Bladet 5 03 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 81. årgang

Transkript

1 5 03 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 81. årgang Klar til innspurt i Barneaksjonen Resultatet blir synliggjort i nye tiltak for barn som trenger det. Dette er å oppdra de foreldreløse i vår tid. Intervju med Unni Ringdal side 4 5 Storembedsmannsmøtet side 6-7 Schuyler Colfax side 11

2 Stor Sire har ordet Som dagene går Foto: Sturlason Ide senere år har uttrykket synliggjøring blitt brukt i svært mange Ordenssamenhenger. Hva ligger det nå i begrepet synliggjøring? De første spørsmål som stilles er naturligvis: Er det behov for synliggjøring? Er vi ikke mange nok? La meg slå det fast med en gang: Vi er ikke mange nok. Vår Orden har som mål å bringe søster- og broderkjeden ut til «all folkenes hær» ikke på bekostning av de krav vi stiller men kanskje nettopp gjennom de krav vi stiller til vårt Ordensmedlemskap. Hva med å synliggjøre Ordenen for utenverden uten tanke for økt rekruttering? En styrkelse og berikelse for vår Orden, og ikke minst for den enkelte bror og søster, er det å kunne drive synliggjøring av Ordenen i lys av sitt levesett. Jeg har tidligere anmodet Rebekkasøstrene og brødrene om å gå ut i hverdagen, og vise omverden at de er s, og være stolt av det. Dette krever også at ens levesett er i tråd med Ordenens lære. En annen liten form for synliggjøring, men likevel ganske så synlig, er den ringen som søstrene og brødrene bærer på sin høyre hånd. Ringen med kjedeleddene, eller lenkeringen som den ofte kalles, og som bæres både av søstre og brødre, Rebekkaringen og leirringen er alle med på å synliggjøre vår Orden. Ringer blir lagt merke til, og ofte stilles det spørsmål om hvor eller hva disse relaterer seg 5 03 Synliggjøring, hva er nå det? er det virkelig nødvendig? til. Ikke minst er leirringen til en viss grad kjent, og selv om symbolene er forskjellige så likner den på andre ordeners tilsvarende ringer. Bær derfor våre ringer med stolthet og besvar alle spørsmål om dem på best mulig måte. Det ikke forbudt for søstrene og brødrene å synliggjøre Ordenen gjennom samtaler med andre mennesker. Studer folderen «Jeg en». Da er en på sikker grunn. Til alle som bærer leirringen, tillater jeg meg å minne om den symbolikk som ligger i denne. Ta en daglig titt på symbolene. La tankene gå tilbake til belæringene som ble gitt den dagen ringen ble overgitt i din varetekt. La det du ble belært om prege samværet med andre mennesker. Derved synliggjøres vår Orden. En tredje form for synliggjøring er naturligvis også logenes og medlemmenes deltakelse i sosiale og humanitære tiltak. Landssaken 2003 er et godt eksempel på dette. Vår Orden har vel neppe noen gang fått mer positiv omtale i media enn hva den har fått i løpet av det siste året. Vi skal ikke sko oss i barmhjertighetens tjeneste på det utadrettede arbeidet, men vi skal heller ikke benekte at Ordenens budord faktisk er et krav som pålegges alle Ordensmedlemmer, et krav som har bestått siden Når Den Norske Storloge planlegger Ordenens vei i fremtiden er det naturlig og riktig å sette seg mål om økt vekst. Våre ritualer krever det. Storlogen har tidligere i sine langtidsplaner gitt uttrykk for en viss prosentvis økning eller fordobling av medlemsmassen. Har noen av oss tenkt tanken: Hvis bare jeg, i mitt liv, gir av meg selv på en slik måte at ett menneske ønsker å gå inn i Ordenen, nettopp for å bli som meg, har jeg forstått og etterlevet dens intensjon. I tillegg vil konsekvensen være at vi dobler antallet søstre og brødre. Noe slikt er det vel verd å tenke på? I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Harald Thoen Stor Sire Ansvarlig utgiver: Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F Redaktør: Kjell-Henrik Henriksen henriksen@asker.online.no Redaksjonen avsluttet: 15 oktober 2003 Redaksjonsavslutning neste nr: 5 desember 2003 Opplag: Grafisk arbeid/foto/repro: Jon Esben Johnsen Illustratør: Svein Geske Trykk: SIA Port of Communication, Ettertrykk: Forutsetter tillatelse fra Redaktøren går... Som dagene Tre begivenheter har preget høsten. Den første er Storembedmannsmøtet Dette møtet er nå i ferd med «å gå seg til». Tidligere hadde Rebekkarådet sitt eget møte hver høst, og Storlogen det samme. Gjennom prosessen med likestilling er nå hele Storlogen og alle DSS samlet i ett forum. For den som kjenner noe til organisasjonsprosesser kan en slik fellessamling ikke overvurderes. Intet forum er bedre egnet til å få en samlet oversikt over hva som foregår i Ordenen i Norge, og intet sted er «idé- og utviklingsbørsen» så dyptgripende. At møtet ikke har besluttende myndighet er en stor fordel. All organisasjonsteori forteller oss at det er viktig å ha god tid på idéfasen uten å bli presset frem til beslutninger. Den andre er at Barneaksjonen for SOS barnebyer mobiliserte et betydelig antall Odd Fellows som bøssebærere over hele landet. Dette var en ny funksjon og en ny synliggjøring for mange brødre og søstre. Kanskje var det første gang man eksponerte seg på en slik måte. Og det blir sikkert lenge til neste gang. Men det er en gammel visdom at skal man holde seg ung, bør man ofte gjøre noe uvanlig og å bryte opp sine rutiner. Å være bøssebærer, eksponeres på prangende plakater og det å jobbe sammen med RIMI og P4 er uvant både for Ordenen og for søstre og brødre. Mye kan tale for og mye imot en slik eksponering. Men én ting er overveldende riktig; resultatet går entydig til det godes tjeneste. Den tredje er at det 21. november ble holdt møte mellom de mest toneavgivende lukkede Ordener i Norge. Dette begynte for noen år siden med ganske uformelle sonderinger mellom Den Norske Frimurerorden og Ordenen som de to store. Nå er flere Ordener med. Dette viser at vår virksomhet har samfunnsmessige interesser og implikasjoner, og at lukkede Ordener både har felles problemstillinger og utfordringer. Disse tre begivenheter har hver på sin måte innvirkning på hvordan vår Orden utvikler seg og lever sitt liv i samtiden. Nettopp av denne grunn må vi bevisstgjøre hva vi egentlig vil slik at vi kan forandre det som må forandres for derved å bevare våre verdier og tradisjoner. Storembedsmannsmøtet, Barneaksjonen og møtet med de andre Ordener har det felles at det viser at vår Orden får tettere relasjoner til det samfunn vi lever i. Det blir liksom en ny sannhet i det Paulus sier i Romerbrevet 14:7: «For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.» Med vår visjon og oppdrag om å skape forbrødring til alle samfunnslag og verdensdeler er jo egentlig isolasjon meningsløs. Utfordringen er å komme i et samspill med samfunnet som gavner vårt oppdrag. Det krever strategi, visjon og ballast. Innkommet beløp pr 6 november 2003: kr ,- Innhold 5 03 Synliggjøring 2 Som dagene går 3 Intervju med Unni Ringdal 4 Storembedsmannsmøtet Avgangsundersøkelsen 8 Landets beste hjemmeside? 10 Schuyler Colfax 11 DSS Loge nr 144 Marmor 14 Ordenshus i Bamble 16 Landsaksjonen 17 Torget 18 Utstyr 21 Min mening 22 Kjære leser 23 Baksiden 24 OBS! Ordenens webside: 2 3

3 Unni Ringdal Unni Ringdal meg lå noe som skulle engasjere meg mer og ta mer tid enn nesten noe annet i mitt liv. INTERVJUET: UNNI RINGDAL Unni Ringdal har tatt noen timer i en hektisk hverdag til en samtale med. Så mye skal utrettes, så mange verv skal skjøttes og så mange gleder skal leves at dagene blir knappe. Det meste dreier seg om arbeid, familie og Ordensliv. Slik har det ikke alltid vært. Ordenen kom inn i hennes liv da hun var blitt ganske voksen, og der har den senere faktisk fått dominere. Det gode og rolige liv Jeg er født og oppvokst på Hafslund utenfor Sarpsborg. Selv om jeg er krigsbarn, opplevet jeg en trygg, svært god og harmonisk oppvekst. Livet lå foran meg som for de fleste unge kvinner på datidens premisser. Men verden har forandret seg meget. Gamle, trygge livsformer er erstattet med nye og mindre stabile. Den gang var formelen å få seg nødvendige utdannelse, gifte seg, få barn og stelle for dem og mannen. Nå vet vi nesten ikke fra den ene til den andre dagen. I min oppvekst hørte jeg aldri noe om ordenener og Ordenen hadde jeg knapt hørt et ord om før jeg ble voksen. Lite ante jeg at det foran Som en virvelvind Min daværende mann var den første jeg kjente. Vi bodde den gang i Førde og der skulle det etableres en Rebekkaloge. Før det kunne skje, måtte det innvies Rebekkasøstre og deretter stiftes Rebekkaforening. Jeg var på et Informasjonsmøte og var en av dem som ble rekruttert på denne måten. Vi fra Førde ble resipert i Rebekkaloge nr 44 Venia på Stranda. For mitt vedkommende skjedde det i oktober Min fadder var bror Olav Njøsen. Det var en rekke brødre som stilte som faddere for Rebekkesøstre den gang, ganske enkelt fordi det ikke fantes søstre som kunne gjøre det. Bare reisen til og fra møtene på Stranda var en uvanlig opplevelse. Vi reiste fra Førde kl 14 for å nå frem i tide til møtene, og returnerte kl Transporten ble besørget av brødre som ivret for saken. Å se tilbake på den iver og innsats som ble utvist i denne tiden gir meg nesten frysninger. Etter tre år var vi kommet så langt i 1977 at vi hadde 12 søstre og kunne stifte en Rebekkaforening i Førde. Sangstrofen «Brøyte seg rydning i svarteste skog» er vel ikke uegnet til å beskrive situasjon. Jeg ble valgt til formann, og gikk til verket med frykt og beven. Jeg hadde ingen organisasjonserfaring, og jeg hadde aldri hold en tale. Selvtilliten var ikke stor, men viljen kom etter hver. Og etter viljen kom de første erfaringer med å lykkes. Det gjorde godt. Disse årene som forening sveiset de nye søstrene sammen til et lykkelig arbeidslag som lovet godt for den nye logen. For noen dager siden kom jeg over en artikkel i Moss Avis som ga meg mye å tenke på. «Er vi gjerrige med heder for innsats ut over det normale, bidrar vi på sikt til å frata menneskene lysten til å yte noe ekstra.» sier Steinar Christensen. Det å sette igang med en forening og senere en loge i vår Vennlighet, verdighet og visdom Orden er så visst å delta i noe ut over det normale. Når jeg tenker på all den hjelp, støtte og oppmuntring som vi fikk fra alle hold, kan jeg røres til tårer. Men jeg sier til meg selv og gjerne til andre at de som tar på seg en uvanlig oppgave, trenger vår ubetingede støtte i form av ros, oppmuntring og hjelp. Dette er det så lett å glemme. Vi har mange som gjør en betydelig innsats i vår Orden, men som får alt for lite anerkjennelse og takk. Da blir lett den ivrigste og mest slitesterke nedslitt og uinspirert. 11. oktober 1980 vil alltid være en av de best betydningsfulle dager i mitt liv. Den dagen ble Rebekkaloge nr 61 Spiren instituert. Alt forarbeidet lærte oss hvor mye som skal til for å danne en loge, selv om vi hadde Ordenshuset i Førde. Det ble en «seirens dag» da Rådspresident Margrethe Andersen erklærte den nye Rebekkaloge for instituert. Oppgaven som logens OM ble også gjort helt uten erfaring fra logearbeid, men det gikk lettere enn tidligere. Leirinstitusjonen for Rebekkasøstrene var i «kjømda» og jeg var blant dem som dro til Oslo for å få leirgradene. Men vi måtte jo ha egen leir i vårt distrikt. Og dermed ballet det på seg igjen som Chartermedlem i Leir nr 5 Bjørgvin som ble instituert i Det var vanskelig å forlate loge og leir og flytte til Moss i Det er vel dette man kaller «den første kjærlighet». Selv om jeg er fra Østfold var hele min Ordenserfaring knyttet til Vestlandet og Førde. Det var neste naturstridig å tenke seg at jeg skulle begynne å gå i en annen loge enn Spiren og en annen leir enn Bjørgvin. Min egen opplevelse begge steder var at jeg kom som en «fremmed fugl». I min gamle loge og leir var jeg kjent. I min «nye» loge og leir var jeg nesten som et ubeskrevet blad. Jeg visste jo at slik måtte det være, men det var av den grunn ikke mindre merkelig å oppleve det. Dette lærte meg at vi må være våkne når nye søstre kommer enten for første gang eller fra andre steder. Da må vi ikke bare være vanlig høflige, men vi må ta imot dem med varme, omtanke og oppmerksomhet. Å møte livet i en veletablert og dyktig loge som nr 10 Semper ardens var noe helt nytt og gir bratte læringskurver. Her var det så mange som hadde erfaring og kunne mye. Det samme var tilfelle i Rebekkeleir nr 2 Borg. Og det viste seg at også i Semper ardens var det oppgaver. I dag er jeg stolt over å være logens Storrepresentant. Oppgavene ligger og venter på en, er min erfaring. Og i Østfold var det vekst i Rebekkealirinstitusjonen. I løpet av tyve år var leir Borg blir så stor at den måtte deles. Og nå har jeg glede av å være HM i den nye 4 5 Rebekkaleiren i Østfold, nr 21 Morenen. Lærte jeg noe? For meg har Ordenen vært det store lærestedet. Ganske ung skulle jeg holde tale for far og mor. Jeg fikk ikke frem ett ord, men skålte med dem og satte meg ned ganske rød i toppen. I Ordenen har jeg holdt et betydelig antall taler. Det var rystende krevende de første gangene. Side etter side ble skrevet, skrevet om og forkastet. Gjennom utfordringer utvikles vi. Jeg har lært å omgås, forstå og oppleve sammen med mennesker. Dette takker jeg Ordenen for. Jeg skriver mye brev og kort. Jeg bruker den skriftlige form for å kommunisere med mennesker, og ringer mer sjelden. Dette er min form. Jeg synes det er umåtelig viktig at vi bruker tid på å oppmuntre og å fortelle hverandre hva som er bra. Negative reaksjoner kommer så lett av seg selv. De positive må vi arbeide mer med. Ordenenes etikk har lært meg mye om dette. Og det er en kjær lærdom. Og vår Orden har en mektig ballast i sin form og sine tradisjoner. Dette tiltalte meg fra første stund. Etter hvert er det ikke bare blitt mer tiltalende, men faktisk en livsform for meg. Det vakre og verdige, de estetiske verdier, kan så fort forsvinne i vårt «fast-food»-samfunn sier Unni Ringdal på veien ut til sin frodige og farverike blomsterhage som også krever sitt av pleie om omtanke.

4 Storembedsmannsmøtet 2003 Storembedsmannsmøtet 2003 Storembedsmannsmøtet 2003 «Intet er mer permanent enn det midlertidige» sa Winston Churchill. Slike paradokser er verden full av. Storembedsmannsmøtet i vår Orden er helt uten formell makt. Men det er neppe noe sted hvor det gis og trekkes så mange føringer for vår Ordens fremtidige liv som her. Bare i kraft av sin kontinuitet og jevnlighet har det innflytelse. Den rituelle åpning Storembedsmannsmøter og Storlogemøter åpner rituelt. Det er egne ritualer for disse møtene som ikke er ulike dem som brukes ved åpning og lukning av loger. Det gir møtene en ramme og et alvor som er ganske enestående. En annen detalj er at møtet åpnes rituelt på fredag og lukkes rituelt på søndag. Det betyr at alt det som foregår fra fredag til søndag egentlig er et Ordensmessig arbeidsmøte. Som en følge av likestillingsvedtakene på Storlogemøtet i 2001 er Storembedsmannsmøtet nå felles for våre to Ordensgrener. Søstre og brødre møter på lik linje med likt ansvar og lik myndighet. Slik at det allerede vært noen år, og formen synes å feste seg. Det eneste stedet i møtet hvor brødre og søstre skiller lag er i forbindelse med Ordensmessige instruksjoner. Slike instruksjoner er viktige og de finner sted vanligvis på søndag ettermiddag før Storembedsmannsmøtet rituelt lukkes. En lang agenda Storembedsmannsmøtene er ganske tettpakkede med stoff. Mye av stoffet er obligatorisk poster av rapporterende karakter. Regnskaper, statistikk og rapporter fra arbeidsgrupper og fra alle Ordenens virksomheter gir et faktagrunnlag for de øvrige samtaler og drøftelser. Ved å få disse fakta samlet, får deltakerne en mer total oversikt Storembedsmannsmøtet 2003 hadde en svært kyndig ledelse. Dep Stor Sire Arne Grasdahls stol sto dessverre tom da bildet ble tatt. over Ordenen enn den man kan få på andre nivåer. I alle møter legges det inn «Spørretimer». Ikke minst DSS blir konfrontert med en rekke konkrete spørsmål av alle mulige slag gjennom sin praksis i distriktene. En ting er at det ikke alltid er like enkelt å besvare disse spørsmålene. Men det er selvfølgelig også en poeng at praksis bør være noenlunde ens i hele vår jurisdiksjon. Svaret på mange spørsmål må avledes av en norm og bli da gjenstand for skjønn. Det dreier seg ikke om riktig eller galt, men om hensiktmessig eller uhensiktsmessig, eller kanskje estetisk mer eller mindre verdig. Spørretimene dreier seg svært ofte om detaljer, men som Florende Nightingale en gang uttrykte det kan det være betydningsfulle detaljer. Ut over agenda og møter er det lite deltakerne får tid til uten å spise og sove. De lange linjer 6 Dette Storembedsmannmøtet fortsatt der det forrige slapp med å drøfte Ordenenes kommende Langtidsplan. Storembedsmannsmøtet 2002 fikk seg forelagt tre scenarier om hvordan Ordene kunne tenkes å utvikle seg. Disse tre er litt stilisert slik: Det reaksjonære scenario hvor alt er som det var Det verdiorienterte scenario hvor verdier og tradisjoner bevares Det forretningsmessige scenario hvor Ordenen omdannes til en servicebedrift Det skal neppe mye fantasi til å forestille seg at de to ytterpunkter ble avvist. Men ikke slik at ikke elementer fra dem kunne trekkes inn i den kommende virksomhet. Gjennom en rekke gruppearbeid ble det arbeidet videre med å se på de fleste sider ved Ordenens virksomhet. Det er en bastant konsensus på at Ordenens egenart, tradisjoner og verdigrunnlag skal opprettholdes og videreutvikles. Dette kommer kanskje mest konkret til uttrykk gjennom satsingen på Utviklingsprogram for leire. Utviklingsprogram for loger har vært en suksess og gir ikke minst nye medlemmer en raskere og dypere innføring i Ordenen enn tidligere. En tilsvarende utvikling tenker man seg for leirene. Men i synet på organiseringen av Ordenens virksomheter er det for- skjeller som ikke minst grunner seg på ulike erfaringer. Størrelsen, funksjonen og sammensetningen av Storlogens kollegium finnes det selvfølgelig ikke er riktig svar på. Det samme gjelder oppdelingen, funksjonene i og sammensetning av Distriktsråd. Synliggjøring og vekst er også momenter som er under stadig drøftelse. Vår Orden vokser, og det skaper kontinuerlig nye rammebetingelser. Det er betydelig forskjeller på å organisere en Orden med medlemmer enn en med snart Som Stor Sire gjentatte ganger understreket er vår Orden størrelsesmessig å sammenligne med en middels norsk by. Når den blir stor, blir den også synlig i kraft av sin størrelse. Man kan ikke gjemme bort 85 Ordenshus og medlemmer som lever aktivt med i det norske samfunn. Dette og mer til var fremme i debatten, og den vil fortsette til det foreligger et utkast til ny Langstidsplan. Storembedsmannsmøtet 2004 er tidsatt fra 29. til 31. oktober Da fortsetter samtalene. 7 Alle fotos: JEJ

5 Avgangsundersøkelsen Avgangsundersøkelsen Avgangsundersøkelsen Stor Sekretær Morten Buan har ledet et arbeid med å finne ut av hva årsakene kan være til at medlemmer av Ordenen finner det riktig å trekke seg ut. Medlemskap i lukkede Ordener er i sin idé uoppsigelig og evigvarende. Men all erfaring tilsier at det er noen som av ulike grunner ikke finner seg til rette. Og da er det mening i å oppspore hva årsakene kan være, ikke minst med henblikk på å forhindre at folk melder seg ut. Det ble sendt ut 190 brev med anmodning om å besvare et spørreskjema og anledning til å gi utfyllende kommentarer. Det kom inn 112 svar med til dels svært fyldige kommentarer. Det gir en svarprosent på omlag 60, hvilket må sies å være overraskende høyt og svært bra sett fra formålet med undersøkelsen og utgangspunktet for den. Det viser også at de utmeldte fortsatt viser et engasjement overfor Ordenen og en vilje til å uttrykke sin mening og sine opplevelser. Tilleggskommentarene er spesielt verdifulle for det gir innblikk i det levde liv bak tallene. Årsaker og reaksjoner Det er selvfølgelig en rekke årsaker til at man melder seg ut. Familieforhold og arbeidsforhold teller med blant disse. Men i tallene kommer det frem at nærmere 60 prosent oppgir forhold i den logen de har meldt seg ut av som utslagsgivende. Noe av det som har skuffet over 80 prosent av respondentene er at ikke OM i den respektive loge har kontaktet dem i anledning at de har varslet utmeldelse. Manglende kontakt fra fadder er enda høyere. Det er bare 13% av fadderne som har tatt kontakt i denne sammenheng. Dette kan tolkes som et uttrykk for at dersom man hadde blitt kontaktet på en hensiktsmessig, måte kunne utmeldelsen kanskje ha vært reversert. Tilstrekkelig og riktig informasjon Hele 68% oppgir at de ikke syntes vurdert i ettertid at de fikk riktig informasjon før de ble opptatt. Her pekes det på viktigheten av å få et mest mulig fullstendig bilde av de forpliktelser og de aktiviteter som følger med et Ordensmedlemskap. Hjemmebesøkenes betydning blir også understreket. Hvis man ikke har en realistisk oppfatning av hva man går til, kan dette lett kollidere med virkeligheten etter opptagelsen. Deltakelse i Utviklingsprogrammet, å stille opp i nevnder og utvalg, dugnader og aksjoner kan oppleves som en ubehagelig overraskelse dersom man ikke har ant noe om det på forhånd. 70% peker på at de ikke fikk den mottakelsen av logens medlemmer som de hadde forventet. Det pekes på at det ikke er lett som ny å komme inn i etablerte nettverk. Det pekes på at det ble gjort for lite for at de skulle føle seg hjemme. Å være ny og fremmed er ingen lett situasjon. «Første dag på skolen» og «Første dagen på en ny arbeidsplass» er noe de fleste husker. Her står vi altså overfor et parallellfenomen som vi kan kalle «Første tiden i en ny sosial sammenheng». Her er det et kollektivt ansvar og en kollektiv oppgave som enhver loge hele tiden må arbeide med. Passivitet og aktivitet 71% oppgir at de synes at tiden etter at de har fått tredje grad blir for passiv. «Det skjer liksom ikke mer» er kommentarene. På spørsmål om hvordan opplevelsen av å komme inn i Vertinnekomitéer og Privatnevnder har vært, er svarene mer blandet. Noen har opplevet dette meget positivt, mens andre har opplevet det som et oppdrag som kom for tidlig og som ble for arbeidskrevende. Hva fyller vi tiden med? Ettermøtene svarte ikke til forventningene for 76% av svarerne. Opptatthet av mat og drikke og for lite eller ikke noe innhold går igjen som en rød tråd. Her påpekes også at eldre medlemmer som kjenner hverandre godt er for lite opptatt av å inkludere nye medlemmer i nettverket. «Ikke lett å komme inn på samkjørte damer» er et av kommentarene. 78% peker på at det kan være lite samsvar mellom liv og lære. Dette skaper ikke inntrykk av at man vil noe med det man sier at man arbeider for. Dette er den store vanskeligheten for alle ideale sammenslutninger. Det butter så ofte i forholdet mellom liv og lære. Det er så lett å snakke om det, men så vanskelig å gjøre det. Når man går lenge i et system, blir man «husblind». Man ser rett og slett ikke den manglende sammenheng mellom det riktige man lærer og det gale man gjør. Her er nok vi s i godt selskap med alle andre som hevder idealer og idealets makt. Å se splinten og bjelken Og hele 86% oppgir at de har opplevd konkrete negative hendelser i logen. Disse opplevelser sprer seg selvfølgelig over et bredt register av innfallsvinkler. Men stikkord kan være maktkamp og intriger, samt at høyere embedsmenn er mer opptatt av å demonstrere hva de har gjort, skal gjøre og hva de kan enn å trekke andre og nye med seg for å fremme Ordenens visjoner. Konklusjoner Dette er den første undersøkelsen i sitt slag og den gir meget verdifulle innspill i hva man kan gjøre for å forebygge uønsket avgang. Undersøkelsen er gjennomført med full anonymitet og med svar direkte til Storlogen. Den enkelte loge vil ikke få tilbakemelding i konkret form. Men bare den ovenstående liste gir mange impulser til alle kollegier om hva man bør være oppmerksom på. Det er neppe en eneste opplysning som overrasker, men undersøkelsen gir en helt annet sikkerhet å starte det forebyggende arbeid på. 8 9

6 Logenes Internetsider Schuyler Colfax en pioner Ordenens beste hjemmesider? Har du vært inne på Odd Fellow Loge nr 94 Martin Linges hjemmesider og sett på dem? Det er det over to tusen gjester som har vært, både fra inn- og utland. Hyggelige tilbakemeldinger ligger nå i gjesteboken. Mange gir uttrykk for at det er noe slikt hver loge burde ha. Antagelig er denne siden noe for stor for de fleste loger. Men der er monn i mindre som man sier. Hva er bakgrunnen for at en loge ønsker en slik hjemmeside, Eks DDSS Olav Sølvberg? Bakgrunnen for at man fant på dette var et nylig avviklet 25 års jubileum. Det var i juni Til jubileet ble det laget et jubileumshefte med lett tekst og med mange bilder fra forgagne tider. Vi tenkte at dette kunne det være hyggelig å dele med andre. Dette er så også supplert med reportasjer fra jubileumsfeiringen. Men har slike hjemmesider noe i den praktiske hverdag å gjøre? Etter hvert vil de kunne får stor praktisk betydning. På våre hjemmesider er det allerede én side som forteller om aktuelt stoff fra «hverdagen i logen». Dette kan også være informasjon til de av våre brødre som av ulike årsaker ikke kan møte så ofte i logen. Alt i alt mener jeg at det er en severdig hjemmeside. Stor Sire presenterte den også på et møte i Sovereign Grand Lodge i Halifax i høst. Så vi markerer oss på det internasjonale plan også Et skikkelig «råskinn» av en datamaskin er ikke å forakte når du skal ut på nettet og surfe på Internett og sjekke brødrenes og søstrenes hjemmesider. Da blir ventetiden og det du skal utføre adskillig morsommere å gjøre. Må man være spesielt databegavet for å kunne lage noe slikt? Man må nok kunne litt, og dessuten være interessert. Men flere internettportaler tilbyr nå enkle og gratis opplegg som kan hjelpe på vei. Både online.no og start.no er eksempler på slike steder. Dessuten kan man få gratis lagerplass eller vertsplass på disse stedene. Men selvsagt Jo mer innsikt og jo mer avansert programvare en har, jo enklere vil det være. Jeg håper for resten at Ordenen sentralt snart kan klare å lage et tilbud/maler for oppbygging av lokale internettsider samtidig som man kan tilbys hotellplass på et felles sted. For uten vår egen Eks. OM Helge Oppedal har vi for øvrig hatt god hjelp fra br. Steinar Sandvik fra Loge nr. 11 Veøy i Molde under vårt arbeide. Er dette bare første skrittet med Odd Fellow Ordenen på nettet? Nå er det jo slik at vår Orden allerede har vært på nettet en stund. Vår web-side er imidlertid den første selvstendige lokale side. Da har jeg ikke glemt web-siden til Loge nr. 124 Gabriel Scott i Grimstad som Storlogens web-ansvarlige, br. Anstein Nørsett har liggende som en del av sine egne private web-sider. Så til spørsmålet: Ja, jeg tror at våre sider bare er det første skrittet. Bare se på den suksessen som Ordenen har hatt siden den ble operativ med sine egne sider. Nesten besøk siden starten sier sitt. Er det en fare for at dette bare blir en flopp som går over? Nei, jeg er overbevist om at det ikke er en flop. Se for eksempel på den danske jurisdiksjons anvendelse av internettsystemet. Her har de utviklet og tatt i bruk et opplegg hvor den enkelte bror og søster kan få meldinger m.v. i et lukket og passordbeskyttet system mens andre kan få tilgang til mer alminnelige opplysninger og informasjoner på de åpne deler. Dessuten vil jeg peke på at allerede nå har halvparten av norske husstander tilgang på internett og 40% av befolkningen bruker internett daglig. Her er det snakk om en rask utvikling hvor vi må legge vekt på bl.a. de sikkerhetsmessige sider samtidig som vi gir oss selv anledning til å drive enhetlig, aktiv og positiv informasjon om oss selv og vårt virke. Hvis vi steller oss klokt vil dette åpenbart kunne bety mye for vår fremtidige rekruttering. Hvordan kommer du inn på denne hjemmesiden da? Det gjør en ved å velge - Klikk på Loger, vent på kartet, klikk på Sogn og Fjordane Fylke, klikk på Måløy, klikk på Loge nr 94 Martin Linge. Og så er du der ved å klikke på Lokal hjemmeside. En annen og mer direkte rute er: Husk at det er trivelig om du legger igjen din hilsen i gjesteboken. Vi prøver å gi alle et svar tilbake, slutter br. Olav Sølvberg. Schuyler Colfax Idet daglige Ordensarbeid glemmes lett historien og dens mange veivisere. I vår Orden er det ett navn som særlig forbindes med utviklingen av kvinners inntreden og deltakelse. Sett opp mot den tiden det skjedde, var dette en uhyre dristig og grensesprengende avgjørelse. Men den har også på en sjelden måte viste at tiden skulle arbeide for be bekrefte riktigheten. Her gjengis et portrett av mannen. Forfatteren av artikkelen er ukjent. 13. januar 1885 kommer en eldre herre med et påfallende mildt og sympatisk ytre inn i jernbanestasjonens ventehall i den lille byen Mankota i Minnesota, USA. Han takker bæreren som har båret hans bagasje, legger sin håndveske og sin pels på en benk, setter seg i en armstol og strekker bena behagelig ut. Det er varmt og godt i ventehallen. Utenfor er det ca. 30 kuldegrader. Han lener seg tilbake. Plutselig blir han blek - to andre reisende iler til for å hjelpe ham. Han bøyer hodet tilbake - ser opp - og ånder ut. På denne måte skriver et øyenvitne til hans hustru, og han tilføyer: «Denne dag er den sørgeligste i Mankotas historie. Han gikk bort i fremmedes armer, men jeg forsikrer Dem at hans beste venner ikke kunne ha gjort mere for ham enn vi forsøkte å gjøre.» Dette var Schuyler Colfax' død - en brå og plutselig avslutning på et meget rikt liv. Midt i sitt arbeide gikk han bort - den dyktige og store statsmann - den ærlige og sanne med hundretusener venner - og han var Rebekkagradens stifter. Hans siste ferd til hjemmet fra den fjerne by hvor døden innhentet ham, og hvor han måtte skifte tog for å komme til byen Jowa, der han var ventet for å holde en av sine forelesninger, ble en storslått æresferd - som de nøkterne og realistiske amerikanere kun gjør for en av landets store menn. Hans bortgang ble skildret i presse og tale med superlativer. Dette skjedde midt på den strengeste vinter, Storm og snø hindret trafikken, men hans jordfestelse ble tross dette en overveldende manifestasjon på den sorg og ærbødighet som denne sjeldne personlighet etterlot seg. Ordenen sørget. En av dens store menn var vandret bort. Ordenens symboler ble preget i sølv på hans kiste sammen med inskripsjonen: «Velsignet er døden for den som dør i Gud.» I hele 39 år hadde han fremhevet vår Ordens lære. Det offentlige samfunn hadde gitt ham navnet: Den kristne statsmann - og dermed var det slått fast at politikk og kristen moral kunne forenes. Her gjengis et par uttalelser om det ettermæle han fikk i Ordenens annaler og i de store amerikanske blader: «Å bli hevet en av Ordenens visjonære til nasjonens nest høyeste embede er en stordåd, men å bli hevet til den høyeste plass i brødres hjerter er en enda større bedrift. Den første stilling kan oppnås av en mann hvis evner det ikke er lett å konkurrere med. Den annen stilling kan kun utfylles av en mann som er god og trofast. Hans navn er et av de evige navn som ikke er født for å glemmes.» Også nasjonen sørget, og Senatet hevet sitt møte da budskapet om hans død ble mottatt. I hele 20 år innehadde han ærefulle poster. 3 ganger ble han valgt og gjenvalgt til formann for Representantenes Hus og dernest til De Forenede Staters vise-president. Sentatets formann uttalte bl.a. følgende ord til ære for hans minne: «Schuyler Colfax var særlig respektert og aktet av alle i staten som han representerte så lenge i Representantenes Hus. Han bevarte denne hengivenhet og denne tillit uforminsket til sin dødsstund - og taleren avsluttet med: Han var høymodig, omgjengelig og vennlig mot enhver, skarpsindig og klok, dyktig som leder, og trofast mot alle som møtte ham med åpenhet og sannhet.» Høye embedsmenn fra alle deler av landet, delegater for lovgivningsmakten og en mektig skare av s samlet seg om hans båre, og de mest gripende ord lød fra en av Ordenes ledere: «Jeg har kjent mange personer i det offentlige og private liv, men en mer elskelig mann har jeg aldri kjent. Ynde og elskverdighet strømmet over hans leber. Det stadige smil på hans ansikt var hans store sjels velsignelse over den verden som ikke var ham verdig. Snøen som nå dekker hans grav er ikke renere enn det hjerte som hviler under den. Jeg kan ikke nå hans øre med mine ord, men jeg kan plante denne krokus på hans grav som skal si: Du har vært god, min bror, du har gjort din gjerning med ære. Du har praktisert nestekjærlighet, du har tilgitt dine fiender og elsket dine venner.» Schuyler Colfax ble født i I år gammel - ble han opptatt i Ordenen. Under Storlogemøtet i 1851, altså 5 år senere, gikk han inn for og fikk gjennomført opprettelsen av Rebekkagraden. Avstemningen fant sted 21. september 1851 med 47 stemmer for og 37 stemmer mot den. Tiden senere har vist at han hadde sett riktig ved å gi kvinnene anledning til å delta i Ordenens arbeide, ikke minst i det humanitære og oppofrende arbeide som Ordenen var basert på. Kilde: Norsk Blad, 1/

7 DSS 2003 Inger Bordewick Distrikt nr 1 Henny-Karin Meling Distrikt nr 2 Åse Karin Ellingsen Distrikt nr 3 Alvhild Holst-Dyrnes Distrikt nr 4 Svanhild Ljosland Distrikt nr 5 Else Smith-Olsen Distrikt nr 6 Inger Marie Johnsen Distrikt nr 7 Berit Halvorsen Distrikt nr 8 Gunhild D Olsen Distrikt nr 9 Gurli Skattum Distrikt nr 10 Kjellaug Vollen Distrikt nr 11 Svanhild Paulsen Distrikt nr 12 Distrikt 16 er kun opprettet for brødre Anny Larsen var dessverre fraværende da fotograferingen foregikk Distrikt 22 er kun opprettet for brødre Anna Evy Aurdal Distrikt nr 13 Ellen Birkeland Distrikt nr 14 Solveig Marie Juvkam Distrikt nr 15 Distrikt 16 Liv Margrete Woll Distrikt nr 17 Hanna-Kari Thue Distrikt nr 18 Sigrid Rødeseike Distrikt nr 19 Anny Larsen Distrikt 20 Kari Ringstad Distrikt nr 21 Distrikt 22 Jorunn Larsen Distrikr nr 23 Johnny Kristiansen Distrikt nr 1 Arnfinn Hoseth var dessverre fraværende da fotograferingen foregikk Åge S Rognerud Distrikt nr 2 Odd Abbedissen Distrikt nr 3 Arnfinn Hoseth Distrikt nr 4 Roar Sten Olsen Distrikt nr 5 Knut Rotås Distrikt nr 6 Rolf Wilhelmsen Distrikt nr 7 Jonn Wøllo Distrikt nr 8 Erling Abelsen Distrikt nr 9 Odd Gulbransen Distrikt nr 10 Tore H Hansen Distrikt nr 11 Bjørn Erik Hansen Distrikt nr 12 Edvard O Dølvik Distrikt nr 13 Ole Johan Bay Gundersen Distrikt nr 14 Kjell-Arne Granlund Distrikt nr 15 Asbjpørn Steen Distrikt nr 16 Hans P Hansen Distrikt nr 17 Ivar Langseth Distrikt nr 18 Steinar Jansen Distrikt nr 19 Asbjørn Jon Samuelsen Distrikt nr 20 Per Bredo Østby Distrikt nr 21 Sigurd Holthe Distrikt nr 22 Leif-Egill Karlsen Distrikt nr 23 Alle fotos: JEJ 12 13

8 Loge nr 144 Marmor Loge nr 144 Marmor Loge 144 Marmor instituert i Fauske Lørdag 25. oktober 2003 var en stor dag for Ordenen, en stor dag for Odd Fellow Distrikt 13, en stor dag for Loge 126 Saltdal og en stor dag for Fauske Broderforening. Loge 144 Marmor skulle institueres. Etter lang tids forberedelser, både praktisk og mentalt, var den store dagen kommet med instituering av egen Ordensenhet på Fauske, Loge 144 Marmor med etterfølgende installering av valgte og utnevnte embedsmenn. Begivenheten fant sted i Logehuset til vår moderloge, Loge 126 Saltdal på Rognan. Foruten Storembedsmenn var det 66 brødre til stede i logesalen. Musikken både under institueringen og den etterfølgende installasjon ble ivaretatt av en meget dyktig fung. Eks HP i Leir 13 Nordland, Thor Berhoft fra Loge 68 Landego. Stor Sire Harald Thoen ledet delegasjonen av Storembedsmenn. Han hadde med seg Deputert Stor Sire Arne Grasdal, Stor Sekretær Morten Buan, Stor Marsjall Olav Eggum. Eks OM Gunnar Larsen fungerte som Stor Vakt og DSS Edvard Dølvik fungerte som Stor Kapellan under institueringen. Under installeringen av embedsmenn var SR Svein Roald Meisler fungerende Stor Kapellan og Eks DDSS Per Schrøder fungerende Stor Skattmester. Stor Sire Harald Thoen ledet institueringen av Loge 144 Marmor med en verdighet som fikk roen til å senke seg blant de naturlig nok anspente chartermedlemmer og medlemmer fra Fauske Broderforening: Fauske Broderforening hadde valgt følgende chartermedlemmer: Finn Ove Paulsen Leif Lindstrøm Rune P. Berg Magne Annaniassen Ole Johan Lundli Charterbrevet ble lest opp hvoretter det ble overlevert til chartermedlemmene. Etter institueringen overlot Stor Sire Fra installasjonen på Loge nr 144 s store dag. Trivselen var høy under gallamiddagen. Harald Thoen Overstolen til Deputert Stor Sire Arne Grasdal som med kyndig hjelp fra Stor Marsjall Olav Eggum foretok installasjonen av de valgte embedsmenn. Disse er: Storrep Paul Støre, Loge 81 Morild Eks OM Finn Ove Paulsen OM Rune Paul Berg UM Leif Lindstrøm Sekretær Alf Roald Leier Skattmester Gisle Vasskog Kasserer Ken Andre Johansen De øvrige utnevnte embedsmennene ble innstallert av OM Rune P. Berg og UM Leif Lindstrøm velvillig assistert av Stor Marsjall Olav Eggum. Etter at seremoniene ble den nye Logen overrakt gaver fra Storlogen. HP Olav Martin Jentoft fulgte opp og overrakte gave fra Leir 13. OM i Loge De valgte embedsmenn i Loge nr 144 Marmor. Fra en av festtalene under installasjonen. 106 Bodin, Ole Julius Støver fortsatte gaveoverrekkelsene men en fellesgave fra Loge 68 Landego, Loge 81 Morild, Loge 106 Bodin, Loge 123 Stella Nova samt Bodø Broderforening og Hundholmen Broderforening. I tillegg fikk den nye logen gave fra sin moderloge 126 Saltdal ved OM Trond Andreassen. Etter at seremoniene og møtet var avsluttet, ble det en kort sammenkomst på logehuset før de som skulle være med på den etterfølgende gallamiddagen tok seg ned til Norlandia Rognan Hotell der gallamiddagen skulle være. Ved hotellet ble alle svært godt mottatt og det var rimelig tid til en aperitiff før selve taffelet som startet kl Alt i alt var det 110 personer til bords. UM Leif Lindstrøm fungerte med profesjonell ro som aftenens visevert og toastmaster, noe som lover godt for hans videre virke som logens UM. Taffelet åpnet tradisjonelt med Kongens skål etterfulgt av Kongesangen. Ved taffelet holdt Stor Sire Harald Thoen tale til den nye logen. OM startet så rekke av taler fra alle dem som ønsket den nye logen alt godt. Og det var mange. Loge 126 Saltdal feiret ved samme anledning sitt 10 års jubileum som egen loge. Det at Loge 126 Saltdal er moderloge til Loge 144 Marmor etter bare 10 år, blir lagt merke til og kommentert fra flere hold. Skal Ordenen vokse, må loger ta initiativ til knoppskyting. Det var videre blomsteroverrekkelser fra Storlogen ved Stor Sire til den nye logen og til 10-års jubilanten. Under taffelet fikk Stor Sire en liten gave fra den nye Loge 144 Marmor og etter taffelet fikk også de øvrige medvirkende Storembedsmenn gaver. Gavene var selvsagt laget av den berømte Fauskemarmoren Norwegian Rose. Også 10-års jubilant Loge 126 Saltdal fikk en gave, en Marmorklokke med inskripsjon. Tekst: Rune P. Berg Sitatet: «Jeg trenger ikke en venn som retter seg etter mine innfall og som bare svarer på mitt nikk. Det gjør min skygge bedre. Plutark Takk lampen for dens lys. Men glem ikke lampefoten som står tålmodig og trofast i skyggen. Rabindranath Tagore Jeg sier deg ubehageligheter, og derpå skal man kjenne sine sanne venner. H. C. Andersen Hold smigeren, denne lastens tjenestepike, borte fra vennskapet. Marcus Tullius Cicero 14 15

9 Ordenshus i Bamble Rebekkaloge nr 95 Kristin Historisk innvielse av Ordenshus i Bamble Ordenen kom ganske tidlig til en del av byene langs Oslofjorden. Logene ble liggende som en angrepslinje for videre ekspansjon. Loge nr 17 Dag i Porsgrunn var den første av dette slaget. Den ble instituert 29. mai februar 1948 kom Skien med sin loge nr 24 Gregorius Dagssøn. Men også mer grisgrendte strøk måtte også får sine loger. Dermed startet en ny front for å snakke i strategiske termer. Bamble ble ett av de stedene som startet med nytt Ordenshus og med en Rebekkaloge som første loge ut. Onsdag 24. september i år ble det skrevet et nytt kapittel i den norske Ordenenes historie. Den bygningen som Ordenens medlemmer i Bamble har skaffet seg er nå fullstendig nyrestaurert, og ble innviet til bruk som Ordenslokale. Så langt er det bare Rebekkaloge nr 103 Konvall som har brukt huset. Men 8. november ble Loge nr 145 Høgenhei institueret. Dermed har man fått til det som må være målet over alt, nemlig at både menn og kvinner kan opptas i sine respektive loger i Ordenen. Etter tradisjonen har det vært Stor Sire og brødrene som har stått for innvielse av Ordenshus og Ordenslokaler. Det har hatt sin naturlige årsak i at det har vært brødrene og loger som først er etablert på de ulike steder i landet. Men det er intet i ritualene som tilsier et det er menn som skal utføre denne oppgaven. Med likestilling er det innlysende at innvielse av Ordenshus er en felles oppgave. Når det nå var en Rebekkealoge som først kom til Bamble ble det også for første gang slik at Stor Sire sammen med kvinnelige Storembedsmenn forsto innvielsen av Huset. Stor Sire Harald Thoen ledet seremonien assistert av Dep. Stor Sire Fra innvielsen av Ordenens lokaler i Bamble. OM i loge nr 103 Konvall Ann Kristin Bregge, og formann i Bamble Broderforening Tor Lyngmo viser stolt frem bildet av Thomas Wildey. Det ble overrakt til huset fra Storlogen ved Stor Sire Harald Thoen. Dep Stor Sire Britta Almaas følger interessert med. Britta Almaas. Stor Skattmester Edith Felle, Stor Marsjall Wenche Størseth, Stor Kapellan Astri Vilberg og med DSS Svanhild Ljosland som Stor Vakt. Etter at seremonien i logesalen var over gikk høytidsstemte logevenner til et festdekket bord. Der ble det spist, drukket, pratet og sunget. Flotte gaver ble overrakt i form av bilder til Ordenshusets nye vegger, kontanter og sjekker, porselen og krystallvaser, vakre blomster, vevde bilder og mye mer. UM i loge nr 103 Konvall var eminent toastmaster, talene var mange og spirituelle. Fra 8. november i år skal to loger være med på å spre Ordens budord og læresetninger i dette området av Telemark. Det er jo derfor vi får loger og Ordenshus. Tekst: Gro Lyngmo Rebekkaloge nr 95 Kristin Den 22. mai 1993 ble Rebekkaloge nr. 95 Kristin instituert i vakkert sommervær med sol fra skyfri himmel. 32 forventningsfulle søstre oppleve en fantastisk minnerik helg. 10 år er gått og nå har logen 79 søstre, og et meget høyt aktivitetsnivå. Dette skyldes at søstrene hele tiden har forsøkt å strekke seg mot Ordenens idealer, budord og læresetninger og å sette disse ut i det virkelige liv. Til Festlogen 21. mai ble Finn Ellingsens middelalderspill «Birgitta kommer» fremført. Senere er middelalderspillet fremført i flere loger og for Storembedsmannsmøtet Selv om dramaet utspiller seg på 1300-tallet har det sitt klare budskap til vår tid. Menneskers tendens til frafall, brudd på idealer og det som hever oss, synes å følge med til alle tider. I tillegg til den årlige Sosialaften har logen hver annet år arrangert salgsmesse med salg av håndarbeider søstrene har selv laget. Pengene er satt av på et jubileumsfond som nærmet seg kr Fra dette er det nå bevilget kr til aktiviteter ved Omsorgsstasjonen for barn og unge (OBU) og kr til innkjøp av møbler til herberget Kirkens Bymisjon driver. Det resterende beløpet skal bidra til å nå målet med å gi kr til Landssaken Høsten 2000 fikk logen en utfordring fra Loge nr. 27 Kong Sverre om å delta i prosjekt «Natteravn» i Tønsberg. Prosjektet er organisert av OBU som er et tiltak Kirkens Bymisjon leder. Logen tok i mot utfordringen. Nå er flere søstre frivillige natteravner. I Bymisjonsenteret drives herberge for bostedløse, i alt vesentlig narkomane og alkoholikere. De får dagtilbud med kafé tre dager i uken og messe m/kveldsmat hver torsdag. Herberget åpner kl. 20 hver kveld, og kan ta imot 9 beboerne. Det er en ansatt og en frivillig som er på vakt Morgenstemning og frokost på herberget. «Godmorgensøstre» er Eks Overmestrene Turid Tuft og Henny Frøyland. sammen. Arbeidsmiljøloven hindrer de ansatte i å gå mer enn 13 timers vakter. Det betyr at beboerne må ut kl Vinterstid er det både mørkt og kaldt. Dette bestemte loge Kristin seg for å gjøre noe med stimulert av budord om «Å hjelpe de trengende». Hver morgen fra kl til kl 1000 (lør-/søndag til kl. 1100) åpnes kaféen for beboerne. Det blir serverert frokost og de som er med i dette forsøker å gjøre dagene litt lettere for brukerne. Logens søstre kaller seg «Godmorgensøstrene» og teller 26 stykker. Dette er blitt et populært innslag på Bymisjonsenteret, og beboerne viser sin takknemlighet for tiltaket. Her knyttes nye vennskapsbånd i en verden som er ukjent for de fleste. Det er vinteren som er vanskeligst. Derfor fungerer tiltaket i vinterhalvåret. Målet er at vi setter i gang igjen i november i I tillegg til dette er noen av søstrene også blitt «Godnattasøstre» med frivillige nattvakter på Herberget. Noen er «Goddagsøstre» og arbeider i kaféen om formiddagen. I tillegg til dette forsøker søstrene også å skaffe til veie nødvendige varer til en «billig penge», hvilket i de fleste tilfellene betyr gratis gjennom å danne en sponsorring rundt Bymisjonsenteret. Loge Kristin er blitt en interessant del av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Vestfold og Tønsberg. Engasjement styrker også søstrenes samhold i logen. Å virkeliggjøre Ordenens budord, synliggjør vår Orden på en positiv måte. Det kan også inspirere andre loger at en så ung loge har tatt opp sosiale utfordringer og løst den på en slik måte. Tekst: Turid Tuft Sitatet: «Det verste et menneske kan gjøre mot seg selv, er å gjøre urett mot andre» «Når du har tatt absolutt alt fra en menneske, er det ikke lenger i din makt. Da er det fritt igjen» Alexander Solsjenitsyn 16 17

10 Torget Torget: Annonsering, adresseforandringer, oppsigelser, endrede persondata etc: Finn Olstad, Telefon mob B r a n s j e / F i r m a K o n t a k t p e r s o n T e l e f o n P o s t n u m m e r ADVOKATER Advokatene Aspeflaten, Løitegård & Frønstrup Lars Aspeflaten PORSGRUNN ANTIKVITETER Antikkhuset ANS Auksjons- og takstforretning Otto Nessemo LEVANGER ARKITEKTER Arkitekt MNAL Atle Ustad OSLO Arkitektkontoret Riiser Thalberg Steinar Thalberg MOSS AVFETTINGSPRODUKTER OK Kjemi Drammen AS Sven Karlsen DRAMMEN BANK FINANSINSTITUSJON Haugesund Sparebank Odd Tofte HAUGESUND BEGRAVELSESBYRÅER Frydendal Blomster og Begravelsesbyrå A/S Per Frydendal NARVIK Odd Abbedissen Begravelsesbyrå Odd Abbedissen FYLLINGSDALEN BENSINSTASJON Aksdal Bensinstasjon A/S Sigvald Velde AKSDAL Esso Sandmoen Dag og Natt Jan Erik Jacobsen HEIMDAL BETONGSKJÆRING Dybdahls Betongskjæring Johannes Dybdahl HAUGESUND BILSALG REKVISITA UTLEIE SERVICE Kjell Western AS Kjell Western LIER NAF Senteret Haugesund/EU-kontroll Taksering etc Thorbjørn Torgersen HAUGESUND Raglamyr Bilutleie Gulleik Kruse Haaheim HAUGESUND Raglamyr ESSO Servicesenter Gulleik Kruse Haaheim HAUGESUND Polar Dekk A/S Bjørn Finjord HARSTAD BLOMSTER Operablomsten Bjørn og Berit Grøtlien OSLO Orchidée Blomster Kathe Gro Aas OSLO Fredrikstad Blomster Inger Johanne Berntsen FREDRIKSTAD Drivhuset Asbjørn Langvik STAVANGER Os Blomsterservice Anders Opskar OS Frydendal Blomster og Begravelsesbyrå A/S Per Frydendal NARVIK BOBILUTLEIE Målselv Bobilutleie Eldbjørg Rognmo Hansen ØVERBYGD BOKHANDEL Stange Bok og Papir A/S Franck Tønseth STANGE Stjørdal Bokhandel A/S Svein Erik Schefte STJØRDAL Bokmarkedet.no Brukte Bøker hansa@bokmarkedet Hans-Andreas Holth OSLO BRANNBILER OG UTSTYR Braco AS Einar Glenthøj LIERSKOGEN BRANN- OG VERDISIKRING N.R. Brannsikring A/S Steinar Jansen HAUGESUND BRODERIER Fredrikstad Broderiforretning W Solberg FREDRIKSTAD BYGGMESTER Arne Holhjem A/S Arne Holhjem LARVIK CATERING OG SELSKAPSMAT Reidar s Selskapsmat Reidar Larsen STAVANGER DAMEKLÆR Kristina A/S Klær for kvinner Else Vikan BODØ Zig Zag Reidun Persson OSLO DAME- OG HERREKLÆR Aleksander A/S Terje Øverås TRONDHEIMH Eva s Tekstil & Utstyr Gunnar Vikse HAUGESUND Gunnar Ree A/S Arne Kobberød TRONDHEIM Hauge & Co AS Per Hauge STAVANGER T. S. Adolfsen AS Klær for mannfolk Tor S Adolfsen SANDNES VIC Hamar John Øveraas HAMAR ELEKTRO/AUTOMASJON EAS-Automation AS Thorodd Skontorp TOLVSRØD EIENDOMSMEGLING FORMIDLING Saga Eiendomsselskap AS Johanna Skarpenes HAFRSFJORD Arve Feet as Arve Feet/Cathrine Krogholm OSLO EIENDOMSTAKSERING Murmester Willy Preintoft AS Willy Preintoft sr OSLO Nortakst DA Kai-Haftor Olsen LILLESTRØM Per Egil Ilsaas Per Egil Ilsaas BEKKESTUA FERIE OG FRITID Botn Fjellstoge AS - rom, jakt og fiske Frode Salvesen EDLAND Feriehus ved fransk Riviera til leie (Nice/Cannes) Einar Åstorp OSLO Feriehus i Spania ved Torrevieja rimelig til leie Morten Hedenstrøm SON Leilighet Spania til leie i Albir eller ved Puerto Banus Odd Furuseth (0034) Ny leilighet m/middelhavsutsikt og basseng i Nice til leie Egil Aass OSLO Oldernes gård hus hytte ørretfiske Steingrim Hauffen SNÅSA To sommerhus v/løkken i Danmark til leie Børge Alexandersen Løkken DANMARK FLYSELSKAP KATO AIRLINE AS Torlaug Karlsen EVENES FILM-FOTO-VIDEO Fotoservice A/S Dag Magne Søyland STAVANGER FRIMERKER SKANFIL AS Frank Ariansen SARPSBORG FRISØRER Art Beauty Cut Inger-Lill B Tuverud OSLO Ernst Frisørsalong Reidun Sundbø KRISTIANSAND Lille Salong Lill Kraft Johnsen OSLO GALLERI RAMMEVERKSTED Hantho Galleri og Rammeverksted Karl Johan Hantho HAUGESUND GLASSMESTERE Glassmester A Schøyen Thore Schøyen OSLO SNE Glasservice A/S Einar Rafoshei-Klev MANDAL GRAFISK PRODUKSJON Njord Kompetanse Jon Esben Johnsen HASLUM GULLSMED Odd Inge s Gull & Sølv AS Odd Inge Bøe HAUGESUND HELSEKOST Bio Helse A/S Toril og Dagfinn Rødstøl 6021 ÅLESUND HOTELL Bardu Hotell Patricia Sørensen BARDU Quality Hotel Arcticus Kjell Solheim HARSTAD Honningsvåg Brygge hotel Svein Rune Pettersen HONNINGSVÅG Hotel Neptun Hermann Loftheim HAUGESUND Mosjøen Hotell AS Bård Bergrem MOSJØEN HYTTETOMTER Hyttetomter til salgs v/snåsavannet Steingrim Hauffen SNÅSA KONTORMØBLER OG AV-UTSTYR Kontor- og AV-utstyr Thorstein Eriksen BERGEN Kinnarps Kontormiljø Stein Kåre Mannes HAUGESUND KUNSTHÅNDVERK VIVIS-VEV Vivi B Støver BODØ LØFTEUTSTYR OG TALJER Munck Cranes A/S Ola Skrondal VIGRA LÅSESMED Alarm- og Låsservice Rolf Hemer AS Arne Hemer OSLO KUNSTHÅNDVERK Marit Annys Vevstogo Marit Anny Løken Tvenge LOMEN MALERMESTERE Velde s Malerservice og Fargehandel Jan Erik Lima Velde VEDAVÅGEN MURMESTERE Hedmark Murmesterforretning A/S Einar H Hernes KONGSVINGER OPTIKERE OG URMAKERE Ole M Karlsen Ur & Optik Ole M Karlsen SELLEBAKK PORTTELEFONANLEGG Alarm- og Låsservice Rolf Hemer AS Arne Hemer OSLO REGNSKAPSTJENESTER Bedriftstjeneste A/S Aut. regnskapskontor, EDB, salg, support Viggo Bjørk HAUGESUND Dønland Regnskapsservice A/S E-post:akd@donland.no Arne-Kristian Dønland TROMSØ Merkantil-Konsult A/S Are Halseth HARSTAD REKLAMEBYRÅER Embla Reklamebyrå Tor Håland HAUGESUND REISEBYRÅER Oppland Arrangement Anders Lunde ETNEDAL Travelnet Reisebyrå A/S Terje Tverdal ODDA RENHOLD OG HJEMMEASSISTANSE AB Renholdsservice Berit Merg OSLO RESTAURANT PUB BAR Sir Toby AS Ivar Øistein Lae HAUGESUND REVISORER Statsaut revisor Steinar B Syvertsen Steinar B Syvertsen DRAMMEN Noraudit Sentrum Revisjon A/S Finn Heggdal TROMSØ RØRLEGGERE Moderne Rør Service a.s Roger J Tuverud OSLO Trond Foss A/S Trond Foss OSLO Porsgrunn Rørleggerforretning A/S Jens-Petter Engh PORSGRUNN Tindeland Rør Aut Rørlegger Arne W Tindeland HAUGESUND Haugaland Rør A/S Peter Johannesen HAUGESUND Larvik Rørhandel A/S Kåre Andersen LARVIK SELSKAPSLOKALER OG CATERING AES Haraldsvang Kafé og Restaurant Allan Sandven HAUGESUND SIGARER OG PIPER Tobakk Sørensen Fritjof Sørensen BERGEN SKADEDYRKONTROLL Østlandske Skadedyrkontroll Petter Hansen SARPSBORG SNEKKERE Jøndal & Hoff A/S Jan Jøndal FJELLHAMAR Portnerservice A.S Kevin Hunter Nielsen OSLO 18 19

11 STORKJØKKENUTSTYR HUMA AS Bjørn Steinar Olsen OSLO TRANSPORT Jørgen Langum Transport -lastebil med kran Jørgen Langum DRAMMEN Lindstrøm Transport A/S Leif Lindstrøm FAUSKE TRYKKERI Gløsmyr Trykk Asbjørn Gløsmyr SKIEN A/S Karmøy Trykkeri Otto Jarle Hydle KOPERVIK TRUCKER Materialhåndtering AS Jørund Woll RUD VAKTSELSKAPER Securitas AS Tore E Nilsen KRISTIANSAND VASKERI OG RENSERI St Hanshaugen Service Systemer Trine Havn OSLO Bjerregaardsgaten Renseri (rens og vask) Thor R Eriksen OSLO Gaveartikler Utstyr Art nr 1051/52 Art nr 1033 Art nr 1050 Bestillingsliste for Utstyr: Bestillingene må sendes skriftlig, pr e-post eller på fax. Porto tillegges. Ved bestillinger under kr 100, tillegges et gebyr på kr 30,-. Art nr Betegnelse Antall Pris Regalieveske i skinn for søstre og brødre Skopose i skinn for søstre og brødre kr kr 750,- 545, Selskapsveske konvoluttype, sort skinn..... kr 405, Tennisskjorte Hvit str M/L..... kr 95, Rebekkabilde..... kr 320, Thomas Wildey-bilde..... kr 370, Slips, silke, grått m/kjeddeledd..... kr 220, Burgunder slips med kjedeledd til privat bruk..... kr 85, Sort slips med hvite kjedeledd til logebruk..... kr 110, Mansjettknapper i hvit emalje og gull (tre kjedeledd)..... kr 460, Skjorteknapper for livkjole, hvit emalje og gull (tre kjedeledd)..... kr 460, Halsgropsmykke for søstre..... kr 210, Jakkemerke i gull, liten størrelse..... kr 257, Forgylt jakkemerke, stor størrelse..... kr 100, Sort skinnbelte, tre kjedeledd på spennen..... kr 285, Slipsnål, forgylt, tre kjedeledd..... kr 115, Slipsnål, hvit emalje, tre kjedeledd..... kr 202, Rebekkafigur..... kr 285, Tresokkel til Rebekkafigur..... kr 50, Lyssokkel til Rebekkafigur..... kr 162, Lenkering for brødre (oppgi ringmål:...)... kr 1210, Lenkering for søstre (oppgi ringmål:...)... kr 840, Silkeskjerf dame m/kjedeledd..... kr 235,- For ringer er det ca 4 ukers leveringstid 1062 Hvite vanter, søstre..... kr 65, Livkjoleskjorte..... kr 450, Hvit skjorte..... kr 340, Paraply Herre sort m/kjedeledd..... kr 100, Paraply Dame sort m/kjedeledd..... kr 100, Båtflagg/gjesteflagg..... kr 90, Båtvimpel..... For skjorter kan det være opptil 8 ukers leveringstid kr 90,- Art nr 1039 Art nr 1038 Art nr 1037 Art nr 1035 Art nr 1034 Art nr 1029 UTSOLGT!!! Art nr 1032 Art nr 1031 Art nr 1019 Navn: Postadresse: Postnr/sted: Telefon dagtid: Utstyr Stortingsgaten OSLO Telefax: E-post: of.utstyr@oddfellow.no 20 21

12 Ketil Stokkan Redaktørens refleksjoner M I N M E N I N G : KETIL STOKKAN Stor Sire skriver i et av sine innspill at han har håp om at alle loger i Norge har en plan for hvordan disse kan styrke sitt indre liv. Han poengterer at utviklingen i den enkelte loge er avhengig av at Ordenens budskap både blir forstått og etterlevd. Logen er avhengig av ettermøtenes innhold, og følgelig av brødrenes- og søstrenes deltakelse. Undertegnede slutter seg til Stor Sires tanker, og presiserer i fortsettelsen hvor viktig det er at medlemmene selv er med å bestemme det fysiske og åndelige innholdet. Flere av våre nye medlemmer blir så overveldet av tradisjoner og ritualer at de holder personlige tanker om logens innhold og potensiale tilbake. Jeg ser ikke bort fra at enkelte av våre nye søstre og brødre tror eller føler at det kun er valgte embedsmenn og de med verv i ulike nevnder som har anledning til å foreslå aktiviteter som er Fritt Fram! «til beste for logen». Jeg tror at vi må ta med det beste i vår tradisjon og ut i fra dette bygge nye fløyer til vårt stolte byggverk. Den nærmeste tanken er at dette gjøres best ved at medlemmer av vår Orden blir synlige i fysiske aktiviteter utenfor logelokalene, det være seg i forbindelse med sykebesøk, sorgarbeid, oppsøkende virksomhet blant unge eller annet forbyggende arbeid som finner støtte i våre lover og regler. Vi kan for eksempel bli flinkere til å oppfordre våre medlemmer til å foreslå- og innhente forelesere og informanter, forelese selv og delta i fora som diskuterer en videre betydning av etikk, omsorg, sympati/empati mv.. En diskusjonsgruppe behøver nødvendigvis ikke å søke endelige eller absolutte svar. Den behøver heller ikke å ha tilhold i logens lokaler, men kan avtales i form av uformelle, sosiale samvær på andre arenaer. Det viktigste er at søstrene og brødrene bringer nye tanker og prosesser fra samtiden inn i logelokalene. Det er kanskje ikke lenge så aktuelt å «oppdra de foreldreløse»? Kanskje vi heller burde finne en måte å være til hjelp for de som blir «overlatt av sine foreldre»? Kanskje enkene etter etterlatte brødre ikke har behov for pengestøtte, men heller vil ha besøk av en søster eller bror? Kanskje det er mer verdt å bli invitert til et eller annet hyggelig samvær med likesinnede? Det nye milleniumet presenterer en hverdag med et vell av oppgaver, spesielt i en hverdag som preges av så mye synlig egoisme. Det er mulig at de sosiale oppgavene finnes andre steder enn de som har fulgt i Logens tradisjon; for eksempel «finansiering og levering av redningskrysserne (senere oppgradering av disse), medisinske fonds, vitenskapelige forskningsfond og Storlogens Humanitære Fond til landsdekkende humanitære tiltak». I år er SOS Barnebyer øremerket av Storlogen, en verdifull og verdig innsats, - men vi må ikke la dette ene løftet kjøpe oss fri fra ytterligere innsats, fra framtidige forslag. Kanskje kunne flere lokale loger slå seg sammen og støtte nasjonale tiltak a la metadontilbud for prostituerte narkomane, varmestuer for alkoholikere - eller kanskje også internasjonale tiltak med fotfeste i Norge a la enkeltindividers engasjement i et U-land, et barnehjem i Romania, et avrusningstiltak i en russisk ungdomsanstalt, et barnelegeteam på grensen av Irak Hva vet jeg? Oppgavene er mange, de er reelle og en del av den nye hverdagen. Fritt fram til både veletablerte og nye medlemmer! Det er ikke fartstid i logelokalene eller høy alder som avgjør hvilke tanker og formål som finner støtte i vår Orden. Ingen forslag til aktiviteter i logelokalene er for banale, for simple eller umulige. Ingen sosiale formål har mer verdi enn et annet. En lokal innsats behøver heller ikke veie mindre enn en et engasjement utenfor landegrensen. Vi er alle "til beste for logen". Fritt fram! Gud, gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen. Mvh i vks Ketil Stokkan Kjære leser... Noen emner svirrer i ens hode fra tid til annen og gir en ikke fred. Akkurat nå er jeg opptatt av hvordan vi behandler dem som er i Privatnevnder og Selskapskomitéer. I løper at de siste par månedene har jeg fått påfallende mange påminnelser fra mange både om det enestående arbeid som utføres av disse langt over 300 nevner og de vansker som kan følge i deres kjølvann. De skaper fest og glede, hygge og stemning og preger derfor sterkt logens og leirens indre liv. Medlemmene er der før vi andre kommer og setter gjerne som siste deltakere kroken på døren etter at festligheten er overstått og vi andre er gått hjem. De arbeider forbausende ofte etter det gamle adelsmottoet:«være, men ikke å synes!» Det skal ikke mange svingninger i hjernevinningene til før alle ganske enstemmig kan bifalle påstanden om at «Vi klarer oss ikke foruten dem!» Men så kommer paradokset. Det vi mennesker ikke klarer oss foruten er vi forbausende ofte ute av stand til å hegne om på en skikkelig måte. Hva kommer det av at medlemmer av disse våre tjenende nevnder opplever sure kommentarer og negativt tilsnakk og det som verre er, nesten som om det var gammeldags tyende man hadde med å gjøre? Noen Foto: Jon Esben Johnsen ganger kan dette gå så langt at enkelte går lei av både nevnden og logen. Her må det ha skjedd en gedigen kortslutning. Slik oppførsel er ikke akseptabel i samfunnet, den er ikke akseptabel i en familie og den er ikke akseptabel i vår Orden. Selv om dette hører med blant unntakene, er det all grunn til å påpeke og motarbeide uvesenet. De som er valgt til å utføre til dels slitsomme og oppofrende oppgaver i vår Orden må kunne regne med å bli behandlet med respekt, vennlighet og takknemlighet. Det dreier seg faktisk om vår egen troverdighet. Kan vi ikke opptre skikkelig innad, er det ingen grunn til å tro at vi kan gjøre det utad. Slik fungerer faktisk troverdighet som kvalitetstest. Kanselliets telefoner: Ordenskanselliet Telefax: Kansellisjef: utstyr: Stortingsgaten 28: Telefax: Utenlandske adresser: Foreningen Costa Blanca v/bodil Maria Berg Calle del Pal 39, Villajoysa Alicante telf epost:bodilmaria@eresmas.com møtested: Det Norske Kirkesenteret, El Albir foreningen AMISTAD v/ernst Flom-Jacobsen Torreblanca Marine Fase XIII Bloque 1 No 10 Calle Cupido Torrelamata (Alicante) telf/faks e-post: ERNSTSL@terra.es møtested: Rest. Los Arcos -klubben Tre Kjedeledd Tres Encanedados v/harald Skjærgård Bahia Azul Apt Puert Rico Gran Canaria Tlf.: Møtested: Hotell Teraza Mar Puerto Rico Neste nummer av kommer i søstrenes og brødrenes postkasser ved juletider!! 22 23

13 B-Blad Returadresse ved varig endring: Stortingsgaten OSLO Øket Forståelse for de sosiale Samfunnsklasser Den Arbeidsledige skal søke, Arbeideren skal arbeide - Kapitalisten skal eie. Øyvind Sigurd Jordfall: «Noas Ark» Doktoranden skal disputere Doktoren skal nyte ut av Livet. Kongen skal regjere. Presten skal predike Organisten skal preludere. den Folkevalgte skal hige, Arkitekten skal tegne Ingeniøren skal konstruere. Legen skal helbrede Advokaten skal forsvare. ODD FELLOW ORDENENS Loge Brødre og Loge Søstre skal utbre det Gode Vennskap blant MENNESKER. Jan-U. Sandal UM Loge 56 Johan Middelthon