Innkalling til møte i Studiestyret

Transkript

1 STUDIESTYRET MØTE 26. OKTOBER 2011 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Innkalling til møte i Studiestyret Onsdag 26. oktober 2011 kl Rom 1005, Realfagbygget 1. etasje (Fakultetsadministrasjonens møterom) I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE II PROTOKOLL FRA MØTE 14. SEPTEMBER /11 Opprettelse av masterprogram i energi Vedtakssak (Saksnr. 11/9589) 18/11 Studieplanendringer for studieåret 2012/2013 og våren 2012 Vedtakssak (Saksnr. 11/10826) 19/11 Eventuelt III ORIENTERINGER 1. Muntlig orientering om ''På Vei'' - uken (uke 42) 2. Oppnevning av midlertidig programstyre for masterprogram i energi. Vedlagt 3. Oversikt over masteropptak høsten Helge K. Dahle leder Eli N. Høie MN/INSO sekretær Bergen,

2 STUDIESTYRET MØTE 14. SEPTEMBER 2011 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Protokoll fra møtet i studiestyret (under forutsetning av godkjenning) Til stede: Helge K. Dahle (visedekan), Helge Drange, Oddfrid Førland, Jon Vidar Helvik, Fredrik Manne, Kjartan Olafsson, John Georg Seland, Hee Chan Seo, Arne Stray, Harald Walderhaug Gjest: Arild Raaheim Studentrepr.: Tonje Vedde Fiskerstrand Fra adm: Eli N. Høie, Ingrid Solhøy, Harald Åge Sætre, Bjørn Åge Tømmerås SAK I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE VEDTAK: Innkalling og saksliste ble godkjent. SAK II GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET 27. APRIL 2011 VEDTAK: Protokollen ble godkjent 12/11 Beskrivelser av læringsutbytte avslutning av saken (Saksnr. 2007/7186) VEDTAK: Ansvaret for oppfølging og kvalitetssikring av læringsutbyttebeskrivelser gis med dette til instituttene og programstyrene som en del av det ordinære studieplanarbeidet. Tekstene til læringsutbytte blir publisert som del av emne- og programbeskrivelser i FS, så snart de er godkjent i programstyrene og senest etter behandling av studiestyret i forbindelse med studieplanendringer høsten /11 Oppretting av masterprogram i programutvikling (Saksnr. 11/6554) VEDTAK: Studiestyret godkjenner studieplanen og intensjonsavtalen mellom Høgskolen i Bergen og Institutt for informatikk, og vedtar enstemmig å anbefale oppretting av felles masterprogram i informatikk programutvikling. Når programmet er godkjent av Utdanningsutvalget og Universitetsstyret vil endringen gjelde for alle studenter som er tatt opp på programmet. 14/11 Rapport om masterprogram i energi forslag til innhold (Saksnr. 11/9589) - 1 -

3 STUDIESTYRET MØTE 14. SEPTEMBER 2011 VEDTAK: Studiestyret vil takke arbeidsgruppen for et godt og grundig arbeid i utarbeidelsen av forslaget til en mastergrad i energi. Studiestyret anbefaler enstemmig at det opprettes et masterprogram i energi med oppstart fra og med høst Det skal oppnevnes et midlertidig programstyre med representanter fra de involverte fagmiljøer. Programstyret oppnevnes på fullmakt av visedekan og er ansvarlig for at det utarbeides en studieplan som dekker de faglige behov og krav til de ulike studieretningene. Det anbefales at Geofysisk institutt får det administrative ansvaret for masterprogrammet. Endelig studieplan vedtas på studiestyremøte i oktober i forbindelse med behandling av studieplanendringer. 15/11 Masteropptak internasjonale selvfinansierte søkere (Saksnr. 2011/10443) Saken ble drøftet. 16/11 Eventuelt III ORIENTERINGER 1. Rekruttering: Presentasjon for skolebesøk presenteres 22. september. 2. Oppnevning/forlengelse av programsensor i kjemi. 3. Oppnevning av arbeidsgruppe for brukerorientert matematikkundervisning. 4. Oversikt over masteropptak høsten Orientering om opptak og semesterstart høsten Orientering om Senter for fremragende undervisning (SFU) med professor Arild Raaheim, Institutt for pedagogikk. Helge K. Dahle leder Eli N. Høie MN/INSO sekretær Bergen,

4 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 17/11 Saksnr.: 2011/9589 Møte: 26. oktober 2011 OPPRETTELSE AV MASTERPROGRAM I ENERGI På møtet 14. september 2011 behandlet Studiestyret rapporten fra utvalget som utarbeidet et forslag til faglig innhold i et masterprogram i energi. Før behandling i studiestyret var rapporten blitt sendt på høring til instituttene. Det planlagte masterprogrammet er tverrfaglig i samarbeid med Høgskolen i Bergen, som på sikt planlegges som en fellesgrad mellom de to institusjonene. Oppstart for programmet er ønsket fra høsten Studiestyret fattet følgende vedtak: Studiestyret vil takke arbeidsgruppen for et godt og grundig arbeid i utarbeidelsen av forslaget til en mastergrad i energi. Studiestyret anbefaler enstemmig at det opprettes et masterprogram i energi. Det skal oppnevnes et midlertidig programstyre med representanter fra de involverte fagmiljøer. Programstyret oppnevnes på fullmakt av visedekan og er ansvarlig for at det utarbeides en studieplan som dekker de faglige behov og krav til de ulike studieretningene. Det anbefales at Geofysisk institutt får det administrative ansvaret for masterprogrammet. Endelig studieplan vedtas på studiestyremøte i oktober i forbindelse med behandling av studieplanendringer. Etter møtet ble det midlertidige programstyre oppnevnt: Peter Haugan, Geofysisk institutt Geir Anton Johansen, Institutt for fysikk og teknologi Jarle Berntsen, Matematisk institutt Pascal D.C. Dietzel, Kjemisk institutt Tor Arne Johansen, Institutt for geovitenskap Nils Ottar Antonsen, Høgskolen i Bergen (observatør) Student NN (studentene er forespurt, venter på tilbakemelding) Kristin Kalvik, seniorkonsulent ved Geofysikk institutt, er sekretær for Programstyret. Det midlertidige programstyret ble bedt om å jobbe videre med: Avklaring av opptakskrav til de enkelte studieretningene Utarbeiding av en konkret studieplan etter UiBs mal, med bl.a. formulering av læringsutbyttebeskrivelser. Det midlertidige programstyret jobbet raskt og grundig og leverte en fullstendig utarbeidet studieplan for programmet og emnebeskrivelser for to nye emner innen fristen for P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-okt2011\sak_1711_Master_i_energi.doc

5 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet studiestyresaker. Programmet har de fire studieretninger CO 2 -håndtering, Energiteknologi, Fornybar energi og Kjernekraft. For hver av studieretningene har programstyret utarbeidet en oversikt over mulige fordypningstema med tilhørende veileder, opptaksgrunnlag og obligatoriske og anbefalte masteremner. FORSLAG TIL VEDTAK: Studiestyret godkjente studieplanen for masterprogram i energi og vedtok å anbefale at det opprettes et masterprogram i energi med de foreslåtte studieretningene, med oppstart høsten Bergen 21. oktober 2011 MN/INSO Vedlagt: Studieplan for masterprogram i energi Oversikt over tema innenfor studieretningene Oppnevning av midlertidig programstyre Høringsuttalelse fra HiB til rapport om masterprogram i energi P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-okt2011\sak_1711_Master_i_energi.doc

6 Masterprogram ved MN-fakultetet DATO Namn på studieprogrammet Masterprogram i energi Overskrift Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study - engelsk Namn på studieretningane innan studieprogrammet Name of the Programme Option Namn på grad Name of the degree Programmets omfang Credits Mål og innhald Aim and Content Opptakskrav Admission requirements Innhald Masterprogram i energi Masterprogram i energi Master s programme in Energy På masterprogrammet er det følgjande studieretningar: - CO 2-håndtering - Energiteknologi - Fornybar energi - Kjernekraft - Carbon Capture and Storage - Energy Technology - Renewable energy - Nuclear Power Masterprogrammet i energi førar fram til graden Master i energi. Masterprogrammet i energi er 2-årig (120 studiepoeng). Målsetningen med studiet er å utnytte forskning og ekspertise både frå universitetets fagmiljø og eksterne forskningsmiljø innan energi, til å utdanne kandidatar med teknologisk kompetanse som er veleigna for arbeid i næringsliv så vel som i forvaltning og universitets- og høgskulesektoren. Bachelorgrad i naturvitskap, ingeniørfag, realfag, eller tilsvarande utdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringa i bachelorstudiet eller tilsvarande, må normalt være C eller betre. Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, Matematikk eller tilsvarande samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk inngår. I tillegg til desse krava vil det vere ulike krav til forkunnskapar for dei ulike oppgåvene.

7 Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Læringsutbytte Learning Outcomes Gode forkunnskapar innan det feltet ein søkjer oppgåve innan er nødvendig. Emne i fysikk, geofysikk, kjemi og/eller matematikk er blant dei mest aktuelle. Sjå det aktuelle fagfeltet for rettleiing om val av emne i bachelorgraden. Master i energi - CO 2-handtering Dei ferdige kandidatane skal ha solide vitskapleg funderte kunnskapar og evne innan CO 2-handtering. Dei skal kjenne godt til dei vitskaplege arbeidsmåtane, og dei har trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Den som har mastergrad i energi, med studieretning CO 2-handtering, skal ha ein omfattande kunnskap om og dugleik innan eit eller fleire av felta lagring, overvåking, tryggleik, separasjon, fangst og CO 2 som materiale for syntese. CO 2-handtering er eit tverrfagleg tema, og kandidatane vil også ha fått kjennskap til spesialiserte område innan fysikk, geovitskap eller matematikk. Etter masterstudiet skal kandidaten kunne bruke vitskapleg arbeidsmetodikk og anvende moderne metodar innan fagfeltet. Master i energi - Energiteknologi Dei ferdige kandidatane skal ha solide vitskapleg funderte kunnskapar og evne innan energiteknologi. Dei skal kjenne godt til dei vitskaplege arbeidsmåtane, og dei har trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Den som har mastergrad i energi, med studieretning energiteknologi, skal ha ein omfattande kunnskap om og dugleik innan eit eller fleire av felta materialteknologi, utvikling av nye typar batteri og brenselceller, nye kjelder for energi, termiske maskinar, energieffektivisering eller syntese av nye materialar for anvending i energiteknologi. Energiteknologi famnar om både teoretiske og praktiske emne og kandidatane vil også ha fått kjennskap til område innan fysikk, kjemi og matematikk. Etter masterstudiet skal kandidaten kunne bruke vitskapleg arbeidsmetodikk og anvende moderne metodar innan fagfeltet. Master i energi Fornybar energi Dei ferdige kandidatane skal ha solide vitskapleg funderte kunnskapar og evne innan utvikling av fornybare energikjelder. Dei skal kjenne godt til dei vitskaplege arbeidsmåtane, og dei har trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Den som har mastergrad i energi, med studieretning Fornybar energi, skal ha ein omfattande kunnskap om og dugleik innan eit eller fleire av felta bioenergi, bølgje- og tidevassenergi, energianalyse og optimering, geotermisk energi, vindkraft og solenergi. Fornybar energi er eit tverrfagleg tema, og kandidatane vil også ha fått kjennskap til spesialiserte område innan fysikk, geovitskap, kjemi, matematikk eller meteorologi og oseanografi. Etter masterstudiet skal kandidaten kunne bruke vitskapleg arbeidsmetodikk og anvende moderne metodar innan fagfeltet. Master i energi Kjernekraft Dei ferdige kandidatane skal ha solide vitskapleg funderte kunnskapar og evne innan kjernekraft. Dei skal kjenne godt til dei vitskaplege arbeidsmåtane, og dei har trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Den som har mastergrad i energi,

8 med studieretning Kjernekraft, skal ha ein omfattande kunnskap om og dugleik innan eit eller fleire av felta fjerdegenerasjonsreaktorar, forbrenning av kjerneavfall og akseleratordrivne reaktorar. Kandidatar som har fylgt studieretning i kjernekraft har ei solid kompetanse både innan teoretisk kjernefysikk så vel som energikonvertering og reaktorar. Etter masterstudiet skal kandidaten kunne bruke vitskapleg arbeidsmetodikk og anvende moderne metodar innan fagfeltet Obligatoriske emne og spesialisering Compulsory Course Units and Spezialisation Studiet har to komponentar: Kursdel og mastergradsoppgåve. Den samla arbeidsmengda skal vere 120 studiepoeng. Kursdel: emna ENERGI200og ENERGI300 er obligatoriske. Dei andre emna skal vere på 200- eller 300-talsnivå. Etter avtale med rettleiar, kan ein ha inntil 10 studiepoeng på 100-nivå. Valemne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samråd med rettleiar, for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva. 1.semester ENERGI300 Val Val 2.semester ENERGI200 Val Val 3.semester Oppgåve Oppgåve Oppgåve 4.semester Oppgåve Oppgåve Oppgåve Dei ulike studievegane vil bli presenterte i eigne dokument. Tilrådde valemne Recommended Electives Omfang av masteroppgåva Master thesis (Credits) Rekkefølge for emner i studiet Sequential Requirements Delstudium i utlandet Study Period Abroad Undervisningsformer Teaching Forms Vurderingsformer Assessment methods Det er utarbeidd eige materiale med informasjon om tilrådde emne for dei ulike retningane og tema. Masteroppgåva er på 60 studiepoeng, men studenten kan velje å skrive ei oppgåve på 30 studiepoeng og utvide kursdelen tilsvarande. For fleire tema innan energiteknologi vil det verte lagt til rette for oppgåver av 30 SP størrelse. Det vil berre vere oppstart om hausten, og rekkefylgja vil difor vere gitt av dei aktuelle emna kvart semester. Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar. Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan. Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen. Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

9 Karakterskala Grading Scale or Pass/Fail Krav til progresjon i studiet Stipulation Regarding Progress Undervisningsspråk Teaching Language Oppnådd kompetanse for vidare studie Further Studies Yrkesvegar Professional Prospects Oppstart Semester Evaluering Evaluation Autorisasjon Autorisation Programansvarlig Faculty in charge/name of the Programme Committe Administrativt ansvarlig Contact information Vitnemålstekst Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 20.november. Norsk og engelsk. Masterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til ph.d-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.- utdanningen finansieres vanligvis ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år. Kandidatane vil vere etterspurde i næringsliv så vel som forskningsinstitutt og akademia. Haust Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Geofysisk institutt er administrativt ansvarleg for programmet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar@energi.uib.no Tlf På side 2 i vitnemålet skal det være ein skildring av studiets målsetning (kommer saman med standardtekst om oppbygging av graden).

10

11

12

13

14

15

16 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Peter Haugan, Geofysisk institutt Geir Anton Johansen, Institutt for fysikk og teknologi Jarle Berntsen, Matematisk institutt Pascal D.C. Dietzel, Kjemisk institutt Tor Arne Johansen, Institutt for geovitenskap Nils Ottar Antonsen, Høgskolen i Bergen Studentrepresentant Referanse Dato 2011/9589-ELIHØ Oppnevning av midlertidig programstyre for utvikling av mastergrad i Energi I februar i år ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide et konkret forslag til faglig innhold i et masterstudium i energi. Oppdraget er en oppfølging av anbefalinger i energirapporten som ble nedfelt i fakultetets strategiplan. Det planlagte masterprogrammet er tverrfaglig i samarbeid med Høgskolen i Bergen, som på sikt planlegges som en fellesgrad mellom de to institusjonene. Oppstart for programmet er ønsket fra høsten Arbeidsgruppen leverte sin rapport i slutten av september, og den ble behandlet på møte i Studiestyret 14. september. I Studiestyret ble det gjort følgende vedtak: Studiestyret vil takke arbeidsgruppen for et godt og grundig arbeid i utarbeidelsen av forslaget til en mastergrad i energi. Studiestyret anbefaler enstemmig at det opprettes et masterprogram i energi. Det skal oppnevnes et midlertidig programstyre med representanter fra de involverte fagmiljøer. Programstyret oppnevnes på fullmakt av visedekan og er ansvarlig for at det utarbeides en studieplan som dekker de faglige behov og krav til de ulike studieretningene. Det anbefales at Geofysisk institutt får det administrative ansvaret for masterprogrammet. Endelig studieplan vedtas på studiestyremøte i oktober i forbindelse med behandling av studieplanendringer. Programstyret skal arbeide videre med prosessene frem mot endelig godkjenning av mastergraden. En godkjenning vil kunne skje i Universitetsstyret 1. desember med behandling i Studiestyre og Fakultetstyret i forkant. For å komme i mål med prosessen oppnevnes det et midlertidig Programstyre som hovedsakelig er satt sammen av medlemmer fra arbeidsgruppen som laget rapporten. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon Telefaks post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Realfagbygget, Allégaten 41 Bergen Saksbehandler Eli Neshavn Høie side 1 av 2

17 side 2 av 2 Følgende Programstyre er oppnevnt: Peter Haugan, Geofysisk institutt Geir Anton Johansen, Institutt for fysikk og teknologi Jarle Berntsen, Matematisk institutt Pascal D.C. Dietzel, Kjemisk institutt Tor Arne Johansen, Institutt for geovitenskap Nils Ottar Antonsen, Høgskolen i Bergen (observatør) Student NN (studentene er forespurt, venter på tilbakemelding) Kristin Kalvik, seniorkonsulent ved Geofysikk institutt, er sekretær for Programstyret. Programstyre og sekretær arbeider tett med fakultetets ledelse og studieadministrasjon. Det er kalt inn til et første møte mandag 26. september (se egen e-post om dette) Helge Dahle Visedekan Eli Neshavn Høie Studiesjef Kopi Kristin Kalvik Ingrid Barbara Solhøy

18

19

20 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 18/11 Saksnr.: 2011/10826 Møte: STUDIEPLANENDRINGER FOR STUDIEÅRET 2012/2013 OG VÅREN 2012 BAKGRUNN: Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev til alle institutter, datert 14. september 2011, hvor det ble opplyst om frister og kategorier for studieplanendringer. Fristen for innlevering av forslag til mindre endringer i studieplanene for våren 2012 og store endringer for studieåret 2012/2013 var 1. oktober Vi har mottatt forslag til studieplanendringer fra alle institutter: Geofysisk institutt Institutt for biologi Institutt for fysikk og teknologi Fysikk Petroleum- og prosessteknologi Institutt for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk institutt Kjemi Nanoteknologi/Nanovitenskap Matematisk institutt Molekylærbiologisk institutt Lærerutdanningsutvalget I det etterfølgende notatet er forslagene til endringer oppsummert og kommentert. Notatet er basert på oversendingene og dialog med enkelte av studieadministrasjonen ved instituttene. Alle oversendingene fra instituttene er vedlagt. Forslag til endring i fargekoder behandles administrativt og inngår ikke i vedtaket. Forslag om opprettelse av et nytt masterprogram i energi behandles i egen sak (17/2011). FORSLAG TIL VEDTAK: Studiestyret vedtok forslagene til endringer i studieplanene, som instituttene har fremmet, med enkelte merknader. Det forutsettes at alle forslag til nye emner og studieprogrammer vil kunne gjennomføres innen dagens budsjettramme. Bergen MN/KRE Vedlegg: 1. Brev fra fakultetet til instituttene 2. Oversendelsene fra instituttene P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-okt2011\Sak_1811_studieplanendringer 2012_2013.doc

21 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Punkter av generell interesse blant forslagene til studieplanendringer Nytt masterprogram i energi I februar i år ble det nedsatt et utvalg som fikk i oppdrag å utarbeide et konkret forslag til faglig innhold i et masterstudium i energi. Oppstart for programmet er ønsket fra høsten Arbeidsgruppens rapport ble behandlet i studiestyret 14. september. Det ble deretter oppnevnt et midlertidig programstyre som fikk i oppdrag å utarbeide en studieplan slik at programmet kan opprettes i oktobermøte i forbindelse med behandling av studieplanendringer. Opprettelsen av masterprogram i energi behandles i egen sak (17/11). To nye emner med koden ENERGI opprettes under forutsetning av endelig godkjenning av masterprogrammet. Nye studieretninger på master Institutt for biologi foreslår å opprette to nye studieretninger på master: - Master i biologi: miljøtoksikologi - Master i marinbiologi: utviklingsbiologi Institutt for fysikk og teknologi foreslår å opprette en ny studieretning: - Master i fysikk: medisinsk fysikk og teknologi Redusere undervisningstilbud i INF100 Institutt for informatikk foreslår å legge ned undervisningstilbudet i INF100 Innføring i programmering i vårsemestre. Emnet inngår som både obligatorisk og anbefalt valgemne i mange studieprogram. Emnet er plassert i høstsemestre i de anbefalte studieløpene. Instituttet foreslår at det skal være mulig å levere inn obligatoriske arbeidskrav (oppgaver) og ta avsluttende eksamen også i vårsemestre. Emnebeskrivelse for masteroppgaveemne På masterprogrammet i Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i matematikk er det nå utarbeidet en fullstendig emnebeskrivelse for oppgaveemnet MAUMAT650. Emnebeskrivelsen å tydeliggjør innholdet i oppgavedelen av graden. På sikt skal det utarbeides emnebeskrivelser for alle masteroppgaveemnene (emner med kode xxx399), og fakultetet vil fremheve dette som et godt eksempel. Forskeremne på 900tall Molekylærbiologisk institutt foreslår å opprette et forskeremne MOL9xx BIOSTRUCT: Proteinekspresjon, reinsing og analyse. Undervisningstilbudet skal gis regelmessig, annethvert år. Dette er første gang at et nytt emne på 900tall meldes inn som en studieplanendring. I 2010 ble det opprettet utdanningsplaner for phd-kandidatene på UiB og det er forventet at det vil bli opprettet flere emner på 900-tall i årene fremover. P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-okt2011\Sak_1811_studieplanendringer 2012_2013.doc

22 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Oppsummering av forslag til studieplanendringer fra instituttene GEOFYSISK INSTITUTT Mindre studieplanendringer: endring av navn, forkunnskapskrav for noen emner. Forslag om opprettelse av nytt emne: ENERGIxxx Fornybar energi under forutsetning av opprettelse av nytt Masterprogram i energi. Forslag til vedtak: Studiestyret vedtok de foreslåtte endringene i studieplanene fra Geofysisk institutt. INSTITUTT FOR BIOLOGI Mindre studieplanendringer: endring i vurderingsform, revidering av mål og innhold, læringsutbyttebeskrivelser, endret undervisningsfrekvens på flere emner. Fire ordinære våremner vil ikke bli undervist våren Forslag om opprettelse av et nytt emne BIO316 Utvalde emne i miljøtoksikologi i tilknytning til ny masterstudieretning. Sekretærens kommentar: Emnet er foreslått med undervisningssemester «Uregelmessig haust. Emnet vert undervist ved behov». Det bør endres til «haust» for å gi et klart signal til potensielle masterstudenter om at emner i graden blir gitt. 6 emner innen mikrobiologi og økologi legges ned. Disse skal erstattes av nye emner som innholdsmessig passer bedre inn i den nye studieplan for bachelorprogrammet i biologi. Emnene er under planlegging. Sekretærens kommentar: Det åpnes for at Instituttet kan få fremme forslag om opprettelse av enkelte nye emner i mikrobiologi og økologi ved fristen 1.mars Emner med kodene MAR og MIK endres til BIO-koder. Endelig oversikt ferdigstilles til 1.desember 2011 Bachelorprogram: PHYS101 Grunnkurs i mekanikk og varmelære legges til som obligatorisk emne i spesialiseringen i 3.semester på bachelorprogrammene i biologi og havbruskbiologi. Sekretærens kommentar: Da de nye studieplanene for bachelorprogrammet i biologi og havbruksbiologi ble godkjent i 2010, inkluderte spesialiseringen et emne med arbeidstittelen «fysikk». Å få opprettet et nytt skreddersydd fysikk-emne er ikke lengre aktuelt og instituttet ønsker å legge til PHYS101. Nye studieretninger på masterprogram: Forslag om å opprette to nye studieretninger på eksisterende masterprogram. I begge studieretningene inngår emner fra andre institutt. Master i biologi: miljøtoksikologi Opptakskrav kan dekkes av bachelor i biologi, molekylærbiologi eller kjemi. MOL- og KJEMemner er videre blant de anbefalte emnene i graden. P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-okt2011\Sak_1811_studieplanendringer 2012_2013.doc

23 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Master i marinbiologi: utviklingsbiologi Opptakskrav kan dekkes av bachelor i biologi eller molekylærbiologi. MOL-emner inngår som obligatoriske og anbefalte emner i graden. Sekretærens kommentar: Verken Molekylærbiologisk institutt eller Kjemisk institutt har hatt nok tid til å kunne behandle forslaget om disse studieplanendringene i programstyret. Studiestyret bør ikke godkjenne forslaget om å opprette studieretningene i biologi og marinbiologi før instituttene er samsnakket. Forslag til vedtak: Studiestyret vedtok de foreslåtte endringene i studieplanene fra Institutt for biologi med følgende unntak: PHYS101 Grunnkurs i mekanikk og varmelære legges til som obligatorisk emne i bachelorprogrammene biologi og havbruksbiologi, under forutsetning av at Institutt for fysikk og teknologi godkjenner økningen i studenttall på emnet. Studieretningene i miljøtoksikologi og utviklingsbiologi opprettes ikke. Behandling av forslaget utsettes til studiestyretes møte i desember. INSTITUTT FOR FYSIKK OG TEKNOLOGI Mindre studieplanendringer: endring av vurderingsform, undervisningssemester, mål og innhold, læringsutbytte for noen emner. Forslag om nedleggelse av emner: PHYS211 Energifysikk* PHYS363 Atomfysikk og kvanteoptikk PHYS365 Kvanteoptikk * under forutsetning av opprettelse av nytt masterprogram i energi. Forslag om opprettelse av emne: ENERGIxxx Energifysikk og teknologi under forutsetning av opprettelse av nytt masterprogram i energi. Masterprogram: Forslag om en presisering av opptakskrav på masterprogrammene i petroleum og prosessteknologi. Sekretærens kommentar: Fakultetet har i samarbeid med studieadministrasjonen ved instituttet kommet frem til et nytt forslag. "... Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. For interne programstudentar vil det si eit snitt på 3 i spesialiseringa (ut frå ein skala der A=5 og E=1). For studentar med en annen fagleg samansetning av bachelorgraden frå andre program eller institusjonar, kan fleire kriterier bli tatt med i vurdering av opptaksgrunnlag. Dersom det er fleire søkjarar til et program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter opptaksgrunnlaget." Ny studieretning på masterprogram: Forslag om å opprette en ny studieretning under et eksisterende masterprogram. Master i fysikk: medisinsk fysikk og teknologi Forslaget er nøye vurdert av et eget utvalg som hadde representanter fra IFT og Haukeland Universitets sykehus. P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-okt2011\Sak_1811_studieplanendringer 2012_2013.doc

24 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Sekretærens kommentar: Fakultetet anser forslaget om en ny studieretning som godt gjennomarbeidet, og stiller seg positive til opprettelsen av en ny studieretning. En studieplan må foreligge før studieretningen kan opprettes. Forslag til vedtak: Forslag om opprettelse av studieretningen medisinsk fysikk og teknologi utsettes til studiestyrets møte i desember. Studiestyret vedtok de foreslåtte endringene i studieplanene fra Institutt for fysikk og teknologi. INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP Mindre studieplanendringer: endringer i emnekode, emnenavn, undervisningsspråk, undervisningssemester, vurderingsform for flere emner. Forslag om nedleggelse av emne: GEOV312 Magnetisk stratigrafi Forslag til opprettelse av nytt emne: GEOV369 Basin analysis Forslag til endring i antall studiepoeng: Termokronologi og tektonikk er foreslått redusert fra 10 til 5 SP Ny emnekode: GEOV341 Termokronologi og tektonikk Sekretærens kommentar: Instituttet har ettersendt forslag til ny emnebeskrivelse. Emnebeskrivelsen er vedlagt. Bachelorprogram: Forslag om at studieplanen for bachelor i geovitenskap geofysikk endres. Matematikk- og fysikkemner som tidligere var valgemner blir obligatoriske. Spesialiseringen utvides da fra 90 til 120 Sp for begge fordypningsretningene (geologi og matematikk). Geologisk fordypning ny tilrådd studieplan: 6. V GEOV104 Val Val/PHYS H GEOV272 GEOV107 GEOV103/GEOV108/ GEOV V GEOV102 MAT131 Val 3. H GEOV112 GEOV113 Val/KJEM110/MAT V GEOV101 MAT121 GEOV H Ex. Phil MAT111 PHYS101 Emner i spesialiseringen (120 SP): PHYS101, MAT121, MAT131, GEOV101, GEOV102, GEOV104, GEOV107, GEOV111, GEOV112, GEOV113, GEOV272 og 1 av de 3 emnene GEOV103, GEOV108 og GEOV254. P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-okt2011\Sak_1811_studieplanendringer 2012_2013.doc

25 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Matematisk fordypning ny tilrådd studieplan: 6. V GEOV276 Val/PHYS102 Val/GEOV H GEOV254 MAT212 Val/MAT230/ MAT V MAT131 MAT112 Val 3. H GEOV112 GEOV113 MAT V GEOV101 MAT121 GEOV H Ex. Phil MAT111 PHYS101 Emner i spesialiseringen (120SP): PHYS101, MAT121, MAT112, MAT131, MAT160, MAT212, GEOV101, GEOV111, GEOV112, GEOV113, GEOV254 og GEOV276 Sekretærens kommentar: Instituttet har ettersendt en utfyllende kommentar til endringen i programmet. Se oversendelsen. Forslag til vedtak: Studiestyret vedtok de foreslåtte endringene i studieplanene fra Institutt for geovitenskap. INSTITUTT FOR INFORMATIKK Mindre studieplanendringer: endringer i emnenavn, justeringer i faglig innhold for noen emner. Endring i undervisningsfrekvens Forslag om at INF100 Grunnkurs i programmering kun undervises i høstsemestre (fra høsten 2012). Det vil være mulig å levere inn obligatoriske arbeidskrav (oppgaver) og ta avsluttende eksamen også i vårsemestrene. Sekretærens kommentar: INF100 Grunnkurs i programmering representerer en grunnopplæring i databehandling på mange studieprogram, også på andre fakultetet. Instituttet bør innhente uttalelser fra alle studieprogram som har emnet som en del av studieplanen. Forslag om nedleggelse av emne: INF245 Sikre informasjonssystem Forslag til opprettelse av nye emner: INF246 Informasjonsnettverk (fra og med våren 2012) INF319 Prosjekt i programmering INF328* Programmeringsspråkelement * Sekretærens kommentar: Instituttet har kommet med et nytt forslag til emnekode (opprinnelig forslag var INF228), som er i samsvar med utfyllende regler for fakultetet: 1. Modulstørrelse og emnenivå Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet har alle emner på 100- og 200-nivå normalt et omfang av 10 studiepoeng. Emner på 300-nivå er normalt på 5, 10 og 15 studiepoeng. Masterprogram: Forslag om endringer av obligatoriske emner på flere studieretninger, som en konsekvens av foreslåtte endringer i emneporteføljen. P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-okt2011\Sak_1811_studieplanendringer 2012_2013.doc

26 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Emnesammensetning for undervisningskompetanse i IKT (informatikk) INF100, INF101, INF102, MNF130, INF142, og TOD077 (tidligere INF110). Alternativt: INF100, INF101, MNF130, INFO112, INFO122 og INF102/INF142. Forslag til vedtak: Studiestyret vedtok de foreslåtte endringene i studieplanene fra Institutt for informatikk med følgende unntak: Undervisningsfrekvensen for INF100 Grunnkurs i programmering endres ikke. Men det åpnes for at undervisningstilbudet i vårsemestret kan legges ned på Studiestyret møte i mars 2012, dersom alle berørte studieprogram har fått uttalt seg om forslaget til endring. KJEMISK INSTITUTT Mindre studieplanendringer: endringer i forkunnskaper, obligatoriske arbeidskrav, vurderingsform, undervisningssemester for noen emner. To ordinære våremner vil ikke bli undervist våren Læringsutbytte: - Det er nå utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser for alle KJEM-emner. De siste beskrivelsene er lagt ved saken. - Læringsutbytte for masterstudiet i nanovitenskap, samt justert beskrivelse av Mål og innhold, er vedtatt i programstyret og lagt ved saken. Forslag til opprettelse av nye emner: KJEM260 Radiokjemi og radioaktivitet (fra og med våren 2012) KJEM3xx Kjemiske prinsipp i molekylær billeddiagnostikk (vår 2013) Fullstendig emnebeskrivelse for KJEM3xx ferdigstilles til 1.mars Forslag til nedleggelse av emner: KJEM345 Strukturbestemmelse ved røntgendiffraksjon KJEM345A Røntgendiffraksjon I KJEM345B Røntgendiffraksjon II KJEM317 Kjernemagnetisk resonans spektroskopi i fast fase Forslag til vedtak: Studiestyret vedtok de foreslåtte endringene i studieplanene fra Kjemisk institutt. MATEMATISK INSTITUTT Mindre studieplanendringer: endringer i forkunnskaper, beskrivelse av faglig innhold for et emne. Fjerne obligatoriske arbeidskrav på flere emner, fordi innleveringene teller med som en del av vurderingen på emnene. Matematikkens historie undervises pr i dag med to emnekoder MAT291 og MAUMAT642/643. Instituttet ønsker å samkjøre undervisningen og ber om mulighet til å kunne opprette en ny emnekode ved fristen 1.mars. P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-okt2011\Sak_1811_studieplanendringer 2012_2013.doc

27 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Sekretærens kommentar: Det åpnes for at Instituttet kan få fremme en større studieplanendring for emnet Matematikkens historie ved fristen 1. mars Forslag til opprettelse av nytt emne for Erfaringsbaserte master i undervisning: MAUMAT650 Masteroppgave Forslag om oppdeling av flere emner: MATDID200(10SP) deles i MATDDID201 Matematikkdidaktikk 1 (5 SP) og MATDID202 Matematikkdidaktikk 2 (5 SP). MAT321 (15 SP) deles i MAT229 Algebraisk geometri I (10 SP) og MAT320 Innføring i knipper og skjemata (5 SP). MAT341 (15 SP) deles i MAT244 Algebraisk topologi (10 SP) og MAT344 Kohomologi (5 SP). Masterprogram Forslag om endring av obligatoriske emner på to studieretninger, som en følge av oppsplitting av emnene nevnt over. Forslag til vedtak: Studiestyret vedtok de foreslåtte endringene i studieplanene fra Matematisk institutt. MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT Mindre studieplanendringer: endringer i obligatoriske arbeidskrav og undervisningssemester for noen emner. Forslag til nedleggelse av emner: MOL219 Bionanoteknologi MOL212 Immunologi Instituttet opplyser at masterstudentene i molekylærbiologi som erstatning for MOL212 kan ta emnet HUIMM303 Human immunobiologi. Forslag til opprettelse av nye emner: MOL210 Lipidbiokjemi: Frå kjemi til sjukdom (høst 2012) MOL320 Avanserte metoder i biokjemi (vår 2013) MOL9xx BIOSTRUCT: Proteinekspresjon, reinsing og analyse (vår 2012) Instituttet har planer om et nytt emne som skal undervises første gang våren Sekretærens kommentar: Fakultetet ønsker å opprettholde 1. oktober som frist for innmelding av nye emner (store studieplanendringer). Emner som meldes inn 1.oktober kan ha oppstart påfølgende vårsemester, dersom instituttet ønsker det. Forslag til vedtak: Studiestyret vedtok de foreslåtte endringene i studieplanene fra Molekylærbiologisk institutt. LEKTOR- OG ADJUNKTPROGRAMMET Studieplanendringer for enkelte emner: endringene er meldt av de respektive instituttene som er emneeierne. P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-okt2011\Sak_1811_studieplanendringer 2012_2013.doc

28 Sak 18/2011 vedlegg 3 Oversikt over innmeldte endringer i fargekoder for emner Institutt for biolog: BIO102 Organismebiologi II til blå fargekode. MERKNAD: Lærerutdanningsutvalget melder at denne fargeendringen er problematisk for studieplanen på lærerutdanningen. Institutt for fysikk og teknologi: PHYS115 Kvantefysikk og statistisk mekanikk til gul fargekode PHYS116 Signal- og systemanalyse til blå fargekode. Kjemisk institutt: KJEM202 Miljøkjemi endres fra grønn til gul (fra og med vår 2012). Merknad: Emnet KJEM202 vart flytta frå haust til vår, og dermed var det hensiktsmessig å vurdere om fargekode skulle endrast. Kjemisk institutt har kommunisert på e-post med andre brukarar av emnet (BIO, MOL, lektorprogramma), og dialogen munna ut i at gul fargekode passer best for dei fleste studieprogramma. Dette vart avgjerande for val av fargekode. KJEM/FARM131 Organisk syntese og analyse endres fra blå til rød (fra og med høst 2012) Merknad: Kjemisk institutt blei gjort merksam like før sommaren på at studieplanen for farmasistudiet var endra og at KJEM/FARM210 og KJEM/FARM131 var lagt i same semester (begge emna har blå fargekode). Dette er det ikkje tilrettelagt for, då desse to emna er lagde i ulike semester i Bachelorprogrammet i kjemi. Kjemisk institutt sendte difor ut høyring til alle brukarar av KJEM/FARM131 med førespurnad om å endre fargekode frå blå til raud for å tilpasse dette til farmasistudiet (sak 2011/8077). Etter fleire rundar, vart ein einige om ei løysing som gjer det mogeleg å endra fargekode på KJEM/FARM131 til raud. Høyringsdokument, høyringssvar og e-postkommunikasjon med partane er lagde inn i sak 2011/8077. Lærerutdanningutvalget: NATDID201 Naturfagdidaktikk I endres fra rød til blå Merknad: Forslaget forutsetter at KJEM131 endrer fargekode til rød og PHYS115 endrer fargekode til gul. Lærerutdanningsutvalgets forslag er sendt til Institutt for biologi for endelig godkjenning fra emeneier

29 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap Molekylærbiologisk institutt Matematisk institutt Senter for geobiologi Institutt for fysikk og teknologi Institutt for biologi Institutt for informatikk Kjemisk institutt Referanse Dato 2011/10826-KRE Studieplanendringer for studieåret 2012/2013, og mindre endringer våren 2012 Den 1. oktober er den faste fristen for å melde inn store studieplanendringer som skal tre i kraft i kommende studieår, og mindre studieplanendringer for emner som undervises i neste semester (våren 2012). Studieplanendringene behandles på møtet i Studiestyret i november. Viktige punkter: - Når det foreslås et nytt obligatorisk emne i et studieprogram, må det følge med en godkjenning fra ledelsen av instituttet som eier emnet, dersom det ikke er et internt emne. - På alle emner skal det oppgis antall timer ved skriftlig eksamen - I emnebeskrivelsen fastsettes hvilke hjelpemidler som er tiltatt ved skoleeksamen, (herunder også muntlig eksamen) jmf Reglement for studier og grader ved UiB - Vi minner om at det er viktig å spesifisere obligatoriske arbeidskrav og hvorvidt de skal inngå i sluttkarakteren eller ikke. Nyttig verktøy - Vedlagt er en oversikt over hvilke endringer som regnes for store og små. - Gjeldende maler for studieplaner og emnebeskrivelser fins her: Malene brukes ved opprettelse av nye emner og evt ved omfattende omformuleringer av studieplanen. - Reglement: Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon Telefaks post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Realfagbygget, Allégt. 41 Bergen Saksbehandler Kristine Engan-Skei side 1 av 4

30 side 2 av 4 Endringer i undervisningstilbudet våren 2012 Studiestyret ønsker å bli informert om endringer i undervisningstilbudet våren 2012, som gjør at tilbudet avviker fra den vedtatte planen. Dette gjelder emner som ikke undervises regelmessig, ved for eksempel endring i syklusen fra partall til oddetalls år, eller hvis emnet avlyses pga mangel på lærekrefter. Det er likevel begrensninger i muligheten til slike endringer. Dersom det er studenter som i hht studieplanen skal følge undervisning i emnet, er instituttene forpliktet til å tilby studentene undervisning og eksamen i emnet. Vi minner også om at emner som ikke undervises minimum hvert 2.år streng tatt ikke skal regnes som emner (med fast emnekode), men bør tilbys som spesialpensum eller seminar i de aktuelle semestrene Læringsutbytte Prosessen med å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser for emner og studieprogram ved fakultetet ansees som avsluttet, jmf vedtak i studiestyrets møte Beskrivelsene skal nå inkluderes i emnebeskrivelsene. De instituttene ønsker hjelp til å publisering på web (lime inn tekst i inforader i FS) kan ta kontakt med Infosenteret. Etter hvert som de siste tekstene blir faglig godkjent i programstyrene skal de publiseres på web fortløpende. Det er ikke nødvendig med godkjenning av tekstene i Studiestyret. Endelig frist for å ferdigstille arbeidet er desember Endring av fargekoder Ønske om endring av fargekode for emner meldes inn sammen med studieplanendringene. Fargekodesystemet skal være med på å forhindre kollisjoner i undervisning og eksamen for emner som inngår i flere program, og slik legge til rette for at studentene kan gjennomføre studieprogrammene i tråd med studieplanen slik den er vedtatt. Dette innebærer at emnenes fargekode må holdes så stabil som mulig. Konsekvenser for studieplanen i alle berørte program (både der det er obligatorisk emne og anbefalt valgemne) skal beskrives sammen med endringsforslaget. Skolefag For studenter som tenker å utdanne seg som lærer, har fakultetet en oversikt over anbefalte emnesammensetninger innenfor de enkelte skolefagene. Denne er bl.a. tilgjengelig i Studiehåndboken som trykkes hvert år. Man opererer med en slik oversikt for at studenter skal kunne velge relevante emner i forhold til undervisning i skoleverket og kvalifisere seg for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved UiB. Siden instituttenes emneportefølje endres fra tid til annen, er det viktig at denne oversikten holdes oppdatert. Fakultetet ber derfor om at instituttene gir tilbakemelding om endringer i anbefalingene for sitt fag samtidig med frist for studieplanendringer 1. oktober. For skolefag som eies av flere institutt (eks. naturfag), ber vi om at de involverte instituttene samarbeider om en felles anbefaling. Endringene i anbefalinger som er meldt inn innen 1. oktober gjøres gjeldende fra påfølgende studieår.

31 side 3 av 4 Videre arbeid Vedtatte studieplanendringer skal registreres i FS, både som tekniske endringer og for informasjon på eksternweb (og studiehåndboken). Fakultetet vil følge opp med en tett dialog med studieadministrasjonen på hvert institutt. Frist for: studieplanendringer for studieåret 2012/13 og våren 2012 endring i sammensetningen i skolefag samt søknad om endring av emnenes fargekode er 1.oktober 2011 Det er en forutsetning at studieplanendringene skjer innenfor instituttenes budsjettrammer. Med hilsen Eli Neshavn Høie Studiesjef Kristine Engan-Skei Seniorkonsulent Vedlegg: Store og små studieplanendringer

32 Kopi Ingrid Barbara Solhøy side 4 av 4

33 UNIVERSITETET I BERGEN Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-KRKA Store studieplanendringer for studieåret 2012/13, og mindre endringer våren Geofysisk institutt Programstyret ved instituttet vil arbeide videre med revisjon av studieprogrammene og større endringer fram mot neste års frist, og vi har derfor kun få og mindre endringer i denne omgang. GEOF110 Innføring i dynamikken til atmosfæren og havet Vi ønsker å endre tittelen til Innføring i atmosfærens og havets dynamikk, ettersom det er endrede språkregler for nynorsk. GEOF236 Kjemisk oseanografi Det skal innføres krav til forkunnskaper; GEOF130 Oseanografi. GEOF328 Mesoskaladynamikk Undervises kun partallsår, men ikke vår Vi hadde en relativt stor gruppe studenter i år, og det er derfor ikke behov å ta det igjen nå kommende semester. Det er viktig for fordelingen av emner som undervises annethvert år at det blir partallsår på dette emnet. I tillegg skal Geofysisk institutt være ansvarlig for det ene av to obligatoriske emner i Masterprogram i energi, ENERGIxxx Fornybar energi 10 SP. Emnet er en videreføring og utvikling av et seminaremne (Geophysics of Renewable energy) vi har undervist i 2010 og Det skal undervises om høsten. Se eget skjema. Oppretting av emnet er betinget av godkjenning av masterprogrammet. Vennlig hilsen Kristin Kalvik seniorkonsulent Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Geofysisk institutt Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allégaten 70 Bergen Saksbehandler Kristin Kalvik side 1 av 1

34 Emnebeskriving for emne på MN-fakultetet DATO Emnekode Namn, nynorsk ENERGI300 Energiressursar og energiforbruk Namn, bokmål Energiressursar og energi Namn, engelsk Energy resources and energy use Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Emnet har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket Undervisningsspråk Engelsk Studienivå Master Institutt Geofysisk institutt Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav. Studentar på Masterprogram i energi vil verte prioritert. Mål og innhald Ulike energikjelder blir behandla, der fornybare energikjelder som solenergi, vindenergi, vasskraft, energi frå tidevatn og bølgjer, bioenergi og geotermisk energi vil vere sentralt. I tillegg vil emnet ta for seg kjernekraft og fossile energikjelder saman med CO 2 - fangst og lagring. Berekningar knytt til analyse av ulike energisystem og vurdering av ulike energikjelder vil vere gjennomgåande for heile kurset. Emnet gir også ei oversikt over nasjonalt og internasjonalt energiforbruk og energiproduksjon, og projeksjonar framover i tid. Læringsutbytte Etter fullført kurs skal studentane kunne: Gjere greie for ulike energiressursarkritisk kunne vurdere ulike energiformer basert på overordna berekningar Analysere energiforsyningssystem Utføre overordna livsløpsanalyser Gjere greie for nasjonalt og globalt energiforbruk og produksjon Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Fagleg overlapp Undervisning og omfang Gode kunnskapar i fysikk, geofysikk, kjemi eller matematikk er ein føremon. MAT111 Grunnkurs i matematikk eller tilsvarande og PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk/kjem210 Kjemisk termodynamikk eller tilsvarande. Seminaremnet Geophysics of renewable energy 5 SP. Førelesingar 3 t per veke Rekneøvingar 1 t per veke Ekskursjon totalt 3 dagar

35 Obligatoriske arbeidskrav Vurdering/Eksamensform Eksamenssemester Karakterskala Grading scale Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Deltaking på studietur. Skuleeksamen, 4 timar Hjelpemiddel: kalkulator Det er ordinær eksamen kvart semester Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

36 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-ODF Store studieplanendringer for studieåret 2012/13, og mindre endringer våren Institutt for biologi Programstyret behandlet på sitt møte 23. september forslag om studieplanendringer for våren 2011 og studieåret 2012/13, og saken er også behandlet i Instituttrådet på sirkulasjon. Oppsummering av endringene: Studieprogram: 1) ny studieretning i master i biologi: Miljøtoksikologi og nytt spesialemne BIO316 Utvalde emne i miljøtoksikologi. Beskrivelse vedlagt. BIO har sendt orientering til Molekylærbiologisk institutt og Kjemisk institutt om forslaget til ny studieretning. Emner frå MBI og KI inngår som tilrådde emner i studieretningen. 2) ny studieretning i master i marinbiologi: Utviklingsbiologi. Beskrivelse vedlagt. BIO har sendt orientering til Molekylærbiologisk institutt om forslaget til ny studieretning. Emner frå MBI inngår som tilrådde og obligatoriske emner i studieretningen. 3) revidert studieplan for profesjonsstudiet i fiskehelse. Plan vedlagt. Endringene fører med seg enkelte endringer i emner. 4) Bachelorgradene i biologi og havbruksbiologi PHYS101 inngår som fysikkemne i bachelorgradene i 3. semester. Studieplaner vedlagt. BIO har sendt en orientering til Institutt for fysikk og teknologi om forslaget. Endringen der BIO103 Cellebiologi og genetikk blir flyttet til 4. semester i bachelorgraden (ephortesak 2010/9803 dnr 40) meldes også inn som studieplanendring. Endringen er meldt tidligere og studieplanen er korrigert på nett og i brosjyrer, men meldes likevel inn for formell behandling. Institutt for biologi Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Thormøhlens gate 53A Bergen Saksbehandler Oddfrid T. Kårstad Førland side 1 av 3

37 side 2 av 3 Emner: 1. Oppretting av emner: BIO316 Utvalde emne i miljøtoksikologi Nye emner i mikrobiologi og økologi er under planlegging. Emnene skal tilpasses ny studieplan i bachelorgradene og vil erstatte nedlagte emner. Emnebeskrivelse og kode blir meldt inn til fakultetet når de foreligger. 2. Nedlegging av emner: BIO202 Marine økosystem nedlegges. Går siste gang våren Nytt emne i (marin) økologi planlegges. Emnebeskrivelse og kode blir meldt inn til fakultetet når de foreligger. BIO201 Økologi nedlegges. Går siste gang våren BIO230 Evolusjon og systematikk hos alger, sopp og planter legges ned. Blir ikke undervist i MIK200-Prokaryotenes fysiologi og MIK203-Mikrobiell genetikk legges ned. Undervises siste gang Nytt emne BIO2XX som erstatter disse er under planlegging. MIK201- Eukaryot mikrobiologi nedlegges, og sentrale tema videreføres i emnet BIO311. Undervises ikke i MAR311 Marin systematikk nedlegges. Blir ikke undervist Emner som ikke blir undervist våren 2012: BIO231 Terrestrisk og limninsk faunistikk BIO311 Systematikk og biologi til alger pga. forskningstermin for 2 av 3 emneansvarlige. BIO302 Biologisk dataanalyse II BIO351 Kvantitativ palaeoøkologi 4. Endring i undervisningssemester: BIO280 Fiskebiologi I systematikk og anatomi skifter semester til HØST, undervises våren 2012+høsten Emnet vil nå inngå som høstemne for masterprogrammene der det er obligatorisk. BIO346 Bevaringsøkologi undervises i vårsemesteret i Endring i vurderingsform MAR341 Populasjonsgenetiske metoder: innfører bokstavkarakter i stedet for godkjent/ikke godkjent. BIO381 Fiskehistopatologi endring i vekting av vurderingsform til: Muntlig eksamen - 80% og Kursjournal - 20 %, fra opprinnelig 90/ Fargekoder for emner (timeplanfargekode): BIO102 Organismebiologi II: blå 7. Endring i mål og innhold, og læringsutbyttebeskrivelser: Mange emner har gjort mindre endringer i mål og innhold når læringsutbyttebeskrivelser ble laget. Disse vil bli publisert sammen med studieplanendringene i løpet av høstsemesteret.

38 side 3 av 3 Omkoding av emner til BIO-kode Emner som har emnekode MARXXX og MIKXXX skal omkodes til BIOXXX. Studieseksjonen ved BIO lager et forslag i samarbeid med fakultetet, og endringene vil tre i kraft fra neste studieår. Mindre studieplanendringer i NATDID201 og NATDID201-PPU fra og med våren 2012 Det er foreslått mindre endringer i emnene NATDID201 og NATDID202-PPU. NATDID201 inngår i Integrert lærerutdanning. NATDID201-PPU er PPU-versjonen av NATDID201. Den ble opprettet i sommer i forbindelse med en samordning av fagdidaktikken i IL og PPU. Formuleringene i emnebeskrivelsene er omtrent identiske og forslagene til endringer er også det. Se ephortesak 2011/10826 dnr 4 for detaljer. Vennlig hilsen Andreas Steigen Programstyreleder Oddfrid T. Kårstad Førland Studieleder Vedlegg: Programbeskrivelse for master i biologi miljøtoksikologi Programbeskrivelse for master i marinbiologi utviklingsbiologi Revidert studieplan for profesjonsstudiet i fiskehelse Studieplan for bachelorgradene i biologi og havbruksbiologi med PHYS101

39 Revidert plan for fiskehelsestudiet For å få på plass til alle emner i planen for fiskehelsestudiet er det gjort følgende endringer: - BIO 280 Fiskesystematikk er flyttet fra vår til høst. - Revidert MAR210 Akvatisk økologi/evt. nytt marinøkologisk emne; BIO 202 Marine økosystem legges ned og innholdet integreres i MAR210 Akvatisk økologi eller et eventuelt nytt emne som undervises høstsemesteret. - BIO 104 Komparativ fysiologi er tatt ut av planen. I henhold til samtaler med Ivar Rønnestad/Sigurd Stefansson skal det går greit for fiskehelsestudenter å gå rett på BIO 291 Fiskefysiologi uten å ha bakgrunn fra BIO vår Master Master Master 9 høst Master Master Master 8 vår MAR271 Virologi 7 høst MAR270 Parasittologi 6 vår MAR272 Bakteriologi 5 høst BIO291 Fiskefysiologi 4 vår BIO103 Cellebiologi og genetikk MAR274 Farmakologi MAR273 Immunologi MAR251 Etikk/velferd MAR250 Havbruk MOL100 Molekylærbiologi MAR370/371 Vannkvalitet/praksis BIO381 Fiskeehistopatologi MAR252 Lovverk/praksis MAR253 Ernæring MAR255 Sjømatmikrobiologi 3 høst BIO102 Organismebiologi II BIO280 Fiskeanatomi Akvatisk økologi/marin økologi 2 vår BIO101 Organismebiologi I 1 høst BIO100 Evolusjon og økologi Ex.phil.BIO MAT101/111 KJEM110/130 KJEM110/100

40 Studieplaner for biologi og havbruksbiologi med PHYS101 Bachelorprogram i havbruksbiologi MAR251 MAR252 val MAR250 MAR253 BIO291 MOL100 BIO103 BIO104 STAT101/110 PHYS101 BIO102 Ex. Phil KJEM130/KJEM202(110) BIO101 MAT101/111 KJEM110(100) BIO100 Bachelorprogram i biologi Val 60 sp i 5. og 6. semester MOL100 BIO103 BIO104 STAT101/110 PHYS101 BIO102 Ex. Phil KJEM130/KJEM202(110) BIO101 MAT101/111 KJEM110(100) BIO100

41

42 Ny studieretning under masterprogrammet i biologi: Miljøtoksikologi Namn på studieprogrammet Masterprogram i biologi studieretning miljøtoksikologi Overskrift Namn på studieprogrammet Namn på studieretningane innan studieprogrammet Namn på grad Name of the degree Programmets omfang Mål og innhald Aim and Content Opptakskrav Admission requirements Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Læringsutbytte Learning Outcomes Obligatoriske emne og spesialisering Compulsory Course Units and Spezialisation Innhald Masterprogram i biologi Masterprogram i biolog Master s programme in biology - Miljøtoksikologi (norsk) - Environmental toxicology (engelsk) Masterprogrammet i miljøtoksikologi førar fram til graden master i biologi - miljøtoksikologi. Masterprogrammet er 2-årig (120 Studiepoeng). Målformulering Miljøtoksikologi er studiet av miljøgifters virkning på ulike organismer. Miljøtoksikologi er et tverrfaglig forskningsfelt som krever bred kunnskap i matematikk, kjemi, biologi og molekylærbiologi. Kunnskap i kjemi er viktig for å forstå hvordan stoffenes kjemiske egenskaper påvirker spredning, fordeling og opptak i organismer. Kunnskap i biologi er viktig for å forstå hvordan ulike organismers fysiologi og levesett bestemmer eksponeringsgrad og sårbarhet, og hvordan effekter på ulike arter kan påvirke forplantning og vekst, ja til og med hele økosystemer. Den molekylærbiologiske kunnskapen er viktig for å få innsikt i de mekanismer som bestemmer stoffenes virkemåte og effekt på fundamentale livsprosesser som reproduksjon, metabolisme og vekst. Cellebiologiske og molekylærbiologiske metoder er sentrale i denne forskningen, sammen med bioinformatiske analyser av endringer i transkriptom og proteom hos studieorganismene. Forskningen spenner fra studier av hormonforstyrrende stoffers evne til å aktivisere kjernereseptorer i cellekulturer, til undersøkelser av miljøgifters spredning og biologiske effekter i felt- og dyreforsøk. Aktuelle modellsystemer er torsk, stingsild, sebrafisk, laks, sel, isbjørn, mus og menneske. Målsetningen med studiet er å gi studentene bred innsikt i faget miljøtoksikologi og forskningen på feltet, og en god forståelse for aktuelle problemstillinger innen faget og dets rolle i samfunnet. Mastergraden skal gjøre studenten skikket til å gå inn i et bredt utvalg stillinger der kunnskap om miljøgifter og miljøtoksikologi er relevant. Bachelorgrad i biologi, molekylærbiologi, kjemi eller tilsvarende utdanning. Tilsvarende utdanning kan f.eks. være treårig relevant ingeniørutdanning eller bioingeniørutdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringen i bachelorstudiet eller tilsvarende, må normalt være C eller bedre. Dersom det er flere søkere til et program enn det er plasser, vil søkerne bli rangert etter karakterene i opptaksgrunnlaget. Vi tilrår ett eller flere emner i toksikologi, miljøkjemi, molekylærbiologi og fysiologi, f.eks. emnene BIO216*, BIO280, BIO291, KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250, FARM236, MAR253, MOL200, MOL202, MOL204, MOL270, som deler av bachelorgraden. Spesielt er det lurt å ta kurs som gir god laboratorietrening (f.eks. MOL202 og KJEM250). *BIO216 er påkrevd for opptak til BIO316. Vær oppmerksom på at mange emner har forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper. Det er derfor viktig å planlegge godt og sjekke i forkant om du oppfyller kravene. De ferdige kandidatene skal ha solide kunnskaper og evner i miljøtoksikologi. De skal kjenne godt til fagets arbeidsmåter og ha skaffet seg trening i selvstendig arbeid med krevende oppgaver innen feltet. Etter masterstudiet skal kandidatene kunne arbeide i tråd med vitenskapelige prinsipper og anvende moderne metoder innen fagfeltet. Masterprogrammet er satt sammen av et selvstendig forskningsprosjekt (masteroppgaven) på 60 sp og emner på til sammen 60 sp. Emnene BIO300 og BIO316 (Utvalgte emner i miljøtoksikologi, 5 sp) er obligatoriske i mastergraden. Dersom BIO216 ikke er tatt under bachelorgraden må dette emnet, eller et tilsvarende innføringsemne i toksikologi, avlegges under mastergraden. De andre

43 emnene skal være på 200- eller 300-tallsnivå. Valgfrie emner og eventuelt spesialpensum skal velges i samråd med veileder, for å gi et godt grunnlag for å arbeide med masteroppgaven. 1.semester BIO300 valg valg 2.semester BIO216/valg valg oppgave 3.semester BIO316 oppgave oppgave 4.semester oppgave oppgave oppgave Tilrådde valemne Recommended Electives Omfang av masteroppgåva Delstudium i utlandet Undervisningsformer Vurderingsformer Assessment methods Karakterskala Grading Scale or Pass/Fail Krav til progresjon i studiet Undervisningsspråk Oppnådd kompetanse for vidare studie Further Studies Yrkesvegar Professional Prospects Oppstart (semester) Evaluering Evaluation Programansvarlig Administrativt ansvarlig Contact information Vitnemålstekst Emner som BIO280, BIO291, KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250, FARM236, MAR253, MOL200, MOL202, MOL204, MOL270, dersom man ikke har disse under bachelorgraden, eller BIO370, BIO390, MAR353(A), og evt. AT- 324 og AT-330 (UNIS) er aktuelle for spesialiseringen under mastergraden. Masteroppgåva er på 60 studiepoeng. Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar. Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan. Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen. Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 1.november. Norsk/Engelsk Masterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til Ph.d-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.-utdanningen finansieres vanligvis ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år. Toksikologer og miljøtoksikologer jobber innen forskning, undervisning, forvaltning, helsevesen og i industrien. Særlig innenfor helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i virksomhetene er miljøtoksikologisk kompetanse viktig. Studiet gir også godt grunnlag for videre doktorgradsstudium innen fagfeltet eller nært beslektede disipliner. Haust (hovudopptak), suppleringsopptak vår Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga Programstyret ved Institutt for biologi har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet Kontakt: studie@bio.uib.no Institutt for biologi har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studie@bio.uib.no Tlf På side 2 i vitnemålet skal det være ein skildring av studiets målsetning (kommer saman med standardtekst om oppbygging av graden).

44 Nytt emne BIO316 Utvalde emne i miljøtoksikologi Emnekode BIO316 Namn, nynorsk Utvalde emne i miljøtoksikologi Namn, bokmål Utvalgte emner i miljøtoksikologi Namn, engelsk Selected topics in Environmental toxicology Studiepoeng 5 Undervisningssemester Uregelmessig haust. Emnet vil bli undervist ved behov. Undervisningsspråk Studienivå Institutt Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbytte Engelsk (norsk dersom kun norsktalande studentar) Master Institutt for biologi For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ph.d-utdanninga ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav Målet med emnet er å gi inngående kunnskap om aktuelle tema innenfor toksikologisk og miljøtoksikologisk/økotoksikologisk forskning. Temaene kan spenne fra mekanismestudier til studier av spredning og økologiske effekter av miljøgifter. Både teori og aktuelle metoder vil bli gjennomgått. Pensum velges ut fra sentral litteratur på feltet i form av bokkapitler og vitenskapelige artikler, som diskuteres i seminarer fremlagt av studenter og veiledere. under arbeid Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar BIO216 eller annet innføringskurs i toksikologi Bachelorgrad i biologi, molekylærbiologi eller tilsvarende Fagleg overlapp Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurdering/Eksamensform Eksamenssemester Karakterskala Grading scale Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Deltagelse på seminarer Munnleg eksamen Haust Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Standard: Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet, studie@bio.uib.no

45 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for biologi Ny studieretning under masterprogrammet i marinbiologi : Utviklingsbiologi Namn på studieprogrammet Masterprogram i marinbiologi - utviklingsbiologi Overskrift Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study - engelsk Namn på studieretningane innan studieprogrammet Innhald Standard: Masterprogram i marinbiologi - utviklingsbiologi Masterprogram i marinbiologi - utviklingsbiologi Master s programme in Marine Biology Developmental Biology Utviklingsbiologi Namn på grad Masterprogrammet i utviklingsbiologi førar fram til graden master i marinbiologi - utviklingsbiologi. Programmets omfang Mål og innhald Aim and Content Masterprogrammet i utviklingsbiologi er 2-årig (120 Studiepoeng). Sentralt i utviklingsbiologien er å skape en grunnleggende forståelse av basale mekanismer som styrer utviklingen fra en encellet zygote til en flercellet organisme, hvor millioner av celler deler seg, transformeres til et hundretals celletyper og integreres i organsystemer for å skape en funksjonell organisme. Utviklingsbiologi er et tverrfaglig forskningsfelt som krever bred forståelse av biologi og kunnskap i matematikk, kjemi og molekylærbiologi. Kunnskap i biologi er viktig for å forstå form (anatomi) og funksjon (fysiologi) til en organisme, hvordan disse endres gjennom utviklingen samt hvordan organismene er evolusjonært tilpasset miljø og økosystem. Kunnskap i kjemi er en viktig basis for å forstå molekylære og fysiologiske prosesser i en organisme og også for å kunne utføre laboratorieeksperimenter. Molekylærbiologiske og cellebiologiske metoder er sentrale i utviklingsbiologisk forskningen sammen med bioinformatiske analyser. Sekvensering og kartlegging av genom er blitt en stadig viktigere del av å forstå en organisme. Dette har gitt nye verktøy for å studere tilpasninger hos ulike organismer og for å kunne følge utviklingen av en organisme på et cellulært nivå ved å studere hvilke gener som er aktive (transkriptom og proteom) gjennom embryonalutviklingen, larvevekst og transformasjon til voksne stadier. Utviklingsbiologi er et forskningsfelt hvor en i tillegg til deskriptive analyser også bruker en eksperimentell tilnærming til å kartlegge biologiske prosesser. Ved å manipulere gener og genuttrykk (genteknologi) kan en studere funksjon i spesifikke gener i ulike biologiske prosesser. Sebrafisk er en genetisk modellorganisme hvor en kan manipulere gener Postadresse: Postboks 7803 N-5020 Bergen Norge Besøksadresse: Thormøhlensgate 53 A/B Telefon: Telefaks: E-post: post@bio.uib.no Internett:

46 og biologiske prosesser. Forskningen spenner fra studier av cellulære prosesser i urochordater; evolusjon og utvikling av notochorden hos fisk; utvikling av fordøyelse, næringsopptak og appetitt hos fisk; endokrin regulering av vekst og energiomsetning hos fisk; smoltifisering, transformasjon fra ferskvann til sjøvann hos laks, endokrin regulering av osmoregulering, cellelære mekanismer for osmoregulering; molekylære mekanismer for lysoppfattelse, syn og lysregulerte biologiske prosesser; fiskehjernens plastisitet igjennom utviklingen. De fleste av oppgavene vil bli gitt innenfor prosjekter knyttet til laks, torsk, kveite, sebrafisk og oikopleura (tunikat). Målsetningen med studiet er å gi studentene bred innsikt i faget utviklingsbiologi, forståelse av organismers oppbygning og funksjon, forskningen på feltet, og en god forståelse for aktuelle problemstillinger innen faget og dets rolle i samfunnet. Mastergraden skal gjøre studenten skikket til å gå inn i et bredt utvalg stillinger der forståelse av komplekse biologisk systemer, struktur og funksjon er viktig og være skikket til å utføre og evaluere en eksperimentell tilnærming. På denne studieretningen kan du spesialisere deg innen: - Fysiologi - Anatomi - Cellebiologi - Marin molekylærbiologi Opptakskrav Admission requirements Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Læringsutbytte Learning Outcomes Obligatoriske emne og spesialisering Bachelorgrad i biologi og molekylærbiologi eller tilsvarende utdanning. Tilsvarende utdanning kan f.eks. være treårig relevant ingeniørutdanning eller bioingeniørutdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringen i bachelorstudiet eller tilsvarende, må normalt være C eller bedre. Dersom det er flere søkere til et program enn det er plasser, vil søkerne bli rangert etter karakterene i opptaksgrunnlaget. Vi anbefaler ett eller flere emner i molekylærbiologi, cellebiologi, anatomi og fysiologi f.eks. emnene BIO280, BIO291, BIO299 (Prosjektoppgave i utviklingsbiologi), MOL202, MOL203. Som deler av spesialisering under bachelorgraden er også BIO202/Marin økologi, BIO241, MOL201, MOL213 aktuelle. Spesielt er det anbefalt å ta kurs som gir god laboratorietrening (f.eks. MOL202). De ferdige kandidatene skal ha solide kunnskaper og evner i utviklingsbiologi. De skal kjenne godt til fagets arbeidsmåter og ha skaffet seg trening i selvstendig arbeid med krevende oppgaver innen feltet. Etter masterstudiet skal kandidatene kunne arbeide i tråd med vitenskapelige prinsipper og anvende moderne metoder innen fagfeltet. Masterprogrammet er satt sammen av et selvstendig forskningsprosjekt (masteroppgaven) på 60 sp og emner på til sammen 60 sp. Emnene BIO300, MOL300, BIO370, BIO381 er obligatoriske i mastergraden. De andre emnene skal være på 200- eller 300-tallsnivå. Compulsory Course Units 2

47 and Spezialisation Valgfrie emner og eventuelt spesialpensum skal velges i samråd med veileder, for å gi et godt grunnlag for å arbeide med masteroppgaven. 1.semester BIO300 MOL300 2.semester BIO370 oppgave oppgave 3.semester MOL204 BIO381 oppgåve 4.semester oppgave oppgave oppgave Tilrådde valemne Recommended Electives Omfang av masteroppgåva Delstudium i utlandet Study Period Abroad Undervisningsformer Teaching Forms Emner som BIO202/Marin økologi, BIO241, MAR251, MAR253, MAR351, MOL201, MOL204, MOL213, dersom man ikke har disse under bachelorgraden, aktuelle for spesialiseringen under mastergraden. Masteroppgåva er på 60 studiepoeng. Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar. Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan. Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Vurderingsformer Assessment methods Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen. Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Karakterskala Grading Scale or Pass/Fail Krav til progresjon i studiet Undervisningsspråk Oppnådd kompetanse for vidare studie Further Studies Yrkesvegar Professional Prospects Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 1.november. Norsk/engelsk Masterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til Ph.d-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.-utdanningen finansieres vanligvis ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år. Utviklingsbiologer jobber innen forskning, undervisning, forvaltning, helsevesen og i industrien. Særlig innenfor havbruk, helse, miljø og farmasøytiskindustri er utviklingsbiologisk kompetanse viktig. Studiet gir også godt grunnlag for videre doktorgradsstudium innen fagfeltet eller nært beslektede disipliner. 3

48 Oppstart (Semester) Evaluering Evaluation Programansvarlig Haust (hovudopptak), suppleringsopptak vår Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga Programstyret ved Institutt for biologi har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet Kontakt: studie@bio.uib.no Administrativt ansvarlig Vitnemålstekst Institutt for biologi har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studie@bio.uib.no På side 2 i vitnemålet skal det være ein skildring av studiets målsetning (kommer saman med standardtekst om oppbygging av graden). Masterprogram i marinbiologi - utviklingsbiologi Fysiologi Anatomi Cellebiologi Molekylær marinbiologi 5V Oppgave Oppgave Oppgave 5H MOL 204 Anvend bioinformatikk (H) BIO381 Oppgave 4V BIO370 Cell- og utviklingsbiologi (V) Oppgave Oppgave 4H MOL 300 Praktisk molekykærbiologi (H) BIO300 Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett (H) 3V MOL 202 Eksperimentell molekylærbiologi (V) Prosjekt oppgave i molekylær utviklingsbiologi (H/V) Valg 3H MOL203 Gene struktur og funksjon BIO280 Fiskebiologi I, systematikk og anatomi (V) BIO291 Fiskebiologi II Fysiologi (H) 2V MOL100 Innføring I molekylærbiologi BIO103 Cellebiologi og genetikk BIO104 Komparativ fysiologi 2H STAT101 Elementær statistikk FYS xx Biorelatert fysikk BIO102 Organisme biologi II STAT110 Grunnkurs I statistikk 1V KJEM130 Organisk kjemi Miljøkjemi Miljø kjemi Ex. Phil. BIO BIO101 Organisme biologi I 1H KJEM110 Kjemi og energy MAT101 Brukerkurs I matematikk BIO100 Innføring i evolusjon og økologi 4

49 MAT111 Grunnkurs I Matematikk Andre relevante kurs MOL 201 Molekylær cellebiologi (V) MOL 213 Utviklingsgenetikk (H) BIO202 Marine økosystemer (V) BIO241 Generell adferdsøkologi (H) 5

50 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for biologi Bergen, 24. oktober 2011 Studieplanendringar ved Institutt for biologi forslag om ny studieretning i miljøtoksikologi Institutt for biologi ønskjer i samband med studieplanendringane for neste studieår å foreslå ein ny studieretningar på master der emne frå Kjemisk institutt er tilrådde emner (forkunnskap eller under masteren): Masterprogram i biologi studieretning miljøtoksikologi Studieretningen miljøtoksikologi har som opptakskrav ei bachelorgrad i i biologi, molekylærbiologi, kjemi eller tilsvarende utdanning. Tilsvarende utdanning kan f.eks. vere treårig relevant ingeniørutdanning eller bioingeniørutdanning. I tillegg er følgjande emne tilrådde forkunnskapar: eit eller fleire emne i toksikologi, miljøkjemi, molekylærbiologi og fysiologi, f.eks. emna BIO216*, BIO280, BIO291, KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250, FARM236, MAR253, MOL200, MOL202, MOL204, MOL270, som deler av bachelorgraden. Spesielt er det lurt å ta kurs som gir god laboratorietrening (f.eks. MOL202 og KJEM250). *BIO216 er påkrevd for opptak til BIO316. Dei same emna er foreslått som døme på valemne under mastergraden dersom dei ikkje inngår i bachelorgraden. Vi er klar over at mange av emna har begrensa kapasitet, og at studentar frå studieprogram som ikkje har dei som obligatoriske ikkje er garantert plass. Vi ønskjer likevel å tilrå emna, og vil informere studentane om begrensingane. Kontaktperson for studieretningen miljøtoksikologi er Anders Goksøyr. Dersom de har innvendingar eller innspel til dei tilrådde emna, ta gjerne kontakt med kontaktperson eller studieadministrasjonen ved Oddfrid Førland. Venleg helsing Andreas Steigen Programstyreleder Oddfrid Førland Studieleder Postadresse: Postboks 7803 N-5020 Bergen Norge Besøksadresse: Thormøhlensgate 53 A/B Telefon: Telefaks: E-post: post@bio.uib.no Internett:

51 Ny studieretning under masterprogrammet i biologi: Miljøtoksikologi Namn på studieprogrammet Masterprogram i biologi studieretning miljøtoksikologi Overskrift Namn på studieprogrammet Namn på studieretningane innan studieprogrammet Namn på grad Name of the degree Programmets omfang Mål og innhald Aim and Content Opptakskrav Admission requirements Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Læringsutbytte Learning Outcomes Obligatoriske emne og spesialisering Compulsory Course Units and Spezialisation Innhald Masterprogram i biologi Masterprogram i biolog Master s programme in biology - Miljøtoksikologi (norsk) - Environmental toxicology (engelsk) Masterprogrammet i miljøtoksikologi førar fram til graden master i biologi - miljøtoksikologi. Masterprogrammet er 2-årig (120 Studiepoeng). Målformulering Miljøtoksikologi er studiet av miljøgifters virkning på ulike organismer. Miljøtoksikologi er et tverrfaglig forskningsfelt som krever bred kunnskap i matematikk, kjemi, biologi og molekylærbiologi. Kunnskap i kjemi er viktig for å forstå hvordan stoffenes kjemiske egenskaper påvirker spredning, fordeling og opptak i organismer. Kunnskap i biologi er viktig for å forstå hvordan ulike organismers fysiologi og levesett bestemmer eksponeringsgrad og sårbarhet, og hvordan effekter på ulike arter kan påvirke forplantning og vekst, ja til og med hele økosystemer. Den molekylærbiologiske kunnskapen er viktig for å få innsikt i de mekanismer som bestemmer stoffenes virkemåte og effekt på fundamentale livsprosesser som reproduksjon, metabolisme og vekst. Cellebiologiske og molekylærbiologiske metoder er sentrale i denne forskningen, sammen med bioinformatiske analyser av endringer i transkriptom og proteom hos studieorganismene. Forskningen spenner fra studier av hormonforstyrrende stoffers evne til å aktivisere kjernereseptorer i cellekulturer, til undersøkelser av miljøgifters spredning og biologiske effekter i felt- og dyreforsøk. Aktuelle modellsystemer er torsk, stingsild, sebrafisk, laks, sel, isbjørn, mus og menneske. Målsetningen med studiet er å gi studentene bred innsikt i faget miljøtoksikologi og forskningen på feltet, og en god forståelse for aktuelle problemstillinger innen faget og dets rolle i samfunnet. Mastergraden skal gjøre studenten skikket til å gå inn i et bredt utvalg stillinger der kunnskap om miljøgifter og miljøtoksikologi er relevant. Bachelorgrad i biologi, molekylærbiologi, kjemi eller tilsvarende utdanning. Tilsvarende utdanning kan f.eks. være treårig relevant ingeniørutdanning eller bioingeniørutdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringen i bachelorstudiet eller tilsvarende, må normalt være C eller bedre. Dersom det er flere søkere til et program enn det er plasser, vil søkerne bli rangert etter karakterene i opptaksgrunnlaget. Vi tilrår ett eller flere emner i toksikologi, miljøkjemi, molekylærbiologi og fysiologi, f.eks. emnene BIO216*, BIO280, BIO291, KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250, FARM236, MAR253, MOL200, MOL202, MOL204, MOL270, som deler av bachelorgraden. Spesielt er det lurt å ta kurs som gir god laboratorietrening (f.eks. MOL202 og KJEM250). *BIO216 er påkrevd for opptak til BIO316. Vær oppmerksom på at mange emner har forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper. Det er derfor viktig å planlegge godt og sjekke i forkant om du oppfyller kravene. De ferdige kandidatene skal ha solide kunnskaper og evner i miljøtoksikologi. De skal kjenne godt til fagets arbeidsmåter og ha skaffet seg trening i selvstendig arbeid med krevende oppgaver innen feltet. Etter masterstudiet skal kandidatene kunne arbeide i tråd med vitenskapelige prinsipper og anvende moderne metoder innen fagfeltet. Masterprogrammet er satt sammen av et selvstendig forskningsprosjekt (masteroppgaven) på 60 sp og emner på til sammen 60 sp. Emnene BIO300 og BIO316 (Utvalgte emner i miljøtoksikologi, 5 sp) er obligatoriske i mastergraden. Dersom BIO216 ikke er tatt under bachelorgraden må dette emnet, eller et tilsvarende innføringsemne i toksikologi, avlegges under mastergraden. De andre 2

52 emnene skal være på 200- eller 300-tallsnivå. Valgfrie emner og eventuelt spesialpensum skal velges i samråd med veileder, for å gi et godt grunnlag for å arbeide med masteroppgaven. 1.semester BIO300 valg valg 2.semester BIO216/valg valg oppgave 3.semester BIO316 oppgave oppgave 4.semester oppgave oppgave oppgave Tilrådde valemne Recommended Electives Omfang av masteroppgåva Delstudium i utlandet Undervisningsformer Vurderingsformer Assessment methods Karakterskala Grading Scale or Pass/Fail Krav til progresjon i studiet Undervisningsspråk Oppnådd kompetanse for vidare studie Further Studies Yrkesvegar Professional Prospects Oppstart (semester) Evaluering Evaluation Programansvarlig Administrativt ansvarlig Contact information Vitnemålstekst Emner som BIO280, BIO291, KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250, FARM236, MAR253, MOL200, MOL202, MOL204, MOL270, dersom man ikke har disse under bachelorgraden, eller BIO370, BIO390, MAR353(A), og evt. AT- 324 og AT-330 (UNIS) er aktuelle for spesialiseringen under mastergraden. Standard: Masteroppgåva er på 60 studiepoeng. Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar. Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan. Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen. Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 1.november. Norsk/Engelsk Masterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til Ph.d-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.-utdanningen finansieres vanligvis ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år. Toksikologer og miljøtoksikologer jobber innen forskning, undervisning, forvaltning, helsevesen og i industrien. Særlig innenfor helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i virksomhetene er miljøtoksikologisk kompetanse viktig. Studiet gir også godt grunnlag for videre doktorgradsstudium innen fagfeltet eller nært beslektede disipliner. Haust (hovudopptak), suppleringsopptak vår Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga Programstyret ved Institutt for biologi har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet Kontakt: studie@bio.uib.no Institutt for biologi har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studie@bio.uib.no Tlf På side 2 i vitnemålet skal det være ein skildring av studiets målsetning (kommer saman med standardtekst om oppbygging av graden). 3

53 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kjemisk institutt Institutt for biologi Referanse Dato 2011/10826-GUØV Svar på brev vedr. forslag om ny studieretning i miljøtoksikologi Vi viser til brev fra Institutt for biologi vedr. forslag til ny studieretning i miljøtoksikologi sendt til Kjemisk institutt per e-post (i Ephorte ). Kjemisk institutt ønsker å påpeke at brevet ble sendt til oss per e-post etter fristen for større studieplanendringer 1. oktober. I følge fakultetet sine retningslinjer skal det ved bruk av emner ved andre institutter, foreligge en godkjennelse fra ledelsen av instituttet som eier emnet. Vi mener det er uheldig at fristen ikke overholdes av alle instituttene, og at en større studieplanendring av en slik tverrfaglig karakter skal kunne meldes inn til fakultetet etter fristen uten at de berørte instituttene har hatt kjennskap til dette eller hatt muligheten til å svare formelt på dette før 1. oktober. I studieplanen for studieretning miljøtoksikologi er KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250 og FARM236 oppført som både anbefalte forkunnskaper i bachelorgraden og anbefalte emner i mastergraden. Studentene blir anbefalt å ta emner som gir god laboratorietrening, og KJEM250 blir spesielt trukket frem. Kjemisk institutt kan opplyse om at laboratorieemnene KJEM250 og KJEM131 har allerede kapasitetsproblemer, og vi har ikke mulighet for å øke kapasiteten på disse kursene. KJEM131 har hatt venteliste de siste årene. KJEM250 har vært helt fullt de siste årene og er nylig blitt gjort obligatorisk i Bachelorgrad i kjemi, og dermed vil det bli et kapasitetsproblem også på dette emnet. Både KJEM131 og KJEM250 er obligatoriske i Integrert masterprogram i farmasi, og Kjemisk institutt har forpliktelse til å garantere plass til farmasistudenter. Kjemisk institutt mener derfor at det vil skape forventninger hos studentene som ikke kan innfris ved at disse to emnene anbefales i bachelorgrad/mastergrad slik det er foreslått i studieplanen. Vi mener for øvrig at Kjemisk institutt burde vært tatt med på råd mye tidligere i prosessen ved opprettelse av en studieretning i miljøtoksikologi som baserer seg i stor grad på kjemiemner og med tanke på at opptakskravet forslås å være m.a. bachelorgrad i kjemi. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Kjemisk institutt Telefon Telefaks post@kj.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Realfagbygget, Allegt. 41 Bergen Saksbehandler Guro Kristin Øvsthus side 1 av 2

54 side 2 av 2 Med vennlig hilsen Anne Marit Blokhus Instituttleder John Georg Seland Leder, Programstyret i kjemi Kopi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

55 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for fysikk og teknologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-KRHE Store studieplanendringer for studieåret 2012/13, og mindre endringer våren 2012 for Institutt for Fysikk og Teknologi. Store studieplanendringer: Nedlegging av emner: Emnene PHYS363 Atomfysikk og kvanteoptikk og PHYS365 Kvanteoptikk ønskes lagt ned og fjernet fra studiekatalogen. Opprettelse av ny studieretning i Medisinsk fysikk og teknologi: Programstyret i fysikk ønsker å opprette en ny studieretning Medisinsk fysikk og teknologi (MFT) under masterprogrammet i fysikk. Se forslag og rapport i vedlegg. Studieplanen for denne retningen er ikke ferdig utarbeidet, men vil bli ettersendt. Mindre studieplanendringer: Endring av eksamensform: Emnet PHYS208 Faststoff- fysikk skal endre eksamensform fra muntlig til skriftlig. Tekstendring for emner med plassbegrensninger som skal være med i undervisningsopptaket: PHYS252 Eksperimentelle metoder i romfysikk: I dette emnet er det svært få plasser tilgjengelig. Ved større søkertall vil derfor studenter på master i romfysikk prioriteres. PHYS263:Laboratoriekurs i optikk og atomfysikk I dette emnet er det svært få plasser tilgjengelig. Ved større søkertall vil derfor studenter på master i optikk og atomfysikk prioriteres. PHYS263 Laboratoriekurs i optikk og atomfysikk skal gjøres til et uregelmessig emne som kan gå ved behov. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for fysikk og teknologi Telefon Telefaks post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allegt. 55, Bjørn Trumpys hus Bergen Saksbehandler Kristine Indahl Helle side 1 av 4

56 side 2 av 4 Presisering av opptakskrav: Under "Opptakskrav" for alle studieretningene innen masterprogrammene i petroleum- og prosessteknologi ønskes følgende presisering: Opprinnelig tekst: ""...Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til et program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget." Endres til: "...Fagleg minstekrav er karakteren middels C eller betre i opptaksgrunnlaget. For interne programstudentar vil det si eit snitt på 3,0 i spesialiseringa (ut frå ein skala der A=5,0 og E=1,0). For andre studentar kan karakterkravet bli nokre høgare enn middels C dersom dei har ein svakare fagleg samansetning i bachelorgrada. Dersom det er fleire søkjarar til et program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter opptaksgrunnlaget." Forslag til mindre studieplanendringer i NATDID202 og NATDID202- PPU fra og med våren 2012 Mål og innhold Følgende formulering under Mål og innhold endres fra: Emnet tar opp aktuelle diskusjoner knyttet til formålet med naturfag som obligatorisk skolefag med vekt på begrepene allmenndannelse, informasjonsvurdering metodekompetanse, vitenskapelig argumentering og grunnleggende ferdigheter i faget. Emnet vil også ta opp tilrettelegging for læring om naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåter og sammenhenger mellom naturvitenskap og samfunn med bruk av praktiske og elevaktive arbeidsmåter. til Emnet behandler sentrale utfordringer knyttet til læring i naturfag og strategier for å møte disse. Emnet tar opp bruk av dialog og utfordringer og muligheter knyttet til bruk av praktisk arbeid i undervisning i lys av læringssyn som vektlegger språkets rolle. Emnet tar videre opp diskusjoner og elevaktive arbeidsmåter knyttet til formålet med opplæring i naturfag med vekt på begrepene allmenndannelse, sosiovitenskaplige kontroverser, kritisk tenkning, informasjonsvurdering, naturvitenskapelige tenke- og arbeidsmåter, post-akademisk vitenskap og vitenskapelig argumentering. Dette gjelder både for NATDID202 og NATDID202-PPU. Læringsutbytte Følgende formuleringer under Læringsutbytte endres fra:

57 side 3 av 4 gjengi og vurdere hovedtrekk i læreplaner i naturfag greie ut om sentrale kjennetegn på naturvitenskapene og drøfte begrunnelser for å inkludere disse i skolens opplæring greie ut om arbeidsmåter som kan fremme elevenes innsikt i naturvitenskapenes kjennetegn og arbeidsmåter som kan fremme elevenes egen metodekompetanse diskutere begrepet allmenndanning og greie ut om kompetanser og arbeidsmåter som kan fremme naturvitenskapelig allmenndanning gi eksempler på sentrale kilder til læringsressurser og naturfagdidaktisk forskning til greie ut om sentrale kjennetegn på naturvitenskapene og drøfte begrunnelser for å inkludere disse i skolens naturfag greie ut om kompetanser knyttet til naturvitenskapelig allmenndanning og arbeidsmåter som kan fremme deltagelse i sosiovitenskapelige kontroverser, kritisk tenkning, metodekompetanse og innsikt i naturvitenskapenes kjennetegn greie ut om betydningen av forankring, språk og praktisk arbeid for elevers læring og drøfte ulike konsekvenser for undervisning legge til rette for læring av grunnleggende ferdigheter og utvise reflektert bruk av praktiske arbeidsformer, dialog, argumentasjon, skriving og lesing i egen undervising analysere undervisning i lys av læringsteori og kompetansemål knyttet til allmenndanning og demokratisk deltagelse Dette gjelder både for NATDID202 og NATDID202-PPU. Obligatoriske krav Følgende formuleringer under Obligatoriske krav endres fra: Muntlig presentasjon av en nyere artikkel innen naturfagdidaktisk forskning (gyldig i to semestre; inneværende og påfølgende). til Tre obligatoriske gruppeoppgaver knyttet til dialogisk læring, allmenndanning og undervisning i kritisk vurdering Dette gjelder både for NATDID202 og NATDID202-PPU. Vurdering

58 side 4 av 4 Gjelder kun NATDID202-PPU: Følgende formuleringer under Vurdering endres fra: Prosjektoppgave eller muntlig eksamen til Semesteroppgave knyttet til de fem første kulepunktene under Læringsutbytte (teller 75% av samlet karakter). Bytte av fargekoder: PHYS115 Kvantefysikk og statistisk mekanikk skal bytte fargekode med PHYS116 Signal- og systemanalyse. PHYS115 får da gul fargekode mens PHYS116 får blå fargekode. Vennlig hilsen Bjarne Stugu Programstyreleder Kristine Indahl Helle førstekonsulent Vedlegg: Forslag om ny studieretning Rapport om ny studieretning i medisinsk fysikk og teknologi

59 Emnebeskriving for emne på MN-fakultetet DATO Emnekode Namn, nynorsk ENERGI200 Energifysikk og -teknologi Namn, bokmål Energifysikk og -teknologi Namn, engelsk Energy physics and technology Studiepoeng 10 Undervisningssemester Vår Emnet har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket? Undervisningsspråk Engelsk Studienivå Bachelor og master Institutt Institutt for fysikk og teknologi Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit bachelor- eller masterprogram ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav. Studentar på Masterprogram i energi vil verte prioritert. Mål og innhald Kurset gir ei innføring i ulike energiteknologiar for produksjon av varme, kjøling og elektrisk kraft. Kurset omhandlar også overføring og lagring av energi og berekningar knytt til nytteeffekt (virkningsgrad), eksergi og livsløpsanalysar. Læringsutbytte Etter fullført kurs skal studentane ha tileigna seg kunnskap om teknologi, matematisk modellering og berekningar knytt til: Konvertering av ulike energiformer inkludert varme (binær syklus-teknologi, varmepumper), stråling (solceller, varme og elektrisitet), kjemisk energi (brenselsceller), mekanisk energi og forbrenningsprosessar Energioverføring Energilagring Nytteeffekt (virkningsgrad), eksergianalysar Optimering av energisystem Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Fagleg overlapp Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurdering/Eksamensform Gode kunnskapar i fysikk, geofysikk, kjemi eller matematikk er ein føremon. MAT111 Grunnkurs i matematikk eller tilsvarande og PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk/kjem210 Kjemisk termodynamikk eller tilsvarande. PHYS211 Energifysikk 5 SP. Førelesingar 3 t per veke Rekneøvingar 1 t per veke Gjennomført prosjektarbeid Skuleeksamen, 4 timar Hjelpemiddel: kalkulator

60 Eksamenssemester Karakterskala Grading scale Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Det er ordinær eksamen kvart semester Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

61 From: Kristine Indahl Helle To: Kristine Engan-Skei Cc: Kristin Kalvik; Bjarne Stugu; Terje Finnekås; Kjartan Jh Olafsson; Geir Anton Johansen Subject: Tillegg til søknad om studieplanendringer fra Institutt for Fysikk og Teknologi Date: 20. oktober :53:24 Tillegg til søknad om studieplanendringer fra Institutt for Fysikk og Teknologi ( Sak 2011/ Store studieplanendringer for studieåret 2012/13, og mindre endringer våren 2012): Nedlegging av emne: Emnet PHYS211 Energifysikk ønskes lagt ned fra og med våren 2013 forutsatt at masterprogram i energi blir vedtatt opprettet. Oppretting av nytt emne: Det foreslås å opprette et nytt emne ENERGIxxx Energifysikk og teknologi med oppstart våren 2013 forutsatt at masterprogram i energi blir vedtatt opprettet. Emnebeskrivelse ettersendes. Mvh Kristine Indahl Helle

62 Forslag til nye studieretning under masterprogrammet i fysikk Dekan Dag Rune Olsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UiB (MNF) nedsatte en arbeidsgruppe med mandat å vurdere mulig fremtidig forskning og utdanning innen biomedisinsk fysikk ved UiB. Utvalget som er ledet av undertegnede, har medlemmer både fra MNF, Det medisinsk-odontologiske fakultet og fra Haukeland Universitetssykehus, og vil levere sin rapport i begynnelsen av september. Utvalget vil anbefale at det opprettes en ny studieretning Medisinsk fysikk og teknologi (MFT) under masterprogrammet i fysikk. Masterprogrammet bør inneholde en felles kursdel som gir breddekompetanse (20, maksimum 30 stp) mot MFT, det øvrige må være dedikert spesialisering mot masterprosjektet innen for eksempel kjernefysikk, optikk og akustikk. Studieretningen anbefales opprettet ut fra følgende: IFT har betydelig kompetanse mot dette MFT og flere i den vitenskapelige staben (10) har vært eller er involvert i slike prosjekter og/ eller har gitt mastergradsveiledning. Felles for IFTs engasjement innen MFT er at forsknings- og masterprosjekter er tungt forankret i subdisiplinene i fysikk, spesielt kjernefysikk, optikk, akustikk/ ultralyd og målevitenskap. Forankringen i fysikk vil komplettere beslektede tilbud ved andre norske universiteter som har mer fokus på biomedisinsk fysikk som en tverrfaglig subdisplin. En egen studieretning vil synliggjøre dette tilbudet langt bedre for potensielle studenter, samt mulige samarbeidspartnere. Ettersom medisinsk instrumentering blir stadig mer avansert er det et økende behov for denne typen kompetanse ved sykehusene. Internt for IFT vil dette også være en god oppfølging av fysikkevalueringen hvor en studieretning innen MFT i den planlagte matriseorganisering vil være med å synliggjøre omfanget av forskning innen MFT ved instituttet som en del av den planlagte matriseorganiseringen. 25. august 2011 Geir Anton Johansen

63 Rapport fra utvalg for vurdering av biomedisinsk fysikk ved UiB Bergen, 16. september 2011 Oppsummering En grunnleggende forståelse for fysikk er nødvendig for å utnytte potensialet tilgjengelig i moderne medisinsk teknologi - et felt under enorm utvikling internasjonalt. Men behovet for fysikkforståelse innen medisinske anvendelser strekker seg mye lengre enn det rent instrumenteringstekniske. Fysikere bidrar avgjørende til utviklingen av nye fysisk, matematisk eller statistisk modeller - modeller som øker innsikt i en gitt prosess (simuleringer for eksempel av in vivo patofysiologiske prosesser eller effekt av en ny behandling) eller som bidrar til å redusere mengden av eksperimentelle data (parameterekstraksjon/ datareduksjon for eksempel i multimodal bildediagnostikk). En dekkende betegnelse på dette forskningsfeltet er medisinsk fysikk og teknologi. 1

64 Medisinsk fysikk og teknologi er tverrfaglig i sin natur. Det er jo nettopp i møtet med anvendelser innen medisinsk diagnostikk eller terapi at relevante problemstillinger for klinikk og forskning identifiseres. Det er allerede noen fysikere involvert i helseforetakene og disse har et meget bredt spekter av arbeidsoppgaver. En grov kartlegging ved Haukeland Universitetssykehus i forbindelse med denne rapporten viser et stort behov for arbeidskraft med bakgrunn i medisinsk fysikk og teknologi. Situasjonen er ikke unik for Haukeland Universitetssykehus. Den store bredden i arbeidsoppgaver for fysikere i helseforetakene gjør imidlertid at det vurderes som lite formålstjenelig å etablere et dedikerte utdannelsesløp innen medisinsk fysikk og teknologi. Fysikerne ved sykehusene i dag har typisk i stor grad tilegnet seg sin spisskompetanse på arbeidsplassen. Imidlertid anbefales i denne rapporten at det opprettes en studieretning egen studieretning i Medisinsk fysikk og teknologi under masterprogrammet i fysikk ved Institutt for fysikk og teknologi (IFT). En studieretning i medisinsk fysikk og teknologi vil ha et minste felles krav til valg av kurs, slik som kurset PHYS212 Medisinsk fysikk og teknologi (opprettet i 2007) og et eventuelt nytt tverrfaglig kurs. Utover dette bør det øvrige kursinnholdet være fordypning i en av fysikkdisiplinene kjernefysikk, akustikk, optikk og atomfysikk, nanofysikk, målevitenskap eller strålingsfysikk, samt spesialpensum tilpasset masterprosjektet. En slik satsning forventes å bidra positivt i studentrekruttering i fysikk. Utdannede kandidater vil ha kompetanse som gjør dem attraktive for arbeid ved helseforetakene, innen medisinsk teknisk industri og for rekruttering til forskerutdanning i fysikk ved universitetene. Gjennom videre forskning innen feltet vil kandidatene kunne bidra på den internasjonale forskningsfronten og potensielt bidra til fremtidens medisinske diagnostikk og pasientbehandling. For å heve forskningen innen medisinsk fysikk og teknologi i Bergen til et internasjonalt nivå vil det være viktig å integrere en slik satsning med tilgrensende fagfelt ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Matematisk institutt, Kjemisk institutt, Institutt for informatikk), samt relevante prekliniske og kliniske forskningsmiljø ved Det medisinsk- odontologiske fakultet (Institutt for indremedisin, Institutt for biomedisin, Institutt for kirurgiske fag, MIC) og ved flere avdelinger ved Haukeland Universitetssykehus. MedViz konsortiet i Bergen er etablert med en tilsvarende profil. En satsning på utdanning innen medisinsk fysikk og teknologi på masternivå i Bergen vil kreve at masterstudentene knyttes til et aktivt forskningsprosjekt og at det er tilstrekkelig med veilederkapasitet. For å ha en kritisk masse med personer som arbeider med forskning (og kan bidra til veiledning) innen dette tverrfaglige feltet anbefales at det strategisk finansieres noen PhD- og Postdoc- stillinger. Dette vil gjøre det betydelig enklere å søke om videre finansiering eksternt i konkurranse med mer etablerte miljø. Ytterligere stimulering til mer samhandling mellom miljøene vil være mulig gjennom finansiering av bistillinger og optimalt 1 eller 2 fulltidsstillinger. 2

65 Innholdsfortegnelse Oppsummering 1 Arbeidsgruppens mandat 4 Arbeidsgruppen 4 Bakgrunn 5 Common Research Objective 6 1. Markeds og behovsanalyse 6 Fysikk i terapi/ behandling (stråleterapi) 6 Fysikk i diagnostikk 7 2. Ekspertise, kompetanse og fasiliteter ved UiB 10 Institutt for fysikk og teknologi 10 Kjemisk institutt 12 Matematisk institutt 12 Institutt for informatikk 13 Teknologibygget 13 Forskningsrådets internasjonale evaluering av norsk grunnleggende fysikk 14 Har Bergen en nisje som ikke fylles av andre? 15 Etterutdanning sykehuspersonell innen medisinsk fysikk Relevante ressurser ved HUS/ Helse Vest 16 Stab knyttet til stråleterapi/strålevern 16 Stab knyttet til diagnostikkfysikk 16 Relevante laboratoriefasiliteter og utstyr ved HUS Organisering av virksomheten mellom UiB og HUS/ Helse Vest 18 Samsvar mellom behov og muligheter 18 Nye kurs 18 Mastergrad 19 Konklusjon og anbefalinger 20 Referanser 20 3

66 Arbeidsgruppens mandat Sammen med direktør Stener Kvinnsland ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) nedsatte dekan Dag Rune Olsen ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet UiB (MNF) nedsatte en arbeidsgruppe med mandat å vurdere mulig fremtidig forskning og utdanning innen biomedisinsk fysikk ved UiB. Under oppstartsmøtet ved Institutt for fysikk og teknologi (IFT) 16. desember 2010 ble det klart at gruppen skal: 1. Gjennomføre en markeds og behovsanalyse spesielt mot hvilken kompetanse sykehusene i Vestlandsregionen har og trenger, og da i første rekke HUS/ Helse Vest. Typiske arbeidsoppgaver for medisinske fysikere 1 [1] skal legges til grunn, men det skal vurderes også om det i dag også er andre behov enn det fysikere tradisjonelt har arbeidet med i sykehusene. 2. Utrede hvilken ekspertise har UiB som kan gå inn i en slik utdanning med med referanse til anbefalingene fra Forskningsrådets internasjonale evaluering av norsk grunnleggende fysikk og den nasjonale oppfølgingen av denne 2. Det skal spesielt undersøkes om Bergen har en nisje som ikke fylles av andre, og om eventuelt MedViz kan være et utgangspunkt for dette. 3. Identifisere hvilke resurser Helse Vest har som kan inn i en slik utdanning. 4. Vurdere hvilke avtaleverk/struktur mellom UiB og Helse Vest må på plass for å sikre samarbeid om utdanning; tilsvarende avtale mellom Det medisinsk- odontologiske fakultet UiB (MOF) og Helse Vest. Det ble også bestemt at arbeidet skal avgrenses til fysikk og dels beslektede fag som kjemi, matematikk og informatikk, men ikke biofag/ life science. Videre var det klart at mulighetene innen høyeregrads utdanning (MSc og PhD) ikke kan drøftes uten å kople det mot forskning. Konseptet må baseres på at studentene har bachelorgrad i fysikk, det vil si solid realfagskompetanse i bunnen. Dernest påbygning med mastergrad der koplingen mot medisin introduseres i form av kurs, spesialpensum og selve prosjektet, men fortsatt med sterk forankring i en av fysikkdisiplinene som for eksempel akustikk. Det vil være tilsvarende for de andre disiplinene. Koplingen mot forskning kommer fra at mastergradsprosjekt og veiledning er knyttet mot gruppenes forskningsaktivitet og ofte større prosjekter, altså forskningsbasert veiledning. Til sist er det også behov for PhD- kompetanse der forskningssamarbeid mellom HUS og MN vil være avgjørende for å kunne lykkes. Det vil også stimulere innovasjon og næringsutvikling. Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har bestått av Renate Grüner (HUS, forsker Radiologisk avdeling/ IFT førsteamanuensis II i målevitenskap), Geir Anton Johansen (IFT, instituttleder/ professor i strålingsfysikk), Knut Matre (MOF, Professor i medisinsk fysikk og teknologi, Institutt for indremedisin), Anfinn Mehus (HUS, sjefsfysiker ved Seksjon for Medisinsk fysikk, Kreftavdelingen) Odd Harald 1 Jfr International Organization for Medical Physics og artiklene Medical physicists: preparing for change og Free- form thinking about the future fra IOP Medical Physics Web. 2 Forskningsrådets internasjonale evaluering av norsk grunnleggende fysikk og den nasjonale oppfølgingen av denne. 4

67 Odland (HUS, fysiker ved Seksjon for medisinsk fysikk, Kreftavdelingen) og Michiel Postema (IFT, professor i eksperimentell akustikk). Gruppens arbeid har også vært supplert og koordinert med et internt arbeidsutvalg ved IFT som i forbindelse med utarbeidelse av nye strategi for instituttet har vurdert og gitt anbefalinger om instituttets virksomhet innen medisinsk fysikk og teknologi. Utvalget besto av førsteamanuensis i målevitenskap Bjørn Tore Hjertaker (leder), Renate Grüner, Michiel Postema og senioringeniør Børge Hamre som representant for professor i optikk Jakob Stamnes. Utvalget har laget en egen rapport som er inkorporert i denne. Bakgrunn Medisin er i økende grad teknologiavhengig både innen diagnostikk og terapi/ behandling. Dette stiller økende krav til teknisk stab om spisskompetanse på flere områder for å kunne gå til innkjøp av, drifte og bruke, og spesielt for å utnytte potensialet i moderne utstyr. Men behovet for fysikkforståelse innen medisinske anvendelser strekker seg mye lengre enn det rent instrumenteringstekniske. Fysikere bidrar avgjørende til utviklingen av nye fysisk, matematisk eller statistisk modeller - modeller som øker innsikt i en gitt prosess (simuleringer for eksempel av in vivo patofysiologiske prosesser eller effekt av en ny behandling) eller som bidrar til å redusere mengden av eksperimentelle data (parameterekstraksjon/ datareduksjon for eksempel i multimodal bildediagnostikk). Samarbeid mellom medisinere og naturvitere har lange tradisjoner i Bergen. I perioden konstruerte og bygde Odd Dahl i samarbeid med professor B. Trumphy og overlege S. Bakke, et Van de Graaff- høyspenningsanlegg for strålebehandling ved Haukeland sykehus med finansiering fra Røde Kors. På slutten av 70- tallet samarbeidet professor emeritus Erling Hammer ved IFT (den gang ved Avdeling for naturvitenskap og teknologi ved CMI) og overlege Ole Jørgen Ohm ved Haukeland Sykehus, om prisbelønt utvikling av pacemakere. Begge disse eksemplene er pionerarbeider som har fått stor internasjonal betydning. Kollegiale relasjoner og forskerinitiativ er et fellestrekk for samarbeid medisin og naturvitenskap i Bergen frem til nyere tid. I september 2003 oppnevnte universitetsdirektøren og styreleder ved CMR en kontaktgruppe mellom CMR, UiB og den gang Unifob for å legge til rette for best mulig utvikling av samarbeid. Det ble etablert en såkornsordning på totalt 12 Mkr over 3 år ( ) for å stimulere prosjektsamarbeid med intensjon om videre ekstern finansiering. Det ble tidlig identifisert flere samarbeidsmuligheter mot HUS som ble involvert halvparten av alle såkornsprosjektene. MedViz 3, IFTs kurs i Medisinsk fysikk og teknologi og SFI Michelsensenteret er alle viktige resultater fra denne såkornsordningen som ble evaluert til å være svært vellykket [2]. En av grunnene for det var nettopp at det ble lagt til rette for å kople forskere som på eget initiativ fremmet prosjektforslag, altså en bottom- up - tilnærming. 3 MedViz: Forskningsklynge innen avbildning mellom UiB, HUS og CMR. 5

68 Common Research Objective Erfaringer så langt har avdekket en snublestein som er generelt kjent fra tverrfaglig og flerfaglig forskning, nemlig at forskere i den ene disiplinen lett kan se på forskere/ kompetanse i den andre som verktøy (ofte ubevisst) for egne mål. Dette hemmer denne typen samarbeid og har altså også vært erfart i såkornsprosessen som er omtalt over. Denne utfordringen refereres gjerne til som mangel på Common Research Objective og kan motvirkes ved at alle parter er reelt oppmerksom på dette, og at det i forskningsprosjekter er balanse mellom disiplinene også ressursmessig. Det er for eksempel mulig å benytte to tandemstipendiater (PhD) som jobber sammen men som har sitt forskningsmål henholdsvis i medisin og fysikk eller naturvitenskap. 1. Markeds og behovsanalyse Hvilken kompetanse har og trenger sykehusene i Vestlandsregionen, og da i første rekke HUS? Sett fra daglig virke ved HUS er dette (preklinikk, nano, optisk avbildning er ikke tatt med): Fysikk i terapi/ behandling (stråleterapi): Fysikk i diagnostikk Fysikk i terapi/ behandling (stråleterapi) Ekstern stråleterapi i Bergen og ved Haukeland sykehus startet med et nært samarbeid mellom fysikere (bla andre Odd Dahl) og det medisinske miljø ved Haukeland sykehus. I 1942 startet ekstern strålebehandling vha Van der Graaf generatoren som var konstruert av Odd Dahl og hans team. Denne var i drift nesten helt fram til Onkologisk avdeling på 70- tallet fikk installert en egen Koboltenhet og man begynte å bygge opp en egen fysikkavdeling (Radiofysisk avdeling). Onkologisk avdeling og Radiofysisk avdeling ble i 2003 slått sammen til en enhet: Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk. I dag har avdelingen noe av det mest moderne stråleterapiutstyr som er tilgjengelig på markedet, totalt 8 stråleenheter, og rår over en stab på 13 fysikere med forskjellige subspesialiteter og høy kompetanse innen feltet. Ved avdelingen er Nord- europas eneste anlegg for hypertermi (varmebehandling), og det drives utstrakt forskningssamarbeid med andre sentre i Europa innen dette felt. Følgende punkter viser spekteret av oppgaver fysikergruppen er ansvarlig for ved avdelingen: Forskning/utvikling Teknisk evaluering innkjøp Design av behandlingsrom og stråleskjermingstiltak Mottakskontroller Klinisk fysikk Dosimetri Dataadministrasjon Bildebehandling og optimering Kalibreringer/Kvalitetskontroller Strålevern Implementering av nye metoder Implementering av nytt utstyr Administrasjon/ ledelse Internundervisning Undervisning høyskoler/universitet Veiledningsansvar masterstudenter I klinisk fysikkarbeid er fysikeren rolle et bindeledd mellom medisinske ønsker for behandlingen og den praktiske gjennomføringen av behandlingen. Et tverr- 6

69 faglig team bestående av lege (onkolog), fysiker, doseplanlegger og stråle- terapeut, er nødvendig for å kunne gjennomføre moderne strålebehandling. Kliniske fysikere må i tillegg til sin bakgrunn i fysikk, erverve gode anatomiske og medisinske kunnskaper, og etter hvert spesialisere seg innen klinisk fysikk og stråleterapi rettet inn mot spesielle kreftformer. Fysikere kan ta en 3-5 årig intern praktisk og teoretisk spesialisering, for å bli kvalifisert til medisinsk fysiker. Ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk er de fleste fysiker- stillinger knyttet opp mot stråleterapi og hypertermi. Arbeidskraften er stabil med liten utskifting og det er typisk år til pensjonsalder for dagens stab. Det arbeides med å øke staben for å forsterke blant annet forskningsaktiviteten og sikre tilstrekkelig resurser til å kunne ta i bruk stadig mer avanserte behandlingsteknikker og anvende nye kontrollsystemer for verifikasjon av behandling. Seksjonen driver veiledning for master studenter, hittil rekruttert hovedsakelig fra NTNU miljøet. Det har siden 2008 pågått et samarbeid mellom IFT/HUS og GSI Darmstadt og HIT, Heidelberg innen tungioneterapi. Et element innenfor dette samarbeidet er utvikling av nøytrondetektorer, dette utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med kjernefysikkgruppen ved IFT. Syklotronen ved HUS har de siste par årene jevnlig blitt brukt som generator av nøytronstråling ved uttesting av elektroniske nøytrondose detektorer. Estimert fremtidig behov er 2 nye fysikere innen stråleterapi per 5 år (+ evt 2 ettårs- vikarer/ 5 år i forbindelse med svangerskapspermisjoner) Dersom man klarer å oppnå enighet om å bygge opp et fysikerbasert forskningsmiljø ved HUS med det langsiktige mål å drive forskning og utviklingsarbeid som støtte for den kliniske aktivitet og som et veiledende supplement til denne, er det klart behov for oppbygging av 4-5 forskerstillinger innen medisinsk fysikk ved HUS. Det er også behov for noen fysikere innen terapeutisk ultralyd. Varmebehandling av kreft, ultralyd knusing av stein i urinveier etc, effekt av ultralyd på sirkulasjon, sonoporation etc. Forslag til relevante emner i kurs ved UiB er radiobiologi, dosimetri og doseplanlegging, Monte Carlo- simuleringer av dosefordeling. Det bør vurderes samkjøring mot kurs ved andre institutt, for eksempel strålingsvekselvirkninger i vev (biomedisin?). Det bør også vurderes om teorifag til spesialiserings- utdanning til medisinsk fysiker bør inngå i fagkretsen. Fysikk i diagnostikk Bildediagnostiske modaliteter ved HUS er i hovedsak sentrert ved Radiologisk avdeling og inkluderer ultralyd (UL), konvensjonell røntgen (inklusive laboratorier for gjennomlysning angiografi og mammografi), computer tomografi (CT), nukleærmedisin (NM: gammakamera, SPECT) inklusive positronemisjonstomografi (PET) og magnetisk resonanstomografi (MRI). Grunnet sin tilgjengelighet og pasientnærhet er UL kanskje den mest brukte modaliteten. Også MRI har en enorm klinisk etterspørsel, og er klart det mest brukte bildediagnostiske verktøyet i forskning (klinikk/industri). En tilsvarende etterspørsel på tilgang til PET også for forskningsformål er forventet etter at egenproduksjon av FDG og andre radiotracere er økt. Arbeidsoppgavene til fysikere i feltet preges av at avbildningsutstyret blir stadig mer teknologisk avansert (spesielt UL, CT, PET, MRI), slik at kompetanse i 7

70 medisinsk fysikk og teknologi er etterspurt for å utnytte den totale funksjonaliteten til utstyret. Det er dessuten et stadig økende behov for avansert bildeprosessering og intelligent bildelagring typiske arbeidsoppgaver for fysikere innen feltet. Forskning/ utvikling Teknisk evaluering innkjøp Mottakskontroller Administrasjon/ ledelse Klinikkdeltagelse Hardware/ Softwareutvikling Bildebehandling (multimodal) Kvalitetskontroller (QA) Strålevern Datatekniske oppgaver/ PACS Implementering av nye metoder Modellering og simulering Internundervisning Undervisning høyskoler/ universitet/ veiledningsansvar Dagens bemanning/ kompetansenivå ved HUS: Det er per i dag 7,2 faste fysikerstillinger ved HUS direkte knyttet mot diagnostikk tilhørende avansert datahåndtering. Av disse er 3 tilknyttet Senter for NM og PET, 1 tilknyttet CT/røntgen, 3,2 stillinger tilknyttet MR fysikk og bildebehandling. Det er i tillegg ansatt en fysikkstipendiat ved HUS. Til sammenligning er det 21 fast ansatte fysikere innen MRI, CT, røntgen, nukleærmedisin og PET tilknyttet Oslo Universitetssykehus HF som har ansvar for oppfølgingen på totalt 35 driftssteder (10HF) i HSØ (september 2011). Det bemerkes at fysikertjenesten innen røntgendiagnostikk (inkl. CT) for tiden ikke er tilstrekkelig til å ivareta sykehusets behov. Generelt har bemanningen innen diagnostikk har vært preget av manglende offentlige krav til realfaglig kompetanse innen feltet, og som følge av det har det vært svært vanskelig å få gjennomslag for bemanning innen feltet. Nyere lovverk stiller krav til realfaglig kompetanse, men det har ikke gitt anbefalinger på verken minimumsbemanning eller anbefalt bemanning. Fysikermiljøet ved senter for NM og PET har siden planleggingen av senteret i 2005 hatt en nøkkelrolle i oppbyggingen av senteret og utforming av funksjonelle praktiske løsninger. Fagmiljøet, som dessuten er godt forankret i stråleterapimiljøet, besitter er bred kompetanse innen strålemiljø/- detektorer og en spisskompetanse blant annet i all virksomhet knyttet til senterets syklotron. I løpet av de siste par årene har gruppen som arbeider med nøytrondosimetri og tungioneterapi samarbeidet med Senter for Nukleærmedisin/PET om utvikling og testing av nøytrondose detektorer. Den begynnende anvendelsen av PET som verifikasjonsverktøy for avlevert dose ved tungioneterapi indikerer at koblingen mellom leveringsteknikker og verifikasjonsmetoder gir rom for samarbeidsprosjekter mellom stråleterapimiljøet og PET miljøet. Fysikermiljøet knyttet mot MRI har siden 1992 arbeidet med diverse hardware og softwareutvikling og også med å finne løsninger for intelligent lagring av bildedata for klinikk og forskning. Fysikerne er godt integrert i det kliniske arbeidet, hvor de inngår i team med radiolog og radiograf for å etablere eller forbedre opptaksmetodikk og dataprosessering. Alle fysikerne har PhD utdannelse, deltar aktivt i MR relatert forskning og bidrar i undervisning (fysikk 8

71 og teknologi UiB, samt bidrag til radiograf/ ingeniør/fysiologi/ psykologi og medisinerutdanning ved hhv HIB og UIB, diverse opponent- /sensorarbeid HIB/UIB/UiO/NTNU, samt diverse kurs og konferanser nasjonalt og internasjonalt). Fysikerne er godt kjent med kommersialisering av forskning (2 patenter innen tracer kinetisk modellering, etablering og utvikling av NordicNeuroLab AS). Sykehuset har forskningssamarbeidsavtale med begge leverandørene av MRI utstyret avtaler som potensielt gir direkte tilgang til MRI opptaksmetoder under utvikling hos leverandørene og kildekode til egen programmering. Et enormt arbeidspress gjør det imidlertid vanskelig å dra nytte av disse unike mulighetene. Sporadiske korttidsansettelser av eksterne fysikere har blitt benyttet for å løse presset ift datalagring (finansiert gjennom forskningsmidler). Kontakten med IFT inkluderer spesielt forskningssamarbeid ifbm High Performance Computing (HPC) for å etablere tungregnefunksjonalitet og nyttiggjøre nasjonale regneressurser (Prof. Röhrich, IFT/ Prof. Helstrup HiB, Klaus Johansen, Parallab), utvikling av en PET prototype (Prof. Röhrich, 3 ERASMUS og 4 MSc. prosjekt, 1 PhD), utvikling av ultralydtestoppsett (Prof. Matre, 1 MSc prosjekt IFT). Estimert behov ved HUS per 5 år innen diagnostikk. Det er et stort behov i de kommende år for flere fysikere innen alle de skisserte områdene. Spesielt er situasjonen prekær mhp manglende fysikertjenester knyttet mot klinisk bruk av røntgen og CT. Med hensyn til forskning (egen forskning eller forskningssamarbeid med sykehusets kliniske forskere) er det spesielt behov for fysikere innenfor PET og MRI. Ved HUS arbeides for en opptrapping av fysikerstab knyttet til diagnostikk, med hovedvekt på røntgenfysikk. Denne opptrappingen innebærer 5 6 nye stillinger innen røntgendiagnostikk Dette må også dekke fysikertjenester nødvendige for å serve andre sykehus i regionen for eksempel med hensyn på strålevern (Haraldsplass, Betaniern, Førde, private sykehus. Noen er i dag avtalefestet). 3 nye stillinger innen MRI og bildebehandling for å opprettholde en faglig kvalitet og tjeneste ifbm kliniske behov (fysikerstab er uendret til tross for at utstyrsmengden er doblet), for å videreutvikle egeninitiert forskning som potensielt kan nyttiggjøres i flere kliniske forskningsprosjekt (for eksempel oppfølging av eksisterende forskningssamarbeidsavtaler med leverandør), og for å etablere einfrastruktur til nytte for Helseforetakets bildeforskere. 2 nye stillinger innen akustikk/medisinsk ultralyd. Teoretisk og eksperimentelle studier av ultralyd funksjonsmålinger som for eksempel perfusjon og deformasjon, utvikling av ultralydfantomer og studier av ultralyd kontrast og av terapeutiske effekter av ultralyd. Bildelagring av ultralyd funksjonsmålinger i PACS 2 nye stillinger innen nukleærmedisin og PET. Det vil i denne sammenheng være et permanent behov for å opprettholde kompetanse innenfor kjernefysikk ved HUS, spesielt med tanke på forskning og utvikling ved bruk av syklotronen ved HUS. Antar et stort udekket behov innen medisinsk bildebehandling. Dette behov kan fort komme opp i både 5 og 10 stillinger, dersom de medisinske 9

72 spesialiteter får øynene opp for det bidrag en fysiker kan gi for å sikre optimal diagnostikk. Det er nærmest et karaktertrekk at disse fysikerne må kunne kommunisere tverrfaglig det vil si å inngå i et naturlig team bestående av lege radiograf eller sonograf og fysiker. Hverdagen er preget av et bredt spekter og et stort antall av arbeidsoppgavene nevnt over. Det er vesentlig at fysikeren har en solid faglig bakgrunn og har en sterk evne og interesse for å tilegne seg ny kunnskap, inklusive forskningsvirksomhet. Forslag til relevante emner i kurs ved UiB: Monte Carlo- simuleringer, økt aktivitet innen fysikk og basale opptaksteknikker/ målevitenskap. Apparatlære og dosimetriske målemetoder innen diagnostisk apparatur. Fordypning radioaktive isotoper, toksisitet og doser og strålevern. Samkjøring med flere institutt for eksempel innen MR spektroskopi (Institutt for fysikk og teknologi og Kjemisk institutt?) eller signalbehandling og bilderekonstruksjon (Masterprogram ved MOF/Institutt for Biomedisin i samarbeid med Matematisk institutt) Det er her gode muligheter til å etablere relevante kurs etter modell fra Nasjonal forskerskole i medisinsk avbildning. Her kan det søkes om midler til oppstart av kurset og midler til PhD- studenter nasjonalt for støtte til reise og opphold. 2. Ekspertise, kompetanse og fasiliteter ved UiB Institutt for fysikk og teknologi IFT har siden det ble etablert i 1949 drevet eksperimentell virksomhet og spesielt elektronikk og instrumentering mot høyenergifysikk og romfysikk. Denne virksomheten har gitt knoppskytinger mot akustikk, optikk og laserfysikk, samt mikroelektronikk. Da Erling Hammer kom fra Avdeling for naturvitenskap og teknologi ved CMI og ble professor ved IFT i 1986 ble instituttet beriket ytterligere innen instrumentering og målevitenskap. Parallelt med dette etablerte instituttet de såkalte teknologisk orienterte studiene der elektronikk og instrumentering var en av pilarene. Instituttets styrke innen teknologi og med målevitenskap som fellesnevner mellom flere grupper, gjorde at alt samarbeid mot HUS er blitt omtalt som medisinsk fysikk og teknologi, derav også navnet på kurset PHYS212 som ble etablert i Nåværende kompetanse og aktivitet innen medisinsk fysikk og teknologi ved IFT, eller som er direkte relevant for dette inkluderer blant annet: Førsteamanuensis II Renate Grüner (20% stilling). Kjernefysikk, ansvarlig for kurset PHYS212 Medisinsk fysikk og teknologi, flere nå avsluttede masterprosjekt/erasmus mot avbildningsteknologi (MR, PET, UL). PhD- stipendiat Njål Brekke (Helse Vest finansiert), basal PET detektorteknologi. Professor Michiel Postema. Medisinsk ultralyd. Samarbeid med Institutt for indremedisin. Masterprosjekter innen utvikling av ultralyd kontrastmidler. Postdoc- samarbeid: Kotopoulis (veiledere Gilja/Postema), Delalande (veiledere Gjertsen/Postema). Større prosjekter: Pancreas (17 MNOK) - Dimcevski (gastro)/ Postema, Nukleær- medisin (1.2 MNOK) Biermann/ Postema. 10

73 Professor Dieter Röhrich. Kjerne- og detektorfysikk. Masterstudenter/ utvekslingsstudenter innen basal detektorutvikling for medisinske anvendelser (PET- teknologi/ nøytrondeteksjon/ tungioneterapi). PhD- stipendiat Kristian Ytre- Hauge (finansiert av Helse Vest) innen tungioneterapi/ stråleterapi. Professor Jakob Stamnes og førsteamanuensis Øyvind Frette. Optikk og laserfysikk. Diverse aktiviteter mot Helse Vest, bl.a. optisk avbildning og invers modellering av fysiologiske egenskaper til hud, og studier av eritropoietisk protoporfyri, der pasientens hud er oversensitiv for blått lys. Master- og PhD- prosjekter. Professor Per Lunde. Akustikk. Masterprosjekter innen utvikling av akustiske ultralydfantom. Forskningssamarbeid med professor Knut Matre Institutt for Indremedisin, MOF. Professor Bodil Holst. Nanofysikk og teknologi. Masterprosjekt med prekliniske miljø (Institutt for biomedisin, MOF) Professor Gerald Eigen. Kjerne- og detektorfysikk. For tiden liten virksomhet mot medisin. Professor Alex Hoffmann, Flerfase prosessteknologi. Samarbeid med PETsenteret ved HUS/ MOF i prosjekter relatert til PEPT particle tracking. Master- og PhD- prosjekter. Professor Lars Egil Helseth. Optikk og nanofysikk, for tiden ingen virksomhet mot medisin. Professor Geir Anton Johansen. Strålings- og detektorfysikk og Monte Carlo- modellering/ simulering, for tiden ingen virksomhet mot medisin. To Postdoc og en PhD innen detektorfysikk og Monte Carlo- modellering. Førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker. Målevitenskap. Tidligere forsker ved HUS Radiofysisk avdeling innen hypertermi, for tiden ingen virksomhet mot medisin. Det har siste året blitt ansatt en ny professor i eksperimentell akustikk (Postema) som styrker samarbeidsmulighetene mellom IFT og HUS/ MOF, og det vil muligens bli tilsatt en ny i optikk som avhengig av faglig bakgrunn også kan bidra. Utover dette er det ingen planer/ muligheter for styrking av staben over det ordinære budsjettet. Ved UiB er det i denne sammenheng også fysikere utenfor MNF ved Det medisinsk- odontologiske fakultet : Professor Knut Matre (Institutt for indremedisin, MOF, medisinsk ultralyd) Professor Frits Thorsen (Molecular Imaging Center, MOF) Postdoc/ ingeniør Tina Pavlin (Institutt for biomedisin, dyremr) Lars Ersland (HUS/ 20% MOF Institutt for kirurgiske fag) Karsten Specht (Det psykologiske fakultet, BFS forsker, 20% HUS) Professor Torfinn Taxt (Institutt for biomedisin, MOF, 50% HUS) MD/ PhD Relevante laboratoriefasiliteter ved IFT Generell instrumentering Strålingsdetektorer Laser og optikk 11

74 Akustikk og ultralyd Medisinsk ultralyd Elektronstrålelitografi Nye laboratorier i Teknologibygget som er under planlegging for ferdigstillelse 2014/ 15. Flere av disse laboratoriene planlegges for brobygging mot HUS/ MOF, se eget avsnitt under. Relevant kursportefølje ved IFT (alle kurs er på 10 studiepoeng): PHYS117 Eksperimentalfysikk med prosjektoppgave PHYS201 Kvantemekanikk PHYS205 Elektromagnetisme PHYS212 Medisinsk fysikk og teknologi PHYS225 Instrumentering PHYS231 Strålingsfysikk PHYS271 Akustikk PHYS272 Akustiske transdusere PHYS291 Databehandling i fysikk PHYS372 Utvalgte emner i ikke- lineær akustikk PHYS373 Akustiske målesystem Både MSc- og PhD- prosjekter brukes dessuten spesialpensum (oftest 10 studiepoeng) som er skreddersydd mot hvert enkelt prosjekt. For en god samhandling mellom UiB og HUS er studenter et viktig virkemiddel; MSc, men spesielt PhD- studenter. Felles PhD- studenter gir på mange måter grunnlaget til forskningssamarbeid og forskningsbasert undervisning. Det er muligheter for mange spennende prosjekt mellom HUS og UiB innen medisinsk fysikk. Et eksempel hvor kontaktflaten (og formalisering) mellom IFT/UiB og HUS er naturlig men ikke på plass, er til Medisinsk- teknisk avdeling. Ved Medisinsk- teknisk avdeling er det en årelang ekspertise innen utvikling av medisinsk- teknisk utstyr og regelverk forbundet med dette. Avdelingen er dessuten involvert i diverse EU prosjekter som kunne vært relevante å samarbeide om. Kjemisk institutt Tom Christian Holm Adamsen fra PET- senteret er nylig tilsatt i bistilling som førsteamanuensis II i legemiddelkjemi ved Kjemisk institutt. Stillingen er finansiert i samarbeid med MN- fakultetet og HUS. Han har utarbeidet to nye kurs (hver på 10 studiepoeng) som han skal undervise: KJEM2xy Radiokjemi og radioaktivitet KJEM3xy Kjemi for molekylær avbildning Kursene har ikke fått endelig koder og semesterplassering er heller ikke bestemt ennå. Når det gjelder NMR- spektroskopi har instituttet stor kompetanse innen dette fagfeltet og gir følgende undervisning (hver på 10 studiepoeng): KJEM251 - NMR- spektroskopi I KJEM306 - NMR- spektroskopi II Matematisk institutt Fagområder ved Matematisk institutt som kan være relevant for HUS: Bildebehandling Modellering/ vitenskapelig databehandling Her er det samarbeid med Professor Arvid Lundervold, Institutt for Biomedisin (20% Radiologisk avdeling, HUS) om Masterprogrammet i medisinsk biologi studieretning Biomedisinsk billedvitenskap. 12

75 Vitenskapelig personal som er interessert i samarbeid med HUS: Professor Antonella Zanna Munthe- Kaas Professor Hans Z. Munthe- Kaas Professor Alexander Malyshev Professor Xue- Cheng Tai Professor Alexander Vasiliev Professor Irina Markina Relevant kursportefølje: MAT262 Bildebehandling MNF262 Introduksjon til bildebehandling og visualisering. Dette er en felles kurs mellom Matematisk institutt og Institutt for informatikk. Kurset ble laget med tanke på tverrfaglige studier (for eksempel også biomedisin- /medisinstudenter) MNF160/ MNF260 Beregningsalgoritmer MAT261 Numerisk lineæralgebra Institutt for informatikk Visualiseringsgruppen driver forskning innen visualisering av data fra flere disipliner som medisin, marin liv, olje- og gassutvinning og molekylærbiologi. Vitenskapelig personal i gruppen er: Professor Helwig Hauser (Visualisering) Førsteamanuensis Ivan Viola (Visualisering) Professor II M. Eduard Gröller (Visualisering) Forsker II Daniel Patel (Seismisk datavisualisering). Postdoc Július Parulek (Visualisering) 10 PhD- studenter Relevant kursportefølje: INF219 Prosjekt i programmering INF251 Grafisk databehandling INF252 Visualisering INF358 Seminar i visualisering INF359 Utvalgte emner i visualisering Teknologibygget Teknologibygget er et laboratoriebygg på 4000 m 2 som skal huse laboratoriene til CMR som skal samlokaliseres med UiB på Nygårdshøyden, samt en rekke nye laboratorier for UiB. Det skal reises like øst for IFT, stå ferdig og romme laboratorier innen følgende fagområder: Kjemisk analyse og bioteknologi Måleteknologi og instrumentering Optikk, laser og nanoteknologi Partikkelakselerator og elementanalyse Energi De fire første har alle koplinger mot medisin og det første området planlegges spesielt som brohode på Nygårdshøyden for tverrfaglig forskning mellom MNF og MOF/ HUS. Flere av de prioriterte prosjektene fra MNF innen stor nasjonal 13

76 infrastruktur planlegges for Teknologibygget. I tillegg til laboratoriene vil det også være arealer for dataanalyse og visualisering. Bygget planlegges som del av et konsept der fasilitetene i tillegg til forskning skal brukes til utdanning (MSc og PhD), teknologiutvikling, salg av laboratorietjenester og for inkubatorfunksjoner i samarbeid med Bergen Teknologioverføring. Prosjekteringen av laboratoriene pågår nå. Forskningsrådets internasjonale evaluering av norsk grunnleggende fysikk Både evalueringskomiteen i Forskningsrådets internasjonale av norsk grunnleggende fysikk og utvalget for nasjonal oppfølging av denne stiller seg dels kritisk til IFTs virksomhet mot medisinske anvendelser. Dette går på underkritisk bemanning, koordinering, fokusering og synliggjøring, noe som anbefales å kompenseres for ved å etablere et cluster på tvers av forskningsgrupper. Evalueringskomiteen anbefaler at Forskningsrådet nedprioriterer virksomheten i Bergen ved tildelinger. Oppfølgingsutvalget hevder at Virksomhetene er spredt over flere faggrupper, stort sett med personale som i hovedsak er opptatt av andre problemstillinger. Det eneste riktige i det siste er at virksomheten er spredt over flere forsknings- grupper, men dette er en styrke heller enn en ulempe: Personalet bruker sin kjernekompetanse mot medisinske så vel som sin primære anvendelse. Det er for eksempel godt kjent at forskningsfronten innen høyenergifysikk har gitt svært viktige bidrag til medisinsk teknologi. Når det gjelder tildelinger fra forskningsrådet bør det være uhørt å tildele etter andre kriteria enn kvalitet. Matriseorganiseringen IFT er i ferd med å innføre vil imøtekomme ankepunktene mot dårlig koordinering, fokusering og synliggjøring, se den foreløpige skissen under. Denne viser tematiske så vel som disiplinære forskningsområder på venstre side og tilsvarende for utdanning på høyre side. Selve matrisen som skal implementeres på IFTs nettside og være interaktiv, viser hvem i forskergruppene som er involvert i de tematiske områdene der medisinsk fysikk og teknologi er ett av dem. Presentasjon av instituttets virksomhet langs to akser imøtekommer forslaget om cluster. Figur 1. Matriseorganisering av IFT (utkast) med forskning til venstre og utdanning til høyre. 14

77 Har Bergen en nisje som ikke fylles av andre? Bergen har to nisjer på dette området som ikke fylles av andre på samme måte. Disse er: Medisinsk visualisering og billedbehandling Medisinsk fysikk og teknologi 4 Begge områdene kjennetegnes ved at det er mange forskere involvert med komplementær spisskompetanse på tvers av flere av UiBs institutter, avdelinger ved HUS, i instituttsektoren og dels også næringsliv. Den samlede bredden i kompetanse er langt større enn hva som kan rommes i få enkeltgrupper, og er dermed mer slagkraftig. Dette er også et svært godt utgangspunkt for å tilby forskningsbasert utdanning på flere nivåer. Bergensmodellen er også et god plattform for å øke volumet som ved tilførsel av Postdoc- og PhD- stipender, eventuelt forskere, også øker kapasiteten innen utdanning og veiledning av masterprosjekter. Hvorvidt MedViz ledet av professor Odd Helge Gilja kan være et utgangspunkt for å romme begge de to nisjene må forbli et åpent spørsmål som bør stilles bredere enn til denne arbeidsgruppen. På den ene siden kan det gi større slagkraft, på den andre kan det hemme faglig utvikling på grunn av at medisinsk fysikk og teknologi har større bredde eller tyngde mot instrumentering, og derved kan få tilsvarende svekking av fokus. Det er dessuten hensiktsmessig å se dette i sammenheng med den nye helseklyngen som er under etablering i Bergen. Det bør være et mål for Bergensmiljøet å beholde sterke disipliner og forskningsfronten der som pilarer for virksomhet mellom medisin og naturvitenskap. Etterutdanning sykehuspersonell innen medisinsk fysikk The European Federation of Organisations for Medical Physics (EFOMP) anbefaler egne masterprogram i medisinsk fysikk, men at slike kandidater bør ha etterutdanning for å kunne arbeide i et sykehusmiljø og ha med pasienter å gjøre. EFOMP anbefaler videre en tilhørende spesialistutdanning og at deres nasjonale medlemsorganisasjoner oppretter registre med oversikt over medisinske fysikere med slik sertifisering [1]: Medisinsk Fysiker (Qualified Medical Physicist, QMP) Medisinsk Fysiker - Spesialist (Specialist Medical Physicist, SMP) Norsk Forening for Medisinsk Fysikk tilbyr nå sertifisering for denne typen etterutdanning [3] i forbindelse med sertifisering av medisinske fysikere (nukleærmedisin, MR, røntgendiagnostikk, stråleterapi, strålevern). Disse skal ha et kompetansespekter fra hele spekteret av medisinsk fysikk: Strålingsfysikk Strålebiologi Grunnleggende anatomi og fysiologi Etikk, pasienthåndtering og flerfaglig samarbeid Dosimetri og doseberegninger Prinsipper for medisinsk bildedannelse og bildediagnostikk Data og apparatur Strålevern, risikovurdering, relevante lovverk Kvalitetssikring 4 Det spesielle er at virksomheten er forankret i flere forskergrupper/ hos professor i flere fysikkdisipliner: Kjernefysikk, akustikk, optikk, målevitenskap, nanofysikk og strålingsfysikk. 15

78 Foreløpig er det ingen godkjente nasjonale utdanninger for dette. Her har UiB MOF og MNF sammen med HUS nødvendig kompetanse for å kunne tilby mange poenggivende kurs og eventuelt hele spesialiseringer som etterutdanning til fysikere som arbeider ved sykehusene. Det blir i stor grad et spørsmål om ressurser. Dette er imidlertid også et spørsmål om nasjonal koordinering og arbeidsdeling som i flere andre fag tvinges frem for å kunne opprettholde kurstilbud der det ved hver institusjon er relativt få deltakere. Det er imidlertid viktig å merke seg at EFOMP anbefaler at dette bygger på egne mastergrader i medisinsk fysikk der det også er anbefalinger om pensum [3]. 3. Relevante ressurser ved HUS/ Helse Vest Stab knyttet til stråleterapi/strålevern Dagens fysikerbemanning/ ansvars og arbeidsområder Medisinsk fysiker, MSc Anfinn Mehus, Seksjonsleder. Arbeidsfelt strålevern og gammaspektroskopi. Medisinsk fysiker, MSc Rune Hafslund, Strålevernansvarlig Helse Vest. Medisinsk fysiker, MSc Britt Nygaard, Klinisk fysiker, leder for klinikkfysikerne og ansvarlig for Doseplankvalitetskontroll. Medisinsk fysiker, MSc Harald Valen, Dosimetri og kvalitetskontroll ansvarlig. Klinisk fysikk :Brachyterapiansvarlig fysiker. Medisinsk fysiker, MSc Jan I. Heggdal, Stråleknivs ansvarlig fysiker. Systemansvarlig fysiker for dataadministrasjonssystemet ARIA i stråleterapi. Generell Klinisk fysiker. Veileder MSc studenter. Medisinsk fysiker, MSc Torbjørn Frøystein. Ansvarlig fysiker, Hypertermi. Medisinsk fysiker, MSc Bjørn Inge Tjøtta, Klinisk fysiker med ansvar databasesystem Aria, økonomiske oppgjør. Medisinsk fysiker, MSc Tone Nybø, Klinisk fysiker med spesialansvar stereotaktisk strålebehandling. Medisinsk fysiker, MSc Eva Marki, generell klinisk fysiker. Medisinsk fysiker, MSc Monica Off, Klinisk fysiker med spesialfelt bildesystemer for innstillingskontroll på stråleterapimaskiner, electronic Portal imaging (EPI), Cone Beam CT (CBCT) etc. Medisinsk fysiker, MSc Ellen Wasbø, Klinisk fysiker med hovedoppgave å verifisere og klargjøre nye behandlingsteknikker til rutinebehandling i klinikken. Veileder Masterstudenter. Medisinsk fysiker, MSc Kirsten Bolstad, Klinisk fysiker strålekniv og Røntgenfysikk. Fysiker MSc Kari Revheim, Klinisk fysiker i opplæringsstilling. Stab knyttet til diagnostikkfysikk Alle diagnostiske fysikere ved HUS pt arbeider primært inn mot Radiologisk avdeling hvor sykehusets mest ressurskrevende bildeutstyr er samlet (PET/ MRI/ CT). Fysikerressursene er fordelt på tre avdelinger, men det understrekes 16

79 at for eksempel fysikermiljøet innen MRI (to avdelinger) er svært godt integrert og enhetlig uavhengig av organisatorisk tilhørighet. Sykehuset har i dag følgende resurser innen de aktuelle fagfelt: Fysiker PhD Lars Ersland, Medisinsk- teknisk avdeling, MRI- fysikk og bildebehandling Fysiker PhD Erling Andersen, Medisinsk- teknisk avdeling MRI- fysikk og bildebehandling.fysiker PhD Karsten Specht, Medisinsk- teknisk avdeling (20%), MRI- fysikk og bildebehandling. BFS forskerfinansiering Gjennom Medisinsk teknisk avdeling er realfagskompetanse (siv.ing.) også representert ved andre avdelinger ved sykehuset (< 5 personer). Medisinsk- teknisk avdeling har også en betydelig aktivitet innen bildelagring flere avdelinger: Fysiker PhD Renate Grüner, Radiologisk avd. MRI- fysikk og bildebehandling. Tidl. BFS finansiering Professor bildebehandling MD/PhD Arvid Lundervold, Radiologisk avd. MRI og bildebehandling (midlertidig stilling). Stipendiat kjernefysikk Njål Brekke, Radiologisk avd. PET detektorutvikling. MSc prosjekt innen MRI (midlertidig stilling). Ved seksjon for medisinsk fysikk har en også følgende fagpersoner: Medisinsk fysiker MSc Kirsten Bolstad. Røntgen fysikk inkludert CT. Medisinsk fysiker PhD Odd Harald Odland. Fagansvarlig PET fysikk og syklotron. Medisinsk fysiker MSc Kristine Fasmer. PET fysikk, generell nukleærfysikk. Fysiker MSc Jostein Sæterstøl. PET fysikk, generell nukleærfysikk. Det pågår forskningssamarbeid mot IFT i basal detektorutvikling med felles veiledning av studenter. For øvrig gjelder: Diverse korttidsansettelser av fysikere, inkludert studenter. Forskningssamarbeid under etablering mot IFT, Parallab og HiB innen tungregnesystemer og datalagring (fpacs). Fysikere knyttet til UL er utelukkende personer i forskningsstillinger. For tiden er 2 masterstudenter ved IFT involvert i prosjekt med veiledning fra HUS/ IFT. Relevante laboratoriefasiliteter og utstyr ved HUS Generelt strålemålingsutstyr og utstyr for gammaspektroskopi. Lavaktivitets rom for måling av små strålenivåer. Syklotron Elektron- og foton- akseleratorer. CT/MR/PET/SPECT utstyr og konvensjonelt røntgenutstyr. Medisinsk ultralyd. Kort sagt er de viktigste ressursene fagfolk, ulike fasiliteter som laboratorier og høyteknologisk medisinsk utstyr, samt finansieringsmuligheter. Ved siden av studentene er delte vitenskapelige stillinger (100%/20%) eller (50%/ 50%) viktige. Flere tilsatte ved HUS og MOF foreleser i PHYS212. Ved opprettelse av flere kurs og/ eller mer veiledning, kreves det flere på banen, inkludert flere bistillinger. 17

80 Finansiering: PhD- og Postdoc- stipender Deltidsstillinger Infrastruktur Såkornsmidler Et annet element som er viktig og selve kjernen i et tettere samarbeid, er at HUS har gode problemstillinger for frontforskning i naturvitenskap. 4. Organisering av virksomheten mellom UiB og HUS/ Helse Vest Det bør etableres et avtaleverk mellom UiB MNF og Helse Vest for å sikre samarbeid om utdanning tilsvarende avtale MOF og Helse Vest. Skal forsknings- samarbeidet og utdanningstilbudet innen medisinsk fysikk og teknologi utvides, slik mye ligger til rette for, er det nødvendig med gjensidig forpliktelse og deltakelse fra partene. Samsvar mellom behov og muligheter Behovet for medisinske fysikere ved HUS og sannsynligvis de andre sykehusene i regionen i årene fremover er relativt beskjedent. Det betyr at IFTs matrise- organisering sammen med egen vitenskapelig stab og fysikere ved MOF og HUS, har kapasitet til å dekke behovet hvis det gis dedikerte PhD- og Postdoc- stillinger, selv om 1-2 dedikerte hovedstillinger ville øke både bredde og kapasitet. Dette er også et område med stort innovasjonspotensial og muligheter for næringsutvikling, noe som også bør være med i betraktningen når virksomheten skal dimensjoneres. Konklusjon er at HUS har behov for både forskningsresultater, kompetanse og kandidater som miljøene i Bergen samlet tilbyr eller har potensial for å tilby. Gjennom tverrfaglige MSc- og PhD- prosjekter med veiledning fra både medisin fysikk og andre naturvitenskapelige disipliner, er det også mulig å skreddersy kompetanse mot spesielle oppgaver ved HUS. IFT har god erfaring med dette innen målevitenskap i samarbeid med CMR og næringsliv. Nye kurs Forslag til nye kurs ved IFT relatert til medisinsk fysikk og teknologi som kan/ bør vurderes er: Generelle mastergradskurs utover PHYS212 etter EFOMPs anbefalinger [3]. Kurs i Monte Carlo- simulering Kurs i medisinsk akustikk Kurs i billedrekonstruksjon Anatomi og fysiologi for ikkemedisinere Apparatlære og dosimetriske målemetoder innen diagnostisk apparatur. Fordypning radioaktive isotoper, toksisitet og doser og strålevern. Samkjøring med flere institutt for eksempel innen MR spektroskopi (Institutt for fysikk og teknologi og Kjemisk institutt?) eller signalbehandling og bilderekonstruksjon (Masterprogram ved MOF/Institutt for Biomedisin i samarbeid med Matematisk institutt) Ved Matematisk institutt er det interesse for utdypningskurs i bildebehandling/ modellering av biologiske systemer/ pharmakokinetikk. 18

81 Igjen må det vurderes nasjonal koordinering og arbeidsdeling som i flere andre fag tvinges frem for å kunne opprettholde kurstilbud der det ved hver institusjon er relativt få deltakere. Utgangspunktet for dette kan være koordinering mot nasjonale kursprogram slik som Nasjonal forskerskole i medisinsk avbildning (NTNU/ UiO/ UiT/ UiB). Mastergrad Både anbefalingene fra European Federation of Organisations for Medical Physics og Norsk Forening for Medisinsk Fysikk, likedan utvikling av medisinsk fysikk i Norge og Norden [4] tilsier at det vil være hensiktsmessig med en egen mastergrad. Med hensyn til Bergens spesielle profil bør også teknologi være med i navnet slik at det blir en Master i fysikk studieretning medisinsk fysikk og teknologi. Det gir fleksibilitet med en fast kursportefølje i bunnen og tilpasningsmuligheter for hver enkelt student til å skreddersy pensum mot selve prosjektet som har et omfang på ett år. Både egen grad og inkludering av teknologi kan også være viktig for rekruttering av studenter - og da ikke bare kvantitet, men kvalitet. Elever som gå ut fra videregående skole blir stadig mer opptatt av og bevisste på mulighetene etter endt mastergrad både med hensyn til kompetanse og jobbmuligheter. Det må ellers nevnes at IFT gjennom alle år har hatt god og stabil rekruttering til masterprogrammene, i motsetning til våre søsterinstitutter i landet. Det skyldes nok både faglig bredde kombinert med at mange gode blir rekruttert fra de ingeniørutdanningene ved de regionale høgskolene. Det betyr i praksis at når innholdet i en eventuell mastergrad skal planlegges, kan et alternativ være et fundament av grunnleggende kurs der det tas hensyn til EFOMPs anbefalinger [3], sammen med øvrig kursportefølje etter subdisiplin (akustikk, strålingsfysikk etc.) som sammen med spesialpensum støtter opp selve prosjektet. Da blir det ikke nødvendig å trekke grenseoppgangen mellom medisinsk fysikk og medisinsk teknologi, eventuelt mellom fysikk og ingeniørfag. Da unngår man også konflikt med Norsk forening for Medisinsk Fysikk sin tradisjonelle definisjon av dette fagområdet. I en slik prosess bør det skules til hvordan dette gjøres på andre steder som for eksempel på NTNU og i London og Aberdeen 5 hvor det kjøres parallelle masterprogram i medisinsk fysikk og i medisinsk avbildning. Et problem med slike spesialiserte utdanningsprogram er å få tak i studenter (og gode studenter), men her er det å håpe at generell god rekruttering til IFT og god markedsføring av mulighetene, vil hjelpe på. Jeg viser her til Masterprogrammet i medisinsk billedanalyse som er startet opp ved Institutt for Biomedisin med få søkere. Før opprettelsen av et slikt utdanningstilbud i medisinsk fysikk og teknologi, må det være enighet at alle parter ønsker dette og vil følge opp med ressurser og deltakelse i undervisning og veiledning. 5 Eksempler fra NTNU, London og Aberdeen. 19

82 Konklusjon og anbefalinger Medisinsk fysikk og teknologi har unik mulighet i Bergen med god forankring i flere basalfag ved MNF og MOF. Innvendinger fra evalueringen i norsk grunnleggende fysikkforskning imøtekommes med IFTs nye organisering av tverrfaglig virksomhet. Det er et godt grunnlag for utvidelse både av forskningssamarbeid og utdanningstilbud. Det kreves økte ressurser, spesielt til PhD- og Postdoc- stipend, og til veilederkapasitet til masterstudenter, og til undervisningskapasitet (bistillinger), spesielt hvis anbefalingene om sertifisering fra Norsk Forening for Medisinsk Fysikk og EFOMP skal oppfylles. Både bredde og kapasitet ville imidlertid bli vesentlig styrket med 1-2 dedikerte hovedstillinger. For best mulig profilering av utdanningen bør det opprettes en egen studieretning i Medisinsk fysikk og teknologi under masterprogrammet i fysikk. Referanser 1. Eudaldo T, Olsen K: The European Federation of Organisations for Medical Physics. Policy Statement No. 12: The present status of Medical Physics Education and Training in Europe. New perspectives and EFOMP recommendations Physica Medica 26:1 (2010) Johansen GA, Winther S, Giertsen C Rapport om evaluering av samarbeidet CMR- UiB, 14. mars Norsk Forening for Medisinsk Fysikk Intern sertifisering av Medisinsk fysiker og Medisinsk fysiker spesialist i regi av Norsk Forening for Medisinsk Fysikk 4. Muren LP, Petersen JB, Hansen J, Hafslund R Medical physics in the Nordic countries: The past, the present and the future Acta Oncologica 48:165 (2009)

83 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for geovitenskap Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-RUKO Store studieplanendringer for studieåret 2012/13, og mindre endringer våren 2012 Vedlagt følger studieplanendringer for studieåret 2012/2013 fra Institutt for geovitenskap, samt emnebeskrivelse til foreslått nytt emne. Vennlig hilsen Ruth Helene Kongsbak Førstekonsulent Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for geovitenskap Telefon Telefaks post@geo.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Realfagbygget 3. etg Bergen Saksbehandler Ruth Helene Kongsbak side 1 av 1

84 Studieplanendringer 2012/2013 Institutt for geovitenskap GEOV103 Seminarer fjernes. Det vil fortsatt være forelesninger og labøvelser. GEOV115 Endrer emnekode til GEOV215 og dermed nivå. Emnebeskrivelsen endres ikke. Vil gi 10 studiepoeng overlapp med GEOV115 GEOV228 og 229 Følgende endring i Undervisningsspråk : fra engelsk til engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar GEOV312 Emnet legges ned pga få studenter. Sentrale tema fra kurset taes inn i GEOV327. Studentene har flere andre likeverdige alternativer GEOV348 Får følgende endring i Undervisningssemester : Høst. Emnet blir ikke undervist ved lavt studenttall og inngår derfor i undervisningsopptaket. GEOV353 Emnet reduseres fra 10 studiepoeng til 5 studiepoeng. Emnebeskrivelsen endres ikke. Opprettelse av kurset GEOV369 Basin analysis se vedlagte emnebeskrivelse Endring av spesialiseringsemne på Bachelor i geovitskap studieretning geofysikk, båe fordjupingar. Endringa inneber at fysikk- og matematikkemne som tidligare berre var valemne, no vert obligatoriske. Dette er klarert med dei aktuelle institutta: o Geologisk fordjuping ny tilrådd studieplan: 6. V GEOV104 Val Val/PHYS H GEOV272 GEOV107 GEOV103/GEOV108/GEOV V GEOV102 MAT131 Val 3. H GEOV112 GEOV113 Val/KJEM110/MAT V GEOV101 MAT121 GEOV H Ex. Phil MAT111 PHYS101 Obligatoriske emne for alle studieprogram ved M.N.-fakultetet: Ex.phil og MAT111 (det vil ikkje lenger være mulig å ta berre MAT101). Spesialiseringsemne: PHYS101, MAT121, MAT131, GEOV101, GEOV102, GEOV104, GEOV107, GEOV111, GEOV112, GEOV113, GEOV272 og 1 av de 3 emnene GEOV103, GEOV108 og GEOV254. Sterkt tilrådde valemne: KJEM110, MAT160, PHYS102

85 o Matematisk fordjuping ny tilrådd studieplan: 6. V GEOV276 Val/PHYS102 Val/GEOV H GEOV254 MAT212 Val/MAT230/ MAT V MAT131 MAT112 Val 3. H GEOV112 GEOV113 MAT V GEOV101 MAT121 GEOV H Ex. Phil MAT111 PHYS101 Obligatoriske emne for alle studieprogram ved M.N.-fakultetet: Ex.phil og MAT111 Spesialiseringsemne: PHYS101, MAT121, MAT112, MAT131, MAT160, MAT212, GEOV101, GEOV111, GEOV112, GEOV113, GEOV254 og GEOV276 Sterkt tilrådde valemne: PHYS102, GEOV215, MAT230, MAT236

86 GEOV369 BASINS ANALYSIS: STRUCTURE AND STRATIGRAPHY OF SEDIMENTARY BASINS Studiepoeng: 10 Undervisningssemester: Fall Undervisningsspråk: English Studienivå: Institutt: Krav til studierett: Masters Geovitenskap Master s Programme in Earth Science Mål og innhald: The course provides the theoretical background and practical structural, sedimentary and stratigraphic skills required to understand the evolution of sedimentary basins. An important aspect of the course is developing an integrated understanding of the structural geology of sedimentary basins and their sedimentary basin fills. The course will be based around understanding the driving forces behind the development of different types of sedimentary basin within a plate tectonic context. The course will investigate the structure and depositional systems found in the extensional, compressional and strike-skip basins and the importance of salt and gravity tectonics. The course will address the following major topics: (i) (ii) (iii) (iv) (v) Sedimentary basin formation, classification, Basin structure and evolution for each major basin type. Structure and evolution of salt and gravity related provinces Tectono-sedimentary interactions and controls on depositional systems and basin fill stratigraphy in order to study the development, evolution of sedimentary basins. Fluid processes in sedimentary basins Læringsutbytte By the end of the course the student will: understand the theories of basin formation, and the methods used to classify basins in terms of driving mechanisms and structural style, be aware of the structural style, subsidence history and evolution of the main types of sedimentary basin (rifts, passive margins, strike-slip, foreland/thrust-top) as well as gravity and salt tectonics, be aware of the characteristic depositional systems and stratigraphic evolution of the main types of sedimentary basin (rifts, passive margins, strike-slip, foreland/thrust-top) as well as gravity and salt tectonics, have acquired practical skills to analyse a sedimentary basin to determine its structural style and evolution, determine the type(s) of depositional systems within the sedimentary fill and assess the controls on depositional system location and evolution in a source-to-sink context. understand the concept of a petroleum system and the use of basin analysis techniques to define the hydrocarbon potential of an area. have undertaken an integrated team project and developed the skills necessary to working in, and manage small group projects, have prepared and delivered an oral presentation on a basin analysis topic.

87 Tilrådde forkunnskapar The course will require background understanding of sedimentology and structural geology and background knowledge of interpretation reflection seismic data would be an advantage. Krav til forkunnskapar Introduction to Sedimentology (GEOV107), Introduction to Structural Geology (GEOV104) and Bachelor s Degree in Earth Science. Fagleg overlapp None Undervisning The course will involve 80 hours of lectures, practical exercises, team work and problem-based learning exercises. Initial lectures linked to specific practical exercises will introduce theory and background knowledge, together with developing practical skills based around analysis of regional seismic data from different types of sedimentary basin. This will be followed by a team research project where small groups of students work on a dataset from a particular type of sedimentary basin (data provided by the oil and gas industry wells and 3D seismic). As part of this research project the students will oral presentations of the project. This breaks down into the following activities: (i) Lectures: 2 hours per week, (ii) Practical exercises: 2 hours per week Together lectures and practicals will contribute 40 hours of teaching (iii) Team basin interpretation exercise 4 full days (iv) Student presentation (following team research project) 8 hours in total Obligatoriske arbeidskrav Vurdering/Eksamensform The course will have the following components for assessment/examination (contribution to the final course assessment provided in (). (i) Journal based on the the Team Basin Interpretation Exercise (30%) (ii) Assessed oral seminar presentation (20%) (iii) Written examination (50%) Læremiddelomtale Karakterskala Assessment of the course will use the grading scale A F for all assessed and exam components. Undervisningsstad Bergen Emneevaluering Students will evaluate teaching in line with the University of Bergen and the Institute s quality assurance system. Evaluation will be undertaken annually in the first few years of the course. Kontaktinformasjon Course coordinator

88 RLG/AR Sept 2011

89 From: Ruth Helene Kongsbak To: Kristine Engan-Skei Subject: Tillegg til studieplanendringer fra Institutt for geovitenskap Date: 14. oktober :17:11 Hei, Institutt for geovitenskap har følgende tillegg til studieplanendringer: GEOV352 - endrer sin engelske emnetittel til "Field methods in petroleum geology". Norsk emnetittel som før ("Petroleumsgeologiske feltmetoder") Vennlig hilsen Ruth Helene Kongsbak Studiekonsulent bachelorprogram i geovitenskap Institutt for geovitenskap Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen

90 From: Ruth Helene Kongsbak To: Kristine Engan-Skei Subject: FW: studieplanendringer- oppdatert Date: 21. oktober :37:30 Attachments: Svar til Kristine.doc GEOV341_termokronologi.doc Hei, Vedlagt ligger svar på fakultetets kommentarer angående Institutt for geovitenskap sine forslag til studieplanendringer Vennlig hilsen Ruth Helene Kongsbak Studiekonsulent bachelorprogram i geovitenskap Institutt for geovitenskap Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen

91 1) Ny kode og beskrivelse for GEOV353 Vi er helt enige i at emnet bør få ny kode når det halveres i omfang - dette er en forglemmelse fra vår side. Foreslått ny kode er GEOV341. Det er utarbeidet ny emnebeskrivelse i forbindelse med arbeidet rundt læringsmål, og tanken er at vi får denne ut på nett samtidig som emnet skifter kode og antall studiepoeng. Den nye beskrivelsen er vedlagt. 2) Ny studieplan i geofysikk Den foreslåtte nye studieplanen i geofysikk bygger på et forslag fra en intern arbeidsgruppe på instituttet. Det er et bevisst valg å øke spesialiseringen fra 90 til 120 studiepoeng, og derved begrense valgfriheten i programmet. Vi ønsker å markere sterkere at geofysikk som fag beveger seg i kvantitativ retning, og de fleste faglige problemstillinger krever matematikk og fysikk som støttefag i tillegg til geologi. I det gjeldende programmet er mange av de samme emnene som nå er gjort obligatoriske anbefalt, men vår erfaring er at for få studenter følger disse anbefalingene. Dette fører til at studentenes grunnlag for å ta videregående emner i geofysikk blir lite homogent; noe som igjen skaper problemer i undervisningen, og vi står i fare for å senke det faglige nivået også for studenter med "riktig" bakgrunn. MAT111 er ikke tiltenkt som en del av selve spesialiseringen, men vil nå være den naturlige anbefaling i første semester (framfor alternativet MAT101) pga. skjerpede matematikkrav senere i studiet. Vi er også klar over, og har diskutert internt på instituttet, at vi ved å skjerpe innholdet av "harde" realfag og fjerne alternativet med MAT101 i første semester, risikerer å redusere rekrutteringen til geofysikkprogrammet på kort sikt. Imidlertid er dette en pris vi er villige til å betale for å oppnå mer homogene kull med riktigere bakgrunn og faglig interesse. Ved de siste inntakene har geofysikkretningen vært åpent for alle søkere med realfagskompetanse, mens geologiprogrammet pga. høye søkertall har vært "lukket"; noe som vi tror kan ha ført til at en del studenter som i realiteten er mest motivert for geologi har startet på "feil" program. Vi har i studieplanen valgt å plassere ett obligatorisk emne i det 6. semesteret, som også er det semesteret som er tiltenkt for utveksling, fordi dette representerer den mest naturlige plasseringen av disse emnene for studenter som tar hele bachelorgraden i Bergen. Det er imidlertid fullt mulig å flytte disse emnene til 4. semester for studenter som ønsker utvekslingopphold, noe vi vil være påpasselige med å informere om. I tillegg vil flere av våre anbefalte utvekslingsuniversiteter kunne tilby emner som kan erstatte det obligatoriske emnet som står oppført i 6. semester. Avslutningsvis kan vi ikke se at den nye studieplanen vil innebære vesentlige endringer i muligheten til å bytte til andre studieprogram ved fakultetet.

92 GEOV341 Termokronologi og tektonikk Mål og innhold (Norsk) Termokronologiske dateringsteknikker, som fisjonsspor og (U-Th)/He datering, gir viktige data som kan bidra til å løse avkjølings- og ekshumasjonshistorie for alt fra unge orogen til passive kontinentalmarginer. Teknikkene kan også brukes til å studere den termale historien til et sedimentært basseng, og er derfor også viktig for petroleumsindustrien. Dette kurset gir kunnskap i teorien bak lav-temperatur termokronologi, i tillegg til et vidt spekter av praktiske øvelser og muligheten til å delta i praktisk datering i instituttets fisjonssporlaboratorium. Et vidt spekter av eksempler vil bli presentert. Studentene vil delta i presentasjonen av disse eksemplene. Hovedelementene som inngår i kurset er: - Fisjonsspor og (U-Th)/He dateringsteknikker, teoretisk bakgrunn - Innsamlingsstrategier - Mineralseparering og forberedelse (praktisk øvelse) - Fisjonssporanalyse av utvalgte prøver (praktisk øvelse) - Modellering av termal historie - Presentasjon og diskusjon av eksempler (Antarktis, Andesfjellene, Det kanadiske skjold, Nordsjøen, Skandinavia, Appenninene, Australia med fler) Læringsutbytte (Norsk): Ved fullført emne GEOV341 skal studentene kunne: Planlegge et termokronologisk prosjekt Separere passende mineraler fra prøver Forberede mineralseperater for datering, inkludert preparering for bestråling Utføre apatitt fisjonsspor analyser og måling av sporlengder Utføre modellering av den termale historien Presentere og diskutere forskningsresultater Mål og innhold (Engelsk) Thermochronological dating techniques, such as fission-track and (U-Th)/He dating, provide important data that can help to resolve thermal and exhumation histories of young orogens as well as of passive continental margins. They are also used to better constrain the thermal history of sedimentary basins and as such they are important for the petroleum industry. This course provides both, the theoretical background of low-temperature thermochronology as well as a wide range of practical exercises and hands-on dating in our fission-track laboratory. A wide range of case studies will be presented. The students will participate in the presentation of the case studies. Principle course components include: - Fission-track and (U-Th)/He dating techniques, theoretical background

93 - Sampling strategies - Mineral separation and preparation (practical exercise) - Fission-track analysis on selected samples (practical exercises) - Thermal history modelling - Presentations and discussion of case studies (Antarctica, Andes, Canadian Shield, North Sea, Scandinavia, Apennines, Australia and others) Læringsutbytte (Engelsk) After completing the course GEOV341, the students should be able to: plan a thermochronology project; separate suitable minerals from samples; prepare mineral separates for dating, including preparation for the irradiation; conduct apatite fission-track analysis and track length measurement; conduct thermal history modelling; present and discuss research results

94 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for informatikk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-STEHEL Svar fra institutt for informatikk angående store studieplanendringer for studieåret 2012/13, og mindre endringer våren 2012 A) Institutt for informatikk ønsker følgende mindre endringer for våren 2012: Endre navn på INF270 Innføring i optimeringsmetodar, til INF270 Lineær programmering og utvidelser. Det nye navnet er mer dekkende i forholdet til det faktiske innholdet i kurset. B) Institutt for informatikk ønsker følgende større endringer allerede fra våren 2012: Opprettelse av nytt emne, INF246 Informasjonsnettverk. Dette ble varslet sammen med de mindre studieplanendringene våren 2011, og er godkjent av instituttrådet ved informatikk i møte Kurset skal erstatte INF245, som er vedtatt lagt ned. Det er derfor viktig for instituttet at INF246 kan bli undervist allerede vår 2012, og det er derfor vi ber om at dette godkjennes nå. Emnebeskrivelse for INF246 er vedlagt. Nedleggelse av emne, NF245 Sikre informasjonssystem. Dette ble også varslet sammen med studieplanendringene våren 2011, og er også godkjent i instituttrådet ved informatikk i møte (INF246 erstatter da INF245 som kurs innen spesialiseringen datasikkerhet, innenfor studieretningen sikker og trådløs kommunikasjon under masterprogrammet i informatikk.) C) Institutt for informatikk ønsker følgende større endringer fra studieåret 2012/2013: Opprettelse av nytt emne, INF319 Prosjekt i programmering. Dette er i praksis en dublering av det eksisterende kurset INF219, og ønskes gjort for å kunne skille mellom INF219 som et prosjekt som skal kunne inngå som en valgfri Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for informatikk Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Thormøhlensgt 55, 5008 Bergen Bergen Saksbehandler Steinar Heldal side 1 av 4