2006, april (99%) Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Biologi % %

Transkript

1 Vedlegg 2: PROGRAMPRESENTASJONENE BACHELORPROGRAM: Bachelorstudiet i biologi I Kvalitet: Bachelorprogrammet i Biologi tar for seg mangfoldet av organismer, deres bygning og funksjon og slektskapet mellom dem, prosessene som styrer utviklingen av nye livsformer (evolusjon) og samspillet mellom organismene og miljøet (økologi). I studieprogrammet legges det stor vekt på emner i biologi, men det inngår også emner i molekylærbiologi, kjemi, matematikk og statistikk. I tillegg velger studenten noen emner fritt. Programmet har 40 valgfrie studiepoeng. Utvikling i søkertall: 2005, april (99 %) Studium Ramme Søknader Primærsøkere Biologi , april (99%) Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Biologi % % 2007, april (99%) Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Biologi % 90-1 % Høsten 2005 var 65% av søkerne kvinner, høsten 2007 var denne andelen fortsatt 65%. Det foreligger ingen planer om endring av opptaksrammen. Første semester: Første semester er et viktig og prioritert tema i utviklingen av et godt bachelorprogram. Ikke minst fordi det er her vi mister flest studenter. Vi arbeider med å gjøre første semester bedre, både med hensyn på det faglige innholdet, men også på det sosiale aspektet med å skape tilhørighet for studentene. Vi har et godt fungerende opplegg ved semesterstart, med fadderordningen som sentral del, og arbeider for å videreutvikle dette med forlengelse inn i semesteret. I perioden frem til 2012 ser en for seg følgende utvikling: År Stud Studiepoengprod. snitt * MNB-BIO ,5 47,1 MNB-BIO ,0 45,9 MNB-BIO (80) ,0 47,0 MNB-BIO (80) ,0 47,0 MNB-BIO (80) ,0 47,5 MNB-BIO (80) ,0 48,0 MNB-BIO (80) ,0 48,0 MNB-BIO (80) ,0 48,0

2 * Ikke korrigert for 0-poeng-produserende studenter Tallene i tabellen er hentet fra arbeidet i november 2007 med fastsettelse av fakultetets måltall for perioden frem til De definisjoner som ble brukt i det arbeidet er fulgt. Stud: Programmets studenter. For beregningen av Studiepoengsnitt er beståtte interne studiepoeng avlagt av studenten kalenderåret lagt til grunn. (Kun studiepoeng fra første gang en student består eksamenen er med.) Instituttet vil gjennom 2008 arbeide med revisjon av bachelorprogrammet, etter en gjennomgang av dette på et undervisningsseminar i januar. I denne revisjonen ligger også arbeidet med å redusere frafallet på programmet. Programmet har hatt en jevn tilstrømning av studenter, og vi har tro på at de tiltak som vil bli gjennomført vil føre til at flere studenter blir på programmet, og at studentene vil gjennomføre studiet bedre. Bachelorgraden leder til masterstudier i Biologi". Programpresentasjonen har råd om emner som skal gi en god overgang mot ulike studieretninger i mastergraden. Det er registrert 9 utreisende studenter på programmet siden Det anbefales at utreise foregår i 5. og/eller 6. semester. I 5. og / eller 6. semester er det minst et obligatorisk emne det er vanskelig å få tatt på et annet tidspunkt, slik at man derfor må søke å finne et tilsvarende emne ved aktuelt utenlandsk universitet. Biologistudentene anbefales å studere ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) i ett eller to semester. Det anbefales at dette gjøres i 4. eller 4. og 5 semester. I forbindelse med studiene ved UNIS vil man kunne få dekket henholdsvis ett og to 10- studiepoengsemner som er obligatoriske i graden. Det er lagt opp til mulighet for opphold i utlandet. Studieplanen for programmet er såpass fleksibel at det er fullt mulig å innpasse et eller to semester i utlandet, uten at dette går utover progresjonen. Det gis individuell veiledning og hjelp til å sette sammen studieplanen for de studenter som interessert i dette. Erfaringen er imidlertid at denne muligheten ikke er brukt mye. Det gis ikke undervisning på engelsk i emner på og 2000-nivå. Komparative fortrinn: Bachelorprogrammet er faglig forankret i forskningsaktivitetene ved Biologisk institutt og de Naturhistoriske Museer på Tøyen (NHM). Til sammen er disse fagmiljøene ledende nasjonalt innen et bredt spekter av organismebiologisk forskning, spesifikt innen økologi, evolusjon, marinbiologi, limnologi og toksikologi, både med hensyn til faglig bredde og antall/impact vitenskapelige publikasjoner. Den forskningsbaserte undervisningen formidler en kombinasjon av konseptuelle/teoretiske kunnskaper innen de aktuelle fagdisiplinene med grundige innføringer i sentrale forskningsmetoder/verktøy som felt- og labarbeide, eksperimentell design, statistisk analyse samt presentasjon/formidling av data og resultater. Biologisk Institutt er vertskap for et av UiO s sentre for fremragende forskning Center for Ecological and Evolutionary Synthesis CEES. Nær en tredjedel av instituttets vitenskapelige ansatte er med i senteret.

3 Forskerne ved Biologisk institutt har utstrakt samarbeid med industri og andre forskningsinstitusjoner. På bachelornivå er den mest relevante samarbeidspartneren NHM. Flere forskere ved NHM er involvert i undervisning på bachelornivå. Biologisk Institutt driver forskningsstasjoner på Finse og i Drøbak og disponerer forskningsfartøyet Trygve Braarud. I tillegg er det avtaler for feltundervisning på Tømte i Akershus og Tomb i Østfold. Feltundervisning ved disse institusjonene utgjør en sentral del av bachelorprogrammet. Programmet gir studentene en god bredde i biologi, og studentene blir kvalifisert for alle studieretningene i masterstudiet i biologi, uten å måtte velge spesialisering under bachelorstudiet. De får også en like god og generell realfaglig plattform gjennom de obligatoriske emnene i matematikk, kjemi og statistikk. Biologistudiet er bygd opp av emner som inneholder mye gruppeundervisning. Dette i form av kollokvier, laboratorieundervisning, dataøvelser og feltkurs. Denne formen for undervisning gir en god kontakt både studentene imellom og mellom lærere og studenter. Bachelorprogrammet i Biologi er unikt i nasjonal sammenheng hva angår bredde og fordypning innen økologi og evolusjon. Emnene i eksperimentell økologi og biostatististikk samt den grundige innføring i vitenskapelig metode er grundigere enn det som gis ved noe annet organismebiologisk lærested i Norge. II Samfunnsbehov: Bachelorstudiet gir studentene en bred plattform og et godt grunnlag for videre studier på masternivå. Da disse kandidatene konkurrerer med masterkandidatene om de fleste jobber, vil det ikke være lett å få en faglig relevant jobb kun etter bachelorstudiet. De fleste som fullfører programmet fortsetter med en to-årig master. Noen studenter velger å bytte universitet før masterstudiet. Det er få studenter som ikke fortsetter med mastergrad hos oss. Erfaringen er at vi har flere som kommer utenfra inn på vårt masterprogram enn det er studenter som går til andre program eller andre universiteter Det gis tilbud om bachelorstudium i biologi ved flere av de andre universitetene i Norge. I tilegg gis det ved en rekke høyskoler. Biologisk institutts program skiller seg fra andre bio-program både i bredde og innhold. Det er ikke noen studieretningspesialisering på bachelornivå, slik at studentene kan vente til avslutningen av bachelorstudiet før de velger masterretning. I stedet får studentene en felles, bred innføring i biofaget med særlig vekt på økologi og evolusjon. I forhold til andre bioprogram er det dessuten en sterkere fordypning innen vitenskapelig metode som eksperimentell design og biostatistikk, noe som gjør studentene godt forberedt på et masterstudium. For tiden er det et økende fokus på miljøspørsmål, særlig i forbindelse med trusselen fra global oppvarming og klimaendringer. Behovet for biologer innen miljøvern, toksikologi og forvaltning forventes derfor å være økende. Videre foregår det en molekylær revolusjon innen genomforskning og genetikk. Bachelorprogrammet i biologi er ett av flere som kvalifiserer kandidater for jobber som kommer i kjølvannet av dette.

4 III Fornyelse/samarbeidspotensial: Av de 140 obligatoriske studiepoeng i graden gis 70 ved eget institutt. Det er ellers lagt inn emner fra Matematisk, Kjemisk og Molekylærbiologisk institutt. Av instituttets egne emner gis undervisningen i hovedsak av egne ansatte, men det trekkes også inn andre krefter, spesielt fra NHM.

5 Bachelorstudiet i Digitale medier (DIG) I Kvalitet: Bachelorprogrammet Digitale medier tar for seg interaksjonen mellom medier, teknologi og mennesker. Studieprogrammet kombinerer teknologiske, sosiale, kulturelle og rettslige perspektiver på et viktig fenomen i samfunnet og i våre liv. Kombinasjonen informatikk, medievitenskap og rettsinformatikk er unikt i Norge, og sjeldent internasjonalt. Digitale medier som studium dreier seg om hvordan digitalt materiale kan utformes, hvordan det kan forstås som uttrykksform og samfunnsfenomen, og hvordan det reguleres. Internett er en sentral drivkraft, men digitale medier er også spill, og andre typer digital publisering og interaksjon. Studiet tar altså utgangspunkt i digitale medier, og studerer det fra forskjellige faglige vinkler. Det gir deg som student et fundament for å gå videre til en mastergrad i Digitale medier, eller å spesialisere deg innenfor en av de andre fagretningene. De tre samarbeidende og ansvarlige enhetene for programmet er Institutt for informatikk, Institutt for medier og kommunikasjon og Senter for rettsinformatikk (ved Avdeling for Forvaltningsinformatikk). Det er også samarbeid med Intermedia. I studieprogrammet legges det stor vekt på emner i informatikk, medievitenskap og medierett. I tillegg velger studenten noen emner fritt. 50 studiepoeng i programmet er valgfrie. 30 studiepoeng er delvis valgfrie, men må velges fra ett av fagområdene som deltar i programmet dvs. fra Institutt for informatikk, Institutt for medier og kommunikasjon eller Avdeling for forvaltningsinformatikk. Bachelorgraden leder til masterprogrammer i Digitale medier og masterstudier innenfor informatikk og medievitenskap. Informasjon om anbefalte emner for de tre mastervariantene finnes i programpresentasjonene på nettet. Det er registrert 13 utreisende studenter på programmet siden Det anbefales at utreise skjer i 5. semester, da er det ingen obligatoriske emner på programmet. Komparative fortrinn: Studietilbudet er unikt i Norge som det eneste programmet med inndeling i tre teoretiske hovedperspektiver for å forstå og forme digitale medier: rettslige, sosiale/kulturelle og teknologiske perspektiver. Sammenliknet med beslektede studietilbud ved høyskoler i Norge, gir programmet det eneste tilbudet med denne tverrfagligheten, og hvor det rettslige perspektivet på digitale medier ivaretas. Høyskolenes liknende studieprogram er mer praktisk og produksjonsrettet. Det er ikke lagt opp til engelskspråklig undervisning. Internasjonale studenter som søker seg til programmet, må gjennomføre norskkurs i forkant. Kontakten lærer/student er relativt god, da undervisningen i de fleste emnene i programmet er lagt opp med mindre seminar- og gruppeundervisning, hvor oppfølgingen av studentene blir tettere.

6 Digitale medier er et fagfelt i utforming og endring. Ut fra et definert studieobjekt som digitale medier er blir studentene presentert for tre forskjellige faglige perspektiver. Det gir et bredt utgangspunkt for en eventuell spesialisering i mastergrad og videre forskningsvirksomhet. Digitale medier er et uvanlig studium, foreløpig også i internasjonalt sammenheng. Bachelorprogrammet kjenner ikke til noe liknende studium der de tre perspektivene på digitale medier undervises så integrert og balansert. Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Århus Universitet har liknende tilbud, men uten juridisk orienterte emner.

7 Utvikling i søkertall: Studiu m Digitale medier 2007, april (99%) 2006, april (99%) 2005, april (99 %) Ramm Søknade Endrin Primærsøker Endrin Ramm Søknade Endrin Primærsøker Endrin Ramm Søknade Primærsøker e r g e g e r g e g e r e % % % % Høsten 2005 var 36% av søkerne kvinner, høsten 2007 var denne andelen økt til 43%. Det foreligger ingen planer om endring av opptaksrammen. I perioden frem til 2012 ser en for seg følgende utvikling: År Stud Studiepoengprod. snitt * MNB-DIG ,0 48,9 MNB-DIG (50) ,5 47, ,0 47, ,0 48, ,0 48, ,0 48, ,0 48,5 MNB-DIG (50) ,0 48,5 * Ikke korrigert for 0-poeng-produserende studenter Tallene i tabellen er hentet fra arbeidet i november 2007 med fastsettelse av fakultetets måltall for perioden frem til De definisjoner som ble brukt i det arbeidet er fulgt. Stud: Programmets studenter. For beregningen av Studiepoengsnitt er beståtte interne studiepoeng avlagt av studenten kalenderåret lagt til grunn. (Kun studiepoeng fra første gang en student består eksamenen er med.) For å gjennomføre planene for en strukturert studieløp med egenverdi må programmet tilføres ressurser i form av kurs direkte rettet mot feltets egenart. Studietilbudet nå bærer for mye preg av en samling enkeltkurs. Programrådet i Digitale medier prioriterer nå dette arbeidet. Cybernetisk selskab, en av Institutt for informatikks studentforeninger, har hatt ansvar for lokalt arrangement av fadderuken for nye studenter, i samarbeid med den sentrale fadderordningen. Dette har fungert fint. Programrådet i digitale medier planlegger fra høsten 2008 å innføre et nytt obligatorisk introduksjonsemne. Emnet skal ikke gi studiepoeng, og vil gå de første ukene av semesteret. De tre samarbeidende instituttene utarbeider dette. Denne begynnermodulen er viktig for å skape en forståelse av hva digitale medier er, og vil også virke sosialiserende på de nye studentene.

8 II Samfunnsbehov: En bachelor i Digitale medier er relativt bred. Det gir muligheter innen flere bransjer og jobbområder: publisering, IKT, medierettslig områder, formidlingsstrategi, kommunikasjonsstrategi, konsulentbransjen, offentlig sektor. Fremfor alt er Digitale medier en kombinasjon av kunnskap som gir en omfattende forståelse av et viktig fenomen i samfunnet som er under sterk utvikling. Det totale nasjonale utdanningstilbudet på bachelornivå innenfor digitale medier, teller vel ca. 5-6 andre programmer. Studieoppleggene utenfor UiO er mer praktisk orientert, og mer rettet mot enkelte verktøy for publisering og systemforvaltning. Ingen har inkludert det rettslige perspektivet integrert slik bachelorstudiet i DIG ved UiO. III Fornyelse/samarbeidspotensial: Programmet er et samarbeid mellom tre enheter ved tre forskjellige fakulteter. I tillegg er det samarbeid med InterMedia som ligger under Det utdanningsvitenskapelige fakultet. I tillegg er det samarbeid i flere faglige satsinger ved UiO for eksempel forskergruppene Digital design (samarbeid Institutt for medier og kommunikasjon (HF), InterMedia (UV) og Informatikk (MN) og Design av Matematikk (InterMedia og ILS (begge UV-fak)). Vi ser for oss et fremtidig samarbeid med New Media Network. New Media Network vil kunne være et knutepunkt mot relevante bedrifts- og forvaltningspartnere som for eksempel NRK, Schibsted og ulike forlag. Et slikt nettverk vil gi adgang til en rekke partnere for bedriftsbesøk, faglige problemstillinger og orientering av studiet mot arbeidsmarkedet. Fagfeltet digitale medier er ellers nytt og i kontinuerlig utvikling, slik at det er viktig å tilpasse oss endringer i fenomenet slik det utfolder seg nasjonalt og internasjonalt og slik det former arbeidsmarkedet.

9 Bachelorstudiet i Elektronikk og datateknologi (ELDAT) I Kvalitet: Bachelorprogrammet Elektronikk og datateknologi er et tverrfaglig faglig program som tar for seg elektronikken som omgir oss, - fra analog elektronikk til maskinvare og integrerte kretser. I studieprogrammet legges det stor vekt på matematikk, informatikk og fysikk de tre første semestrene. Deretter velger studentene studieretning. Programmet har fire studieretninger hvor studieretningen Fysikalsk elektronikk har fokus på hvordan halvlederteknologien fungerer. Undervisningen er organisert rundt aktivitetene i MiNaLab og i denne studieretningen legges det stor vekt på fysikkemner. Studieretningen Instrumentering/måleteknikk omhandler sensorteknologi og mikroelektronikk. Dette inkluderer miniatyriserte kretser som kan omforme fysiske størrelser som stråling, lyd, trykk osv. til målbare elektriske signaler. Forelesere kommer blant annet fra Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi (SMN) og SINTEF/MiNaLab. Også i denne studieretningen legges det stor vekt på fysikkemner. Studieretningen Mikroelektronikk har fokus på mikroelektronikkteknologi som benyttes i forbrukerprodukter og industrielle systemer, mens studieretningen Signalbehandling omhandler metodene og teknologien som ligger til grunn for medisinsk bildediagnostikk, avbildningssystemer, koding i trådløse kommunikasjonssystemer og for multimediaformater for digital video og lyd. I studieretning Signalbehandling legges det stor vekt på emner i informatikk og fysikk. I tillegg inngår statistikk og noen emner som studenten velger fritt. For 2 av studieretningene er det 40 valgfrie studiepoeng mens det er 30 valgfrie studiepoeng for de to andre. Fysisk institutt er vertsinstitutt for programmet, med nært samarbeid med Institutt for Informatikk. Emnetilbudet er gitt av de eksperimentelle forskningsgruppene ved begge institutter.

10 Utvikling i søkertall: 2007, april (99%) 2006, april (99%) 2005, april (99 %) Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Ramme Søknader Primærsøkere Elektronikk og datateknologi % % % % Høsten 2005 var 7% av søkerne kvinner, høsten 2007 var denne andelen økt til 10%. Det foreligger ingen planer om endring av opptaksrammen fremover. Førstesemester: Det arrangeres velkomstuke med faglig og faglig-sosiale innslag. Det er opprettet en egen studentforening på programmet, Studentenes elektronikkforening (SEF), som bidrar i forsøket på å skape et godt studentmiljø innad i programmet. Utover dette gjøres ingen spesielle grep i første semester for å bidra til å minimalisere frafallet på programmet. Her burde det nok iverksettes flere tiltak for å hindre frafall, da dette er ett av de bachelorprogrammene som har slitt mest med både høyt frafall og relativt dårlig studiepoengproduksjon.

11 I perioden frem til 2012 ser en for seg følgende utvikling i studenttall og studiepoengsproduksjon: År Stud Studiepoengprod. snitt * MNB-ELD ,0 33,4 MNB-ELD ,0 34,3 MNB-ELD(30) ,0 34,3 MNB-ELD (25) ,0 35, ,0 35, ,0 36, ,0 37,0 MNB-ELD (25) ,0 38,0 * Ikke korrigert for 0-poeng-produserende studenter Tallene i tabellen er hentet fra arbeidet i november 2007 med fastsettelse av fakultetets måltall for perioden frem til De definisjoner som ble brukt i det arbeidet er fulgt. Stud: Programmets studenter. For beregningen av Studiepoengsnitt er beståtte interne studiepoeng avlagt av studenten kalenderåret lagt til grunn. (Kun studiepoeng fra første gang en student består eksamenen er med.) Her er noen tiltak som har vært diskutert i programrådet med tanke på å høyne studiepoengproduksjonen/redusere frafallet: - Gjennomføre en spørreundersøkelse blant studentene (både frafalne og ikke frafalne) på alle kullene, for å forsøke å finne ut hvorfor såpass mange faller fra. - Arrangere forkurs i elektronikk i forkant av semesterstart om våren (for å redusere frafall i FYS1210). - Synliggjøre Studentenes Elektronikkforening (SEF) i enda større grad, da virksomheten til denne foreningen antas å kunne ha stor betydning mht. å skape en kullfølelse innad i programmet. Innføre en orakeltjeneste, som skal bistå med faglig støtte for studentene, særlig i 1. semester. Bachelorgraden leder til masterstudier i Elektronikk og datateknologi, Fysikk, Informatikk, Materialer, energi og nanoteknologi. Informasjon om emnevalg for opptak til de ulike mastervariantene finnes i programpresentasjonen på nettet. Det er registrert 2 utreisende studenter på programmet siden Det anbefales å reise ut i 5. og/eller 6. semester. I 5. semester er det noen obligatoriske emner og man må finne tilsvarende emner ved det utenlandske lærestedet, mens det i 6. semester er ingen eller ett obligatorisk emne, avhengig av studieretning. Komparative fortrinn: Studieprogrammet ble opprettet for å etterkomme behovet for innovative kandidater innenfor et fagområde som internasjonalt kalles Applied Physics and Electrical Engineering. Flere samarbeidende teknologibedrifter (for eksempel SINTEF, FFI, Telenor, Kongsberg Defence & Aerospace) og eksperimentelle forskningsgrupper på universitetet (Elektronikkgruppa og andre eksperimentelle grupper ved FI, Robotikk og Intelligente systemer- og Digital Signalbehandling og Bildeanalyse ved IFI) meldte behov for selvstendige kandidater med en noe bredere teknologibakgrunn enn det man tidligere fant ved tradisjonelle studieretninger. 11

12 Programmet er bygget opp rundt forskningsmiljøer ved Fysisk institutt og Institutt for informatikk i erkjennelse av at informatikkstudenten hadde mangelfulle kunnskaper innen grunnleggende fysikk (elektromagnetisme, fysikalsk elektronikk og sensorteknologi) og fysikkstudenter tilsvarende manglet erfaring med deler av informasjonsteknologien (som ASIC kretser og signalbehandling). Programmet står faglig sterkt gjennom sitt samarbeid med forskingsmiljøer som ligger helt i front innenfor IKT. Det nye tiltaket via prosjektet 'Computers in Science Education' (CSE), som integrerer beregningsbaserte metoder i de fleste emner, er unikt internasjonalt og kan spille en sentral rolle i moderniseringen av realfagene, både nasjonalt og internasjonalt. Flere av emnene som tilbys på studieretningene Fysikalsk elektronikk og Instrumentering og måleteknikk blir gitt av forskere ved SMN. Studentenes laboratoriearbeid blir delvis utført ved Laboratorium for mikro- og nanoteknologi (MiNaLab). Enkelte emner mot slutten av bachelorgraden undervises delvis av forskere fra samarbeidende institusjoner, som for eksempel SINTEF, UniK og HVE. Studentene får tilgang til avansert eksperimentelt utstyr i MiNaLab og i de samarbeidende eksperimentelle gruppene ved Fysisk institutt og Institutt for Informatikk. Noen av studentene på studieretningen Instrumentering og måleteknikk tar FYS3610 Romfysikk i bachelorgraden og her er en ekskursjon til Andøya rakettskytefelt innbakt. Også enkelte andre emner har ekskursjoner som en integrert del av undervisningen, for eksempel til SensoNor. Bygningene studentene ferdes i har trådløst nettverk, flere kollokvierom, lesesaler og fellesareal. Datamaskiner er tilgjengelige for studentene. I tillegg er Fysikk-kantina åpen i tidsrommet for studentsosiale- og faglige aktiviteter. Trådløst nettverk er også tilgjengelig i Fysikk-kantina. I tillegg har man et eget studentlokale i kjelleren ved Fysisk institutt, tilknyttet SEF. Noen av emnene i 5.- og 6. semester tilbys på engelsk dersom dette ønskes av utvekslingsstudenter. Utvalget av engelskspråklige emner er nok dårligere på Eldat enn på mange andre bachelorprogrammer på MN-fakultetet. Spesielt Institutt for informatikk (Ifi) ser ut til å ha en ganske restriktiv holdning til å tilby emner på engelsk. Det teknologiske fundament som studieprogrammet bygger på er innenfor fagområdene sensorteknologi, mikroelektronikk og signalbehandling. Dette utgjør en faglig bredde som gjør kandidatene i stand til å følge med på et fagområde i rask teknologisk utvikling. Undervisningen er sterkt forskningsbasert og gir en bredde i fysiske fag, elektronikk, matematikk og informatikk som er ettertraktet i arbeidslivet. Mange emner med laboratoriearbeid i små grupper er noe som gir god kontakt lærer-student. Programmet disponerer meget avansert eksperimentelt utstyr gjennom MiNaLab og samarbeidende eksperimentelle grupper ved Fysisk institutt og Ifi. Dette gjør deler av undervisningstilbudet unikt i nasjonal og nordisk sammenheng. Det blir gitt undervisning innenfor elektronikk og datateknologi ved mange institusjoner, men utenom Fysikalsk 12

13 elektronikk ved NTNU ser vi ingen andre som faglig ligger på nivå med UiO. Også tilbudet innen mikroelektronikksystemer anses å være unikt i Norge, innen både mikroelektronikk kretsdesign og avansert design med programmerbar logikk. II Samfunnsbehov: Programmet utdanner kandidater med en bred bakgrunn innenfor fysikk, elektronikk og teknologi en kombinasjon som vi mener gir grunnlag for nytenkning og innovasjon. Bachelorgraden vil være relevant for arbeid innenfor service på IKT-utstyr, programmering og elektronikk-konstruksjon. Kandidatene konkurrerer da sterkt med kandidater fra 3-årig ingeniørhøgskole. Det er likevel ingen tvil om at studentene har klare fortrinn med hensyn til jobb dersom de også fullfører en mastergrad. Den generelle anbefaling er derfor at studentene fullfører en mastergrad. De fleste virker å være innforstått med dette når de starter på programmet. III Fornyelse/ mulig fremtidig samarbeidspotensial: Fagområdene som dette studieprogrammet dekker er i kontinuerlig utvikling, og kursinnhold vil således i mange tilfeller være i dynamisk utvikling. Her vil også tilbakemeldinger fra samarbeidende institusjoner kunne spille en viktig rolle. De involverte emneansvarlige har allerede et utbredt samarbeidsnettverk med en rekke forskningsinstitutter og bedrifter både nasjonalt og internasjonalt, men dette vil selvsagt kunne endres/fornyes over tid. Forskningsprioriteringer gjort ved de involverte institutter vil også til en viss grad kunne påvirke det faglige løpet i studiet, spesielt mot slutten av bachelorstudiet. Det er dog på masternivå at dette vil kunne slå sterkest inn, da emnene i bachelorgraden i større grad bærer preg av å være av mer generell karakter. 13

14 Bachelorstudiet i Fysikk, astronomi og meteorologi (FAM) I Kvalitet I bachelorprogrammet Fysikk, astronomi og meteorologi får studenten en helhetlig framstilling av faget fysikk gjennom teori, eksperimentelle metoder og teknologiske anvendelser av faget. I studieprogrammets tre første semestre legges det stor vekt på emner i fysikk og matematikk, men det inngår også emner i informatikk. Deretter velger studenten studieretning. I studieretningen Astronomi vises det hvordan fysikk anvendes til å forstå egenskapene til alt fra solsystemet til galakser og universet som helhet, og det legges derfor vekt på emner i astronomi og fysikk. Studieretningen Fysikk vektlegger et stort spekter av fordypninger, fra elektronikk og måleteknikk, medisinsk fysikk, faste stoffers fysikk, nanoteknologi, materialvitenskap til materiens minste bestanddeler. Studieretningen Meteorologi og oseanografi har fokus på atmosfærens og havets oppbygning, egenskaper og vekselvirkninger mellom dem. I denne studieretningen legges det derfor vekt på emner i geofysikk og fluidmekanikk. Programmet har 30 studiepoeng valgfrie, men for en studieretning, astronomi, er det delvis valgfrihet idet det er valg blant en liste med emner. Bachelorgraden leder til studier i åtte ulike masterprogrammer: Fysikk, Astronomi, Materialer, energi og nanoteknologi, Geovitenskap, Elektronikk og datateknologi, Modellering og datateknologi, Matematikk og Informatikk. Informasjon om emnevalg for de ulike mastervariantene finnes i programpresentasjonen på nettet. Fra og med femte semester tilbys de fleste emner på engelsk hvis utvekslingsstudenter er til stede. Det er registrert 15 utreisende studenter på programmet siden Det anbefales å reise ut i 5. og/eller 6. semester. I disse semestrene vil det, litt avhengig av studieretning og fordypning, være et eller flere emner som er obligatoriske slik at man må finne tilsvarende emner ved det utenlandske lærestedet. Det er flere universiteter som anbefales og som de vitenskapelig ansatte har forskningssamarbeid med. 14

15 Utvikling i søkertall og studiepoengsproduksjon: 2007, april (99%) 2006, april (99%) 2005, april (99 %) Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Ramme Søknader Primærsøkere Fysikk, astronomi, meteorologi % % % % Høsten 2005 var 38% av søkerne kvinner, høsten 2007 var denne andelen sunket til 35%. Det foreligger ingen planer om endring av opptaksrammen etter Programmet har utviklet en tutorordning hvor enkeltlærere følger hver sin gruppe studenter gjennom første studieår. Ordningen gjør det lettere å fange opp eventuelle problemer, og lærerne kan fungere som faglige rådgivere og støttespillere for studentene. Fysikkforeninga står for flere studensosiale tiltak og studentene har tilgang til fysikk-kantina fra kl 15 etter stengetid. Det er flere felles møterom for faglige og sosiale aktiviteter. I perioden frem til 2012 ser en for seg følgende utvikling vedrørende studenttall og studiepoengsproduksjon: År Stud Studiepoengprod. snitt * MNB-FAM ,5 45,0 MNB-FAM (90) ,0 46,5 MNB-FAM (80) ,0 46,5 MNB-FAM (75) ,0 46,5 170,0 46,5 175,0 46,5 180,0 46, ,0 46,5 * Ikke korrigert for 0-poeng-produserende studenter Tallene i tabellen er hentet fra arbeidet i november 2007 med fastsettelse av fakultetets måltall for perioden frem til De definisjoner som ble brukt i det arbeidet er fulgt. Stud: Programmets studenter. For beregningen av Studiepoengsnitt er beståtte interne studiepoeng avlagt av studenten kalenderåret lagt til grunn. (Kun studiepoeng fra første gang en student består eksamenen er med.) 15

16 Tar en bort 0-poeng produserende studenter er programmet fornøyd med studiepoengsproduksjonen. Av studentene som begynner på for eksempel en fysikk master er gjennomsnittskarakteren nesten B. Omtrent alle fortsetter med mastergrad. Det har ledet programrådet til å jobbe med planer om å avskaffe bachelorgraden i Fysikk, Astronomi og Meteorologi, for å erstatte den med et femårig studium. Bachelorgraden gir marginal arbeidslivs-relevans. Det er heller ikke denne gruppen programmet sikter seg inn mot. Programmet ønsker å utdanne framtidas naturvitenskapelige og teknologiske ledere. Dette ses på som et viktig tiltak i konkurransen med NTNU om å tiltrekke oss de beste studentene samt skille oss fra høgskoler. Programrådet mener at studiet blir mer eksklusivt med egen opptaks-eksamen. Studiet skal i større grad rette seg mot de som vil bli forskere og teknologiske ledere, blant for å styrke UiO som landets ledende forskningsuniversitet. Det betyr også færre studieplasser. FAM-programmet er faglig forankret i forskningsaktivitetene til Fysisk Institutt (FI), Institutt for Teoretisk Astrofysikk og Institutt for Geofag, retning Meteorologi og oseanografi. Til sammen har disse miljøene landets største bredde i forskning og undervisning i fysiske fag, i tillegg til å være ledende nasjonalt hva antall vitenskapelige publikasjoner og vitenskapelig betydning angår. Det faglige tilbudet gjenspeiler bredden i forskningsaktivitetene, samt at undervisningen er forskningsbasert fra første dag, både hva fysikk, matematikk og informatikk angår. Programmet har sterke koplinger til aktuell forskning, og er det programmet ved UiO hvis forskning er koplet opp mot flest toppmiljøer, to sentra for fremragende forskning CMA og PGP, og toppmiljøene rundt CERN-programmet, AMKS og Solfysikk. Det nye tiltaket som integrerer beregningsbaserte metoder i de fleste emner er unikt internasjonalt og kan spille en sentral rolle i moderniseringen av realfagene, både nasjonalt og internasjonalt. Flere av lærerne ved FAM-programmet er involvert i dette prosjektet, som har fått navnet 'Computers in Science Education' (CSE). Prosjektet har fått betydelig støtte fra UiO og KD, og bidrar til en god pedagogisk kvalitet på undervisningen i FAM-programmet. UiO er landets ledende forskningsuniversitet, noe som gjenspeiles i blant annet den største andelen nasjonalt av sentre for fremragende forskning. Flere av lærerne på FAM er involvert i disse sentrene ved UiO. Flere av forskningsprosjektene ved instituttene som deltar i FAM-programmet er plukket ut som fremragende forskningsmiljøer ved UiO. Det er godt samarbeid med industri og andre forskningsinstitusjoner, men dette er klart mest relevant på mastergrads- og ph.d.-nivå. Bachelorprogrammet gjennomgår flere eksperimentelle emner i astrofysikk, fysikk, meteorologi og elektronikk med topp moderne laboratorieutstyr. Et nytt emne i eksperimentelle metoder i fysikk henter oppgaver og prosjekter fra flere avanserte laboratorier, blant annet fra materialvitenskap, nanoteknologi og kjernefysikk. Et nytt emne i observasjonell astronomi vil antageligvis inneholde en ekskursjon til SST (Swedish Solar Telescope) på La Palma. Universitetsstudiene på Svalbard tilbyr unike 16

17 forhold for forskning knyttet til hav og atmosfære i polare områder. For studieretningen Meteorologi og oseanografi og fordypningen kosmisk fysikk under studieretningen i Fysikk, er det mulig å ta deler av bachelorgraden på UNIS. Bygningene studentene ferdes i har trådløst nettverk, flere kollokvierom, lesesaler og fellesareal. Datamaskiner er tilgjengelige for studentene. I tillegg er Fysikk-kantinen åpen i tidsrommet for studentsosiale- og faglige aktiviteter. Trådløst nettverk er også tilgjengelig i kantinen. Undervisningen er sterkt forskningsbasert og gir en bredde i fysiske fag, matematikk og informatikk som er ettertraktet i arbeidslivet. Tett lærer-student-kontakt prioriteres og tilstrebes i alle emner. Emnene i semester har flere små grupper med gruppelærere for å styrke instruksjonsbasert læring. CSEprosjektet med vektlegging av numeriske oppgaver i de fleste emner, krever en større innsats fra både studenter og lærere, og hensikten er å styrke instruksjonsbasert læring. I alle eksperimentelle emner er det mye kontakt mellom student og lærer. Nasjonalt er studiet unikt. Det er det eneste studiet i landet som dekker fysikk fra CERNrelatert forskning og naturens minste byggesteiner ut til universets ytterste grenser, med mange spennende mellomnivå fra klimaforskning til materialvitenskap og nanoteknologi. Kandidatene våre trenes opp som problemløsere med grunnleggende kunnskaper om naturlovene, og hvordan disse kan modelleres matematisk. Med denne kombinasjonen blir de svært ettertraktede kandidater i arbeidslivet. Internasjonalt forekommer oftest kombinasjonen fysikk og astronomi, sjeldnere ser man fysikk sammen med meteorologi og oseanografi. Kombinert med det nye CSE-tiltaket tilbyr dette programmet en utdanning som kanskje er unik internasjonalt. Programmet er også sterkt knyttet til vår forskning og vektlegger nær kontakt mellom lærere og studenter så tidlig som mulig. Via CSE-prosjektet bringes aktuell forskning inn på et tidligere stadium i utdanningen. Universitetene i Trondheim, Tromsø og Bergen tilbyr også studier i fysikk. Av disse er fysikkprogrammet i Trondheim den eneste reelle konkurrenten, men FAM-programmets kombinasjon av faglig bredde og høy kvalitet gjør det unikt i Norge. II) Samfunnsbehov og arbeidslivsrelevans Målsetningen med programmet er å utdanne framtidas beste teknologer og naturvitere; de som kommer til å legge grunnlaget for den teknologiske utviklingen i framtida. Programmet studenter oppfordres til å fullføre en mastergrad. De spennende jobbene i forskning og industri krever en mastergrad eller ph.d. Programrådet ønsker derfor å vektlegge bachelorgraden som en grunnutdanning. En bachelorgrad i FAM skal gi den nødvendige faglig bredde for å starte på spennende studier på master. På sikt ønsker programmet å vurdere om studiet skal presenteres som et fem-årig løp. LAP-programmet dekker mesteparten av skoleverkets behov for arbeidskraft, noe som betyr at det er færre av våre kandidater som ender i skolen etter endt utdanning. 17

18 III) Fornyelses- og samarbeidspotensial Samarbeidspartnere er ulike forskningsinstitusjoner, for eksempel SINTEF, IFE, FFI, Rikshospitalet og andre universitetssykehus, samt andre universiteter nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet foregår i all hovedsak på master og ph.d.-nivå, men utvekslingsstudenter på bachelornivå drar ofte til utenlandske institusjoner vi samarbeider med, se lista over studier i USA, hvor det finnes flere etablerte faglige samarbeid. Forskningsprioriteringer preger gjennomgående det faglige løpet ved studiet. Mot slutten av bachelorgraden er det flere fordypninger studentene kan velge mellom. Disse fordypningene gjenspeiler forskningen. Det faglige tilbudet kan forandres i henhold til nye forskningsprioriteringer. Et eksempel er det nye emnet i kjernefysikk, som tar opp tema som PET-forskning (positron emission tomography) og mulige thoriumbaserte kjernekraftverk. 18

19 Bachelorstudiet i GEOFAG: GEOLOGI, GEOFYSIKK OG GEOGRAFI I. Kvalitet: Bachelorprogrammet i Geofag: geologi, geofysikk og geografi tar for seg de grunnleggende geologiske og geofysiske prosesser som har bidratt til jordklodens utvikling og oppbygging. Spesielt vektlegges samspillet mellom alle prosessene som bidrar til å danne bergarter, geologiske formasjoner og strukturer og som påvirker og former landskapet. Programmet tar også opp mulighetene for påvisning av naturressurser og konsekvensene av forvaltning av slike ressurser, menneskelige inngrep og effektene av klimaendringer i naturen. Siden petroleum er en svært viktig naturressurser for Norge, vektlegges mulighetene for påvising og utvinning av denne ressursen i studieretningen Geologi og geofysikk. Samtidig betones forskning som fokuserer på bruk av denne ressursen på en miljømessig forsvarlig måte. Studieretningen Geomatikk har fokus på behandling av stedfestet geoinformasjon ved hjelp av digitale teknikker. Studieretningen Hydrologi konsentrerer seg om vannets forekomst, egenskaper, kretsløp og vekselvirkning med omgivelsene. I studieretningen Naturgeografi dreier det seg om jordas naturmiljø og landformende prosesser, effekter av klimaendringer og ressursforvaltning. I studieprogrammets tre første semestre inngår emner i geofag, fysikk, informatikk og/eller statistikk og/eller kjemi. Deretter velger studenten studieretning. I studieretningen Geologi og geofysikk fokuseres det på de grunnleggende geologiske prosessene. Blant annet belyses de prosesser som fører til at petroleum dannes, akkumuleres og utvinnes, samt den metodikk som kan benyttes til studier av slike prosesser. Studieretningen Geomatikk legger vekt på naturgeografi eller andre geofaglige emner fra de andre studieretningene, men emner innen matematikk og informatikk er også meget viktige I studieretningen Hydrologi er emner i hydrologi viktig, men det inngår også matematiske emner. Studieretningen Naturgeografi konsentrerer seg om emner i glasiologi og geomorfologiske prosesser, ofte kombinert med geomatikkemner. I tillegg har bachelorprogrammet i geofag 30 til 60 valgfrie studiepoeng avhengig av studieretning. 19

20 Utvikling i søkertall og studiepoengsproduksjon: 2007, april (99%) 2006, april (99%) 2005, april (99 %) Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Ramme Søknader Primærsøkere Geofag: Geologi, geofysikk og geografi % % % % Høsten 2005 var 47% av søkerne kvinner, høsten 2007 var denne andelen 46%. Det bør bemerkes at antall primær søkere til geofag har øket jevnt, med rundt 22%, de siste årene. Det foreligger ingen planer om endring av opptaksrammen etter Førstesemester: Det arrangeres ulike tiltak første uke i høstsemesteret, bl.a. en faglig ekskursjon til Huk. I begynneremnet GEO1010 avholdes en 3- dagers ekskursjon til Finse sent i august, et viktig faglig og sosialt tiltak. Alle instituttets lærere er faddere gjennom første semester, noe som fungerer bra. 20

21 I perioden frem til 2012 ser en for seg en utvikling i studiepoengproduksjonen som vist i tabellen under: År Stud Studiepoengprod. snitt * MNB-GEO ,0 41,7 MNB-GEO (40) ,5 48,1 MNB-GEO (50) ,0 48, ,5 48, ,0 48, ,0 48, ,0 48,1 MNB-GEO (50) ,0 48,1 * Ikke korrigert for 0-poeng-produserende studenter. Tallene i tabellen er hentet fra arbeidet i november 2007 med fastsettelse av fakultetets måltall for perioden frem til De definisjoner som ble brukt i det arbeidet er fulgt. Stud: Programmets studenter. For beregningen av Studiepoengsnitt er beståtte interne studiepoeng avlagt av studenten kalenderåret lagt til grunn. (Kun studiepoeng fra første gang en student består eksamenen er med.) Rekruttering er et problem. Instituttet jobber veldig bevist å øke rekruttering, hvor et hovedfokus er institutets arbeid mot skoleverket og spesielt skolene som har innført programfag Geofag. Det er også igangsatt et arbeid for oppdatering av våre nett- og studiesider, siden nettet er noe a det viktigste informasjonsmedium for nye studenter. Bachelorgraden leder til masterprogrammene i Geosciences og Physics of geological processes (PGP). Informasjon om emnevalg for de ulike mastervariantene / - studieretningene finnes i programpresentasjonen på nettet. Det arrangeres hvert semester et informasjonsmøte om de ulike masterfordypningene. De siste ca. 3 årene har programmet sendt om lag 2-3 bachelorstudenter til UNIS hvert semester. Programmet er godt fornøyd med antallet, og har fått tilbakemeldinger om at studentene får mye ut av oppholdet, både faglig og ellers. Det er registrert 3 utreisende studenter på bachelorprogrammet siden Det anbefales å reise ut i 5. og/eller 6. semester. I disse semestrene vil det, avhengig av studieretning, være ingen, et eller to emner som er obligatoriske. Disse må utreisestudenten få erstattet av tilsvarende emner ved gjesteuniversitetet. Instituttet vil i løpet av 2008 reorganisere bachelorprogrammet med sikte på at 5 semester blir mer åpent, med færre eller ingen obligatoriske emner for noen studieretninger. De studieretninger som beholder obligatoriske emner i 5. Semester må være fleksibel med å godkjenne tilsvarende eller lignende emner fra andre studiesteder. Komparative fortrinn: Bachelorprogrammet i geofag er betydelig bredere enn det andre universitet i Norge kan tilby innenfor ett institutt. Hele bredden fra geologi via naturgeografi til geofysikk og hydrologi/meteorologi/oseanografi dekkes. Strukturen og bredden ved Institutt for geofag gir spesielt gode muligheter for tverrfaglig samarbeid og integrering av flere geofaglige forskningsfelt og disipliner. Avdeling for meteorologi og oseanografi (METOS) rekrutterer de fleste studenter via Bachelorprogrammet i Fysikk, astrofysikk og meteorologi (FAM) til sine masterstudier, men fagretningen inngår som en viktig del av 21

22 grunnutdanningen innen geofag. Institutt for geofag er bredt faglig sammensatt. Dette medfører at det er relativt enkelt å forflytte seg faglig mellom de ulike fagretningene innen det geofaglige området. Instituttet har det klart største naturgeografiske miljø i Norge, og er det eneste knyttet mot et naturvitenskapelig fakultet. Det er flere fagmiljøer ved Institutt for geofag som arbeider på tvers av tradisjonelle fagskiller, for eksempel hydrologi og geomatikk. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) sitt tilbud blir anbefalt dette semesteret, og det er utarbeidet anbefalinger for dette når det gjelder de ulike fordypningene. Det arbeides med å styrke mulighetene for internasjonal studentutvikling. Som et eksempel er det nylig etablert en bilateral avtale mellom UiO og University of Ottawa/Carleton University, Canada, med spesifiserte opplegg som blir gjensidig godkjent, bl.a. med garantert tilbud på hybel/leilighet. Videre undervises 5. semester på engelsk for å kunne gi et tilbudt til utenlandske studenter. Bachelorprogrammet er ikke direkte knyttet til et senter, men aktiviteter fra de sentrene vi deltar i Physics of Geological Processes (PGP) og International Center for Geohazards (ICG) er integrert i de respektive fordypningsemnene under bachelorprogrammet i geofag. Det samme gjelder for eksempel samarbeid med industri og forskningsinstitutter. Samarbeidet er imidlertid godt utviklet og svært tett under masterstudiene. Instituttet har flere avanserte laboratorier, som benyttes i undervisning og veiledet bruk for studenter. Studieretningene tilbyr varierte ekskursjoner og feltkurs i sine emner, både på 1000-nivå (GEO1010, GEO1020) og 2000-nivå (GEG2210/2120/2130, GEL2110/2120/2130/2150, GEO2010/3020). II. Samfunnsbehov: Bachelor i geofag er å betrakte som en godt fundament for videre masterstudier innen geofag. Markedet for geofaglige kandidater er for tiden svært godt, ikke minst pga. stor etterspørsel fra industrien. Det er likevel relativt begrenset arbeidsmarked for studenter som avslutter studiet etter endt bachelorgrad, og de fleste grener av næringsliv og forvaltning etterspør hovedsakelig kandidater med master- og ph.d.grad. Et unntak er geomatikk, som metodedominert studium gir grunnleggende kompetanse på lik linje med en 3-årig ingeniørutdanning, men med mer vekt på geofaglige emner enn det som tilbys ved andre utdanningsinstitusjoner. Bacheloropplegget i geofag er et svært godt grunnlag for videre master-/ph.d.studier, nasjonalt som internasjonalt. Studiet er godt tilpasset det som skjer faglig nasjonalt og internasjonalt, bl.a. gjennom vårt nære samarbeid med norske forvaltningsmyndigheter, norsk og internasjonal industri og ikke minst andre forskningsinstitusjoner. Eksempler er StatoilHydro, Shell, Oljedirektoratet, RWE DEA, ENI, Conoco/Phillips, Satkraft, NVE, NIVA, NILU, NGU, NORSAR, NGI, Meteorologisk Institutt og Statens Kartverk. Vi regner med at dette samarbeidet vil fortsette også i nærmeste fremtid, og fungere som et viktig rekrutteringsgrunnlag for våre fremtidige kandidater. 22

23 III. Fornyelse/samarbeidspotensial: Instituttet har et stort internasjonalt vitenskapelig nettverk og tett samarbeid med ulike aktører og har tett samarbeid med de fleste offentlige forvaltnings- og forskningsinstitusjoner som er rettet mot miljø og ressursforvaltning eller geofaglige konsulenttjenester. Eksempler er NVE, Meteorologisk institutt, NGI, NIVA, NILU, NGU, NORSAR, Oljedirektoratet og Statens Kartverk. I tillegg har instituttet svært gode kontakter til ulike oljeselskap som StatoilHydro, Shell, ENI, RWE/DEA, ConocoPhillips som direkte støtter undervisningsaktiviteter, slik som feltkurs, ekskursjoner og laboratorier. Tilsvarende får fagretningen hydrologi støtte fra kraftselskaper for å bedre rekrutteringen. Instituttets bachelorprogram er under stadig fornyelse og oppdatering. Dette kan sees ved at programmet endres/justeres jevnlig med hensyn til emneinnhold, emnekrav og organisering. Et aktuelt forbedringspunkt i øyeblikket er et bedre tilbud i anvendt matematikk/informatikk/statistikk, og i den forbindelse bør nevnes at instituttet arbeider med opprettelsen av et fagspesifikk introduksjonsemne i informatikk. Det er også inngått et tett samarbeid med videregående skoler. Instituttet har tilbudt kurs for lærere og planlegger en egne nettportal for skolene. Det tilbys også Etter- og videreutdanning (EVU) aktiviteter innen dette feltet, som drar stor nytte av det brede faglige tilbudet i bachelorprogrammet. Det er nok ingen andre institutt i Norge som kan tilby lærerkurs som rommer emner fra mineralogi/berggrunngeologi via geomatikk til vær og klima og naturkatastrofer. Bachelorprogrammet i geofag har endret navn (Geofag: geologi, geofysikk og geografi) for å være faglig mer tydelig, men det arbeides hele tiden med nye planer for å øke rekrutteringen til fagene. MatNatFak har program for petroleumsforskning (ref. Petroleusmdagen). Instituttet samarbeider med næringslivet gjennom IL-ordningen. Instituttet har også et samarbeid med IFI om World Besideprogrammet myntet på videregående skole. 23

24 Bachelorstudiet i Informatikk (INF) I Kvalitet: Bachelor-programmet i Informatikk underviser studentene i teori og metoder for konstruksjon av datamaskiner og datasystemer med sikte på å lage systemer som er pålitelige, fleksible, brukervennlige, effektive og oppfyller lover og regler. Datamaskiner blir stadig mindre, billigere og går raskere og kommunikasjon mellom maskiner, både trådløs og trådforbundet, blir raskere og billigere. Datasystemer blir mer avanserte og tas i bruk til flere og flere oppgaver i samfunnet, for eksempel bomringer, bank (inklusiv mobil og nettbank), forsikring, handel, billetter til T-banen, sanntidsinformasjon om når trikk og bus kommer, styring av biler, styring av fly, miljøovervåking, GPS (og anvendelser av GPS), saksbehandling, mobiltelefoni, DABradio og MP3-spillere, digital TV og video, klokker, digitale kameraer og filmopptagere, med mer og mye mer. I tillegg til det tekniske handler studiet om hvilke konsekvenser informasjonsteknologien har for enkeltindivider, virksomheter og organisasjoner og samfunnet som helhet. De tre første semestrene består av obligatoriske informatikkemner samt to emner (20 studiepoeng) i matematikk. De siste tre semestre har studentene stor grad av valgfrihet, der de kan studere den delen av informatikken (og andre fag) som interesserer dem mest. Programmet har 10 valgfrie realfaglige studiepoeng og 50 studiepoeng som kan velges blant alle bacheloremner ved UiO. Bachelor-graden leder naturlig til masterstudier i informatikk. Siden bachelor-graden i informatikk har såpass mange valgfrie emner tror vi at det vil være mulig å kvalifisere seg for andre masterstudier innenfor Det matematisk naturvitenskapelige fakultet, men da må studentene selv passe på opptakskrav og sammensetning. Internasjonal studentmobilitet Det er registrert 9 utreisende studenter på programmet siden Det anbefales å reise ut i 4. og/eller 5. semester. I disse semestrene vil emner som eventuelt er obligatoriske normalt kunne flyttes til et annet semester. Det er lagt inn nok fleksibilitet i studieopplegget til at dette skal kan gjennomføres uten å gi forsinkelser. Det er ikke lagt opp til engelskspråklig undervisning. Internasjonale studenter som søker seg til programmet, må dokumentere norskkunnskaper i forkant. Siden studentene har mange valgfrie emner og at inntil 20 studiepoeng kan være på masternivå, er det mulig at noen av emne som inngår er på engelsk. For Ifi generelt er det slik at ca 50 % av masteremnene er eller kan gis på engelsk dersom utvekslingsstudenter ber om det. Komparative fortrinn Informatikk er et typisk anvendt fag der teori og praksis går hånd i hånd. Undervisningen skjer delvis på forelesninger med en aktiv forsker i feltet og delvis i smågrupper ledet av en erfaren master- eller PhD-student. I tillegg hentes det inn forelesere fra industrien slik 24