Møteinnkalling. Utval: Fylkesutvalet Møtestad: 700 Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 09:15

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Fylkesutvalet Møtestad: 700 Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 09:15 Forfall skal meldast til utvalssekretær Robert Løvik, tlf eller til epost politikk@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. 1

2 Saksnr Innhald U 46/17 Val av medlem og varamedlem til representantskapet i SpareBank 1 SMN ut valperioden til U 47/17 Endring av vedtekter for ungdommens fylkesting og ungdomspanelet U 48/17 Møre og Romsdal fylkeskommune - leigeavtale med Molde kommune om areal for Molde vgs. i Molde kulturskole sine lokalar U 49/17 Økonomirapportering per 1. tertial 2017 U 50/17 Investeringsprogram for fylkeskommunale bygningar U 51/17 Investeringsprogram for fylkesvegar (blir ettersendt) U 52/17 Anbodsutlysing Nordmørspakken U 53/17 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan (blir ettersendt) U 54/17 Landbruksmelding for Møre og Romsdal U 55/17 Endring i 12, 3 ledd i Lokal inntaksforskrift- Vg1 Studiespesialisering med toppidrett U 56/17 Utviklingsplan Tingvoll vidaregåande skole U 57/17 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal U 58/17 Sikringskjøp av Kirkegata 1A i Ålesund til museumsformål Godkjenning av protokoll 2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Ann Torill Vaksvik Saksnr Utval Møtedato U 46/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Val av medlem og varamedlem til representantskapet i Sparebank 1 SMN ut valperioden til Bakgrunn Fylkestinget valde i møte , sak T-90/15, følgjande medlemer og varamedlemer til representantskapet i SpareBank1 SMN for perioden : Medlemer: 1. Tove-Lise Torve 2. Torgeir Dahl Varamedlemer: 1. Wenche Ludviksen Sæther 2. Margareth Hoff Berg I brev av frå SpareBank 1 SMN orienterer banken om at representantskapet 28. mars 2017 vedtok å endre samansettinga av representantskapet. Konsekvensen for Møre og Romsdal er at eit medlem og eit varamedlem må gå ut. Det medlem og varamedlem som står att forsett ut valperioden til Forslag til vedtak: Som medlem og varamedlem til representantskapet i SpareBank 1 SMN ut valperioden til blir valt: Medlem: Varamedlem: Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Brev datert frå SpareBank 1 SMN 2 Vedtekter 3

4 4

5 V E D T E K T E R for SpareBank 1 SMN Org.nr (Gjeldende fra ) Kap. 1 Foretaksnavn. Forretningskontor. Formål 1-1 Sparebankens navn er SpareBank 1 SMN. Sparebanken skal ha sitt forretningskontor i Trondheim kommune. Sparebankens formål er å drive virksomhet som bank og for øvrig drive og delta i virksomhet som sparebanken kan utføre i henhold til tillatelser og den til enhver tid gjeldende lovgivning. Kap. 2 Kapital Egenkapital 2 1 Grunnfondet De opprinnelige grunnfond i de sammensluttede sparebanker er enten tilbakebetalt eller pliktes ikke tilbakebetalt. Fullstendig oversikt fremgår av tidligere vedtekter. Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten utover eventuelt utbytte på sparebankens utstedte eierandelskapital. 2 2 Egenkapitalbevis Sparebankens utstedte eierandelskapital utgjør kroner ,- fordelt på egenkapitalbevis pålydende kroner 20,- fullt innbetalt. Sparebankens egenkapitalbevis skal være registrert i Verdipapirsentralen. Eiere av egenkapitalbevis har stemmerett når ervervet er registrert i Verdipapirsentralen. Fremmedkapital 2 3 Fremmedkapital Med fremmedkapital menes kapital som ikke er egenkapital, slik den til enhver tid er definert i finansforetaksloven med forskrifter. Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av representantskapet med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller i henhold til delegasjonsvedtak fra styret. Sparebanken skal gjennom avtalevilkår ved opptak av lån angi lånets prioritet ved avvikling av sparebanken og i hvilken grad lånet kan nedskrives under løpende drift for å dekke resultatført underskudd. Side 1 av 8 5

6 Kap. 3 Representantskapet 3 1 Representantskapet Sparebankens øverste organ skal benevnes representantskapet. Ordinært møte i representantskapet skal holdes hvert år innen utgangen av mars måned. 3 2 Valg og uttreden Valg Til medlemmer og varamedlemmer i representantskapet kan bare velges myndige personer. Til medlemmer og varamedlemmer kan ikke velges: styremedlemmer og revisorer i sparebanken personer hvis bo er under konkursbehandling, akkordforhandling eller privat administrasjon ansatt i sparebanken, med mindre valget skjer som representant for ansatte Medlemmer og varamedlemmer velges for 4 år og kan gjenvelges. Representantskapet fastsetter en nærmere instruks for gjennomføring av valgene. Tvister om gjennomføring av valg avgjøres av Finanstilsynet der dette følger av lov eller forskrift. Uttreden Et medlem av representantskapet trer ut av representantskapet når medlemmet blir styremedlem eller revisor i sparebanken, eller medlemmets bo tas under konkursbehandling, akkordforhandling eller privat administrasjon. Et medlem av representantskapet som er valgt av kundene, av egenkapitalbeviseierne, eller av fylkestinget trer ut av representantskapet også når medlemmet blir ansatt i sparebanken. Videre trer et kundevalgt medlem og et medlem valgt av egenkapitalbeviseierne ut av representantskapet når medlemmet henholdsvis ikke lenger er kunde i sparebanken som fastsatt i vedtektenes 3-4 eller kan representere egenkapitalbeviseierne som fastsatt i vedtektenes 3-6. Et medlem valgt av de ansatte trer ut av representantskapet dersom medlemmet opphører å være ansatt i sparebanken. Istedenfor medlem som trer ut av representantskapet, trer varamedlem inn for resten av valgperioden. 3 3 Sammensetning De valgte medlemmene i representantskapet skal være sammensatt av representanter for eierne av egenkapitalbevis og forøvrig samlet avspeile sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjon. Representantskapet skal ha 32 medlemmer og 30 varamedlemmer. 3 medlemmer med 3 varamedlemmer velges av fylkestinget i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal i henhold til den fordeling som fremgår av 3-5. Side 2 av 8 6

7 9 medlemmer med 9 varamedlemmer velges av kunder i henhold til den fordeling som fremgår av medlemmer med 8 varamedlemmer velges av og blant de ansatte i henhold til medlemmer med 10 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis i henhold til Kundenes valg av medlemmer til representantskapet Sparebankens kunder velger medlemmer og varamedlemmer til representantskapet. Med kunde menes en innskyter som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i sparebanken på minst kroner ved valget. Bare myndig person kan stemme ved valget. Ingen kan avgi mer enn to stemmer, en på grunnlag av eget innskudd i sparebanken og en som representant for en annen innskyter. Til medlemmer og varamedlemmer av representantskapet kan innskyterne bare velge myndige personer som har stemmerett som personlig innskyter eller stemmerett som representant for upersonlig innskyter. Medlemmer og varamedlemmer velges etter følgende fordeling: Medlemmer Varamedlemmer Valgdistrikt I: 2 2 Valgdistrikt II: 5 5 Valgdistrikt III: 2 2 Valgene skal foregå i følgende valgdistrikt: Valgdistrikt I Omfatter personlige innskytere som bor i, eller upersonlige innskytere som har sitt forretningskontor i kommuner i følgende områder: Valgdistrikt II Omfatter personlige innskytere som bor i, eller upersonlige innskytere som har sitt forretningskontor i kommuner i følgende områder: Valgdistrikt III Omfatter personlige innskytere som bor i, eller upersonlige innskytere som har sitt forretningskontor i kommuner i følgende områder: Fylkene Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Områder som ikke positivt er tatt inn under Valgdistrikt I eller III Fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Gjennomføringen av valget skjer for øvrig i henhold til den til enhver tid gjeldende instruks fastsatt av representantskapet. 3 5 Fylkestingets valg av medlemmer til representantskapet Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkesting velger 3 medlemmer og 3 varamedlemmer til representantskapet innen utgangen av januar måned, etter slik fordeling: Medlemmer Varamedlemmer Sør-Trøndelag 1 1 Nord-Trøndelag 1 1 Møre og Romsdal 1 1 Side 3 av 8 7

8 3 6 Egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer til representantskapet Egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til representantskapet skjer i samsvar med forskrifter gitt av Finansdepartementet. Aviskunngjøring om egenkapitalbeviseiernes valg skjer i henholdsvis Adresseavisen, Trønder- Avisa og Romsdal Budstikke. Gjennomføringen av valget skjer for øvrig i henhold til den til enhver tid gjeldende instruks fastsatt av representantskapet. 3 7 Ansattes valg av medlemmer til representantskapet De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer og varamedlemmer til sparebankens representantskap. De ansatte i sparebanken kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens representantskap som representant for de ansatte. 3 8 Innkalling til representantskapet Representantskapet innkalles av styret. Reglene om innkalling og møter i generalforsamlingen i allmennaksjeloven gjelder tilsvarende så langt det følger av finansforetaksloven. Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på representantskapet er gjort tilgjengelig for medlemmene på sparebankens internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av representantskapet. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til representantskapet. Et medlem av representantskapet kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på representantskapet. I innkalling kan det kreves at medlemmer som skal delta på representantskapet må meddele dette til sparebanken innen fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved medlemmers forfall. 3 9 Møter og vedtak i representantskapet Representantskapet ledes av leder, eller i dennes fravær nestleder eller i dennes fravær møteleder som velges i møtet. Hvert møtende medlem (eller møtende varamedlem) i representantskapet har en stemme. Medlemmer (varamedlem) møter personlig. Medlemmer kan ikke møte ved fullmektig eller med rådgiver. Beslutninger i representantskapet treffes ved flertall av de avgitte stemmer med mindre noe annet fremgår av loven eller vedtektene. Ved stemmelikhet gjelder det som representantskapets leder eller i dennes fravær nestleder eller i begges fravær møteleder har stemt for Representantskapets oppgaver På det ordinære møtet i representantskapet skal følgende saker behandles: godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av årets overskudd/utdeling av utbytte styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte redegjørelse for god foretaksstyring velge representantskapets leder og nestleder for to år Side 4 av 8 8

9 velge styrets leder, nestleder og de øvrige styremedlemmer bortsett fra medlemmene som skal velges av de ansatte velge leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen velge revisor fastsette godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor behandle andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under representantskapet Kap. 4 Styret og daglig leder 4 1 Styrets sammensetning Sparebankens styre skal ha sju- ni medlemmer etter representantskapets beslutning. Styret skal være allsidig sammensatt. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte hvis de ansatte krever det. For representanter for de ansatte kan det velges varamedlemmer. Styrets leder, nestleder og de øvrige ikke-ansatte styremedlemmer velges av representantskapet. Valget av disse forberedes av valgkomiteen i henhold til instruks fastsatt av representantskapet. Styrets medlemmer, varamedlemmer, leder og nestleder velges for to år og kan gjenvelges. 4 2 Styrets oppgaver, tilsynsansvar og saksbehandling Forvaltningen av sparebanken hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder påse at kravene til organisering av sparebanken og etablering av forsvarlige styrings- og kontrollsystemer blir etterkommet. Styret skal fastsette planer og budsjetter for sparebankens virksomhet. Styret skal også fastsette retningslinjer for virksomheten, herunder regler om taushetsplikt for opplysninger om sparebanken og dens virksomhet. Styret skal holde seg orientert om sparebankens økonomiske stilling og plikter, og påse at dens virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og sparebankens virksomhet for øvrig. Styret skal fastsette instruks for den daglige ledelse, og sørge for at daglig leder regelmessig gir styret underretning om sparebankens virksomhet, stilling og resultatutvikling. Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene. Reglene om styrets oppgaver og saksbehandling i allmennaksjeloven gjelder tilsvarende så langt det følger av finansforetaksloven. 4 3 Revisjonsutvalg og risikoutvalg Sparebanken skal ha revisjons- og risikoutvalg som velges av og blant styrets medlemmer. Utvalgene skal til enhver tid være sammensatt av medlemmer som oppfyller gjeldende lovkrav, og utføre de oppgaver som er tillagt de respektive utvalg. Side 5 av 8 9

10 4 4 Sparebankens representasjon utad Styrets leder eller daglig leder eller to av styrets medlemmer i fellesskap representerer sparebanken og forplikter den ved sin underskrift. Styret kan meddele prokura. 4 5 Daglig ledelse Sparebanken skal ha en daglig leder. 4 6 Daglig leders oppgaver Daglig leder står for den daglige ledelse av sparebankens virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter sparebankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for sparebanken. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen. Daglig leder skal sørge for at sparebanken har ansatte som samlet har kvalifikasjoner og erfaringer som trengs for at virksomheten i sparebanken drives på en forsvarlig måte, og at det etableres forsvarlige styrings- og kontrollsystemer. Daglig leder skal sørge for at det blir fastsatt instrukser som angir de ansattes arbeidsoppgaver og ansvarsforhold, samt rapporterings- og saksbehandlingsregler. Daglig leder skal sørge for at sparebankens regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at forvaltning av aktiva og risikostyring er ordnet på en betryggende måte. Daglig leder skal minst hver måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om sparebankens virksomhet, stilling og resultatutvikling. Reglene om daglig leders oppgaver og saksbehandling i allmennaksjeloven gjelder tilsvarende så langt det følger av finansforetaksloven. Kap. 5 Valgkomité 5 1 Valgkomiteen Sparebanken skal ha en valgkomité bestående av fem medlemmer med fem varamedlemmer som velges av representantskapet for en periode på to år. Valgkomiteen skal speile sammensetningen av medlemmene i representantskapet og være sammensatt som følger: To medlemmer med to varamedlemmer velges fra egenkapitalrepresentantenes valgte medlemmer Ett medlem med ett varamedlem velges fra kunderepresentantenes valgte medlemmer Ett medlem med ett varamedlem velges fra fylkestingsrepresentantenes valgte medlemmer Ett medlem med ett varamedlem velges fra ansatterepresentantenes valgte medlemmer Representantskapet fastsetter nærmere instruks for gjennomføring av valgene. Side 6 av 8 10

11 5 2 Valgkomiteens oppgaver Valgkomiteen skal forberede kundenes og egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til representantskapet. Valgkomiteen skal videre forberede valg av: leder og nestleder til representantskapet leder, nestleder og øvrige medlemmer til styret leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen som omhandlet i dette kapittel For de styremedlemmer med varamedlemmer som skal velges blant de ansatte, avgir bare representanter for de ansatte i valgkomiteen innstilling. Valgkomiteens innstillinger skal begrunnes. Valgkomiteen foreslår honorarer for medlemmer av de respektive organer. Kap. 6 Anvendelse av overskudd og inndekning av underskudd 6 1 Overskudd Årets overskudd av sparebankens virksomhet fastsettes og anvendes i samsvar med finansforetakslovens bestemmelser. Den del av overskuddet som er tilordnet grunnfondskapitalen kan anvendes til gaver til allmennyttige formål, eller overføres til fond for slike gaver (gavefondet) eller overføres til stiftelse med allmennyttige formål. 6 2 Underskudd Underskudd etter resultatregnskapet dekkes i samsvar med finansforetakslovens bestemmelser. Kap. 7 Tjenestetid tillitsvalgte 7 1 Et valgt medlem av eller leder for representantskapet eller styret skal ikke ha dette tillitsverv i et sammenhengende tidsrom lenger enn 12 år eller ha disse tillitsverv i et lengre samlet tidsrom enn 20 år. En person kan ikke velges eller gjenvelges til noen av disse verv dersom vedkommende på grunn av bestemmelsen i foregående punktum ikke kan sitte valgperioden ut. Kap. 8 Vedtekter 8-1 Vedtektsendringer Beslutning om å endre vedtektene i sparebanken krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene i representantskapet. Endring som krever godkjenning av offentlig instans trer ikke i kraft før godkjenning foreligger. Side 7 av 8 11

12 Kap. 9 Avvikling 9-1 Vedtak om avvikling Styret forelegger representantskapet til beslutning en avviklingsplan for sparebanken. Vedtak om avvikling av sparebanken treffes av representantskapet med flertall som for vedtektsendring med mindre annet følger av lov. 9-2 Disponering av kapital Ved avvikling av sparebanken, skal overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere sparebankstiftelser. Kap. 10 Særlige eierbeføyelser for egenkapitalbeviseierne 10-1 Særlige eierbeføyelser for eierne av egenkapitalbevis I følgende saker kreves tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene fra representanter som er valgt av egenkapitalbeviseierne i tillegg til tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene i representantskapet. a) Forhøyelse av eierandelskapitalen b) Nedsettelse av eierandelskapitalen c) Utstedelse av tegningsretter d) Lån med rett til å kreve egenkapitalbevis utstedt e) Vedtak om omdanning av sparebanken f) Vedtak om sammenslåing eller deling av sparebanken Kap. 11 Ikrafttredelse Disse vedtekter trer i kraft 28. mars 2017 forutsatt at de er godkjent i henhold til finansforetaksloven med forskrifter. Fra samme tid oppheves tidligere vedtekter, sist godkjent av Finanstilsynet * * * Vedtektene er vedtatt i representantskapet og med senere endringer av , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , og , , SpareBank 1 SMN Randi Dyrnes / Representantskapets leder Side 8 av 8 12

13 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Ingeborg Forseth Saksnr Utval Møtedato UP 12/17 Ungdomspanelet U 47/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Endring av vedtekter for ungdommens fylkesting og ungdomspanelet Bakgrunn I sak U-55/02 A vedtok fylkesutvalet i Møre og Romsdal oppretting av ny og systematisk dialog med ungdom. Fylkestinget konstituerte ungdomspanelet i sak T-26/02. Vedtektene til ungdommens fylkesting (UFT) og ungdomspanelet (UP) vart godkjent av fylkestinget i desember 2002 T-78/02. Siste revisjon av vedtektene vart godkjent av fylkestinget sak T-11/10. Ungdomspanelet og ungdommens fylkesting i Møre og Romsdal har gjennom fleire år gjort ein god jobb for å sette ung medverknad på dagsorden. Dei har engasjert seg på fleire områder, mellom anna: arrangert dialogmøte om korleis sikre medverknad i større samferdselsprosjekt vore med i tenketanken for kommunereforma, og brukt fleire medium for å vekke engasjement og sikre prosessar for reell medverknad for ungdomsråda i fylket innspel til saker som vedkjem kollektivtilbod besøkt kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner dialogmøte med barne- og likestillingsminister Solveig Horne søkelys på ungdom si psykiske helse med ei sosial mediekampanje og dagsfestival vore aktiv medspelar for å auke talet lærlingplassar i Møre og Romsdal jobbar for å opprette eit nasjonalt medverknadsorgan for ungdom stilt politikarane på fylkestinget dagsaktuelle spørsmål under ungdommens spørjetime i oktober arrangerer ungdommens fylkesting kvar haust med særs gode tilbakemeldingar frå både deltakarane, foredragshaldarar og administrasjon deltek på hovudutvalsmøta ved høve, aktivt rådgivande utval og skriv høyringsuttalar deler ut kr i året til ungdomstiltak gjennom ungdomsmidlane Sidan ungdomspanelet og ungdommens fylkesting vart oppretta så har dei opplevd god støtte frå både politikarane og administrasjon. Å ha ungdomsmedverknadsorgan er ikkje lovfesta, men Møre og Romsdal fylkeskommune har heile vegen vore ein medspelar for desse organa. 13

14 Under ungdommens fylkesting så vart det lagt fram eit ønskje om presiseringar i vedtektene frå ungdommens fylkesting: Samrøystes vedtak i Ungdommens fylkesting Forslag til vedtektsendringar: 3.6 Ungdommens fylkesting vel 9 medlemer til ungdomspanelet. Medlemene av ungdomspanelet skal veljast frå representantane på ungdommens fylkesting og det sitjande Ungdomspanelet (faste medlemer og vara). Alle dei tre regionane bør vere representert. Det bør vere ei balansert samansetjing frå by og land, og kjønnsbalansen skal vere i høve til likestillingslova. Ungdomspanelet skal vere partipolitisk nøytralt. Leder og nestleiar kan i lys av dette ikkje ha verv i partipolitiske organ på fylkesnivå. Dette burde også være ei norm for dei resterande medlemmane i panelet. 3.9 Om det oppstår benking på ungdomspanelet sine plassar, og stemmeantalet blir likt to gongar, følgjer ein kommunelova sin 38: «Ved flertallsvalg og ansettelser er den valgt eller ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved denne er den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning». Vurdering Då ungdommens fylkesting har ønska endring i vedtektene, nyttar fylkesrådmannen høve også til andre endringar i vedtektene. Til no har dei vore samla i eit dokument. Frå administrasjonen si side har ein sett at det hadde vore meir hensiktsmessig å ha vedtekter for kvart av organa. Endringane har til hensikt å gjere det lettare for delegatane på ungdommens fylkesting og medlemane i ungdomspanelet å lese og forstå dei. Dei viktigaste endringane er: ungdomspanelet og ungdommens fylkesting har fått separate vedtekter at ungdom som skal vere delegat på UFT eller medlem i UP må ha folkeregistret adresse i fylket, dette samsvarar med krav i vallova til det ordinære fylkestinget leiar og nestleiar i ungdomspanelet får ikkje ha verv i partipolitiske organ på fylkesnivå. Ungdommane har opplevd partipolitisk engasjement som ein mogleg kjelde til konflikt og som kanskje til tider kan ha overskygga normen om partipolitisk nøytralitet. presisering av val av nytt ungdomspanel for å ha ein prosess som opplevast som ryddig og rettferdig. Detaljane vil følgje av forretningsorden for UFT. at reisekostnadane til delegatane som deltek på UFT blir dekt tilsvarande prisen for Fram Ung periodebillett ungdom for å gjere arbeidet med reiserekningane lettare å administrere og sikre lik praksis ovanfor delegatane. 14

15 Forslag til vedtak: Fylkestinget vedtek endringane av vedtekter for ungdommens fylkesting og ungdomspanelet slik dei kjem fram i saka med vedlegg. Behandling i Ungdomspanelet Håkon Strand fremma følgjande forslag til endring i punkt 4.10i vedtektene for ungdommens fylkesting: 1. «Dersom votering, og ein delegat frå ungdommens fylkesting skal forlate salen, må han eller ho søke om permisjon gjennom møteleiar. Det er ungdommens fylkesting som avgjer om permisjonen blir innvilga eller avvist.» 2. Stryke siste setning i punkt Votering: Forslaget frå fekk 2 røyster, og fall. Samrøystes vedtak i Ungdomspanelet Fylkestinget vedtek endringane av vedtekter for ungdommens fylkesting og ungdomspanelet slik dei kjem fram i saka med vedlegg. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Vedtekter for ungdomspanelet 2 Vedtekter for ungdommens fylkesting 15

16 Vedtekter for ungdomspanelet (UP) i Møre og Romsdal 1 Føremål 1.1 Ungdomspanelet er oppretta etter vedtak i fylkestinget i Møre og Romsdal sak T-78/ Gjennom ungdomspanelet skal ungdom i Møre og Romsdal ha reell medverknad, påverke politiske saker i fylkeskommunen, auke ungdommar sitt samfunnsengasjement og bidra til opplæring og erfaring i demokratiske prosessar. Ungdomspanelet skal vere eit høyrings- og rådgivande organ for Møre og Romsdal fylkeskommune. Ungdomspanelet kan sjølv ta opp saker dei ønsker fremme for administrasjonen eller politiske organ i fylkeskommunen. 2 Val og samansetning 2.1 Ungdommens fylkesting vel ni medlemmar og fem varamedlemmar til ungdomspanelet. Ungdomspanelet skal bli valt frå representantane på ungdommens fylkesting og det sittande ungdomspanelet. Alle dei tre regionane skal vere representert, og det skal vere kjønnsbalanse jf. likestillingslova 13. Det bør vere ei balansert samansetting frå by og land. 2.2 Ungdomspanelet skal vere partipolitisk nøytralt. Leiar og nestleiar kan i lys av dette ikkje ha verv i partipolitiske organ på fylkesnivå. Dette bør også være ei norm for dei resterande medlemmane i panelet. 2.3 Ungdomspanelet skal bestå av ungdom mellom 15 og 23 år med folkeregistrert adresse i fylket, i den aktuelle valperioden. 2.4 Medlemmane blir valt for to år, og halvparten er på val kvart år. Leiar og nestleiar blir valt kvart år. Varamedlemmane blir valt for eitt år. Melder eit medlem forfall, blir varamedlemmane kalla inn etter rekkefølge. 3 Arbeidsområde 3.1 Ungdomspanelet er ungdommens fylkesting sitt arbeidsutval og skal følge opp handlingsprogram og vedtak som er gjort på ungdommens fylkesting. 3.2 Ungdomspanelet skal: vere referansegruppe for fylkeskommunen sitt arbeid med planar og saker som vedkjem barn og unge drive påverknad ovanfor styresmakter fordele ungdomsmidlane arrangere ungdommens fylkesting og fremme ungdomspanelet og ungdommens fylkesting i media ha jamleg og god kontakt med ungdomsråd/ungdommens kommunestyre i Møre og Romsdal fordele ansvar for oppfølging av saker frå dei ulike avdelingane og dei politiske utvala rapportere til ungdommens fylkesting med ein årsrapport. 4 Møte 4.1 Ungdomspanelet bør ha møte samtidig med det ordinære fylkestinget, i tillegg til dei andre møta. Eit av møta bør vere i den kommunen som vart kåra til årets ungdomskommune. Ungdomspanelet fastset sjølv møteplan. 4.2 Ungdomspanelet skal ha møte når leiaren eller minst 1/3 av ungdomspanelet krev det, jf. kommunelova 32 nr Det blir kalla inn til møte med ein frist på minst sju dagar. 4.4 Det er leiar i ungdomspanelet som er møteleiar. Dersom leiar ikkje kan stille, er det nestleiar som skal fungere som møteleiar. Dersom ingen av desse er tilstade, blir eit av medlemane valt som møteleiar. 4.5 Utvalsekretæren er ein fylkeskommunal tilsett som har talerett i alle saker. 16

17 4.6 Vedtak blir gjort med alminneleg fleirtal. Ved likt tal på stemmer, er leiaren i ungdomspanelet si stemme avgjerande jf. kommunelova ledd. Ungdomspanelet er vedtaksfør når minst fem medlemmar er til stades. 4.7 Ved inhabilitet gjeld reglane i forvaltningslova kap. II og kommunelova 40, nr Deltaking i møte i ungdomspanelet eller andre fylkeskommunale utval, er å sjå som tillitsverv/politisk fråvær etter forskrift til opplæringslova Fylkeskommunen har ansvaret for dei som deltek på samlingane Alle møter og tilstellingar i ungdomspanelet skal vere rusfrie. 5 Møteplikt og forfall 5.1 Dersom ein ikkje har gyldig grunn til forfall, har medlemane plikt til å delta i utvalet sine møter og utvalet sitt arbeid. Forfall skal meldast til sekretæren snarast råd, slik at varamedlem kan bli kalla inn. 5.2 Gyldige grunnar til forfall er sjukdom, viktige velferdsgrunnar, store familiehendingar og plikter som ikkje kan bli utsett. 5.3 Etter at møtet er sett, kan ein ikkje forlate møtet utan å ha gitt beskjed til møteleiar eller utvalssekretær. 5.4 Det er ungdomspanelet som avgjer om eit medlem kan få permisjon/fritak frå vervet sitt. 6 Økonomi 6.1 Møre og Romsdal fylkeskommune sørger for utvalssekretær til ungdomspanelet og økonomiske midlar. 6.2 Medlemmane i ungdomspanelet får dekt reise- og diettgodtgjersle etter statens regulativ og retningslinjer. Tapt arbeidsforteneste blir dekt ved stadfesting frå arbeidsgivar. 6.3 Medlemmane i ungdomspanelet får møtegodtgjersle i samsvar med gjeldande reglement. 6.4 Medlemmane i ungdomspanelet får halv møtegodtgjersle når dei møter i hovudutvala. 7 Endring av vedtektene Fylkestinget i Møre og Romsdal har mynde til å endre vedtektene for ungdomspanelet. Vedtektene kan likevel berre endrast etter framlegg frå ungdommens fylkesting og/eller ungdomspanelet. 17

18 Vedtekter for ungdommens fylkesting (UFT) i Møre og Romsdal 1 Føremål 1.1 Ungdommens fylkesting er oppretta etter vedtak i fylkestinget i Møre og Romsdal sak T-78/ Gjennom ungdommens fylkesting skal ungdom i Møre og Romsdal ha reell medverknad, påverke politiske saker i fylkeskommunen, auke ungdommar sitt samfunnsengasjement og bidra til opplæring og erfaring i demokratiske prosessar. Ungdommens fylkesting skal vere eit høyringsog rådgivande organ for Møre og Romsdal fylkeskommune. 2 Om ungdommens fylkesting 2.1 Ungdommens fylkesting : skal ha ein årsmøtefunksjon ovanfor ungdomspanelet. Ungdomspanelet leverer årsrapport om sitt arbeid til ungdommens fylkesting. vel medlemmar til ungdomspanelet. vedtek eit handlingsprogram om kva saker ungdomspanelet skal jobbe med det kommande året. Dette er det øvste styringsdokumentet. skal vere partipolitisk nøytralt. Delegatane representerer kommunen sin og ikkje eit politisk parti. er ope for alle. skal vere rusfritt. 3 Samansetning 3.1 Kommunane i Møre og Romsdal blir invitert til å sende to delegatar til ungdommens fylkesting og til å nemne opp to personlege varadelegatar. 3.2 Delegatane skal bli valde frå ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre. I kommunar som ikkje har ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre bør kommunen sende to delegatar frå kommunen sine elevråd eller frivillige organisasjonar. 3.3 Ungdommens fylkesting skal bestå av ungdom mellom 13 til 23 år med folkeregistrert adresse i Møre og Romsdal. 3.4 Ungdommens fylkesting skal så langt det er råd ha kjønnsbalanse jf. likestillingslova 13. Kommunane skal sende ein gut og ei jente. Ein bør forsøke å rekruttere ungdom med minoritetsbakgrunn. 3.5 Ungdomspanelet kan invitere relevante organisasjonar/personar til ungdommens fylkesting. 4 Møte 4.1 Ungdommens fylkesting har ordinært møte ein gong i året og møtet bør arrangerast i starten av november. 4.2 Dersom ungdomspanelet finn det nødvendig, og får det godkjent av fylkesordførar, kan dei kalle inn til ekstraordinært ungdommens fylkesting. 4.3 Ungdomsråd og alle mellom år kan melde inn forslag til saker av regional betyding til ungdommens fylkesting. Sakene må meldast inn til ungdomspanelet seinast fem veker før ungdommens fylkesting. 4.4 Ungdomspanelet kunngjer ungdommens fylkesting, og sakspapira blir sendt ut og publisert på fylkeskommunen si heimeside seinast 3 veker før ungdommens fylkesting skal arrangerast. 4.5 Ungdomspanelet innstiller til val av møteleiar, som så blir godkjent av ungdommens fylkesting. Det kan vere ein eller fleire personar som er politisk valde utsendingar, representantar frå administrasjonen eller ein annan som ungdomspanelet føreslår. 4.6 Det skal vere politisk og administrativ representasjon frå Møre og Romsdal fylkeskommune under ungdommens fylkesting. 4.7 Ungdomspanelet sine medlemmar har tale- og forslagsrett, men ikkje stemmerett under ungdommens fylkesting. Dei kan dermed ikkje vere kommunerepresentantar. Leiar og nestleiar i ungdomspanelet har både stemme-, tale- og forslagsrett. 18

19 4.8 Delegatar på ungdommens fylkesting har røyste-, tale- og forslagsrett under ungdommens fylkesting, med mindre ho/han er inhabil gjeld reglane i forvaltningslova kap. II og kommunelova 40, nr. 3. Alle delegatar pliktar å røyste. 4.9 Vedtak blir gjort med alminneleg fleirtal. Ved likt tal på stemmer er leiaren i ungdomspanelet si stemme avgjerande jf. kommunelova ledd. Dette gjeld ikkje val. Ungdommens fylkesting er vedtaksfør når minst halvparten av delegatane er tilstade Dersom ein delegat frå ungdommens fylkesting skal forlate salen, må han eller ho søke om permisjon gjennom møteleiar. Det er ungdommens fylkesting som avgjer om permisjonen blir innvilga eller avvist Det skal førast møteprotokoll frå ungdommens fylkesting. Protokollen blir sendt til alle delegatar, og blir publisert på heimesida til Møre og Romsdal fylkeskommune Ungdom som deltek på ungdommens fylkesting skal få nødvendig opplæring. 5 Val av nytt ungdomspanel 5.1 Ungdommens fylkesting vel ni medlemmar og fem varamedlemmar til ungdomspanelet. Ungdomspanelet skal bli valt frå representantane på ungdommens fylkesting og det sittande ungdomspanelet. Alle dei tre regionane skal vere representert, og det skal vere kjønnsbalanse jf. likestillingslova 13. Det bør vere ei balansert samansetting frå by og land. 5.2 Ungdomspanelet skal vere partipolitisk nøytralt. Leiar og nestleiar kan i lys av dette ikkje ha verv i partipolitiske organ på fylkesnivå. Dette bør også være ei norm for dei resterande medlemmane i panelet. 5.3 Ungdomspanelet skal bestå av ungdom mellom 15 og 23 år med folkeregistrert adresse i fylket, i den aktuelle valperioden. 5.4 Under ungdommens fylkesting vil valkomiteen sin leiar gjere greie for komiteen sitt arbeid og innstilling. Deretter vil det bli opna for benkingar. Ein må oppgi kva kandidat ein stiller imot. Før avstemming vil det bli gitt høve til valtalar for dei innstilte kandidatane, og dei som eventuelt har blitt benka. For øvrige bestemmingar, sjå i forretningsorden for ungdommens fylkesting. 5.5 Medlemmane blir valt for to år, og halvparten er på val kvart år. Leiar og nestleiar blir valt kvart år. Varamedlemmane blir valt for eitt år. Melder eit medlem forfall, blir varamedlemmane kalla inn etter rekkefølge. 5.6 Vedtak ved personval blir gjort med alminneleg fleirtal. Dersom stemmetalet er likt, skal det haldast ny avstemming. Den som får flest stemmer etter den nye avstemminga, er valt. Dersom stemmetalet framleis er likt etter den nye avstemminga, blir valet avgjort ved loddtrekning, jf. kommunelova Økonomi og administrasjon 6.1 Møre og Romsdal fylkeskommune sett av økonomiske midlar til ungdommens fylkesting og sørger for nødvendig personell for å gjennomføring av tingsamlinga. 6.2 Kost og losji for delegatane på ungdommens fylkesting blir dekt av Møre og Romsdal fylkeskommune. Reisekostnadar blir dekt tilsvarande prisen for FRAM Ung periodebillett ungdom. 7 Endring av vedtekter Fylkestinget i Møre og Romsdal har mynde til å endre vedtektene for ungdomspanelet. Vedtektene kan likevel berre bli endra etter framlegg frå ungdommens fylkesting og/eller ungdomspanelet. 19

20 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Janne Kristiansen Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato U 48/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Møre og Romsdal fylkeskommune - leigeavtale med Molde kommune om areal for Molde vgs. i Molde kulturskole sine lokalar Bakgrunn I forbindelse med utarbeiding av skolebruksplan for Molde vgs. vart det lagt til grunn at ein del undervisningsareal knytt til studieprogram Musikk, dans og drama, skulle finne si løysing i dei framtidige lokala til Molde Kulturskole, lokalar Molde kommune skulle byggje rett vestom Molde vgs. Lokala ville bli liggande praktisk talt vegg-i-vegg med skolen. Som del i Molde kommune si planlegging av nytt Kulturskolebygg vart det lagt til grunn; 1. fylkeskommunen sitt arealbehov nemnt ovanfor til undervisningsformål skulle stettas i bygget 2. fylkeskommunen skulle inngå ein 40 års leigekontrakt på det aktuelle areala både for å sikre Molde vgs undervisningsareal og for å sikre Molde kommune delfinansiering av byggeprosjektet. Ei nærare grunngjeving for å tilrå dette samarbeidet gikk fram av sak T-79/13 Molde vgs samarbeid med Molde kommune om ny kulturskole at «Fylkesrådmannen vurderer at deltakinga i ein felles kulturskole mellom anna gir følgjande fordelar: Fylkeskommunen er med på å støtte lokalt kulturliv ved at ein bygg sterke regionale fagmiljø i eit felles bygg. Fylkeskommunen vil få tilgang til areal og utstyr som dei ikkje ville fått om ein bygde aleine. Det kan, ved at der er tilgang på fleire rom, gjere timeplanarbeidet for Molde vgs enklare. Fylkeskommunen får større fridom i høve til endringar i tilbodsstrukturen, og til å handtere ei framtidig auke i elevtal. Fylkesrådmannen vurderer at satsinga på byane er sers viktig i ein regional samanheng, og tilrår at Fylkestinget godkjenner Molde kommune sitt forprosjekt på ny kulturskole.» 20

21 Fylkestinget gjorde etter dette følgjande vedtak i sak T-79/13: 1. Fylkestinget gir fylkesrådmannen fullmakt til å inngå naudsynte avtaler om utbygging og drift av Molde kulturskole med Molde kommune. 2. Fylkestinget godkjenner at Møre og Romsdal fylkeskommune dekker 30 %, inntil 35 mill. kr inkl. mva i høve til framlagte forprosjekt. Molde kommune har nå ført opp og er eigar av Molde kulturskole. Vedtaket i sak T-79/13, pkt. 2 kan bli forstått slik at Møre og Romsdal fylkeskommune skal bidra med eit investeringstilskot (eingongssum) til Molde kommune. Fylkeskommunen er no i staden i ferd med å inngå ein leigeavtale med Molde kommune som også inkluderer dekning av fylkeskommunen si forplikting i dette vedtakspunktet. Sidan Møre og Romsdal fylkeskommune sitt finansieringsbidrag har endra karakter frå eit eingongsbeløp til ein langsiktig leigeavtale, ber fylkesrådmannen om ei ny fullmakt frå fylkestinget til å inngå naudsynt avtale med Molde kommune. Møre og Romsdal fylkeskommune skal ut frå leigeavtalen betale ei årleg husleige for sin bruk av bygget. Den årlege husleiga er berekna på bakgrunn av to element; avdrag og renter på eit serielån på 28 mill. kroner (35 mill. kroner ekskl. mva.) med 40 års avdragstid, samt normale driftskostnader som vaktmester, reinhald, strøm mm. Forslag til vedtak: Fylkestinget gir fylkesrådmannen fullmakt til å inngå avtale med Molde kommune om leige av lokalar i Molde kulturskole i 40 år. Avtalen vil også dekke avdrag og renter på eit serielån på 28 mill. kroner over 40 år. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Gunn Randi Seime økonomisjef Gudmund Lode juridisk sjef 21

22 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Gro Kosberg Saksnr Utval Møtedato U 49/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Økonomirapportering per 1. tertial 2017 Bakgrunn Det blir utarbeidd ein økonomirapport til fylkestinget i Møre og Romsdal fylkeskommune per 1. og 2. tertial kvart budsjettår. Rapporten viser status per rapporteringstidspunkt, samt prognose for året. Vurdering 1. ALLE RAMMEOMRÅDER Generelt: Side 1 i vedlagte talrapport viser utviklinga på dei ulike rammeområda, medan side 2 viser utviklinga for kvar fylkestingsramme. Det er berre ved vesentlege avvik at utviklinga for den enkelte fylkestingsramma blir kommentert. Samla viser driftsrapport per 1. tertial 2017 ein prognose på eit mindreforbruk på 6,660 mill. kroner i Samla viser investeringsrapport per 1. tertial 2017 ein prognose på eit mindreforbruk på 53,809 mill. kroner i Sentral styring/fellesutgifter: Omfattar følgjande fylkestingsrammer: Ramme D01 fellesutgifter og utgifter til fordeling Ramme D02 politisk verksemd Ramme D03 stabsfunksjonar Ramme D04 - reservepost Fylkestingsramme D01 fellesutgifter og utgifter til fordeling Ramma vart styrka med 6,762 mill. kroner i samband med evaluering av 2016-rekneskapen. Styrkinga skal mellom anna nyttast til auke i Vedlikehaldsmidlar og IT-prosjektet ny telefoniløysing i fylkeskommunen (IPtelefoniprosjektet). Styrkinga skal også nyttast til organisasjonsutviklingsmidlar til vidare satsing på arbeidsgivarpolitikken samt til kompetanse- og organisasjonsutviklingstiltak i heile organisasjonen. Ramma viser ein prognose for året i balanse. 22

23 Fylkestingsramme D02 politisk verksemd Ramma vart styrka med 1,837 mill. kroner i samband med evaluering av rekneskapen. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Fylkestingsramme D03 stabsfunksjonar Ramma vart styrka med 7,274 mill. kroner i samband med evalueringa av 2016-rekneskapen. Styrkinga skal nyttas til utvikling og deltaking i prosjekt innan samhandling og fylkesplanarbeidet ute i kommunane. I tillegg skal styrkinga nyttast til opplæring av ytre etatar på områda offentlege anskaffingar, tryggleikstiltak og bruk av konkurransegjennomføringsverktøy kroner er sett av til erstatningsutbetalingar når det gjeld oppreisningsordninga for barnevernsbarn. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Fylkestingsramme D04 reservepost På reserveposten står det 85,318 mill. kroner. Av dette står 2 mill. kroner på den generelle reserveposten til fylkesutvalet sin disposisjon. Dei resterande 83,318 mill. kroner er sett av på lønnsreserveposten. I tillegg til reguleringspremie til KLP skal posten dekkje konsekvensane av lokalt lønsoppgjer per Det er i budsjettet føresett at lønnsoppgjeret skal gi ein årslønnsvekst på 2,7 prosent frå 2016 til I revidert nasjonalbudsjett 2017 vart lønnsvekstanslaget justert ned frå 2,7 prosent til 2,4 prosent. Dette gjeld for heile kommunesektoren. Vi kjenner førebels ikkje dei faktiske utgiftene til reguleringspremien for Møre og Romsdal fylkeskommune, men anslag på verknadene av lønnsoppgjeret tilseier ei innsparing på lønnsreserveposten på 8 mill. kroner. Gitt at størrelsen på reguleringspremien blir lik budsjett, viser prognosen for reserveposten ei innsparing på 8 mill. kroner. Utdanning: Omfattar følgjande fylkestingsrammer: Ramme D05 Vidaregåande opplæring Ramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Rammene for utdanning viser no ein prognose på eit forventa samla meirforbruk for heile året på 10,440 mill. kroner. Fordelinga mellom dei to fylkestingsrammene ser slik ut: Fylkestingsramme Forventa avvik 2017 (i heile tusen) Fylkestingsramme D05- Vidaregåande opplæring Fylkestingsramme D06- Fagskolane i Møre og Romsdal Totalt Utdanning

24 Fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring er delt inn i fleire utvalsrammer. Alle dei vidaregåande skolane har si eiga ramme som dei er ansvarlege for. I tillegg til dette er det oppretta fleire andre sentrale rammer. Skolane vert og tildelt midlar frå desse rammene og skolane fører også utgifter på nokre av desse rammene. Desse rammene er: Ramme nr. Ramme 34 Felleskostnader vg. skoler 35 Fagopplæring 36 Ressurssentra 37 Spesialundervisning 38 PP - tenesta 39 Oppfølgingstenesta 40 Vaksenopplæring i skole 41 Utdanningsavdelinga 42 Eksamenssekretariatet 44 Gjesteelevar 45 Undervisning v/helse- og sosialinst. 46 Internat og kostordning 47 Kompetanseheving av personal 48 Ymse opplæringstenester Når ein skal vurdere økonomien for ein einskild skole, er det naudsynt å sjå alle rammene som den einskilde skolen disponerer i samanheng. Når rekneskapen for året er gjort opp er det skolens meir- eller mindreforbruk for alle rammene skolen disponerer som vert vurdert. Tabellen nedanfor viser dei vidaregåande skolane sine prognosar for dei ulike utvalsrammene dei disponerer. 24

25 Fylkestingsramme D05 Skolerammopplærinsentetenesta kantine Sum Fag- Ressurs- Oppfølgings- Internat/- Skole 05 Atlanten vg. skole Spesialundervisning Ymse opplæringstenester 07 Borgund vg. skole Fagerlia vg. skole Fannefjord vg. skole Fræna vg. skole Gjermundnes v.g. skole Haram v.g. skole Herøy v.g. skole Kristiansund v.g. skole Molde v.g. skole Rauma vg. skole Romsdal vg. skole Spjelkavik vg. skole Stranda vg. skole Sunndal vg. skole Surnadal vg. skole Sykkylven vg. skole Tingvoll vg. skole Ulstein vg. skole UPA - skolen Volda vg. skole Ørsta vg. skole Ålesund vg. skole Sum vidaregåande skolar Som tabellen viser venter ein altså at dei vidaregåande skolane for utvalsrammene samla sett vil få eit meirforbruk på om lag 5,464 mill. kroner for Det er grunn til å peike på at det enno er tidleg i rekneskapsåret og at prognosane difor er svært usikre. Det er Borgund vgs som ventar det største meirforbruket. Skolen ventar eit meirforbruk på om lag 2,1 mill. kroner. For rekneskapsåret 2016 hadde skolen eit mindreforbruk på 3,757 mill. kroner. Skolen melder at mindreforbruket frå 2016 er disponert, mellom anna til kjøp av utstyr. Det venta meirforbruket skuldast innkjøp av utstyr og auka utgifter til vedlikehald. Mellom anna må mykje av det teknisk elektriske utstyret no skiftast ut. Skolen vurderer no kva tiltak som kan gjerast for å få drifta i balanse. Spjelkavik vgs ventar eit meirforbruk på omlag 1,6 mill. kroner. For rekneskapsåret 2016 hadde skolen eit meirforbruk på kroner. Dette skal dekkast inn over to år. Det venta meirforbruket skuldast at aktiviteten for skoleåret 2016/2017 er for høgt i høve budsjettet. For skoleåret 2017/2018 planlegg skolen eit lågare aktivitetsnivå. Fræna vgs ventar eit meirforbruk på omlag 1,3 mill. kroner. For rekneskapsåret 2016 hadde skolen eit mindreforbruk kroner. Det venta meirforbruket skuldast at skolen ikkje har klart å tilpasse aktiviteten i høve eit lågare klassetal enn tidlegare år. Skolen arbeider med å tilpasse drifta for skoleåret 2017/

26 Molde vidaregåande skole ventar eit meirforbruk på omlag 1,1 mill. kroner. For rekneskapsåret 2016 hadde skolen eit meirforbruk på 2,309 mill. kroner. Dette skal dekkast inn over fire år. Skolen arbeider med å tilpasse drifta etter budsjettrammene men vil ikkje klare å få drifta i balanse i år. Utdanningssjefen følger desse skolane nøye. Rapportering pr. utvalsramme: Nedanfor vert det rapportert per utvalsramme. Budsjett 2016 (tusen) Rekneskap 2016 (tusen) Avvik 2016 (tusen) Budsjett 2017 (tusen) Budsjett jan-apr 17 (tusen) Rekneskap jan-apr 17 (tusen) Avvik (tusen) Prognose 2017 Forventa avvik 2017 Innarbeid frå evaluering 2016 Fylkestingsramme D05 05 Atlanten vg. skole Borgund vg. skole Fagerlia vg. skole Fannefjord vg. skole Fræna vg. skole Gjermundnes v.g. skole Haram v.g. skole Herøy v.g. skole Kristiansund v.g. skole Molde v.g. skole Rauma vg. skole Romsdal vg. skole Spjelkavik vg. skole Stranda vg. skole Sunndal vg. skole Surnadal vg. skole Sykkylven vg. skole Tingvoll vg. skole Ulstein vg. skole UPA - skolen Volda vg. skole Ørsta vg. skole Ålesund vg. skole Sum skolerammer Felleskostnader vg. skoler Fagopplæring Ressurssentra Spesialundervisning PP - tenesta Oppfølgingstenesta Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Gjesteelevar Undervisning v/helse- og sosial Internat og kostordning Kompetanseheving av persona Ymse opplæringstenester Sum andre rammer Total ramme D Skolerammene Som tabellen viser ventar ein at skolane samla får eit meirforbruk på om lag 5 mill. kroner på skolerammene i Budsjettramme 35 Fagopplæring Ramma viser ein prognose på eit mindreforbruk på om lag 1,8 mill. kroner. Det er i hovudsak Fræna vgs som ventar mindreforbruk. 26

27 Budsjettramme 37 Spesialundervisning Ramma viser ein prognose på eit meirforbruk på omlag 1 mill. kroner, det er Romsdal vgs og Borgund vgs som ventar meirforbruk. Budsjettramme 46 Internat/kantine Ramma viser ein prognose på eit meirforbruk på 1 mill. kroner. Meirforbruket er fordelt på Atlanten vgs, Romsdal vgs, Ulstein vgs, Volda vgs og Ørsta vgs. Andre rammer For andre rammer er det ikkje venta vesentlege meir- eller mindreforbruk. Fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Budsjett 2016 (tusen) Rekneskap 2016 (tusen) Avvik 2016 (tusen) Budsjett 2017 (tusen) Budsjett jan-apr 17 (tusen) Rekneskap jan-apr 17 (tusen) Avvik (tusen) Prognose 2017 Forventa avvik 2017 Innarbeid frå evaluering 2016 Fylkestingsramme D06 31 Fagskolene i Møre og Romsdal Fagskolen i Ålesund ventar eit meirforbruk på om lag 0,3 mill. kroner og Fagskolen i Kristiansund ventar eit meirforbruk på om lag 4,7 mill. kroner i Tabellen nedanfor viser korleis det økonomiske resultatet har vore for fagskolane dei fem siste åra. Hovedansvar Avvik 2016 Avvik 2015 Avvik 2014 Avvik 2013 Avvik 2012 Avvik 2011 Fagskolen i Ålesund Fagskolen i Kristiansund Fagskolen - styret Totalt Då fylkeskommunen sitt budsjett for 2008 vart vedteke, vart det samstundes vedteke at drifta ved fagskolane skulle tilpassast dei statlege rammeoverføringane. I budsjettåret 2014 vart fagskolane tilført om lag 6,9 mill. kroner ut over dei statlege midlane. I budsjettet for 2017 er dette auka til om lag 12,7 mill. kroner. Fagskolestyret gjorde følgande samrøystes vedtak 18.mai 2017, i sak FAG-8/17: «Fagskolestyret ber om at Fagskolen i Ålesund og Fagskolen i Kristiansund arbeider vidare med å redusere driftsutgiftene og at det vert lagt fram ny sak om dette arbeidet til neste møte i fagskolestyret. Fagskolestyret ber om at Kristiansund kommune blir underretta om den økonomiske situasjonen.» 27

28 Tannhelse: Rammeområdet vart styrka med kr i samband med evalueringa. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Kulturtenester: Rammeområdet vart styrka med kroner i samband med evaluering av 2016-rekneskapen. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Regional- og næringstenester: Rammeområdet vart styrka med 10,175 mill. kroner i samband med evalueringa. Ramma viser ein prognose for året på eit mindreforbruk på kroner. Mindreforbruket skuldast vakansar. Ein stilling er allereie lyst ut og det er planlagt å lyse ut ein stilling til før sommaren. Samferdselstenester: Rammeområdet vart styrka med 18,665 mill. kroner i samband med evaluering av 2016-rekneskapen. Fylkestingsramma for samferdselstenester viser ein prognose for året på eit mindreforbruk på 8 mill. kroner. Ramme 63 Samferdselsavdelinga Ramma viser ein prognose på eit meirforbruk på 1 mill. kroner. Meirforbruket skuldast høgare utgifter til overtid og reiseaktivitet/kurs enn tidlegare. Ramme 64 Lokale bilruter Ramma viser ein prognose på eit mindreforbruk på 11,5 mill. kroner. Dei faktiske kostnadene knytt til kontraktane viser seg å bli lågare enn føresett i budsjettet. Inntekter per 1. kvartal 2017 (heile fylket med unntak av Sekken) utgjer 40,97 mill. kroner (eks. skoleskyss), mot 40,76 mill. kroner for same periode i Hittil i år er inntektene marginalt høgare enn for same periode i fjor, ein auke på kroner tilsvarande 0,5 prosent. Talet på passasjerar har auka med eller 13,5 prosent. Årsaka til at inntektene og passasjerutviklinga ikkje henger saman er ei vriding frå enkeltbilletter mot periodeprodukt. Enkeltbilletter gir oss høgast inntekt per reise, men fylkeskommunen har fokus på å få opp talet på reiser. Vi viser til årleg takstsak i sak til samferdselsutvalet, seinast SA-59/16. 28

29 Ramme 65 Fylkesvegferjedrifta Ramma viser ein prognose på eit mindreforbruk på 8 mill. kroner. Endeleg årsoppgjer for 2016 knytt til ferjekontraktane, blir avrekna i Denne avrekninga gav ein kostnadsreduksjon på 3 mill. kroner i høve til det som var avsett i rekneskapen per Drivstoffindeksen utgjer ein stor del av denne avrekninga, og denne vil bli følgd nøye med utover i Møre og Romsdal fylkeskommune gjorde i tillegg eit trekk på 5 mill. kroner grunna manglande kontraktsoppfylling. Inntekter knytt til bruttokontraktar utgjer per 1. kvartal 2017, 39,79 mill. kroner. Samanlikna med same periode i 2016 er dette ei auke på 3,5 mill. kroner, eller 9,8 prosent. Ramme 66 Båtruter Ramma viser ein prognose på eit meirforbruk på 7 mill. kroner. Meirforbruket skuldast nytt anbod på fire hurtigbåtstrekningar i fylket. Dei faktiske utgiftene knytt til dette anbodet viser seg å bli høgare enn føresett i budsjettet, i tillegg er inntektene lågare enn føresett. Inntekter per 1. kvartal 2017 utgjer 7,29 mill. kroner mot 7,79 mill. kroner for same periode i fjor. Ramme 67 Diverse skoleskyss Ramma viser ein prognose på eit meirforbruk på 1,5 mill. kroner. Meirforbruket skuldast auka kostnader til tilrettelagt skoleskyss. Dette er skyss som fylkeskommunen er pålagd å utføre, og vi kan difor i liten grad styre desse kostnadene. Ramme 68 TT-ordninga Ramma viser ein prognose i balanse. Ramme 69 Div. Samferdselsformål Ramma viser ein prognose i balanse. Ramme 70 Fylkesvegar Ramma viser ein prognose på eit meirforbruk på 2 mill. kroner. Meirforbruket skuldast meirkostnader knytt til ras og flaum som ikkje er dekt gjennom dei ordinære løyvingane. Sentrale kontrollorgan: Rammeområdet vart styrka med 2,442 mill. kroner i samband med evaluering av 2016-rekneskapen. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Investeringar: Sentrale styringsorg./fellesutg. Prosjekt 6011 IT-Infrastruktur og nettverk, 6013 IT-samordna kommunikasjon 6016 IT-nettverk 5 viser alle ein prognose for året i balanse. 29

30 Tannhelse Prosjekt «Nye/opprusting av klinikkar» viser ein prognose for året på eit mindreforbruk på 2,3 mill. kroner. Prosjekt «Kompetanseklinikkar - utstyr» viser ein prognose for året på eit mindreforbruk på 1,3 mill. kroner. Prosjekt «Kompetanseklinikkar - inventar» viser ein prognose for året på eit mindreforbruk på kroner. Mindreforbruka skuldast seinare framdrift enn føresett i budsjettet. Vidaregåande opplæring Alle prosjekta innan vidaregåande opplæring viser ein prognose for året i balanse. Samferdsel Prosjekt 6702-Ruteinformasjon investering, prosjekt 6707-Sanntidsinformasjon, prosjekt 6708 Transportadministrasjon viser alle ein prognose for året i balanse. Prosjekt 6711-Samhandlingsverktøy viser ein prognose på eit mindreforbruk på kroner for året, dette ser ut til å bli eit varig mindreforbruk da prosjektet nærmar seg slutt. Prosjekt 6704-Elektronisk billetteringsutstyr viser ein prognose på eit meirforbruk på kroner for året. Dette skuldast at kostnaden til QRlesarar vert høgare enn venta. Investeringsramma for Fylkesvegar ramme 96 prosjekt 6B35 vart auka med 27,492 mill. kroner i samband med evaluering av 2016-rekneskapen. Prognosen for 2017 viser eit mindreforbruk på 37,898 mill. kroner. Dette kan i hovudsak forklarast ved mindre- og meirforbruk på diverse prosjekt. Dei største avvika er: Mindreforbruk på 23,872 mill. kroner på «Mindre utbetringar, ferjekaier». Det er varige mindreforbruk på Magerholm ferjekai og Liabygda ferjekai, medan mindreforbruk på Sulesund ferjekai skuldast at planlagd oppstart vert utsett frå august til oktober pga. utsett handsaming av plan. Nye anslag viser at det kan bli naudsynt å auke den totale kostnadsramma for Sulesund ferjekai, men dette vil vi komme tilbake til. Mindreforbruk på 11,588 mill. kroner på «Mindre utbetringar, bruer» som i all hovudsak skuldast varige mindreforbruk på Herøybrua og Driva bru, samt eit periodiseringsavvik på Nerlandsøybrua. I motsett retning er det eit meirforbruk på kulverten på Rognskog. Meirforbruk på 9,155 mill. kroner på «Mindre utbetringar, tunnelar». Dette skuldast manglande avklaring av DNK (Direktoratet for nødkommunikasjon) sin del av naudnettkostnadene. I motsett retning er det eit mindreforbruk når det gjeld Godøytunnelen, som skuldast at prognose for anleggstart er utsett frå juni til august Nye anslag viser at det kan bli naudsynt å auke den totale kostnadsramma for Godøytunnelen, men dette vil vi komme tilbake til. Mindreforbruk på 1,264 mill. kroner på «Mindre utbetringar, andre investeringar» som skuldast periodiseringsavvik på prosjektet Kjørsvikbugen. I motsett retning er det eit meirforbruk på Stokkøyan som skuldast flom- og skredhendingar i fjor, med tilhøyrande skader på vegkropp og konstruksjonar. 30

31 Mindreforbruk på 13,683 mill. kroner på «Gang- og sykkelvegar». Mindreforbruket er i hovudsak knytt til forsinka oppstart på prosjekta Holte bru Løfall og Vindøla -Røv, det vil berre bli utført prosjektering når det gjeld desse prosjekta i Meirforbruk på 3,051 mill. kroner på «Miljø- og servicetiltak» som i hovudsak er knytt til at kostnadene til bygging av universelt utforma landgang på Valderøy hurtigbåtkai kostar dobbelt så mykje som venta. Meirforbruk på 1,102 mill. kroner på «Grunnerverv» som skuldast høgare kostnader til grunnerverv enn venta. Investeringsramma for Fylkesvegar-Rassikring ramme 96 prosjekt 6B36 vart auka med 2,546 mill. kroner i samband med evaluering av 2016-rekneskapen. Budsjettramma for 2017 utgjer totalt 57,546 mill. kroner. Prognosen viser no eit varig mindreforbruk på prosjektet på 13,546 mill. kroner. Vi vil eventuelt kome tilbake til omdisponering av mindreforbruket i økonomirapporteringssak per 2. tertial. Investeringsramma for Fylkesvegar-Nordøyvegen ramme 96 prosjekt 6B39 vart auka med 8,706 mill. kroner i samband med evaluering av 2016-rekneskapen. Prognosen viser no balanse for året Fagskolane Investeringsramma Fagskolane utstyr viser ein prognose for året i balanse. 2. FELLESINNTEKTER/FINANSIERING/FOND Stortinget sitt budsjettvedtak 2017 (saldert budsjett) innebar at realveksten i kommunesektoren samla inntekter vart anslått til 0,9 mrd. kroner, tilsvarande 0,2 prosent. Veksten i frie inntekter vart anslått til -0,1 mrd. kroner, tilsvarande -0,4 prosent. Veksten i inntektene vart i tråd med vanlig praksis målt frå anslått nivå på sektorens inntekter i Rekneskapstall for 2016 viser at skatteinntektene til kommunesektoren vart 1,5 mrd. kroner høgare enn anslått i nasjonalbudsjett I revidert nasjonalbudsjett 2017 er anslaget på pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren for 2017 justert ned frå 2,5 prosent i nasjonalbudsjettet til 2,3 pst. Nedjusteringa skuldast at anslaget for lønnsveksten er satt ned frå 2,7 til 2,4 prosent. Isolert sett bidrar dette til ein innsparing for kommunesektoren i 2017 på om lag 900 mill. kroner. Vi kjenner førebels ikkje dei konkrete konsekvensane av lønsoppgjeret 2017 for Møre og Romsdal fylkeskommune, men lågare lønnsvekst tilseier ein innsparing på lønnsreserveposten. Foreløpig anslag tilseier ein innsparing på 8 mill. kroner. Lågare lønnsvekst fører til lågare vekst i skatteinntektene til kommunesektoren. Samanlikna med saldert budsjett 2017 er anslått på kommunesektoren sine skatteinntekter nedjustert med 850 mill. kroner. Vel 160 mill. kroner av nedjusteringa skuldast endringar i skatteopplegget i revidert budsjett. Det vil bli kompensert gjennom rammetilskotet. Av dette gjeld 30 mill. kroner fylkeskommunane. 31

32 På grunn av ekstraordinært høye skatteinntekter i 2016, anslås det at kommunesektoren sine frie inntekter i 2017 vil avta reelt med 1,5 mrd. kroner, - 0,4 prosent. For kommunesektoren sine samla inntekter er derimot realveksten justert opp med 1,4 mrd. kroner frå saldert budsjett, og anslås nå til 2,3 mrd. kroner, dvs. 0,5 prosent. Regjeringa seier vekstanslaget må sjåast i samanheng med den ekstraordinære skatteinngangen i 2016 som gjorde at kommunane gjekk inn i 2017 med eit høgt inntektsnivå. I økonomiplan for Møre og Romsdal fylkeskommune er skatteinntektene for 2017 budsjettert i tråd med anslaget i nasjonalbudsjettet for I økonomiplan la vi til grunn ein vekst i skatteinntektene på 4,1 prosent i forhold til dåverande anslag på rekneskap Utviklinga i skatteinntektene for dei tre første månadene i år viser ein vekst på berre 3,2 prosent for Møre og Romsdal fylkeskommune. Sett at den låge veksten varer ut året, vil vi oppleve ein inntektssvikt på 19 mill. kroner. Fylkesrådmannen foreslår ikkje å redusere budsjetterte skatteinntekter i saken om økonomirapportering per 1. tertial til fylkestinget i juni, men vil ev. komme tilbake til ein budsjettjustering i samband med økonomirapporteringa per 2. tertial i oktober. På det tidspunktet har vi også meir informasjon om utviklinga i skatteutjamninga. Finans: Netto finans viser ein prognose på ei meirinntekt kroner. Når det gjeld nærare detaljer knytt til finansinntekter og finansutgifter viser vi til finansrapport, sjå vedlegg 4. Grunna frist for innlevering av saker til fylkesutvalet er det ikkje mogleg å få rapportert tala for finansområdet per 30. april Dei rapporterte tala gjeld difor per 31. mars KORRIGERINGAR I DRIFTSBUDSJETTET Campus Kristiansund I sak T- 79/16 Økonomiplan med budsjett for 2017, vart det lagt inn følgjande auke frå 2017: Campus Kristiansund blir lagt inn på ramme 60 med 1 mill. kroner per år i perioden Det viser seg at denne auken skulle ha vore lagt inn på ramme D03, da Campus Kristiansund vert følgd opp av plan- og analyseavdelinga som ligg under denne ramma. Vi foreslår difor å auke ramme D03 med 1 mill. kroner samt redusere ramme 60 med tilsvarande beløp. 32

33 Beredskap Fram kundesenter Fram kundesenter har behov for eit beredskapssamarbeid med IT-seksjonen. Den kritiske perioden er mellom kl og på kvardagar og i opningstida til Kundesenteret på helg. I desse periodane er kundebehandlarane på jobb, men det er ikkje it-driftspersonellet på kundesenteret. Det er gjort ei avtale om at IT-seksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune tar på seg dette beredskapsarbeidet. Vi foreslår difor å auke ramme D01 med kroner samt redusere ramme 63 med tilsvarande beløp. 4. OPPSUMMERING Samla viser driftsrapport per 1. tertial ein prognose på eit mindreforbruk på 6,660 mill. kroner for Det er då innarbeidd ei samla styrking av dei ulike rammene med 106,972 mill. kroner som resultat av evalueringa av rekneskapen. Samla viser investeringsrapport per 1. tertial 2017 ein prognose på eit mindreforbruk på 53,809 mill. kroner i Kritiske suksessfaktorar: Skatteinngang: I økonomiplan for Møre og Romsdal fylkeskommune er skatteinntektene for 2017 budsjettert i tråd med anslaget i nasjonalbudsjettet for I økonomiplan la vi til grunn ein vekst i skatteinntektene på 4,1 prosent i forhold til dåverande anslag på rekneskap Utviklinga i skatteinntektene per mars i år viser ein vekst på 3,2 prosent for Møre og Romsdal fylkeskommune i forhold til mars i fjor. Sett at denne veksten varer ut året vil vi oppleve ein inntektssvikt på 19 mill. kroner. Skatteveksten totalt sett for fylkeskommunane er på 5 prosent. Skatteutjamningsordninga som er budsjettert saman med rammetilskotet påverkar også nivået på frie disponible midlar i fylkeskommunen. Det er knytt usikkerhet til størrelsen på skatteutjamninga, og tidleg på året er det vanskeleg å seie noko om nivået på desse inntektene i forhold til budsjett. Prisvekst: I RNB som vart lagt fram 11. mai 2017, vart lønnsvekstanslaget justert ned frå 2,7 prosent til 2,4 prosent, dette reduserer den samla deflatoren (løn/vareinnsats) frå 2,5 prosent til 2,3 prosent. Lønsoppgjer: I RNB som vart lagt fram 11. mai 2017, vart lønnsvekstanslaget justert ned frå 2,7 prosent til 2,4 prosent. Det er difor grunn til å tru at vi ved årets slutt vil ha ei innsparing på lønnsreserveposten. Vi kjenner førebels ikkje dei konkrete konsekvensane av lønsoppgjeret pr. 1. mai 2017, men anslag på verknadene av lønnsoppgjeret tilseier ein innsparing på lønnsreserveposten på 8 mill. kroner. 33

34 Rentenivå: Grunnlaget for berekning av flytande renter er no høgare på utgifts- enn på inntektssida. Dette betyr at ein eventuell renteauking vil få negative konsekvensar på finans i høve til budsjett. Markedet priser inn at renta vil halde seg låg ut året. Reguleringspremie KLP: Det er førebels ikkje grunn til å tru at budsjettert beløp ikkje skal halde. Premieavvik: Vi har ikkje førebels grunnlag nok til å tru noko konkret om storleiken på årets premieavvik. Balanse i drift: Erfaringane tilseier at dei ulike etatane rapporterer konservativt gjennom året i den forstand at positive avvik som hovudregel ikkje blir synleggjort i noko særleg grad før på slutten av året. Mesteparten av det mindreforbruket som vart overført som ei styrking av budsjettrammene for 2017 i samband med evalueringssaka, er planlagt brukt til ulike formål i løpet av driftsåret. Avkastning kapitalfond: Oljeprisen styrer mykje av kursnivået i aksjemarknaden. I samråd med våre plasseringsrådgjevarar blir det løypande vurdert alternativ til dagens plasseringar. Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tek økonomirapporten til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følgje opp dei einingar som ventar meirforbruk, spesielt nøye. 3. Fylkestinget vedtek følgjande endringar i driftsbudsjettet for 2017: Tiltak: Auke ramme D03 Campus Kristiansund (i heile tusen) Auka utgift/red. inntekt Red. utgift/auka inntekt Reduksjon ramme 60 Campus Kristiansund Auke ramme D01 Beredskap Fram kundesenter 150 Reduksjon ramme 63 Beredskap Fram kundesenter 150 Netto endring utgift/finansiering Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Total, rammer og investering - vedlegg 1, 2 og 3 2 Vedlegg 4, Finansrapport per 1. tertial 2017 (per 31.03) Willy J. Loftheim ass. fylkesrådmann 34

35 35

36 36

37 37

38 Finansrapport 2017 FINANSRAPPORT Vedlegg 4 til økonomirapport per 1. tertial 2017 (tal per ) 1 38

39 Finansrapport 2017 Bakgrunn I samsvar med Møre og Romsdal fylkeskommune sitt finansreglement vedtatt sist av fylkestinget skal det rapporterast om finansforvaltninga til fylkestinget i samband med ordinær tertialrapportering pr. april og pr. august, og ved årsavslutninga. Gjeldsporteføljen Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement gir rammer for korleis gjeldsporteføljen skal forvaltast. Fylkesrådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med dei avgrensingar reglementet legg på andelen til fast rente, gjennomsnittleg rentebindingstid på porteføljen og instrument som kan nyttast. Tabell 1 under viser gjeldsporteføljen sin storleik, rentesatsar på dei enkelte lån, rentereguleringstidspunkt og långjevarar per Vurdering av gjeldsporteføljen Gjennomsnittleg vekta lånerente per er på 2,30 %. Norges Bank si styringsrente er på same tidspunkt på 0,50 %, medan 3 mnd-nibor rente (marknadsrente) er på 0,97 %. Møre og Romsdal fylkeskommune har per ein gjeldsportefølje på mill. kroner, 38 % av dette er fastrenteavtalar. Alle lån der rentebindingstida er kortare enn eitt år, blir å betrakte som lån med flytande rente jf. finansreglementet pkt. 2.b.5. Finansreglementet krev at minst 30 % av fylkeskommunale innlån skal vere til fast rente. Medrekna forskoteringar til veg på 161 mill. kroner, utgjer den totale gjeldsportefølja no mill. kroner. Vekta gjennomsnittleg renteløpetid er på 1,84 år. Finansreglementet seier at vekta gjennomsnittleg renteløpetid skal vere på mellom 1-4 år. 2 39

40 Finansrapport 2017 Tabell 1 Långivar Restgjeld pr Rentevilkår Fast/Flytande Bindingstid Kommunalbanken ,80 % Flytande 14 dagar Kommunalbanken ,80 % Flytande 14 dagar Kommunalbanken ,03 % Flytende/NIBOR Kommunalbanken ,75 % Flytande/NIBOR Kommunalbanken ,87 % Flytande/NIBOR Kommunalbanken ,02 % Flytande/NIBOR Kommunalbanken ,85 % Flytande/NIBOR Kommunalbanken ,40 % Fast Kommunalbanken ,72 % Flytande/NIBOR Kommunalbanken ,74 % Flytande/NIBOR KLP Kommunekreditt ,45 % Fast KLP Kommunekreditt ,86 % Fast KLP Kommunekreditt ,55 % Fast KLP Kommunekreditt ,73 % Flytande/NIBOR KLP Kommunekreditt ,87 % Flytande/NIBOR KLP Kommunekreditt ,24 % Fast KLP Kommunekreditt ,00 % Fast KLP Kommunekreditt ,89 % Fast KLP Kommunekreditt ,24 % Fast KLP Kommunekreditt ,99 % Fast KLP Kommunekreditt ,83 % Fast KLP Kommunekreditt ,87 % Flytande/NIBOR KLP Kommunekreditt ,85 % Flytande/NIBOR KLP Kommunekreditt ,31 % Fast Sertifikat Nordea ,23 % Flytande sertifikat Sertifikat Danske Bank ,28 % Flytande sertifikat Sertifikat DNB ,34 % Flytande sertifikat SUM Låna i Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt løpar i 30 år etter opptak av låna, uavhengig av rentevilkår. Når det gjeld dei tre sertifikatlåna er det ein refinansieringsrisiko knytt til desse. Sertifikatlåna må innfriast og refinansierast på dato for bindingstid. Sertifikatlåna utgjer per , 776,1 mill. kroner dvs. 18% av total låneportefølje. I høve til finansreglementet kan lån med forfall inntil 12 månader fram i tid utgjere maksimalt 30% av den samla låneportefølje. Tabell 2 nedanfor viser kor stor del av låneporteføljen som har renteregulering kvart år. 61,6 % av låna vil få regulert renta i løpet av 2017, dvs. alle låna med flytande rente og dei fastrentelåna som har opphør av bindingstid i

41 Finansrapport 2017 Tabell 2 År Restgjeld pr Andel Tal lån ,6 % ,1 % ,0 % ,0 % ,5 % ,2 % ,0 % ,0 % ,0 % ,6 % ,0 % 27 Likviditetsforvaltning Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement gir rammer for korleis likviditetsbehaldninga skal forvaltast. Tabell 3 under viser Møre og Romsdal fylkeskommunes plasseringar per Ledig likviditet er plassert i bank og pengemarknadsfond i samsvar med rammene i finansreglementet. Tabell 3 PLASSERINGAR Saldo Avkastning Avkastning Bindingstid LIKVIDITET pr i 2017 i kr i % i 2017 Sparebank 1 SMN Innskot ,37 % Flytande Sparebank 1 SMN Innskot ,39 % 31 dagar Sparebank 1 SMN Innskot ,39 % KLP banken Innskot ,37 % Flytande KLP banken Innskot ,38 % 31 dagar Holberg likviditet 20 Pengemarknadsfond ,43 % Flytande Alfred Berg Pengemark. Pengemarknadsfond ,58 % Flytande Pluss Likviditet II Pengemarknadsfond ,52 % Flytande Totalt Til samanlikning utgjer 3-mnd NIBOR med kvartalsvis kapitalisering 0,26 % per Langsiktig finansielle aktiva Kapitalfondet Kapitalfondet er delt i ein del for kortsiktige aktiva og ein del for langsiktige aktiva. Det har vore små svingingar i aksjekursane i løpet av årets første kvartal. Oslo Børs hovudindeks starta på 691,51 den og var på 687,85 den Den var på det lågaste med 679,76 og på det høgaste den med 709,47. Vi har hatt ei meiravkastning både på dei innanlandske og utanlandske aksjefonda per , i forhold til plassering i bank. Prognoser frå dei internasjonale prognoseinstitusjonane viser at den globale produksjonsveksten vil bli rundt 3 1/4 prosent i år og 3 ½ prosent i Veksten vil bli moderat eller svak i de såkalla avanserte økonomiane som USA, eurosonen og Japan. I framveksande økonomiar som Kina og India vil derimot veksten fortsatt vere sterk. Dei 4 41

42 Finansrapport 2017 viktigaste unntaka her er Brasil og Russland. For desse er utsiktene svake, om enn betre enn tidlegare. Dei økonomiske forventningane i norsk næringsliv og i hushaldssektoren har steget i det siste. Likevel blir truleg veksten i norsk økonomi moderat framover. I år kan det ventast ein BNP-vekst i fastlands-noreg i underkant av 2 prosent. Neste år kan veksten bli litt høgare. Oppgangen skuldast at dei negative impulsane frå oljesektoren blir mindre. Dei viktigaste vekstbidraga vil kome frå auka privat og offentleg forbruk, auka nettoeksport, høgare bustadinvesteringar og auka investeringar i verksemdene. Avkastninga på kapitalfondet per er på 1,42 %, medan 3 mnd-nibor med kvartalsvis kapitalisering utgjer 0,26 %. Tabell 4 KORTSIKTIGE AKTIVA: Behaldnings- Behaldningsverdi verdi Avkastning Avkastning Avkastning Indeks Pr Pr siste månad hittil i år hittil i år % hittil i år Bankinnskot i Sparebank 1 SMN ,37 % 0,26 % SUM KORTSIKTIGE AKTIVA LANGSIKTIGE AKTIVA: Behaldnings- Behaldnings- Andel av verdi verdi Avkastning Avkastning Avkastning Indeks porteføljen Pr Pr siste månad hittil i år hittil i år % hittil i år pr AKTIVAKL. 1: Norske og utanlandske aksjefond Storebrand Aksje Innland ,25 % 0,58 % Delphi Verden ,81 % 6,14 % Div aksjefond SBM ,67 % 6,20 % SUM AKTIVAKLASSE % AKTIVAKL. 2: Obligasjonar/obligasjonsfond Aktiv Forvaltning SBM ,58 % 0,63 % SUM AKTIVAKLASSE % AKTIVAKL. 3: Særinnskot i bank/sertifikat/ pengemarknadsfond Bankinnskot i Sparebanken Møre ,27 % 0,26 % Aktiv Forvaltning SBM ,27 % 0,26 % SUM AKTIVAKLASSE % SUM LANGSIKTIGE AKTIVA ,75 % 100 % SUM KAPITALFOND ,42 % 5 42

43 Finansrapport 2017 Stresstest Eit uttrykk for den faktiske risiko i Møre og Romsdal fylkeskommune sin portefølje er den verdiendring som kjem fram ved gjennomføring av ein såkalla stresstest. Stresstesten er eit verktøy for å måle tapspotensialet i porteføljen dersom gitte føresetnader slår til. Finanstilsynets rundskriv 30/2001 beskriv standardiserte minimumskrav som ein slik stresstest må innehalde for å oppfylle nødvendige krav til målinga av marknadsrisiko. Vi ser på utfall som erfaringsmessig kan oppstå statistisk sett ein til to gangar i tiåret. Finanstilsynet anbefaler følgjande føresetnader for ein stresstest: - Eit fall i hovudindeksen ved Oslo Børs på 30 % - Eit fall på 20 % på tilsvarande indeksar i den internasjonale marknaden - Ein renteauke på 2 % i den norske marknaden - Dersom det er nødvendig skal testen også omfatte ei vurdering av valutarisiko Tabell 5 Aktiva/passiva Balanse Balanse Endrings Durasjon * Utrekna % MNOK parameter tap Gjeld med flytande rente 62 % % -52,3 Gjeld med fast rente 38 % % 0,0 Finanspassiva 100 % ,3 Kortsiktig likviditet, flytande rente 100 % % 27,4 Kortsiktig likviditet, fast rente 0 % 0 2 % 0,0 Kortsiktig likviditet 100 % % 27,4 Pengemarknad 61 % 70 2 % 0,25-0,4 Obligasjonar/obligasjonsfond 14 % 16 2 % 2,14-0,7 Norske aksjar 9 % % -2,9 Utanlandske aksjar 16 % % -3,6 Netto valutaposisjon % -3,6 Langsiktig aktiva 100 % ,2 Samla finansaktiva Mogleg tap vil utgjere -36,0 * Durasjon = Løpetid Stresstesten som tar utgangspunkt i tala pr viser at Møre og Romsdal fylkeskommune har ein risikoeksponering med eit mogleg tap på 36 mill. kroner. Stresstesten tar for seg det verst tenkelege scenario, nemleg at renta stig samtidig som aksjekursane fell og valutakursane endrar seg negativt. Fylkesrådmannens kommentarar til den faktiske aktiva og passiva forvaltninga Risikoen både på aktiva og passiva forvaltninga er vurdert til å vere moderat. Møre og Romsdal fylkeskommune si finansforvaltning både når det gjeld kortsiktig likviditet, langsiktige aktiva og gjeldsforvaltning skjer innanfor rammene gitt i gjeldande finansreglement, jf. sak T-56/16 Revisjon av finansreglement. Fylkestinget gjorde i sak T-71/16 Grøn finansforvaltning følgande vedtak: «Fylkeskommunen skal prioritere å plassere midler i grønne obligasjoner, der disse oppfyller fylkeskommunen sine vanlige rating-krav til obligasjoner.» Vi har informert våre forvaltarar om fylkestinget sitt vedtak og dei arbeidar derfor løypande med å finne investeringar som oppfyller krava. Gjennom aktiv 6 43

44 Finansrapport 2017 forvaltningsavtale med Sparebanken Møre har vi per investert 3 mill. kroner i Entra Eiendom green bond. 7 44

45 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Line Thorvik Thue Saksnr Utval Møtedato PN 9/17 Plannemnd for byggjeprosjekt UD 24/17 Utdanningsutvalet /17 Fylkesrådmannens tilråding U 50/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Investeringsprogram for fylkeskommunale bygningar Bakgrunn Fylkestinget vedtok 7. desember i sak T-88/15 nytt reglement for fylkeskommunale byggeprosjekt. Ut frå det nye reglementet skal det leggast fram ein årleg investeringsplan for dei neste 10 åra. I reglementet er prosjekter over 100G (ca. 9 mill.) underlagt politisk styring, medan prosjekt under 100G vert styrt administrativt. Fylkeskommunen eig 174 bygg med eit samla areal på m 2. Bygningane er forsikra for 4,78 mrd. kroner. I all hovudsak er dette eigde bygg knytt til dei vidaregåande skolane. Fylkesutalet har 3.april 2017 i sak U-24/17 vedtatt eigedomsstrategi for Møre og Romsdal fylkeskommune Denne legger føringar for kva tilstand dei fylkeskommunale bygningane skal ha og for framtidig vedlikehaldsplanlegging. I forbindelse med eigedomsstrategien blei det i samarbeid med Multiconsult gjennomført ein overordna bygningsteknisk kartlegging og vurdering av Møre og Romsdal fylkeskommune sin eksisterande bygningsmasse. Formålet med kartlegginga var å få eit bilete av situasjonen i dag på eit overordna nivå som underlag for strategiske og taktiske val og prioriteringar. Ein liknande kartlegging blei utført i 2015, men då med nokre forskjellar i kartleggingsmetodikk. Under kartlegginga i 2016 blei alle bygg delt inn i A, B og C-bygg. Kategoriane er knytt til korleis bygga er planlagt vedlikehalde, utviklet og eventuelt avhenda fram i tid. B-bygga er bygga som ikkje har planlagt utviklingstiltak, og for desse skal det difor bli gjennomført verdibevarande vedlikehald. For A-bygg er det planlagt utviklings-/rehabiliteringsprosjekt, og vedlikehald blir då tilpassa dei planlagde prosjekta. C-bygg skal enten bli avhenda eller rive, og vedlikehaldet vil då bli tilpassa planane for bygget. Tilstandsanalysen synte eit totalt vedlikehaldsetterlep på ca. 1,2 mrd. kroner. Omtrent halvparten av dette er knytt til A-bygg og C-bygg: 45

46 Multiconsult sin rapport i samband med kartlegginga er vedlagt saka. Her er også mange av omgrepa i saka forklart. Økonomiplan I gjeldande økonomiplan for (T-79/16) er det sett av 90 mill. kroner inkl. mva i ein samla pott til opprusting av bygningsmassen. I tillegg er følgande prosjekt prioritert inn i plana; K104 Romsdal vgs 239,2 mill. kroner inkl. mva K451 Fagerlia vgs 130 mill. kroner inkl. mva K452 Spjelkavik vgs 142,5 mill. kroner inkl. mva K752 Fræna vgs (marinefag) 27,5 mill. kroner inkl. mva K002 Ålesund vgs Sørsida 300 mill. kroner inkl. mva K751 Borgund vgs 75 mill. kroner inkl. mva Kristiansund vgs 20 mill. kroner inkl. mva Gjermundnes vgs 48 mill. kroner inkl. mva Økonomisk kapasitet Frå år 2000 har fylkeskommunen hatt ein ekspansiv investering i fylkeskommunale bygg. Det har vore gjennomført fleire store byggeprosjekt som har gitt mange moderne og godt tilpassa undervisningsbygg. Tilstandsanalysen viser likevel at nokre skoler har bygg med ein tilstand langt under vedtatt akseptgrense og har store akutte behov. Vurdering av skolane Med bakgrunn i det akutte etterslepet nemnd tidlegare er det vanskeleg å prioritere prosjekta mot kvarandre. Alle skolane på lista har store og akutte behov. Allereie starta prosjekt er prioritert fyrst. Berre prosjekt med kostnad over 100G (ca. 9 mill. kroner) som skal handsamast politisk er tatt med i oppramsinga. Prosjekt under 100G er gjennomført med midlar frå den generelle potten til opprusting av bygningsmassen. Alle kostnadstall i kapittelet er i 2017-verdi og inklusive mva. Investering utviklingsprosjekt Prioritet Kostnad (mill. kroner) Startår * Romsdal vgs 1 64, Spjelkavik vgs 2 51, Fagerlia vgs BT Ørsta vgs Ålesund vgs (sørsida)

47 Borgund vgs Kristiansund B Gjermundnes vgs Tingvoll vgs Fagerlia vgs BT Herøy vgs ** SUM 1571,7 Rehabilitering/utskifting Prioritet Kostnad Fræna Atlanten Kristiansund Sykkylven SUM 145 Totalt 1716,7 * Med startår meiner ein det året planlegginga av prosjektet er forventa starta ** Herøy vgs er tatt inn i lista grunna førespurnad om forskotering av nytt skolebygg. Kostnadane i tabellen kjem i tillegg til vedtekne løyvingar til og med Utviklingsprosjekt Romsdal vgs Fylkestinget vedtok utbygging av skolen i sak T-81/14. I sak T-79/15 vart kostnadsramma vedtatt til 520 mill. kroner. Utbygginga har starta opp og heile prosjektet er forventa ferdigstilt i Det er planlagt å flytte inn i nybygget i løpet av Deretter skal dei siste bygga rivast og arbeidet med utomhus gjerast ferdig. Nybygget erstattar dei dårlegaste bygningane ved skolen. Spjelkavik vgs Fylkestinget vedtok utbygging av skolen i sak T-76/15 med ei kostnadsramme på 217,5 mill. kroner. Utbygginga har starta opp og er forventa ferdigstilt i Prosjektet gjev auka kapasitet i Ålesundsregionen til å dekkje elevtalsauka innan studiespesialisering fram til Opprusting av eksisterande bygg er inkludert i prosjektet. For å dekke behovet for kroppsøving ved skolen er det naudsynt å auke kapasiteten på idrettshallar ved skolen. Saka er handsama i sakene T-79/15 og T-77/15. Det blei i forbindelse med økonomiplanen lagt inn 77 mill. kroner til prosjektet K651 Idrettshall Spjelkavik. Prosjektet er eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Spjelkavik IL, Ålesund klatreklubb, Ålesund Judoklubb og Ålesund Ju Jitsuklubb. I 2016 ble det gjennomført utgreingar rundt organiseringa og konklusjonen er at den beste løysninga er å opprette eit AS som bygger og drifter idrettshallen. Spjelkavik idrettshall er derfor ikkje inkludert i investeringsplanen da det vil bli brukt fondsmidlar for å dekke aksjekapitalen. Eigen sak vil komme til politisk handsaming i løpet av hausten

48 Fagerlia vgs Fylkesutvalet vedtok byggeprogrammet for Fagerlia vgs i sak U-118/14 og U- 25/17. Fyrste byggesteg skal erstatte undervisninga ved sørfløya på Ålesund vgs Volsdalsberga. Utbygginga på Fagerlia gjev også noko kapasitetsauke innan yrkesfag i Ålesundregionen. Fyrste byggesteg er forventa å ha ei samla kostnadsramme på 150 mill. kroner. Prosjektet vert lyst ut på anbod i mai og forventa byggestart er hausten Dei resterande bygningane på Fagerlia har store utfordringar knytt til dei tekniske anlegga. Vedlikehaldsbehovet er vurdert til ca 150 mill kroner. Det er ynskeleg at opprusting av tekniske anlegg og ombygging for meir funksjonell og arealeffektiv skole kan gjerast etter at Ålesund vgs har flytta ut av Volsdalsberga og skolelokala der står ledige som mellombels lokaler for Fagerlia vgs. Då kan ombygging og opprusting av bygga på Fagerlia skje raskare og rimelegare enn om det må gjerast med undervisning i bygga. Ørsta vgs Ørsta vgs var prioritert høgt også i investeringsplanen lagt fram for fylkestinget i juni Utfordringa var knytt til korleis og kor skolen skulle byggast ut slik at det gav lågast mogleg kostnad og mest mogleg meirverdi for vertskommunen. Difor var det i plana berre lagt inn vedlikehaldsmidlar for å sikre drifta i inntil 10 år. Tilstandsanalysa i samband med eigedomsstrategien syner store behov for opprusting av bygningsmassen i tre av dei fire bygga. Større en kva førre analyse synte. Bygningsmassa har eit samla vedlikehaldsetterslep på 113 mill kroner. Skulen er klart dårlegast i fylkeskommunen både i høve til tilstand og økonomisk vedlikehaldsetterslep. Det har i perioden vore arbeid godt saman med Ørsta kommune om å greie ut lokalisering av ny vidaregåande skole. I samband med den nye sentrumsplana til Ørsta kommune er det lokalisert tomt for eit nytt bygg i sentrum av kommunen. For å halde kostnadane nede og kunne nytte lokala ein større del av dagen, vert det planlagt å bygge ein ny vidaregåande skole saman med eksisterande kulturhus i Ørsta kommune. Kulturhuset er planlagt rehabilitert av Ørsta kommune, og ei utbygging her vil gje moglegheit til sambruk av lokalar noko som vil gi reduserte drifts- og investeringskostnadar. Fylkesadministrasjonen og Ørsta kommune er i gang med å utarbeide felles politisk sakhandsaming med revidert utviklingsplan. Denne vil bli fremja for politisk handsaming hausten Sørsidebygget (Ålesund vgs) I utviklingsplana (T-38/13) skal undervisninga på Volsdalsberga avviklast når heile Ålesundstrukturen er ferdig. Ålesund vgs skal samlokaliserast i ny skole på sørsida av sentrum. Prosjektet er delt i to byggesteg og har ein forventa kostnad for fylkeskommunen på 650 mill. kroner. I denne omgangen er det berre byggesteg ein som skal byggast ut med plass til Ålesund kulturskole, Ålesund vgs og Teatret Vårt sitt barneteater. Nybygget vert om lag m2 stort og har ein kostnad kring 450 mill kr inkl mva. Ålesund kommune skal dekkje ca 1/3 av kostnadane. Undervisninga som ikkje får plass i nybygget skal halde fram på Latinskolen (om lag 100 meter frå nybygget). Utbygging av Fagerlia og Spjelkavik vgs gjev ein tilstrekkeleg elevkapasitet i Ålesund fram til Først etter 2030 vil det i høve til SSB-analyser vere behov 48

49 for ytterlegare elevkapasitet, jmf sak om Ålesundsstrukturen (T-38/13). Ålesund vgs er difor i byggesteg ein ikkje dimensjonert for å gje auka kapasitet i Ålesundsregionen. Dette må vurderast i samband med ei eventuell realisering av byggesteg to. Byggeprogram for sørsidebygget er fremja for handsaming i fylkesutvalet 29.mai Borgund vgs I samband med etablering av NMK i 2008 vart elektrofagavdelinga på særs kort varsel flytta i «brakker» til Borgund vgs. Dette var meint å vere ei mellombels løysning fram til nybygg stod klart. Tilstanden på «brakkene» er dårleg og løyvet for brakkene er gått ut. Skolen vil ikkje kunne bli godkjent etter forskrifta om miljøretta helsevern i skolar og barnehagar så lenge det er undervisning i desse brakkene. Om lag 230 elever har i dag undervisning i desse lokala. Det er i gjeldande økonomiplan for (T-79/15) sett av 75 mill. kroner til prosjekt K751 Borgund vgs byggetrinn 5. Prosjektet blei starta i januar 2017 og er i planleggingsfasen. Eit meir sikkert kostnadsestimat vil bli fremja i samband med byggeprogrammet hausten Kristiansund vgs Fylkestinget vedtok i samband med økonomiplansaka (T-79/16) investeringar til nytt bygg 9 frå Til saman er det lagt inn 20 millionar kroner i åra 2019 og Med normal framdrift i prosjektet, vil riving av eksisterande bygg kunne skje rundt årsskifte 2020/2021. Arbeidstilsynet ga hausten 2015 pålegg om inneklimakartlegging og risikovurdering for bygg B09. Desember 2016 vart det bestilt ein miljørapport frå Mycoteam som viser at det er fleire klasserom i bygget som er angripe av muggsopp og har fuktskader. For å huse dei funksjonane som i dag er i bygg B09, må mellombels lokalar etablerast når nybygginga startar. I sak T-6/17 foreslår fylkesrådmannen å framskynde etablering av mellombels lokale på Kristiansund vgs for å sikre brukarane tilfredsstillande lokale i høve til helse, miljø og tryggleik. Gjermundnes vgs I sak T-72/13 vedtok fylkestinget utviklingsplan for Gjermundnes vgs med ein kostnadsramme på 195 mill. kroner. Byggesteg ein og to var etablering av nye internat med samla kostnadsramme på 135 mill. kroner. I lys av tilstandsanalysane for 2015 og 2016, kor eksisterande internat er vurdert, ser ikkje administrasjonen det som naudsynt å erstatte internata med nybygg. Det vil vere meir økonomisk at desse vert rusta opp. Nye forskrifter pålegg skolen å endre frå båsdrift til lausdrift innan Skolen har også behov for nye stallar til hestane knytt til ridehallen. Bygg for desse funksjonane kjem sist i gjeldande utviklingsplan. Fylkestinget vedtok i sak T-79/15 å bruke 1 mill. kroner til planlegging ved Gjermundnes vgs. Administrasjonen arbeider med å utarbeide ein revidert utviklingsplan for skolen. Forventa kostnad på naudsynt utbetring på skolen følgjer når utviklingsplanen er ferdig i løpet av hausten

50 Herøy vgs Møre og Romsdal fylkeskommune blei i 2015 kontakta av Herøy kommune i forhold til relokalisering av Herøy vidaregåande skole til Fosnavåg sentrum. Herøy kommune ønsker å styrke sentrum gjennom fortetting og meir aktivitet. Flytting av Herøy vgs vil vonleg skape ein meirverdi for lokalsamfunnet og Herøy vgs. Fylkestinget handsama i sak T-38/15 prinsipielt korleis forskottering av skolebygg skulle handterast. Her vart det mellom anna vedtatt; «Fylkestinget kan gi løyve til å forskottere skolebyggprosjekt under føresetnad av at prosjektet har så høg prioritet at det kan påreknast å få løyving innanfor to økonomiplanperiodar (åtte år).» Herøy kommune ønsker å greie ut moglegheita for å forskottere ein ny vidaregåande skole i Fosnavåg sentrum som fylkeskommunen kjøper om år. Herøy vgs er derfor satt inn nedst i investeringsplanen. Tilstandsanalysa i forbindelse med eigedomsstrategien syner eit samla vedlikehaldsetterslep på skolen på 28 mill. kroner som fylkeskommunen kan spare dersom ein ny skole blir forskottert. Saka er handsama i kommunestyret i Herøy i sak PS-42/17 6.april 2017, med følgjande vedtak; «Kommunestyret i Herøy inviterer Møre og Romsdal fylkeskommune til samarbeid om å greie ut forskottering og relokalisering av Herøy vidaregåande skule til Fosnavåg sentrum.» Tingvoll vgs Parallelt med denne saka vert det fremja utviklingsplan for Tingvoll vgs. Plana utarbeidast for å finne løysningar på skolens vedlikehaldsetterslep, manglande universell utforming og høge driftskostnader forårsaka av eit for stort areal i høve til talet på elever og lærarar. Skolen er ikkje universelt tilpassa og har ein del gamle og utdaterte undervisningsareal. Naudsynt vedlikehald, som ikkje inkluderer utbetring i høve til undervisning og universell utforming, er vurdert til 25 mill kr. Utviklingsplana har vore utarbeid i tett samarbeid med Tingvoll kommune og legg opp til ein betydeleg reduksjon av areala til Tingvoll vgs. Tingvoll kommune går samstundes inn og flyttar bibliotek og kulturskole inn i ledige lokale på skolen slik at arealutnyttinga vert i høve til fylkeskommunen sine arealstandarar. Dette krev investeringsmidlar men gir fylkeskommunen ein skole som står fram som ny, kan godkjennast etter forskrift om miljøretta helsevern og som er universelt utforma. Årskostnadane vert knappe 2 mill kroner høgare enn dei er i dag, men er rimelegare enn berre å gjere naudsynt vedlikehald. Rehabilitering/utskifting Fræna vgs Fræna vgs vart prioritert høgt også i investeringsprogrammet fremja i 2016, men vart ikkje lagt inn i økonomiplana Det er vedtatt ein utviklingsplan for skolen juni 2014 i sak T-33/14. Her ligg det ei utbygging i seks byggesteg til 50

51 mellom 250 og 300 mill kroner. Fyrste to stega er anslått å koste ca 80 mill kroner. Utfordringa er at desse byggestega er basert på føresetnader om at neste byggesteg i plana vert realisert relativt raskt. Fræna har ein tilstandsgrad TG=2,1 (krav TG=1,2) og eit vedlikehaldsetterslep på ca 65 mill kroner. Alle bygga er gjennom utviklingsplana definert som A- eller C- bygg. Administrasjonen har difor arbeidd med å finne ut korleis skolen kan vedlikehaldast på rimeleg vis, utan at det øydelegg for utviklingsplana eller undervisninga. Mest sannsynleg bør det gjerast ei revidering av utviklingsplana samstundes som tak, fasadar og ventilasjon vert sikra. Utfordringane er såpass omfattande at det ikkje er mogleg å gjere dette arbeidet over tid med bruk av tildelte vedlikehaldsmidlar. Difor ber administrasjonen om 50 mill kroner i Atlanten vgs Atlanten vart tatt inn på prioriteringslista i fjor. I tilstandsanalysa har skolen fått karakteren TG=1,7. Avvika er spesielt knytt til bygningsmessige og ventilasjonsavvik på byggetrinn 1 (1967) og 2 (1979). Desse vart ikkje rusta opp i samband med byggeprosjekta før Etterslepet er estimert til 62 millionar kroner, kor om lag 38 millionar er relativt akutt. Det er satt av 6 mill kroner av vedlikehaldsmidlane i 2017 for å ta dei mest akutte avvika. Men for å få lukka dei andre avvika utan å øydelegge undervisninga over lang tid, er det naudsynt å kunne gjere omfattande arbeid på kort tid. Derfor er det behov for ei investering på 35 mill kroner. Kristiansund vgs Kristiansund vgs har ei variert bygningsmasse med heilt nye bygg (frå 2015) og gamle slitne bygg. Tilstandsanalysa for skolen syner eit vedlikehaldsetterslep på 73 mill kroner, men mykje av dette er knytt til C-bygg som skal rivast. Toalett- og garderobetilhøve for elevane på teknikk og industriell produksjon i B01 Maskinbygget (frå 1964) må utbetrast så raskt som råd. Kostnaden på arbeidet er høgare enn 100G og må utførast samla. Administrasjonen ber derfor om 20 millionar kroner til å gjere tiltak i høve til tilstandsanalysa. Sykkylven vgs Sykkylven vgs har ein tilstandsgrad TG=1,6 og eit vedlikehaldsetterslep på 68 mill kroner. Avvika er spesielt knytt til dei tekniske anlegga. Administrasjonen er i gang med avbøtande tiltak på skolen, og har satt av ca 4,5 mill kroner i Men av same årsak som Atlanten vgs er det naudsynt å kunne gjere større tiltak på kort tid for å unngå å unødvendig forstyrre undervisninga. Administrasjonen ber derfor om 40 mill kroner til vedlikehald. Molde vgs Tilstandsanalysa syner ein tilstandsgrad på TG=1,3 og eit vedlikehaldsetterslep på 56 mill kroner. Det meste av arbeidet er knytt til fasadar og ombygging for å gjere nokre store rom om til klasserom og små klasserom om til lærararbeidsplassar. Arbeida er av ein slik type at administrasjonen har vurdert dette mogleg å gjere stegvis ved bruk av frie midlar over tid. Dette gitt at nivået på vedlikehaldsmidlar 51

52 held fram på same nivå som i dag. Difor er skolen foreslått tatt ut av det 10-årige investeringsprogrammet. Stranda vgs Tilstandsanalysen syner at behovet er mindre enn først antatt. Skolen har også et mykje større areal enn behovet skulle tilsi. Det vil bli starta arbeidet med å utarbeide ein plan for eigedommen for å sjå korleis denne kan utviklast for å optimalisere arealbruk og driftskostnadar og samstundes gje brukarane best mogleg undervisningslokaler. Behovet for vedlikehald og utarbeiding av utviklingsplan kan dekkast med frie midlar. Difor er skolen foreslått tatt ut av det 10-årige investeringsprogrammet. Vedlikehald I høve til anbefalingar frå Multiconsult i eigedomsstrategien bør det årleg løyvast 15,6 mill kroner til generelt vedlikehald. I tillegg kjem løyvingar for å lukke vedlikehaldsetterslepet. Administrasjonen har utarbeidd ei 5-års plan for å ta det mest akutte vedlikehaldsetterslepet. Denne oversikta er vedlagt saka. Naudsynte løyvingar dei neste åra til vedlikehald og nye utviklingsprosjekt er: Vedlikehaldsbehov År Vedlikehald under 100G Vedlikehald over 100G Utvikling 2017 kr kr - kr kr kr kr kr kr kr kr kr - kr kr kr - kr SUM kr kr kr Vurdering Denne saka er ikkje eit vedtak om å gjennomføre investeringane, men ei prioriteringsliste for gjennomføring av tiltak. Kvart einskild prosjekt følgjer reglene for byggeprosjekt (T-88/15) og kan fyrst gjennomførast når naudsynt økonomisk løyving er vedtatt i økonomiplana. Kostnadene er anslått av bygge- og vedlikehaldsseksjonen basert på erfaringstal, der det ikkje er vedtatt kostnadsramme. Dette inneberer at det er hefta relativ stor uvissheit knytt til kvart enkelt prosjekt, men at prosjekta samla skal gje eit nokså riktig bilete. For kvart prosjekt over 9 mill. kroner (100G) vil det bli fremja sak for fylkestinget/plannemnd for byggeprosjekt i høve til gjeldande reglement. Her vil kostnadane bli kvalitetssikra, og kvart prosjekt vert styrt etter ei politisk godkjent kostnadsramme. Prosjekt under 100G vert handsama administrativt i høve til gjeldande reglement. 52

53 Vedlagt saka følgjer tilstandsanalysa for 2016 saman med administrasjonen si vedlikehaldsplan dei neste 5 åra gitt naudsynte løyvingar til vedlikehald. Forslag til vedtak: Fylkestinget godkjenner investeringsprogrammet for fylkeskommunens bygningar som grunnlag for arbeidet med økonomiplan og eigedomsforvaltning. Behandling i Plannemnd for byggjeprosjekt Feil i saksframlegget blir korrigert. Samrøystes tilråding frå Plannemnd for byggjeprosjekt Fylkestinget godkjenner investeringsprogrammet for fylkeskommunens bygningar som grunnlag for arbeidet med økonomiplan og eigedomsforvaltning. Behandling i Utdanningsutvalet Prosjektleiar Bjørn Erik Hjellset svarte på spørsmål i møtet. Samrøystes tilråding frå Utdanningsutvalet Fylkestinget godkjenner investeringsprogrammet for fylkeskommunens bygningar som grunnlag for arbeidet med økonomiplan og eigedomsforvaltning. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget godkjenner investeringsprogrammet for fylkeskommunens bygningar som grunnlag for arbeidet med økonomiplan og eigedomsforvaltning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef Vedlegg 53

54 1 Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal fylkeskommune Vedlikehaldsplan

55 RAPPORT Teknisk tilstand ved Møre og Romsdal Teknisk tilstand 2016 Videregående skoler i Møre og Romsdal OPPDRAGSGIVER Møre og Romsdal fylkeskommune EMNE Kartlegging av teknisk tilstand DATO / REVISJON: 16. februar 2017/ 00 DOKUMENTKODE: RAP

56 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver februar 2017/ 00 Side 2 av 22 56

57 RAPPORT OPPDRAG Kartlegging av bygningsmassen Teknisk tilstand ved videregående skoler DOKUMENTKODE EMNE Oppdatert kartlegging av teknisk tilstand TILGJENGELIGHET Åpen RAP-001 OPPDRAGSGIVER Møre og Romsdal fylkeskommune OPPDRAGSLEDER Christian Listerud KONTAKTPERSON KARTLEGGINGS- PERIODE Per Olaf Skuseth Brækkan Terje Bjørnerem UTARBEIDET AV Jill Kristina Nordhus ANSVARLIG ENHET 1064 Oslo Eiendomsledelse Sammendrag Møre og Romsdal fylkeskommune har omtrent kvm fordelt på 162 bygninger som er kartlagt med tanke på teknisk tilstand. Porteføljen er prioritert i A-, B- og C-bygg. Kategoriene er knyttet til hvordan byggene er planlagt vedlikeholdt, utviklet og eventuelt avhendet frem i tid. B-byggene er byggene det ikke er planlagt utviklingstiltak for og som derfor skal opprettholde et verdibevarende vedlikehold. For A-bygg er det planlagt utviklings-/ rehabiliteringsprosjekt, og vedlikeholdet tilpasses de planlagte prosjektene. C-bygg skal enten avhendes eller rives, og også her tilpasses nivået av vedlikeholdet til disse planene. Samlet tilstandsgrad for porteføljen er 1,3, noe som er litt dårligere enn ambisjonsnivået for porteføljen som er satt til gjennomsnittlig 1,2. Bygninger definert som B-bygg har en noe bedre samlet teknisk tilstandsgrad på 1,1, noe som ligger litt under det gjennomsnittlige ambisjonsnivået for hele eiendomsporteføljen på 1,2. I porteføljen er det ca. 7 % av bygningsmassen som er vektet til tilstandsgrad (TG) 3 totalt. For kategorien B-bygg er denne andelen 2 %. Denne andelen er høyere enn hva som er ønsket fra byggeier. Totalt er vedlikeholdsetterslepet for porteføljen estimert til 1,2 milliarder kroner. Omtrent halvparten av dette er knyttet til A-bygg og C-bygg, mens disse bygningskategoriene utgjør ca. 25 % av totalt areal Kartlegging av teknisk tilstand ved Møre og Romsdal fylkeskommune JKN CL HW REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no 57 NO MVA

58 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 1 Innledning INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 Formål... 5 Omfang... 5 Avgrensing Prosess og metode... 6 Verktøyet... 6 Arbeids- og kartleggingsprinsipper... 6 Kartlegging av teknisk tilstand Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Kartlagt bygningsmasse Teknisk tilstand Samlet tilstandsgrad Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Totalt oppgraderingsbehov Kommentarer til estimert teknisk oppgraderingsbehov Usikkerhet og følsomhet Utdypende resultater etter bygningskategori A-bygg B-bygg C-bygg (inkl blank) VEDLEGG Vedlegg 1 - Kartlagte data for teknisk tilstand Møre og Romsdal fylkeskommune fra multimap 2016 FIGURER Figur 1: Muligheter med multimap... 6 Figur 2: Typisk kartlegging i multimap... 7 Figur 3: Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet), på porteføljenivå Figur 4: Nyansene i samlet arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad Figur 5: Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode Figur 6: Eksempel på sammenheng mellom usikkerhet i anslagene (y-aksen) og antall bygninger (x-aksen) TABELLER Tabell 1: Gruppering av bygningsdeler for registrering av teknisk tilstand... 8 Tabell 2: Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på skoler Tabell 3: Samlet vektet tilstandsgrad per hovedkomponent per skole Tabell 4: Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse Tabell 5: Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse fordelt etter prioritert Tabell 6: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som A-bygg Tabell 7: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som B-bygg Tabell 8: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som C-bygg og ikke prioriterte bygninger (blank) februar 2017/ 00 Side 4 av 22 58

59 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning På oppdrag for, og i samarbeid med, Møre og Romsdal fylkeskommune har Multiconsult gjennomført en overordnet bygningsteknisk kartlegging og vurdering av Møre og Romsdal fylkeskommunes eksisterende bygningsmasse. Formål Formålet med kartleggingen har vært å gi et bilde av nåsituasjonen på et overordnet nivå som underlag for strategiske og taktiske valg og prioriteringer. Innhentede opplysninger og resultater vil imidlertid også ha nytteverdi som styringsinformasjon i det daglige arbeidet med bygg- og eiendomsforvaltningen. Forrige tilstandskartlegging ble utført 2015, men da med noe forskjeller i kartleggingsmetodikk sett opp mot denne kartleggingen. I denne rapporten vil vi kommentere endringer i bygningsmassens tilstand. Formålet med arbeidet kan kort oppsummeres som: Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand, både ved de enkelte lokasjonene og for bygningsmassen som en helhet. Benytte opplysninger om teknisk tilstand som underlag for å estimere behovet for teknisk oppgradering av bygningsmassen. Omfang Kartleggingen har omfattet basisdata, som areal, bygningstype og alder, i tillegg til registreringer av data for teknisk tilstand. Det er også gjort en vurdering av de største lokasjonenes fellesområder og infrastruktur. Følgende elementer er nærmere beskrevet i denne rapporten: Bygningsmassens tekniske tilstand og behov for teknisk oppgradering Omhandler bygningsmassens tekniske tilstand i dag og kostnadsestimatet for å heve bygningsmassen opp til et akseptabelt nivå (her definert som tilstandsgrad 1 - TG1). Teknisk oppgraderingsbehov omfatter ikke felles infrastruktur og områdeforhold. Avgrensing Data for teknisk tilstand er kartlagt for hele den innmeldte bygningsmassen til Møre og Romsdal fylkeskommune. Det påpekes at kostnadene som er presentert i denne rapporten kun gjelder teknisk oppgraderingsbehov, og at de ikke er å forstå som samlet investerings- og vedlikeholdsbehov. Tallene som er presentert bør derfor ikke brukes direkte i budsjetteringsprosessen. Det samlede investeringsbehovet vil, i tillegg til det tekniske oppgraderingsbehovet, gjelde blant annet hovedombygginger (dvs. at TEK-10 må tilfredsstilles for samtlige komponenter), utvidelser, riving og nybygg. Multiconsult vil anbefale at det samlede investeringsbehovet detaljeres og justeres til lokale forhold i en overordnet vedlikeholdsplan. Multiconsult har ikke hatt som mandat å foreslå prioriteringer av enkelttiltak eller identifisere konkrete behov og/ eller muligheter for funksjonelle tilpasninger, omrokkeringer, funksjonelle endringer og lignende februar 2017/ 00 Side 5 av 22 59

60 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 2 Prosess og metode 2 Prosess og metode I dette avsnittet presenteres prosessen og metodikken som ligger til grunn for kartlegging av Møre og Romsdal fylkeskommune sin bygningsmasse. Verktøyet multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv måte. Verktøyet har et detaljeringsnivå som er tilpasset behovet for porteføljestyring og som en skanning av enkeltbygg. Det er lagt til rette for at kompleks informasjon kan presenteres på en måte som kommuniserer lett med beslutningstakere og andre interessenter. Figur 1 illustrerer hvilken informasjon som kan kartlegges i multimap og hvordan analyser av denne informasjonen kan brukes videre til å sikre riktige beslutningsgrunnlag for videre strategier for bygningsmassen. Kartlegging av bygningsforhold Teknisk tilstand Strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet) Funksjonell egnethet Fellesområde og infrastruktur Andre relevante forhold Benytt analyser av kartlagt informasjon til å: Utvikle portefølje- og forvaltningsstrategier Etablere langsiktige utviklingsplaner Synliggjøre tekniske verdier, arealkostnader og vedlikeholdsetterslep Vurdere hva som er optimal fremtidig bruk av bygninger Gjøre økonomiske anslag på oppgraderingsbehov og langsiktige investeringer Gi et godt grunnlag for benchmarking og oppfølging av tilstandsutvikling over tid Figur 1: Muligheter med multimap Ved kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst. Arbeids- og kartleggingsprinsipper Den strategiske eiendomskartleggingen som er gjort i denne forbindelse er gjennomført i samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Multiconsult. Ved bruk av det web-baserte verktøyet multimap, og gjennomføring av opplæringsmøter, har det blitt gjennomført en prosess der Møre og Romsdal fylkeskommune selv har innhentet opplysninger og angitt tilstandsgrader. Multiconsult har bidratt med faglig support, mottatt, sammenstilt, behandlet og vurdert kartlagte forhold februar 2017/ 00 Side 6 av 22 60

61 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 2 Prosess og metode En typisk kartlegging i den web-baserte versjonen av multimap gjennomføres som vist i Figur 2. Kartlegging av teknisk tilstand Figur 2: Typisk kartlegging i multimap Ved kartlegging av bygningenes tekniske tilstand er prinsippene nedfelt i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Dette innebærer at tilstanden er angitt ved bruk av tilstandsgrader, som et uttrykk for i hvilken tilstand en bygning/ bygningsdel befinner seg i, i forhold til et definert referansenivå. I NS 3424 opereres det med fire tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: TG 0: Ingen avvik TG 1: Mindre eller moderate avvik TG 2: Vesentlig avvik TG 3: Stort eller alvorlig avvik I kartleggingen er tilstandsgrader registrert for i alt 18 grupperinger av bygningsdeler (omtalt som bygningskomponenter) per etasje. Oppdelingen i bygningskomponenter er basert på Norsk Standard 3451 Bygningsdelstabellen. I Tabell 1 er de ulike bygningskomponentene presentert februar 2017/ 00 Side 7 av 22 61

62 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 2 Prosess og metode Tabell 1: Gruppering av bygningsdeler for registrering av teknisk tilstand Gruppering av bygningsdeler/bygningskomponenter Bygningskropp 1. Grunn, fundamenter og bæresystem 2. Vinduer, ytterdører 3. Utvendig kledning og overflate 4. Yttertak, takrenner, nedløp 5. Innvendig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) 6. Fast inventar VVS 7. Vann og sanitær 8. Varme 9. Kjøling 10. Brannslokking 11. Luftbehandling / ventilasjon Elkraft 12. Generelle anlegg/fordeling 13. Lys, el-varme, driftsteknikk Tele og auto 14. Generelle anlegg, svakstrømanlegg Andre 15. Heiser installasjoner 16. Avfall Utendørs 17. Utendørs VAR og el-tekniske anlegg 18. Drenasje, terrengbehandling Referansenivået for de 18 ulike bygningskomponentene er definert av Multiconsult i egne hjelpematriser. Disse hjelpematrisene er benyttet av dem som har foretatt registreringen Fastsettelse av samlet tilstandsgrad Tilstandsgradene per bygningskomponent blir internt vektet per bygning, og videre arealvektet mellom bygningene for å synliggjøre vektet tilstandsgrad på et aggregert nivå. Det understrekes at en slik aggregering gjør at interne variasjoner mellom underliggende enkeltbygninger og komponenter ikke kommer til syne. Den vektede tilstandsgraden (TG) avrundes på en slik måte at: Bygninger med samlet TG bedre enn 0,75 er avrundet til tilstandsgrad 0 Bygninger med samlet tilstandsgrad mellom 0,75 og 1,49 er avrundet til TG 1 Bygninger med samlet TG mellom 1,5 og 2,24 er avrundet til TG 2 Bygninger med samlet TG dårligere enn 2,25 er avrundet til TG Estimering av teknisk oppgraderingsbehov Teknisk oppgraderingsbehov er definert som «den innsats som kreves for å heve den tekniske kvaliteten til et definert ambisjonsnivå». «Teknisk oppgraderingsbehov» tilsvarer kostnadsestimatet for å heve tilstanden på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare tilstandsgrad 1 (TG1) iht. Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt, og at bygningsmassen fremstår med god/tilfredsstillende teknisk tilstand februar 2017/ 00 Side 8 av 22 62

63 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 2 Prosess og metode Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer per definisjon dermed en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er altså ikke å forstå som kostnad for totalrehabilitering. Et vanlig ambisjonsnivå for teknisk tilstand i en bygningsportefølje er tilstandsgrad 1, dvs. tilfredsstillende tilstand. Dette ambisjonsnivået er også lagt til grunn i denne sammenheng. Dette innebærer at bygningskomponenter som avviker negativt fra ambisjonsnivået, dvs. er angitt med tilstandsgrad 2 eller 3, representerer en kostnad for oppgradering. Kostnaden vil naturligvis være høyere ved dårligere tilstand, dvs. høyere for tilstandsgrad 3 enn tilstandsgrad 2. Kostnadene for oppgradering beregnes ut fra en vurdering av hva utbedringer normalt vil omfatte og erfaringspriser for dette. Det tekniske oppgraderingsbehovet fremkommer følgelig som: Teknisk oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 og 3 Estimert teknisk oppgraderingsbehov må ikke oppfattes som et akutt behov knyttet til utbedring, men representerer en samlet kostnad for å heve den tekniske tilstanden på bygningsmassen til et gjennomgående tilfredsstillende nivå. Nødvendige tiltak kan således, ved riktig prioritering, forsvarlig gjennomføres over en fornuftig periode, anslagsvis 6 10 år. Det tekniske oppgraderingsbehovet må således ses i sammenheng med det normale årlige/ planlagte vedlikeholdet i samme periode. På bakgrunn av dette er det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet fordelt og periodisert i to kategorier, henholdsvis: Det som utgjør det mest akutte behovet, og som må gjennomføres innen 0-5 år (TG3) Det vil si det som vurderes som et minimum av nødvendig oppgradering og gjennomføring av tiltak. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 3. Det som utgjør et mer langsiktig behov for oppgradering, og som må gjennomføres i løpet av 6 10 år (TG2) Det vil si kostnader relatert til utskiftning av komponenter med tilnærmet endt levetid og/ eller behov for ekstraordinært vedlikehold for å innhente slitasje og/ eller mangler. Sammen med det kortsiktige (0 5 år) behovet, vil oppgraderingen bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende tilstand. Omfanget består i praksis av komponenter med tilstandsgrad 2. Estimert teknisk oppgraderingsbehov er å oppfatte som totale prosjektkostnader iht. NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt, altså alle kostnader, inklusiv MVA. Prisnivået er per september Det påpekes at teknisk oppgraderingsbehov ikke må forveksles med forventede kostnader for totalrehabilitering, og at det heller ikke inkluderer behov for ombygginger eller utvidelser. Det samlede investeringsbehovet for bygningsmassen vil derfor være større enn kun det tekniske oppgraderingsbehovet februar 2017/ 00 Side 9 av 22 63

64 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 3 Kartlagt bygningsmasse 3 Kartlagt bygningsmasse Den kartlagte bygningsmassen til Møre og Romsdal fylkeskommune består av 23 videregående skole. Skolene har alt fra 1 til 35 bygg ved sin lokasjon, når man tar med stort og smått. Totalt er ca m 2 vurdert i denne kartleggingen. Bygningene er prioritert mtp bl.a. funksjonalitet for dagens og fremtidens bruk, samt videre utviklingsplaner for de ulike skolene. Dette har resultert i tre kategorier A-, B- og C-bygg. Presentasjon av resultater iht. prioritering vises i kapittel 6. A-bygg - sikre arbeidsmiljøet frem til rehabilitering Denne kategorien omfatter bygg som har en høy prioritering i form av tidfestede rehabiliteringsprosjekt i henhold til dagens planer. Målsetningen er å opprettholde byggenes funksjoner og utføre målrettet vedlikehold i tidsrommet frem til oppstartstidspunktet for rehabiliteringsprosjektet. I en teknisk tilstandsvurdering kan det forventes at dette er bygninger av eldre dato som har et medium stort vedlikeholdsetterslep. I tolkning av resultater må dette etterslepet sees i sammenheng med fremtidige planer for rehabilitering. Bygg i denne kategorien utgjør noe over 10 % av det totale arealet i porteføljen. B-bygg - opprettholde god tilstand - prioriterte utskiftingstiltak Bygg som har en prioritert funksjon og som er en naturlig del av bygningsmassen til Møre og Romsdal fylkeskommune inngår i denne kategorien. Målsetningen er å opprettholde funksjonaliteten og tilstandsgraden innenfor ambisjonsnivået verdibevarende vedlikehold. Det er ikke planlagt større rehabiliterings-/ utviklingstiltak for bygg i denne kategorien. I så tilfelle vil de flyttes til kategori A. I en teknisk tilstandsvurdering forventes disse bygningene å ha best teknisk tilstand. Bygningene i B- kategorien forventes også å være i samsvar med Møre og Romsdal fylkeskommunes ambisjoner innen verdibevarende eiendomsledelse, definert til en gjennomsnittlig TG på 1,2, og ingen komponenter med TG 3. Bygninger i denne kategorien utgjør omtrent 75 % av det totale arealet i porteføljen. C-bygg - opprettholde lovpålagte krav - utskiftingstiltak avventes Denne kategorien omfatter bygg som har en lav prioritet gitt byggenes egnethet og tilpasningsdyktighet sett opp mot kjernevirksomheten i byggene. De er ikke en del av den prioriterte bygningsmassen. Målsetningen er å opprettholde funksjonaliteten med periodisk vedlikehold frem til riving/ avhending. Periodisk vedlikehold for denne bygningskategorien baseres på et minimumsnivå utover de lovpålagte HMS-kravene og opprettholdelse av funksjonskravene til bygningen. Innen denne kategorien forventes det å være de største tekniske vedlikeholdsetterslepene. Bygg i denne kategorien utgjør noe over 10 % av totalt areal i porteføljen, og flere av bygningene er små februar 2017/ 00 Side 10 av 22 64

65 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 3 Kartlagt bygningsmasse Overordnede resultater februar 2017/ 00 Side 11 av 22 65

66 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 4 Teknisk tilstand 4 Teknisk tilstand For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan teknisk tilstand er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt 2.3. Videre følger en oppsummering av den overordnede tekniske tilstanden til Møre og Romsdal fylkeskommune sin bygningsmasse. Samlet tilstandsgrad I Tabell 2 vises den prosentvise arealfordelingen per arealvektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på skoler. Tabell 2: Prosentvis arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad fordelt på skoler Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet) Lokasjon TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Samlet vektet tilstandsgrad Totalt bruttoareal [m2] Atlanten vgs 0 % 19 % 81 % 0 % 1, Borgund vgs 68 % 29 % 3 % 0 % 0, Fagerlia vgs 3 % 8 % 88 % 0 % 1, Fræna vgs 1 % 0 % 99 % 0 % 2, Gjermundnes vgs 7 % 2 % 78 % 13 % 1, Haram vgs 67 % 0 % 33 % 0 % 0, Herøy vgs 0 % 47 % 50 % 3 % 1, Kristiansund vgs 43 % 46 % 11 % 0 % 0, Molde vgs 26 % 33 % 9 % 32 % 1, Rauma vgs 80 % 10 % 11 % 0 % 0, Romsdal vgs 0 % 59 % 41 % 0 % 1, Romsdal vgs avd. Nesjestranda 0 % 36 % 63 % 1 % 1, Spjelkavik vgs 0 % 100 % 0 % 0 % 1, Stranda vgs 0 % 27 % 73 % 0 % 1, Sunndal vgs 0 % 100 % 0 % 0 % 1, Surnadal vgs 0 % 14 % 86 % 0 % 1, Sykkylven vgs 0 % 37 % 63 % 0 % 1, Tingvoll vgs 0 % 71 % 29 % 0 % 1, Ulstein vgs 0 % 61 % 39 % 0 % 1, Volda vgs 81 % 17 % 2 % 0 % 0, Ørsta vgs 0 % 0 % 34 % 66 % 2, Ålesund vgs Latinskolen 0 % 0 % 100 % 0 % 1, Ålesund vgs Volsdalsberga 6 % 49 % 23 % 22 % 1, Samlet 23 % 32 % 39 % 7 % 1, Det fremkommer av Tabell 2 over at det er store variasjoner blant de kartlagte skolene. Ved flere skoler er så godt som hele bygningsmassen i tilstandsgrad 2, noe som tilsier at det er et mindre bra bygg å oppholde seg i. Ørsta skiller seg ut som spesielt dårlig. Flere lokasjoner har god tilstandsgrad, der hele bygningsmassen har under 1,0 i samlet vektet tilstandsgrad, f.eks. Rauma, Sunndal og Volda vgs februar 2017/ 00 Side 12 av 22 66

67 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 4 Teknisk tilstand Andel areal pr vektet tilstandsgrad (avrundet) 39% 7% 23% 32% TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Figur 3: Andel areal pr. vektet tilstandsgrad (avrundet), på porteføljenivå For den kartlagte bygningsmassen til Møre og Romsdal fylkeskommune er den samlede vektede tilstandsgraden beregnet til 1,3. På porteføljenivå er hele 45 % av bygningsmassen vurdert å ha dårlig (TG2) eller svært dårlig tilstandsgrad (TG3), som vist i Figur 3. Det indikerer at det er funnet vesentlige og alvorlige avvik ved lokasjonene, og det må påregnes omfattende teknisk oppgradering de førstkommende ti årene. 55 % av bygningsmassen er vurdert å ha god eller svært god tilstand (TG 0 og TG 1). I Figur 4 vises den samme dataen som i Figur 3, men med de ulike nyansene innenfor de fire kategoriene av tilstandsgrader. Figur 4: Nyansene i samlet arealfordeling per vektet og avrundet tilstandsgrad februar 2017/ 00 Side 13 av 22 67

68 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 4 Teknisk tilstand Figur 4 viser at det er stor variasjon innad i porteføljen. Innenfor TG 2-intervallet, er det en betydningsfull andel som ligger tett opp mot å bli vektet til TG 3. Det gir et bilde på at en stor del av porteføljen har mer eller mindre alvorlige avvik eller mangler. Samlet tilstandsgrad per hovedkomponent I Tabell 3 er kartlagte tilstandsgrader presentert for bygningenes seks hovedkomponenter iht. oppdelingen på ensifret nivå i NS 3451 Bygningsdelstabellen, per lokasjon. Tabell 3: Samlet vektet tilstandsgrad per hovedkomponent per skole Lokasjon Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utendørs Atlanten vgs 1,7 1,7 2,1 0,0 1,0 0,1 1,8 Borgund vgs 0,6 0,6 0,9 0,3 0,3 0,0 0,6 Fagerlia vgs 1,9 1,8 2,1 2,1 2,8 2,1 1,8 Fræna vgs 2,1 2,1 2,7 2,0 1,1 1,3 2,0 Gjermundnes vgs 1,9 1,8 1,9 1,9 1,3-1,6 Haram vgs 0,6 0,6 0,7 0,5 0,6 0,6 0,5 Herøy vgs 1,4 1,5 1,4 1,5 1,0 0,0 1,1 Kristiansund vgs 0,9 0,9 1,0 0,6 0,5 0,3 1,0 Molde vgs 1,3 1,4 1,2 1,2 1,2 0,6 1,2 Rauma vgs 0,5 0,6 0,4 0,3 0,2 0,1 0,3 Romsdal vgs 1,4 1,2 1,9 1,4 1,4 2,0 1,4 Romsdal vgs avd. Nesjestranda 1,5 1,4 1,9 1,6 1,6 1,0 2,0 Spjelkavik vgs 1,2 1,1 1,8 1,0 1,0 1,8 1,5 Stranda vgs 1,5 1,4 1,7 1,7 2,0 0,7 1,4 Sunndal vgs 1,0 1,1 1,0 1,0 0,9 0,9 1,0 Surnadal vgs 1,7 1,5 1,9 2,0 2,0 0,9 1,6 Sykkylven vgs 1,6 1,3 2,3 2,0 2,0 0,6 2,0 Tingvoll vgs 1,3 1,3 1,8 1,0 1,0 0,0 1,3 Ulstein vgs 1,5 1,4 1,9 1,7 0,8 1,9 1,5 Volda vgs 0,7 0,5 0,9 0,6 1,2 0,5 2,0 Ørsta vgs 2,3 2,2 2,4 2,5 2,9 2,9 2,5 Ålesund vgs Latinskolen 1,8 1,9 2,1 1,3 1,0 0,6 1,5 Ålesund vgs Volsdalsberga 1,6 1,6 1,5 1,4 1,4 2,0 1,6 Samlet 1,3 1,3 1,5 1,2 1,2 0,8 1, februar 2017/ 00 Side 14 av 22 68

69 BRUTTOAREAL VEKTET TILSTANDSGRAD Kartlegging av bygningsmassen multimap multiconsult.no Møre og Romsdal fylkeskommune 0 Tabell 3 viser at det er VVS-anlegg som har dårligst vektet tilstandsgrad, etterfulgt av utomhus, bl.a. drenering. Spesielt vannbårne varme- og kjøleanlegg og ventilasjonsanlegg er ved særlig dårlig tilstand der det er forskjeller. Mange bygninger har ikke anlegg innen VVS-kategorien, slik at de de lokasjonene med dårlige tekniske anlegg slår tyngre ut på VVS enn øvrige kategorier. Kartleggingen viser at bygningene med dårlige VVS-anlegg også har dårlige elkraft-anlegg og bygningstekniske oppgraderingsbehov. Utendørs har også fått dårlig samlet vektet tilstandsgrad. Der er det flere gode bygninger som kan være gode, men ha mangler på utendørsforhold. Samlet tilstandsgrad fordelt på areal og byggeperiode Figur 5 viser vektet teknisk tilstand i forhold til areal og byggeår for bygningsmassen. Byggeperiode Tilstandsgrad , ,6 2, ,8 1,8 1,8 2,0 1,1 1,6 1,3 1,4 0,9 2,0 1,5 1, ,5 0 0,1 0,0 BYGGEPERIODE Figur 5: Vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode Figur 5 viser vektet tilstand for bygningsmassen, fordelt på areal og byggeperiode. Hovedvekten av bygningsmassen i porteføljen er oppført etter 50-tallet, med en topp på 70-tallet. Bygninger oppført før 1950 har generelt dårlig eller svært dårlig tilstand. Flere av disse bygningene er i kategorien «Landbruk og fiske» eller mindre uthus eller eneboliger. Hovedvekten av bygningsmassen er oppført rundt 70-tallet. Disse bygningene har nådd teknisk levetid, og av samlet vektet tilstandsgrad, ser man at teknisk tilstand er dårligere enn for snittet av porteføljen. Flere av disse bygningene vil ha et teknisk oppgraderingsbehov. Bygninger oppført etter 2000 har god eller svært god teknisk tilstand februar 2017/ 00 Side 15 av 22 69

70 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 5 Totalt oppgraderingsbehov 5 Totalt oppgraderingsbehov For beskrivelse av metode og prosess knyttet til hvordan teknisk oppgraderingsbehov er fastsatt i denne forbindelse, se avsnitt Tabell 4 viser samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov i kroner og i kroner per m 2. Det vises areal og tidsperiode der tiltakene ideelt bør utføres, og et samlet estimert oppgraderingsbehov på kartleggingstidspunktet. Kostnader for oppgradering avhenger blant annet av tidsrom for oppgradering sett mot komponentenes tekniske levetid. Tabell 4: Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse Lokasjon Areal Tiltak 0-5 års sikt Tiltak 6-10 års sikt Samlet oppgraderingsbehov Oppgraderingbehov Kr/kvm Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Herøy vgs Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Romsdal vgs avd. Nesjestranda Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Latinskolen Ålesund vgs Volsdalsberga Total Priser i NOK inkl mva pr sept Tallene er avrundet og mindre summeringsfeil kan forekomme. Totalt estimert teknisk oppgraderingsbehov for fylkeskommunen er 1,2 milliarder kroner eller kroner per m 2. Det er store variasjoner mellom de ulike skolene. Blant skolene med høyest oppgraderingsbehov er Fagerlia vgs, Fræna vgs og Ørsta vgs. Her er teknisk oppgraderingsbehov over kroner per m 2. Lokasjonene som samlet har høyest vedlikeholdsetterslep er Fagerlia vgs, Gjermundnes vgs og Ørsta vgs februar 2017/ 00 Side 16 av 22 70

71 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 5 Totalt oppgraderingsbehov Tabell 5 viser teknisk oppgraderingsbehov sortert på bygningskategori. Tabell 5: Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse fordelt etter prioritert Lokasjon Areal Tiltak 0-5 års sikt Tiltak 6-10 års sikt Samlet oppgraderingsbehov Oppgraderingbehov Kr/kvm Kategori A Kategori B Kategori C (inkl blank) Total Priser i NOK inkl mva pr sept Tallene er avrundet og mindre summeringsfeil kan forekomme. Som forventet er oppgraderingsbehovet ved bygninger i kategori A og C høyest. Dette er bygninger med en planlagt rehabilitering eller avhending. For bygninger i kategori B er det et betydelig lavere vedlikeholdsetterslep. Oppgraderingsbehovet er her beregnet på komponentnivå. Det vil si at totalrehabilitering ikke beregnes med mindre alle komponenter har dårlig tilstand. Innhenting av det tekniske oppgraderingsbehovet over tid forutsetter at dagens tilstand opprettholdes tilnærmet likt i perioden og ikke forringes ytterligere. Dersom bygningene ikke blir tilstrekkelig vedlikeholdt vil dette over tid gi et større oppgraderingsbehov enn hva som er estimert her. Kommentarer til estimert teknisk oppgraderingsbehov Videre følger kommentarer til det estimerte tekniske oppgraderingsbehovet for Møre og Romsdal fylkeskommune sin bygningsmasse. Grunn, fundamenter og bæresystem Presentert teknisk oppgraderingsbehov omfatter ikke eventuell oppgradering/ utbedring av dårlig tilstand på grunn, fundamenter og bæresystem. Årsaken er knyttet til stor variasjon/ kompleksitet i utbedring av slike forhold og det er dermed vanskelig (umulig) å generalisere nødvendige tiltak for utbedring og dermed å angi en forventet erfaringskostnad. Overlapp med vedlikehold Det tekniske oppgraderingsbehovet må ses i sammenheng med det normale vedlikeholdet i samme periode. Årsaken er at de komponenter som per i dag har dårligst tilstand normalt også vil være prioriterte og planlagte oppgaver i kommende års vedlikeholdsplaner. Det vil si at deler av oppgraderingsbehovet normalt vil dekkes under det løpende vedlikeholdet, mens store deler må dekkes av investeringer. Bevisst unnlatelse av vedlikehold og oppgradering I større bygningsporteføljer vil det kunne være naturlig at enkeltbygninger bevisst ikke vedlikeholdes eller oppgraderes og således fremstår med utilfredsstillende teknisk tilstand. Typiske årsaker kan være at bygningene per i dag står tomme og fremtidig bruk er usikker, det kan være beslutninger om utfasing, kondemnering eller annen avhending på kort sikt eller ønske om å gjennomføre oppgraderinger samtidig med annen forestående funksjonell tilpasning og/ eller utbygging (for eksempel nye brukere eller endret funksjon). Dette betyr februar 2017/ 00 Side 17 av 22 71

72 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 5 Totalt oppgraderingsbehov at hele oppgraderingsbehovet nødvendigvis ikke kan tilskrives mangel på ressurser eller annen forsømmelse, men kan være en konsekvens av bevisste valg. Ambisjonsnivå Valg av ambisjonsnivå for teknisk tilstand i porteføljen er avgjørende for estimert oppgraderingsbehov. Ambisjonsnivå vil kunne variere ut fra type virksomhet og bygningsmassens formål. For å gi gode rammebetingelser for virksomheten, samt en målsetning om en verdibevarende, effektiv og riktig bygningsmessig drift, er Multiconsult av den oppfatning at valgt ambisjonsnivå (TG 1,2) vil være riktig. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt og bygningsmassen fremstår med generelt god tilstand Usikkerhet og følsomhet Metodikken og måten kostnadene er estimer på er av overordnet art og fører følgelig til en viss usikkerhet i presenterte tallstørrelser. Det er stor sannsynlighet for at eventuelle over-/ undervurderinger vil ha motvirkende effekt og virke eliminerende på hverandre ( store talls lov ), noe som innebærer at usikkerheten er større jo mindre arealmengde som er vurdert. Figur 6 viser resultater av en simulering som viser at usikkerheten reduseres og flates ut desto flere prosjekter/ tiltak som gjennomføres. Figur 6: Eksempel på sammenheng mellom usikkerhet i anslagene (y-aksen) og antall bygninger (x-aksen) Basert på bygningsmassens størrelse vil en treffsikkerhetsmargin på +/- 10 % for hele porteføljen gi et forventet intervall for samlet teknisk oppgraderingsbehov for Møre og Romsdal fylkeskommune på ca. 1,1-1,3 milliarder kroner februar 2017/ 00 Side 18 av 22 72

73 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 5 Totalt oppgraderingsbehov Utdypende resultater på bygningsnivå februar 2017/ 00 Side 19 av 22 73

74 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 6 Utdypende resultater etter bygningskategori 6 Utdypende resultater etter bygningskategori I dette kapittelet er det gitt en mer detaljert presentasjon av resultatene knyttet til teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet for de tre bygningskategoriene for å vise hvordan teknisk tilstand varierer dem imellom. Innenfor en skole kan det være enkeltbygninger i flere kategorier, slik at noen skoler går igjen i flere kategorier. Nærmere detaljer om kartlagt data finnes i vedlegget. A-bygg Omtrent m 2 av kartlagt bygningsmasse er A-bygg. A-bygg består av 9 bygninger med et samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov på ca. 274 millioner kroner eller kroner per m 2. I Tabell 6 er det gitt en oversikt over vektet teknisk tilstandsgrad. Tabell 6: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som A-bygg A-bygg Vektet tilstand pr hovedkomponent Bygg Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utomhus Fagerlia vgs 2,0 1,9 2,2 2,2 2,8 2,2 1,9 Fræna vgs 2,1 2,1 2,7 2,0 1,0 1,2 2,0 Gjermundnes vgs 2,1 2,0 2,6 2,0 2,4-1,4 Spjelkavik vgs 1,2 1,1 1,8 1,0 1,0 1,8 1,5 Samlet 1,9 1,8 2,3 1,9 2,0 1,5 1,8 Samlet vektet teknisk tilstandsgrad for bygninger i kategorien A-bygg er 1,9. Det vektes til TG 2 og defineres som generell dårlig teknisk tilstand. Spesielt VVS-anlegg peker seg ut som svært dårlig. Ved Spjelkavik er A-bygget bra. Bygningen har fått svært dårlig tilstand på komponentene yttertak og luftbehandling. Også noen andre komponenter har mindre avvik, f.eks. heis og drenering, men bygningen fremstår ellers ved god teknisk tilstand. Ved Gjermundnes vgs er A-byggene svært dårlige. Bygningene som er definert som A-bygg er internater eller driftsbygninger ved skolen. Ved Fagerlia er det mer varierende tilstand på de tre byggene definert som A-bygg. Fagerlia blokk C fremstår som god og med lavt vedlikeholdsbehov. Blokk C har en lav arealandel sammenlignet med blokk A og B, og gir dermed mindre utslag. Fræna vgs har ett bygg kategorisert som A-bygg, og dette har spesielt dårlige vannbårne varme og kjølesystemer, samt ventilasjonsanlegg. Også tak og vinduer er ved svært dårlig teknisk tilstand. B-bygg Omtrent m 2 av kartlagt bygningsmasse er B-bygg. B-bygg består av 115 bygninger med et samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov på ca. 624 millioner kroner eller kroner per m 2. I Tabell 7 er det gitt en oversikt over vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene kategorisert som B- bygg februar 2017/ 00 Side 20 av 22 74

75 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 6 Utdypende resultater etter bygningskategori Tabell 7: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som B-bygg B-bygg Vektet tilstand pr hovedkomponent Bygg Samlet vektet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og auto Andre installasjoner Utomhus Atlanten vgs 1,7 1,7 2,1 0,0 1,0 0,1 1,8 Borgund vgs 0,5 0,6 0,9 0,2 0,3 0,0 0,7 Fagerlia vgs 0,4 0,4 0,0 0,0 2,0-0,0 Fræna vgs 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 Gjermundnes vgs 1,6 1,5 1,6 1,6 0,9-1,6 Haram vgs 0,6 0,6 0,7 0,5 0,6 0,6 0,5 Herøy vgs 1,4 1,5 1,4 1,5 1,0 0,0 1,1 Kristiansund vgs 0,7 0,7 0,8 0,5 0,5 0,3 1,0 Molde vgs 1,2 1,3 1,2 1,1 1,1 0,6 1,1 Rauma vgs 0,5 0,6 0,4 0,3 0,2 0,1 0,3 Romsdal vgs 1,3 1,1 1,9 1,3 1,3 2,1 1,3 Stranda vgs 1,5 1,4 1,7 1,7 2,0 0,7 1,4 Sunndal vgs 1,0 1,1 1,0 1,0 0,9 0,9 1,0 Surnadal vgs 1,7 1,5 1,9 2,0 2,0 0,9 1,6 Sykkylven vgs 1,6 1,3 2,3 2,0 2,0 0,6 2,0 Tingvoll vgs 1,3 1,3 1,8 1,0 1,0 0,0 1,3 Ulstein vgs 1,5 1,4 1,9 1,7 0,8 1,9 1,5 Volda vgs 0,7 0,5 0,9 0,6 1,2 0,5 2,0 Ørsta vgs 2,0 1,9 2,1 1,4 3,0 2,7 2,0 Ålesund vgs Volsdalsberga 1,1 1,1 0,9 0,9 0,9 1,6 1,7 Ålesund vgs Latinskolen 1,8 1,9 2,1 1,3 1,0 0,6 1,5 Samlet 1,1 1,1 1,3 1,0 0,9 0,5 1,2 For porteføljens B-bygg er samlet vektet teknisk tilstand 1,1, altså god teknisk tilstand. VVS-systemer skiller seg ut som noe dårligere enn øvrige komponenter. Noen skoler peker seg ut med dårligere bygningsmasse enn andre også som B-bygg. Spesielt Ørsta, Ålesund vgs Latinskolen, Atlanten og Surnadalen har bygninger med dårligst teknisk tilstand innen B- bygg. Generelt er det VVS og utomhus som har de dårligste tilstandene. Ellers bærer bygninger med de dårligste tilstandsgradene preg av å ha veldig varierende tilstand, noe som tyder på at det er stadig utbedringer av komponenter ved disse bygningene. Borgund, Fræna, Haram, Kristiansund og Rauma har den nyeste bygningsmassen i porteføljen/ bygg som nylig er rehabilitert, og disse har svært god teknisk tilstand. Ved Haram er det noen tilbygg som har dårligere teknisk tilstand. Rauma har et bygg som skiller seg ut med dårlig teknisk tilstand (bygget kalt btr1 verksted). Molde har noe nytt og noe gammelt. Blokk H er i svært god teknisk tilstand, og C-bygget og D-bygget er i svært dårlig teknisk tilstand. I tabellen er disse slått sammen og variasjonen blir dermed ikke vist tydelig. Også ved Sykkylven er det noen bygninger med svært dårlige komponenter, f.eks. Hovedbyggets tekniske anlegg og utomhus. Mer detaljerte data og kommentarer finnes i vedlegget februar 2017/ 00 Side 21 av 22 75

76 Kartlegging av bygningsmassen multimap Møre og Romsdal fylkeskommune multiconsult.no 6 Utdypende resultater etter bygningskategori C-bygg (inkl blank) Omtrent m 2 av kartlagt bygningsmasse er C-bygg og består av 31 bygninger. I tillegg er det tatt med tre bygninger à til sammen 143 m 2 som ikke er lagt inn i noen av de tre byggkategoriene. Samlet har de 34 bygningene et estimert teknisk oppgraderingsbehov på ca. 296 millioner kroner eller kroner per m 2. I Tabell 8 er det gitt en oversikt over vektet teknisk tilstandsgrad. Tabell 8: Vektet teknisk tilstandsgrad for bygningene prioritert som C-bygg og ikke prioriterte bygninger (blank) C-bygg inkl blank Vektet tilstand pr hovedkomponent Samlet vektet teknisk Tele og tilstand Bygning VVS Elkraft auto Andre installasjoner Bygg Borgund vgs 1,4 1,3 1,8 1,5 1,2 0,0 0,2 Fagerlia vgs 1,6 1,8 1,0 1,0 2,0-1,0 Fræna vgs 2,2 2,1 2,8 2,0 2,0 2,0 2,0 Gjermundnes vgs 2,7 2,6 2,0 2,6 0,7-1,6 Kristiansund vgs 2,2 2,4 2,5 1,3 1,0-1,0 Molde vgs 2,6 2,9 2,3 2,0 2,0-2,0 Romsdal vgs avd. Nesjestranda 1,5 1,4 1,9 1,6 1,6 1,0 2,0 Romsdal vgs 1,9 1,9 1,8 1,9 1,9 1,0 1,5 Sunndal vgs 1,0 1,0 0,0 0, Ørsta vgs 2,4 2,2 2,6 2,9 2,9 2,9 2,6 Ålesund vgs Volsdalsberga 2,2 2,3 2,2 2,0 2,0 2,5 1,5 Utomhus Samlet 2,1 2,1 2,2 2,1 1,9 1,5 1,7 C-byggene er de bygningene som er planlagt avhendet og som nå kun skal ha et minimum av vedlikehold for å ivareta lover og forskrifter. Det er også noen bygninger som ikke er definert (blank), nemlig Sunndal vgs transp brakker og Gjermundnes vgs, Seterbu og Fjøset på Ørskogfjellet. Teknisk tilstand for C-byggene er dårlig. Spesielt Gjermundnes vgs og Molde vgs har en stor andel svært dårlig bygningsmasse der det er alvorlige feil og mangler. Ved Gjermundnes består de dårlige bygningene av boliger, garasjer og driftsboliger. Ved Molde vgs er det gymfløyen som er svært dårlig, og da spesielt på det bygningstekniske klimaskjerm og sanitær og varmeanlegg. Borgund vgs og Romsdal vgs har en del bygninger som har god eller OK teknisk tilstand, men som fremdeles er kategorisert som C-bygninger februar 2017/ 00 Side 22 av 22 76

77 Pakke Skole Etterslep 2017 Innhold 2018 Atlanten vgs kr Vedlikeholdsplan Vedlikehold under 100G Vedlikehold over 100G Utvikling Utviklingsprosjekt Avvik tilstandsanalyse + tilpasning rom kr K-prosjekt - usikker kostnad 2018 Borgund kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Avvik tilstandsanalyse Nytt verkstedsbygg Bytte 2018 Fræna kr ut oljekjel kr K-prosjekt - usikker kostnad Avvik facilit, tilstandsanalyse, 2018 Gjermundnes kr utvikling kr K-prosjekt - usikker kostnad 2018 Molde kr Varme - oljekjel,tak fasader kr Rauma kr Verkstedsfløya kr Avvik facilit (SD, varme, fasade, 2018 Stranda kr - ventilasjo etc.) kr Lage utv.plan 2018 Sunndal kr - Avvik Facilit Varmeoppgradering bergvarme kr Sykkylven kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Lage utv.plan 2018 Tingvoll kr - Avvik facilit og tilstandsrapport kr Ulstein kr - Avvik facilit kr Ørsta kr Nybygg kr K-prosjekt - usikker kostnad 2018 Alle Generelt vedlikehold kr Haram kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Kristiansund vgs kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr K-prosjekt - usikker kostnad 2019 Molde kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Romsdal kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Surnadal kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Sykkylven kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Volda kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Alle Generelt vedlikehold kr Kristiansund vgs kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Molde kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Sykkylven kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Alle Generelt vedlikehold kr Fagerlia kr Avvik facilit og tilstandsrapport Utvikling kr K-prosjekt - usikker kostnad 2021 Kristiansund vgs kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Sykkylven kr Avvik facilit og tilstandsrapport kr Alle Generelt vedlikehold kr

78 U 51/17 Investeringsprogram for fylkesvegar (blir ettersendt) 78

79 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Jesper Wiig Saksnr Utval Møtedato U 52/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Anbodsutlysing Nordmørspakken Bakgrunn Fylkesrådmannen rådde fylkesutvalet til i møte 4. april 2017 i sak U-36/17, at fylkeskommunen lyste ut «Nordmørspakken» etter at kommunane Kristiansund, Smøla og Aure hadde avklart si haldning til å søke om overgang til nye Trøndelag fylkeskommune. Bakgrunnen for dette er som fylkesutvalet og fylkestinget kjenner til, at realisering av «Nordmørspakken» slik kravspesifikasjonen no ligg føre, i tillegg til betydelig auke i driftskostander, og har trong for betydelege investeringar i infrastukturoppgradering knytt til kaianlegg. Etter framlegg frå representanten Sørheim m/fleire vedtok fylkesutvalet å sende saka over til fylkestinget med slik tilråding: 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å lyse ut Nordmørspakken der samferdselsutvalet sin vedtekne kravspesifikasjon i sak Sa-14/17 vert lagt til grunn, men slik at tilbod utover gjeldande/dagens rutetilbod skal lysast ut som ein opsjon (prisast separat). Samferdselsutvalet skal haldast orientert om framdrifta og har fullmakt til å gjere mindre endringar i anbodsgrunnlaget. Dersom ein eller fleire av dei aktuelle kommunane som er berørt av «Nordmørspakken» gjer vedtak om å søkje endra regiontilhøyrigheit, må anbodet endrast i samsvar med dei økonomiske forpliktingane ny region vil ta på seg når det gjeld rutetilbod, jfr. opsjon. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om at behov for utbetringar/ombyggingar av kaianlegga i rute 50 og rute 54 vert utgreidd vidare m.o.t. omfang, og prioritert i strategi- og rammesaka som vert handsama i fylkestinget i juni I samsvar med samferdselsutvalet si (munnlege) tilslutning kan ein opne for ein overgangsperiode på inntil eit år knytt til infrastruktur/nye fartøy. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen orientere Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune om anbodsgrunnlaget. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om at behov for utbetringar/ombyggingar av kaianlegga i rute 50 og rute 54 vert utgreidd vidare m.o.t. omfang, og prioritert i strategi- og rammesaka som vert handsama i fylkestinget i juni I samsvar med samferdselsutvalet si (munnlege) tilslutning kan ein opne for ein overgangsperiode på inntil eit år knytt til infrastruktur/nye fartøy. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen orientere Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune om anbodsgrunnlaget. 79

80 Fylkesrådmannen finn, på bakgrunn av den tilbakemeldinga vi har fått frå Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommunar og mangel på tilbakemelding frå KMD, på nytt å måtte fremje sak om tidspunkt for anbodsutsetting av «Nordmørspakken». Bakgrunn Ved utlysing av ferjetilbodet på Nordmøre er det fleire problemstillingar som gjer seg gjeldande. Dette er i hovudsak knytt til: 1. Finansiering i) Inntektssystemet - ferjesubsidier ii) Enova - investeringstilskudd 2. Drift i) Miljøkrav nye ferjer ii) Kapasitet på ferjer (storleik og tal ferjer) iii) Opningstid i sambanda iiii) Frekvens i opningstid 3. Infrastruktur i) Investeringar i kaianlegg utløyst av miljøkrav på ferjer ii) Restlevetid på øvrige kaianlegg og eventuell oppgradering av kaianlegga om ferjestørrelsen gjer det naudsynt 4. Regiontilknytning i) Konsekvensen av at Halsa kommune skal slåast saman med Hemne kommune ii) Kristiansund, Smøla og Aure kommunar si framtidige regiontilknytning Fylkesrådmannens framlegg til kravspesifikasjon i «Nordmørspakken» i sak SA-14/17, innebar ei kvalitativ auke frå dagens kontrakt med mellom anna bruk av miljøfartøy. Samferdselsutvalets vedtekne kravspesifikasjon inneber ei ytterlegare, og betydeleg, auke av driftsnivået utover fylkesrådmannens framlegg i saka. Det følgjer av vedtatt kravspesifikasjon til «Nordmørspakken» at sambanda i rute 50 og 54 (Edøya-Sandvika og Seivika-Tømmervåg) skal trafikkerast av «miljøfartøy». For sambandet Arasvika Hennset skal det ikkje stillast krav til miljø. Sambandet Kvanne-Rykkjem skal trafikkerast av konvensjonelle ferjer, men med moderate alderskrav. Som det går fram av opplistinga ovanfor er det fleire variablar som dannar bakteppet for anbodet. Den mest presserande utfordringa vedkommande Nordmørspakken er regionreforma og usikkerheita omkring inntekts/kostnadsfordeling mellom fylkeskommunane (regionane) med kommunar som endrar fylkes/regiontilknyting. Fylkesutvalet søker i vedtak i sak -36/17 å minimere risiko for fylkeskommunen ved utlysning av «Nordmørspakken» ved å bruke opsjonar knytt til ferjedrifta. Spørsmålet er om ei slik tilnærming avhjelper usikkerheten omkring inntekts- og kostnadsdeling knytt til infrastrukturtiltak som følgjer krava (miljø) som skal stillast i anbodet. 80

81 I fortsettelsen vil fylkesrådmannen i hovudsak omtale tilhøva under pkt. 3 og 4. Nærare om pkt. 4 - regiontilknytning Kommunanes eventuelle endring av regiontilknyting reiser problemstillinga om kva for konsekvens det vil ha for Møre og Romsdal fylkeskommune å gjere infrastrukturinvesteringar i kommunar utanfor eige fylke og kjøpe auka kapasitet/kvalitet målt mot dagens nivå i fylkeskryssande ferjesamband/reine samband i den vedtekne «Nye Trøndelag fylkeskommune». I samband med dette er det sendt ein førespurnad til Kommunaldepartementet med følgjande problemstilling: 1. Hvilke konsekvenser vil overføringen av Halsa kommune ha for overføringer i «inntektssystemet» for Møre og Romsdal fylkeskommune og Trøndelag fylkeskommune. 2. Hvilke konsekvenser vil overføringen av Halsa kommune ha for kostnader til driften av sambandet. Her vil Møre og Romsdal fylkeskommunes krav i anbudet medføre at kostnadene til drift av sambandet blir lavere eller høyere enn hva som ligger i inntektssystemet. Vil Trøndelag være «bundet» av et høyere driftsnivå ved overtakelse, eller må Møre og Romsdal fylkeskommune bære denne risikoen? 3. Ny ferjekonktrakt/nye krav (miljøkrav) kan ha konsekvenser på investeringer knyttet til infrastruktur i ferjesambandet (kaianlegg). Kostnadene ved slik investering i infrastruktur kan komme etter overføringen i 2020, selv om vedtaket/beslutningen gjøres nå. Hvilken fylkeskommune vil da bære den økonomiske konsekvensen? 4. Hva er effekten av punkt 3 på «vegnøkkelen»? Departementet lovde, etter purring, ei tilbakemelding i løpet av veke 18. I skrivande stund (veke 20) har vi framleis ikkje fått ei slik tilbakemelding frå departementet. Vidare har fylkeskommunen, i samsvar med fylkesutvalets vedtak i sak U-36/17, orientert Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommunar om prosessen knytt til anbodsutlysing ut frå at anbodet kan ha konsekvensar for driftskostnader for «Nye Trøndelag fylkeskommune». I tillegg kjem og konsekvensane av investeringane knytt til ny naudsynt infrastruktur særleg på «miljøsambanda». Møre og Romsdal fylkeskommune sendte følgjande førespurnad: «Nordmørspakken» - som gjelder ferjesamband i kommuner i Møre og Romsdal som nå orienterer seg nordover mot Trøndelag skal anbudsutsettes i løpet av kort tid. Anbudsoppstart er 1. januar I forbindelse med dette ønsker vi snarest å møte representanter for Trøndelagsregionen for å diskutere prosess og virkninger av framtidig anbudsutsetting. 81

82 Tilbakemeldinga frå Trøndelag var denne: «Jeg har drøftet dette med fylkesdirektør Erlend Solem hos oss i dag. Etter drøftelser i ledergruppen hos STFK er vår tilbakemelding at vi ikke ønsker å være involvert i deres anskaffelse av ferjetjenester.» Møre og Romsdal fylkeskommune må ta denne tilbakemeldinga til etterretning. Vurdering Miljøkrav og konsekvens finansiering Enova har 15. mai underretta oss om at Møre og Romsdal fylkeskommune er tildelt investeringsstøtte/tilskot tilsvarande 40 prosent av ekstrakostnader knytt til miljødelen av ny infrastruktur. Det er lagt til grunn for tildelinga eit energi- og klimaresultat på om lag 25 GH/h og 6,6 tonn Co2/år. Enovatilskuddet er på inntil 54,574 mill. kroner i støtte. Dersom anbudsutlysninga på «Nordmørspakken» fråviker det omsøkte energi- og klimaresultat, kan dette få konsekvensar for støttebeløpet frå Enova. Det er verdt å merke seg at Enova har ein rigid holdning til at det vert gjort anbodsutlysing i samsvar med søknaden til Enova. Enova har i oppfølgingsfasen ein meir pragmatisk tilnærming til korleis ein oppnår omsøkt resultat. Miljøkrav og konsekvensar for infrastrukturen Det at det er stilt krav om miljøfartøy fører med seg tiltak på kai/infrastruktur. Dersom marknaden skal konkurrere på like vilkår og konkurransegjennomføringa skal være føreseieleg for tilbyderane må vi i konkurransegrunnlag/utlysningen gi klare føresetnader kva angår infrastruktur. Dette vil sei at vi på utlysningstidspunktet må opplyse om når kai/infrastruktur vil vere ferdig til å kunne trafikkerast av miljøfartøy. Dersom vi som oppdragsgivar ikkje «treff» med det tidspunktet vi tilkjennegir kan det mellom anna medføre: 1. Rederi/tilbyderar kan ikkje nyttiggjøre seg av for eksempel ladeinfrastruktur, og vil som ein konsekvens av dette ikkje kunne trafikkere sambandet som forutsatt. Forsinkingar og innstilte avgangar vil være pårekneleg. 2. Rederi/tilbyderar vil i sitt tilbod legge til grunn betydelig lågare driftskostnader som følgje av moglegheit til for eksempel lading frå kai, dette vil medføre at fylkeskommunen vil vere erstatningspliktig for meirkostnader som oppdragstakar (rederiet) pådrar seg som ein konsekvens av at infrastrukturen ikkje er ferdigstilt som pårekna. 3. Det er ikkje sikkert at rederiet kan gjere seg nytte seg av det tilbydde ferjemateriellet frå oppstart og av den grunn må leie inn fartøy for å drifte sambandet frem til ny infrastruktur er på plass. Dette vil medføre ein betydeleg kostnad for fylkeskommunen. På denne bakgrunn er investeringskostnaden til kaianlegga på rute 50 og 54 lagt til 2019 slik at kaianlegga skal vere klar til å trafikkere «miljøferger» frå seinast 1. januar 2021, jf. bruk av overgangsfartøy i inntil eitt år. Investeringane på infrastruktur må gjerast uavhengig kva opsjon ein har på sjølve ferjedrifta dersom det skal være realistisk/reelt å mogleggjere miljøferjer i sambanda. 82

83 Dette vil sei at investeringskostnaden på om lag 150 mill. kroner, jf. investeringsprogram, blir å gjennomføre før ein eventuell endring av regiongrense for dei aktuelle kommunane. Ettersom vi ikkje har fått tilbakemelding korkje frå departementet eller frå Trøndelag ligg det ein betydeleg risiko i at Møre og Romsdal fylkeskommune de facto investerar betydelege summar i nabofylket. Med tanke på den pressa økonomiske situasjonen Møre og Romsdal fylkeskommune har, mellom anna med betydelege etterslep på fylkesvegnettet inklusive ferjekaier, er det ikkje tilrådelig å gjere slike omfattande investeringar før kommunane har avgjort si regiontilhøyrigheit. Ved å kunngjere ferjedrifta med miljøferjer tar fylkeskommunen på seg denne investeringskostnaden. Dei aktuelle kommunane skal som kjent avgjere si regiontilhøyrigheit innan 1. september. Den faktiske konsekvensen av å lyse ut anbodet i slutten av juni sett opp mot 1. september trenger i realiteten ikkje bli stor. Det å lyse ut ein så stor konkurranse tett opp mot fellesferien vil gjere at fylkeskommunen må sette tilbodsfrist tilsvarande lenger fram i tid slik at vi er sikra god konkurranse i marknaden. Oppsummering: Som det går fram ovanfor er det ikkje mogleg å «møte» risikoen knytt til kostnadar/konsekvens av miljøløysingar med å bruke opsjonar på ferjedrifta. Bruk av opsjonar kan imidlertid ha betydning for utbetaling av Enova-støtta på inntil om lag 55 mill. kroner. Konsekvensen av å lyse ut nytt anbod med miljøferjer no er at «Nye Trøndelag fylkeskommune» må forplikte seg til å gjere naudsynte investeringar på infrastruktur dersom vi skal lyse ut ein konkurranse med miljøløysingar. Som vi har kommentert ovanfor vil «Nye Trøndelag fylkeskommune» ikkje forplikte seg til kostnader knytt til infrastruktur eller drift. På denne bakgrunn har ikkje fylkeskommunen, etter fylkesrådmannen si oppfatning, anna val enn å vente på at dei aktuelle kommunar som er omfatta av «miljøkrava/fartøya» i Nordmørspakken har avgjort om dei skal søke om endring av regiontilhøyrigheit. Det er berre på denne måten, slik fylkesrådmannen ser det, at Møre og Romsdal fylkeskommune er sikker på at knappe investeringsmidlar reint faktisk vert nytta i eige fylke. 83

84 Forslag til vedtak: Fylkestinget syner til vedtak i sak U-36/17 samt til fylkesrådmannens saksframlegg av 18. mai Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å lyse ut «Nordmørspakken» i samsvar med samferdselsutvalet sin vedtekne kravspesifikasjon i sak Sa-14/ Anbodet lysast ut så snart kommunane Smøla, Aure og Kristiansund har avgjort si regiontilhøyrigheit. 3. Dersom ein av kommunane Smøla, Aure eller Kristiansund gjer vedtak om å endre regiontilhøyrigheit skal fylkesrådmannen utarbeide ny kravspesifikasjon som ikkje medfører investeringar/auka driftskostnader for Møre og Romsdal fylkeskommune som følgje av endring av regiontilknytinga. Vedlegg 1 Protokoll SA 14/17 2 U 36/17 Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef 84

85 Behandling i Samferdselsutvalet Juridisk rådgivar Jesper Wiig orienterte om status. Jesper Wiig og rådgivar Magne Hanestadhaug svarte på spørsmål i møtet. Iver Nordseth (V) fremma på vegner av alle partia følgjande forslag: «1. Samferdselsutvalet vedtar kravspesifikasjonen for anbodskonkurransen «Nordmørspakken» slik det går fram av fylkesrådmannens saksframlegg av 8. februar 2017 med følgjande endringar og tillegg: a). Det skal setjast eigne miljøkrav i tillegg til minstestandard b). Det skal setjast inn 2 nye (eller nye ombygde) ferjer à 50 pbe på sambandet Sandvika-Edøya frå 2020 c). Det skal setjast inn 2 nye (eller nye ombygde) ferjer à 80 pbe på sambandet Seivika Tømmervåg frå 2020 d). Eventuelle nye ombygde ferjer på Sandvika-Edøya og Seivika- Tømmervåg skal ikkje vere eldre enn 10 år (ved oppstart). Kontraktsperioden vurderes i lys av punkt b og c. e). Opningstida på sambanda Kvanne-Rykkjem, Seivika-Tømmervåg og Sandvika Edøya skal utvidast med 1 time på laurdag kveld. f). Rutetabell for sambandet Kvanne-Rykkjem skal justerast på morgon for pendlartrafikk (jfr sak SA 47/16). g). Rutetabell for sambandet Seivika-Tømmervåg på laurdag må utvidast til 2-ferjeløysing delar av laurdag(min.10 turar). h). Ny rutetabell for 2-fergeløysing Edøya-Sandvika skal tilpassast og korrespondere med Seivika-Tømmervåg alle dagar. i). j). Det skal leggjast inn opsjon på auka oppkjøp dersom trafikken aukar vesentleg ut over dagens prognoser. Reserveferje på 50 pbe, utan miljøkrav, kan godkjennast 2. Samferdselsutvalet ber fylkesrådmannen lyse ut anbodskonkurranse i samsvar med føresetnadene i saksframlegg av 8.februar og vedtekne tillegg/endringar (jfr. Pkt 1) 3. Samferdselsutvalet vedtar at kaianlegga i rute 54 blir ombygd til å stette nye miljøferjer i samsvar med krava i anbodet. 4. Samferdselsutvalet vedtar at kaianlegga i rute 50 blir ombygd til å stette nye og større miljøferjer i samsvar med krava i anbodet. 5. Samferdselsutvalet gir fylkesrådmannen munde til å tildele naudsynte løyve til det reiarlag som blir tildelt kontrakta. 6. Samferdselsutvalet ber om at fylkesrådmannen orienterer samferdselsutvalet om framdrifta i anbodskonkurransen. 7. Samferdselsutvalet sender vedtaket over til fylkesutvalet som referatsak, ut frå moglege økonomiske konsekvensar i økonomiplanperioden.» Elisabeth Jørgenvåg (NML) fremma følgjande forslag: «Det utredes utvidet åpningstider 7 dager i uken på strekninga Seivika Tømmervåg. Eventuelt nattferge kontra behov for beredskapsferge. Tilpasset nye fremtidbehov.» 85

86 Votering: Ved alternativ votering over tilrådinga frå fylkesrådmannen og fellesforslaget fremma av Iver Nordseth, vart fellesforslaget samrøystes vedteke. Forslaget frå Elisabeth Jørgenvåg fekk 1 røyst (NML) og fall. Vedtak i Samferdselsutvalet Samferdselsutvalet vedtar kravspesifikasjonen for anbodskonkurransen «Nordmørspakken» slik det går fram av fylkesrådmannens saksframlegg av 8. februar 2017 med følgjande endringar og tillegg: a). Det skal setjast eigne miljøkrav i tillegg til minstestandard b). Det skal setjast inn 2 nye (eller nye ombygde) ferjer à 50 pbe på sambandet Sandvika-Edøya frå 2020 c). Det skal setjast inn 2 nye (eller nye ombygde) ferjer à 80 pbe på sambandet Seivika Tømmervåg frå 2020 d). Eventuelle nye ombygde ferjer på Sandvika-Edøya og Seivika- Tømmervåg skal ikkje vere eldre enn 10 år (ved oppstart). Kontraktsperioden vurderes i lys av punkt b og c. e). Opningstida på sambanda Kvanne-Rykkjem, Seivika-Tømmervåg og Sandvika Edøya skal utvidast med 1 time på laurdag kveld. f). Rutetabell for sambandet Kvanne-Rykkjem skal justerast på morgon for pendlartrafikk (jfr sak SA 47/16). g). Rutetabell for sambandet Seivika-Tømmervåg på laurdag må utvidast til 2- ferjeløysing delar av laurdag(min.10 turar). h). Ny rutetabell for 2-fergeløysing Edøya-Sandvika skal tilpassast og korrespondere med Seivika-Tømmervåg alle dagar. i). j). Det skal leggjast inn opsjon på auka oppkjøp dersom trafikken aukar vesentleg ut over dagens prognoser. Reserveferje på 50 pbe, utan miljøkrav, kan godkjennast 2. Samferdselsutvalet ber fylkesrådmannen lyse ut anbodskonkurranse i samsvar med føresetnadene i saksframlegg av 8.februar og vedtekne tillegg/endringar (jfr. Pkt 1) 3. Samferdselsutvalet vedtar at kaianlegga i rute 54 blir ombygd til å stette nye miljøferjer i samsvar med krava i anbodet. 4. Samferdselsutvalet vedtar at kaianlegga i rute 50 blir ombygd til å stette nye og større miljøferjer i samsvar med krava i anbodet. 5. Samferdselsutvalet gir fylkesrådmannen munde til å tildele naudsynte løyve til det reiarlag som blir tildelt kontrakta. 6. Samferdselsutvalet ber om at fylkesrådmannen orienterer samferdselsutvalet om framdrifta i anbodskonkurransen. 7. Samferdselsutvalet sender vedtaket over til fylkesutvalet som referatsak, ut frå moglege økonomiske konsekvensar i økonomiplanperioden. 86

87 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Jesper Wiig Saksnr Utval Møtedato U 27/17 Fylkesutvalet U 36/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Anbodsutlysing av "Nordmørspakken" Bakgrunn Fylkesrådmannen har i sak SA-14/17 lagt fram forslag til organisering og kravspesifikasjon for utlysing av dei fylkeskommunale sambanda på Nordmøre. Samferdselsutvalet gjorde følgjande vedtak: 1. Samferdselsutvalet vedtar kravspesifikasjonen for anbodskonkurransen «Nordmørspakken» slik det går fram av fylkesrådmannens saksframlegg av 8. februar 2017 med følgjande endringar og tillegg: a). Det skal setjast eigne miljøkrav i tillegg til minstestandard b). Det skal setjast inn 2 nye (eller nye ombygde) ferjer à 50 pbe på sambandet Sandvika-Edøya frå 2020 c). Det skal setjast inn 2 nye (eller nye ombygde) ferjer à 80 pbe på sambandet Seivika Tømmervåg frå 2020 d). Eventuelle nye ombygde ferjer på Sandvika-Edøya og Seivika- Tømmervåg skal ikkje vere eldre enn 10 år (ved oppstart). Kontraktsperioden vurderes i lys av punkt b og c. e). Opningstida på sambanda Kvanne-Rykkjem, Seivika-Tømmervåg og Sandvika Edøya skal utvidast med 1 time på laurdag kveld. f). Rutetabell for sambandet Kvanne-Rykkjem skal justerast på morgon for pendlartrafikk (jfr sak SA 47/16). g). Rutetabell for sambandet Seivika-Tømmervåg på laurdag må utvidast til 2-ferjeløysing delar av laurdag(min.10 turar). h). Ny rutetabell for 2-fergeløysing Edøya-Sandvika skal tilpassast og korrespondere med Seivika-Tømmervåg alle dagar. i). Det skal leggjast inn opsjon på auka oppkjøp dersom trafikken aukar vesentleg ut over dagens prognoser. j). Reserveferje på 50 pbe, utan miljøkrav, kan godkjennast 87

88 2. Samferdselsutvalet ber fylkesrådmannen lyse ut anbodskonkurranse i samsvar med føresetnadene i saksframlegg av 8.februar og vedtekne tillegg/endringar (jfr. Pkt 1) 3. Samferdselsutvalet vedtar at kaianlegga i rute 54 blir ombygd til å stette nye miljøferjer i samsvar med krava i anbodet. 4. Samferdselsutvalet vedtar at kaianlegga i rute 50 blir ombygd til å stette nye og større miljøferjer i samsvar med krava i anbodet. 5. Samferdselsutvalet gir fylkesrådmannen munde til å tildele naudsynte løyve til det reiarlag som blir tildelt kontrakta. 6. Samferdselsutvalet ber om at fylkesrådmannen orienterer samferdselsutvalet om framdrifta i anbodskonkurransen. 7. Samferdselsutvalet sender vedtaket over til fylkesutvalet som referatsak, ut frå moglege økonomiske konsekvensar i økonomiplanperioden. Fylkesrådmannen orienterte fylkesutvalet i møte 27. februar 2017 om kravspesifikasjonen knytt til «Nordmørspakken» samt om moglege konsekvensar av samferdselsutvalets vedtak. På bakgrunn av dei venta økonomiske konsekvensane som følgje av vedtaket i samferdselsutvalet skal fylkesutvalet handsame anbodsutlysing av «Nordmørspakken» som eiga sak. Fylkesrådmannen vil i saka knytte merknader til utfordringar i høve vedtaket som er gjort. Det er i hovudsak fire utfordringar knytt til samferdselsutvalets vedtak: 1) Ny miljøutgreiing Samferdselsutvalet vedtak fordrar endring av rutetabell, tal fartøy/auka frekvens og auke opningstid, som igjen endrar føresetnadane som ligg til grunn for miljøutgreiinga frå DNV GL. 2) Evalueringsmodell Det er utfordringar knytt til vedteken evalueringsmodell til denne kravspesifikasjonen. 3) Økonomi Opprusting og utbetring av kaianlegg som følgje av innsetting av nytt, eller nyare, miljøfartøy frå 2020 medfører ei betydeleg auke i investeringskostnader for fylkeskommunen. Vedlagt følger notat frå Statens vegvesen vedkommande kostnader knytt til kai. Som fylkesutvalet vart orientert om i møte 27. februar er det ei vesentleg auke i venta årleg tilskottsbehov som ei følgje av vedtaket i samferdselsutvalet. 4) Regionreform og regiontilknyting Fylkesrådmannen er kjent med at fleire av dei aktuelle kommunane som er omfatta av «Nordmørspakken» vurderer å søke endring av region/fylke. Det er knytt usikkerheit til om ny region vil ta over dei økonomiske forpliktingane som vil følgje av anbodet båe på investering og drift. 88

89 Til orientering er fylkesrådmannen sitt forslag til kravspesifikasjon og samferdselsutvalets vedtekne kravspesifikasjon synleggjort i tabellar som følgjer saka som vedlegg. Fylkesrådmannen legger samferdselsutvalets vedtak til grunn i det vidare arbeidet. Miljøutgreiing Fylkesrådmannen har allereie utarbeidd ny rutetabell i samsvar med samferdselsutvalet sitt vedtak, og gjort avrop hjå DNV GL for å oppdatere miljøutgreiinga i samsvar med dei endra føresetnadane. DNV GL har alt gjennomført oppdraget og dei nye føresetnadane er sendt Enova, slik at oppdatert miljørapport og rutetabell ligg til grunn for Enova si handsaming av tilskott. Fylkesrådmannen er i dialog med Enova vedkommande handsaming av søknad sett opp mot utlysingstidspunkt. Evalueringsmodell Samferdselsutvalet har gjort vedtak om at det skal setjast eigne miljøkrav. Ut frå debatten under samferdselsutvalet si handsaming av saka/vedtaket forstår fylkesrådmannen samferdselsutvalet sitt vedtak slik at det ved tildeling av kontrakt skal evaluerast på miljø utover minstekrav satt i anbodet. Til dette nemnast, at sjølv med gode støtteordningar, til dømes frå Enova og NOx-fondet, ligg det venteleg meirkostnader for Møre og Romsdal fylkeskommune å gå over til lågutsleppsløysingar. Møre og Romsdal fylkeskommune vil truleg få auka kostnader knytt til generelt kostnadsetterslep og ferjefornying, som kan bli større enn sjølve miljøtiltakskostnadene ved nye anbod. Desse meirkostnadene følger ofte krav om lågutslepp, og blir per i dag ikkje dekt av støtteordningar. Vi må i forkant av utlysning av ferjeanbod, vurdere alle desse forholda grundig. Vi må finne ein hensiktsmessig balanse mellom minimumskrav og vekting av miljø, som og tek omsyn til akseptabel kostnadseffektivitet. Det understrekast at vi kan oppnå den same ønska effekten (miljøløysingar) ved å stille strenge minstekrav utan å nytte miljø som tildelingskriterium. Til dømes vart det satt strenge minstekrav i «Sulapakken» på CO2-utslepp og energibruk. Dette sikra ønska miljøløysing uavhengig av konkurransen i marknaden. Dersom ein berre nyttar miljø som tildelingskriterium utan å nytte minstekrav kan ein oppleve å betale dyrt for løysing som ikkje gir ønska resultat. Det som er særleg utfordrande knytt til tildelingskriterium i høve samferdselsutvalet sitt vedtak i denne pakken, er å oppnå miljøløysingar på dei to ønska sambanda, utan å måtte betale dyrt for konvensjonelle ferjer på dei to andre sambanda. På bakgrunn av denne særlege utfordringa, og ut frå erfaring frå utlysinga av «Sulapakken», har fylkesrådmannen gjort avrop hjå ekstern konsulent for bistand til evaluering/utarbeiding av evalueringsmodell for «Nordmørspakken». Dersom ein ikkje klarer å lage ein modell som er egna til å oppnå bestillinga frå samferdselsutvalet og som samstundes tek i omsyn ein fornuftig kostnadseffektivitet, kan fylkesrådmannen vere tvungen til å lyse å sambanda på Nordmøre i to pakkar/utlysingar. Ei slik løysing vil venteleg gi utfordringar knytt til reservemateriell og ein større usikkerheit knytt til kostnader. 89

90 Økonomi Dei venta økonomiske konsekvensane av fylkesrådmannen sitt forslag går fram av saka som vart handsama av samferdselsutvalet. Fylkesutvalet vart i fylkesrådmannens orientering 27. februar gjort kjent med dei betydelege meirkostnadane i tilskottsbehov som følgje av dei vedtekne krava til anbodet. I orienteringa tok fylkesrådmannen atterhald om at ikkje alle konsekvensane av samferdselsutvalets vedtak var rekna ut. Det er og store konsekvensar knytt til investeringsbehov og ledige investeringsmidlar i inneverande økonomiplanperiode. Investering Som nemnt ovanfor må ein for å setje inn miljøløysingar gjere tilpassingar og utbetringar av eksisterande kaianlegg. Det er, som det går fram av sak SA-14/17, særlege utfordringar knytt til sambandet Edøya-Sandvika. Før ein kan sette tunge installasjonar/fartøy i sambandet må det gjerast forsterkingar. Slike tilpassingar må også gjerast på sambandet Seivika-Tømmervåg. Foreløpig tid- og kostnadsberekning følgjer av vedlagt notat utarbeida av Statens vegvesen. Ved fylkesrådmannens forslag til vedtak ville ein, på bakgrunn av overgangsperioden som det vart lagt opp til, utsette investeringskostnader på kai/infrastruktur ettersom det ikkje er rom for nye investeringar i inneverande økonomiplan. Overslag investeringsbehov som følgje av nye/miljøferjer: Investering SA-vedtak (før innsetting av materiell før 2020) 132 MNOK* *Sa-utvalets vedtak medfører oppgradering som følgje av miljøløysingar frå 2020/2021 Fylkesrådmannen vil ved utarbeiding av anbodsdokumenta leggje samferdselsutvalets vedtak til grunn. Det kan likevel vere naudsynt, av omsyn til den korte tida fram til kontraktsoppstart, å gjere nytte av overgangsfartøy/løysingar på sambanda Edøya-Sandvika og Seivika-Tømmervåg i minimum eitt år etter kontraktsoppstart. Statens vegvesen anslår at dersom ein gir klarsignal for ombygging/opprusting i samsvar med vedlagte notat, vil kai/infrastruktur venteleg vere ferdig i løpet av hausten Samferdselsutvalet har munnleg gitt tilslutning til å nytte naudsynt overgangsperiode knytt til infrastruktur/nye fartøy. Fylkesrådmannen har søkt støtte hjå Enova for kostnader knytt kaioppgradering som følgje av miljøløysingar. Det er usikkert om, og eventuelt i kva omfang, Enova vil gje støtte til forsterkningar av til dømes tilleggskai i sambanda. På den eine sida er dette naudsynt arbeid/kostnad for å få på plass miljøløysing medan det på den andre sida kan sjåast på som «vanleg» etterslep på kai og noko som fell utanfor det Enova yter støtte til. Det er venta at Enova vil gje støtte til investeringar knytt til naudsynte «miljøinstallasjonar» på land. 90

91 Auke i tilskottsbehov Som fylkesutvalet vart orientert om 27. februar 2017 var foreløpig kostnadsoverslag over samferdselsutvalet sitt vedtak ikkje endeleg. Dette av di Statens vegvesen ikkje hadde hatt tid til å gjere alle utrekningane som følgje av vedtaket. Det som ikkje var tatt med i det foreløpige overslaget var konsekvensen av auka opningstid i sambanda. Dette har ein stor konsekvens av di det utløyser auka produksjonskostander. Det som skil administrasjonen sitt framlegg og vedtak i samferdselsutvalet er i hovudsak fast to-ferjeløysing på Edøy-Sandvika i tillegg til utvida opningstid på tre av sambanda. Vidare vil ikkje samferdselsutvalet nytte overgangsperiode i den utstrekning som i administrasjonen sitt forslag til vedtak. Administrasjonen sitt forslag legg opp til overgangsløysingar fram til 2025 noko som venteleg vil gje lågare tilskottsbehov enn samferdselsutvalets løysing. Då fylkesutvalet vart orientert om tilskottsbehovet i ny kontrakt som følgje av samferdselsutvalet sitt vedtak vart det signalisert at det ville medføre ei prosentvis kostnadsauke ut over «minstestandard» på om lag 24 prosent. Her er det viktig å presisere at administrasjonens forslag og ville medført kostnadsauke som følgje av auka standard om lag 12 prosent opp frå «minstestandard». Når fylkesrådmannen no har fått dei justerte overslaga frå Statens vegvesen, tatt omsyn til utvida opningstid, er den venta prosentvise kostnadsauka utover «minstestandard», på over 50 prosent. Over kontraktsperioden er det samla sett eit betydeleg beløp. Samanlikna med tilskottsbehovet i dagens kontrakt er auka endå større. Konklusjon tilråding utlysing av anbodet Som nemnt innleiingsvis er det fleire av dei aktuelle kommunane som er omfatta av «Nordmørspakken» som no skal vurdere si regiontilknyting. Det er knytt usikkerheit til om eventuell ny region vil ta over dei økonomiske forpliktingane som følgjer av anbodet. Bakgrunnen for denne usikkerheita er at staten sin kompensasjon/overføring til ferjedrifta pr. samband vil vere mykje lågare enn kva kostnaden med den vedtekne kravspesifikasjonen vil vere. På bakgrunn av den venta kostnadsauka knytt til samferdselsutvalet sin vedtekne kravspesifikasjon, med ei betydeleg kostnadsauke på drift/tilskott samt eit påfølgjande stort investeringsbehov på landsida, vil det vere mest hensiktsmessig at anbodskonkurransen blir lyst ut etter at dei aktuelle kommunane på Nordmøre har avgjort si regiontilhøyrigheit. På denne måten vil ein unngå ein betydeleg økonomisk usikkerheit for Møre og Romsdal fylkeskommune/trøndelag fylkeskommune. Fylkesrådmannen er kjent med at dei aktuelle kommunane skal avgjere om det skal søkast endra regiontilhøyrigheit seinast innan 1. september Fylkesrådmannen meiner vidare at dei økonomiske konsekvensane av nye ferjeanbod må vurderast opp mot fylkeskommunen sitt økonomiske handlingsrom i saka Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan Saka vert handsama i fylkestinget i juni Ein vil jobbe vidare med anbodsdokumenta, slik at dei er klar til publisering 91

92 så snart kommunane har avgjort om det skal søkast om endring av region eller ikkje. Dersom ein eller fleire av dei aktuelle kommunane som er direkte berørt av «Nordmørspakken», gjer vedtak om å søkje om grensejustering/endra regiontilhøyrigheit, må anbodet/kravspesifikasjonen endrast og lysast ut i samsvar med dei økonomiske forpliktingane ny region kan/vil ta på seg på både på investering og drift. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet sluttar seg til fylkesrådmannen sine vurderingar. Fylkesvegferjesambanda på Nordmøre skal settast ut på anbod i samsvar med konklusjon/tilråding slik den går fram av fylkesrådmannen sitt saksframlegg av 10. mars Behandling i Fylkesutvalet Per Vidar Kjølmoen fremma følgjande forslag: «Saka blir utsett til møtet » Votering: Forslaget frå Per Vidar Kjølmoen (AP) vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Fylkesutvalet Saka blir utsett til møtet Behandling i Fylkesutvalet Kristin Marie Sørheim (SP) fremma følgjande forslag på vegner av seg sjølv, Iver Nordseth (V), Gunn Berit Gjerde (V), Nils Fløystad (UAVH), Frank Sve (FrP), Margareth Hoff Berg (FrP): «1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å lyse ut Nordmørspakken der samferdselsutvalet sin vedtekne kravspesifikasjon i sak Sa-14/17 vert lagt til grunn, men slik at tilbod utover gjeldande/dagens rutetilbod skal lysast ut som ein opsjon (prisast separat). Samferdselsutvalet skal haldast orientert om framdrifta og har fullmakt til å gjere mindre endringar i anbodsgrunnlaget. Dersom ein eller fleire av dei aktuelle kommunane som er berørt av «Nordmørspakken» gjer vedtak om å søkje endra regiontilhøyrigheit, må anbodet endrast i samsvar med dei økonomiske forpliktingane ny region vil ta på seg når det gjeld rutetilbod, jfr. opsjon. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om at behov for utbetringar/ombyggingar av kaianlegga i rute 50 og rute 54 vert utgreidd vidare m.o.t. omfang, og prioritert i strategi- og rammesaka som vert handsama i fylkestinget i juni I samsvar med samferdselsutvalet si (munnlege) tilslutning kan ein opne for ein overgangsperiode på inntil eit år knytt til infrastruktur/nye fartøy. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen orientere Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune om anbodsgrunnlaget.» 92

93 Votering: Det vart votert alternativt mellom fylkesrådmannen si tilråding og forslag fremma av Kristin Marie Sørheim på vegner av fleire. Forslag fremma av Kristin Marie Sørheim på vegner av fleire vart samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding frå Fylkesutvalet Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å lyse ut Nordmørspakken der samferdselsutvalet sin vedtekne kravspesifikasjon i sak Sa-14/17 vert lagt til grunn, men slik at tilbod utover gjeldande/dagens rutetilbod skal lysast ut som ein opsjon (prisast separat). Samferdselsutvalet skal haldast orientert om framdrifta og har fullmakt til å gjere mindre endringar i anbodsgrunnlaget. Dersom ein eller fleire av dei aktuelle kommunane som er berørt av «Nordmørspakken» gjer vedtak om å søkje endra regiontilhøyrigheit, må anbodet endrast i samsvar med dei økonomiske forpliktingane ny region vil ta på seg når det gjeld rutetilbod, jfr. opsjon. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om at behov for utbetringar/ombyggingar av kaianlegga i rute 50 og rute 54 vert utgreidd vidare m.o.t. omfang, og prioritert i strategi- og rammesaka som vert handsama i fylkestinget i juni I samsvar med samferdselsutvalet si (munnlege) tilslutning kan ein opne for ein overgangsperiode på inntil eit år knytt til infrastruktur/nye fartøy. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen orientere Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune om anbodsgrunnlaget. 93

94 U 53/17 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan (blir ettersendt) 94

95 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Ingunn Bekken Sjåholm Saksnr Utval Møtedato U 54/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Landbruksmelding for Møre og Romsdal Bakgrunn Revidering av landbruksmeldinga er ei planoppgåve som er prioritert i Regional planstrategi for Møre og Romsdal (sak T-6/16). Den første landbruksmeldinga vart vedtatt i fylkestinget den 12. desember Strategiplanen for skogbruket vart i 2012 lagt fram for fylkestinget som eiga sak, men er no ein integrert del av landbruksmeldinga. Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen fekk i oppdrag frå fylkeskommunen å koordinere arbeidet med meldinga. Formål Den overordna målsettinga for landbruksmeldinga er: «Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og aktivt landbruk over heile fylket» Landbruksmeldinga skal vere eit kunnskapsgrunnlag for å sette landbruket på den politiske dagsordenen og vise konsekvensar av ulike vegval. Landbruksmeldinga skal vere retningsgjevande for utviklinga av landbruket på regionalt nivå og bidra til å styrke landbruket og landbruksbasert næringsutvikling i fylket. Innhald i planen Planen har prioritert tema som er viktige for landbruket lokalt, område som vi kan gjere noko med her i Møre og Romsdal. Meldinga omtalar status, utviklingstrekk og utfordringar for næringa og set opp mål innanfor tema: verdiskaping, bærekraft og bruk av lokale ressursar innovasjon i landbruket miljø- og klimaansvar i landbruket omdømmet til landbruksnæringa landbruket som attraktiv arbeidsplass 95

96 Landbruksmeldinga har følgande kapittel: 1 Innleiing og samandrag 2 Utfordringar 3 Mål og tiltak 4 Status og utviklingstrekk 5 Nøkkeltal tabellar og figurar Vurdering I Regional planstrategi for Møre og Romsdal blir følgande føringar for den regionale politikken gitt: «Møre og Romsdal er eitt av dei største landbruksfylka i landet, ein posisjon vi ønsker å behalde. Næringa bidreg til levande bygder og allsidig næringsstruktur. Landbruket går gjennom store strukturendringar. Næringa har teke i bruk ny teknologi, noko som har ført til at produktiviteten har gått kraftig opp. Matproduksjon er ein del av framtida sin bioøkonomi. Møre og Romsdal har jordressursar som gir potensiale for auka produksjon og sysselsetting i landbrukssektoren. Fylket skal ta ei aktiv rolle med å påverke dei politiske rammebetingelsane slik at det blir mogleg å utvikle ein lønsam matproduksjon og foredlingsindustri, som tek omsyn til geografi, klima, energi og miljøkrav.» Landbruksmeldinga følger opp dette og tydeleggjer landbrukspolitikken til fylkeskommunen. Samtidig legg meldinga grunnlaget for god koordinering og bruk av dei regionale verkemidla som fylkeskommunen og fylkesmannen forvaltar i samband med landbruk og landbruksbasert næringsutvikling. Forslag til vedtak: Fylkestinget vedtek Landbruksmelding for Møre og Romsdal Meldinga skal vere førande for fylkeskommunens gjennomføring av «Fylkesplan for Møre og Romsdal ». Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef Vedlegg 1 Landbruksmelding for Møre og Romsdal

97 Landbruksmelding for Møre og Romsdal

98 1 Innleiing og samandrag Bakgrunn for meldinga Føremål Rammevilkår Kopling til andre planprosessar Avgrensing Om arbeidet med meldinga Samandrag Utfordringar for landbruket i Møre og Romsdal Vern av produksjonsgrunnlaget Det grøne skiftet Klima og miljø Rekruttering Utdanning og kompetanse Rådgjeving Forsking og utvikling Husdyrproduksjonane Planteproduksjonane Økologisk jordbruk Skogbruket Bioenergi Møteplassar og roller Mål og tiltak Auka verdiskaping basert på berekraft og meir bruk av lokale ressursar Landbruket skal ta miljø- og klimaansvar Landbruket skal ha ein viktig plass i den nye grøne økonomien Landbruket skal halde ved like og utvikle godt omdømme Rekruttering, utdanning og kompetanse Rådgjeving Forsking og utvikling Møteplassar og roller Status og utviklingstrekk Generelt Internasjonale avtaler med konsekvensar for lokalt landbruk Landbruket gir stabil forsyning og tydelege ringverknader Foredling av landbruksprodukt Trendar i landbruket i Møre og Romsdal større utfordringar enn i mange fylke

99 4.6 Kompetanse og utdanning Forsking og utvikling Økonomi Bruken av jordbruksareal Klima og miljø Husdyrproduksjonane Planteproduksjon Andre landbruksbaserte næringar Skogbruk Nøkkeltal tabellar og figurar Definisjonar, forkortingar og kjelder Innleiing og samandrag 1.1 Bakgrunn for meldinga Landbruksmeldinga er ein del av planstrategien for Møre og Romsdal fylke, og er laga på oppdrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Den første landbruksmeldinga vart vedtatt i fylkestinget den 12. desember Meldinga har eit fireårig perspektiv, og skal rullerast i løpet av kvar fylkestingsperiode. Strategiplanen for skogbruket vart i 2012 lagt fram for fylkestinget som eiga sak, men er no ein integrert del av landbruksmeldinga. Landbruksnæringa si fremste oppgåve er å produsere mat og trevirke. Ved sidan av dette forvaltar næringa store fellesverdiar. Landbruk er grunnlaget for kulturlandskap, levande bygder og er viktig for økonomisk verdiskaping og sysselsetjing. Etter at meldinga frå 2012 vart laga har fokuset på berekraft og miljøbelastning blitt sterkare, og vi har fått omgrepet Grønt skifte. Den multifunksjonelle rolla gjer at framtida til næringa må drøftast i eit vidt samfunnsmessig perspektiv. Møre og Romsdal er eit stort landbruksfylke, med rundt 8 prosent av ku-, storfe-, geit- og sauehaldet i landet. Møre og Romsdal er fylket med størst matproduksjon samla sett frå land og hav. Likevel står næringa overfor store utfordringar: Strukturendringar, dårleg lønsemd, svak rekruttering og nedlegging av foredlingsanlegg pregar utviklinga. Sidan tusenårsskiftet er drifta lagt ned på 2000 gardsbruk her i fylket. Nedgangen er ein gjennomgåande trend, men har vore sterkare i Møre og Romsdal enn for landet i gjennomsnittet. Vi har meir hogstmoden skog enn nokon gong tidlegare i moderne tid, men avverkinga er altfor låg. Dei siste åra har hogsten tatt seg sterkt opp, og utviklinga vil halde fram. Ressursane kan gi grunnlag for langt større lokal verdiskaping enn i dag, men meir hogst og større lokal verdiskaping setter krav til planlegging, tilrettelegging og samarbeid. 2 99

100 For få tiår sidan var praktisk talt all mat produsert i nærmiljøet, og ressursane gjekk inn i berekraftige kretsløp. I dag blir godt under halvparten av maten produsert av norske ressursar og råvarer, og velferda er i det lange perspektivet avhengig av landbruksproduksjon i land langt borte. Denne modellen er neppe berekraftig over tid. Vi er sårbare for mange faktorar vi ikkje styrer lokalt, slik som stabile politiske rammer og tilgang på innsatsfaktorar som fosfor og nitrogen. Usikkerheit rundt klima, miljø og nok vatn har sett ekstra trykk på utfordringane. Dette er ein varsla situasjon, som ikkje er knytt til uventa hendingar. 1.2 Føremål Landbruksmeldinga for Møre og Romsdal, heretter kalla meldinga, skal vere eit kunnskapsgrunnlag for å setje landbruket på den politiske dagsordenen og vise konsekvensar av ulike vegval. Den skal vere retningsgjevande for utviklinga av landbruket på regionalt nivå og bidra til å styrke landbruket og landbruksbasert næringsutvikling i fylket. Meldinga vil også gje fylkeskommunen gode føresetnader for å vere ein tydeleg regional utviklingsaktør. Den skal legge grunnlag for ei endå betre koordinering og bruk av dei regionale verkemidla som fylkeskommunen og fylkesmannen forvaltar i samband med landbruk og landbruksbasert næringsutvikling. Det er viktig å synleggjere Møre og Romsdal som eitt av dei fremste landbruks- og matfylka i landet og å halde på stillinga i åra framover. Møre og Romsdal er på god veg til å bli eit betydeleg skogbruksfylke, med stort potensiale for å auke den lokal verdiskapinga. Landbruket er framleis ei stor næring i mange kommunar i fylket. Landbruket skaper store og positive ringverknader økonomisk og kulturelt og er ein føresetnad for busetjing i svært mange bygder. 1.3 Rammevilkår Grunnlaget for norsk landbrukspolitikk har ligge i stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken (Meld. St ) som vart vedteken våren Eitt av måla i stortingsmeldinga var å auke matproduksjonen i takt med folketalsauken, det vil seie ein forventa vekst på 20 prosent innan Regjeringa følgde opp med Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar (Meld. St. 31 ( ) som vart vedteken våren «Endring og utvikling en fremtidsrettet jordbruksproduksjon» (Meld.St 11 ( ) vart lagt fram for stortinget våren Stortingsmeldinga om jordbruket legg opp til at dei fire overordna måla i landbrukspolitikken Mattryggleik, Auka verdiskaping, Landbruk over heile landet og Berekraftig landbruk blir ført vidare. Meld.St.6 - Skogmeldinga ( ) viser til skogen som grunnlag for verdiskaping, og peikar spesielt på behovet for å løyse problem knytt til infrastrukturen. Skogen kjem til å få betydeleg oppmerksamheit framover, både som grunnlag for verdiskaping og som klimafaktor

101 1.4 Kopling til andre planprosessar Meldinga er tett kopla til arbeidet med revidering av gjeldande fylkesplan (ny Regional plan ). Arbeidet er samordna med sektor- og temastrategiar som Regionalt miljøprogram, Regional strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i Møre og Romsdal, Melding om kystskogbruket, Strategiplan for skogbruket i Møre og Romsdal , Kystskogmeldinga og Regional energi- og klimaplan. 1.5 Avgrensing Meldinga skal omfatte landbruksnæringa, både råvareproduksjon og foredling av landbruksprodukt, men også anna næringsverksemd knytt til landbruket. Med landbruk i denne meldinga er det meint jordbruk, hagebruk, skogbruk og verdiskaping knytt til natur og menneskelege ressursar på landbrukseigedommane. I den delen av meldinga som omhandlar mål og tiltak vert det lagt vekt på verkemiddel innanfor det regionale handlingsrommet. Endringar av lovverk og sentrale føresegner er derfor drøfta i svært liten grad. 1.6 Om arbeidet med meldinga Meldinga har hatt fokus på overordna prinsipp og strategiar og det ferdige arbeidet har status som fagmelding. Arbeidet har vore prega av brei involvering og grundige prosessar. Arbeidet med landbruksmeldinga har vore leia av ei styringsgruppe med medlemer frå fylkeskommunen, fylkesmannen og næringsorganisasjonane Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget og Allskog. Fylkesmannen har hatt ansvaret for å organisere arbeidet, og å skrive utkastet til meldinga. Styringsgruppe: Frank Madsøy (Fylkesmannen i Møre og Romsdal), leiar Oddvar Mikkelsen (Møre og Romsdal bondelag) Stein Brubæk (Møre og Romsdal bonde- og småbrukarlag) Anna Ceselie Brustad Moe (Allskog) Eivind Vartdal Ryste (Møre og Romsdal fylkeskommune) Ottar Longva (Fylkesmannen) har vore sekretær for styringsgruppa. Desse gruppene har vore i arbeid med meldinga : Temagruppe 1 : Næringsutvikling (sekretær Per Eldar Nakken, Fylkesmannen) Hilmar Kleppe (Møre og Romsdal sau- og geit), Inge Martin Karlsvik (Landbruk Nordvest); Jostein Silseth (Felleskjøpet), Linda Alnes Optun (IPT nettverket); Lisbeth Valle (Tine); Magne Mo (Mattilsynet); Oddveig Gikling Bjørnå (Nortura); Petter Melchior (Bondelaget); Qurien van Oirshot (Hanen); Stein Brubæk (Møre og Romsdal bonde- og småbrukarlag); Steinar Johnsen (Innovasjon Norge) ; Birgit Oline Kjerstad (Tine) Temagruppe 2 : Miljø, ressursgrunnlag og det grøne skiftet (sekretær Synnøve Valle, Fylkesmannen) Oddveig Gikling-Bjørnå (Nortura); Rose Bergslid (Bondelaget); Wenche Ytterli (Felleskjøpet) ; Rune Sjåholm (Landbruk Nordvest); Nils Edvin Sanden (Midsund kommune); Olav Martin Synnes (NLR Vest); Joshua Fenton Cabell (NIBIO); Kenneth Høyning (Tine); Bent K. Moen (Møre og Romsdal bonde- og småbrukarlag) Temagruppe 3 : Strategiplan for skogbruket (sekretær Kåre Kristen Totlund/ Odd Løset, Fylkesmannen) Anne Kathrine Løberg (Søre sunnmøre landbrukskontor), Tarald Thorshov (Sunndal kommune); Anna 4 101

102 Ceselie Brustad Moe (Allskog); 'Tore Dønheim (Skogselskapet); Ivar Egil Gjøra (Nortømmer); Oddvar Mikkelsen (Bondelaget); Magnus Bøklep ;Paul Einar Sæter (Møre og Romsdal bonde- og småbrukarlag) Arbeidsgruppe 4 Rådgjeving, samarbeid, kompetanse og rekruttering (sekretær Ottar Longva, Fylkesmannen) Arnar Lyche (Bondelaget); Brit Kari Eidseflot Hauger (Nortura); Turid Strøm (Norsøk); Dag Arne Helle (Felleskjøpet); Unni Støbet Lande (NIBIO) ; Aadne Haarr (Gjermundnes VGS / Fylkeskommunen); Ragnhild Tunheim (Møre og Romsdal bonde- og småbrukarlag); Lasse Krogseth (Tine); Jon Geirmund Lied (Landbruk Nordvest) Arbeidet med meldinga er finansiert gjennom eigeninnsats frå kvar av organisasjonane, ressursar frå Fylkesmannen til sekretariatsarbeidet, og midlar frå Landbruksselskapet i Møre og Romsdal. 1.7 Samandrag Landbruksmeldinga for Møre og Romsdal vart handsama i fylkestinget i desember Meldinga hadde eit fireårig perspektiv, og skal reviderast. Dette dokumentet er ei oppdatering og vidareføring av meldinga frå 2012, slik fylkestinget bad om. Landbruksmeldinga skal vere eit kunnskapsgrunnlag for å setje landbruket på den politiske dagsordenen og vise konsekvensar av ulike vegval. Den skal vere retningsgjevande for utviklinga av landbruket på regionalt nivå og bidra til å styrke landbruket og landbruksbasert næringsutvikling i fylket. Rammevilkåra blir stort sett bestemt på nasjonalt eller internasjonalt nivå men innanfor desse rammene har vi eit lokalt handlingsrom. Meldinga legg vekt på det som er viktig for landbruket i Møre og Romsdal, og det som vi faktisk kan gjere noko med. Ny stortingsmelding for jordbruket skal leggast fram for Stortinget våren 2017, og det er grunn til å tru at dette i betydeleg grad vil påverke rammene for næringa. Fokuset på det lokale handlingsrommet gjer at Landbruksmeldinga for Møre og Romsdal likevel står støtt. Av same grunn er meldinga ikkje tydeleg på lokale produksjonsmål. For alle produksjonane må det vere eit mål å følgje etterspørselen i marknaden, og i det minste behalde relativ andel av nasjonal produksjon. Strategiplan for skogbruket som i 2012 vart lagt fram for fylkestinget som eiga sak, er no inkludert i landbruksmeldinga. Skogen som vart planta på femti- og sekstitalet har blitt hogstmoden, og Møre og Romsdal har på få år blitt eit betydeleg skogfylke. Vi veit at hogsten kjem til å auke år for år framover, og både forvaltning og næring må planlegge for langt større aktivitet. Utfordringane går på organisering, drift og transport - og moglegheitene ligg i større verdiskaping og aktivitet. Det bør absolutt vere mogleg å foredle meir av tømmeret her i fylket. Landbruket er ei politisk næring, og det er viktig å forvalte gode relasjonar til samfunnet rundt på ein skikkeleg måte. Landbruket skal stå fram som ansvarleg og aktiv samfunnsaktør, og følgje opp pliktene knytt til klima-, miljø og jordvern. Samtidig er det relevant å peike på at landbruket må få ein større plass i det langsiktige beredskapsarbeidet. I løpet av nokre få tiår har strukturane rundt 5 102

103 matproduksjonen blitt dramatisk endra frå kretsløpsbasert produksjon basert på lokale ressursar, til at vi har gjort oss avhengig av prosessar vi ikkje påverkar m.a. politiske stabilitet, endringar i klima, og tilgang av knappe ressursar som vatn og fosfor. Dette er ei grunnleggjande utfordring for samfunnet, meir enn eit problem for næringa. Prosessen rundt landbruksmeldinga har involvert næringa i stor breidde, og diskusjonane har vore nyttige som næringspolitiske arenaer og som idesmier. Landbruksnæringa må ha gode møteplassar for å identifisere utfordringane, prioritere og finne løysingar. Dette aspektet har vist seg å vere viktig i prosessen, og temaet er også tatt opp i sluttdokumentet. Landbruksmeldinga drøftar utfordringane for landbruksnæringa, og følgjer opp med eit kapittel med omtale av mål og tiltak. Tiltaka blir forankra med ansvar knytt til kvar aktør. Den siste delen av meldinga (Status og utviklingstrekk) er i hovudsak presentasjon av landbruksnæringa slik den er i dag. Landbruket har ein viktig plass i den nye grøne økonomien. Næringa må søkje samarbeid med andre sektorar, og spesielt sjå etter område der vi har komplementære roller. Moglegheitene synes særleg store i grenseflata mellom grøn og blå sektor, og mellom landbruk, lokal mat og reiseliv. Den overordna målsetjinga er at Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og aktivt landbruk over heile fylket. Auka verdiskaping skal baserast på berekraftig bruk av lokale ressursar. 2 Utfordringar for landbruket i Møre og Romsdal Med utgangspunkt i hovudmålet om at «Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og aktivt landbruk over heile fylket» har vi fleire tunge utfordringar. Landbruket er i stor grad ei politisk næring, der rammevilkåra blir bestemt på nasjonalt nivå, eller som konsekvens av internasjonale avtalar. Innanfor desse rammene har vi eit lokalt handlingsrom, og det er først og fremst desse moglegheitene som blir drøfta i meldinga. Meldinga legg vekt på det som er viktig for landbruket i fylket, og som vi faktisk kan gjere noko med. 2.1 Vern av produksjonsgrunnlaget Landbruket har utgangspunkt i lokale ressursar som areal, kapital, kompetanse og arbeidskraft. Dei naturgitte føresetnadane varierer, men utfordringane er langt på veg dei same over heile fylket. Den nasjonale målsetjinga om aktivt landbruk over heile 5000 landet, er spegla i ambisjonen om eit berekraftig og synleg landbruk over heile fylket Talet på aktive bønder. Kjelde: Landbruksdirektoratet Talet på bønder har gått ned gjennom fleire tiår og i nokre bygder er det slik at bøndene som er igjen ikkje klarar å drive all jorda. Strukturrasjonaliseringa utfordrar målsetjinga om landbruk over heile fylket. Nedbygging av jordbruksareal er langt på veg irreversibel prosess og ei stor utfordring både 6 103

104 internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Vern av arealressursane er fundamentet for å halde oppe lokal matproduksjon, god matvareberedskap og levande kulturlandskap. Den nasjonale målsetjinga er å redusere nedbygging og omdisponering av dyrkamark til under 4000 dekar i året. Møre og Romsdal må som minstemål ta sin relative del av dette, og ha som ambisjon å halde omdisponert areal dyrkamark under 200 dekar i året. Mange bruk går ut av produksjon, men det meste av ressursane blir drifta av andre. Det er likevel viktig å peike på at det i nokre bygder ligg betydelege areal ubrukt, sjølv om det er etterspørsel etter ressursen. Sidan år 2000 har meir enn dekar - eller rundt 12 % av jordbruksarealet - gått ut av drift. Det meste av dette er ressursar som kan settast i produksjon, og som er eit openbart potensiale for det aktive jordbruket. Kommunane skal forvalte regelverket om driveplikt, og legge til rette for at ressursane blir forvalta på ein god måte. I dette ligg forventningar om at kommunen tar tak i utfordringane rundt jordleige og ressursar som går ut av aktiv drift. Innsatsen må sjåast i samanheng til forvaltning av jordvernet, og det må på plass ein gjennomgåande lik praksis, - frå kommune og vidare til klageorganet. Vi viser til erfaringane som er gjort av Midsund kommune, som har laga ein handlingsplan for oppfølging av driveplikta Tal føretak produksjonstilskot Dyrka jord i drift Gjennomsnittleg dyrka jord i drift per føretak Tal bruk og areal (dekar) Kjelde: Landbruksdirektoratet Eigedomsstrukturen er tilpassa drifta slik den var mange tiår tilbake i tid. Nesten alle mjølkeprodusentane må leige jord, og i snitt for fylket er meir enn halvparten av jordbruksarealet leigejord. Bøndene vil naturleg nok investere meir i eige areal enn i leigd jord, og over tid vil den samla jordkapitalen bli mindre. Store investeringar basert på leigd areal er problematisk i forhold til finansiering og pantsetting, og opp mot eigarskifte. Topografien gjer at mange gardsbruk er naturleg oppdelte i fleire jordstykke, ofte med store avstandar mellom jord og driftssenter. Det gjennomsnittlege jordstykket i Møre og Romsdal er i dag 8,5 dekar Møre og Romsdal er på veg til å bli eit betydeleg skogbruksfylke. Det som vart planta på femti- og sekstitalet har blitt hogstmoden skog, og ressursen gir grunnlag for inntekter, arbeidsplassar og råvarer for vidareforedling. Skogen si rolle som CO 2 bindar blir viktigare og viktigare og produksjonsareala må takast vare på. I dette ligg at god skog skal vernast mot nedbygging, og at skog som blir hoggen må erstattast gjennom nyplanting. Landbruket må få ein større plass i beredskapsarbeidet enn før. På få år har næringskjedene blitt forandra frå kretsløpsbasert produksjon basert på lokale ressursar, til netto stor import av matvarer frå andre verdsdelar. Denne modellen gjer oss sårbare for både politiske og klimatiske endringar, og avhengige av globalt knappe ressursar som vatn og fosfor. 2.2 Det grøne skiftet Landbruket er ei grøn næring i meir eller mindre permanent skifte. Produktivitetsveksten i landbruket har gjennom mange år vore høgare enn i dei fleste andre næringane. Bøndene har jobba 7 104

105 langsiktig og systematisk for å få betre genetisk materiale, bere gjødselhandtering og rett medisinbruk for å nemne nokre få døme. Bondelaget har sett i gang prosjektet Klimasmart matproduksjon, og varslar at ambisjonen er fossilfritt landbruk innan Skogbruket har ein viktig plass i den grøne økonomien. I prinsipp kan trevirke brukast som utgangspunkt for ei lang rekke produkt som i dag er laga med olje som råstoff. Det skjer ei rivande utvikling rundt nye produkt basert på råvarer frå skogen. Sjølv om mykje er gjort, er potensialet langt større og landbruket må nødvendigvis vere ein viktig del av omlegginga til ein berekraftig økonomi basert på fornybare, lokale ressursar. Landbruket må engasjere seg i tverrsektorielt samarbeid om FoU, forvaltning og næringsutvikling. Dette er særleg relevant for grenseflata mellom grøn og blå sektor. 2.3 Klima og miljø Landbruket er påverka av klimaendringar og er sjølv ei kjelde for utslepp av klimagassar. Landbruket må ta klimautfordringane på alvor, og innrette produksjonen slik at miljøbelastninga blir minst mogleg. I dette ligg fokus på «miljørett» gjødsling, god agronomi, og tiltak for å halde tap av næringsstoff på lavt nivå. Samtidig er landbruket ein del av løysinga på klimautfordringane gjennom produksjon av fornybar energi, miljøvennlege materialar og ved lagring av karbon. Skogen i Møre og Romsdal har eit årleg nettoopptak av CO 2 i storleiksorden 1,1 1,4 mill. tonn inkludert greiner, stubbar og røter. Det er også verdt å nemne at varig eng og beitebasert produksjon gjer at det blir bunde mykje CO 2 i grasmark. Det er stort potensiale for å auke skogen si betydning i klimasamanheng. Vi har store areal som kan plantast til, og som kan gi eit betydeleg bidrag til binding av CO 2. Overskot av nitrogen (N) aukar faren for utslepp av lystgass. Det er godt dokumentert at dei fleste gardsbruk kjøper inn langt meir N enn kva som går ut gjennom mjølk og kjøt. Overskotet har vi ikkje kontroll på, men det er sannsynleg at ein god del blir vaska ut eller endar opp som lystgass. Gode tiltak basert på rekneskap for næringsstoffbalanse og faktabaserte analyser kan gi både bedriftsøkonomisk gevinst og positiv klimaeffekt. Landbruket skal arbeide for at meir bruk av fornybar energi, og mindre bruk av fossile kjelder. Dette går mellom anna på bruk av tre til oppvarming og konstruksjonsvirke, og å hente metan ut frå husdyrgjødsel. Det blir utvikla mykje teknologi som får betydning for klima- og miljø. Bruk av robotar, GPS teknologi og «punktbehandling» av ugras og sjukdom kan opne for å redusere bruk av plantevernmiddel og gjødsel, og elektrisitet kan kome inn som energiberar i landbruksmaskiner. Dette er teknologi som ligg nokre få år inn i framtida. Det er godt samsvar mellom effektive klimatiltak og god agronomi. God jordstruktur, effektiv drenering, optimal kalking og gjennomtenkt gjødselhandtering er alle klimarette tiltak, og samanfallande med god gardsdrift. Norsk Landbruksrådgjeving (NLR) skal framover arbeide meir med klimasmart landbruk og næringsstoffrekneskap på gardsnivå. Det er laga ein regional delplan for klima og miljø for perioden 2015 til Landbruket er og skal vere ein viktig aktør i klima- og miljøarbeidet

106 2.4 Rekruttering Eigarskifte og rekruttering er mellom dei største spørsmåla næringa står framfor. Mange bønder nærmar seg slutten av yrkeslivet, og det er på ingen måte sikkert at mange unge i nær slekt står klar til å gå inn i drifta. Trendundersøkelsen frå 2016 viser at 35 prosent av bøndene har passert 60 år, og framtida på mange av gardsbruka er usikker Aldersfordeling aktive bønder Kjelde : Trendundersøkelsen 2016 Landbruksnæringa må tenkje generasjonsskifte som andre næringar, med mindre vekt på tradisjonar og nær familie, - alternativet er at mange gode landbruksføretak går ut av produksjon. Fokuset på landbruk som næring har variert over tid, og trendane er i stor grad styrande for etterspørselen etter gardsbruk. Det er også viktig å peike på at for den som går ut av næringa, er det ofte mest lønsamt å avvikle og selje garden til andre formål enn landbruk. Skogbruket har utfordringar med å rekruttere arbeidskraft til nøkkelfunksjonar som hogst, planting og ungskogpleie, transport og planlegging. Temaet rekruttering grip inn i fleire andre tiltaksområde, m.a. opplæring, finansiering, rådgjeving og omdømmebygging. Meldinga legg vekt på å løfte tiltak på område med stort lokalt handlingsrom. 2.5 Utdanning og kompetanse Landbruket er ei kunnskaps- og kapitalintensiv næring, med stort behov for kompetanse på fag som agronomi, økonomi, husdyrernæring, skogbruk og bedriftsleiing. I tillegg til grunnutdanning for ungdomar trengst det tiltak mot arbeidssøkjarar som vil inn i landbruket, og for folk som vil ta over gardsbruk i vaksen alder. I tillegg til grunnutdanning, må bøndene ha tilbod om oppfølging, vidareutdanning og eventuelt spissing av kompetanse. Større breidde i næringsgrunnlaget på mange gardsbruk, gjer at det vert aktuelt å rigge tilbod på fleire område lokal mat kan stå som eksempel. Praktisk talt alle som går inn i landbruket er godt over 20 år, - mange er godt over 40 år - og dei fleste har utdanning og erfaring frå andre sektorar. Dette stiller store krav til nye bønder, men det kallar også på innsats frå fylkeskommune, samvirke og Norsk Landbruksrådgjeving (NLR). Omlegginga av skogbruket har skapt behov for ny type kompetanse, både i næringa og i forvaltninga. Dette behovet er berre delvis dekka opp gjennom tilbodet i vidaregåande skule. 2.6 Rådgjeving Landbruket er kompetanseintensivt og utviklingsretta og næringa har og må ha kompetent og kostnadseffektivt rådgjevingsapparat. Fleire aktørar tilbyr rådgjeving, mellom andre Norsk Landbruksrådgjeving (NLR), Tine, Nortura og Felleskjøpet. Rådgjevinga blir organisert og styrt av kvar enkelt organisasjon / tilbydar, men samtidig er det i bonden si interesse å sjå til at heile spekteret er dekka, og at det er ei fornuftig arbeidsdeling mellom aktørane. Det vil heile tida vere behov for å diskutere spørsmål som ansvarsdeling, fagleg og geografisk, balanse mellom spiss og breidde, og 9 106

107 ulike former for samarbeid internt og med aktørar i andre regionar. Både Hoppid og Matnavet Mære er kvar på sine område viktige supplement til det tradisjonelle rådgjevingsapparatet. Kompetanseløft Trøndersk landbruk har gjort erfaringar med fleire modellar for nettverk og læringsarenaer. Den mest vellykka modellen er mentorordninga der erfarne bønder vert engasjert/ oppnemnd av tiltakseigar for å dele erfaringar og gi råd til kollegaer som søkjer hjelp. Mentor må ha rett kompetanse og personlege eigenskapar som gjer at vedkomande er skikka til rolla. Tiltakseigar kan støtte kvar avtale økonomisk, og kvar mentor kan ha fleire avtalar. Tema som mjølkerobot, bonde i investeringsfase, og lokal foredling er døme på aktuelle emne, og nye / unge bønder skal prioriterast høgst. Det er aktuelt å etablere mentorordning etter modell frå Trøndelag. Landbruksforvaltninga i kommunane har skifta karakter der hovudtrekket er at kontrollfunksjonen har fått ein langt større plass dette gjeld både skogbruk og jordbruk. Den auka aktiviteten i skogbruket krev større innsats på forvaltning, planlegging og tilrettelegging. Dette er oppgåver som ligg til kommunane, og næringa er bekymra over at ressursane til kommunal landbruksforvaltning har blitt mindre siste åra. Landbruksmeldinga kan ikkje gi føringar for aktørane som tilbyr rådgjeving, - men meldinga kan legge til rette for faste arenaer der desse spørsmåla blir drøfta. 2.7 Forsking og utvikling Landbruket er kapital- og kompetanseintensivt, med stort behov for å flytte kunnskapsfronten på fleire område. Den generelle innsatsen på landbruksrelatert FoU er viktig, men lokalt skal vi ha særleg fokus på tiltak som er spesielt viktige for verdiskapinga i Møre og Romsdal. For å nå gjennom må landbruksnæringa stå samla om prioriteringane, og løfte det som har særleg relevans her i fylket. Behova må identifiserast i næringa, og løftast fram av organisasjonane dette er særleg relevant for. Næringa må ha arenaer for å identifisere og prioritere viktige innsatsområde, og samle kreftene for å få gjennomført det som er viktig for landbruket her i fylket. 2.8 Husdyrproduksjonane Det aller meste av jordbruket i Møre og Romsdal er knytt til husdyrhald. Om lag 96 % av all dyrka jord i fylket blir brukt til grasproduksjon. Mjølkeproduksjon står for meir enn halvparten av samla verdiskaping frå landbruket. Det har dei siste ti-åra skjedd stor teknologisk utvikling, som har ført til ei stor strukturendring. Både rundballepressa, som kom i løpet av og 1990-talet, og mjølkeroboten, som kom rundt år 2000 har medverka til store endringar. Avdråtten har gått opp frå 6100 kg i 2000 til 7500 kg i 2016, og importen av proteinrikt kraftfôr har auka mykje. Det samla mjølkevolumet har samtidig gått litt ned, og behovet kan dermed dekkjast med færre kyr enn før. Færre kyr betyr færre kalvar, og konsekvensen er at det blir fødd for få kalvar til å dekkje etterspørselen etter kjøtt frå storfe. Buskapane har blitt lang større, og bøndene har blitt avhengige av å hente fòr og finne spreieareal langt unna. Transport av for og gjødsel har for mange blitt ein stor del av den daglege drifta. Transport har blitt ein stor kostnad i tid og pengar, og ein negativ faktor i klima- / miljørekneskapen. Sau- og geitehald er grovfôrbasert produksjon som hentar store delar av forgrunnlaget frå utmarka. Sauehaldet har vi over heile fylket, medan geitene er konsentrert til nokre få aktive miljø på søre sunnmøre. Strukturen har endra seg mykje på få år buskapane har blitt større, og bøndene hentar

108 fôr frå areal lenger unna enn før. Produsentane av geitmjølk har siste åra gjort mykje for å heve kvaliteten på produkta og helsetilstanden i besetningane. Tap av sau på beite er ei stor utfordring både driftsøkonomisk og sett frå eit dyrevelferdsperspektiv. Både flåttborne sjukdomar, alveld og tap til freda rovvilt er viktige element, men det er nødvendig med forsking for å få fram fakta og finne grunnlaget for å sette inn mottiltak. Forskinga på årsakene til alveld gir grunn til optimisme, og effektive tiltak for å binde giftstoffa synes å vere innanfor rekkevidde. Uttak av rovvilt, tidleg sanking der det må forventast tap, og organisering av beredskapsbeite er aktuelle tiltak for å få ned tapa til jerv. Utvida tilsyn, bruk av vaktarhund og kadaversøk med hund er andre aktuelle tiltak. Møre og Romsdal er eit utprega grasfylke med store beiteressursar, og det ligg godt til rette for å auke produksjonen av sauekjøt. 2.9 Planteproduksjonane Om lag 96 % av jordbruksarealet i Møre og Romsdal blir nytta til grasproduksjon. Like fullt er det andre viktige planteproduksjonar fleire stader i fylket. Det er lokal foredling i til dels stor skala i tilknyting til både potetproduksjonen i Sunndal, gulrotproduksjonen på Smøla og jordbærproduksjonen i Valldal. Elles er det noko kornproduksjon, særleg i Surnadal, Sunndal, Fræna og Rauma. Kornet som blir produsert her i fylket går i all hovudsak til dyrefôr. Det er kornmottak både i Vestnes og Surnadal. Kornarealet har gått mykje ned, det er nesten halvert på 10 år. Jordbærproduksjonen i Valldal går i stor grad til industriformål, men det er òg mykje jordbær som går til direkte konsum. Produksjon av bær er arbeidsintensivt, og tilgang på arbeidskraft er ein flaskehals for mange som kunne vurdere slik produksjon. Marknadspotensialet er langt frå utnytta, og det er rom for betydeleg vekst i volum Økologisk jordbruk Økologisk landbruk byggjer på internasjonale prinsipp med vekt på både helse, dyrevelferd, kretsløp, rettferd og varsemd. Marknaden for økologisk mat aukar og har gjort det i mange år. For norsk landbruk er det utfordrande at etterspørselen aukar meir enn den innanlandske produksjonen. Dette betyr større press på import, og sannsynleg varig tap av marknadsandelar. Møre og Romsdal er ikkje mellom dei fremste fylka på økologisk landbruk. Vi har nokre aktive produksjonsmiljø, men samtidig er vi langt unna å nå dei politiske ambisjonane om 15% økologisk produksjon i Produksjonen auka fram til 2010, men har dei siste åra gått tilbake. Regjeringa foreslår (St meld /17) å gå bort frå produksjonsmålet, og overlate meir til marknadsmekanismane. Tine og Nortura vil konsentrere økoproduksjonen geografisk, og går ikkje inn avtalar med nye økoprodusentar i vårt område (2017). Tilgang på økologisk produsert kraftfôr er dessutan ein flaskehals for økologisk husdyrhald. Med dette som ramme er potensialet for nye produsentar å finne innanfor frukt, bær og grønsaker

109 NORSØK på Tingvoll er det fremste miljøet i landet på økologisk jordbruk, og er ein viktig aktør i det samla kompetansemiljøet i landbruket Skogbruket Avverking og verdiskaping ha Grandominert Furudominert Lauvdominert Produktivt skogareal fordelt på treslag Kjelde: Fylkesmannen Vi har meir hogstmoden skog enn nokon gong tidlegare i moderne tid, men avverkinga er altfor låg. Dei siste åra har hogsten tatt seg sterkt opp, og utviklinga vil halde fram. For Møre og Romsdal er det realistisk å rekne med ei stabil avverking på m3 gran frå 2020 og utover. Dette er ressursar som kan gi grunnlag for betydeleg lokal verdiskaping. I dag blir så godt som alt råstoff av gran sendt ut av fylket. Det meste går på båt til Sverige og Tyskland, medan noko gran frå dei nordlegaste kommunane blir sendt nordover til Trøndelag. Industrien i Trøndelag blir avhengig av større leveransar av gran frå Møre og Romsdal. I strategiplanen er det lagt opp til å halde stabil avverkinga av furu for å dekkje behovet til lokal industri. Ein stor del av skogen i Møre og Romsdal ligg i vanskeleg terreng, og uttaket av ressursane er sårbart i forhold til prisnivå og tilskotsordningar. Det er grunn til å understreke verdien av midlar til taubanedrift. Landsskogtakseringa har vurdert at opp mot 60 % av kulturskogen står i helling brattare enn 30 %. Mykje av arealet er ulendt terreng med dårleg bereevne, og det kan vere vanskeleg å leie bort vatnet etter hogst Forynging, skjøtsel og kvalitetsproduksjon Lovverket er tydeleg på at areala skal foryngast etter hogst. Regelverket gir detaljerte føringar om plantetettheit og kor lang tid det kan gå før arealet blir tilplanta. Sertifiseringsreglane for skogbruket (PEFC) seier at val av foryngelsesmetode skal beskrivast samtidig som hogsten blir planlagt. Gransnutebillen gir store utfordringar, og skogeigar må vente med planting i tre vekstsesongar etter hogst for å redusere risiko for skade. Vi har derfor krav om nyplanting innanfor ei tidsramme på 4 år. Både det offentlege og næringa må sjå til at regelverket blir følgt opp i praksis Nyplanta skog skal skjøttast, og tiltaka skal bidra til gode produksjon med høg kvalitet. Sjølv om skogskjøtsel i seg sjølv er økonomisk lønsamt, har tiltaka så langsiktig perspektiv at det er nødvendig med gode og stabile finansieringsordningar. Det er nødvendig med offentlege tilskot og skogfond med skattefordel for å halde aktiviteten oppe. Planting av gran og furu (tal plantar) Kjelde: Fylkesmannen

110 meter veg Vi har store areal med altfor tette bestand av gran i hogstklasse 3. Det er utfordrande å få gjort vanleg førstegangstynning på desse areala, men potensialet for å få opp både volum og kvalitet og dermed økonomien er så stor at tiltaka bør gjennomførast. Dette vil fungere som ei sein avstandsregulering, der enkelte av trea har nådd dimensjonar for sal. Liten eller ingen utbreiing av skadeinsekt som stor og liten granborkbille i fylket gjer at dette ikkje bør føre til konsekvensar i forhold til lovverket om god skoghygiene. Det er også relevant at avstandsregulering er positivt for biologisk mangfaldet og friluftsliv. Verkemiddelbruken bør vurderast opp mot behovet i den enkelte kommune. Det er vanskeleg å finne kvalifisert arbeidskraft til skogskjøtsel. Forholda må leggast til rette for å engasjere etablerte skogsarbeidarar, og det kan bli nødvendig å engasjere utanlandsk arbeidskraft Tømmertransport, logistikk og vegstandard Skogbruket er avhengig av god logistikk, og transport med tungt utstyr på veg. Kostnadane med omlasting kan vere avgjerande for om uttaket ber seg økonomisk. Fjordarmar, ferjer og mange smale vegar gjer skogsdrifta i Møre og Romsdal særleg krevjande, og næringa er avhengig av godt samarbeid med kommunane og vegvesenet for å få løysingar som er til å leve med. Vektgrenser og flaskehalsar på det kommunale vegnettet er særleg utfordrande. På fylkes- og riks-/europaveg i Møre og Romsdal er det meir eller mindre opna opp for det minste kravet til skognæringa som er 19,5 m lange tømmervogntog og 50 tonn maksimal vekt. For resten av landet vert det arbeidd med å få til 24 m lengde og 60 tonn maksimalvekt. Det er ikkje nødvendigvis slik at tyngre utstyr gir større belastning på veg, og det er viktig å få fram fleire fakta for å finne ei fornuftig avveging. Tømmertransport på veg med 8 tonn akseltrykk og 50 tonn total last vil vere nesten 30 % dyrare enn på veg med 10 tonn akseltrykk og 60 tonn total last. Det er sett i gong eit prosjekt for å påskynde prosessen i kommunane med å identifisere flaskehalsar og skrive opp viktige vegar i veglista. Denne type prosjekt er gjennomført i store delar av landet elles, men her i fylket går vegvesenet, skognæringsforumet og Fylkesmannen saman om prosjektet. Målet er å få tømmerbilen opp i skogen, både for å unngå farlege situasjonar med lasting på offentleg veg, men også for å redusere terrengtransporten. Kvart år blir det bygt nye vegar for tømmerbil, med samla lengde på kilometer. I dag er det flaskehalsar for tømmerbilar på om lag 78 % av dei kommunale vegane (Rapport: Klassifisering av offentlig vegnett etter tillatt totalvekt for tømmervogntog 2016) Bilveg Skogsvegar - ferdigmelde Kjelde: Landbruksdirektoratet Transport av tømmer på båt har blitt svært viktig. Mykje av sagtømmeret går til Tyskland, medan massevirket vert levert til industri i Trøndelag. Transport av tømmer på båt er rasjonelt og kostnadseffektivt. Rasjonelle logistikk og kostnadseffektiv transport til kjøparar utanfor fylket er naturlegvis viktig, men det største potensialet ligg i å hente ut større verdiar gjennom å foredle produkta her i fylket

111 2.12 Bioenergi Meir bruk av bioenergi er viktige tiltak både i regionale og nasjonale strategiar for klima og miljø. Både uttak av metan frå husdyrgjødsel og meir bruk av ved/flis til oppvarming er høgaktuelle tiltak som går både på energiforsyning, utslepp av klimagassar og bevaring av kulturlandskapet. På kort sikt har bioenergi frå trevirke størst potensiale. Skogbruket skal spele ei vesentleg rolle i overgangen til meir bruk av grøn energi. Den største utfordringa er lave kostnadar ved å bruke elektrisitet eller olje. Skal bioenergien få stort omfang må det settast inn tiltak både organisatorisk og økonomisk. Alle aktørane i verdikjeda må sjå ei forretningsmoglegheit Møteplassar og roller Landbruksnæringa har behov for gode møteplassar på tvers av organisasjonane. Meldinga identifiserer dei faste punkta vi har i dag, og møteplassar vi skal rigge for den komande fireårsperioden. Møteplassane er grunnlaget for samarbeid mellom sektorane, og for at landbruksnæringa kan samlast om mål og metode. Tiltakslista identifiserer møter som har relevans for heile landbruksnæringa. Nytt element er «Landbruksmøtet» som skal vere fast arena for å løfte strategisk samarbeid på tvers av heile næringa

112 3 Mål og tiltak Den overordna målsetjinga er at Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og aktivt landbruk over heile fylket. Med landbruk er å forstå både jordbruk og skogbruk. Strategien for den komande fireårsperioden har desse delmåla ; A) Auka verdiskaping skal baserast på berekraftig og meir bruk av lokale ressursar Verdiskapinga i landbruket skal aukast der Møre og Romsdal har naturlege fortrinn. Veksten i verdiskapinga skal vere basert på berekraftig bruk av stadeigne ressursar. Det er særleg viktig å legge til rette for utvikling av mjølkeproduksjonen, også på små og mellomstore bruk. B) Landbruket skal ha ein viktig plass i den nye grøne økonomien Innovasjon innan næringa, utvida samarbeid med foredlingsindustrien og trebasert innovasjon skal styrke landbruket som innovativ grøn næring. Landbruket skal gjer seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon C) Landbruket skal ta miljø- og klimaansvar Landbruket skal legge vekt på miljø- og klimavennlege løysingar, og stå fram som handlingsretta og ansvarleg i miljøsaker. D) Landbruket skal halde ved like og utvikle godt omdømme. Næringa skal vere synleg for alle, og bidra til kjennskap og kunnskap i samfunnet om mat og matsikkerheit, berekraft, kulturverdiar og rolle i lokalsamfunna. Landbruket skal legge vekt på god dyrevelferd i alle aktuelle samanhengar. Landbruket skal vere synleg som ansvarleg samfunnsaktør, verdiskapar og som attraktiv arbeidsplass. E) Landbruket skal stå fram som ein attraktiv arbeidsplass Landbruket skal legge til rette for rekruttering, og ta godt vare på dei som kjem inn i næringa. Tiltakslista visar også kva aktørar som har ansvar knytt til kvart tema. Aktørane som er merka med *) har eit spesielt oppfølgingsansvar, må kunne rapportere utover i perioden om kva som faktisk er gjort. Kommunane er viktige aktørar for å gjennomføre landbrukspolitikken nasjonalt og lokalt. Nokre av oppgåvene er lovfesta, andre er avleia av det generelle landbruksoppdraget. Samtidig er det slik at kommunane ikkje er ein, men fleire sjølvstendige organisasjonar. Når kommunane er ført opp med ansvar i tiltakslista, må dette derfor lesast som forventingar om at den enkelte kommunen tar tak i den aktuelle oppgåva 3.1 Auka verdiskaping basert på berekraft og meir bruk av lokale ressursar Vern av arealressursane er ein føresetnad for å auke matproduksjonen, ta vare på landbruket i heile fylket og sikre ein matproduksjon basert på norske ressursar. Utgreiingar viser at bøndene som blir igjen i ei bygd ikkje klarer å drive alt areal frå dei nedlagte bruka. Strukturrasjonaliseringa dei siste åra er svært utfordrande dersom ein skal stanse nedgangen i dyrkajord

113 Areal og ressursforvaltning: Ta vare på landbruket sitt produksjonsareal og kulturlandskap og stanse nedgang i dyrkajord Kommunen må kvart år (kontinuerleg) og periodisk oppdatere arealressurskartet (AR5) i tråd med avtalen gjennom Geovekst og sentrale retningslinjer, slik at arealbaserte tilskot kan bli utmålt på korrekt grunnlag, og kommunen kan ha god og oppdatert kunnskap om arealtilstanden i kommunen, som grunnlag for planlegging. Sikre utvalde naturtypar og truga artar i jordbrukets kulturlandskap. Hindre gjengroing av prioriterte landskap Møre og Romsdal skal omdisponere maksimum 200 dekar dyrka jord i Produktive skogareal må vernast mot nedbygging. Dette føreset ein streng praksis for omdisponering av dyrka/ dyrkbar jord Kommunane må aktivt følgje opp drivepliktsbestemmelsane i jordlova, jfr. erfaringane som er gjort i Midsund kommune. Legge til rette for at kommunane kan ta ei aktiv rolle for å følgje opp føresegnene om driveplikt i jordlova, for eksempel ved å kartlegge jord som ikkje vert drive og som det er etterspørsel etter. Lage kartbaserte analysar som synleggjer «ledige» ressursar Kommunane * Fylkesmannen Fylkesmannen* Kommunane Kommunane * Fylkesmannen Kommunane* Fylkesmannen* Beiting: Det skal beitast meir i Møre og Romsdal. Flaskehalsar som gjer beiting vanskeleg skal fjernast, og samarbeid om beitetiltak skal styrkast. Gjennomføre Beiteprosjektet i Møre og Romsdal. Bondelaget * Styrke kompetansen om beitebruk og utvikle lokale samarbeidsløysingar. (m partnarar) 50 % av kommunane skal ha utarbeidd beitebruksplan innan 2021 Kommunane* Investeringsstøtte til driftsbygningar må innrettast slik at også mindre prosjekt kan realiserast. Legge vekt på beitebruk og spesielt beiting i utmark i driftsopplegget. Sette inn tiltak som reduserer tap av sau på beite: Effektiv kvotejakt (gaupe) og lisensfelling (jerv) når det er gjort vedtak om felling. Opplæring av jegerar Vurdere tidlegsanking når skadefelling ikkje lykkast Kartlegging av ledige beite. Flytting av sau til tryggare område Auka bruk av vaktarhund i område med store tap Ekstraordinært tilsyn ved hjelp av kadaversøkande hund Fylkesmannen * Innovasjon Norge Næringa Fylkesmannen Forsking for å løyse alveldproblemet og utfordringane med flåttboren sjukdom. Norsøk * NIBIO Forsking for å utvikle sensorteknologi som kan redusere skader/tap forårsaka av Norsøk* sjukdom eller rovdyr på beite. Storfeproduksjonane: Betre utnytting av potensialet for kjøttproduksjon på storfe, og minimum halde på fylket sin del av samla volum for landet. Investeringsvirkemidlane må ta omsyn til både små og større bruk Fylkesmannen * Innovasjon Norge *

114 Ivareta geografisk fordeling av mjølkeproduksjonen Fylkesmannen * Innovasjon Norge * Legge til rette for beiting når det skal byggast nytt. Beitebasert driftsopplegg bør Fylkesmannen * generelt vere eit prioriteringskriterium. Innovasjon Norge * Norsk Landbruksrådgjeving Sauehald : På sikt auke produksjonen, både i absolutt volum og som andel av norsk produksjon. Sjå tiltaka under Beiting alle er relevante for sauehald Produksjonen må følgje marknadsmuligheitene Nortura Produsentane Svinekjøtproduksjon: Halde oppe fylket sin andel av samla volum av svinekjøttproduksjon for landet, purketalet skal vere i samsvar med etterspørselen etter smågris. Kontroll med sjukdomssmitte spesielt viktig på grunn av purkeringen Sikre stabil produksjon følgje marknaden Fylkesmannen Mattilsynet * Nortura Produsentane Geitehald: Oppretthalde volumet vi har i dag, tilpassa marknadsmoglegheitene. Produksjonen av geitemjølk er svært viktig for meierianlegget i Ørsta. Oppretthalde den høge kvaliteten på mjølka Auke omsetjinga av kjekjøtt i samarbeid med slakteri Halde fram med å utvikle den gode helsestatusen på geit Eggproduksjon : Produksjonen skal følgje etterspørselen Utnytte marknadsmoglegheitene m.a. etterspørsel etter egg frå frittgåande høner Fylkesmannen * Innovasjon Norge * Mobile slakteri kan bli aktuelt bruke høne til mat (avhengig av prisutvikling) Pelsdyrhald : Produksjonen skal følgje etterspørselen. Etablerte aktørar skal ha moglegheit til å fornye seg, og følgje med utviklinga i næringa. Fylkesmannen * Innovasjon Norge * Kornproduksjon : Oppretthalde og styrke produsentmiljøa. Auke produksjonen der marknaden gir rom. Kornarealet skal ikkje kome under nivået i Lokal produksjon er viktig for drifta ved Røv Mølle (Surnadal) og Møre og Romsdal kornsilo (Vestnes)

115 God rådgjeving til kornprodusentane, følgje opp produsentmiljøa NLR * Fylkesmannen Poteter og grønsaker, frukt og bær Oppretthalde og styrke produsentmiljøa. Auke produksjonen der marknaden gir rom. Legge til rette for nye produsentar i tilknyting til etablerte produksjonsmiljø. Kompetansetiltak, sjå mellom anna tema Mentorordning Investeringsstøtte til bygningar, kjøleanlegg mv som er nødvendig for produsentane. Bærproduksjon i tunnel er eksempel på at det går an å strekke sesongen. FoU for å finne fram til nye metodar og plantesortar Produsentmiljøa NLR Fylkesmannen * Innovasjon Norge * Norsk Landbruksrådgjeving* FoU-institusjonar Økologisk produksjon: skal følgje opp nasjonale målsetjingar. Norsk landbruksrådgiving (NLR) og NORSØK skal tilby målretta rådgjeving til økoprodusentane. Informasjon om vilkåra for å legge om til økologisk produksjon. Legge til rette Oikos* for nyetableringar innanfor produksjonar der marknaden gir rom Fylkesmannen NLR NLR og Norsøk skal tilby rådgjeving og andre kompetansetiltak til økoprodusentane. Samrådingsgruppe for økoproduksjon møtes minst ein gong kvart år for å planlegge nettverkstiltak, opplæring og andre relevante tilbod til økogruppa NORSØK si rolle som nasjonal og sentral FoU aktør og kompetanseorganisasjon skal sikrast og styrkast. NLR * Tine NORSØK Fylkesmannen* NLR NORSØK Oikos Organisasjonane i landbruket Avverking skogbruk : Total avverking skal opp frå ca m3 til m3 i I 2021 skal det avverkast m3 furu, m3 gran og m3 lauvtre (medrekna biovarme). Mykje av volumet står i bratt og ulendt terreng, og uttak med taubane er sårbart for skifte i tilskotstregimet Stimulere til utvikling av nye skånsame driftsmetodar i bratt terreng. Fylkesmannen * Skognæringa Leggje til rette for eit økonomisk berekraftig skogbruk i taubaneterreng og i Fylkesmannen * område med andre terrengmessige utfordringar Kommunane Skognæringa Stimulere til samarbeid på tvers av eigedomsgrensene der dette er ein faktor som avgrensar langsiktig berekraftig forvaltning av skogressursane Planlegge handtering av ei avverking på m3 i 2021 Utarbeide digitale skogbruksplanar i alle skogkommunar innan 2021 Kommunal forvaltning har ei nøkkelrolle på fleire av tiltaka. Kommunane må halde oppe landbruksforvaltninga både kvalitet og kapasitet for å fylle rolla. Kommunane* Allskog Fylkesmannen Fylkesmannen Kommunane Skognæringa * Kommunane* Fylkesmannen Kommunane*

116 Nyplanting/ forynging etter hogst og stell av ung skog: Sikre at det blir planta på nytt innan 3(4) år etter hogst. Gjennomføre ungskogpleie på dekar kvart år med sikte på stadstilpassa bestandsutforming og produksjon av kvalitetsvirke Gjennomføre tiltak for å auke nyplantinga i takt med auka avverking. Sikre at det er samanheng mellom hogstform og foryngingsmetode. Sikre at fornying opprettheld produksjonspotensialet. Meir og betre informasjon om tilskotsordningane (tettare planting, suppleringsplanting mm) Legge ut prøveflater i ulike deler av fylket for å følge opp problema rundt gransnutebille. Markberedning for å hindre skade av snutebille. Fylkesmannen, Kommunane Skognæringa Fylkesmannen Fylkesmannen Allskog Auke kontroll med at kravet om planting etter hogst blir følgt opp. Kommunane * Auke kompetansen om naturleg forynging og markberedning blant skogeigarar, entreprenørar og fagansvarlege i kommunane Stimulere til sein avstandsregulering der førstegangstynning ikkje er føremålstenleg, og der tiltaket vil ha positiv effekt både økonomisk og biologisk Rekruttere tilstrekkeleg kvalifisert arbeidskraft til planting og ungskogpleie Etablere stormsterke bestand på vindutsette stadar: Skjøtsel og planteval Auke skogkulturaktiviteten ved bruk av eigne pådrivarar Fylkesmannen* Fylkesmannen, Kommunane Skognæringa Fylkesmannen Skognæringa Skognæringa Fylkesmannen, Kommunane Skognæringa Meir av tømmeret skal foredlast lokalt Vidareføre 3-årig prosjekt som arbeider for auka bruk av tre som bygningsmateriell og auka innovasjon blant trebaserte verksemder i Møre og Romsdal Arbeide for industrietablering kring foredling av granvirke i Møre og Romsdal, samt halde lokale sagbruk med furu. Vidareutvikle nettverk i verdikjeda og samstundes bidra til å utvikle næringa gjennom innovasjon og nyskaping Tredrivarprosjektet Tredrivarprosjektet Skognæringa Tredrivar og Skognæringsforum Effektiv tømmertransport på offentleg veg fjerne flaskehalsar. Gjennom midlar til kystskogbruket skal det arbeidast med kommunevise hovudplanar for skogsbilvegar i alle viktige skogkommunar. Etablere teneste for vegplanlegging i samarbeid med næringa Kartlegge flaskehalsar på kommunalt og fylkeskommunalt vegnett, legge vekt på å få samanhengande strekningar frå skog til leveransepunkt. Grunnlag for å prioritere vegstrekningane for finansiering Kartlegge flaskehalsar på kommunale vegar for Møre og Romsdal som krev utbetring som grunnlag for vurdering i samband med Nasjonal transportplan Fylkesmannen* Kommunane Fylkesmannen* Skognæringa Fylkesmannen, Vegvesenet, Skognæringsforum, kommunane Fylkesmannen og kommunane

117 Lokal mat : Auke tilbodet og mangfaldet av lokal mat frå Møre og Romsdal til forbrukarar og reiselivet. Tettare kopling mellom reiselivet og lokalmatprodusentane. Målet er 200 produsentar innan 2012 Tilby tilpassa kompetansetilbod med høg matfagleg kvalitet til produsentar av lokal mat Auka og brei satsing på mobilisering av produsentar av lokal mat Bygge sterkare nettverk mellom lokalmatnæringa og reiselivet Gjennomføre prosjektet Mat og reiseliv i Møre og Romsdal slik at det bidreg til auka verdiskaping og betre samhandling mellom grøn og blå sektor Fylkesmannen Matnavet Fylkesmannen Hoppid Fylkesmannen Fylkeskommunen Inn på tunet : Fleire langsiktige og kvalitetssikra avtalar mellom seljar og kjøparar av IPT Synleggjere Inn på tunet for aktuelle kjøparar av tenester Inn på tunet M&R * Fylkesmannen Legge til rette for at Inn på tunet kursa blir eit tilbod til komande bønder i næringa. Inn på tunet M&R * Nokre av desse kan og høve for aktivitets- og besøksgardar. Faglaga Fylkesmannen 3.2 Landbruket skal ta miljø- og klimaansvar Redusere utsleppet av klimagassar og tapet av næringsstoff: Møre og Romsdal skal oppfylle nasjonale mål om reduksjon i utslepp av klimagassar og tap av næringsstoff frå landbruket. Lystgassutsleppa og bruken av fossilt brensel i landbruket skal reduserast med 10 prosent innan 2020, samanlikna med 2009 Gjennomføre prosjekt «Auka bruk av gardsvarme». Mål om minimum 10 nye Bondelaget * gardsvarmeanlegg m. fleire Stimulere til tidleg spreiing av husdyrgjødsel i vekstsesongen Fylkesmannen* Bidra til auka bruk av tilførselsslangar i staden for tankvogn for spreiing av husdyrgjødsel Fylkesmannen* Auke CO₂-binding i skog - meir bruk av støtteordninga til tett planting og gjødsling Fylkesmannen* Møre og Romsdal skal arbeide for å bli føregangsfylke på bruk av næringsstoffrekneskap Bondelaget / NLR Bruke tilskot for å auke bruk av tre i driftsbygningar Fylkesmannen* Innovasjon Norge Auke bruk av tre i industri og byggebransje Tredrivaren * Stimulere til meir grøfting - marknadsføre tilskotsmidlane Fylkesmannen* Kommunane Støtte forsking på omgraving av dyrka myrjord, dvs. legge mineraljord på toppen av NIBIO myrjord for å redusere utslepp av klimagassar. Fylkesmannen Legge til rette for etablering av biogassanlegg Restaurere tidlegare dyrka / grøfta myr som ikkje lenger er i produksjon. Fylkesmannen* Arbeide for betre logistikkløysingar for transport av gjødsel og fôr NLR NIBIO / NORSØK Ta i bruk teknologi som gjer landbruket «miljørett» - t.d. presisjonsfordeling av plantevernmiddel og gjødsel, gps teknologi, og elektrifisering av landbruksmaskiner Landbruksplast skal samlast inn og forvaltast på «rett» måte faglaga følgjer opp. Bondelaget

118 3.3 Landbruket skal ha ein viktig plass i den nye grøne økonomien Det grøne skiftet : Landbruket i Møre og Romsdal skal vere blant dei fremste fylka i utvikling av ein ressurseffektiv, kretsløpsbasert bioøkonomi Auka satsing på biogassproduksjon av husdyrgjødsel saman med substrat frå fiskeriog avfallsnæringa. Arbeide for at avfallsprodukt frå landbruket kan nyttast betre i næringskjeda regionalt. Utvikle modellar for effektivt samspel mellom ulike produsentar/ produksjonsmiljø som kan føre til betre utnytting av ressursar og mindre svinn. Døme: Utnytting av potetavfall til bruk som fôr. Forsking og utvikling av næringsprodukt/ proteinfôr frå kultivert tang og tare, og frå trefiberindustri, til erstatning for importerte fôrvarer. Utvikle effektiv logistikk og lønsame verdikjeder knytt til uttak av råstoff til biobrensel frå skog, kulturlandskap og vegkant Vurdere bruk av biobrensel i offentlege bygg og transportmidlar. Auke fokuset på skogen si rolle som klimaregulator Fylkeskommunen * Fylkesmannen Norsøk NIBIO Fylkeskommunen * Fylkesmannen Norsøk NIBIO Fylkeskommunen FoU miljøa i fylket i samarbeid med næringa Fylkesmannen, Norsøk Skognæringa Fylkeskommunen Fylkesmannen, Fylkeskommunen 3.4 Landbruket skal halde ved like og utvikle godt omdømme. Landbruket er ei politisk næring, og er avhengig av å behalde gode relasjonar til media, politikk, forvaltning, anna næringsliv og innbyggarane. Aktørane i landbruket må ta ansvar for å formidle påliteleg og relevant informasjon om landbruksnæringa. «Alle» skal ha god kunnskap om landbruket, og relasjonane mellom landbruksnæring og samfunn rundt skal bli endå betre Landbrukspolitisk konferanse: Årleg, vanlegvis i mars. Målgruppa er i prinsippet alle som vil bli oppdatert om landbruk og landbrukspolitikk. Fakta om landbruket - oppdatert og lett tilgjengeleg informasjon på nett om landbruket. Gjennom dette synleggjere landbruket sitt bidrag til verdiskaping, folkehelse, reiseliv og trivsel i lokalsamfunna. Synleggjere skogen i klimadebatten, spesielt eigenskapane som CO2 bindar Samfunnskontakt og alliansebygging halde ved like gode relasjonar til media og politiske miljø Skape og delta på felles møteplassar for landbruk og bygdenæringar, som Matfestivalen og Dyregoddagane. Bondelaget * Småbrukarlaget Fylkesmannen Bondelaget * Fylkesmannen Fylkeskommunen Landbruks organisasjonane Tingvoll økopark Faglaga * Fylkeskommunen Fylkesmannen Landbruks organisasjonane

119 Gjennomføre årlege skuleskogdagar for å syne fram næringa og lære barn og unge om skog og skogbruk. Landbruket skal delta aktivt i næringsforum /næringslag Skogselskapet, Fylkesmannen, kommunane og næringa Faglaga* 3.5 Rekruttering, utdanning og kompetanse Eigarskifte og rekruttering er mellom dei største spørsmåla næringa står framfor. Mange bønder nærmar seg slutten av yrkeslivet, og det er på ingen måte sikkert at mange unge i nær slekt står klar til å gå inn i drifta. Trend 2016 viser at 35 prosent av bøndene har passert 60 år, og framtida på mange av desse bruka er usikker. Landbruksnæringa må tenkjer generasjonsskifte som andre næringar, med mindre vekt på tradisjonar og nær familien. Alternativet er at mange gode landbruksbedrifter går ut av produksjon. Fokuset på landbruk som næring har variert over tid, og trendane er i stor grad styrande for etterspørselen etter gardsbruk. Det er også viktig å peike på at for den som går ut av næringa, er det ofte mest lønsamt å avvikle og selje garden til andre formål enn landbruk. Temaet rekruttering grip inn i fleire andre tiltaksområde, m.a. opplæring, finansiering, rådgjeving og omdømmebygging. Meldinga legg vekt på å løfte tiltak med stort lokalt handlingsrom. Auke rekrutteringa til landbruket, og legge til rette for at nye bønder og skogeigarar blir tatt mot på ein god måte. Strategisk bruk av investeringsvirkemidlane : -Vidareføre ordninga med etablerartilskot ved eigarskifte. -Legge til rette for ungdom som vil satse på landbruk -Legge til rette for kvinner som vil satse på landbruk Fylkesmannen * / Regionalt partnarskap Ungdom skal vurdere bondeyrket : Lag brosjyremateriell retta mot ungdom (ref. Trøndelag) Delta på utdanningsmesser, andre relevante arenaer med informasjon om landbruk og landbruksutdanning. Sjå også «Omdøme» Informasjonsfilm om lokalt landbruk, til visning t.d. på ferjene eller gjennom sosiale media. Ny bonde / skogeigar velkomstpakke Velkomst for den som kjem inn i næringa, men også eit godt høve for organisasjonane til å fortelje om sitt fagområde og sitt tilbod. Tilbodet skal gå til alle nye bønder, uavhengig av produksjon, geografi og organisatorisk tilknyting. Fylkeskommunen * Gjermundnes VGS Faglaga Bondelaget Bondelaget * Bonde og småbrukarlaget, Tine, NLR, FK Agri, Nortura, Sau & Geit, FMLA, IN, Gjermundnes VGS Mentorordning (Blir omtala under «Rådgjeving») Landbruk Nordvest * Gjere landbruksutdanninga kjend: Marknadsføre landbruksutdanninga gjennom skulebesøk og tydeleg informasjon til rådgjevarar i ungdomsskulane. Årleg rådgivarkonferanse og produksjon av skriftleg materiale. Nytte naturlege arenaer for marknadsføring, t.d. Dyregoddagane i Gjemnes. Tilby hospitering for elevar i ungdomsskulen ved Gjermundnes VGS. Rådgjeving eigarskifte: Generasjonsskiftet er utfordrande både strategisk, økonomisk og juridisk. Bonden må ha ein kompetent samtalepartnar for å løyse desse spørsmåla på «rett» måte. Kurspakkar med informasjon om juridiske og økonomiske tema knytt til eigarskifte Gjermundnes VGS * (Alle) Tine NLR Bondelaget

120 Landbruket er ei kompetanse- og kapitalintensiv næring, med stort behov for kompetanse på fag som agronomi, økonomi, husdyrernæring, skogbruk og bedriftsleiing. I tillegg til grunnutdanning for ungdomar trengst det tiltak mot arbeidssøkjarar som vil inn i landbruket, og for folk som vil ta over gardsbruk i vaksen alder. Desse gruppene har ulike behov og ulike føresetnadar, men alle må møtast av eit tilrettelagt tilbod. Gjermundnes VGS er den viktigaste aktøren for utdanning i landbruket. Gjermundnes VGS tilbyr nettbasert agronomutdanning frå og med Tiltaket er finansiert frå Møre og Romsdal fylkeskommune, og er ei viktig utviding av tilbodet. Landbruksnæringa skal ha eit kvalitativt godt utdanningstilbod, både for ungdom i skulen og som etterutdanning for aktive bønder og skogeigarar. Vaksenagronom - nettbasert agronomutdanning Ambisjonsnivå : Minimum 15 aktive studentar til ein kvar tid. Tiltaket blir finansiert av MRFK (etablering), elevbetaling, ordning med vaksenrett og eigeninnsats. Valfag landbruk i ungdomsskulen: Legge til rette for at valfag landbruk skal bli eit vanleg tilbod i ungdomsskulen. Dette er å sjå både som kompetansetiltak, omdømmetiltak og som rekruttering til VGS Målsetjing: Meir enn 10 ungdomsskular skal tilby Landbruk valfag Fagsenter Landbruk på Gjermundnes planlagt, men ikkje finansiert. Skal følgjast opp. Kursserien Aktivt skogbruk er eit viktig praktisk retta opplegg for skogeigarar. Gjermundnes VGS * Gjermundnes VGS * Faglaga Fylkeskommunen Kommunane Skogkurs 3.6 Rådgjeving Tiltakslista er ikkje uttømmande. Kvar av organisasjonane har etablerte tilbod, og innhaldet vil forandre seg over tid uavhengig av landbruksmeldinga. For å møte utfordringa bør samarbeid og det totale innhaldet drøftast årleg. «Landbruksmøtet» er den naturlege arenaen for dette, og faglaga tar ansvar for å førebu temaet i samarbeid med organisasjonane som tilbyr rådgjeving. Rådgjeving: Alle bønder og skogeigarar skal ha tilbod om kvalitativt god rådgjeving, både i spiss og breidde. Alle viktige produksjonar skal dekkjast. Organisering og innhald i rådgjevingstenesta skal opp som drøftingstema på Landbruksmøtet (fast post). I dette ligg vurderingar av fagleg behov, modellar for organisering og samarbeid, og behovet for spesielle prosjektretta satsingar innanfor rådgjeving. Mentorordning - rådgjeving basert på bonde til bonde- relasjon. Tema som mjølkerobot, bonde i investeringsfase, og lokal foredling er døme på aktuelle emne. Etablerarstøtte, bedriftsrådgjeving :Hoppid arrangerer kurs og gir individuell rådgjeving til bedriftsetableringar og til å utvikle forretningsidear. Faglaga* NLR * Fylkesmannen Fylkeskommunen Hoppid* Fylkesmannen Matnavet 3.7 Forsking og utvikling Landbruket er kapital- og kompetanseintensivt, med stort behov for å flytte kunnskapsfronten på fleire område. Den generelle innsatsen på landbruksrelatert FoU er viktig, men lokalt skal vi ha særleg fokus på tiltak som er spesielt viktige for verdiskapinga i Møre og Romsdal. For å nå gjennom må landbruksnæringa stå samla om prioriteringane, og løfte det som har særleg relevans her i fylket

121 Forsking og utvikling FoU-ressursane skal brukast for å løyse viktige utfordringar for landbruket i Møre og Romsdal Identifikasjon og prioritering av FoU tiltak : Ressursar til FoU skal målrettast for å løyse «dei rette» problemstillingane. «Landbruksmøtet» skal fylle rolla som fylkesvis RFoU seminar, der behov / idear blir presentert, og gi grunnlag for prioritering og gjennomføring (sjå GFMN) Grøn forsking Midt-Norge: Møre og Romsdal skal delta aktivt i samarbeidet Landbruket skal søkje samarbeid med andre sektorar for å løfte relevante FoU behov - mellom anna i grenseflata mellom grøn og blå sektor. Utvikle synergi mellom næring, forvaltning og lokale FoU aktørar for å få løyst lokale behov, og for å utvikle kompetanse og slagkraft i FoU miljøet Fylkesmannen * Alle Faglaga Fylkeskommunen Fylkesmannen FoU aktørane NLR Faglaga Fylkesmannen Fylkeskommunen 3.8 Møteplassar og roller Landbruksnæringa har behov for gode møteplassar på tvers av organisasjonane. Meldinga identifiserer dei faste punkta vi har i dag, og møteplassar vi skal rigge for den komande fireårsperioden. Møteplassane er grunnlaget for samarbeid på tvers av sektorar, og for at landbruksnæringa kan samlast om mål og metode. Tiltakslista identifiserer møter som har relevans for heile landbruksnæringa. I tillegg til desse kjem mange tiltak og arrangement i regi av kvar aktør (produsentlag, Sau og geit, fagmøte gjennom NLR og så vidare). Nytt element er «Landbruksmøtet» som skal vere fast arena for å løfte strategisk samarbeid på tvers av heile næringa. Møteplassar: Organisasjonane som arbeider opp mot landbruket skal ha få, men nyttige og tydelege felles møteplassar Landbrukspolitisk konferanse : Konferansen er årleg, vanlegvis i mars. Målgruppa er i prinsippet alle som vil bli oppdatert om landbruk og landbrukspolitikk. (dette tiltaket er også oppført under Samfunn og omdømme «Landbruksmøte»: Eitt fast årleg møte for organisasjonane som arbeider opp mot landbruket. Tema som naturleg høyrer heime her er utsjekking av landbruksmeldinga kva er gjort Identifisere - og løfte - dei viktigaste FoU behova Identifisere og løfte dei beste prosjektforslaga Rådgjeving - evaluering, planlegging, tiltak, nettverksbygging Regionalt partnarskap Det regionale partnarskapet er den lokale arenaen for organisasjonane som deltek / har oppdrag frå jordbruksforhandlingane. To faste møter kvart år, fleire etter behov. Næringsutvikling / Hoppid samling på våren kvart år Landbrukslunsj Uformelt møte med lunsj, arrangert 2 gongar kvart år. Open invitasjon til alle organisasjonane som arbeider opp mot landbruket. Tidsramme blir om lag 2 timar, med innlegg om dagsaktuelt fagleg eller politisk tema. (prøveordning) Fokus på sosiale sider ved det å vere bonde Fortløpande vurdere behovet for tiltak / arrangement for å fokusere på dei sosiologiske sidene ved bondeyrket (einsemd, behov for kollegialt fellesskap, HMS.. Bondelaget * Småbrukarlaget Fylkesmannen Fylkesmannen * Faglaga, Allskog, Tine, Nortura, MRSG, Felleskjøpet, NLR Fylkesmannen * Fylkesmannen Hoppid Fylkesmannen* Faglaga NLR Fylkesmannen

122 4 Status og utviklingstrekk 4.1 Generelt Landbruket har gjennomgått ei omfattande strukturrasjonalisering etter siste verdskrigen, og utviklinga har stort sett akselerert. Etter årtusenskiftet har 45% av gardsbruka gått ut som sjølvstendig eining, og talet på mjølkeprodusentar har blitt meir enn halvert. Dei bruka som er att produserer mykje meir enn før, og produksjonsvolumet er stort sett uendra dekar, eller 4,5 % av totalarealet er jordbruksareal. 80% av jordbruksarealet blir brukt til grovfôrproduksjon og 16% til beite. Gjennomsnittleg bruksstørrelse er på 194 dekar, mot 230 dekar for heile landet (2014). Sjølv om den beste dyrkajorda på dei nedlagde gardsbruka er tatt i bruk som leigejord av dei bruka som er att i næringa, har meir enn 12 prosent av jordbruksarealet i fylket har gått ut av drift sidan årtusenskiftet. Som konsekvens av dette har andelen leigejord gått opp og opp. Bøndene i Møre og Romsdal leiger omtrent halvparten av jorda dei driv. Bruka som har størst produksjonsvolum leiger i gjennomsnitt meir enn dette. Dei grovforbaserte produksjonane er dominerande, med mjølkeproduksjon på ku som den klart viktigaste. Grovfôrbaserte husdyrproduksjonar står for 91 prosent av omsetninga, 92 prosent av verdiskapinga og 93 prosent av sysselsetjinga i jordbruket i Møre og Romsdal. I tillegg til dei store grovfôrbaserte produksjonane, har fylket fleire sterke fagmiljø og spesialproduksjonar. Stranda er den største geitekommunen i Sør-Noreg, og er også stor på foredling av råvarer, med t.d. både slakteri, kjøtforedling og pizzaproduksjon. Norddal kommune produserer 50 prosent av industrijordbæra i landet. Fræna er den største landbrukskommunen mellom Stavanger og Trondheim, og er mellom dei ti største mjølkekommunane i landet. På Smøla finn vi spesialproduksjon på gulrot og kålrot, og i Sunndal er spesialiteten dyrking og pakking av varemerket Sunndalspotet Møre og Romsdal fylke dekkjer eit totalareal på 14,6 millionar dekar. Av dette er ca. 2,84 millionar dekar definert som produktiv skogsmark. I underkant av 70 prosent av den produktive skogen i fylket er økonomisk drivbar med dagens rammevilkår. Bygdenæringar som til dømes matforedling og Inn på tunet-tenester er i framgang og det blir jobba aktivt med rekruttering og nettverksbygging innanfor desse områda. Det blir gjort mykje for å få ein tettare integrasjon mellom lokal mat og reiseliv. Kornproduksjonen i fylket er i hovudsak konsentrert om kommunane Surnadal, Sunndal, Rauma, Fræna og Rauma. 4.2 Internasjonale avtaler med konsekvensar for lokalt landbruk Norsk landbruk er svært avhengig av eit sterkt importvern. På grunn av klima, topografi og generelt høgt kostnadsnivå vil Norge ikkje kunne konkurrere direkte på pris. På verdsbasis blir om lag 90 % av

123 all matproduksjon omsett i det landet maten blir produsert. Like fullt er det ein del land som produserer meir enn eige behov og som dermed har ein viss eksport av jordbruksvarer. Internasjonale handelsavtalar regulerer handelen mellom land. For Norge sin del er det særleg WTOavtalen og EØS-avtalen som har betydning. Desse avtalane regulerer både kva type verkemiddel Norge kan ta i bruk samt nivået. Dette omfattar m.a. bruk av toll og bruk av støtteordningar. Nokre støtteordningar bidreg til å oppretthalde eller auke produksjon medan andre er retta meir mot miljø eller sosiale forhold. Norge sitt handlingsrom for bruken av dei respektive verkemidla kjem noko an på kva dei er kategorisert som. Bruk av toll som verkemiddel er strengt detaljregulert og for nokre få år sidan gjekk Norge over frå kronetoll til prosenttoll. Bruk av toll som importvern må sjåast i nær samanheng med marknadsregulering. Når marknadsregulator ser at det går mot underdekning av eit produkt blir tollsatsen redusert for å dekke underskotet med å auke importen. I sum har dette ført til relativt stabile marknads- og prisforhold for det norske landbruket. I EU ser ein at prisane på landbruksvarer svingar til dels mykje over tid. I EU vart mjølkekvotene fjerna frå april Dette har medført at dei fleste medlemslanda, og særleg dei i nord og vest, har auka sin mjølkeproduksjon. For oss betyr dette eit sterkare press på importvernet. Over tid ser vi tydeleg at Norge sin import av landbruksvarer har auka, særleg frå EU. For ein del land, såkalla MUL-land (dei fattigaste landa i Afrika) har vi ikkje tollbarrierar. Norge har også hatt litt eksport av landbruksvarer. Her i fylket kjenner vi godt til Jarlsberg-osten som blir produsert på TINE sitt anlegg i Elnesvågen og som går til eksport. Eksportstøtta fall vekk som følgje av siste WTO-avtalen, og produksjonen av Jarlsberg-ost for eksport blir derfor fasa ut. 4.3 Landbruket gir stabil forsyning og tydelege ringverknader Jordbruksavtalen er ein samfunnskontrakt mellom næring og stat, og skal bidra til ei levedyktig næring og sikker forsyning av norske matvarer til stabile prisar. Avtalen omfattar også distriktsverkemiddel, sosiale ordningar og investeringskapital. Næringa står for meir enn ein tidel av sysselsettinga i 7 av 36 kommunar i Møre og Romsdal. I 20 av kommunane våre utgjer bøndene samla sett ei stor bedrift på mellom 100 og 350 arbeidsplassar (2007-tal). Det er vanleg å rekne at eitt årsverk i landbruket sysselset ein til to personar i andre næringar som transport, foredlingsindustri, bygg, verkstad, rettleiing og handel. 4.4 Foredling av landbruksprodukt Landbruket er ei av dei få næringane i landet som har ei komplett næringskjede frå primærleddet og fram til forbrukar. Sentraliseringa av makta i daglegvarehandelen i 3 store kjeder og internasjonal konkurranse har medført tilsvarande samling av landbruket sin foredlingsindustri i større einingar. Strukturendringane har ført til at Møre og Romsdal er svekka når det gjeld foredlingsanlegg. Samvirkeorganisasjonen Nortura har ikkje anlegg igjen i Møre og Romsdal, og i dag blir storparten av slaktedyra sende ut av fylket for slakting, foredling og omsetjing ved Nortura sine anlegg i Sogn og Fjordane og Trøndelag. I Møre og Romsdal blir det i dag drive slakteri av private aktørar som Ringdal AS på Hellesylt, Øre Vilt i Gjemnes, Ytre Nordmøre Slakteri AS i Kristiansund og Sylte gardsslakteri

124 Av større kjøtforedlingsverksemder kan nemnast Kløverkjøtt AS i Vestnes, Stranda spekemat og Tind Spekevarer AS. Stabburet sin fabrikk på Stranda nyttar også store mengder kjøt og ost i pizzaproduksjonen sin. Samvirkeorganisasjonen Tine har i dag fire meierianlegg i drift i Møre og Romsdal, der meieriet i Elnesvågen er det største anlegget. Dette anlegget tek mot 72 mill. liter mjølk i året, meieriet i Ørsta tek i mot knapt 26 mill. liter kumjølk, og i tillegg 2,7 mill. liter geitmjølk. I Ålesund tek meieriet i mot 18,6 mill. liter mjølk i året og Tine Meieriet Tresfjord tek mot 6 mill. liter i året. Dei siste åra er det etablert fleire mindre private gardsmeieri med produksjon av eigne ostar. Kornmottak og kraftfôrfabrikkar på Vestnes og i Surnadal er viktige for alle som dyrkar korn til modning og alle som nyttar kraftfôr i fylket. Årsforbruket (2015) av kraftfôr i fylket er tonn. Felleskjøpa sin Kornsilo og kraftfôrfabrikk på Vestnes har djupvasskai og lagerkapasitet til i alt tonn korn. Anlegget tek årleg imot rundt 1000 tonn lokalprodusert korn. Produksjonen av kraftfôr var i 2016 om lag tonn. Røv Mølle AS i Surnadal tek mot mellom 2500 og tonn korn frå Nordmøre. Mølla har kraftfôrfabrikk med produksjon på tonn, det aller meste drøvtyggarfôr. 4.5 Trendar i landbruket i Møre og Romsdal større utfordringar enn i mange fylke «Trender i norsk landbruk» er ei større postal undersøking med føremål å kartlegge situasjonen i det norske landbruket og hos landbruksbefolkninga. Undersøkinga er blitt gjennomført annakvart år sidan 2002 av Norsk senter for bygdeforsking i Trondheim. For Møre og Romsdal er det gjennomført undersøkingar i 2008, 2012 og Undersøkinga har tre perspektiv : Sosiokulturelle sider ved landbruket, blant anna venne- og nabokontakt, yrkesidentitet og kor tilfreds ein er med arbeidsmiljøet Notid og framtid kva tenkjer bøndene om framtida? Subjektiv innfallsvinkel det er bøndene sine eigne meiningar og erfaringar som er det sentrale

125 I Trendundersøkinga for 2016 for Møre og Romsdal kjem det fram mange resultat om dagens bønder i fylket: Kva er status i dag? Korleis vurderer bønder sin eigen situasjon i samfunnet? Korleis ser bøndene på framtida for gardsbruket sitt? Undersøkinga består av seks hovudtema: Demografi Gardsbruket og gardsdrifta Landbrukspolitiske synspunkt og standpunkt Konkrete planar og tankar om framtida Bonden sin kvardag Anna næringsaktivitet og tenesteyting Sterk tilknyting til landbruket Trendundersøkinga 2016 viser, på same måte som undersøkinga i 2012, ei sterk tilknyting til garden og bygda. 75 prosent av dei spurde er vakse opp på gardsbruket dei bur på. Når det gjeld interesse for eit liv på bygda, seier 90 prosent at dette har stor eller noko betydning for dei. Dersom dei spurde kunne ha valt fritt utan å ta økonomiske omsyn, svarar 61 prosent at dei hadde valt gardsdrift på heiltid. Ca. ein femdel 22 prosent trur at økonomien på gardsbruket vil endre seg i positiv retning dei neste fem åra 37 prosent i negativ retning. I Trendundersøkinga er dei spurde bedne om å tenkje på kva utviklingstrekk dei ser for seg som sannsynlege dei neste fem åra. 40 prosent meiner at produksjonen vil auke, medan 28 prosent ser for seg ein produksjonsnedgang. Om lag halvparten 49 prosent av brukarane i Møre og Romsdal vil rå borna til å ta over bruket. Dette er ein liten oppgang sidan undersøkinga i prosent vil rå borna til ikkje å ta over bruket, 32 prosent svarer veit ikkje. På spørsmål om nokon i familien kjem til å ta over garden, svarar 50 prosent at dei trur at nokon av borna vil ta over, 32 prosent svarar at dei ikkje veit det og 14 prosent at dei ikkje trur at det er nokon i slekta som vil overta. Dei som svarte har mindre tru på at jentene vil ta over enn gutane. Omtrent halvparten av bøndene seier at dei er einsame. Undersøkinga viser elles at om lag halvparten av bøndene ønskjer seg meir ferie og fri og vel ein tredel har problem med å skaffe seg avløysar når dei skal ha fri. Heile 79 prosent kjenner seg lite verdsett av rikspolitikarane. Ein stor andel kjenner seg lite verdsett av media og storsamfunnet. 70 prosent er heilt eller delvis einig i at odelslova bør oppretthaldast, medan 76 prosent vil behalde driveplikta Aldersfordeling Gjennomsnittsalderen for brukarane i Møre og Romsdal er 53,7 år (Trend 2016). Om lag 20 prosent av brukarane er over 62 år, og knapt 8 % har passert 70. Andelen brukarar over 60 år har auka dei siste 10 åra, medan andelen i aldersgruppa år har minka. Dette illustrerer ei av dei største utfordringane gruppa 60 pluss er svært stor, og mange bruk står overfor eit generasjonsskifte. Det er grunn til å anta at utbyggingsbruka frå rundt 1980 finnes i denne gruppa, og at utfallet av generasjonsskiftet vil bety svært mykje for næringa

126 4.5.3 Likestilling 6 % 15 % Tal kvinnelege brukarar i fylket har gått opp frå 8,6 prosent i 1989 til 15,3 prosent i 2011 og til 16,8 prosent i 2016 (Trend). Alder og kjønn på dei som kjem inn i næringa endrar seg lite frå år til år. Tal frå 2015 (SSB) viser at av nye eigarar var 37 % kvinner. Ei gransking som Bioforsk gjorde i 2012 på oppdrag av 79 % Kvinner Menn Selskap Møre og Romsdal bondelag, viser fleire av faktorane som gjer at kvinner vel å bli bonde eller vel eit anna yrke. Dei spurde meiner at den største utfordringa for norsk landbruk er dårleg økonomi. Er økonomien god, har ein større høve til å leige hjelp til ulikt arbeid og har større fridom i forhold til ferie og fritid. Graviditet og fødsel er også ei praktisk og økonomisk utfordring for ein kvinneleg bonde. Ingen av dei spurde i undersøkinga kjenner seg diskriminerte som kvinneleg bonde Utdanning Over tid har andel brukarar og ektefellar/sambuarar med landbruksutdanning auka. Auken må sjåast i samanheng med endringa frå mindre til større jordbruksbedrifter der det vert kravd meir fagleg kompetanse (SSB). I Trendundersøkinga for Møre og Romsdal i 2016 svarar 90 % at dei har fullført vidaregåande skule, 46 prosent har yrkesfagleg utdanning, og 43 prosent av dei spurde har fullført landbruksfagleg utdanning på vidaregåande eller høgskulenivå. Dette viser at utdanningsnivået har gått markert opp sidan 2008 og Høgare utdanningsnivå speglar den generelle samfunnsutviklinga, men det er også dokumentasjon på at fleire førebur seg på bondeyrket ved å velje utdanning målretta. Trendundersøkinga utfordra bøndene på å beskrive egen kompetanse. Nesten alle (86 %) seier dei har god eller svært god kompetanse på husdyrhald. For tema som planteproduksjon, driftsteknikk og økonomi er tilsvarande tal %, medan eigenvurderinga av kompetanse på marknadsforståing, IKT og skogsdrift er betydeleg lågare Rekruttering Avgangen frå landbruket skjer særleg i samband med generasjonsskifte. Ein stor del av dei beste gardsbruka vi har, investerte sterkt på sytti- og åttitalet. Brukarane nærmar seg no slutten av yrkeslivet, og det ligg an til mange eigarskifte i løpet av dei næraste 5 10 åra. På mange av desse bruka er forholda rundt generasjonsskifte og drift høgst usikkert. Den neste generasjonen er typisk midt i sine karrierar, ofte fjernt frå landbruket. Ungdom som veks opp på gardsbruk i dag har same utdannings- og karrieremoglegheiter som alle andre, og når desse vel andre yrkesløp får dette direkte konsekvensar for rekrutteringa til landbruket. Det finst mange dyktige og engasjerte unge menneske som vil inn i landbruket, men den framtidige bonden er ikkje nødvendigvis oppvaksen på garden eller i lokalmiljøet elles. Det er utfordrande for desse å finne vegen inn i landbruket i dag

127 Rekruttering til landbruksnæringa, både til landbruksutdanning og bondeyrket, heng nøye saman med omdømmet til landbruksnæringa og vilkåra for dei landbruksbaserte næringane. Dersom lønsemda og velferdsordningane ikkje er gode nok, vil andre kvalitetar ved yrket ofte kome i bakgrunnen. Dette er sentralpolitiske tema som også må vektleggast lokalt. Mange stader i Møre og Romsdal er det lett å finne seg godt betalt arbeid og der landbruket ikkje kan konkurrere om løns- og arbeidsforhold. Det viktigaste rekrutteringskriteriet er i følgje Trendundersøkinga at ungdommen vil ha betre betalt arbeid enn det gardsdrift kan gje. Dagens samla rammevilkår med låg forventa inntekt, avgrensa investeringsmidlar, svake sosiale ordningar og kostnadsdrivande regelverk for dei som driv næring, er ikkje konkurransedyktige. I dag er det også meir lønsamt å selje garden til andre føremål enn å omsetje gardsbruk i drift. 4.6 Kompetanse og utdanning Rådgjeving Verdikjeda frå jord til bord er lang og kompleks, med behov for kompetanse frå fleire fagområde. Rådgjevingstenesta er og skal vere kompetent, kostnadseffektiv og behovsretta. Kvar av organisasjonane har eigenart, behov og roller som skal respekterast, men samtidig må vi sjå tilbodet og etterspørselen i eit samla næringsperspektiv. Dette handlar om tilbodet i spiss og breidde, men det går også på ansvars- og arbeidsdeling mellom aktørane. Perspektivet kan vere ulikt rådgjeving er for nokre del av konkurransestrategien, for andre er rådgjevinga hovudproduktet. Fellesnemnaren er bonden som uansett skal betale for totalpakken. Rådgjevinga må som før - levere godt på basalkompetanse, men behovet for spissa råd veks. Mot denne gruppa vil rådgjevinga meir fungere som kompetent samtalepartnar og som meglar av spisskompetanse etter behov. Identifikasjon av behov, innhaldet i det samla tilbodet, og organisering av tenestene er strategisk viktige for næringa. Utviklinga er dynamisk, og blir langt på veg styrt av interne prioriteringar og behov. Delar av rådgjevingstilbodet blir dessutan organisert som prosjekt, der midlar frå fylkesmannen og fylkeskommunen er utløysande. Eksempel på dette er vegvalprosjekta i regi av Tine, og Nortura-prosjektet Økt sau- og storfekjøttproduksjon i M&R" Landbruksutdanning Møre og Romsdal fylkeskommune har i regionreforma fått ansvar for oppgåver innan rekruttering, kompetanseheving og likestilling i landbruket. Fylkeskommunen er tildelt jordbruksavtalemidlar frå Landbruks- og matdepartementet. Gjermundnes vidaregåande skule er den einaste vidaregåande skulen i fylket som tilbyr utdanning innan jordbruk, skogbruk, gartnarfag og andre grøne næringar. I takt med tilbakegangen i landbruksnæringa generelt, har også Gjermundnes vidaregåande skule over tid endra karakter frå å vere ein rein landbruksskule til å bli ein vidaregåande skule med fleire tilbod, deriblant landbruksfag; ein

128 såkalla naturbruksskule. Møre og Romsdal Fylkeskommune har dei siste åra investert mykje i opprusting av undervisningsbygg og kjøken ved Gjermundnes VGS. I tillegg er det bygd ridehall, og det er planar om å bygge nytt fjøs for mjølkeproduksjon. Etter ein periode med færre søkjarar til agronom- og gartnarutdanning, har utviklinga dei siste åra snudd og skulen har no mange søkjarar til landbruksutdanninga. Søkjartala til mellom anna hestefag og studiespesialisering har auka over tid. Landbruksnæringane er i dag ikkje sikra tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Rådgivingsorganisasjonane har vanskar med å rekruttere personar med høgare landbruksutdanning, særleg innan jord- og plantekultur. Kursserien Aktivt skogbruk er eit viktig praktisk retta opplegg for skogeigarar. Mange går inn i landbruket i godt vaksen alder, ofte utan grunnkompetanse som basis for å ta gode avgjerder om drift og økonomi. Dette gir eit behov for etter- og vidareutdanning innan landbruksfaga. Naturbruksskulane opplever auka etterspørsel etter skreddarsydde tilbod for brukarar i vaksen alder, og som kan gjennomførast ut frå dei krav og forventningar som den enkelte står ovanfor i eiga bedrift. Fleire naturbruksskular tilbyr komprimert agronom- og/eller gartnarutdanning tilrettelagt for vaksne i ulike former, som heiltidsutdanning på dagtid, nettbasert utdanning, kveldsundervisning og helgesamlingar. Det kan også vere behov for kortare «lynkurs» eller oppstartskurs for dei som treng ei generell innføring ved overtaking av gardsbruk i vaksen alder. Gjermundnes vidaregåande skule skal etablere nettbasert agronomutdanning, med aktivt tilbod frå og med våren Dette blir eit vesentleg tillegg til tilbodet for «vaksne» som går inn i landbruksnæringa. 4.7 Forsking og utvikling Landbruket er ei kompetanseintensiv næring. Næringa er kompleks og samansett, og med viktige faglege utfordringar over heile verdikjeda. Landbruksproduksjon er i stor grad geografisk relatert, og i mange samanhengar må FoU-arbeid relaterast til lokale eller regionale forhold. Den evna landbruket har til å initiere relevant forsking, og implementere ny kunnskap i produksjonen vil vere ein viktig suksessfaktor. Dette kallar på samspel mellom næring, rådgjevingsteneste, forvaltning og forsking og utvikling (FoU). Tradisjonelt sett har intensive planteproduksjonsmiljø vore dei mest aktive brukarane av FoU-miljøa, men behova er like store på sentrale tema som fôr og fôrkvalitet, husdyrernæring og husdyrhelse, økonomi, produktutvikling og teknologi. Landbruksnæringa har behov for FoU aktørar som kjenner lokale forhold, og institusjonane har openbart nytte av forankringa i miljøet regionalt. Ressursane til FoU er ikkje ubetydelege, og lokal gevinst er avhengig av at næringa fyller rolla som bestiller. Dei viktigaste utfordringane må identifiserast og løftast til finansiering og gjennomføring

129 NORSØK vart frå 1. januar 2016 skild ut frå NIBIO. NORSØK har hovudkontor på Tingvoll, i samlokalisering med NIBIO sitt avdelingskontor. Norsøk er ein nasjonal aktør med særleg ansvar for å vere kunnskapsnav og pådrivar for økologisk jordbruk. Både NORSØK og NIBIO er viktige aktørar i fagmiljøet. 4.8 Økonomi Blant bøndene er det stor variasjon i næringsinntekt frå jordbruket. I hovudsak skuldast dette at jordbruksbedriftene varierer mykje i storleik. Her inngår alt frå hobbyprega verksemd til bedrifter med millionomsetning Økonomisk resultat - vederlag for arbeid og eigenkapital Blant bøndene er det stor variasjon i næringsinntekt frå jordbruket. I hovudsak skuldast dette at jordbruksbedriftene varierer mykje i storleik og driftsform. Her inngår alt frå hobbyprega verksemd til bedrifter med millionomsetning. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) (del av NIBIO frå juli 2015) har i lang tid utført driftsgranskingar av eit utval bruk med ulike produksjonar i ulike deler av landet. Møre og Romsdal høyrer til Vestlandet i dette talmaterialet. Ser ein på perioden , er det til dels store svingingar i denne perioden. Sjølv om prisnivået på dei ulike jordbruksvarer held seg relativt stabilt i Norge samanlikna med veldig mange andre land, er det framleis mange faktorar som verkar inn på det økonomiske resultatet. Mellom anna betyr avlingsnivået og avlingskvaliteten mykje for resultatet. For alle driftsgranskingsbruka tilhøyrande Vestlandet (dvs. dei fleste typar produksjonar og både små og store bruk) har driftsoverskot jordbruk (driftsresultat minus avskrivingar) auka frå kr i gjennomsnitt i 2010 til kr i Særleg var 2012 og 2014 gode år for Vestlandsbonden, med gode avlingar og gode prisar derimot var eit dårleg år med låge avlingar, nedgang i mjølkepris, generell kostnadsauke og rekordstore investeringar. Resultat før avskrivingar (EBITDA) har i same perioden auka frå kr til kr, dvs. ørlite meir rekna prosentvis. Det høyrer med i dette biletet at i same periode har desse bruka blitt større, på same måte som at strukturutviklinga generelt går i retning av færre og større bruk Investeringar Investeringsbehovet er stort for å fornye driftsapparatet og drive stadig meir effektivt. Det har i alle år vore større etterspurnad etter offentlege investeringsmidlar enn tilgjengelege rammer til tradisjonelt landbruk i fylket. For at flest mogleg skal kunne byggje ut, har tildelingane pr bruk gjerne vore lågare enn dei øvre taka som er bestemt sentralt. I følgje Trendundersøkinga svarar 34 prosent at det er svært sannsynleg eller ganske sannsynleg at det vert gjort større investeringar i driftsbygningar på garden dei neste fem åra. Tilsvarande tal var 24 prosent for 4 år sidan

130 Sauehald Reiseliv Plantar, frukt, bær Oppdrett anna storfe Mjølkeproduksjon Lokal mat Husdyrhald elles Hesteavl Bioenergi Investeringsmidlar gjennom Innovasjon Norge er forholdsvis jamt fordelt over heile fylket og på ulike produksjonar. Storparten har gått til kufjøs på einskildføretak og ein del samdrifter, men det er også gjeve løyvingar til storfekjøt, sau, geit, høner og gris. Der er nokre løyvingar til frukt, bær og grønsaker, reiseliv og bioenergi, og ganske mange tiltak under Inn på tunet og verdiskaping på mat, både til gardsbruk og fellestiltak i marknaden Fylkesmannen utarbeider Næringsstrategien for Investeringsmidlar 2015 investeringsmidlane i samråd med Innovasjon Kjelde: Innovasjon Norge M&R Norge, Møre og Romsdal fylke og faglaga. Investeringsmidlane frå jordbruksavtala blir forvalta av Innovasjon Norge. 4.9 Bruken av jordbruksareal Generelt Om lag 4,5 prosent av landarealet i Møre og Romsdal er jordbruksareal. Bøndene i Møre og Romsdal disponerte eit areal på om lag dekar i Av dette åtte dei dekar (47,7 prosent) sjølve. Tala viser ein nedgang i jordbruksareal på vel dekar eller 9,4 prosent på ti år (Landbruksdirektoratet). 97 prosent er grovfôrareal. Arealet i ulike vekstgrupper, unnateke frukt og grønsaker, har gått ned dei siste ti åra. Sidan førre landbruksmelding (2012) vart skriven, har arealet gått ned med ca dekar eller 4,2 prosent. Den største avgangen av jordbruksareal skjer ved at areal i drift vert teke ut av bruk og ikkje vert vedlikehalde. Årsaker til dette kan vere at arealet er dårleg arrondert, ligg avsides til, gir dårleg avling på grunn av dårleg jordsmonn eller at jorda er vassjuk. Eit anna eksempel er beiteareal som går ut av bruk når bøndene sluttar med husdyr eller reduserer dyretalet. Kor raskt overgangen frå jordbruksareal til anna areal går, er avhengig av naturgjevne forhold som jordtype og klima. I område med godt jordsmonn og klima vil attgroing med kratt og skog starte raskt. I praksis er desse områda tapte som produksjonsareal. I tillegg går jord ut av drift på grunn av omdisponering og nedbygging. Rapporten «Vestlandsbonden vinn eller forsvinn?» (Agri analyse 2016) viser at frå år 2000 klarer ikkje dei attverande bøndene å drive areala som vert frigjevne frå dei nedlagte bruka. I praksis vert dette den mest tungdrivne jorda. I den same rapporten vert det peika på at endringar i strukturverkemiddel er svært utfordrande for jordbruket på Vestlandet og at dette er medverkande årsak til bruksnedgangen og dermed arealnedgangen. Det skjer også ei viss nydyrking i landbruket, sjølv om denne på langt nær kan kompensere for den jorda som går ut av bruk. I Meld. St. 11 er det drøfta problemstillingar knytt til myr som er oppdyrka til jordbruksføremål. Dei seinare åra er ein blitt merksam på at dyrka myr er ei kjelde til klimagassutslepp. I statistikken over

131 nydyrka areal er det ikkje skild mellom oppdyrking av myr og anna jord. Stortingsmeldinga viser til at det er gjort lite forsking på klimaeffektar ved dyrking av myr i Noreg og at det er behov for auka kunnskap på dette området. Regjeringa har tidlegare varsla at nydyrkingsforskrifta skal reviderast. NIBIO har rekna på at eit generelt forbod mot nydyrking av myr kan føre til ein reduksjon i klimagassutslepp mellom og tonn CO₂-ekvivalentar i NIBIO forventar lågare utslepp ved nydyrking av myr ved omgraving, men at effektane på kort og lang sikt framleis er usikre. Det finst ikkje statistikk som viser kor stort areal som blir grøfta i Møre og Romsdal kvart år. Ikkje alt som vert søkt om tilskott til, vert grøfta. I tillegg er det ein del som grøftar utan å søkje om tilskott. Møre og Romsdal er av dei fylka som har mest oppdelte driftseiningar. Topografien gjer at mange gardsbruk er naturleg oppdelte i fleire jordstykke, og den store andelen av leigejord som i dag vert drive av enkelte få gardsbruk gjer at driftseiningane i dag består av eit stort antal jordstykke, ofte med store avstandar mellom jord og driftssenter. Det gjennomsnittlege jordstykket i Møre og Romsdal er i dag 8,5 dekar. Til samanlikning har Nord-Trøndelag og Vestfold det dobbelte. Gjennomsnittsbruket i fylket er 15 prosent mindre enn landsgjennomsnittet. Grovfôrareal som går ut av drift, vert kompensert med at meir og meir kornareal vert brukt til grovfôrproduksjon. Kornfylke som Vestfold, Akershus og Østfold har auka grasarealet sitt monaleg. I Agri analyse-rapporten vert det hevda at 4,0 millionar dekar av dagens grovfôrareal på 6,6 millionar Dyrka jord (dekar) i kommunane dekar kan verte overflødig dersom ein ikkje sikrar kornøkonomien. Gjennomsnittleg bruksstorleik har auka frå 188 dekar i 2007 til 207 dekar i I same perioden gjekk tal gardsbruk ned frå 3367 til 2621, ein nedgang på 22,2 prosent Beiting I Meld. St. 11 ( ) er det sett eit mål om å auke utnyttinga av utmarksbeiteressursane. I meldinga er det nemnd fleire grunnar til at beiting er viktig: Utvikling % 1502 MOLDE ÅLESUND KRISTIANSUND 1511 VANYLVEN SANDE HERØY ULSTEIN HAREID VOLDA ØRSTA ØRSKOG NORDDAL STRANDA STORDAL SYKKYLVEN SKODJE SULA GISKE VESTNES RAUMA NESSET MIDSUND SANDØY AUKRA FRÆNA EIDE AVERØY GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNADAL RINDAL HALSA SMØLA AURE Sum Møre og Romsdal Dyrkajord for kvar kommune Kjelde: Landbruksdirektoratet Beitebruk er ein berekraftig utnytting av nasjonale naturressursar Beiting i utmark er einaste måte å utnytte fôrressursane til matproduksjon og er viktigaste fôrressurs i lammekjøttproduksjonen

132 Beiting bidreg til vedlikehald av eit opent og artsrikt kulturlandskap Etter nokre år med nedgang i beitebruken, ser me no ein auke i Møre og Romsdal, både når det gjeld småfe og storfe. Statistikk frå søknader om produksjonstilskot viser at tal dyr på beite har auka sidan 2012, både i inn- og utmark. Konfliktar rundt beiterett og gjerdehald kan gjere det vanskeleg å auke beitinga. Eigedomsstrukturen i utmark er mange stader ikkje tilpassa dagens situasjon og gjer det til dømes vanskeleg med reetablering av beiting. Det er ikkje eit eintydig regelverk når det gjeld beiterettar, og det er heller ikkje alltid klart kven som skal betale for å sette opp gjerde, og kor det kan setjast opp. Slike konfliktar kjem ofte opp i Jordskifteretten når det ikkje er mogleg å finne gode løysingar på anna vis, men kan også føre til at dyrehaldet med beiting vert avvikla. Mange stader oppstår det konfliktar med andre brukarar av utmarka, for eksempel hytteeigarar. Ulike typar beitedyr utfyller kvarandre, dei utnyttar beiteressursane på ulike måtar, og dei pleier landskapet ulikt. Det er difor ynskjeleg med beiting av fleire dyreslag i utmarka, både i skog- og på fjellbeite. I Møre og Romsdal, som i resten av landet, er det sau og lam som beitar mest i utmark. Med heimel i blant anna dyrevernlova er det gitt forskrifter om hald av dei einskilde husdyrslaga. Forskriftene om hald av storfe krev at storfe skal vere på beite eller sikrast mosjon på annan måte i minst 8 veker. For sau og geit er kravet 16 veker. Det er vanskelegare å få til beiting med mjølkekyr i store enn i små besetningar. Ein del produsentar med lausdrift vil dermed få problem med å oppfylle mosjonskravet for kyr ved beiting. Kjøttproduksjon på oksar er lite beitebasert Tap av dyr på beite I «Trender i norsk landbruk 2016» er gardbrukarane spurde om dei har spesielle problem knytt til beitebruk: 38 prosent av dei spurde seier at tap av husdyr til rovdyr har «svært stor betydning eller stor betydning». 23 prosent seier at avgrensa tilgang til utmarksbeite er eit problem og 37 prosent viser til dårlege eller manglande gjerde. Årsaksbiletet til lammetapet er samansett, mellom anna flåttboren sjukdom, infeksjonar, alveld og rovvilt. 0 Gjennomsnittleg tapsprosent for fylket har gått ned dei seinare åra, men tapa ligg framleis over landssnittet. Tapa i einskilde besetningar er framleis opp mot 50%. Sauer og lam på utmarksbeite Kjelde: Landbruksdirektoratet I nokre område er tapsårsakene svært samansette. Både sjukdom og rovvilt er viktige faktorar. Topografi og effektivt renovasjonssystem i naturen gjer det svært utfordrande å finne kadaver. Dette er uheldig både av omsyn til ei ryddig og «korrekt» forvaltning, men også for omdømmet mot storsamfunnet. Det viktigaste førebyggande tiltak i tillegg til uttak av rovvilt, har derfor vore tidleg sanking, og sekundære tiltak som støttar opp om dette, t.d. utvida tilsyn og tilrettelegging for beredskapsbeiting. Vi har også nokre vellukka vaktarhundprosjekt og kadaversøk med hund i fleire av dei hardast ramma rovviltområda. Tilrettelegging for auka beiting i områda rundt innmark fell saman med landbrukspolitiske intensjonar og satsing på kulturlandskap

133 Sau erstatta, fordelt på rovviltart Kjelde: Fylkesmannen innanfor området skal jerven ha fortrinn. Det aller meste av rovvilttapa i Møre og Romsdal, ca. 90 prosent, skuldast jerv. Dei fleste tapa er i kommunane Sunndal og Rauma (60 prosent av tapa). I forvaltningsplanen for rovvilt i region 6, er det pr 2016 eit mål om 2 årlege ynglingar av gaupe i delar av Nordmøre. Siste åra har ein nådd denne målsetjinga, og det er også påvist ynglingar av gaupe i Romsdal. Jerven har ei åtferd som gjer at han tek flest lam på seinsommaren og mot hausten. Tapsprosenten har gått ned dei siste åra i Trollheimen, etter at området blei tatt ut av yngleområdet for jerv i Styresmaktene har sagt at utanfor yngleområdet skal beitedyra ha fortrinn, medan Når det gjeld alveld, har det vore drive forsking sidan starten av 1990-talet. Håpet er at ein skal klare å finne eit forebyggande middel mot sjukdommen. Alveldtapa varierer sterkt frå år til år Jordkvalitet Rundt 4,5 prosent av det totale landarealet i Møre og Romsdal er jordbruksareal. Åtti prosent av jordbruksarealet vert nytta til grovfôrproduksjon og 16 prosent til beite. Resten av arealet vert brukt til korn, grønsaker, frukt og bær. NIBIO gjennomførte ei jordsmonnkartlegging i Den viser at 42 prosent av jorda i fylket har svært god jordkvalitet altså små eller ingen avgrensingar for jordbruk. Dei nordlege delane av fylket har mest jord med svært god jordkvalitet. Fylket har 50 prosent jord med god jordkvalitet. Jorda i denne klassen eignar seg i regelen svært godt for gras. Høgt innhald av organisk materiale er den viktigaste avgrensinga for jorda i Møre og Romsdal, dernest kjem høgt innhald av grus og stein. Jord med høgt organisk materiale har dårleg bereevne når den er våt, tørkar seint opp og er svært utsett for pakking. Grovfôravlingane i Møre og Romsdal ligg om lag på 550 FEm (fôreiningar mjølk) pr. dekar (Landbruk Nordvest). Dette utgjer ca. 630 kg tørrstoff. Totalt 46 prosent av dyrkamarka i fylket har behov for drenering. Omtrent halvparten av denne jorda har ei helling under 6 prosent. Mange små jordstykke og stor bruk av leigejord gjer det vanskeleg å halde all jorda i drift Utviklinga i leigejord Dyrkajorda er grunnlaget for jordbruket både før og no. Frå naturen si side har fylket få område med store samanhengande jordbruksareal. Næringsgrunnlaget har historisk gjerne vore basert på kombinasjonar mellom fiske og jordbruk eller skogbruk og jordbruk. For å gi plass til fleire, vart mange bruk delt mellom søskena, og som konsekvens av dette har vi mange relativt små jordbrukseigedomar. Dei som satsar på mjølkeproduksjon har behov for store areal, og driftsstrukturen samsvarar dårleg med eigedomsstrukturen

134 Leig areal i prosent av totalt areal Kjelde: Landbruksdirektoratet Omfanget av leigejord har auka i heile etterkrigstida. Det er store skilnader mellom fylka når det gjeld kor mykje av jordbruksarealet i drift som er leigejord. Møre og Romsdal er av fylka som har den største delen leigejord 51,2 prosent. I Agri Analyse si utgreiing «Eie eller leie» vert det vist til at priskontrollen har vore viktig for å bremse prisutviklinga på norske gardsbruk. Dei anslår at kjøp av dagens leigejord vil verte på minst 38 mrd. kroner før renteutgifter (til samanlikning er næringsgjelda i landbruket ca. 56 mrd. kroner). Utan priskontrollen vil dette verte langt høgare. Prisen på leigejorda varierer sterkt mellom landsdelar og korleis kvaliteten på jorda er og kva jorda blir brukt til. Ei utgreiing frå Vestfold referert i denne rapporten viser at leigd jord er godt driven, men ikkje så godt som eigd. Noko av bakgrunnen er at leigejord jamt over har dårlegare kvalitet og består av mindre skifte. I rapporten «Trender i norsk landbruk 2016» seier 7 prosent av bøndene at dei planlegg å drenere leigd areal, mot 42 prosent eige areal. Dei opplyser også at dei har i snitt 1,7 km køyreavstand til eigd jord, medan avstanden til til leigd areal er 4,9 km. I undersøkinga går det elles fram at det gjennomsnittlege tal bruk som bøndene leiger frå er 3,2. Mange bønder som har satsa leiger fleire bruk enn dette og har store avstandar til den jorda dei leiger Eige / Leigd jord utvikling over tid Kjelde: Landbruksdirektoratet Jordvern og omdisponering Dagens regelverk Omdisponering av dyrka og dyrkbare areal skjer gjennom planprosessar etter plan- og bygningslova, og gjennom vedtak om omdisponering etter jordlova. Det er kommunane som i dag har hovudansvaret for desse beslutningane. Kommunane er planmynde, og skal utarbeide overordna kommuneplanar etter plan- og bygningslova som viser utbyggingsmønster og forholdet mellom utbygging og bevaring. Sikring av jordressursane er eitt av fleire viktige omsyn i planlegging etter plan- og bygningslova

135 Arealdisponeringa byggjer i stor grad på lokalpolitisk skjøn, og ei viktig oppgåve for planmynda er å foreta interesseavvegingar mellom ulike formål og samfunnsinteresser. Det har dei siste åra vore ei av forventningane frå nasjonal mynde at kommunane tek omsyn til viktige jordbruksareal. Jordlova gir eit generelt forbod mot omdisponering, men ved utarbeiding av kommunale arealplanar for utbygging vert jordlova sett til side. Litt forenkla kan ein seie at bestemmelsane i jordlova om omdisponering har sitt verkeområde i det plan- og bygningslova omtaler som LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde, samt reindrift). Hovudregelen i jordlova er at dyrka jord ikkje må takast i bruk til formål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. I særlege tilfelle kan det likevel gjevast dispensasjon dersom kommunen etter ei samla vurdering meiner jordbruksinteressene bør vike. Ved denne dispensasjonsvurderinga skal det mellom anna takast omsyn til samfunnsnytta ei omdisponering vil kunne gje. Det vil då vere relevant å vurdere jordbruksarealet sin tilstand og kvalitet opp mot fordelane ved å gjennomføre det aktuelle tiltaket. Plan- og bygningslova er det sentrale juridiske verkemiddelet for å gjennomføre jordvernpolitikken. Etter lova har staten ulike verkemiddel for å sikre at den nasjonale arealpolitikken følgjast opp i den lokale arealforvaltninga. Statleg medverknad i planleggingsprosessane sikrar at staten kan bidra til å hindre vesentlege brot med nasjonale mål og retningsliner. Fylkesmannen er høyringsinstans i dispensasjonssaker i høve til plan- og bygningslova og har klagerett. Fylkesmannen er også høyringsinstans i plansaker og kan fremje motsegn der ein ikkje tek nok omsyn til jordvernet. I tillegg kan Fylkesmannen klage på vedtak om dispensasjon frå kommuneplanen kor landbruksinteressene som ligg til grunn for arealdisponeringa i kommuneplanen ikkje vert prioritert. Det er ei heilt sentral føresetnad at det er kommunane som er ansvarleg mynde for arealplanar. Planvedtak om omdisponering av areal er politiske, og det er ein stor grad av skjøn så lenge reglane for prosess og medverknad er fylgt. Fylkesmannen kan og gjere om kommunen sitt vedtak i høve jordlova dersom vedtaket er i strid med offentlege interesser og er eigna til å trekke praksis i ei klart uheldig retning. Sjølv om det meste av omdisponeringa skjer gjennom planer etter plan- og bygningslova, utgjer søknad frå enkeltpersonar etter jordlova om å bruke hele eller deler av eigedomen til anna formål enn landbruk, også ein stor del av den årlege omdisponeringa. I 2015 utgjorde omdisponering av dyrka jord etter jordloven om lag 22 prosent av all omdisponeringa av dyrka jord i vårt fylke Tal på omdisponering av dyrka jord Under skiftande regjeringar har det vore eit mål å avgrense omdisponeringa av dyrka jord. I St.meld. nr. 21 ( ) «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand» blei det såkalla halveringsmålet lansert, noko som innebar ei årleg omdisponering på under 6000 dekar dyrka jord. Omfanget av omdisponeringa av dyrka jord på landsbasis har dei siste åra vist ein svak fallande tendens. I 2013 var omdisponeringa av dyrka jord den lågaste sidan registreringa starta i 1976, og var for første gong så vidt under 6000 dekar

136 I Stortinget sin jordvernstrategi vedtatt i desember 2015 er det sett eit mål om at innan 2020 skal det maks omdisponerast 4000 dekar dyrka jord årleg for landet sett under eitt Møre og Romsdal er mellom dei fylka der mest dyrka og dyrkbar jord blir omdisponert til andre formål. I 2015 vart det omdisponert 487 dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk i Møre og Romsdal. Av dette utgjer 370 dekar dyrka jord og 117 dekar dyrkbar jord. På landsbasis er det 11 fylke som omdisponerer mindre enn Møre og Romsdal og 6 fylker som omdisponerer meir. Omdisponering av dyrka mark, M&R Kjelde: KOSTRA Mykje av dei beste areala med dyrka jord ligg der sentrum og tettstadane ein gong vart etablert. I tillegg er det samanheng mellom gode veksttilhøve og tal soltimar, som igjen har samanheng med kor folk gjerne vil bu. I distrikta kan spreidd busetting, som ikkje er forankra i plan, føre til uheldige konfliktar med landbruket, og gje uheldig arrondering på teigane med dyrkajord. Kommunane må arbeide for ei høgast mogleg utnytting av gamle og nye utbyggingsområde. Kombinasjonen av at mange byar og tettstader er omgitt av dyrka jord, og at ein ønskjer ein mest mogeleg kompakt utbygging, gjer det vanskeleg å finne nye område for utbygging utanom dyrka jord. Vegprosjekt er også ei viktig årsak til at dyrka jord vert omdisponert og oppstykka til mindre drivverdige teigar. I nasjonal transportplan ( ) er nedbygging av dyrka jord på grunn av riksvegog jernbaneprosjekt anslått til å bli om lag 7600 dekar årleg (ca. 700 dekar til riksveg og 60 dekar til bane årleg). Bygging av kommunale og fylkeskommunale veger, gang- og sykkelvegar, eventuelle nye statlege veg- og jernbaneprosjekt og annan infrastruktur kjem i tillegg. Det vil framleis vere ei utfordring å finne gode løysingar for både landbruksinteressene og samfunnet elles Driveplikt I 2009 vart lovgivinga på arealsida av landbrukslovgivinga vesentleg endra. På grunn av dei store og raske strukturendringane på 90-talet hadde omfanget av jordleige auka mykje. Det var behov for å sette krav til formalisering og det var behov for regulering av jordleigeavtaler. Å sikre ressursgrunnlaget for det næringsmessige jordbruket og å ta vare på jordressursane var difor grunnlaget for lovendringane i 2009 der det vart innført ei generell driveplikt på jordbruksareal. Driveplikta er heimla i 8 i jordlova. Det vart sett krav til eigaren av drivverdige jordbrukseigedomar om at areala skal drivast, anten for eiga rekning eller ved utleige som tilleggsjord på skriftlege avtaler på minst 10 år. Kommunane er pålagde å følgje opp driveplikta og jordleigeavtalar skal leggjast fram for kommunen til godkjenning. Ved brakklegging/vanhevd kan kommunen leige ut areala til tredjeperson. Ved mangel på skriftlege avtalar kan kommunane gi pålegg og ev. oversende saka til fylkesmannen som kan gi tvangsgebyr. Omfanget av driveplikta er vesentleg endra frå fokus på

137 vanhevd av enkelteigedomar og driveplikt rundt eigarskifte til ei generell driveplikt som regulerer all jordbruksdrift og leige av areal. Erfaringar viser at den kommunale landbruksforvaltninga har mangel på kapasitet til å handheve drivepliktbestemmelsen og at dette arbeidet fleire stader ikkje vert prioritert Klima og miljø Klimagassutslepp Landbruket vert både påverka av klimaendringar og er sjølv ei kjelde for utslepp av klimagassar. Samtidig er landbruket ein del av løysinga på klimautfordringane gjennom produksjon av fornybar energi, materialar og ved lagring av karbon. Næringa står for vel åtte prosent av klimagassutsleppa i Noreg. Utfordringane for skogbruk og jordbruk er ulike: For jordbruk handlar det om reduksjon i utslepp av metangass og lystgass i tillegg til auka karbonlagring for skogbruk handlar det meir om å auke lagringa av karbon og bruke trevirke til å erstatte andre energikrevjande produkt. Matproduksjon utan klimautslepp er ikkje mogleg. Klimautslepp frå biologiske prosessar er vanskeleg å kontrollere og regulere. Likevel er det mogleg å redusere klimabelastninga ved å tilpassa drifta på kvart einskild gardsbruk. Eit stort landsomfattande prosjekt skal vere med på å gje bønder betre informasjon, tilpassa rådgjeving og gode verktøy for å kutte klimautsleppa på gardsbruka sine. Bak prosjektet står Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri. Planen er at eit landsdekkande tilbod om klimarådgjeving skal startast opp i Skogen i Møre og Romsdal har eit årleg nettoopptak av CO 2 i storleiksorden 1,1 1,4 mill. tonn inkludert greiner, stubbar og røter. Om lag halvparten av dette er bunde i tømmerstokken, resten kan gå inn i CO 2 -omløpet igjen. Skisse som viser CO2 rekneskap Kjelde: Miljødirektoratet Tal for reduksjonspotensial for jordbruket er usikre og det trengst meir forsking når det gjeld utslepp av lystgass og metan. Lystgassutsleppa frå jordbruket kan reduserast gjennom god agronomisk drift, blant anna grøfting og riktig gjødsling. Utsleppa av metangass frå husdyrgjødsel kan reduserast ved etablering av biogassanlegg for handtering av husdyrgjødsel. Hittil har manglande bedriftsøkonomisk lønsemd og usikker teknologi hindra bønder i å investere i biogassanlegg basert på husdyrgjødsel. Landbruket kan redusere forbruket av fossilt brensel gjennom for eksempel å køyre maskinane meir optimalt, ved

138 innblanding av biodiesel, ha jordteigane meir samla og redusere jordarbeidinga. Sidan 1990 har utsleppa av klimagassar frå jordbruket gått ned med nesten 10 prosent. Årsaka er mindre bruk av nitrogenhaldig mineralgjødsel, bruk av meir kraftfôr og betre utnytting av mjølkeproduksjonen. Det er likevel stor uvisse rundt utrekningane av utsleppa frå jordbruket spesielt utslepp av lystgass frå jord. Det er forventa at utsleppa frå landbruket vil halde seg stabile framover. Dersom den auka etterspurnaden etter mat på grunn av folkeauka gir større matproduksjon i Noreg, kan utsleppa auke. Meir import av mat eller fôr vil i stadne gje auka utslepp i utlandet. Skogbruk har ein positiv klimagassrekneskap. Utsleppa er knytte til produksjon av skogplantar og hogst av skog inklusive transport til industrien. Det viktigaste tiltaket her vil vere å få til ein effektiv logistikk i verdikjeda. Dette inneber eit godt utbygd vegnett utan flaskehalsar og å nytte sjøen som transportåre ved vidare utbygging av virkesterminalar ved kai. Det er viktig med tiltak for å auke opptaket av klimagassar. Dette kan skje gjennom til dømes auka skogplanting innanfor rammene av eit berekraftig skogbruk. Tiltak kan vere planting av klimaskog, styrking av skogplanteforedlinga og ulike skogbrukstiltak som aukar produksjonen. Bruk av trevirke i bygningar kan erstatte meir energikrevjande produkt som betong og stål Forureining Jordbruket er ei kjelde til utslepp av næringsstoff til både til luft, jord og vatn. Utsleppsproblema frå siloar og gjødselkjellarar er i stor grad løyste gjennom ulike tiltak og verkemiddel, og fosforbruken er betre tilpassa plantane sine krav. Bruken av kjemiske plantevernmiddel har gått ned. Likevel er det ein god del av dei tilførte næringsstoffa som ikkje vert utnytta. Gjødseldyreeiningar (GDE) for kvart føretak, samt GDE for kvart fylke. Kjelde: SSB

139 Strukturendringane i landbruket dei siste åra har gitt auka transportbehov og ujamn fordeling av husdyrgjødsel på areala. Manglande gjødsellagerkapasitet gjer at mange bønder må spreie til ugunstige tider. Vassdirektivet som Noreg er underlagt, delar inn landet i vassregionar. Hovudmålet er at alle vassførekomstar skal ha god tilstand både med omsyn til forureining og biologisk mangfald. Dei lågareliggande områda i heile vassregionen har innslag av landbruksverksemd. Påverknadane er størst i dei mest jordbruksintensive områda. Årsakene kan vere nitrogenoverskott i produksjonen, avrenning av silopressaft og avrenning frå husdyrgjødsel. Enkeltår med store nedbørsmengder kan gi særleg stor utvasking av næringsstoff. Næringsavrenning frå landbruk i område med intensiv grønsaks- og grasproduksjon er også ei utfordring. Avrenning av næringsstoff frå jordbruksområda kan gje attgroing i den grad at det oppstår vandringshinder for anadrom fisk (laksefisk). I enkelte område har avrenning av næringsstoff frå landbruksverksemd gjort at blågrønalgar har etablert seg. Desse er giftige og legg begrensingar på bruken av vatnet både ovanfor landbruket (drikkevatn til dyr på beite) og friluftsliv. Avrenning frå jordbruksaktivitet er ikkje vurdert som noko betydeleg problem i dei store og vassrike elvane, medan små vassdrag og sidebekker til store vassdrag kan vere betydeleg påverka av landbruksforureining (vannportalen.no). Utfordringane knytt til forureining er fleire: Spreiing av husdyrgjødsel seint i vekstsesongen Avrenning frå jordbruksareal og tekniske anlegg Manglande vedlikehald/grøfting av jordbruksareal Utsleppa frå landbruksverksemd i Møre og Romsdal viser ein stabil eller minkande tendens dei siste åra. Målt i næringsstoff kjem om lag ein fjerdedel av alt nitrogen, og nær halvparten av alt fosfor som nyttast i jordbruket frå husdyrgjødsel Biologisk mangfald Som forvaltar av store areal med viktige biologiske verdiar har jordbruket eit særskilt ansvar for det biologiske mangfaldet. Ca. 24 % av artane som er kategorisert som trua og sårbare artar er knytt til kulturlandskapet. Desse artane er utsett for ulik påverking frå jordbruket. Dei største truslane mot truga artar i jordbrukslandskapet er gjødsling og sprøyting av tidlegare ugjødsla og usprøyta mark, opphøyr av beite og opphøyr av tradisjonell drift. Tradisjonell drift og aktiv skjøtsel er den beste måten for å ta vare på biologisk mangfald i kulturlandskapet. Til samanlikning finst ca. 48 prosent av truga artar, heilt eller delvis, i skog (kjelde: Norsk raudliste for arter, 2015). Store areal av tidlegare beita inn og utmark er i gjengroingsfasen. Denne utviklinga har kome så langt at store areal kan få preg av skog på kort tid. Dette gir eit stort tap av biologisk mangfald/ kulturlandskap. Kystlynghei har fått status som prioritert naturtype. Dette gjeld rel. store areal langs kysten av fylket. Mykje av desse areala kan gro att innan kort tid, og dette er ei så stor landskapsendring at vi må sjå på det som eit samfunnsproblem. Dei aktuelle kommunane bør ta dette inn som eit tema i kommuneplanen sin arealdel og oppmodast om å leggja til rette for etablering av beiting

140 Både landbruks- og miljøforvaltninga har fleire verkemiddel for å ta vare på biologisk mangfald og kulturlandskapsverdiar. Fjellgardane i øvre Sunndal er eitt av 20 spesielt utvalde kulturlandskap som har fått ei spesiell forvaltning. Ordninga er under utviding til å omfatte fleire område Det grøne skiftet Bioøkonomien Det er viktig å sørge for mattryggleik for dagens og framtidas generasjonar. I tillegg til å vere matprodusent, er landbruket også ein viktig leverandør av den biomassen vi treng for å få til ein overgang frå petroleumsbasert økonomi til ein ressurseffektiv, kretsløpsbasert bioøkonomi. Landbruket er ei grøn næring i meir eller mindre permanent skifte. Produktivitetsveksten i landbruket er høgare enn i dei fleste andre næringane over lang tid. Bøndene har jobba langsiktig og systematisk for å få betre genetisk materiale, bere gjødselhandtering og rett medisinbruk for å nemne nokre få døme. Bondelaget har sett i gang prosjektet Klimasmart matproduksjon, og varslar at ambisjonen er eit fossilfritt landbruk innan Sjølv om mykje er gjort, er potensialet langt større og landbruket må nødvendigvis vere ein viktig del av omlegginga til ein berekraftig økonomi basert på fornybare, lokale ressursar. Noreg har mange fortrinn knytt til råvaretilgang, næringsmessige tradisjonar, kunnskap og teknologi. EI vidare satsing på det grøne skiftet må skje både i produksjonen på kvar einskild gard, men også i dei landbrukstilknytte næringane. Gardsbruk over heile landet sørgjer for at lokale ressursar blir utnytta, og bøndene eig store næringsmiddelbedrifter som kan bidra til å utvikle ein sterk bioøkonomi Husdyrproduksjonane Mjølkeproduksjon Møre og Romsdal er eit sterkt mjølk- og storfefylke, med nesten 10 prosent av landets samla mjølkekvote. Mjølkeproduksjonen står for den største delen av verdiskapinga i landbruket i fylket ca 521 mill. kroner (inkludert geitmjølk) (NILF) FVekstgruppe grovfôr - areal. Kjelde: Landbruksdirektoratet Mjølkeproduksjonen i Møre og Romsdal har utvikla seg omtrent som for landet elles, men har klare særtrekk. Mange går ut av næringa, men mellom dei som ser framover er det stor vilje til å investere. For få år tilbake var det etableringa av samdrifter som stod bak dei største utbyggingane. I dag er ein del samdrifter under avvikling, og tyngda av utbyggingssakene er no enkeltbruk. Strukturutviklinga er langt på veg teknologidriven, der kapasiteten til mjølkeroboten i praksis har lagt føringane for kor stort det blir bygt. I løpet av den siste tiårsperioden har mange investert i driftsbygningar med plass til 50 kyr eller meir. Eigedomsstrukturen er ikkje tilpassa så store einingar, og meir og meir av produksjonen er basert på leigejord, i gjennomsnitt rundt 50 prosent. Dette er utfordrande i forhold til pantegrunnlag og sikkerheit i samband med investeringar eller eigedomsoverdraging, men også i forhold til driftskostnadar knytt til transport og drift

141 Strukturendringane kan bidra til å gjere mjølkeproduksjonen meir kostnadseffektiv, men samtidig kan dette kome i konflikt med andre mål som beitekrav og aktivt landbruk over heile fylket. Topografi og eigedomsstruktur er ikkje tilpassa så arealkrevjande produksjonar som storskala mjølkeproduksjon, og det kan tenkjast at mange i vårt fylke får betydelege konkurranseulemper samanlikna med dei mest sentrale jordbruksområda. Beiting og mosjon er viktig for dyrehelsa, og indirekte også for omdømmet til landbruket. Samtidig er det klart utfordrande at dagleg beiting ikkje er lett foreinleg verken med store driftseiningar eller med mjølkerobot. Regelverket rundt beiting er eitt av fleire eksempel på at ideelle omsyn og den praktiske kvardagen ikkje alltid møtest Mjølkeproduksjon er langsiktig og kapitalkrevjande. Som konsekvens av strukturelle endringar og ny teknologi har investeringane i ei «typisk driftsbygning» gått kraftig opp og større husdyrbygningar tilpassa robot og kyr har ofte prislapp på over 10 millionar kroner. Det er eit stort udekt investeringsbehov i næringa, og oppfylling av ambisjonar om produksjonsmål er avhengige av tilgang til nok kapital på vilkår næringa kan leve med. Tal mjølkekyr M&R Kjelde: Landbruksdirektoratet Kvar utbygging kan i dag maksimalt få 1,5 mill. kroner i tilskot over bygdeutviklingsmidlane (2016). Det vil ta om lag 30 år før alle har lagt om til lausdrift. Inntil våren 2016 var det krav om at alle mjølkekyr måtte vere i lausdrift innan 2024, men dette vart forlenga til Tine Rådgiving spelar ei viktig rolle. Rådgjevingstenesta har dei siste åra blitt profesjonalisert og utvida, og tilbyr kompetanse og tenester på eit breitt spekter frå produksjonsfagleg rådgjeving til bygningsteknisk planlegging og økonomiske analyser. Tine Rådgjeving opptrer også som samtalepartnar i vegvalspørsmål. Konkurransekraft og utviklingsmoglegheiter er nært knytt til godt grovfôr. Meir og betre grovfôr er viktige føresetnader for å løfte mjølkeproduksjonen. Mjølkeproduksjonen er volumorientert, og inntektsnivået blir i stor grad bestemt av ytre rammer og av god kontroll med kostnadane. Kostnadane stig meir enn produktprisane, og dermed vert tilskota ein viktigare del av totalinntekta. Innanfor desse rammene er rasjonelle produksjonslinjer og god kostnadskontroll nøklane til økonomisk berekraft Kvoteordninga for mjølk og samdrifter viktig distriktsverkemiddel Gjennomsnittleg mjølkekvote for ku i 2012 er i fylket på ca liter, noko som er nær landsgjennomsnittet. I 1998 var den under halvparten, liter. Den veldige strukturutviklinga kom etter at det vart høve til å kjøpe og selje kvote, og seinare også leige. Møre og Romsdal har i alle år vore blant fylka der flest bruk har selt mjølkekvoten. Einskildbruk har høve til å kjøpe mjølkekvote frå staten eller frå private, eller dei kan leige kvote frå andre bruk. Det er no 25 prosent av bruka som leiger i snitt nesten liter. Det er det tradisjonelle familiebruket med ein kvote på mellom og liter som blir mest redusert. Vi ser ein svak auke i tal driftseiningar med over liter i kvote

142 Reglane for kjøp, sal og leige av mjølkekvote er stadig endra, men det har vore eit strengt regime for å sikre rettvis fordeling av kvotene og tilpasse mjølkemengda til marknaden. Fram til 2014 var det ulike maksimumskvoter for samdrifter ( liter) og enkeltbruk ( liter for kumjølk og liter for geitmjølk). Frå 2015 er maksimumskvota liter for alle. Det er ikkje høve til å omsette kumjølkkvote utanfor kvoteregionen som er Møre og Romsdal. For geit er Sør-Noreg ein region, men for å kjøpe mjølkekvote er det eit vilkår at ein er i ein kommune der det er geitemjølkekvote frå før. Kvoteregionane påverkar geografisk fordeling av mjølkeproduksjon og med det aktivt landbruk i heile landet. Etter at det vart høve til å leige mjølkekvote, er det mindre interesse for å etablere samdrifter med sikte på å utvide produksjonen. I 2014 vart i tillegg alle særreglar for samdrifter fjerna, m.a. er det no same kvotetak for samdrifter som for enkeltbruk. Samdrifter må dokumentere utgifter til avløysing på same måte som enkeltbruk. Ein ser derfor ein auke i talet på samdrifter som blir oppløyst. I 2016 er det 2018 bruk med kumjølk som deltek i 103 samdrifter med totalt 45 mill. liter i kvote (28 prosent av alle). Det er ein markert nedgang både i tal og andel samanlikna med for 4 år sidan. For geit er det ei samdrift med to deltakarar. Det var tre samdrifter for fire år sidan. Mjølkerobot erstattar krevjande fysisk arbeid to gonger dagleg alle dagar året rundt, i tillegg til at arbeidstida til brukaren blir meir fleksibel og kan enklare tilpassast sosiale aktivitetar på ettermiddag og kveld. Bruk av mjølkerobot kjem inn på stadig fleire bruk med buskapar på over kyr. Nokre få samdrifter i fylket har to mjølkerobotar og opp mot 120 kyr. Stykkpris på mjølkerobot er rundt 1,2 mill kr, og årlege serviceavtalar kostar rundt kr Dette er praktisk talt det same nivået som var då dei første mjølkerobotane kom for ca. 15 år sidan. Som regel gir mjølkerobot noko auka avdrått pr ku ved fleire mjølkingar pr dag og vel så god jurhelse. Bruk av mjølkerobot krev at kyr som mjølkar held seg i nærleiken av fjøset heile dagen, slik at bruk av beite normalt vil utgjere ein mindre del av fôrrasjonen på desse bruka. Den auka avdråtten har dessutan ført til at kraftfôrbruken har gått opp og at innhaldet av protein i kraftfôret har gått opp Storfekjøtt Kjøttproduksjon på storfe og hald av ammekyr er eit prioritert vekstområde. Næringsstrategien for Møre og Romsdal prioriterer tildeling av midlar til utbygging av kombinert mjølk- og kjøttproduksjon og til spesialisert produksjon av storfekjøtt. Forventa underskot av storfekjøtt i landet er større enn alt storfekjøtt levert frå fylket vårt. Produksjonen av storfekjøtt i Møre og Romsdal auka i perioden 2001 til 2010 med berre 3,7 prosent. Etter den tid har produksjonen gått svakt ned Tal ammekyr M&R Kjelde: Landbruksdirektoratet Ammekyr blir halde på 280 bruk i fylket med i alt kyr (pr. 2015). Dette utgjer berre 5 prosent av talet på ammekyr i landet. Dette er nedgang frå 312 i Det går an å få driftstilskot for spesialisert storfekjøttproduksjon også for dei som har mjølkekyr dersom ammekyrne er av minst 50 prosent kjøtferase. Det har ikkje vore særleg strukturutvikling så langt. Middels ammekubuskap er 13,5 ku i 2015 mot 9,2 i Trass sterk nedgang i tal mjølkeprodusentar har talet på bruk med ammekyr også gått ned, men talet på dyr har halde seg nokså stabilt

143 Sauer og buskapsstruktur I alt bruk i Møre og Romsdal driv med sau, og er med det produksjonen som har flest utøvarar i Møre og Romsdal. Sau er den største utmarksnæringa i fylket og leverer 1250 tonn kjøtt i året. Etter ein jamn nedgang i tal sauebruk fram til 2013 (997 bruk) er det frå 2014 vore ein auke igjen. Ein del av forklaringa er knytt til regelverket for produksjonstilskot. Endringa har ført til at mange som har utegangarsau i mindre skala no søker om produksjonstilskot, men gjorde det ikkje tidlegare. Det er registrert vaksne sauer over eitt år, i snitt 49 sauer pr besetning. Snittet er nøyaktig det same som for 5 år sidan og berre litt større enn for 10 år sidan sauetalet siste 10 åra Sauer og lam på utmarksbeite Kjelde: Landbruksdirektoratet For både fylket og landet ser ein at sauetalet gjekk jamt nedover fram til 2008 og har deretter halde seg nokså jamt, med ein svak auke sidan Det blir for tida bygd nokre nye større sauefjøs. Det er ein aukande tendens til å halde sauen på innmarksbeite over sommaren sidan det er ein del ledig innmarksbeiteareal der storfehaldet har gått ut. Også på grunn av rovdyr går ein del sau berre på innmark om sommaren. Dei største sauekommunane i fylket er Rauma, Smøla og Fræna. Smøla har meir enn dobla Sauenæringa har hatt store utfordringar over tid. Betre vilkår frå 2013 har gitt overproduksjon Lønsemda er for låg, og næringa slit med store tap på utmarksbeite. Dei siste par åra har det også vore overdekning i marknaden som har gitt dårlegare pris for bonden. Tala for tap av sau og lam på beite har over tid gått sterkt opp, og Møre og Romsdal er mellom dei fylka som slit mest. Gjennomsnittleg lammetap har ligge rundt 8-12 prosent dei siste åra. Dette er uakseptabelt høgt både med omsyn til driftsøkonomi, dyrevelferd og generelt omdømme. Det er også ei stor belastning for dyreeigaren. 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Møre og Romsdal Tap av lam på beite, M&R og landet Kjelde: Landbruksdirektoratet Problemstillingane er mellom anna knytte til flåttborne sjukdomar og alveld. Freda rovvilt, spesielt jerv, er ei viktig tapsårsak i indre strøk på Nordmøre og i Romsdal, men også bjørn og gaupe har tidvis gjort ein del skade. Dei viktigaste forebyggande tiltaka er jakt og skadefelling, samt tidleg heimsanking frå utmarksbeite slik at sauene ikkje lenger er i fjellet når jerven er mest aktiv med å gå på sau, og meir bruk av innmarksbeite/ heimebeite. Lisensjakt på jerv og avklaring av arealfordelinga mellom beiteareal og freda rovdyr, er viktige tiltak

144 for å unngå store tap i indre deler av fylket. Dei andre tapsårsakene viser seg å vere utfordrande å finne verksame tiltak mot. Dette er utfordrande for kvar enkelt sauebonde, men også for nasjonale styresmakter og aktuelle forskingsmiljø. Føresetnadar for å halde oppe og utvikle sauenæringa er: Beitetapa uavhengig av årsak må ned. Årsakene til beitetap i utmark må klargjerast Problemstillingane mellom beitedyr og rovdyrforvaltning må avklarast Sjukdomsproblema (dyreetisk problemstilling) må løysast Strukturproblem og låg lønsemd gjer at sauen passar dårleg inn i regelverket for finansiering av driftsbygning. Avklaring av mål og analyse av konsekvensar for regelverk er nødvendig Miljøvennleg kjøtt produsert på marginale ressursar frå utmark og stell av kulturlandskapet er tunge argument for å utvikle sauehaldet. Effektane i landskapet er naturlegvis proporsjonale med talet på beitedyr. Produksjon basert på utegangarsau har fått eit visst omfang dei siste åra. Denne produksjonen betyr lite for produksjonen av mat, men har ein viss funksjon for å halde oppe kulturlandskapet Geiter og buskapsstruktur Geitehald er konsentrert til visse område av landet. I Møre og Romsdal har vi 27 bruk som produserer til saman ca. 3 mill. liter geitmjølk. Dette utgjer ca. 13 prosent av produksjonen og geitene i landet. Talet på geit gjekk jamt nedover fram til 2009 og har deretter hatt moderate svingingar. Talet på geitebruk er framleis på veg nedover (redusert med nesten ein tredel berre siste 5 åra). Stranda er den største geitekommunen i Sør-Noreg. Elles finn vi geitebuskapar i kommunane Vanylven, Volda, Ørsta, Norddal, Gjemnes og Vestnes. Det er stor interesse for kvotekjøp i geitmjølkproduksjonen. Møre og Romsdal er det tredje største geitefylket i landet målt i produksjon og tal geit, men det femte største målt i tal føretak som har mjølkegeit Tal føretak, mjølkegeiter. Kjelde: Landbruksdirektoratet Geitenæringa gir relativt gode inntekter på små og brattlente bruk, og geita er sterkt ønska for å pleie kulturlandskapet. Næringa er totalt sett lita, men utviklinga gir grunn til optimisme. TINE Vest sitt anlegg i Ørsta tek i dag imot det meste av geitmjølka som blir produsert på Sunnmøre. Fortsatt vekst vil avhenge av at det blir betre sal eller at produktspekteret basert på geitmjølk blir større. Møre og Romsdal har den største gjennomsnittskvoten for geitmjølk i landet. Mjølkeproduksjon på geit gir «overskot» på kje, og anslagsvis nyfødde kje blir slakta og destruert kvart år. Med betre organisering bør dette vere ein ressurs for næringa. Forholda bør ligge godt til rette for å fôre opp fleire kje til akseptabel slaktevekt. Dette betyr betre landskapspleie, betre ressursbruk og potensielle inntekter til næringa

145 Svinehald Tal slaktegris Kjelde Landbruksdirektoratet Svine- og fjørfehald har sidan 1975 vore underlagt avgrensingar i besetningsstorleik (lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold). Bakgrunnen for lova var at utviklinga innanfor desse produksjonane gjekk i retning av industriprega produksjon basert på innkjøpt kraftfôr. Dette vart sett på som lite ønskeleg ut frå landbrukspolitiske mål. Maksimumsgrensene for konsesjonsfritt svinehald har vore endra fleire gonger, og grensene er no 2100 omsette eller slakta slaktegrisar pr år eller 105 innsette avlspurker. Produksjonen av svinekjøtt er meir enn dobla sidan byrjinga av 1960-talet. Andel svinekjøtt av total kjøttproduksjon utgjorde 39 prosent i 2009, det same som i Dette utgjer 2525 tonn svinekjøt, noko som gjev ei verdiskaping på 63 mill kr i Møre og Romsdal. Nesten 80 prosent av kraftfôret som vert nytta i svinekjøtproduksjonen, kjem frå norskprodusert korn. I Møre og Romsdal er det i dag ca avlspurker (2 prosent av landet) fordelt på 39 bruk. Det er 53 bruk som leverer slaktegris. Ein del av desse har kombinert produksjon (både purker og slaktegris. Purkeringen i Møre og Romsdal er ein samarbeidsmodell med ca 20 medlemmer. Eit «nav» lokalisert i Tresfjord inseminerer purkene og fôrar dei fram til det nærmar seg grising (fødsel). Deretter blir dei drektige purkene transportert til ein smågrisprodusent (satellitt), der grisungane blir fødde og fôra fram til slaktegris, medan purka returnerer til «navet» for ei ny inseminering og oppfôring. Nokre av satellittane sel også smågris for framfôring hos andre. Purkeringen har medverka til at Møre og Romsdal relativt sett har teke større del av auken i kjøttproduksjonen på gris enn for storfe og sau i det siste tiåret. Det er velkjent at ein variant av multiresistente bakteriar kan smitte mellom svin og menneske (MRSA), og det er nulltoleranse for MRSA i svinebesetningar. Konsekvensane av påvist MRSA er dramatiske for den enkelte bonde tiltaket er full sanering. I Møre og Romsdal har vi så langt (2017) ikkje fått påvist MRSA i svinebesetningane, men produksjonsmodellen med transport mellom nav og satellitt gjer næringa svært sårbar. Både myndigheiter og næring må ha stramt fokus på driftsrutinar og kontrollar for å hindre at MRSA kjem inn i besetningane Fjørfe Konsesjonsgrensene på slaktekyllingproduksjon er omsette eller slakta kyllingar per år, i kalkunproduksjon omsette eller slakta kalkunar per år og eggproduksjon innsette høner. Møre og Romsdal har i dag ca verpehøner (3,0 prosent av landet) på 134 bruk. Den største eggproduksjonen finn vi i Vanylven og Hareid. På Rovde i Vanylven har fem bønder som dei einaste i landet samlokalisert sine frittståande hønsehus i samsvar med konsesjonsreglane og med det skapt fagmiljø og meir rasjonell leveranse. Egg blir dels levert til Nortura (i Trondheim) og del direkte til kjedebutikkar. Det er få (i 2017 berre ein) produsentar av kylling i Møre og Romsdal

146 Hest Hestehaldet på gardsbruka og elles som næring og hobby har vakse raskt i fylket dei seinare åra. Møre og Romsdal har fleire gode hestemiljø, 22 rytterklubbar, ridebanar og ridehaller i regi av klubbar eller privat, dessutan fleire travbanar. Hest er ofte nytta i Inn på tunet, i turistnæringa, og ved festlege arrangement. Fylket har veterinærar med spesialkompetanse på hest. Gjermundnes vidaregåande skule har utdanningstilbod Vg 2 Heste- og hovslagarfag, som kombinert med fleire skuleår kan gi fagbrev og hestefaglært, eller agronom- eller studiekompetanse med Vg 3 landbruk eller naturbruk. Skulen har stallplass til 20 hestar(også elevhestar), beite, banar og det blir bygd ridehall på skulen. Landbruket leverer fôr til hest samt ein del stallplassar. Hesten er eit godt beitedyr, bra i sambeiting med andre husdyr. Det har nokre år ikkje vore husdyrtilskot for hest, men frå 2017 er visse hesterasar omfatta av tilskot til bevaringsverdige husdyrrasar. Alle hestar føretaket disponerer eller har beiteavtale for kan få tilskot på innmarks- og utmarksbeite. Utfordringar knytt til hestehaldet og landbruket er: Utvikle næring av varer og tenester som kvalitetsfôr og stallplass for hest Retningsliner og avtaler for organisert bruk av hest på landbruksareal Opparbeide vegar og stiar som er lagt til rette for riding frå anlegg ut i terrenget utan bruk av offentleg veg Godkjenning av hest som næring i skatteetaten Pelsdyr Pelsdyrhald for produksjon av skinn starta opp som ein tilleggsproduksjon til tradisjonelt jordbruk mellom 1910 og No vert pelsdyrhald delvis drive i kombinasjon med anna jordbruk, vanlegvis kombinert med mjølkeproduksjon i vårt fylke, men også delvis som ein separat produksjon. Det vert produsert skinn av mink og av fleire typar rev. Pelsdyrhaldet skil seg frå resten av landbruket i Noreg ved at produksjonen i hovudsak er retta mot verdsmarknaden. Pels som moteplagg svingar mykje i popularitet, og skinnprisane og økonomien i produksjonen følgjer desse svingingane. Det har i mange år vore ein del motstand mot pelsdyrhald og usikkerheit knytt til rammevilkår for denne produksjonen. I skrivande stund er ei ny stortingsmelding om pelsdyrnæringa blitt behandla i Stortinget og ein konklusjon er at næringa får bestå vidare. Det er pr pelsdyroppdrettarar i fylket med til saman minktisper og revetisper. Det største pelsdyrmiljøet i fylket er i Norangsdalen i Ørsta

147 4.12 Planteproduksjon Korn Areal vekstgruppe korn Kjelde: Landbruksdirektoratet Møre og Romsdal er eit lite kornfylke, og produksjonen har tradisjonelt vore kombinert med grovfordyrking. Dette biletet har forandra seg dei siste åra. Ein del av dei som har slutta med husdyrhald har gått heilt over til kornproduksjon på eige og leigd areal. Det er også eit potensiale i kryssing av korn (tresking, knusing og ensilering av umodent korn), som kan gå inn i fôrrasjonen i mjølkeproduksjonen som delvis erstatning for innkjøpt kraftfôr. Totalarealet i 2016 er på omtrent dekar fordelt på 120 produsentar. Kornproduksjonen skjer i hovudsak i Surnadal, Sunndal, Fræna og Rauma Frukt og bær Frukt og bær er totalt små produksjonar, men med stor lokal betydning. Dette dreiar seg først og fremst om frukt- og bærmiljøet i Valldal, men det er også betydeleg produksjon av bær i Molde Areal Grønsaker, frukt og bær Kjelde: Landbruksdirektoratet 2016 Jordbærproduksjonen varierer mykje frå år til år. I Valldal frå opp mot 700 tonn til ned mot 100 tonn. ordbærprodusentane i Valldal leverer det aller meste til konserveindustriens og dekker omtrent halvparten av den marknaden. Det er potensiale for å auke produksjonen, og det blir arbeidd med å knytte til seg fleire produsentar. Miljøet har tatt grep for å bygge merkevare og utvide produktspekteret. Sjølv om miljøa på frukt og bær er små i det totale bildet, gir dei eit viktig bidrag til allsidigheit og breidde i produksjonen. Dette er kompetanseintensive produksjonar, og konkurransekraft er avhengig av eit godt samspel mellom produsentar, rådgjevingsapparat og forsking. Det er etterspurnad etter bær i Norge både til konsum og industri. Bærmiljøa i Møre og Romsdal kan ta ein større del av marknaden her i landet Poteter og grønsaker Tal føretak - vekstgruppe potet Kjelde: Landbruksdirektoratet Potetproduksjon har i løpet av to tiår gått frå småskala produksjon på mange bruk, til profesjonell storskalaproduksjon med få aktørar. Her i fylket er det særleg bønder i Sunndal som har satsa på potetdyrking. Omsetninga har gått opp gjennom fleire år, og der er framleis rom for vekst. Potetprodusentane er avhengig av jord med dei rette kvalitetane, og det er også nødvendig med vekstskifte og samarbeid med bønder som har andre kulturar

148 Areal Vekstgruppe potet Kjelde: Landbruksdirektoratet Smøla har fleire produsentar som over tid har satsa på kålrot eller gulrot. Miljøet på Smøla står for det aller meste av grønsakproduksjonen i fylket. Gulrotproduksjonen har tatt seg ein god del opp, og gir viktige bidrag lokalt. Også produsentmiljøet knytt til Valldal Grønt har ein mindre produksjon av grønsaker (kålrot ) og poteter. Desse miljøa er fagleg sterke, og produksjonane set krav til godt samarbeid med rådgjevingsteneste og forsking. Hos mottaksanlegga er det kapasitet til å handtere større volum enn i dag. Ein auke i leveransane gjennom desse anlegga vil styrke anlegga, og samstundes gje høve til betra lønsemd i eksisterande volum Økologisk landbruk 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Andel økologisk dyrket areal Andel økologiske mjølkekyr Andel økologiske ammekyr Økologisk landbruk byggjer på internasjonale prinsipp om helse, dyrevelferd, kretsløp, rettferd og varsemd. Denne typen landbruk inneber bruk av lokale og fornybare ressursar på kvart gardsbruk og bevaring og forvaltning av biologisk mangfald og variert kulturlandskap. Etterspørselen etter økologiske produkt har auka over fleire år, men nasjonal produksjon har ikkje klart å fylle behovet. Det blir derfor eit trykk mot importvernet, og det er ein reell fare for at norsk landbruk taper marknadsandelar. Økologisk - prosent av total Kjelde: Landbruksdirektoratet Møre og Romsdal er ikkje mellom dei fremste fylka på økologisk landbruk. Vi har nokre aktive produksjonsmiljø, men samtidig er vi langt unna å nå dei politiske ambisjonane om 15% økologisk produksjon i Produksjonen i Møre og Romsdal auka fram til 2010, men har dei siste åra gått tilbake. Regjeringa foreslår (St meld /17) å gå bort frå produksjonsmålet, og overlate meir til marknadsmekanismane. Tine og Nortura vil konsentrere økoproduksjonen til nokre få område i landet, for å få rasjonelle linjer rundt logistikk og foredling. Bønder i Møre og Romsdal som vil legge om til økologisk får ikkje nye avtalar om leveranse av økomjølk. Dei som har slike avtalar får fortsette drifta, men produkta går inn i den generelle varestraumen. Med dette som bakteppe har grøntområdet størst potensiale Bioenergi Ny fornybar energi er eit av satsingsområda når det gjeld den totale energibalansen i Møre og Romsdal fylke. Bioenergi representerer det største potensialet på kort sikt. Auka bruk av bioenergi vil bidra til å oppfylle klimapolitiske mål, og mål om auka energifleksibilitet. Overgangen til bioenergi er

149 også eit svært kostnadseffektivt klimatiltak, og vil kunne bidra til bevaring av kulturlandskapet og hindre gjengroing. Skogbruket vil spele ei vesentleg rolle i overgangen til bioenergi. Det er viktig at tilhøva vert lagt til rette både for dei som ønskjer å satse på heile verdikjeda i form av leveranse av ferdig varme, og for dei som ønskjer å berre vere råstoffleverandør. Landbruket har fått viktige erfaringar med å produsere metan basert på husdyrgjødsel. Teknologien fungerer, men lave prisar på alternative energiformer har gjort at satsinga så langt ikkje er kommersielt berekraftig. Det blir jobba med å utvikle nye løysingar, både på teknologi og på logistikk Andre landbruksbaserte næringar Norsk landbruk har drive med kombinasjonsnæringar i alle år og dette har vore ein føresetnad på mange gardsbruk for å ha nok inntektsgrunnlag. Innanfor bygdenæringane har det skjedd mykje dei siste tiåra: Det har mellom anna vokse fram næringar knytt til reiseliv, helse og omsorg og mat med lokal identitet. Meir fritid, auka merksemd om helse og auka kjøpekraft opnar for å etablere nye verksemder og arbeidsplassar. Ein viktig del av dette vil vere å utnytte lokale og regionale særpreg til å skape konkurransefortrinn. Eit løft for bygdenæringane føreset at alle ressursar i bygda i landbruket vert teke i bruk. Utan eit sterkt tradisjonelt jordbruk fell også grunnlaget for å etablere bygdenæringar bort. Landbruksnæringa er framleis mannsdominert, men bygdenæringane har vist seg å gje attraktive arbeidsplassar for kvinner. Mange opplever at næringar som Inn på tunet, reiseliv og produksjon av lokal mat gir høve til å bruke eigne interesser, utdanning og erfaringsbakgrunn. Det finst lite konkrete tal for kor stor andel bygdenæringane utgjer i årsverk eller i inntekter i Møre og Romsdal. Utrekningar på landsbasis viser at bygdenæringane sitt bidrag til familieøkonomien framleis er lite, trass i ein liten auke det siste tiåret. Likevel er dette ei viktig inntektskjelde for einskildbruk. Trendundersøkinga for Møre og Romsdal har spurd bøndene om dei driv næringsverksemd med utgangspunkt i bruket sine ressursar. Vel ein firedel tek på seg oppdrag som leigekøyring, slått, brøyting, strøing osv. Nesten like mange driv med vedproduksjon eller leiger ut jakt- og/eller fiskerettar. Ein prosent svarar at dei driv med gardsmat og tre prosent driv med Inn på tunet. 14 prosent svarer at dette har stor eller svært stor økonomisk betydning for inntekta frå bruket. Gjennomsnittleg næringsinntekt frå dette er oppgitt til kroner. Kommunane er førstelinjeteneste for mange av landbrukets verkemiddelordningar. Hoppidapparatet tilbyr relevante kurs og individuell rådgjeving for alle som vil utvikle forretningsidear og starte ny verksemd. Landbrukstilknytta næringar dekkjer så stort tematisk område at det er vanskeleg å lage generelle strategiar. Det må vere samsvar mellom politiske ambisjonar, disponible ressursar for tiltak og strategiane for bruk av verkemiddela. Frå 2013 er dei landbruksretta verkemiddela til næringsutvikling og miljøsatsing samlast i ein strategi Regionalt Næringsprogram (RNP). Landbruket forvaltar store viltressursar. Omrekna til slaktevekt representerer uttaket årleg førstehandsverdi på om lag 42 millionar kroner. Legg vi til verdien av reinsjakta er denne verdien nær 50 millionar kroner kvart år

150 Reiseliv Levande bygder og bygdebasert reiseliv er gjensidig avhengig av kvarandre. Norsk bygdeforsking har estimert lokal omsetjing for gardsturisme til om lag 1 milliard kroner på landsplan, og nær 3000 sysselsette kan vere knytt til gardsrelatert turisme. Bygdeturisme har potensiale til vekst og auka lønsemd, men har samtidig lett for å bli usynleg mellom dei store reiselivsaktørane. Den landsdekkande bransjeorganisasjonen «Hanen», som organiserer leverandørar av lokal mat og bygdeturisme, har 35 medlemmer i Møre og Romsdal Kultur Landbruket er kulturberar og leverer viktige bidrag i form av opne landskap og velstelte bygder, men så langt har lite av inntektene kome næringa direkte til gode. Norsk Kulturarv kan vere ein aktuell samarbeidspartner for både kommunar, bygdelag og gardbrukarar som ynskjer å utvikle næringsverksemd på grunnlag av verneverdige bygningar og kulturlandskap på garden Lokal mat I følgje Matmerk omsette norske matspesialitetar for nær 4,8 milliardar kroner i Dette er ein vekst på 8,8 prosent frå året før ein omsetningsvekst som tre gonger så stor som i resten av daglegvaremarknaden. Regjeringa sitt mål er at innan 2025 skal omsetninga av lokal mat vere 10 milliardar kroner. Omgrepet Lokal mat har ingen klar definisjon men vi tenkjer brukar uttrykket for å beskrive småskala produksjon basert i hovudsak på lokale råvarer, og med lokal identitet. Dei som driv med dette opererer gjerne i grenseflata mellom fleire sektorar; landbruk, sjømat og reiseliv. Dei som driv med lokal mat må stå for marknadsføring og sal sjølv. Utfordringa med konkurranse frå andre blir dermed merkbar på ein heilt anna måta enn for den som leverer sine produkt for vidareforedling og sal gjennom t.d. TINE eller Nortura. Det same gjeld utfordringar med m.a. logistikk. Det har skjedd mykje positivt kring lokalmatsatsinga i Møre og Romsdal dei siste åra. Vi har over 100 lokalmat-produsentar her i fylket, og talet på både produkt og produsentar aukar, men det finst ikkje god nok statistikk over talet på produsentar, sysselsetjing og omsetjing. Ein viktig møtestad for lokalmatprodusentar og serveringsstader med lokal mat er dei årlege kursdagane MRmat som vert arrangert ulike stader i fylket. Aktive matnettverk i Møre og Romsdal: - Hanen Møre og Romsdal - Bondens Marked Møre og Romsdal - Den Gode Maten Rindal (Surnadal, Sunndal, Halsa) - Nordvestmat BA (Nordmøre og Romsdal) - The Happy End-Norddal (Norddal) - Matprosjektet frå Gjøra (Sunndal) - God mat på123.no (Landsdekkande

151 Inn på tunet Inn på tunet (IPT) er ei beskytta merkevare. Det er tilrettelagte og kvalitetssikra velferdstenester på gardsbruk. Tenestene skal gje meistring, utvikling og trivsel. Aktivitetane i tenestetilbodet er knytt opp til garden, livet og arbeidet der. Det er etablert ein eigen nasjonal kvalitetsstandard innanfor KSL-systemet, som blir revidert av KSL-revisorar. Matmerk har ansvaret for godkjenningsordninga og oppfølging av denne. Bonden er tilbydar, innbyggjarane i kommunane er brukarar og kjøparane er ofte kommunane. Kjøparane har fagansvar for tenestetilbodet til brukarane. Tenestene blir oftast kjøpt av den einskilde kommune sin fagetat eller resultateining. Fleire kommunar kjøper tenester av bønder som sel grøn omsorg og ikkje er godkjente IPT-bønder. I Møre og Romsdal er det no registrert 17 godkjente inn på tunet bønder jf. Ikkje alle i næringa har ønska å søkje om godkjenning i Matmerk sitt system. Det blir rekna som eit sannsynleg tal at det kan vere om lag 30 bønder som sel velferdstenester på gardsbruk. I 2014 vart «Inn på tunet Møre og Romsdal stifta». Denne organisasjonen har hatt ein vekst frå 13 til 25 medlemar i januar Ein føresetnad for medlemskap er at medlemen skal vere søknadsprosess for å bli godkjent IPT-bonde. På Sunnmøre er eit nytt inn på tunet nettverk under stifting. Bedrifta «Byrg kompetanse» står som initiativtakar av denne stiftinga saman med 6 bønder i kommunane Stranda, Sykkylven og Norddal. Dette nettverket har som mål å verte medlem av Inn på tunet Norge som er sterkt knytt til Norges Bondelag. Det er i perioden utarbeidd eigen nasjonal rettleiarar på område «Inn på tunet gården som læringsarena for barn og unge» og nasjonal handbok «Inn på tunet dagaktivitetstilbod tilrettelagt for personar med demens». Landbruket som integreringsarena er eit område som har fått aktualitet ved fleire høve i slutten av Dette er ein naturleg følgje av trongen for tilbod til nye busette flyktningar i Møre og Romsdal. Fleire IPT-bønder var alt i midten av 2016 i gong med tilbod til flyktningar. Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDI) har vore bidragsytar inn i dette samarbeidet Andelslandbruk Den stadig sterkare interessa for andelslandbruk og urbant landbruk heng gjerne saman med folk sine ønskje om auka kunnskap og den einskilde si glede ved å dyrke sjølv. Urbant landbruk ulike initiativ og aktivitetar som primært blir basert på å produsere og omsette mat og planter i bynære miljø eller i byen. Balkongkassar, tak, villahagar, unytta areal og bynære landbruksareal kan takast i bruk. Kan vere andelslandbruk. Bynært landbruk profesjonelt, næringsbasert og gjerne tradisjonelt landbruk i byane sin randsone og områda kring. Jordbruk, skogbruk, husdyrhald, Inn på tunet, andelsgardar, hestegardar m. fl. høyrer til her. Andelslandbruk bondeeigde andelslandbruk og forbrukareigde andelslandbruk. Desse er drivne av bonden som næring eller av forbrukarane grunna i idealistiske grunnar. Dei aller fleste har økologisk

152 Hektar driftsform. I Møre og Romsdal synte ei undersøking i 2016 at det er 9 andelslandbruk i Møre og Romsdal. Urbant landbruk ein legitimitetsbyggjar for det bynære landbruket. Fleire innbyggjarar blir interessert i landbruk og vekstprosessar. Denne delen gjer landbruket «trendy». Urbant landbruk legg til rette for møtestader i lokalsamfunnet Urbant landbruk ein god arena for integrering. Urbant landbruk på tvers av generasjonar og nasjonalitet. Urbant landbruk gjev positiv omtale av byen og er trendy for barnefamiliar. Det gjev grøne lommer med uteliv og arbeid og ei positiv merksemd frå folk som er bevisst på kva maten dei et inneheld. Det gjev byfolk større fokus på estetikk, agronomi og sunn mat. Mange fleire av dei som bur i byen blir merksam på kor maten kjem frå, det gjev dei fleire hyggelege møtestader i byen og auka tilhøyre til eigen by og til landbruket. Dette kan gje det lokale og det norske landbruket ein sterkare legitimitet Skogbruk Ressursar Naturskogen består av furu og lauvskog. Dei viktigaste furuområda er i midtre og nordre del av fylket medan lauvområda er i indre og søre delar av fylket. Naturskogen er for det meste glissen og nyttar ikkje marka si produksjonsevne. Det vart planta mykje på femti- og sekstitalet, og desse bestandane har no blitt hogstmodne. Vi står føre ei kraftig auke i avverkinga Landskogtakseringen begynte i 2016 på ein ny takst av skogen i fylket. Dette arbeidet tek 4-5 år. Skogen i Møre og Romsdal er taksert fire gonger i perioden I tillegg finst det tal frå 1930, sjølv om desse er noko meir usikre. Tal og figurar nedanfor refererer til Landsskogtakseringen sine tal frå Både areal, volum og tilvekst er i sterk utvikling. Møre og Romsdal fylke har eit areal på i alt 14,6 millionar dekar, av dette er 25 % skogkledd mark. Skogkledd areal Anna areal Skogressursar i M&R Kjelde: Landsskogtakseringa 2002 skogen i fylket er økonomisk drivbart med rammevilkåra vi har i dag. Av samla skogareal er ca dekar rekna som produktiv skogsmark. Sett i høve totalt skogareal i Noreg utgjer dette om lag 4 %. Utrekningar som er gjort av Institutt for Skog og landskap viser at knapt 70 % av den produktive Størsteparten av arealet som det ikkje lønner seg å avverke ligg i liene langs enkelte fjordarmar. Desse areala består til dels av gamal samanhengande furuskog og gamal lauvskog. Det er registrert stor biologisk verdi på enkelte av desse areala, og dei bør vurderast i samband med prosessen omkring frivillig vern

153 Anna skogkledd areal Produktiv skog som ikke er økonomisk drivverdig Produktiv skog som er økonomisk drivverdig Det vil vere viktig at langsiktig arealforvaltning i kommunane sikrar at dei beste produksjonsareala blir verna mot utbygging. Omdisponering av skog til anna areal bør i størst mogleg grad leggjast til areal med lågare bonitet der konsekvensane for skogbruket som næring, og som forvaltar av biologisk mangfald, er minst mogleg. Skogarealet i M&R Kjelde: Landsskogtakseringa Biologisk mangfald og vern av skog Det var eit nasjonalt mål å stanse tapet av biologisk mangfald innan år Vern av skog er eitt av fleire tiltak for å sikre viktige naturtypar og biologisk mangfald. Per i dag er dekar produktiv skog i Møre og Romsdal verna i medhald av naturvernlova. Dette utgjer 1,3 % av det produktive skogsarealet. Splittar vi det opp i skogkategoriar, ser vi at 2,2 % av det produktive furuarealet og 1,3 % av produktiv lauvskog er verna etter naturvernlova. I tillegg til det verna arealet er om lag 30% av skogarealet definert som ikkje økonomisk drivverdig areal. Naturbasen inneheld stadfesta informasjon om mellom anna verneområde og prioriterte naturtypar, og er eit viktig grunnlag for skogforvaltninga Skog og klima For Møre og Romsdal var utslepp av CO2 i 2005 på i overkant av 2 mill. tonn Skogen i Møre og Romsdal har eit årleg nettoopptak av CO 2 i storleiksorden 1,1 1,4 mill. tonn inkludert greiner, stubbar og røter. Netto binding i trevirke over bakken var 0,7 mill. tonn, eller ca. 35 % av utsleppet. Skog har fått aukande aktualitet som klimaregulator i ulike stortingsmeldingar og klimaavtalar dei siste åra. Det gjeld mellom anna Meld.St. 13- Klimameldinga ( ), Meld. St.6 Skogmeldinga ( ) og Parisavtalen (tredde i kraft 4.nov. 2016). I Regjeringas bioøkonomistrategi (lagt fram 29.nov. 2016) har skog fått stor merksemd. Dette har ført til at skogbruket har fått fleire konkrete ordningar/tiltak som skal bidra til auka CO 2-opptak. I 2015 og 2016 har Stortinget løyvd 15 mill. kroner årleg til eit pilotprosjekt for planting av skog på nye areal. Dette er eit resultat av ein rapport frå 2013 utarbeidd av Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap. Rapporten konkluderte med at minst ein million dekar kan plantast til med akseptable konsekvensar for naturmangfald, friluftsliv og kulturlandskap. Pilotprosjektet famnar tre fylke og vil etter evaluering bli vurdert implementert i heile landet. Kystfylka har mest areal som er aktuelle for dette tiltaket

154 Vidare løyvde Stortinget 33 mill. kroner til klimatiltak i skog i Noreg i Klimamidla skal gå til skogplanteforedling, skoggjødsling og tettare planting. Ordninga med tilskot til tettare planting har vore i aktiv bruk i her i fylket i Skogen si evne til å ta opp CO 2 frå atmosfæren er sterkast frå ungskogstadiet og framover mot hogstmoden alder. Det fører til at hogst av skog som er på veg inn i sin kraftigaste vekstfase er uheldig i høve CO 2-opptak og skogproduksjon. Bruk av tre til bygningsføremål gir klimagevinst. ZEB (The Research Centre on Zero Emission Buildings) har utarbeida ein livsløpsanalyse av klimautslepp frå ulike byggematerialar. Studien viser at CO 2 utsleppa frå ein berekonstruksjon i tre er omtrent halvparten av utsleppa frå eit tradisjonelt beresystem i stål og betong. Treteknisk har og sett nærare på miljø og klimaeffektar ved bruk av tre i offentlege bygg. I gjennomsnitt gir bruk av 1 m 3 trelast ein reduksjon på om lag 1,6 tonn CO 2- ekvikvalentar når den erstattar andre byggematerialar. Ein einebustad som blir bygd i tre kontra andre byggematerialar vil redusere klimautsleppa med om lag 35 tonn CO 2 (bygg på 100 m 2 nyttar om lag 22 m 3 med trelast). Dette utgjer om lag 23 år med utslepp frå ein vanleg bil med ein gjennomsnittleg køyreavstand på km. I tillegg kjem effekten ved at karbonet i trevirke blir lagra i byggets si levetid. 1 m 3 med trelast lagrar i snitt 800 kg CO 2 per m 3 trelast. Ved å nytte eksempla over vil det i tillegg bli lagra om lag 18 tonn med CO 2 i byggets levetid. Inklusive både substitusjons- og lagringseffekten er klimagevinsten om lag 53 tonn CO 2 som svarar til om lag 34 år med bilkøyring. Det er venta at klimaendringane fører til endra temperatur og årsnedbør, og vekstsesongen kan bli forlenga i delar av Noreg, særleg langs kysten Dette vil kunne gje auka skogareal og skogproduksjon. Utsiktene til klimaendringar gir større grunn til å vurdere skogbehandling ut frå stormrisiko. Fleire og intense regnperiodar i framtida kan skape uka flom- og erosjonsfare Infrastruktur og tømmertransport Mykje av skogen ligg vanskeleg til. Landsskogtakseringa har vurdert at opp mot 60 % av kulturskogen står i helling brattare enn 30 %. Mykje av arealet er ulendt terreng med dårleg bereevne, og det kan vere vanskeleg å leie bort vatnet etter hogst. Likevel er det stor interesse for å hogge, og aktiviteten har auka år etter år. Store volum kjem opp i hogstmoden alder, og status er at avverkinga for sal har blitt tredobla på få år

155 Kaier brukt til tømmertransport Kartet viser at det er fire kaier som har fått statleg støtte (tømmerkaimidlar) for utbygging/ ombygging til tømmertransport her i fylket. Dei er strategisk og geografisk jamt fordelt. Vidare viser kartet at det generelt er god dekning av kaier som kan nyttast til tømmertransport, men alle er ikkje like godt eigna og rasjonelle for handtering av tømmer Industri og foredling Kvaliteten på furuskogen i Møre og Romsdal er variert med mykje grove dimensjonar og kvistrikt virke. Frå gamalt av har skogen vore brukt til småskala foredling for lokalt bruk som båtar, tønner og fiskekasser, jarnbanesviller m.m. Industrien har arbeidd med utvikling av produkt og marknadstilpassing av produksjonen, og dette har vore medverkande til at prisane på furu no er av dei høgaste i landet. Levering av tømmer til produksjon av royalimpregnering, lafteplank, villmarkspanel og plank til skipsdekk er døme på dette. Møre og Romsdal er eit stort treforedlingsfylke. I 2005 hadde vi 123 bedrifter i fylket som arbeidde med tre og treprodukt. Totalt var det tilsett 1545 personar innan denne industrien. Då er ikkje møbelindustrien der stoffmøblar utgjer hovuddelen med. Store delar av trelasten som blir nytta i industrien, blir importert frå andre delar av landet og frå Sverige. Det er rekna med at om lag m 3 trelast blir importert til fylket kvart år. Møre-Tre i Surnadal har vore det største furusagbruket i fylket, og med det viktig for avsetjing av furutømmer. Dei vil demontere saglina i Det vil da bli berre tre sagbruk i fylket som tek imot furutømmer av noko omfang. Det er Bøfjorden Sag og Solem Sag i Surnadal, og Amdam Sag og Høvleri i Ørskog. I tillegg finst ei rekkje mindre gardssagbruk fordelt over heile fylket

156 Eigedomsstruktur i skogbruket Møre og Romsdal er prega av å vere eit skogreisingsfylke med mange små eigedomar og stor teigdeling. Totalt er det registrert i underkant av eigedommar med meir enn 25 daa skog. Dei minste skogeigedommane finn vi i ytre og søre deler av fylket. Tala i figurane under er henta frå Landbruksforvaltningas informasjonsbase (LIB)/Landbruksdirektoratet. Sjølv med denne eigedomsstrukturen, er 58% av det produktive skogarealet fordelt på eigedomar som har over 500 daa. Små eigedomar og omfattande teigdeling vil vere ein av dei største flaskehalsane for auka næringsmessing utnytting av ressursane frå skogen i fylket. Tal skogeigedomar i kvar kommune Utviklingstrekk i skogbruket Møre og Romsdal har dei siste 50 åra vore eit skogreisingsfylke med stort fokus på å bygge opp ressursane. Det er gjennomført treslagsskifte på om lag 20% av den produktive skogsmarka, og vi har no begynt å hauste av desse ressursane. Vi ser ei utvikling der dei enkelte hogstane blir større, og at skogeigarane tilpassar seg ein meir periodisk tømmerleveranse. Dette heng saman med at hogsten no blir gjort av entreprenørar. Dei siste åra har fleire entreprenørar satsa og investert i nytt driftsapparat her i fylket. Etter 2009 har hogsten av gran auka sterkt. Skogen som vart planta i åra etter krigen er hogstmoden og skal haustast. Hogst av furu har vore rimeleg stabil. Hogsten er konsentrert til Nordmøre der det er lokale kjøparar. Det har dels mangla kjøparar av furu elles i fylket

157 Gran Furu Lauv I å mark med dårleg bereevne der vinsjeutstyr med fordel kunne ha vore meir nytta. Vårt fylke har variert topografi, og ei gransking viser t.d. at 63 % av granarealet i Vanylven står i terreng med meir enn 40 % helling, medan det i Molde berre er 21 %. Dette gjer at vi i tillegg til ordinært driftsutstyr har behov for stabile og kompetente taubanelag for å kunne utnytte tømmerressursane våre. Avverking fordelt på treslag Kjelde: Landbruksdirektoratet På midten av nittitalet fall plantetalet drastisk og det blei bortimot slutt på tradisjonell skogreising med planting av gran etter lauvhogst. Plantinga no skjer som hovudregel etter hogst av barskog. Tal utsette planter har auka noko dei siste åra. Ei tredobling av hogsten dei siste fem åra bør gje tilsvarande dobling av plantetal innan få år. Plantinga er noko forseinka i høve til hogsten grunna problem med gransnutebilla. Med bakgrunn i stort billegnag første åra etter hogst er det praktisert å vente tre vekstsesongar med planting. Det er nesten berre gran som har vore planta dei siste åra, - i 2015 utgjorde gran om lag 97 % av dei utsette plantene. Skogkulturaktiviteten er svært varierande dei ulike åra. Tal dekar som er markberedt har vore relativt stabil. Omfanget av ungskogpleie viser ein svak nedgang. Det heng ofte saman med pådrivaraktivitet og tilgang på arbeidskraft. Dei tre siste åra har planting vore prioritert av kommunane grunna auka hogst. Fylket blei sterkt ramma av frosttørke i 2014, noko som førte til omfattande suppleringsplanting

158 5 Nøkkeltal tabellar og figurar Figur 1 Tal landbruksføretak i kvart fylke Figur 2 Areal dyrka jord i drift i kvart fylke Figur 3 Tal mjølkekyr i kvart fylke Figur 4 Landbrukseigedomar totalt Figur 5 Grunnkvote kumjølk - fordelt på kommunane Figur 6 Grunnkvote geitemjølk - fordelt på kommunane Figur 7 Tal aktive føretak (2016) Figur 8 Endring i tal føretak med mjølkekvote - 10 år Figur 9 Utvikling i tal føretak og gjennomsnittleg størrelse Figur 10 Arealbruk for kvar kommune Figur 11 Endring i jordbruksareal sidan Figur 12 Endring i jordbruksareal på 10 år Figur 13 Husdyrhald Figur 14 Sauer og lam på utmarksbeite Figur 15 Økologisk produksjon Figur 16 Økologisk produksjon (dekar) - fordeling på kommuner Figur 17 Nyplanting i skogbruket Figur 18 Skogkulturtiltak Figur 19 Produktivt skogareal fordelt på treslag Figur 20 Tilvekst fordelt på treslag Figur 21 Produktiv skog kommune Figur 22 Hogst kommune Figur 23 Verdiskaping i jordbruket Figur 24 Aldersfordeling aktive bønder Figur 25 Jordbruksinntekt i prosent av totalinntekt i husstanden Figur 26 Årleg omdisponering av dyrka jord Figur 27 Leigejord i prosent av total til Figur 28 Leigejord i prosent i 2016, kommunevis

159 Møre og Romsdal relativt til andre fylke Møre og Romsdal er eit sterkt landbruksfylke, der mjølkeproduksjonen står for mykje av verdiskapinga. Grunnlagsdata for alle figurane på denne sida er henta frå Landbruksdirektoratet (2016) OSLO FINNMARK AUST-AGDER TROMS VEST-AGDER VESTFOLD TELEMARK AKERSHUS ØSTFOLD NORDLAND BUSKERUD MØRE OG SØR-TRØNDELAG SOGN OG NORD-TRØNDELAG HORDALAND HEDMARK ROGALAND OPPLAND Figur 1 Tal landbruksføretak i kvart fylke OSLO FINNMARK AUST-AGDER VEST-AGDER TROMS TELEMARK HORDALAND VESTFOLD SOGN OG FJORDANE BUSKERUD MØRE OG ROMSDAL NORDLAND ØSTFOLD SØR-TRØNDELAG AKERSHUS NORD-TRØNDELAG ROGALAND OPPLAND HEDMARK Figur 2 Areal dyrka jord i drift i kvart fylke OSLO TELEMARK AUST-AGDER VESTFOLD FINNMARK AKERSHUS BUSKERUD TROMS ØSTFOLD VEST-AGDER HORDALAND HEDMARK SOGN OG FJORDANE NORDLAND MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG OPPLAND ROGALAND Figur 3 Tal mjølkekyr i kvart fylke

160 Figur 4 Landbrukseigedomar totalt I Møre og Romsdal er det landbrukseigedomar, men berre ein liten del av desse er i drift som sjølvstendige einingar. Ein stor del av desse areala er leigejord for bruk i aktiv drift. Kartet viser korleis landbrukseigedomar fordeler seg på kommunane. Kjelde: Landbruksdirektoratet Figur 5 Grunnkvote kumjølk - fordelt på kommunane I 2016 var det 1213 føretak som hadde grunnkvote for kumjølk i Møre og Romsdal. Samla hadde desse ei kvote på litt over 160 millionar liter. Kjelde: Landbruksdirektoratet Figur 6 Grunnkvote geitemjølk - fordelt på kommunane I 2016 var det 49 føretak som hadde grunnkvote for geitemjølk i Møre og Romsdal. Samla hadde desse ei kvote på litt over 3,2 millionar liter. Kjelde: Landbruksdirektoratet

161 antall foretak dekar Bruksutvikling i Møre og Romsdal Talet på aktive bønder har gått ned gjennom fleire tiår, men dei som er att i næringa produserer stadig meir. Brukstalet har blitt halvert sidan år 2000, medan gjennomsnittsarealet no er 207 dekar. Samla jordbruksareal har gått ned med omtrent dekar siste 10 år, og med knapt dekar sidan årtusenskiftet. Kjelde: Landbruksdirektoratet (alle figurane på denne sida) Figur 7 Tal aktive føretak (2016) Kartet viser kvar det har blitt fleire / færre føretak med kvote for kumjølk i løpet av tiårsperioden frå 2007 til Figur 8 Endring i tal føretak med mjølkekvote - 10 år Figur 9 Utvikling i tal føretak og gjennomsnittleg størrelse Antall foretak dyrket jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak

162 Planteproduksjon arealbruk kommunevis Dyrka jord i drift Korn Grovfôr 1502 Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Bær Potet Økologisk Grønsaker Frukt Figur 10 Arealbruk for kvar kommune Kjelde: Landbruksdirektoratet

163 Jordbruksareal kommunevis utvikling over 10 år Utvikling 1502 Molde Vestnes Ålesund Rauma Kristiansund Nesset Vanylven Midsund Sande Sandøy Herøy Aukra Ulstein Fræna Hareid Eide Volda Averøy Ørsta Gjemnes Ørskog Tingvoll Norddal Sunndal Stranda Surnadal Stordal Rindal Sykkylven Halsa Skodje Smøla Sula Aure Giske Møre og Romsdal Utvikling Figur 11 Endring i jordbruksareal sidan 2007 Kjelde : Landbruksdirektoratet Tabellen viser sum dyrka mark for kvar kommune, registrert i 2007 og i Kolonne Utvikling viser tall 2016 i prosent av Kommunar med verdi > 100 har større jordbruksareal no enn for 10 år sidan. Kartet viser endringane i dekar - for kvar kommune siste 10 år. Kartet viser dyrkamark som har gått ut av drift i perioden Figur 12 Endring i jordbruksareal på 10 år

164 Husdyrhald og beiting Mjølkekyr Ammekyr Andre storfe Søyer Lam < 1 år Mjølkegeiter Verpehøner Avlspurker Slaktegris Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Figur 13 Husdyrhald 2016 Kjelde: Landbruksdirektoratet

165 Figur 14 Sauer og lam på utmarksbeite Økologisk jordbruk 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Andel 2008 økologisk 2010 dyrket areal Andel økologiske mjølkekyr Andel økologiske ammekyr Figur 15 Økologisk produksjon Figur 16 Økologisk produksjon (dekar) - fordeling på kommuner

166 Skogbruk Figur 17 Nyplanting i skogbruket Det vart planta veldig mykje rundt 1960, og dette har det no blitt hogstmoden skog av. Det er nesten berre gran som har vore planta dei siste åra, og i 2015 utgjorde gran om lag 97 % av dei utsette plantene Planting Markberedning Ungskogpleie daa Figur 18 Skogkulturtiltak Skogkulturaktiviteten er svært varierande dei ulike åra. Tal daa som er markberedt har vore relativt stabil. Omfanget av ungskogpleie viser ein svak nedgong. Dei tre siste åra har planting vore prioritert av kommunane grunna auka hogst ha Grandominert Furudominert Lauvdominert Figur 19 Produktivt skogareal fordelt på treslag Det er planta om lag dekar gran i fylket, men Møre og Romsdal er framleis eit furu- og lauvfylke. Grana produserer 50 % av den totale tilveksten i fylket på berre 20 % av arealet. Tilveksten har vore i sterk utvikling for alle treslag sidan m3 Gran Furu Lauv Figur 20 Tilvekst fordelt på treslag Størsteparten av tilveksten på gran er i hogstklasse 3, og dette er årsaka til at vi enno er i startgropa når det gjeld avverking av gran

167 Figur 21 Produktiv skog kommune Kartet viser fordeling av produktiv skog / kommune I Figur 22 Hogst kommune Kartet viser hogstkvantum / kommune i

168 Verdiskaping jordbruket Verdiskapingsanalysen er ei tilnærming basert på tal frå søknadane om produksjonstilskot i 2016 (Landbruksdirektoratet) og Handbok for driftsplanlegging (NIBIO). Merk at «Grovfôr» er eigen kategori ikkje fordelt på grovfôrbaserte produksjonar (millionar kroner) Potet, grønnsak Korn Grovfôr Fjørfe Gris Småfe Storfe Figur 23 Verdiskaping i jordbruket Figur 24 Aldersfordeling aktive bønder Figur 25 Jordbruksinntekt i prosent av totalinntekt i husstanden

169 Arealforvaltning Figur 26 Årleg omdisponering av dyrka jord Det nasjonale målet er at årleg omdisponert areal skal under dekar. I forhold til totalarealet svarar dette til ei målsetjing for Møre og Romsdal på litt over 200 dekar. Kjelde: KOSTRA Figur 27 Leigejord i prosent av total til 2016 Meir enn halvparten av jordbruksarealet er i dag leigd. Dette er gjennomsnittstal for heile fylket. Andelen leigejord er større på Sunnmøre enn nord i fylket, og dei som har investert mykje har typisk langt meir leigejord enn gjennomsnittet. Trendundersøkelsen viser at 96 % av mjølkeprodusentane har leigejord. Kjelde : Landbruksdirektoratet Bruksstruktur og leigejord Figur 28 Leigejord i prosent i 2016, kommunevis Gjennomsnittsbruket har nesten dobla produksjonen sidan år 2000, men eigedomsstrukturen står fast. Den naturlege konsekvensen er at fleire leiger meir jord enn før, og i dag er meir enn halvparten av jordbruksarealet leigd. Andelen leigejord er større på Sunnmøre enn nord i fylket, og dei som har investert mykje har typisk langt meir leigejord enn gjennomsnittet. Trendundersøkelsen viser at 96 % av mjølkeprodusentane har leigejord. Kjelde: Landbruksdirektoratet

170 6 Definisjonar, forkortingar og kjelder Definisjonar Berekraftig utvikling=utvikling som er økologisk, økonomisk og sosial berekraftig Landbruk= hagebruk, jordbruk og skogbruk Næringsinntekt= den delen av inntekta som kjem frå ei definert næring Forkortingar som er brukt i meldinga: NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi NORSØK Norsk senter for økologisk landbruk NLR Norsk Landbruksrådgiving LMD Landbruks- og matdepartementet FMLA Fylkesmannens landbruksavdeling LIB Landbrukets informasjonsbase (tilhøyrer Landbruksdirektoratet) Kjelder: Ssb.no: Tal frå jordbruksteljingane Landbruksmelding for Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune 2012 Landbruksdirektoratet : Statistikk frå søknad om produksjonstilskott Regional energi- og klimaplan. Møre og Romsdal fylkeskommune 2015 Jordvernstrategi for Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2012 KOSTRA: Kommune-stat-rapportering. Handlingsplan for økologisk landbruk Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2012 NIBIO 2016: Norsk institutt for bioøkonomi: Jordsmonnstatistikk for Møre og Romsdal. Nibiorapport vol.: 2, nr. 35 Norsk Senter for bygdeforskning 2016: Trender i norsk landbruk Møre og Romsdal. Prosjektnummer Trøndelag Forskning og Utvikling 2016: Melkeundersøkelse TFoU rapport 2016:10 Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk Agri analyse 2015: Eie eller leie? Har leiejord fått eit ufortjent dårlig rykte, og hva er alternativet? Notat NIBIO 2016: Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr. Volum 2, nr. 43, 2016 Meld. St.11 ( ) Endring og utvikling. En fremtidsrettet jordbruksproduksjon Meld. St.6 ( ) Verdier i vekst Konkurransedyktig skog- og trenæring

171 Fylkeshuset, 6412 Molde Telefon mrfylke.no 171

172 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato UD 26/17 Utdanningsutvalet /17 Fylkesrådmannens tilråding U 55/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Endring i 12, 3 ledd i Lokal inntaksforskrift- Vg1 Studiespesialisering med toppidrett Bakgrunn Vg1 Studiespesialisering med toppidrett er oppretta for å gi skoleelevar på høgt idrettsleg nivå ei moglegheit for å kombinere store treningsmengder og skole. Dette er mellom anna ivareteke gjennom at det normale treårige løpet i vidaregåande opplæring er fordelt over fire år. Inntaket er regulert gjennom den lokale inntaksforskrifta. Gjeldande 12, tredje ledd: Vg1 studiespesialisering med toppidrett: Søkarar må ha ønsket om V g1 studiespesialisering med toppidrett som sitt 1. ønske for å bli vurdert som reell søkjar. Inntakskravet til Vg1 studiespesialisering med toppidrett, er at søkjaren må kunne vise til idrettslege prestasjonar med både tilråding og dokumentasjon frå krets eller regionalt nivå. Skulen skal prioritere søkarar i inntaket på grunnlag av svært gode og dokumenterte prestasjonar i idretten sin. Søkarar som ikkje fyller kravet til inntak på grunnlag av idrettslege prestasjonar blir sett som ukvalifisert til inntak på V g1 Studiespesialisering med toppidrett. Søkarar som blir tekne inn til V g1 studiespesialisering med toppidrett, har rett til inntak på dei neste trinna i opplæringsløpet, dersom dei fyller krava til inntak jf. forskrift til opplæringslova 6-28 og Erfaringane med inntaket til tilbodet dei siste åra har vist at det er nødvendig med ei revidering av paragrafane i den lokale inntaksforskrifta som gjeld dette tilbodet. Gjeldane paragraf er utforma slik at ein kan bruke skjønn i stor grad ved inntaket. Den gir ingen reglar om rangering og det er heller ikkje adgang til å ta omsyn til karakterpoenga frå grunnskulen ved inntaket. Inntaksregelen til dette tilbodet skil seg difor sterkt ut frå andre reglar om inntak, som byggjer på at søkjarar til 172

173 vidaregåande opplæring konkurrerer om plassane med karakterpoeng frå grunnskulen, eventuelt med tilleggspoeng for særlege ferdigheiter, slik det er for inntak til utdanningsprogram for idrettsfag og utdanningsprogram for musikk, dans og drama. Utforminga av paragrafen har og gjort det problematisk å sikre ei føreseieleg og lik behandling i inntaksprosessen og det har vore vanskeleg å dokumentere vurderingane av søkjarane sine sportslege kvalifikasjonar. Det har heller ikkje vore mogleg å rangere søkjarar for å kunne etablere venteliste. På denne bakgrunn er det saman med aktuelle skolar og den organiserte idretten blitt utarbeidd eit forslag til endringar i 12, 3. ledd i Lokal inntaksforskrift om inntak til Vg1 Studiespesialiserande utdanningsprogram med toppidrett. Dei sentrale endringane er at det er etablert prosedyrar for å vurdere søkjarane sine idrettslege kvalifikasjonar. Alle søkjarane skal vurderast etter dei same kriteria. Desse kriteria er idrettsleg nivå, gjennomføringsevne, gjennomføringsvilje og utviklingspotensiale. Vurderinga skjer med den ordinære karakterskalaen 1 til og med 6. Vurderinga skjer skriftleg på eige skjema fastsett av fylkesutdanningssjefen. Det er skolane, saman med idretten som gjer denne vurderinga. Vurderinga skal resultere i ein karakter for idrettsleg nivå, som gir tilleggspoeng ved inntaket. Eit studiespesialiserande utdanningsprogram er krevjande og det er etter fylkesutdanningssjefens syn viktig at karakterar frå tidlegare skulegang også blir tillagt vekt i inntaket. Det er lagt opp til at karakterpoenga frå grunnskulen skal telje 30 prosent og tilleggspoenga frå den idrettslege evalueringa tel 70 prosent. Søkjar må ha minst karakteren 4 etter den idrettslege vurderinga for å vere kvalifisert for inntak. Søkjarar som får lågare karakter på denne vurderinga vil få vedtak om at søknaden er avvist då ho/han ikkje er kvalifisert til inntak på toppidrettstilbodet. Vedtaket kan klagast inn til Klagenemnda i Møre og Romsdal fylkeskommune. Søkjarar som blir avvist eller som ikkje får tilbod om plass, har rett til å sjå det vurderingsskjemaet som ligg til grunn for den idrettslege vurderinga av vedkomande. Søkjarar som blir avvist får tilbod om å kunne endre søknaden sin. Vurdering Utdanningsavdelinga har saman med juridisk avdeling, dei aktuelle skolane og den organiserte idretten hatt ein gjennomgang av forskrifta. Dei føreslegne endringane i 12 i den lokale inntaksforskrifta har vore på ein avgrensa høyringsrunde til dei aktuelle skolane. Dei har ingen merknad til endringane. Forslaget til ny paragraf er kommunisert til søkjarane gjennom orientering frå skolane og gjennom skolane sine heimesider. Forslag til ny paragraf 12 i lokal inntaksforskrift: 12 VG 1 Studiespesialisering med toppidrett, 3.ledd 173

174 Søkjarar må ha ønske om Vg1 Studiespesialisering med toppidrett som sitt 1. ønske for å blir vurdert som søkjar. Inntakskravet til Vg1 Studiespesialisering med toppidrett er at søkjaren kan vise til idrettslege prestasjonar på regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå. Alle søkjarar vert vurdert med karakter ut i frå idrettsleg nivå, gjennomføringsevne, gjennomføringsvilje og utviklingspotensiale. Kravet for å vere kvalifisert er ein samla karakter på minimum 4. Søkarar som ikkje fyller kravet til inntak på grunnlag av idrettslege prestasjonar blir sett som ukvalifisert til inntak på Vg1 Studiespesialisering med toppidrett. Ved inntaket tel karakterpoeng frå grunnskulen 30 prosent og idrettspoeng 70 prosent. Søkjarar som blir tekne inn til eit toppidrettstilbod, har rett til inntak på dei neste trinna i opplæringsløpet dersom dei fyller krava til inntak etter forskrift til opplæringslova 6-28, jf Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet vedtek endringa i 12 i den lokale inntaksforskrifta om Vg1 Studiespesialisering med toppidrett. Endringa gjeld frå inntaket til skoleåret 17/18. Samrøystes vedtak i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet vedtek endringa i 12 i den lokale inntaksforskrifta om Vg1 Studiespesialisering med toppidrett. Endringa gjeld frå inntaket til skoleåret 17/18. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek endringa i 12 i den lokale inntaksforskrifta om Vg1 Studiespesialisering med toppidrett. Endringa gjeld frå inntaket til skoleåret 17/18. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann 174

175 175 Erik Brekken fylkesutdanningssjef

176 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Per Olaf Brækkan Saksnr Utval Møtedato PN 8/17 Plannemnd for byggjeprosjekt UD 22/17 Utdanningsutvalet /17 Fylkesrådmannens tilråding U 56/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Utviklingsplan Tingvoll vidaregåande skole Bakgrunn Med bakgrunn i vedtatt eigedomsstrategi og krav til utviklingsplanar for alle vidaregåande skoler har fylkesrådmannen i samarbeid med Tingvoll kommune greidd ut alternativ utvikling av Tingvoll vgs. Alternativsanalysa er gjort av utdanningsavdelinga og bygge- og vedlikehaldsseksjonen i tett samarbeid med Tingvoll vgs og Tingvoll kommune. Saka har vore handsama både i Tingvoll formannskap og i arbeidsmiljøutvalet og skolemiljøutvalet ved Tingvoll vgs. Til grunn for vurderingane er det føresett maksimalt 142 elevplassar på Tingvoll vgs i framtida. Vidare er det i mangel av eigne erfaringstall nytta standardtall frå Norsk prisbok for kostnadsvurderingane. Skolen har i dag eit vedlikehaldsetterslep på 25 mill kr inkl mva, samt at den har store utfordringar knytt til universell utforming. Skolen er også om lag 3000 m2 større enn elevtalet skulle tilseie. Alternativsvurderingar Det vart i startfasa definert seks moglege alternativ for utvikling av Tingvoll vgs. I arbeidet har det vore jobba med å kartlegge økonomiske konsekvensar og kva for effekt alternativa har for undervisning og lokal utvikling. For utfyllande informasjon om alternativa synest det til vedlegg

177 Oversikt alternativ (alle kostnader inkl mva): Alternativ Areal Investering Årskostnad Effekt 1 utan tiltak ,23 mill kr Som i dag 2 berre naudsynt vedlikehald 3 full rehabilitering 4 delvis riving og rehabilitering 5 sambygging med TBU mill kr 4,67 mill kr Betra bygg, ingen betring undervisning og univ. Utforming mill kr 7,16 mill kr Betra bygg og utforming. Mykje større areal enn naudsynt men rom for lokal utvikling mill kr 5,1 mill kr Betra bygg og utforming. Riktig areal og lokal utvikling. Alternativet vart tidleg forkasta som ikkje gjennomførbart 6 - nybygg mill kr 5,62 mill kr Etterlater stort bygg utan aktivitet. Kan vere vanskeleg å selje. Vurdering Gitt at det framleis skal vere drift ved Tingvoll vidaregåande skole viser utviklingsplanen gode og kostnadseffektive utviklingsmulegheiter for skolen i sambruk med kommunale tenester. I høve til vedtatt eigedomsstrategi og gjeldande lover og forskrifter vurderer fylkesrådmannen alternativ 4 som det gunstigaste alternativet for vidare utvikling av Tingvoll vgs. Forslag til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen utvikle Tingvoll vgs etter alternativ 4 i denne saka. Samrøystes tilråding frå Plannemnd for byggjeprosjekt Fylkestinget ber fylkesrådmannen utvikle Tingvoll vgs etter alternativ 4 i denne saka. Samrøystes tilråding frå Utdanningsutvalet Fylkestinget ber fylkesrådmannen utvikle Tingvoll vgs etter alternativ 4 i denne saka. 177

178 Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen utvikle Tingvoll vgs etter alternativ 4 i denne saka. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef Vedlegg 1 Utviklingsplan Tingvoll vgs 2 Utviklingsplan Tingvoll vgs - Vedlegg 1 alternativ 178

179 Utviklingsplan Tingvoll videregående skole 1 179

180 Innholdsfortegnelse Bakgrunn...3 Eigedomsstrategi...3 Organisering...4 Dagens situasjon...5 Dimensjonering og arealbruk...5 Teknisk tilstand og vedlikehaldsbehov...6 Funksjonstilstand...7 Økonomi...7 Samarbeid Tingvoll kommune...8 Alternative utviklingar...9 Alternativ 1 fortsette drifta som i dag utan tiltak...9 Alternativ 2 berre gjere naudsynt vedlikehald...9 Alternativ 3 full rehabilitering av skolen...9 Alternativ 4 delvis riving og rehabilitering Alternativ 5 sambygging med Tingvoll barne- og ungdomsskole Alternativ 6 bygge ny skole Oppsummering Kostnader Lokal utvikling og meirverdi Tingvoll vgs Vurdering

181 Bakgrunn Eigedomsstrategi Fylkesutvalet har i sak U-24/17 Eigedomsstrategi for Møre og Romsdal fylkeskommune vedtatt eigedomsstrategien for dei fylkeskommunale eigedommane. Til strategien ligg det mellom anna at det skal utarbeidast ein heilskapleg utviklingsplan på overordna nivå som skal baserast på økonomiske-, funksjonalitets- og tilstandsanalysar. Fylkestinget har også vedtatt at det skal utarbeidast utviklingsplanar for kvar einskild vidaregåande skole. Alle dei vidaregåande skolane er tilstandsvurdert i både 2015 og 2016 og funksjonsvurdert i Det er gjort eit estimat av vedlikehaldsbehovet på kvar eigedom for å nå krava sett i eigedomsstrategien. Vidare sett eigedomsstrategien krav om at alle fylkeskommunale investeringar skal søke å gi meirverdi for lokalsamfunnet utover primæroppgåva til fylkeskommunen. Dette betyr at ved investeringar må administrasjonen samarbeide med vertskommunen og eventuelt andre frivillige organisasjonar eller næringsliv for å søke slik meirverdi. Skolen driftar i dag eit betydeleg større areal en naudsynt. I tillegg er skolen veldig dårleg tilpassa i høve til universell utforming. Fleire av spesialromma (til dømes realfagsrom) har innreiing frå då bygget var oppført på 50-talet og treng sårt å rustast opp. Det har i periodar vore diskutert om Tingvoll vidaregåande skole framleis skal vere ein skole for vidaregåande opplæring. Denne uvissa har medført at det ikkje har vore fokus på korleis og i kva grad skolebygget skal utviklast og vedlikehaldas. Fylkesrådmannen har på bakgrunn av tilstanden til bygget og dei vedtatt måla i eigedomsstrategien vald å utarbeide ei sak om alternative utviklingsvegar for Tingvoll vgs

182 Organisering Denne saka er utarbeid i nært samarbeid med Tingvoll kommune og Tingvoll vidaregåande skole. Tingvoll kommune har vore representert ved. Milly Bente Nørsett, ordfører Olaug Haugen, rådmann Bjørn Sletbakk, ass. rådmann Gunn Anita Gjøvik, folkehelse og kultur Bjørn Hammerfjell, næring, plan og teknisk Arnstein Rolland, rektor TBU Tingvoll vgs har vore representert ved Liv Dahl Gullikstad, rektor Gudrun Skjevling, ass rektor Rune Stølen, driftsleder Fylkesrådmannen si sentraladministrasjon har vore representert ved Pall Bjørgvinsson, arkitekt Ståle Solgard, rådgjevar utdanningsavdelinga Per Olaf Brækkan, bygge- og vedlikehaldssjef Line Thorvik Thue, økonomirådgjevar Saka er også presentert i formannskapet til Tingvoll kommune ved fleire høve, samt drøfta internt i arbeidsmiljøutvalet og skolemiljøutvalet på Tingvoll vgs

183 Dagens situasjon I eigedomsstrategien vert det skilt mellom A-, B- og C- bygg. A-bygg er bygningar som skal rustast opp i høve til både bygning og funksjonalitet. B-bygg er bygningar som har kvalitet i høve til måla i eigedomsstrategien, da både i høve til bygning og funksjonalitet. Her skal det driftast etter prinsipp om verdibevarande vedlikehald. C-bygg er bygningar som det enten ikkje er behov for eller som har ein kvalitet kor det ikkje er lønnsamt eller tekniske mogleg i utbetre. Tingvoll vgs består av 3 bygningar får på til saman 5494 m 2. Alle bygningane er før utviklingsplana definert B-bygg. Dimensjonering og arealbruk Etter vedtak i struktursak og tilpassingar i høve til skolebruksplan legg ein til grunn følgjande tilbod ved Tingvoll vgs: ELEVPLASSAR UTDANNINGSPROGRAM 45 Studiespesialisering(ST) 45 Idrettsfag(ID) 15 Påbygging generell studiekompetanse(pb) 14 Helse- og oppvekstfag(ho) 21 Medium og kommunikasjon(mk) 2 Base for tilpassa opplæring(tpo) 142 Andre føresetnadar: På bakgrunn av elevframskrivingar og historiske søkartal er det grunn til å tru at elevtalet normalt ikkje vil vere over 100. HO blir frå og med skoleåret 2018/2019 det einaste yrkesfaglege utdanningsprogrammet ved skolen. Ein føreset at praksisdelen av utdanningsprogrammet som skal leggast til skolen vert gjennomført i ei integrert løysing med integrert løysing med TPO og kantinekjøkken. MK er no blitt eit studieførebuande program og ein bør legge opp til at ein i hovudsak nyttar lettare og delvis transportabelt utstyr i ordinære klasserom. Det kan leggast særlig til rette for dette i eitt rom. Skolen nyttar seg av folkebiblioteket. Skolen brukar kommunen sin idrettshall til kroppsøving og idrettsfag. Når gymsalen i ny vgs er borte bør ein vurdere behova hos skolen knytta til idrettshallen. Dette gjev eit netto arealbehov på ca 1 500m 2. (Eks. areal til kroppsøving og bibliotek) Eventuelt tillegg for ressurssenter 5 183

184 For å drive vaksenopplæring i regi av ressurssenteret i om lag same omfang som i dag med ca 3 klassar og 90 elevar på dagtid, kan ein rekne med ein minimum auke i netto arealbehov på om lag 210m 2 (3 klasserom x 70 m 2 ). Ein må også rekne med noko areal til arbeidsplassar for lærarane osv. Teknisk tilstand og vedlikehaldsbehov Til denne saka er det berre nytta tilstandsanalysa frå Dette fordi denne er gjennomført i nært samarbeid med Multiconsult AS og har ein betydeleg høgare standard enn kartlegginga frå Kostnadane knytt til vedlikehaldsbehovet er i etterkant estimert av Multiconsult AS basert på erfaringstal og «store tals lov». Dette betyr at estimatet for Tingvoll vil ha større uvisse enn estimatet for heile fylkeskommunen si portefølje. Lokasjon Navn År Areal Gjennomsnittleg tilstandsgrad for skolen er TG=1,3(1). Målet for dei fylkeskommunale eigedommane er TG=1,2. Dette betyr at bygningane er godt drifta av skolen og at det først og fremst er alderen som sett sitt preg på bygget. Naudsynt vedlikehald er først og fremst knytt til kledning, ventilasjon og yttertak. Totalt vedlikehaldsetterslep er rekna til om lag 25 mill kr inkl mva. Overordna tilstandsanalyse Bygg Samla vekta tilstand Grunn, fundamenter og bæresystem Vinduer, ytterdører Bygning VVS Elkraft Tele og automasjons Andre installasjonar Tingvoll vgs 1,3 1,3 1,8 1,0 1,0 0,0 1,3 Utvendig kledning og overflate Tingvoll vgs Btr.1 (Østfløy) Tingvoll vgs Btr 2 (Midtfløy) Tingvoll vgs Btr.3 (Nordfløy) Tingvoll vgs Btr.4 (Vestfløy) Tingvoll vgs Leskur (Sydfløy) Tingvoll vgs Versted Tingvoll vgs Redskapshus Yttertak, takrenner, nedløp Innvedig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) Fast inventar Sanitær Varme Kjøling Brannslokking Luftbehandling / ventilasjon Elkraft: generelle anlegg / fordeling Elkraft: lys, elvarme, driftsteknisk Tele og auto: generelle anlegg, svakstrømsanlegg Heiser Avfall Utendørs VAR og eltekniske anlegg Drenasje, terrengbehandling Utomhus 1 Tilstandsgradering frå 0-3 etter NS 3424 kor TG=0 er tilsvarande nybygg medan TG=3 er alvorlig skade, feil eller manglar eller avvik frå lover og forskrifter

185 Funksjonstilstand Skolen gjorde ei kartlegging av funksjonalitet og universell utforming i Her er universell utforming gjennomgåande gitt karakteren TG=3 for alle bygningane. Da skolen har rikeleg med plass har det ikkje vore utfordringar knytt til planløysingar. Økonomi Analyse av livssykluskostnader (LCC-analyse)2 er vanleg å gjennomføre for å oppnå betre verdi av investerte midlar. Livssykluskostnader er alle kostnader som inntreffar over levetida (evt. brukstida) av ein bygning. Ved hjelp av ein slik analyse er det lettare å foreta konsekvensvurdering av dei ulike alternativa. Ein LCC-analyse hjelper med å finne den beste balansen mellom investeringskostnader og driftskostnader. I ein LCC-analyse vert årskostnaden rekna ut for dei forskjellige alternativa som kan bli brukt til å samanlikne dei ulike alternativa. I årskostnaden er både investeringskostnader og driftskostnader inkludert. Det er også inkludert eventuelle driftsinntekter frå for eksempel Tingvoll kommune i dei alternativa det er aktuelt. Årskostnaden er eit uttrykk for dei gjennomsnittlige årlige kostandene inkludert renter og avskrivingar. Årskostnaden er forskjellig frå årlige kostnader da de periodiske tiltaka som for eksempel vedlikehald kan variere frå år til år. I påvente av at fylkeskommunen får utarbeida standard kostnadstall for FDVU-kostnader er det i denne LCC-analysen brukt standardtall frå Norsk Prisbok. Disse tallene kan avvike noe frå det som blir brukt per m2 på Tingvoll vgs i dag, men vil ikkje ha store påverkningar på årskostnaden til dei ulike alternativa. 2 NS 3454 «Livssykluskostnader for byggverk, prinsipper og struktur» 7 185

186 Samarbeid Tingvoll kommune Vidaregåande skole i Tingvoll er viktig for å styrka kunnskapsmiljøa i kommunen og byggja attraktivitet for ungdom. Dette er i tråd med Tingvoll kommune sin kommuneplan som har desse innsatsområda: Gjennomgående perspektiver: - Økokommunen Tingvoll - - Utviklingsorientert, inkludert samarbeid med frivillig sektor - Jobbe for økt folketall og ei jevn kjønnsfordeling i kommunen Tilby tilstrekkelige og virkningsfulle kommunale tjenester med god kvalitet Være en foretrukken kommune for ungdom Være en utvikler og samarbeidspartner for regional integrasjon Tingvoll vgs har i dag eit utstrekt samarbeid med Tingvoll kommune om idrettsanlegg bibliotektenester og opplæringstilbod til asylsøkjarar og flyktningar. Tingvoll kommune har også ein partnerskapsavtale med Tingvoll vgs om elevprosjekt, rekrutteringstiltak og marknadsføring av vgs. Kommunen, forskningsmiljø på Tingvoll og Tingvoll vgs har arbeida saman i større samfunnsutviklingsprosjekt der fylkeksommunen også har vore ein sentral samarbeidspartner sist i bolystprosjektet Innomind-outatown. Desse samarbeida er det ynska skal fortsette også i framtida. I tillegg har Tingvoll kommune foreslått å lokalisere den kommunale kulturskolen i eventuelle ledige lokalar. Samlokalisering av ulike kulturtilbod med Tingvoll vidaregåande skole vil kunne auka attraktiviteten ytterlegare og styrka mangfaldet i ungdomsmiljøet. Tingvoll kommune er open for å diskutere sambruk av administrative ressursar og teknisk personell for å både utvikle fagleg samarbeid og for å kunne redusere driftsnivået i både kommunen og fylkeskommunen

187 Alternative utviklingar I samarbeidet med Tingvoll kommune har følgjande seks alternativ vore fremja og vurdert: Alternativ 1 fortsette drifta som i dag utan tiltak Dagens tilstandsvurdering (TG=1,3) ligg innanfor akseptgrensene på TG=1,4. Det er derfor mogleg å utsette vedlikehaldet nokre år. Dette betyr at det framleis vil bli drifta mykje meir areal enn naudsynt og at skolen ikkje vil kunne bli universelt utforma. Det vil også vere vanskeleg å få skolen godkjent etter Folkehelselova si forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar. Dagens årskostnad knytt til eigedommen er berekna til ca 3,23 mill kr. Alternativ 2 berre gjere naudsynt vedlikehald I dette alternativet vert verdiane i eigedommen sikra gjennom ei investering på 25 millionar kroner. Det betyr at bygningane får ei tilstand betre enn TG=1,2 og det vert ikkje gjort tiltak i høve til universell utforming eller gamal innreiing. Det vil framleis bli drifta mykje meir areal enn naudsynt og at skolen ikkje vil kunne bli universelt utforma. Det vil også vere vanskeleg å få skolen godkjent etter Folkehelselova si forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar. Årskostnaden knytt til eigedommen er berekna til 4,67 mill kr. Alternativ 3 full rehabilitering av skolen I dette alternativet vert skolen rehabilitert fullt ut i høve til gjeldande lover, reglar og den standard fylkeskommunen bygger vidaregåande skolar. Det betyr at det må gjerast ei investering kring 70 millionar kroner. Kostnaden kan dekke ombygging for funksjonar til Tingvoll kommune som bibliotek og kulturskole. Skolen vil da stå fram som ny med gode og tilpassa lokalar som er universelt tilpassa og i høve til gjeldande lov og regelverk. Det vil framleis bli drifta mykje meir areal enn naudsynt. Årskostnaden knytt til eigedommen er berekna til 7,16 mill kr

188 Alternativ 4 delvis riving og rehabilitering Administrasjonen har i samarbeid med Skylstad arkitektkontor AS teikna ut eit alternativ kor ein riv dei eldste og minst funksjonelle bygningane. Til saman ca 2000 m2. Ved å frigjere gymsalen i skolen til Tingvoll kommune vil denne kunne nyttast til felles bibliotek for kommunen og skolen. Vidare vil Tingvoll kommune kunne nytte overflødig areal til kulturskole. Årleg økonomisk bidrag frå kommunen er i dag estimert til mellom 1 og 1,5 mill kr inkl mva. Investeringa til tiltaket er vurdert til kring 80 mill kr. Skolen vil da stå fram som ny med gode og tilpassa lokalar som er universelt tilpassa og i høve til gjeldande lov og regelverk. Arealet er tilpassa behovet og Tingvoll kommune vil få nytt og større bibliotek. Med denne lokaliseringa og storleiken ser fylkeskultursjefen føre seg at prosjektet er godt eigna til eit nasjonalt pilotprosjekt knytt til utvikling av folkebibliotek. For ytterlegare bilete og skildring av tiltaket sjå vedlegg 1. Årskostnaden for fylkeskommunen knytt til eigedommen er berekna til ca 6,61 mill kr. Alternativ 5 sambygging med Tingvoll barne- og ungdomsskole I samarbeid med Tingvoll barne og ungdomsskole (TBU) har det vore greidd ut om det er mogleg å integrere deler av Tingvoll vgs i eksisterande bygning til TBU. Det har vore sett på om kantine, garderobe, klasserom med meir kan få betre utnytting om Tingvoll vgs vart etablert som ei utbygging av TBU. Alternativet vart fremja i von om at ei slik utvikling kunne gjerast innanfor dagens økonomiske rammer i fylkeskommunen og kommunen

189 Etter gjennomgang av TBU ser begge partane at dette ikkje vil vere mogleg utan betydeleg tilbygg og omfattande ombygging av eksisterande TBU. Sjølv om dette skulle bli gjennomført er det framleis usikkert om det ville gitt ein betre skolekvardag og pedagogikk. Alternativet vart difor lagt bort og er ikkje kostnadsrekna. Alternativ 6 bygge ny skole Møre og Romsdal fylkeskommune eig store tomteareal knytt til Tingvoll vgs. Samstundes kan det også vere mogleg å sjå føre seg funksjonar som bibliotek og kantine/kafé kunne gitt positive ringverknader om skolen vart plassert i Tingvoll sentrum for å styrka sentrumsfunksjonane ytterlegare. I prosessen har Tingvoll kommune sett seg mest tent med at eit eventuelt nytt skolebygg og bibliotek vert plassert nært eksisterande skolebygg. Dette grunna med at funksjonane som er bygd opp kring Tingvoll vgs utfyllar kvarandre på ein god og positiv måte. Her er idretts- og utdanningstilboda samla og samarbeider godt. Avstanden til kommunesenteret er i akseptabel gangavstand på ca 15 minutt. Eit nybygg for Tingvoll vgs vil bli om lag 2100 m2 stort og koste om lag 78 mill kr i investering. Dette er eksklusive sambruk med Tingvoll kommune. Den nye skolen vil da være optimal i høve til funksjonalitet og arealbruk. Men eksisterande Tingvoll vgs vil stå igjen utan at korkje administrasjonen eller Tingvoll kommune ser føre seg kva bygget kan nyttast til. Det er heller ikkje enkelt å sjå føre seg potensielle kjøparar til eigedommen. Difor er det ikkje lagt inn salsverdi eller rivekostnad i analysa. Det er av same grunn heller ikkje henta inn takst på bygget. Årskostnaden for fylkeskommunen knytt til eigedommen er berekna til ca 5,62 mill kr. Oppsummering Kostnader Alternativ Areal 1 Investering Andel årskostnad Tingvoll kommune Årskostnad inkl bidrag Tingvoll kommune 1 utan tiltak berre naudsynt vedlikehald full rehabilitering delvis riving og rehabilitering sambygging med TBU 960 Ikkje vurdert Ikkje vurdert 6 - nybygg arealet som skal driftast etter utbygging. 2 Bidraget frå kommunen er stipulert i høve til antatt arealbehov. I dette alternativet vil det vere mogleg å tilpasse skolen for både flyktningopplæring, bibliotek og kulturskole. 3 i og med Tingvoll kommune ynsker alternativ 4 er summen eksklusiv andelen frå Tingvoll kommune

190 Lokal utvikling og meirverdi Tingvoll kommune har gjennom prosessen vore tydeleg på at dei vil bidra i utviklinga av Tingvoll vgs og samstundes ynskjer at utviklinga også kjem lokalsamfunnet til gode. Dei ynskjer at fylkeskommunen vel alternativ 4 kor det er størst grad av sambruk på lokala. Her får kommunen utvikla biblioteket i samarbeid med skolen og fylkeskommunen og det er mogleg å lokalisere kulturskolen for kommunen i rimelege tilgjengelege areal. Alternativ 4 stettar også oppunder idretts- og utdanningsområdet som Tingvoll vgs i dag er ein del av. Vidare ynsker ikkje kommunen at Tingvoll vgs vert ståande igjen som eit stort bygg sentralt i kommunen utan aktivitet. Med stor fare for ikkje å få seld bygget er det da truleg uklokt å bygge nytt skolebygg. Tingvoll vgs Alternativa i utviklingsplanen har vore drøfta lokalt på Tingvoll vgs i både arbeidsmiljøutvalet og skolemiljøutvalet. Følgjande vedtak vart samrøystes vedtatt i skolemiljøutvalet 28.februar 2017 ; «Skolemiljøutvalget og elevrådsstyret ved Tingvoll vidaregåande skole har diskutert de ulike alternativene for Nye Tingvoll videregående skole og ber fylkeskommunen i samarbeid med Tingvoll kommune arbeide videre med sikte på å realisere alternativ 4. SMU og elevrådsstyret vil understreke betydningen av å opprettholde tilstrekkelig areal for et bredt tilbud på idrettslinja i åra framover og ber skolen og Tingvoll kommune i samarbeid med lokalt idrettsliv vurdere utbedring / oppgradering av Tingvollhallen.» Følgjande vedtak vart samrøystes vedtatt i arbeidsmiljøutvalet 27.februar 2017; «Arbeidsmiljøutvalget ved Tingvoll vidaregåande skole har drøfta de ulike alternativene for Nye Tingvoll videregående skole og ber fylkeskommunen i samarbeid med Tingvoll kommune arbeide videre med sikte på å realisere alternativ 4. AMU vil så tidlig i prosessen ikke utelukke alternativ 6, men med bakgrunn i de opplysningene vi har pr. dato, vurderer vi alternativ 4 til å være det klart beste alternativet sett fra skolens side.» Vurdering Gitt at det framleis skal vere drift ved Tingvoll vidaregaånde skole viser utviklingsplana gode og kostnadseffektive utviklingsmuligheter for skolen i sambruk med kommunale tenester. I høve til vedtatt eigedomsstrategi og gjeldande lover og forskrifter vurderer fylkesrådmannen alternativ 4 som det gunstigaste alternativet for vidare utvikling av Tingvoll vgs

191 Vedlegg 1 Tingvoll vgs alternativ 4 Alle bilder og tegninger utarbeidet av Skylstad arkitektur AS. Innledning / Arkitektoniske grep: Oppdraget var å lage en mulighetsstudie av Tingvoll vgs. ved å se på konsekvensene av å innpasse romprogrammet i eksisterende bygningsmasse til skolens behov, samt å tilbringe tilleggsfunksjoner til skoleprogrammet for å oppnå bedre utnyttelse av eksisterende overskuddsareal i stedet for å rive det som skoledriften ikke trenger. Kort sagt, benytte bedre den eksisterende bygningsmassen til videregående skole, folkebibliotek, fremmedspråklig opplæring og kunstskole. For å oppnå dette er det foreslått å fjerne sørfløyen og administrasjonsfløyen, tilføye et nybygg for å oppnå bedre utnyttelse av eksisterende bygg - forbedre samspill imellom gammelt og nytt, og bringe skolen til dagens gjeldende universelle utformingskrav, samt forlenge levetiden til bygningen ved å oppgradere den gamle bygningsmassen som står igjen. Ved å rive sørfløyen og administrasjonsfløyen, samt senke terrenget på sørsiden av midtfløyen, forbedres lysforholdene i midtfløyens kjellerareal, noe som gir mulighet for bedre utnyttelse av kjellerarealet i midtfløyen. Rivetomta til administrasjonsfløyen kan utnyttes til en ny parkeringsplass. På den måten oppnås det en sammenhengende, solrik, bilfri og sørvendt skolegård. Ved hjelp av et stort utvendig sitteamfi som tar opp terrengfallet, binder en sammen de ulike utenivå på en god måte, og etablerer en naturlig kontakt til en ny hovedinngang til administrasjonen. Vestibylen får slik tilført et sitteamfi, der en finner en kantine på det nedre vestibylenivået, som også brukes til å fange opp innvendig nivåforskjell og gi kantina et «forlengelsesrom» ut i foajén. 191

192 s.2 av 5 PLANINNHOLD: Hovedinngang: Hovedinngangen legges til hallen imellom folkebiblioteket og skolens midt-fløy. Trappen og heisen i hallen leder en til kantina/bibliotek/kulturskole/helse og omsorg som er plassert i øst-fløyen, og til skolens virksomhet, samt til fellesområde til kulturskolen og fremmedspråklig opplæring i midt-, mellom- og nord-fløyen. Øst-fløyen - PLAN 1: 192

193 s.3 av 5 Eksisterende kantineareal plasseres i 1. plan. Størrelsen på kantina blir innsnevret og tilpasset dagens skoledrift. Som kompensasjon til kantina blir den utvidet med et nytt sitteamfi, som tar opp nivåskillelinjen imellom øst-fløya og midt-fløya. Sitteamfiet vil ha visuell kontakt til en ny hovedinngang og til uteamfiet. Innsnevringen av kantina gir plass til helse og sosialfag, samt tilrettelagt undervisning i øst-enden av 1. plan. Øst-fløyen - PLAN 2: Gymnastikksalen frigjøres til bibliotek/folkebibliotek, noe som også kan åpne for kveldsbruk gjennom hovedinngangen. Det er tenkt at kulturskolen skal ha sambruk med biblioteket og lokalene til den fremmedspråklige undervisningen. Midt-fløyen - PLAN undereetasje/kjeller: I midt-fløyen har man plassert media og kommunikasjon, som får nye, større vinduer pga. det nedsenkede terrengnivået i skolegården. Mellom- og midt-fløyen - PLAN 1: 193

194 s.4 av 5 Ekspedisjon og administrasjon, samt personalrom er tenkt plassert i midt- fløyen. I østenden av mellom-fløyen er det tenkt driftsareal og varemottak/avfallsrom med enkel tilkomst for varebiler. Nord-fløyen Plan 1: For å oppnå universell utforming blir det plassert en ny heis imellom midt-fløyen og nord-fløyen. I nord-fløyen plasseres det lærer-arbeidsplasser. Nord- og midt-fløyen - PLAN 2: Nord- og midtfløyen blir utnyttet til studiespesialisering, idrettsfag, påbygg og realfag 194

195 s.5 av 5 Tomten/omgivelsene: Foran kantina er det tenkt et overdekket serveringsareal, som også kan benyttes som uteplass for studenter/publikum ved regn. Rivingen av sør-fløyen og administrasjons-fløyen kombinert med terrassering og uteamfi, som tar opp nivåskillet, gjør at en får et flott, bilfritt og solrikt uteområde ved skolen, som også kan gi kvaliteter til folkebiblioteket og kommunen ellers. Uteområdet har i tillegg god kontakt med kveldsbruk i kantine og bibliotek. 195

196 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Helene Loe Arntsen Saksnr Utval Møtedato UD 19/17 Utdanningsutvalet /17 Fylkesrådmannens tilråding U 57/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak T-78/09 den overordna strategien for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring Møre og Romsdal. I det overordna strategidokumentet blir det gjort nærare greie for arbeidet med sikring-, utvikling og vurdering av kvalitet i opplæringa. I følge strategien skal fylkestinget kvart år behandle plan for kvalitet og melding om kvalitet. Framlegg til kvalitetsplan for , høringsinnspel og rapport om fagnettverka sin gjennomføring av kompetansetiltak ligg ved saka. Kvalitetsplanen tek utgangspunkt i opplæringslova med tilhøyrande forskrifter, samt nasjonale prioriteringar. Kvalitetsplanen har vore sendt på høyring til skolane, elev- og lærlingombodet, elevorganisasjonen, lærarorganisasjonane og opplæringskontora. Samstundes var kvalitetsplana sak på rektormøte i Kristiansund 8. februar Om struktur og oppbygging av kvalitetsplanen Kvalitetsplanen er bygd opp med ein struktur med kvalitetsområda strukturkvalitet, prosesskvalitet, resultatkvalitet og til slutt oppfølging av kvalitetsarbeidet. Innafor kvart område har ein målsettingar, kvalitetsfremmande områder og indikatorar på kvalitet. Skolane skal lage eigne handlingsplanar ut frå dei måla og kvalitetsfremmande områda i vedteken plan. Kvalitetsindikatorane bygger på brukarundersøkingane for elevar, lærlingar og personalet. Som datakjelder er mellom anna brukt KOSTRA, Gjennomføringsbarometeret, data frå inntakssystemet VIGO, Skoleporten og kvalitetsplattforma Hjernen&Hjertet. For kvart kvalitetsområde i kvalitetsplattforma bruker ein kvalitetskjenneteikn med gradering på fem nivå. Skoleeigar sine prioriteringar I samband med behandlinga av kvalitetsmeldinga i fylkestinget vart følgjande kvalitetsutviklande tiltak prioritert: 196

197 Samrøystes vedtak i Fylkestinget Kvalitetsmeldinga for vidaregåande opplæring 2016 vert tatt til vitande. For å utvikle kvaliteten og få enda betre gjennomføringa skal følgande prioriterast: Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane. Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass. Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift. Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging. Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla. Skolane sitt arbeid med kvalitet i opplæringa skal dokumenterast i ei årleg melding. Dei prioriterte områda er bygd inn i kvalitetsplanen. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling av dei tilsette er ein av dei viktigaste innsatsfaktorane for at elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar i den vidaregåande opplæringa får ei opplæring med høg kvalitet og relevans til arbeidsliv og studiar. For å sikre kompetansebygging skal fylkesutdanningssjefen bruke dei innarbeidde systema som er vist til i kvalitetsplanen, slik at alle tilsette får nødvendig kompetanseutvikling. Dette gjeld også instruktørar og faglege rettleiarar innanfor den vidaregåande opplæringa i bedrift. Fagnettverka skal arbeide mellom anna med vurdering som fremmer læring og pedagogisk bruk av IKT etter eit tydeleg mandat. Sjå rapport om aktivitetar i regi av dei faglege nettverka. Vurdering I perioden vil kvalitetsutviklinga i den vidaregåande opplæringa i hovudsak bli prega av nasjonale prioriteringar og lokale satsingar for å auke gjennomføringa ytterlegare. I tillegg har ein m.a. utviklingsprosjekt og stort fokus innafor karriererettleiing, pedagogisk bruk av IKT, sosialpedagogisk rådgiving, utvikling av hospiteringsordningar innafor fag- og yrkesopplæringa, fagleg oppdatering av yrkesfaglærarar, vidareføring av vurdering for læring, elevane sitt læringsutbytte og organisasjonslæring. Dei nasjonale satsingane samsvarer godt med det utviklingsarbeidet som fylkeskommunen allereie har lagt til grunn i sin kvalitetsplan og skolane sine handlingsplanar. Kvalitetsplanen er grunnlaget for at skolane utarbeider eigne handlingsplanar for skoleåret Handlingsplanane blir lagt ut på skolane sine heimesider. Det er forventa at høg gjennomføring og tettare oppfølging med elevens læringsutbytte i fokus, kjem til uttrykk i skolane sine handlingsplanar for skoleåret

198 Forslag til vedtak: Høg gjennomføring og tettare oppfølging med elevens læringsutbytte i fokus, skal i planperioden vere gjennomgåande i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei målsettingane og områdene som kjem fram i planen. Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane og skoleleiarane. Det blir gjort ei nærare vurdering av insentivordning for skolane for å nå måla i kvalitetsplanen. Behandling i Utdanningsutvalet Leiar Bjarne Storfold Elde refererte vedtak frå møte i yrkesopplæringsnemnda Pål M. Grødahl (V) fremma følgjande forslag til tillegg: «Tilleggsforslag pkt. Tilpassa opplæring: Dei elevane med høgt lærlingspotensiale skal og ha tilpassa opplæring ut ifrå det nivået dei ligg på.» Gerda Tolaas (SP) fremma følgjande forslag til tillegg: «I arbeidet med å nå hovudmålsettinga, må kontaktlærarfunksjonen styrkast.» Votering: Tilrådinga frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteke. Forslag til tillegg fremma av Pål M. Grødal vart samrøystes vedteke. Forslag til tillegg fremma av Gerda Tolaas vart samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding frå Utdanningsutvalet Høg gjennomføring og tettare oppfølging med elevens læringsutbytte i fokus, skal i planperioden vere gjennomgåande i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei målsettingane og områdene som kjem fram i planen med følgjande presisering: Dei elevane med høgt lærlingspotensiale skal og ha tilpassa opplæring ut ifrå det nivået dei ligg på. I arbeidet med å nå hovudmålsettinga, må kontaktlærarfunksjonen styrkast. Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. 198

199 Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane og skoleleiarane. Det blir gjort ei nærare vurdering av insentivordning for skolane for å nå måla i kvalitetsplanen. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Høg gjennomføring og tettare oppfølging med elevens læringsutbytte i fokus, skal i planperioden vere gjennomgåande i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei målsettingane og områdene som kjem fram i planen med følgjande presisering: Dei elevane med høgt lærlingspotensiale skal og ha tilpassa opplæring ut ifrå det nivået dei ligg på. I arbeidet med å nå hovudmålsettinga, må kontaktlærarfunksjonen styrkast. Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane og skoleleiarane. Det blir gjort ei nærare vurdering av insentivordning for skolane for å nå måla i kvalitetsplanen. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Kvalitetsplanen Rapport - aktivitet i fagnettverka skoleåret 2016/ Innspel i forbindelse med rullering av kvalitetsplanen 199

200 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

201 Innhald 1. Innleiing...2 Hovudmålsetting...2 Prioriterte område Strukturkvalitet...3 Målsettingar...3 Kvalitetsfremmande område...3 Tilbodsstruktur...3 Samfunnskontrakten...4 Kommunesamarbeid...4 Karriererettleiing og rådgiving...4 Indikatorar for måling av strukturkvalitet Prosesskvalitet...4 Målsettingar...4 Kvalitetsfremmande område...5 Grunnleggande ferdigheiter...5 Tilpassa opplæring...5 Læringsmiljø...5 Vurdering...6 Relevans i faga...6 Kompetanseutvikling...6 Indikatorar for måling av prosesskvalitet...6 Tilpassa opplæring...6 Læringsmiljø...6 Vurdering...7 Medverknad...7 Kompetanseutvikling Resultatkvalitet...7 Målsettingar...7 Vurdering av skoleresultat...8 Indikatorar for måling av resultatkvalitet Oppfølging av kvalitetsarbeidet...8 Analyse, vurdering av resultat og handlingsplaner...8 Oppdragsavtalar og leiardialog...8 Skolebasert vurdering, årsmelding og kvalitetsmelding...8 Årshjul for kvalitetsarbeid i vidaregåande opplæring

202 1. Innleiing Den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal fylkeskommune skal vere framtidsretta, ha faglege utfordringar for alle, gode læringsmiljø, høg gjennomføring og tettare oppfølging som fokus for utvikling av kvalitet. Hovudmålsetting Talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal med greidd resultat etter 5 års opplæring, skal aukast frå 76,2 % i 2016 til 79 % i Prioriterte område For å utvikle kvaliteten og auke gjennomføringa er det vedteke i Fylkestinget , at følgande område skal prioriterast: Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla Skolane sitt arbeid med kvalitet i opplæringa skal dokumenterast i ei årleg melding om kvalitetsplanen Fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i opplæringslova og forskrift blir oppfylt, og for å følgje opp resultata frå vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører, jf. opplæringslova Vidare skal det utarbeidast ein årleg rapport, kvalitetsmelding, om tilstanden i den vidaregåande opplæringa knytt til læringsresultat, gjennomføring og læringsmiljø. Årshjul for kvalitetsarbeid i punkt 5, syner kvalitetsplanen sin plass i arbeidet med kvalitet. Kvalitetsplanen har ein tidshorisont på 4 skoleår, men blir revidert årleg. Kvalitetsplanen blir endeleg vedteken i Fylkestinget i juni. Med utgangspunkt i den vedtekne planen skal både skolane og utdanningsavdelinga utarbeide årlege handlingsplanar. Kvalitetsplanen er delt inn i 3 kvalitetsområde: Strukturkvalitet omfattar opplæringsverksemda sine ytre føresetnader, tilsvarande organisasjon og ressursar forstått i brei forstand. Prosesskvalitet omfattar opplæringsverksemda sine indre aktivitetar, sjølve arbeidet med opplæringa m.a. læringsmiljøet, innhald og arbeidsmåtar i opplæringa og lærarane sin kompetanse. Resultatkvalitet uttrykker læringsutbytte målt opp mot opplæringsverksemda sine målsettingar for opplæringa

203 Dei 3 kvalitetsområda er delvis overlappande. I kvalitetsplanen blir det vist til indikatorar som kvalitetskjenneteikn innanfor områda struktur-, prosess- og resultatkvalitet. 2. Strukturkvalitet Strukturkvalitet beskriv opplæringsverksemda sine ytre føresetnader, tilsvarande organisasjon og ressursar forstått i brei forstand. Strukturkvalitet omfattar mellom anna dokument som definerer, styrer og dannar grunnlaget for organiseringa av verksemda som lov, regelverk og planverk. Strukturkvalitet omfattar også den formelle kompetansen til personalet i vidaregåande opplæring, personaltettleik, storleik og samansetjinga av elevgruppene, fysiske rammer som bygg, utstyr og liknande, i tillegg til andre rammevilkår og økonomi. Målsettingar Vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal skal ha ein føreseieleg tilbodsstruktur som skal speglast i skolebruksplanen Det er ei målsetting i Møre og Romsdal at 90 % av søkarane med ungdomsrett skal få primærønsket sitt om val av Vg1-utdanningsprogram oppfylt Den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal skal ha attraktive og relevante utdanningstilbod for elevane, og relevante tilbod for arbeidslivet lokalt og regionalt for rekruttering av arbeidskraft Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass Av elevar frå Vg2-yrkesfag som primært søker lærekontrakt er det ei målsetting at 90 % skal få sitt ønske oppfylt Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole, frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift og høgare utdanning Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke Kvalitetsfremmande område Tilbodsstruktur For både fylkeskommunal og kommunal planlegging er det viktig å ha ein føreseieleg tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring lokalt. For rekruttering av lokal og regional arbeidskraft er det viktig å ha ein vidaregåande skole med relevante tilbod for både elevar, tilsette og arbeidslivet lokalt og regionalt. Ein robust tilbodsstruktur vil legge grunnlag for å byggje fagmiljø som har kontinuitet, noko som er viktig i skolen sitt langsiktige kvalitetsarbeid. Skolebruksplanen rullerast kvart år med involvering av alle partar. Målsettinga om at 90 % av søkarane med ungdomsrett skal få sitt primærønske oppfylt, har konsekvensar for prioritering og kapasitet av utdanningsprogram regionalt og vekting i høve balansen mellom yrkesfag og studiespesialiserande program. Samfunnskontrakten Målet i den nye samfunnskontrakten er å sørge for at alle kvalifiserte elevar som ønsker det, skal få tilbod om læreplass. Saman med lokalt og regionalt arbeidsliv er det ei målsetting å skape fleire lære

204 og opplæringsplassar for elevar som tek yrkesfagleg opplæring. Dette er ein viktig føresetnad for felles innsats gjennom Samfunnskontrakten. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass. Av elevar frå Vg2-yrkesfag som primært søker lærekontrakt er det ei målsetting at 90 % skal få sitt ønske oppfylt. Formidlingsarbeid vert sette i fokus på alle nivå i planperioden. Kommunesamarbeid Skoleeigar arbeider for å knytte nærare samarbeid med kommunane i samband med ulike utfordringar i opplæringa. Dette gjeld både overgangar mellom nivå i opplæringa, karriererettleiing, grunnleggande ferdigheiter, tidleg innsats og kompetanseheving av lærarar og rådgivarar. Karriererettleiing og rådgiving Arbeidet med kvalitet i karriererettleiing og rådgiving i grunnopplæringa held fram. Elevane skal få godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Implementering av Karriereløypa (2016) er eit viktig tiltak i arbeidet. Karriereløypa er eit samanhengande system for karriererettleiing i grunnopplæringa frå første skuleår til vaksen alder. Ungt Entreprenørskap (UE) er bidragsytar med fleire program i Karriereløypa. I tillegg er Karriere Møre og Romsdal ein viktig aktør for unge og vaksne som treng rettleiing i høve til utfordringar med utdanning og karriere. Indikatorar for måling av strukturkvalitet Data frå KOSTRA, SSB og Gjennomføringsbarometeret blir brukt for å måle strukturkvaliteten. I tillegg vil indikatoren overgang frå Vg2 yrkesfagleg utdanningsprogram i Hjernen&Hjertet vise tal på elevar som er formidla til lærekontrakt. Andre indikatorar for måling av strukturkvalitet er m.a.: inntaksprioritet, driftsutgifter per elev, elevar med rett til spesialundervisning, ressursinnsats spesialundervisning og lærartettleik. 3. Prosesskvalitet Prosesskvalitet handlar om skolen sine eigne aktivitetar, sjølve arbeidet med opplæringa. Prosesskvalitet omfattar mellom anna innhaldet i opplæringa, metodiske tilnærmingar, lærarane og instruktørane sin bruk av eigen kompetanse og moglegheiter for utvikling av kompetansen, læringsmiljøet, relasjonar og prosessar i opplæringsverksemda, samspel mellom personalet og elevar og lærlingar, samspelet mellom elevane, involvering av føresette, og samspelet mellom opplæringsverksemda og arbeids- og næringsliv. Målsettingar I Møre og Romsdal skal elevane oppleve at utdanningstilboda i den vidaregåande opplæringa er av høg kvalitet I Møre og Romsdal skal skolane arbeide systematisk med grunnleggande ferdigheiter I Møre og Romsdal skal tilpassa opplæring prege skolen si verksemd. Tilpassa opplæring handlar både om læringsmiljø, klasseleiing, vurdering, organisering, arbeidsmetodar inkludert digitale verktøy og arbeidsmetodar, samt undervisning og opplæring i tråd med nasjonale føringar Skolane skal arbeide vidare med vurdering som fremmer læring Skolane skal arbeide aktivt og systematisk for å fremme eit trygt og godt læringsmiljø 4 204

205 I Møre og Romsdal skal skolane og lærebedriftene drive eit systematisk og kontinuerlig arbeid for å fremje helse, miljø og tryggleik både i fysiske og digitale rom Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til dei som treng særskilt oppfølging inkludert dei som har utfordringar med psykisk helse Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla Kvalitetsfremmande område Grunnleggande ferdigheiter Skolane skal arbeide systematisk med dei grunnleggande ferdigheitene. Læreplanane for faga skildrar korleis dei fem grunnleggande ferdigheitene lesing, skriving, rekning, munnlege- og digitale ferdigheiter vert forstått og arbeidd med i kvart fag. Den digitale utviklinga har endra mange av premissa for lesing, skriving, rekning og munnlege uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheiter ein naturleg del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av emne. Dette gir moglegheiter for nye læringsstrategiar. I ein stadig meir digitalisert kvardag er det viktig å kunne bruke digitale verktøy for å ta del i arbeidsliv, samfunnsliv og for livslang læring. I det pedagogiske arbeidet i skolen er det viktig med bevisstgjering kring bruk av digitale verktøy, og digital dømmekraft. Det å kunne bruke digitale verktøy dreier seg om å kunne velje, vurdere og bruke informasjon, og dette skal være ein naturlig del av læringsarbeidet i fag. I tillegg skal elevar som står i fare for ikkje å bestå opplæringa ved skoleslutt, få særskilt merksemd gjennom målretta arbeid med grunnleggande ferdigheiter. Tilpassa opplæring For at ungdomen og vaksne i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal skal lukkast og bli godt budd på arbeidsliv og vidare utdanning, skal alle gjennom tilpassa opplæring oppleve meistring og fagleg utvikling. Tilpassa opplæring er eit verkemiddel for auka læringsutbytte for alle elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar, lærekandidatar og vaksne. Opplæringa skal tilpassast føresetnadene og nivået til den enkelte. Elevane skal kunne tileigne seg og bruke kunnskapar og ferdigheiter til å meistre utfordringar og løyse oppgåver i kjente og ukjente samanhengar og situasjonar. Elevane skal lære seg å samarbeide, dele og skape kunnskap gjennom ulike arbeidsmetodar, også gjennom digitale verktøy og arbeidsmetodar. Elevane tileignar seg lærestoffet på ulike måtar og dei bør få presentert fagstoffet på ulike måtar. For ungdom med ulike utfordringar i kvardagen, skal skolen og bedriftene gjennom tidleg innsats og tett oppfølging, arbeide for at dei kan fullføre opplæringa. Dette skjer i samarbeid med PPT, kommunar, helsetenesta og eventuelt andre aktørar. Tilrådingane i rapporten «Læraren i møte med utsette elevar, roller og relasjonar» skal implementerast. Læringsmiljø Det skal arbeidast aktivt og systematisk for å fremje helse, miljø og tryggleik og eit godt psykososialt miljø, både på digitale og andre sosiale arenaer. Den enkelte elev, lærling, praksisbrevkandidat og lærekandidat skal oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Skolane må sørge for å implementere nødvendige rutinar for saksbehandling av saker knytt til elevane sitt psykososiale miljø i tråd med lov og forskrift

206 Skoleleiinga skal arbeide systematisk for elevdemokrati, elevmedverknad, og god klasseleiing med eleven sitt læringsutbytte i fokus. Likeeins skal fylkesutdanningssjefen følgje opp lærlingane for å sikre at dei har eit godt arbeidsmiljø med tryggleik og sosialt tilhør. For at elevråda ved skolane skal arbeide for eit godt læringsmiljø, gode arbeidsforhold og velferdsinteressene til elevane, må skolen aktivt bidra til at saker som gjeld elevane sin skolekvardag vert handsama i elevrådet, skolemiljøutvalet og skoleutvalet. Vurdering Skolane skal spesielt utvikle kvaliteten innafor vurdering med vektlegging på det som fremjar læring, som tydeleg og god struktur i undervisninga, der elevane er kjent med mål, kriterier og kjenneteikn for læringa. Elevane skal ha tydeleg tilbakemelding på kvaliteten på arbeid og prestasjon, i tillegg til framovermelding med råd om korleis dei kan forbetre seg. Det skal vere klare forventningar til elevane si læring og ein positiv og støttande relasjonar mellom elev og lærar. Elevane skal vere involvert i eiget læringsarbeid ved m.a. å vurdere eiget arbeid og utvikling. Ein skal arbeide med kjenneteikn på god undervisning i fag, jf. «Oldenburg-dekalogen» og nasjonale føringar for vurdering. Skolane skal også kunne ta i bruk digitale ressursar til hjelp i arbeidet med vurdering. Gjennom både tema og deling i leiarsamlingar skal ein saman bidra til å utvikle opplæringa i skolen og vurdering som fremmer læring. Relevans i faga Skolane skal implementere metodikken frå FYR-satsinga og arbeide aktivt med fagleg relevans i fellesfag og programfag. Skolane skal synleggjere sitt arbeid i årsplana for skolen. Kompetanseutvikling For å sikre kompetansebygging skal fylkesutdanningssjefen bruke dei innarbeidde systema (fylkesakademiet, rektorutdanning og vidareutdanning, leiarsamlingar, fylkeskommunens eiget leiarutviklingsprogram, fagnettverk, rådgivarnettverket m.m.) slik at alle tilsette får nødvendig kompetanseutvikling. Dette gjeld og instruktørar og faglege rettleiarar innafor den vidaregåande opplæringa i bedrift. Fagnettverka skal arbeide med vurdering som fremmer læring og pedagogisk bruk av IKT etter eit tydeleg mandat. Gjennom arbeidstidsavtalen skal skoleleiinga legge til rette for kompetanseutvikling og erfaringsdeling i kollegiet. Indikatorar for måling av prosesskvalitet Indikatorar som måler prosesskvaliteten er ei rekke indikatorar innanfor områda tilpassa opplæring, læringsmiljø, vurdering, medverknad og kompetanseutvikling. Tilpassa opplæring For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om læringskultur, vurdering for læring, motivasjon, meistring, støtte frå lærarar, digitale ferdigheiter, fagleg utfordring og medverknad. For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein til grunn m.a. indikatorar frå Lærlingundersøkinga om læringskrav, medverknad, løpande fagleg rettleiing, halvårssamtale og planmessig opplæring. Læringsmiljø For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på læringsmiljø legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om trivsel, støtte frå lærarar, arbeidsforhold og læring, arbeidsmiljø, medverknad og felles reglar

207 For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på læringsmiljø legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Lærlingundersøkinga om trivsel, medverknad, viktig for læring og HMS. Vurdering For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på vurderingsarbeidet legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om vurdering for læring, medverknad, arbeidsforhold og læring. For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på vurderingsarbeidet legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Lærlingundersøkinga om læringskrav, medverknad, løpande fagleg rettleiing, halvårssamtalen og planmessig opplæring. Medverknad For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på medverknad legg ein m.a. til grunn indikatorar frå Elevundersøkinga om elevdemokrati og medverknad. For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på medverknad legg ein m.a. til grunn indikator frå Lærlingundersøkinga om medverknad, viktig for læring, løpande fagleg rettleiing, halvårssamtale og planmessig opplæring. Kompetanseutvikling For å vurdere personalet sin opplevde kvalitet på kompetanseutvikling legg ein til grunn utvalde spørsmål frå MTM-undersøkinga (medarbeidarundersøkinga) om skolen sitt kompetansebehov, opplæring av tilsette, kompetansedeling og kompetanseutvikling. MTM-undersøkinga gjennomførast tredjekvart år. 4. Resultatkvalitet Resultatkvalitet handlar om det ein ønskjer å oppnå med det pedagogiske arbeidet. Det vil seie kva elevane, lærlingane, praksisbrevkandidatane og lærekandidatane har lært, og kva kompetanse dei har oppnådd i løpet av opplæringstida. Dette kjem til uttrykk ved at ein ser på læringsutbytte målt opp mot opplæringsverksemda sine målsettingar for opplæringa. Resultatkvalitet er knytt til overgripande mål i planverket og måla i dei enkelte planane. I samsvar med opplæringslov og læreplanverk kan det leggjast til grunn at resultatkvalitet omfattar det heilskaplege læringsutbyttet. Målsettingar Talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal med greidd resultat etter 5 års opplæring, skal aukast frå 76,2 % i 2016 til 79 % i 2019 For kvart årstrinn skal minst 84 % av elevane ha gjennomført skoleåret med greidd resultat og minst 96 % av lærlingane skal ha greidd fag-/sveineprøva For kvart skoleår skal mindre enn 4 % av elevane slutte i løpet av skoleåret og i læretida skal mindre enn 3 % av lærlingane heve kontrakten sin For å auke talet på gjennomføring i Møre og Romsdal er det eit mål å auke talet på læreplassar for å sikre overgangen frå Vg2 på yrkesfaglege utdanningsprogram. Tilgangen til læreplassar vil påverke overgangen og gjennomføringa i stor grad Vurdering av skoleresultat Skolane skal utvikle arbeidet med vurdering av skoleresultat henta frå m.a. Hjernen&Hjertet med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen av skoleåret. Evalueringa vil gi grunnlag for 7 207

208 utviklingsprosessar knytt til arbeidet med skolen sin nye handlingsplan. Arbeid innan struktur- og prosesskvalitet skal føre til betre resultatkvalitet. Fylkesutdanningssjefen skal likeeins utvikle arbeidet med vurdering av resultat med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen av skoleåret. Denne evalueringa vil då gi eit grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med kvalitetsplanen, fylkesutdanningssjefen sin oppdragsavtale til skolane, fylkesutdanningssjefen sin handlingsplan, og kvalitetsmeldinga. Indikatorar for måling av resultatkvalitet Hovudmålsettinga i Møre og Romsdal er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal med greidd resultat etter 5 års opplæring, skal aukast frå 76,2 % i 2016 til 79 % i Indikatorar som måler hovudmålsettinga og resultatkvaliteten er m.a. elevar som har fullført og bestått skoleåret, elevar som har slutta, lærlingar som har heva lærekontrakten, overgangar, overgang frå yrkesfagleg Vg2, og gjennomføring i løpet av 5 år. Andre indikatorar for måling av resultatkvalitet er m.a.: karakterar i fag, samla karaktersnitt, utvikling i samla karaktersnitt, karakterutvikling frå grunnskolen til trinn, karakterutvikling, karakter orden og åtferd, og fråvær. Datagrunnlag er Hjernen&Hjertet, Vigo, KOSTRA, SSB og Skoleporten. 5. Oppfølging av kvalitetsarbeidet Analyse, vurdering av resultat og handlingsplaner Skolane skal utvikle arbeidet med vurdering av skoleresultata henta frå Hjernen&Hjertet med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen. Evalueringa vil gi grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med fylkesutdanningssjefens prioriterte område og oppdragsavtalane. Evalueringa skal føre fram til skolen sin nye handlingsplan. På den måten legg ein grunnlag for å arbeide systematisk med den skolebaserte vurderinga. Oppdragsavtalar og leiardialog Gjennom oppdragsavtalane set fylkesutdanningssjefen saman med skolane felles målsettingar for tenesteutviklinga og kvalitetsarbeidet i skolen. Fylkesutdanningssjefen følger opp skoleleiinga gjennom året, slik at ein saman vurderer dei behova skolen har for støtte og oppfølging for å nå målsettingane. Oppdragsavtalane har både mål som gjeld alle skolane og eigne utfordringsområde som kvar enkelt skole må arbeide spesielt med. Leiardialogen skal bidra til å fremme eit godt samarbeid mellom den enkelte skole og fylkesutdanningssjefen. Skolebasert vurdering, årsmelding og kvalitetsmelding Skolane sitt arbeid med skolebasert vurdering skal dokumenterast i ei årsmelding. Skolane skal bruke rapporteringsmalen i Hjernen&Hjertet til årsmeldinga, som skal publiserast på skolen si nettside. Fylkesutdanningssjefen legg fram ei årleg kvalitetsmelding til fylkestinget i desember, der skolane sine årsmeldingar leggast ved. Kvalitetsmeldinga skal drøftast av fylkestinget og gi føringar for kva for område ein skal prioritere. Årshjul for kvalitetsarbeid i vidaregåande opplæring 8 208

209 209 9

210 notat Frå: Fylkesutdanningssjefen Til: Utdanningsutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune Dato: Ref: 4. april 2017 Harald Johnny Tomren Rapport Aktivitetar i regi av dei faglege nettverka i skoleåret Dei faglege nettverka i fylket er rådgjevande organ for skoleeigar i spørsmål knytt opp mot arbeidet med vurdering, etterutdanning, og utvikling av kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal, då med grunnlag i den vedtekne kvalitetsplana. Fokusområde i skoleåret har vore vurdering for læring, variert bruk av læremiddel og undervisningsformer i faga derunder utvikling i bruken av digital kompetanse og digitale læringsressursar som NDLA. Fagnettverka har i tillegg oppgåva å leggje til rette for etterutdanningskurs og kompetanseutvikling for dei pedagogisk tilsette. Dei faglege nettverka skal ha ei rolle som rådgjevande organ for skoleeigar ved høyringar, og når sentrale og regionale tiltak skalimplementerast i skolen og fagopplæringa. Dei 8 yrkesfaglege nettverka vi har i fylket skal i tillegg ha fokus på samarbeid med bedrifter og bransjar, med tanke på utvikling av kvalitet i programfaga. Dei yrkesfaglege nettverka skal ha eit tett og godt samarbeid med bedriftene, med tanke på å få etablert fleire praksisplassar og læreplassar, og auke talet på dagar elevane er plassert ut i bedrift. I skoleåret så er det etablert i alt 20 faglege nettverk. Ved revisjonen av mandatet for nettverka skoleåret , så vart det gjort ein del endringar i organiseringa, og det vart òg utforma nye retningsliner for korleis nettverka skulle arbeide. Nettverka fekk arbeidsutval (3-5 deltakarar) som har ansvaret for å lage årsplanar med budsjett. Fylkesutdanningssjefen engasjerer ein nettverksleiar for kvart nettverk. Frikjøpsressursen vert fastsett ut frå breidde og kompleksitet i utdanningsprogrammet. I nettverksmøta deltek fagkontaktar frå alle skolane som har utdanningsprogrammet/faget. Fagkontaktane er utpeika av rektor på kvar skole. I nettverksmøta arbeider ein med fagleg didaktiske og pedagogiske tema knytt opp mot overordna lovverk og forskrifter, opp mot kvalitetsdokumenta for utdanningssektoren i fylket, og med vurderingsarbeid /eksamen. I tillegg til dette så planlegg og arrangerer nettverka ei rekke etterutdanningskurs for det pedagogiske personalet i dei vidaregåande skolane i fylket. Med tanke på å kunne nå måla i «Samfunnskontrakten for fleire læreplassar », der myndigheitene skisserer eit ennå tettare og betre samarbeid med bedrifter og bransjar med tanke på å få etablert fleire praksisplassar og læreplassar, så har arbeidsutvala i dei yrkesfaglege nettverka fått ei samansetjing der rådgjevarar frå fagopplæringa i fylket, leiarar frå opplæringskontora og skoleleiarar og lærarar møter. I dei små faga der det ikkje er oppretta opplæringskontor, så har nettverka fått invitert inn leiarar eller mellomleiarar frå aktuelle bedrifter i faga. Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no 210

211 Dette er gjort på grunn av at det er ein delutdanningsprogram som tradisjonelt ikkje har hatt særleg tett kontakt med bransje og bedrifter. Det vil kome store revideringar i læreplanane i fleire utdanningsprogram, og fagnettverka vil være aktuelle høyringsinstansar når desse vert sendte ut. Med representantar frå opplæringskontor og bedrifter inn i arbeidsutvala, så kan desse vere «døropnarar» for skolane ut mot næringsliv og bransjar. Dette er særs viktig med tanke på å skaffe praksisplassar for elevane i prosjekt til fordjuping (PTF), då ein veit at utplassering i bedrift kan vere innfallsporten til ein læreplass for elevane. Utdanningsavdelinga er våren 2017 i ferd med å revidere mandatet og retningslinene til fagnettverka. Sjølv om modellen for organiseringa ligg fast, så har ein etter høyringar med skoleleiarar og nettverksleiarane kome fram til at sjølve mandatteksten må konkretiserast, og tekst som seier noko om retningsliner for nettverksleiar og arbeidsutval, skal formast som ei handbok, og skiljast ut frå mandatteksten. I tillegg til dette så har Utdanningsavdelinga ved fagopplæringa i sak UD skissert ein modell, der nettverksleiarane i dei yrkesfaglege nettverka i ein 2 årsperiode får utvida ressurs for å arbeide spesielt med tanke på å kunne arbeide meir med yrkesfagleg fordjuping og å skaffe læreplassar. På sikt ser ein for seg eit samarbeid mellom fagnettverka og fagkoordinatorar i kvar region i fylket med tanke på å samarbeide om desse oppgåvene. Ein ser også for seg å utvide fagnettverka med ein representant for yrkesopplæringsnemnda i nokre av møta. Nettverksleiarane har ansvaret for å rapportere til skoleeigar om aktivitetar og kurs som nettverket har arrangert, og talet på deltakarar. Rapporteringa for skoleåret , syner at det har vore gjennomført 96 aktivitetar (AU-møte, nettverksmøte og etterutdanningskurs for pedagogisk tilsette). På desse aktivitetane har det i alt delteke 1782 skoleleiarar og lærarar. Nettverka har i samarbeid med fylkesutdanningssjefen arrangert ein «fagdag/kursdag» i starten av skoleåret, der over 1300 lærarar deltok. Dette syner at det er stor aktivitet i dei fleste av nettverka, med eit stort mangfald av tilbod for lærarane. Det har vore 46 ulike etterutdanningskurs i regi av fagnettverka. I tillegg til dei fagspesifikke fagkursa, så har arbeidet i nettverka vore prega av at det har vore mange revideringar i læreplanane i «Kunnskapsløftet», i eksamensforskrifta og i høve til vurdering. Det er viktig å få diskutert og gjennomgått alle endringane med nettverka for å skape ei felles forståing ute på skolane i høve til tolking av lovverket, forskrifta og dei retningslinene som er gitt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Rådgjevarar frå Utdanningsavdelinga har vore sentrale på samlingar som har hatt som tema vurdering for læring og eksamen. Erik Brekken Fylkesutdanningssjef 211

212 1 Oppsummert innspill i forbindelse med rullering av kvalitetsplan Innspill fra Borgund vgs Molde vgs Rauma vgs Ulstein vgs Innspill Stadig fleire av våre elevar slit med psykiske vanskar. Bør denne utviklinga vise att i kvalitetsplanen på ein eller annan måte? Det har vore stort fokus på bruk av IKT frå utdanningsavdelinga, utan at vi ser at dette speglar seg i kvalitetsplanen. Dersom skuleeigar synes dette er sentralt må det vere tydeleg i planen. På vår skule ser vi at det er viktig å lære dei elevane som treng det å verte sjølvhjelpne i bruken av digitale hjelpemiddel. Her er vårt forslag til tekst, under Kvalitetsfremmande område Tilpassa opplæring: «For ungdom med ulike utfordringar i kvardagen, skal skolen og bedriftene gjennom tidleg innsats, tett oppfølging og bruk av digitale hjelpemiddel, arbeide for at elevane skal verte sjølvhjelpne og kan fullføre opplæringa si.» Under strukturkvalitet står følgende: Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift". Det bør i denne setningen bør henges på "..og til universitet og høgskole". I avsnitt om kvalitetsplanen er begrepet tiltaksplan brukt i stedt for handlingsplan. Planen er noe lang, mye ord som kanskje må være slik fordi den er delt i de tre kvalitetsområdene, som igjen medfører en del gjentakelser. Kunne tenkt oss at den var mer konkret, med færre nøye utvalgte mål. Imidlertid er det bra med oppdragsavtaler og lederdialog og vi velger deretter prioriterte områder til vår egen handlingsplan. Ett av de prioriterte områdene er at skolene skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i alle fag. Her kunne vi ønsket oss å være mer presis, at det gjelder særlig de digitale ferdighetene i denne perioden. Bra at det er nevnt at skoleledelsen skal legge til rette for kompetanseutvikling og erfaringsdeling gjennom arbeidstidsavtalen. Hovudmålsettinga er OK og bør vere ambisiøs. Einaste skulane kan gjere er å jobbe godt innan eigne rammer og med eigen elevar. Å auke gjennomføringstalet så pass mykje vil vere krevjande. Det krev meir enn «gode» lærarar. Utviklinga siste åra viser at mange elevar slit med helseutfordringar og skal vi klare å få «alle» til å gjennomføre, må skulane i tillegg til gode lærarar, ha eit godt støtteapparat; helsesøster tilgjengeleg heile dagane, eit velfungerande PPT, rådgjevarar og leiing med forsvarleg ressurs. Planen er oversiktleg og inneheld framleis dei tre perspektiva; strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet, sjølv om den har fått eit litt anna uttrykk. Ålesund vgs Planen er ordrik og omfattande, men likevel konkret på dei fleste område. Den er minst konkret under Strukturkvalitet, eit område som i utgangspunktet er det mest konkrete. På dei andre områda set den klare krav til skulane. Bra at planen set krav til skulane og korleis dei skal arbeide vidare med kvalitetstala. Det er viktig for skolane å ha ein kvalitetsplan som gir rom for lokal tilpassing av satsingsområde og tiltak etter lokale behov, med bakgrunn i resultat i Elevundersøkinga etc. Denne kvalitetsplanen er i så måte ei tenleg ramme for oss. Resultatmåla er tydelege og målbare. Vi saknar satsing på digital kompetanse, eller pedagogisk bruk av IKT. Dette ville i nokon grad ha svara på forventninga skapt i innleiinga om at opplæringa skal vere framtidsretta. 212

213 2 Målhierarkiet i kvalitetsplana er noko uklårt. I arbeidet med å jobbe fram neste KP (for ) bør ein vurdere begrepsbruk og vere meir tydeleg på samanheng mellom t.d. overordna mål, effektmål og resultatmål, og samanheng mellom mål og kvalitetsfremjande område. Kanskje ein også skal tenkje heilt nytt med omsyn til oppbygging av sjølve dokumentet. Fylkesbibliotek Kommentar fra Digital avdeling: Det er en stor jobb å gjøre med tanke på å heve den digitale kompetansen i Fylkeskommunen. Den digitale satsingen i dette utkastet ligger godt gjemt bak de generelle ferdighetene, men dette er ikke tydelig nok for denne type ferdighet som vil være avgjørende i fremtidens samfunn. Vi uttaler oss som regional utviklingsaktør og kompetansesenter for biblioteka i vidaregåande skule. Generelt manglar plana eit bibliotekfagleg perspektiv, vi kan ikkje sjå at bibliotek er nemnt i denne plana. Den bibliotekfaglege kompetansen må implementerast i skulens fagplaner. Bibliotekfagleg personale må inn i skolens planleggingsarbeid på lik linje med pedagogisk personale for betre samhandling og måloppnåelse. Biblioteka må inn i skulens årsplan som eit eiga fag (t.d. opplæring i kjeldekritikk, digitale prosjekter, oppgåveskriving, informasjonskompetanse, studieteknikk, lesekompetanse). Samarbeidet mellom pedagogisk personale og skulebiblioteket må vektleggast og formaliserast. Innspel under prioriterte område: Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane. Innspel: Biblioteket som verkty for måloppnåelse. Biblioteket som læringsarena og en del av det pedagogiske arbeid. Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift. Innspel: og til høgare utdanning. Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Innspel: Biblioteket som ein del av rådgivingstenesta. Informasjon om opplæringstilbod kan naturleg ligge under skulebiblioteket. Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla. Innspel: inn med bibliotekfagleg leiing. Innspel under strukturkvalitet: Dokument som definerer, styrer og dannar grunnlaget for organiseringa av verksemda som lov, regelverk og planverk. Innspel: Skulebiblioteka må inn i planverket. Fysiske rammer som bygg, utstyr og liknande. Innspel: Biblioteket må være tilgjengeleg og sentralt plassert og kunne fungere som møteplass. Andre rammevilkår og økonomi. Innspel: Biblioteket må ha gode rammer og ressursar for å kunne tilby tenester av høg kvalitet. Innspel under målsettingar: 213

214 3 Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta, slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Innspel: her kan biblioteket spille en sentral rolle som en aktør innan opplysningstenester og i eit demokratiseringsperspektiv. Også gründerverksemd og informasjon om næringslivet. Skulane skal arbeide aktivt og systematisk for å fremje eit godt læringsmiljø. Innspel: Skulane skal arbeide for at skulebiblioteket vert ein læringsarena og ein integrert del av det pedagogiske arbeidet (som eige kulepunkt). Indikatorar for måling av strukturkvalitet. Innspel: Bibliotekstatistikken må inn som en målbar indikator. Innspel under prosesskvalitet: Lærarane, instruktørane sin bruk av eigen kompetanse. Innspel: ta inn skulebibliotekarane. Moglegheiter for lærarane og instruktørane til utvikling av kompetansen i arbeidet. Innspel: ta inn skulebibliotekarane. Biblioteket som læringsarena (som eige kulepunkt). Innspel under målsettingar: Utarbeide en egen fagplan/strategiplan for skulebiblioteka (eige kulepunkt). Tilpassa opplæring. Innspel: her må biblioteket nemnes eksplisitt. Skulebibliotek må være en integrert del av tilpassa opplæring i skolane. Læringsmiljø. Innspel: biblioteket kan ha en sentral rolle i fremje av godt psykososialt miljø og som sosial arena. Biblioteket som hjerte i skolen og ein ressurs til å variere undervisninga med. Kompetanseutvikling. Innspel: en forutsetning for at biblioteket skal være en god læringsarena at det er god fagleg kompetanse i personalet, skulebibliotekpersonale må tilbys kompetanseutvikling på lik linje med pedagogisk personale. Elevorganisasj onen Indikatorar for måling av prosesskvalitet. Innspel: også indikatorar frå biblioteket må vurderast. Takk for en godt utarbeidet kvalitetsplan. Vi er enig i veldig mye av det som kommer fram, og synes at det var mange gode målsettinger. Vi anser det som positivt at det presiseres under flere punkt at elever og elevrådet skal inkluderes og høres i diverse prosesser. Det bør dog presiseres at elevrådet skal inkluderes også i fysiske møter, og ikke bare gjennom undersøkelser på nett. Under punktet Tilpassa opplæring ønsker vi også videre presisering. Det skrives at ungdom med ulike utfordringar i kvardagen (...), men det må presiseres at dette også kan innebære tidkrevende fritidsaktiviteter eller engasjement i organisasjoner eller politikk. Under punkt 3, prosesskvalitet, vil vi gjerne at det utdypes videre om bruk av IKT i skolen. I innledningen av kvalitetsplanen står det at den videregående opplæringen i Møre og Romsdal fylkeskommune skal være fremtidsrettet, og IKT må da være en del 214

215 4 Akademikerne Seksjon for opplæring i skole av dette. Det skulle dog gjerne vært presisert mulige metoder man kan bruke, nettsider fylkeskommunen har tilgang til m.m. Dette tror vi vil hjelpe den enkelte skolen på veien til en mer tilpasset opplæring. Videre er det derimot bra at dere tar opp et godt psykososialt miljø på sosiale medier da dette ofte blir glemt, selv om det er en stor del av ungdommens hverdag. Under overskrifta «Tilpassa opplæring», bør ein også nemne elevar med høgt læringspotensiale. Dette jamfør NOU-rapporten «Mer å hente». Under overskrifta «Strukturkvalitet» bør vere eit punkt som lyder: «Gje lærarar handlingsrom for å utøve skjønn». Avgrensingar på å kunne utøve skjønn er mellom anna lover, reglar, prosedyrar osv. Handlingsrom for å utøve skjønn er mellom anna eitt av tre kjenneteikn på profesjonar og profesjonelt arbeid. Dei to andre kjenneteikna er nemnt i framlegg til Kvalitetsplan. Sjå side 31 i «Om lærerrollen» av Ekspertgruppa, Thomas Dahl m. fl. «Usensurerte» tilbakemeldingar som har kome frå medlemmar i samband med denne høringa: For mange ord, språket er både tungt og byråkratisk, ein del gjentakingar, kan oppfattast som altfor ambisiøst, flere begreper er for mange uklare og bør forklares, det burde ha vore ein klarare samanheng mellom momenta. Deler av seksjonen hadde tatt for seg hele planen og kom med innspill på at pedagogisk bruk av IKT må være mer gjennomgående i planen, spesielt i innledningen, i strukturkvalitet og i prosesskvalitet. Forslagene går ut på å ta inn mer om IKT i opplæringa i målsettingene og under kvalitetsfremmende områder. 215

216 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Heidi-Iren Wedlog Olsen Saksnr Utval Møtedato U 58/17 Fylkesutvalet Kultur- og folkehelseutvalet Fylkestinget Sikringskjøp av Kirkegata 1A i Ålesund til museumsformål Bakgrunn Stiftelsen Kulturkvartalet har vore i kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune om erverv av Kirkegata 1A i Ålesund til utviding av lokalitetane til Stiftelsen Kulturkvartalet. Målet med eit eventuelt kjøp er å sikre tenleg areal for mogleg vidareutvikling av bygget til museumsføremål, per i dag Stiftelsen Kulturkvartalet. Stiftelsen Kulturkvartalet er eit spesialmuseum, med hovudvekt på jugendstilarkitektur og samtidskunst. Møre og Romsdal fylkeskommune er saman med Ålesund kommune stiftarane av Stiftelsen Kulturkvartalet. Stiftinga har to avdelingar kunstmuseet KUBE og Jugendstilsenteret. Stiftinga har driftstilskot frå stat, fylkeskommune og Ålesund kommune. Stiftinga held til i to bygg det tidligare Norges bank-bygget (KUBE) og Apotekergata 2 (Jugendstilsenteret). Kirkegata 1A er nabobygget til Apotekergata 2. Dei to bygningane er teikna av same arkitekt og ført opp av same byggherre, og framstår utanfrå som ein bygning. Apotekergata 2 er eit freda bygg, også interiørmessig. Det tidligare Norges bank-bygget er eit verna bygg. Om prosess og dialog rundt eit eventuelt sikringskjøp Til grunn for Stiftelsen Kulturkvartalet sitt ønsket om å erverve Kirkegata 1A til utviding av museet, ligg fleire behov. Det er signalisert behov for utvida utstillingsareal og semi-permanente visningsstader for museet sine samlingar. Museet angir også som behov at dei manglar eigna rom til formidlingsareal, som til dømes auditorium og rom til «verkstader». Kulturkvartalet sine lokalitetar er per i dag ikkje tilstrekkeleg universelt utforma. Det er behov for å gjere tilpassingar som er vanskeleg å få til i nødvendig omfang, spesielt i Apotekergata 2 som er eit freda bygg. For meir informasjon, sjå vedlagt konseptskisse. Erverv av Kirkegata 1A har vore tema i samtalar mellom stiftinga og administrasjonen i fylkeskommunen sidan våren I desse dialogane har stiftinga fått tilbakemeldingar på sentrale føresetnader dersom fylkeskommunen skal kunne vurdere å delta i eit eventuelt erverv av Kirkegata 1A til museumsformål. Desse har vore: 216

217 Sikringskjøp av Kirkegata 1A vil vere fylkeskommunen sitt bidrag inn i prosjektet Utvikling av Kirkegata 1A føresett statlig og kommunal medverknad Fylkeskommunen vil selje Kirkegata 1A om ikkje stat og kommune gir økonomisk støtte til prosjektet i løpet av 3-5 år Det skal utarbeidast eit omforeint organisatorisk og innhaldsmessig konsept for aktiviteten i Stiftelsen Kulturkvartalet Det har vidare vore gjennomført møte med Kulturdepartementet, på administrativt nivå. Her vart det gitt uttrykk for at prosjektet er interessant. På spørsmål om staten kan gå inn med planleggingsmidlar til utvikling av prosjektet, var tilbakemeldinga at det må løysast lokalt og regionalt. I same møte vart tema om konsolidering av Stiftelsen Kulturkvartalet og Stiftinga Sunnmøre museum løfta av departementet. Signalet var at staten støttar prosjekt som medverkar til å sette i verk statleg politikk og ønska utvikling innan fagfeltet (i.e. større museumseiningar). Som følgje av møtet med departementet, er det inngått avtale om konsulentbistand for prosess- og prosjektstøtte til gjennomføring av ein konsolideringsprosess mellom dei to institusjonane. Våren 2016 fekk stiftinga kroner i økonomisk støtte til å få fram betre grunnlag for ein søknad om statleg støtte til prosjektet. Stiftinga valte å utarbeide ei muligheitsskisse, som ikkje berre omfatta Kirkegata 1A, men også kjøp av Kirkegata 1B, større rehabilitering av KUBE og utvikling av nytt inngangspart i gaterommet mellom KUBE og Jugendstilsentret. Etter tilbakemelding frå fylkeskommunen, er prosjektet redusert til å omhandle Kirkegata 1A og utvikling av dette. Konseptskissa (jf. vedlegg) er eit godt grunnlag for vidare arbeid. Ålesund kommune er også einig i dette. Av den grunn vart det i økonomiplan , med budsjett for 2018 signalisert at det kan vere aktuelt å kjøpe Kirkegata 1A. Det vart ikkje lagt inn noko beløp, då det på tidspunkt for framlegg av økonomiplanen, ikkje var kome på plass ei meir tilpassa/nedskalert konseptskisse. Fylkesrådmannen la derfor inn i økonomiplanen at ein ville kunne kome tilbake med eiga sak om sikringskjøp i løpet av Stiftinga har forhandla fram ein opsjonsavtale om kjøp av Kirkegata1A. Avtalen er formulert slik at fylkeskommunen, dersom ein vil gå til sikringskjøp, trer inn og på den måten tek over stiftinga si partsstilling i avtalen med noverande eigar. Opsjonsperioden, som opprinneleg går ut 1. juni 2017, er forlenga til 30. november Frist for å tiltre opsjonsavtalen er 30. juni Fylkeskommunen har hatt tett dialog med Ålesund kommune som opprinneleg medstiftar av Kulturkvartalet. I denne dialogen har fylkeskommunen m.a. satt nokre vilkår for gjennomføring av sikringskjøpet. Vilkåra er satt med atterhald om politisk godkjenning. 217

218 Desse er: i. Møre og Romsdal fylkeskommune skal stå som eigar av bygget, i ein periode på inntil 5 år frå kjøpet er gjennomført. ii. iii. Møre og Romsdal fylkeskommune skal i denne perioden sørge for at nødvendige påkostingar/fysiske utbetringar blir gjennomført for å hindre at bygget blir påført skadar og slik sikre bygget i perioden. I perioden på inntil 5 år skal følgjande skje: Det skal utarbeidast eit omforeint organisatorisk og innhaldsmessig konsept for aktiviteten i Stiftelsen Kulturkvartalet Nødvendig bygningsmessige investeringar, inkludert erverv og ombygging, må ha omforeint finansiering Det skal ligge føre ny avtale mellom dei offentlege aktørane (stat, fylkeskommune og kommune) om framtidig driftstilskot Drift av Kirkegata1A skal i 5-års perioden vere sjølvfinansierande, dvs. at eigedomen fram til eventuell ombygging startar sjølvsagt ikkje skal nyttast av Stiftelsen Kulturkvartalet. iv. Dersom ein eller fleire av føresetnadane i punkta ovanfor ikkje blir innfridd, vil fylkeskommunen selje Kirkegata 1A v. Dersom Kirkegata 1A blir avhenda med tap, (salssummen ikkje dekkjer kjøpeprisen og tap på drift av eigedommen inkludert eventuelle tomgangskostnader) blir tapet å dekke mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune med 50 % kvar. Ålesund bystyre er kjent med desse føresetnadane, og har i møte 11 mai gjort følgjande vedtak (35 mot 14 stemmer): 1. Ålesund bystyre viser til saksutredningen og ber om at Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune medvirker til sikringskjøp av Kirkegata 1A. 2. Ålesund bystyre ber om at Møre og Romsdal fylkeskommune gjennomfører sikringskjøp og står som eier av bygget, i en periode på inntil 5 år frå kjøpet er gjennomført 3. Dersom Kirkegata 1A blir solgt, og prisen er under kjøpspris og dekking av påløpte driftsutgifter, skal tapet dekkes mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune med 50 % hver. 4. Videre fremdriftsplan og finansiering må komme tilbake som egen sak til bystyret. Kirkegata 1A Kirkegata 1A er eigd av AS Kirkegaten 1A. Om sikringskjøpet blir gjennomført, skjer det ved kjøp av aksjeselskapet. Fylkeskommunen vil vere eigar. 218

219 Finansieringsbehovet Prisen på Kirkegata 1A er av seljar satt til 15,8 mill. kroner, i overkant av antatt marknadsverdi. I følgje seljar er ikkje prisen gjenstand for vidare forhandlingar. Det er i tillegg gjennomført synfaring i Kirkegata 1A. Føremålet var å sjekke ut tilstanden på bygget og få ein oversikt over kortsiktige utbetringstiltak. Kjente kostnader er stipuler til 2 mill. kroner. Samla kostnad for sikringskjøpet og minimumstiltak på utbetringar blir dermed 17,8 mill. kroner. I tillegg til ovannemnde kostnader til aksjekjøp og kortsiktige utbetringstiltak, er det behov for midlar både til utgreiing, planlegging og prosjektering av prosjektet. Likeins er det behov for midlar til dekking av eventuelle tomgangskostnader. Potensielle tomgangskostnader/husleigetap i delar eller heile perioden er satt til inntil 3 mill. kroner. Det vidare behov for å tilføre selskapet AS Kirkegaten 1A likviditet for å ikkje kome i betalingsvanskar. Fylkesrådmannen vurderer dette behovet til 2 mill. kroner. Prosjektering- og utviklingskostander med omsyn til å utarbeide dei planar som skal danne grunnlag for eventuell ombygging/finansiering/ gjennomføring av prosjektet er sett til 5 mill. kroner. Ein legg til grunn at dette utviklings- og planarbeidet i stor grad må forskoterast av AS Kirkegaten 1A. Endeleg finansiering av desse kostnadane vil måtte avklarast i dei avtalane som det vil vere nødvendig å inngå med Ålesund kommune og staten som grunnlag for m.a. fylkestingets etterfølgande behandling dersom ombyggingsprosjektet skal gjennomførast. Samla sett gir dette eit totalt behov for finansiering på 28 mill. kroner. Etter fylkesrådmannen sin vurdering kan fylkeskommunen og Ålesund kommune, om Kirkegata 1A blir seld etter 5 år, samla vere eksponert for eit tap på 5-10 mill. kroner. Det er dette eventuelle samla tapet som blir å dekke av fylkeskommunen og Ålesund kommune med 50 prosent kvar. Statleg museumspolitikk investering Hovudregel i den statlege museumspolitikken er medverknad frå alle forvaltingsnivå både i høve til driftstilskot og investeringstilskot. Mens driftstilskot i dei fleste tilfella er fordelt etter malen 60/20/20 (stat/fylkeskommune/kommune), er fordelinga 1/3 på kvart av partane når det gjeld investeringstilskot. Vurdering Prosessen med utarbeiding av ny regional delplan for museum nærmar seg ferdigstilling. Planen har fokus på vidare fagleg utvikling av musea i Møre og Romsdal, langs aksane formidling, forvalting, forsking, fornying og frivilligheit (totalt fem F-ar). Stiftelsen Kulturkvartalet er eit av musea som er omfatta av planen. Stiftinga er lokalisert sentralt i Ålesund ved Brosundet. Lokalitetane museet har i dag er satt under streng regulering, og det er behov for å finne løysingar som gjer at museet kan få litt meir tidsriktige og tilpassa lokalitetar knytt til Apotekergata 2 (Jugendstilsenteret). Å gjennomføre sikringskjøpet av Kirkegata 1A kan derfor medverke til å styrke den faglege utviklinga innanfor museumssektoren generelt, og for Stiftelsen Kulturkvartalet spesielt. 219

220 Stat og fylkeskommune er viktige premissleverandørar innanfor museumsfeltet, og har eit felles ansvar for å utvikle den nasjonale museumspolitikken saman med kommunane. Dei ytre premissane for vidare utvikling av prosjektet er kjent for alle partar. Det er også avklart kva som vil skje med eigedomen om den ikkje blir vidareutvikla til museumsformål. Det er også avklart korleis eventuelle utgifter skal dekkast mellom fylkeskommunen og Ålesund kommune. På grunnlag av dette tilrår fylkesrådmannen at Møre og Romsdal fylkeskommune løyver 28 mill. kroner til sikringskjøp av eigedomsselskapet Kirkegata 1A og til oppkapitalisering av selskapet slik at ein har evne til både å drifte, utgreie, planlegge og prosjektere for framtidig bruk av eigedomen til museumsføremål. Føresett at vilkåra for utviklinga v Kirkegata 1A blir innfridd, legg fylkesrådmannen til grunn at sikringskjøp av Kirkegata 1A og oppkapitalisering av AS Kirkegaten 1A vil vere fylkeskommunen sitt økonomiske bidrag i prosjektet. Finansieringa blir å dekke med bruk av investeringsfondsmidlar. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til å bidra til erverv av Kirkegata 1A til museumsformål. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune trer inn i allereie framforhandla avtale mellom Stiftelsen Kulturkvartalet og eigarane av AS Kirkegata 1A. 3. Kjøp av aksjeselskapet og oppkapitalisering av aksjeselskapet, totalt 28 mill. kroner, blir finansiert med bruk av investeringsfondsmidlar. 4. Perioden for sikringskjøp er maksimalt 5 år. I denne perioden skal Møre og Romsdal fylkeskommune skal stå som eigar av aksjeselskapet/bygget Kirkegata 1A. 5. Møre og Romsdal fylkeskommune skal i denne perioden sørge for at nødvendige påkostingar/fysiske utbetringar blir gjennomført for å hindre at bygget blir påført skadar og slik sikre bygget i perioden. 6. I perioden på inntil 5 år skal følgjande skje: a. Det skal utarbeidast eit omforeint organisatorisk og innhaldsmessig konsept for aktiviteten i Stiftelsen Kulturkvartalet b. Nødvendig bygningsmessige investeringar, inkludert erverv og ombygging, må ha omforeint finansiering c. Det føreligg avtale mellom dei offentlege aktørane (stat, fylkeskommune og kommune) om framtidig driftstilskot d. Drift av Kirkegata 1A skal vere sjølvfinansierande 220

221 7. Dersom ein eller fleire av føresetnadane i punkta ovanfor ikkje blir innfridd, vil fylkeskommunen selje Kirkegata 1A 8. Dersom Kirkegata 1A blir avhenda med tap, (salssummen ikkje dekkjer kjøpeprisen og tap på drift av eigedommen inkludert tomgangskostnader) blir tapet å dekke mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune med 50 prosent kvar. 9. Fylkesrådmannen får mynde til å inngå nødvendige avtalar for å gjennomføre og sikre prosessane og prosjektet i samsvar med føringar lagt i dette sakframlegget. 10. Fylkestinget skal, før ombyggingsprosjektet eventuelt blir sett i gang, få seg førelagt for eventuell godkjenning eit forprosjekt som m.a. viser kostnadsramma for prosjektet. I tillegg skal det av saka gå fram på kva måte prosjektet er fullfinansiert ombyggingsmessig og kva konsekvensar framtidig drift av Kirkegata 1A til museumsformål vil ha for fylkeskommunen sine driftstilskot til museet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Fra Stiftelsen Kulturkvartalet_ Konsept og mulighetsstudie per

222 NYTT KUNSTKVARTAL 2022 KONSEPT OG MULIGHETSSTUDIE

223 Visjon Nytt Kunstkvartal 2022 er dedikert til å bli et forskningsbasert nyskapende kompetansesenter og spesialmuseum for norsk og nordisk jugendstil og et viktig kunstmuseum med et innhold av høy kvalitet for vår tid og for fremtiden. Erverv Kirkegata 1A Museet trenger fremtidsrettede og sikre formidlings- og utstillingsarenaer som holder internasjonal standard for å oppfylle stadig økede forventninger til omfang og innhold i institusjonen. Stiftelsen Kulturkvartalet ønsker derfor å erverve nabobygget Kirkegata 1A (KG1A). Dette bygget er en forlengelse av Jugendstilsenteret, tegnet av samme arkitekt, bygget av samme byggherre og med samme arkitektoniske uttrykk. Et sammenhengende monumentalbygg med nasjonal historisk og arkitekturhistorisk egenverdi. Bygget er nå til salgs og Stiftelsen Kulturkvartalet har sikret en opsjon på kjøp som løper frem til 1. juni Bygget vil gi ønskede utvidete utstil-lingsarealer, løse store logistikk problemer og gi mulighet for nødvendig nærmagasin og verksted noe som institusjonen helt mangler i dag. Nye bygningsmessige behov Jugendstilsenterets bygg tåler ikke mengden besøkende i pressperioder og sommersesong. En fredet trapp ivaretar publikumstrafikken inn og ut av huset. Den tåler ikke vekten av store grupper og tett besøk og glir fra hverandre på tross av reparasjoner. En trapp til er nødvendig. Den kan ikke innpasses i det fredete bygget. Jugendstilsenteret mangler publikums- og kunstheis. Baktrappens trappeheis er farlig og trenger bemanning av to ved bruk. Jugendstilsenteret har i realiteten ingen universell tilgjengelighet. Foto: Stian Wiik Utstillingslokalene i Jugendstilsenteret er små og med for tett utstillingsarkitektur i forhold til besøket. De er ikke egnet til formidling til annet enn små grupper. Utstillingen er 13 år gammel og må fornyes, omarbeides og utvides for god publikumssirkulasjon. Ny permanent bruk av de i dag temporære utstillingssalene i Jugend-stilsenteret vil løse dette. Disse må da erstattes av nye temporære saler. Utstillingen Tidsmaskinen må reorganiseres og ombygges for å ta imot køen av bestillinger i høysesong og ved besøk av flere parallelle grupper. Kunstmuseet KUBE har behov for utvidete utstillingsarealer og semi-permanent visningssted for fast samling. Det finnes ikke slike arealer i KUBE. Kjelleren i Jugendstilsenteret må graves opp og tettes mot syklisk sjøinntrengning ved stormflo. Det er essensielt for langsiktig ivaretakelse av huset. Det er også nødvendig for fortsatt å kunne bruke kjelleren som utstillings-areal at dette bringes i orden og at gulvet senkes for normal takhøyde. Utstillingsarealet må utvides for å dekke behovet for vår tids formidlingskrav

224 Egnede formidlingsarealer som formidlingsverksted og auditorium på gateplan: Ingen av museumsbygningene har lokaler til dette i dag. Sikringsnivå på bygningsmassen i tråd med nasjonal/internasjonal museumsstandard. Et tydelig inngangsparti, lett tilgjengelige publikumsfasiliteter og vrimleområder. Det kan ikke etableres i Jugendstilsenteret og KUBE. Nytt inngangsparti Jugendstilsenteret og KUBE er to bygg med en underjordisk passasje imellom. Det foreslås her at en ny felles inngang, tilrettelagt for universell tilgjengelighet der publikumsbehovene ivaretas, legges til hjørnet Kirkegata/ Apotekergata. Her vil vi også kunne inkorporere museumsbutikk og kafé som begge kan holdes åpne når museet for øvrig er stengt. Nye møteplasser «Norge skal ha et profesjonelt kulturliv med kulturuttrykk som holder internasjonal standard De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene skal ha forutsigbare rammevilkår, som fremmer kunstnerisk frihet og kreativ kvalitetsutvikling», Prop 1 S, Jugendstilsenteret og KUBE er omgitt av åpne og til dels slitte bylandskap. Mellomrommet mellom KUBE og Jugendstilsenteret har vist seg å være en helt sentral opplevelsesareal der enkle tiltak i forbindelse med utstil-lingen BYEN har gitt passerende i perioden Dette området vil som sikringstiltak få ny belysning i 2017, finansiert av Norsk Kulturråd og Stiftelsen Kulturkvartalet. Som mulig kunstpark vil Mellomrommet sette museet i stand til å vise og tilgjengeliggjøre utviklingen i samtidskunsten på helt nye og nyskapende måter. Forslaget her er ikke basert på oppgradering, men bruk av arealet i den stand det er. Forsterket faglig innhold Jugendstilsenteret som kunnskapssenter skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid øke forskningen på, og fremme kunnskap om, jugendstilen innenfor bygningsvern, kunst og design, og dermed nå bredere og mer effektivt ut. Kompetansesenteret mangler egnede utstillings- og formidlingsarealer for resultatene av denne virksomheten. Det mangler også kontorfasiliteter for gjesteforskning og studenter. Kunstmuseet KUBE skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid forske på, kuratere og vise utstillinger med et helt nødvendig større omfang enn i dag og med forhøyet kvalitet. Museet mangler alternative og mer fleksible arenaer relevante for en samtidskunst i stadig endring. Museet mangler semi-permanente visnings-arealer for samlingen og blir derfor betraktet som uaktuell for donasjoner fra private samlere og for langsiktige deponi fra kunstnere. Museet mangler fasiliteter for gjestende kunstnere, forskere og hospitanter. Mulighetsstudie Stiftelsen Kulturkvartalet fikk laget en Mulighetsstudie som viste hvordan nye og utvidete fysiske rammer vil kunne bidra til å løse både dagens og fremtidens utfordringer i oppdraget institusjonen er satt til å ivareta og utvikle. Etter signaler om at Møre og Romsdal Fylkeskommune ønsket et mer begrenset forslag, er Mulighets-studien her redusert til å gjelde muligheter og konsekvenser bare knyttet til mulig ervervelse av KG1A

225 FORDYPET INFORMASJON

226 Jugendstilsenteret og Kirkegata 1A Den horisontale distribueringen av publikum gjennom Jugendstilsenteret og inn i KG1A er holdt på et lite inngripende nivå i forhold til bygningenes fredningsbestemmelser. Samtidig gir det god logistikk for publikum og gjennomgående universell tilgjengelighet, åpner planene som her presenteres for nye og betraktelig forbedrede muligheter for utstillinger, presentasjon, formidling, rådgivning og kompetanseutvikling. Jugendstilsenteret er i dag lite og rommene statiske. Det foreslåtte romfordelingsprogrammet gir en betraktelig utvidelse og nye arenaer ikke minst for kompetansesenteret, men også for de to kunstmuseene. Innlemming av KG1A i bygningsmassen har vært ønsket siden etableringen av det konsoliderte museet Jugendstilsenteret og KUBE. Relativt omfattende sikringstiltak er nødvendig for å nå nasjonal og internasjonal standard for museer, og dette vil kunne løses best i KG1A. Målsetting, Jugendstilsenteret og KG1A Det samlede arealet vil gi godt tilrettelagt arealer for publikum, forskere, gjester og egne ansatte samt for nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter, som senter, spesialmuseum og visningsarena. Monumentalbyggets egenartede storhet som enhetlig bygningsmasse skal ivaretas og beskyttes mot videre forringelse, samtidig som det skal optimaliseres som moderne visningsarena for kompetanse, kunnskap og kunst lokal, nasjonal og internasjonal for jugendstil og visuell kunst. Bygningsmassen skal sikres innenfor sin vernestatus etter de krav som moderne museumsdrift tilsier. Nytt Kunstkvartals samlede arkitektur og fremtoning skal være en berikelse både for sin vertsby og sitt vertsfylke og et eksempel til etterfølgelse innenfor vern og bevaring. Planen viser etter Stiftelsens vurdering, akseptable og nødvendige løsninger mot inntrengningene av sjøvann som det fredete bygget Jugendstilsenteret utsettes for ved stormflo. Dette er et akutt problem som snarest må finne sin løsning. Foto: Kristin Støylen Foto: Kristin Støylen

227 Målsetting, faglige innhold Kompetansesenteret, Jugendstilsenteret Nasjonal visningsarena for håndverk innenfor jugendstil, Jugendstilsenteret og KG1A Satsingsområde: Jugendstilsenteret som nasjonalt kompetansesenter for jugendstil, skal styrkes betraktelig slik at det både når de forventninger og de mål som ble definert og forventet ved etableringen, og utvikles videre i forhold til de nødvendige behov som har avtegnet seg over tid, samt skal ta høyde for at det vil avtegne seg nye viktige mål for funksjoner ettersom senteret utvikles. Satsningsområde: Eksisterende håndverksutstilling skal fornyes og aktualiseres fra å være en utstilling om teknikker benyttet under oppbygningen av Ålesund, til å demonstrere både historiske håndverksteknikker aktuelle for Ålesund og andre byer med store mengder jugendstilbebyggelse og særskilte unike jugendstilbygg. Det skal forskes på helt eller delvis forsvunnen kunnskap relevant for jugendstilbygg. Kompetansesenteret skal være proaktive i forhold til informasjon om bygningsvern, gi rådgivning på oppfordring og tilby det uoppfordret, være et opplysningskontor fysisk og digitalt, ha oversikt over fond og støtteordninger og selv tilby råd i slike prosesser, ha et oppdatert og kvalitativt fagbibliotek, ha oversikt over og samarbeide med andre nasjonale og internasjonale kompetansesentra relevante for virksomheten. Utstillingen skal være semi-permanent med periodiske utskiftninger eller innlemme avgrensede temporære utstillinger fra pågående forskningsarbeider eller fra resultater fra samarbeidende eller frittstående forskere, håndverkere, arkitekter og kunstnere, som arbeider med særskilte spesialfelt. Restaureringsarbeider i jugendstilbygg i Norge, eller i særskilte interessante og relevante prosjekter i andre land, skal kunne inngå som digitale visninger i utstillingen. Kompetansesenterets oppbygging skal på nasjonalt nivå kunne tilby: - en registrert nasjonal håndverkerbase av spesialister innenfor murarbeider, maling, fargeanalyse, blyglass, spesialiserte arkitekter innenfor restaurering, kompetansepersoner innenfor bygningsmessig jugendstilestetikk, møbel- og interiørdesign - et dokumentasjonssenter for norsk og nordisk jugendstil: videreutvikling av eksisterende dokumentasjonssenter lokalt og nasjonalt - litteratur gjennom fagbibliotektjeneste på jugendstilens filosofi, etikk, politikk og estetikk samt relevant håndverkslitteratur - informasjon og rådgivning om jugendstilens rike og mangslungne kunsthistorie, norsk og nordisk samt som moderne internasjonal bevegelse - aktivt samarbeid med relevante forskningsinstitusjoner for å fremme ny kunnskap om fagets ansvarsområder - aktiv i deltakelse og samarbeid, og, når det er relevant, ta på seg lederposisjoner i internasjonale nettverk samt i internasjonale formidlings-, utviklings- og forskningsprosjekt finansiert gjennom EU og EØS, eventuelt gjennom andre fond. - aktiv deltakelse samt eventuelt stille ressurser til disposisjon i særskilte større prosjekter, som for eksempel utredning og eventuell fremtidig kandidatur for jugendstilbebyggelse på UNESCOs verdensarvliste Håndverkutstillingen skal endres fra å være rent tilbakeskuende, til å bli kunnskapsutstillinger med praktiske nytte på et høyt håndverksmessig og stilmessig nivå. Hele kjelleretasjen i Jugendstilsenteret og til dels KG1A skal bygges om for å ivareta storsatsingen på disse utstillingene. Kjelleren i KG1A skal dessuten inneholde verksteder der utprøving av estetiske teknikker i en viss grad skal kunne demonstreres for publikum og gjennomføres for tilrettelegging for visning i utstillingene. Det vil samarbeides med Ålesund Kunstfagskole og dets lærekrefter samt andre spesialister innenfor kunst og håndverk, om utvikling av nye håndverkere og kunstnere for å øke den nasjonale kunnskapen på muraler, fresko, særskilte malingsteknikker, fargeanalyser etc. relevant for norsk jugendstilbebyggelse. Foto: Hugo Oppdal Foto: Dag Lausund Tidsmaskinen, KG1A Den svært populære tidsmaskinen flyttes til 2. etasje i KG1A og skal få digital og programmessig oppdatering for bedre publikumshåndtering, korrigering av utdatert informasjon og med bredere fortelling på selve opp-byggingen av jugendstilbyen Ålesund, inklusive en vurdering av byens nasjonale betydning innenfor stilperioden i dag og i fremtiden

228 Samlingsutvikling Visuell Kunst, KUBE og KG1A Fornyelse og forsterking av programmering, utstillinger og arrangement. Jugendstilsenteret Satsingsområde: KUBE skal, som i dag, vise temporære utstillinger og skal fortsatt ta et særskilt ansvar for å vise kunst relevant for regionen. KUBE vil i tillegg til de egne utstillingslokalene disponere utstillingsareal i KG1A. KUBEs faste samling skal få semi-permanent utstillingsplass, med regelmessige del-utskiftninger i forhold til tema, nyinnkjøp og nasjonale og internasjonale strømninger. KG1As temporære utstillingslokaler vil programmeres både for samtidskunst og for jugendstilen. KUBEs utstillinger skal i hovedsak være kuraterte utstillinger, enten egen-kuraterte eller som samarbeidsprosjekt med andre kunstmuseer, på et høyt kvalitetsnivå. KUBE skal ha et antall utstillinger per år som kan sammenlignes med søsterinstitusjoner: 2-4 per år. Satsingsområde: Jugendstilsenteret ble etablert med en begrenset samling. Denne må aktivt utvides for utvikling av ny fast samlingsutstilling med fokus på norsk og nordisk jugendstil og på jugendstilen som internasjonalt moderne fenomen. Utstillingsutviklingen er i utgangspunktet en del av et europeisk samarbeidsprosjekt med søknad i Creative Europe, EU for perioden høst 2017 vår Jugendstilsenteret vil her ta på seg en betydelig del av prosjektet med lederskap i flere delprosjekter: registrering av eksisterende jugendstilinteriører i 10 land gjennom et høykvalitativt kunstprosjekt, organisering og ledelse av internasjonale workshops og en internasjonal seminar på forskningsnivå om jugendstilinteriører. Denne utforskningen vil være nybrottsarbeid for norsk, nordisk og europeiske jugendstilinteriører. KUBEs hvelv er ønsket for en permanent kunstinstallasjon av internasjonalt attraktivt format. Det er naturlig å gi en slik bestilling som tilbud til en kunstner av internasjonalt format og med særskilt regional relevans. Det er naturlig at prosjektet følger det nasjonale målet om 1%-avsetning til kunst i forbindelse med byggearbeidene og at disse helt eller delvis benyttes til dette. Arbeid med kunstavsetningen skal følge KOROs retningslinjer. KORO søkes for tilleggsbevilgning. Sentrale verk i Jugendstilsenterets faste utstilling i dag tilhører andre museer. Låneperiodene har opphørt eller vil opphøre i de nærmeste år. Nasjonalmuseet har gjort det klart at langtidsdeponi er mindre aktuelt fremover. Jugendstilsenteret må derfor basere seg i betraktelig større grad på egen samling enn den har gjort så langt. Samlingen i dag har ikke et nødvendig omfang og må utvides. Jugendstilsenteret skal samle innenfor hele bredden: kunst, design, møbel, hele arkitektoniske interiører, ornamentikk etc. Norsk jugendstil er ikke samlet med slik systematikk av andre museer. De norske offentlige samlingene av jugendstil er begrenset. Det er naturlig at Jugendstilsenteret har denne oppgaven på nasjonens vegne. Samlingen skal gi en så representativt presentasjon av stilretningens nasjonale betydning og særskilte fellesnordiske/nordeuropeiske trekk, og ha fremragende kvalitet eller distinkt karakter. Jugendstilsamlingen vil ha en prioritert samlingsplan for en definert periode. KUBE Foto: Kristin Støylen Foto: Kristin Støylen Satsingsområde: KUBEs samling er i hovedsak en arv fra innkjøpsordningen i Norsk Kulturråd på 90-tallet og trenger betraktelig forsterking for å bli relevant som museumssamling både regionalt og nasjonalt. Samlingen skal styrkes med en hovedvekt på de siste 30 års samtidskunst og vil ta et særskilt ansvar for god representasjon av viktige referanse-verk fra regionens kunstnere. Foto: Peder Otto Dypvik Foto: Peder Otto Dypvik

229 Formidlingsfornyelse Jugendstilsenteret og KUBE Forskning Satsingsområde: Formidling skal forsterkes og vil bli tildelt store spesialdesignede arealer med auditorium og verksteder for barn og familier på gateplan i Jugendstilsenteret. Ny formidlingsplan vil være klar vår Institusjonen tar mål av seg til å bli en nyskapende for-midlingsarena, som favner vidt og utadrettede gjennom faste, temporære og digitale tiltak. Foto: Kristin Støylen Satsingsområde, jugendstil og visuell kunst: Jugendstilsenteret har i 2016 opprettet stilling som konservator bygningsvern. I denne stillingen og i utviklingen av ny hovedutstilling i Jugendstilmuseet vil det utvikles forskningsprogrammer, både selvstendig og i samarbeid med akademiske forskningsinstitusjoner, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og med utvalgte spesialister. En forskningsplan er klar til godkjenning vår 2017 med prioriterte satsingsområder for institusjonen. Aktuelle forskningsområder vil være - bygningsvern jugendstil - kunst og design jugendstil - jugendstilens betydning som nasjonsbygger rundt norsk og nordisk jugendstil - undersøkelser og forskning innenfor visuell kunst knyttet til KUBEs utstillinger, hovedsakelig med fokus på de siste 30 år Det skal legges til rette for digital formidling i samtlige publikums-åpne arenaer. De digitale valgene skal være teknologisk fremtidsrettede. De nye fysiske og digitale formidlingsarena skal muliggjøre en rekke nye satsninger. Museet mangler i dag egnede fysiske formidlingslokaler, og kan bare ta imot mindre grupper og legge til rette for mindre formidlings-aktiviteter. Det skal etableres et nytt auditorium og et stort formidlingsverksted en ny arena for undervisning, foredrag, filmvisninger, konserter, kunstnersamtaler, fagmøter og kurs for kompetansesenteret mm. Formidlings-verkstedet er også et prosjektrom og blir plassert vegg-i-vegg med auditoriet slik at de to rommene kan brukes i kombinasjon. Fagbiblioteket er også plassert i direkte tilknytning til disse to formidlingsarealene for lettere tilgjengelighet for bredere publikum. Jugendstilsenteret og KUBE har som mål å videreføre en aktiv og utforskende holdningen i utstillingene som produseres og de til enhver tid aktuelle tiltakene i Jugendstilsenteret. Jugendstilsenteret og KUBEs ansvar som kunnskapsutviklere skal ha høy prioritet. Det skal utvikles målrettede tilbud til spesifikke og nye publikumsgrupper. Utvalgte tilbud vil bli del av det perma-nente formidlingsprogrammet. For Jugendstilsenteret: som kompetansesenter, skal det gis tilbud til spesifikke faggrupper, huseiere, skoler og allment interesserte gjennom fagkonferanser, workshops, kurs og digitale undervisnings- og rådgivningsprosjekter. I samarbeid med fylket vil produksjon av vandreutstillinger for DKS innenfor kunst produseres av KUBE. Vandre-utstillingene skal integreres i museumsavdelingenes programmering. Det ligger en egenverdi for skolene også å få valget å besøke vandreutstillingene i selve museet. Jugendstilsenteret og KUBE skal få ny visuell profil som én helthetlig institusjon med ett navn og logo. Det skal opprettes en ny og gjennomgripende digital plattform som omfatter alt fra nettsider, digitale undervisnings- og opplysningsprogram, digital kunnskapsdeling innenfor spesifikke emner og teknikker, digital merking av jugendstil-hus nasjonalt, digitale publikasjoner og applikasjoner. Målet er å nå et nasjonalt og internasjonalt publikum og publikums mulighet til å innhente kunnskap og glede Det skal produseres egen plan for praktisk og digital formidlingsarbeid i perioden Jugendstilsenteret og KUBE er under ombygging

230 Publikum og satsingsgrupper Prioriterte satsing på - museumspublikum: brede grupper og utvalgte/særskilte målgrupper. (jugendstilen og visuell kunst). - private boligeiere, lokalt og nasjonalt. Jugendstilen. - staten som eier av jugendstilbygg og interiører. - forskere, studenter, skole - profesjonelle (arkitekter, designere, kunstnere, forskere) - turistindustri og næringsliv - lokale kulturaktører - internasjonale nettverk Foto: Kristin Støylen Foto: Kristin Støylen Arealbehov Stiftelsens strategiplan , definerer ønsket om nytt arealbehov for funksjoner som skal gjennomføres. Disse vil dekkes gjennom oppkjøp og rehabilitering av KG1A og rehabilitering av Jugendstilsenteret. Strategiplanen definerer utvidelsesbehov, her plassert inn i Jugendstilsenteret og KG1A slik: - utvidelse av utstillingsarealer for ny permanent utstilling, Jugendstilsenteret 2 etg. - egnede utstillingslokaler for KUBES faste samlinger, KG1A 2 etg. - nye utstillingsarealer for temporære utstillinger innenfor hele museets og kompetansesenterets ansvarsområder, KG1A 2 etg. - digitale visningsarenaer, Jugendstilsenteret og KG1A 0-2 etg. - tilrettelegging av alle aktuelle utstillingsarenaer for digital og eksperimenterende formidling, Jugendstilsenteret og KG1A 0-2 etg. - lese- / informasjonsareal, Jugendstilsenteret og KG1A 1 etg - officinet ny fast utstilling i fredet jugendstilinteriør, Jugendstilsenteret 1 etg. - RANN og internasjonale samarbeidsprosjekter - faste presentasjoner, Jugendstilsenteret 1 etg. - gjestestudio/overnattingsfasiliteter for utstillende/gjestende kunstnere, KG1A 3 etg. - publikumstilgjengelig fagbibliotek, Jugendstilsenteret 1 etg. - egnet auditorium for foredrag og formidling med fast oppsett av prosjektor og lydutstyr, Jugendstilsenteret 1 etg. - egnet verksted for barn/unge/events, Jugendstilsenteret 1 etg. - kafélokale, med mulighet for åpningstid uavhengig av museet, KG1A 1 etg. - butikklokale, med mulighet for åpningstid uavhengig av museet, KG1A 1 etg. - visningsareal for byggeteknikk, Jugendstilsenteret og KG1A 0 etg. - felles inngang/billettsalg med myldringsareal og publikumsfasiliteter, KG1A 1 etg. - verksted til utstillingsproduksjon og vedlikehold, KG1A 0 etg. - klimastyrt nærmagasin og lagerrom for kafé, KG1A 0 etg. - kontor for alle ansatte innenfor ett areal med egnede møterom og lunsjrom, Jugendstilsenteret og KG1A 3 etg. - stor kunstheis for publikum og utstillinger, KG1A 0-3 etg. - egnede indre overganger i bygningsmassen med god universell tilgjengelighet, begge bygg alle etasjer Mulighetsstudien gjennomført av JAJA Architects viser slikt areal: KUBE: Ny inngangs- og myldreareal inkl. eksisterende overlyssal: Jugendstilsenteret, Apotekergata 16: KG1A: 698 m2 299 m m2 712 m2 Samlet areal: 2788 m

231 Bemanningsbehov Stiftelsens strategiplan definerer bemanningsbehov for å drifte institusjonen i henhold til mandat og vedtekter. Føringer fra Møre og Romsdal Fylkeskommune tilsier ingen økning i driftsutgiftene. Det vil realistisk sett ikke være mulig. Vi har derfor i dette konseptet lagt inn en minimumsøkning i bemanning slik at utstillingsarealene kan fylles og bygningene driftes på dagens nivå. Eksisterende stillinger, faste: - direktør 1 årsverk - kurator kunst 1 årsverk, KUBE - kurator kunst 1 årsverk, KUBE og til dels Jugendstilsenteret - kurator formidling 1 årsverk, Jugendstilsenteret og KUBE - konservator bygningsvern 1 årsverk, Jugendstilsenteret - administrasjonsleder 1 årsverk, Jugendstilsenteret og KUBE - ansvarlig butikk og kafé 1 årsverk, Jugendstilsenteret og KUBE - museumsassistent 0,8 årsverk, Jugendstilsenteret og KUBE - teknisk leder 0,7 årsverk, vakant. P.t. kjøpt vaktmestertjeneste finansiert av Møre og Romsdal Fylke Etablerte fast kjøpte timestillinger og frilanstjenester 2016-tall: - verter 3,2 årsverk - streifvakt 0,36 årsverk. Forsøksordning sommer formidlere ca. 0,09 årsverk - utstillingsmontører 0,26 årsverk Finansiering Kjøp av eiendom: Det er inngått opsjonsavtale for kjøp av KG1A med frist 1. juni 2017 for evt. sikringskjøp. Det har vært et uttalt mål for Jugendstilsenteret å erverve KG1A helt siden prosessen for etableringen av Jugendstilsenteret som kompetansesenter. Eier har først i 2015 vist interesse for å selge, og har gjort oppmerksom på at dersom Stiftelsen Kulturkvartalet ikke kjøper, vil bygget selges seksjonsvis på åpent marked. Inngått opsjonsavtale sikrer kjøp av hele bygget til avtalt pris. KG1A og Jugendstilsenteret hadde samme byggherre, apoteker J. Øwre, og samme arkitekt, arkitekt H. Schytte- Berg. Disse to byggene har identisk arkitektonisk uttrykk og hører naturlig sammen. Mens Jugendstilsenteret er fredet, er KG1A vernet. Rehabilitering av KG1A og Jugendstilsenteret: Mulighetsstudien til JAJA Architects ligger til grunn for denne versjon av rehabilitering om ominnredning av KG1A og demonstrerer tydelig at det er mulig å oppnå de fysiske funksjonsmålene som Stiftelsen har satt for utvidelse av aktiviteten uten å gå på utilbørlig akkord med vern- og fredningsbestemmelsene. Samtidig understrekes det at ytterligere plan og uttegninger for KG1A må gjøres av bygningskyndig. Her oppfylles kun oppdraget: å vise at KG1As arealer gjennom ombygging og rehabilitering oppfyller Stiftelsens behov for utvidet areal for å ivareta økt plassbehov, nødvendig belastningsfordeling av publikum ved økt besøk og universell tilgjengelighet. Kostnad stillinger, se eget kapittel. Stillingsbehov, faste stillinger, etter byggeperioden: - teknisk leder 1 årsverk. Utvidelse av eksisterende stillingshjemmel med utvidet ansvarsområde også for utstillinger. Vesentlig styrking Jugendstilsenteret og KUBE. - kurator, 0,5 årsverk - sikkerhetsansvarlig 1 årsverk. Utvidelse til hel fast stilling fra nåværende timebetalt. Sikringstiltak for Jugendstilsenteret og KUBE er i tråd med prioritet i vedtatt sikringsplan. Behov for styrking av stab i byggeperioden: - kuratorer 0,7 årsverk x 3 år. Prosjekt, byggeperioden. - Prosjektledelse ombyggingsprosjektet, 0,5 stilling x 3 år Kostnadsvurderinger, se eget kapittel. Beregnede kostnader og finansieringsforslag Se økonomisk kalkyle. Mulig tidslinje Mulig tidslinje for arealutvidelse og nybygg: Sikringskjøp KG1A gjennomført Avklart finansiering kommune og fylke (Søknad stat? Avklart bevilgning over statsbudsjettet) Prosjektering med dokumenter og anbud Fase 1 gjennomføring av byggeoppdrag Fase 2 gjennomføring av byggeoppdrag Åpning Nytt Kunstkvartal Illustrasjon: JAJA Architects

232 Kunstkvartalet (KG1A) Investering Oppkjøp ,00 Tilleggskostnader ,00 Husleietap ,00 Totalt ,00 Investeringer Kvm Sum pr. kvm Totalt Rehabilitering og ombygging KG1A , ,00 1) Rehabilitering og ombygging Jugendstilsenteret , ,00 Utstillinger 1 g ,00 2) Prosjektledelse 50% Stilling /3 år ,00 3) Konsulenttjenester ,00 1 heis ,00 Fag prosjektledelse 70 % stilling /3 år ,00 4) 1% Kunstinnkjøp ,00 Totalt ,00 Investering inkl oppkjøp ,00 Total sum ,00 Total sum ,00 Kulturdep ,00 Fylke ,00 Fylke ,00 Kommune ,00 Kommune ,00 Totalt ,00 Totalt ,00 Behov for fast driftstilskudd for å opprettholde dagens nivå KG1A ,00 Jugendstilsenteret ,00 KUBE ,23 Totale årlig driftstilskudd ,23 5) Fordeling Tilskudd- Ulike fordelingsmodeller Kulturdep M&R Fylke Ålesund kommune Total 60/20/ , , , ,24 Dagens fordeling (74,1/15,7/10,2) , , , ,24 Fordelt 74,1(stat) 12,95 (Fylke) 12,95 (Kommune) , , , ,24 Fordelt 1/ , , , ,24 Fordelt på Fylke og Kommune (stat dagens tildeling) , , , ,24 6) 1) Kvm prisen er erfaringstall fra renovering fes]viteten i Kris]ansund. 2) De^e gjelder endring av faste uts]llinger og er en engangssum. Under de^e ligger fast uts]lling JS og Fly_ng av ]dsmaskin. 3) Prosjektledelse er ledelse av ombyggingsprosjektet og er en 50% s]lling i 3 år. 4) Kurators]lling for kuratering av den nye faste uts]llingen. 70 % S]lling i 3år. 5) De^e er en beregning som viser hva som må ligge ]l grunn ved dri` av enhetene på dagens nivå. Det er lagt inn 2 s]llinger som er nødvendige for å oppre^holde dri`snivået med en enhet ]l. Det er teknisk leder, kurator i 50% s]lling og 1-3 verter ]l ]l uts]llinger. 6) Ulike fordelingsmodeller av ]lskudd

233 MULIGHETSSTUDIE KIRKEGATA 1A OG JUGENDSTILSENTERET 233

234 Foto: Kristin Støylen En utvidelse av Stiftelsen Kulturkvartalet med innlemmelse av Kirkegata 1A vil gi de to museumsavdelingene Jugendstilsenteret og KUBE: Foto: Kristin Støylen økte og mer fleksible utstillingsarealer styrke formidlingstilbudet med egne verksteder og fremtidsrettede digitale løsninger fornye og oppgradere gamle faste utstillinger berike kunstlivet i fylket med en kunstnerresidens/studio gi mer hensiktsmessige fasiliteter og myldrearealer for publikum gi full universell tilgjengelighet tilrettelegging for eksterne forskere på våre fagområder samle fagstaben i ett kontormiljø få hardt tiltrengte verksted og nærmagasinering ny museumsbutikk med økte muligheter for sterkere egeninntjening ny museumskafé med mulighet for outsorcing og egne åpningstider nødvendig klimastyring slik at vi igjen kan få innlån og deponi fra andre institusjoner tilpasning til nasjonalt og internasjonalt sikringsnivå for museer slik at vi igjen kan få innlån og deponi fra andre institusjoner sikre fredet og vernet bygning mot forringelse pga stormflo tilrettelegging for eksterne forskere på våre fagområder samle fagstaben i ett kontormiljø 234

235 Kjeller Økning i utstillingsarealer med god takhøyde med mer enn 100 kvm tilrettelagt spesielt for kompetansesenteret i Jugendstilsenteret og til dels i KG1A. Nytt verksted for produksjon av utstillinger og bygningsvedlikehold i Kg1A: 50 kvm Nytt klimastyrt nærmagasin i KG1A:65 kvm Stor kunst- og personheis for universell tilgjengelighet mellom alle etasjer Oppgraderte toaletter Rampe for universell tilgjengelighet inn i Overlyssalen 235

236 Kjeller - oversikt 236

237 Kjeller - utstillingslokaler Kjeller - verksted og nærmagasin 237

238 1. etasje Nytt stort formidlingsverksted i Jugendstilsenteret, 40 kvm, som kan knyttes sømløst sammen med: Nytt stort auditorium i Jugendstilsenteret, 55 kvm Lettere tilgjengelig bibliotek på gateplan for forskere, studenter og skole-elever i Jugendstilsenteret, 50 kvm Officiniets fredete inventar blir ivaretatt som unik og selvstendig museumsutstilling Nytt visningsrom for det omfattende internasjonale samarbeidet Jugendstilsenteret deltar i, 18 kvm Rett inn fra gaten én inngang for hele museet med stor ny resepsjon/myldreområde, museumsbutikk og museumskafé, 100 kvm, med stort nytt kjøkken, 25 kvm, og garderobefasiliteter og toaletter, 24 kvm, i KG1A. Tilrettelagt for universell tilgjengelighet. Elektronisk inngangsport til museet som kan stenges av slik at butikk og kafé kan ha separat åpningstid fra museene. Stor kunst- og personheis for universell tilgjengelighet mellom alle etasjer Løsning med minimalt inngrep i fredet arkitektur. 238

239 1. etasje - oversikt 239

240 1. etasje - butikk- og kaféområdet 240

241 2. etasje Fornyet, utvidet, sikret og klimastyrt permanent utstilling i Jugendstilmuseet, nå med totalt 233 kvm, mot tidligere 147 kvm. Nye temporære, klimastyrte og sikrede utstillingslokaler i KG1A med to fleksible vegger, totalt 70 kvm. Fornyet og forstørret, klimastyrt og sikret utstilling Tidsmaskinen, tilrettelagt for mer effektiv utnyttelse for større grupper enn i dag, i KG1A. Totalt 70 kvm. Stor kunst- og personheis for universell tilgjengelighet mellom alle etasjer Løsning med minimalt inngrep i fredet arkitektur. 241

242 2. etasje - oversikt 242

243 2. etasje - utstillingslokaler, permanent 2. etasje - utstillingslokaler, temporær 243

244 3. etasje Samlet kontorareal for museets hele stab med gode møterom og ekstra kontorplass og leseplass for gjesteforskere, studenter, kunstnere og skole-elever. Utvidelse av kontorarealet i 3. etasje er 100 kvm. Studio/kunstnerresidens for kunstprosjekter, gjestende kunstnere, gjestende forskere etc med separat inngang. I KG1A. 40 kvm. Stor kunst- og personheis for universell tilgjengelighet mellom alle etasjer Løsning uten nye inngrep i fredet arkitektur. 244

245 3. etasje - oversikt 245

246 3. etasje - kontorarealer og kunstnerresidens 246

247 Foto: Stian Wiik 247