med mye nedbør og flom. Derfor er det nødvendig å sette inn resurser på å finne lekkasjer og feilkoblinger på ledningsnettet. Trolig vil dette redusere overløpstidene til et akseptabelt nivå. I skalaen for sted ligger det estetiske inne med verdier fra 0 til 5 hvor 0= har ingen betydning estetisk, 5= har stor betydning. Når det gjelder overløpets størrelse er maksimalverdien lagt høyere med verdier opptil 8. Vekttall (skala fra 0 til 20) Overløpstid i timer i 2010 En nærmere beskrivelse av overløpene er gitt i en mer detaljert dokumentasjon for samtlige 81 overløp.. Denne innlekkingen av fremmedvann, i hovedsak regnvann, medfører overbelastning av avløpsnettet, hvilket øker overløpsutslippene og øker risikoen for vannskader i lavtliggende kjellere. 25

26 Disse avvikene skyldes i det vesentlige en kombinasjon av følgende forhold: 1. Feilkoblinger der spillvann (kloakk) er koblet til overvann 2. Avløpsledninger med åpne rørskjøter eller andre feil under grunnvannstanden eller sterkt nedbørpåvirket. 3. Overløp av spillvann i kummer med åpent løp for overvann 4. Innlekking av avløp i overvannsledninger med åpne skjøter eller sprekker Før det iverksettes store investeringer i fornyelser av avløpsnettet, må hele systemets funksjonsdyktighet og tilstand dokumenteres. 26

27 5.6 Avløpsmengdene i 2011 Rensede avløpsmengder i 2011 Bjørkelangen renseanlegg m³ Løken renseanlegg m³ Setskog renseanlegg m³ Sum m³ Overløpsutslipp i 2011 Målte utslipp i 2 overløp med vannmåler 975 m³ Stipulerte / modellerte overløpsutslipp m³ Vannbalanse 2011 Bjørkelangen renseanlegg (det understrekes at tallene er usikre) 5655 innbyggere tilknyttet kommunalt avløp 150 l/p&d m³ Tilrenning fra næring og gårdsbruk (vannforbruk m3, men mange gårdsbruk har privat avløpsanlegg og en del av dette vannfoprbruket fra Store Langsjø kommer ikke til Bjørkelangen r.a m³ Fradrag for anslått utlekking m³ Vannlekkasjetap som kommer til Bjørkelangen renseanlegg m³ Innlekking av vann i tørrværsperioder, basert på nattilrenning i tørrvær ca 4 l/s m³ Fremmedvann / regnvann til spillvannsnettet, målt opp til 50 l/s m³ Sum tilrenning til Bjørkelangen RA m³ Det understrekes at flere av tallene i tabellen ovenfor er svært usikre, ikke minst fordi det er både inn- og utlekkinger som ikke kan måles. Fosforregnskap innmeldt til KOSTRA, Bjørkelangen rensedistrikt: Produsert hos tilknyttede abonnenter (Inkl. boliger, næring og gårdsbruk) Tapt i overløp og utlekking Til renseanlegget Fjernet 98 % fosfor Utslipp av fosfor fra renseanlegget kg -177 kg = kg kg = 69 kg 27

28 5.5 Spredt bosetting med private avløpsanlegg Kommunen er forurensningsmyndighet iht. forurensningsforskriften og ansvarlig for å føre tilsyn med de private avløpsanleggene. Dette er en oppgave som kommunen generelt sett ikke tok alvorlig nok tidligere. Fra 2008 ble det opprettet en ny heltids stilling som prosjektansvarlig for spredt avløp og tilsyn vil være en viktig del av oppgaven fremover. Pr. desember 2011 er ca av kommunens innbyggere tilknyttet godkjente private avløpsanlegg etter vedtatt lokal forskrift. Dette utgjør ca 920 anlegg. Det er registrert omkring 700 minirenseanlegg, 200 infiltrasjonsanlegg, 10 tette tanker og 10 våtmarksanlegg som er i drift. Av 2300 husstander i spredt område har omkring 500 private avløpsanlegg anlegg som tilfredsstiller dagens krav til utslipp gjennom minirenseanlegg, infiltrasjon i grunnen eller på annen måte. Det betyr at 1800 hustander har avløpsløsninger som må oppgraderes. Foreløpig vurderinger tilsier følgende løsninger innen fristens utløp: 80 % tilknyttes minirenseanlegg klasse 1, Ett-husanlegg eller fellesanlegg 15 % tilknyttes infiltrasjonsanlegg, våtmarksanlegg eller andre godkjente løsninger 5 % tilknyttes kommunalt avløpsnett Kommunen er inndelt i 10 avløpssoner der arbeidet med oppgradering skal være ferdig innen utgangen av Fremdriftsplanen er i rute. Pålegg er sendt ut til eiere av private avløpsanlegg i 6 av de 10 sonene for spredt bosetting. En må formode at mange av de eldre private avløpsanleggene har alvorlige svakheter og dermed utgjør betydelige miljøproblemer, både estetisk og i sammenheng med de samlede avløpsutslipp til resipient. Kommunen har derfor en egen prosjektleder som ivaretar kommunens ansvar som forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften, d.v.s. for alle utslipp mindre enn 50 personekvivalenter. Handlingsprogrammet fokuserer på hvordan kommunen kan og bør bidra i oppryddingen for avløpet fra spredt bosetting. Foreløpige tester i feltet viser at mange minirenseanlegg fungerer dårligere enn antatt og i områder som ligger i nærhet til kommunalt avløpsnett, der dimensjonering og fallforhold er tilfredsstilende, bør det satses på kommunal tilknytning for grupper av boliger. Det er mange som ønsker kommunal tilknytning dersom dette er økonomisk forsvarlig. Andelen som tilknyttes kommunalt nett bør derfor vurderes økt fra de ovenfor angitte 5 %. Aurskog-Høland kommune har allerede erfaring med innsats som forurensningsmyndighet i 6 soner med spredt bosetting. Erfaringene fra dette skal evalueres med sikte på å finne den optimale strategi for videre innsats, både når det gjelder kommunens rolle som forurensningsmyndighet og initiativ for å knytte områdene til kommunalt avløpsnett der dette er optimalt. Det er omkring 950 hytter i kommunen. Kunnskapene om avløpstilstanden er dårlig. Mange hytter har ikke innlagt vann og anses som uproblematisk. I en spørreundersøkelse med 65 % svarandel opplyste 40 % av hytteeierne at hytta har 28

29 innlagt vann. Alle hytter med innlagt vann vil få pålegg om oppgradering mot slutten av perioden. 5.6 Tilstandsvurdering for avløpsvirksomheten i 2010 VA-tjenestenes effektivitet skal måles gjennom kommunens deltakelse sammen med omkring 60 andre kommuner i benchmarkingssystemet til Norsk Vann Overholdelse av gjeldende rensekrav Tilknytning godkjent utslipp Grønt er god, gult er mangelfull og rødt er dårlig. Kvalitet og bruk av slam Utslipp fra overløp på nettet Ledningsnettets funksjon Tilstandsvurderingen viser at den kommunale avløpshåndteringen for 2010 har god overholdelse av gjeldende rensekrav, god tilknytningsgrad til godkjente utslipp og god kvalitet og disponering av avløpsslam. Avløpshåndteringen får karakteren dårlig hva gjelder utslipp fra overløp på nettet noe som kommer av at det ikke er innrapportert tall for denne parameteren. Det vil i 2012 bli arbeidet med modell for beregning av overløpsmengde da vi har god dokumentasjon på tiden overløpene er i drift og vi vil prøve å anslå mengdene ut fra kjente parametere. Ledningsnettets funksjon får karakteren dårlig noe som kommer av en for lav fornyelsestakt. Det er i denne planperioden ingen planer om å øke fornyelsestakten da det i første omgang prioriteres å utbedre punktfeil på avløpsnettet. 5.7 Avløpsøkonomien i 2011 Inntekter i 2011: Tilknytningsgebyr Årsgebyr samlet Private septiktanker Andre inntekter Sum inntekter 1,4 mill kr 23,6 mill kr 0,5 mill kr 0,1 mill kr 25,6 mill kr Kostnader i 2011: Andel fellesadministrasjon Administrasjon, drift og vedlikehold Avskrivninger 4,25 mill kr på Ledninger 40 års avskrivningstid 3,7 mill kr på renseanlegg 20 år avskrivningstid Kalkulatoriske renter Totale avløpshåndtering (selvkost) 0,3 mill kr 15 mill kr 8 mill kr 2,5 mill kr 25,8 mill kr 29

30 Dekningsgraden for inntektene var 99 % av avløpskostnadene i Selvkostfondet ved utløpet av 2011 var i minus med 2,6 mill kr. I praksis løses dette ved at avløpsvirksomheten har et lån fra kommunekassen. Målet er at selvkostfondet skal være null ved slutten av Dette betyr at selvkostkalkylen belastes med ca 085 mill kr hvert av de 3 årene 2012,13 og Tiltak og investeringer i avløpsnettet Hovedstrategien er at ombygginger av renseanleggene og tyngre investeringer i systematisk fornyelse av avløpsnettet utsettes til avløpsnettet er nærmere undersøkt og dokumentert. Det settes inn en sterk økt innsats i utbedringer av punktfeil i avløpsnettet. De viktigste nye utfordringene for avløpstjenesten er: Tilknytte eksisterende eiendommer innenfor vedtatt avløpssone Samlet investering Ferdigstille rehabiliteringen av Setskog RA Investeringsbehov 7,3 mill kr 4,5 mill kr Kommunen har 80 avløpspumpestasjoner. Dette medføre utskifting/rehabilitering av 2-4 pumpestasjoner årlig. Årlig Investeringsbehov 1,2 mill kr Med en tredobling av vannmengden inn til renseanleggene ved store nedbørsmengder og flom og tilfredsstille kravene i utslippstillatelsen må overløpsmengden ned samtidig som arbeidet vil redusere antall erstatningssaker i forbindelse med tilbakeslag fra kommunale ledninger. Dette arbeidet startes i 2012 o Oppgradering av fjernkontrollsystemet 0,1 mill kr pr år o Ledningsfornyelser (drift/investering) 2,7 mill kr pr år Overvannsnettet må kartlegges for å finne de delene som ikke har kapasitet til å tåle de forventede klimaendringene. Kartlegging og endringer kan ikke kostnadsestimeres før vi har en bedre oversikt over konsekvensene av klimaendringen For settes det inn 3 mill kr pr år i tilstandsdokumentering av avløpsnettet. Det ansettes 2 nye medarbeidere som får dette på heltid inkl enklere utbedringsarbeider med stakeluker, kummer og feilkoblinger. Disse kostnadene inngår i driftsbudsjettet. Legging av avløpsledninger i felles grøft med nye vannledninger gjøres der dette er åpenbart fornuftig. 30

31 Det er behov for en varig systematisk oppfølging av avløpsnettet med et langt mer omfattende og detaljert omfang enn det vi har i dag. Eksempler på nødvendige tiltak er: 1. Hvor store overløpsutslipp har vi, og hva er årsaken til overløp i et system som i utgangspunktet skal fungere som et separatsystem uten overløp? 2. Hva er vannkvaliteten i alle utløp for overvannsnettet? En del av utslippene har sannsynligvis betydelig kloakkforurensing på grunn av feilkoblinger, kortslutninger i felleskummer osv. Slike punktfeil må repareres. 3. Hvordan fungerer avløpsnettet i perioder med ekstremnedbør? Andre avløpstiltak: Behovet for fornyelse eller fullstendig ombygging av 2-4 avløpspumpestasjoner Sluttføring og evaluering av arbeidet med sikring av Setskog renseanlegg for vinterdrift Mindre ressurskrevende slamhåndtering (avvanning) ved Setskog renseanlegg Etablering av system for overvåking av kritiske kontrollpunkter i avløpsnettet 5.9 Gebyrsatsene for avløpshåndtering i 2012 Samlet selvkost i 2012 er 28,0 mill kr, dvs en økning på 2,2 mill kr eller 8,5% fra 2011 Årsgebyr vannmålerabonnenter: o Fastledd kr pr abonnent kr o Pris pr m³ 22,67 kr Årsgebyr for abonnenter uten vannmåler: o Fastledd kr pr bolig opptil 150 m² kr o Stipulert forbruk pr bolig opptil 150 m² kr Tilknytningsgebyr: o Pr bolig inntil 150 m² Deretter 52,50 kr pr m² utover 150 m² kr På disse satsene kommer merverdiavgift i tillegg. 31

32 6. Flomsikring, samfunnssikkerhet og klimatilpasning I 2010 kom utredningen fra Klimatilpasningsutvalget (NOU 2010 nr.10) Kommunene må sette inn økt innsats for å møte en forventet klimautvikling med mer ekstremvær. Det må lages en oversikt over hvilke vassdrag med tilliggende arealer inklusive myrområder / våtmarker som er så utsatt at det bør fastsettes byggegrenser eller særskilte arealvilkår i kommuneplanens arealdel. En foreløpig kartlegging viser flomutsatte områder i figur 6.1 Dette gjelder blant annet områdene ved Bliksrud og Bjørkelangen langs Hølandselva, herunder områder som har karakter av myr / våtmarksområder med betydelig risiko ved bygging. Dersom kommunen gir byggetillatelse i områder som er flomutsatt, kan kommunen komme i erstatningsansvar ved eventuelle flomskader / oversvømmelser på grunn av uaktsomhet ved plan- og byggeprosessen. Det vises til retningslinjer for bygging i flomutsatte områder i byggeforskriftene. Dette må også sees i sammenheng med hvordan avløpsnettet fungerer under ekstremvær. Det er blant annet nødvendig å redusere fremmedvannmengdene fra Aurskog mot Bjørkelangen for å frigjøre kapasitet for fremtidige utbygginger og tilknytninger der nåværende avløpsledninger allerede er belastet nær kapasiteten. Følgende strategi foreslås for flomsikring, byggevilkår og lokal overvannshåndtering for å unngå eller avlaste overvannstilførsel til det kommunale avløpssystemet: Flomsonen under kote 127,5 på Bjørkelangen defineres som så flomutsatt at bygging ikke tillates. Det vises til flomkartet utarbeidet av NVE i hovedplanen. Bygging i Bjørkelangen tillates i områder mellom terrengkote 127,5 og kote 128,5 (vist med gult på kartet) på følgende vilkår: o Grunnmur skal være høyere enn kote 128,5 o Kjellere skal være uten direkte avløp. Eventuell vannbruk i kjeller skal løftes opp til første etasjes nivå før utslipp til kommunal spillvannsledning Ved Løken og andre tilsvarende områder som Bjørkelangen må det utarbeides tilsvarende regler som angitt for Bjørkelangen ovenfor. Ved planlegging av tiltak i risikosoner for flom, kan det være aktuelt med å heve terrenget med oppfylling. Det blir da helt vesentlig å vurdere dette slik at vassdraget ikke innsnevres i flomperioder slik at ulemper og risiko for skader oppstår oppstrøms. For all utbygging gjelder standard abonnementsvilkår om at takvann og avrenning fra terrenget skal disponeres lokalt med mindre kommunen tillater tilkobling til overvanns-ledning i området 32