Studieplan for bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Transkript

1 Studieplan for bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap Studieplan for bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap...1 Innledning...2 Målgruppe...2 Opptakskrav Kunnskap og ferdigheter...2 Generell kompetanse...2 Innhold...2 Studiets oppbygning...3 Organisering og arbeidsformer Studieprogresjon...4 Praksis...4 Internasjonalisering...4 og sensur...4 suttrykk...5 Pensum...5 Første studieår...6 Emnegruppe Bibliotek og samfunn...6 Emne Bibliotek og samfunn 1 (15 studiepoeng)...6 Emnegruppe Litteratur og bruker...7 Emne Teksthistoriske linjer (15 studiepoeng)...7 Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning...8 Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 (15 studiepoeng)...8 Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 (15 studiepoeng)...8 Andre studieår...9 Emnegruppe Bibliotek og samfunn...9 Emne Bibliotek og læring (5 studiepoeng)...9 Emne Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 studiepoeng) Emnegruppe Litteratur og bruker Emne Teori og analyse (10 studiepoeng) Emne Tekststudier (5 studiepoeng) Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon 2 (15 studiepoeng) Emne Brukere, gjenfinning og systemer 2 (15 studiepoeng) Tredje studieår Emnegruppe Bibliotek og samfunn Emne Bibliotekutvikling (15 studiepoeng) Emnegruppe Litteratur og bruker Emne Moderne skandinavisk litteratur (15 studiepoeng) Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 studiepoeng) Bacheloroppgave (15 studiepoeng) Fordypende valgfag Emne Mellom forandring og forankring: Endringsledelse i bibliotek (15 studiepoeng) Emne Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek (15 studiepoeng) Emne Utforming av nettsteder (15 studiepoeng) Emne Vindu mot verden: Oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge (15 studiepoeng)

2 Bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap Bachelor Program in Library and Information Science Innledning Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred innføring i organisering, gjenfinning og formidling av ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet er organisert i større emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler. Målgruppe Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering, formidling av informasjon samt kultur- og litteraturformidling inngår. Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. Kunnskap og ferdigheter En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes. kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotekog informasjonsvirksomhet. har kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjonsog kulturformidling inngår. Generell kompetanse En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap Innhold har evne til analytisk tenkning og refleksjon. kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger. kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre. kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet. har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet. har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger. kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet. Studiet er delt inn i tre emnegrupper: bibliotek og samfunn i hovedsak med samfunnsfaglig metodegrunnlag 2

3 litteratur og leser i hovedsak med humanvitenskapelig metodegrunnlag kunnskapsorganisasjon og gjenfinning i hovedsak med metoder og redskaper fra matematikk og informatikk Emnegruppene blir nærmere presentert under hvert enkelt studieår. Studiets oppbygning Studiet er treårig og fører til graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Søkere med generell studiekompetanse og bestått årstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om innpassing til bachelorstudiet. 1. semester Bibliotek og samfunn (15 sp) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 (15 sp) 5-ukers praksis (ingen studiepoeng) 2. semester Teksthistoriske linjer (15 sp) 3. semester Teori og analyse (10 sp) Kunnskapsorganisasjong og gjenfinning 1.2 (15 sp) Tekststudier (5 sp) Kunnskapsorganisasjon 2 (15 sp) 4. semester Bibliotek og læring (5 sp) Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 sp) Brukere, gjenfinning og systemer 2 (15 sp) 5. semester Bibliotekutvikling (15 sp) Bacheloroppgave (15 sp, fortsetter i 6. semester) Enten: Moderne skandinavisk litteratur (15 sp, fortsetter i 6. semester) eller: Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 sp, fortsetter i 6. semester) 6. semester Fortsettelse av fag fra 5. semester Valgfritt fordypningsemne (15 sp) 3

4 Organisering og arbeidsformer Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium. Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Studieprogresjon Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen før kandidaten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av avdelingsstyret etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det. Praksis I bachelorstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. De ti praksisukene er fordelt på to perioder. Første praksisperiode er lagt til begynnelsen av 2. semester første studieår. Etter første praksisperiode skal studentene skrive en praksisrapport som skal godkjennes av faglærer. Første praksisperiode avsluttes med et obligatorisk praksisseminar. Godkjent praksis, praksisrapport og praksisseminar er en forutsetning for å få 1. studieår godkjent. e får også en intern praksisopplæring ved høgskolens læringssenter som en obligatorisk del av første studieår. Annen praksisperiode er lagt til slutten av 4. semester. Denne inngår som del av emnet Kunnskapsbasert bibliotekpraksis (10 studiepoeng). skal i andre praksisperiode gjennomføre en selvstendig undersøkelse av et emne som er av interesse for praksisstedet. Alle må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek. Internasjonalisering Studenter ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett eller to semestre tredje studieår. Utdanningen har avtaler innenfor Erasmus- og Nordplusprogrammet. e kan også søke på HiOs avtaler utenfor Europa. Mer informasjon finnes på avdelingens nettsider. og sensur og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av emnepresentasjonene. Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer informasjon om vurdering og sensur finnes i emnepresentasjonene. Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. 4

5 suttrykk suttrykket veksler mellom en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, og Bestått/Ikke bestått. suttrykket fremgår av emnebeskrivelsene. Pensum Pensumoversikter finner du her: Første studieår: Andre studieår: Tredje studieår: 5

6 Første studieår Emnegruppe Bibliotek og samfunn Emne Bibliotek og samfunn 1 (15 studiepoeng) Libraries and Society (15 ECTS Credits) Emnet består av tre delemner med integrerte arbeidsoppgaver. Delemnene tar opp bibliotekets og bibliotekarens roller ut fra tre ulike perspektiv: Samfunn, bruker og bibliotekar: forholdet til bruker og samfunn Organisering av bibliotektjenester: organisering og utvikling av tjenester Medier og marked: medier og teknologisk utvikling har bred kunnskap om biblioteket som samfunnsinstitusjon og bibliotekarprofesjonens rolle kjenner til bibliotekfeltets historie og tradisjoner. har innsikt i hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker biblioteksektoren. har innsikt i bibliotekenes rolle i det flerkulturelle samfunnet. har kunnskap om organisering og utvikling av bibliotektjenester i offentlig og privat sektor. har kjennskap til analog og digital dokumentproduksjon og -distribusjon, endringer innenfor dette området og nye dokument- og kommunikasjonsformer, internasjonalisering, statlige reguleringer og opphavsrett. kan diskutere biblioteket og bibliotekarens rolle, bibliotekutvikling, organisering og rammevilkår, både i historisk og aktuelt perspektiv. kan finne fram til og vurdere informasjon og fagstoff og fremstille dette i skriftlige oppgaver slik at det belyser en faglig problemstilling. kan benytte prinsippene for faglig forfatterskap med særlig vekt på korrekt sitering, referering og kildeangivelser, og kan sette opp litteraturlister. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid med veiledning og selvstudium. To skriftlige gruppeoppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. sformen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen. 6

7 suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Litteratur og bruker Emne Teksthistoriske linjer (15 studiepoeng) Perspectives on Literature in History (15 ECTS Credits) Emnet utvikler studentens sjangerkunnskaper og forståelse for hvordan produksjon og lesing av litteratur har forandret seg gjennom tidene. I emnet inngår en bred historisk og sosiologisk gjennomgang av litteratur for barn og voksne. ser sammenhengene mellom samfunnsendringer, litteraturproduksjon og lesing. har forståelse for grunnleggende sammenhenger mellom utvalgte litterære verk og deres samtid i ulike perioder fra antikken til vår egen tid. kan redegjøre for hvordan sjangerkonvensjoner oppstår og forandrer seg. kan reflektere over ulike formidlings- og aktualiseringsmåter for litteratur. behersker elementær vitenskapelig skriving. behersker elementær utstillingsteknikk. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer og selvstudium. Det inngår et eget heldagsseminar om bestselgerlitteratur, et eget skrivekurs og et utstillingsseminar. Tre oppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. To oppgaver er knyttet til skrivekurset: en artikkel og en skriftlig og/eller muntlig respons. Èn oppgave er knyttet til utstillingsseminaret: å lage en bokutstilling. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. sformen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. 7

8 Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 (15 studiepoeng) Knowledge Organisation and Retrieval 1.1 (15 ECTS Credits) Emnet er knyttet til temaområdene brukere og deres informasjonsbehov, katalogisering, klassifikasjon og indeksering, referansearbeid og informasjonssøking, og vevpublisering. ser sammenhenger i feltet kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. har innsikt i grunnleggende problemstillinger, tilnærmingsmåter og løsninger innen dette området. har kunnskap om brukere og deres informasjonsbehov. forstår hvordan organisering av informasjon kan legge til rette for søking og gjenfinning. har kjennskap til grunnleggende teorier, metoder, standarder, hjelpemidler og verktøy for arbeidet med å beskrive, gjenfinne, tilgjengeliggjøre, velge og vurdere ulike typer informasjonskilder. forstår sammenhengen mellom struktur og utseende i utformingen av nettsteder. kan utforme grunnleggende beskrivelser av dokumenter med tanke på lagring, søking og gjenfinning. kan velge mellom, vurdere og bruke ulike metoder og hjelpemidler for referansearbeid og informasjonssøking. kan bruke relevante standarder for vevpublisering. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudium og gruppearbeid. Én skriftlig gruppeoppgave knyttet til en kombinasjon av vevpublisering og referansearbeid/informasjonssøking skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 må være bestått, og alle arbeidskrav godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2. sformen er en skriftlig, individuell 4-timers eksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 (15 studiepoeng) Knowledge Organisation and Retrieval 1.2 (15 ECTS Credits) Emnet er knyttet til temaområdene katalogisering, klassifikasjon og indeksering, referansearbeid og informasjonssøking samt databaseteori. 8

9 forstår problemstillinger, tilnærmingsmåter og løsninger innen feltet kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. har kunnskap om hvordan ulike hjelpemidler og verktøy kan anvendes i arbeidet med dokumentbeskrivelse, lagring, søking og gjenfinning. kan vurdere funksjonaliteten i dokumentbeskrivelsene. forstår prinsippene for datamodellering. kan vurdere ulike typer informasjonskilder i forhold til et gitt informasjonsbehov. kan utforme grunnleggende beskrivelser av dokumenter med tanke på lagring, søking og gjenfinning. kan bruke hjelpemidler og verktøy for dokumentbeskrivelse, lagring, søking og gjenfinning. kan modellere relasjonsdatabaser. kan velge mellom ulike typer informasjonskilder i forhold til et gitt informasjonsbehov. kan bruke hensiktsmessige søkestrategier. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudium og gruppearbeid. Fire individuelle oppgaver knyttet til databaseteori. Én temaovergripende gruppeoppgave. ene skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 må være bestått, og alle arbeidskrav godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2. sformen er en skriftlig, individuell 6-timers eksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Andre studieår Emnegruppe Bibliotek og samfunn Emne Bibliotek og læring (5 studiepoeng) Libraries and Learning (5 ECTS Credits) Innholdet i kurset er i hovedsak knyttet til temaene læring og læringsteori, undervisningsmetoder, veiledningsstrategier og veiledningsteknikker, informasjonssøkeprosessen, informasjonskompetanse, elevers og studenters informasjonssøkeatferd, utdanningsbiblioteket som pedagogisk ressurs, læringssentermodellen, og bibliotekaren som veileder og pedagog. 9

10 har kunnskap om og forståelse for bibliotekets og bibliotekarens rolle i undervisning og læring. kjenner til teorier om og modeller for læring, undervisning og veiledning, kjenner til teorier om og modeller for informasjonssøkeatferd. forstår sammenhengen mellom informasjonssøking, informasjonsanvendelse og læring. kan anvende aktuelle teorier og modeller for å forklare og reflektere over problemstillinger innen feltet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og selvstudium. Det gis ingen arbeidskrav i emnet. sformen er en skriftlig, individuell 3-dagers hjemmeeksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 studiepoeng) Research Methods Theory and Practice (10 ECTS Credits) Emnet gir studentene en introduksjon til bibliotek- og informasjonsvitenskap som forskningsfelt. Temaer er problemformulering, operasjonalisering, innsamling og analyse av data, kvantitative og kvalitative metoder og forskningsmessige tilnærminger, observasjon som metode. tolkning og bruk av tabeller, regneark og aktuell statistikk. Kunnskap har innsikt i kvantitative og kvalitative samfunnsfaglige metoder. har, gjennom en praksisperiode, opparbeidet seg kjennskap til hvilke formål slike metoder kan tjene i profesjonsfeltet. kan gjennomføre enklere undersøkelser og analyser innenfor praksisfeltet. kan anvende samfunnsfaglige metoder og teori i arbeid med oppgaveløsning i sitt videre studieforløp. 10

11 Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, øvinger og selvstudium. I tillegg gjennomføres det en fem ukers praksisperiode hvor studenten gjennomfører en selvstendig undersøkelse av et emne som er av faglig interesse for praksisstedet. Tema for oppgaven velges fra en liste med prosjektforslag utarbeidet av de ansvarlige for de tre emnekretsene ved bibliotekutdanningen. e skal bruke 50 % av sin arbeidstid til å gjennomføre prosjektet og å skrive prosjektrapporten, og tilbys noe individuell veiledning med prosjektet. Prosjektrapport innleveres umiddelbart etter avsluttet praksis og til gitt frist. Det gis ingen arbeidskrav i emnet. sformen er en prosjektrapport. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Litteratur og bruker Emne Teori og analyse (10 studiepoeng) Theory and Analysis (10 ECTS Credits) Emnet utvikler studentens litterære kompetanse. øves i nærlesning. Det legges spesiell vekt på studentens skriftlige formidlingskompetanse. har kunnskap om tekstvitenskapelig, litteraturvitenskapelig og litteratursosiologisk teori og metode. kan analysere, fortolke og kvalitetsvurdere skjønn- og faglitterære tekster. er i stand til å overføre sin kompetanse i tekstanalyse til å fortolke også andre kulturelle uttrykk. kan argumentere for egne vurderinger av tekster og teksters kvalitet. kan påvise sosiale og kulturelle forskjeller i resepsjon, lesevaner og bruk av litteratur. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, øvelser, kollokviegrupper med veiledning, studentpresentasjoner og selvstudium. En skriftlig, individuell analyseoppgave skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. et må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. 11

12 sformen er en skriftlig, individuell 4-timers eksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Tekststudier (5 studiepoeng) Textual Studies (5 ECTS Credits) Den teoretiske kunnskapen fra emnet Teori og analyse ligger til grunn for emnet. vil kunne velge mellom ulike tematiske områder å fordype seg i. har kunnskap om hvordan ulike tekster og sjangre anvender ulike metodiske og teoretiske strategier. behersker selvstendig analyse av litterære tekster eller visuelle uttrykk. behersker muntlig formidling. er i stand til å gi muntlig/skriftlig respons på andres innlegg. er i stand til å skrive anmeldelser og/eller andre formidlende tekster forankret i egne analyser og problemstillinger. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og selvstudium. En muntlig presentasjon av en tekst eller et tema i plenum. et må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. sformen er en mappe, bestående av èn lengre eller flere kortere tekster. suttrykket er Bestått / Ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon 2 (15 studiepoeng) Knowledge Organisation 2 (15 ECTS Credits) Emnet bygger på Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 og Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2. Emnet består av to delemner med hvert sitt undervisningsopplegg: Katalogisering og datautveksling (ca. 7 sp) og Klassifikasjon og indeksering (ca. 8 sp). Delemne Katalogisering og datautveksling I dette delemnet inngår katalogisering av spesielt materiale (særskilte teksttyper og ulike medieformer), alfabetisering/sortering, og lagring og gjenfinning av formelle data. Videre behandles 12

13 strukturering av data og digitale dokumenter med markeringsspråk, og protokoller og utveksling av data. Standardiseringsarbeid, aktuelle temaer og prosjekter innen feltet inngår også. Delemne Klassifikasjon og indeksering I dette delemnet inngår klassifikasjons- og indekseringsteori, ulike typer indekseringsspråk og spesialskjemaer, og fasettert klassifikasjon. Videre behandles emneordskatalogisering, lagring og gjenfinning av emnedata, og frembringende og rangerende gjenfinningssystemer. Standardiseringsarbeid, aktuelle temaer og prosjekter innen feltet inngår også. forstår hvordan ulike medieformer og teksttyper kan analyseres og beskrives, både emnemessig og formelt, og hvordan dokumentbeskrivelsene kan inngå i et gjenfinningssystem. kjenner til verktøy og metoder for strukturering og utveksling av data. forstår og kan bedømme sammenhengen mellom datakvalitet og gjenfinning. kjenner til utviklingen innen klassifikasjonsteori og utviklingen av gjenfinningssystemer. forstår og kan forklare oppbyggingen av og funksjonen til forskjellige typer indekseringsspråk. kan vurdere ulike metoder for konstruksjon av klassifikasjonssystemer og verbale indekseringsspråk. kan analysere og beskrive ulike medieformer og teksttyper, både emnemessig og formelt, slik at dokumentbeskrivelsene kan inngå i et gjenfinningssystem. kan strukturere data og digitale dokumenter med markeringsspråk. kan anvende ulike metoder for konstruksjon av klassifikasjonssystemer og verbale indekseringsspråk. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudium og gruppearbeid. Én oppgave knyttet til Katalogisering og datautveksling, arbeidet utført individuelt eller i gruppe. To oppgaver knyttet til Klassifikasjon og indeksering (der den ene oppgaven er en gruppeoppgave som gjelder konstruksjon av et fasettert klassifikasjonsskjema, den andre er en undersøkelse av sammenhengen mellom emneordspraksis og gjenfinning, arbeidet utført individuelt eller i gruppe). Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. sformen er en skriftlig, individuell 6-timers eksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. 13

14 Emne Brukere, gjenfinning og systemer 2 (15 studiepoeng) Users, Retrieval and Systems (15 ECTS Credits) Emnet omfatter tre separate delemner: Referansearbeid, Offentlig informasjon og Utforming av gjenfinningssystemer. Sett under ett, behandler emnet samspillet mellom bruker, informasjon og gjenfinning. delemne Referansearbeid (5 studiepoeng) Kunnskap har kunnskap om teorier og metoder for referansearbeid, kundebehandling, brukerkommunikasjon og kvalitetssikring. forstår hvordan slike teorier og metoder kan anvendes og vurderes. har kunnskap om bibliografisk metode og teknikk. har særskilt kunnskap om informasjonssøking og informasjonskilder innen bibliotek- og informasjonsvitenskap. kan planlegge en bibliografi innen et avgrenset emne. kan finne fram til, velge, bruke og vurdere informasjonsressurser i ulike sammenhenger og innen bibliotek- og informasjonsvitenskap spesielt. er i stand til å kommunisere med bruker på en hensiktsmessig måte. delemne Offentlig informasjon (5 studiepoeng): Kunnskap har kunnskap om bibliotekets rolle som formidler av informasjon fra offentlig styring og forvaltning. kjenner til teorier og metoder for offentlig informasjonsformidling. har kunnskap om hvordan offentlige informasjonsressurser produseres, gjenfinnes og formidles, og forstår sammenhengen mellom dette og demokratiske beslutningsprosesser, terminologi og gjenfinningssystemer. kan finne fram til, velge, bruke og vurdere offentlige informasjonsressurser, inkludert rettskilder, statistikk og informasjonsressurser fra internasjonale organisasjoner. delemne Utforming av gjenfinningssystemer (5 studiepoeng): Kunnskap forstår hvordan Verdensveven og vevbaserte gjenfinningssystemer er oppbygd og fungerer. 14

15 kan utvikle dynamiske nettsteder ved hjelp av programmering og relasjonsdatabaser. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, gruppearbeid, øvelser og selvstudium. To skriftlige oppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Den ene oppgaven er knyttet til delemnet Referansearbeid: En plan for en bibliografi, oppgaven løses enten individuelt eller i gruppe. Den andre oppgaven er knyttet til delemnet Utforming av gjenfinningssystemer. Oppgaven løses individuelt. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. sformen er tredelt: en prosjektoppgave for hvert av delemnene: Referansearbeid: En dokumentasjon av et nærmere angitt prosjektarbeid eller et arbeid av mer teoretisk karakter. Prosjektoppgaven utføres individuelt eller i gruppe. Et individuelt refleksjonsnotat leveres sammen med prosjektoppgaven. Offentlig informasjon: prosjektoppgaven utføres individuelt eller i gruppe. Utforming av gjenfinningssystemer: prosjektoppgave om temaet dynamiske nettsteder. Utføres i gruppe. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvert delemne teller 1/3 av den samlede karakteren. Delkarakterer vil bli oppgitt. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene i delemnene Referansearbeid og Offentlig informasjon blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Tredje studieår Emnegruppe Bibliotek og samfunn Emne Bibliotekutvikling (15 studiepoeng) Library Development (15 ECTS Credits) Innholdet i kurset er knyttet til bibliotekenes nye rolle i samfunnet, hvilke formelle rammebetingelser som finnes for bibliotekene, hvordan bibliotekenes rolle kan realiseres, samt evaluering av bibliotekvirksomheten. har innsikt i økonomiske og organisatoriske rammer for ulike typer av bibliotek og informasjonstjenester, og konsekvenser av endrede rammebetingelser. har kjennskap til hvordan bibliotekene forholder seg til eierne (moderinstitusjon eller kommune) og politiske organer. forstår hovedprinsippene i sentrale lover som arbeidsmiljøloven, offentlighetslov, forvaltningslov, kommunelov og personopplysningslov. har kunnskap om bibliotekets rolle som møteplass i et flerkulturelt samfunn. 15

16 har innblikk i teorier og prinsipper for utvikling av fysiske og digitale samlinger, herunder utfordringer ved integrering av fysiske og digitale bibliotekressurser. har innblikk i metoder og verktøy knyttet til administrasjon, planlegging og evaluering av tjenester, blant annet prosjektledelse og strategiarbeid. har grunnleggende kjennskap til informasjons- og bibliotekøkonomi, blant annet praktiske bruk av kvalitetsindikatorer. kjenner arbeidsformer som bygger på bruk av kvantitative og kvalitative verktøy. behersker av kvantitative og kvalitative verktøy. kan reflektere kritisk over biblioteket rolle i samfunnet. kan identifisere og fortolke forhold i samfunnet som påvirker bibliotekenes samfunnsoppdrag. kan videreutvikle bibliotekenes tjenester og samlinger med utgangspunkt i empiriske data og metoder. kan anvende teorier om prosjektorganisering og strategisk planlegging. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studiebesøk, diskusjoner, gruppearbeid, prosjektarbeid med veiledning og selvstudium. Det gis ingen arbeidskrav i emnet sformen er todelt: en prosjektoppgave med selvvalgt pensum, utføres individuelt eller i gruppe, og en skriftlig, individuell 6-timers eksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Prosjektoppgaven teller 40 % og den skriftlige eksamen 60 % av den totale karakteren. Delkarakterer oppgis. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Emnegruppe Litteratur og bruker Emne Moderne skandinavisk litteratur (15 studiepoeng) Modern Scandinavian Literature (15 ECTS Credits) For å dyktiggjøres som litteraturformidler blir studenten dels gjort kjent med et spekter av litterære uttrykk i en tverrestetisk og litteratursosiologisk kontekst, dels får hun øvelse i å anvende ulike formidlingsmetoder i forskjellige formidlingssjangre. har oversikt over kontinuitet, brudd og mangfold i utviklingen av den moderne skandinaviske litteraturen fra 1870 til i dag. 16

17 forstår sammenhengen mellom utviklingen av moderne skandinavisk litteratur og ideologiske og estetiske strømninger. er i stand til å diskutere tendenser i de nåtidige skandinaviske bokmarkedene, bestselger- og avantgardetrender samt aktuell litteraturdebatt og -kritikk. behersker formidling av moderne sakprosa og skjønnlitteratur for barn og voksne muntlig og skriftlig. kan reflektere selvstendig omkring sin egen rolle som litteraturformidler. er i stand til å skrive en artikkel tenkt publisert i et fagorgan. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og selvstudium. To gruppeoppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer: en praktisk formidlingsoppgave internt ved utdanningen, og gjennomføring av en formidlingsoppgave (bokprat, utstilling eller lignende) eksternt i bibliotek eller andre arenaer i det offentlige rom. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. sformen er todelt: innlevering av en selvvalgt artikkel der tema er godkjent av faglærer, og en muntlig eksamen. Hver del teller 50 % av samlet karakter. Delkarakterer oppgis. Et utvalg på 25 % av besvarelsene (artiklene) blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor, mens det vil være to sensorer på muntlig eksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 studiepoeng) Knowledge Organisation and Retrieval 3 (15 ECTS Credits) Delemne Kunnskapsorganisasjon 3 (10 studiepoeng) Knowledge Organisation 3 (10 ECTS Credits) I delemnet inngår gjenfinningsteori, indeksering og gjenfinning av skjønnlitteratur, fotografier og multimedia, konstruksjon og vedlikehold av tesauri og tesaurofasetter, og utforming av referater. Videre behandles naturlig språk og gjenfinning, automatisk dokumentanalyse og indeksering, gjenfinning på Verdensveven, katalogiseringsprinsipper og bibliografiske strukturer, og brukeratferd og bruker-system-interaksjon. Standardiseringsarbeid, aktuelle temaer og prosjekter innen feltet inngår også. 17

18 har utdypet og utvidet kunnskap om og forståelse for kunnskapsorganisatoriske emner som er behandlet tidligere i studiet. har kunnskap om og kan redegjøre for teorier, modeller, metoder og hjelpemidler for oppbygging, bruk og evaluering av gjenfinningssystemer. forstår hvordan disse elementene kan anvendes ved analyse, representasjon, lagring og gjenfinning. har innsikt i brukeratferd og bruker-system-interaksjon. kan anvende teorier, modeller, metoder og hjelpemidler i arbeid med oppbygging, bruk og evaluering av gjenfinningssystemer. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, øvelser, oppgaver, gruppearbeid og selvstudium. et er en skriftlig gruppeoppgave som skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. et må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. sformen er en skriftlig, individuell 4-timers eksamen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Karakteren i delemnet Kunnskapsorganisasjon 3 teller 2/3 av den samlede karakteren i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3. Delkarakterer oppgis. Delemne Referansearbeid og informasjonssøking 3 (5 studiepoeng) Reference Work and Information Searching (5 ECTS Credits) Delemnet er konsentrert om referansearbeid innen humaniora, naturvitenskap og samfunnsfag. Følgende temaer behandles: Fagenes terminologi, kunnskapsorganisering og bibliografiske hjelpemidler. Søkesystemenes organisering og søkemuligheter. Evaluering av informasjonsressurser. har kunnskap om og forståelse for avansert faglig referansearbeid. kan finne fram til, velge, bruke og evaluere bibliografiske databaser og andre informasjonsressurser. 18

19 Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, øvelser, gruppearbeid og selvstudium. Det gis ikke arbeidskrav i emnet. sformen er en oppgave med selvvalgt tema, knyttet til valg og evaluering av informasjonsressurser, der studenten også skal dokumentere kunnskaper innen kunnskapsorganisasjon. Oppgaven skal utføres individuelt eller av to studenter sammen. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Karakteren i delemnet Referansearbeid og informasjonssøking 3 teller 1/3 av den samlede karakteren i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3. Delkarakterer oppgis. Bacheloroppgave (15 studiepoeng) Bachelor Thesis (15 ECTS Credits) I bacheloroppgaven anvender studenten teorier og metoder fra studiets fagområder på en selvstendig valgt problemstilling. e velger selv tema for oppgaven. har oversikt over aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler og kan anvende dette på eget materiale. er i stand til å utarbeide en presis og avgrenset problemstilling. er i stand til å innhente, analysere, vurdere og organisere relevant materiale. kan anvende relevant teori på eget materiale. kan drøfte egne valg av metode og teoretisk grunnlag i forhold til alternative løsninger. er i stand til å gjennomføre og formidle et selvstendig arbeid. Arbeidsform for emnet er veiledning og evt. oppgaveseminar. Tema for oppgaven skal godkjennes av avdelingen. Forslag til emne for oppgaven samt opplysninger om kontaktet veileder meldes til administrasjonen innen en fastsatt frist. Studenter som ikke overholder denne fristen har ikke krav på veiledning. sformen er en bacheloroppgave. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av to interne sensorer. 19

20 Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse. har krav på begrunnelse og én times ekstra veiledning. Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. har da ikke krav på veiledning. Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en helt ny besvarelse basert på en ny problemstilling ved neste eksamen. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren. Fordypende valgfag Vær oppmerksom på at ikke alle valgfag tilbys hvert studieår. Emne Mellom forandring og forankring: Endringsledelse i bibliotek (15 studiepoeng) Between Trend and Tradition: Managing Change in Libraries (15 ECTS) Emnet fokuserer på ledelsesfunksjonen med særlig vekt på endringsledelse kontra verdibasert ledelse. De spesielle utfordringene en leder har i kunnskapsorganisasjoner og i svært små organisasjoner blir også vektlagt. Eksempler på konkrete ledelsesverktøy presenteres og vurderes. Emnet diskuterer biblioteklederens mange konkurrerende roller, som leder, profesjonsutøver, byråkrat og samfunnsaktør. Langsiktig profilering av biblioteket behandles her. Læringsmål har innsikt i endringsprosesser, i organisasjonsteorier og i de spesielle utfordringer som ligger i å lede små kunnskapsorganisasjone. kjenner til ulike ledelsesfunksjoner med særlig vekt på endringsledelse kontra verdibasert ledelse. har fått en innføring i biblioteklederens mange konkurrerende roller som leder, profesjonsutøver, byråkrat og samfunnsaktør. kjenner til hvordan biblioteket kan profilere seg både på kortere og lengre sikt. kan reflektere over hva som bør endres og hva som bør bevares i en bibliotekorganisasjon. kan lese en organisasjon og initiere endringsprosesser med bakgrunn i en bevissthet om bibliotekidentitet. kan anvende ulike former for ledelsesverktøy. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, seminarer, studiebesøk, prosjektarbeid og selvstudium. Det gis ingen arbeidskrav i emnet. sformen er en mappe. Mappen skal inneholde to prosjektoppgaver, den ene oppgaven er individuell, den andre kan være et samarbeid mellom to studenter. I tillegg skal det leveres et refleksjonsnotat 20

21 suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hver prosjektoppgave teller 50 % av den samlede karakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek (15 studiepoeng) The Library as an Arena for Learning: School Libraries (15 ECTS Credits) Blant emnene som tas opp er: Informasjonskompetanse, skolebibliotek og læring, elevers og studenters bruk av bibliotek og informasjonsressurser, didaktikk og læringsteori, lesestimulering og lesestrategier, veiledning, Kunnskapsløftet, den norske flerkulturelle skolen, krysskulturell forståelse. har kunnskap om skolebibliotekets og skolebibliotekarens rolle i skolens pedagogiske virksomhet og om samhandling mellom ulike aktører innen feltet. forstår hvordan skolebiblioteket kan bli en sentral læringsarena i arbeidet med å utvikle læringsstrategier, informasjonskompetanse og digital kompetanse, og hvordan skolebiblioteket kan fungere som kulturformidler. har kjennskap til didaktisk tenkning. har kunnskap om organisering, sentrale offentlige dokumenter, tiltak og satsingsområder innen feltet. har kjennskap til aktuelle utfordringer i dagens skole. kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning basert på didaktisk tenkning. kan gi tilbakemeldinger og reflektere over mottatt respons. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, studiebesøk og selvstudium. Deltakelse i det praktiske formidlingsarbeidet. et må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. sformen er en mappeinnlevering. Mappen skal inneholde tre skriftlige, individuelle arbeider: et refleksjonnotat, en teoretisk framstilling av et nærmere angitt emne og en dokumentasjon av et formidlingsarbeid av mer praktisk karakter. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Utforming av nettsteder (15 studiepoeng) Website Production (15 ECTS Credits) Emnet bygger på kunnskaper om vevpublisering og strukturering av data og digitale dokumenter. Temaer som tas opp er informasjonsarkitektur, grafisk design for skjerm, planleggings- og 21

22 prosjektarbeid, skriving for nett, sosiale teknologier, opphavsrett og praktisk vevpublisering med publiseringsverktøy. har kjennskap til egenskaper ved ulike typer nettsteder. har innsikt i sentrale utfordringer ved utformingen av ulike typer nettsteder. kan reflektere over bibliotekarens rolle i et nettstedprosjekt. har kjennskap til aktuelle utviklingstrekk, hjelpemidler og verktøy. kan anvende aktuelle hjelpemidler og verktøy i arbeid med utforming og publisering av nettsteder. kan planlegge, vedlikeholde og ha et redaksjonsansvar for mindre institusjoners nettsteder. kan vurdere og stille krav til vevbaserte varer og tjenester. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og selvstudium. Det gis ingen arbeidskrav i emnet. sformen er en mappeinnlevering. Mappen skal inneholde to arbeider: Ett individuelt arbeid og ett prosjektarbeid i gruppe. Prosjektarbeidet skal også inneholde en rapport. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Den individuelle oppgaven teller 60 % og gruppearbeidet 40 % av karakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Emne Vindu mot verden: Oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge (15 studiepoeng) Translated and Foreign Literature in Norway (15 ECTS Credits) Emnet bygger på kunnskaper fra Litteratur og leser 1. og 2. studieår. Faget har to hoveddeler. Første del tar opp oversettelsesteori og litteratursosiologiske tema knyttet til produksjon og spredning av oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge. Utfordringer knyttet til formidling av oversatt og fremmedspråklig litteratur er sentralt. Andre del er et eksempelstudium fra et enkelt lands eller språkområdes litteratur, oversatt til norsk. har innsikt i noen grunnlagsproblemer i oversettelsesarbeid. har kjennskap til den oversatte og fremmedspråklige (annen originallitteratur enn den norske) litteraturens posisjon i det norske bokmarkedet. 22

23 er i stand til å formidle litteratur både for fremmedspråklige og norskspråklige lesere. kan arbeide skriftlig og målgrupperettet med litteraturformidling. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminar, ekskursjoner og selvstudium. To oppgaver: En muntlig presentasjon av en litterær tekst og en skriftlig bokomtale, for et nettsted eller en blogg skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. sformen er en mappe. Mappen skal inneholde to skriftlige arbeider samt et refleksjonsnotat: Ett individuelt arbeid over oppgitt emne fra faglærer og ett individuelt arbeid ut fra selvvalgt emne, som skal godkjennes av faglærer. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Sist revidert