Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Dato: Saksnr..: 2016/7162 MTHEODOR Dekanvedtak - JF /11 - saksbehandling for stillingsplanarbeid fra Vedlagte dekanvedtak erstatter fakultetets nåværende saksbehandling for utlysning av faste basisfinansierte vitenskapelige stillinger med en ny mer detaljert og skriftlig fremgangsmåte. I Dekanvedtakets formål (1) Vedtaket skal sikre en gjennomarbeidet og forutsigelig saksbehandling i fakultetets fortløpende arbeidet med utlysninger av faste vitenskapelige stillinger. Dekanvedtaket forholder seg til endring av administrasjonsreglement og rutiner for tilsetting i faste vitenskapelige stillinger vedtatt av fakultetsstyret i 2015 og (2) Vedtaket skal sikre en mer strategisk styring av stillingsutviklingen i tråd med fakultetets behov. (3) Vedtaket skal sikre instituttenes rolle i fakultetets stillingsplanarbeid. (4) Vedtaket skal sikre en bredere fakultetsinvolverende prosess i fakultetets stillingsplanarbeid. (5) Vedtaket forutsetter opprettelse av et Forum for forskerledere som skal delta i stillingsplanarbeidet. (6) Vedtaket skal sikre at fakultetets særavtale med UiO om styrking av master i rettsvitenskap har betydning for stillingsplanarbeidet. (7) Vedtaket forutsetter at tidligere vedtak om stillingsfordelinger ved fakultetet ikke gjelder etter Stillingsutlysninger fra skal saksbehandles etter dette dekanvedtaket. (8) Dette dekanvedtaket bygger på - og henviser for det følgende til - dekanatets notat av om Stillingsplansarbeid for faste vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet. Notatet var lagt frem for instituttledermøtet av og for IDF I notatet fremlegges begrunnelsene for endringene og innholdet av saksbehandlingsordningen i større detalj. II Grunnleggende hensyn i fakultetets stillingsplanarbeid I fakultetets stillingsplanarbeid skal det legges til grunn kriterier som reflekterer de sentrale hensyn som fakultetet må vurdere når fakultetet fortløpende skal utforme stillingsplanen over tid. I det følgende er disse hensynene sammenfattet i seks punkter. Disse seks punktene skal inngå som vurderingskriterier i den fortløpende stillingsplanutforming. Administrasjonsseksjonen Kontoradr.: Telefon: Telefaks: postmottak@jus.uio.no

2 2 (1) Fakultetets fagutvikling og forskningsbehov. Som det største juridiske fakultet i Norge må fakultetet dekke alle sentrale rettsvitenskapelige fagemner. I tillegg til fakultetets generelle ansvar for forskningsbasert fagutvikling og forskningsstrategisk arbeid og forskning som følger av fakultetets samfunnsansvar må fakultetet bygge på enkelte særlige satsninger. Per er dette fakultetets rødlistede fag, fakultetets avtale med de to øvrige juridiske fakulteter om felles satsing overfor NFR, kalt Rettstrans, og fakultetets deltakelse i UiOs sentralt initierte forskningssatsinger. (2) Eksterne forskningsmidler. UiO forutsetter at enhetene innhenter langt mer eksterne midler enn tidligere. UiOs tildeling til fakultetet avgjøres bl.a. av fakultetets eksterne finansiering av NFRog EU-midler. I stillingsplanarbeidet må fakultetet ta hensyn til fakultetets behov for eksterne midler. (3) Hensynet til master i rettsvitenskap. Fakultetets hovedoppgave er å utdanne jurister. Stillingsplanene fremover må ta særlige hensyn til de vanskelige forholdstallene mellom lærer og student på master rettsvitenskap. Fakultetet må sikre at behovet på profesjonsutdanningen får en tydelig plass i stillingsplanarbeidet. Fakultetet må i stillingsplanarbeidet dessuten ta hensyn til at fakultetet har flere studieprogrammer. Fakultetet må arbeide for å samordne undervisning og forskning ved fakultetets alle studieprogrammer. (4) På-tvers-strukturer. I fakultetets stillingsplanarbeid må hensynet til å fremme på-tvers funksjoner ved fakultetet, slik som instituttoverskridende stillinger, ha stor vekt. Fakultetet må vurdere stillinger med flere institutt-tilknytninger der dette kan gi åpenbare faglige og personalmessige gevinster. I stillingsplanarbeidet må fakultetet vurdere rollen til forskergrupper og andre nivå-4 enheter for å fremme på-tvers hensyn. (5) Rettsvitenskap i vid forstand og tverrfaglighet. I stillingsplanarbeidet må fakultetet bygge på at fakultetet består av flere disipliner enn rettsvitenskap i snever forstand og at fakultetet har en omfattende humsam-kompetanse for rettsforskning. I stillingsplanarbeidet må fakultetet dels ta hensyn til fakultetets særskilte fagtradisjoner innen samfunnsvitenskap, dels ta stilling til om fakultetets fagutvikling krever andre fagperspektiver enn de som i dag finnes, dels at stillingsplanarbeidet må vektlegge tverrfaglig perspektiver for å utnytte fakultetets samlede tilganger av forskere. (6) Nasjonale og internasjonale dimensjoner. Det juridiske fakultet har som oppgave både å være en utdannelses- og forskningsinstitusjon rettet mot det norske samfunnet og å være en internasjonal forskningsaktør med videre geografisk nedslagsfelt. I stillingsplanarbeidet skal begge hensyn ivaretas. I overensstemmelse med UiOs målsettinger legger fakultetet til grunn betydningen av å ansette internasjonale forskere for å styrke særskilte forskningsområder med klare internasjonale tilsnitt og for å styrke mulighetene for å sikre internasjonale forskningsmidler.

3 3 III Særlig om saksbehandlingen, tidsplan Mai: Juni: August: September: Oktober: November: Fra januar: Økonomiseksjonen anbefaler antall stillinger til utlysning påfølgende år og Dekanatet lager forslag til rammer for neste års utlysninger på grunnlag av og med uttrykkelig henvisning til de seks kriteriene. Instituttledermøtets første diskusjon av dekanatets forslag. Igangsetting av saksbehandling som involverer PMR, instituttene og Forum for forskningsledere om forslag til stillinger. Frist for tilbakemelding fra PMR, Forum for forskningsledere, instituttene og eventuelt andre inviterte enheter. Forslagene diskuteres i instituttledermøtet. Dekanatet vedtar utlysning av stillingene. Stillingene legges inn i budsjett som legges frem for styret. Arbeid med kunngjøring, planlegging av utlysning- og tilsettingsprosess. Tidlig avtaler med bedømmelseskomiteer. Kunngjøring av stilling IV Særlig om saksbehandling for fordeling av stillinger for 2017 Saksbehandlingen beskrevet ovenfor vil bli fullt ut implementert etter at Forum for forskerledere er opprettet. Den vil derfor ikke kunne følges fullt ut før behandling av stillingene som skal lyses ut i Stillingene som planlegges utlyst i 2017 fordeles etter følgende overgangsordning: August: September: Dekanatet legger fram antall stillinger for 2017 og forslag til rammer for neste års utlysning på bakgrunn av de seks kriteriene. Forslaget diskuteres i instituttledermøtet før PMR og instituttene uttaler seg. Forslagene diskuteres i instituttledermøtet. Dekanatet vedtar utlysning av stillingene.

4 4 Oktober: November: Fra januar: Stillingene legges inn i budsjett som legges frem for styret. Arbeid med kunngjøring, planlegging av utlysning- og tilsettingsprosess. Tidlig avtaler med bedømmelseskomiteer. Kunngjøring av stillinger Med hilsen Dag Michalsen dekan Mari Theodorsen rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Mari Theodorsen , mari.theodorsen@jus.uio.no

5 Utkast til stillingsplansarbeid for faste vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet Notat fra dekanatet, 25/ I dette notatet foreslår dekanatet en ny saksbehandlingsform for stillingsplanarbeid for faste vitenskapelige stillinger med effekt fra 1. januar Forslaget innebærer at dagens uskrevne ordning erstattes med en ny mer detaljert og skriftlig fremgangsmåte, der alle forslag om nye stillinger må testes mot et sett av kriterier som avspeiler fakultetets behov. Nye økonomiske betingelser gjør at det er viktig å sette i gang dette arbeidet. Tidligere arbeid med stillingsplaner har, etter dekanatets oppfatning, ikke har vært tilstrekkelig gjennomarbeidet. Også UiO sentralt har fremholdt at fakultetene (nivå 2) i langt større grad enn tidligere bør ta et større forvaltningsansvar for fakultetets samlede stillingsplanutvikling. Andre igangsatte prosesser, eller forslag om slike, må sees i sammenheng med dette forslaget til ny saksbehandlingsform for stillingsplanarbeid for faste vitenskapelige førstestillinger ved Juridisk fakultet. De viktigste forslagene er: (1) På grunnlag av fakultetsstyrets vedtak i november 2015 og innspill fra SAB 4 om effektivisering av tilsettingssaker (som det var bred enighet om) utarbeider fakultetet endringer av tilsettingsprosessene (administrasjonsreglementet) som endelig skal vedtas av fakultetsstyret juni (2) Dekanatet foreslår en tydeligere forskningsledelse ved fakultetet. I samarbeid med UiO sentralt pågår det et større arbeid ved fakultetet å styrke forskningsadministrasjonen. Parallelt foreslår dekanatet å formalisere den faglige forskningsledelse ved instituttene, og at det opprettes et Forum for forskningsledere ledet av dekan eller prodekan for forskning. Forumet skal kartlegge, samordne og initiere forskning ved fakultetet, finansiert gjennom basis og eksternt. Dekanatet vil oppnevne en eget arbeidsgruppe som skal gi råd om karakter og oppgaver for Forum for forskningsledere. Dette blir en egen sak for i-lederne. (3) Dekanatet foreslår å styrke både formelt og materielt nivå 4 s medvirkning i fakultetets faglige prosesser (sentrer, avdelinger, forskergrupper, UiOs forskningssatsinger osv). (4) Fakultetet har allerede vedtatt reglementsendring som knytter instituttene nærmere fakultetets undervisningsoppgaver. Som følge av den juridiske profesjonsutdannings dominerende stilling ved fakultetet foreslår dekanatet at PMR skal sterkere involveres i fakultetets stillingsutvikling. (5) Ved fakultetet finnes det et betydelig nærvær av humsam-kompetanse (per i dag ca 20 faste førstestillinger av totalt rundt 80). I lys av UiOs ønske om å legge vekt på tverrfaglig forskning (eller forskning på tvers på UiO og videre) foreslår dekanatet å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede hvordan fakultetets betydelige flerfaglig karakter fungerer, hvordan denne humsamkompetansen faglig er sammensatt og å undersøke potensialet av tverrfaglig forskning ved fakultetet. Dekanatet vil fremme forslag om en slik arbeidsgruppe over sommeren. 1

6 I. En ny økonomisk situasjon, 2016 I løpet av våren 2016 har UiO fremholdt i flere sammenhenger at universitetets økonomiske situasjon er under forandring, fra de tidligere års realvekst til en ny utflating. UiOs styre har kommet med et foreløpig forslag for budsjett 2017 der det forslås å trekke inn et større ekstra beløp fra fakultetene (sist estimert til ca 12 mill for Jur Fak). Mest alvorlig er imidlertid at UiO har minnet fakultetet om særavtalen fra 2009 om redusert opptaksramme, totalt per 2015 verdt ca 40 millioner kr. Samlet ser fakultetet dette som en betydelig utfordring for fakultetets økonomi og - mer allment - for innrettingen av ressursbruk. Med dette fremlegger dekanatet et utkast til en revidert form på stillingsplan for faste vitenskapelige stillinger. Dekanatet foreslår ingen revidert spesifisert stillingsplan, men foreslår i dette dokumentet utelukkende hvilken saksbehandling fakultetet bør følge når fakultetet avgjør hvilke stillinger som skal lyses ut og besettes. I all hovedsak foreslår dekanatet at det må oppstilles kriterier som bedre ivaretar fakultetets sammensatte behov enn tidligere. Særlig ønsker dekanatet å foreslå en saksbehandling som krever at fakultetet på bredere front enn før tester ulike mulige stillingsutlysninger mot et sett av kriterier som er avgjørende for fakultetets utvikling som studie- og forskningsinstitusjon. Dekanatet legger til grunn at de stillingene som er vedtatt utlyst for 2016 fastholdes. Derimot vil dekanatet at stillinger fra og med 2017 skal saksbehandles etter nye retningslinjer. Den foreslåtte endrede saksbehandling angår bare stillinger finansiert gjennom basismidlene. Stillinger som kommer via eksterne midler eller ekstraordinært i forhold til UiO s rammetildeling holdes utenfor. Den mest umiddelbare foranledning for dekanatets forslag er den bekymring som følger av at UiO etterspør hvordan avtalen fra 2009 er oppfylt fra fakultetets side. Som kjent ble det i 2009 vedtatt at opptaksrammen for studieplasser ved det juridiske fakultetet skulle senkes fra 600 til 400 studieplasser pr år. For at den reduserte opptaksrammen skulle gi effekt i form av forbedret studiekvalitet, og ikke bare reduserte inntekter, ble det vedtatt at fakultetet skulle kompenseres økonomisk både for reduksjon av studiepoenginntekter og for antall studieplasser i basiskomponenten (tildeling pr studieplass). Denne kompensasjonen ble trappet opp etter hvert som studietallet gikk ned over en 5-årsperiode, og fikk full effekt i Fra og med 2015 er kompensasjonen for tapte studieplasser ca 40 mill pr år og som nå skal ligge i grunnbevilgningen til Det juridiske fakultet. 2

7 Det er velkjent at det er svært vanskelig å få til endringer i rammen i UiOs fordeling mellom fakultetene. Når dette likevel skjedde forventet UiO som en motytelse at fakultetet gjennomførte en omstilling med klar forbedring av studiekvaliteten ved master i rettsvitenskap ved fakultetet. Dette skulle bl.a. gjelde oppfølging av den enkelte student og føre til en markert kvalitetshøyning av selve innholdet i masterstudiet i rettsvitenskap. For UiO skal dette kunne måles i antall studenter pr lærer, reduksjon av frafall og bedret gjennomstrømning. For første gang stiller nå UiO (senest i prøvingen av målindikatorene, dekanmøte 4. mai 2016) spørsmål om fakultetet har brukt disse ekstra ressursene på en måte som var forventet, eller om midlene er gått til andre tiltak. II. Langsiktige hensyn: Stillingsplan og stillingsutvikling etter 2008 Stillingsplanen i sin nåværende form ble etablert i 2008, i forbindelse med prosjektet om faglige prioriteringer. Hovedformålet den gangen var å sikre en langsiktig økonomisk planlegging, men «stillingsplanen skulle også vise kapasitet og kompetansetype og synliggjøre hvordan de faglige prioriteringene er tenkt fulgt opp ved ledighet, rekruttering og tilsetting. Planene skulle ha et femårsperspektiv og revideres hvert år». Etter dekanatets oppfatning fungerer ikke nåværende stillingsplan godt nok som et styringsverktøy som skal håndtere fakultetets fortløpende faglige og økonomiske utfordringer. Slik stillingsplanprosessen så langt har fungert har det vært alt for stor automatikk knyttet til fordeling mellom de enkelte instituttene. Slik har stillingsplanen begrenset fakultetets muligheter til å ta inn over seg - og stillingsmessig respondere på - kombinasjonen av skiftende økonomiske rammebetingelser, samfunnsendringer og stillingsbehov. Stillingsplanens ideelle funksjon er å identifisere sammenhengen mellom økonomisk langtidsplanlegging, fagområder, instituttenes og fagmiljøenes utvikling, faglig prioriteringer og studieprogrammenes undervisningsbehov. Dette har bare i et stykke på vei blitt realisert etter Dekanatet legger til grunn at stillingsplanen så langt har tatt for lite hensyn til mer sammensatte premisser for fakultetets samlede utvikling. I praksis har stillingsplanen fungert slik at den har gitt grunnlag for påfyll av stillinger til alle enheter, og disse stillingene har stort sett blitt ved enhetene, med en stadig forventning om videreføring av den enkelte stilling, og helst økning av totalt antall stillinger. Det sier seg selv at en slik prosess kan lede til lite gjennomtenkte resultater. I tillegg har en del av økningen i antall stillinger i tiden skjedd ved at fakultetet - dersom økonomien tillot det - ansatte flere enn det var utlyst stillinger til. Økonomiske overslag ga dermed grunnlag for nye stillinger som ikke hadde vært gjenstand for en bredere drøftelse om systematisk utbygging av fagmiljøer ved fakultetet. Dette gjaldt for alle institutter. Dekanatet anbefaler sterkt at fakultetet ikke lenger viderefører en slik politikk. 3

8 Dekanatet foreslår at det må innføres en ordning med langt mer helhetlig tenkning og systematiske premisser for stillingsutviklingen ved fakultetet. Dette er i overensstemmelse med UiOs uttrykkelig krav til fakultetene om å ta strategiske grep i stillingsutviklingen. III. Særlig om stillingsplan og studiekvalitet I avtalen mellom UiO og fakultetet av 2009 var det sentrale formålet å bedre studiekvaliteten ved master i rettsvitenskap som utgjør ca 75 % av fakultetets inntekter. De ekstraordinære tildelte midlene har over tid gått inn i fakultetets totale ramme, og er bare i beskjeden grad vært presist knyttet til de endringene som UiO forventet. Dette er på et vis forståelig, men det gjør det vanskelig for fakultetet å gi presise tilbakemeldinger til UiO om hvordan stillingsutviklingen henger sammen med bedringen av studiekvaliteten ved fakultetet. Dekanatet legger til grunn at forholdstallet er mellom lærer og studenter ved fakultetets ulike studieprogrammer skal være en del av beslutningsgrunnlaget når nye stillinger skal vurderes. Det samme gjelder den andre målindikatoren som UiO etterlyser, nemlig studiepoeng per student. Som det fremgår av oversikten under, har fakultetet fortsatt store utfordringer når det gjelder forholdstall mellom lærere og studenter der Det juridiske fakultetet kommer desidert dårligst ut av alle fakulteter ved UiO. Internt på fakultetet ser imidlertid tallene forskjellig ut. Alle andre studieprogrammer enn Master i rettsvitenskap har forholdstall lærer/student som ligger på nivå med SV-fakultetet (1/25, noen enda lavere). Master i rettsvitenskap har i den siste tellingen 1/57. Dekanatet 4

9 mener at fakultetet ikke lenger kan drive en stillingsutvikling som underbygger så store forskjeller i forholdstallet lærer/student mellom studieprogrammene ved fakultetet. UiO etterlyser også forbedring i antall avlagte studiepoeng per student. Fakultet har for 2017 meldt inn en ambisjon på 45,5 studiepoeng pr. helårsekvivalent. Det er uheldig at fakultetets produksjon av studiepoeng i snitt er gått ned de siste årene. Dette er fakultetet tvunget til å gjøre noe med. Spørsmålet må dessuten sees i lys av andre tiltak enn fordelinger av stillinger ved fakultetet. Dette gjelder forhold som antall valgfag (som det er satt i gang i et arbeid med), antall studieprogrammer, timeregnskapssystemet (som nå blir vurdert) osv. Fakultetet må arbeide videre med disse sidene av fakultetets drift, både i lys av fortløpende faglige prioriteringer og av nye økonomiske betingelser. IV. Fakultetets ledige stillinger fra 2017 I dette notatet tar dekanatet ikke stilling til hvor mange stillinger som lyses ut fra og med Dekanatet foreslår heller ikke hvilke stillinger som bør utlyses. Men i den grad rammebetingelser ikke endres i vesentlig grad vil det være naturlig å lyse ut årlig slik. (Til forskjell fra tidligere stillingsplaner vil enkeltstillingenes institutt-tilknytning ikke lenger fremgå, se ytterligere begrunnelser under.) År Avganger Planlagte utlysninger Planlagte tilsettinger unilektorer (fra året før) For 2016 anser dekanatet situasjon som avsluttet, eventuelt med unntak av ytterligere en universitetslektorstilling. I løpet av høsten 2016 må arbeidet med stillingsutlysninger for komme i gang. Tilsammen omfatter dette stillinger. For 2016 er det svært mange nytilsettinger som blir iverksatt, delvis tilbake til fra V. Grunnleggende hensyn i stillingsplanens utforming Fakultetet må legge til grunn en rekke kriterier når det skal avgjøre stillingsutlysninger. Hittil i dette dokumentet har dekanatet av grunner som er redegjort for lagt avgjørende vekt på forholdet 5

10 mellom studiekvalitet og stillingsutvikling. Formålet i det følgende er å angi de mest sentrale hensyn som fakultetet må vurdere når fakultetet fortløpende skal utforme den presise stillingsplanenover tid. I det følgende er disse hensynene sammenfattet i seks punkter. Disse seks punktene skal erstatte de mer eller mindre automatiske fordelingene som har skjedd mellom instituttene og etablere bredere og mer fakultetsinvolverende prosesser ved fortløpende stillingsplanutforminger. (1) Fakultetets fagutvikling og forskningsbehov. Som det største juridiske fakultet i Norge må fakultetet dekke alle sentrale rettsvitenskapelige fagemner. Alle fakultetets institutter ivaretar på ulike måter og i varierende grad dette hensynet. I tillegg har fakultetet gjennom SMR fått en særskilt oppgave i det å ta vare på og videreutvikle en bred sammensatt forskning på, undervisning i og formidling av menneskerettigheter. Som det eneste juridiske fakultet i Norge som har ansvar for samfunnsvitenskapelig forankret kriminologi er det også fakultetets oppgave å videreføre dette faget. Fakultetet må finne en balanse mellom å videreføre den eksisterende fagporteføljen og et behov for å utvikle nye fagområder. Fakultetets instituttinndeling kan ikke være avgjørende for fakultetets fag- og forskningsutvikling og mye av samfunnets rettslige utfordringer kan bare stillingsmessig reflekteres gjennom tverrfaglig instituttoverskridende forskning. I tillegg til fakultetets generelle ansvar for forskningsbasert fagutvikling og forskningsstrategisk arbeid har fakultetet noen særlige hensyn som må ivaretas: Fakultetets rødlistede fag. I 2015 gjennomførte forskningsdekanen en omfattende analyse av undervisnings- og forskerkapasiteten i 23 sentrale fag som stort sett hadde vært obligatoriske undervisningsfag siden Ut av dette kom en rekke anbefalinger om allokering av stillinger på alle nivåer der det var misforhold mellom fag og ressurser. Fakultetet har anerkjent denne listen som veiledende ved stillingsutlysninger fra Dekanatet legger til grunn at en oppdatert versjon av rødlistede fag fortsatt skal ha stor betydning ved stillingsutvikling, dels av forskningsgrunner, dels av undervisningsgrunner (se under). Rettstrans er et felles arbeid mellom de tre juridiske fakultetene i Norge. Formålet med Rettstrans er å gi grunnlag for et eget rettsvitenskapelig forskningsprogram i NFR. Arbeidet med dette gir viktige innspill til en bredere forståelse av rettsforskningens oppgaver og utfordringer i samfunnets kontinuerlige rettsliggjøringsprosesser. Forskningsoppgaver som identifiseres av arbeidet med Rettstrans bør dermed påvirke arbeidet med stillingsutvikling. Rettstrans vil foreligge i en første omforent versjon ved utgangen av 2016 og vil også gi bidrag til å tenke nasjonalt i stillingsutviklingen ved de tre fakultetene. I tiltakende grad legger UiO til grunn at fakultetene skal delta i UiOs sentralt initierte forskningssatsinger. For tiden er dette særlig Livsvitenskap, Energi, UiO Norden og 6

11 Nordområdesatsing. Dekanatet mener at fakultetet også må vurdere disse forskningssatsingene i arbeidet med stillingsplaner, også fordi slike forskningssatsinger kan styrke muligheter for å skaffe ytterligere eksterne midler. Endelig vil fakultetet initiere utvikling av forskingssatsninger i fagmiljøene som har potensiale for å bli av et slikt omfang at det kan utløse eksterne midler. Fakultetet kan også allokere stillinger til etablerte miljøer som det er forskningsmessig viktig å styrke. Dekanatet viser her til den igangsatte styrkingen av forskningsledelse ved fakultetet og det foreslåtte Forum for forskerledere. Et spørsmål det må tas fortløpende hensyn til er hvor faglig bredt en stilling skal lyses ut. På fakultetet har det vært noe variert praksis, også fordi det har vært instituttene som har lagt premissene i saken. Dekanatet ser ingen grunn til å standardisere dette i en bestemt retning, men må avgjøre dette fortløpende. (2) Eksterne midler Som kjent forutsetter UiO at enhetene innhenter langt mer eksterne midler enn tidligere. UiOs tildeling til fakultetet avgjøres bl.a. av fakultetets eksterne finansiering av NFR- og EU-midler. Dette kravet vil bare forsterkes i årene som kommer. Per dato utgjør eksterne tildelinger ca 35 % av fakultetets budsjett. Fakultetet erkjenner at det for en del av den juridiske forskning kan være vanskelig å skaffe eksterne midler, særlig så lenge NFR forutsetter at rettsvitenskapelig forskning må falle inn under samfunnsvitenskapelige kategorier eller programmer. På den annen side er det viktig å utnytte alle de muligheter som nå finnes hos et stort utbud av eksterne finansieringskilder, så fremt forskningsfrihet blir ivaretatt. Dekanatet vil arbeide for å fremme en mer aktiv kultur for eksterne forskningssøknader ved fakultetet. Fakultetet vil ved avgjørelsen av hvilke stillinger som skal utlyses legge vekt på om det relevante fagmiljøet tidligere har skaffet eksterne midler eller i hvert fall har søkt på eksterne prosjekter. Fakultetet ser det som sentralt å bygge fagmiljøer (gjerne rundt forskergrupper, forskningsenheter, sentrerer osv). Erfaring fra UiO generelt og fakultetet spesielt viser at slike nivå 4-enheter utfolder seg mest aktivt når det i tillegg til sikre basismidler også finnes eksterne tilskudd. Dekanatet minner ellers om at det i stillingstilsettinger fra 2016 skal tas hensyn til om søkeren har søkt på eksterne prosjekter eller har planer om dette. (3) Profesjonsutdanningen en hovedoppgave Det juridiske fakultets hovedoppgave er å utdanne jurister. Men fakultetet har en lang vei å gå før det kan snakkes om forskningsbasert undervisning. I enkelte fag er andelen eksterne 7

12 undervisere opp mot 90 %. Som nevnt over legger dekanatet nå til grunn at stillingsplanene fremover må ta særlige hensyn til de vanskelige forholdstallene mellom lærer og student på master rettsvitenskap. Det er viktig å etablere en struktur for å sikre at behovet på profesjonsutdanningen får en tydeligere plass i vurderingen av stillingsutlysninger. Dette følger av avtalen av 2009 med UiO, men det er også viktig for å legge til rette for en dynamikk i studiets fagsammensetning. Av den grunn foreslår dekanatet nå en sterkere involvering av PMR ved saksbehandlingen ved stillingsutlysninger. I 2016 utlyste fakultetet to universitetslektorer i rettsvitenskap med undervisningsplikt på 75 %. Per dato er det uklart om de blir besatt. Uansett vil dekanatet her signalisere at fakultetet med god grunn bør gå videre på dette i fremtidige stillingsplaner for slik å dekke opp noe av de mest underbemannede fagene. Dessuten kan en slik ny stillingskategori gi større dynamikk i ansattes karriereløp. Beregninger tilsier at opp mot 80 % av stillingene bekostes ved bortfall av eksterne undervisere, i tillegg til innsparing i administrasjonen pga enklere undervisningsplanlegging. (4) På-tvers-strukturer I UiOs ulike styringsdokumenter tas det til orde for at enhetene må bli bedre til å samordne seg internt (her fakultetet), enten mellom undervisning og forskning eller mellom ulike faggrupperinger osv. Dette kommer også frem i SAB-rapportene som UiO har behandlet i Stort settet dreier det seg om en fremtidsrettet måte å utnytte ressursene ved fakultetet på. Uansett slike styringssignaler finnes det ved Det juridiske fakultet mange gode grunner til å knytte spørsmålet om stillingsplan til krav om at nye stillinger må fremme på-tvers hensyn. Fakultetet har per 2016 ingen planer om å endre instituttstrukturen, men både det tidligere og nåværende dekanat har fremholdt at forskning og annen aktivitet bør og må organiseres mer integrativ aktiv. Både forskergrupper og nye formelle forbindelser mellom undervisning og institutter er gode eksempler på dette er i ferd med å skje. En særlig strukturell grunn for å foreslå instituttoverskridende på-tvers-stillinger er at fakultetets kunnskapsmasse langt på vei, for rettsvitenskapens del, er ganske homogen og rettsvitenskapelig forskning involverer oftest en rekke fagfelter. Dels kan samme person godt tilhøre ett av flere institutter, dels er sentrale temaer eller fagområder (menneskerettigheter, EU-rett, offentlig styring, straff, kontrakt, familie, metode osv) temaer ved to eller flere institutter. Dekanatet foreslår at fakultetet nå bør prøve ut nye stillingstyper som fremmer på-tvers funksjoner ved fakultetet. Særlig aktuelt er stillinger med doble institutt-tilknytninger der dette kan gi åpenbare faglige og personalmessige gevinster. Slike stillinger vil også bidra 8

13 til arbeidet med å få etablert gode på-tvers-funksjoner ved fakultetet. I en tid med færre stillingsutlysninger vil dette også være en vei å gå. Dekanatet vil oppfordre institutter (nivå 3) og fagmiljøer (nivå 4) til å elaborere med mulige nye stillingskombinasjoner. Forskergruppene gir allerede grunnlag for slike kombinasjoner. Per dato er det f.eks. faglige og personellmessige utvekslinger mellom IfP og NIFS, mellom SMR og IOR eller IOR og IKRS. Dekanatet vil anbefale fakultetet å prioritere minst en slik utlysning hvert år fra og med (5) Tverrfaglighet Sammenlignet med de to andre juridiske fakultetene i Bergen og Tromsø har fakultetet i Oslo som nevnt en tydelig tverrfaglig profil i den betydning at fakultetet har ansatt flere med annen fagbakgrunn enn rettsvitenskap (i all hovedsak fra humsam, ca 20 av 80 førstestillinger). En slik rekruttering gir i seg selv ingen spesifikk tverrfaglig forskning, men fakultetet har et godt grunnlag for å svare på tverrfaglige satsinger. Dette har bl.a. vist seg i etableringen av SFF en PluriCourt. Dekanatet legger til grunn at tverrfaglighet er vesentlig for å få til ny fremragende fagoverskridende rettsforskning, men tverrfaglighet må ledsages av spesifikke forankringer i disiplinbaserte metodiske likheter og ulikheter. Bare nærvær av flere fagdisipliner fører ikke til faktisk tverrfaglighet ved et fakultet; fakultetet har også gjennom årene sett en god del parallellforskning uten særlig integrative funksjoner. I dag er mye av fakultetets humsam kompetanse forankret ved IKRS og SMR. Det finnes gode faglige grunner for dette, men også mer tilfeldige historiske grunner for at det er blitt slik. Dekanatet foreslår å nedsette en arbeidsgruppe som kan gi råd til fakultetet om både betydningen av og fordeling av humsam forskningen ved fakultetet og om det finnes juridiske fagmiljøer ved fakultetet som burde tilføres forskerkompetansen innen humsam (eller også naturvitenskapelig kompetanse). Det kan også være aktuelt å gjøre økt bruk av II-stillinger for å knytte til seg andre fagdisipliner eller å inngå nye former for samarbeidsavtaler med andre av UiOs fakulteter. Dekanatet foreslår at tverrfaglighet skal være ett av de seks punktene som bør legges til grunn i stillingsplanarbeidet. (6) Nasjonale og internasjonale dimensjoner Det juridiske fakultet har som oppgave både å være en utdannelses- og forskningsinstitusjon rettet mot det norske samfunnet og å være en internasjonal forskningsaktør med videre geografisk nedslagsfelt. Dette har ledet til spenninger mellom fakultetets ulike nasjonale og internasjonale oppgaver. Fakultetet må være opptatt av å 9

14 fylle rettssystemoppgavene, særlig for den juridiske utdannelse, men fakultetet må også være opptatt av å agere internasjonalt for å skape ny forskning som vil gi tilbakekoblinger til de nasjonale forsknings- og utdanningsoppgavene. I dette arbeidet inngår også fakultetets oppgave å øke student- og forskerutveksling med utlandet og mer aktivt å delta i internasjonale forskerskoler. Selv om skillet mellom det nasjonale og internasjonale er svært flytende oppstår ofte spenningene i diskusjoner om nye stillinger. For stillingsplanen har disse observasjonene visse føringer. Ett aspekt er at kombinasjonen av rettsliggjøring og internasjonalisering har gjort at alle fagområder har fått så vel internasjonale som nasjonale trekk. Dette må innreflekteres i fakultetets fagutvikling. Ett annet aspekt er dette: Det juridiske fakultet i Oslo er svært internasjonalt sammensatt, sammenlignet med andre juridiske fakulteter i Norden, med mange fast ansatte som har ikke- nordisk fagbakgrunn. Bare dette gir fakultetet en åpenbar internasjonal karakter. Samtidig er det velkjent at med tanke på rettsstudiet og dets krav til undervisning, kan ansettelser med ikke-nordisk fagbakgrunn skape utfordringer. Dekanatet legger til grunn at for de fleste utlysninger i årene som kommer bør evnen til å undervise på rettsstudiet være en viktig premiss. Dette følger også av de grunnleggende hensyn som er anført over om problemene ved profesjonsstudiet. Det juridiske fakultet i Oslo har en viktig oppgave i å være en internasjonal forskningsaktør. Fakultetet må arbeide for å koble seg til internasjonale forskernettverk, delta i internasjonale forskningsprosjekter og å skaffe seg internasjonale forskningsmidler, særlig fra EU. Det siste er da også en av UiOs måleindikatorer for fakultetet. Dekanatet mener derfor at fakultetet må fastholde og videreutvikle den praksis å ansette internasjonale forskere. Særlig bør dette kunne skje der formålet er å styrke særskilte forskningsområder med klare internasjonale tilsnitt og - som en avgjørende forutsetning i de kommende årene - å styrke mulighetene for å sikre internasjonale forskningsmidler. UiO arbeider nå med en plan for at fakultetene mer aktivt skal bruke internasjonale forskere på denne måten og fakultetet vil bygge videre på denne planen. VI. Momenter til fakultetets saksbehandling ved stillingsplaner 10

15 Mai: Juni: August: September: Oktober: November: Januar: Økonomiseksjonen anbefaler antall stillinger til utlysning påfølgende år og Dekanatet lager forslag til rammer for neste års utlysninger på grunnlag av de seks kriteriene. Instituttledermøtets første diskusjon av dekanatets forslag. Igangsetting av saksbehandling som involverer PMR, instituttene og Forum for forskningsledere om forslag til stillinger. Frist for tilbakemelding fra PMR, Instituttene, Forum for forskningsledere og eventuelt andre inviterte enheter. Forslagene diskuteres i instituttledermøtet. Dekanatet vedtar utlysning av stillingene. Stillingene legges inn i budsjett som legges frem for styret. Arbeid med kunngjøring, planlegging av utlysning- og tilsettingsprosess. Tidlig avtaler med bedømmelseskomiteer. Kunngjøring av stilling (fra januar tidspunkt må vurderes bl.a. ut i fra rekrutteringsgrunnlag) 11

16 1 Dekanatnotat om arbeidet med stillingsutlysninger for august Innledning Med grunnlag i Dekanvedtak - JF /11 - saksbehandling for stillingsplanarbeid fra og dekanatnotat av (se vedlegg) legger fakultetet med dette frem notat for premisser for det videre arbeidet for stillingsutlysninger for tilsetting i Dette notatet skal legges frem for diskusjon i instituttledermøtet Dernest skal instituttene, PMR og eventuelt andre organer uttale seg. På grunnlag av vedlagte notat og de innspillene som kommer i løpet av saksbehandlingen vil fakultetet ved dekanen treffe skriftlig begrunnet vedtak om utlysninger for For neste år ( ) vil saksbehandlingen følge dekanvedtaket fullt ut der nivå 4 skal involveres formelt. Dekanvedtaket bestemmer at tidligere ordninger om stillingsfordelinger ved fakultetet ikke lenger gjelder og at alle kommende stillingsutlysninger skal saksbehandles etter det nevnte dekanvedtaket. I tillegg til nye stillinger vil alle ledige stillinger falle tilbake til fakultetet som så fordeler stillinger etter dekanvedtakets ordning. Utsiktene for Det juridiske fakultets økonomi fremover er blitt forverret.. Flere års realvekst er avløst av utflating. Dette er omtalt i fakultetets budsjettdokumenter. For 2017 vil fakultetet måtte spare ca kr millioner. UiO har signalisert at dette vil vare ved i de kommende årene. Disse økonomiske utsiktene må legges til grunn for stillingsarbeidet. UiO har i år for første gang minnet fakultetet om særavtalen fra 2009 om redusert opptaksramme som jo har styrket fakultetets økonomi vesentlig de senere årene. UiO stiller spørsmål ved om fakultetet faktisk oppfyller hensikten med ordningen, nemlig å forbedre forholdstallet mellom lærer og student ved Master i rettsvitenskap. Det juridiske fakultet har som kjent store utfordringer når det gjelder forholdstall mellom lærere og studenter. Fakultetet kommer desidert dårligst ut av alle fakulteter ved UiO. Den doble effekt av et svært problematisk forholdstall og særlig NFRs og sektordepartementets underfinansiering av juridisk forskning fører til at Det juridiske fakultet vanskelig kan oppfylle to sentrale målsettinger: Å utvikle et godt studiemiljø med nærhet mellom lærer og studenter og å igangsette ny forskning for aktuelle samfunnsutfordringer. Forholdstallet ved fakultet selv er forøvrig meget ujevnt fordelt mellom fakultetets studieprogrammer. Alle andre programmer enn Master i rettsvitenskap har forholdstall lærer/student som ligger på nivå med SV-fakultetet (1/25) som er den neste på listen av UiOs fakulteter med dårlige forholdstall. Master i rettsvitenskap har i den siste tellingen forholdstallet 1/57. Dekanatet mener at fakultetet ikke lenger kan ha en stillingsutvikling som underbygger så store forskjeller i forholdstallet lærer/student mellom studieprogrammene ved fakultetet. Fakultetets økonomi tillater utlysning av maksimum fem - 5- faste vitenskapelige stillinger for 2017 over basis. Noe avhengig av fakultetets erfaringer med økonomien de neste månedene kan det være aktuelt å redusere tallet til 4 for å utskyte utlysninger til 2018, et år da det neppe vil være mulig å lyse ut mer enn 2-3 stillinger. I dette notatet vil dekanatet fremlegge de generelle hensyn som gjør seg gjeldende ved avgjørelsen av hvilke fagområder de fem

17 2 stillingene bør knyttes til. Her vil dekanatvedtakets seks kriterier være sentrale for fakultetets argumentasjon og vil være avgjørende for den endelige beslutningen. De seks kriteriene er (1) fakultetets fagutvikling og aktuelle forskningsbehov, (2) at stillingsutlysninger bør sees i sammenheng med muligheter for å generere eksterne forskningsmidler (3) at fakultetet må ta særlig hensyn til forholdene ved Master i rettsvitenskap, (4) at nye stillinger kan fremme på-tvers-strukturer ved fakultetet, (5) at rettsvitenskap også skal forstås i vid forstand og at tverrfaglighet bør fremmes, og endelig (6) at fakultetet må ta hensyn til både nasjonale og internasjonale dimensjoner ved utviklingen av rettsvitenskap som fag. Her vises det til både dekanvedtaket og det tilgrunnliggende dekanatnotatet for mer utførlig begrunnelser for de seks kriteriene. Ellers legger fakultetet til grunn at det finnes kvalifiserte søkere til de stillingene som lyses ut. Per vil antall faste vitenskapelige stillinger ved fakultetet være 88. Disse fordeler seg slik På de to generelle instituttene IFP utlyst IOR (inkludert PluriCourts) utlyst (hvorav 2 finansiert av PC) + 2 x 20%, I tillegg er 2 lektorstillinger lyst ut. Ved de tre sektorinstituttene vil tallene per være slik: IKRS x 20% stilling NIFS x 20% stilling SMR 11 Hvis vi ser tallene i lys av stillingenes faglige innhold fordeler de 88 seg med 69 med juridisk bakgrunn og oppgaver og 19 stillinger med hum-sam bakgrunn eller oppgaver. Av en viss interesse er også tallene ved nærstående fakulteter. Antall faste vitenskapelige stillinger i Jur Fak i Bergen er nå 54, ved Jur Fak i Tromsø er 26. Ved Institutt for rettsvitenskap ved BI er det nå 20 fast ansatte juridiske forsker- og undervisningsstillinger, de fleste innen kommersiell formuerett. Tallene ved sammenlignbare juridiske fakulteter i Norden (ca-tall): København 75, Helsinki 60, Uppsala 75, Stockholm 80, Lund 69 altså nokså likt Oslo. Stockholm og Helsinki rangerer i snitt noe høyere på internasjonale rankinglister enn Oslo. Alle nordiske institusjoner har en langt mer variert stillingsstruktur (lektorer, adjunkter osv, ca halvparten er professorer) og de har svært få eller ingen ansatte med hum-sam-bakgrunn eller oppgaver. 2. Dekanatets generelle merknader til stillingsutlysninger for 2017 Med dette signaliserer dekanatet hvilke generelle hensyn som vil være tungtveiende i fakultetets arbeid med stillinger for tilsetting i Fakultetet må nå aktivt arbeide for å bedre forholdstallet mellom lærere og studenter for Master rettsvitenskap. Legitimiteten av avtalen med UiO av 2009 avhenger av dette skjer på en planmessig måte. Fokus på studiekvaliteten ved master for rettsvitenskapsstudiet krever at det tilføres flere lærere som må gi hele eller deler av undervisningsplikten til den obligatoriske delen av dette masterstudiet.

18 3 Dekanatet legger følgelig til grunn at alle stillinger som lyses ut for tilsetting i 2017 må knyttes helt eller delvis til undervisningsplikt på den obligatoriske delen av Master rettsvitenskap. Dekanatet vil imidlertid også fremholde at undervisningsbyrden på de aller største valgfagene bør ha relevans når slike hensyn kan kombineres med å dekke obligatoriske fag og når dette i tillegg vil kunne være viktig for utviklingen av aktuelle forskningsbehov (se straks under). For tiden semestrene H15 og V16 er tallene for eksamensmøtte programstudenter ved Master i rettsvitenskap over 40 for følgende valgfag for 2015H //2016V dette: Arbeidsrett (individuell) 159//Utlendingsrett 104//Barnerett 83//Bygg entreprise 75//Skatterett 75//Helserett 48//Patent- og varemerke 45 //Selskapsrett 43. Her bør det også nevnes de ulike valgfagprofilene som nå er utviklet: Internasjonale kommersielle relasjoner//velferd og likeverd//marked, innovasjon og konkurranse //Internasjonal rett//arbeidsliv og ikkediskriminering //Skipsfart og offshore //Naturressurser og miljø. Fakultetet har utviklet en såkalt rødliste for obligatoriske fag der dels rekrutteringen har vært svak, dels der det er for få faste stillinger til å dekke undervisningen. For det følgende er det det andre momentet som er viktig. Dekanatet vil fremheve at det tidvis kan være noe vanskelig å avgjøre hvor mange som arbeider i et fag over tid og at det må måles for stillinger som vil være aktuelle fra rundt 2018 da de inneværende stillingene vil være operative. Likeledes vil dekanatet minne om at en vitenskapelig stilling jo godt også kan gi forskningsbasert undervisning på mer enn ett fagområde. I det følgende nevnes de obligatoriske fagene der det fra 2018 og noen år fremover synes ikke å ha et tilstrekkelig antall stillinger eller der det bør være flere: 1. studieår: Familie- og arverett (12 stp) //2. studieår: statsforfatningsrett (10 stp), miljørett (7 stp)//3. studieår: rettshistorie (8 stp)//4. studieår: sivilprosess (10 stp). For fakultetets forskningsutvikling foreligger det flere viktige forankrende dokumenter. Fakultetet er forpliktet på UiOs generelle forskningsprioriteringer. Her er det særlig UiOs tverrfaglige satsninger som må nevnes: Livsvitenskap, Energi, Norden og Nordområdene. Fakultetet er deltaker i alle disse satsningene. Fakultetet vil også arbeide for å legge til rette for ytterligere deltakelse innenfor rammen av fakultets økonomi og forskningsbehov, særlig gjennom PhD og post doc. For spørsmålet om faste stillinger for 2017 er disse satsningene nå ikke avgjørende, men dette kan endre seg på sikt. De tre juridiske fakultetenes strategidokument Rettstrans er utarbeidet med sikte på å få til mer ekstern finansiering av juridisk forskning. Rettstrans peker på to sentrale behov: dels å styrke de juridiske basisfagene, dels å utvikle ny juridisk forskning i møtet med globale strukturelle samfunnsendringer slik som flyktnings- og migrasjonskriser, finans- og finansieringskriser, miljø- og klima-kriser og skiftende former av internasjonal samarbeid. Det er en grunnleggende innsikt at i alle disse trendene finnes sentrale rettslige dimensjoner som ethvert juridisk fakultet må ta tak i og styrke aktuell og relevant forskning. Dekanatet ser det som en viktig oppgave i stillingsarbeidet å kombinere hensynet til undervisningsbehovet i masterstudiet rettsvitenskap og å opprette stillinger som kan gi bidrag til slike grunnleggende langsiktige forskningsbehov. Rettstrans vil bøte på den svikende finansiering av juridisk forskning gjennom NFR og fakultetets sektordepartement. Fakultetets doble vansker forholdstallet lærer/student og ekstern underfinansiering - gjør at arbeidet med ekstern finansiering må ha høy prioritet.

19 4 Særlig gjelder dette der det er mulig å få ekstern finansiering i tilknytning til nye faste stillinger eller der det sannsynliggjøres at dette vil skje. I slike tilfeller avhengig av fakultetets undervisningsbehov og karakteren av den aktuelle finansieringsmåten - bør fakultetet strekke seg langt for å gi nye stillinger over basis. I dekanvedtaket om stillingsplanarbeid er de tre siste av de seks kriteriene: på-tvers-strukturer, rettsvitenskap i vid forstand og tverrfaglighet, og nasjonale og internasjonale dimensjoner. UiO har i flere dokumenter fremholdt på-tvers-strukturer som en hovedsak i faglig- og organisatorisk arbeid i årene som kommer. Den grunnleggende tanken er at institusjonens ressurser derved blir bedre utnyttet og at det vil gi bidrag til faglig innovasjon. Også fakultetet har ved flere anledninger fremholdt at virksomheten bør og må organiseres mer integrativt aktiv. Både forskergrupper og nye formelle forbindelser mellom undervisning og institutter er gode eksempler på dette er i ferd med å skje. En særlig strukturell grunn for å foreslå instituttoverskridende på-tvers-stillinger er at rettsvitenskapelig forskning involverer oftest flere enn ett fagfelt. Flere fagområder går i større grad enn andre på tvers av andre fagområder. Det gjelder alle metode- og perspektivfag, menneskerettigheter og EU- og EØS-rett. Selv om det sikkert kan diskuteres om hvorvidt en stilling formelt bør knyttes til to institutter eller ikke kan det ikke være tvil om at det ved nye stillinger bør gjøres rede for hvordan stillingen kan gi faglig integrative bidrag på fakultetet. Forskergruppene vil i den sammenheng få økt betydning i årene som kommer. Fakultetet har som nevnt et stort innslag av faste stillinger med hum-sam kompetanse. I all hovedsak er dette knyttet til fagområdene kriminologi, sosiologi og menneskerettigheter/filosofi. Av grunner som har fremgått over vil dekanatet for 2017 ikke foreslå ytterligere hum-sam-stillinger ved fakultetet. Det er likevel grunn til å fremheve at samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver, i form av egne fag og perspektivfag, er forskningsmessig relevante for de fleste rettsvitenskapelige fagområdene på alle instituttene og kan med fordel inngå i kompetansen ved hele fakultetet. Et særlig spørsmål er status av faget rettsøkonomi - og i forlengelsen her et fokus på mer systematisk empirisk rettsforskning. Dekanatet anser det viktig løpende å øke integrasjonen mellom de ulike juridiske fag, perspektivfagene og fakultetets innslag av samfunnsvitenskap og humaniora. Ved enkelte av fakultetets stillingstilsettinger de siste årene har temaet nasjonale og internasjonale bakgrunn for søkere vært drøftet. Fakultetet har lagt til grunn at ikke-nordiske søkere er velkomne så fremt de ved stillingstilsettingen kan undervise på master rettsvitenskap. UiO har i sin Rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger ved UiO av 2016 fremholdt betydningen av at fakultetene må legge til rette for å skaffe internasjonale forskere som kan gi nye bidrag til et fagmiljø, særlig for å skaffe eksterne internasjonale forskningsmidler (særlig EU-midler) og for å internasjonalisere miljøets forskning. Som et internasjonalt juridisk fakultet må også Det juridiske fakultet være åpen for dette, og fakultetet har en pålagt plikt til å skaffe EU-midler. Kravet om å gi bidrag til fakultetets obligatoriske undervisning bør uansett telle med i avgjørelsen. 3. Dekanatets opplegg til diskusjoner om stillinger for 2017 I det følgende vil dekanatet antyde en del fagområder der det er klart at det vil være behov for nye stillinger, definert på grunnlag av overstående premissene, nemlig behovet for undervisning på master i rettsvitenskap, behovet for å dekke fagområder og behovet for ny

20 5 forskning. Det sier seg selv at denne listen ikke er uttømmende og at fakultetets vil måtte drøfte dette i den videre saksbehandlingen. Som det fremgår over er det en premiss for alle stillinger at de helt eller delvis må gi undervisningsbidrag til master i rettsvitenskap. Dekanatet foreslår at stillingene lyses ut nokså fagspesifikt. Samtidig må utlysningene kombinere det mer spesifikke fagområdet med et uttrykkelig omtalt videre fagområder, særlig med tanke på undervisningsbehovet. Fakultetet bør ikke sette seg i den situasjon at en stilling knyttet til et relativt begrenset fagområde utelukkende gir grunnlag for undervisning på bare dette feltet. Gjennom stillingsutlysninger, stillingsbedømmelser og tilsettinger må disse spørsmålene være avklart slik at temaet ikke kommer opp etter tilsetting. Også her må behovet for undervisning på master i rettsvitenskap telle tungt. Hvis den utlyste stillingen ikke blir besatt avgjør fakultetet om stillingene enten skal lyses ut på nytt i samme fagfelt eller utlyses i et annet fagfelt som har vært begrunnet i fakultetets saksbehandling som et prioritert felt eller at stillingen inngår i neste års fordeling. Hensynet til fakultetets bruk av annuummidlene vil her spille en rolle. (?) De enkelte fagområdene (uten prioritering) Fagområdet miljørett med linjer til offentlig rett. Miljørett er et obligatorisk fag. Faget har nære faglige og undervisningsmessige forbindelser til offentlig rett generelt og til fast eiendom. Av betydning er også linjer til miljøkriminalitet. Av åpenbare grunner må fakultetet ha god forskningskompetanse på et så sentralt fagfelt med stor samfunnsrelevans, og med flere avganger trenger faget tilskudd. Antakelig bør stillingen ha en noe tydeligere nasjonal forankring med tanke på det sentrale norske lovverket og fakultetet bør vurdere om det bør lyses ut uttrykkelig i norsk miljørett siden internasjonal miljørett er bedre dekket ved fakultetet. Fakultetet anser at det er kvalifiserte søkere. Fagområdet statsrett med linjer til forvaltningsrett. Fagene representerer store obligatoriske fag og gitt undervisnings- og forskningsbehov burde fagene hatt en større bemanning. Forvaltningsrett får tilført en stilling i Statsrett har per nå i hvert fall to hele stillinger (og noen halve). Med tanke på grunnlovsreformen, internasjonale konstitusjonelle tendenser og fagets sterke koblinger til menneskerettighets- og europarettfaget bør fakultetet vurdere om det skal utlyses stilling. Fakultetet ber om innspill fra fagmiljøer. Fakultetet anser at det finnes flere kvalifiserte søkere. Fagområdet migrasjonsrett. Dekanatets forslag er en ny fagbetegnelse, men det dekker over flere viktige løpende fag, slik som utlendingsrett, asylrett, statsborgerrett, deler av menneskerettigheter, med koblinger til fagene familierett, arbeidsrett og prosessrett i vid forstand. I motsetning til mange andre juridiske fakulteter har fakultetet i Oslo ikke hatt en fast stilling som samler de faglige trådene som det tilgrunnleggende samfunnsfenomenet migrasjon viser til. Dekanatet mener at det vil styrke fakultetets fagprofil å utvikle et slikt fag. Det finnes store udekkede undervisningsoppgaver innen utlendingsrett og asylrett som har mange studenter. Det bør etableres samarbeid med andre nordiske fakulteter som har store eksterne prosjekter (EU-midler) og det er god grunn til å tro at en aktiv fagutvikling kan utløse eksterne midler. Mange ansatte gir bidrag til migrasjonsretten i fakultetets forskning og undervisning. Men det er behov for å utvikle faget mer sammenhengende og å bygge opp et fagmiljø knytte faglige forbindelser til alle instituttene ved fakultetet. Hvordan stillingen skal utformes og når den kan lyses ut må diskuteres. Fakultetet anser at det er potensielle søkere.