Informasjon frå styre/administrasjon til andelseigarane. Ta opp saker som andelseigarane vil ta opp:

Transkript

1 Velkomen!

2 Kvifor møter? Møteplass Punkt der vi kan utveksle tankar og fakta. Informasjon frå styre/administrasjon til andelseigarane. Ta opp saker som andelseigarane vil ta opp: Tømmeromsetjing (tankar rundt hogst, transport, lager) Utmark Plan Fag, kompetanse

3 Plan for møtet. Velkomst/bakgrunn for regionmøta i Vestskog Nytt frå Vestskog Tømmermarknaden v/tømmersjef Mads Jensen Arbeidet med å betra infrastrukturen i våre fylke Ordet fritt

4 Hogstflate i Gulen. - Køyrespor? - Høge stuar? - Står mykje att?

5 Infrastruktur

6 Agenda Bakgrunn for arbeidet Tømmerlogistikk på Vestlandet Tømmerkaiar kva har skjedd og kva bør skje?

7 Bakgrunn for arbeidet Sterkt aukande volum, mykje tømmer kjem no Gamle og for små kaiar Dyr transport Kipping/baklager/bompenger Alle prisar føreset tilkomst med vogntog med fullt lass

8 Korleis føregår tømmerlogistikk på Vestlandet? 600 entreprenørdrifter, ofte små velteplassar kontinuerleg henting 600 eigenhogstar kaiar, ofte liten kaifront og begrensa baklager tømmerbilar båtlaster = båtanløp 10 industrikundar sortiment mindre kundar

9 Kaiane Kaupanger Eikefjord Eidsnes Tysnes Søndenåneset 60 mill i anleggskostnad

10 Vestskog sine prioriteringar 1. Kai i Midthordland 2. Utbetring av Saudasjøen kai 3. Flytting av Sandnes kai 4. Kai i Sunnfjordsregionen

11 Komande kaiar Sunnfjord sør/ytre Sogn Midthordland Jæren Sauda Granvin? mill i kostnad?

12 Mobile kaiar Lektarar er mykje i bruk langs kysten og mange meiner dette kan vera «redninga» for skogbruket Vestskog har ein del erfaringar med lektarar gjennom ulike øyhogstprosjekter Høge kapitalkostnader og høge løpande kostnader samanlikna med faste kaiar kr/m3? Unikt med mobilitet og svært interessant i områder utan kaiar eller med dårlege kaiar Eit viktig supplement for skogbruket på Vestlandet?

13 Bakgrunn vegar Vegtransport tar nærare 25 % av tømmerverdien levert kaifront Kipping er dyre greier og føregår på vel 20 % av transportane våre Tidlegare var det ein utstrakt fleksibilitet i det offentlege i forhold til tømmertransport Erstatta med paragrafrytteri Me må difor læra om paragrafane og sjå om me kan endra dei i staden for

14

15 Skisse tømmervogntog Tom ,5 1,5 3 0 Lass

16 Korleis fungerer veglista?

17

18

19 Meirkostnader med dårleg vegnett Lass-størrelse og kostnader Bruksklasse Totalvekt Egenvekt Nyttelast Relativ lassstørrelse Transport 50 km, kr Relative kostnader Bk 10/ % 53,53 1,00 Bk 10/ % 58,59 1,09 Bk 10/ % 68,94 1,29 Bk T8/ % 68,94 1,29 Bk T8/ % 101,98 1,91 Bk 8/ % 178,52 3,33 Bk 6/ % - - * Forutsetter kjøring med langhenger

20 Riksvegane Er av god standard og stort sett 24/60 også på Vestlandet Men det er jo ikkje så mange av dei. RV 13 er diverre ikkje den beste

21 100 % Veglister primære fylkesvegar 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 56 tonn 50 tonn '=<40 tonn 20 % 10 % 0 %

22 100 % Veglister sekundære fylkesvegar 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 56 tonn 50 tonn <= 40 tonn 30 % 20 % 10 % 0 %

23 Fylkesvegane Me har identifisert 300 vegstrekningar og 4000 km med fylkesvegar som me meiner er viktige å få oppskrive til 24 meter Ueinsarta vegnett som består både av «riksvegar» og av «kommunevegar» Mange stader vil tømmeret koma rett ut på ein fylkesveg og ikkje via ein kommuneveg På gang flaskehalsprogram for bruer på fylkesvegane? Me veit enno ikkje flaskehalsane her vest

24 100 % Veglister kommunale vegar 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 56 tonn 50 tonn <= 40 tonn 30 % 20 % 10 % 0 %

25 Kommunar i Rogaland etter % 50 tonn på kommunevegar Kommune % 50 tonn Kommune % 50 tonn Sola 99 % Time 7 % Randaberg 99 % Hjelmeland 7 % Haugesund 96 % Karmøy 6 % Hå 91 % Eigersund 5 % Tysvær 83 % Bjerkreim 5 % Forsand 62 % Suldal 3 % Strand 53 % Gjesdal 3 % Totalsum 35 % Bokn 3 % Klepp 32 % Lund 2 % Finnøy 30 % Sauda 1 % Sandnes 17 % Kvitsøy 0 % Vindafjord 17 % Sokndal 0 % Rennesøy 11 % Utsira 0 %

26 Andel av veglengde for 50 tonn på kommunale vegar i Hordaland % Bergen 64 % Lindås 7 % Sund 46 % Austrheim 7 % Odda 43 % Bømlo 7 % Askøy 22 % Tysnes 6 % Kvam 21 % Radøy 6 % Masfjorden 18 % Etne 6 % Osterøy 15 % Austevoll 4 % Totalsum 14 % Fusa 3 % Kvinnherad 13 % Stord 3 % Ulvik 12 % Sveio 2 % Samnanger 12 % Eidfjord 2 % Os 12 % Fedje 0 % Voss 12 % Granvin 0 % Meland 11 % Jondal 0 % Øygarden 10 % Modalen 0 % Fjell 9 % Ullensvang 0 % Fitjar VESTSKOG 8 % SA - Skogeigarlaget Vaksdal for Vestlandet 0 %

27 Kommunar i Sogn og Fjordane etter % 50 tonn på kommunevegar Førde 91 % Solund 22 % Eid 90 % Vik 22 % Leikanger 86 % Vågsøy 21 % Årdal 78 % Stryn 19 % Balestrand 76 % Gulen 16 % Horningdal 55 % Flora 16 % Sogndal 52 % Hyllestad 15 % Lærdal 52 % Luster 12 % Gloppen 41 % Selje 10 % Totalsum 32 % Jølster 9 % Høyanger 31 % Askvoll 7 % Aurland 31 % Bremanger 0 % Gaular 30 % Naustdal 0 % Fjaler 23 %

28 Kvifor er dette eit problem? 10 tonn akseltrykk er ikkje godt nok, ein må ha lengde også Kommunar kan ikkje gje disp på lengde Står det 12,40 i veglista gjelder 12,40 fram til neste vegliste Me slit med at ein del vegansvarlege meiner hardnakka at det er best for vegane å stå med kort vogntoglengde Men er det best?

29 Vegslitasje - skogsdrift på m 3 40t 50 t 56 t 60 t Antall lass 44 lass 30 lass 25 lass 22 lass Nedbrytende effekt, pr tur 1,6 2,5 3,0 3,5 Tomt vogntog, ca 0,5 0,5 0,5 0,5 Nedbrytende effekt, lass ,5 88 Relativ nedbrytning 102 % 100 % 97,2 % 97,7 % (tvilling på alle aksler unntatt framaksel) Bil med påhengsvogn (grus t) har en nedbrytende effekt på mellom 5 og 6,2. Det betyr at et 60 tonns 24-m tømmervogntog gir halvparten så stor slitasje på vegen som en grusbil med påhengsvogn. Årsaken er at tømmervogntoget har 26 dekk, mens grusbilen har 16 dekk.

30 Skogsvegar/leveringsplassar Utruleg viktig for å greia å få tømmeret frå skogsutstyret og vidare i verdikjeda Viktig med gode skogsvegar, særleg der det er krevjande driftsforhold, mykje tømmer i dekningsområdet eller langt til skogen Gode og store leveringsplassar og tilkomst til offentleg veg er også svært viktig, fordi utan desse kan tømmerlogistikken på Vestlandet stoppa heilt opp Så viktig at i valet mellom «marginale» skogsvegprosjekt og gode leveringsplassar vil me tilrå satsing på gode leveringsplassar og tilkomst til offentleg veg

31

32

33 Kva har Vestskog gjort/kva skal me gjera? Jobbar gjennom NSF/Kystskogbruket med problemstillinga 19,5 meter Arrangert fagdag for 24 meter og 60 tonn Arbeidd systematisk for å få oversikt over alle aktuelle fylkesvegar på Vestlandet Testrunde på 30 vegstrekningar for 24 meter, positivt svar på 16 av 20 svar. Manglar Rogaland Når me er nokonlunde i mål på fylkesvegnettet kommunevegane

34 Kva kjem me til å be skogeigarlaga om? I løpet av 2017 vil me be skogeigarlaga om hjelp til å prioritera dei viktigaste kommunevegane i kvar kommune for skogbruket Me ynskjer så i samarbeid med skogeigarlaga om å søkja kommunane om administrativ oppskriving til vogntoglengde (både kort og lang hengar) på dei vegane der dette går Når me så kjenner til kva som er dei reelle flaskehalsane må me arbeida konkret med desse

35 Oppsummering Kaiar, historisk og framover 24 meter 19,5 meter Kva kan me risikera dersom me ikkje får gjennomslag? Kva vil Vestskog gjera? Kva vil me be skogeigarlaga om å gjera?

36 Tømmermarknaden Regionmøter haust 2016

37 Agenda Massevirke Sagtømmer Tømmertransport Valutakursen Vestskog i 2017 Tømmersortimenter Framtidsmoglegheiter

38 Massevirke Høg avvirkning i hele Nord-Europa de siste årene Stor produksjon av massevirke fra skogen Stor produksjon av celluloseflis fra sagbrukene Rikelig tilgang av råstoff til treforedlingsindustrien Stabilt lave priser for massevirke negativt for skogeierne Stabilt lave priser for celluloseflis negativt for sagbrukene og skurtømmerprisene For mye avispapir nedlegging av produksjonskapasitet lave priser Endelig en viss bedring for avispapir gjennom 2016

39 Massevirke II De siste årene god avsetning, gode priser og høg produksjon av cellulose til videreforedling til kartong, emballasje og hygieneprodukter Mange store investeringsprosjekter i treforedlingsindustrien i Norden fører til økning av produksjonskapasiteten i årene fremover og behov for mer massevirke og sagbruksflis (Se tabell over større ekspansjonsinvesteringer i den svenske papir- og masseindustri i Skog og økonomi fra Danske Bank Markets nr. 2 (juni) 2016) Igangkjøring av ny kjempemaskin hos Södra Cell i Värö er noen måneder forsinket økning av massevirkekjøp først fremover mot sommeren 2017

40 Massevirke - Vestskog Vestskog har i 2017 økt massevirkesalget til Mercer i Tyskland og NSI på Skogn Våre kjøpere vil øke innkjøpet fra Vestskog ytterligere i 2017 Ingen eller kun ubetydelige prisøkninger i 1.halvår 2017 tror på bedring i 2.halvår Massevirkelageret har i 2016 blitt mye redusert og skal fremover vinter og vår neste år være nedbygget til normalt nivå

41 Sagtømmer Vi har bra skurtømmerkvalitet i gran og sitka fra Vestlandet basert på tilbakemeldinger fra flere store sagbruk i Tyskland og Belgia, som nå har saget mange tusen kubikkmeter av vårt tømmer. I løpet av 2016 har vårt fokus igjen vendt seg litt bort fra Sverige og sterkere mot Tyskland og Belgia. På grunn av at den svenske krone gjennom 2016 har styrket seg mot euro (og britiske pund) har svenske sagbruk mistet den store markedsfordelen og konkurransekraften de gjennom noen år har hatt mot sagbrukene i euro-sonen Tyskland og Belgia har gjennom 2016 stått frem med mer optimisme, kraft og pågangsmot flere store sagbruk øker tømmerkjøpet og produksjonen

42 Sagtømmer II Fler og fler har fått øynene opp for Vestlandet som tømmerleverandør Vestskog holder på å bli et kjent navn i markedet. Vi har fått prisoppgang i Tyskland/Belgia gjennom 2016 God etterspørsel etter skurtømmer i 2017 i alle Vestskog s markeder God relasjon og stabile leveranser til Moelven Granvin Bruk Litt tidlig å spå men tror på tilnærmet uforandret prisnivå i norske kroner gjennom vinteren

43 Sagtømmer III Vi bruker ikke tid på det norske tømmermarked det er nesten uten interesse for tømmersalg fra Vestlandet Det finnes mange store, moderne og effektive sagbruk med dyktige tømmer- og trelastfolk rundt om i Europa, som kjøper tømmer som leveres med båt. Bare synd at vi ikke har et stort, moderne sagbruk på Vestlandet, som kan foredle vestlandstømmeret

44 Tømmertransport Utfordringen med dårlige vegklasser, kipping og svært dyr tømmertransport på en stor del av vestlandets kommunale og fylkeskommunale vegnett har endelig blitt alminnelig kjent også problemer med flaskehalser på flere av de ellers gode riksveger og fylkesveger Selv om det er gjennomført noen viktige og bra kaiprosjekter på Vestlandet de siste årene, er standard og størrelse på flere av tømmerkaiene fortsatt en flaskehals for økning av skogbruksaktiviteten på Vestlandet Langsiktig arbeid og gode relasjoner sikrer tilstrekkelig båtkapasitet med mannskap som kjenner vestlandskysten Erfarne og effektive transportledere sikrer at vår svært kompliserte og arbeidskrevende logistikk fungerer bra

45 Valutakursen Vestskog gjør avtaler om salgsprisen for det meste av vårt tømmer i euro, en god del i norske kroner og litt i svenske kroner. I høst har norske kroner styrket seg mot euro nesten 4 % fra begynnelsen av august til begynnelsen av november. Medfører at Vestskog får mindre norske kroner igjen når vi veksler inn salgsprisen i euro. Hvis kursen holder seg på dagens nivå de neste 4-8 ukene, ser det ut til at vi helt eller delvis klarer å kompensere for prisfallsrisikoen i norske kroner med en liten økning av salgsprisen i euro for leveransene gjennom kommende vinter.

46 Aktuelt salsområde for vestlandstømmer i dag

47 ,00 Volum Vestskog (kbm) , , , , , , ,

48 Vestskog i 2017 Massevirke: Norge, Tyskland og kanskje Sverige Sagtømmer Norge: Moelven Granvin Bruk Sagtømmer utlandet: Tyskland, Belgia, Sverige Nedbygging av massevirkelager prioritert oppgåve Har pågått sidan september 2015 Må koma inn på eit spor der me er like «flinke» til å henta massevirke som sagtømmer

49 Samanlikning av ulike lands målereglement Nasjonalitet målereglement Medium/dårleg sagtømmer (krokete, mykje kvist, gankvist, "Kvalitet" (basert på tradisjonelt norsk reglement) Norge ILIM Nye kundar Andel av eit normalbestand (anslagsvis) Godt sagtømmer (lange, beine stokkar utan mykje kvist eller andre virkesfeil) Sagtømme 35 % r OK sagtømmer (noko krok, andre Sagtømmer virkesfeil) Sag- 15 % tømmer kl 1-2 avvirkningsskader) Pallevirke 10 % Rett sagbart massevirke (mykje tennar, litt spikerfast råte, litt blåved) Rett sagbart massevirke av dårleg kvalitet (Mykje spikerfast råte, mykje misfarging) Massevirk e Pallevirke 15 % Massevirk e 5 % Ikkje sagbart massevirke Massevirke 20 %

50 Tømmersortiment pr nov 16 Sagtømmersortiment av gran: 420 kr/m3 lange lengder og 380 kr/m3 korte lengder Sagtømmersortiment av sitka: 305 kr/m3 lange lengder og 290 kr/m3 korte lengder Pallevirkesortiment av gran og sitka: 270 kr/m3 Massevirkesortiment: 160 kr/m3

51 Framtidsmoglegheiter? Overskot på kbm sagtømmer og kbm massevirke på Vestlandet Er det mogeleg å foredla dette lokalt? Fleire grupperingar er interesserte i sagbruk Også interesse for pellets etc på Vestlandet Me veit ikkje om desse initiativa fører fram, men me håper dei gjer det I mellomtida er det vårt mål å verta ein best mogeleg råstoffleverandør, slik at evt industri får best mogeleg tilgang på råstoff Kompetanse industri, finans og marknad?

52 PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREAL SOM KLIMATILTAK Regionmøte Vestskog 1

53 Kvifor pilotprosjektet? FNs klimapanel (IPCC) Klimameldingen Klimaforlik Hentet fra: 2

54 «I fremtiden ønsker meieriselskapet å kjøre med drivstoff laget av for eksempel kvister og røtter fra norsk skog.» 3

55 Kva er løysinga? Planting av skog på nye areal (klimaskog) Pilotprosjekt i 3 år Rogaland, Nord- Trøndelag og Nordland Hentet fra: sd.keepcalm-o-matic.co.uk 4

56 Kva er klimaskog? Føremål: 1. Binde CO2 2. Erstatte material med større klimabelastning Mål: 2017 = 1000 dekar 2018 = 2000 dekar 5

57 Kvifor plante når landet gror att? 6

58 Kvifor plante når landet gror att? Produksjonsevne (m3/daa/år) Grandominert 1,03 Furudominert 0,24 Lauvdominert 0,27 Tall hentet fra NIBIO sin rapport «Vekst og produksjon av treslag i kystskogene». 7

59 Kriterier Norske treslag Opne areal og areal i tidleg attgroingsfase Areal med høg produksjonsevne og kor det er venta låg endring i albedoeffekten Areal som ikkje er viktige for naturmangfaldet, friluftsinteresser, viktige kulturhistoriske verdiar eller verdifulle kulturlandskap. 8

60 Potensielle areal Utmarksbeiter ute av drift Variert attgroingsgrad Produksjon: 10 m3/daa Potensielt klimaskogareal i Vindafjord kommune 9

61 Potensielt klimaskogareal i Bjerkreim kommune 10

62 Potensielt klimaskogareal i Tysvær kommune 11

63 Potensielt klimaskogareal i Lund kommune 12

64 Verdiskaping Gran 60 m3/daa Nettopris: 200 kr/daa Verdi: kr/daa Bjørk (attgroingsareal) 10 m3/daa Nettopris: 150 kr/daa Verdi: kr/daa 100% tilskot Tinglysing 13

65 Status i fylkene - Rogaland 4 pilotkommunar 91 eigendomar foreslått 12 daa etablert Auka interesse Ønskjer fleire søknader! 14

66 «Ann-Marie vurderar å plante klimaskog» 15

67 Kva skal grunneier se etter? Opne areal, eller opptil hogstklasse III Ikkje brattare enn 40% stigning Helst ikkje meir enn 500 meter terrengkjøring Produktiv mark (potensiell bonitet G17 eller høgare) Areal utan miljøomsyn (sjekk kilden.no) 16

68 Temakart Rogaland - Klimaskog 17

69 18