GRANFOSSTUNNELEN ANLEGGSSTØY STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Skanska / Fellesprosjektet Granfosstunnelen, Oslo Rapporttype Støyutredning GRANFOSSTUNNELEN ANLEGGSSTØY STØYUTREDNING

2 2-(17) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Granfosstunnelen, Anleggsstøy Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Granfosstunnelen, Anleggsstøy Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Øystein Bredvei Kontrollert av Beate Myrstad Godkjent av Øystein Bredvei Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYUTREDNING 3 (17) INNHOLD 1. INNLEDNING DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV Aktuelt for dette prosjektet Varsling av naboer m.fl. (Fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442) BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Driftstider og støykilder Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Vestgående Østgående Utvidet tidsrom for pigging VURDERING APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring FIGUROVERSIKT Figur 1. Oversikt over anleggsområdet... 5 Figur 2. Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 7 Figur 3. Krav til støy fra byggherre... 8 Figur 4. Støysonekart (vestgående) og høyeste fasadenivå (L d dag). Bebyggelse med overskridelser er ringet inn med rødt Figur 5. Støysonekart (vestgående) og høyeste fasadenivå (L e- kveld). Bebyggelse med overskridelser er ringet inn med rødt Figur 6. Støysonekart (vestgående) og høyeste fasadenivå (L n - natt). Bebyggelse med overskridelser er ringet inn med rødt TABELLOVERSIKT Tabell 1. Definisjoner brukt i rapporten... 6 Tabell 2. Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget... 9 Tabell 3. Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 4. Endring i lydnivå og opplevd effekt

4 4-(17) STØYUTREDNING VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart (Vestgående) L d kl Vedlegg 2: Støysonekart (Vestgående) L e kl Vedlegg 3: Støysonekart (Vestgående) L n kl Vedlegg 4: Støysonekart (Østgående) L d kl Vedlegg 5: Støysonekart (Østgående) L e kl Vedlegg 6: Støysonekart (Østgående) L n kl Vedlegg 7: Støysonekart (Vestgående) L d kl (Pigging 07-21)

5 STØYUTREDNING 5 (17) 1. INNLEDNING har fått i oppdrag fra Skanska om å gjøre en støyutredning av anleggsstøyen i dagsonen Mustad i tilknytning tunnelrehabiliteringsprosjektet på Granfoss i Oslo. Det er gjort beregninger av anleggsarbeider i både vestgående og østgående løp. Støyutredningen gir en beskrivelse av de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til hvilke aktiviteter og hvilket driftsmønster som kan forventes i tillegg til de ulike innstillingene som blir benyttet i beregningsparameterne. En støyutredning er gjennomført etter forskrift T-1442/2012, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging". Figur 1. Oversikt over anleggsområdet Figuren over viser en oversikt over anleggsområdet og plasseringen av støykilder for vestgående. Den støyfølsomme boligbebyggelsen er markert med rosa og barnehager er markert med grønn.

6 6-(17) STØYUTREDNING 2. DEFINISJONER Tabell 1. Definisjoner brukt i rapporten L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L e (L evening) A-veiet ekvivalentnivå for den 4 timers kveldsperioden fra L n (L night) L p,aeq,t L 5AF (L AFmax) Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra som er definert i EUs rammedirektiv for støy. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Impulslyd Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter.

7 STØYUTREDNING 7 (17) 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (M- 128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2. Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder

8 8-(17) STØYUTREDNING 3.1 Aktuelt for dette prosjektet Oppdragsgiver har i dette tilfellet fått følgende krav til støy i anleggsperioden fra byggherre (se Figur 3). Figur 3. Krav til støy fra byggherre Disse kravene samsvarer med krav som er oppført i T Varsling av naboer m.fl. (Fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442) Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Både større og mindre bygg- og anleggsarbeid bør varsles til naboer m.fl. som er utsatt for vesentlig støy. Vi anbefaler at man tidlig etablerer kontakt med relevante myndigheter for å varsle om støy fra aktiviteter man vet vil gi høye nivåer, som for eksempel spunting og peling. Dette vil også være et viktig grunnlag for rammebetingelsene en entreprenør må forholde seg til. Relevante myndigheter i dette tilfellet vil være Helseetaten eller bydelsoverlege. Varsling bør alltid omfatte oppslag ved byggeplassen, og brev/personlig informasjon til de mest berørte naboene. Informasjon til større antall husstander og bruk av lokalavis m.m. vurderes når

9 STØYUTREDNING 9 (17) prosjektets størrelse tilsier dette. Ved store prosjekter, for eksempel med varighet over ½ år, nattdrift eller med spesielt støyende aktiviteter, bør det i tillegg arrangeres informasjonsmøter for berørte beboere. Varsling bør minst inneholde: - Henvisning til regelverket. - Arbeidets art og herunder hvorfor de støyen de arbeidene er nødvendige. - Stipulert periode for støyende aktivitet (kalenderdager). - Daglig arbeidstid og type aktivitet. - Hvem som er ansvarlig (+tlf og arbeidssted). Det bør også framgå at man kan få innsyn i støyprognosene som er utarbeidet. I tillegg bør det informeres om hva som er gjort for å redusere støyen (for eksempel valg av støysvak metode/maskin, eventuell skjerming, eventuell redusert driftstid, mv.). Den ansvarlige for arbeidet skal alltid være tilgjengelig når arbeid pågår, og skal ha myndighet til å stanse arbeidet om nødvendig. Tidspunkt for varsling Offentlig informasjon om store og/eller spesielt støyende aktiviteter bør gis som en naturlig del av selve planleggingsprosessen, slik at berørte naboer har mulighet til å påvirke og ta sine forholdsregler. Når selve driften skal startes gjelder følgende: - Spesielt støyende aktiviteter som sprenging, spunting/pæling, alt arbeid på kveld eller natt og alt arbeid med boring eller pigging bør varsles separat og seinest 1 uke før arbeidet starter. - Mindre arbeider bør varsles 1-2 dager før, og seinest når arbeidet starter. - Andre støyende aktivitet bør varsles seinest 3 arbeidsdager før driftsstart. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Driftstider og støykilder Oppdragsgiver har gitt opplysninger om maskinparken og driftstidene til anlegget. Tabell 2. Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget Kildetype Pelemaskin (KC/stålkjerne) Pigghammer Effektnivå Lw Driftstid, mandag-fredag Driftstid, lørdag Driftstid, søn- /helligdager 110 dba dba (ønskelig: 07-19) - - Utnyttelsgrad (aktiv kjøretid) 70% 70% Gravemaskin 113 dba % Betongpumpebil 108 dba % Lydeffektnivåer er basert på data fra «M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» som gir generelle nivåer for lydkilder som benyttes når mer presise data ikke finnes. For peleboringsmaskinen foreligger det noen målinger gjort på en tilsvarende maskin. Ut i fra disse målingene og sammen med tidligere erfaringstall er lydeffektnivået, L w, for peleboringsmaskinen satt til 110dB.

10 10-(17) STØYUTREDNING 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk metode for beregning av industristøy. For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er beregnet med 3. ordens refleksjoner. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 3. Tabell 3. Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 3000 m 4 m 5 x 5 m Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde fordeles utover et større område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område. Pigghammeren, peleboremaskinen og betongpumpebilen er modellert som punktkilder 2 m over bakken. Gravemaskinen er lagt inn som arealkilder 2 m over bakken.

11 STØYUTREDNING 11 (17) 5. RESULTATER Alle figurene i dette kapittelet finnes også som vedlegg, der flere detaljer er inkludert. Alle støysonekart er vist med beregningshøyde 4 m over terreng. 5.1 Vestgående Figur 4, Figur 5 og Figur 6 viser støysonekart med henholdsvis L d, L e og L n for anleggsaktivteten for det vestgående løpet. Støysonekartene for dagtid (L d) viser moderate overskridelser for boligene i Sponhoggveien og til dels store overskridelser for de to boligblokkene i Lilleakerveien 26. Barnehagen i Lilleakerveien 24C har et fasadenivå på 64, mens hele utendørs oppholdsarealet ligger under grenseverdien. Figur 4. Støysonekart (vestgående) og høyeste fasadenivå (Ld dag). Bebyggelse med overskridelser er ringet inn med rødt.

12 12-(17) STØYUTREDNING Støysonekartene for kveldstid (L e) viser overskridelser på 5-7 db den nærmeste bebyggelsen. Se figur under. Figur 5. Støysonekart (vestgående) og høyeste fasadenivå (Le- kveld). Bebyggelse med overskridelser er ringet inn med rødt.

13 STØYUTREDNING 13 (17) Støysonekartet for natt (Figur 6) viser at betongpumpebilen vil også medføre nivåer som overskrider grenseverdiene med 3-5 db for noen boliger langs Vollsveien på andre siden av Lysakerelven i tillegg til de sammen boligene Sponhoggveien og Lilleakerveien. Figur 6. Støysonekart (vestgående) og høyeste fasadenivå (Ln - natt). Bebyggelse med overskridelser er ringet inn med rødt. 5.2 Østgående Anleggsaktiviteten i det østgående løpet viser helt tilsvarende tendenser i overskridelsene som vestgående. Støysonekart for østgående alternativ med henholdsvis L d, L e og L n kan finnes i vedlegg 4, 5 og 6.

14 14-(17) STØYUTREDNING 5.3 Utvidet tidsrom for pigging Ved utvidelse av tidsrommet for pigging vil støyen på dagtid (07-19) øke noe. Se figur under. Figur 7. Støysonekart (vestgående) og høyeste fasadenivå (Ld - dag) med pigging utvidet til tidsrommet

15 STØYUTREDNING 15 (17) 6. VURDERING Det kommenteres at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er knyttet til flere faktorer som blant annet: Plassering av maskinene vil variere under anleggstiden Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (lydeffektnivå oppgitt kun ved 500 Hz og ikke ved hele frekvensspekteret), da mer presis kildedata ikke foreligger Beregningene viser at ved planlagt drift som vist i Tabell 3, vil grenseverdiene overskrides for - flere støyfølsomme bygninger. Utvidelse av pigging til tidsrommet vil gi noen ytterlige overskridelser. Enkelte boliger vest for Lysakerelven vil da også få støynivåer på dagtid som ligger opp mot 61 db. Betongpumpebil som er planlagt kjørt på natten viser moderate overskridelser. Det antas at støynivåene fra betongpumpebilen vil være relativt lite sjenerende i forhold til støyen fra vei og bane ellers i området. Generelt som eventuelt avbøtende tiltak, kan det vurderes skjerming av kildene eller reduserte driftstider. Det anbefales å aktivt varsle de berørte beboere i henhold til T-1442 som gjengitt i kapitel 3.2. Innendørs støy er ikke mulig å vurdere nøyaktig uten å ha konkret oppbygning av de aktuelle fasadene. Med det utendørsnivåene som er beregnet, antas det i midlertid med ordinær fasadeisolasjon at grenseverdiene for innendørs støy overholdes. Ett mulig unntak her kan være Lilleakerveien 26 hvor utendørsnivåene er så høye som 78 db for enkelte av driftsalternativene.

16 16-(17) STØYUTREDNING 7. APPENDIKS A 7.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 1. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 7.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 4. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 4. Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 1

17 STØYUTREDNING 17 (17) VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART (VESTGÅENDE) LD KL VEDLEGG 2: STØYSONEKART (VESTGÅENDE) LE KL VEDLEGG 3: STØYSONEKART (VESTGÅENDE) LN KL VEDLEGG 4: STØYSONEKART (ØSTGÅENDE) LD KL VEDLEGG 5: STØYSONEKART (ØSTGÅENDE) LE KL VEDLEGG 6: STØYSONEKART (ØSTGÅENDE) LN KL VEDLEGG 7: STØYSONEKART (VESTGÅENDE) LD KL (PIGGING 07-19) Ramboll

18 Vestgående, Støysonekart L d (kl 07-19) - Granfosstunnelen Drift: Pigging08-16, Peling07-21, Gravemaskin07-21, Betongbil00-23 Oppdragsnummer: Vedlegg 1 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Boligbebyggelse Barnehage Annen bebyggelse Vann Pigghammer, Pelemaskin, Betongpumpebil Gravemaskin Fasadepunkt Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L d Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 5 m x 5 m Grenseverdi: Anleggsstøy - (T-1442) Støynivå L d db(a): 60 <= < <= < <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

19 Vestgående, Støysonekart L e (kl 19-23) - Granfosstunnelen Drift: Pigging08-16, Peling07-21, Gravemaskin07-21, Betongbil00-23 Oppdragsnummer: Vedlegg 2 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Boligbebyggelse Barnehage Annen bebyggelse Vann Pigghammer, Pelemaskin, Betongpumpebil Gravemaskin Fasadepunkt Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L e Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 5 m x 5 m Grenseverdi: Anleggsstøy - (T-1442) Støynivå L e db(a): 55 <= < <= < <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

20 Vestgående, Støysonekart L n (kl 07-23) - Granfosstunnelen Drift: Pigging08-16, Peling07-21, Gravemaskin07-21, Betongbil00-23 Oppdragsnummer: Vedlegg 3 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Boligbebyggelser Barnehage Annen bebyggelser Vann Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L n Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 5 m x 5 m Grenseverdi: Anleggsstøy - (T-1442) Støynivå L n db(a): <= < <= < <= < <= Pigghammer, Pelemaskin, Betongpumpebil Gravemaskin Fasadepunkt Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

21 Østgående, Støysonekart L d (kl 07-19) - Granfosstunnelen Drift: Pigging08-16, Peling07-21, Gravemaskin07-21, Betongbil00-23 Oppdragsnummer: Vedlegg 4 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Boligbebyggelser Barnehage Annen bebyggelse Vann Pigghammer, Pelemaskin, Betongpumpebil Gravemaskin Fasadepunkt Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L d Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 5 m x 5 m Grenseverdi: Anleggsstøy - (T-1442) Støynivå L d db(a): 60 <= < <= < <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

22 Østgående, Støysonekart L e (kl 19-23) - Granfosstunnelen Drift: Pigging08-16, Peling07-21, Gravemaskin07-21, Betongbil00-23 Oppdragsnummer: Vedlegg 5 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Boligbebyggelser Barnehage Annen bebyggelse Vann Pigghammer, Pelemaskin, Betongpumpebil Gravemaskin Fasadepunkt Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L e Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 5 m x 5 m Grenseverdi: Anleggsstøy - (T-1442) Støynivå L e db(a): 55 <= < <= < <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

23 Østgående, Støysonekart L n (kl 2307) - Granfosstunnelen Drift: Pigging08-16, Peling07-21, Gravemaskin07-21, Betongbil00-23 Oppdragsnummer: Vedlegg 6 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Boligbebyggelser Barnehage Annen bebyggelse Vann Pigghammer, Pelemaskin, Betongpumpebil Gravemaskin Fasadepunkt Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L n Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 5 m x 5 m Grenseverdi: Anleggsstøy - (T-1442) Støynivå L n db(a): <= < <= < <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

24 Vestgående, Støysonekart L d (kl 07-19) - Granfosstunnelen Drift: Pigging07-19, Peling07-21, Gravemaskin07-21, Betongbil00-23 Oppdragsnummer: Vedlegg 7 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Boligbebyggelse Barnehage Annen bebyggelse Vann Pigghammer, Pelemaskin, Betongpumpebil Gravemaskin Fasadepunkt Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L d Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 5 m x 5 m Grenseverdi: Anleggsstøy - (T-1442) Støynivå L d db(a): 60 <= < <= < <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: