Føre vâr innledning fra Havforskningsinstituttet

Transkript

1

2 Føre vâr innledning fra Havforskningsinstituttet Frode B. Vikebø, Offshore forum 19. oktober 2016

3 Visjon Ambisjon Verdier Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Vi skal være internasjonalt ledende innen marin forskning og rådgivning Alt vårt arbeid skal bygge på integritet, skaperglede, samspill og respekt

4 Føre-var prinsippet i FN og i Norsk lovverk Deklarasjon fra FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio, 1992, Principle No. 15: "In order to protect the environment, the precautionary approach shall be widely applied by States according to their capabilities. Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation. Naturmangfoldloven kapittel II, 9 Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

5 Videreutvikling av føre-var prinsippet i FN FNs verdenskommisjon for etikk i vitenskap og teknologi (COMEST) i 2005: Når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig sannsynlig, men usikker, skal tiltak gjøres for å unngå eller minske skaden. Moralsk uakseptabel skade vil si skade på mennesker eller miljø som truer menneskers liv eller helse, eller er alvorlig og i praksis uopprettelig, eller er urettferdig mot nålevende eller framtidige generasjoner, eller utøves uten tilstrekkelig hensyn til rettighetene til de som rammes. I følge UNESCO skal føre-var-prinsippet brukes når: det eksisterer betydelig vitenskapelig usikkerhet det eksisterer scenarier eller modeller som gir vitenskapelig sannsynlighet for mulig skade usikkerhet ikke kan reduseres på kort sikt uten samtidig å overse andre viktige faktorer mulighetene for ødeleggelse er tilstrekkelig stort for nåværende eller for fremtidige generasjoner eller på annen måte moralsk uakseptabelt det er nødvendig å handle nå, siden utsettelse av tiltak vil gjøre det vanskeligere eller mer kostbart å handle senere

6 Føre-var-prinsippet i Norge Prinsippet følger også implisitt av Grunnloven 112. Videre er prinsippet lovfestet i norsk rett gjennom blant annet Naturmangfoldloven av , Svalbardmiljøloven av og Havressursloven av Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. At prinsippet skal gjelde som en retningslinje ( 7 samme lov) betyr imidlertid at prinsippet ikke alltid vil få gjennomslag i avveiningen mellom miljøhensyn og andre hensyn og verdier. Men 7 krever at vurderingene og vektlegging av 8-12 fremgår i vedtak. Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder na r et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslut- ningen. [Føre Var Prinsippet. (2014, 12. desember). I Store norske leksikon. Hentet 28. september 2016 fra

7 HI og føre-var prinsippet Viktig å skille mellom rollene som forsker (innhenter data, analyserer, publiserer) og ekspert (anvender forskningsresultater direkte med tanke på politisk-praktiske beslutninger, f.eks ved å delta i et norsk offentlig utvalg). Naturlig å se til lovverket når kunnskapsgrunnlag skal belyses hvilket kunnskapsgrunnlag etterspørres? Kunnskapshull tettes men innsats styres i henhold til ulike styringsdokumenter. HI har i en rekke sammenhenger gitt råd til myndigheter mht. effekter og tilhørende usikkerhet av menneskelig aktivitet på marint miljø og marine ressurser, f.eks knyttet til fiskeri, akvakultur og petroleumsrelatert aktivitet. I de situasjoner der HI vurderer at det er stor grad av usikkerhet knyttet til ventede effekter av menneskelig aktivitet anbefaler HI at føre-var prinsippet legges til grunn.

8 Fangst Fiskerirådgivning B MSY B MSY P SSB <B LIM F MSY F MSY Fiskedødlighet Maks tillatte fangst (B MSY ) for å sikre minimum gytebestand (B LIM ) med gitt sannsynlighet (P SSB ) kan være mindre enn beregnet optimal langsiktig fangst (B MSY ) føre-var-prinsippet legges til grunn ved rådgivning

9 Fisheries mortalities Maksimere fiskeriutbytte for vill fisk Scientific advice ICES Stock assessment and predictions ICES Evaluation of advice Nationally Data collection Sci. surveys and fisheries Fisheries negotians Between countries Data collection on stock abundance and age composition Ready to fish Setting quotas Total and nationally Bpa Blim Regulation council National distr. and reg. Spawning stock biomass

10 Catch (number of fish) Adferdseffekter av seismikk på voksen fisk Line Nordkappbanken 1992: Reduksjoner (50-70%) av fangst av torsk og hyse. Garn - 16% - 24% Vesterålen 2009: Reduksjon av linefangst, økning på garnfangst. Seismikk påvirker fiskens adferd; hovedsakelig ved å svømme bort evt. endret beitemotivasjon. Engås et al Løkkeborg et al Skalski et al. 1992

11 Forskningsprioriteringer Møte mellom myndigheter, forskningsmiljø, fiskeri- og olje-næring i 2015 oppsummerte med 3 prioriterte forbedringspkt; Påvirkningsavstander/terskelverdier er Engås et al egnet til å ekstrapolere til andre områder/arter? Hvordan påvirkes gyteadferd og gytevandring, og kan vi adressere populasjonsnivå? Hvilke lydkomponenter er viktigst (frekvens, lydtrykksdose, partikkelakslerasjon) Forskningstilnærming; Undersøker pelagisk og bunnfisk makrell og torsk

12 Rådgivning basert på tilgjengelig kunnskap og føre-var prinsippet Fisk vurderes som særlig sårbar under gyting. Frem til 1996: Vern om gyteområder, konsentrerte gytevandringer og områder med høye konsentrasjoner av egg/larver. Etter 1996: Ikke hensyn til egg/larver pga. ny kunnskap. Både Nordkappbanken og Vesterålen viste at fisk endrer adferd og kan unnvike skyteområdet, samt stoppe viktig adferd (f.eks. matsøk). Nordkappbank-eksperimentet viste at unnvikelsesadferd skjer minst 18 nm (33 km) fra skyteområdet. Derfor tilråder ikke HI skyting i gyteområder, samt i en avstand der det forventes at fisken kan påvirkes.

13 Sårbare arter og stadier i Lofoten Tidlige livsstadier av fisk sårbar pga. stort volum mot overflate, rask utvikling, fordeling høyt i vannsøylen, og begrenset evne til å unnvike forurensing Dyreplankton kan ta opp olje Sjøfugl beiter rundt kolonier og lander på havoverflate Svamper og koraller kan påvirkes av olje og forurenset vann

14 Effekter av oljesøl på fisk Sørhus et al Klebrige hyseegg gir større effekter enn for torsk ved samme konsentrasjoner av olje. Dispergeringsmidler gir mindre endringer i eksponering for giftige komponenter av olje i modelleringsstudie. Koblede modeller bygges og kvantifiserer samlet effekt ved ulike scenarier (Symbioses). Vikebø et al. 2015

15 Sentrale spørsmål innen risikomodellering av oljesøl i LoVe Kan risikovurdering av oljesøl for fisk gjøres med ekstrapolering av terskelverdier for effekter fra en enkelt art innenfor en begrenset del av artens tidlige livstadier? Hva er den relative betydningen av dråper og løst olje for effekter på tidlige livsstadier i fisk? Har variasjoner i naturlig dødlighet for egg og larver i tid og rom stor betydning når vi skal beregne effekter på rekruttering av oljesøl på tidlige livsstadier? Hva er forholdet mellom direkte effekter på fiskelarver og indirekte effekter gjennom forurenset mat? Kan dispergeringsmidler brukes effektivt til å begrense total skadevirkning av et oljesøl på sårbare arter og stadier? Hvordan påvirker larveadferd (vertikal og horisontal) eksponeringsgrad og hvordan vil olje i vann påvirke larveadferd (f.eks fylling av svømmeblære)? Øker UV-stråling signifikant toksisitet av olje for marine organismer?

16 Oppsummering I forbindelse med miljøeffekter av petroleumsaktivitet har det vært fokus på høstbare ressurser (fisk), noen utvalgte nøkkelarter og spesielt synlige arter. Lovverket peker imidlertid på forvaltningsmål som inkluderer økosystemer, naturtyper og arter. Kjennskapet til forvaltningsmålene legger føringer på forskningsinnsats for å tette kunnskapshull. HI har sammen med andre hatt stor innsats i felt, lab. og med numeriske modeller for å bedre kunne kvantifisere effekter av uhellsutslipp av olje i det marine miljø. Samtidig har HI hatt betydelig innsats for å kartlegge naturtyper, forstå økosystemstruktur og funksjon, variabilitet og endring. Eksempelvis viser undersøkelser av populasjonsstruktur for fjord, kyst og Nordsjøtorsk at lokalt genetisk forskjellige bestander kan eksistere med kun få km avstand.

17 Genetiske undersøkelser viser at kysttorsk i sør består av mange lokale bestander Knutsen et al Liten grad av genetisk differanse gjør det utfordrende å avdekke populasjonsstrukturer Tetthet av egg og fjordsirkulasjon gjør det fysisk mulig å ha separate bestander gjennom retensjon av gyteprodukter Adferdsstudier (merking) viser at gytefisk søker tilbake til lokaliteter de selv kommer fra Samlet muliggjør dette genetisk forskjellige substrukturer Genetiske analyser av fisk fra strandnottrekk i fjorder og åpnere farvann sammen med merkeforsøk over en rekke år viser stabile levedyktige lokale populasjoner av torsk med kun noen fåtalls km avstand Representativt for en rekke arter langs norskekysten Hvilken biologisk betydning har dette og og hvordan påvirkes dette av klima og menneskelig aktivitet?

18 Oppsummering I forbindelse med miljøeffekter av petroleumsaktivitet har det vært fokus på høstbare ressurser (fisk), noen utvalgte nøkkelarter og spesielt synlige arter. Lovverket peker imidlertid på forvaltningsmål som inkluderer økosystemer, naturtyper og arter. Kjennskapet til forvaltningsmålene legger føringer på forskningsinnsats for å tette kunnskapshull. HI har sammen med andre hatt stor innsats i felt, lab. og med numeriske modeller for å bedre kunne kvantifisere effekter av uhellsutslipp av olje i det marine miljø. Samtidig har HI hatt betydelig innsats for å kartlegge naturtyper, forstå økosystemstruktur og funksjon, variabilitet og endring. Eksempelvis viser undersøkelser av populasjonsstruktur for fjord, kyst og Nordsjøtorsk at lokalt genetisk forskjellige bestander kan eksistere med kun få km avstand. Viktig å belyse reversible vs. irreversible effekter av miljøforurensing. Politikeres verdivalg må tuftes på best mulig kunnskapsgrunnlag både mht. høstbare ressurser og særtrekk ved økosystemet som er vanskelig å verdivurdere.

19 Havforskningsinstituttet i tall Nær 750 ansatte Budsjett 1,3 milliarder kr i 2016 Over 2000 døgn på havet hvert år Samarbeidsavtaler med universitet, høgskoler og forskningsinstitusjoner i Norge Partner i Framsenteret, Bjerknessenteret, Havovervåkingslaboratoriet og Senter for økosystemdynamikk Ca. 1 publikasjon per forsker i året I snitt 8 doktorgrader per år Organisert med 6 forskningsprogram og 18 forskningsgrupper