Studieplanendringar frå Geofysisk institutt for studieåret 2015/2016

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Referanse Dato 2014/8858-ELSÆ Studieplanendringar frå Geofysisk institutt for studieåret 2015/2016 Geofysisk institutt foreslår følgjande endringar, som er godkjent av programstyret for meteorologi og oseanografi: Bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi: Det er gjort endringar i programbeskrivinga under følgjande punkt: «Obligatoriske emne» der det nye emnet GEOF213 «Atmosfærens og havets dynamikk» blir obligatorisk for kvalifisering til masterprogram i meteorologi og oseanografi for studieretningane meteorologi, klimadynamikk og fysisk oseanografi. For studieretninga kjemisk oseanografi blir GEOF236 ståande som kvalifiseringskrav til master. I ein overgangsfase vil emnet bli brukt på masternivå. Emnet GEOF212 er blitt flytta frå våren i 6. semester til hausten i 5. semester. Det er også endringar under desse kategoriane: «Mål og innhald», «Læringsutbyte», «Spesialisering», «Tilrådde valemne», «Delstudium i utlandet», «Undervisningsmetodar» og «Vurderingsformer». Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi Emner som blir lagt ned: Emnet GEOF330 «Dynamisk oseanografi har gått siste gong hausten I staden vil deler av dette emnet bli flytta til følgjande nye emner: GEOF213 «Atmosfærens og havets dynamikk», GEOF32X «Avansert atmosfæredynamikk» og GEOF339 «Avansert og dynamisk oseanografi». Emnet GEOF326 «Atmosfærens dynamikk» har gått siste gong hausten Emnet GEOF332 «Feltkurs (undervisningstokt) i oseanografi» blir lagt ned med verknad frå og med våren Dette kurset går inn i GEOF337 «Fysisk oseanografi i fjordar». Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjent elektronisk i ephorte Geofysisk institutt Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allegaten 70 Bergen Sakshandsamar Elisabeth Aase Sæther side 1 av 11

2 side 2 av 11 Følgjande emner blir føreslått oppretta: GEOF213 «Atmosfærens og havets dynamikk» vil inngå som eit obligatorisk emne for studentar som starta på bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi frå og med hausten På grunn av nedlegginga av GEOF330 og GEOF326 vil studentar frå bachelorprogramma i kulla som starta 2011 og 2012 få ei mellomløysning der dei på studieretningane: fysisk oseanografi, klimadynamikk og meteorologi må ta kurset GEOF213 som ein del av mastergraden. Det vil seie dei studentane som startar hausten 2015 på desse studieretningane. Emnebeskrivelsen til GEOF213 er lagt ved i eit eige vedlegg. Emnet skal gå første gong hausten GEOF213 vil overlappe 10 studiepoeng med GEOF320, GEOF326, GEOF330. GEOF32X «Avansert atmosfæredynamikk» er eit nytt emne på 5 studiepoeng. Emnet kan/skal inngå som kurs på enkelte av studieretningane for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi. På grunn av litt ulike løp i bachelorprogrammet vil dei studentane som startar hausten 2015 få dette kurset på eit seinare tidspunkt i studieløpet enn dei som startar hausten Sjå nærmare forklaring på dette under den enkelte studieretninga. GEOF32X skal gå første gong hausten Vi ber om at fakultet finn ein kode til dette kurset som ikkje har blitt brukt tidligare. Vi foreslår GEOF352. Emnebeskrivelsen er lagt ved i eit eige vedlegg. GEOF339 «Avansert og dynamisk oseanografi» er eit nytt emne på 5 studiepoeng. Emnet kan/skal inngå som kurs på enkelte av studieretningane for masteprogrammet i meteorologi og oseanografi. På grunn av litt ulike løp i bachelorprogrammet vil dei studentane som startar hausten 2015 få dette kurset på eit seinare tidspunkt i studieløpet enn dei som startar hausten Sjå nærmare forklaring på dette under den enkelte studieretninga. Emnebeskrivelsen for GEOF339, som skal gå første gong hausten 2015, er lagt ved. GEOF339 vil overlappe 5 studiepoeng med GEOF330. Endringar for studieretningane for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi: Fysisk oseanografi: Ny oppdatert studieplan for studieretninga fysisk oseanografi er lagt ved. For fysisk oseanografi er det gjort endringar under følgjande kategoriar: - «Mål og innhald» - «Læringsutbytte». - «Opptakskrav». Dette er blitt endret frå: «Bachelor i meteorologi og oseanografi, fysikk, matematiske fag, informatikk eller tilsvarande. For å bli tatt opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi - fysisk oseanografi må emna GEOF110, GEOF120 og GEOF130 eller tilsvarande vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass» til det som står i vedlagte dokument for fysisk oseanografi. Grunnen til endring av opptakskrav har samanheng med endring av utdanningsløpet for bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi. Det er her viktig at ein er merksam på i ein overgangsperiode at studentar som kjem frå kull 2011 og 2012 kan måtte takast opp etter det gamle opptaksreglementet. Her er programstyret for meteorologi og oseanografi innstilt på å vere fleksible. Studiekonsulenten for bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi vil òg passe på å informere dei aktuelle studentane godt, slik at studentane er informert om dette.

3 side 3 av 11 Denne grunngjevinga vil gjelde for dei andre studieretningane på masterprogrammet i meteorologi og oseanografi, der det gjort endringar i opptakskravet òg. - «Tilrådde forkunnskapar». - «Obligatoriske emner». Kursa GEOF339 og GEOF337 blir obligatoriske, og kurset GEOF330 blir lagt ned frå og med hausten Det vil seie at følgjande kurs blir obligatoriske for fysisk oseanografi: GEOF310, GEOF331, GEOF339 og GEOF337 for studentar som starter hausten For studentane som byrjar på studieretninga fysisk oseanografi hausten 2015 må det bli ei mellomløysning ved at desse studentane hausten 2015 tek kurset GEOF213 «Atmosfærens og havets dynamikk» og hausten 2016 tek kurset GEOF339 «Avansert dynamisk oseanografi» på 5 studiepoeng i det tredje semesteret. Dette på grunn av at GEOF330 «Dynamisk oseanografi» blir lagt ned frå og med hausten Det er derfor lagt inn to utdanningsplanar under «obligatoriske arbeidskrav» avhengig av om studenten byrjar hausten 2015, eller hausten 2016, sjå vedlagte dokument. - «Tilrådde valgemne» ved at emna GEOF211, GEOF212, GEOF334, GEOF338, GEOF343 og GEOF345 er blant dei mest aktuelle valgemna frå og med hausten Her har GEOF334, GEOF343 og GEOF345 blitt lagt til. Tidligare var GEOF230, GEOF332 og GEOF337 òg blant dei tilrådde valgemna. - «Relevans for arbeidslivet» - «Undervisningsmetodar». I tillegg er det gjort oppdateringar under enkelte av dei andre kategoriane i tråd med dei foreslåtte endringane/oppdateringane frå fakultet. Kjemisk oseanografi: Ny oppdatert studieplan for studieretninga kjemisk oseanografi er lagt ved. For kjemisk oseanografi er det gjort endringar for følgjande kategoriar: - «Mål og innhald» - «Læringsutbytte». - «Tilrådde forkunnskapar». Kategori er lagt til. - «Opptakskrav» er blitt endra frå: «Bachelor i meteorologi og oseanografi, kjemi, fysikk, matematikk, biologi eller tilsvarande. For å bli teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi - kjemisk oseanografi må emna GEOF110, GEOF120 og GEOF130 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått i løpet av bachelorstudiet. GEOF236 må takast som ein del av bachelor- eller mastergraden. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass» til det som står i vedlagte dokument. - «Obligatoriske emne». Tidlegare var kurset GEOF330 eitt av to obligatoriske emne som ein kunne velje saman med GEOF310 på studieretninga «Kjemisk oseanografi». Kurset GEOF330 blir lagt ned frå og med hausten Dermed er det kursa GEOF230, GEOF336 og GEOF310 som blir obligatorisk for denne studieretninga. I tillegg blir det 30 studiepoeng som ein kan velje samråd med veileder. - «Tilrådde valgemne» er blitt endra frå 25 til 30 studiepoeng. Det er òg blitt gjort endringar i kva kurs som er tilrådde. - «Relevans for arbeidslivet». I tillegg er det gjort oppdateringar under enkelte av de andre kategoriane i tråd med dei foreslåtte endringane/oppdateringane frå fakultet.

4 side 4 av 11 Meteorologi: Ny oppdatert studieplan for studieretninga meteorologi er lagt ved. For meteorologi er det gjort endringar for følgjande kategoriar: - «Mål og innhald» - «Læringsutbytte» - «Tilrådde forkunnskaper» - «Opptakskrav» er endra frå: «Bachelor i meteorologi og oseanografi, bachelor i (anvendt) matematikk, bachelor i fysikk, bachelor i geofysikk eller liknande. For å bli teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi - meteorologi må emna GEOF110, GEOF120 og GEOF130 eller tilsvarande vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget», til det som står i vedlagte dokument. Grunngjevinga nemnt ovanfor gjeld her òg. - «Obligatoriske emne». Her er det lagt to forskjellige løp avhengig av om studentane startar hausten 2015, eller hausten 2016, sjå vedlagte studieplan for meir informasjon. Kurset GEOF326 utgår som obligatorisk ettersom det bli nedlagt frå og med hausten GEOF213 og GEOF32X kjem inn som obligatoriske emner for studentar som startar hausten 2015 i tillegg dei andre emna som er obligatoriske, sjå vedlagte studieplan. For studentar som startar hausten 2016 kjem GEOF32X inn som obligatorisk i tillegg til dei andre emna som er obligatoriske, sjå vedlagte studieplan. - «Tilrådde valgemne» - «Undervisningsmetodar» - «Relevans for arbeidslivet». I tillegg er det gjort oppdateringar under enkelte av de andre kategoriane i tråd med dei foreslåtte endringane/oppdateringane frå fakultet. Klimadynamikk: Ny oppdatert studieplan for studieretninga klimadynamikk er lagt ved. Det er gjort oppdateringer under følgjande kategorier: - «Mål og innhald». - «Læringsutbytte» - «Opptakskrav: Tidlegare stod det: «Bachelor i meteorologi og oseanografi, fysikk, matematikk, statistikk eller informatikk. For å bli teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi - klimadynamikk må emna GEOF110, GEOF120 og GEOF130 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått i løpet av bachelorstudiet. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget.» Dette er blitt endra til det som står i vedlagte dokument. Grunngjevinga nemnt ovanfor gjeld her òg. - «Tilrådde forkunnskapar». Kategorien er lagt til. - «Obligatoriske emne». Tidlegare stod det: «Mastergraden i geofysikk - klimadynamikk - omfattar: - eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid (masteroppgåve) som normalt skal ha eit omfang på 60 studiepoeng, men det kan også bli gitt oppgåver med eit omfang på 30 studiepoeng. Spesialpensumet aukar da med 30 studiepoeng.

5 side 5 av 11 - emne eller spesialpensum på til saman 60 studiepoeng sett saman slik: To av emna GEOF310, GEOF326, GEOF330 er obligatoriske (vi anbefaler at ein vel å ta alle) studiepoeng vald i samråd med rettleiaren. Emna GEOF210, GEOF211, GEOF212, GEOF327, GEOF328, GEOF344 og GEOF345 er dei mest aktuelle. Opptak skjer normalt kvar haust. 4. semester Oppgåve Oppgåve Oppgåve 3. semester Val Oppgåve Oppgåve 2. semester Val Val Oppgåve 1.semester GEOF326* GEOF310 GEOF330 Dette er blitt endra til det som står i vedlagte dokument for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning klimadynamikk. Det ein særleg bør merke seg er at GEOF326 og GEOF330 blir lagt ned med verknad frå og med hausten Studentar som byrjar hausten 2015 og studentar som byrjar hausten 2016 vil få litt ulike utdanningsløp ettersom dei har ulike bachelorløp, og vi må vere fleksible i denne perioden for å finne gode løysingar. Det kan vere at det vil bli gjort fleire endringar i utdanningsløpet for studentar som skal starte hausten Dette vil i så fall bli meldt inn seinare. - «Tilrådde valgemne»: Tidlegare stod det: «20-25 studiepoeng vald i samråd med rettleiaren. Emna GEOF210, GEOF211, GEOF212, GEOF327, GEOF328, GEOF344 og GEOF345 er dei mest aktuelle.». Dette er blitt endra for studentar som startar hausten 2015 og hausten 2016, sjå vedlagte dokument. Dette har òg samanheng med omlegginga av bachelorprogrammet. - «Undervisningsmetodar» - «Relevans for arbeidslivet. I tillegg er det gjort endringar i andre kategoriar i dokumentet som er tilpassa den nye malen frå fakultetet. Endringar og varslingar om endringar på følgjande emner: GEOF210 «Dataanalyse i meteorologi og oseanografi». Det er gjort endringar under følgjande kategoriar: «Mål og innhald», «Læringsutbytte» og «Tilrådde forkunnskapar». Det er gjort mindre språklege endringar under «Vurderingsform». Kategoriane: «Undervisning og omfang» og «Studienivå» er lagt til. Vi ber om at endringane blir gjeldande frå og med våren Emnebeskrivelsen er lagt ved. GEOF212 fekk ved ein feil endra namn tilbake til «Klimatologi og klimaendringar» ved studieplanendringane i oktober Dette var som nemnd ein feil og vi ynskjer no å rette namnet tilbake til «Fysisk klimatologi». Vi håper dette kan gjerast frå og med inneverande semester hausten 2014 då dette namnet dekkjer innhaldet i kurset best. GEOF231 «Operasjonell oseanografi». Emnet får ny emneansvarleg og programstyret ynskjer å leggje om innhaldet noko, om mogleg innanfor dei rammene som ligg no. GEOF310 «Turbulens i atmosfærens og havets grenselag» / GEOF311 «Turbulens i atmosfærens grenselag». Endring av obligatoriske arbeidskrav til: «Presentasjon av to oppgåver er obligatorisk». Tidligare stod det: «Godkjende oppgåver». Endring frå og med hausten 2016.

6 side 6 av 11 GEOF321 «Modellar og metodar i numerisk vêrvarsling». Emnet skiftar namn frå: «Innføring i metodar for vervarsling» til: «Modellar og metodar i numerisk vêrvarsling». Det er gjort endringar under «Mål og innhald», «Læringsutbyte», «Tilrådde forkunnskapar» og «Obligatoriske arbeidskrav» og «Vurderingsform». Endringa gjeldande frå våren Emnebeskrivelsen er lagt ved. GEOF322 «Feltkurs i meteorologi». Det ble meldt inn endringar hausten 2013 for GEOF322 med verknad frå og med våren Desse endringane ynskjer ein ikkje likevel ikkje å gjennomføre, og det er ikkje blitt gjort endringar i emnebeskrivelsen som var gjeldande våren For våren 2015 er det gjort endringar under følgjande kategoriar: «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Tilrådde forkunnskapar» og «Obligatoriske arbeidskrav» i forhold til emnebeskrivelsen som var gjeldande våren I tillegg er kategoriane: «Undervisning og omfang» og «Studienivå» lagt til. Emnebeskrivelsen er lagt ved. GEOF331 «Tidevassdynamikk». Det er blitt gjort endringar under: «Undervisningsspråk», «Mål og innhald», «Læringsutbytte», og «Vurderingsform». «Vurderingsform» er blitt endra frå: «Munnleg eksamen» til: «Artikkelpresentasjon og deltaking i diskusjon, tel 50 prosent av sluttkarakter. Munnleg eksamen, tel 50 prosent av sluttkarakteren og må vera bestått. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Ingen.» Kategoriane «Undervisning og omfang», «Tilrådde forkunnskapar», «Obligatoriske arbeidskrav» og «Studienivå» er lagt til. Obligatorisk arbeidskrav er: «Artikkelpresentasjon». I dei kategoriane, der det manglar engelsk omsetjing vil dette bli gjort i etterkant. Denne endringa skal gjelde frå og med hausten Emnebeskrivelsen er lagt ved. GEOF337 «Fysisk oseanografi i fjordar». Det er gjort endringar under kategoriane: «Undervisningsspråk», «Mål og innhald», «Læringsutbytte» og «Tilrådde forkunnskapar». Kategoriane: Kategoriane: «Undervisning og omfang», «Obligatoriske arbeidskrav», «Studienivå» og «Fagleg overlapp» er lagt til. Vi ber om denne endringa blir gjeldande frå og med våren Det blir eit overlapp på 5 studiepoeng med GEOF322 «Feltkurs (undervisningstokt) i oseanografi» som er blir lagt ned med verknad frå og med våren Emnebeskrivelse er lagt ved. Gyldigheit av obligatoriske arbeidskrav Gyldighet av obligatoriske arbeidskrav blir endra frå tre til fire semester. Dette vil bli innarbeidd i emnebeskrivelsane som har obligatoriske arbeidskrav. Nedlegging av Felles nordisk masterprogram i marine økosystem og klima Programstyret for Felles nordisk masterprogram i marine økosystem og klima har avgjort at ein vil leggje ned Felles nordisk masterprogram i marine økosystem og klima på grunn av få søkjarar over fleire år, og mykje administrativt arbeid med dette programmet i forhold til talet på studentar. Masterprogrammet i energi: Geofysisk institutt foreslår følgjande endringar som er handsama av programstyret for masterprogrammet i energi:

7 side 7 av 11 Forslag om å leggje ned studieretningane Energiteknologi: CO 2 -håndtering og Energiteknologi: Kjernekraft på masterprogrammet i energi. Det blei fremma forslag om å leggje ned studieretningane Energiteknologi: CO 2 -håndtering og Energiteknologi: Kjernekraft på programstyremøtet for masterprogrammet i energi 15. september Ein av hovedgrunnane til dette er at det har vore dårlege søkjartal for studieretningane Energiteknologi: CO 2 -håndtering og Energiteknologi: Kjernekraft i tre år på rad. På studieretninga Energiteknologi: CO 2 -håndtering var det 10 søkjarar der berre ein søkjar hadde denne studieretninga som 1. prioritet våren Ingen av studentane fekk tilbod om opptak. På studieretninga Energiteknologi: Kjernekraft var det 7 søkjarar og ingen av dei hadde det som 1. prioritet. Det var ingen søkjarar som fekk opptak til denne studieretninga. Det er heller ingen studentar som har tatt tema innanfor desse to studieretningane, sidan programmet starta opp. Dårleg med søknadar til desse to studieretningane har òg vore diskutert på tidlegare programstyremøter og faren for nedlegging har vore diskutert. Markedsføring har vore gjort utan resultat. To andre aspekt er at det er ynskjeleg å skape ein tydlegare profil for masterprogrammet i energi, og det vil vere mogleg for studentar å ta disiplinbaserte master innan disse temaene ved aktuelle institutt. Det kan synast som om slik disiplinbasert master er meir attraktiv for studentar med interesse for desse emna enn ein breiare energimaster. Her kan ein peike på at i dei disiplinbaserte masterprogramma, så inngår ikkje kursa ENERGI200 og ENERGI210, men det kan kanskje vere mogleg å ta disse kursa likevel dersom det er rom for dette i det enkelte disiplinbasert masterprogramma. Programstyret for masterprogrammet i energi gjekk difor inn for å leggje ned studieretningane: Energiteknologi: CO 2 -håndtering og Energiteknologi: Kjernekraft. Det vil seie at energimasteren reduserast frå 4 til 2 studieretningar, slik at det ved neste hovudopptak blir studieretningane Fornybar energi og Energiteknologi tilbodne. Oversikt over tema og varsling om mogleg nytt tema for masterprogrammet i energi Ny oversikt over tema for masterprogram i energi med studieretning Fornybar energi og Energiteknologi er lagt ved som eit eige vedlegg. Endringane er markert med raudt. Det er meldt inn til programstyret for masterprogrammet i energi at ein ynskjer eit nytt tema: «Geologisk energilagring» under energiteknologi. Dersom Matematisk institutt ønsker å få med dette temaet, så kan ein melde dette inn til fristen for mindre studieplanendringar våren «Geotermisk energi» blir delt i to delar, der det eine delen har veiledere frå Institutt for geovitenskap og det andre temaet har veiledere fra Matematisk institutt. Denne endringa er oppdatert i oversikten over tema. Temaet «Bølgje-og tidevannsenergi» har endra «Forkunnskaper» frå: «Bachelorgrad i matematikk (evt. fysikk eller geofysikk)» til: «Bachelorgrad i matematikk evt. fysikk eller geofysikk), eller bachelorgrad i relevant ingeniørfag». Institutt for fysikk og teknologi. Temaet: "Brenselceller" skal ikkje lenger skal stå i lista. Kjemisk institutt: «Bioenergi» er delt i to delar der Erwan Le Roux òg Tanja Barth er veiledere for kvart sitt «Bioenergi» tema. Det er lagt til nye kurs for det temaet som Erwan Le Roux

8 side 8 av 11 skal ta, og det er gjort endringar under krav til «forkunnskapar» for temaene «Bioenergi» som Tanja Barth og Erwan Le Roux er veiledere for. Endringane er markert med raudt i oversikten over tema. Geofysisk institutt. Under temaet «Nedbør, snøsmelting og vannkraft», så skal det under "Forkunnskaper" stå: «Bachelorgrad i meteorologi, oseanografi eller tilsvarande.» Tidlegare stod det: «Bachelorgrad i naturvitenskap, ingeniørfag, realfag eller tilsvarande.» Endringa er markert med raudt i oversikten over tema. Vindkraft: Det er lagt til: «bachelorgrad i fysikk eller tilsvarende eller bachelorgrad i relevant ingeniørfag». Global energi og klimautvikling. Det er lagt til: «eller bachelorgrad i relevant ingeniørfag». Institutt for informatikk: Det er lagt til to veiledere for temaet «Energianalyse-og optimering». I tillegg har «Forkunnskapar» blitt endra til: «Enten Bachelorgrad i matematikk, eller Bachelorgrad i informatikk med min. 20 SP matematikk, eller Bachelorgrad i ingeniørfag med min. 20 SP matematikk.» Tidlegare stod det: «Enten Bachelorgrad i matematikk eller Bachelorgrad i informatikk med min. 30 SP matematikk». Merk at studieretningane Energiteknologi: CO 2 -håndtering og Energiteknologi: Kjernekraft er blitt lagt ned. Dermed er òg temaene som var under desse studieretningane tatt vekk frå oversikten. Nytt tema under studieretninga energiteknologi: elkraftteknikk, samt nye kurs under dette temaet Høgskolen i Bergen ynskjer eit nytt tema: «elkraftteknikk» under studieretninga energiteknologi frå og med hausten Planen for dette temaet er vedtatt i Programstyret for masterprogrammet i energi og er som følgjer: «Haust 1. semester ENERGI200: Energiressursar- og forbruk (UiB) MET201: Høyspenningsanlegg (10 stp.) (HiB) MET203: Kraftelektronikk i elkrafttekniske systemer (10 stp.) (HiB) Vår 2. semester ENERGI210 Energifysikk og teknologi (UiB) MET202 Stabilitet i elkrafttekniske systemer (10 stp.) (HiB) MOE220 Instrumentering og datanett (10 stp.) (HiB)* (MOE220 kan byttes ut med annet emne i samråd med veileder). Høst 3. semester og vår 4. semester: 60 studiepoengs masteroppgave (UiB)»

9 side 9 av 11 Dette forslaget er blitt innarbeidd i oversikten for alle temaene, sjå vedlegg. Endringa er markert med raudt. Dei nye emnebeskrivelser for kursene: MET201 «Høyspenningsanlegg» (10 stp.), MET203 «Kraftelektronikk i elkrafttekniske systemer» (10 stp.), MET202 «Stabilitet i elkrafttekniske systemer» (10 stp.), «MOE220 Instrumentering og datanett» (10 stp.) er lagt ved som vedlegg, sjå: vedlagte dokument. MOE220 «Instrumentering og datanett» skal gjelde frå og med våren 2015 og dette kurset inngår både temaet: «Termiske maskiner» og «Elkraftteknikk». Kategorien «Læringsutbytte» er lagt til. Det er gjort endringar under «Forkunnskaper», «Forprøver» og «Øvinger/Prosjekt», sjå vedlagte dokument. Det kan vere at det kjem ei oppdatering under «Øvinger/Prosjekt». Dette vil i så fall bli ettersendt innan 8. oktober Kravet til forkunnskaper for temaet elkraftteknikk er bachelorgrad i elkraftteknikk. Kravet til forkunnskaper kjem i tillegg dei generelle krava for opptak til masterprogrammet i energi med studieretning energiteknologi. Endring av emnebeskrivelse: Endring av emnebeskrivelsen for kurset MOE250 «Brennstoff, smøremidler og tribologi». Det er blitt gjort fleire endringar i denne emnebeskrivelsen. Nokre av kategoriane har skifta namn i tråd med det som er vanleg ved Høgskolen i Bergen. Det er gjort endringar under kategoriane: «Innledning», «Læringsutbytte», «Innhold», «Forkunnskaper», «Vurdering» og «Forprøver». Kategorien «Øvinger/prosjekt» er ikkje med i denne emnebeskrivelsen. Studieretning energiteknologi: - «Undervisningsspråk». Her har programstyret for masterprogrammet i energi satt inn følgjande tekst på norsk: «Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar». Denne ordlyden er òg omsatt til engelsk. - «Mål og innhald». Det er gjort endringar under kategorien «Mål og innhald» på norsk og engelsk. - «Læringsutbytte». Det er gjort endringar under kategorien «Læringsutbytte» på norsk og engelsk. - Opptakskrav: Tidlegare stod det: «Bachelorgrad i naturvitskap, ingeniørfag, realfag, eller tilsvarande utdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringa i bachelorstudiet eller tilsvarande, må normalt være C eller betre. Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, Matematikk eller tilsvarande samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk inngår. I tillegg til desse krava vil det vere ulike krav til forkunnskapar for dei ulike oppgåvene.» Programstyret for masterprogrammet i energi ynskjer å endre dette til følgjande: «Relevant bachelorgrad i naturvitskap/realfag/ ingeniørfag eller tilsvarande utdanning. Gjennomsnittskarakteren på relevant bachelorstudie eller tilsvarande, må normalt være C eller betre. Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, Matematikk eller tilsvarande, samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk eller tilsvarande inngår.

10 side 10 av 11 I tillegg til desse krava vil det vere ulike krav til forkunnskapar for dei ulike temaene for masteroppgåve. Dersom det er fleire søkjarar til programmet enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget og tilgjengelege plassar på det enkelte tema.» - «Tilrådde forkunnskapar». Det er gjort endringar under kategorien «Tilrådde forkunnskapar» på norsk og engelsk. - «Obligatoriske emner». Malen er tilpassa det som passar for masterprogrammet i energi. - «Tilrådde valgemne». Denne kategorien er lagt til på norsk. Teksten på engelsk er uendra. - Kategoriane «Rekkjefølgje for emne i studiet» og «Delstudium i utlandet» er uendra. - «Undervisningsmetodar». Det er gjort endringar i denne kategorien. - Det er gjort mindre endringar under kategorien «Vurderingsformer». - Det er gjort endringar under «Relevans for arbeidslivet». - Dei resterande kategoriane er endra i tråd med malen. Studieretning fornybar energi: - «Undervisningsspråk». Her har programstyret for masterprogrammet i energi satt inn følgjande tekst på norsk: «Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar». Den norske teksten er omsatt til engelsk. - «Mål og innhald». Det er gjort endringar under kategorien «Mål og innhald» på norsk og engelsk. - «Læringsutbytte». Det er gjort endringar under kategorien «Læringsutbytte» på norsk og engelsk. - «Opptakskrav»: Tidlegare stod det: «Bachelorgrad i naturvitskap, ingeniørfag, realfag, eller tilsvarande utdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringa i bachelorstudiet eller tilsvarande, må normalt være C eller betre. Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, Matematikk eller tilsvarande samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk inngår. I tillegg til desse krava vil det vere ulike krav til forkunnskapar for dei ulike oppgåvene.» Programstyret for masterprogrammet i energi ynskjer å endre dette til følgjande: «Relevant bachelorgrad i naturvitskap/realfag/ ingeniørfag eller tilsvarande utdanning. Gjennomsnittskarakteren på relevant bachelorstudie eller tilsvarande, må normalt være C eller betre. Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, Matematikk eller tilsvarande, samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk eller tilsvarande inngår. I tillegg til desse krava vil det vere ulike krav til forkunnskapar for dei ulike temaene for masteroppgåve. Dersom det er fleire søkjarar til programmet enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget og tilgjengelege plassar på det enkelte tema.»

11 side 11 av 11 - «Tilrådde forkunnskapar». Det er gjort endringar under kategorien «Tilrådde forkunnskapar» på norsk og engelsk. - «Obligatoriske emner». Malen er tilpassa det som passar for masterprogrammet i energi. - Tilrådde valgemne». Denne kategorien er uendra. - Kategoriene «Rekkjefølgje for emne i studiet» og «Delstudium i utlandet» er uendra. - «Undervisningsmetodar». Det er gjort endringar i denne kategorien. - Det er gjort oppdateringar under kategorien «Vurderingsformer». - Det er gjort endringar under «Relevans for arbeidslivet». - Dei resterande kategoriane er endra i tråd med malen. Venleg helsing Nils Gunnar Kvamstø Instituttleiar ved Geofysisk institutt Elisabeth Aase Sæther førstekonsulent

12 DATO Emnekode Namn, nynorsk GEOF210 Dataanalyse i meteorologi og oseanografi Namn, bokmål Dataanalyse i meteorologi og oseanografi Namn, engelsk Data Analysis in Meteorology and Oceanography Studiepoeng 10 Undervisningssemester Vår, første gong 2015 (blå fargekode) Undervisningsspråk Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar Studienivå Bachelor og master Institutt Geofysisk institutt Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav. Innhald Mål og innhald Emnet gjev ei grunnleggjande innføring i statistiske metodar for analyse av observerte og numerisk modellerte storleikar i oseanografi og meteorlogi. Dette inkluderer deskriptiv statistikk, hypotesetesting og sannsynsfordeling. Emnet vil vidare omhandle frekvensanalyse og filtrering av tidsseriar, samt identifisering av romleg samvariasjon ved hjelp av metodar som lineær regresjon, korrelasjonsanalyse og empiriske ortogonale funksjonar. Teorien vil bli nytta på geofysiske problemstillingar. Aim and Content The course provides a basic introduction to statistical methods commonly applied in analysis of observed a simulated quantities in oceanography and meteorology. This includes descriptive statistic, hypothesis testing, and probability distribution. The course will further contain frequency analysis and filtering of time series, and methods for identifying spatial coherences such as linear regressions, correlation analysis, and empirical orthogonal functions. The theory will be applied on geophysical problems.

13 Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten kunne: - handtere og systematisere observasjons- og modelldata for statistisk analyse, og presentere resultata av analysen - rekne ut og drøfte grunnleggjande statistiske eigenskapar - utføre hypotesetesting - finne korrelasjon og regresjon mellom tidsseriar - identifisere frekvensfordelinga i ein tidsserie - identifisere romlig struktur i data - presenterer resultat av ein analyse i ein vitskapleg rapport Learning outcomes By the completion of the subject, the student should be able to: - prepare and systemize observational and model data for statistical analysis, and present the results of the analysis - compute and discuss basic statistical properties - perform hypothesis testing - compute correlations and regressions between time series - determine the frequency spectrum of a time series - deduce the spatial structure of data - synthesize the result of analyzes in a scientific report Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Fagleg overlapp Undervisning og omfang GEOF105, eller GEOF120 og GEOF130 (og STAT110), eller tilsvarande. Background in meteorology and/or oceanography; basic training in statistics. Ingen Forelesning 3 t pr. veke Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsform Vurderingssemester Karakterskala Prosjektoppgåve Project thesis Prosjektoppgåva må vere bestått for å gå opp til eksamen. Slutteksamen, skriftleg 4 timar. Dersom færre enn 10 studentar er oppmeldt, kan det bli munnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på eksamen: ingen. The project thesis must be passed in order to take the exam. The final exam is written, lasting for four hours. If less than 10 students are registered, there might be an oral exam. No auxiliary material allowed for the exam. Det er ordinær eksamen kvart semester Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.

14 Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Mi side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet. Siste oppdatering: oktober 2014

15 DATO Okt Emnekode Namn, nynorsk GEOF213 Atmosfærens og havets dynamikk Namn, bokmål Namn, engelsk Studiepoeng [Number of credits] Undervisningssemester [Course offered (semester)] Undervisningsspråk [Language of Instruction] Studienivå Institutt [Deparment] Krav til studierett Innhald [Aim and Content] Atmosfærens og havets dynamikk Dynamics of the Atmosphere and Ocean Haust Autumn Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar English, Norwegian if only Norwegian students Bachelor Geofysisk institutt Geophysical Institute For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav. Emnet byggjer på GEOF110 (innføring i atmosfærens og havets dynamikk). Dei grunnleggjande likningane vil verta studert og skalert for ulike fenomen i geofysisk væskedynamikk. Verknaden av vår roterande jord vil verta introdusert i dei dynamiske likningane. Geostrofisk og vinddriven Ekmanstraum vil verta diskutert. I tillegg vil likningane for tyngdebølgjer og potensiell kvervlingsbølgjer verta studert og analysert. Barotrop ustabilitet, og baroklin ustabilitet, uttrykt ved hjelp av dei kvasi-geostrofiske likningane, vil også verta introdusert. The course builds on GEOF110 (Introduction to Atmospheric and Oceanic Dynamics). The governing equations will be examined and scaled for various phenomena in geophysical fluid dynamics. The effect of Earth s rotation will be introduced via the dynamical equations. Geostrophic and wind-induced Ekman currents will be discussed. Furthermore, the wave equations for gravity waves as well as potential vorticity waves will be studied and analysed. In addition, barotropic instabitliy and baroclinic instability in the framework of the quasi-geostrophic equations will be introduced.

16 Læringsutbytte [Learning Outcomes] Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar [Pre-requirements] Fagleg overlapp Undervisning og omfang [Teaching] Etter fullført emne skal studentane kunna - forklara og diskutera dei grunnleggjande prinsippa til storskala sirkulasjon på ein roterande planet - forstå grunnprinsippa knytt til bølgjer i atmosfæren og i havet - skalera og forenkla dei grunnleggjande likningane med mål om å løysa viktige, dynamiske problem - formulera og løysa problem ved hjelp av dei kvasigeostrofiske likningane - nytta Ekman-teorien for å rekna på ulike typar vindpådrag - utleia og nytta dispersjonsrelasjonar for tyngdebølgjer og potensiell kvervlingsbølgjer - nytta bølgjeteori på overflate og interne bølgjer - forstå prinsippa bak barotrop og baroklin ustabilitet After completing GEOF213 the student will be able to: - describe and discuss the basic principles of large scale circulations on a rotating planet - understand the basics of waves of the atmosphere and ocean - scale and simplify the governing equations for solving basic dynamical problems - formulate and solve problems in a quasi-geostrophic framework - use Ekman theory to calculate various scenarios of wind forcing - derive and use dispersion relations for gravity and potential vorticity waves - apply the wave theory on surface and internal waves - understand the principles of barotropic and baroclinic instability GEOF110 og MAT212 GEOF110 and MAT212 Ingen None GEOF320, GEOF326, GEOF330: 10sp GEOF320, GEOF326, GEOF310: 10 ECTS 2 førelesingar à 2 timar pr. veke 1 rekneøving à 2 timar pr. veke 2 lectures à 2 hours per week 1 exercise à 2 hours per week

17 Obligatoriske arbeidskrav [Compulsory requirements] Vurderingsform [Assessment Methods] Vurderingssemester Karakterskala [Grading Scale] Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Regelmessig oppmøte på rekneøvingar med presentasjon av eigne løysingar. Obligatorisk midtvegs eksamen, skriftleg. Regular attendance of the course exercise including presentation of own solutions. Compulsory mid-term exam, written. Skriftlig midtvegseksamen, tel 20% av sluttkarakteren. Skriftleg eksamen, 5 timer, tel 80% og må vere bestått. Dersom færre enn 10 påmelde, kan det bli munnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Enkel kalkulator. Mid-term exam, counts 20% of the final. Final exam, written, 5 hours. If less than 10 students, the exam might be oral. Counts 80% of the final grade and must be passed. Auxiliary material allowed for the exam: Mathematical formulas and calculator in accordance with the guidelines of the Faculty. Det er ordinær eksamen kvart semester Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Studiekonsulent Geofysisk institutt: studierettleiar@gfi.uib.no Alle kategoriane SKAL fylles ut (ev. med Ingen ) bortsett frå dei tre kategoriane Tilrådde forkunnskapar Fagleg overlapp Læremiddelomtale Siste oppdatering: oktober 2014

18 Mal for emnebeskriving for emne påmn-fakultetet DATO Emnekode Namn, nynorsk GEOF321 Modellar og metodar i numerisk vêrvarsling Namn, bokmål Namn, engelsk Modeller og metoder i numerisk vêrvarsling Models and Methods in Numerical Weather Prediction Studiepoeng 10 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Institutt Krav til studierett Innhald Contents Vår, kun dersom nok studentar melder seg. Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar English Master Geofysisk institutt Geophysical Institute For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ph.d-utdanninga ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav. GEOF321 gjev ei innføring i vêrvarsling basert på numeriske modellar, initialisering av modellane og ulike metodar for etterprossesering. Komponentane som utgjer numerisk vêrvarsling og klimaprediksjon blir forklart og ei rettleiing for tolking av modellane vert gjeven. Veikskapar grunna oppløysing i rom og tid, val av parameteriseringar, tilhøva i grenselaget og starttilhøva blir undersøkt. Det blir også gitt ei innføring i å analysere og spore varslingsfeil, prediktabilitet, dataassimilasjon og ensembleprognosar. Fysiske og dynamiske prosessar i atmosfæren knytt til ulike vêrsystem vert vurdert og nytta i samband med tolking av resultata frå numeriske varslingsmodellar. GEOF321 is an introduction to modern weather forecasting based on numerical models, as well as presenting initialisation and post-processing methods. The elements of numerical models for weather and climate prediction are explained and guidance for their interpretation is given. Weaknesses and caveats associated with spatial and temporal resolution, parameterised processes, boundary and initial conditions are explored. An introduction is given to the analysis and tracing of forecasting errors,

19 predictability, data assimilation, and ensemble forecasting. Physical and dynamical processes in the atmosphere related to weather systems are revisited and used in connection with the interpretation of output of numerical weather prediction models. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten kunne: - kjenne til oppbyggjinga og avgrensingane til numeriske vêrvarslingsmodellar - forstå omgrepa prediktabilitet, ensemblevarsling og dataassimilasjon - kjenne til produkta som moderne vêrvarsel gjev - vere i stand til å utarbeide enkele vêrvarsel - vurdere kor usikkert eit vêrvarsel er - kopla usikkerheit i modellane med relevante prosessar i atmosfæren - visualisera og analysera resultat frå ein numerisk vêrvarslingsmodell Upon completing GEOF321 the student should: - know about the construction and limitations of numerical weather prediction models - understand the concepts of predictability, ensemble forecasting, and data assimilation - know the products of modern weather forecasting - be able to prepare basic weather forecasts - assess uncertainties of weather forecasts - relate model uncertainties to relevant atmospheric processes - display and analyse numerical weather prediction model output Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Fagleg overlapp Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav GEOF211, GEOF220 samt GEOF311 eller GEOF310, eller tilsvarande. Bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande. Ingen 2 førelesingar à 2 timar pr. veke 1 rekneøving à 2 timar pr. veke 2 lectures à 2 hours per week 1 exercise à 2 hours per week Regelmessig oppmøte på rekneøvingar med presentasjon av eigne løysingar. Midtvegseksamen, skriftleg. Må ha deltatt på midtvegseksamen for å få gå opp til munnleg eksamen.

20 Vurderingsform Skriftleg midtvegseksamen tel 20 % av sluttkarakteren, må ha deltatt på midtvegseksamen for å få gå opp til munnleg eksamen. Munnleg eksamen, 45 minutt, tel 80 %, må vere bestått. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Ingen. Written mid-term exam, counts 20% of the final grade. Must have attended the mid-term exam to take the oral exam. Final oral exam, 45min, counts 80% of the grade, must be passed. Auxiliary material allowed for the exam: None. Vurderingssemester Karakterskala Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Det er ordinær eksamen kvart semester Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. [The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.] Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du påorelesar og Adminiev studiekonsulenten påuinstituttet. Alle kategoriane SKAL fylles ut (ev. med Ingen ) bortsett frå dei tre kategoriane Tilrådde forkunnskapar Fagleg overlapp Læremiddelomtale Siste oppdatering: oktober 2014

21 DATO Emnekode GEOF 322 Namn, nynorsk Feltkurs i meteorologi Namn, bokmål Namn, engelsk Studiepoeng Number of credits Undervisningssemester Course offered (semester) Undervisningsspråk Language of Instruction Studienivå Institutt Deparment Krav til studierett Feltkurs i meteorologi Field Course in Meteorology 5 5 Vår. Kurset går kun dersom nok studentar melder seg. Spring. The course is only offered if enough students enrol. Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar. English, Norwegian if only Norwegian students. Master Geofysisk institutt Geophysical Institute For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til eit masterprogram/ph.d-utdanninga ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav.

22 Mål og innhald GEOF322 vil gje grunnleggande kunnskap om småskala prosessar i det atmosfæriske grenselaget, med fokus på lokal skala. Moderne meteorologiske instrument og måleteknikkar vert presenterte og gjennom praktiske øvingar vil studenten vere i stand til å utføre eksperiment og feltarbeid, inkludert kalibrering av instrument. Kurset består av korte førelesingar innan ulike emne og dessutan ulike praktiske delprosjekt. I teoridelen blir effekten av overflateeigenskaper og vegetasjon på overføring av energi og bevegelsesmengde til grenselaget diskutert, med spesielt fokus på varmefluks i bakken og fordampingsprosessane. Ulike metodar til å bestemme fluksane av varme, fuktighet og bevegelsesmengde blir introdusert og dei vil dessutan seinare bli nytta av studentane på data som er innsamla i kurset. Studentane lærer om kvalitetskontroll og kalibrering av ulike meteorologiske instrument og dessutan prosedyrar for planlegging, førebuing og gjennomføring av felteksperiment. Dei deltek også i gjennomføringa av ein feltkampanje der målingar av ulike meteorologiske parametrar i det atmosfæriske grenselaget blir utført. I denne delen av kurset har studentane ansvaret for å dokumentere aktiviteten, analysere resultata og skrive ein sluttrapport. Aim and Content GEOF322 will provide general understanding of small scale processes relevant for the atmospheric boundary layer with focus on the local scale and the related basic modern meteorological instrumentation and measurement methods. Students will be trained via practical exercises in all skills required for carrying out experiments and field work, including sensor calibration. The course consists of lectures on selected topics and a series of different practical tasks. In the theory part the effects of surface characteristics and vegetation on the energy and momentum transfer into the boundary layer are discussed. Particular focus will be on the characteristics of ground heat flux and evaporation processes. Various methods for the determination of the fluxes of heat, moisture and momentum are introduced and will be later applied by the students on a data set gained from a field campaign as part of the course. In the practical tasks the students will learn about quality control and calibration of different meteorological instruments, and the practical issues related to the planning, preparation and realization of a field experiment. They will also participate in a field campaign, measuring different meteorological parameters in the boundary layer. During that part of the course, the students are responsible for documenting the activities, analyzing the results and writing a final report.

23 Læringsutbytte Learning Outcomes Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Krav til forkunnskapar Pre-requirements Fagleg overlapp Etter fullført emne skal studenten kunne: - gjennomføre og vurdere kalibreringar utført i laboratoriet eller ved samanlikningar i felt - definere, planlegge og utføre eksperiment og feltarbeid i meteorologi - rapportere kva som skjer i ein feltkampanje og analysere og rapportere resultata frå kampanjen - beskrive og diskutere korleis dei ulike prosessane påverkar energibalansen ved overflata - forklare og diskutere korleis eigenskapar ved overflata og vegetasjon verkar inn på energibalansen ved overflata og på utvekslinga mellom overflata og atmosfæren - beskrive og bruke ulike metodar til å berekne fluksar av varme, fukt og bevegelsesmengde i grenselaget - utføre eit eksperiment vedrørande utveksling mellom overflata og lufta over og bestemme og tolke måleresultata ved kvantifisering av fluksane av følbar og latent varme og av rørslemengde After finishing the course, the student should be able to: - perform and evaluate instrument calibration in the laboratory or in the field by intercomparison campaigns - define, plan and carry out experiments and field work in meteorology - appropriately document the activities in a field campaign and to analyze and report the results - describe and discuss the relevant processes affecting the surface energy balance - explain and discuss the importance of surface properties and vegetation for the surface energy balance and the corresponding exchange processes into the atmospheric boundary layer - describe and apply different methods for the calculation of boundary layer fluxes of heat, moisture and momentum - perform a small experiment on air-surface exchange and determine and interpret the corresponding measurements in terms of quantifying the fluxes of sensible and latent heat and momentum GEOF220 samt GEOF311 eller GEOF310, eller tilsvarande. GEOF220 in addition to GEOF311 or GEOF310, or equivalent courses. Bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande. Bachelor in meteorology and oceanography or equivalent programs. Ingen

24 Undervisning og omfang Teaching 1 forelesning à 2 timer per veke 1 lecture à 2 hours per week Obligatoriske arbeidskrav Compulsory requirements Vurderingsform Assessment Methods Vurderingssemester Karakterskala Grading Scale Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Godkjende oppgåver og rapport. Approved exercises and report. Godkjend deltaking og rapport. Approved participation and report. Ved sensur av emnet vert Bestått / Ikkje bestått nytta. The grading scale used is Passed / Failed. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Studiekonsulent Geofysisk institutt: studierettleiar@gfi.uib.no

25 Mal for emnebeskriving for emne på MN-fakultetet Oktober DATO2014 Emnekode Namn, nynorsk GEOF32X (GEOF352?) Avansert atmosfæredynamikk Namn, bokmål Namn, engelsk Studiepoeng [Number of credits] Undervisningssemester [Course offered (semester)] Undervisningsspråk [Language of Instruction] Studienivå Institutt [Deparment] Krav til studierett Avansert atmosfæredynamikk Advanced Atmosphere Dynamics 5 5 Haust Autumn Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar English Master Geofysisk institutt Geophysical Institute For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til eit masterprogram/ph.d-utdanninga ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav.

26 Innhald [Aim and Content] Læringsutbytte [Learning Outcomes] Emnet omhandlar avansert atmosfærisk dynamikk basert på dei grunnleggjande likningane. Fenomen som femner frå storskala til mesoskala utstrekning vil verta studert. Den kvasigeostrofiske kvervlingslikninga vil verta nytta for detaljerte undersøkingar av baroklin ustabilitet. Skilnadar mellom modellane til Eady, Charney og Phillips vil verta diskutert, inkludert relevansen til reell, atmosfærisk straum. Emnet vil utvida konseptet med potensiell kvervling og diskutera synoptiske til mesoskala fenomen ved hjelp av potensiell kvervling. Konseptet med vekselverknaden mellom kvervling og middelstraum og brytande bølgjer vil verta introdusert saman med Eliassen-Palm fluks. I forlenginga av dette vil vertikal og horisontal utbreiing av Rossby-bølgjer verta diskutert. The course treats advanced Atmospheric Dynamics utilitzing the governing equations scaled for various problems ranging from the large- to the meso-scale. The quasi-geostrophic vorticity equation will be used for extended treatment of baroclinic instability, discussing the differences of the Eady, Charney and Phillips models and their relevance to real atmospheric flow. The course will expand the concept of potential vorticity and discuss synoptic to meso-scale atmospheric phenomena in the light of potential vorticity thinking. The concept of eddy-mean-flow interactions and wave breaking will be introduced together with the Eliassen-Palm flux. In this context, vertical and horizontal propagation of Rossby waves will be discussed as well. Etter endt emne skal studentane kunne: - formulera og løysa problem uttrykt ved hjelp av kvasigeostrofisk teori - skildra og diskutera ulike typer med baroklin ustabilitet ved hjelp av kvasigeostrofisk teori - nytta potensiell kvervling til å diagnostisere og tolka atmosfærisk straum - forstå grunnleggjande vekselverknad mellom bølgjer og middelstraum, brytande bølgjer og Eliassen- Palm fluks - utleia og nytta dispersjonsrelasjonar for tyngdebølgjer og planetære bølgjer After completing GEOF32X, students will be able to: - formulate and solve advanced problems in the quasi-geostrophic framework - describe and discuss different types of baroclinic instability using quasi-geostrophic theory - use potential vorticity thinking to diagnose and interpret atmospheric flow - understand the basics of wave-mean-flow interactions, wave breaking, and the Eliassen-Palm flux - derive and use dispersion relations for gravity and planetary waves