Tusenhjemposten. Jeg har aldri sett et smilende ansikt som ikke var vakkert. Juni Tusenhjemposten juni 2017

Transkript

1 Tusenhjemposten Juni 2017 Jeg har aldri sett et smilende ansikt som ikke var vakkert.

2 Tusenhjemposten INNHOLD Leder n: Tusenhjemmet inn i ny tid Æ e ikke dær helt ennå Tusenhjemmet inn i ny tid Det har vært gjort mye erfaring og godt arbeid gjennom 20 års drift av Tusenhjemmet. Dette arbeidet må videreføres. Musikk fra The good old days Lørdagsjazz på Tusenhjemmet Aktivitetshuset Wiedergården i Dragør del 2 Vi håper du vil ta godt imot denne tredje nettutgaven. Denne utgaven er laget av Jan Hagenes Ansvarlig for dette nummeret er: Ressursgruppa, Tusenhjemmet Bodø AS: Gå inn på vår hjemmeside: Det har vært gjort mye erfaring og godt arbeid gjennom 20 års drift av Tusenhjemmet. Dette arbeidet må videreføres. Tusenhjemmet kultur og Kunnskapssenter er inne i en ny tid, og skal tilpasses samfunnsendringer, både med hensyn til bosetting og den demografiske utviklingen. Det må tenkes innovativt og utøves innovasjon i den framtidige driften. Etter 20 års drift er det et naturlig generasjonsskifte i Tusenhjemmet. Prosjektet «Generasjonssenter, framtidens kultursenter for eldre?», viser at pensjonister ønsker å engasjere seg i samfunnet, men vil ha konkrete oppgaver, knyttet til egen kompetanse- og interesseområde. I prosjektet kommer det fram at det er nødvendig å revitalisere flere områder knyttet til kulturtilbud og informasjonsarbeid. En del av dette har vi brukt i utarbeidingen av mål og tiltak i handlingsplanen i Tusenhjemmet. Merkevaren Tusenhjemmet, og det ideologiske grunnlaget er unikt, sett i relasjon til nasjonal satsing når det gjelder utfordringer i kommende aldersforskyvning. Utgangspunktet er at pensjonister skal fortsette sin deltagelse i samfunnet, engasjere seg og bruke sin kompetanse. Tusenhjemmet skal tilrettelegge for at pensjonister kan ta med sine ideer, i relasjon til kultur, teknologi eller andre områder, og få drahjelp til å starte sine små og store prosjekter. Ideen og utviklingen av Tusenhjemmet som kulturinstitusjon, er avhengig av at pensjonister fortsatt ønsker å være med i samfunnslivet og engasjere seg i små og store prosjekter. Tove Johanna Fagertun

3 Æ e ikke helt dær ennå Tekst: Solveig Tingstad Foto: Jan Hagenes På oppdrag fra Tusenhjemmet Bodø AS, prosjekt Generasjonssenter, utførte NORD Universitet i april 2016 en undersøkelse blant unge eldre (62 75år) bosatt i Bodø om frivillighet og samfunnsengasjement. Siste del av undersøkelsen omhandlet Tusenhjemmet kulturog kunnskapssenter. Jeg mottok og svarte på undersøkelsen. Spesielt spørsmålene som omhandlet Tusenhjemmet satte i gang en prosess og mange tanker hos meg. Hvorfor er det så lett å gå på foredrag i regi av Pensjonistuniversitetet, men ikke innom selve Tusenhjemmet? Hvilke kulturog aktivitetstilbud foregår der? Hva med kafeen? Jeg prøvde å dele mine tanker med venner på min alder (ca. 70år). Svaret jeg alltid fikk, var følgende»æ e ikke helt dær ennå». Joda, det stemmer nok at mange av deltakerne og gjestene er eldre enn meg, men hva så? Hvorfor deltar ikke flere på kulturog aktivitetstilbudene som foregår, eller starter noe nytt de brenner for? Hvorfor benytter ikke flere kafeen? Jeg kontaktet Tove Johanna Fagertun. Ble tatt godt imot. En generell oppfatning blant mange i byen er at Tusenhjemmet er et «sykehjem» bare de eldre eldre benytter seg av. Det er et ønske og vilje om å endre denne oppfatningen til å bli en møteplass for folk i alle aldre og der en kan tilby et mangfold av kulturog aktivitetstilbud. Det er et stykke igjen. Skal dette bli en møteplass det er lett å stikke innom, må folk ta det i bruk. Huset har muligheter både for de som brenner for en aktivitet/sak, være deltaker eller komme innom for en kopp kaffe og en prat. Det er menneskene som skaper miljøet. Torsdag 27.april ble det arrangert Dialogkafe i kultursal Lofoten i regi av Bodø Ungdomsråd. Tema for dagen var seksualitet. 4 eldre og 10 ungdommer deltok. Vi hadde gode samtaler og 3 timer fløy av sted. Konklusjon: Vi har flotte ungdommer som det er interessant å snakke med. Ungdommene er interessert i å høre om hvordan vi hadde det som tenåringer. Hvorfor vil ikke flere eldre delta? Lørdag 29.april ble det arrangert jazzkafe fra kl. 13. til kl. 17 i Kafe Tusen, der en kunne stikke innom for en prat, litt «småmat» og musikk. Mange møtte opp. Mange nye ansikter og større aldersspredning. Godt å kjenne på stemningen. Ikke noe galt med de eldre deltakerne og gjestene. Vi unge eldre må innse at de eldste har ytt sitt. Vi kan ikke vente å komme til dekket bord den dagen vi «e dær». Da kan det være for sent. Skal vi få til nye kulturog aktivitetstilbud samt fortsette med de gamle, må også unge eldre kjenne sin besøkelsestid. Yngre krefter må til hvis vi vil beholde Tusenhjemmet kulturog kunnskapssenter. Når «e vi dær»? Er det den dagen vi har mistet tiltakskraft og energi? Er det den dagen vi venter på at andre skal dra oss ut? Det er en kjensgjerning at vi både ønsker, og også må bo hjemme lengre enn før. Eldre holder seg friskere, hvis de deltar i aktiviteter og møtes i sosiale sammenhenger. Vi har et flott hus her i Bodø. La oss fylle det med liv, kultur og aktiviteter enten vi «ikke e helt dær ennå» eller vi «e dær».

4 Musikk fra The good old days Tekst: Gunnar Børstad Foto: Jan Hagenes Avgangselevene på musikklinja ved Bodø Videregående Skole ga oss en minneverdig konsert på Tusenhjemmet i april. Velklingende evergreens og gladlåter fra og 60-tallet fylte Kultursal Lofoten med et begeistret publikum. Stimulans og inspirasjon for hver enkelt elev -Ja takk, begge deler, sier han. Elevene kommer til oss med sin egen bakgrunn og et talent som vokser i løpet av de tre skoleårene. Det betyr mye at de er sammen i et tett miljø med Vi lot oss begeistre av de individuelle ferdigheter både vokalt og de ulike instrumenter som ble presentert, alt fra piano, gitarer, bass, slagverk og nydelig saksofonspill. Rett og slett imponerende av de unge musikantene. De fleste blant publikum var gamle nok til å være elevenes besteforeldre, så dette ble et skikkelig generasjonstreff! Pål-Are Bakksjø er en av lærerne ved musikklinja. Selv er han gitarist, komponist, visesanger og en erfaren og svært allsidig musiker. Vi spør ham om hvordan han vurderer nivået på årets avgangsklasse. Økende kvalitet på elevene ved Musikklinja -Vi opplever år etter år en stadig økende kvalitet på elevene på Musikklinja på Bodø VGS. Årets avgangsklasse har nylig avlagt eksamener på rekordhøyt nivå. På Tusenhjemkonserten viste elevene en ekte og sprudlende spilleglede som smittet godt over på publikum i salen. Vi spør Pål-Are om denne spillegleden er medfødt eller et positivt produkt av undervisningen? musikk i ulike genre døgnet rundt. Det betyr stimulans og inspirasjon for hver enkelt elev. -Hva gir deg selv mest som lærer og instruktør på musikklinja? -Vi får impulser fra engasjerte ungdommer. Vi lærere

5 oppdager stadig nye ting som elevene er opptatt av. Det de presenterer i skolemiljøet gir oss inspirasjon til å utvikle oss videre. Det blir for oss en sunn måte å holde oss oppdatert på. -Hvor mange av elevene tror du vil ta videre musikkutdanning med sikte på å bli profesjonelle musikere? Pål-Are Bakksjø -Vanskelig spørsmål. Jeg tror ikke det blir mange, men noen blir det sannsynligvis. Om de ikke blir musikere, så vil de helt sikkert bli musikalske lærere, leger, psykologer, ingeniører etc. Elevene ved musikklinja opplever jeg som svært ressurssterke og målbevisste personer, avslutter Pål-Are Bakksjø Lørdagsjazz på Tusenhjemmet Tekst: Gunnar Børststad Foto: Bjørnar Arentzen Næss Våren 2017 skjedde noe nytt og spenstig på Tusenhjemmet. Den 29. April ble lørdagsjazz introdusert eller rettere sagt Jazzin Pot, som de i den innerste kretsen kaller konseptet. Ikke overraskende er det Tove Johanna Fagertun som har tatt initiativet til dette også, selv om hun har hatt mange jazzinteresserte med på laget fra dag én personer har meldt seg som frivillige til å arrangere lørdagsjazzen, eller familiejazz som vi liker å kalle det. Spesielt nevner hun saksofonisten Henning Gravrok, samt bodø-italienerne Salvatore Malandrino (slagverker) og Renato Panebianco (pianist). De øvrige som har meldt interesse er: Tove Mentzoni, Jan Hagenes, Guri Gregersen, Geir Vold, Leif- Erik Larssen, Thorvald Vikan, Aksel Rønvik, Stefan Kjelling og Gunnar Børstad. -Men hva betyr dette nyskapende begrepet Jazzin Pot, Tove Johanna? -Jo, hvis du betrakter den spenstige logoen vår, så finner du en gitar, en saksofon, en klarinett, ei sløyfe med noter, en ballong og et hjerte i og omkring ei sort gryte. Dette symboliserer at familiejazzen vår skal være en uformell smeltedigel for unge og eldre musikere og for musikkinteresserte folk som ikke nødvendigvis spiller noe instrument selv. Levende musikk skaper stemning i seg selv, vi har lotteri med artige premier og så har vi et varmt bankende hjerte for hverandre i en avslappet atmosfære, sier hun. -Hvem kan spille? -I utgangspunktet er det slik at vi sier som så: Ta med deg hornet, klarinetten og gitaren og kom, gammel som ung. Intensjonen er at vi får til å skape et generasjonsmøte i musikken. Men vi inviterer også spesielle trekkplastre, kjente musikere som vi har inderlig lyst til å oppleve på podiet. Til premieren den 29. april kom stjerne-saksofonisten

6 Henning Gravrok som tok oss med på et dypdykk i jazzhistorien. Han vektla hvor stor betydning den amerikanske bebop-saksofonisten John Coltrane har hatt for hans egen utvikling som musiker. Skal det bli ornt lig jazz må musikerne være i stand til å improvisere, understreket han. På det personlige plan fortalte Henning om da en prest oppsøkte han et sted i Finnmark med budskap om at hans søster hadde omkommet i trafikken. For å bearbeide sorgen og savnet, skrev Henning en komposisjon som han fremførte for oss i salen. Den heter Søster, og finnes på hans egen CD Minner om i morgen. Det var usigelig vakkert og rørende, Henning. Takk for at du delte denne livserfaringen med oss. Årets andre Jazzin Pot Lørdag 27. mai fikk vi et nærmere bekjentskap med et nytt stjerneskudd i Bodø s rike musikkmangfold. Jazzpianisten Sebastian Rolland tok oss med på en solorunde med perler fra bebop-jazzen på og 60-tallet. Glimrende spilt og solid applaus. Etter det fikk han celebert selskap på podiet, nemlig garvede musikere fra Herr Musikkarkiv. Salvatore Malandrino (trommer), Janos Cseke (bass) og Morten Hunstad (gitar). Sebastian hadde ikke møtt disse folkene før, og dette ble en reinspikka Jam Session av beste merke. I en liten pause ble det fremført et jazzdikt, The Jazzin Pot Blues, akkompagnert av Ytre Suløens Jazzensemble på CD. Diktet er tilegnet Tove Johanna Fagertun. Avslutningsvis overtok Renato Panebianco pianokrakken etter Sebastian Rolland. Han beholdt samme kompet, og de spilte herlige jazzlåter uten å ha øvd sammen på forhånd. Ekte jam session dette også. Veldig bra! -Veien videre? -De to første lørdags-jazzene har vært vellykket, så dette kommer vi til å videreutvikle. Nå tar vi pause frem til i september, og da blir det Jazzin Pot en lørdag i hver måned fremover mot jul. Men husk fredag 30. juni blir det lunchkonsert i Kultursal Lofoten med England Brooks og Magne Arnesen Ebo. Deretter blir det lunchkonserter med ypperlige musikere hver fredag i hele juli og hele august. Hjertelig velkommen alle sammen, sier Tove Johanna.

7 Aktivitetshuset Wiedergården i Dragør - del 2 Tekst: Per Vatle Del 2 om Aktivitetshuset Wierdergården vil handle om de aktiviteter som tilbys i Dragørs Aktivitetshus. Som nevnt i forrige artikkel - del 1 - startet virksomheten opp i I 1991 kom første nummer av bladet Væveren fra Wiedergården ut. I 1993 hadde Aktivitetshuset 26 forskjellige aktiviteter. Nå, i 2017, tilbys hele 97 forskjellige aktiviteter. Noen av aktivitetene er så etterspurt at det er etablert flere grupper I 2017 er de 97 aktivitetene / gruppene, fordelt på 8 aktivitetsområder. Hovedtyngden av aktiviteter er i temaer / grupper som varer fra 1 3 timer. Omfanget av aktivitetstilbudet er stort. Derfor har jeg sett nærmere på tilbudet de enkelte ukedagene, omtrentlig start og sluttid, samt aktivitetsområdene. Mengden av informasjon er betydelig, men hovedinntrykket er forholdsvis enkelt: De fleste aktiviteter starter klokken 9.00,10.00 eller mellom og Stort sett er aktivitetene ferdige før kl I tidsrommet og er det mest hektisk aktivitet. Aktivitetsområder 1 time 2 timer 3 timer 4 timer 5 timer Annet Hold deg i form Hjernemosjon for de spillelystne EDB, foto og video De kreative Musikk, sang og dans Språk og reiser 4 1 Studiegrupper 5 1 Øvrige aktiviteter 2 1 I alt =

8 Her er alle aktiviteter tatt inn i etter ukedag, start- og slutt, samt etter aktivitetsområder: Aktivitetsområdet Hold deg i form har flest aktiviteter. Hver ukedag deltar i gjennomsnitt 100 personer, ( per dag)! En slik stor deltakelse kan en kun få ved en ønsket bredde i aktiviteter. Deltakelse på forskjellige aktiviteter var i per 8. august 2016, 1037 aktive brukere til nå i dette året. Viktig for en slik deltakelse bygger på tre informasjonskilder: Hjemmesiden på internett og informasjonsbladet VÆVE REN. Begge kommer ut i mars, juni, september og desember At deltakere forteller til venner og bekjente om hva som tilbys av aktiviteter og sosiale kontakter.

9 Viktig for en slik deltakelse bygger på tre informasjonskilder: Hjemmesiden på internett og informasjonsbladet VÆVEREN. Begge kommer ut i mars, juni, september og desember At deltakere forteller til venner og bekjente om hva som tilbys av aktiviteter og sosiale kontakter. Hva skal til for at vi skal få flere aktiviteter inn i Tusenhjemmet etter en Dragør-modell? Bladet leveres i papitutgave, i A-5-format. Det rykkes i om lag 2500 eksemplarer. Det distribueres ved at ca. 55 frivillige fra Aktivitetshuset deler det ut til husstander i kommunen. Informasjonen på hjemmesiden og i bladet er identisk. Det ser ut til at det over tid kommer til nye aktiviteter gjennom initiativ fra personer. I informasjonsbladet Væveren nr 104, mars 2017 sto følgende: Ny aktivitet? Kravet for å opprette en ny aktivitet er at en frivillig melder seg til å være leder av aktiviteten. Jobben er nærmest å betegne som administrativt og å være ansvarlig, så faglige kunnskaper er ikke helt nødvendig, men en fordel. Har du en god idé til en aktivitet som du mener mangler på listen, så legg en liten seddel inn til Hanne på kontoret. I samme informasjonsblad står følgende: Vidste du at: Frivillige i Aktivitetshuset (aktivitetsledere, frivillige i caféen, Informationen, hjemmeside, redaktionen, udvalg m.m.) hvert år yder over timer, svarende til over 10 fuldtidsjobs! EN FORELØPIG KONK- LUSJON fra min side er følgende for å forklare det store omfanget av brukere av aktivitetstilbudene i Aktivitetshuset Wiedergården i Dragør er bredt aktivitetstilbud omfattende frivillig innsats med forslag til aktiviteter og deltakelse omfattende informasjon om aktivitetene i Aktivitetshuset gir stort oppmøte med så mange aktiviteter og dermed deltakere, blir husets café et viktig sosialt møtested Nå kan en si at dette resultatet gjelder for en virksomhet i den danske kommunen Dragør. La oss se på en del tallstørrelser: Dragør kommune er på 18 kvadratkilometer, med folketall på om lag innbyggere, derav rundt personer i aldersgruppen 60 år og eldre. I Bodø kommune vil jeg sammenligne med det området av vår kommune som omfatter Sentrum, Rønvik og Saltvern. Dette området har om lag innbyggere og om lag personer i alderen 60 år og eldre. Mange nye boligprosjekter blir ferdigstilt i de kommende årene i Sentrum, trolig med mange beboere i aldersgruppen 60 år og eldre. Hva skal til for at vi skal få flere aktiviteter inn i Tusenhjemmet etter en Dragør-modell? La oss komme sammen for å ta initiativ.