U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Geofysisk institutt

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Referanse Dato 2013/9703-ELSÆ Studieplanendringer for 2014/15- Geofysisk institutt Vi viser til brev datert 5. oktober 2013 om studieplanendringer ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet for 2014/15. Det er blitt gjort endringer for både bachelor -og masterprogrammet i meteorologi og oseanografi og for masterprogrammet i energi. Meteorologi og oseanografi: Ved Geofysisk institutt har programstyret vedteke ei rekkje endringer i studieplanane ved instituttet. Mange av endringane kjem som følgje av omlegginga av bachelorgraden, som gjeld for studentar med oppstart hausten 2013 og seinare. I tillegg er det fleire endringar knyt til masteremne som inngår i Masterprogram for meteorologi og oseanografi, studieretning meteorologi. For bachelorprogrammet i meteorologi- og oseanografi, og for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning meteorologi er det blitt lagt ved eigne programbeskrivelsar. Det er òg lagt ved emnebeskrivelsar for dei fleste av emna, som er nemnt nedanfor når det gjeld meteorologi og oseanografi. Endringar på programnivå: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi I programbeskrivelsen blir endringa på følgjande måte: i) Under obligatoriske emne/spesialisering blir setninga: «Grunna overlapp av innhald, vil berre eit av emna GEOF210, STAT110 og PHYS116 gje SP» erstatta med: «I tillegg til GEOF210 vil berre eit av emna STAT110 og PHYS116 gje studiepoeng». Vi ber om at dette får tilbakeverkande kraft og då også skal gjelde for studentar med oppstart hausten ii) Under same punkt som over kjem ei presisering. Etter «10 studiepoeng blant emna GEOF210 og PHYS116» kjem òg teksten (GEOF210 er tilrådd). iii) Under «Tilrådde valemne» flyttar vi INF109 (evt. INF100) opp for å syne at dette emnet er viktig for studentane våre. Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjent elektronisk i ephorte Geofysisk institutt Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allegaten 70 Bergen Sakshandsamar Elisabeth Aase Sæther side 1 av 8

2 side 2 av 8 iv) Då Institutt for fysikk og teknologi skiftar semester for emna PHYS111(haust til vår) og PHYS113/114? (vår til haust) frå hausten 2014 vil tilrådd studieplan for Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi òg skifte. Masterprogram i meteorologi og oseanografi meteorologi Programstyret har vedteke endringar i lista over obligatoriske emne for Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi - studieretning meteorologi. Her er emna GEOF350, GEOF32x og GEOF322 blitt obligatoriske, medan emnet GEOF220 ikkje lenger er obligatorisk. I staden har GEOF220 blitt flytta til emne, som ein kan velje blant i samråd med rettleiar. Emna GEOF321 og GEOF326 er framleis obligatoriske. GEOF310 og GEOF329 utgår i oversikten over emne, som kan bli valt i samråd med rettleiar. Emnet GEOF329 blir fjerna frå liste over aktuelle valemne, då dette emnet blir lagt ned. Dei emna som er blitt lagt til, som dei mest aktuelle som studenten kan velje i samråd med rettleiar er: GEOF220, GEOF344 og GEOF345. Her står òg emna GEOF211, GEOF212, GEOF327 og GEOF328, som tidlegare. Teksten blir dermed som følgjer: «Mastergraden i meteorologi og oseanografi - meteorologi omfattar: o Eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid (masteroppgåve) som normalt skal ha eit omfang på 60 studiepoeng, men det kan også bli gitt oppgåver med eit omfang på 30 studiepoeng. Spesialpensumet aukar då med 30 studiepoeng. o Emne eller spesialpensum på til saman 60 studiepoeng satt saman slik: emna GEOF321, GEOF322, GEOF32x, GEOF326 og GEOF350 er obligatoriske + 25 studiepoeng som vert valt i samråd med rettleiar. Emna GEOF211, GEOF212, GEOF220, GEOF327, GEOF328, GEOF344 og GEOF345 er blant dei mest aktuelle. Opptak skjer normalt kvar haust.» Kategorien «Anbefalt valemne i bachelorgraden» er blitt lagt til på både norsk og engelsk med emna: «GEOF211, GEOF212 og GEOF220». I tillegg har kategorien: «Spesialisering innan følgjande område» blitt lagt til. Det er blitt gjort nokre mindre språklege presiseringar under «Mål og innhald» og «Omfang masteroppgåve». Elles har det blitt gjort ein del engelske oppdateringar under «Programme Profile», «Recommended Construction», «Learning Outcomes», «Stipulation Regarding Progress», «Teaching Methods», «Comptence for Further Studies» og «Professional Prospects». Endringar på emnenivå: 1. GEOF120 Meteorologi (V14) og GEOF130 Oseanografi (H13) Desse to bacheloremna går for siste gong i inneværande studieår. Vi vil tilby eksamen i begge emna i to påfølgjande semester etter siste ordinære undervisningssemester. Emna blir erstatta av GEOF100 Innføring i meteorologi og oseanografi (gult) og GEOF105 Atmosfære- og havfysikk (grønt). 2. GEOF100 Innføring i meteorologi og oseanografi

3 side 3 av 8 Følgjande endringar skal gjerast i emnebeskrivinga: i) Under «Undervisning og omfang», skal det kun stå: «Gruppearbeid» ii) Under «Tilrådde forkunnskapar» legg vi til «PHYS101 og MAT111(kan også lesast parallelt)», sjå vedlegg. 3. GEOF105 Atmosfære- og havfysikk Emnet vil gå første gong hausten 2014 og vi ber om følgjande endringar i emnebeskrivinga: i) GEOF100 blir flytta frå «Krav til forkunnskapar» til å stå under «Tilrådde forkunnskapar». Under «Tilrådde forkunnskapar» skal PHYS111 leggjast til, rett tekst blir då: «GEOF100 og PHYS111». ii) Det er gjort mindre språklege endringar i teksten under «Mål og innhald» og «Læringsutbytte». iii) Emnet får grøn fargekode. 4. GEOF210 Dataanalyse Følgjande endringar gjeld dette emnet: i) GEOF210 får skriftlig eksamen grunna stor tilstrøyming av studentar. Under Eksamen/vurderingsform blir teksten då: «Prosjektoppgåve, må vere bestått for å få gå opp til eksamen. Slutteksamen, skriftleg 4 timar. Dersom færre enn 10 påmeldte, kan det bli munnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på eksamen: Ingen.» ii) Emnet blir våremne frå vår 15 og får teksten «Våremne, neste gong vår 2015». 5. GEOF212 Klimatologi og klimaendringar (Fysisk klimatologi) Det har kome fram at vi har hatt eit fagleg overlapp mellom GEOF212 og GEOF220 og dette ryddar vi no opp i. Programstyret ønskjer ei namneendring frå Fysisk klimatologi tilbake til Klimatologi og klimaendringar, slik namnet var for 2009/2010 dersom dette kan gjerast utan skifte av emnekode. Det er også gjort mindre, språklege endringar under «Mål og innhald» og «Læringsutbytte» både på norsk og engelsk. Under «Undervisning og omfang» har det kome ei oppdatering til «2 førelesningar a 2 timar pr. veke». 6. GEOF220 Fysisk meteorologi (10 stp) Programstyret for meteorologi og oseanografi har vedtatt endringar under: «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskapar» og «Tilrådde forkunnskapar». Under «Obligatoriske arbeidskrav» blei «Godkjend» lagt til, slik at det blir: «Godkjende oppgåver». Grunnen til at det kjem delvis ny tekst under «Mål og innhald» og «Læringsutbytte» for GEOF220 er for stort fagleg overlapp med GEOF212. Kategoriane: «Studienivå», «Institutt», «Fagleg overlapp» og «Undervisning og omfang» er blitt lagt til.

4 side 4 av 8 7. GEOF230 Fysisk-biologiske koplingar Emnet får endringar i følgjande delar av emnebeskrivelsen: i) GEOF230 får ny vurderingsform, ny formulering blir: «Artikkelpresentasjon og deltaking i diskusjon, tel 50 prosent av sluttkarakter. Munnleg eksamen, tel 50 prosent av sluttkarakteren.» ii) Formuleringa under «Læringsutbytte» blir ny. 8. GEOF310 Turbulens i atmosfærens og havets grenselag Det er blitt gjort endringar under «Mål og innhald» og «Læringsutbytte». Kategoriane «Studienivå», «Institutt», «Fagleg overlapp» og «Undervisning og omfang» har blitt lagt til. 9. GEOF32x Turbulens i atmosfærens grenselag GEOF32x vil vere identisk med atmosfæredelen av GEOF310 (10 stp). Det nye emnet GEOF32x (5sp) overlappar 5 studiepoeng med GEOF310. GEOF32x skal vere eit obligatorisk emne på studieretninga meteorologi på master. Dette inneber at for studieretninga meteorologi, så utgår GEOF310 som eit av emna ein kan velje i samråd med rettleiar. 10. GEOF321 Innføring i metodar for vervarsling: For emnet GEOF321 er det gjort endringer under «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Tilrådde forkunnskapar», «Obligatoriske arbeidskrav», «Vurderingsform» og «Karakterskala». Kategoriane: «Studienivå», «Institutt», «Fagleg overlapp» og «Undervisning og omfang» har blitt lagt til. Endringene er gjort på bakgrunn av nedlegging av emnet GEOF329 (5 stp). 11. GEOF322 Feltkurs i meteorologi (5 stp.) GEOF322 har fått ei endring under «Undervisningssemester» ved at setninga: «Kurset går kun dersom nok studentar melder seg» har blitt lagt til. I tillegg er det gjort endringar under: «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Tilrådde forkunnskapar», «Obligatoriske arbeidskrav», «Vurderingsform» og «Karakterskala». Kategorien: «Undervisning og omfang», «Fagleg overlapp» og «Studienivå» er blitt lagt til. Endringene er gjort på bakgrunn av nedlegging av emnet GEOF329 (5 stp). 12. GEOF326 Atmosfæren sin dynamikk (10 stp.) Det er blitt lagt setninga: «norsk dersom berre norskspråklege studentar», under «undervisningsspråk», slik at setninga blir: «Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar». Kategoriane: «Studienivå», «Institutt», «Tilrådde forkunnskapar» og «Undervisning og omfang» er blitt lagt til. Det er blitt gjort endringer under «Mål og innhald», «Obligatoriske arbeidskrav» og «Vurderingsform».

5 side 5 av GEOF328: Mesoskala dynamikk (10 stp.) «Undervisningssemester» har fått ei presisering ved at setninga: «Kurset går kun dersom nok studentar melder seg» har blitt lagt til, slik at det no blir: «Vår. Kurset går berre dersom nok studentar melder seg». I tillegg har det under «Undervisningsspråk» blitt lagt til ei setning, slik at det no blir: «Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar». Kategoriane: «Studienivå», «Institutt», «Undervisning og omfang» og «Kontaktinformasjon» er blitt lagt til. Det er gjort endringar under: «Tilrådde forkunnskapar», «Obligatoriske arbeidskrav» og «Vurderingsform». 14. GEOF329 Lokalmeteorologi Dette emnet blir lagt ned og har gått siste gang. Delar av innhaldet i kurset blir lagt til GEOF310/GEOF32x og GEOF322. Desse kursa får mindre endringar i mål og innhald og i læringsutbyttebeskrivelsane. Emnet blir fjerna frå lista over tilrådde valemne for Master i meteorologi og oseanografi, studieretning meteorologi. 15. GEOF335 Polar oseanografi Emnet blir redusert frå 15 sp til 10 sp frå våren Under «Mål og innhald» er det gjort mindre, språklege rettingar medan formuleringa for læringsutbytte er ny. 16. GEOF344: Strålingsprosesser i meteorologi og klimatologi (10 stp) i) Endring av undervisningssemester frå: «Annankvar vår, partalsår. Kurset går kun dersom nok studentar melder seg» til: «Vår. Kurset går kun derom nok studentar melder seg. ii) «Studienivå»: «Master» er blitt lagt til. iii) «Tilrådde forkunnskapar» er blitt endra frå: «GEOF220» til både «GEOF220 og GEOF212». iv) Tidlegare stod det ikkje noko om «Undervisning og omfang». Dette er no blitt endra til: «2 førelesningar a 2 timar pr. veke.» v) Under «Obligatoriske arbeidskrav» har «godkjende oppgåver» blitt lagt til. Her stod det ikkje noko før i emnebeskrivelsen. vi) Under vurderingsformer har det kome ei presisering ved at setninga: «Dersom fleire enn 15 påmeldte kan det bli skriftleg eksamen». Den nye vurderingsforma blir dermed slik: «Munnleg eksamen. Dersom fleire enn 15 påmeldte kan det bli skriftleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: ingen.» vii) Kategorien: «Institutt» er blitt lagt til. 17. Nytt kurs GEOF350 Seminar in Atmospheric Sciences, (5 stp.) Kurset GEOF350 Seminar in Atmospheric Sciences er blitt vedtatt oppretta. Det skal inngå som eit obligatorisk emne på studieretninga meteorologi på masterprogrammet i meteorologi og oseanografi.

6 side 6 av 8 Masterprogrammet i energi Programstyret for Masterprogrammet i energi har vedteke endringar for å betre oversikt over kva emne som er tilrådde og kva som er naudsynte i graden. Det ble klargjort at ein med «Naudsynte emne (i MA)» meiner obligatoriske emne. Med «krav til forkunnskaper» meinast kva tilleggskrav som kjem under det enkelte tema i tillegg til dei generelle opptakskrava, som gjeld for den enkelte retning og masterprogrammet. Det kom fram på programstyremøtet at det var ønskeleg å gjere endringer på ein del av temaene. Desse endringane er innarbeidd i vedlegget: «Masterprogrammet i energi- dei fire studieretningane», og er som følgjer: a) CO2-håndtering i) For temaet «CO2-separasjon og fangst» informerte Pascal Dietzel om at «KJEM244 Nanokjemi» utgår under føresetnad av at emnet NANO244 «Material- og nanokjemi» blir vedtatt i Studiestyret. KJEM244 er difor blitt erstatta av NANO244 i oversikten over «Naudsynte emne» for temaet «CO2- separasjon og fangst». I tillegg blei «KJEM214 Overflate- og kolloidkjemi» flytta til «Tilrådde emne i graden». Merk at KJEM244 blir undervist om hausten, medan NANO244 blir undervist om våren. ii) For temaet «CO2 som syntesebyggekloss» blir emnet KJEM244 «Nanokjemi» erstatta av emnet NANO244 «Material og nanokjemi» under føresetnad av at NANO244 blir vedtatt i Studiestyret. NANO244, som erstattar KJEM244, blir dessutan flytta frå «Naudsynte emne i MA» til «Tilrådde emne i graden». iii) I temaet «CO2-lagring: Formasjonar og tryggleik» blir MAT234 «Partielle Differensiallikningar» flytta frå «Naudsynte emne (i MA)» til: «Tilrådde emne i graden». Vidare blir emna MAT252 «Kontinuumsmekanikk», MAT260 «Reknealgoritmar 2» og MAT264 «Laboratoriekurs i reknevitskap» flytta frå «Forkunnskapar» til «Tilrådde emne i graden». «Forkunnskapar» blir dermed: «Bachelorgrad i matematiske fag (el.fysikk)». iv) For dei tre temaene: «CO2 lagring: Det marine miljøet», «CO2 lagring: Monitorering og overvaking» og «CO2 lagring: Gasshydrat, deteksjon, karakterisering og mulig energi produksjon» var det ikkje endringer. b) Energiteknologi i) Temaet «Solceller» blei delt i to delar mellom henholdsvis Kjemisk institutt og Institutt for fysikk og teknologi. For Institutt for fysikk og teknologi (IFT) sin del av «Solceller» på masterprogrammet i energi vil emnene PHYS205 «Elektromagnetisme» og PHYS208 «Fast-stoff fysikk» fortsatt vere «Naudsynte emne (i MA)», og emnet PHYS201 «Kvantemekanikk» er fortsatt under «Tilrådde emne i graden». «Forkunnskapar» blir endra til: «Bachelorgrad i fysikk eller nanoteknologi» for dei som tar temaet «Solceller» ved IFT.

7 side 7 av 8 For Kjemisk institutt sin del av «Solceller» på masterprogrammet i energi er emna: KJEM 319 «Eksperimentelle teknikkar i fysikalsk kjemi», KJEM243 «Metallorganisk katalyse», KJEM231 «Videregående organisk kjemi», KJEM220 «Molekylmodellering» og NANO244 «Material- og nanokjemi» med i oversikten. Av desse er det berre NANO244 «Material- og nanokjemi», som blir ståande under «Naudsynte emne» (og dermed erstattar KJEM214 «Nanokjemi»). KJEM243 «Metallorganisk katalyse» og KJEM220 «Molekylemodellering» blir flytta til «Tilrådde emne i graden». KJEM214 «Overflate- og kolloidkjemi» blir strøke frå «Tilrådde emne i graden». «Forkunnskapar» blir endra til: «Bachelorgrad i kjemi, eller nanoteknologi». ii) iii) iv) For temaene: «Brenselceller», «System for fornybar rørsleenergi», «Batteri» og «Sikkerheit i energiproduksjon» blei det ikkje gjort endringer. Når det gjeld temaet: «Energimaterialer» blei emnet KJEM214 «Nanokjemi» erstatta av emnet NANO244 «Material- og nanokjemi» under føresetnad av at NANO244 blir vedtatt i studiestyret. Elles var den uendra. For temaet: «Termiske maskiner» blei følgjande satt inn etter forslag fra Høgskolen i Bergen: Haust 1. semester: PTEK202: Fluid og varmeoverføring (10 stp.) frå UiB og MOB250: Structural modelling (10 stp) frå HiB. Vår 2. semester: MOE250: Brennstoff, smøremidler og tribologi (10 stp) frå HiB og MOE220: Instrumentering og datanett (10 stp) frå HiB. Haust 3. semester: MOE252: Termiske maskiner fordypning (20 stp) frå HiB og MOE251: Risc and reliability management (10 stp) frå HiB og vår 4. semester ei masteroppgåve på 30 studiepoeng. I tillegg er emna ENERGI200 (10 stp) frå UiB og ENERGI210 (10 stp) frå UiB obligatoriske for alle på masterprogrammet i energi. MOB250 blei godkjent av programstyreleiar i august Når det gjeld MOE250 og MOE220 presenterte Høgskolen i Bergen emnebeskrivelsar for desse emna, som blei vedtatt av Programstyret for masterprogrammet i energi. Desse tre emnebeskrivelsane er lagt ved. For emna MOE251 og MOE252 er ikkje emnebeskrivelsane klare på det noverande tidspunkt. c) Fornybar energi For studieretninga: «Fornybar energi» var det endringer under: i) Temaet «Geotermisk energi» ved at MAT252 «Kontinuums-mekanikk», MAT260 «Reknealgoritmar 2» og MAT264 «Laboratoriekurs i reknevitenskap»

8 side 8 av 8 ii) iii) blei strøke frå «Naudsynte emne (i MA)». MAT254 «Strøyming i porøse media» blir ståande under «Naudsynte emne i MA». Emnet MAT234 «Partiell differensiallikningar» blir lagt til under «Tilrådde emne i graden». Vidare blir emna MAT252, MAT260 og MAT264 flytta til «Tilrådde emne i graden». «Forkunnskapar» blir uendra slik: «Bachelorgrad i matematiske fag eller fysikk». For «Energianalyse og optimering» er INF270 og enten INF271 eller INF272 «Naudsynte emne i MA». Dette innebærer at bare eitt av emna INF271 «Kombinatorisk optimering» (uregelmessig) og INF272 «Ikkje-lineær optimering» (uregelmessig) er nødvendig emne saman med emnet INF270. I den gjeldande oversikten for hausten 2013 er både, INF270, INF272 og INF271 «Naudsynte emne i MA». ECON316 «Natural Resource and Environmental Economics» (uregelmessig) er blitt flytta frå «Naudsynte emne i MA» til «Tilrådd emne i graden». «Forkunnskaper» er blitt endra frå: «Bachelorgrad i informatikk med min. 30 SP i matematikk» til «Enten Bachelorgrad i matematikk eller Bachelorgrad i informatikk med min. 30 SP i matematikk». Temaene «Bølgje-og tidevassenergi» og «Bioenergi» forblir uendra. d) Kjernekraft i) Temaene «Fjerdegenerasjonsreaktorar», «Forbrenning av kjerneavfall» og «Akseleratordrivne reaktorar» forblir uendra. ENERGI210: Energifysikk- og teknologi For ENERGI210 vil det bli ettersendt ein ny emnebeskrivelse i veke 41. Venleg helsing Helge Drange programstyreleder Elisabeth Aase Sæther førstekonsulent

9 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Referanse Dato 2013/9703-ELSÆ Studieplanendringer for 2014/15- Geofysisk institutt Vi viser til brev datert 5. oktober 2013 om studieplanendringer ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet for 2014/15. Det er blitt gjort endringer for både bachelor -og masterprogrammet i meteorologi og oseanografi og for masterprogrammet i energi. Meteorologi og oseanografi: Ved Geofysisk institutt har programstyret vedteke ei rekkje endringer i studieplanane ved instituttet. Mange av endringane kjem som følgje av omlegginga av bachelorgraden, som gjeld for studentar med oppstart hausten 2013 og seinare. I tillegg er det fleire endringar knyt til masteremne som inngår i Masterprogram for meteorologi og oseanografi, studieretning meteorologi. For bachelorprogrammet i meteorologi- og oseanografi, og for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning meteorologi er det blitt lagt ved eigne programbeskrivelsar. Det er òg lagt ved emnebeskrivelsar for dei fleste av emna, som er nemnt nedanfor når det gjeld meteorologi og oseanografi. Endringar på programnivå: Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi I programbeskrivelsen blir endringa på følgjande måte: i) Under obligatoriske emne/spesialisering blir setninga: «Grunna overlapp av innhald, vil berre eit av emna GEOF210, STAT110 og PHYS116 gje SP» erstatta med: «I tillegg til GEOF210 vil berre eit av emna STAT110 og PHYS116 gje studiepoeng». Vi ber om at dette får tilbakeverkande kraft og då også skal gjelde for studentar med oppstart hausten ii) Under same punkt som over kjem ei presisering. Etter «10 studiepoeng blant emna GEOF210 og PHYS116» kjem òg teksten (GEOF210 er tilrådd). iii) Under «Tilrådde valemne» flyttar vi INF109 (evt. INF100) opp for å syne at dette emnet er viktig for studentane våre. Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjent elektronisk i ephorte Geofysisk institutt Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allegaten 70 Bergen Sakshandsamar Elisabeth Aase Sæther side 1 av 8

10 side 2 av 8 iv) Då Institutt for fysikk og teknologi skiftar semester for emna PHYS111(haust til vår) og PHYS113/114? (vår til haust) frå hausten 2014 vil tilrådd studieplan for Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi òg skifte. Masterprogram i meteorologi og oseanografi meteorologi Programstyret har vedteke endringar i lista over obligatoriske emne for Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi - studieretning meteorologi. Her er emna GEOF350, GEOF32x og GEOF322 blitt obligatoriske, medan emnet GEOF220 ikkje lenger er obligatorisk. I staden har GEOF220 blitt flytta til emne, som ein kan velje blant i samråd med rettleiar. Emna GEOF321 og GEOF326 er framleis obligatoriske. GEOF310 og GEOF329 utgår i oversikten over emne, som kan bli valt i samråd med rettleiar. Emnet GEOF329 blir fjerna frå liste over aktuelle valemne, då dette emnet blir lagt ned. Dei emna som er blitt lagt til, som dei mest aktuelle som studenten kan velje i samråd med rettleiar er: GEOF220, GEOF344 og GEOF345. Her står òg emna GEOF211, GEOF212, GEOF327 og GEOF328, som tidlegare. Teksten blir dermed som følgjer: «Mastergraden i meteorologi og oseanografi - meteorologi omfattar: o Eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid (masteroppgåve) som normalt skal ha eit omfang på 60 studiepoeng, men det kan også bli gitt oppgåver med eit omfang på 30 studiepoeng. Spesialpensumet aukar då med 30 studiepoeng. o Emne eller spesialpensum på til saman 60 studiepoeng satt saman slik: emna GEOF321, GEOF322, GEOF32x, GEOF326 og GEOF350 er obligatoriske + 25 studiepoeng som vert valt i samråd med rettleiar. Emna GEOF211, GEOF212, GEOF220, GEOF327, GEOF328, GEOF344 og GEOF345 er blant dei mest aktuelle. Opptak skjer normalt kvar haust.» Kategorien «Anbefalt valemne i bachelorgraden» er blitt lagt til på både norsk og engelsk med emna: «GEOF211, GEOF212 og GEOF220». I tillegg har kategorien: «Spesialisering innan følgjande område» blitt lagt til. Det er blitt gjort nokre mindre språklege presiseringar under «Mål og innhald» og «Omfang masteroppgåve». Elles har det blitt gjort ein del engelske oppdateringar under «Programme Profile», «Recommended Construction», «Learning Outcomes», «Stipulation Regarding Progress», «Teaching Methods», «Comptence for Further Studies» og «Professional Prospects». Endringar på emnenivå: 1. GEOF120 Meteorologi (V14) og GEOF130 Oseanografi (H13) Desse to bacheloremna går for siste gong i inneværande studieår. Vi vil tilby eksamen i begge emna i to påfølgjande semester etter siste ordinære undervisningssemester. Emna blir erstatta av GEOF100 Innføring i meteorologi og oseanografi (gult) og GEOF105 Atmosfære- og havfysikk (grønt). 2. GEOF100 Innføring i meteorologi og oseanografi

11 side 3 av 8 Følgjande endringar skal gjerast i emnebeskrivinga: i) Under «Undervisning og omfang», skal det kun stå: «Gruppearbeid» ii) Under «Tilrådde forkunnskapar» legg vi til «PHYS101 og MAT111(kan også lesast parallelt)», sjå vedlegg. 3. GEOF105 Atmosfære- og havfysikk Emnet vil gå første gong hausten 2014 og vi ber om følgjande endringar i emnebeskrivinga: i) GEOF100 blir flytta frå «Krav til forkunnskapar» til å stå under «Tilrådde forkunnskapar». Under «Tilrådde forkunnskapar» skal PHYS111 leggjast til, rett tekst blir då: «GEOF100 og PHYS111». ii) Det er gjort mindre språklege endringar i teksten under «Mål og innhald» og «Læringsutbytte». iii) Emnet får grøn fargekode. 4. GEOF210 Dataanalyse Følgjande endringar gjeld dette emnet: i) GEOF210 får skriftlig eksamen grunna stor tilstrøyming av studentar. Under Eksamen/vurderingsform blir teksten då: «Prosjektoppgåve, må vere bestått for å få gå opp til eksamen. Slutteksamen, skriftleg 4 timar. Dersom færre enn 10 påmeldte, kan det bli munnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på eksamen: Ingen.» ii) Emnet blir våremne frå vår 15 og får teksten «Våremne, neste gong vår 2015». 5. GEOF212 Klimatologi og klimaendringar (Fysisk klimatologi) Det har kome fram at vi har hatt eit fagleg overlapp mellom GEOF212 og GEOF220 og dette ryddar vi no opp i. Programstyret ønskjer ei namneendring frå Fysisk klimatologi tilbake til Klimatologi og klimaendringar, slik namnet var for 2009/2010 dersom dette kan gjerast utan skifte av emnekode. Det er også gjort mindre, språklege endringar under «Mål og innhald» og «Læringsutbytte» både på norsk og engelsk. Under «Undervisning og omfang» har det kome ei oppdatering til «2 førelesningar a 2 timar pr. veke». 6. GEOF220 Fysisk meteorologi (10 stp) Programstyret for meteorologi og oseanografi har vedtatt endringar under: «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Krav til forkunnskapar» og «Tilrådde forkunnskapar». Under «Obligatoriske arbeidskrav» blei «Godkjend» lagt til, slik at det blir: «Godkjende oppgåver». Grunnen til at det kjem delvis ny tekst under «Mål og innhald» og «Læringsutbytte» for GEOF220 er for stort fagleg overlapp med GEOF212. Kategoriane: «Studienivå», «Institutt», «Fagleg overlapp» og «Undervisning og omfang» er blitt lagt til.

12 side 4 av 8 7. GEOF230 Fysisk-biologiske koplingar Emnet får endringar i følgjande delar av emnebeskrivelsen: i) GEOF230 får ny vurderingsform, ny formulering blir: «Artikkelpresentasjon og deltaking i diskusjon, tel 50 prosent av sluttkarakter. Munnleg eksamen, tel 50 prosent av sluttkarakteren.» ii) Formuleringa under «Læringsutbytte» blir ny. 8. GEOF310 Turbulens i atmosfærens og havets grenselag Det er blitt gjort endringar under «Mål og innhald» og «Læringsutbytte». Kategoriane «Studienivå», «Institutt», «Fagleg overlapp» og «Undervisning og omfang» har blitt lagt til. 9. GEOF32x Turbulens i atmosfærens grenselag GEOF32x vil vere identisk med atmosfæredelen av GEOF310 (10 stp). Det nye emnet GEOF32x (5sp) overlappar 5 studiepoeng med GEOF310. GEOF32x skal vere eit obligatorisk emne på studieretninga meteorologi på master. Dette inneber at for studieretninga meteorologi, så utgår GEOF310 som eit av emna ein kan velje i samråd med rettleiar. 10. GEOF321 Innføring i metodar for vervarsling: For emnet GEOF321 er det gjort endringer under «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Tilrådde forkunnskapar», «Obligatoriske arbeidskrav», «Vurderingsform» og «Karakterskala». Kategoriane: «Studienivå», «Institutt», «Fagleg overlapp» og «Undervisning og omfang» har blitt lagt til. Endringene er gjort på bakgrunn av nedlegging av emnet GEOF329 (5 stp). 11. GEOF322 Feltkurs i meteorologi (5 stp.) GEOF322 har fått ei endring under «Undervisningssemester» ved at setninga: «Kurset går kun dersom nok studentar melder seg» har blitt lagt til. I tillegg er det gjort endringar under: «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Tilrådde forkunnskapar», «Obligatoriske arbeidskrav», «Vurderingsform» og «Karakterskala». Kategorien: «Undervisning og omfang», «Fagleg overlapp» og «Studienivå» er blitt lagt til. Endringene er gjort på bakgrunn av nedlegging av emnet GEOF329 (5 stp). 12. GEOF326 Atmosfæren sin dynamikk (10 stp.) Det er blitt lagt setninga: «norsk dersom berre norskspråklege studentar», under «undervisningsspråk», slik at setninga blir: «Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar». Kategoriane: «Studienivå», «Institutt», «Tilrådde forkunnskapar» og «Undervisning og omfang» er blitt lagt til. Det er blitt gjort endringer under «Mål og innhald», «Obligatoriske arbeidskrav» og «Vurderingsform».

13 side 5 av GEOF328: Mesoskala dynamikk (10 stp.) «Undervisningssemester» har fått ei presisering ved at setninga: «Kurset går kun dersom nok studentar melder seg» har blitt lagt til, slik at det no blir: «Vår. Kurset går berre dersom nok studentar melder seg». I tillegg har det under «Undervisningsspråk» blitt lagt til ei setning, slik at det no blir: «Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar». Kategoriane: «Studienivå», «Institutt», «Undervisning og omfang» og «Kontaktinformasjon» er blitt lagt til. Det er gjort endringar under: «Tilrådde forkunnskapar», «Obligatoriske arbeidskrav» og «Vurderingsform». 14. GEOF329 Lokalmeteorologi Dette emnet blir lagt ned og har gått siste gang. Delar av innhaldet i kurset blir lagt til GEOF310/GEOF32x og GEOF322. Desse kursa får mindre endringar i mål og innhald og i læringsutbyttebeskrivelsane. Emnet blir fjerna frå lista over tilrådde valemne for Master i meteorologi og oseanografi, studieretning meteorologi. 15. GEOF335 Polar oseanografi Emnet blir redusert frå 15 sp til 10 sp frå våren Under «Mål og innhald» er det gjort mindre, språklege rettingar medan formuleringa for læringsutbytte er ny. 16. GEOF344: Strålingsprosesser i meteorologi og klimatologi (10 stp) i) Endring av undervisningssemester frå: «Annankvar vår, partalsår. Kurset går kun dersom nok studentar melder seg» til: «Vår. Kurset går kun derom nok studentar melder seg. ii) «Studienivå»: «Master» er blitt lagt til. iii) «Tilrådde forkunnskapar» er blitt endra frå: «GEOF220» til både «GEOF220 og GEOF212». iv) Tidlegare stod det ikkje noko om «Undervisning og omfang». Dette er no blitt endra til: «2 førelesningar a 2 timar pr. veke.» v) Under «Obligatoriske arbeidskrav» har «godkjende oppgåver» blitt lagt til. Her stod det ikkje noko før i emnebeskrivelsen. vi) Under vurderingsformer har det kome ei presisering ved at setninga: «Dersom fleire enn 15 påmeldte kan det bli skriftleg eksamen». Den nye vurderingsforma blir dermed slik: «Munnleg eksamen. Dersom fleire enn 15 påmeldte kan det bli skriftleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: ingen.» vii) Kategorien: «Institutt» er blitt lagt til. 17. Nytt kurs GEOF350 Seminar in Atmospheric Sciences, (5 stp.) Kurset GEOF350 Seminar in Atmospheric Sciences er blitt vedtatt oppretta. Det skal inngå som eit obligatorisk emne på studieretninga meteorologi på masterprogrammet i meteorologi og oseanografi.

14 side 6 av 8 Masterprogrammet i energi Programstyret for Masterprogrammet i energi har vedteke endringar for å betre oversikt over kva emne som er tilrådde og kva som er naudsynte i graden. Det ble klargjort at ein med «Naudsynte emne (i MA)» meiner obligatoriske emne. Med «krav til forkunnskaper» meinast kva tilleggskrav som kjem under det enkelte tema i tillegg til dei generelle opptakskrava, som gjeld for den enkelte retning og masterprogrammet. Det kom fram på programstyremøtet at det var ønskeleg å gjere endringer på ein del av temaene. Desse endringane er innarbeidd i vedlegget: «Masterprogrammet i energi- dei fire studieretningane», og er som følgjer: a) CO2-håndtering i) For temaet «CO2-separasjon og fangst» informerte Pascal Dietzel om at «KJEM244 Nanokjemi» utgår under føresetnad av at emnet NANO244 «Material- og nanokjemi» blir vedtatt i Studiestyret. KJEM244 er difor blitt erstatta av NANO244 i oversikten over «Naudsynte emne» for temaet «CO2- separasjon og fangst». I tillegg blei «KJEM214 Overflate- og kolloidkjemi» flytta til «Tilrådde emne i graden». Merk at KJEM244 blir undervist om hausten, medan NANO244 blir undervist om våren. ii) For temaet «CO2 som syntesebyggekloss» blir emnet KJEM244 «Nanokjemi» erstatta av emnet NANO244 «Material og nanokjemi» under føresetnad av at NANO244 blir vedtatt i Studiestyret. NANO244, som erstattar KJEM244, blir dessutan flytta frå «Naudsynte emne i MA» til «Tilrådde emne i graden». iii) I temaet «CO2-lagring: Formasjonar og tryggleik» blir MAT234 «Partielle Differensiallikningar» flytta frå «Naudsynte emne (i MA)» til: «Tilrådde emne i graden». Vidare blir emna MAT252 «Kontinuumsmekanikk», MAT260 «Reknealgoritmar 2» og MAT264 «Laboratoriekurs i reknevitskap» flytta frå «Forkunnskapar» til «Tilrådde emne i graden». «Forkunnskapar» blir dermed: «Bachelorgrad i matematiske fag (el.fysikk)». iv) For dei tre temaene: «CO2 lagring: Det marine miljøet», «CO2 lagring: Monitorering og overvaking» og «CO2 lagring: Gasshydrat, deteksjon, karakterisering og mulig energi produksjon» var det ikkje endringer. b) Energiteknologi i) Temaet «Solceller» blei delt i to delar mellom henholdsvis Kjemisk institutt og Institutt for fysikk og teknologi. For Institutt for fysikk og teknologi (IFT) sin del av «Solceller» på masterprogrammet i energi vil emnene PHYS205 «Elektromagnetisme» og PHYS208 «Fast-stoff fysikk» fortsatt vere «Naudsynte emne (i MA)», og emnet PHYS201 «Kvantemekanikk» er fortsatt under «Tilrådde emne i graden». «Forkunnskapar» blir endra til: «Bachelorgrad i fysikk eller nanoteknologi» for dei som tar temaet «Solceller» ved IFT.

15 side 7 av 8 For Kjemisk institutt sin del av «Solceller» på masterprogrammet i energi er emna: KJEM 319 «Eksperimentelle teknikkar i fysikalsk kjemi», KJEM243 «Metallorganisk katalyse», KJEM231 «Videregående organisk kjemi», KJEM220 «Molekylmodellering» og NANO244 «Material- og nanokjemi» med i oversikten. Av desse er det berre NANO244 «Material- og nanokjemi», som blir ståande under «Naudsynte emne» (og dermed erstattar KJEM214 «Nanokjemi»). KJEM243 «Metallorganisk katalyse» og KJEM220 «Molekylemodellering» blir flytta til «Tilrådde emne i graden». KJEM214 «Overflate- og kolloidkjemi» blir strøke frå «Tilrådde emne i graden». «Forkunnskapar» blir endra til: «Bachelorgrad i kjemi, eller nanoteknologi». ii) iii) iv) For temaene: «Brenselceller», «System for fornybar rørsleenergi», «Batteri» og «Sikkerheit i energiproduksjon» blei det ikkje gjort endringer. Når det gjeld temaet: «Energimaterialer» blei emnet KJEM214 «Nanokjemi» erstatta av emnet NANO244 «Material- og nanokjemi» under føresetnad av at NANO244 blir vedtatt i studiestyret. Elles var den uendra. For temaet: «Termiske maskiner» blei følgjande satt inn etter forslag fra Høgskolen i Bergen: Haust 1. semester: PTEK202: Fluid og varmeoverføring (10 stp.) frå UiB og MOB250: Structural modelling (10 stp) frå HiB. Vår 2. semester: MOE250: Brennstoff, smøremidler og tribologi (10 stp) frå HiB og MOE220: Instrumentering og datanett (10 stp) frå HiB. Haust 3. semester: MOE252: Termiske maskiner fordypning (20 stp) frå HiB og MOE251: Risc and reliability management (10 stp) frå HiB og vår 4. semester ei masteroppgåve på 30 studiepoeng. I tillegg er emna ENERGI200 (10 stp) frå UiB og ENERGI210 (10 stp) frå UiB obligatoriske for alle på masterprogrammet i energi. MOB250 blei godkjent av programstyreleiar i august Når det gjeld MOE250 og MOE220 presenterte Høgskolen i Bergen emnebeskrivelsar for desse emna, som blei vedtatt av Programstyret for masterprogrammet i energi. Desse tre emnebeskrivelsane er lagt ved. For emna MOE251 og MOE252 er ikkje emnebeskrivelsane klare på det noverande tidspunkt. c) Fornybar energi For studieretninga: «Fornybar energi» var det endringer under: i) Temaet «Geotermisk energi» ved at MAT252 «Kontinuums-mekanikk», MAT260 «Reknealgoritmar 2» og MAT264 «Laboratoriekurs i reknevitenskap»

16 side 8 av 8 ii) iii) blei strøke frå «Naudsynte emne (i MA)». MAT254 «Strøyming i porøse media» blir ståande under «Naudsynte emne i MA». Emnet MAT234 «Partiell differensiallikningar» blir lagt til under «Tilrådde emne i graden». Vidare blir emna MAT252, MAT260 og MAT264 flytta til «Tilrådde emne i graden». «Forkunnskapar» blir uendra slik: «Bachelorgrad i matematiske fag eller fysikk». For «Energianalyse og optimering» er INF270 og enten INF271 eller INF272 «Naudsynte emne i MA». Dette innebærer at bare eitt av emna INF271 «Kombinatorisk optimering» (uregelmessig) og INF272 «Ikkje-lineær optimering» (uregelmessig) er nødvendig emne saman med emnet INF270. I den gjeldande oversikten for hausten 2013 er både, INF270, INF272 og INF271 «Naudsynte emne i MA». ECON316 «Natural Resource and Environmental Economics» (uregelmessig) er blitt flytta frå «Naudsynte emne i MA» til «Tilrådd emne i graden». «Forkunnskaper» er blitt endra frå: «Bachelorgrad i informatikk med min. 30 SP i matematikk» til «Enten Bachelorgrad i matematikk eller Bachelorgrad i informatikk med min. 30 SP i matematikk». Temaene «Bølgje-og tidevassenergi» og «Bioenergi» forblir uendra. d) Kjernekraft i) Temaene «Fjerdegenerasjonsreaktorar», «Forbrenning av kjerneavfall» og «Akseleratordrivne reaktorar» forblir uendra. ENERGI210: Energifysikk- og teknologi For ENERGI210 vil det bli ettersendt ein ny emnebeskrivelse i veke 41. Venleg helsing Helge Drange programstyreleder Elisabeth Aase Sæther førstekonsulent

17 25. september 2012 Emnekode Namn, nynorsk GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Namn, bokmål Namn, engelsk Studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Institutt Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbytte Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Fagleg overlapp Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurdering/Eksamensform Introduksjon til meteorologi og oseanografi Introduction to meteorology and oceanography 10 ETCS Haust Norsk Bachelor Geofysisk institutt For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav. I kurset blir det gjeve ei deskriptiv innføring i meteorologi, oseanografi, klima og kjemisk oseanografi. En sentral del av kurset vil gå med til å diskutera likskapar, forskjellar og vekselverknader mellom hav og atmosfære, og beskriva den generelle sirkulasjonen i verdshava og i atmosfæren. Studentane vil få ei innføring i sjøvatnet sine fysiske og kjemiske eigenskapar, havet sin sirkulasjon, blandingsprosessar, tidevatn og bølgjefenomen. I tillegg gjev kurset ei innføring i dei dominerande vêrsystema, strålingsbalanse, skyer og storskala dynamikk i troposfæren. Grunnleggjande variasjonar og endringar i klima blir diskutert. Utvalde laboratorieeksperiment vil verta nytta for å illustrera sentrale prosessar for rørsla til luft og vatn på ei roterande jord. Etter fullført emne skal studentane: - forstå og bruke grunnleggjande fagterminologi - beskrive sjøvatnet sine underliggjande kjemiske og fysiske eigenskapar - gjengi grunnleggjande prinsipp for tettleik- og vinddriven sirkulasjon i havet - gi en grei forklaring på tidevatn og bølgjer i atmosfære og hav - beskrive jorda sin atmosfære, inkludert sirkulasjon, transport, stråling, skyer og nedbør - beskrive grunnleggjande prosessar for klimaet på jorda Fysikk 1+2 og Matematikk R1+R2 Ingen GEOF ETCS, GEOF120 5 ETCS, GEOF130 5 ETCS 2 førelesingar á 2 timar pr. veke Gruppearbeid 2 timar pr. veke Godkjent skriftleg oppgåve med oppgitt tema Slutteksamen, skriftleg, 5 timar. Må ha godkjent oppgåveinnlevering for å gå opp til slutteksamen. Dersom færre enn 10 påmelde, kan det bli munnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på midtvegs og avsluttande eksamen: Kalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet.

18 Eksamenssemester Karakterskala Grading scale Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Det er ordinær eksamen kvart semester Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

19 4. oktober 2013 Emnekode Namn, nynorsk GEOF105 Atmosfære- og havfysikk Namn, bokmål Namn, engelsk Studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Institutt Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbytte Atmosfære- og havfysikk Physics of the atmosphere and ocean 10 ETCS Haust Norsk Bachelor Geofysisk institutt For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav. Grunnleggjande eigenskapar i meteorologi, oseanografi og kjemisk oseanografi blir gjennomgått. Vekselverknad mellom hav og atmosfære, som utgjer ein viktig del av klima, blir diskutert. Studentane vil rekne på sjøvatnet sine fysiske og kjemiske eigenskapar, havet sin sirkulasjon, blandingsprosessar, tidevatn og ulike bølgjefenomen. For atmosfæren vert det lagt vekt på grunnleggande termodynamikk, skyfysikk og grunnprinsippa i stråling. Bakgrunn for turbulens i hav og atmosfære og beskriving av grenselaga mellom hav og atmosfære blir gitt. Geostrofisk kraftbalanse, termalvind, bølgelikning, vindstresskvervling og Ekman-lag blir presentert. Som ein del av emnet vil studentane delta i meteorologisk feltarbeid, utføre laboratorieeksperiment og bli introdusert til bruk av oseanografiske måleinstrument. I kurset skal studentane utarbeide vêrvarsel. Det vert gjeve introduksjon til programmering for løysing av enkle geofysiske problem og for visualisering av resultat. Etter fullført emne skal studentane kunne: - forstå og kommunisere fagterminologi og beskrive og kommunisere sentrale prosessar for klimaet på jorda - berekne sjøvatnet sine underliggjande kjemiske og fysiske eigenskapar - gjengi ei grei forklaring på forenkla modellar for sirkulasjonen i havet, f.eks. geostrofisk straum og Ekmantransport - gi en grei forklaring på tidevasskrafta - relatere grunnleggjande fysiske lover til vêrsystem og atmosfæren sin struktur - løyse enkle problem innan dynamisk og fysisk meteorologi og oseanografi - skilje mellom molekylære og turbulente blandningsprosessar - gje en grei forklaring på ulike omgrep knytt til bølgjeutbreiing, for eksempel dispersjon, demping, refraksjon og interferens - skilje og klassifisere ulike typar av hav- og atmosfaerebølgjer - utføre meteorologiske observasjonar og enkle laboratorieeksperimentar - samanfatte og analysere resultat frå laboratorieeksperimenta - utarbeide vêrvarsel - nytta programmeringsverktøy for analyse av data og generering av figurar

20 Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Fagleg overlapp Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurdering/Eksamensform Eksamenssemester Karakterskala Grading scale Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon MAT111, MAT112, MAT121, MAT131, GEOF100, PHYS111(som ein kan lese parallelt) GEOF120 5 ETCS, GEOF130 5 ETCS 2 førelesingar á 2 timer pr. veke Rekneverkstad 2 timar per veke Delta i feltarbeid Delta i introduksjon til programmering, utarbeide vêrvarsel, delta i meteorologisk felteksperiment, delta i introduksjon til oseanografiske instrument og godkjend laboratorierapport Slutteksamen, skriftleg, 5 timar. Må ha godkjend laboratorierapport for å gå opp til slutteksamen. Dersom færre enn 10 påmelde, kan det bli munnleg eksamen. Kalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet. Det er ordinær eksamen kvart semester Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet. Emnet har grøn fargekode.

21 DATO Emnekode GEOF 220 Namn, nynorsk Fysisk meteorologi Namn, bokmål Namn, engelsk Studiepoeng Number of credits Undervisningssemester Course offered (semester) Undervisningsspråk Language of Instruction Studienivå Institutt Deparment Krav til studierett Fysisk meteorologi Physical Meteorology Vår Spring Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar. English, Norwegian if only Norwegian students. Bachelor, master Geofysisk institutt Geophysical Institute For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav.

22 Mål og innhald Aim and Content Målet for kurset er at studentane skal få ei grunnleggjande forståing av fysiske prosessar knytt til solstråling, terrestrisk stråling, kondensasjon og nedbør, og korleis desse prosessane påverkar kvarandre i jord-atmosfære systemet vårt. I strålingsdelen tek kurset føre seg kva for fysiske strålingsprosessar som skjer ved transport av solstråling og terrestrisk stråling i atmosfæren. Her blir både den spektrale og romlege fordelinga av strålinga diskutert. Dessutan blir det kvantifisert kva effekt jordoverflata har på strålinga. I kurset blir det også sett på kortbølgja og langbølgja stråling ved overflata, då særleg med fokus på variasjonar i strålinga både i rom og tid på lokal skala. I skyfysikken blir dei termodynamiske prinsippa og bruken av dei i atmosfæriske studiar repetert. Omgrepet atmosfærisk stabilitet og ein luftpakke sin tilstandsendring og rørsle blir introdusert for å beskrive dei atmosfæriske prosessane som fører til kondensasjon. Aerosolar og deira rolle som kondensasjonskjerner blir introdusert. Utviklinga av hydrometeorar er beskriven, saman med relevante fysiske prosessar og utleiingane av dei viktigaste likningane. Det startar med kondensasjonen og vekst ved diffusjon på aerosolar og går vidare med mekanismar for vidare vekst, inkludert isfasen, kollisjon og koalesens. Til slutt blir relevante målemetodar og måleinstrument introdusert og diskutert, då særleg med omsyn på usikkerheiter. GEOF220 aims to give the students a basic knowledge of the physical processes with regard to solar and terrestrial radiation, condensation, cloud formation and precipitation and their interactions in the earthatmosphere system. In the radiation part of the course, the processes connected to radiative transfer of solar radiation and terrestrial radiation in the atmosphere are discussed. Here, both the spectral and the angular distribution of the radiation are discussed. Besides, a quantification of the radiative effect of the surface of our planet is given. In the course, both short wave and long wave radiation at the surface will be discussed, with special focus on spatial and temporal variations on local scale. The cloud physics part shortly introduces and repeats the thermodynamic basics and their application in atmospheric science. The concept of atmospheric stability and air parcel behaviour is introduced to describe the atmospheric forcing leading to condensation. A short introduction in aerosol particles and their function as cloud condensation nuclei is given. The chain of hydrometeor creation is described and the relevant physical processes are introduced, including the derivation of the main equations. It starts from the initial condensation and diffusional growth at aerosol particles and continues with further growth mechanisms, including the involvement of the ice phase and collision and coalesence. At the end, relevant measurement methods and instrumentation are introduced and discussed in particular with respect to measurement uncertainties.

23 Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten kunne: - forklare dei ulike fysiske prosessane som skjer ved strålingstransport gjennom atmosfæren (spreiing, absorpsjon, emisjon) og kva rolle overflata spelar - gi ei utgreiing av korleis kort- og langbølgja stråling ved jordoverflata kan variere både i rom og i tid - nytte dei grunnleggjande termodynamiske lovene til utleiing av dei nødvendige likningane for å beskrive mikrofysikken ved kondensasjon og dropedanning - beskrive utviklinga av hydrometeorar i atmosfæren, frå kondensasjonen på aerosolar til dei fell ut som regn og snø, og forklare dei ulike fysiske prosessane - beskrive dei vanlegaste metodane og instrument for å måle nedbør og diskutere usikkerheitene i samband med slike målingar Learning Outcomes Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar [Pre-requirements] After finishing the course, the student should be able to: - explain the physical processes by radiative transfer of solar radiation and terrestrial radiation through the atmosphere (scattering, absorption, emission) and the effect of the surface on the radiation - describe both the spatial and temporal variations of shortwave and longwave radiation at the surface of the Earth - apply the basic laws of thermodynamics for the derivation of the set of equations required to describe the microphysics of condensation and droplet formation - describe the chain of creation of hydrometeors in the atmosphere from the initial condensation on aerosol particles to falling rain and snow and explain the related physical processes - describe the common methods and instruments for precipitation measurement and discuss the uncertainties related to those measurements Fylles ut ved behov MAT111, PHYS111, GEOF100, GEOF105 eller tilsvarande MAT111, PHYS111, GEOF100, GEOF105 or equivalent course Fagleg overlapp Ingen

24 Undervisning og omfang Teaching Obligatoriske arbeidskrav Compulsory requirements Vurderingsform Assessment Methods Vurderingssemester Karakterskala Grading Scale Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon 2 førelesingar á 2 timar pr. veke 2 lectures á 2 hours per week Godkjende oppgåver Approved exercises. Munnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: ingen. Oral exam. No auxiliaries allowed for the exam Det er ordinær eksamen kvart semester Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Studiekonsulent Geofysisk institutt: studierettleiar@gfi.uib.no

25 DATO Emnekode GEOF 310 Namn, nynorsk Turbulens i atmosfærens og havets grenselag Namn, bokmål Namn, engelsk Studiepoeng Number of credits Undervisningssemester Course offered (semester) Undervisningsspråk Language of Instruction Studienivå Institutt Deparment Krav til studierett Turbulens i atmosfærens og havets grenselag Turbulence in the Atmospheric and Oceanic Boundary Layer Haust Autumn Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar English, Norwegian if only Norwegian students Master Geofysisk institutt Geophysical Institute For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til eit masterprogram/ph.d-utdanninga ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav.