Rapport Fv. 17 Holmvikbogen Fagrapport, vurdering av naturforhold ved utfylling i Holmvikbogen, revidert versjon

Transkript

1 Rapport Fv. 17 Holmvikbogen Fagrapport, vurdering av naturforhold ved utfylling i Holmvikbogen, revidert versjon Otto K. Sandnes Nasir El Shaikh Vidar Strøm Alexander Strøm Lindseth 1

2 Rapportnr.: Dato: Utarbeidet av: Vidar Strøm Deres referanse: Firma: Statens vegvesen, Prosjekt: Asbjørn R. Moe fylkesavdeling Nord-Trøndelag Fv 17 Holmvikbogen Kvalitetssikret av: Otto K. Sandnes INNHOLD OPPSUMMERING INNLEDNING KARTLEGGING AV STRANDSONEN Strandsonen over vann Litoral kartlegging (tørrfallssonen) SUBLITTORAL KARTLEGGING HYDROGRAFI Saltholdighet og oksygenforhold i Holmvikbogen FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVEN Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Føre-var-prinsippet ( 9) Sjøørret Sjøfugl Samlet belastning/økosystembasert tilnærming ( 10) Miljøforsvarlige teknikker/driftsmetoder ( 12) Fremmede, skadelige arter VURDERING AV BEHOV FOR AVBØTENDE TILTAK VEDLEGG Vedl.1 Feltskjema grabbstasjoner i Holmvikbogen Bilder fra Holmvikbogen

3 OPPSUMMERING I forbindelse med forslag til kommunedelplan for fv. 17 og fv. 220 Kvarving Sprova Malm, er det planlagt to forskjellige alternativ for kryssing av Holmvikbogen. Aqua Kompetanse AS har undersøkt det biologiske mangfoldet i strandsonen i hele bukta innenfor det ytterste alternativet. Det er tatt grabbskudd i ytre del av bukta for å kartlegge bunnfaunaen. Plantelivet i strandsonen er normalt for områder med ferskvannspåvirkning. Dyrelivet i strandsonen og på dypet er ikke spesielt artsrikt. Det ble ikke funnet viktige naturtyper, sårbare- eller truede plante- og dyrearter. Ingen av sedimentprøvene hadde spor av skjellsand. Naturverdiene i området er ikke av en slik art at avbøtende tiltak er påkrevet. Det anbefales at en del av fyllinga erstattes med kulvert eller bru for å sikre passasje for sjøørreten og god vannutskifting i bukta innenfor fyllingen. Kunnskapsgrunnlaget for området er tilstrekkelig i forhold til Naturmangfoldlovens krav. Etter vårt syn vil tiltaket (legging av fylling over Holmvikbogen) kunne betraktes som mindre anleggsarbeider og kommer inn under forurensningslovens 8, slik at man ikke trenger utslippstillatelse. 1 INNLEDNING I forbindelse med forslag til kommunedelplan for fv. 17 og fv. 220 Kvarving Sprova Malm, er det planlagt to forskjellige alternativ for kryssing av Holmivkbogen. Aqua Kompetanse AS har undersøkt det biologiske mangfoldet som berøres av tiltaket. Det vil si strandsonen i hele bukta innenfor det ytterste alternativet samt bunnen i bukta. Feltarbeidet er utført av Alexander Lindseth og Nasir El Shaikh (sublitoral kartlegging), Otto K. Sandnes og Vidar Strøm (strandsonekartlegging). Artsbestemmelse er utført av Otto K. Sandnes. Feltarbeidet ble utført 27. november 2012 under relativt vanskelige forhold, da det natta før var frosset på i de innerste vikene. Strandsonen ble undersøkt ved vanlig strandbefaring. For å komme lengst mulig ned, ble det benyttet vadere, vannkikkert og håv. De sublitorale områdene ble undersøkt med grabb. 3

4 2 KARTLEGGING AV STRANDSONEN 2.1 Strandsonen over vann Det undersøkte strandarealet er vist med rosa skravur på figur Den delen av strandsonen som ikke oversvømmes ved flo, er kulturlandskap preget av menneskelig påvirkning, og det er beite helt ned i fjæresteinene. Det ble registrert landbruksavrenning i området(fig ) Fig Undersøkt strandområde i Holmvikbogen skravert rosa. 4

5 Fig Bekkeutløp i Holmvikbogen med landbruksavrenning (lammehaler) 2.2 Litoral kartlegging (tørrfallssonen) Strandsonen i Holmvikbogen er en typisk steinstrand, med størst stein øverst og avtagende størrelse nedover i fjæra. I nord er øverste del av fjæra dominert av sprengstein fra dagens veifylling. Nederst i fjæresonen er det grus og sand, med finsand aller nederst. Det ble ikke funnet skjellsand eller artsrik mudderbunn i fjæresonen. Det var ingen typiske fjæremarkområder, men arten fantes flekkvis og som enkeltindivider. Øverste del av strandsonen er preget av ferskvannspåvirkning, ved at enkelte marine arter er fraværende eller har atypisk form. Ferskvann i kombinasjon med is-erosjon er nok årsaken til at grisetangbeltet er lite utviklet og sauetangen fraværende. Blæretang ble registrert som den mest framtredende algen i området, og den finnes i hele det undersøkte området. Sagtang og spiraltang ble også registrert. Av krepsdyr var amfipoder og fjærerur de mest vanlige, men også disse fantes bare flekkvis. Av mollusker ble registrert mange døde skall som tyder på at det finnes en del av dyregruppen i området. Stor strandsnil og blåskjell ble funnet levende. Under forsøk på å fange dyr på tang med håv i vann, fikk vi mange individer av pungreken Praunus sp. Det ble ikke registrert sårbare eller truede arter. 5

6 3 SUBLITTORAL KARTLEGGING Det sub-litorale-(nedenfor fjæra) området ble kartlagt fra båt. Innsamlingen ble utført med en 250 cm² Van Veen-grabb og materialet ble siktet gjennom 1 mm sikt før identifisering. På grunn av is var det ikke mulig å komme helt inn i Holmvikbogen. Ved opplodding fant vi at dybdene langs iskanten var fra 1 til 16 m. Dybdene langs de planlagte fyllingstraseene er 6 10 m. Dette er ikke store dybdeforskjeller, og vi besluttet å ta prøvene langs iskanten. Bunnen i området skrår meget svakt og det er god grunn til å anta at de innsamlede prøvene er representative for bunnen i hele Holmvikbogen. Fig Bunnprøvestasjoner i Holmvikbogen. Resultatene fra bunnkartleggingen viser at alle stasjoner unntatt den i fjæra (st.7) hadde full grabb og besto hovedsakelig av leire(fig.3.2.). Etter sikting gjennom 1 mm sikt var det ikke uorganisk materiale igjen i sikten, heller ingen skjellsand. Her var ingen ansamlinger av organisk materiale, ingen unaturlig farge eller lukt. Bunnforholdene framstår som helt normale. Den mest framtredende dyregruppen var børstemark, med mange arter. I tillegg ble det funnet flere arter av gruppene skjell og pigghuder. Krepsdyr ble registrert i bare ett tilfelle. Det ble ikke funnet rødlistede arter. 6

7 Fig Bunntypen i Holmvikbogen er leire. 4 HYDROGRAFI 4.1 Saltholdighet og oksygenforhold i Holmvikbogen For å få et bilde på om organismene i Holmvikbogen er sterkt ferskvannspåvirket nedover i dypet, ble det tatt målinger av saltholdighet, temperatur og oksygen i hele vannsøylen på det største dypet. Resultatene er presentert i figur og viser at oksygenmetningen er meget god i hele vannsøyla. Dypere enn 5 m ligger saltholdigheten på rundt 30%0, hvilket er gode marine forhold. Det viser likevel at ferskvannspåvirkningen har dempet saltholdigheten i overkant av tre promille i forhold til oseanisk vann. De øverste 5 m har økende ferskvannspåvirkning opp mot overflaten. 7

8 Fig Oksygenforhold i Holmvikbogen Fig Temperatur og saltholdighet i Holmvikbogen FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVEN 5.1 Kunnskapsgrunnlaget ( 8) I forbindelse med dette arbeidet er det innhentet data fra tilgjengelige databaser; DN`s Naturbase, Artsdatabanken, GINT. Naturbasen beskriver Indre Beitstadsundet inn under naturtypen Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet. Kilden der 8

9 opplysningen er hentet fra er en metoderapport fra 2005 (Skreslet, S. et al), og verdien av naturområdet er satt til viktig. I følge Artsdatabanken ble det gjort en registrering av rødlisteartene Storlom (Gavia arctica) og Fiskemåke (Larus canus) den 27. april 2012 i Holmvikbogen. Disse fuglene står inn under rødlistekategorien NT (Nær Truet). Andre fuglearter som er registrert i Holmvikbogen/Hjellosen, men som ikke står på Nasjonal Rødliste er bokfink, horndykker, gransanger, rødvingetrost, munk, tjeld, ærfugl, ravn, stokkand, kvinand, rødstrupe, løvsanger, jernspurv, siland, sangsvane, svarthvit fluesnapper. Ingen av disse anses å være avhengig av beite/territorium i strandsone eller sjø i Holmvikbogen. Indre Beitstadsund ligger innerst i Trondheimsfjorden, som i sin helhet er en nasjonal laksefjord (Fig ). I området Beitstadsundet/Hjellbotn renner det ut flere mindre anadrome laksevassdrag. Holmvikbekken renner ut i Holmvikbogen og er en middels stor og fin sjøørretbekk med variert steinet substrat, skjuleplasser og form. Multiconsult (Statens vegvesen 2012) har undersøkt bekken, og det ble ikke observert vandringshinder og fisken kan gå opptil og videre oppstrøms Landsemvannet. Det ble observert ungfisk av sjøørret i bekken. Det er trolig ål oppover til Landsemvannet. bekken. Det er ingen problematiske kulverter eller vegkryssinger på undersøkt strekning. Fig Kartet viser at Beitstadsundet og Hjellboten med Holmvikbogen er en del av en nasjonal laksefjord. (Kilde: gint.no og DN) Området utenfor Vellamelen og utløpet av Mollelva er svært mudderblandet leirstrand rik på næringsorganismer for ender og vadere. Derfor er området fredet som dyrefredningsområde for fugl. (fig ). 9

10 Fig Dette kartet viser dyrefredningsområdet ved Vellamelen (skravert område). Kilde: Naturbasen, DN 5.2 Føre-var-prinsippet ( 9) Sjøørret Denne arten vil bli sterkest berørt av de planlagte tiltakene i Holmvikbogen er sjøørreten og dens muligheter for oppvandring til Holmvikbekken. En fylling vil utgjøre et totalt vandringshinder Sjøfugl Dyrefredningsområdet for sjøfugl utenfor Vellamelen er det absolutt mest artsrike og verdifulle i området. Fugl som eventuelt fortrenges fra Holmvikbogen, vil kunne finne mye mer av de samme-, og bedre kvaliteter både utenfor Vellamelen, Mollelva og Hjellbekken. 5.3 Samlet belastning/økosystembasert tilnærming ( 10) Den største belastningen i Hjellbotnområdet i dag er landavrenningen fra Mollelva og de forstyrrelsene som tettstedet Vellamelen og riksvegen i strandlinja mellom Vellamelen og Hjellneset utgjør. Tiltakene i Holmvikbogen vil ikke utgjøre vesentlige tillegg i belastningen på økosystemet i området. En flytting av trafikkstøyen fra østsida til vestsida vil faktisk være en fordel for fuglen i fredningsområdet utenfor Vellamelen. Av hensyn til sjøørreten, vil det være en fordel om de mest forstyrrende anleggsaktivitetene under flomålet er avsluttet innen midten av september. 5.4 Miljøforsvarlige teknikker/driftsmetoder ( 12) Av hensyn til sjøørretens muligheter til oppvandring i Holmvikbekken, må det legges kulvert eller en kort bru. Bru vil være å foretrekke, da denne gir bedre vannutskifting og hindrer stagnerende forhold innenfor vegfyllingen. 10

11 5.5 Fremmede, skadelige arter Dette punktet er ikke vurdert ved denne undersøkelsen. 6 VURDERING AV BEHOV FOR AVBØTENDE TILTAK Bunnen i Holmvikbogen er ikke av en slik beskaffenhet at selve arbeidet med utfyllinga vil forårsake forurensning. Steinstøv fra sprengstein vil forårsake grumset vann, men dette vil ha minimale følger for omgivelsene. Etter vårt syn skulle det ikke være behov for avbøtende tiltak i dette tilfellet. Av hensyn til oppvandrende sjøørret bør det vurderes å ferdigstille undervannsdelen av fyllinga før gytevandring starter. Referanse Statens Vegvesen. Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Kommunedelplan med konsekvensutredning. 11

12 7 VEDLEGG 7.1 Vedl.1 Feltskjema grabbstasjoner i Holmvikbogen. AQUA KOMPETANSE A/S, 7770 Flatanger Prøveskjema B.1 Firma: Statens vegvesen Dato: Lokalitet: Holmvikbogen Lokalitetsnr.: Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Dyr Ja (0) / Nei (1) ,00 I Tilstand (Gruppe I) A ph Målt verdi Eh (mv) Målt verdi II plus ref. potensial ph/eh Poeng (tillegg D) #DIV/0! Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II) Buffertemp: Sjøtemp: Sedimenttemp: ph sjø: Eh sjø: Ref.elektrode: Slope: Gassbobler Ja (4) / Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) III Konsistens Myk (2) Løs (4) v < ¼ (0) 0 Grabbvolum ¼ v < ¾ (1) (v) v ¾ (2) t < 2 cm (0) Slamtykkelse 2cm < 8cm (1) t 8 cm (2) Sum Korr. Sum (0.22) 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,00 0,38 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) Middelverdi (Gruppe II & III) 0,22 0,22 0,22 0,22 0,22 0,22 0,00 0,19 Tilstand prøve Tilstand (Gruppe II & III) ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Middelverdi < 1,1 1 Gruppe I Gruppe II og III Lokalitetstilstand 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 A 4 4 1, 2, 3, 4 1, 2, 3, 4 1, 2, 3 1, 2, Lokalitetstilstand Signatur: NES, AL 12

13 Plat.helm. AQUA KOMPETANSE A/S, 7770 Flatanger Skjema for prøvetakingspunkt B.2 Statens vegvesen Dato: Holmvikbogen Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Grus Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Fjellbunn 5 Steinbunn Pigghuder,antall fler Krepsdyr, antall 1 Skjell, antall Fler Børstemark, antall fl.a fl.a fl.a fl.a fl.a fl.a Andre dyr, antall Malacoceros fuliginosa Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Grabb areal: 250 cm2 Signatur: NES, AL 13

14 7.2 Bilder fra Holmvikbogen Prøvetaking med grabb gjennom isen. Innerste del av Holmvikbogen 14

15 Parti fra Holmvikbogen hvor fyllinga vil krysse omtrent midt i bildet. Fra feltarbeidet innerst i Holmvikbogen. 15

16 Fra sørsida av bukta hvor fyllinga kommer i land. Avrenning gjennom grunnen i strandsonen. 16

17 Fra kulturlandskapet i Holmvikbogen. 17