Vedlegg 1: Fakultetets porteføljeanalyse i henhold til fase 2.1

Transkript

1 Vedlegg 1: Fakultetets porteføljeanalyse i henhold til fase 2.1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning 1.1 Status etter fase Prosess 1.3 Kvalitetskriterier 2 Beskrivelse av MN-fakultetets studieportefølje 2.1 Fakultetets enheter 2.2 Fakultetets utdanningstilbud på bachelor- og masternivå 2.3 Tverrfaglig samarbeid med UiOs enheter 2.4 Infrastruktur: IT, lesesaler, laboratorier og studiesamlinger 2.5 Emneporteføljen 2.6 Studiestruktur på bachelor programmene 2.7 Overgang fra bachelor til master 2.8 Studiestruktur på 2-årige master programmer 2.9 Studiestruktur på 5-årige integrerte masterprogrammer 2.10 Årsenheten og enkeltemnestudenter 2.11 Lektor-og adjunktprogrammet, studieretning realfag 2.12 Computers in science education (CSE) 3 Oppsummering og vurdering bachelorprogram 3.1 Kvalitet og komparative fortrinn 3.2 Samfunnsbehov og arbeidslivsrelevans 3.3 Fornyelse og samarbeid 4 Oppsummering og vurdering 2-årige masterprogram 4.1 Kvalitet og komparative fortrinn 4.2 Samfunnsbehov og arbeidslivsrelevans 4.3 Fornyelse og samarbeid 5 Oppsummering og vurdering 5-årige integrerte masterprogram 5.1 Kvalitet og komparative fortrinn 5.2 Samfunnsbehov og arbeidslivsrelevans 5.3 Fornyelse og samarbeid 6 Konklusjon og oppsummering 6.1 Fakultetets langsiktige utdanningsprioriteringer knyttet til forskningsprioriteringene 6.2 SKAL VI HA MED NOE MER HER?

2 1. INNLEDNING En prosess for faglig prioritering ble vedtatt i UiOs Strategisk plan Denne ble startet sommeren 2006 og skal avsluttes september Prosessen skal resultere i langsiktige faglige prioriteringer som sammenfattes i et faglig styringsdokument som et supplement til den strategiske planen. Resultatet skal gi et samlet bilde av fagområder hvor UiO står sterkt eller har som mål å stå sterkt. Prosessen er delt i 3 faser hvorav fase 1 med en fakultetsvis analyse og vurdering av forskningsvirksomheten er ferdig. Fase 2 (september 2007 mars 2008) innebærer en gjennomgang av dagens og fremtidens utdanningstilbud i form av en fakultetsvis porteføljeanalyse. Med utgangspunkt i vedtak i Universitetsstyret om gjennomføring av fase 2 og 3 har fakultetene blitt pålagt å gjennomføre delprosess 2.1 som er en porteføljeanalyse av studietilbudet som skal være ferdigstilt mars/april Status etter fase 1 MÅ DISKUTERES MED ELLEN SOLHEIM OG ANDERS ELVERHØI 1.2 Prosessen ved MN-fakultetet Arbeidet med faglige prioriteringer fase 2.1 ved MN-fakultetet har vært organisert som et prosjekt. Prosjektleder har vært studiedekan Annik Myhre med en prosjektgruppe bestående av forskningsdekan Anders Elverhøi, rådgiver Anne-Lise Hansen, førstekonsulent Øyvind S. Eithun og studiekoordinator Hanne Sølna. Dekanatet har vært styringsgruppe. Styringsgruppen har besluttet at prosessen skal gjennomføres med fokus på det som fakultetet har nytte av samtidig som bestillingen fra universitetet sentralt blir besvart best mulig. Videre skal prosessen gjennomføres på en arbeidseffektiv og god måte der miljøene kun ble presentert spørsmål og problemstillinger det er naturlig for dem å svare på. Prosessen rundt de faglige prioriteringer har vært presentert og diskutert i møte med instituttlederne samt med realistenes studentutvalg (RSU). I fakultetets studieutvalg var det en bred og god diskusjon om prosessen der også forslag til kriterier for undervisningsog utdanningskvalitet spesielt ble behandlet. I etterkant av bestillingen og i god tid før svarfristen, ble det arrangert et møte mellom fakultet og miljøer for å diskutere og oppklare problemstillinger knyttet til arbeidet. Bestillingen ble sendt til alle 9 instituttledere, Senter for entreprenørskap samt alle programrådslederne og med kopi til alle kontorsjefer og programkoordinatorer. Instituttene ble bedt om å samordne svarene for sine studieprogrammer. Fakultetet har utarbeidet maler for beskrivelse av studieprogrammene basert på kvalitetskriteriene. Det er utarbeidet ulike maler for henholdsvis bachelor- og masterprogrammer som er sendt til programrådsleder og programkoordinator for det enkelte program. Målet var å - lette arbeidet for miljøene ved å tydeliggjøre bestillingen - få til en fornuftig arbeidsdeling mellom fakultet og studieprogram/institutt - få enhetlige innspill som lettere kunne gi grunnlag for sammenligninger og konklusjoner

3 1.3 Kvalitetskriterier: Det er blitt utarbeidet ett sett med kvalitetskriterier for henholdsvis beskrivelses- og vurderingsdelen og da med separate kriterier for bachelor- og masterprogrammene. De to 5-årige integrerte masterprogrammene ble bedt om å svare ut fra begge lister med kvalitetskriterier. Kvalitetskriterier for beskrivelse av gradene: Bachelor Forankret i fag/forskningsmiljø Leder til masterstudium Utenlandsopphold Tverrfaglighet Mottak og oppfølging i førstesemester Komparative fortrinn Master 2-årig Forankret i aktiv forskning Komparative fortrinn Utenlandsopphold Internasjonal rekruttering Tverrfaglig/tematisk Kvalitetskriterier for vurdering av gradene: Bachelor Rekruttering og søkning Frafall Gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon Internasjonalisering Master Rekruttering Frafall Internasjonalisering 2. BESKRIVELSE AV STUDIEPORTEFØLJEN 2.1 MN-fakultetets enheter MN-fakultetet er organisert i 9 institutter og 8 sentre: Institutter: Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV) Biologisk institutt (BI) Farmasøytisk institutt Fysisk institutt (FI) Institutt for geofag (IG) Institutt for informatikk (IFI) Kjemisk institutt (KI) Matematisk institutt (MI) Sentre for fremragende forskning og forskningsdrevet innovasjon under fakultetet Centre for Physics of Geological Processes (PGP) Centre of Mathematics for Applications (CMA) Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Centre for Theoretical and Computational Chemistry (CTCC) Innovative Natural Gas Processes and Products (ingap)

4 Andre sentre under fakultetet: Senter for akseleratorbasert forskning og energifysikk (SAFE) Senter for entreprenørskap ved UiO (SFE) Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) Blant sentrene er det kun PGP og SFE som tilbyr egne gradsstudier på masternivå. En rekke masterprogram tilbyr oppgaver som tematisk er knyttet til de ulike sentrene og veiledes av universitetets vitenskapelige ansatte samt andre forskere som også er knyttet til senteret. I tillegg til dette har fakultetets grunnenheter et stort nettverk av samarbeidspartnere utenfor UiO som også er bidragsytere til undervisningen særlig på masternivå. Eksempler på dette er UniK, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), CIENS, Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), Meteorologisk institutt (met.no), Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Ullevål Universitetssykehus, SINTEF, Norsk Geoteknisk Institutt (NGI), Forsvarets Forskningsnstitutt (FFI), Institutt for energiteknikk (IFE), Statens Strålevern, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Andøya Rakettskytefelt (ARS), Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) osv. I tillegg kommer et bredt samarbeid med utenlandske og norske utdanningsinstitusjoner og forskningssentere, samt norsk og internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv og industri (se vedlegg 1 - Forkortelser). 2.2 Fakultetets utdanningstilbud på bachelor- og masternivå MN-fakultetet tilbyr 13 bachelorprogrammer, 1 årsstudium, 18 masterprogrammer og to 5-årige integrerte masterprogrammer. Av emner tilbys det ca.700 på bachelor, master og phd-nivå. Fakultetet er også involvert i studietilbud på UNIS både på bachelor- og masternivå og UniK med masterutdanning. I tillegg er Grunderskolen et 6/9 måneders studietilbud på SFE. Hvert program er tilordnet et vertsinstitutt som har det administrative ansvaret for programmet, bortsett fra de to sentrene PGP og SFE som har egne masterprogram. Vertsinstituttet mottar ressurser for organisering av faglig-sosiale aktiviteter på bachelorprogrammene samt administrative tjenester. Programmene ledes av et programråd som har representasjon fra de involverte instituttene samt studentrepresentanten. Programrådsleder trenger dermed ikke være fra vertsinstituttet.

5 Treårige bachelorprogrammer: Toårige masterprogrammer: Biologi (BIO) Digitale medier (DIG) Elektronikk og datateknologi (ELDAT) Fysikk, astronomi og meteorologi (FAM) Geofag: geologi, geofysikk og geografi (GEO) Informatikk IT - språk, logikk, psykologi (IT-SLP) Kjemi Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) Matematikk og økonomi (MAEC) Materialer, energi og nanoteknologi (MENA) Molekylærbiologi og biologisk kjemi (MBK) Teknologi, organisasjon og læring (TOOL) Årsenhet (lavere grad): Realfag Andre studietilbud: Gründerskolen UniK - Universitetsstudiene på Kjeller UNIS - Universitetsstudiene på Svalbard Anvendt matematikk og mekanikk Astronomi Biologi Digitale medier Elektronikk og datateknologi Fysikk Geosciences Geologiske prosessers fysikk Informatikk Innovation and Entrepreneurship IT - språk, logikk, psykologi Kjemi Matematikk Materialer, energi og nanoteknologi Modellering og dataanalyse Molekylær biovitenskap Teknologi, organisasjon og læring Femårige masterprogrammer: Farmasi (profesjonsstudiet) Informatikk (profesjonsstudiet) 2.3 Tverrfaglig samarbeid med UiOs enheter Programmene kan ha faglig tilknytning hovedsakelig til ett institutt slik som bachelor- og masterprogrammene i biologi, kjemi, geofag, farmasi og informatikk mens langt de fleste har et faglig fokus som spenner over flere institutter og er således tverrfaglige. Bachelorprogrammet Fysikk, astronomi og meteorologi (FAM) er et felles program mellom Fysisk institutt, Institutt for teoretisk astrofysikk og Institutt for geofag. Bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) er et felles program mellom Matematisk institutt og Institutt for informatikk. Bachelor- og masterprogrammet

6 i Elektronikk og datateknologi (ELDAT) er et samarbeid mellom Fysisk institutt og Institutt for informatikk. Bachelor- og masterprogrammet Materialer, energi og nanoteknologi (MENA) er et samarbeid mellom Fysisk og Kjemisk institutt. Flere av programmene er tverrfakultære slik som bachelorprogrammet i Matematikk og økonomi (MAEC) som representerer et samarbeid mellom Matematisk institutt (MN) og Økonomisk institutt (SV). Bachelor- og masterprogrammet i Digitale medier (DIG) som er et felles program mellom Institutt for informatikk (MN), Institutt for medievitenskap (HF). Bachelor- og masterprgrammet i Teknologi, organisasjon og læring (TOOL) er et tverrfaglig program mellom tre fakulteter representert ved Institutt for informatikk (MN), Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (SV) og Pedagogisk forskningsinstitutt (UV). Bachelor- og masterprogrammet i IT språk, logikk, psykologi (IT-SLP) er også et samarbeid mellom tre fakulteter representert ved Institutt for informatikk (MN), Historisk institutt (HF) og Psykologisk institutt (SV). 2.4 Infrastruktur: IT, lesesaler, laboratorier og samlinger Fakultetet har investert betydelig i IT-tilgjengelighet for studentene. Opprinnelig driftet fakultetet fire bemannede terminalstuer i henholdvis VilhelmBjerknes, Fysikkbygningen, Kristine Bonnevies hus og i Kjemibygningen. I tillegg drifter Institutt for informatikk en terminalstue i N. H. Abels hus. I forbindelse med ombygging av Preklinisk odontologibygning og deler av kjemibygget er det for tiden kun terminalstuer i Vilhelm Bjerknes, N. H.Abels hus og Fysikkbygningen. Disse er alle betjent av terminalvakter. I Vilhelm Bjerknes og Fysikkbygningen er det installert tynn-klienter på lesesalene som også brukes i forbindelse med tilrettelegging i eksamenssituasjonen. I tillegg er det i Vilhelm Bjerknes og i Kristine Bonnevies hus (Biobygningen) klasserom med PC-utstyr samt individuelle plasser med plass til egen laptop og uttak. Det er trådløst netteverk på lesesalene i Vilhelm Bjerknes og Fysikkbygningen, på alle terminalstuer, i alle PCklasserom, i mange kollokvierom, lokale bibliotek samt i fellesarealer som MNstudentene ferdes i. I tillegg har instituttene investert betydelige ressurser i egne terminalstuer som hovedsakelig brukes av masterstudenter, men også er tilgjengelig for bachelorstudenter. På disse terminalstuene har PCene i tillegg til standard programvare også fagspesifikk programvare installert. Instituttenes egne terminalstuer brukes også aktivt i undervisningen. Masterstudentene har som regel faste lesesalsplasser med PC lett tilgjengelig i umiddelbar nærhet. De fleste institutter har store laboratorier for undervisning innen kjemiske, biologiske, geologiske, farmasøytiske og fysiske fag. De mer matematiske beregnings- og modellerings orienterte fag har egne datalaboratorier for sin undervisning. Feltorienterte fag slik som biologi og geofag har egne studiesamlinger som studentene har god tilgang til. 2.5 Emneporteføljen Emnekodene består av et prefiks som betegner fagområdet og en tallkode. Stigende førstesiffer betegner stigende nivå, slik at 1000-emner er grunnemner er forbeholdt emner på bachelornivå, masternivå og 9000 på phd-nivå.

7 Den sstørste delen av fakultetets emneportefølje er laget for det aktuelle fagområdets egne studenter (fagemner). I tillegg til disse undervises det en del redskapsemner eller serviceemner. Det vil si at et institutt gir et emne som inngår i flere studieprogrammer som instituttet selv ikke er involvert i. Studentene på disse studieprogrammene trenger gjerne kompetanse i et fag for å bruke det som et redskap i eget fag. Typiske eksempel på slike redskapsfag er begynneremnene i matematikk, MAT1000 (Matematikk i praksis) og STK1000 (Innføring i anvendt statistikk)som gis av Matematisk institutt (MI), men inngår ikke i noen av de programmene MI er vertsinstitutt for. Det samme gjelder for KJM1001 (Innføring i kjemi). Et eller flere av disse emnene inngår i mange studieprogrammer ved fakultetet. En tredje kategori emner er de emner som er av mer populærvitenskapelig eller allmenn karakter. Dette er emner som er ment som innføring i faget for studenter som ikke planlegger å ta mer innen faget. Eksempler på slike emner er AST1010 (Astronomi en kosmisk reise), INF1000 (Grunnkurs i objektorientert programmering) og ENT1000 (Entreprenørskap). INF1000 kan karakteriseres som et serviceemne, men samtidig er det grunnleggende for alle informatikkstudenter. Emner som hører naturlig til i studieprogrammenes første semestre bli stort sett undervist på norsk. Fra 3000-nivået og oppover blir flere emner tilbudt på engelsk dersom utvekslingsstudenter eller internasjonale programstudenter ber om det. Av fakultetets totalt ca. 700 emner er det i underkant av 400 som kan gis på engelsk. De fleste emnene på MN-fakultetet krever mye undervisningsressurser på grunn av fagenes egenart. Det er krevende undervisning som kan eksemplifiseres ved felt, datalab og laboratoriearbeid og midtveiseksamen, ny og utsatt eksamen samt en betydelig mengde obligatoriske oppgaver. 2.6 Studiestruktur bachelor Bachelorprogrammene ved MN-fakultetet bygger på Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo 2.4.1a) og inneholder examen philosophicum (10 studiepoeng), programdefinerte emner (minst 120 studiepoeng) og eventuelt emner (inntil 50 studiepoeng) som kan velges fritt. Et slikt løp er blant annet valgt for å kunne styre studentene slik at de får den faglige bredden/et bredt faglig fundament som er nødvendig for en påfølgende faglig spissing/fordypning. Med en slik oppbygning av et studieprogram er fag fra andre fagområder (redskapsfag og serviceemner) svært sentrale og ofte en forutsetning for å gå videre på emner innen fordypningsfaget. Studentene må ta emnene i en bestemt rekkefølge for å sikre at de har de forkunnskapene som kreves for et emne og gir en logisk faglig utvikling. Slik blir de tre første semestrene relativt like for studentene innenfor et program. Dette er med på å skape en kullfølelse blant studentene, og kullfølelsen forsterkes ytterligere ved at studentene fra samme program undervisningsplasseres i samme gruppe. Det arrangeres faglig-sosiale tiltak på programmene i tillegg til aktivitetene som studentforeninger på både program og instituttnivå arrangerer. Økt valgfrihet kommer normalt inn i de tre siste semestrene. De fleste programmene ved MN-fakultetet har krav om andre klasse matematikk og et realfag fra tredje klasse fra videregående skole. De programmene som bygger på 3MX

8 eller tilsvarende kunnskaper har ikke dette som opptakskrav, men det anbefales i programinformasjonen og det viser seg at de fleste søkerne har dette. Når det gjelder de tverfakkultære programmene DIG, TOOL og IT-SLP er det ingen andre krav en generell studiekompetanse. Utenlandsopphold er mulig i alle bachelorprogrammene, men det varierer hvor enkelt og smidig dette kan gjøres. I de studieprogrammene det er et helt semester uten obligatoriske emner, er et oppholdet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon eller ved Universitetsstudiene på Svalbard enklest å få til for studentene. Det varierer også hvorvidt programmene anbefaler studentene å reise til bestemte studiesteder. De fleste programmene har anbefalinger til sine studenter som både går på hvor de kan reise og i hvilket semester det er tilrettelagt for utenlandsopphold. MN har hatt få studenter som har reist ut på et organisert utenlandsopphold, men har de siste årene hatt en forholdsvis god utvikling på dette området med omtrent en dobling av antall utreisende studenter. Siden 2003 har MN utarbeidet to handlingsplaner ( og ) for internasjonal studentmobilitet med fokus på konkrete tiltak og mål. 2.7 Overgang fra bachelor til master Alle bachelorprogrammene gir mulighet for opptak til et eller flere masterprogrammer innen eget vertsinstitutt eller på andre institutter. For de tverrfakultære bachelorprogrammene er det i tillegg mulig å fortsette på masterprogrammer ved andre fakulteter. I tillegg gis det masterprogram på et av sentrene samt masteroppgaver ved flere av sentrene. Dette innebærer at et masterprogram rekrutterer fra ulike bachelorprogrammer og kan ha en tverrfaglig studentmasse. MN ga allerede på 60-tallet emner og ikke grunnfag, mellomfag og storfag. Dagens emneportefølje har derfor utviklet seg over flere tiår i forhold til å betjene ulike bachelorprogrammer og Kvalitetsreformen skapte ikke de store endringer i studiestruktur på MN-fakultetet. Den lange erfaringen med emner har resultert i en koordinering og oppbygging av både programmene som gjør at enkeltemner kan gå inn i og er tilpasset flere studieprogrammer. Det foregår ofte et utstrakt samarbeid mellom ulike institutter om det faglige innholdet i emnene slik at de kan benyttes i en rekke forskjelllige studieprogram. Denne felles kunnskapsbasen bidrar til at studenter fra ulike bachelorprogrammer kan søke til samme masterprogram, men da ofte til ulike studieretninger. 2.8 Studiestruktur på 2-årige masterprogrammene: Mastergradene ved MN-fakultetet er preget av tydelige rammer når det gjelder tidsbruk og faglig innhold. Det oppnevnes en kontaktperson for hver masterstudent som bidrar til valg av relevant pensum i henhold til det mål studenten har. Det er vanlig ved MNfakultetet at de vitenskapelige definerer en del problemstillinger som egner seg til masteroppgaver. Disse presenteres for kommende masterstudenter som får en mulighet til å velge eller prioritere blant de alternativene som interesserer dem. Kontaktpersonen virker inntil studenten gjennom valg av masteroppgave har fått en veileder. Det inngås en avtale/kontrakt mellom institutt og student som regulerer de fleste forholdene ved studiet

9 både faglig og praktisk samt beskriver ansvarsforhold, rettigheter og plikter (Gi tilbakemelding om slike kontrakter er utarbeidet for det enkelte masterprogram). Under arbeidet med masteroppgaven er studenten gjennom sin oppgave og veileder knyttet til en forskningsgruppe og ofte et større forskningsprosjekt. Studenten vil i tillegg til sin veileder også samarbeide og få veiledning av andre vitenskapelige ansatte, stipendiater, post doc.`er og teknisk ansatte. Studenten stå ofte i daglig kontakt med de faglige ansatte. Dette er svært vanlig når det er snakk om laboratoriearbeide eller bruk av større instrumenter/installasjoner. Det tilbys både 30 og 60 studiepoengs masteroppgaver og for profesjonsstudiet i farmasi er det oppgave på 45 studiepoeng. Det er en overordnet målsetning at mastergraden skal gjennomføres på normert tid. Det er laget utfyllende regler/retningslinjer for hva som kan gi grunnlag for forlengelser av studietiden. Et hovedpunkt er at alle forlengelser/utsettelser av innleveringer skal det være søkt om på forhånd/i forkant. Der det er behov for deltidsstudium skal søknad om dette sendes inn senest semesteret før dette er aktuelt. Det er blitt en betydelig økt bevissthet rundt tidsnormeringen som har blitt innskjerpet og fulgt tett opp de siste årene. Utenlandsopphold i mastergraden er det i varierende grad lagt til rette for og enkelte programmer melder at dette er en utfordring å få til. Årsaken til dette er det tidspresset studentene har på masterstudiet og ikke minst på oppgavedelen. Oppgaver som involverer utstrakt laboratorie-, felt- eller instrumentarbeid kan det være svært vanskelig å få lagt tilrette for utenlandsopphold ved en annen institusjon med 3 måneders varighet uten at det medfører forsinkelser. Derimot kan utenlandsopphold av kortere varighet lettere passes inn og det kan ofte dreie seg om opphold på institusjoner med spesielt utstyr og laboratorier som UiO ikke disponerer eller er tigjengelig i Norge. I tillegg gjør en del studenter feltarbeid i utlandet. Studenter med tilknytning til en forskningsgruppe og masteroppgave innen et forskningsprosjekt får ofte en mulighet til å delta på faglige møter i utlandet. Med det store nettverket av eksterne samarbeidspartnere er det innen flere fag svært vanlig med eksterne oppgaver der studenten har veileder og kontorplass utenfor UiO. 2.9 Studiestruktur på 5-årige integrerte masterprogrammer De 5-årige masterprogrammene, farmasi og informatikk, har opptak via Samordna Opptak (SO). For masterstudiet i informatikk er det opptak direkte helt inn til studieretning via SO. Begge studiene har spesielle opptakskrav i tillegg til krav om generell studiekompetanse. For masterstudiet i informatikk vil dette kravet bli skjerpet for enkelte studieretninger fra og med opptak til studieåret 2009/2010. Begge studiene har flere søkere enn antall studieplasser. Spesielle opptakskrav og konkurranse for opptak medfører at studenter som tas opp til disse studiene bør ha et faglig godt spesifikt utgangspunkt for studiene. Studiene etablerer fra første studiedag en sterk kull-struktur. Studiene er inndelt i

10 avdelinger, farmasistudiet har 2 avdelinger og informatikkstudiet har 3 avdelinger. Studiene setter strenge krav til progresjon. Studentene følges tett opp både faglig, administrativt og faglig-sosialt. I etableringen av kull-strukturen bidrar også lokale studentforeninger. Ved masterstudiet i informatikk er det på hver studieretning en eller flere tutorer som er bindeledd mellom studenter og lærere. Målet med denne ordningen er blant annet å senke terskelen for at studentene kan rette faglige henvendelser. Farmasistudiet har egne emner med egne forelesninger, laboratorieundervisning og kollokvieundervisning som er farmasifokuserte. I informatikkstudiet følger studentene realfaglige emner noe lenger opp i studiet. Omtale av internasjonalisering og samarbeidspartnere for programmene finnes under programpresentasjonene i avsnitt 5 og gjentas ikke her. 2. avdeling av farmasistudiet består av et veiledet tidsavgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt på 45 studiepoeng og en teoretisk del på 45 studiepoeng som skal gi en faglig spisskompetanse. Den individuelle studieplan for hver enkelts students del av studiet i denne avdelingen legges opp i samarbeid med veileder og godkjennes av programrådet. I denne delen av studiet følges studenten stort sett opp på samme måte som masterstudenter på 2-årige masterprogram, jf avdeling av informatikkstudiet består av en spesialisering inn mot et veiledet tidsavgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt på 60 studiepoeng og en teoretisk del på 60 studiepoeng. Den individuelle studieplan for hver enkelts students del av studiet med hensyn til forsknings-/utviklingsprosjekt og teoretisk pensum legges opp i samarbeid med veileder og godkjennes av programrådet. I denne delen av studiet følges studenten stort sett opp på samme måte som masterstudenter på 2-årige masterprogram, jf Årsenhet og enkeltemnestudenter MN-fakultetet har som en prøveordning opprettet en årsenhet i realfag. Programmet er lagt direkte under studiedekanen. Dette programmet ble opprettet for studenter som ikke har ønske om å fullføre en av fakultetets bachelorprogrammer og har til en stor grad andre studiemål. Et eksempel er studenter som skal kvalifisere seg for opptak til lukkede studier som medisin, veterinærmedisin, odontologi, ernæring og farmasi. I tillegg kommer studenter som ønsker og trenger påbygning på tidligere og ofte eksterne studier. Eksempler på dette er allmenlærere som ønsker ytterligere faglig fordypning eller andre som har behov for å fullføre tidligere avbrutte studier. Årsstudiet er også ment som et tilbud til de som ikke har bestemt seg for et spesifikt bachelorprogram, men som vil smake på ulike realfag før de eventuelt bestemmer seg. Det er laget anbefalt studieopplegg med kollisjonsfri undervisning for de som planlegger å søke til medisinstudiet. Ellers er det opptil den enkelte årsstudent å sette sammen sitt årsstudium ut i fra hvilke emner studentene er kvalifisert til å ta og kommer inn på. Noe av hensikten med årsstudiet er å redusere frafallet på de 3-årige bachelorstudiene og dermed legge til rette for bedre kulldannelse blant de studentene som har til hensikt å fullføre en bachelorutdannelse.

11 I tillegg til årstudiet gir MN-fakultetet tilbud om studierett og opptak som innebærer mulighet til å ta enkelte emner der det er ledige plasser etter opptaket av programstudenter er gjennomført. Dette opptaket krever også at søkeren oppfyller kravene om forkunnskaper fra videregående skole. Programstudenter som ikke oppfyller progresjonskravene får anledning til å studere videre som enkeltemnestudent ved fakultetet Lektor- og adjunktprogrammet, studieretning realfag Lektor- og adjunktprogrammet (LAP) ved UiO gis ved UV. Programmet tar sikte på å utdanne lærere til den videregående skolen og ungdomsskolen, eller på mellomtrinnet i grunnskolen og i voksenopplæring. Utdanningen som gis i LAP-programmet er mer fagorienterte enn de som gis ved høgskolene. Studiet er 5-årig og gir kompetanse tilsvarende lektor. Studenter som avslutter studiet etter fire år får kompetanse tilsvarende adjunkt. En av de 4 studieretningene i LAP-programmet er studieretning realfag. Denne studieretningen har de samme spesielle opptakskrav som realfaglige bachelorprogram. Studieretning realfag har opptak via Samordna opptak. MN-fakultetet engasjerer seg i programmet ved deltakelse i programråd, og ved tilbud om masterspesialisering i naturfag, fysikk, biologi, kjemi, matematikk, informatikk og geografi. MN-fakultetet gir også studieveiledning til studentene og følger dem opp studieadministrativt. Noen studenter velger å oppnå lektorkompetanse ved et utdanningsløp som består av en 3-årig bachelorgrad, etterfulgt av en 2-årig mastergrad samt praktisk-pedagogisk utdanning. For tiden er det kapasitetsproblemer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for de som har valgt et slik utdanningsløp Computers in science education De siste årene har det vært et målrettet fokus på innføring av beregninger som et naturlig element i elementærundervisningen i matematiske realfag ved MN-fakultetet. For MNfakultetes del er dette gjenspeilet i fakultetets strategiplan ved punkt U4: "Fakultetet vil integrere sentrale, moderne hjelpemidler, instrumentering og teknikker for å utvide og modernisere realfagsutdanningen. Numeriske beregninger og modellering har en viktig plass her." Satsningen er implementert bla via prosjektet Computers in Science Education Prosjektet har fått støtte via UiOs tiltak Fleksibel Læring, MN-fakultetet, CMA, Fysisk institutt og Matematisk institutt samt KD. Målet med prosjektet er å legge forholdene best mulig til rette for at i første omgang bachelorprogrammene FAM, MIT, MENA og ELDAT og etter hvert også andre studieprogrammer, kan utdanne kandidater som behersker klassisk matematikk og naturvitenskap og som samtidig er i stand til å utnytte datamaskinen som et verktøy i sitt arbeid på en naturlig og effektiv måte. Dette betyr en grunnleggende forståelse for modellering og beregninger på datamaskin, og rollen dette spiller i moderne matematikk og naturvitenskap, og ikke minst i industri der bruk av moderne beregningsmetoder står sentralt i prosjektene. Et resultat av slik kunnskap vil være at studentene behersker

12 moderne verktøyprogrammer, og innlæringen vil for en stor del foregå ved bruk av slike verktøy. En grunnleggende utfordring i dette arbeidet er å skape en holdningsendring blant den vitenskaplige staben, slik at beregninger ikke bare blir en del av forskningen, men også blir inkludert i undervisningen som et ordinært faglig verktøy på lik linje med de klassiske matematiske teknikkene. 3. OPPSUMMERING OG VURDERING BACHELORPROGRAMMENE I dette kapittelet følger et sammendrag av programpresentasjonene med tanke på/utifra kvalitetskriteriene og komparative fortrinn med noen oppsummerende konklusjoner for bachelorprogrammene samlet. Deretter vurderes bachelorprogrammene samlet med hensyn på samfunnsbehov og arbeidslivsrelevans samt fornyelse og samarbeid. 3.1 Kvalitet og komparative fortrinn Kvalitetskriteriene for bachelorprogrammene Forankret i fag/forskningsmiljø Leder til masterstudium Utenlandsopphold Tverrfaglighet Mottak og oppfølging i førstesemester Komparative fortrinn Rekruttering og søkning Frafall Gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon Internasjonalisering Oppsummeringer BIO: Bachelorprogrammet er faglig forankret i forskningsaktivitetene ved Biologisk institutt og de Naturhistoriske Museer på Tøyen (NHM). Fagmiljøene ved UiO er ledende nasjonalt innen et bredt spekter av organismebiologisk forskning, spesifikt innen økologi, evolusjon, marinbiologi, limnologi og toksikologi, både med hensyn til faglig bredde og antall/impact vitenskapelige publikasjoner. Bachelorprogrammet har ingen studieretninger, men gir studentene en generell god bredde innen alle fagretninger i biologi. Programmet er også unikt i nasjonal sammenheng hva angår bredde og fordypning innen økologi og evolusjon. Emnene i eksperimentell økologi og biostatistikk samt innføringen i vitenskapelig metode er grundigere enn det som gis ved noe annet organismebiologisk lærested i Norge. Feltundervisning utgjør en sentral del av programmet. Dette gir god kontakt mellom studenter og vitenskapelige ansatte i tillegg til i forbindelse med kollokvie-, laboratorieundervisning og dataøvelser. Biologisk Institutt driver forskningsstasjoner på Finse og i Drøbak og disponerer forskningsfartøyet Trygve Braarud. I tillegg drives det feltundervisning også andre steder i landet. Bachelorprogrammet anbefaler også opphold ved UNIS i 4. eller 4. og 5. semester.

13 DIG: Bachelorstudiet i DIG er unikt tverrfaglig program i Norge og er også et uvanlig studium i internasjonalt sammenheng. Studiet har en inndeling i tre teoretiske hovedperspektiver for å forstå og forme digitale medier rettslige, sosiale/kulturelle og teknologiske perspektiver. De tre samarbeidende og ansvarlige enhetene er Institutt for informatikk (MN), Institutt for medier og kommunikasjon (HF) og Senter for rettsinformatikk (ved Avdeling for Forvaltningsinformatikk, JUS). Det er også samarbeid med Intermedia (UiB X). Sammenliknet med beslektede studietilbud ved høyskoler, er dette det eneste med en slik tverrfaglighet, og hvor det rettslige perspektivet på digitale medier ivaretas. Kontakt lærer/student er relativt god da undervisningen er lagt opp med mye seminar- og gruppeundervisning. Programmet anbefaler utenlandsopphold i 5. semester som ikke har noen obligatoriske emner. AL: undersøke om arbeidsmarkedet for bachelor. ELDAT: Bachelorprogrammet er et tverrfaglig program i grenselandet mellom informatikk og fysikk. Programmet har 4 studieretninger som alle legger vekt på matematikk, informatikk og fysikk i de første semestrene. Studieprogrammet ble opprettet for å etterkomme behovet for innovative kandidater innenfor et fagområde som internasjonalt kalles Applied Physics and Electrical Engineering. Flere emner i slutten av bachelorgraden gis av forskere ved SMN, SINTEF, UniK og HVE. Programmet har mange emner med laboratoriearbeid som gir god kontakt lærer/student. Studentene får tilgang til avansert eksperimentelt utstyr i MiNaLab og ved Fysisk institutt og Institutt for Informatikk. FAM: Bachelorprogrammet Fysikk, astronomi og meteorologi gir studenten en helhetlig framstilling av faget fysikk gjennom teori, eksperimentelle metoder og teknologiske anvendelser av faget. I studieprogrammets tre første semestre legges det stor vekt på emner i fysikk og matematikk, men det inngår også emner i informatikk. Programmet har tre studieretninger. Med en bachelorgrad fra FAM kan man få opptak til åtte ulike masterprogrammer. Det anbefales å reise ut i 5. og/eller 6. semester. I studieretning Meteorologi og oseanografi anbefales et opphold ved UNIS i 5. semester. Programmet er forankret i forskningsaktivitetene til FI, ITA og IG. Til sammen har disse miljøene landets største bredde i forskning og undervisning i fysiske fag, og er ledende nasjonalt med hensyn til publikasjoner. Tett lærer/student kontakt prioriteres og tilstrebes i alle emner. Emnene i semester har flere små grupper med gruppelærere for å styrke instruksjonsbasert læring. CSE (SKRIV UT)-prosjektet med vektlegging av numeriske oppgaver i de fleste emner, krever en større innsats fra både studenter og lærere. I alle eksperimentelle emner er det mye kontakt mellom student og lærer. Nasjonalt er studiet unikt, med bakgrunn i faglig bredde og høy kvalitet. Kombinert med CSE-tiltaket tilbyr dette programmet en utdanning som kanskje også er unik internasjonalt. NTNU, UiTø og UiB tilbyr også studier i fysikk. Av disse er fysikkprogrammet ved NTNU sannsynligvis den eneste konkurrenten. GEO: Bachelorprogrammet i geofag er bredere enn ved de andre universitetene i Norge. Hele bredden fra geologi via naturgeografi til geofysikk og hydrologi/meteorologi/oseanografi dekkes og gir gode muligheter for tverrfaglig

14 samarbeid og integrering av geofaglige forskningsfelt og disipliner. IG har det største naturgeografiske miljø knyttet til et MN fakultet i Norge. På bachelornivå har programmet 4 studieretninger. Det anbefales å reise ut i 5. og/eller 6. semester. Enkelte studieretninger anbefaler også et opphold ved UNIS. Ekskursjoner og feltundervisning utgjør en sentral del på programmet og studentene eksponeres for dette allerede på og 2000-emner. Dette gir god kontakt mellom studenter og vitenskapelige ansatte. I tillegg er det et innslag av kollokvie- og laboratorieundervisning. INF: Bachelorprogrammet i informatikk er MN-fakultetets største bachelorprogram og tilbys ved Institutt for informatikk som har landet bredeste og største fagmiljø. Bachelorprogrammet har ingen studieretninger, men gir studentene en generell god bredde innen alle fagretninger i informatikk. I studiet legges hovedvekten i informatikk, men det inngår også emner i matematikk og/eller statistikk. Det anbefales å reise ut i 5. og/eller 6. semester. Undervisningen foregår med forelesninger, gruppeøvelser og arbeid på terminalstuer. Det er mye obligatoriske oppgaver der studentene jobber i grupper eller alene. ITSLP: Bachelorprogrammet IT - språk, logikk, psykologi er et tverrfaglig og tverrfakultært studieprogram. Programmet har 2 studieretninger. Den faglige styrken ligger innenfor områdene logikk og datalingvistikk og dermed mot Det matematisknaturvitenskapelige fakultet. Programmet lå tidligere ved HF, men ble overført til MN høsten Det er mulighet for utreise i 2. og 3. studieår. Undervisningen har et tverrfaglig fokus og gir studentene en dobbel kompetanse innenfor informatikk og språk, filosofi eller psykologi. Nasjonalt er studiet unikt. Internasjonalt finnes imidlertid liknende studietilbud. Tett kontakt mellom lærere og studenter tilstrebes i alle emner. De fleste studentene får jobb som programmerere etter endte studier. Studentenes tilknytning til språkfag, filosofi eller psykologi gir dem en unik dobbelkompetanse og fordel i forhold til rene informatikkstudenter. IT-SLP-studenter har større språklig kompetanse og er flinkere til å skrive enn vanlige informatikkstudenter. Bachelorstudiet i IT-SLP er et arbeidslivsrelevant studium og mange går rett ut i arbeidslivet med en bachelorgrad. KJEMI: Undervisningen dekker alle vesentlige sider av kjemifaget, da UiO har landets bredeste, fremste og mest produktive forskningsmiljø i kjemi. Programmet har ingen studieretning. Studentene anbefales å reise ut i 5. semester da dette er frigjort for obligatoriske emner. Programmet har tilbud om prosjektoppgave som kan gjennomføres løsrevet fra norsk semesterinndeling og dermed kan tilpasses semesterinndelingen ved utenlandske universiteter. Det er tett lærer/student kontakt og meget god oppfølging av studentene. Laboratorieundervisning utgjør en sentral del av programmet. Sammen med SMN har KI landets mest omfattende instrumentering innen kjemi som allerede bachelorstudenter får adgang til. Dette medfører at studentene får en teoretisk, praktisk og teknologisk erfaring. Bachelorstudiet i kjemi ved UiO og UiB skiller seg ut fra andre læresteder ved den store faglige bredden. MAEC: Bachelorprogrammet Matematikk og økonomi kombinerer matematiske emner med økonomi. Programmet er et tverrfakultært program mellom Matematisk institutt (MN) og Økonomisk institutt (ØI ved SV). Studieprogrammet har en felles del hvor det

15 legges vekt på emner i matematikk, økonomi, statistikk, informatikk og modellering. Programmet har 4 studieretninger. Med en bachelorgrad fra MAEC kan man få opptak til 3 ulike masterprogrammer ved MI og 2 ved ØI. Studiet har åpning for utenlandsopphold. MAEC er med sin matematiske profil det eneste av sitt slag i landet. Sammenliknet med andre studier gir programmet en unik spesialisering i både matematiske fag og økonomiske fag. Fagmiljøene ved MI og ØI er de fremste innen dette feltet nasjonalt. Ved å kombinere eksisterende undervisningstilbud fra MN- og SV-fakultene på nye måter er det laget en tverrfaglig utdannelse som gir kandidater med etterspurt kompetanse. MBV: Bachelorprogrammet Molekylærbiologi og biologisk kjemi er et tidsmessig utdanningstilbud. Programmet har 2 studieretninger. Studiet kan gi opptak til 3 masterprogram ved KI, BI og IMBV. Programstudenter kan reise ut i 5. eller 6. semester. Det er tett lærer/student kontakt og meget god oppfølging av studentene. Laboratorieundervisning utgjør en sentral del i programmet og IMBV har en rekke avanserte laboratorier og instrumenter som studentene benytter mot slutten av studiet. Lærere som underviser i emner på programmet er tilknyttet institutter ved MN, MED og Bioteknologisenteret ved UiO. Fordi Norges største molekylærbiologiske/biokjemiske miljø er lokalisert ved UiO kan programmet tilby en faglig bredde som ikke finnes ved andre læresteder. MENA: Bachelorprogrammet Materialer, energi og nanoteknologi er et tverrfaglig program mellom FI, og KI som er de sentrale fagmiljøene. Deler av undervisningen har en nær tilknytning til SMN. Programstudenter kan reise ut i 4., 5. og/eller 6. semester. Det er tett lærer/student kontakt og meget god oppfølging av studentene. Laboratorieundervisning utgjør en sentral del av programmet. Studentene får allerede i bachelorstudiet mulighet for opplæring i bruk av avanserte instrumenter på KI, FI og SMN. Dette medfører at studentene får en teoretisk, praktisk og teknologisk erfaring. Programmet legger vekt på å skape en god kullfølelse, også med bistand fra programmets studentforening MENAgeriet. Studiet kan gi opptak til 3 masterprogram ved FI og 1 ved KI. Programmet er unikt ved sin kombinerte tverrfaglige fokus på materialvitenskap, funksjonelle materialer, energi og nanoteknologi. MIT: Bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi er et tverrfaglig program mellom MI og Ifi med hoedvekt innen matematisk fag og informatikk. Programmet tar for seg matematikk og dens bruk innen for eksempel teknologi, finans og medisin. Foreløpig er det ikke fokus på internasjonalisering. Mangler tekst om utreise. Programmet har 6 studieretninger. Undervisningen gis i form av forelesninger, regneøvelser og innlevering av obligatoriske oppgaver. Dette gir en tett kontakt lærer/student med god oppfølging av studentene. Programmet kan gi opptak til 5 masterprogram ved MI, Ifi og FI. Programmet speiler bredden av fagmiljøer innen de matematiske fagene og favner derfor faglig vidt. TOOL: Bachelorprogrammet Teknologi, organisasjon og læring er et tverrfakultært program mellom MN, SV og UV. Programmet tar for seg forståelsen av hvordan en endring som helhet kan planlegges og gjennomføres i en organisasjon. Programmet

16 omfatter informatikk, sosiologi og pedagogikk, og har egne emner i Teknologi, organisasjon og læring. Dette inkluderer også studier i bedrifter og offentlig organisasjoner. Studieprogrammet har spesielt fokus på informasjonsteknologiens rolle i denne sammenheng. Programstudenter anbefales å reise ut i 4. semester. Undervisningen er preget av samtaler og gruppearbeid under veiledning, noe som er med på å gi tett kontakt lærer/student. Studiet kan gi opptak til masterstudier ved Ifi, UV og SV. Det fins ikke andre programmer i Norge med samme fagkombinasjon Konklusjoner i henhold til kvalitetskriteriene og komparative fortrinn Forankret i fagmiljø: Alle bachelor-programmene er solid forankret i fagmiljø representert enten ved institutt eller senter. Leder til masterstudium: Alle bachelor-programmene leder til et masterstudium og mange leder til flere masterstudier: MBV leder til 2, MIT leder til 3, MAEC leder til 2, FAM leder til 8, MIT til 3, ELDAT til 2, DIG leder til 2, TOOL leder til 2, geofag leder til 2. Utenlandsopphold: Alle programmene har tilrettelagte utenlandsopphold som regel med angivelse av hvilket semester studenten blir anbefalt å reise ut. Tverrfaglighet: Alle programmene har et visst innslag av tverrfaglighet særlig de tre første semestrene. Noen programmer er i større grad tverrfaglige gjennom hele graden (MENA, FAM, ELDAT, DIG, TOOL, MAEC, ITSLP) hvorav DIG, TOOL, ITSLP og MAEC i tillegg er tverrfakultære. Førstesemester: Alle har et godt mottak 1. semester i den første uken med faglig-sosiale aktiviteter. Dette følges lite opp utover i 1. semester og de neste semestrene. Unntaket er geofag og MIT som har et tutor-opplegg ut 1. semester. Ved enkelte fagmiljøer er det svært aktive studentforeninger som bidrar til å utvikle en fellesskapsfølelse og fagtilhørighet blant de nye studentene (fysikk, geofag, kjemi, farmasi, informatikk, materialvitenskap) Faglig utvikling: Alle programmene har en faglig utvikling, fordypning og fokusering mot slutten av programmet ved at studieplanene er relativt fastlagte og kun har en begrenset valgfrihet når det gjelder emner og også når de kan taes. Rekruttering og søkning: Søkning gjennom Samordna Opptak (SO) til bachelorprogrammene har totalt sett gått ned de siste par årene, men i 2007 var nedgangen på i underkant av 4% i det totale søkertall, og litt over 3% dersom man bare så på første prioritetssøkere. Dette samsvarer med en generell nedgang i realfagene både som skolefag og som studietilbud, både nasjonalt og globalt i samme periode. Søkertallene til 2007 hadde flere lyspunkter: det

17 nye programmet i Matematikk og økonomi (MAEC), som er et samarbeid med SV, hadde over 18 søkere til hver studieplass, mens studieprogrammet Materialer, energi og nanoteknologi, som hadde fått et mer fagnyansert programnavn, opplevde en stor gledelig vekst både i det totale antall søkere og i søkere som satte studiet som sitt høyeste prioriterte studieønske. Også våre studieprogram i Informatikk, Elektronikk og datateknologi, Geofag og Kjemi fikk en oppgang i søkertallene etter flere år med nedgang. Studieprogrammet Fysikk, astrofysikk og meteorologi (FAM) hadde den største nedgangen i det totale søkertallet på 19% mens Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) hadde en liten nedgang på 4%. For sistnevnte kan nedgangen ha sammenheng med det nye studieprogrammet MAEC som kan ha vært en alternativ til MIT, og muligens faktisk også noe for FAM. Frafall (stikkordsmessig skal bearbeides): Frafallet kan deles inn i ulike faser: frafall som skjer fra søknadsfristen og til tilbud om studieplass sendes ut. Deretter frafallet fra de som har fra takket ja til studieplass og frem til semesterstart med semesterregistrering. Deretter er det et frafall fra semesterregistrering og inntil eksamensperioden begynner. Så de som stryker til eksamen i 1. semester. Etter disse fasene går frafallet betydelig ned og etter 3. semester har frafallet stabilisert seg noe. Det er en del intern mobilitet mellom MN-programmene uten at dette er noe vi kan tallfeste dette. Totalt er det et frafall på ca 50% gjennom det 3-årige bachelorstudiet. Studiepoengsproduksjon: Studiepoengsproduksjonen på bachelorprogrammene for de studentene som produserer studiepoeng ligger mellom 22 til 27 i snitt. Studiepoengsproduksjonen viser seg å variere relativt mye både mellom ulike kull og ulike semestre samt mellom ulike bachelorprogram. Programmet som har lavest snittproduksjon er informatikk mens de som har høyest produksjon er FAM, MIT og DIG. Det er likevel ikke noen systematiske forskjeller som kan bidra til å forklare på variasjonene. Kvaliteten på datagrunnlaget er heller ikke tilstrekkelig gode til entydige konklusjoner. Internasjonalisering: Se malene 3.2 Samfunnsbehov og arbeidslivsrelevans (må bearbeides) Noen bachelorprogrammer opplever at deres studentene kan være interessante kandidater for arbeidsmarkedet også uten gjennomført mastergrad. Dette er høyst konjunkturavhengig. For tiden har bachelorkandidater fra tydelig IKT-relaterte programmer som DIG, INF, ITSLP og TOOL muligheter på arbeidsmarkedet. Det samme kan være tilfellet for enkelte studieretninger hvor den kompetanse programmet er av en slik karakter at man etter gjennomført program har bakgrunn og erfaring til å sette seg inn i de teknikker kandidater fra faglig nærliggende høgskoleavdelinger gir (for eksempel innen innen ingeniørrelaterte fag). Hoveddelen av våre bachelorprogrammer gir studentene en bred plattform og et godt grunnlag for videre studier på masternivå. Da disse kandidatene konkurrerer med

18 masterkandidatene på arbeidsmarkedet, vil det være enklest å få en faglig relevant jobb når bachelorstudiet er utvidet med et masterstudium. 3.3 Fornyelse og samarbeid (må bearbeides) Beregningsaspektet er integrert i mange av emnene innen matematiske fag og i senere arbeidsliv. Det nye prosjektet Computers in Science Education (CSE) innfører vektlegging av numeriske oppgaver i flere av fakultetets redskapsemner og skal styrke instruksjonsbasert læring. Forskningsprioriteringer gjort ved de involverte institutter vil til en viss grad kunne påvirke det faglige løpet i enkelte bachelorprogram, spesielt mot slutten av studiet. Det er dog på masternivå at dette vil kunne slå sterkest inn, da emnene i bachelorgraden i større grad bærer preg av å være av mer generell karakter. 4. OPPSUMMERING OG VURDERING 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM 4.1 Kvalitet og komparative fortrinn I dette kapittelet følger et sammendrag av programpresentasjonene med tanke på/utifra kvalitetskriteriene og komparative fortrinn med noen oppsummerende konklusjoner for masterprogrammene samlet. Deretter vurderes masterprogrammene samlet med hensyn på samfunnsbehov og arbeidslivsrelevans samt fornyelse og samarbeid. Kvalitetskriterier for beskrivelse av mastergradene: Forankret i aktiv forskning Komparative fortrinn Utenlandsopphold Internasjonal rekruttering Tverrfaglig/tematisk Rekruttering Frafall Internasjonalisering Inledning Fakultetet har gjennom fase 1 av faglige prioriteringer identifisert 10 toppforskningsmiljøer, 5 assosierte toppforskningsmiljøer, 16 utviklingsmiljøer og 6 nyetableringer. Alle 9 institutter har forskningsgrupper som deltar aktivt i de prioriterte satsningsområdene. En rekke av toppforskingsmiljøene og de assosierte toppforskningsmiljøer er knyttet til SFFer og SFIer og er ledende nasjonalt. Praksis ved MN-fakultetets ulike institutter er at de vitenskapelige definerer problemstillinger for masteroppgaver knyttet til egen forskning. Masteroppgavene blir dermed godt forankret i aktive forskningsmiljøer og studentene blir på den måten introdusert til arbeidsformer typisk for moderne matematisk-naturvitenskapelig forskning. Kvaliteten på masterprogrammene er langt på vei en konsekvens av de mange gode forskningsgrupper på instituttene og deres forskningssamarbeid med instituttsektoren samt kunnskapsbasert industri og næringsliv Oppsummeringer kvalitet og komparative fortrinn

19 Masterprogrammet i astronomi gir ved Institutt for astrofysikk er det eneste av sitt slag i Norge. Fagmiljøet er lite, men har fokus på solfysikk og kosmologi og holder en høy internasjonal standard. Masterstudiet gjenspeiler denne forskningsprofilen. Mange av de ansatte på instituttet er knyttet til Centre for matematics for application (CMA) og deltar i et toppforskingsmiljø og to utviklingsmiljøer. De har også to yngre fremragende forskere i sin stab. Instituttet tilbyr alle emner fra nivå og videre på engelsk ved behov. Det er relativt få studenter i programmet, men disse har en høy gjennomføringsgrad på normert tid. Masterprogrammet i biologi ved Biologisk institutt er faglig forankret i forskningsaktivitetene ved Biolgisk institutt og de Natur-historiske museer på Tøyen (NHM). Disse fagmiljøene er ledende nasjonalt innen et bredt spekter av organismebiologisk forskning med hensyn til faglig bredde og antall/impact vitenskapelig publikasjoner. Studentene inngår i forskningsteam knyttet til ulike forskningsprosjekter. Masterstudentene har alltid minst to veiledere og oppgavene har en komponent med feltog/eller laboratoriearbeid. Ved eget institutt og via samarbeidspartnere får studentene tilgang til en topp moderne utstyrs-og instrumentpark. De fleste masteremner blir gitt på engelsk ved behov. Utenlandsopphold er hovedsakelig i forbindelse med feltarbeid og knyttet opp til veileders internasjonale samarbeid. I tillegg tar en del studenter kurs og feltarbeid ved UNIS (Universitetsstudiene på Svalbard). Mange masteroppgaver publiseres som hele eller deler av en vitenskapelig originalartikkel. Center for Ecological and Evolutionay Synthsis (CEES) er knyttet til BI. I tillegg har fakultetet definert et utviklingsmiljø mellom BI, IMBV og NHM samt et nyetableringsmiljø mellom BI, Farmasøytisk institutt og KI. Masteroppgaver innen toksikologi gis ofte ved eksterne institusjoner som Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet, NIVA, STAMI og HI. Det er god søkning til programmet i snitt blir det tatt opp ca 45 studenter pr. år. Masterprogrammet i Digitale medier er et tverrfakultært studietilbud mellom IFI og Institutt for medier og kommunikasjon, HF. Studiet har en informatikkrettet og en medierettet studieretning. Undervisningen er knyttet til ulike forskningsgrupper innen digitale medier, design av matematikk og intermedia. Programmet er det eneste nasjonale masterprogrammet med fokus på digitale medier. Samarbeidspartnere er Intermedia og Senter for rettsinformatikk, Juridisk Fakultet. Det har det vært lav rekruttering med opptak av 2 3 studenter de siste årene. Sannsynligvis skyldes dette at programmet ble etablert for få år siden.. Mange emner tilbys på engelsk men det rekrutteres ikke internasjonale studenter til selve programmet. Det er ikke tilrettelagt utenlandsopphold i studiet. Opptaket har variert mellom 5 til 10 studenter de siste årene. Sannsynligvis skyldes dette at programmet ble etablert for få år siden. Masterprogrammet i Elektronikk og datateknologi ved Fysisk institutt tilbyr emner på engelsk ved behov men tar ikke opp internasjonale mastergradsstudenter. Det blir gitt undervisning innenfor elektronikk og datateknologi ved mange institusjoner men utenom fysikalsk elektronikk ved NTNU er det ingen andre som faglig ligger på nivå med UiO. Også tilbudet innen for mikroelektronikksystemer er unikt i Norge. Studentene har adgang til laboratoriefasiliteter både på Fysisk institutt og på MiNa-lab i Gaustadbekkdalen. Et ytterligere komparativt fortrinn er at programmet samarbeider tett