Lanserer nye miljøkriterier

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 5/2009 Fredag 5. februar 1. Lanserer nye miljøkriterier 2. Får ny, felles kompetanseenhet for innkjøp 3. Terskelverdier, e-handel og kunngjøringsplikt 4. Fekk klagerett trass i at han hadde kontrakt 5. Hever statlig kunngjøringsgrense 6. Kommune-Europa krever utvidet egenregi 7. Avviste nasjonal prosedyre-variant 8. Regeltilsyn for mykje dominert av domstolane Lanserer nye miljøkriterier Nå har Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) lansert nye miljøkriterier. Denne gangen gjelder det for kjøp av kopipapir, konvolutter, tonerkassetter, trykksaker og trykkeritjenester, og inkontinensartikler (bleier). Ved å bruke dissekriteriene, oppfyller virksomhetene sin lovpålagte plikt til å ta miljøhensyn ved sine anskaffelser av disse produktene. Kriteriene er lagt på ut anskaffelser.no. De nye miljøkriteriene er utarbeidet i samarbeid med en referansegruppe med representanter fra oppdragsgiversiden, leverandørsiden og spesifikk miljøkompetanse på produktområdet. Det er utarbeidet en bakgrunnsrapport for hvert kriteriesett som kartlegger miljøutfordringen knyttet til det spesifikke produktet og også eksisterende miljøkriterier/standarder samt miljørelaterte hovedtrender innenfor produktgruppen/tjenesteområdet. Dette er så analysert og prioritert. Kriteriene har vært på en bred høringsrunde. Selve kriteriesettet består av en analyse av miljøpåvirkningen, forslag til anskaffelsesprosess, forslag til teknisk spesifikasjon (krav til ytelsen), forslag til krav til leverandørene, tildelingskriterier og kontraktskrav. For alle krav og kriterier er det foreslått hvordan leverandøren skal kunne dokumentere at kravene er oppfylt. Dette letter oppdragsgivers plikt til å verifisere kravene og kriteriene. Hva sier regelverket? Lov om offentlige anskaffelser pålegger oppdragsgivere å ta hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det skal i tillegg, så langt det er mulig, stilles konkrete miljøkrav til ytelsen, jf forskrift om offentlige anskaffelser 8-3 og Dette betyr at oppdragsgiveren, under planleggingen av en anskaffelse, må vurdere hvilke miljøutfordringer som knytter seg til den spesifikke anskaffelse og ta hensyn til dette i kunngjøring og konkurransegrunnlag.

2 Det er utarbeidet miljøkrav og kriterier på en rekke områder både i Norge og flere andre land og også fra EUs side. Ved å bruke disse, vil virksomhetene kunne oppfylle sin lovpålagte plikt til å ta hensyn til de miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Dersom det ikke er utarbeidet krav eller kriterier på et område, må virksomheten selv utarbeide disse. Tilgjengelige kriteriesett Foreløpig fins kriterier for følgene produktgrupper: - hotelltjenester - kontormøbler - renholdstjenester - vaskeritjenester - klær og tekstiler - bygg- oppføring - bygg- planlegging og prosjektering - IKT utstyr - kopipapir - tonerkassetter - konvolutter - trykksaker og trykkeritjenester - inkontinensartikler (bleier) Kriteriene sammen med råd og veiledning når det gjelder å ta miljøhensyn finner du på Difis anskaffelsesportal, her. Får ny, felles kompetanseenhet for innkjøp En spesiell kompetanseenhet for offentlige anskaffelser ved landets helseforetak skal etableres. Den skal knyttes til Helseforetakenes innkjøpsservice AS (HINAS). Dette fremgår av de mål og rammer som Helse- og omsorgsdepartementet har nedfelt for de fire regionale helseforetakene i år. Kompetanseenheten skal tilby juridisk, innkjøpsfaglig og strategisk rådgivning, og den skal utarbeide rutiner, hjelpemidler og standarder for anskaffelsesprosessene. I tillegg skal den utarbeide standardiserte opplæringsopplegg. Kompetanseenheten er også tiltenkt en rolle i arbeidet med etisk handel. I forbindelse med nylig avholdte foretaksmøter mellom eier, Helse- og omsorgsdepartementet, og det enkelte regionale helseforetaket, fremkommer foretaksprotokoll med krav og rammer til foretakene i det nye året. Her har også krav til innkjøp i helsesektoren fått plass. Det slås fast at regelverket alene ikke er tilstrekkelig for å sikre at offentlige innkjøp blir faglig gode og har høy kvalitet. Tiltak knyttet til organisering, ledelse og kompetanse er avgjørende for å få til korrekte og gode innkjøp, heter det. Tidligere krav om god internkontroll og etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser skal fortsatt ha oppmerksomhet i styrene og i ledelsen for de regionale helseforetakene og helseforetakene. Side 2

3 Kvalitetsforbedringer - De regionale helseforetakene oversendte januar 2010 rapporten Å sikre betre kvalitet i anskaffelsesprosessane i helsesektoren, hvor det ble gitt anbefalinger om ytterligere tiltak for å sikre bedre kvalitet ved gjennomføring av offentlige anskaffelser. Rapporten presiserte at arbeidet med kvalitetsforbedring også må inkludere prosessene før kunngjøring og etter at avtaleinngåelse har funnet sted, fremgår det av foretaksprotokollene. Det enkelte foretaksmøte ba det regionale helseforetaket om å bidra til å etablere en felles kompetanseenhet i tilknytning til Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS). Enheten skal bl.a. ivareta følgende oppgaver: - utarbeide opplegg for og forvalte standardisert opplæring - utarbeide rutiner, standarder og hjelpemidler for gjennomføring av anskaffelsesprosesser - gi rådgivning i arbeidet med anskaffelsesstrategi for den enkelte virksomhet - yte uavhengig kvalifisert juridisk og innkjøpsfaglig rådgivning og kvalitetssikring rettet mot alle trinn i anskaffelsesprosess og kontraktsoppfølging Etisk handel Også etisk handel er spesielt understreket i de mål og rammer som er lagt for foretakenes virksomhet i det nye året. Helseforetakene er pålagt å følge opp Handlingsplan Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Et sentralt element i planen er å fremme sosiale og etiske krav ved gjennomføring av offentlige anskaffelser. I foretaksmøtene ble helseforetakene bedt om å vurdere hensiktsmessig oppfølging av veiledningen Etiske krav i offentlige anskaffelser, deriblant eventuell utarbeidelse av egne handlingsplaner. Foretaksmøtene ba om at foretakene særlig vurderer oppfølging av etisk handel med medisinsk utstyr. Dette er et arbeid som kan sees i sammenheng med etableringen av ny kompetanseenhet ved HINAS, ifølge foretaksprotokollene. Terskelverdier, e-handel og kunngjøringsplikt Nye terskelverdier, 30 medarbeidere i intens to-dagers evaluering av IKTtilbud, konferanse om grensekryssende e-handel og norsk selskap som kom med på milliard-avtale i Sverige. EU-kommisjonen jakter på brudd på kunngjøringsplikten, og svenskene etablerer råd for miljøjuss. Samtidig står Sverige i spissen for en gruppe som skal gi råd til EU-kommisjonen i spørsmål om miljøinnkjøp. I Danmark er ordførerne og publikum dypt uenig i kvaliteten som private leverer når de på kontrakt utfører kommunale tjenester. Nye terskelverdier fra 1. mars Norge justerer EU/EØS-terskelverdiene (anbudsgrenser) for offentlige virksomheter med virkning fra 1. mars Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å oppdatere terskelverdiene hvert andre år. Justeringen er basert på svingninger i valutakurser. Du finner de nye terskelverdiene her. Side 3

4 Intens evaluering av IT-tilbud For å sikre godt utstyr til en lavest mulig pris har alle helseforetakene i landet gått sammen om en felles anskaffelse av IKT-utstyr. I disse dager evalueres de innkomne tilbudene. Alle regionene stiller med representanter til evalueringen, og 30 medarbeidere er nå samlet til to intense dager for gjennomgang av alle tilbudene. Utstyret som skal kjøpes inn er delt i 8 grupper, med alt fra pc-er og projektorer, til avansert nettverksutstyr og såkalte multifunksjonsmaskiner. Konkurransen er lagt opp med parallelle rammeavtaler noe som gir mulighet for flere leverandører. Det vil også bli muligheter til å kjøre minikonkurranser mellom leverandørene i hele avtaleperioden. Lengde på avtalen er to år med mulighet for utvidelse i to til. Målet er at avtalene skal være på plass i løpet av de første ukene av april. Norsk selskap kaprer svensk kontrakt Det norske selskapet EDB Business Partner er blant de ti tilbyderne som har fått kontrakt om levering av IKT-tjenester til Kammarkollegiet i Sverige. Rammeavtalen omfatter leveranser til kommuner, fylker og statlige organ i en periode på 5 år, og har en verdi på fire milliarder svenske kroner. Konferanse om grenseløs e-handel Tirsdag 9. februar innledes PEPPOL-konferansen i Malmö, der søkelyset rettes mot ulike sider av dette EU-prosjektets betydning for utvikling av grensekryssende e-handel i Europa. Det er Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) som har sekretariatet for prosjektet, som har som formål å legge til rette nettopp for slik e-handel. Konferansen, som varer i tre dager, inneholder bl.a. rundebordskonferanser om aktuelle problemstillinger så vel for kjøpere som for leverandører generelt og IKT-industrien spesielt. Standarder, infrastruktur, grensesnitt og det å ta i bruk resultatene av PEPPOL-arbeidet er stikkord for andre temaer på konferansen. PEPPOL er en forkortelse som står for Pan-European Public Procurement Online. Tar fatt i kunngjørings-unnlatelser EU-kommisjonen har bedt så vel Tyskland som Hellas om å redegjøre for kontraktinngåelser uten forutgående kunngjøring. I begge tilfeller dreier det seg om steg 2 i en prosess som kan ende med sak i EF-domstolen hvis Kommisjonen ikke blir fornøyd med de to landenes respektive redegjørelser for hvorfor de har gjort som de har. EUkommisjonen mener at de har brutt regelverket ved å unnlate å kunngjøre. I den tyske saken dreier det seg om en arkitekt-kontrakt, i Hellas håndtering av farlig medisinsk avfall. Svenske miljøråd-initiativ Svenske Miljöstyrningsrådet har etablert et rådgivende organ for juridiske spørsmål der anskaffelsesjurister og miljøjurister skal kunne drøfte aktuelle spørsmål knyttet til det å ta miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Samtidig har rådet formannsposisjonen i en nyetablert gruppe som skal støtte EU-kommisjonen i arbeidet med miljøvennlige offentlige anskaffelser. Sju europeiske land er med i denne gruppen. Norge er ikke med. Side 4

5 På kollisjonskurs i bruk av private Mens et flertall av innbyggerne i Danmark mener at private som tar seg av kommunale velferdsoppgaver, leverer en bedre kvalitet enn kommunens egne, er borgermestrene i kommunene ordførerne av en annen oppfatning. Ingen av de sistnevnte svarer i en undersøkelse i regi av Dansk Industri at de private leverer bedre kvalitet, og bare fire prosent av dem mener at de private leverer bedre kostnadseffektivitet. Fekk klagerett trass i at han hadde kontrakt Sjølv om han hadde fått kontrakt, gav den svenske klageinstansen han rett til å klage på tildelinga. Det gjaldt ein rammeavtale der klagaren vart flytta ned frå førsteplassen til andreplassen på rangordninga, og då meinte han at han risikerte å tape oppdrag. Det var risikoen for å verte skadelidande som førde til at klageinstansen gav han rett til å klage, trass i at han allereie hadde kontrakt. Det var ein ko mmune som hadde kunngjort ei tevling om rammeavtale for kjøp av møbel til fleire, og ein leverandør fekk kontrakt. Ein annan tilbydar fekk ikkje, men klaga, og klageinstansen länsrätten gav han medhald. Då måtte kommunen gjere tildelingsvurderinga ein gong til, og kom denne gongen til at leverandøren som klaga, eigentleg hadde lågaste pris. Han fekk då avtale og i rangordninga som kommunen hadde på rammeavtalen, gjekk han inn som nummer ein føre den leverandøren som opphavleg hadde førsteplassen. Leverandøren som først var nummer ein, likte ikkje å hamne eit steg lågare. Han klaga på det, og fekk medhald i at han hadde rett til å klage, sjølv om han hadde fått kontrakt. Men først sa länsrätten at han ikkje hadde rett til å klage, men avgjerda der vart klaga til den neste klageinstansen, nemleg kammarrätten. Det var her det heile snudde. Klagerett Kammarrätten peika på at det i den svenske innkjøpslovgjevinga går fram at ein leverandør har rett til å klage dersom han meinar å ha vore skadelidande eller risikerer å bli det. Klageinstansen minner om at det ikkje ligg føre ei klage på ei avgjerd, men eit krav om å få klage sjølv om han har fått kontrakt. Det var krava frå kommunen til praktisering av rammeavtalen som gav leverandøren med kontrakt, rett til å klage. I spesifikasjonane hadde kommunen gjort greie for at avrop til ein verdi lågare enn kroner skulle gjerast etter den rangordninga mellom leverandørane som vart gjort. Pris skulle avgjere rangordninga. For avrop over den same pengegrensa skulle det haldast minitevlingar, sjølv om det òg kunne kome på tale med avrop etter rangordning. Ikkje så mange avrop Det vart hevda frå den leverandøren som hadde mista førsteplassen, at talet på avrop etter rangordning ville vere mange fleire enn etter minitevlingar. Dessutan er det slik at ein offentleg oppdragsgjevar i Sverige ikkje må, men kan nytte minitevlingar innanfor ein slik rammeavtale. Såleis meinte denne leverandøren at når han mista førsteplassen i Side 5

6 rangordninga, var det mogeleg at han ikkje fekk så mange avrop som han kunne ha fått dersom han framleis var nummer ein. Avgjerda i kammarrätten (mål nr , Kammarrätten i Stockholm) har vekt eit juridisk ordskifte om kva slags følgjer avgjerda kjem til å få. Truleg opnar ikkje avgjerda for at ein leverandør som ikkje er nøgd med avtalevilkåra han får, har fått rett til å klage. Det må nok heilt spesielle tilhøve til for at avgjerda i kammarrätten skal kunne gjerast gjeldande. Hever statlig kunngjøringsgrense Opp med den nasjonale kunngjøringsgrensen, en felles, statlig innkjøpspolitikk i stedet for at hvert enkelt departement lager sin spesifikke politikk på området, og avskaffelse av den såkalte utfordringsretten. Disse grepene tar det danske Finansministeriet som ledd i en offensiv for avbyråkratisering. Tiltakene som gjelder offentlige anskaffelser, omfatter bare statlige virksomheter og trådte i kraft 1. februar i år. Endringene i reglene for statlig konkurranseutsetting av drifts- og anleggsoppgaver er et ledd i Finansministeriets avbyråkratiseringsplan, Enkel administration i staten. Her er det i alt 30 ulike tiltak, som omfatter godt og vel 70 konkrete administrative forenklinger. Blant de større endringene på anskaffelsesområdet er: Kravet om at det enkelte departement skal utarbeide egen innkjøpspolitikk, avskaffes. I stedet skal det utarbeides en ny felles, statlig innkjøpspolitikk. Den såkalte bagatellgrensen den nasjonale terskelverdien for når oppdrag skal kunngjøres, heves fra til litt under en million kroner. Private virksomheters rett til å utfordre de statlige institusjonenes oppgaveløsning (utfordringsretten) avskaffes. I meldingen heter det at de nye reglene fører til en avbyråkratisering av departementenes arbeid med anskaffelser og frigjør ressurser, slik at de i stedet kan konsentrere seg om det strategiske arbeidet med konkurranseutsetting. De danske statsmyndighetene peker imidlertid på at de endrede reglene ikke endrer konkurranseutsetting som et vesentlig redskap for å sikre at de statlige oppgavene løses best og billigst. Samtidig innfører staten en ny indikator for å overvåke utviklingen av den statlige konkurranseutsettingen. Statens Indikator for Konkurrenceudsættelse (SIKU) skal etter planen offentliggjøres for første gang i april i år. Nærmere om denne indikatoren kommer sammen med fremleggelsen av statsregnskapet for 2009, opplyser Finansministeriet. Kommunene I Danmark har det i en tid eksistert en tilsvarende indikator for måling av kommunesektorens konkurranseutsettelse. Den fremkommer som den prosentandel av kommunenes driftsbudsjett som går med til å betale private virksomheter som utfører tjenesteoppgaver på kontrakt for kommunene. Måltallet bestemmes som ledd i den årlige Side 6

7 økonomioverenskomsten mellom regjeringen og Kommunernes Landsforening. I år er målet drøyt 26 prosent, og ifølge de siste rapporteringer nås dette målet. Den danske regjeringen har imidlertid signalisert ytterligere tiltak for å øke samarbeidet mellom kommuner og private for å løse velferdsoppgavene, og ett av tiltakene er å øke kravet til andel konkurranseutsetting av driftsbudsjettene. Ifølge bladet Licitationen ønsker regjeringen formodentlig å sikre at kommunene øker konkurranseutsettingen i 2011 med om lag to milliarder kroner. Kommune-Europa krever utvidet egenregi Frihet til å anskaffe er Kommune-Europas nye slagord, slik det ble presentert for Europaparlamentet nylig. Kravet bak slagordet er et utvidet egenregi-begrep at regionale og kommunale myndigheter selv fritt må få velge hvordan de vil organisere utførelsen av sine tjenester, uten prosedyrekrav fra regelverket for offentlige anskaffelser. Bekymringen for bruken av anskaffelsesreglene til å forfølge andre politiske mål ble luftet for Europaparlamentet, likeså kravet om en fullstendig gjennomgang av EU-direktivene for offentlige anskaffelser. Council of European Municipalities and Regions (CEMR) er interesseorganisasjon for regionale og lokale myndigheter i Europa med medlemmer fra over 30 land, blant disse KS i Norge. I likhet med en rekke andre har CEMR nylig deltatt i høring om offentlige anskaffelser i Europaparlamentet. Der gav organisasjonen uttrykk for at innkjøpsreglene etter hvert er blitt så komplekse at offentlige oppdragsgivere er mer opptatt av juridisk trygghet enn å få ut mest mulig verdi for pengene. Finanskrisen og enkelte avgjørelser i EF-domstolen har dessuten, heter det i materialet som organisasjonen presenterte for parlamentet, har ført til uventede konsekvenser som verken er velkomne eller mulig å forutse. Gjennomgang av direktivene CEMR ønsket seg en fundamental gjennomgang av direktivene for offentlige anskaffelser, og oppfordrer EU-institusjonene om å ta i betraktning den erfaringen som praktikerne på grassrotnivået har ervervet seg. Det bekymrer CEMR at EU-kommisjonen i de senere årene har benyttet offentlige innkjøp som instrument for å fremme politiske mål på områder som miljø, energi, sosialpolitikk, nyskaping osv. Samtidig virker, heter det, EU-kommisjonens fremstøt som lite koordinerte. De finner sitt uttrykk så vel i legale former som i veiledninger, fortolkningsuttalelser etc. Dette fører til forvirring og juridisk usikkerhet hos innkjøpere og politikere på regionale og lokale nivå. Offentlig innkjøp bør ikke i utrengsmål brukes som politisk instrument på EU-nivå, slår CEMR fast. Kravliste Blant de åtte punktene som CEMR la igjen under høringen, fins et krav om at regionale og lokale myndigheter må få lov til å overlate utførelsen av tjenester til selskap de selv eier eller kontrollerer uten obligatoriske anbudsprosedyrer. Likeledes oppfordrer CEMR til respekt for retten til selv å velge prioritering av hvilke kriterier som skal legges til grunn Side 7

8 for valg av leverandører. Man ønsker ellers at det å overlate oppgaveutføring til enhver form for samarbeid mellom offentlige instanser skal være akseptabelt uten å måtte gå gjennom en offentlig anbudsprosedyre først. Kravet gjelder enten det er et kontraktbasert eller institusjonalisert samarbeid. Vilkåret er at det ikke er private interesser innblandet i slike samarbeidskonstruksjoner. I sin liste over punkter trekker også CEMR fram de konsekvenser og kostnader som er knyttet til begrensningene i å ha dialog mellom leverandører og offentlige oppdragsgivere i anbudskonkurranser. I samme retning drar det faktum at regelverket er så detaljert. Det betyr, understreker CEMR, at transaksjonskostnadene blir høyere enn nødvendig, så vel for oppdragsgiver som for tilbyderne. Avviste nasjonal prosedyre-variant Nasjonal kreativitet når det gjelder prosedyrer som skal benyttes ved offentlige anskaffelser, vil ikke EF-domstolen ha. En fransk prosedyre som minnet om konkurransepreget dialog, men som avvek fra denne på et par punkter, fikk tommelen ned av domstolen i en domsavsigelse for en tid tilbake. De prosedyrene som skal brukes, står i direktivene, slo domstolen fast. Den nasjonale lovgivningen i Frankrike åpnet for en prosedyre som Ikke fremgår av EU-direktivene om offentlige anskaffelser. Den er ikke ulik konkurransepreget dialog, noe også EF-domstolen erkjente. Imidlertid avvek den franske modellen på et par punkter. Prosedyren inneholdt to steg. I den første kunne leverandører melde seg på i konkurransen på vanlig måte. Konkurransetemaet var studier, utforming og presiseringer av de behov som oppdragsgiveren hadde meldt fra om i kunngjøringen, og som det til slutt skulle inngås kontrakt om utførelse av. Først ble imidlertid kontrakt tildelt for de nevnte forarbeidene, og etter regelen kunne bare de leverandører som hadde deltatt i denne konkurransen, være med videre og konkurrere om den endelige kontrakten. Bare en kontrakt Ved konkurransepreget dialog er det bare èn kontrakt man kjemper om, nemlig utførelsen av oppdragsgiverens ærend. Studier, utforming og presisering av behov inngår som en del av prosessen fram mot denne ene kontrakten. EF-domstolen slo nettopp fast at det i det franske tilfellet dreide seg om to kontrakter i samme konkurransen, mens det i konkurransepreget dialog bare er en (sak C-299/08). Dermed kan ikke den franske sies å være konkurransepreget dialog. Et annet forhold som domstolen slo ned på, var at bare de leverandører som kjempet om den første av kontraktene, kunne være med videre. Det er, heter det i domsavgjørelsen, i strid med grunnprinsippet om likebehandling i og med at leverandører som bare ville være interessert i å kjempe om den endelige kontrakten, dermed ikke fikk mulighet til det og således ble diskriminert. Side 8

9 I strid med åpenhet Likeledes var den franske modellen i strid med kravet om åpenhet, i og med at det ikke kunne garanteres at kontrakten og tildelingskriteriene definitivt kunne fastslås i forbindelse med selve den innledende utlysningen av to-kontraktprosedyren. Domstolen påpekte at den franske modellen heller ikke kunne sies å være en rammeavtale eller en prosjektkonkurranse, og at det i EU-direktivene gis en uttømmende liste over mulige prosedyreformer. Enten skal det være en åpen eller begrenset anbudskonkurranse, men under gitte vilkår får myndighetene benytte konkurransepreget dialog. Vilkårene er spesielt angitt i direktivet. Andre prosedyrer ved offentlige anskaffelser er det ikke anledning til å bruke, konstaterer domstolen. Finsk arbeidsgruppe: Regeltilsyn for mykje dominert av domstolane Systemet som fører tilsyn med offentlege innkjøp i Finland er altfor dominert av domstolane, meiner ei statleg oppnemnt arbeidsgruppe, som no kjem med si siste utgreiing om handheving og andre tiltak som gjeld offentlege innkjøp. Gruppa ønskjer at tevlingsstyresmaktene tek seg meir av tilsynet, særskilt når det gjeld direktekjøpa. Men det trengst ressursar, og då kjem ikkje gruppa med konkrete framlegg i saka. Ein må få meir røynsle først, heiter det. Det skjer mykje i Finland for tida når det gjeld reglane for offentlege innkjøp. Det har vore ei arbeidsgruppe i gang sidan november 2007, og gruppa har mellom anna førebudd innføring av dei nye handhevingsreglane som EU har vedteke. Etter å ha arbeidd i nær eitt år kom gruppa med ei prinsipperklæring om retningslinene for reforma, og i mai førre året kom den første utgreiinga. Ho vart grunnlaget for det framlegget som den finske regjeringa seinare på året la fram for Riksdagen, som framleis held på å drøfte det. I Finland er det Marknadsdomstolen som er klageorgan, og domstolen har allereie til rådvelde fleire sanksjonsverktøy. I framlegget til Riksdagen står det at domstolen òg skal få høve til å seie at ein kontrakt ikkje lenger gjeld. Det kan domstolen gjere dersom til dømes kontrakten er gjort etter eit ulovleg direktekjøp. Domstolen kan òg avgjere at kontrakten ikkje kan vare så lengje som partane har vore samde om. Dessutan skal domstolen få høve til å gjere vedtak om skadebot, som til vanleg ikkje må vere høgare enn 10 prosent av kontraktverdien. Innsyn I år er arbeidsgruppa komen med den avsluttande utgreiinga si. Her gjer gruppa framlegg om mykje meir enn berre handheving. Mellom anna går det fram av utgreiinga korleis innsyn i ein innkjøpsprosess skal gjerast, til kva tid innsyn skal gjerast gjeldande osb. Når det gjeld innsyn i småkjøpa, meiner arbeidsgruppa at mykje kan gjerast ved å oppmuntre oppdragsgjevarane til å nytte offentleg kunngjering sjølv ved små oppdrag. Det kan kome med i innkjøpsstrategiar og retningsliner, heiter det i utgreiinga. Finland har enno ikkje opna høve til bruk av elektroniske auksjonar eller dynamiske innkjøpssystem. Arbeidsgruppa meiner at det må etablerast ei eiga lov til føremålet, og gjev framlegg om det. Side 9

10 Tilsynssystemet Arbeidsgruppa drøftar dessutan om Finland treng eit tilsynssystem, fordi dei meiner at det noverande systemet ikkje er godt nok. Dessutan, heiter det, er det altfor domstolsdominert. Det heile er rett nok bunden av at det kjem nok ressursar til føremålet, held gruppa fram, men gjer ikkje framlegg om noko nytt system. Eigentleg burde Konkurrensverket ta seg av tilsynet, som i særleg grad ville femne om direktekjøpa særskilt over EU/EØS-treskelverdiane. Arbeidsgruppa meiner elles at Konkurrensverket i så fall burde få høve til å fremje sak for Marknadsdomstolen med til dømes krav om sanksjonar, og det er naudsynt, heiter det, at tevlingsstyresmaktene får tilgang til dei opplysningane som trengst for å handsame saker der det er mogelege brot på reglane om direktekjøp. Side 10