Utgitt av HivNorge nr KJÆRLIGHET I AIDSENS TID. «JEG GÅR ALDRI TILBAKE INN I SKAPET OG SKJULER AT JEG ER POSITIV...» Foto: Olav André Manum

Transkript

1 POSITIV Utgitt av HivNorge nr KJÆRLIGHET I AIDSENS TID «JEG GÅR ALDRI TILBAKE INN I SKAPET OG SKJULER AT JEG ER POSITIV...» Foto: Olav André Manum

2 MEDISINER FOR I MORGEN Nye behandlingsmuligheter har endret livet til mange mennesker som lever med diagnosen hiv, men fremdeles er det viktig å forske frem flere medisiner. Det som startet som to små kvalitetsbevisste legemiddelselskaper for over 100 år siden er i dag et av de ledende selskapene i å utvikle medisiner for morgendagen. I løpet av de siste fire årene har vår forskning brakt frem åtte nye medisiner, noe som gjør oss til et av de mest produktive legemiddelselskapene i verden. De nye legemidlene gir behandling innen flere viktige sykdomsområder, som kreft, hiv/aids, revmatologi og psykiske lidelser. Over 50 andre substanser er under utvikling. Målet er å utvikle innovative medisiner som fyller udekkede medisinske behov, til nytte for enkeltpasienter og samfunnet. To extend and enhance human life. Bristol-Myers Squibb Norway Ltd PO Box 464 NO-1323 Høvik Phone: Telefax: Web:

3 SLØYFA 05: VAKTBIKKJE Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sier at kriminalisering ikke er veien å gå i arbeidet med å forebygge spredning av hiv og aids. Vi må fokusere på å få fram riktig kunnskap om smittefare og smitterisiko, satse på likestilling og ta tak i alle former for diskriminering, sier han til Positiv. 06: KJÆRLIGHET I AIDSENS TID Ole Johnny klager ikke. Han har levd med hiv siden 1982 og en stund i livet hadde han lite håp om å nå femtiårsdagen. Det har han greid. Han ble femti i fjor og feiret stort. 12: SMS: SPØRSMÅL MED SVAR Kan jeg som hivpositiv bli gravid? Og er det slik at hivmedisinene gjør at jeg eldes raskere? Hva med oralsex, er det smittefarlig? Dette og mer svarer lege Frank O. Pettersen ved Ullevål universitetssykehus på. 14: MOSAIKK Amerikanske forskere mener hiv kan ha eksistert så lenge som hundre år, og at smitten er blitt overført til mennesker som spiste sjimpansekjøtt. Aktualitetsspalte med sakset, sydd og saumfart stoff. «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/ aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids 16: TVANG ELLER FRIVILLIGHET Kriminalisering av hivsmitte er gammeldags og forfeilet politikk mener lederen i HivNorge. Unaids mener straff skaper en forestilling om at det er best å ikke vite om hivstatus. Juridiske og medisinske eksperter er tydelige på at straff er et lite egnet virkemiddel for å forebygge spredning av hiv og aids. Norske politikere er nølende. 26: MIN KONE VIL IKKE LIGGE MED MEG MER: SEXOLOGEN SVARER Olav ble diagnostisert med hiv for ett år siden. Han bor fortsatt med sin kone, men hun er ikke interessert i sex med kondom, selv om de har snakket om sikrere sex. Olav blir deprimert. Sexolog Haakon Aars vet råd. positiv NR POSITIV UTGIVER HivNorge Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug Bidragsytere Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Haakon Aarss Inger-Lise Hognerud FORMIGIVING: Concorde as Trykk Merkur Trykk A/S ISSN

4 GSK_annonse125x190mm:Layout :13 Side 1 GlaxoSmithKline er et av verdens ledende forskningsbaserte legemiddelfirmaer. Målet med våre legemidler er å gi mennesker bedre helse, slik at flere klarer mer, føler seg bedre og lever lenger. GSK 02/2008 GlaxoSmithKline AS, Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Telefon: VI ER HER FOR DEG! HivNorge tilbyr informasjon og rådgivning om hiv/aids, fadderordning, veiledning om rettigheter og plikter i tillegg til tilbud for hivpositive og pårørende. Ta gjerne kontakt med oss. - Tlf post@hivnorge.no

5 PROFILEN ERIK SOLHEIM [53] Miljø- og utviklingsminister (SV) Vil være vaktbikkje Det kan ikke være ulovlig å ha et virus i kroppen! Kvinnene er utsatt for et massivt press fra mange kanter. Det er diskriminering, fare for å bli utstøtt og mange former for vold. Vi må ikke gjøre kvinner til syndebukker for denne epidemien. De har allerede det meste av belastningen av den. Rundt 70 land har innført innreise- og oppholdsrestriksjoner for hivpositive. Har dette noen forebyggende effekt? Kan Norge på noe vis være med på å snu denne trenden? FOTO: TORE BERNTSEN/UD Stadig flere afrikanske land kriminaliserer hivsmitte. Er kriminalisering av hivsmitte et effektivt virkemiddel i forebyggingsarbeidet for å hindre spredning av hiv/aids? Hva gjør Norge for å bedre forholdene? Hva er Norges holdning til kriminalisering i utviklingsland? Nei, ingenting tyder på at kriminalisering forebygger hivsmitte. Det helt motsatte er tilfelle. Vi veit at slike lover undergraver menneskerettigheter i mange land og motarbeider folkehelsa. Lover som kriminaliserer hivsmitte reiser store spørsmål om rettferdighet for loven. Folk blir mindre motivert til å teste seg og lever med aids i det skjulte. Det forsterker frykt, fordommer og diskriminering og risikoen for smitte øker. Den norske aidssatsingen er nå mer og mer fokusert på dette, og derfor forsterker vi samarbeidet med frivillige organisasjoner. Menn som har sex med menn utgjør en større andel av hivsmittede i Afrika enn først antatt. Hva kan Norge gjøre for å bedre levekårene og menneskerettighetene for denne gruppen slik at det kan drives effektivt forebyggende arbeid? Norge er opptatt av å se rettigheter for homofile i sammenheng med å fremme seksuelle rettigheter og likestilling generelt. Det handler om lovgiving, tradisjon og holdninger. Vi legger vekt på å synliggjøre og følge rettigheter i hvert land, og vi samarbeider med krefter som jobber for menneskerettigheter og levekår. 29. oktober holdt vi et seminar i samarbeid med blant annet American Foundation for Aids Research (Amfar) om menn som har sex med menn og hiv. Norge har også satt dagsordenen på dette punktet gjennom styrearbeid i FNs aidsorganisasjon Unaids og det globale fondet for å bekjempe aids, tuberkulose og malaria. Kriminalisering av hivsmitte rammer ofte de kvinnene denne typen lovgivning hevdes å skulle beskytte. Hva mener Norge er alternativene til kriminalisering for å myndiggjøre denne gruppen og hva slags midler har vi for å bli hørt? Dette viser jo at kriminalisering ikke er veien å gå. Vi må fokusere på å få fram riktig kunnskap om smittefare og smitterisiko, satse på likestilling og ta tak i alle former for diskriminering. Hivpositive kvinner trenger dette enda mer. Her har vi allerede gjort en kjempeinnsats. Norge bidro til at flere land fikk øynene opp for innreiseforbud i Da sendte mine nordiske kolleger og jeg et brev til USAs utenriksminister Condoleezza Rice. Vi samlet internasjonale eksperter og aktivister høsten Vi gikk også aktivt inn som ledere i en arbeidsgruppe i Unaids-regi og med tunge bidrag fra norske frivillige organisasjoner. Det finnes ingen dokumentasjon på at reiserestriksjoner forebygger hiv og aids, men vi har mange eksempler på at det motsatte er tilfelle. Det ble et gjennombrudd allerede på høynivåmøtet i New York nå i juni, da FNs generalsekretær selv gjorde opphevelse av reiserestriksjoner til sin sak. Mye er i bevegelse nå. Men det må følges opp med konkrete lovendringer i hvert land som har reiseforbud og andre restriksjoner. Her skal vi fortsette å være vaktbikkjer. Norge har selv en lovgivning som kriminaliserer hivsmitte og det å utsette noen for hivsmitte. Påvirker dette vår innflytelse ute når spørsmål om forebygging av hiv, kriminalisering og myndiggjøring drøftes? Hvorfor (ikke)? Jeg er glad for det arbeidet som nå gjøres på dette og som Stortinget vil ta tak i. Norge har en høy profil internasjonalt i arbeidet mot diskriminering og stigmatisering. Vi vil ha den samme høye profil når det gjelder kriminalisering. Samtidig er det mye vi i Norge kan lære om disse spørsmålene fra andre land. At vi åpent erkjenner at også vi må arbeide med våre lover gir også troverdighet. Men da må vi kunne vise til resultater. Tekst: Olav André Manum positiv NR

6 6

7 Tekst og Foto: olav andré manum KJÆRLIGHET I AIDSENS TID Ole Johnny klager ikke. Han har levd med hiv siden 1982 og en stund i livet hadde han lite håp om å nå femtiårsdagen. Det har han greid. Han ble femti i 2007 og feiret stort. ET LIV MED HIV Telefonen kommer i det jeg skal gå på toget: Er det Olav? Har du reist ennå? Du skjønner jeg har blitt så sjuk at jeg må utsette. Jeg har sånn feber at jeg ikke klarer å komme meg opp av senga! Jeg kan høre at Ole Johnny ligger i senga og skjelver. Gjennom telefonen hører jeg rett og slett hvordan feberriene tar tak i kroppen hans og nærmest fillerister den. Det er bare å ønske god bedring og vente på lysere tider. Feberriene til Ole Johnny Vincent er en del av et liv med hiv, en plage han har lært seg å leve med. Det pleier ikke vare så lenge, sier han og ler da vi møtes hjemme hos ham og kona i Drammen dagen etter. Det tar et døgn og så er det over. Da er jeg fit for fight igjen. Men ingen klarer å finne ut hva det kommer av. Jeg hadde disse feberplagene for et par år tilbake. Så ga de seg plutselig for å begynne igjen for noen måneder siden. Om det er bivirkninger av medisinene eller skyldes hiv direkte, klarer vi ikke å finne ut av. Ole Johnny klager ikke. Han har levd med hiv siden 1982 og en stund i livet hadde han lite håp om å nå femtiårsdagen. Det har han greid. Han ble femti OLE JOHNNY VINCENTS (51) Drammen «På åttitallet kunne en hivdiagnose bety at man maksimalt kanskje kunne ha fem år igjen å leve. Når man er i tyveårene er det en tung beskjed å få...» i 2007 og feiret stort. Jeg ble smittet på sykehuset etter en blodoverføring, forteller han. Det tok noen år før legene fant ut hva det var som feilte meg og hvorfor jeg var smittet. Den gangen var det ingen som forsto hvordan hiv smittet og vi ante ikke at viruset fantes i blodpreparater. GAMLE BLODPRØVER Diagnosen hivpositiv fikk han i 1986, men hvordan han var blitt smittet fikk han ikke vite før på 90-tallet. Da skulle han ha en ryggoperasjon og sykehuset var livredde for å operere en hivpositiv. Helsepersonalet var på mange måter like dårlig opplyst om hiv da som nå. På nittitallet hadde imidlertid legene kunnskap nok til å finne årsaken til at Ole Johnny var smittet. Da var det en grei sak å gå tilbake og sjekke gamle blodprøver fra den gangen i 1982 da den fatale blodoverføringen hadde funnet sted. Det var en lettelse å få vite hvordan jeg var blitt smittet, sier Ole Johnny, det skapte liksom litt orden i et kaos. Han bestemte seg for at han ikke skulle bære nag, positiv NR

8 ET LIV MED HIV Det ble likevel viktig å akseptere døden, mener Ole Johnny, fordi det paradoksalt nok bidro til en bedre psykisk helse. Det tror han var en forutsetning for å leve lengst mulig. ikke bli bitter. Det har han klart, men det betyr ikke at han ikke har hatt problemer med å akseptere situasjonen. Siden han er en av dem som har levd med hiv lengst i dette landet hender det ofte at Ole Johnny spør seg selv om rettferdigheten i dette med å leve. Hvorfor har akkurat han overlevd? Hva er meningen med at han lever? Særlig gjelder det når nære venner dør, sier Ole Johnny i dag, en periode gikk vi jo i begravelser hver eneste måned, men det handler ikke bare om dem som dør av aids. Jeg har også nære venner som har dødd av kreft eller hjertestans. Det føles like meningsløst og urettferdig og de tunge eksistensielle spørsmålene melder seg igjen. LIVET OG DØDEN Ole Johnny har selv forebredt seg på å dø. Han brukte Aksept mye på åtti- og nittitallet og snakket en god del med Helge Fisknes, prest og leder ved Aksept. På åttitallet kunne en hivdiagnose bety at man maksimalt kanskje kunne ha fem år igjen å leve. Når man er i tyveårene er det en tung beskjed å få. Bildene vi fikk se av døende aidspasienter kunne knekke hvem som helst psykisk, sier Ole Johnny. Jeg var livredd for å bli seende ut som en konsentrasjonsleirfange. Jeg var redd for å miste verdigheten og for at folk ikke skulle ville ha noe med meg å gjøre. Det ble likevel viktig å akseptere døden, mener Ole Johnny. Det ble viktig fordi paradoksalt nok bidro det til en bedre psykisk helse og det tror han var en forutsetning for å leve lengst mulig. Fisknes hjalp til med det, og Pluss-miljøet også. Det var der livet og døden foregikk. Men det var perioder da jeg var svak. Da jeg var redd jeg ikke orket mer, sier han. FAMILIEN Da han fikk beskjeden om sin hivstatus var Ole Johnny 25 år og gift. Ekteskapet overlevde ikke. Jeg var separert samtidig med at jeg fikk diagnosen i 1986 og ble skilt fra min første kone året etter. Det hadde ikke noe med diagnosen å gjøre, sier han raskt. Det kan være mange grunner til at folk går fra hverandre. Men jeg er svært glad for at hun aldri ble hivsmittet. Livet til Ole Johnny kunne raskt ha utviklet seg til å bli en endeløs rekke med triste hendelser. Motgangen kunne ha knekket ham. For eksempel klarte ikke familien å takle sykdommen og diagnosen hans. De tok avstand. De var så redde for å miste ham og hadde ingen kunnskap om hiv. I mange år hadde han ingen kontakt med familien. Så ble en skjør kontakt gjenopprettet. Inntil Ole Johnny fikk diagnosen aids i Da ble det ny avstand. I dag har de god kontakt på alle måter forteller Ole Johnny, men historien er ikke glemt. Den ligger der og Ole Johnny selv tror ikke at han noen gang kommer til å åpne seg for dem slik han gjorde da han fortalte om sin hivstatus. Som om ikke det var nok hadde han ett av sine 8 positiv NR

9 lov til å snakke om sykdommen. Slikt skjedde alt for ofte, sier Ole Johnny. KJÆRLIGHET I AIDSENS TID Ole Johnny ble diagnostisert med aids i Han var svært dårlig. Det kunne ha vært fristende å legge seg ned for å dø, for å gi opp. Ikke Ole Johnny. Han var forelsket og fridde. Han fikk ja. Inger-Lise og Ole Johnny giftet seg i 1997 og er fremdeles gift og glade både i og for hverandre. Det føltes riktig og viktig, slår han fast. Det er viktig å kunne tørre, viktig å satse selv om man er syk. Viktig å kunne leve i nuet for å ha gode opplevelser. Det var ikke det at frieriet og ekteskapet kom helt av seg selv. Ole Johnny førte en lang indre debatt med seg selv på om han skulle våge å satse. Var det riktig å utsette Inger-Lise for dette når han var så syk, kanskje kom han ikke en gang til å leve. Det sa han da også fra om da han hadde bestemt seg. Det var ikke sikkert han kom til å leve, men han satset på det og følte at det var viktig å være ærlig på dette, være ærlig på Ole Johnny var forelsket og fridde. Han fikk ja. Det føltes riktig og viktig! tre barn boende hos seg. Dette var eldste sønnen. Da han skulle konfirmeres krevde menigheten at han skulle konfirmeres alene, ikke samme med de andre konfirmantene. Han var da sønn av en hivsmittet! GJØR DØREN HØY OG PORTEN VID Det var bare jævlig, sier Ole Johnny. Han gikk likevel til presten og som han sier fikk fortalt både ham og menigheten hvor alteret skal stå i kirka! Sønnen ble konfirmert sammen med de andre konfirmantene. Det skulle da også bare mangle! sier Ole Johnny. Siden den gangen ble ikke sønnen mobbet, men å ordne opp i denne situasjonen er en av de tøffeste oppgavene Ole Johnny har hatt som far. Livet i Pluss-miljøet kunne også bli smertefullt. Sulpen og folkene der ble en slags alternativ familie for Ole Johnny. Nettopp det kunne gjøre det hele vanskelig. Døden kom veldig nært innpå. Det var en stor belastning å miste venner. Du knyttet deg hele tiden til nye mennesker. Livshistoriene deres ble lagt åpne for deg. Det ble en sterk og tett kontakt. Også så var de plutselig borte en dag. Du tenkte hele tiden, er det meg neste gang? Er det min begravelse vi skal gå i om noen måneder? Du ble ekstremt bevisst på egen helse og egne symptomer, sier Ole Johnny med et litt melankolsk smil. Det er ikke bare gode minner det her er snakk om. Noe av det verste var å gå i begravelse der både homofili og hiv/aids ble tiet i hjel, der man ikke fikk å snakke om fremtiden og at den kanskje ikke blir så lang for hans del. Han begynner å endre holdning til dette nå. Han og Inger-Lise har vært gift i 11 år og har allerede blitt besteforeldre. Hennes sønn fra et tidligere forhold har blitt far til ei jente som nå er et år. Ole Johnny gleder seg over at livet går videre og legger til at ekteskapet har vært en ubetinget glede for hans del, og et viktig bidrag til at han har holdt seg frisk. Han kjempet seg gjennom en periode med utprøving av medisiner. Det var mye oppkast, diaré, verking i kroppen, feberrier. Det var et helvete i godt og vel et år før legene og kroppen hans ble enige om de riktige medisinene. I løpet av denne perioden feiret han og Inger-Lise bryllup. Det skjedde i en god periode og bryllupet gikk fint, sier Ole Johnny i dag. Han avviser imidlertid alle romantiske forestillinger om at medisinene var som å få livet i gave. Det er svært lite romantisk ved ukelange diareer og feberrier, og når man må gå gjennom dette med jevne mellomrom føles medisinene mer som et pes og et mas enn som livets gave. Jeg har dessuten en tendens til å utvikle resistens mot medisinene slik at jeg innimellom må finne frem til nye, forklarer han. Det er et slit. Han har imidlertid et håp om at det kan endre seg nå. Etter å ha slitt i alle år med elendig immunforsvar og høye virustall, har han nå fått en ny, norskprodusert medisin som ser ut til å fungere. CD 4-tallene bygger seg opp, han har nå ikke noe påviselig virus i blodet og medisinene ser heller ikke ut til å ha noen bivirkninger. Så livet ser lysere ut, mer positiv NR

10 ET LIV MED HIV Jeg vil være som alle andre. Jeg vil ha det livet jeg har, som et vanlig menneske med et vanlig forstadsliv i en alminnelig norsk by. Hus, kone, hund og barn. Og det er det jeg har. normalt. Han føler seg frisk og kunne godt tenke seg en deltidsjobb. Kona Inger-Lise har heller ikke sluppet unna diskriminering og mobbing fordi hun er gift med en hivpositiv. Hun visste før de ble kjærester at han var smittet med hiv og gikk inn i ekteskapet fordi Ole Johnny var mannen hun ville dele livet med. Hun møtte en del motstand, men verken Inger-Lise eller Ole Johnny ønsker å bli presset inn i skapet og usynligheten. Begge ønsker å være åpne om Ole Johnnys hivstatus og Inger-Lise har sågar vært hivinformant for HivNorge. SEX Ingen av dem ser noen grunn til at hivpositive ikke skulle kunne ha kjærester og et godt seksualliv. Vi har alltid praktisert sikker sex, sier Ole Johnny, og jeg ser ingen grunn til at andre hivpositive ikke skulle våge å få oppleve dette. Det beste rådet han har å gi til andre hivpositive er å være forberedt på og mottakelig for sex. Da er det lettere å beskytte seg. Det er viktig å være i beredskap for eksempel ved å ha med seg kondomer. Hvis man tror at man ikke skal ha sex er det lett å droppe kondomer og om erotiske spenninger oppstår, blir det vanskeligere å beskytte seg. Det er bedre å åpne seg for den gaven sex er og forberede seg på å opptre ansvarlig. Er man forberedt på å nyte sex er det lettere å ta ansvar. Mener man at man ikke fortjener den gaven som et godt sexliv er, er det også vanskelig å beskytte både seg selv og andre. For Ole Johnny har livet blitt mye mer enn hiv. Han ønsker seg og har venner utenfor det organiserte hivmiljøet. Han ønsker at hiv skal komme i annen rekke i livet hans, at han, ikke hiv skal ha styringen. Det opplevdes som en frigjøring at jeg kunne få mer kontroll over hvordan jeg skal leve livet mitt og ikke bare måtte forholde meg til virusets herjinger, sier han. Jeg vil være som alle andre. Jeg vil ha det livet jeg har, som et vanlig menneske med et vanlig forstadsliv i en alminnelig norsk by. Hus, kone, hund og barn. Og det er det jeg har. Samtidig er han klokkeklar på en ting: Jeg går aldri tilbake inn i skapet og skjuler at jeg er hivpositiv, sier han. Det er viktig å bryte hivisolasjonen og derfor er det også viktig at en organisasjon som Hiv- Norge eksisterer. Selv om jeg ikke er så veldig aktiv der nå, vil jeg kjempe for at den fortsatt skal finnes og at den fortsatt skal kunne jobbe for å synliggjøre oss og våre interesser, slår han fast. 10 positiv NR

11 Forskning nytter Fremskritt er vår tradisjon DEN RØDE SLØYFA Den røde sløyfa symboliserer solidaritet med verdens hivpositive og aidssyke. Ved å bestille pins av solidaritetssløyfa støtter du Hivfondet og HivNorges arbeid for hivpositives rettigheter og alminneliggjøring av hiv i samfunnet. Pinsen koster minimum 40 kroner per stk, og du kan bestille så mange du ønsker. Ønsker du å bestille sløyfer kan du ta kontakt på post@hivnorge.no eller på tlf eller du kan skrive til oss: HivNorge, Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo. Bestilligen sendes i posten med åpen giro. 11

12 SMS [ SPØRSMÅL MED SVAR] Eldes raskere?? Jeg er en 40 år gammel hivpositiv kvinne og lider i tillegg også av utmattelsessyndrom, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Mye tyder på at disse symptomene er forårsaket av medisineringen. Dette er typiske diagnoser som følge av høy alder. Er det slik at hiv og hivmedisinering gjør at jeg eldes fortere enn om jeg var hivnegativ? Emma Til Emma! Du har virkelig fått utfordringer i livet! Høyt kolesterol og høyt blodtrykk er ikke bare aldersavhengig. Vi bærer med oss arvelige egenskaper av positiv og negativ art med tanke på risiko for sykdom. Det kan vi ikke gjøre så mye med, men det er i enkelte tilfeller mulig å påvise noen spesifikke årsaker til høyt kolesterol der det forekommer arvelige årsaker. I så fall er det gjerne kjent i familien at andre familiemedlemmer har hatt det, eller fått sykdommer i relativ ung alder som følge av høyt kolesterol og/eller høyt blodtrykk. I tillegg er det flere såkalte livsstilsfaktorer som øker sjansen for både høyt kolesterol og høyt blodtrykk. De fleste vet at et usunt kosthold og røyking gir økt sjanse for disse lidelsene, mens fysisk aktivitet virker motsatt. I tillegg ser det ut til at hivinfeksjonen i seg selv kan disponere for høyt blodtrykk, og vi vet at noen hivmedisiner kan gi økt kolesterol. De faktorene som man kan endre på, er altså kostholdet, røykekutt, økt fysisk aktivitet (som er vanskelig med ditt utmattelsessyndrom, men alt er bedre enn ingenting) og type hivmedisiner. Det må du nesten diskutere med legen din. Noen ganger må man i tillegg ty til kolesterolsenkende medisiner og blodtrykksenkende medisiner. Men at man eldes raskere pga hiv og hivmedisinene, tror jeg likevel ikke man kan si, selv om jeg forstår at du spør om det. Aldringsprosessen er ikke fullt ut forstått, og den innebærer mye mer enn kolesterol og blodtrykk. Det viktigste i din situasjon blir å prøve å unngå det man vet forverrer dette og dermed kontrollere blodtrykket og kolesterolet både uten og med medisiner. Frank O Pettersen Lege, Ullevål universitetssykehus Kan jeg bli gravid??jeg ble testet positiv for hepatitt B for åtte år siden og for hiv for tre år siden. Jeg er ennå ikke under behandling, men mitt CD4-tall er høyt (900) og virusmengden er lav (1.700). Er det ok for meg å bli gravid? Lisette Hei Lisette! Ja, du kan prøve å bli gravid om det er mulig for deg. Det er jo ikke alle som kan bli gravide uavhengig av hiv eller ei. Imidlertid er det et par ekstra ting å ta hensyn til siden du sier du er hepatitt B-positiv, og siden du har hiv. Hepatitten din må utredes med tanke på om du er kronisk bærer eller ikke. Dette har både konsekvenser for smitterisiko til både partner og eventuelt fosteret. Men det er mange mulige utfall av testresultatene slik at jeg ikke kan skissere alt her. Det kan vi eventuelt ta opp som et eget tema. Når det gjelder hivinfeksjonen, vil du utsette partneren din for smitterisiko hvis dere har ubeskyttet samleie så lenge du ikke står på hivmedisiner. Hvis partneren er hivnegativ, pleier vi å anbefale at du starter med hivmedisiner og følges opp til du har oppnådd full behandlingseffekt i minst seks måneder, dvs at vi ikke har kunnet påvise hiv i blodet ditt over en periode på seks måneder, før dere forsøker å bli gravide. Deretter fortsetter du på hivmedisiner til etter fødselen. Hvis partneren også er hivpositiv, faller smitteaspektet i praksis bort. I så fall vil du bli satt på hivmedisiner etter du eventuelt har blitt gravid, for å unngå at barnet blir smittet. Du blir anbefalt å ikke amme barnet for å unngå smitteoverføring via morsmelken. Frank O Pettersen Lege, Ullevål universitetssykehus ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK 12 positiv NR

13 Hva med oralsex??jeg er hivnegativ og jeg traff en hivpositiv fyr som ville ha oralsex med meg. Jeg ba ham bruke kondom for å beskytte meg, men han sa at det ikke var nødvendig da dette ikke innebar noen risiko for smitte. Er det riktig? Anna ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Til Anna! Smitteoverføring fra hivpositiv mann til hivnegativ mann eller kvinne som utfører munnsex regnes som såkalt sikrere sex så lenge den som suger, ikke får sæd i munnen. Det er først når sædutløsningen kommer i munnen eller svelges, at smitterisikoen blir reell, og dette anbefales ikke. Det betyr at man må kunne stole på at partneren sier ifra om at utløsningen nærmer seg for å kunne avbryte munnsexen i tide. Sikrere sex betyr at risikoen er så liten at man med ganske stor sikkerhet kan praktisere slik sex uten risiko for å få hiv, men 100% sikkerhet mot smitteoverføring er det vel bare fravær av sex som kan garantere. For at man skal kunne bli smittet av hiv ved munnsex uten sædavgang, må det foreligge rifter eller sår på penis slik at hivsmitten kan overføres til munnen på den som suger. Hvis det i tillegg foreligger rifter eller sår i munnen til den som suger, vil smitterisikoen kunne øke. I praksis har dette vist seg å være sjelden. Man kan imidlertid få andre seksuelt overførbare infeksjoner som herpes, gonore, klamydia og syfilis ved ubeskyttet munnsex uten sædavgang. Det kan være lurt for begge parter i et nytt parforhold å gå til en helsesjekk for å påvise og behandle disse infeksjonene slik at man unngås å bli smittet av disse infeksjonene. Frank O Pettersen Lege, Ullevål universitetssykehus Hvor lenger har jeg vært positiv??jeg lurte på om det var mulig å finne ut hvor lenge jeg har vært positiv? Jeg ble testet for noen år siden og kan ikke huske noen spesiell episode som tilsier at det var da jeg ble smittet. Da jeg ble oppdaget hadde jeg CD4-tall på rundt 350 og virusmengde på Lars Hei Lars! Det er dessverre vanskelig, eller nært sagt umulig, å si noe om når du ble smittet ut ifra ett enkelt CD4- tall og én virusmåling. Om du har tatt blodprøver for andre ting, for eksempel med spørsmål om andre infeksjonssykdommer før du fikk stilt hivdiagnosen, kan det hende at det er frosset ned rester av disse blodprøvene som nå kan undersøkes for hiv. I så fall kan man kanskje finne ut når du ikke hadde hiv eller når første prøve var positiv. Eller kan vi nok bare si at du i alle fall ikke hadde hiv da du testet deg sist for noen år siden. Helt generelt kan jeg vel si at et CD4-tall på 350 tyder på at du har hatt infeksjonen en stund, men jeg kan altså ikke vite det kun ut ifra en enkeltmåling. Hvilket CD4-tall som er ditt naturlige nivå med hiv, kan jeg kun vite etter å ha tatt flere prøver over tid. Utviklingen av infeksjonen varierer veldig fra person til person og kan ta alt fra kun få år til 20 år. Frank O Pettersen Lege, Ullevål universitetssykehus positiv NR

14 MOSAIKK Hiv i over 100 år Amerikanske forskere mener hiv kan ha eksistert blant mennesker så lenge som hundre år, med andre ord flere tiår lenger enn antatt. Hiv/aids ble oppdaget i 1981 og de fleste forskere har vært enige om at viruset oppsto en gang på 1930-tallet. En ny studie som er gjennomført ved Universitetet i Arizona i USA under ledelse av Michael Worobey tidfester hivs opprinnelse til mellom 1884 og 1924 og utpeker 1908 som det mest sannsynlige opprinnelsesåret. Forskningen har konsentrert seg om lymfeknutevev fra en hivpositiv kvinne som døde i Belgisk Kongo (Nå Den demokratiske republikken Kongo) i Dette vevet var bevart i frossen tilstand ved Universitetet i Kinshasa sammen med 800 tilsvarende vevsprøver. Forskerne sammenlignet viruset til denne kvinnen med dagens virus for å vurdere antallet mutasjoner. Samtidig ble dette viruset sammenlignet med prøver fra verdens eldste kjente hiv, tatt fra en mann som døde i 1959, også i Belgisk Kongo. Gjennom å finne ut hvor raskt viruset muterer endrer struktur har forskerne klart å finne frem til at disse to virusvariantene har et felles opphav. Dette felles opphavet dukket sannsynligvis opp blant mennesker et sted mellom 1884 og 1924, med 1908 som det mest sannsynlige opprinnelsesåret. Man antar at hiv kommer fra sjimpanser og ble overført til mennesker som spiste sjimpansekjøtt. At det ikke ble noen epidemi ut av dette mener man skyldes at antallet mennesker som ble smittet av viruset var så lite at viruset ikke fikk noe skikkelig fotfeste i den menneskelige befolkningen. Forholdene lå rett og slett ikke til rette for en epidemi. Det kom med urbaniseringen av Afrika. Byområdene og store folkevandinger inn til byene fra spredte og isolerte landsbystrøk skapte bedre forhold for at hiv skulle kunne spre seg fra menneske til menneske. Det hjalp heller ikke at de belgiske koloniherrene behandlet afrikanerne i Belgisk Kongo svært brutalt. Elendige sanitær forhold, strukturelle overgrep og vold mot lokalbefolkningen svekket motstandskraften og bidro til å legge forholdene til rette for at hiv kunne etablere seg blant mennesker. [The Body] 4,007 personer er pr 14. november 2008 registrert hivsmittet i Norge siden det første tilfellet for 25 år siden ifølge Folkehelsa. 700,000 kinesere er i dag hivpositive ifølge landets myndigheter. 43 % 80 % av alle hivpositive i Iran er smittet via sprøytebruk. En undersøkelse blant menn som har sex med menn i Kenya viser at 43% er hivpositive. 569 personer testet hivpositiv i Hellas i Verden i tall 14 positiv NR

15 Over én million Amerikanske Center for Disease Control (CDC) melder at 1,1 millioner amerikanere levde med hiv i Dette er en økning fra tidligere målinger og skyldes delvis bedre behandling og bedre medisinering slik at flere hivpositive lever lenger. CDC slår også fast at det årlige antallet nysmittede er 40 prosent høyere enn først antatt. 48 prosent av de smittede var menn som har sex med menn, 28 prosent av smitten skjedde mellom heteroseksuelle og 19 prosent på grunn av sprøytebruk. 75 prosent av alle smittede var menn. CDC slår også fast at to grupper er sterkt overrepresenterte på hiv-statistikken; dette er amerikanere av afrikansk opprinnelse og menn som har sex med menn. Amerikanere av afrikansk Falsk hivpositiv opprinnelse utgjør 12 prosent av den amerikanske befolkningen, men utgjorde 46 prosent av alle som lever med hiv i prosent av de hivpositive i USA er hvite, mens 18 prosent er spansktalende. Andelen hivpositive blant svarte kvinner er atten ganger høyere enn blant hvite kvinner, og andelen av hivpositive blant svarte menn er seks ganger høyere enn blant hvite. CDC regner også med at mer enn av de 1,1 millioner hivpositive i USA er ukjente med egen status. [Center for Disease Control] Den amerikanske basketballstjernen Magic Johnson er blitt beskyldt for å ha løyet om sin hivstatus. Han har opplyst om at han er hivpositiv uten å være det for å skaffe seg sympati, hevdet de konservative programlederene Chris Baker og Langdon Perry i radiostasjonen KTLK i Minnesota. 49 år gamle Johnson sto frem som hivpositiv i 1991 og sier at de to radiomennene trivialiserer hivepidemien med sine påstander. [Poz] INDIA Indias Høyesterett har slått fast at helsepersonell i statlige og private helseinstitusjoner ikke har rett til å nekte hivpositive behandling. [The Hindu] ELTON JOHN Superstjernen Elton John skal skrive en filmmusical om hiv/ aids melder magasinet Poz. Ifølge superstjernen og komponisten er det en morsom film om en fyr på Broadway som har aids og må fortelle dette til sin tidligere kone og sine to barn. [Poz] SPANIA 35 prosent av de mellom og nysmittede som oppdages hvert år i Spania viser seg å være immigranter, opplyser Daniel Zulaika, lederen for AIDS Interdisciplinary Society of Spain. [The Body] MOSAIKK POSITIV retter! I forrige nummer av Positiv ble HivNorges styreleder Per Miljeteig feilsitert i forhold til innreiserestriksjoner i USA. Miljeteig ønsker å presisere at USA ennå ikke har opphevet sine innreiserestriksjoner, men at vedtaket Kongressen gjorde i juni er et viktig skritt mot dette. Status nå, sier Miljeteig, er at ansvaret for å vurdere om hivpositive får innreise er tilbake hos immigrasjonsmyndighetene (Department of Homeland Security), slik det var inntil 1993, da den nå opphevede loven ble vedtatt. Inntil DHS har gjort om reglene (og praksis) er situasjonen den samme som før. Derfor er det ingen grunn til å feire før dette har skjedd, og hivpositive faktisk kan reise på lovlig vis til USA. Direktør Julie Gerberding i Center for Disease Control har imidlertid etter forrige utgivelse av Positiv slått fast at den amerikanske regjeringen har til hensikt å avskaffe innreiserestriksjonene for hivpositive. Dette sier hun i et innlegg i avisa Washington Post. Positiv beklager å ha kommet med uriktige opplysninger. Ny helseminister Sør-Afrika har fått ny helseminister. Barbara Hogan heter hun og erstatter den forhatte Dr. Rødbet, Manto Tshabalala-Msimang. Sistnevnte ble herostratisk berømt da hun anbefalte hvitløk, søtpotet og rødbeter som behandling for aids. Hun får også skylden for at mange sørafrikanere har dødd av aids i påvente av medisinsk behandling. Den nye helseministeren (bildet) lover at de som trenger behandling skal få det. I dag lever 5,5 millioner sørafrikanere med hiv. Dette er det høyeste antallet hivpositive i noe land i verden. Hivlobbyen feiret den nye helseministeren med champagne. [The Body] positiv NR

16 reportasje ved olav andré manum ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Kriminalisering av hivsmitte er gammeldags og forfeilet politikk mener styrelederen i HivNorge. Spørsmålet som må stilles er om det å straffe smitteoverføring eller å utsette noen for det, er et egnet virkemiddel til å forebygge spredning av hiv. Juridiske og medisinske eksperter er tydelige i sitt nei, mens norske politikere er noe mer nølende. Kriminalisering av hivsmitte har helt siden starten av hivepidemien vært tatt i bruk som et middel til å stansen den. Ideen har vært at en trussel om straff ville få folk fra å avstå fra smittefarlig atferd. Tanken om straff for hivsmitte kom også som resultat av at mange så hivpositive som uansvarlige mennesker. En rekke land har dessuten innført bestemmelser som hindrer hivpositive innreise eller opphold. Hiv blir sett på som en trussel som kommer utenfra, fra de andre, de som ikke er som oss. Dette er en behagelig virkelighetsoppfatning for det store flertall, ikke minst fordi de gruppene som har vært og er særlig utsatt for hiv selv rammes av straffeforfølgelse og forbud: I mange land gjelder dette homofile, stoffbrukere og prostituerte. Unaids mot kriminalisering Tiltak av denne typen ser ikke ut til å ha noen bremsende effekt på hivepidemien, sier styreleder i HivNorge, Per Miljeteig til Positiv. Tvert i mot viser Unaids og andre at forbud og trusler om straff rammer det forebyggende arbeidet. Dette skjer fordi homofile, prostituerte og stoffbrukere presses til å skjule seg. De tør ikke ta kontakt med helsevesenet av frykt for å bli fengslet, fortsetter Miljeteig. På den måten mister de tilgang til behandling, rådgivning og informasjon som kan bidra til at de endrer adferd og dermed unngår å smitte andre. At straffeloven anvendes på folk som har smittet andre, fører like gjerne til at folk unnlater å teste seg som at det begrenser utbredelsen av hiv, mener HivNorges styreleder. Til tross for dette er det en tendens internasjonalt til at flere og flere land tar i bruk straffeloven og trusler om straff som forebyggende tiltak. Norsk lov Her til lands fikk paragraf 155 i straffeloven ny ordlyd i Denne bestemmelsen gjør hivoverføring og det å utsette et menneske for hivsmitte til en straffbar forbrytelse. Paragrafen ble endret for å beskytte samfunnet mot almennfarlige smittsomme sykdommer, heriblant hiv, og var dermed ment å ha en forebyggende effekt. Det vi ser, hevder imidlertid Miljeteig, er at >>>> 16 positiv NR

17 reportasje: forebygging STRAFF eller FRIVILLIGHET? positiv NR

18 Dømt etter 155 etter 1994: 2007: Kvinne ble i Gulating lagmannsrett dømt til to års fengsel for å ha utsatt kjæresten for hivsmitte. De to hadde et forhold over fire år og domstolen trodde ikke på at hun hadde fortalt om status. Kjæresten ble smittet og han smittet deretter sin nye kjæreste. 2007: En mann i Trøndelag ble dømt til fengsel i to år og seks måneder for å ha utsatt to kvinner for hivsmitte ved to samleier. Mannen er i alt dømt tre ganger for ulike tilfeller av brudd på : Kvinne i Hordaland dømt til fengsel i 120 dager for å ha hatt ubeskyttet sex med en partner tre ganger. Partneren ble ikke smittet. Saken kom for retten fordi kvinnen etter tredje samleie opplyste om sin status. 2006: Mann fra Nord-Norge dømt til fengsel i 10 måneder for å ha hatt ubeskyttede samleier med fire jenter fra 2005 til Han kjente til sin status, men informerte kun en av jentene. Ingen av jentene ble smittet. 2005: Mann på Vestlandet ble dømt til seks måneders fengsel, hvorav tre betinget, for å ha hatt ubeskyttet sex med en kvinne i Thailand. En test etterpå viste at kvinnen var hivpositiv. Retten fant det ikke bevist utover enhver tvil at mannen hadde smittet kvinnen. Kvinnen hadde samtykket til ubeskyttet samleie, men dette fritar ikke for straffansvar. 2005: Mann fra Oslo ble dømt til fengsel i to år og seks måneder for å ha smittet en kvinne med hiv. Mannen hadde et forhold til kvinnen i fire og et halvt år. Han var klar over sin hivstatus, men informerte ikke kvinnen. Kvinnen utviklet aids. 2005: En mann smittet partneren sin og ble dømt til fengsel i 2 år og fem måneder. Han visste at han var smittet og fortalte ingenting til partneren. 2004: Mann dømt i Trondheim tingrett til fengsel i ett år og fire måneder for å ha utsatt to samboere for smitte. Ingen av samboerne ble smittet. 2002: Kvinne fikk dom på et og et halvt år, et halvt år ble gjort betinget. Hun hadde smittet en mann som hun hadde et kjærestelignende forhold til. 2000: En 42 år gammel mann dømt til to år og ti måneder for å ha utsatt to kvinner han hadde bodd sammen med for hiv smitte. En av kvinnene ble smittet. Han hadde ikke opplyst samboerne om at han var smittet. Høyesterett betegnet domfeltes handlemåte som et kynisk tillitsbrudd : I tillegg er to menn dømt for voldtekt og samtidig å utsette offeret for hivsmitte og en er dømt for sex med mindreårig og for å ha utsatt henne for fare ved at hun kunne bli smittet av hiv. Smitteoverføring ble ikke påvist i noen av disse sakene.... det kan virke som påtalemyndigheten har mistet interessen for å se andre smittsomme sykdommer i et strafferettslig perspektiv siden de nå lar seg behandle medisinsk. Kristian Andenæs, professor Universitet i Oslo >>>> bestemmelsen ikke har medvirket til å bremse smittespredningen. Ifølge bestemmelsen ligger alt ansvar for å hindre smitteoverføring hos den hivpositive, og sikrere sex eller partnerens samtykke fritar ikke for straff. 80-tallforståelsen av hiv I dommene framgår det at dommerne mener det å bli utsatt for hivsmitte er det samme som å bli utsatt for en drapstrussel. Dette er 80-tallsforståelsen av hiv. Nyere viten om smitteoverføring og smittefaren til hivpositive som er under behandling viser noe helt annet, noe medisinske sakkyndige uttaler, stort sett for døve ører, også i rettsalene. Miljeteig mener også at bestemmelsen er uklar og vanskelig å forstå. Det skaper stor usikkerhet og engstelse hos hivpositive som gjerne vil opptre ansvarlig, men føler at loven nærmest gir et forbud mot sex. Kunnskapsmangelen rundt hiv og praktiseringen av paragraf 155 har svært negative konsekvenser for hivpositives livskvalitet, understreker han. Hivpositive presses tilbake i skapet og de presses til å skjule seg. Forbud og kriminalisering gjør dermed vårt arbeid som interesseorganisasjon for hivpositive vanskeligere og det gjør forebyggingsarbeidet tyngre, understreker Miljeteig. Miljeteig krever derfor loven endret i tråd med Unaids sine anbefalinger (se egen sak) og maner til kamp for en slik endring. Sexforbud Styrelederen i HivNorge får støtte fra eksperthold. Forsvarsadvokat Brynjar Meling slår fast at paragraf 155 i realiteten innfører et sexforbud for hivpositive og dessuten krenker enkeltindividets rett til å ta egne avgjørelser i og med at samtykke fra partneren ikke fritar for straff. Som om ikke det var nok sier konst. avdelingsoverlege Vidar Ormaasen ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevaal Universitetssykehus til Positiv at norske leger har ansvar for å formidle at en hivpositiv pasient har et strafferettslig ansvar dersom han eller hun utsetter andre for smittefare. Bygger ikke på medisinsk kunnskap Dette er nok et påbud som praktiseres nokså tilfeldig, sier Ormaasen. Norske leger er nok mer opptatt av å forholde seg til Smittevernloven som handler om smitteoppsporing og forebygging av hiv i samarbeid med pasientene enn å informere dem om et strafferettslig ansvar. En medvirkende årsak til at dette svikter er 18 positiv NR

19 Bestemmelsen har sin bakgrunn i frykten på åttitallet: Professor Kristian Andenæs Hvorfor bare i heterofile forhold: Stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Straff må tjene en hensikt: Stortingsrepresentant Andre Oktay Dahl at legene vet at det strafferettslige ansvaret ikke er i overensstemmelse med medisinsk kunnskap. Det betyr at en hivsmittet som er under medisinsk behandling i praksis er smittefri. I tillegg er beskyttelse og praktisering av sikker sex er det ingen risiko for smitte. Også professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Kristian Andenæs, mener 155 og praktiseringen av den baserer seg på foreldet kunnskap, den kunnskapen vi hadde på 1980-tallet da det ikke fantes behandling og det å få en hivdiagnose var ensbetydende med å få en dødsdom. Bestemmelsen har sin bakgrunn i frykten på åttitallet og kom som et etterslep for å tekkes visse velgergrupper, på et tidspunkt da man egentlig satt med bedre kunnskap, sier Andenæs. Skjev praksis Jusprofessoren sier at denne lovparagrafen har en ordlyd som også gjør det staffbart å spre andre typer smittsomme sykdommer, men at loven bare har vært brukt på hiv. Dét mener han gir HivNorge rett når organisasjonen hevder at loven fungerer både stigmatiserende og diskriminerende. Flere forhold har fått Andenæs til å snu fra å være tilhenger til å bli motstander av denne paragrafen, forklarer han. Det viktigste er at bestemmelsen anvendes på en skjev måte. Alle tilfellene som har ført frem mot domsfellelse har vært tilfeller som involverer heterofile forhold. Ingen homofile har vært anklaget for overtredelsen av 155. Det i seg selv er diskriminerende og neppe i tråd med lovens intensjoner, mener Andenæs. Paragrafen skal også kunne anvendes på andre smittsomme sykdommer, for eksempel på syfilis, fortsetter professor Andenæs, men det kan virke som om påtalemyndigheten har mistet interessen for å se disse sykdommene i et strafferettslig perspektiv siden de nå lar seg behandle medisinsk. Også her ser vi med andre ord at hiv står i en strafferettslig særstilling siden det idømmes straffer som ikke er i overensstemmelse med dagens medisinske kunnskap mens dette ikke gjelder for andre farlige og smittsomme sykdommer. Andenæs slår fast at den norske dommerstanden mangler oppdatert kunnskap på hiv/ aids og er avhengig av å få dette fra påtalemyndigheter og sakkyndige i de tilfeller der 155 skal brukes. Når heller ikke påtalemyndighetene sitter inne med relevant kunnskap er det vanskelig å få bestemmelsen til å fungere etter intensjonene, mener han. Reagerer på dommer Olav Gunnar Ballo, stortingsrepresentant for SV, har forståelse for at det bør finnes en paragraf som straffer mennesker som med vilje overfører hiv til et annet menneske. Men han reagerer på at folk kan bli dømt uten at smitteoverføring har funnet sted, og han reagerer på at påtalemyndighetene kun har funnet det riktig å reise tiltale i saker som utelukkende gjelder heterofile forhold. SV-eren finner det også betenkelig at paragrafen bare er brukt på hiv og at hivpositive opplever at den fungerer stigmatiserende. Han synes det er meningsløst at noen blir dømt når smitteoverføring ikke har funnet sted. Disse forholdene kan umulig være i tråd med bestemmelsens intensjoner, sier han og varsler at han vil drøfte disse problemene med justisminister Knut Storberget og dessuten ta saken opp med SVs stortingsgruppe. Hvis kunnskapsnivået er for dårlig må vi også sørge for å ta et krafttak for å bedre dette og sørge for at det kommer opp på en nivå som er i overensstemmelse med den dagens medisinske kunnskap. Straff må tjene en hensikt Ballo får langt på vei støtte i sine synspunkter fra Høyres André Oktay Dahl. Også Dahl har forståelse for at det finnes straff for med vilje å smitte en annen med hiv, men sier at med hensyn til 155 kommer Høyre til å vurdere dette i forbindelse med revideringen av straffeloven som skal fremlegges for Stortinget, men legger til: Høyres utgangspunkt er at straff må tjene et formål >>>> i positiv NR

20 reportasje: forebygging denne type spørsmål, sier Dahl, og vi er villig til å vurdere effekten av någjeldende lovgivning. Vi har på det nåværende tidspunkt ikke noe mål om å fjerne den såkalte hivparagrafen. Det foreligger ingen sak til behandling i Stortinget, men Høyres stortingsgruppe skal drøfte dette skikkelig når den tid kommer. Dahl er også enig i at kunnskapsnivået er et element som må tas med i betraktning når man vurderer nytten av denne bestemmelsen: Det er viktig at vi bygger på relevant kunnskap når vi behandler ny straffelov. Jeg har ikke forutsetninger for å vurdere hvorvidt dommere er gammeldagse i sine begrunnelser, men kan det dokumenteres vil dette være et av flere momenter som må vurderes. Trenger et ansikt En viktig forutsetning for at det skal skje noe på dette området, tror Dahl, er at hiv får et ansikt, at hivpositive kan vise at det går an å leve gode, ansvarsfulle liv med hiv. Dessuten tror jeg det er et stort problem at hivarbeidet er så fragmentert som det er i Norge, med mange ulike aktører på banen. Det er også uheldig at det ikke finnes noen skikkelig og helhetlig nasjonal strategi med klare resultatmål. Holdningsarbeid er ikke gjort på en, to, tre men vi bør lære noe av den innsatsen som ble gjort på 80-tallet. På samme måte som med all mulig annen forebygging, blir ikke problemene permanent borte. Prosjekttyranniet i samfunnet gjør at mye fungerer så lenge prosjektene er der, men så faller det sammen igjen når man har oppnådd målet med det enkelte prosjekt, avslutter Dahl. Ti årsaker til at kriminalisering ikke fungerer Sammen med en rekke aktivister har den verdensberømte og svært respekterte sørafrikanske høyesterettsdommeren og hivaktivisten Edwin Cameron (bildet) forfattet et manifest mot kriminalisering av hivsmitte. I Ti årsaker til at kriminalisering av hivsmitte og å utsette noen for hivsmitte er nytteløs politikk lister Cameron og hans medforfattere opp dette. Undergraver forebygging Gjennom å straffe det å utsette noen for hivsmitte, skaper myndighetene en forestilling om at det er bedre å ikke vite om egen hivstatus. Når man ikke vet kan man ikke dømmes for med viten og vilje å ha utsatt noen for smitte. Det sier seg selv at en slik holdning vil kunne bidra til økt spredning av hiv siden første bud for å opptre ansvarlig er å være klar over sin egen hivstatus. Unaids og andre store bistandsorganisasjoner poengterer også at tillitten til helsepersonell svekkes fordi vi risikerer at folk flest vil oppfatte dem som angivere i kriminalsaker hvor smitteoverføring av hiv er forbrytelsen. Dette vil igjen bidra til at folk lar være å teste seg og få effektiv rådgivning i forhold til hva som er sikker og usikker seksuell adferd og hvordan man kan beskytte seg mot smitte. Det vil med andre ord bli langt vanskeligere å spre budskapet om sikrere sex til dem som trenger det mest: Bærerne av viruset. Det kan bare ha ødeleggende virkning på det forebyggende arbeidet. Kriminalisering virker også ødeleggende på det forebyggende arbeidet fordi det plasserer alt ansvar for å beskytte seg selv og andre mot smitte på den hivpositive parten, hevder Unaids. Det kan bidra til at folk tror at siden den hivpositive ikke sier noe, har ikke han eller hun hiv og dermed er det heller ikke nødvendig å ta forholdsregler. Men hvem vil avsløre sin hivstatus når det er forbundet med straff? Dessuten er det dokumentert at 70 % av de som smitter videre ikke er diagnostisert. Det man oppnår med denne typen lovgivning, sier Unaids, er å undergrave det forebyggende arbeidet og bidra til stigmatiseringen av hivpositive og aidssyke og på den måten underminerer deres rettigheter fordi slike lover gjør tilgangen til helse og behandling vanskeligere tilgjengelig. Unaids understreker også at kriminalisering av hivsmitte og det å utsette noen for hivsmitte dessuten ofte rammer dem de er ment å beskytte, spesielt kvinner. 15 land i Vest-Afrika har innført lover som kriminaliserer hivsmitte. 20 positiv NR

21 8 Å bruke kriminallovgivningen mot hivsmitte eller det å utsette noen for hivsmitte reduserer ikke spredningen av hiv. 8 Kriminalisering vil faktisk undergrave det forebyggende arbeidet, inkludert å få folk i faresonen til å testen seg. 8 Kriminalisering fremmer frykt og stigmatisering. 8 I stedet for å sikre kvinner rettferdighet og likeverd vil kriminalisering og anvendelsen av disse lovene både undertrykke kvinner ytterligere og sette dem i livsfare. 8 Lover som kriminaliserer hiv har som regel et alt for bredt nedslagsområde og straffer ofte handlinger som Disse lovene har kommet etter påtrykk fra USAid. Konsekvensene er at kvinner er blitt anklaget og dømt for å ha smittet sitt eget foster med hiv og det har forekommet tilfeller der en mor har blitt dømt for å utsette barnet sitt for smitte fordi hun ammet det! I tillegg er det slik at kvinner, spesielt i Afrika, ofte blir klar over sin positive hivstatus før mennene som smittet dem rett og slett fordi barn og graviditet gjør det nødvendig med tettere kontakt med helseapparatet. Dermed er det også ofte kvinnene som beskyldes for å ha brakt hiv inn i familien dersom de blir avslørt som hivpositive. Konsekvensene er ofte fatale: mishandling, sosial utstøtelse av både henne og hennes barn. Dermed mister hun muligheten til å forsørge både seg selv og barna sine. Loven kan med andre ord bli et maktmiddel i hendene på menn som ønsker større kontroll over ikke er klanderverdige. 8 Uansett ordlyd blir lovene som kriminaliserer hiv smitte ofte brukt urettferdig, selektivt og ineffektivt. 8 Det finnes allerede lover som kan brukes til å straffe klanderverdig oppførsel. 8 Kriminalisering av hivsmitte omgår de virkelige utfordringene i forhold til forebygging av hiv. 8 I stedet for å fremme lover som kriminaliserer hiv, burde lovgiverne fjerne lovene som hindrer forebygging og behandling. 8 Forebygging av hiv må baseres på rettigheter, herunder menneskerettigheter. kvinner. Dette karakteriseres som klare justismord og klart i uoverensstemmelse med disse lovenes intensjoner. I en slik sammenheng er det ikke kriminalisering av hivsmitte som vil virke forebyggende, men tvert imot tiltak som gjør disse kvinnene bedre i stand til å ta kontroll over egne liv. Slik Unaids ser det, handler dette om å introdusere lover som likestiller kvinner og menn økonomisk, juridisk og sosialt. I tillegg bør lovene som kriminaliserer hivsmitte avskaffes, mener Unaids, som anbefaler samtlige land som har innført slike lover å avskaffe dem helt og holdent fordi det ikke er i samfunnets interesse å benytte dem. I de tilfellene der man ønsker å ha en lovgivning som kriminaliserer hivsmitte, bør denne kun gjelde for mennesker som med viten og vilje ønsker å smitte andre med hiv. Sexforbud for hivpositive Advokat Brynjar Meling (bildet) har forsvart mennesker som har stått anklaget for brudd på straffelovens paragraf 155, altså bestemmelsen som kriminaliserer det å smitte noen med hiv eller å utsette noen for hivsmitte uten at smitteoverføring finner sted. Han er klar i sin tale: Jeg kan ikke se annet enn at paragraf 155 i realiteten innebærer et sexforbud for mennesker som er smittet av hiv, sier Meling og fortsetter: Det at samtykke ikke fritar den hivpositive for straffeansvar, det at bruk av kondom heller ikke gjør det sidestiller for eksempel unge og nyforelskede der den ene er hivpositiv med galningen som bevisst går inn for å smitte flest mulig. Sistnevnte bør det reises tiltale mot, mener Meling, førstnevnte bør ikke straffes. Det å ha et sexliv er en rett som burde være beskyttet i et samfunn. Så lenge bestemmelsen ikke skjelner mellom de to overnevnte tilfellene, kan man ikke annet enn hevde at paragraf 155 blir en krenkelse av grunnleggende rettigheter, hevder han. Det at paragrafen ikke åpner for at samtykke kan frita den hivpositive for straffeansvar, altså at et par sammen velger å ta en kalkulert risiko, vitner om en lovbestemmelse og dermed et samfunn som viser liten respekt for den enkeltes rett til å ta selvstendige valg. At medisinske forskere nå mer og mer enes om at en hivpositiv under medisinsk behandling er å betrakte som smittefri ser ikke ut til å ha noen betydning i norske rettssaler. Vi tenker oss et hypotetisk tilfelle der en hivpositiv har smittet kjæresten sin. For å unngå å bli tiltalt, anmelder vedkommende sin forrige kjæreste for å utsatt ham for hivsmitte. Til tross for at det sannsynliggjøres at han har visst om kjærestens hivstatus og brukt denne til å presse henne til å bli værende i et forhold hun ønsker seg ut av, blir hun tiltalt og dømt. På spørsmål om dette er et realistisk eksempel på at loven også kan bli brukt til å rette falske anklager mot hivpositive eller presse en hivpositiv til å holde seg på plass i et destruktivt forhold, svarer Meling et enkelt, men klart ja. positiv NR