UTDANNING Form. din egen framtid ALT OM DE VIDEREGÅENDE SKOLETILBUDENE I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDALEN

Transkript

1 UTDANNING 2015 Form din egen framtid ALT OM DE VIDEREGÅENDE SKOLETILBUDENE I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDALEN

2 2 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Innhold: SKOLESTUGU: Nå er det din tur til å velge vegen mot framtida. I dette utdanningsmagasinet får du bakgrunns-kunnskapen du trenger. Dette bildet er fra den videregående skolen i Lom. Foto: Anne Stokke Nå må du velge. Nå må du ta de riktige valgene. Hørt n før? Å velge retning i videregående skole er kanskje det første store valget du tar i livet? Som de fleste nok tar i forståelse med de voksne, men likevel. Til sjuende og sist er du som trykker på send-knappen med de tre skoleønskene. Du skal gå opp ei løype du skal følge neste skoleår, og som også kan gi en retning for de to- tre påfølgende år i videregående. Men det er så vanskelig, og jeg vil ikke velge feil, tenker du. Sant nok. Tenk deg godt om: Hva er du interessert i, kan noe av dette friste: Teoretiske fag, praktiske fag, idrett, yrkessjåfør, pleie- og omsorg, musikk, dans, design? Og det finnes mange andre alternativer. Tenk også på studie- og jobbmuligheter etter videregående. I dette magasinet forteller elever og lærlinger fra Lillehammer og dalen om valgene de har gjort, om hvordan de har den skolen og som lærlinger. Du finner også to sider med praktisk informasjon for deg som skal søke og som må følge ekstra godt med ut over sommeren etter hvert som opptakene skjer. Dette kommer du til å klare fint. Lykke til! LILLEHAMMER NORD: 4 Den skapende skolen Yrkesfag: 6 Murer for deg som er praktisk Gausdal: 8 Idrett i bredde og på topp Vinstra: 10 Musikk, dans og drama Lillehammer Sør: 12 For deg som er glad i teori Lom: 14 Friluft på timeplanen Mesna: 18 Mange helsefag Kjekt å vite: 20 Alt du trenger for å søke Ut for å lære: 22 Jørgen er i Østerrike Hjerleid: 26 De gode, gamle håndverksfagene Otta: 28 Alt fra data til samferdsel NTG: 32 Best når det gjelder Vea: 35 Si det med blomster De andre skolene: 38 De øvrige tilbudene i Oppland. GDs utdanningsmagasin 2014 Utgitt av Gudbrandsdølen Dagningen februar 2014 Ansvarlig redaktør: Kristian Skullerud Magasinredaktør: Anne Stokke Design: Hans Petter Eide/Armand Skjærvik Annonser: GD Reklame Trykk: Nr1 Trykk Innlandet

3 Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 3 Geir Wangen Daglig leder geir@gwangen.no Mob Håvard L. Wangen Trafikklærer haavard@gwangen.no Mob Marthe Sletta Trafikklærer marthe@gwangen.no Mob Jan Erik Lien Trafikklærer jeli@online.no Mob Anders Masseng Sylte Trafikklærer anders@gwangen.no Mob Per Arne Klashaugen Trafikklærer perarne@gwangen.no Mob Edel Sørlie Kontormedarbeider edel@gwangen.no Mob Velkommen til trafikkskolen for bil, bil/tilhenger, traktor, moped og MC Mopedopplæring Mopedopplæring foregår i tidsrommet mellom april og oktober. Vi har kurs på Vinstra og Otta. MC-opplæring MC-sesongen starter opp igjen i april Meld deg på MC-kurs og kom i gang så tidlig som mulig når snøen har forsvunnet. Traktoropplæring Traktoropplæringen foregår året rundt, og kjøretimene blir i sin helhet gjennomført på Otta. Opplæring kl. BE og B96 tilhørende lastsikringskurs for kl. T og BE og B96 opplæring blir gjennomført etter behov på Otta. Bilopplæring Bilpplæringen foregår året rundt og starter med trafikalt grunnkurs. Vi starter dine kjørtimer fra Vinstra, Otta og Dovre/Dombås og Sør-Fron. Vi kjører med Subaru, Volvo V50 og Volvo V60. BE OG B96-OPPLÆRING Per Arne Klashaugen Anders Sylte Geir Wangen Kontakt Geir på For påmelding kontor: Tlf / Åpningstid kontor: Mandag - onsdag Fredag Opplæring i førerkortklassene Klasse M146 Moped Klasse A1 Lett MC Klasse A2 Mellomtung MC Klasse A Tung MC Klasse B Personbil Klasse BE/B96 Bil med henger Klasse T Traktor med henger 40 km/t og 50 km/t Teoriundervisning Trafikalt grunnkurs MC-teori Mopedteori Bil Lastsikringskurs TRAFIKKSKOLEN

4 4 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen KULT: Ingenting overlatt til tilfeldighetene, eller? Negler og hårstrikker i samme farge, og kjevle og leire hører med fra en helt vanlig dag hos design og håndverkelevene. Alle foto: Anne Stokke

5 Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 5 Lillehammer vgs, avd Nord: Den skapende skolen Kreative hender med kreative negler. Bli med inn og se hva kreative ungdommer utretter på Lillehammer videregående, nord i byen. Av Anne Stokke anne.stokke@gd.no Mobil LILLEHAMMER: For det første: Mange har sikkert hørt om Vargstad videregående. Skolen har skiftet navn men ikke innhold og heter nå altså Lillehammer videregående skole, avd. Nord. Skolen er førstevalget for mange som vil bruke hender og hode til å lage, skape. Det kan være å tegne, forme i leire, sy, designe, innrede, planlegge, dekorere. Disse interessene og evnene får du utvikle om du velger Design og håndverk. Velger du dette, kan du bli frisør, blomsterdekoratør, kjole-, og draktsyer, kostymesyer, interiørkonsulent, utstillingsdesigner og profileringsdesigner. Skapende hender Jenta med de gullakkerte neglene heter Terese Strømme. Hun sitter rundt et romslig arbeidsbord sammen med klassekamerater i Vg1 design og håndverk. De former i leire, det er en del av det som i fagplanen heter «grunnleggende teknikker». Jeg liker å skape ting, være kreativ, og det får jeg utløp for her. Vi arbeider mye praktisk, planlegger, gjennomfører, stiller ut, evaluerer i tillegg til teori, da, sier Terese. En av grunnene til at jeg går her, er at jeg vil lære å være mer kreativ, åpne opp for flere muligheter i meg sjøl, sier klassevenninne Mari Sundby. Øvelse gjør mester Praten går rundt bordet. Det arbeides med leire, den er ikke alltid like lett å få dreisen på. Men det nytter å øve og øve og... Hva som er så bra med nettopp denne skolen? Det er mye det, men det viktigste er nok at du kan være som du vil, kle deg som du vil. Det er lite uniformering her, toleranse er viktig på alle måter, både i forhold til hvem du er og hva du gjør. Slik er konklusjonen rundt bordet. Godt for store drømmer På systua finner vi Netta Catharina Gauslaa Ring blant stoffer, symaskiner, og modelldukker. Hun er lærling, i juni avlegger hun fagprøven som vil gi henne fagbrev som kjole- og draktsyer. Min store drøm er å etablere egen systue, bygge et navn, sier Netta Catharina. Jeg lærer så mye her som lærling. Lærlingtida er ni måneder, det er mye en skal gjennom på den tida. Dyktige veiledere gir meg ro til å lære, utvikle meg, prøve og feile. Etter fagbrevet har jeg lyst til å videreutdanne meg. Da må jeg til Oslo, søke plass hos Esmod kanskje, eller Kunsthøgskolen. På catwalk Oppunder jul er det moteshow på skolen. På catwalken vises høstens kolleksjon fra elevene. Det er ikke småtteri det som vises! I år ble det faktisk to show. Arrangementet samler hele skolen: Designelevene har laget kolleksjonen. Lyd og lys hadde elever fra elektro ansvaret for, interiørklassen sto bak dekoren på scenen, som byggfagelever hadde snekret. Førsteklassingene ved Design og håndverk sto for styling og sminke av skolens egne elever, som stilte som modeller. «Proft og fritt for dødpunkter», skrev GDs journalist som satt ringside! FAKTA LILLEHAMMER VGS, AVD NORD Bygg- og anleggsteknikk Design- og håndverksfag Elektrofag Teknikk og industriell produksjon KREATIVE: Karen Anna Bakke (til venstre) og Mari Sundby skaper med leire. NÅL OG TRÅD: Til sommeren skal lærling Netta Catharina Gaula Ring fra Lillehammer opp til svenneprøven i kjole- og draktsyerfaget.

6 6 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen LATTER:- Mureryrket er for mannfolk som vil være mannfolk, ikke sant, spøker Geirr Ove Halvorsen i Murmester Halvorsen i Ringebu.- Du må i hvertfal l tåle å fryse på fingra, mener lærlingene Knut Ola Kvalvik (til venstre) og Christoffer Næss. Foto: Anne Stokke Smart å bli murer Det er gode jobbmuligheter i distriktet for den som vil bli murer. Av Anne Stokke RINGEBU: Daglig leder Geirr Halvorsen i firmaet Murmester Halvorsen i Ringebu er vant til å ha lærlinger. Han har utdannet nesten et dusin murere, nå er det lærlingene Christoffer Næss fra Otta og Knut Ola Kvalvik fra Venabygd som får praksis, jobb og opplæring i firmaet som Geiirrs bestefar startet. Tunge tak Det er ikke sant at murerfaget bare passer for gutter? Hoi,hoi, her gjelder det å passe tunga. Mureryrket er et fysisk tungt yrke. Mange store løft, slik har det alltid vært, og det er ikke lett å modernisere dette faget. Selv om mange moderne hjelpemidler er tatt i bruk, er det fortsatt tradisjonelle håndverksmessige metoder som fortsatt dominerer faget. Jeg vil jenter skal vite dette. Min erfaring er at de fleste jentene på murerutdanning blir flisleggere. Og dem er det god bruk for, sier Geiirr Halvorsen. Mange arbeidsområder Det er bruk for mureren til så mangt: Muring av nytt murverk, restaurering og rehabilitering av gammelt murverk, bygging og oppussing av våtrom som bad, dusjanlegg og svømmebasseng. Mureren kan arbeide med teglsteinsmuring, blokkmuring, flislegging/ våtromsabeider, skifer- og natursteinmuring, puss og overflatebehandling, muring og montering av peis og andre ildsteder, piper og pipeelementer. Som du ser, mureren trengs til så mangt. Og det stilles krav til at arbeidet tilfredsstiller reglene til helse, miljø og sikkerhet. Mureren må være pinlig nøyaktig, sier Geiirr Halvorsen. Kreativt yrke Å være murer i et distrikt med store hytteområder på alle kanter byr ofte på store og interessante oppgaver for et trent og kreativt murerøye. Mureryrket bør være midt i blinken for den som vil skape noe av varig verdi. Å se løsninger og komme med innspill er gode egenskaper å ha for en murer. Å mure en stor flott peis, er et stort stykke arbeid. Vi har hatt peis-oppdrag i Hafjell og Kvitfjell av det virkelig store slaget, der oppdragsgiveren har kommet til oss med sine ideer, planer og bilder av pipe han har sett og vil ha maken til. Det er så flott å få slike oppdrag, sier Halvorsen. Uten gjeld Murerlærlingene hans klager ikke: Vi har lønn under utdanning, og får fagbrev uten studiegjeld. Det er to store fordeler ved å skaffe seg fagutdanning, sier Christoffer og Knut Ola. Lønna? En sjølgående, faglært murer bør ha 200 kroner timen, sier Geirr Halvorsen. Han har hatt både norske og utenlandske ansatte, på like betingelser. Det skulle bare mangle, mener han. Og han har tatt inn lærlinger i alle år. Det følger stort ansvar med å ha lærlinger. Vi prøver å legge best mulig til rette for dem, og krever innsatsvilje og vilje til å lære tilbake. Vi prøver for eksempel å unngå mye utearbeid om vinteren. Men du må tåle å fryse på fingra hvis du vil være murer, legger lærling Knut Ola til. Du må tåle å fryse på fingra hvis du vil være murer. Knut Ola Kvalvik, murerlærling

7 Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 7 Er du vår neste lærling? Vi ønsker å komme i kontakt med elever som ønsker oss som sin lærebedrift. Gausdal kommune kan tilby to læreplasser i helsefagarbeiderfaget høsten Lærlingene får arbeide sammen med dyktige fagfolk i et godt læringsmiljø. Ønsker du mer informasjon kontakt personalkonsulent Frode Frydenlund, telefon Send gjerne en elektronisk søknad, frist Gå inn på og ledige stillinger. Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 2651 Østre Gausdal Tlf postmottak@gausdal.kommune.no Er du lærling i Oppland eller Hedmark? Ta tre måneder i læretida i et land i Europa, da vel! Lær språk! Få noe skikkelig «gromt» på CV`en! Bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet Få nye venner! Bli mer selvstendig! Opplev en ny kultur! Les mer her: Du kan også ringe eller sende oss en e-post: Oppland (Hege B. Kalvsjøhagen): Tlf E-post: hege.brekke.kalvsjohagen@oppland.org. Hedmark (Pål V. Tvete): Tlf E-post: pal.tvete@hedmark.org Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer AS Er du mellom 13 og 18 år? Når idrett og utdanning teller, da velger du NTG, så klart! Gjennom tre år på NTG oppnår du full studiekompetanse, og du kan velge mellom programområdene realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Resultatene elevene oppnår hos oss, viser at de lykkes med sine skolefaglige mål, og eksamensresultatene ligger på eller over landsgjennomsnittet i de fleste skriftlige og muntlige fag. Vi gjør alt vi kan for at du skal lykkes både idrettslig og på skolen. Vil du gjøre resten? Ikke alle liker utfordringer. Vi søker de som gjør det! Vi har fordeler for deg! Ta kontroll over pengene dine med egen brukskonto og bankkort som er tilpasset deg som er ung. Du kan også sjekke kontoen din på Internett når det passer deg. Det er også lurt å spare litt til noe du ønsker deg, for eksempel førerkort, PC eller ny mobil. Ta kontakt med oss eller les mer på nordea.no/ungdom Gjør det mulig STIFTELSEN NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS NTG Lillehammer, Birkebeinerveien 124, 2618 Lillehammer. Tlf: , Fax: , Lillehammer Kirkegt 62 Tlf nordea.no

8 8 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Dyrker idrettsgleden i Gausdal Idrettsfag i Gausdal er for alle, uavhengig av interesser, nivå og ambisjoner. Av Anne Stokke GAUSDAL: Elevene kan velge idrettsfag med breddeidrett eller med toppidrett. I tillegg har alle elever på idrettslinja, enten de går toppidrett eller breddeidrett, fire andre obligatoriske idrettsfag. Disse er treningslære, aktivitetslære, treningsledelse og idrett og samfunn. Dermed har idrettsfagelevene i alt fem spesialfag relatert til fysisk aktivitet eller idrett. I tredje klasse, Vg3, tar idrettsfagene 20 timer av ukas 35 skoletimer. Halvparten av de 22 standpunktkarakterene kommer fra idrettsfag. På toppidrett kan elevene velge fotball, håndball, langrenn, sykling og løping, SWAT (snøbrett, alpint, telemark, twin-tip) og dans. På breddeidrett er det dans, ballspill 61 grader nord (friluftsliv) Stor variasjon Tredjeklassingene Ingrid Øihaugen, Gunder Nordgården og Mats Jevne Jota synes ikke det blir for mange idrettstimer. Vi er innom mange forskjellige emner og aktiviteter, det er sjelden kjedelig på idrettslinja, mener de tre. Hva er så spesielt med linja, da? For det første: Du må like å røre på deg, være i aktivitet! Idrettslinja er så bra fordi den kombinerer trening med fag som gir studiekompetanse. Bare det å få trene gratis i skoletida i tre år! Idrettslinja er et godt valg både for dem som sikter mot toppen og for dem som er glad i friluftsliv og som driver med idrett mest for å ha det moro, sier de tre. Har valgt ulikt Det er mange som tror at idrettslinja ikke gir studiekompetanse, men den gjør den altså. Få med det, ber Ingrid. Selv har hun valgt bort toppidrett (håndball) til fordel for realfag dette siste året i videregående. Mats holder fast ved toppidrett (fotball) og har planer om å studere ved et college i USA der han kan kombinere studier med fotball. Men først er det russetid og eksamen til våren og deretter et jobbår, før turen går til Statene. Gunder går på breddeidrett. Breddeidrett i Gausdal ligner litt på programfaget friluftsliv i Lom, tror Gunder. Etter at videregående er unnagjort, tenker Gunder å ta et år på Toneheim folkehøgskole ved Hamar. Vi som går breddeidrett, er veldig mye ute, det er helt topp, fortsetter Gunder. Han forteller om elvepadling i Augga og i Jøra og fine turer i skog og fjell. Godt kjent En blir godt kjent med hverandre når en er på tur, sier de tre, og forteller om ukes-turen i Jotunheimen for hele idrettsklassen. Må det til mye kostbart treningstøy, turklær og annet utstyr? Vi har ikke inntrykk av at det er noe utstyrspress her, men vi trenger jo klær og utstyr til utebruk. Som elev på idrettsfag får vi såkalt» forhøyet utstyrsstipend» på kroner per år. Også er vi heldige som får rabatt hos en sportsforhandler. Til slutt: Gode trenere, gode lærere og et skolemiljø det er lett å bli en del av - det er Gausdal, det! FAKTA GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Studiespesialisering Idrettsfag m/toppidrett eller breddeidrett Medier og kommunikasjon Naturbruk AKTIVE: Mats Jevne Jota (fra venstre) Gunder Nordgården og Ingrid Øihaugen mener at idretts Det er noen som tror at idrettslinja ikke gir studiekompetanse. Men det gjør den! Ingrid Øihaugen, Vg3 I FARTA: Skolegården kan brukes til trening også.

9 Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 9 fag i Gausdal er et smart valg for dem som liker å være i aktivitet. Alle foto: Anne Stokke Pierre de Coubertin-skole Gausdal vgs er medlem av det internasjonale Pierre de Coubertinskolenettverket. GAUSDAL: Coubertin er de moderne olympiske lekers grunnlegger, og den internasjonale olympiske komite (IOC) er skolenettverkets høye beskytter. Gausdal vgs er den eneste skandinaviske skolen som har fått plass i nettverket, som teller 23 skoler fra fem kontinenter. Alle elever ved Gausdal som ønsker det, kan få en spesiell utdanning som kvalifiserer til å bli «Coubertin-ambassadør» Elever fra skolen deltar jevnlig i internasjonale samlinger og fora. Som Coubertin-skole forplikter Gausdal seg til å gi undervisning i Coubertins ånd: Internasjonal forbrødring på tvers av etniske, kulturelle og religiøse skillelinjer. MERKET: Ingen tvil om hvilken retning Gunder har valgt.

10 10 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Vinstra vidaregåande skole: Musikk og dans på KREATIVT: Simen Fostås, Eline Martens og Mari Midtlien stortrives på skolen og som hybelboere. Foto: Anne Stokke Noen bor på hybel mens de går videregående. Møt Eline, Mari og Simen. Av Anne Stokke VINSTRA: For Eline Martens og Simen Fostås fra Lillehammer og Mari Midtlien fra Sel var valget enkelt: Det måtte bli Musikk, dans og drama på Vinstra. Det innebar tre år på hybel. Fort voksen Disse erfaringene har de gjort: Du blir fort voksen, du må lage deg egne rutiner og vaner, du får mye ansvar, du må lære deg å lage mat, du får ansvar for økonomien, du kommer tett innpå andre mennesker og du lærer deg sjøl å kjenne. Og det er veldig godt å komme hjem på helgebesøk! Bare det å få servert mat, smiler Eline. Og treffe gamle venner, sier Mari. Som oftest reiser de hjem hver helg. Som hybelboer blir en vant til å gjøre ting på sin måte, så det er greit å reise tilbake til sitt eget etter trivelig helgebesøk hjemme, forteller Mari. Det er enkelt å skaffe hybel på Vinstra, det er trivelig å bo her og en klarer seg ganske godt på borteboerstipendet. Men litt støtte fra foreldre er godt å ha, og jeg tror de fleste får det. Det er ikke meningen at foreldre skal slippe ansvaret helt om barna flytter på hybel som 16-åringer, sier Simen. Alle tre bor i bofelleskap med andre. Supert miljø Alle tre er rause med rosen til skolen: Skolemiljøet er godt, det er lett å bli kjent med andre og lærerstaben er både dyktig og hyggelig! Mari er elev ved landslinja for folkemusikk. Det er bare Vinstra som har denne linja, det betyr at ungdom fra hele landet søker seg hit. Mari, som har fele som instrument, går sammen med ungdom fra Agder og Vestlandet i tillegg til folkemusikkungdom fra dalen. Mari har spilt fele i mange år, var med i spelemannslag hjemme og er nå med i Kampen spelmannslag mens hun bor på Vinstra. Hun er usikker på om hun velger musikk etter videregående men folkemusikken vil alltid være en stor hobby. Det er ikke enkelt å ha folkemusikk som levebrød. Men jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å lære mer gjennom tre år her på Vinstra. Nyttige erfaringer Simen som også går på musikk, og har saksofon som hovedinstrument. Han har lyst til å bli arkitekt. Musikk er en viktig del av meg, og det har vært helt strålende å få bruke så mye tid på nettopp musikkteori og praktiske øvelser. Erfaringene fra skolen og fra hybellivet er nyttige å ta med seg videre, sier han. Elever som velger dans, får opplæring i klassisk, moderne og jazz. Det betyr mye teori og mye trening. Vi synes det krever stor innsats å gå på musikk, dans og drama. Det er mye å henge fingrene i men det er verdt det, sier Eline. Simen og Mari nikker, du må stå på når du velger denne retningen. Eline har dans som spesialfelt, og vil gjerne fortsette med det i årene framover. Hun er ferdig i videregående til sommeren, og har søkt opptak ved flere danseinstitutter og skoler i Oslo til høsten. Jeg har hatt fine, krevende og lærerike år på Vinstra, sier hun. ØVER SEG: Den som velger musikk, dans og drama får mange muligheter til å vise seg fram. F.v FAKTA VINSTRA VIDAREGÅANDE SKOLE Musikk, dans og drama, folkemusikk (landslinje) Studiespesialisering med realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Elektrofag Helse- og oppvekstfag TAF-HO (4-årig Helse- og oppvekstfag med yrkes- og studiekompetanse) Teknikk og industriell produksjon Påbyggingsår. Du blir fort voksen, du må lage deg egne rutiner og vaner, du får mye ansvar. Eline Martens, hybelboer

11 Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 11 timeplanen : Eline Martens, Vilde Fagermoen og Anne Lene Brendløkken. Arkivfoto: Knut Storvik LANDSLINJE: Vinstra vidaregåande skole har landslinje i folkemusikk. Det betyr at ungdom fra hele landet kan søke hit.

12 12 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen FRITIME: Emma Korsbakken fra Mesnali bruker fritimen til å gjøre lekser i bliblioteket. Foto: Anne Stokke Lillehammer vgs, avd Sør: Står fritt med studiespesialisering Du har så mange muligheter om du tar studiespesialisering, sier Emma (16). Neste år fyller hun opp timeplanen med psykologi, spansk og engelsk. Av Anne Stokke LILLEHAMMER: Vi treffer Emma Korsbakken i skolens bibliotek. Hun går i første klasse. Nå har hun fritime, og den bruker hun til skolearbeid foran pcèn. Står fritt Emma har valgt studiespesialisering med samfunnsfag. Det er veldig greit å ha med seg, for det åpner for så mange muligheter etterpå. Du kan søke direkte til høgskoler og universitet, sier Emma som i likhet med mange andre 16-åringer ikke har bestemt seg for hva hun vil satse på etter videregående. Lillehammer avd Sør tilbyr mange programfag. Internasjonal engelsk Vg2 er ett av dem, innenfor programområdet samfunnsfag, språk og økonomi. Krav til utenlandsstudier Du har kanskje ikke hørt om dette faget? Internasjional engelsk er et krav til noen utenlandsstudier og er velegnet som programfag for påbygging og fullføring av vitnemål. Bedre engelskkunnskaper er også personlig nyttig, står det i planen for faget. Internasjonal engelsk er nyttig for den som vil forbedre engelsken sin, og som vil lære mer om internasjonale forhold. Engelsk er blitt universalspråket man bruker for å kommunisere i internasjonale miljøer og mellom forskjellige kulturer, heter det videre. Nytte av alle Engelsk, spansk og psykologi blir Emmas miks av programfag neste år. Jeg tenker at jeg kan ha nytte av alle disse fagene. FAKTA LILLEHAMMER VGS, AVD SØR Studiespesialisering med kultur Realfag Samfunnsfag og økonomi Språk Mange programfag å velge mellom innen realfag og innen språk, samfunnsfag og økonomi. Som for eksempel toppidrett De tre videregående skolene på Lillehammer ble i fjor slått sammen til en felles skole, og består i dag av tre avdelinger Sør, Nord (tidligere Vargstad) og Mesna. I sum har skolen et bredt utdanningstilbud, og er samlet Opplands største videregående skole. Det er veldig greit å ta studiespesialisering, for det åpner for så mange muligheter etterpå. Emma Korsbakken

13 Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 13 Oppland fylkeskommune VALDRES vidaregåande skule VINTERENS KURS VElKommEN til Trafikkskolen Dahlsveen - Olsen TRafIKalT grunnkurs:. februar. mars 3. mars Gausdal Eit begeistra skolesamfunn! rkesfag Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Studiespesialisering Studiespesialisering Studiespesialisering med kulturaktivitet Idrettsfag Idrettsfag med breiddeidrett Idrettsfag med toppidrett fotball, ski og skiskyting ng i aldres Ver med i oppsettinga av ein musikal Ver med på spennande og utfordrande aktivitetar gjennom Fjelleik Odd Magne Olsen Daglig leder Lars Pettersen Trafikklærer Torger Moen Trafikklærer enche Moldal Kontor Stein Glimsdal Trafikklærer mc-kurs:. februar fullt. mars lastsikringskurs:. februar. mars mørkekjøringskurs: 4. februar 4. mars Sj eller ebook. om aldresvgs Fåberggt. 115, 2615 Lillehammer. Tlf LANDSLINJE TILBUDVED SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE Avd.Våler, 2435 Braskereidfoss Tlf: LANDSLINJE TILBUD Aktuelle linjer hvor vi tar inn elever fra hele landet. Kontakt skolen for søknadsskjema og nærmere opplysninger. VG2 ANLEGGSTEKNIKK Inntaktskrav: VG1 Bygg- og anleggsteknikk og TIP. Søknadsfrist VG3 YRKSSJÅFØR Flere alternativer, også kurs for voksne elever. 19 ukers varighet. Inntakskrav: Eleven må være 21 år eller eldre, og må ha vitnemål fra ett av grunnkursene VG1 Service og samferdsel eller VG1 Teknikk og industriell produksjon i Kunnskapsløftet eller tilsvarende fra ett av grunnkursene som ga inntak til VK1 Transportfag i Reform 94. Oppstart januar og august ukers kurs for lærlinger - elever fra VG1 Service og samferdsel. VG2 Transport og logistikk. Søknadsfrist VG3 ANLEGGSMASKINREPARATØR Inntakskrav: VG2 Arbeidsmaskiner. Søknadsfrist: Etter gjennomført VG2 Anleggsteknikk kan du velge mellom 5 forskjellige fagretninger når du skal ut i lære. Skolen samarbeider med bl.a. Statens Vegvesen. Alle kurs gir rett til søknad og lån fra Lånekassen. Undervisningen er gratis - kopier av attester og vitnemål vedlegges søknaden og sendes skolen. Vi hjelper deg med å skaffe hybel. Besøk vår hjemmeside:

14 14 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Nord Gudbrandsdal vgs, avd Lom: Friluftsliv læ TUR: Elevene ved friluftslivslinja ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avdeling Lom, er ofte på tur. Skoledagen vår er ganske spesiell, mener Marit, Erik og Estin. De har friluftsliv som programfag. Av Anne Stokke LOM: De tre elevene i Lom beskriver det nesten som en drømmetilværelse: Være elev på en ny, moderne og flott skole som i Utgard i Lom, et steinkast fra Lomskyrkja, og i tillegg å få mulighet til å delta i organisert friluftsliv av alle slag. I Lom, som har alt! Av vidder og fjell, fiskevann og elver, stier og klatremuligheter, Klimapark og nasjonalparker. Sammen om mye Friluftsliv er et roté populært fag, sier trioen. Og et fag som nok skaper mer samhold og fellesskap enn andre fag. Fordi hele gjengen er så mye sammen. Sammen om forberedelser, sammen om turen, sammen om å lage maten, sammen i hverdagen og på helgetur. Ut på tur Den første turen da skoleåret startet i fjor høst, gikk til Langvatnet. Det resulterte i fisk, som ble røkt og rakt og fortært ved juleavslutningen i Presthaugen. Elevene forteller også om den opplevelsesrike turen til Dummdalsgrottene i Sognefjellet senhøstes der de gikk Fiskegrotta, Elvegrotta og Spiralen Og om førstehjelpskurset som det er så godt å ha om uhellet skulle være ute. En god tur krever planlegging, det lærer elevene i Lom: Hvilket utstyr kreves? Klær? Hva med maten hva skal vi lage og hvem lager den? Hva skal vi undersøke på turen geologi, snøforhold, miljø? Etter turen er det tid for oppsummering og rapportskriving. Karaktersetting Hvordan settes karakterer i et slikt fag? Lærerne følger godt med på hvordan vi opptrer som enkeltpersoner og som medlemmer av gruppa, hvordan vi deltar i planlegging og gjennomføring, innsatsvilje og slike ting, forklarer de. Ikke dyrt dette faget? På friluftsliv trenger vi stort sett bare klær og utstyr som vi har fra før: Tjukke klær, gode sko, ski, ryggsekk og slikt. Og så låner vi av hverandre om det noe vi mangler, det ordner seg alltid. Det er ikke noe utstyrshysteri her! Velger du friluftsliv i videregående, har du gjerne det meste av det som trengs av klær fra før, sier Marit. FAKTA NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD LOM Studiespesialisering med realfag Språk Samfunnsfag Økonomi Bygg og anleggsteknikk Friluftsliv 1 og Friluftsliv 2 er et programfag med fem timer hver uke.

15 Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 15 rerikt og moro Foto: Bjørg Lund FLOTT: Turen til Dummdalsgrottene på Sognefjellet var en høstens høydepunkter for elevene i lom. Foto: Privat FRISKT: Marit Sandviken, Erik Aurmo og Estin Kleiven i Lom har friluftsliv på timeplanen. Foto: Anne Stokke

16 16 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Mange yrker - Mange Muligheter! Opplæringskontor Opplæringskontor for trefag for trefag SØKER LÆRLINGER! Trevare- og møbelbransjen i Oppland trenger dyktige lærlinger/fagarbeidere i moderne bedrifter - med moderne teknologi som CNC-styrte maskiner. For mer informasjon: Mobil: Matbransjens Opplæringskontor er representert gjennom en lang rekke store bedrifter. Her finner du aktører som har brede karrieretilbud og den faglige variasjonen er stor. innlandet sysselsetter flere tusen arbeidstakere i matbransjen! Vi produserer kjente merkevarer alle har et forhold til! Vi TiLBYr mange læreplasser innen fagområder! som LÆrLiNG i matbransjen får du god opplæring, tett oppfølging og tilbud om mange kurs! Vil du jobbe med mat og teknologi? For oversikt over lærefag og læreplasser, se Oppland fylkeskommune NORD-GUDBRANDSDAL Tilbod 2015/2016 Avd. Lom Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Avd. Hjerleid Studiespesialisering (vg1) Helse- og oppvekstfag (vg1) Service og samferdsel (vg1) Avd. Otta Studiespesialisering Studiespesialisering m/toppidrett badminton Idrettsfag med fleire toppidrettstilbod Design og handverk Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Foto: Nord-Gudbrandsdal vgs., Einar Almehagen/GD vidaregåande skule Internasjonalisering - Entreprenørskap - Klimalab - Friluftsliv Mange moglegheiter i nasjonalparkriket

17 Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 17 Bli med på laget - vi trenger din arbeidskraft Du kan jobbe innen en næring som tilbyr gode betingelser og utviklingsmuligheter. Velg mellom: Tømrer Betongarbeider Asfaltarbeider Anleggsmaskinfører Maler Dette er spennende jobber og interessante fag som gir deg gode fremtidsutsikter. Storgata Moelv - Tlf Mob e-post: gerd.kjolstad@nho.no - bedriftene nedenfor er medlemmer av byggopp AS Miljøbygg Kontrollveien 1 Postboks Hunndalen Telefon: Kontor Lillehammer Fåberggaten 116 Postboks Lillehammer Telefon: Kontor Hadeland Garveriveien 4 Postboks Roa Telefon: Kallerudlia 15, 2816 Gjøvik Tlf post@syljuaasen.no Hamarvn. 45, 2613 Lillehammer Tlf Faks E-post: post@ee.no BETONMAST TOTEN - tar lærlinger på alvor toten@betonmast.no betonmast.no Hovemovegen 33, 2624 Lillehammer Tlf Fax post@tronrudmjosbygg.no Strandgata 13C, 2815 GJØVIK Tlf / mobil erna@oe-as.no et trygt valg - velg byggfag!

18 18 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Lillehammer vgs, avd Mesna: De trives på lab Helsesekretærene kommer tett på pasientene, enten på legekontoret, hos tannlegen, på apoteket, sykehjemmet eller på laben. Les hva Ingrid og Lisbeth sier om faget. Av Anne Stokke LILLEHAMMER: Før i verden var en sekretær en kontordame som satt ved pulten og skrev og snakket i telefonen. Slik er det ikke nå. En helsesekretær jobber med og for pasientene, og er ofte et bindeledd mellom pasient og lege/sykepleier. Ulike oppgaver Ingrid-Elisabeth Storm Olsen fra Lillehammer og Lisbeth Aamot Brodalen fra Brøttum, studerer et prøveglass i skole- laboratoriet på Mesna. Her får elevene øve seg på oppgaver som venter dem i arbeidslivet. Vi tar blodprøver, tar sårskift, tar i mot pasienten som kommer til behandling eller time, telefontjeneste, ramser jentene opp. Helsesekretæren har en variert arbeidsdag, sier jentene. Vi har mange praktiske prøver, og det er jo nyttig i et fag som vårt. Teorien er også allsidig, sykdomslære er et viktig fag her Legespråket er latin, og det blir mye pugging av latinske begreper. Det er veldig viktig å lære dette! Legesekretæren skriver diktat fra legene, og det må være 100 prosent riktig! Utdanningen går over tre år, og elevene har praksisperioder alle tre årene. Første året er det vanlig å ha praksis i barnehage og på sykehjem, etter hvert utvides praksisen til andre områder i helse- og omsorgstjenesten. Den som tar tre-årig utdanning, slik Ingrid og Lisbeth gjør, slipper lærlingtid. Ette tre år er de ferdig utdannet og klar for arbeidslivet. Påbygging til studiekompetanse er mulig, og kvalifiserer for eksempel til opptak ved sykepleierutdanningen. Omsorg og nøyaktighet Hva kjennetegner en dyktig helsesekretær? En god helsesekretær er en person som vil hjelpe folk på en best mulig måte, en som har evne til å sette seg inn i pasientens behov. Den som vil bli helsesekretær bør vær glad i mennesker, være ryddig, nøyaktig kunne organisere arbeidet og mestre stress. Også må en trives med varierte oppgaver, pendle mellom kontorarbeid og labarbeid, sier Ingrid og Lisbeth. PRØVE: Helsesekretærelevene Lisbeth Aamot Brodalen (til venstre) og Ingrid-Elisabeth Strøm Olsen i skolelaboratoriet på Mesna. Mange hender trengs i omsorg På Mesna kan du også utdanne deg til helsefagarbeider. LILLEHAMMER: Sunniva Mathiesen og Tekle Tesfamichael har redd opp noen senger i løpet av skoletida. Det er viktig å kunne det i et yrke som vårt. Vi skal jo vise omsorg og legge til rette for at pasienter, klienter og beboere har det godt, sier de. Pleie-og omsorg Sunniva (17) og Tekle (24) har valgt denne utdanningen fordi de vil stå godt rustet til et yrkesliv i pleie-og omsorgssektoren. Skoletiden består av en blanding av teori på skolen og praksis ved institusjoner, som bokollektiv og sykehjem. Vi har mye praksis det er kjempebra! Det gjør at vi får innblikk i mange deler av faget, forteller Sunniva. En må like å jobbe med mennesker som trenger hjelp i hverdagen, enten det er pasienter på sykehus, i rehabilitering, gamle mennesker på sykehjem eller ungdom og voksne med fysisk eller psykisk utviklingshemming. Et godt sted å lære Mange tunge løft? Ja, det er det jo, men vi har utstyr som letter arbeidet og lærer teknikker som reduserer belastningen, forteller Sunniva. Med påbygging får en studiekompetanse, og kan fortsette på høyere utdanning som sykepleien, for eksempel. Få med at Mesna har et veldig godt miljø det er flott å være elev her!

19 Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 19 oratoriet Begge foto: Anne Stokke FAKTA LILLEHAMMER VGS, AVD MESNA I ORDEN: Det er mange ting å lære for den som skal bli helsefagarbeider, re senger for eksempel. Sunniva Mathiesen og Tekle Tesfamichael er blitt noen kløppere! Helse- og oppvekstfag Restaurant-og matfag Service og samferdsel Påbygging til generell studiekompetanse

20 20 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Kjekt å vite for de Fylkesopplæringssjefen har det overordnede ansvar for å innfri målsettingen med videregående opplæring: Elever som starter et opplæringsløp, skal få gjennomført utdanningen med yrkeskompetanse, studiekompetanse eller grunnkompetanse, jfr. Opplæringslova prgr 3-3. Utlysing og dimensjoneringsprosessen startet i juli, og ble avsluttet med vedtak 7. nov Vedtaket er tilgjengelig på nettsiden Der gis det blant annet informasjon om rammer og føringer fra nasjonale myndigheter, skoleeier og fylkesopplæringssjefen i prosessen rundt utlysing og dimensjonering av tilbud for skoleåret 2015/2016, og gir begrunnelse for behov for endring innen enkelte utdanningsprogram. Du søker via nettstedet vigo.no (logg inn med MinID). Nettstedet er åpent hele døgnet fram til søknadsfristen. Det stenger kl den dagen det er søknadsfrist. 1.FEBRUAR Søknadsfrist for: Søknad om individuell behandling Søknad om fortrinnsrett Formidling til opplæringskontrakt 1.MARS Søknadsfrist for: Ordinært inntak Formidling til lærekontrakt 15. APRIL Frist for endring av søknad 1.MAI - 1.JULi I denne perioden kan du registrere forhåndssvar 1. JULI Frist for: Endring av mobilnummer Endring av e-postadresse Frist for innsending av bekreftet dokumentasjon på flytting CA. 7. JULI Første inntak ferdig, melding sendes på sms og e-post. Tilbudet finner du på Svarfrist er ei uke. CA. 7. AUGUST Andre inntak ferdig, melding sendes på sms og e-post. Tilbudet finner du på Minner om at hvis du har takket ja til å stå på venteliste til høyere ønske og er så heldig at du i andreinntaket rykker opp til et av dine høyere ønsker, mister du automatisk tilbudet du først fikk. CA. 10. AUGUST Skolene overtar inntaket etter gjeldende ventelister. SLIK SKAFFER DU DEG LÆREPLASS Du skal alltid søke om formidling til læreplass via Fylkeskommunen vil på grunnlag av din søknad formidle deg til bedrifter som fylkeskommunen (fag- og yrkesopplæringen) har godkjent i det faget du søker læreplass i. NB! I tillegg må du sende jobbsøknad direkte til den /de bedriftene du kunne tenke deg å jobbe i. Det er lurt å følge opp søknaden med et personlig besøk i bedriften. Sjekk også annonser om ledige stillinger. Det er viktig at du står på selv! Ingen har rett på læreplass. Det er bedriftene selv som bestemmer hvem de vil ansette. Gode råd finner du på no. Lenke til godkjente lærebedrifter i aktuelt fag finner du på Bruk kontaktnettet ditt, dine foresatte eller skolens. Er du usikker på hva du skal velge eller trenger hjelp med søknaden, diskuter med foreldre/foresatte, kontaktlærer eller rådgivningstjenesten på din skole. NYTTIGE LINKER ANSVAR OG RETTIGHETER Som lærling har du selv ansvar for å lære mest mulig i løpet av læretiden. I tillegg skal du bidra i produksjonen. Du bør dokumentere opplæringen du får ved å lage en oversikt over hva du gjør, for eksempel ved å skrive det ned eller ta bilder som lagres i mappe på din pc. Mange bedrifter har opplæringspermer og annet dokumentasjonssystem. Det er viktig at du bruker dette. Som lærling er du arbeidstaker med tidsbegrenset arbeidsavtale under opplæring i bedriften. I tillegg til at du er underlagt de lover og regler som er nedfelt i opplæringsloven, er du også underlagt samme regler som gjelder for alle andre arbeidstakere, blant annet arbeidsmiljøloven og ferieloven. LØNN Som lærling/ lærekandidat har du rett på lønn i læretida. Hovedregelen er at du skal ha en fagarbeiderlønn fordelt på to år. Du har rett til å søke støtte fra Statens lånekasse HVA ER EN LÆREBEDRIFT? En lærebedrift må være godkjent for å gi opplæring rettet mot et fag- eller svennebrev. Fylkeskommunen godkjenner bedriftene. Noen lærebedrifter organiserer seg i et opplæringskontor eller en opplæringsring. Det er en god løsning for bedrifter som ikke ønsker å stå for opplæringen alene. Opplæringskontoret er et samarbeidsorgan mellom bedrifter som sammen påtar seg ansvar for opplæringen. BEDRIFTENS ANSVAR Lage en intern plan for opplæringen. Gi deg personlig støtte, instruksjon og veiledning. Ha et system for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen du får. Ha vurderingssamtale med deg minst hvert halvår. Utbetale lønn som avtalt. Melde deg opp til fag- eller svenneprøve ved læretidens slutt, og legge til rette for gjennomføring av prøven. HVORDAN SØKER DU TIL SKOLE? Du må søke tre utdanningsprogram i prioritert rekkefølge på Vg1 LÆRE: Til høsten er det du som skal finne plassen din i et klasserom i videregående. Dette er fr Du har rett til komme inn på ett av dem. Du kan søke om fortrinnsrett til inntak om du har spesielle behov som gjør at du må følge et bestemt program. Hvis du mangler karaktergrunnlag, kan det hende at du tas inn til utdanningsprogram på Vg1 etter individuell vurdering. Du må søke om plass hvert år, både til Vg2 og Vg3 HVA KAN DU SØKE? På finner du oversikt over skoler og tilbud i Oppland. Som hovedregel skal du søke plass i hjemfylket ditt. I noen fag er det landslinjer. Det betyr at du kan søke uavhengig av hvor du bor i landet. I helt spesielle tilfeller kan du søke plass i et annet fylke hvis Oppland ikke har et slikt tilbud. Du kan da søke om gjesteelevsgaranti, se skolegang i andre fylker. Inntakskontoret gir nærmere informasjon. Fylkesopplærings Å velge utda Det viktigste er at du velger noe du er interessert i, og har evner og anlegg for. Hva er ditt talent? Kom i gang, bestem deg for å fullføre og bestå! Det er i skolen og bedriften læringen foregår, og da må du være til stede. Møt opp og engasjer deg i undervisningen. Forskning viser klar sammenheng mellom resultater, fravær og motivasjon til å fullføre videregående opplæring. Jeg vil også oppfordre foreldre/foresatte til å engasjere seg i sine ungdommers skolegang. De ungdommene som har noen som er interessert i hva de holder på med på skolen,