Studieplan for bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Transkript

1 Studieplan for bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap Studieplan for bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap...1 Innledning...3 Studieprogresjon...3 Etter- og videreutdanning Praksis...4 Internasjonalisering Pensum...4 Første studieår...5 Introduksjon til dataverktøy...5 Emnegruppe Bibliotek og samfunn...5 Emne Bibliotek og samfunn I (15 studiepoeng)...5 Emnegruppe: Litteratur og bruker...6 Emne Teksthistoriske liner (15 studiepoeng)...6 Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og attfinning...7 Emne Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.1 (15 studiepoeng)...7 Emne Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.2 (15 studiepoeng)...7 Andre studieår...9 Emnegruppe Bibliotek og samfunn: Metoder og praksisprosjekt...9 Emne Bibliotek og læring (5 studiepoeng)...9 Emne Kunnskapsbasert bibliotekpraksis (10 studiepoeng)...9 Emnegruppe: Litteratur og bruker Emne Teori og analyse (10 studiepoeng) Emne Tekststudier (5 studiepoeng) Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon 2 (15 studiepoeng) Emne Brukere, gjenfinning og systemer 2 (15 studiepoeng) Tredje studieår Emnegruppe Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling Emne Bibliotekutvikling (15 studiepoeng) Emnegruppe Litteratur og bruker: Formidling Emne Moderne skandinavisk litteratur (15 studiepoeng) Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 studiepoeng) Bacheloroppgaven (15 studiepoeng) Fordypende valgfag Emne Mellom forandring og forankring. Endringsledelse i bibliotek (15 studiepoeng) Emne Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek (15 studiepoeng) Emne Vindu mot verden oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge (15 studiepoeng) Emne Utforming av nettsteder (15 studiepoeng) Emne Arkivistikk (15 studiepoeng)

2 Innledning Graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 3 års studier (180 studiepoeng) i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Etter søknad kan et annet universitets- eller høgskolestudium på 60 studiepoeng innpasses som det tredje året i bachelorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Dersom det eksterne studiet består av flere mindre emner, må emnene være innenfor samme fag/fagområde, slik at de 60 studiepoengene utgjør en faglig enhet. Det eksterne studiet må ikke overlappe det faglige innholdet i grunnstudiet med mer enn 10 studiepoeng totalt. Det første studieåret utgjør en selvstendig enhet og kan kombineres med andre universitets- eller høgskolefag. Graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir grunnlag for opptak til det toårige mastergradsstudiet. Fullført studium gir graden Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Studieprogresjon Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, må følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt prøve før kandidaten fortsetter på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av avdelingsstyret etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det. Etter- og videreutdanning Aktuelle emner i denne studieplanen kan etter søknad tas som etter- og videreutdanning. For studenter med 3-årig utdanning vil dette dels kunne fungere som ajourføring (etterutdanning), dels som kompetansegivende studier (videreutdanning). Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred innføring i organisering, gjenfinning og formidling av ulike medieformer og tekster. Brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, men også til arbeid i bedrifter og organisasjoner der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår i virksomheten. Det er en sterk sammenheng mellom fagets forskjellige deler, og studiet er organisert i større emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Emnegruppene er: Bibliotek og samfunn i hovedsak med samfunnsfaglig metodegrunnlag Litteratur og bruker i hovedsak med humanvitenskapelig metodegrunnlag Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning i hovedsak med metoder og redskaper fra matematikk og informatikk Emnegruppene er igjen delt inn i årstrinn og emner. Se nærmere beskrivelse under de enkelte årstrinn for detaljer. Den pedagogiske formen vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter er forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, øvelser og spørretimer, selvstudium, kollokvier, prosjektarbeid og veiledning. Alle arbeidskrav tilknyttet det aktuelle emnet må være godkjent innen fastsatt frist før kandidaten kan avlegge eksamen i emnet. 3

3 Praksis I grunnstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek eller arkiv. De ti praksisukene er fordelt på to perioder. Første praksisperiode er lagt til begynnelsen av 2. semester første studieår. Etter første praksisperiode skal studentene skrive en praksisrapport som skal godkjennes av faglærer. Første praksisperiode avsluttes med et obligatorisk praksisseminar. Godkjent praksis med tilhørende godkjent rapport er en forutsetning for å få 1. studieår godkjent. Studentene får også en intern praksisopplæring i avdelingens eget bibliotek og i høgskolens øvrige bibliotekenheter, som en obligatorisk del av første studieår. Annen praksisperiode er lagt til slutten av 4. semester. Denne inngår som del av emnet Kunnskapsbasert bibliotekpraksis (10 studiepoeng). Studenten skal i andre praksisperiode gjennomføre en selvstendig undersøkelse av et emne som er av interesse for praksisstedet. Tidligere fjernstudenter som innpasses til andre år av bachelorstudiet, må gjennomføre praksisukene andre år selv om de kan vise til tidligere arbeidserfaring fra bibliotek. Internasjonalisering Studenter ved bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett eller to semestre tredje studieår. Utdanningen har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplusprogrammet og studentene kan også søke på HiOs avtaler utenom Europa. Mer informasjon finnes på HiOs og avdelingens nettsider. Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen ved bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Studentene har anledning til å delta ved BOBCATSSS-konferansene. Dette er årlige, bibliotekfaglige konferanser med fremlegg av papers som arrangeres av studenter fra bibliotekskoler i Øst- og Vest Europa i fellesskap. Forutsetningen for at en student kan gå opp til eksamen, er at alle arbeidskrav er levert innen fristen og er blitt godkjent samt at all obligatorisk aktivitet er oppfylt. en på de ulike emnene vil veksle mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, prosjektoppgave og mappeinnlevering utført individuelt eller i gruppe. suttrykk er enten Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med 5 trinn fra A-E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensumlistene for de enkelte årstrinn utgis som separate publikasjoner, da disse revideres årlig og derfor vil ha ganske kort gyldighet. All undervisning er pensum. 4

4 Første studieår Studiet tek til med ei introduksjonsveke - med studieinformasjon, bli-kjent-seminar og oversynsførelesingar. Emnegruppa Bibliotek og samfunn går i haustsemesteret, Litteratur og brukar i vårsemesteret og Kunnskapsorganisasjon og attfinning i både haust- og vårsemesteret. Første studieår skal studentane skaffe seg oversikt over, og grunnleggjande innsikt i, bibliotek- og informasjonsvitskapens metodar, verktøy og problemområde, som óg omfattar litteraturformidlingas historie, ideologi, materiale, målgrupper og organisasjon. Studieåret skal utgjere ei avslutta eining som både skal kunne kombinerast med studium på andre fagområde og danne grunnlaget for vidare studium i bibliotek- og informasjonsvitskap. Vi gjer merksame på at eksamen i Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.1 (hausteksamen) må vere bestått før studenten kan gå opp til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.2 (våreksamen). Introduksjon til dataverktøy For å sikre at studentane kan bruke verktøy som vert nytta i studiet, må alle gjennomføre kurset introduksjon til dataverktøy. Der skal dei tileigne seg kunnskap om operativsystem, teksthandsaming, rekneark, filhandsaming, internett, e-post og læringsplattforma fronter. 3 individuelle oppgåver a må vere godkjende av faglærar før studenten tek eksamen. Emnegruppe Bibliotek og samfunn Emne Bibliotek og samfunn I (15 studiepoeng) Studentane skal tileigne seg eit grunnlag for kritisk refleksjon over biblioteket som samfunnsinstitusjon og bibliotekarprofesjonen si rolle i eit fleirkulturelt og høgteknologisk samfunn. Dei skal forstå korleis endringar i kunnskaps- og kulturpolitikken og skiftande økonomiske og teknologiske rammer påverkar biblioteka, bibliotekarane og tilbodet til dei ulike brukargruppene. Kunnskapsgrunnlaget omfattar (1) bibliotekutvikling og tekstproduksjon i historisk og teknologisk samanheng (2) organisering, rammevilkår og lovgjeving. Innhald Emnet er bygd opp av tre delemne som er organiserte i eitt studieopplegg med integrerte arbeidsoppgåver. Delemna tek opp biblioteket og bibliotekaren sine roller ut frå tre ulike perspektiv: (1) tilhøvet til brukar og samfunn, (2) organisering og utvikling av tenester og (3) medier og teknologisk utvikling. Delemne Samfunn, bruker og bibliotekar Her vert det lagt vekt på å sjå på biblioteket, bibliotekarolla og brukarar både i historisk og aktuelt perspektiv. Sentrale tema er (1) biblioteka sitt skiftande samfunnsmandat og formidling innanfor områda kultur, utdanning, forsking og informasjon (2) bibliotekarprofesjonens normgrunnlag og (3) utvikling av det fleirkulturelle samfunnet. 5

5 Delemne Organisering av bibliotektenester Denne delen gjev oversyn over organisering og utvikling av bibliotektenester i offentleg og privat sektor, retta mot ulike brukargrupper. Sentrale tema er forsøks- og utviklingsarbeid, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, den norske biblioteklovgjevinga og andre relevante lover. Delemne Medier og marknad Her vert det lagt vekt på å vise korleis produksjon, distribusjon og bruk av dokument i papirform og digital form går føre seg. Sentrale tema er nye dokument- og kommunikasjonsformer, endringar i produksjon og distribusjon, internasjonalisering, statlege reguleringar og opphavsrett. Organisering og arbeidsmåtar Førelesingar, kollokviegrupper, prosjektarbeid og sjølvstudium To skriftlege gruppeoppgåver. a må vere godkjende før studenten tek eksamen. Prosjektarbeid i 3 delar. Del 1 og 2 er skriftlege gruppeoppgåver (arbeidskrav). Desse skal godkjennast av faglærar før ein kan ta del 3, som er ein tredagars individuell heimeeksamen med graderte karakterar. 25 % av eksamenssvara vert trekte ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe: Litteratur og bruker Emne Teksthistoriske liner (15 studiepoeng) Studentane skal tileigne seg kunnskap om korleis produksjon, bruk og formidling av litteratur har utvikla seg gjennom tidene, og korleis normene for litterær kvalitet har endra seg. Dei skal lære å forstå korleis litteraturen sin funksjon i samfunnet skaper sjangerkonvensjonar både hos produsentar og brukarar. Innhald I emnet inngår ein brei historisk og sosiologisk gjennomgang av litteratur for barn og vaksne. Ein tek opp utviklinga av tekstpraksisar frå antikken til vår eiga tid, blant anna samanhengen mellom litteraturen sin funksjon og bruk i samfunnet. Ein studerer korleis sjangerkonvensjonar vert danna og korleis normene for kva som er verdifull litteratur endrar seg. Ein tek føre seg samanhengen mellom historiske og litteraturhistoriske epokenemningar og ideologiske straumdrag i samfunnet. I faget inngår òg eit seminar om populær litteratur. Heile emnet vert presentert gjennom døme frå litteratur. Det vert gitt ei første innføring i utstillingsteknikk. Organisering og arbeidsmåtar Førelesingar, skrivekurs, seminar, kollokviegrupper, sjølvstudium. Det er obligatorisk deltaking på skrivekurset og eit heildags utstillingsseminar. Det er tre arbeidskrav i emnet: studentrespons (skriftleg og/eller muntleg) i løpet av skrivekurset, ein artikkel produsert i skrivekurset og dessutan å lage ei utstilling under utstillingsseminaret. 6

6 Innfridde arbeidskrav med godkjende arbeid er ein føresetnad for å gå opp til skriftleg eksamen. Skriftleg individuell 3 dagars heimeeksamen. suttrykket er ein gradert skala med fem trinn frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. 25 % av eksamenssvara vert trekte ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og attfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.1 (15 studiepoeng) Det er eit sentralt mål at studentane skal forstå heilskapen i feltet kunnskapsorganisasjon og informasjonsattfinning. Dei skal få eit første innsyn i grunnleggjande problemstillinger, tilnærmingsmåtar og løysinger innanfor dette området. Dei skal få kunnskap om informasjonssøkjeåtferd, lære å forstå korleis organisering av kunnskap kan leggje til rette for søking og attfinning, og dei skal tileigne seg grunnleggjande praktisk dugleik i dokumentbeskriving og lagring, informasjonssøking, og bruk av dataverktøy. Innhald Grunnleggjande teoriar, metodar, hjelpemiddel og verktøy for arbeidet med å beskrive, attfinne, tilgjengeleggjere, velje og vurdere ulike typar informasjonskjelder vert klårgjorde gjennom døme. Innhaldet er i hovudsak knytt til desse temaområda: Brukarar og informasjonsbehova deira Katalogisering Klassifikasjon og indeksering Referansearbeid og informasjonssøking Vevpublisering Organisering og arbeidsmåtar Førelesingar, rettleiing, oppgåver, øvingar, sjølvstudium, gruppearbeid. Ei gruppeoppgåve knytt til ein kombinasjon av vevpublisering og referansearbeid/informasjonssøking Seks obligatoriske søkjeøvingar Alle arbeidskrava må vere godkjende for at studenten skal kunne gå opp til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.1. Eksamen i Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.1 (hausteksamen) må vere bestått før studenten kan gå opp til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.2 (våreksamen). Skriftleg, individuell 4 timars eksamen. suttrykket er ein gradert skala med fem trin frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. 25 % av eksamenssvara vert trekte ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.2 (15 studiepoeng) Studentane skal vidareutvikle forståinga for problemstillingar, tilnærmingsmåtar og løysingar innanfor feltet kunnskapsorganisasjon og attfinning. Dei skal kunne bruke og forstå hjelpemiddel og verktøy for dokumentbeskriving, lagring og attfinning, og dei skal kunne vurdere funksjonaliteten i dokumentbeskrivinga i forhold til søking og attfinning. Dei skal kunne velje mellom ulike typar 7

7 informasjonskjelder, vurdere kva for kjelder som dekkjer eit gitt informasjonsbehov, og nytte føremålstenlege søkjestrategiar. Innhald Innhaldet er knytt til desse temaområda: Katalogisering Klassifikasjon og indeksering Referansearbeid og informasjonssøking Attfinningssystem og verktøy Organisering og arbeidsmåtar Førelesingar, rettleiing, oppgåver, øvingar, sjølvstudium, gruppearbeid. Fire individuelle oppgåver knytt til attfinningssystem og verktøy Ei temaovergripande gruppeoppgåve Fire obligatoriske søkjeøvinger Alle arbeidskrava må vere godkjende for at studenten skal kunne gå opp til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.2. Eksamen i Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.1 (hausteksamen) må vere bestått før studenten kan gå opp til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og attfinning 1.2 (våreksamen). Skriftleg, individuell 6 timars eksamen. suttrykket er ein gradert skala med fem trin frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. 25 % av eksamenssvara vert trekte ut for vurdering av ekstern sensor. 8

8 Andre studieår Andre studieår skal fungere utfyllende og fordypende. Studentene skal gjennom dette studieåret tilegne seg bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale teorier og analysemetoder. Alle eksamener av første semester andre studieår må være bestått for studenter som skal gjennomføre Kunnskapsbasert bibliotekpraksis andre semester. Emnegruppe Bibliotek og samfunn: Metoder og praksisprosjekt Studentene skal tilegne seg innsikt i undersøkelsesmetoder og anvendelsen av disse. De skal bli kjent med bibliotekets rolle i læringsprosesser og med elementære metoder for å undersøke bibliotekenes virksomhet. Emne Bibliotek og læring (5 studiepoeng) Studentene skal tilegne seg kunnskap om og utvikle forståelse for bibliotekets og bibliotekarens rolle i forbindelse med undervisning og læring. Læring og læringsteori. Undervisningsmetoder, veiledningsstrategier og veiledningsteknikker. Informasjonssøkeprosessen. Informasjonskompetanse. Utdanningsbiblioteket som pedagogisk ressurs. Læringssentermodellen. Bibliotekaren som veileder og pedagog. Organisering og arbeidsformer Forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. Skriftlig, individuell 3 dagers hjemmeeksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 % av eksamensbesvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Kunnskapsbasert bibliotekpraksis (10 studiepoeng) Studentene skal oppnå innsikt i grunnleggende samfunnsfaglige metoder med særlig vekt på beskrivende statistikk. De skal lære å vurdere bibliotekundersøkelser og selv kunne gjennomføre enklere undersøkelser og analyser innenfor praksisfeltet. Gjennom praksisprosjektet skal de innarbeide og dokumentere disse ferdighetene. Del 1: Undersøkelsesmetoder Tolking av tabeller og annen beskrivende statistikk. av brukerundersøkelser. Planlegging og gjennomføring av egne undersøkelser. Problemformulering, operasjonalisering, datainnsamling, analyse av data og rapportering. Bruk av tabeller og regneark. Introduksjon til bibliometrien. 9

9 Forelesninger, spørretimer, selvstudier, oppgaver, kollokvier og veiledning. Del 2: Praksisprosjekt I denne andre praksisperioden skal studentene gjennomføre en selvstendig undersøkelse av et emne som er av faglig interesse for praksisstedet. Tema for oppgaven velges fra en liste med prosjektforslag utarbeidet av de ansvarlige for de tre emnekretsene ved bibliotekutdanningen. Praksisperioden går over fem uker. Studentene skal bruke 50 % av sin arbeidstid til å gjennomføre prosjektet og å skrive prosjektrapporten. Prosjektrapport innleveres umiddelbart etter avsluttet praksis og til gitt frist. Emnet Kunnskapsbasert bibliotekpraksis vurderes samlet gjennom praksisrapporten. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 % av praksisrapportene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe: Litteratur og bruker Studentene skal tilegne seg relevant teoretisk kunnskap innen språk- og litteraturvitenskap. Ved hjelp av denne kunnskapen skal de utvikle evnen til å analysere og kvalitetsvurdere tekster med tanke på formidling til alle kategorier brukere og brukergrupper. Emne Teori og analyse (10 studiepoeng) Studentene skal utvikle sin forståelse for kommunikasjonsprosesser i samfunnet og for sin egen rolle som litteraturformidlere. De skal beherske analyse av skjønnlitterære og faglitterære tekster for barn og voksne på ulike populariseringsnivå. De skal kunne vurdere ulike typer teksters kvalitet og kunne argumentere for sin vurdering. Videre skal de tilegne seg kunnskap om lesevaner og resepsjon. I dette kurset legges det spesiell vekt på studentenes skriftlige framstillingsevne. Kurset gir en innføring i retorikk, tolkningslære og tekstanalyse med eksempler og øvelser knyttet til sakprosa, skjønnlitteratur og populærlitteratur for barn og voksne. Normer for kvalitet, vurderingsteori og resepsjonsteori studeres. Det gis i tillegg en elementær innføring i filmteori. Forelesninger, seminarer og selvstudium. Et heldagsseminar om film. Kollokvier med veiledning. En skriftlig arbeidsoppgave (tekstanalyse). 10

10 et må være godkjent for at man skal kunne gå opp til eksamen. Skriftlig, individuell 4- timers eksamen. suttrykket er en gradert skala med med fem trinn fra A til E for Bestått og F for Ikke bestått. 25 % av besvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Tekststudier (5 studiepoeng) Den teoretiske kunnskapen fra emnet Teori og analyse ligger til grunn for kurset. Studentene skal lære seg å anvende teori, utføre selvstendige analyser av tekster i tradisjonelle og nyere medier og å skrive anmeldelser. Det er et mål at studentene skal praktisere muntlig formidling og studentrespons. Det legges vekt på at studentene skal lære å arbeide selvstendig. Kurset har fokus på litteraturformidling. Det undervises i fire ulike litterære områder som kan veksle fra år til år. Hver student skal fordype seg i ett område etter eget valg, og skal utføre en skriftlig analyse av tekster i tradisjonelle eller nyere medier innenfor det valgte området. Analysene skal være forankret i en problemstilling og i teori som studentene selv har ansvar for å finne frem til. Studentene skal videre skrive en anmeldelse eller en formidlingstekst nærmere spesifisert av faglærer, og de skal ha en muntlig presentasjon i seminaret. Seminar, kollokvier med veiledning og selvstudium. Èn muntlig presentasjon et må være oppfylt for at man skal kunne gå opp til eksamen. sformen er mappevurdering. Mappen skal inneholde et kort intensjonsnotat, et kort refleksjonsnotat og to individuelle skriftlige arbeider; en analyseoppgave og en formidlingsoppgave. suttrykket er Bestått/Ikke bestått. 25 % av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon 2 (15 studiepoeng) Basert på kunnskap og ferdigheter som studentene har tilegnet seg i løpet av første studieår, skal de få utvidet og fordypet forståelse for hvordan ulike medieformer og tekster kan analyseres og beskrives, både emnemessig og formelt, og hvordan dokumentbeskrivelsene kan inngå i et gjenfinningssystem. De skal få forståelse for sammenhengen mellom datakvalitet og gjenfinning. Studentene skal få kunnskap om utviklingen innen klassifikasjons- og indekseringsteori, forståelse for forskjellige typer indekseringsspråks oppbygging og funksjon, og de skal bli i stand til å anvende og vurdere ulike metoder for konstruksjon av klassifikasjonssystemer og verbale indekseringsspråk. Undervisningen gis i to separate delemner: Katalogisering og datautveksling (omfang ca 7 sp) og Klassifikasjon og indeksering (omfang ca 8 sp). 11

11 Delemne Katalogisering og datautveksling Katalogisering av spesielt materiale (særskilte teksttyper og ulike medieformer). Alfabetisering/sortering. Lagring og gjenfinning av formelle data. Standardiseringsarbeid, aktuelle temaer og prosjekter innen feltet. Strukturering av digitale dokumenter. Markeringsspråk med vekt på XML. Fellessøk og utveksling av data. Delemne Klassifikasjon og indeksering Klassifikasjons- og indekseringsteori. Ulike typer indekseringsspråk og spesialskjemaer. Fasettert klassifikasjon. Emneordskatalogisering. Lagring og gjenfinning av emnedata. Frembringende og rangerende gjenfinningssystemer. Standardiseringsarbeid, aktuelle temaer og prosjekter innen feltet. Forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudier, gruppearbeid. Én oppgave knyttet til Katalogisering og datautveksling, arbeidet utført individuelt eller i gruppe. To oppgaver knyttet til klassifikasjon og indeksering (der den ene er en gruppeoppgave som gjelder konstruksjon av et fasettert klassifikasjonsskjema, den andre er en undersøkelse av sammenhengen mellom emneordspraksis og gjenfinning, arbeidet utført individuelt eller i gruppe). Alle arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen i Kunnskapsorganisasjon 2. Skriftlig, individuell 6 timers eksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 % av eksamensbesvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Brukere, gjenfinning og systemer 2 (15 studiepoeng) Det er et overordnet mål at studentene skal forstå samspillet mellom bruker, informasjon og gjenfinning. Undervisningen gis i tre separate delemner som hver teller ca 5 studiepoeng: Referansearbeid, Offentlig informasjon og Utforming av gjenfinningssystemer. Delemne Referansearbeid Studentene skal tilegne seg kunnskap om teorier og metoder knyttet til referansearbeid, og de skal kunne anvende og vurdere slike teorier og metoder. Studentene skal vise særskilt kunnskap om informasjonssøking og informasjonskilder innen bibliotek- og informasjonsvitenskap. Teorier og metoder for referansearbeid, kundebehandling, brukerkommunikasjon og kvalitetssikring. Bibliotek- og informasjonsvitenskapens informasjonsressurser. 12

12 Delemne Offentlig informasjon Studentene skal tilegne seg kunnskap om bibliotekets rolle som formidler av informasjon fra offentlig forvaltning. Teorier og metoder for offentlig informasjonsformidling. Produksjon, gjenfinning og formidling av offentlige informasjonsressurser. Dette settes i sammenheng med demokratiske beslutningsprosesser, terminologi og gjenfinningssystemer. Videre behandles temaene gjenfinning av lov og rett med rettskildelære, offentlig statistikk og informasjonsressurser fra internasjonale organisasjoner. Delemne Utforming av gjenfinningssystemer Basert på kunnskap og ferdigheter som studentene har tilegnet seg om vevpublisering og dataverktøy i første studieår, skal de ha kunnskap om modeller og verktøy for beskrivelse, oppbygging og evaluering av gjenfinningssystemer, og de skal selv kunne anvende aktuelle metoder og verktøy. Utvikling av dynamiske nettsteder ved hjelp av programmeringsspråket PHP og relasjonsdatabaser. Forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudier, gruppearbeid. Utarbeiding av en bibliografi i delemnet Referansearbeid, arbeidet utført individuelt eller i gruppe Èn individuell oppgave knyttet til delemnet Utforming av gjenfinningssystemer Alle arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen i Brukere, gjenfinning og systemer 2. Delemne Referansearbeid Prosjektoppgave knyttet til temaet referansearbeid: En dokumentasjon av et nærmere angitt prosjektarbeid eller et arbeid av mer teoretisk karakter. Utføres individuelt eller i gruppe. Et individuelt refleksjonsnotat leveres sammen med prosjektoppgaven. Delemne Offentlig informasjon Prosjektoppgave knyttet til temaet offentlig informasjon. Utføres individuelt eller i gruppe. Delemne Utforming av gjenfinningssystemer Prosjektoppgave knyttet til temaet vevprogrammering. Utføres i gruppe. suttrykket for hvert av delemnene er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I delemnene Referansearbeid og Offentlig informasjon trekkes 25 % av prosjektoppgavene ut for vurdering av ekstern sensor. Delemne Utforming av gjenfinningssystemer vurderes av faglærer. Hvert delemne teller 1/3 av den samlede karakteren i faget Brukere, gjenfinning og systemer 2. 13

13 Tredje studieår Tredje studieår skal studentene kunne fordype seg og tilegne seg videre kunnskaper i minst to av emnegruppene og få praktiske kunnskaper med tanke på arbeid i bibliotek eller beslektede organisasjoner og foretak. Studiet er tilstrebet lagt opp slik at studentene får reelle valgmuligheter i henhold til sine interesser, yrkesplaner og planer om videre utdanning. Denne delen av studiet er lagt opp slik at de enkelte emnene også kan inngå i etter- og videreutdanning. Valgfriheten er stor idet bare 30 studiepoeng er bundet 15 studiepoeng til emnegruppen Bibliotek og samfunn og 15 studiepoeng til bacheloroppgaven. Videre skal studenten velge 15 studiepoeng fra enten Litteratur i bruk 3 eller Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3. Studenten skal også velge ett av fire valgfag (15 studiepoeng). Emnegruppe Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling Emne Bibliotekutvikling (15 studiepoeng) Ved å reflektere over bibliotekets rolle i samfunnet, skal studentene få en dypere forståelse for de utfordringer bibliotekene i dag står overfor. Studentene skal settes i stand til å spille en aktiv rolle i utvikling av biblioteksektoren. De skal få innsikt i økonomiske og organisatoriske rammer for ulike typer av bibliotek og informasjonstjenester, og i metoder og verktøy knyttet til administrasjon, planlegging og evaluering av disse tjenestene. Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i bibliotek- og informasjonsøkonomi og bli kjent med arbeidsformer som bygger på bruk av kvantitative verktøy. Bibliotekenes nye rolle i samfunnet Hovedutfordringer bibliotekene i dag står overfor. Konsekvenser for bibliotekene av endrede rammebetingelser. Formelle rammebetingelser Hovedprinsippene i offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven. Avtaleverket i arbeidslivet. Forholdet til moderinstitusjoner. Forholdet til politikere. Realisering av rollen Bibliotekets funksjon som møteplass i dagens kompliserte samfunn. Teorier og prinsipper for utvikling av fysiske og digitale samlinger. Utfordringer ved integrering av fysiske og digitale bibliotekressurser. Innføring i planleggingsarbeid. Prosjektorganisering og prosjektarbeid. Evaluering av bibliotekvirksomheten Grunnleggende kunnskaper i bibliotekøkonomi, blant annet praktisk bruk av kvalitetsindikatorer. Kort innføring i informasjonsøkonomi. Forelesninger, diskusjoner, selvstudier. Studiebesøk. Seminarer med gjesteforelesere. 14

14 Innlevering av prosjektoppgave på 8-10 sider. Skriftlig, individuell 6 timers eksamen med graderte karakterer. Prosjektoppgaven teller 40 % og den skriftlige eksamen 60 % av karakteren. 25 % av prosjektoppgavene og de skriftlige eksamensbesvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Litteratur og bruker: Formidling Emne Moderne skandinavisk litteratur (15 studiepoeng) Studentene skal dyktiggjøre seg som litteraturformidlere. De skal tilegne seg kunnskap om moderne litteratur i et skandinavisk perspektiv, bruke analyseredskaper og utvikle ferdigheter i litteraturformidling. Det er et mål at studentene skal kunne skrive en artikkel tenkt publisert i et seriøst fagorgan. Emnet er et eksempelstudium som skal gi studentene bakgrunn for deres oppgave som litteraturformidlere. Studentene skal fordype seg i moderne skandinavisk litteratur fra 1870 til i dag. Gjennom lesning og tekstanalyser skal de erverve kunnskap om sakprosa og skjønnlitteratur for barn og voksne. De skal kjenne til viktige utviklingstrekk i litteraturen og tendenser i de nåtidige skandinaviske bokmarkedene. Kartlegging av bestselger- og avantgardetrender samt aktuell litteraturdebatt og -kritikk inngår også i studiet. Forelesninger, seminar, kollokvier og selvstudium. Obligatoriske praktiske og skriftlige arbeidsoppgaver. To formidlingsarbeider av praktisk karakter (bokprat, utstilling eller lignende). Det ene skal holdes i seminaret, det andre skal finne sted i bibliotek eller andre arenaer i det offentlige rom. Begge formidlingsarbeidene må være gjennomført innen en oppsatt frist for at man skal kunne gå opp til eksamen. Mappevurdering og skriftlig, individuell 6 timers eksamen. Mappen skal ha to deler: 1) en skriftlig, individuell litteraturformidlingstekst og 2) intensjons- og refleksjonsnotat knyttet til formidlingsarbeidet i bibliotek. Mappen må være levert innen en oppsatt frist for at man skal kunne gå opp til eksamen. Skriftlig 6 timers eksamen teller 50 %, mappen 50 % av samlet karakter. 25 % av eksamensbesvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 studiepoeng) Undervisningen gis i to separate delemner: Kunnskapsorganisasjon 3 (omfang ca 10 sp) og Brukere og gjenfinning 3 (omfang ca 5 sp). 15

15 Delemne Kunnskapsorganisasjon 3 Studentene skal utdype og utvide sin kunnskap og forståelse for kunnskapsorganisatoriske emner som er behandlet tidligere i studiet. De skal tilegne seg kunnskap om teorier, modeller og metoder for oppbygging, bruk og evaluering av gjenfinningssystemer. Gjenfinningsteori. Indeksering og gjenfinning av skjønnlitteratur, fotografier og multimedia. Konstruksjon og vedlikehold av tesauri og tesaurofasetter. Utforming av referater. Naturlig språk og gjenfinning. Automatisk dokumentanalyse og indeksering. Katalogiseringsprinsipper og bibliografiske strukturer. Brukeradferd og bruker-system-interaksjon. Gjenfinning på Verdensveven. Standardiseringsarbeid, aktuelle temaer og prosjekter. Delemne Brukere og gjenfinning 3 Studentene skal tilegne seg ferdigheter i, få kunnskap om og utvikle forståelse for avansert faglig referansearbeid. Delemnet er konsentrert om referansearbeid innen Humaniora Naturvitenskap og samfunnsfag Følgende temaer behandles: Fagenes terminologi, kunnskapsorganisering og bibliografiske hjelpemidler. Søkesystemenes organisering og søkemuligheter. Evaluering av informasjonsressurser. Forelesninger, veiledning, øvelser, oppgaver, gruppearbeid, selvstudier. Én gruppeoppgave knyttet til Kunnskapsorganisasjon 3. et må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen i Kunnskapsorganisasjon 3. Delemne Kunnskapsorganisasjon 3 4 timers skriftlig, individuell eksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 % av eksamensbesvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Karakteren i delemnet Kunnskapsorganisasjon 3 teller 2/3 av den samlede karakteren i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3. Delemne Brukere og gjenfinning 3 En oppgave med et selvvalgt tema, knyttet til valg og evaluering av informasjonsressurser, der studenten også bør dokumentere kunnskaper innen delemnet kunnskapsorganisasjon. Oppgaven skal utføres individuelt eller av to studenter sammen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 % av eksamensbesvarelsene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Karakteren i delemnet Brukere og gjenfinning 3 teller 1/3 av den samlede karakteren i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3. 16

16 Bacheloroppgaven (15 studiepoeng) Bacheloroppgaven skal gi studenten trening i å bruke teorier og metoder fra studiets fagområder. Gjennom bacheloroppgaven skal studentene trene sine skriftlige ferdigheter og oppøve evnen til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere, organisere og framstille denne på en forståelig måte. Studentene velger selv tema for oppgaven. Dette skal enten være knyttet til spesialemnet studenten har valgt eller til emnegruppen Bibliotek og samfunn. Tema for oppgaven skal godkjennes av avdelingen. Forslag for emne for oppgaven samt opplysninger om kontaktet veileder meldes til administrasjonen innen en gitt frist. Se studiets fagside for utfyllende informasjon. Selvstendig arbeid Oppgaven skal dokumentere evne til selvstendig arbeid. Problemstilling Bacheloroppgaven må ha en klart formulert problemstilling, gjerne i form av et spørsmål som skal besvares eller en hypotese som man vil undersøke holdbarheten av. Det forventes at problemstillingen er presis og avgrenset slik at målet for undersøkelsen kan oppfylles. Teori og metode Studenten skal dokumentere kjennskap til aktuell teori/forskningsresultater på det området som oppgaven omhandler og skal kunne anvende dette på eget materiale. Studenten skal begrunne valg av eksempelvis kvantitative eller kvalitative metoder, eventuelt en kombinasjon av de to, og redegjøre for den metodestrategi som er valgt. Valg av teoretisk grunnlag og metodestrategi bør drøftes i forhold til alternative løsninger. suttrykket for besvarelsen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Bacheloroppgaven sensureres av en veileder og en medsensor. Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse. Studenten har krav på begrunnelse og én times ekstra veiledning. Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning. Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en helt ny besvarelse basert på en ny problemstilling ved neste eksamen. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren. Fordypende valgfag Vær oppmerksom på at ikke alle valgfag tilbys hvert studieår. 17

17 Emne Mellom forandring og forankring. Endringsledelse i bibliotek (15 studiepoeng) Studentene skal kunne avklare hva som bør endres og hva som bør bevares i en bibliotekorganisasjon. De skal tilegne seg innsikt i endringsteorier og i de spesielle utfordringer som ligger i å lede små kunnskapsorganisasjoner. Studentene skal ha satt seg inn i hvordan biblioteket kan profilere seg, både på kortere og lengre sikt. De skal være seg bevisste hvilken bibliotekidentitet de ønsker å fokusere på. Det er et mål at studentene er trent i kritisk tenkning og refleksjon. Faget har fire hoveddeler. I første del behandles emner som skal sette studentene i stand til å lese en organisasjon, og gi dem innsikt i endringsprosesser. I andre del behandles ledelsesfunksjonen med særlig vekt på endringsledelse kontra verdibasert ledelse. Her fokuseres det også på de spesielle utfordringene en leder har i kunnskapsorganisasjoner og i svært små organisasjoner. I tredje del presenteres og vurderes eksempler på konkrete ledelsesverktøy. I fjerde del fokuseres det på biblioteklederens mange konkurrerende roller, som leder, profesjonsutøver, byråkrat og samfunnsaktør. Langsiktig profilering av biblioteket behandles her. Forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, selvstudier. Mappevurdering. Mappen skal inneholde to skriftlige arbeider samt et refleksjonsnotat. Ett av de skriftlige arbeidene kan være et samarbeid mellom to studenter. (Dette gjennomføres etter nærmere spesifiserte krav fra faglærer). Begge arbeidene teller 50 % av samlet karakter. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for Bestått og F for Ikke bestått. 25 % av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek (15 studiepoeng) Studentene skal utvikle forståelse for skolebibliotekets og skolebibliotekarens rolle i skolens pedagogiske virksomhet. De skal tilegne seg kunnskap om hvordan skolebiblioteket kan bli en sentral læringsarena i arbeidet med å utvikle læringsstrategier, informasjonskompetanse og digital kompetanse, og for hvordan skolebiblioteket kan fungere som kulturformidler. et i faget er i hovedsak knyttet til disse temaområdene: Skolebibliotekets pedagogiske rolle, pedagogikk, lesing og lesestimulering, rammebetingelser og institusjoner, aktuelle utfordringer i dagens skole. Blant emnene som tas opp er: Skolebiblioteket som en lærings- og danningsarena, informasjonssøking, skolebibliotek og læring, informasjonskompetanse, didaktikk, Kunnskapsløftet og læreplanen, den norske flerkulturelle skolen, krysskulturell forståelse. Forelesninger, veiledning, selvstudier, oppgaver, studiebesøk. 18

18 Deltakelse i det praktiske formidlingsarbeidet som ligger til grunn for ett av mappearbeidene. Mappevurdering. Mappen skal inneholde tre skriftlige, individuelle arbeider: Et refleksjonsnotat, en teoretisk framstilling av et nærmere angitt emne og en dokumentasjon av et formidlingsarbeid av mer praktisk karakter. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 % av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Vindu mot verden oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge (15 studiepoeng) Studentene skal tilegne seg kunnskaper om den oversatte og fremmedspråklige (annen originallitteratur enn den norske) litteraturens posisjon i biblioteket og i det norske bokmarkedet. Studentene skal få innsikt i hvordan en kan arbeide med litteratur som kulturell og språklig stimulans, både for fremmedspråklige og norskspråklige lesere. Det er et mål at studentene skal beherske å skrive boktips/bokomtale, tenkt publisert på nett, alternativt på papir. Faget har tre hoveddeler. I en generell innføringsdel tas det opp litteratursosiologiske emner knyttet til produksjon og spredning av oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge. Utfordringer knyttet til formidling av oversatt og fremmedspråklig litteratur er et sentralt emne. Andre del er et eksempelstudium fra et enkelt lands eller språkområdes litteratur med aktualitet i Norge. I fagets tredje del velger studentene selv et avgrenset emne innenfor fagets rammer, og skriver et formidlingsarbeid i tilknytning til dette. Forelesninger, diskusjoner, seminar, oppgavearbeid, veiledning og ekskursjoner. Muntlig presentasjon av en litterær tekst. Mappevurdering. Mappen skal inneholde to skriftlige arbeider samt et refleksjonsnotat. Ett av de skriftlige arbeidene kan være et samarbeid mellom to studenter. (Dette gjennomføres etter nærmere spesifiserte krav fra faglærer). suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for Bestått og F for Ikke bestått. 25 % av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Utforming av nettsteder (15 studiepoeng) Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper om utforming av nettsteder samt kunne reflektere over bibliotekarens rolle i nettstedprosjekter. De skal bli i stand til å ta ansvaret for det praktiske vedlikeholdet av mindre bibliotekers nettsteder, være webredaktør for institusjoners nettsteder og kunne bestille og stille krav til webbaserte varer og tjenester. 19

19 Utforming av nettsteder forutsetter og viderefører kunnskap om vevpublisering, strukturering av digitale dokumenter og markeringsspråk, spesielt (X)HTML og CSS, og utvider repertoaret av tilnærminger til World Wide Web. Temaer som tas opp er informasjonsarkitektur og brukbarhet, grafisk design for skjerm, planleggings- og prosjektarbeid, skriving for nett og praktisk vevpublisering med publiseringsverktøy. Forelesninger, prosjektarbeid, selvstudier og oppgaver. Mappevurdering. Mappen skal inneholde to arbeider, ett individuelt arbeid og ett obligatorisk prosjektarbeid i gruppe. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for Bestått og F for Ikke bestått. Den individuelle oppgaven teller 60 % og gruppearbeidet 40 % av karakteren. 25 % av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Arkivistikk (15 studiepoeng) Studentene skal tilegne seg kunnskap om arkivdanning og arkivdepotfunksjoner og få innblikk i arkivarbeidets praktiske sider, med tanke på arbeid med arkivfunksjonene i offentlige og private arkivskapende virksomheter. Arkiv og arkivskapere, arkivdanningsprosessen, elektronisk saksbehandling, lover og regler som regulerer arkivarbeidet, yrkesetikk, ordningssystemer for arkiv, arkivplan og arkivorganisering, arkivpleie og arkivlokaler, innsyn og beskyttelse, bevaring og kassasjon, avlevering og deponering, arkivformidling. Forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, selvstudium, veiledning og ekskursjoner. Mappevurdering. Mappen skal inneholde to arbeider hvorav minst ett løses individuelt: en teoretisk framstilling av et nærmere angitt emne og et arbeid hvor arkivteori anvendes til å belyse praksisfeltet. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 25 % av mappene trekkes ut for vurdering av ekstern sensor. 20