NOTAT. 1. Innledning. 2. Retningslinjer (Fra Forskrift om begrensning av støy 1 ) PNN - VURDERINGER AV STØY I ANLEGGSFASEN

Transkript

1 NOTAT Dato Oppdrag Kunde Notat nr. Til PNN Statsbygg RA-NOT-101 Prosjektgruppen Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Fra Kopi Jan Olav Owren/Lars Boberg Hov Vår ref. JOOOSL/LBHOSL PNN - VURDERINGER AV STØY I ANLEGGSFASEN 1. Innledning Det har blitt stilt spørsmål om mulige forstyrrelser til omkringliggende bygninger som følge av støy i byggeperioden. Dette dokumentet beskriver gjeldende grenseverdier og presenterer beregninger av forventet støysituasjon basert på overordnet fremdriftsplan. 2. Retningslinjer (Fra Forskrift om begrensning av støy 1 ) 2.1 Myndighetskrav Bygg- og anleggsvirksomhet skal ikke gi støy som overskrider støygrensene i Tabell 1. Tabell 1 - Grenser for tillatt støy angitt i dba fra bygge- og anleggsvirksomhet i Oslo Årstid Dag Kveld Natt Sommer 16/5 15/ Vinter 16/9 15/5 Lekv Lekv Lmaks Boliger Sommer Vinter Sykehus Sommer Vinter Forbud mot støyende virksomhet Skoler Sommer Vinter Ingen grense Kontorer Forretninger Industri Hele året 70 Ingen grense Ingen grense 1 1/9 Rambøll Norge AS NO MVA

2 For støy i tidsrommet kl skal støyens ekvivalente lydnivå, Lekv, legges til grunn for vurderingen. 2.2 Varsling av naboer m.fl. (Fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T ) Både større og mindre bygg- og anleggsarbeid bør varsles til naboer m.fl. som er utsatt for vesentlig støy. Vi anbefaler at man tidlig etablerer kontakt med relevante myndigheter for å varsle om støy fra aktiviteter man vet vil gi høye nivåer, som for eksempel spunting og peling. Dette vil også være et viktig grunnlag for rammebetingelsene en entreprenør må forholde seg til. Relevante myndigheter i dette tilfellet vil være Helseetaten eller bydelsoverlege. Varsling bør alltid omfatte oppslag ved byggeplassen, og brev/personlig informasjon til de mest berørte naboene. Informasjon til større antall husstander og bruk av lokalavis m.m. vurderes når prosjektets størrelse tilsier dette. Ved store prosjekter, for eksempel med varighet over ½ år, nattdrift eller med spesielt støyende aktiviteter, bør det i tillegg arrangeres informasjonsmøter for berørte beboere. Varsling bør minst inneholde: - Henvisning til regelverket. - Arbeidets art og herunder hvorfor de støyen de arbeidene er nødvendige. - Stipulert periode for støyende aktivitet (kalenderdager). - Daglig arbeidstid og type aktivitet. - Hvem som er ansvarlig (+tlf og arbeidssted). Det bør også framgå at man kan få innsyn i støyprognosene som er utarbeidet. I tillegg bør det informeres om hva som er gjort for å redusere støyen (for eksempel valg av støysvak metode/maskin, eventuell skjerming, eventuell redusert driftstid, mv.). Den ansvarlige for arbeidet skal alltid være tilgjengelig når arbeid pågår, og skal ha myndighet til å stanse arbeidet om nødvendig. Tidspunkt for varsling Offentlig informasjon om store og/eller spesielt støyende aktiviteter bør gis som en naturlig del av selve planleggingsprosessen, slik at berørte naboer har mulighet til å påvirke og ta sine forholdsregler. Når selve driften skal startes gjelder følgende: - Spesielt støyende aktiviteter som sprenging, spunting/pæling, alt arbeid på kveld eller natt og alt arbeid med boring eller pigging bør varsles separat og seinest 1 uke før arbeidet starter. - Mindre arbeider bør varsles 1-2 dager før, og seinest når arbeidet starter. - Andre støyende aktivitet bør varsles seinest 3 arbeidsdager før driftsstart /9

3 3. Fremdriftsplan Byggeperioden vil vare over en 5 års periode, der etablering av byggegrop forventes å ha en varighet på 1,5 år med oppstart sommer Det er i denne perioden de meste støyende arbeidene vil foregå. Spesielt vil dette gjelde periode med neddriving av spunt som er forventet å vare fra 6 uker til 3 måneder, avhengig av antall rigger i drift. 4. Støyende arbeider På de fleste anleggsplasser vil det i større eller mindre grad forekomme impulsstøy, for eksempel ved spunting, peling og pigging. Slik impulsstøy kan gi opphav til forstyrrelser selv ved lave ekvivalentnivåer. For noen maskintyper, som for eksempel grave- og lastemaskiner, er motorstøy den viktigste kilden. Ved spunting, peling og knusing av fjell er det selve prosessen som dominerer støybildet. Spunting vil si at man slår ned "vegger" i løse masser. Etterpå fjernes massene på en side slik at man får en grop. Støymessig er dette omtalt i Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, TA : "Neddriving av spunt kan skje ved bruk av flere teknikker. Spunting med fallodd/slaghammer gir vanligvis mest støy, opptil db lydeffektnivå." Det skal ikke sprenges. Berg tas ut forsiktig med saging, og pigging der hvor det er sprøtt og løst. 5. Bakgrunnsstøy Vi har tidligere foretatt både beregninger og målinger i området for vurdering av bakgrunnsstøy. Disse viser at det generelle støynivå fra veitrafikk og trikk i området er relativt høyt. Tabellen under viser de beregnede nivåene, som også er dokumentert ved målinger. Punktene beregnet vil også være relativt representative for naboer som ligger på andre siden av støykildenen. Tabell 2 - Beregnet ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå Beregningspunkt L eq [dba] L max [dba] Beregningspunkt Beregningspunkt Figur 1 Måle og beregningspunkter 3 Veileder til T-1442: 3/9

4 Lydeffektnivå [db(a)] 6. Beregningsgrunnlag 6.1 Spunting I en grovanalyse som her antar vi like støynivåer for spunting og peling. For beregninger av støy fra slik aktivitet er det tatt utgangspunkt i en Banut 655 pelerigg fra vår database. Det er beregnet for en "worst case"-situasjon med en til tre rigger i drift samtidig. Figur 2 T.v: Banut 655 (Foto fra Banut sine hjemmesider). T.h: Plassering av kildene i modellen. Det er beregnet med en situasjon med en rigg (orange) og en situasjon med tre rigger (rød). Verdiene gjengitt i Figur 3 er brukt i beregningene. Peleriggen har et gjennomsnittlig lydeffektnivå på L w,eq = 131,6 db(a), og maksimalt lydeffektnivå på L w,max = 140,0 db(a). Lydeffektnivå Banut 655 pelerigg k 2 k 4 k 8 k Frekvens [Hz] Leq Lmax Figur 3 Lydeffektnivå for pelerigg Lydutbredelse er beregnet i henhold til Nordisk beregningsmetode 4. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v Det er simulert med en belastning av peleriggen på 6 timer av en arbeidsdag på 12 timer. Arbeidene foregår da mellom kl Støysonekartet er dermed gitt som ekvivalent nivå på dagtid L p,aeq12h. 4 Nordisk beregningsmetode for industristøy. Dansk akustisk laboratorium Rapport 32, 1982 / ISO /9

5 Det er beregnet punktverdier på de mest utsatte bygningene. De viktigste beregningsparameterne er gjengitt i Tabell Graving, berguttak o.l. Tabell 3 beskriver antatt antall og lydeffektnivå fra graving, berguttak, masseforflytning o.l. Tabell 3 - Antatt anleggsutstyr Type utstyr Antatt antall Typisk lydeffektnivå [dba] Borerigg Gravemaskiner Dumpere Dosere Hjullastere Valser Knuser Det er antatt at typisk driftstid for en anleggsmaskin er 70% av arbeidstiden mellom kl Beregningsparametre Tabell 4 - Beregningsparametre Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, fasadeberegninger Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Markabsorpsjon Generelt: Veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger Støykilder 1 db Banut 655 pelerigg Simulert belastning mellom kl t (50 %) Beregningshøyde støysonekart Beregningshøyde punktberegning Oppløsning, støysonekart Målestørrelse sonekart Målestørrelse punktberegning 4 m Etasjevis 5 x 5 m L paeq12h, L pamax L paeq12h 5/9

6 Støykildene i Tabell 3 er modellert som punktkilder og arealkilder jevnt utover tomta, se Figur 4. Figur 4 - Plassering av kilder i modellen. 7. Vurderinger 7.1 Resultater Resultatene av beregningene er vedlagt dette notatet. Spunting på Vestbanetomta vil på nærliggende fasader medføre et ekvivalentnivå mellom 75 og 85 dba, og maksimalnivåer over 90 dba. Dette vil kunne gi forstyrrende støynivåer innendørs i de omkringliggende byggene. Det er beregnet med en og tre rigger i drift (se Figur 2). Støynivåene vil endres når riggene flyttes. Det vil si at de øker noe ved flytting nærmere en fasade og minsker ved flytting lengre fra. For en situasjon der alle anleggsmaskinene i Tabell 3 er i drift 70%, vil de fleste fasadene ha ekvivalentnivåer mellom 70 og 75 dba mellom kl. 06 og 18. Naboene er primært forretninger og kontorer med 70 db som grenseverdi, jmf. Tabell 1. Dette nivået ligger ca 10 db over dagens ekvivalente bakgrunnsstøynivå, omtrent på det som i dag oppleves som maksimalnivå. Vi har ikke klart å identifisere at det er nærliggende boliger, men trolig er det ikke det. Vi gjør oppmerksom på at beregningen ikke tar med seg skjermingseffekten av at arbeidene etter hvert vil foregå på et lavere nivå i byggegropen. 7.2 Innendørs nivåer i Nobels Fredssenter. Vi har målt fasadeisolasjon ved Nobels Fredssenter for å kunne vurdere innendørs nivåer fra bygg -og anleggsstøyen. Nødutgangene vist i Figur 5 har en luftlydisolasjon på R w = 30 db. På andre siden av fasaden er utstillingen "Europeiske identiteter", se Figur 6. 6/9

7 Figur 5 - Nobels Fredssenter Figur 6 - Rom i Nobels Fredssenter Vedlegg 3 og 4 viser at fasaden vil ha ekvivalentnivåer rundt 85 db og maksimalnivåer rundt 95 db ved en "worst case"-situasjon med 3 rigger i drift samtidig. Gitt frekvenssammensetningen i Figur 3 og resultatene i vedlegg 3 og 4, vil det være et ekvivalentnivå rundt 50 db inne i utstillingssalen når 3 rigger er i drift samtidig. Maksimalnivåene vil ligge rundt 60 db. 7/9

8 7.3 Tiltak Entreprenør må ivareta støydempende tiltak og gjøres ansvarlig for å følge opp "Forskrift om begrensning av støy". Det bør vurderes støyskjerming i form av tette byggeplassgjerder ved for eksempel Nobels fredssenter. Det kan imidlertid være vanskelig å skjerme de øvre etasjene. Det kan også være aktuelt å benytte lokale flyttbare skjermer for å bedre situasjonen mot andre berørte naboer. Figur 7 viser at fasadeverdiene kan reduseres 10 db for de delene av bygningen som blir direkte skjermet. Det vil gi innendørs ekvivalentnivåer rundt 40 db. Figur 7 - Effekt av skjerming. T.v.: Uskjermet. T.h.: Med skjerming foran Nobels Fredssenter. Fasadeverdier for to etasjer. Alternativt kan det vurderes organisatoriske tiltak. For eksempel kan støyende arbeider legges til fastlagte tider etter avtale mellom fredssenteret og byggherre. Mandager er normalt senteret stengt slik at det kan være aktuelt å utnytte slike perioder effektivt. Vi presiserer at det for enkelte perioder vil være overskridelser ved nærmeste bebyggelse selv med slike tiltak og understreker derfor viktigheten av kapittel 2.2. Spesielt vil dette gjelde perioden med neddriving av spunt. 8/9

9 8. Vedlegg Vedlegg Beskrivelse Utbredelse av støysone (L p,aeq12h ) fra spunting, 1 rigg, 6 timers drift. Utbredelse av støysone (L p,afmax ) fra spunting, 1 rigg, 6 timers drift. Utbredelse av støysone (L p,aeq12h ) fra spunting, 3 rigger, 6 timers drift. Utbredelse av støysone (L p,afmax ) fra spunting, 3 rigger, 6 timers drift. 5 Effekt av skjerming ved Nobels Fredssenter. 6 Utbredelse av støysone fra anleggsstøy (L p,aeq12h ). 9/9