Om Svanemerkede. Møbler og innredninger. Bakgrunnsdokument version 4.13

Transkript

1 Om Svanemerkede Møbler og innredninger Bakgrunnsdokument version 4.13

2 Nordisk Ministerråd besluttet 1989 å innføre en frivillig offisiell miljømerking, Svanen. Nedenforstående organisasjoner/foretak driver svanemerking på oppdrag av respektive lands regjering. For mer informasjon, se web-sidene: Danmark Miljømærkning Danmark Dansk Standard Göteborg Plads 1 DK-2150 NORDHAVN Tel: info@ecolabel.dk Finland Miljömärkning Finland Box 489 FI HELSINGFORS Tel: Tel joutsen@ecolabel.fi Sverige Miljömärkning Sverige Box SE STOCKHOLM Tel: info@svanen.se Island Norræn Umhverfismerking á Íslandi Umhverfisstofnun Suðurlandsbraut 24 IS-108 REYKJAVIK Tel: svanurinn@ust.is Norge Miljømerking Norge Henrik Ibsens g 20 NO OSLO Tel: info@svanemerket.no

3 Innholdsfortegnelse Nordisk Miljømerkning 1 Sammendrag Basisfakta om kriteriene Produkter som kan merkes Bakgrunn for svanemerking... 6 Livsløpsanalyser... 7 Råvarer... 8 Produksjon... 8 Energi og klima... 9 Bruk Avfall Kriterienes versjon og gyldighet Det nordiske markedet Andre miljø- og merkeordninger Om revideringen Mål med revideringen Spesifikke områder for møbler og innredninger som er evaluert Om denne revideringen Begrunnelser for endring av kravene. En oversikt Begrunnelser for kravene Produktgruppedefinisjon Materialoversikt Miljøkrav Kjemiske produkter (K2 - K6) Trevirke, pil og bambus (K7 - K9) Plater av tre, pil og bambus (K10 - K15) Overflatebehandling av tre, bambus og pil (K16 - K19) Høytrykkslaminat (HPL) plater (K20 - K25) Metaller, separerbarhet og gjenvinning (K26 - K30) Overflatebehandling av metaller (K29 og K30) Plast og gummi (K31 K35) Stoppmaterialer Tekstiler (K44 K59) Glass/speilglass og laminert glass Lyskilder i møbler og innredninger (2.12) Øvrige krav til miljømerkede produkter Emballasje og retursystemer Bruksegenskaper Endringer i forhold til forrige versjon Nye kriterier Referanser Justering 8. marts 2017

4 1 Sammendrag Hovedmålet med revisjonen har vært å stille relevante miljøkrav for møbler og innredninger for å sikre at de beste produkter innen sitt område kan svanemerkes. Det kreves at det stilles differensierte krav, men det er i denne revisjonsprosessen lagt vekt på å finne felles grunnleggende krav. Muligheten til å stille basiskrav til produksjonen og samtidig redusere antall produktkrav er undersøkt, med mål om å forenkle dokumentene sammenlignet med tidligere dokumenter. Et annet mål har vært å harmonisere kravene i kriteriene for møbler og utemøbler med kravene som inngår i de nye reviderte kriteriene for bygningsplater. Det samme gjelder nye og reviderte krav til tekstiler, skinn og lær innen EU. Utvikling av kriterier for trebaserte møbler innen EU er også fulgt nøye med tanke på en eventuell harmonisering. Totalt er det nå 64 krav i kriteriet i motsetning til 76 tidligere. En vesentlig endring i revideringen er at kjemikaliekravene nå er sentralisert i motsetning til tidligere. Kriteriene for kjemikalier er nå samlet (med visse unntak) først i dokumentet slik at lisenssøkere/ produsenter tidlig i prosessen vil kunne dokumentere nødvendige kjemikaliekrav. Dette er hovedsakelig krav om klassifisering av kjemiske produkter og tilsetninger av kjemiske produkter i møbelet/innredningen. Andre viktige forhold som er behandlet/implementert i revisjonen av kriteriene omfatter: treråvarer, med tanke på tilgang på sertifisert treråvare og dispensasjonsmuligheten som finnes i de eksisterende kriteriene. overflatebehandling som må tilpasses ulike møbler. kjemiske produkter som benyttes til overflatebehandling. plast med tanke på kravet til overflatebehandling, og andel returplast. metall, med tanke på styrbarhet. forkromming, men tanke på kravnivå, og at denne type overflatebehandling er tillatt. halogenerte flammehemmere i stoppmaterialer og tekstiler. skinn og lær, men tanke på at de er for omfattende og bør harmoniseres med eventuelt nye reviderte kriterier for tekstiler. bruksegenskaper og ulike testmetoder/standarder må oppdateres (inkl skjemaene som er tilpasset underleverandører). En samlet oversikt over endringer i krav i forhold til tidligere er gitt i kapittel 5. Der hvor det er gjort endringer eller kravene er nye så er de nye kravene tatt med i sin helhet etterfulgt av en grundig begrunnelse for de valg som er gjort. Samtidig med den faglige revisjonsprosessen er det gjort fortløpende markedsvurderinger for ulike områder. Side 5 av 78

5 2 Basisfakta om kriteriene 2.1 Produkter som kan merkes I høringsforslaget til versjon 4 er produktgruppen definert som: Møbler, innredninger, innedører, samt lysarmaturer/led til innendørs bruk kan svanemerkes. Med møbler menes sittemøbler (stoler, sofa m.m.), liggemøbler (senger, sovesofa, madrasser m.m.) og oppbevaringsmøbler (skap, bokhyller m.m.). Innredninger kan være for eksempel kjøkken- og baderomsinnredninger og garderober. Med lysarmatur menes en armatur som er en integrert del av møbelet eller som frittstående belysningsprodukter (for eksempel lampe). Byggprodukter (f.eks. vegger, trapper, lister, platematerialer), sanitærutstyr, tepper, puter i, tekstiler, kontorrekvisita, og andre produkter som primært har en annen funksjon enn et møbel, samt møbler beregnet på utendørs bruk faller utenom definisjonen av produktgruppen. Erfaringen med produktgruppen har vist at bruken af Svanemerket/logo i markedsføringen av produkter kan gi anledning til misforståelser. Markedsføringsreglerne for denne produktgruppen er som for andre produktgrupper i Nordisk Miljømerking, men det gjøres allikevel oppmerksom på at Svanemærket/logo kun må brukes i forbindelse med et produkt som er omfattet av en gyldig licens. Spesielt skal det gjøres tydelig at Svanemærket/logo ikke kan brukes i forbindelse med et produkt, hvor kun deler av det samlede produkt er svanemerket. Eksempler på dette kan være en svanemerket madrass, hvor sengegavlen i en utstilling ikke er omfattet her må svanemerket ikke fremkomme med mindre det tydelig fremgår at kun madrassen er svanemerket. Et annet eksempel er kjøkken som settes sammen i mange forskellige variasjoner, herunder mange forskjellige typer bordplater. Hvis ikke alle deler av kjøkkenet er omfattet av en lisens, så må svanemerket/logo ikke brukes. For kjøkken gjelder det spesielt at hvis produsenten ikke tilbyr minimum en bordplate som er omfattet av lisensen, så skal produktene markedesføres som kjøkkeninventar og ikke kjøkken. For utemøbler, tekstiler og platematerialer finnes egne kriterier som kan fås ved henvendelse til et av sekretariatene. Relevante produkter ut over de som er nevnt over, som kan bedømmes som møbel/ innrednings produkter, kan ved forespørsel innføres i produktgruppen. Dette gjelder kun produkter som består av materialer det stilles krav til i kriteriene. Avgjørelsen om hvilke nye produkter som kan inkluderes i produktgruppen tas av Nordisk Miljømerking. 2.2 Bakgrunn for svanemerking Å gjennomføre miljøvurderinger (f.eks. ved hjelp av livsløpsvurderinger) for produkter som består av kombinasjoner av mange materialer er en svært kompleks oppgave. Miljøbelastningene vil variere med hvilke materialer som inngår i det enkelte produktet, slik at man i prinsippet bør gjennomføre mange livsløpsanalyser avhengig av møbelets forskjellige materialsammensetning for å få et "riktig" bilde av miljøpåvirkningene. I et møbel kan det inngå alt fra ett materiale til ulike materialer. Mange av materialene kan imidlertid inngå i svært små mengder, dvs. mindre enn 1%. Eksempel på materialsammensetningen kan være. Side 6 av 78

6 Materialer: Mengder kg Mengder % Trematerialer: 0, Stål: 0,7-16, Aluminium: 0-2,5 0-9 Plastmaterialer: 0-1, Skum/stopp (sofa, stoler): 0,3-7, Tekstile materialer (sofa, stoler): 0,06-2,4 1-8 Miljøbelastninger fra møbler og innredninger er knyttet til råvarene eller innsatsfaktorene (metaller, plast, tekstiler, etc.), til produksjonen, til bruken og til avfallshåndteringen. Nedenfor er det gitt en kort oversikt over miljøbelastningene som oppstår i livsløpet. Livsløpsanalyser En Australsk litteraturgjennomgang (2003) ii og en Norsk litteraturgjennomgang (2008) iii av tre og treprodukter i et livsløpsperspektiv, hvor miljøbelastningen av treprodukter vurderes opp mot bruk av andre materialer som metaller og plast, viser at det er få relevante studier for møbelprodukter. Det finnes en rekke andre LCA studier for bygningsmaterialer, kontor- og boligbygninger. iv,v,vi,vii,viii,ix,x,xi,xii,xiii,xiv,xv,xvi,xvii,xviii Andre hovedkonklusjoner fra litteraturgjennomgangene er: De refererte studiene viser at tre har lavest miljøpåvirkning sammenlignet med andre materialer som plast, stål og betong. Det samlede energiforbruket (energien forbrukt ved alle prosesser assosiert med produksjonen av produktet) av tre er lite sammenlignet med plast og metall. Årsaken til dette er at plast- og metallproduskjon er energikrevende prosesser. Det samlede energiforbruket ved produksjon av treprodukter er sterkt assosiert med energien forbrukt til tørking av tre. Tre fra holdbart skogsdrift er en fornybar ressurs i motsetning til plast og metaller. Forbrenning av tre for energiproduksjon kan betraktes som CO 2 nøytral. Bruk av andre materialer (selv i små mengder) i produksjonen av tremøbler (slik som metaller, plastikk, lim, lakker osv.) øker dramatisk miljøpåvirkningen til møbler. Miljøstyrelsen i Danmark har publisert en studie som har sett på miljøpåvirkningen av tre og tremøbler i et LCA perspektiv xix. Studien bekrefter konklusjonene ovenfor og viser i tillegg at miljøpåvirkningen for møbler kan drastisk reduseres hvis produksjonsavfall og materialer gjenvinnes og/eller forbrennes til energiproduksjon. Kartlegging av møblers livssyklus I Danmark xx I et notat (2008) fra 2.-0 LCA Consultants og Dansk Standard om miljøforhold for møbler og bygningsplater er det gjennomført en kartlegging av møblers livssyklus i Danmark. Det er gjort en analyse av bransjen Furniture, DK som inngår i den danske input-output databasen og som representerer møbler produsert i Danmark. Ved å benytte en etablert vektingsmetode har man kommet frem til at følgende miljøeffekter har størst innvirkning på dansk møbelindustri: Global oppvarming, naturbeslagleggelse og uorgansike stoffer/partikler (som påvirker respirasjonssystemet). Resultatene fra undersøkelsen indikerer (se også figur 1 i bilag 1): Side 7 av 78

7 Treprodukter og tømmer bidrar med ca. 30% til alle miljøpåvirkninger bortsett fra for naturbeslagleggelse, hvor bidraget fra treprodukter og tømmer utgør 76%. Møbelprodusentens eget elforbruk utgjør 17% af møblers samlede bidrag til den globale opvarmning for møbler set i et livsyklusperspektiv. Varer af metall (værktøj, beslag, skruer, bolte, søm etc. af jern og andre metaller) udgør i størrelsesordenen 5-15% af de samlede bidrag for hovedparten af miljøeffekterne. Plastprodukter og syntetisk gummi. Plasticdele i møblerne står får 6-9% af de samlede bidrag for hovedparten af miljøeffekterne. Tekstiler og tekstilprodukter, garn mm. Tekstilerne står for i størrelsesordenen 3% av de samlede bidrag til miljøeffektene, bortsett fra bidraget til akvatisk næringssaltsbelastning, som ligger på litt over 10% og som hovedsakelig skyldes bomullsproduksjon. Maling og trykksverte bidrar med 7-8% til fotokemisk ozondannelses påvirkning av mennesker ( Organiske stoffer, der påvirker åndedrættet ) og Fotokemisk ozondannelses påvirkning af vegetation. En gros handel står for 6-9% af de samlede bidrag. Kategorien En gros står for den serviceydelse, en gros salget leverer, og står dermed for lagerbygninger, transport etc. Det vil være vanskelig å redusere denne kategorien ved hjelp av miljømerkekriterier. REST består af de resterende ca. 100 produktkategorier, som ikke er listet her, da deres bidrag hver især er meget lille. Disse funnene er i god overensstemmelse med de krav som er stilt i det foreslåtte kriteriet og tidligere kriterier. Råvarer Det er gjennomført flere livsløpsvurderinger av miljøbelastninger knyttet til møbler xxi,xxii. En generell konklusjon er at miljøbelastningene fra møbler i stor grad beror på hvilke materialer og tilsetningsstoffer som inngår i de ulike møbelproduktene. Materialene og tilsetningsstoffene vil i seg selv ha varierende miljøegenskaper (bl.a. hvordan de er produsert, hvilke stoffer som inngår, m.m.), men vil også ha betydning for hvilke miljøbelastninger som oppstår under produksjonen av selve møbelet (f.eks. utslipp fra lakkering) hvordan møbelet fungerer under bruk (f.eks. avgassing fra lim og lakk) og hvilke problemer det skaper som avfall. Materialvalget påvirker derfor miljøbelastningene i alle stadiene av møbelets livsløp. Generelt sett består møbler i hovedsak av trematerialer, fremfor alt sponplater. Svensk møbelindustri har beregnet det gjennomsnittlige materialinnholdet i møbler til å bestå av 70% trematerialer, 15% stoppmaterialer (stort sett polyuretanskum og polyester), 10% metaller og 5% andre materialer (plastmaterialer, tekstiler, glass, m.m.) (Kretsloppsdelegationen 1997) xxiii. Det er imidlertid betydelige variasjoner, fra ubehandlede tremøbler som nesten utelukkende kan bestå av massivt tre til komplekse stoppmøbler der ulike materialer kan inngå. Produksjon Miljøbelastningene under produksjon av selve møbelet er i hovedsak knyttet til utslipp av miljø- og helseskadelige stoffer i forbindelse med bearbeiding av materialene (f.eks. sliping av tre), liming og overflatebehandling, samt avfall fra produksjonen og emballasje. Side 8 av 78

8 For trebasert avfall utnyttes som regel energien til oppvarming av produksjonslokalene. Ellers kan bl.a. tekstilavfall, avfall fra stoppmaterialer og emballasje utgjøre betydelige avfallsmengder hos en møbelprodusent. En kartlegging av massebalansen i tre norske møbelbedrifter viser at mellom 10 og 30% av de innkjøpte råvarene genereres som avfall. Store deler av dette gjenvinnes, men det er likevel mellom 9 og 55 kg/tonn produsert vare som deponeres. Det er imidlertid et betydelig potensiale for å redusere avfallet som deponeres. Energi og klima Energi inngår i alle stadiene i livsløpet og forbruk av energi er direkte knyttet opp mot klimautslipp. I denne sammenheng er det relevant å skille mellom energiforbruk knyttet til produksjon av råvarer, energiforbruk knyttet til selve fremstillingen av møbelet, og energiforbruk knyttet til transport både av råvarer og distribusjon av det ferdige møbelet. Primær produksjon av metaller og plastmaterialer, og produksjon av råvarer til visse typer lim er spesielt energikrevende prosesser. Energiforbruket hos møbelprodusenten er fordelt på mange ulike prosesser, bl.a. ventilasjon, støvavsug, tørking, sveising, sliping, romoppvarming m.m. Energiforbruket er basert på el, olje/gass og trebasert energi (avfall fra produksjonen). I en dansk bransjeanalyse for tremøbelindustrien fremgår det at det største energiforbruket som regel er knyttet til romoppvarming. Dernest kommer energiforbruk til avsug (støv, løsemidler). Energiforbruk til tremøbelfremstilling ligger på ca. 85% av gjennomsnittet for trebearbeidende industri. Generelt ligger tre- og møbelindustrien omtrent på samme nivå som annen industri hvis den energikrevende industrien holdes utenfor (Baadsgaard-Jensen 1993) xxiv. Konklusjonene fra de tidligere nevnte livsløpsvurderingene er ikke entydige med hensyn til energiforbruk, og har mest sannsynlig sammenheng med at vurderingen er basert på forskjeller i møbeltyper med ulike råvarer og ulike transportveier. Det er særlig betydningen av energiforbruket knyttet til transport og til råvarer som varierer. F. eks. viser livsløpsvurderinger av møbler med relativt stort innhold av metaller og plast, at det største energiforbruket er knyttet til produksjon av råvarene. Mindre enn 5% er knyttet til transport. Energiintensiteten i materialene har her større betydning enn energiforbruket knyttet til transport og fremstilling. En livsløpsvurdering av et tremøbel viser til sammenligning at energiforbruket knyttet til transport av råvarer og distribusjon av møblene utgjør ca 10% av energiforbruket gjennom møbelets livsløp. Sammen med energiforbruket som går med til fremstilling av ureaformaldehydlim (ca 15%, knyttet til fremstilling av urea fra ammoniakk) står disse to prosessene for 1/4 av energiforbruket gjennom møbelets livsløp. Fordi energiforbruket varierer med ulike typer møbler og transportveier, ble det konkludert i forrige revisjon at det er vanskelig å stille spesifikke krav til energiforbruk i produksjonen av råvarer eller transport. Produksjon av råvarer finner sted i forskjellige deler av verden, avhengig av materialvalg og underleverandører. Transportmengden vil også variere med hvorvidt møblene eksporteres. Under disse forutsetningene er det en meget komplisert oppgave å definere miljø- eller energikrav til råvarer og transport. Indirekte er det imidlertid stilt krav til energiforbruk i f.eks. produksjon av metaller og plast ved å stille krav til bruk av resirkulert materiale. Side 9 av 78

9 For trebaserte bygningsplater, som er et av de ulike inngående materialer i møbler, er det stilt krav til energi. Dette har vært mulig p.g.a. tilgjengelig data som er fremkommet i forbindelse med utvikling av kriterier for bygningsplater. Bruk Miljøbelastninger fra møbler under bruk er først og fremst et innemiljø problem. Treflater, lakker, lim, tekstiler, m.m. kan avgasse ulike stoffer (formaldehyd, flyktige organiske forbindelser og diverse andre kjemiske forbindelser) som kan skape ubehag eller være helseskadelige for utsatte personer. Også her vil valg av materialer og innsatsfaktorer ha betydning for hvilke utslipp som oppstår og hvilke problemer de potensielt skaper. Avfall Kasserte møbler inngår i husholdningsavfallet og tas hånd om av den kommunale avfallshåndteringen. Sannsynligvis blir mesteparten av møbelavfallet deponert eller brent i avfaldsanlegg, men statistikk over volumer/mengder mangler. Kretsloppsdelegationen i Sverige har anslått at dersom forbruket av møbler tilsvarer det som blir kastet, blir tonn møbler uttjent hvert år på det svenske markedet. Det tilsvarer 7-8% av husholdningsavfallet. Svenske avfallsentreprenører har anslått møbler til å utgjøre ca 4% av husholdningenes avfall i storbyområdene (dvs tonn på nasjonalt nivå). Liknende vurderinger savnes for de andre nordiske landene. Et økende forbruk av møbler vil, isolert sett, bidra til å øke avfallsmengdene fra møbler. Økt gjenbruk og gjenvinning av møbler trekker i motsatt retning. Hvilke typer materialer møbelet består av, og hvor mange ulike materialer som inngår påvirker hvordan det kan håndteres som avfall - gjenbruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse eller deponi. 2.3 Kriterienes versjon og gyldighet Kriterier for miljømerking av møbler og innredninger ble første gang vedtatt av NMN oktober Reviderte kriterier ble vedtatt 16. juni Annen gangs revisjon ble igangsatt våren 1997 og reviderte kriterier ble vedtatt 10. desember Dette kriteriedokumentet har vært forlenget to ganger, og var gyldig til mars Nye kriterier versjon 3 blev vedtatt 19 mars 2003 og er gyldige till 31mars Nye kriterier skal vedtas senest 12 måneder før kriteriedokumentets gyldighetstid utløper. Denne version 4 af kriterierne er fastsatt av Nordisk Miljømerkningsnemnd 17. mars 2011 og gjelder til 30. juni Det nordiske markedet Møbelproduskjon i Sverige I Sverige finnes det ca 1500 bedrifter som produserer eller selger møbler. IKEA er i særklasse største møbelprodusenten i Sverige. Møbler lages for mange ulike formål og miljøer og markedet deles derfor opp i undergrupper for at det skal bli mer håndterbart. Kontormøbler & møbler til offentlige rom I Sverige er Kinnarps den største møbelprodusenten. Deretter kommer EFG fulgt av Edsbyverken, Martela, Isku og flere. Det finnes to lisensinnehavere som produserer Side 10 av 78

10 arkitekttegnede innredningae till offentlige rom for eksempel hotell och butikker. Dette er snekkerverksteder som inte har standardsortiment av møbler eller innredninger. Køkkeninnredninger IKEA er den største kjøkkenprodusenten i Sverige. Ved siden av IKEA finnes Nobiakonsernet (Marbodal, HTH mm) och Balingslöv og noen andre. Marbodal er den eneste kjøkkenprodusenten som har lisens i dag. Hjemmemøbler Det finnes ca 400 bedrifter som produserer eller selger hjemmemøbler i Sverige. Det er møbler for private hjem. Det produseres svanemerkede senger i Sverige (Hästen och DUX). Disse sengene selges for det meste til hotell, men selges også til privatpersoner. Finsk møbelmarked Bransjens struktur i Finland var i 2005 som følger: 998 møbelprodusenter hvor 107 stykker hadde over 20 ansatte 117 kjøkkenprodusenter hvor 13 stykker hadde over 20 ansatte 347 stolprodusenter hvor 16 stykker hadde over 20 ansatte Møbelindustrien i Finland består altså tradisjonelt av små bedrifter. Produksjonen skjer som oftest som underleverandør til større foretak. De største finske møbelaktører er Isku, Indoor-group (Asko) og kjedene Stemma, Sotka, Maskun kaluste og så videre. De største bedriftene som produserer møbler til kontor, skolor og så videre er Isku och Martela. De største kjøkkenprodusentene er Novart och Puustelli. I 2005 var det er total omsettning på 894 mill Euro i Finland. De største selgerene var som følger: Sotka: 9,4 %, Masku: 8,9 %, Asko: 8,2%, IKEA: 7,3 %, Isku Koti (Isku Hem): 6,7%, Stemma: 6,7%, Vepsäläinen: 3,8%, Suomi-Soffa: 3,2%, Kdoin Ykk'onen: 2,9%, Jysk: 2,8%, EM-kjeda: 1,2%, Andra: 38,8% Norsk møbelindustri Norsk møbel- og innredningsindustri består av til sammen 400 bedrifter, som produserer møbler for 11,8 mrd kr (2007) xxv. Møbelindustrien sysselsetter årsverk (i 2007). Av produksjonen ble 29 % eksportert (ca 3,3 mrd kr i 2008). Litt over 1/3-del av industrien befinner seg i Møre-regionen, og er ellers spredt jevnt utover Sør-Norge. Bedriftene er i hovedsak små og mellomstore, men det finnes også noen større konsern. Norske møbler selges gjennom en rekke forskjellige kanaler: Salg til innkjøps- og butikkkjeder, frittstående forhandlere, kontraktssalg til møblerings- og innredningsprosjekter, agenter, franchisesalg, internett mv. Norsk møbelproduksjon kan deles inn i tre hovedgrupper: Designermøbler: I Norge finnes det en rekke leverandører av designprodukter, som har høstet både norsk og internasjonal heder og oppmerksomhet. Prosjektet viser frem god norsk design fra 1950-tallet og fram til den sterke fremveksten av designmøbler/produkter, som vi finner i dag. Side 11 av 78

11 Hjemmemøbler: Innenfor denne gruppen finnes produkter som leveres til private husholdninger. Dette er sofaer, stoler, bord, spisestuemøbler, garderober, soveromsmøbler: madrasser, senger mv., kjøkkenmøbler og kjøkkeninnredninger, hagemøbler, tradisjonsmøbler mv.. Innenfor kompetanseområdet finnes platemøbler, stoppmøbler og heltre møbler i forskjellige treslag. På flere av disse områdene er de norske produsentene ledende i verden. Kontor- og kontraktsmøbler: Innenfor denne gruppen finnes produkter som leveres til kontorer, butikker, offentlige rom osv. Kontorstoler, platemøbler (kontorbord, kantine, konferanse, skap og reoler), sittegrupper, sofaer, innredningsprodukter som skranker, innredninger, domstolsmøbler osv. Her finnes også håndverksleverandører til nye bygg så vel som vedlikeholdsprosjekter av gamle bygg, i form av innredninger og møbler. Til disse tre hovedgruppene finner vi i Norge underleverandører av skumplast, trevarer, plater og metallvarer. Miljøkrav til offentlig anbud I mars 2007 startet et arbeid i regi av Grønt Senter for Innkjøp (GRIP) der målet er å lage anbefalte kriteriesett for offentlig innkjøp av kontormøbler. Arbeidet videreføres av DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) etter at GRIP ble nedlagt. Regjeringen i Norge skal lansere en handlingsplan for miljø- og samfunnsbevisste innkjøp og denne handlingsplanen skal tre i kraft pr I handlingsplanen er kontormøbler et av de utvalgte produktområdene. Miljømerking i Norge deltar i dette arbeidet, sammen med representanter for møbelindustrien, møbelfakta og miljøvernorganisasjoner. Danmark Møbelindustrien i Danmark består av ca. 400 virksomheter, som tilsammen produserer møbler for ca. 19,4 mia. DKK (2006). Dansk møbelindustri beskjeftiger ca personer. 83% av produksjonen (= 16,1 mia. DKK i 2006) eksporteres, hvilket gjør møbelindustrien til det sjette største eksportør i dansk industri. Danske møbler omsettes gjennom en lang rekke forskjellige kanaler: salg til innkjøps- og butikkkjeder, salg til individuelle møbelforhandlere, salg via agenter, kontraktsalg til møbleringsprosjekter, detaljsalg via franchisebutikker, internettsalg og så videre. Alt under overholdelse av presise leveringsterminer. Dansk møbelproduksjon fordeler seg på tre hovedsegmenter: Boligmøbler utgjør hovedparten af Danmarks møbelproduksjon. Blant spesialitetene er møbler til barne- og ungdomsrom, soverom, spisestuer, hjemmekontorer og så videre. Selvalgte møbler og platemøbler er andre kompetenseområder, og innenfor massivtremøbler fra for eksempel bøk, ask, teak og fyrretræ er danske produsenters utvalg blant verdens førende. Designmøbler har siden 1950 årene og frem til nå markert Danmark som frontnasjon på den internasjonale møbelscene. Designklassikere av kjente arkitektnavn og en ny generasjon av innovative møbelformgivere sikrer i forening, at denne fornemme posisjon til stadighet fastholdes og fornyes. Side 12 av 78

12 Utover dette omfatter dansk møbelindustri en betydelig produksjon av kjøkkenelementer. En vesentlig del av bransjen er også underleverandører til fremstilling av møbelkomponenter. Dansk møbelindustri har i de senere år satt ut deler av produksjonen til underleverandører og egne produksjonsfasiliteter i lavt lønnede land. Dessuten kjøpes er rekke komponenter og ferdigmøbler i utlandet til videresalg. Dansk møbelproduksjon fordelt på produktgrupper, 2007 Sittemøbler 15,7% Kontormøbler 8,7% Kjøkkenmøbler 16,8% Soveromsmøbler 14,5% Spise-og stuemøbler av tre 13,5% Andre møbler 13,4% Deler til møbler 7,9% Madrasser, dyner m.m. 9,5% I alt 100,0% Kilde xxvi 2.5 Andre miljø- og merkeordninger Miljømerking, type 1, er den merkingen som gjør det enklest for forbrukerne å velge. Produktene blir godkjent etter bestemte miljøkrav, og en uavhengig tredjepart som kontrollerer at produktene oppfyller kravene. Miljømerking stiller faste krav (terskelverdier) til produktene. Disse kravene er basert på en vugge-til-grav-vurdering, og er utviklet etter standarden ISO Ordningen utelukker produkter som ikke tilfredsstiller kravene. For Svanemerket blir kriteriene oppdatert i en åpen prosess med deltagelse fra blant annet myndigheter, forbrukere, industri, forskere, miljøbevegelser og handel, og kravene formuleres for å fremme den beste produksjonspraksisen. Andre offisielle miljømerker som er medlemmer av GEN (Global Ecolabeling Network) og har krav til møbler og innredninger er: EU-Blomsten. Et arbeid har pågått (2006/2007) for å lage kriterier for trebaserte møbler, og har i 2009 implementert dette. Den blå engel, et tysk miljømerke som forvaltes av Federal Environmental Agency (FEA) xxvii. Der Balue Engel har kriterier for Non-coated or coated composite wood panels for indoor use. Dette inkluderer: chipboards, wood-core plywood, fiberboards, Medium-density fiberboards (MDF), Veneer plywoodboards, Solid wood boards, OSB boards og Other types of chipboard (V 100 chip boards og Chipboards for furniture manufacture and interior works). Det er per i dag12 lisensinnehavere. Kriteriene har fokus på resirkulert materiale og formaldehyd. EcoLogo xxviii, et kanadisk miljømerke som forvaltes av Environment Canada. De har kriterier for: Office Furniture and Panel Systems (diverse produsenter for dette kriteriet ). The Eco Mark xxix, Japansk miljømerke som forvaltes av Japan Environment Association (JEA). De har kriterier för: Furniture Version1.4. Side 13 av 78

13 Good Environmental Choice Labell xxx, er et australsk miljømerke som administreres av Environment and Development Foundation. De har kriterier for: Furniture and fittings (ca. 50 lisenser). Korea Ecolabel xxxi, et koreansk miljømerke som administreres av Korea Environmental Labelling Association (KELA). De har kriterier for: Wooden Office Furniture, Chairs, Educational Wooden Furniture, Chairs and tables for educational institutions, Metal furniture for the office and education facilities. Green Mark xxxii et taiwansk miljømerke som administreres av Environmental Protection Administration Goverment of the Republic of China. De har kriterier for: Wooden Furniture og Products made from recycled wood. Environmental Labelling Program in China xxxiii, et kinesisk miljømerke som administreres av State Environmental Protection Administration (SEPA). De har kriterier för: Furnitures. Environmental Choic xxxiv er et miljømerke fra New Zealand, som administreres av New Zealand Ecolabelling Trust. De har kriterier för Furniture and fittings The eco-label of the Czech Republic xxxv, er et offisielt miljømerke som administreres av The Czech Ministry of the Environment. De har kriterier för: Wood-based agglomerated materials and products made of them. Det finnes også andre livsykelbaserte merker for bygningsmaterialer, spesielt i Tyskland og Østerrike hvor det er stor oppmerksomhet om helse og miljø. De er spesielt opptatt av økologi og naturmaterialer, som for eksempel det tyske natureplus-seal of Quality xxxvi. Natureplus er en internasjonal organisasjon for fremtidsrettet bygging med mer enn 100 deltagere rundt i Europa. Kriteriene består av et dokument med basiskrav og så produktspesifikke krav for f.eks. Timber and Wood Materials og Dry Wall Construction Boards. Miljødeklarasjoner gir detaljert miljøinformasjon uten at det stilles spesielle krav til produktene. Det er altså ingen forhåndsbestemte kravnivåer. Nytten av deklarasjonene er avhengig av kjøperens kunnskaper om miljøforhold rundt det produktet som skal kjøpes inn. Det finnes ikke noe internasjonalt system for miljøvaredeklarasjoner, men det arbeides med dette. For å lage en miljøvaredeklarasjon må det lages eller finnes product categori rules, PCR. Eksempler på miljødeklarasjoner er som nevnt tidligere og i tillegg finnes: Kretsloppsrådets Byggvarudeklarationer xxxvii, Sverige og EPD, Environmental product declarations xxxviii, Sverige. ECOprodukt xxxix er et norsk samarbeidsprosjekt mellom NAL (Norske Arkitekters Landsforbund), Byggforsk og Norsk byggtjeneste oda as. ECO produkt tar utgangspunkt i produsentens miljøegenskap, eller tilsvarende informasjon og vurderer produktenes egenskap når det gjelder inneklima, innhold av helse- og miljøskadelige stoffer, ressursbruk og drivhuseffekt. Basta xl er en svensk database som har til hensikt å fase ut bruken av kjemikalier med særlig farlige egenskaper. Den er etablert av de fire største entreprenørene i Sverige, NCC, JM, Peab og Skanska, sammen med handelsorganisasjonen Sveriges Byggindustrier (BI). Databasen bygger på egenerklæring fra leverandørene og de skal selv registrere byggevarer som klarer disse egenskapskriteriene. Det er bare godkjente produkter som kan registreres i databasen. Miljøledelsessystemene gir orden i eget hus og forbedringer etter egne målsetninger. Det er et styringsverktøy for bedriften selv, hvor det er snakk om å kartlegge virksomhetens miljøpåvirkning og deretter lage rutiner for innkjøpskontroll og miljøinformasjon. De Side 14 av 78

14 viktigste ordningene er EMAS, som er utviklet innenfor EU og ISO som er en internasjonal standard. Utad er disse ordningene lite synlige. Systemet gir ingen utelukkelse av miljømessige mindre ønskede produkter eller virksomheter. For møbler og innredninger anvendes også forskjellige inneklimamerker. Teknologisk Institus Indeklimamærkeer felles for Norge og Danmark. I 2005 overtok Dansk Indeklima Mærkning driften av sekretariatet for inneklimamerkning i Norge. I den ordningen deklareres platene etter emission av forskjellige stoffer. Nordiske astma og allergiorganisasjoner har sine egne merkeordninger for materialer hvor det tas hensyn til materialenes emisjoner. I tillegg finnes det ulike råvaremerkinger. For eksempel har FSC xli (Forest Stewardship Council) og PEFC xlii (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes) sporbarhetsordninger som viser at treråvaren kommer fra bærekraftig skogbruk. Disse ordningene tar kun hensyn til treråvarens opprinnelse og stiller økologiske og etiske krav til skogbruk. Det er et uavhengig kontrollorgan som gransker at skogbruk foregår innen for de reglene som er lagt i det aktuelle landets FSC-standard. Utover dette finnes en sertifisering av sporbarhet som skal garantere at det går an å spore treråvaren hele veien fra skogbruk til ferdig produkt. Men FSC-ordningen stiller ingen krav til utslipp, energiforbruk og annen miljøpåvirkning gjennom produktets levetid. FSC har tre varianter av merket: FSC Pure - som betyr at 100 prosent av råvaren er FSC-sertifisert FSC Recycled - som betyr at 100 prosent av råvaren er gjenvunnet materiale FSC Mixed Sources - som betyr at minst 70 prosent av råvaren er FSC-sertifisert, mens resten av råvaren har annen, kontrollert opprinnelse eller er gjenvunnet materiale. Det finnes en rekke andre merker som brukes på bygningsmaterialer. Kriteriene varierer for disse og ikke alle stiller krav til miljøparametre. Noen av ordningene er godkjenningsordninger eller kvalitetsmerker som for eksempel CE-märkning av byggprodukter xliii og P-märket xliv. CE-märket gir passet för fri passage för produkter i hela EU/EES-området utan ytterligare godkännanden, anpassningar eller omprovningar. Märket är avsett som en signal till de nationella myndigheterna att tillverkaren garanterar att: produkten överensstämmer med kraven på säkerhet, hälsa och miljö, och at föreskriven kontrollprocedur har följts. CE-märkningen är en självdklaration utan kontroll för de flest skivor, men för skivor för konstruktion med krav på hållfasthet, finns en tredjepartskontroll enbart av producentens eget kontrollsystem, inte en kontroll av produkten. P-märket är SPkoncernens eget kvalitetsmärke. EU-GPP Product sheet. EU har (slik land i Norden også har) nylig utarbeidet retningslinjer for offentlige innkjøp av blant annet møbler xlv. De såkalte Green Public procurement (GPP) Product sheet stiller en rekke krav som skal sikre at produktene har en høy miljøprofil. Mange av kravene referer til svanens og blomstens kriteriekrav. Møbelfakta er en frivillig, nøytral teste- og merkeordning for møbler (finnes i Norge og Sverige). Byggvarudeklaration (BVD) er en type II deklarasjon i henhold til ISO Det er en egendeklarasjon fra produsenten etter en gitt mal som bransjen selv har tatt frem. Side 15 av 78

15 3 Om revideringen 3.1 Mål med revideringen Hovedmålet med revisjonen har vært å stille relevante miljøkrav for møbler og innredninger slik at det sikres at de beste produkter innen sitt område kan svanemerkes. På den måten kan man lettere vurdere hvilke miljøgevinster som oppnås. Det kreves at det stilles differensierte krav, men det arbeides for å ha felles grunnleggende krav. Muligheten til å stille basiskrav til produksjonen og samtidig redusere antall produktkrav er undersøkt. Formålet har vært å forenkle dokumentene og forenkle dokumentasjonen fra produsenter og underleverandører som skal til for å oppnå Svanenmerket.. For produsentene kan det være lettere å forholde seg til krav som henviser til hele produksjonen og ikke kun til enkelte produkter. Et annet mål har vært å harmonisere kravene til bygningsplater som inngår i kriteriene for møbler og utemøbler, med de nye reviderte kriteriene for bygningsplater. Det samme gjelder nye og reviderte krav til tekstiler, skinn og lær. Utvikling av kriterier for trebaserte møbler innen EU er også fulgt nøye med tanke på en eventuell harmonisering. 3.2 Spesifikke områder for møbler og innredninger som er evaluert Generelt har det vært et behov for en gjennomgang av kriterienes oppbygning, både med tanke på at kravene bør tilpasses innredninger og med tanke på kompleksiteten av kriteriene. Det er vurdert at begrepet smådeler bør defineres. I tillegg har det vært behov for gjennomgang av kravene til: treråvarer, med tanke på tilgang på sertifisert treråvare og dispensasjonsmuligheten som finnes i de eksisterende kriteriene. overflatebehandling, som må tilpasses ulike møbler. kjemiske produkter som benyttes til overflatebehandling. plast, med tanke på kravet til overflatebehandling og andel returplast. metall, med tanke på styrbarhet gjennvinnbarheten. forkromming, men tanke på kravnivå og at denne type overflatebehandling er tillatt. halogenerte flammehemmere i stoppmaterialer og tekstiler. skinn og lær, men tanke på at de er for omfattende og bør harmoniseres med eventuelt nye reviderte kriterier for tekstiler. bruksegenskaper og ulike testmetoder/standarder, som må oppdateres (inkl. skjemaene som er tilpasset underleverandører). En markedsundersøkelse parallelt med revisjon er lagt til grunn for en eventuell utvidelse av produktgruppedefinisjonen. Side 16 av 78

16 For noen av materialene som inngår i møbler, er kravene veldig omfattende. Særlig gjelder dette kravene til bygningsplater til skinn og lær. Kravene til skinn og lær er hentet fra kriteriedokumentet for miljømerking av tekstiler, skinn og lær, som er under evaluering. En av konklusjonene i evalueringen er at kravene til skinn og lær, som omfatter hjelpekjemikalier, er for omfattende og vurderes endret ved en revisjon. 3.3 Om denne revideringen Projektet har strukket sig over en lang tidsperiode, så det har vært noe utskiftninger i prosjektgruppen. Områdekoordinator (OK): Elisabeth Magnus, Miljømerking i Norge Projektleder: Kristian D. Nielsen/Jakob Waidtløw, Miljømerking Danmark Nasjonale produkgruppeansvarlige (PGA): Cathrine Westerlind, Miljømerking Sverige Heidi Bugge, Miljømerking Danmark Harri Hotulainen, SFS Finland Kristian Kruse, Miljømerking i Norge Involvering av eksterne interessenter har foregått ved en mindre markedsundersøkelse ( intervjuprosjekt ), som minimum hadde som mål å involvere potensielle lisensinnehavere og udvalgte forhandlere. I alt er 55 produsenter og forhandlere kontaktet i Norden. Hensikten med intervjuprosjektet var å få tilbakemeldinger på de nåverende kriterier (for alle 3 produktgrupper), samt å få input på om produktgruppedefinisjonene var dekkende. 4 Begrunnelser for endring av kravene. En oversikt Her følger en samlet beskrivelse for begrunnelser og bakgrunn for alle endringer fra versjon 3.4 til versjon 4.0. I bilag 2 er alle disse endringene samlet i en tabell som en kortfattet oversikt. 4.1 Begrunnelser for kravene Produktgruppedefinisjon Produktgruppedefinisjonen for møbler og innredninger er omfattende, men det er i all hovedsak sittemøbler (stoler, sofa m.m.), liggemøbler (senger, sovesofa, madrasser m.m.) og oppbevaringsmøbler (skap, bokhyller m.m.) og innredninger (for eksempel kjøkken og baderomsinnredninger, garderober) samt innerdører og lysarmaturer som kan svanemerkes. Byggprodukter (f.eks. vegger, trapper, lister, platematerialer), sanitærutstyr, tepper, tekstiler, kontorrekvisita, og andre produkter som primært har en annen funksjon enn et møbel, samt møbler beregnet på utendørs bruk faller utenom definisjonen. Side 17 av 78

17 Med sanitetsutstyr menes toaletter, servanter og dusjkabinetter. Tolkningen av hva sanitetsutstyr er skal følge anerkjente definisjoner av dette. For eksempel er en frittstående dusjvegg ikke definert som sanitetsutsyr da denne i motsetning til et dusjkabinett ikke er direkte koblet til et avløp. For kjøkkeninnredninger/baderomsinnredninger stilles det ikke krav til deler som ikke er en fast del av innredningen. Dette gjelder tilvalgsprodukter som for eksempel knotter, håndtak, skuffeinnredninger, oppheng, stenger og så videre. Benkeplater skal være en del av kjøkkeninnredningen. For treprodukter gjelder dog kravet K7 i kriteriet som omfatter bærekraftig skogbruk. For andre møbelprodukter gjelder det også at tilbehør ikke er å betrakte som en del av et svanemerket produkt. Hvis for eksempel en madrass svanemerkes og den selges sammen med en sengegavl som ikke er svanemerket så må sengegavlen ikke markedsføres som en del av det svanemerkede produktet. Se forøvrig kapittel 2.1 for nærmere beskrivelse av dette. Fordi møbler og innredninger ikke er entydig definerte begreper, vil det alltid oppstå diskusjoner om ulike produkter omfattes av produktgruppedefinisjonen. Møbler og innredninger kan ha forskjellige anvendelser, for eksempel til kontor, skoler så vel som til vanlige husholdninger. Det kan være frittstående møbler eller innebygde møbler og omfatte bruk som inkluderer oppbevaring, ligging, sitting, arbeid og spising. Likkister er ikke omfattet, det samme gjelder skoletavler som regnes i denne sammenhengen som kontor- eller skolerekvisita. Det finnes også trappeprodusenter som er interessert i Svanemerket. Trapper er vurdert å være utenfor produktgruppedefinisjonen fordi trapper har en funksjon som passer bedre inn under gulvkriteriene men er foreløpig ikke inkludert der. Sekkestoler vurderes å være innenfor produktgruppedefinisjonen fordi den vesentlige funksjonen er å sitte i dem. Det er også diskutert hvorvidt man kan inkludere puter i møbelkriteriet siden madrasser allerede er en del av produktgruppedefinisjonen. Puter kan i utgangspunktet ikke inkluderes fordi produktet hører naturlig inn under kriteriene for svanemerking av Tekstil, skinn og lær, som vurderes å være mer relevant for dette produktet. Puter kan imidlertid miljømerkes etter kriteriene for møbler og innredninger hvis de er en del av en samlet møbellisens, sammen med f.eks. senger eller madrasser, og stoppmaterialet er laget av samme type, f.eks. latexskum eller polyuretanskum eller med blandinger som gjør at produktet oppfyller kravene i kriteriedokumentet. Hvis fyllet i puten er av dun, fjær, ull, polyesterfiber eller andre materialer det ikke stilles krav til i kriteriene, kan disse kun inngå enkeltvis i maksimum 5 % av produktet og til sammen 10 %, slik at krav K1 er oppfylt. Puter som har fyll av dun, tekstilfiber eller f.eks. korn kan svanemerkes etter tekstilkriteriene. I lysarmaturer skal det være mulig å bruke sparepærer (dansk: lavenergipære, svensk: lågenergilampor), det vil si kompaktlysstoffrør (svensk: kompaktlysrör) eller LED pærer. Armaturer for lysstoffrør (lysrör) og halogenpærer kan ikke Svanemerkes. For utemøbler, tekstiler og platematerialer finnes egne kriterier som kan fås ved henvendelse til et av sekretariatene Side 18 av 78

18 Relevante produkter ut over de som er nevnt over, som kan bedømmes som møbel/ innrednings produkter, kan ved forespørsel innføres i produktgruppen. Dette gjelder kun produkter som består av materialer det stilles krav til i kriteriene. Avgjørelsen om hvilke nye produkter som kan inkluderes i produktgruppen tas av Nordisk Miljømerking. Andre materialer, komponenter eller tilsetninger det ikke er stilt krav til i dokumentet, kan enkeltvis maksimum inngå med 5 vekt % av produktet og totalt opptil 10 vekt %. Materialoversikt Har man lisens for et annet svanemerket produkt som kan inngå i møbler og innredninger, som for eksempel tekstiler, så er det ikke nødvendig å dokumentere de enkelte krav som omfatter dette. Ved produksjon av mange typer produkter med ulik sammensetning kan materialer som inngår godkjennes etter en spesifikk materialliste. Materialsammensetning må oppfylle kravene i kriteriet og for det enkelte produkt må det sikres at alle krav oppfylles. Dersom man har en lisens fra før kan det søkes om inkludering av nye materialer som en utvidelse av lisensen. Enkelte krav kan dokumenteres på årsbasis på fabrikknivå. For eksempel kan en møbelprodusent dokumentere kravet til trevirke fra sertifisert skogbruk (K8) basert på andelen fordelt på et års forbruk. Følgende andre krav kan også dokumenters på årsbasis: K7, K9, K11, K14, K15, K16, K22, K23, K30, K35 og K48. Miljøkrav Hele kapittel 2.1, krav K2-K6, er nytt. Tidligere stod alle krav til kjemiske produkter under det kapitelet som omhandlet materialtypen, metaller overflatebehandling, tekstiler osv. I dette høringsdokumentet er de viktigste kravene til kjemiske produkter som anvendes i produksjonen samlet i kapittel 2.1. Kjemiske produkter (K2 - K6) Kravene i kapitel 2.1 (Kjemiske produkter) i kriteridokumenter omhandler krav til kjemiske produkter som anvendes i møbelproduksjonen og til produksjon av innsatsvarer til møblene hvor kravene er henvist til fra andre kapitler, som f.eks. for trebaserte plater, tekstiler osv. 2.1 Krav til kjemiske produkter Kravet omfatter alle kjemiske produkter som tilsettes møbelet/innredningen eller som brukes på fabrikken/produksjonsstedet, overflatebehandling inkludert. Kravet gjelder produkter som lim, lakk, beis, grunning, sparkel, olje, såpe, fugemasser, tetningsstoffer, fargeprodukter, bindemidler, pigmenter, blekekjemikalier og liknende. Hjelpestoffer som for eksempel smøreolje samt rengjøringsmidler er ikke omfattet av kravene. Det er egne kjemikalie krav for tekstiler kapittel 2.8 og det gis derfor unntak for kravene i K3, K4 og K5. Det er også unntak for K3, K4 og K5 for metaller og belegging av metall. K2 Miljømerket kjemisk produkt Er det kjemiske produkt svanemerket? Hvis ja, Hopp over resten av kravene i kapittel 2.1. Side 19 av 78

19 K3 Klassifisering Kjemiske produkter som brukes ved produksjonen til svanemerkede møbler og innredninger skal ikke være klassifisert i henhold til tabellen nedenfor. I krav K20, påføringsmengde av miljøskadelige produkter, og for trebaserte plater (K12) gis det unntak for klassifiseringen i fareklasse miljøfarlig. Tabell 2. Klassifisering av kjemiske produkter. Fareklasse Faresymbol og R- setninger* CLP-forordning 1272/2008* Miljøfarlig N med R50, R50/53, R51/53 og/eller R59. Meget giftig Tx (T+ i Norge) med R26, R27, R28 og/eller R39 Giftig T med R23, R24, R25, R39 og/eller R48 T med R45 eller R49. Eller Xn med R40 Farlig for vannmiljø Kategori akutt 1 H400, Kategori: kronisk 1 H410, Kategori: kronisk 2 H411. EUH 059 Akutt toksisitet, Kategori 1 eller 2 med H330, H310 og/eller H300 og/eller Spesifikk organisk toksisk- enkelt eksponering, kategori 1 med H370 Akutt toksisitet, Kategori 2 eller 3 med H330, H331, H311 og/eller H301 og/eller Spesifikk organisk toksisk- enkelt eksponering, kategori 1 med H370, og/eller Spesifikk organisk toksiskgjentatt eksponering kategori 1 med H372 Kar 1A/1B/2 med H350, H350i og/eller H351 Mutagen T med R46 eller Xn med R68 Mut 1B/2 med H340 og/eller H341 Kreftfremkallende Reproduktsjonsskadelig T med R60 og/eller R61. Eller Xn med R62 og/eller R63. Repr 1A/1B/2 med H360, H361, H362 * Produkter får ikke være klassifiserte i henhold til tabell 1 ovenfor, og i henhold til EUs stoffdirektiv 67/548/EEC med senere endringer och tilpassninger og/eller CLP-forordning 1272/2008 med senere endringar. I overgangsperioden, d.v.s. frem til 1 juni 2015, kan klassifisering i henhold til EUs stoffdirektiv eller CLP-forordningen brukes. Etter overgangsperioden gjelder kun klassifiseringen i henhold til CLP-forordningen. En liste over R-setninger og hva de betyr er gitt i skjema 2b i vedlegg 2. Vær oppmerksom på at det er produsenten som er ansvarlig for korrekt klassifisering. K4 Innhold og tilsetninger. Følgende må ikke /tilsettes* i det kjemiske produkt eller i materialet. For materialer og overflatebehandling er kravet gjeldene dersom dette er angitt i de enkelte underkapitler (kapittel ) av miljøkravene i kapittel 2. Følgende må ikke inneholde/tilsettes1 i det kjemiske produkt eller i materialet. halogenerte organiske forbindelser ** generelt (inkluderer klorerte polymerer). For eksempel PVC, klorparafiner, fluorforbindelser, flammehemmere og organiske blekekjemikalier. Biocidet, CMIT i kombinasjon med MIT, er unntatt og har egen grenseverdi, se nedenfor. PFOA (perfluoroktansyre og salter/estere av denne) og PFOS (perfluoroktylsulfonat og forbindelser av denne) bisfenol A biocidene klorfenoler (deres salter og estere) og dimetylfumarat isothiazoliner i mer enn 0,05 vekt % blandingen (3:1) av CMIT/MIT (5 chloro-2-methyl-4-isothiazolin-3-one Cas. Nr ; 2-methyl-4-isothiazolin-3-one Cas. Nr ) i mer enn 0,0015 vekt % alkylfenoler, alkylfenoletoksylater eller andre alkylfenolderivater *** ftalater asidirin og polyasidiriner kreftfremkallende-, **** mutagene- og reproduksjonskadelige forbindelser (kategori 1 og 2 i henhold til 67/548/EF) og (kategori 1A og 1B i henhold til CLP-forordning 1272/2008) Side 20 av 78

20 pigmenter og tilsetningsstoffer basert på bly, tinn, kadmium, krom VI og kvikksølv og deres forbindelser flyktige aromatiske forbindelser i mer enn 1 vekt % VOC (flyktige organiske forbindelser) i lim ***** i mer enn 3 vekt % Ingen biocider eller biocidprodukter må tilsettes overflaten av det ferdige møbel eller deler av møbelet med hensikt å tilføre en desinfiserende eller antibakteriell effekt. * Som innholdsstoffer regnes alle stoffer i produktet, også tilsatte additiver (f.eks. pigmenter) i ingrediensene, men ikke forurensninger fra råvareproduksjonen. Som forurensninger regnes rester fra råvareproduksjonen, som inngår i det ferdige produkt i konsentrasjoner under 100 ppm (0,01 vekt %, 100 mg/kg), men ikke stoffer, som er tilsatt en råvare eller produktet bevisst og med et formål, uansett mengde. ** Det gis unntak for bruk av lim med polykloropren tilsetning for madrass- og stoppmøbelprodusenter, hvis emisjonen fra limet av restmonomeren kloropren (2-klor-1,3-butadien) er 1 μg/m3 etter 3. dager målt ved kammertest EN ISO (se vedlegg 1 pkt 5). Unntaket gjelder ikke barnemadrasser. Det gis også unntak for bruk av epoxiakrylat i UV-herding overflatebehandling produkter. ***Alkylfenolderivater defineres som stoffer som avspalter fra alkylfenoler ved nedbrytning. **** Det gis unntak for formaldehyd som orenhet i nyproducerad polymer i dette kravet. For krav til formaldehyd se krav K5. ***** Flyktige organiske forbindelser er definert som løsemidler med kokepunkt <250 o C ved 101,3 kpa (1 atm). K5 Fritt formaldehyd Mengden av fritt formaldehyd i kjemiske produkter som brukes i produksjonen av svanemerkede møbler/innredninger får være opp til 0,2 vekt % (2000 ppm). For limprodukter i blanding med herder tillates opp til 0,2 vekt % (2000 ppm) fritt formaldehyd i den ferdige blanding. K6 Nanopartikler Nanometaller, nanomineraler, nanokarbonforbindelser og/eller nanofluorforbindelser må ikke aktivt tilsettes kjemiske produkter, med mindre det foreligger dokumentasjon for at de ikke vil medføre miljø- og helseproblemer. Nanopartikler regnes her som mikroskopiske partikler, hvor minst en av dimensjonene er mindre enn 100 nm. Nanometaller er for eksempel nanosølv, nanogull og nanokobber. Generell begrunnelse for K3 og K4 Ved denne revisjonen er mange av enkeltkravene for kjemiske produkter, og innhold og tilsetninger i kjemiske produkter samlet i kravene K3 og K4 slik at kravene ikke gjentas i full tekst i hvert underkapittel i dokumentet. I en intern evaluering fra 2006 ble det påpekt at det ville kunne være nyttig og stille noen basiskrav til produksjonen og dermed redusere antall produktkrav. Hensikten og målet med dette har vært å forenkle og tydeliggjøre kriteriene for produsenter og søkere. Motivasjonen for denne endringen er også en harmonisering med nye/kommende kriterier som kjemiske byggprodukter, vinduer, småhus og så videre. Som før skal disse kravene dokumenteres og deklareres i henhold til skjemaer gitt i vedlegg 2. Her er det laget et nytt skjema (skjema 2a) for kjemiske produkter (K3) og innhold og tilsetninger i kjemiske produkter (K4). K3 Klassifisering Begrunnelse for K3 I forhold til tidligere kreves det nå også klassifisering av miljøskadelige, giftige og meget giftige stoffer. Klassifiseringen er i henhold til oppdatert og gjeldende regelverk. Det forslåtte kravet til klassifisering av kjemiske produkter for møbler og innredninger er som tilsvarende krav i kriteriene for svanemerking av kjemiske byggprodukt, men er mindre omfattende/strenge. Blant annet tillates produkter klassifisert som miljøskadelig uten N. I tillegg er det gjort enkelte unntak. Side 21 av 78

21 EU har nylig utarbeidet retningslinjer for offentlige innkjøp av blant annet møbler. Det tidligere nevnte Furniture Green Public Procurement (GPP) Product sheet xlv stiller en rekke krav som skal sikre at produktene har en høy miljøprofil. Mange av kravene referer til Svanens/Blomstens krav, og de har mange av de samme klassifiseringskravene som høringsforslaget til nye kriterier for svanemerking av møbler og innredninger. Det er viktig å merke seg at EU i sitt GPP Product sheet også har valgt å inkludere klassifiseringskrav til giftige, meget giftige og miljøskadelige produkter. Til sammenligning er Svanens krav generelt mer omfattende, grunnleggende og har en høyere miljøprofil. Det foreslåtte klassifiseringskravet utelukker de mest problematiske produktene innenfor de aktuelle produkttypene. Det er viktig å bemerke at det er gjort unntak fra de generelle kjemikravene (kapittel 2.1) for tekstiler samt metaller og belegging av metaller. Der har man beholdt egne krav som oppfanger krav til kjemi. Det har kommet inn flere høringssvar som har påpekt at det ikke er relevant å stille kjemikravene for metaller. Kjemikravene er også unntatt for belegging av metaller da høringen og en kontroll av dette viser at det er en del helt nødvendige kjemikalier som ikke klarer klassifiseringskravet. Disse kjemikaliene inngår i prosessbad for ulike legeringer og er nå unntatt K3, K4 og K5. For belegging av metall har vi nå stilt krav om at prosessen skal være lukket så denne endringen har minimal miljøbetydning. For tekstiler er det en lang produktkjede med tildels mange underleverandører, og det er vurdert at det er mer hensiktsmessig og mindre byråkratisk å beholde de enkelte kjemikrav i kravene for tekstiler i kapittel 2.8. Det er for stoppmaterialer og tekstiler stilt krav til klassifisering av giftige eller meget giftige stoffer. Som tidligere nevnt er klassifisering av giftige og meget giftige stoffer nytt i denne kriterieversjonen. Forslagene til kjemikravene for stoppmaterialer og tekstiler er basert på Blomstens krav til madrasser og tekstiler. Gjennomgangen av høringen viser at det er problematisk å stille klassifiseringskrav til Xn 42 og Xi 43 da dette vil bety forbud for relevante nødvendige kjemiske produkter. Dette gjelder blant annet lakkprodukter (UV lakker), farger, ulike limprodukter, og og i forhold til produksjon av stoppmaterialer. Som en konsekvens av høringsinnspillene er Xn 42 og Xi 43 tatt bort ifra klassifiseringen. For å ivareta arbeidsmiljøbestemmelser, særlig med tanke på bruk av isocyanater, skal det i skjema 7 deklareres om prosessen er lukket og at man følger gjeldene myndighetsbestemmelser på dette området. Totalt sett så representerer det nye forslaget til generelle kjemikaliekrav en skjerpelse på noen områder, spesielt for klassifisering av giftige og meget giftige stoffer. For meget giftige og giftige stoffer (Norsk forskrift) skal inngående stoffer tas med i summasjonen dersom konsentrasjonen av stoffet er større eller lik 0,1 vekt % for ikke gassformige stoffblandinger og større eller lik 0,02 volum % for gassformige stoffblandinger. Dersom det er angitt egne konsentrasjonsgrenser i stofflisten skal disse legges til grunn i beregningen. Generelt er meget giftige stoffer under 3 vekt % og giftige stoffer under 25 vekt % ikke omfattet av klassifiseringskravet. Disse beregningene avhenger av regler for dette, stoffblandingen og eventuelle klassifiseringsgrenser i stofflisten. Se mer i Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (FOR nr 1139) sist endret 2005 xlvi. Det henvises til samme kilde for tolkning og beregninger av klassifisering av de andre fareklassene angitt i tabell 2. Det er også en liten generell skjerpelse for miljøskadelige produkter i noen av kapitlene. Klassifiseringsgrensen for miljøskadelige produkter med N i tabell 2 er 25 vekt %, 2,5 % eller 0,25 %. De fleste produkter har imidlertid en klassifiseringsgrense på 25 %. Legg merke til at R52 ikke er inkludert i tabell Side 22 av 78

22 2. Denne er derimot inkludert for stoppmaterialer og tekstiler, som har strengere klassifiseringskrav for miljøskadelige stoffer enn det som er angitt for de generelle kjemikaliekravene i tabell 2 i K3. For stoppmaterialer og tekstiler er det nå økte krav til klassifisering og dokumentasjon gjennom innsendelse av datablader for de relevante kravene. Dette representerer en liten, men relevant skjerpelse i kjemikaliekravene. Se mer under de enkelte kapitlene. Lim (tidligere K65-K69 i kapittel 2.9) Spesifikke krav til lim er nå fjernet i høringsforslaget til kriteriedokumentet, da kravene i all hovedsak blir ivaretatt i de generelle kjemikaliekravene (K3-K6). En vesentlig forskjell er at det ikke lenger stilles en bagatellgrense på 50 g våtlim i ferdig møbel. Det betyr at det vil være krav om klassifisering av miljøskadelige stoffer for alle lim. Klassifiseringsgrensene er imidlertid relativt høye samtidig som miljøvennlige limalternativer er på markedet. For miljøskadelige stoffer for lim > 50 g vil de generelle kjemikravene kunne være en lettelse da tabell 2 ikke inneholder R-52 og produkter kun merket med N. Det er derimot innført en rekke nye fareklasser i tabell 2 og totalt sett representerer dette en liten skjerpelse for klassifisering av lim og for kravet om lim i ferdig møbel. Det nye kravet K4, Tilsetninger, er tilsvarende som tidligere (K68 og K69), men med tilføyelse av noen stoffer på listen. Formaldehydgrensen for fritt formaldehyd i lim er skjerpet fra 0,5 vekt % til 0,2 vekt %, da utviklingen går i den retning som beskrevet under K13. Det tidligere kravet (K68) om mindre enn 5 vekt % organiske forbindelser er inkludert i K4. For bruk av isocyanatholdig lim, så vil ikke dette oppfanges av de generelle kjemikaliekrav (Xi43). Emisjoner av isocyanatforbindelser eller restprodukter av disse i lim etter herding vil medføre minimal eksponering fra produkt. Det er imidlertid her viktig å presisere at svanemerkede møbelprodukter alltid skal oppfylle myndighetskravene for blant annet arbeidsmiljøet som er av stor betydning ved bruk av isocyanatholdige produkter. Det er i kriteriet også presisert at det er unntak for bruk av isocyanat i fremstillingen av polyuretan. Kort bakgrunn om lim Det er forskjellige formål hvor møbelprodusentene bruker lim. Dette medfører også at de bruker forskjellige limtyper. For liming av skumplast, enten til tredeler eller til andre skumplastdeler brukes det stort sett ikke-klassifiseringspliktig lim (vannbasert dispersjonslim). I de tilfellene hvor det brukes 2-komponent lim, kan den ene delen være klassifisert som miljøskadelig. For laminering kan det brukes fire typer lim, to av de er basert på formaldehyd (urea harpikser og melamin-urea harpikser), en er basert på polyvinylacetat (PVAc lim) og en er basert på isocyanater (EPI lim). Flere av disse produktene inneholder stoffer som er uønskede i forhold til helse og miljø. For liming av tre-komponenter brukes det vannbasert dispersjonslim. Dette dreier seg stort sett om ikke-klassifiseringspliktige produkter. I de tilfellene hvor det brukes 2- komponent lim, kan den ene delen være klassifisert som allergifremkallende. Nedenfor er det beskrevet en kort status for påføringsmengder og organiske løsemidler i overflatebehandlingen 7. Se også omtale om bruk av lim i slutten av begrunnelsen på formaldehydkravet K13. Side 23 av 78

23 Polyvinylacetat (PVAc) lim med vanninnhold, PVAc bindemidler og organiske løsemidler (vanligvis med 3 % butyl eller etyl acetat). Mengdene tilført er vanligvis 120 g/m 2. I løpet av tørking fordamper vann og ca. 3,6 g/m 2 løsemiddel. UF harpiks inneholder urea-formaldehyd, eventuelle forlengere, katalysatorer og vann. Den såkalte fri formaldehyd komponenten av limstoffet er ca. 0,1 til 0,5 % av massen hvor mesteparten bindes i herdeprosessen. Tilført mengde er ca. 100 g/m 2. EVA lim inneholder etylenvinylacetat kopolymer, vann og i noen tilfeller opp til 3 % organiske løsemidler (vanligvis etanol og toluen. Mengden tilført er ca. 90 g/m 2. I løpet av tørking fordamper vann og hvis de er tilstede ca. 2,7 g/m 2 løsemiddel. K4 Innhold og tilsetninger i kjemiske produkter Dette krav er nytt og erstatter mange enkeltkrav som har vært under de ulike kapitlene tidligere. Kreftfremkallende, mutagene, reproduksjonsskadelige, perfluoroktansyre (PFOA), perfluoroktylsulfonat (PFOS) og bisfenol A er stoffer som ikke tidligere har vært omfattet av kriteriet. Kapittel 2.8 for tekstiler har egne krav for innhold og tilsetninger i kjemiske produkter og er derfor ikke omfattet av kravet. Kravet om MIT er etter input fra høringen gjort om til å omfatte isothizoliner generelt og CMIT/MIT spesielt men med spesifikke konsentrasjongrenser. Dette er på lik linje med det som tidligere er gjort i Nordisk Miljømerking bant annet i kriterier for innendørs maling. I etterkant av høringen har vi også gjort en undersøkelse av disse stoffene for noen relevante industrileverandører til møbelindustrien. Dette bekrefter at kravet er på et rimelig nivå. Begrunnelse for K4: I stedet for å ramse opp de samme stoffene for hvert enkelt kapittel så er disse nå samlet. Dette er mer oversiktelig og man vil på et tidligere tidspunkt få avklart problemkjemikalier som vil være i konflikt med kriteriene. I tillegg vil dette kravet sammen med klassifiseringen omfatte de fleste relevante kjemikaliekrav. Som tidligere skal dette deklareres i et eget oppdatert skjema (skjema 2a). PFOA, PFOS og bisfenol A er inkludert i kriteriet da dette er problemstoffer som kan være relevante for møbler og innredninger (se forklaringer under begrunnelse av disse stoffene på neste side). Statens Forurensningstilsyn i Norge har foreslått en betydelig regulering av blant annet disse stoffene xlvii. De andre forbindelsene i K4 er grundig beskrevet i tidligere bakgrunnsdokumenter. Unntak for kravet Det gis unntak for bruk av lim med polykloropren tilsetning for madrass- og stoppmøbel produsenter, hvis emisjonen fra limet av restmonomeren kloropren (2-klor-1,3-butadien) er 1 μg/m 3 etter 3. dager målt ved kammertest EN ISO (se vedlegg 1 pkt 5). Unntaket gjelder ikke barnemadrasser. Dette unntak er gjort da der på nåværende tidspunkt ikke findes en lim uden mindre tilsetning af polykloropren, som kan opfylle funksjonen med hensyn til liming av tekstil og stoppmateriale for madrass- og stoppmøbel. Det gis også unntak for bruk av klor der inngår i epoxiakrylat i UV-herding overflatebehandling produkter. Det gis unntak for formaldehyd som orenhet i nyproducerad polymer i dette kravet. For krav til formaldehyd se krav K5. Side 24 av 78

24 Halogenerte organiske forbindelser xlviii : Organiske forbindelse som inneholder halogenerte forbindelser som klor, brom, fluor eller jod må ikke inngå i miljømerkede møbler og innredninger. Halogenerte organiske forbindelser omfatter mange miljø- og helseskadelige stoffer, de er meget giftige for organismer i vann, kreftfremkallende eller helseskadelige på annen måte. De halogenerte organiske forbindelsene er svært lite nedbrytbare i miljøet, hvilket øker risikoen for skadelige effekter fra stoffene. Det er derfor stilt krav om, at halogenerte organiske forbindelser ikke må forekomme i møbler og innredninger. Dette betyr blant annet, at halogenerte flammehemmere, klorparafiner, perfluoralkyl forbindelser, PVC, og visse organiske blekekjemikalier ikke kan inngå i svanemerkede møbler og innredninger. Det tillates dog sporstoffer i henhold til beskrivelse gitt i skjema 2a i kriteriedokumentet. Bisfenol A xlix Bisfenol A, cas.nr , brukes som en monomer på blant annet følgende relevante områder og produkter: Ulike plast og epoksyblandinger, ulike bygningskonstruksjoner, maling, lakk, lim, (bindemidler, herder) og polyol til produksjon av polyuretan. Bisfenol A kan frigis til miljøet fra produksjonsprosessen, og stoffet har vist endokrine (hormonelle) effekter både i fisk og i snegler. Hovedkilde til terrestrisk eksponering er spredning av slam fra kloakkrenseanlegg. Det er behov for risikoreduserende tiltak med hensyn til miljøet for flere bruksområder. For forbrukere er det ingen direkte eksponering, men polykarbonater og epoksyharpikser som inneholder bisfenol A inngår i mange forbrukerprodukter. En norsk undersøkelse viser store variasjoner av fritt tilgjengelig bisfenol A i ulike produkter på markedet, varierende fra 10 mg/kg fri mengde monomer til ca mg/kg. Potensiell forbrukereksponering kan skje hvis restmonomerer blir tilgjengelige eller hvis polymeren skades eller brytes ned, for eksempel i epoksyharpiksbasert maling, formtre og lim. Utslipp til miljøet fra produkter gjennom deres levetid eller som avfall, kan forårsake indirekte eksponering av mennesker. Stoffet er klassifisert som reproduksjonsskadelig og det er usikkert når tilfredsstillende datagrunnlag for nevrotoksiske effekter vil foreligge. Bisfenol A er et hormonforstyrrende stoff. Samtidig eksponering for flere hormonforstyrrende stoffer kan gi additive effekter, noe som heller ikke fanges opp av dagens risikovurderinger. Stoffet oppfyller kriteriene for generasjonsmålet (basert på hormonforstyrrende/ reproduksjonsskadelige effekter og at det gjenfinnes i miljøet og biota i Norge). Dette stoffet tilfredsstiller alle kriteriene for bruk av føre-var-prinsippet. I forhold til regelverket i EØS-avtalen og WTOs regelverk anses regulering av bisfenol A i forbrukerprodukter begrunnet og berettiget ut fra stoffets særlig helse- og miljøfarlige egenskaper kombinert med den særlige risikoen stoffet utgjør for helse og miljø når det forekommer i forbrukerprodukter. Perfluorerte og polyfluorerte alkylerte forbindelser (PFAS) Perfluoralkylstoffer også betegnet som perfluoralkylsurfaktanter eller perfluoralkylsyrer (PFAS) er en betegnelse for en gruppe kjemiske forbindelser som innholder en fullstendig fluorert alkylkjede og en gruppe som gjør at forbindelsene har en viss løselighet i vann. Denne gruppen av forbindelser skiller seg fundamentalt fra de fleste andre kjemikalier siden den verken er lipofil (fettelskende) eller hydrofil (vannelskende) men binder seg gjerne til partikkeloverflater. Forbindelsene brukes primært på grunn av deres gode overflateegenskaper og deres vann- og fettavvisende egenskap. De brukes i forskjellige industri- og forbrukerprodukter, hvor bl.a. lav overflateenergi, høy kjemisk og termisk stabilitet, lav lysbrytningsindeks, høy elektrisk isolasjonsevne og god bestandighet mot Side 25 av 78

25 korrosjon og ytre påvirkning er viktige. Viktige produkttyper er for eksempel gulvvoks og polish, maling og lakk, avfettings- og rengjøringsmidler, impregneringsmidler til tekstiler og lær og brannslukkingsmidler. Perfluoralkylstoffer er veldig persistent (stabile) og brytes svært sakte ned. Forbindelsene er som nevnt innledningsvis lite vann- og fettløslig og akkumulering skjer ved at de er bundet til overflater av partikler eller vev. De bindes til proteiner og gjenfinnes i høye nivåer i topp-predatorer. I en nordisk screeningsundersøkelse ble det påvist PFASforbindelser i alle undersøkte prøvetyper og høyest nivå fant man i marine pattedyr. Rapporten konkluderer med at PFAS finns i betydelige konsentrasjoner i det nordiske miljøet l, li. Den mest fokuserte PFAS-forbindelsen perfluoroktylsulfonat (PFOS) er giftig for vannlevende organismer, fugler og bier lii. APEO liii, liv, lv Alkylfenoletoksilater (APEO) og alkylfenolderivater, det vil si stoffer som avgir alkylfenoler ved nedbrytning må ikke anvendes i miljømerkede møbler og innredninger. APEO kan forekomme i: bindemidler, dispergeringsmidler, fortykningsmidler, sikkativer, skumdempere, pigmentpastaer, voks m.m. APEO har en rekke problematiske miljø- og helseskadelige egenskaper. APEO er ikke lett nedbrytbare ifølge standardiserte tester for lett nedbrytelige, de har tendens til å bioakkumulere, de er funnet i høye konsentrasjoner i spillevannslam, nedbrytningsproduktene av APEO, alkylphenol og APEO med en og to ethoksygrupper, er meget giftige ovenfor vannlevende organismer, og visse alkylfenoler er mistenkt for å ha hormonforstyrrende effekter - Alkylfenoler og bisfenol A hører til de mere potente av de østrogene kjemikalier, som kan frigis til avløpsvann. APEO-holdige råvarer kan erstattes med APEO-frie råvarer, som er baseret på tre grupper af tensider: alkylsulfater, alkylethersulfater og alkoholethoxylater. For disse tre grupper af tensider gælder det, at de let nedbrydelige både under iltrige og iltfattige forhold og at tensiderne er giftige eller meget giftige over for vandlevende organismer. Alkylsulfaterne og alkylethersulfaterne anses ikke for at være bioakkumulerende, men enkelte alkoholethoxylater (langkædede med få ethoxylatenheder) har potentiale for at bioakkumulere. Selvom substitutionstensiderne er giftige eller meget giftige over for vandlevende organismer, så er der en miljømæssig gevinst ved at substituere, da de til gengæld hurtigt nedbrudes. Endvidere undgås nedbrydningsproduktet nonylphenol, der kan have hormonforstyrrende effekter ved at substituere APEO. Kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige (CMR) forbindelser Nordisk Miljømerking har et ønske om å begrense bruken av CMR forbindelser i størst mulig grad og har derfor inkludert disse forbindelsene i dette krav. Dette kravet er altså en ytterligere begrensning i forhold til klassifiseringskravet. Høringen har dog vist at det er problematisk å sette krav om kategori III fordi en del vitale kjemikalier er nødvendig i produskjonen og vil inneholde kategori III stoffer. Etter en nærmere undersøkelse av dette er det besluttet å kun stille krav til CMR i kategori III. Isothiazoliner og CMIT/MIT Isothiazolin biosider og derivater som metylisothiazoliner (MIT) og klormetyl isothiazolin (CMIT) brukes vanligvis som konserveringsmiddel for å kontrollere mikrobiell Side 26 av 78

26 vekst i vannholdige løsninger. En av disse som er vanlig i bruk er Kathon som er en blanding av CMIT/MIT i blandingsforholdet 3:1. En annen isothiazolin, Sea-Nine 211 (4,5-dichloro-2-n-octyl-4-isothiazolino-3-one, DCOI), har hurtig erstattet tributyltin som bruk i blant annet skipsmaling. En studie har nylig rapporterte om funn av DCOI i bade vann og sedimenter i prøver fra Osaka, Japan lvi. DCOI nivåer er påvist i ulike marinaer og betraktes som en trussel for ulike invertebrate spesier lvii. Isothiazoliner er også meget toksisk for fisk lviii. Den utsrakte bruk av isothiazoliner til industrielle formål har også resultert i lang rekke av rapporterte tilfeller på arbeidsmiljørelatert eksponering og i noen tilfeller hvor det når epedemiske proporsjoner lix. Dette skjer som regel når arbeidere eksponeres når råvarer skal fortynnes i løsninger og kan resultere i kjemiske brannskader, andre hukontakt skader og allergisk sensibilisering lx. Det er også vist at det er vanlig med eksponering ved inhalasjon lxi. Andre studier har vist at MIT er allergisk, cytotoksisk og nevrotoksisk lxii, lxiii. Desinfiserende og antibakterielle midler Det er ikke tillat å behandle det ferdige møbel eller deler av møbelet med biocider eller biocid produkter for å tilføre det desinfiserende eller antibakteriell effekt. Årsaken er at Nordisk Miljømerking ikke anser denne form for preventiv behandling nødvendig samtidig som det utsetter personer for potensiell eksponering uten deres viten. K5 Fritt formaldehyd Dette krav er nytt og også her er dette krav nå felles og erstatter tidligere enkeltkrav av fritt formaldehyd. Begrunnelse for K5 Det er fremdeles nødvendig å ha et eget krav til formaldehyd da stoffet ikke vil fanges opp i klassifiseringen i K3. Flere høringsvar har påvist og dokumentert at kravet for fri formaldehyd innhold i kjemiske produkter bør omformuleres. Hensikten med kravet har vært å begrense innhold av formaldehyd i produkter for på den måten å begrense emisjoner av formaldehyd. Dersom man stiller kravet på ferdig blanding (rett etter blanding) av lim og herder (2-komponent) så vil kravet bli mer presist samtidig som man oppnår totalt mindre formaldehydemmisjon. I tillegg så begrenser man ikke ny og bedre teknologi som høringen har påvist. Høringen har blant annet dokumentert at man med dette krav også sikrer en minimal formaldehydemisjon ved blanding av lim med nye metoder. For eksempel er det vist at emisjonen av formaldehydavgivelse for det ferdige produkt vil kunne være < 10 ppm (målt med EN 717-1). Limprodusentene og andre produsenter av kjemiske produkter skal dokumentere kravet i form av en deklarasjon. Nordisk Miljømerking ønsker ikke å be om en spesifikk test for dette krav fordi dette vil være for omfattende og økonomisk belastende å kreve for det enkelte kjemiske produkt. Nordisk Miljømerking vil kunne spørre om test dersom det skulle være tvil om deklareringen. Begrunnelse for kravet er gitt nedenfor. Lim og formaldehyd er også beskrevet i begrunnelsen for K3 og K13. Fysisk tørking (dispersjonslim, kontaktlim): I dispersjonslim, akryl- eller PVAc-lim (Polyvinylacrylat) er polymeren dispergert i vann, og i kontaktlim er polymeren oppløst i organiske løsningsmiddel. Kjemisk herding (PUR-lim, epoxilim): Kjemisk herding skjer, når limet utsettes for fukt (for eksempel enkomponent PUR-lim) eller gjennom reaksjon da polymeren og Side 27 av 78

27 herderen blandes (for eksempel epoxilim). erdingen kan også skje ved at reaktantene varmes opp (for eksempel phenolformaldehyd-lim). Fysisk tørking (smeltelim): Smeltelim appliseres i varm tilstand ( C), da bindemiddelet er flytende, og herdingen skjer når bindemiddelet kjøles ned igjen. Formaldehyd forekommer i vannbaserte produkter men uten særlig teknisk betydning. Den oppstår som en uønsket rest fra polymeriseringen av bindemiddel basert på polyvinylacetat (PVAc) og kan ikke helt unngås. Hoveddelen av formaldehydet som finnes i lim forekommer som fritt formaldehyd i limet. Men formaldehyd kan også komme fra inngående stoffer i limet (slik som konserveringsmiddel). Vi har i kontakt med bransjen fått vite at limpolymerer vanligvis kan ha et formaldehydinnhold på ca ppm. Lim avgir formaldehyd både under polymeriseringen og under herdingsfasen. Fritt formaldehyd reagerer ved applikasjon av limet med tre eller andra komponenter genom Cannizzaro reaksjon lxiv. Når limet har endelig herdet/tørket så kan formaldehyd avspaltes gjennom nedbrytningsprosesser. Vi har fått rede på att bare lim med veldig låv formaldehydinnehold kan klara < 10 ppm formaldehyd i utherdet produkt. IKEA benytter seg av grensverdien < 10 ppm formaldehyd i utherdet lim når de vil spesifisera ett formaldehyd fritt lim. Derimot kan lim i prinsippet ikke klare en grenseverdi på < 10 ppm formaldehyd i det våte limproduktet. I kriteriene er det mulig å kontrollere og stille krav på mengden fritt formaldehyd i limet, i blanding eller fra uttørket lim. Men ikke hva som faktisk oppstår når limet appliseres på en flate. Det skyldes først og fremst at hverken limprodusenten eller nordisk miljømerking har mulighet til å kotrollere eller styre valget av treslag/materiale limet appliseres på. En måling må foretas for å bestemme mengden av fritt formaldehyd. Det er i prinsippet 3 ulike metoder som benyttes for analyse av fritt formaldehyd: 1) Fritt formaldehyd i selve limet (titration) 2) Avspalting av formaldehyd fra limet (closed chamber) 3) Avspalting av formaldehyd fra den limte flaten (closed chamber, extraction or others) Formaldehyd spaltes av da molekylene reagerer og limet tørker/herder, i henhold til følgende prosess: O O O O O + + +H2O + RHR NHCH2OH HOH2CHN NHR RHR NHCH2 HN NHR H H Side 28 av 78

28 Formaldehyd klassifiseres på følgende vis: konc ³ 25% : T; R23/24/ % konc < 25% : Xn; R20/21/22-36/37/ % konc < 5% : Xn; R ,2% konc < 1% : Xi; R43 Vannbaserte lim består av mellom 80 og 100% polymer/bindemiddel. I følge opplysninger fra en stor Dansk limprodusent så kan de besta polymerleverandørene på det beste oppnå konsentrasjoner ned till 200 ppm formaldehyd i nyprodusert polymer (bygglim. Men det er vanlig att innholdet er betraktelig høyere. K6 Nanopartikler Begrunnelse for K6 Nanoteknologi, som også inkluderer nanopartikler, anvendes i større og større grad også innefor bygg og interiør bransjen. Det som skaper størst bekymring er bruk av nanopartikler som kan frigjøres, og dermed påvirke helse og miljø. Nanopartikler kan for eksempel trenge inn i friske celler hvor de kan skade cellen eller dets DNA i cellekjernen. I EU laget "European Union Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (EU SCENIHR)" en rapport i 2005 lxv, hvor de konkluderer med at dagens metoder for risikovurderinger trenger modifisering, og at dagens toksikologiske og økotoksikologiske metoder ikke trenger å være tilstrekkelige til å vurdere spørsmålene som kommer med nanopartikler. De mener også at for vurdering av eksponering er det viktig med å vite antall nanopartikler og deres overflate i tillegg til tradisjonell informasjon om mengde og konsentrasjon. De hevder at dagens utstyr for rutinemåling er utilstrekkelig og at dagens metoder for vurderinger av eksponering kan være uegnet til å vurdere hva som vil hende med nanopartiklene. Nanopartikler utnyttes i en rekke forbrukerprodukter i dag, Disse er så langt enten oppløst i væsker (solkremer), innstøpt i en polymer (bildekk) eller avsatt på en overflate (inni kjøleskap) på en slik måte at de ikke umiddelbart vil opptre i miljøet som frie partikler. Bruk og slitasje kan likevel føre til at slike partikler kommer i kontakt med organismer og miljø. Innefor byggområdet brukes nanoteknologi først og fremst anvendelser som gir økte smuss og vannavstøtende egenskaper. For eksempel er det en hel rekke malingsprodukter på markedet ifølge nettsiden til The Project on Emerging Nanotechnologies lxvi. I Norge er malingsprodusenten Jotun, i ferd med å kommersialisere en ny husmaling basert på overflatebehandlede nanopartikler med en kjerne av silisiumoksid lxvii. Med nanopartiklene kan mengden løsemidler reduseres og malingen tørker raskere samtidig som den blir mer slitesterk og hardere enn vanlig maling. Det er ikke ventet at sliping av malte flater vil frigjøre nanopartikler, fordi de er bundet i en polymermatriks. Nanomaterialer og nanoteknologi er og kommer nå i bruk innenfor en rekke områder der Svanen har kriterier. Det er bekymring både hos myndigheter, miløorganisasjoner og andre for mangelen på kunnskap om skadevirkninger på helse og miljø. Samtidig kan nanoteknologi være med å løse en rekke av dagens miljøproblemer, som ved bruk i renseteknologi og fornybar energi. Nordisk Miljømerking har i dag fokus på både tradisjonelle og nye nanopartikler, og stiller ingen krav som ellers begrenser bruken av nanoteknologi i form av materialer med nanostrukturer. Det er kun i noen kriterier i dag at aktiv tilsetning av nanopartikler er begrenset ut fra føre-var hensyn. Som eksempel kan nevnes kriteriene for blant annet Side 29 av 78

29 kjemiske byggprodukter (lim, sparkel, utendørsmaling osv.). Trevirke, pil og bambus (K7 - K9) Kravene i kapitel 2.2 i kriteriene gjelder for produkter av tre, pil og bambus. Andre tilsvarende råvarer kan inkluderes etter forespørsel til Nordisk Miljømerking. For trevirke, finér, pil og bambus kan søkeren velge å enten overholde og dokumentere krav K7 og K9, eller velge de reviderte krav til treråvare (både A og B) i vedlegg 10. Det er ikke mulig å blande krav K7 og K9 med reviderte krav A og B i vedlegg 10. Krav K8, Biocider, er gjeldende uavhengig om kravene K7, K9 eller vedlegg 10 er valgt. K7 Opprinnelse og sporbarhet K7 Opprinnelse og sporbarhet Dette kravet gjelder alle produktdeler som inneholder trevirke, pil, bambus eller fiberprodukter av disse. Ansøger skal opgive navn (latinsk og et nordisk språk), mengde samt geografisk opprinnelse (land/delstat og region/provins/kommune)og levererandør for de tre- og fiberråvarer som benyttes Lisensinnehaveren skal ha en nedskrevet prosedyre for bærekraftig tre- og fiberråvareforsyning og et dokumentert system for å spore fiberråvarens opprinnelse. Nordisk Miljømerking kan kreve ytterligere dokumentasjon dersom det er usikkerhet om råvarens opprinnelse. Tre og fiberråvarer må ikke stamme fra: Vernet/beskyttet område eller områder som behandles ved en offisiell prosedyre for å oppnå vernet/beskyttet status. Områder med uavklart eierskap eller bruksrettigheter. Ulovlig hugget/høstet tre- og fiberråvare. Genmodifiserte trær og planter. Kravet er endret noe i form av at det siste dokumentasjonskravet er lagt til, og at bambus og pil er inkludert. Begrunnelse for endring av K7: Produsenten skal ha kontroll over trevirke som ikke er sertifisert gjennom å sikre at råvarer er lovlig felt og ikke stammer fra skogsmiljøer med høye biologiske og/eller sosiale verneverdier. Dette er et krav som skal gjøre produsentene mer bevist på hvilke råvarer som benyttes i de ulike produktene. Nordisk Miljømerking kan ved mistanke om at det er benyttet trevirke som stammer fra slike områder, kreve dokumentasjon. Ytterste konsekvens kan være at lisensen trekkes tilbake. Kravet här ändrats så vi nu kräver att träproducenten ska redovisa hur det säkerställs att man inte använder fel sorts virke samt redovisa vilka träslag som används och deras geografiska ursprung. Med denna skärpning av kravet blir det lättare att kontrollera att kravet överhålls. Om en produkt kommer från skogsbruk som är certifierat enligt en godkänd skogsstandard och har dokumenterats tidligere behöver inte detta krav dokumenteres. Det er et økt fokus på at hogsten skjer lovlig. Ifølge rapporten en rapport fra WWF om ulovlig tømmer til det europeiske markedet stammer antagelig gjennomsnittlig 40 % trebaserte produkter importert fra Sør-Øst Asia ( inkludert Kina) av ulovlig hogst. EU har startet en handlingsplan for at bekjempe illegal avverkning, den så kalte FLEGThandlingsplanen (Forest Law Enforcement, Governance and Trade) lxviii. De vil bygge opp Side 30 av 78

30 et lisensieringssystem gjennom bilaterale avtaler med de største tømmerekporterende landene. Flere land i Europa har også adoptert EUs grønne innkjøpspolitikk for tømmer, som for eksempel Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Det har vært en sterkt økende etterspørselen etter produkter av bambus og derfor ønsker Nordisk Miljømerking at det sikres at råvaren ikke stammer fra områder hvor det biologiske mangfoldet eller sosiale verneverdier er truet. Bambus er en gressart og den raskest voksende planten i verden. Den kan høstes etter ca. 7 år uten av planten dør. Det hevdes ofte at den er hardere enn løvtre og derfor egnet til gulv, spisepinner, salatboller osv. Det er mer enn 1200 bambusarter som vokser i Asia, Mellom-Amerika og Sør- Amerika, og noen arter i deler av Afrika og Australia, og artene har forskjellige anvendelser. Bambus er også viktig mat for pandaen og 99 % av det de spiser er bambus. Det er for eksempel bare en art som brukes til gulv (Moso/Phyllostachys pubescens), og pandaen spiser ikke denne arten. Bambus vokser vilt som "ugress" og krever normalt ikke gjødsling eller sprøyting. Bambus brukes også for å hindre jord erosjon i utsatte områder. Når bambus felles vokser det opp igjen nye skudd på stubben som står igjen. Det gjør også at det er vanskelig å fjerne bambus etter at den har etablert seg. Bambus dyrkes ofte av småbønder, men på grunn av det økte presset på bambus i dag er det fare for hugging av skog og bruk av sprøytemidler og gjødsel som kan føre til ødeleggelse av velfungerende økosystemer. I følge INBAR (International network for bamboo and rattan) er bambus regnet som en naturlig ressurs og tas ut av uregulerte naturlige skoger i sørvestlige Kina. Men mange steder er det dårlig praksis for hogsten, noe som kan skade habitater som er avhengig av bambus (som rød panda (kattebjørn) og kjempepanda), og også ødelegge økosystemene generelt lxix. Bambus dyrkes også i forskjellige former for plantasjer. Nordisk Miljømerkning anser eksempelvis FSC eller PEFC controlled wood certificering og Chain of Custody (CoC) sertifisering som eksempler på systemer til underbygning av sporbarhet på fiberråvare. K8 Biocider Kravet er ikke endret i forhold til tidligere versjon. Dog er linket til de anbefalede biocider på WTO s hjemmeside opdateret, så det sikrest at det er de nyeste anbefalinger der anvendes. K9 Trevirke fra sertifisert skogbruk Høringsforslaget: K9 Trevirke fra sertifisert skogbruk Kravet omfatter massivt tre, laminert tre, finer men pil og bambus er ikke omfattet. 70 vekt% av alt innkjøpt furu, gran, bjørk og tropisk tre skal komme fra sertifisert skogbruk. 50 vekt % av andre treslag skal komme fra sertifisert skogbruk. Kravet kan dokumenteres som innkjøpt trevirke på årsbasis for de ulike treslag som brukes. Sertifiseringen skal være utført av en tredje part etter en gjeldende skogbruksstandard som oppfyller kravene til standard og sertifiseringssystem gitt i Skjema 3. Litt om bakgrunn for K9 Skogsbruk medfører en belastning på miljøet. For å redusere denne miljøbelastningen er det stilt krav om at produkter som er basert på råvare fra rundvirke skal inneholde minst Side 31 av 78

31 70 % trevirke (furu, gran, bjørk og tropisk tre) og 50 % (øvrige tresorter) som er sertifisert i henhold til en standard for bærekraftig skogbruk. Av de nordiske treslagene er det skoger med bartre (softwood) som furu og gran som er høy sertifiseringsandel, mens det finnes mindre mengder av løvved (hard wood) fra sertifisert skogbruk. Tillgangen på trevirke fra sertifisert skog varierer i de nordiske landene. Tilgangen på sertifisert trevirke forventes å øke i de nærmeste årene og Nordisk Miljømerking kan bidra til at andel sertifisert trevirke i tre- og møbelindustrien øker. Nordisk Miljømerking godkjenner skogsbruksstandarder (f.eks. nasjonale og regionale skogstandarder) som oppfyller kravene i skjema 3 i kriteriedokumentet, dvs. alle skogstandarder er ikke automatisk godkjent. Nordisk Miljømerking har ikke generelt godkjent alle skogstardardene som er i PEFC eller FSC ordningene, men de enkelte nasjonale eller lokale standardene har blitt vurdert individuelt av Nordisk Miljømerking. Skoggruppen vurdere kun skogstandarder hvor dette er viktig for at produkter skal kunne svanemerkes. Ifølge tal fra FN lxx for er 8,3 % af verdens skovarealer certificeret. Det vil sige 320 millioner hektar. Væksten på certificerede skovområder var på 8,8 % fra 2007 til Tallene inkluderer den amerikanske standard SFI og den canadisk standard CSA, som begge blev anerkendt af PEFC i 2005, men ikke f.eks. den Malaysiske standarden (MTCC) som nu er til vurdering hos PEFC. Tabel 1 viser tal fra FSC og PEFC fra september Tabel 1. Certificeret skov i september 2008 fordelt på kontinenter. Tallene er hentet fra hjemmesidene til FSC og PEFC ( og Mill. ha FSC EUROPA 48,1 54,7 N.-AMERIKA 35,6 145,5 ASIA-OSEANIA 3,7 7,9 LATIN-AMERIkA 11,6 7,9 AFRIKA 3,5 0,0 Total 102,5 216,0 Mill. ha PEFC Videre har, i følge markedsrapporten fra FN, Vest-Europa certificeret mere end 50 % af deres totale skovområder, Nordamerika mere end en tredjedel, mens Afrika og Asien kun 0,1 %. I tropiske områder er 40 % af de certificerede skovområder baseret på certificeringsordninger som ikke er tredjeparts verificeret. Begrunnelse for endring av K9 I det eksisterende kriteriedokumentet er kravet att man ska ha 70 % sertifisert virke, men det finnes en dispensasjonsmulighet dersom det ikke er mulig å fremskaffe sertifisert virke. I forhold til saksbehandling er det særlig for løvtre det er gitt dispensasjon da kravet har vært problematisk å oppfylle. Denne dispensasjonsmuligheten er nå fjernet, og kravet er differensiert i forhold til tilgjengeligheten av tre fra sertifisert skogbruk avhengig av hvilke tretyper som anvendes. Høringsforslaget er et krav med henholdsvis 70 % trevirke fra sertifisert skogbruk for furu, gran, bjørk og tropisk tre og 50 % for øvrige tresorter. I praksis vil allikevel et 50 % krav være en skjerpelse, da det er gitt mange dispensasjoner under dette kravet tidligere. I Norden (og resten af Europa) er tilgængeligheden af nåltre fra certificeret skovbruk generel høj, hvori mod tilgængeligheden af løvtre er væsentlig mindre. For tropisk træ er tilgængeligheden mindre end for nåltre (bartre), men Nordisk Miljømærkning har Side 32 av 78

32 vurderet at kravet om en høj andel af tropisk træ cerftificet var nødvendigt for at sikre svanemærkets troværdighed. Nordisk Miljømerking hadde fokus på traditionelt skogbrug i Europa og tropisk områder når Nordisk Miljømerking første gang stilte krav til trevirke fra bærekraftig skogbruk. I dag kommer også en rekke skogprodukter fra plantasjedrift. Plantagedyrkning af skov sker med meget varierende miljøpåvirkning. Per definition er det en monokultur og det påvirker biodiversiteten negativt. Plantagebrug er ligeledes omlagt problemstillinger omkring konvertering af landområder (oprindelig skov- og naturområder til plantagebrug) samt problemer med fortrængning af lokalbefolkninger. FSC har udviklet krav for plantageskovbrug i deres kriterier for bæredygtig skov. Disse krav tager dog ikke højde for mange af de problemstillinger der omfatter plantagedyrkning. Derfor arbejder FSC i øjeblikket på en revision af standard for plantagebrug. Standarden forventes færdig i Kravet K9 til tevirke fra sertifisert skogbruk skiller ikke på om trevirke kommer fra tradisjonelt skogbruk eller plantasjeskog, kun på om treet kommer fra et område hvor Nordisk Miljømerking har godkjent skogstandarden som anvendes. Kravet skiller derimot mellom trevirke av ulike treslag hovesakelig ut fra tilgangen på trevirke fra sertifisert skogbruk, som tidligere beskrevet. Det er ikke stilt krav til en viss andel bambus eller pil sertifisert etter en skogstandard eller økologisk dyrking. Det er liten tilgang på bambus fra sertifiserte områder i dag, og det er første gang bambus er inkludert i kriteriene. Kravet K7 vil sikre at bambus og pil kommer fra bærekraftig dyrking/skogbruk. Det er forslag til nytt skjema (skjema 3a-3c). Plater av tre, pil og bambus (K10 - K15) Generelt Kravene i kapitel 2.3 i kritriedokumentet gjelder for trebaserte plater som sponplater, trefiberplater (inkludert MDF- og HDF-plater),, OBS (Oriented Strand Board), finérplater (kryss- og parallellfinérplater) og plater av massivtre (tilsvarende som ikkebærende limtreplater eller hobbyplater). Kravene omfatter også tilsvarende produkter av pil og bambus. Andre tilsvarende råvarer kan inkluderes etter forespørsel til Nordisk Miljømerking. Kravet omfatter plater som inngår med mer enn 5 vekt% i produktet. For plater av massivt tre, trefiber, kryssfiner, pil eller bambus kan søkeren enten velge å overholde og dokumentere krav K11 og K14 eller velge de reviderte krav til treråvare (både A og B) i vedlegg 11. Det er ikke mulig å blande krav K11 og K14 med de reviderte krav A og B i vedlegg 11. K10 informerer om at for svanemerkede bygningsplater trengs det ingen ytterlige dokumentasjon. De har allerede vist av de oppfyller tilsvarende krav i kriteriene for bygningsplater. Kravet K12 er nytt og erstatter tidligere K8-K10 som nå er fjernet. Formaldehydkravet K13 (tidligere K6) er endret. K11 Opprinnelse og sporbarhet av trevirke Kravet omhandler opprinnelse og sporbarhet av tre, pil eller bambus eller fiber fra disse råvarene. Det er unntak for spesifiserte restprodukter i dette krav. Side 33 av 78

33 K12 Kjemiske produkter og tilsetninger. Kjemiske produkter og tilsetninger/innholdsstoffer som anvendes ved produksjonen av trebaserte plater skal tilfredsstille kravene K3, K4 og K5 gitt i kapittel 2.1. Det er spesifisert følgende unntak som en harmonisering med bygningsplater: Unntak gis for total mengde tilsatt miljøskadelige stoffer (klassifisert som R50, R50/53, R51/53 og/eller R59) mindre enn 0,5 g/kg skive. Dette kravet erstatter tidligere K8-K10 og det henvises nå til de generelle kjemikravene. Begrunnelsen for dette er beskrevet i kapittel 2.1. K13 Formaldehyd K13 Formaldehyd For plater som inneholder formaldehydbaserte tilsetninger eller hvor overflatebehandlingen inkluderer formaldehyd skal et av følgende to krav oppfylles: 1) Innholdet av fritt formaldehyd skal i gjennomsnitt ikke være mer enn 5 mg formaldehyd/100 g tørrstoff for MDF- plater og 4 mg/100 g tørrstoff for alle andre plater når dette bestemmes etter den til enhver tid gjeldende versjon av EN-120 eller tilsvarende metoder godkjent av Nordisk Miljømerking (se punkt 3 i vedlegg 1). Kravene gjelder plater av trevirke med et fuktighetsinnhold på H = 6,5%. Når platene har et annet fuktighetsinnhold innenfor området 3-10%, skal analysert perforatorverdi multipliseres med en faktor F som utledes av følgende formel: For sponplater: F=-0,133 H + 1,86 For MDF: F = -0,121 H + 1,78 2) Emisjonen av formaldehyd skal i gjennomsnitt ikke være mer enn 0,124 mg/m 3 luft for MDF-plater og 0,07 mg/m 3 luft for alle andre plater når dette bestemmes etter den til enhver tid gjeldende versjon av EN eller tilsvarende metoder godkjent av Nordisk Miljømerking (se punkt 3 i vedlegg 1). Endring i K13 Kravet er generelt sett skjerpet i forhold til tidligere nivåer, og det er fremdeles to alternativer for å oppfylle kravet. Det er nå også differensierte nivåer for MDF-plater og andre plater. Det tillates noe høyere nivå for MDF-plater fordi disse generelt har høyere dokumentert innhold av formaldehyd. Kravet for emisjon av formaldehyd i MDF plater målt etter kammertest er beholdt på samme nivå som i den tidligere kriterieversjonen, mens innhold av formaldehyd i MDF plater målt etter perforatormetoden er skjerpet til omtrent halvparten av tidligere nivå. Begrunnelsen for dette er både på grunn av usikkerhet i korrelasjonen mellom kammertestmetoden og perforatormetoden, og at det markedsmessig har vist seg vaskelig for mindre og mellomstore møbelprodusenter å få tilgang til begrensede volum av MDF plater med lave formaldehydnivåer. For øvrige typer bygningsplater er kravetskjerpet til omtrent halvparten av tidligere nivå for begge alternativer. lxxi lxxii lxxiii lxxiv lxxv lxxvi lxxvii lxxviii lxxix lxxx Bakgrunn og begrunnelser for endringer for K13 lxxxi lxxxii lxxxiii lxxxiv Bakgrunnen for kravet er at formaldehyd er et helsefarlig stoff som kan forårsake helseproblemer ved produksjonen og ved bruk av produktene. Side 34 av 78

34 Hva vet vi om miljø- og helserisikoen for formaldehyd Formaldehyd er en fargeløs gass med en karakteristisk skarp og stikkende lukt. Stoffet er letl oppløselig i vann, alkoholer og ethere. Formaldehyd er meget reaktivt, brendbart og danner eksplosive blandinger med atmosfærisk luft. Derfor selges formaldehyd mest som vandig oppløsning (formalin) med ca % formaldhydinnhold. Ved innånding av formaldehyd-gas kan det forekomme en smertefull irritasjon av slimhinnene i nese og svelg samt i øynene etter et par timers eksponering for konsentrationer under 0,2 ppm, men med betydelig individuell variasjon av mottagelighet. Særlig følsomme personer, som barn, kan føle slimhinne og øyeirritasjon ved konsentrationer helt ned til 0,06 mg/m 3. Det er vist at hvis barn utsettes for formaldehyd-irritasjon kan det nedsette deres motstandskraft mot luftveisinfeksjoner. Omkring 1% af befolkningen er overfølsomme for formaldehyd, og i arbeidsmiljøsammenheng er det konstateret mange tilfeller av asmatisk reaksjon for formaldehyd. Formaldehyd har vist et bredt spekter av mutagene effekter i mange typer testsystemer, i form av binding til arvestoff. Forsøk med rotter har vist at formaldehyd er et kreftfremkallende stoff, og er nå klassifisert deretter (ikke kun mistænkt for). Andre myndigheter og organisasjoners krav til formaldehydemisjoner: I 1983 innførte det danske Miljøministeriet regler for at formaldehydinnholdet i sponplater, kryssfiner og andre trebaserte plater, som inneholder formaldehydafgivende lim, højest må afgive 0,15 mg formaldehyd/m 3 rumluft (0,12 ppm) ved test i klimakammer. Alternativt kan virksomhederne dokumentere at indholdet af fri formaldehyd ikke overstiger 25 ml/100 gram tørstof. Denne lov er stadig gældende og ikke ændret i kravnivau i de 25 år der er gået siden da. WHO s anbefaling for maximal emission af formaldehyd er 0,12 mg/m 3 (0,1 ppm), hvilket er meget tæt på dansk lovgivnings nivau. Mærkningsordningen for emission af formaldehyd fra pladeprodukter er i dag et E. Kravniveauet i for Svanens kriterier for møbler var i den tidligere versjonen av kriteriene E1, som er 0,1 ppm, altså svarende til WHO s anbefalinger, og svarende til de fleste Europæiske landes lovgivning. Bakgrunnsnivåer av formaldehyd er i følge et faktablad fra 1997, fra det amerikanske NSC (The National Safety Council), under 0,03 ppm både for utendørs og innedørs luft lxxxv. Forskjellige treslag avgir også formaldehyd og i følge APA kan eik avgi 0,09 ppm lxxxvi. Nordisk Miljømerkings tidligere krav ligger 0,02 mg/m 3 lavere end myndighedskravet i Danmark og 0,01 mg/m 3 høyere end WHO s anbefaling. Her kan det dog være noen variasjoner på grunn av henvisning til standard og treets fugtighet ved måling, som kan medføre små endringer i resultatet. Japan har et merkesystem for emisjon med 3 nivåer, hvor det er følgende krav til emisjon av formaldehyd: Formaldehyd = 1,5 ml/l, og tilsvarer omtrent 6,5 mg formaldehyd per 100 gram plate (E1). Derudover har de Formaldehyd = 0,5 mg/l, svarende til 2,5 3 mg formaldehyd per 100 gram plate. Denne kan også passe med den generelle opfattelse av hva E0 er i nivå. Formaldehyd = 0,3 mg/l, motsvarer 1,5-2 mg formaldehyd per 100 gram plate. Dettee passer med den generelle opfattelse av hva E super zero er i nivå. Blomstens krav i kriteriene for trebaserte møbler har satt følgende krav til formaldehyd emisjonen: 50% av E1. Det samme gjelder for madrasser i Blomstens krav. Side 35 av 78

35 Udviklingen af træplader med mindre formaldehydemission Under kriterieudviklingen på træbaserede møbler på Blomsten viste det sig at Tyske producenter af træbaserede møbler kunne lave plader som kun emitterede formaldehyd i koncentrationer der svarede til 50% af E1. Det lader til at der er flere lime der bruges i træbaserede plader: 1. Urea-formaldehyd, som, ifølge APA The Engineered Wood Assosiation, er blevet brugt til interiør spånplader der ikke skal være modstandsdygtige overfor meget fugt. Nok den mest brugte i dag. Der er to slags, Urea-formaldehyd (UF) og Melamin urea formaldehyd lim (MUF). UF-limet er ikke god til at binde formaldehyden i pladen som andre lime, og klarer dermed ikke de emissionsgrenser vi har i dag. MUF binder formaldehyden bedre til pladerne, dermed gir det mindre formaldehydemission. Miljøbelastningen fra Urea er til at overse når vi snakker om urea bundet i en bygningsplade. 2. Isocyanat baseret lim: Isocyanater er meget sundhedsskadelige stoffer, som især giver meget dårlige forhold i produktionen af pladerne, så denne er ikke så brugt. Men den findes dog, og kunne være en vej til at nedsætte formaldehydemissionen. Se også kommentarer om isocyanat under begrunnelsen for K3. 3. Phenol formaldehyd lim. Kan bruges til træbasserede plader der skal kunne holde til fugtige forhold. Er dyrere. Phenol som additiv i limen sikre at formaldehyden bindes i pladen i en anden kemisk form. Ifølge APA viser alle nye data af målinger af formaldehydemissionen fra plader bundet med phenol formaldehydlim er svarende til den udendørs baggrundskoncentration. De viser test af formaldehydemission fra spånplader der max er 0,02 mg/m 3. Phenol er kendt som sundhedsskadeligt og listen over uønskede stoffer. Men phenolen bindes inde i spånpladen, og går i kemisk reaktion med formaldehyd (som jo også må siges at være et uønsket stof) og dermed er miljø- og sundhedsproblemet med phenol og formaldehyd kraftigt reduceret i den færdige plade. K14 Plater av massivtre, limtre eller finér Høringen har vist at det var nødvendig med en endring av kravet til 50 % sertifisert virke for bygningsplater (se begrunnelse i bygningsplater). Kravet er harmonisert med bygningsplater og er nå: K14 Trevirke fra sertifisert skogbruk Kravet omfatter massivt tre, laminert tre og finer. Minst 50 vekt % av inngående trevirke til bygningsplater skal komme fra sertifisert skogbruk. Kravet kan dokumenteres som innkjøpt trevirke på årsbasis for de ulike treslag som brukes. Sertifiseringen skal være utført av en tredje part etter en gjeldende skogbruksstandard som oppfyller kravene til standard og sertifiseringssystem gitt i Skjema 3. Pil, bambus, sagflis/kutterspon, avfallsvirke, ubehandlet rivningsvirke og returfiber fra annen industriell virksomhet omfattes ikke av dette krav. For generell begrunnelse, se K9. K15 Energiforbruk og råvareopprinnelse av trebaserte plater Kravet K15 er endret i forhold til tidligere energikrav (K11). Kravet er nå litt mer omfattende samtidig som det er en skjerpelse. Kravet er også godt beskrevet slik at det skal være enkelt å gjøre den nødvendige beregningen. Kravet inneholder også et beregningseksempel slik at det ikke misforstås. Kravet er nå helt analogt med det som er Side 36 av 78

36 foreslått for i høringsforslaget for kriteriene for bygningsplate, men lydabsorberende plater er ikke med i møbeldokumentet da dette ikke er relevant her. Kravet består av to deler: I den ene delen kreves det at energiforbruket (både elektrisitets- og brenselforbruket) er mindre enn eller lik oppgitte grenseverdier. I den andre delen består kravet av formel der det skal oppnås en viss poengsum. Formelen omfatter ulike miljøparametre som divideres med en faktor for hver parameter, og summeres til en poengsum. For å oppfylle kravet må poengsummen for platen minst være lik en oppgitt grenseverd. Det er gitt et eksempel på begeregning i vedlegg 4a. Høringsforslaget: K15 Energiforbruk og råvareopprinnelse av trebaserte plater (inkludert produkter basert på bambus og pil) Energiforbruket ved produksjon av den trebaserte platen skal være mindre en eller lik kravet oppgitt i tabellen for elektrisitets- og brenselsforbruket. Tabell 3. Miljøparametre og krav til energiberegning. Miljøparameter A = Treråvare fra sertifisert bærekraftig skog (%) 1 B = Andel gjenvunnet råvare (%) 2 C = Andel fornybar brensel (%) 3 D = Elforbruk (kwh/kg) E = Brenselforbruk (kwh/kg) Krav Ingen Ingen Ingen Maks 1 kwh/kg Maks 3,4 kwh/kg 1 Andel treråvare fra sertifisert skogsbruk på årsbasis; krav på virke fra sertifisert skogsbruk er beskrevet i K14 2 Gjenvunnet råvare = Restprodukt fra annen industri, gjenvunnet postkonsument material 3 Definisjon av fornybart brensel = Energiråvare som ikke er av fossil råvara eller torv Samlet poengsum P beregnet med miljøparametrene fra tabell 3 skal beregnes med formelen nedenfor. For kravet gjelder det at poengsummen: P ska være minst 9,5 for sponskiver P ska vara minst 8,0 for andre trebaserte plater A B C D E P (4 ) (4 ) ,25 0,85 Råvareopprinnelse For fiber fra tømmer skal andelen treråvare fra sertifisert bærekraftig skogsbruk beregnes som årsgjennomsnitt. Sekundære produkter, som spon og flis fra annen produksjon, regnes som resirkulert trevåvare.. Energiforbruk (el og brensel) Fornybare brensler defineres som brensler som ikke er fossile (torv defineres som fossilt brensel) Energiforbruk beregnes som et årsgjennomsnitt. Energiforbruket beregnet som kwh/kg plate skal omfatte den primare plateproduksjonen og produksjonen av aktuelle inngående hovedråvarer. Som hovedråvare regnes råvarer som inngår med mer enn 5 vekt % av den ferdige platen (for eksempel trefiber og lim). Energiforbruk for uttak av råvaren skal ikke inkluderes. For plateproduksjonen skal energiberegningen baseres på data fra og med råvarehåndteringen (inngående transportbånd i produksjonslinjen) til og med ferdig produkt før en eventuell overflatebehandling. Energiforbruk ved overflatebehandling inngår ikke. Side 37 av 78

37 For produksjon av kjemiske produkter som for eksempel lim skal energiberegningen basere seg på data fra produksjonen. Energiinnholdet i råvaren skal ikke inkluderes. Unntaksvis kan en sjablongverdi på 15 MJ/kg (bruksløsning) for lim brukes, fordelt på 12 MJ/kg for brensel og 3 MJ/kg for innkjøpt el (4:1). Energiinnholdet for ulike brensler finnes i skjema 4 i vedlegg 2. Har produsenten overskudd på energi og selger denne i form av el, damp eller varme trekkes den solgte mengden fra brenselforbruket. Bare brensel som faktisk forbrukes i plateproduksjonen skal tas med i beregningen. Elforbruk er el som kjøpes in av ekstern leverandør. Begrunnelse for K15 Kravet premierer lavt energiforbruk og anvendelse av fornybare brensler. Et fokus på lavt energiforbruk er viktig i forhold til de klimautfordringene verden står overfor. Det er en sterkt sammenheng mellom energiforbruk og menneskeskapte klimaendringer, fordi en svært stor andel av verdens energiforbruk dekkes i dag av fossile energikilder som olje, gass og kull. Reduserte energiforbruk er derfor et viktig anliggende for Nordisk Miljømerking. Differentieringen vill möjliggöra miljömärkning av de miljömässigt bättre byggskivorna inom de olika skivtyperna: spånskivor, träfiber/faner/laminerade skivor samt ljudabsorberande skivor. I tillägg till de tidigare miljöparametrarna förbrukning av el och bränsle premieras användning av förnybara bränslen, träråvara från certifierat hållbara skogar och användning av återvunnen råvara. Begrunnelsen for denne endringen er også delvis gitt i evalueringen og utførlig beskrevet i bakgrunnsdokumentet for platematerialer (se eget dokument). Beregningseksempelet er gitt i skjema 4 i vedlegget. Overflatebehandling av tre, bambus og pil (K16 - K19) Kravene i kapitell 2.4 i kriteriedokumentet gjelder overfaltebehandling av tre, bambus og pil og materialer basert på disse råvarene. Kravene gjelder kun hvis materialene som overflatebehandles inngår med mer enn 5 vekt % i det ferdige møbelet. Laminat regnes som overflatebehandling i disse krav. K16 Krav til kjemiske produkter og tilsetninger Kjemiske produkter og tilsetninger som anvendes ved produksjonen av tre og trebaserte materialer skal tilfredsstille kravene K3,K4 og K5 gitt i kapittel 2.1. Undtaget er stoffer som er klassificeret som miljøfarlig, jf. Tabel 2. Disse stoffer er omfattet af K19. Side 38 av 78

38 K17 Påføringsmengde og påføringsmetode Det skal dokumenteres antall sjikt, påføringsmengde (g/m 2 ) og hviken/hvilke påføringsmedtode(r) som anvendes. I beregningen av påføringsmengder benyttes følgende virkningsgrader 1 : Sprøyteautomat uten gjenvinning, 50% Sprøyteautomat med gjenvinning, 70% Sprøyting elstat, 65% Sprøyting, klokke/ skive, 80% Valselakkering 95% Teppelakkering 95% Vakuum lakkering 95% Dypping 95% Skylling 95% 1 Virkningsgradene er sjablonverdier. Andre virkningsgrader kan benyttes hvis de kan dokumenteres. K18 Påføringsmengde av organiske løsemidler Påføringsmengden vil fremgå av beregninger i K17 og mengde flyktige organiske forbindelser beregnes ut ifra skjema 2a eller tilsvarende (for eksempel vekt % av organisk løsemiddel). Påføringsmengden skal ikke overskride grensene angitt i tabellen nedenfor. Unntak for dette krav gis dersom den totale mengden VOC er < 5 vekt % i de anvendte produkter. Tabell 4. Krav til mengde VOC for ulike produktgrupper. Produktgruppe Mengde VOC 1 (g/m 2 ) Soveromsmøbler, oppholdsromsmøbler, dører, MDF paneler og profilerte overflater 2 < 10 Bord, stoler og andre produktgrupper < 30 Offentlige møbler og møbler av høy kvalitet 3 < 60 1 Flyktige organiske forbindelser er definert som forbindelser med kokepunkt <250 o C ved 101,3 kpa (1 atm). 2 Profilerte overflater er papir, ark, tynne ark av tre (0,5 2 mm) og laminater som appliseres til treverk som en overflate. 3 I denne produktgruppen siktes det til overflatebehandling av møbler til formål hvor det kan dokumenteres at det er spesielle behov for økt slitestyrke og lang levetid. Kravene til holdbarhet/motstandsdyktighet skal følge standardene angitt i tabellen i Vedlegg 1, avsnitt 6.2 og må være på nivå 5 eller bedre. Eksempler på møbelkategorier med disse egenskaper vil være møbler til sykehus, barnehage, skole, undervisning, kontor eller møbler til annen varig offentlig/privat virksomhet. Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten til å avgjøre i hvert enkelt tilfelle hvor vidt en lisenssøknad vil kunne falle inn under denne produktgruppen. Beregningseksempel til K17 som er gitt til slutt i vedlegg 2a. Beregningseksempel: Produsenten har oppgitt et forbruk av lakk på 120 g/m 2 og sprøyteautomat med gjenvinning som påføringsmetode. Fra skjema 2a er det oppgitt at lakken inneholder 6 % organisk løsemiddel. Utregningen blir da: (120/0,7) x 0,06 = 10,3 g/m 2 organisk løsemiddel. Produktet oppfyller kravet kun for den ene produktkategorien. K19 Kjemiske produkter, miljøskadelighet Et av følgende to krav skal oppfylles: 1) Kjemiske produkter skal ikke være klassifisert i henhold til tabell 5 eller 2) mengden av miljøskadelige stoffer i kjemiske produkter klassifisert som angitt i tabell 5 kan til sammen utgjøre maksimalt 10 g/m 2. I tilfeller hvor det anvendes UV-lakker kan mengden av miljøskadelige stoffer til sammen utgjøre maksimalt 14 g/m 2. I beregningen av påføringsmengder benyttes de samme virkningsgradene som angitt i K17. Alle miljøfarlige stoffer som inngår i de uherdede kjemiske produktene inkluderes i beregningen. Side 39 av 78

39 Tabell 5. Klassifisering av produkter og stoffer. Klassifisering Faresymbol og CLP-forordning 1272/2008 * risikosetninger Miljøskadelig N R50 Vannmiljø. Akutt 1 med H400 N R50/53 Vannmiljø. Kronisk 1 med H410 N R51/53 Vannmiljø. Kronisk 2 med H411 R52/53 Vannmiljø. Kronisk 3 med H412 R53 Vannmiljø. Kronisk 4 med H413 N R59 Ozon med EUH059 * Klassifiseringen gjelder i henhold til EUs stoffdirektiv 67/548/EEC med senere endringer og tilpassninger og/eller CLP-forordning 1272/2008 med senere endringer. I overgangsperioden, dvs. frem til 1 juni 2015, kan klassifisering i henhold til EUs stoffdirektiv eller CLP-forordningen brukes. Etter overgangsperioden gjelder kun klassifiseringen i henhold til CLP-forordningen. En liste over R-setninger og hva de betyr er gitt i skjema 2b i vedlegg 2. Begrunnelse og bakgrunn for K16-K19 Det er forsøkt å forenkle de tidligere kravene da disse har vært kompliserte og med mange ulike alternativer for å dokumentere kravene. De tidligere kjemikravene K13, K14, K15 og K17 er fjernet og er erstattet av det nye kjemikravet K16 som henviser til de generelle kjemikrav i kapitel 2.1. Kravet K18 er identisk med deler av det tidligere kravet K18 og er utskilt som et eget krav. I K16 er stoffer klassifisert som miljøskadelige unntatt, da disse stoffer er reguleret i K19. Produkter som inneholder mindre enn 5% VOC er unntatt kravene K17 og K18. Begrunnelsen er at produkter med så liten andel VOC vil overholde de stilte krav, så en unntagelse vil ikke minske miljøbeskyttelsen. Det vil utelukkende være en lettelse for både søker og Nordisk Miljømerking i forbindelse med søknadsbehandlingen. Tidligere har det vært mulig å dokumentere kravet til miljøskadelige stoffer i overflatebehandlingen på to måter, enten ved krav til miljøklassifisering og innhold av organiske løsemidler i produktene eller ved å beregne utslipp av organiske løsemidler og påført mengde per m 2 overflate (påføringsmetoden). Etter en gjennomgang av EUs BATrapport (Best Available Technology) lxxxvii for overflatebehandlinger med organiske løsemidler og kontakt med industrien så ser det ut til at det er en foretrukken metode med påføringsmetode (g/m 2 ) for å dokumentere miljøbelastning. Denne metoden legger til grunn at man beregner påføringsmengden i g/m 2 for deretter å bestemme innhold av organiske løsemidler og miljøskadelige stoffer basert på påføringsmetode og innhold av (f.eks. %) av organiske løsemidler og miljøskadelige stoffer. Dette gjelder for kravene K16-K19. I K18 (Påføringsmengde av organiske løsemidler), er det lagt opp til en differensiering av nivåkrav innenfor produktgrupper av møbler. Det er forsøkt å beholde de mest sentrale og relevante krav i versjon 3.4. Det er dokumenterte skjerpelser i nivåene i kravet K18 som virker relevante både fra gjennomgang av BAT samt en gjennomgang av eksisterende lisenser. Men det er også innført en ny inndeling i produktgrupper. En ny produktgruppe er Offentlige møbler og møbler av høy kvalitet, og disse får en lettelse i kravet. En slik lettelse for denne type møbler kan forsvares ved at de har høyeste krav til styrke, sikkerhet og stabilitet med henvisning til egne standarder i avsnitt 6.1 i vedlegg 1 samt minimum nivå 5 for holdbarhet i avsnitt 6.2 i kravet (K60) om bruksegenskaper. Uansett så forbeholder Nordisk Miljømerking seg retten til å avgjøre i Side 40 av 78

40 hvert enkelt tilfelle hvorvidt et møbelprodukt kan falle inn under denne produktgruppen. Det har tidligere vært vanskelig for kunden å velge metode og forstå hva som eksakt kreves i kravene. På bakgrunn av dette er kravene tydeliggjort samtidig som det i dokumentasjonskravet er gitt flere alternativer slik at det blir enklere å oppfylle kravet. For at det ikke skal være misforståelser i hvordan man utfører beregningene er det i tillegg gitt et beregningseksempel på en utregning i et vedlegg til kriteriedokumentet. En gjennomgang av BAT dokumentet Surface treatment using organic solvents (2007) viser at dette dokumentet vil være en viktig referanse for å vurdere ulike krav som omhandler overflatebehandling av tre. Dokumentet beskriver det produksjonstekniske meget detaljert og har klare definisjoner samt forslag til nivåer av VOC for ulike møbeltyper. Den beskriver også detaljert hva gjennomsnittlige verdier for ulike typer overflatebehandling gir, samt innhold av vann og løsemidler for ulike kategorier. Det henvises spesielt til kapittel 17 og delvis kap. 18 i dokumentet (side ). Andre relevante henvisninger: Kap (side ) og kap (side ). Det er en trend til at vannbaserte lakker tas mer i bruk samtidig som disse nærmer seg de syreherdene lakkene i kvalitet og holdbarhet. UV herdende lakker (vannbaserte) øker i omfang og det er også en trend mot mer helse- og miljøvennlige kjemikalier. UV herdende lakker er de beste med tanke på kvalitet og holdbarhet 58,59. Syreherdene lakker brukes fremdeles hyppig og har omtrent % av markedet lxxxviii.se tabell 17.2 i BAT rapporten for de viktigste egenskapene og innhold av løsemidler for de vanligste brukte malinger og tilsetninger i møbler og trematerialer. Det er også en klar oppfatning om at g/m 2 er en meget relevant og presis angivelse av hvor mye maling/lakk som benyttes og hvor mye VOC det er i overflatebehandlingen 58. Det hevdes også at dette er en type krav som er lett å dokumentere/beregne. Tabell 17.5 i BAT rapporten har vist at det er grunnlag for skjerping av kravene i K19. Det er også grunnlag for en presisering i forhold til type møbelprodukt (flere kategorier). Det er mulig å oppnå vesentlige reduksjoner av VOC (opptil 70%) også ved bruk av løsemiddelbaserte systemer med såkalt waste gas treatment. Man reduserer da utslippene av løsemidler med denne teknikken i tørketiden. Se BAT 58 for detaljer. Dette er først og fremst mulig ved store produksjonsanlegg og er ikke i bruk for mindre og mellomstore bedrifter. Denne teknologien innføres gjerne der hvor utslippene av VOC er mer enn 15 tonn i året og er regulert i et eget VOC direktiv. Se BAT rapporten for detaljer. Overflatebehandling av møbler med høy kvalitet (f.eks., offentlig bruk): Denne type overflatebehandling er mer omfattende og inneholder vanligvis følgende trinn: 1. Sandsliping og fjerning av støv, 2. Fargelegging (staining), 3. Sandsliping og fjerning av støv, 4. Grunning, 5. Sandsliping og fjerning av støv, 6. Topplag. Trinn 2 foregår vanligvis ved manuell spraying og trinn 4 og 6 er ved spraying. UV herdende maling blir sjeldent brukt fordi det ikke egner seg på 3 dimensjonale flater som er ferdig montert. Men hvis en del av møbelet enda ikke er montert så er det fult mulig å bruke en UV basert overflatebehandling med rulling i stedet for spraying. I følge BAT rapporten finnes det minst et tysk selskap (Rippert GmbH) og et finsk selskap (Tikkurila Coatings Oy) som uavhengig av hverandre har utviklet en UV herdende metode, som bruker UV herding under inert atmosfære. Med denne metoden Side 41 av 78

41 er det mulig å herde UV lakker og UV malinger på 3D komponenter og på sammensatte stoler. Utstyr og overflatebehandlingen hevdes å være kommersielt tilgjengelig. Syreherdende lakker og kjemikrav: Teknologisk institutt har utarbeidet en egen rapport lxxxix som blant annet omhandler overflatebehandling av tre. Der er det laget en oversikt over innhold og klassifisering til ulike syreherdende lakker. Hovedingrediensene i lakkene er n-butylacetat, xylen, ureapolymer med formaldehyd. Dette er to-komponent lakker hvor herderen inneholder p-toluensulfonsyre og en eller flere alkoholer. Innholdet av formaldehyd ligger på 0,1-1 %. Formaldehyd har en nedre grense for at produktet som inneholder formaldehyd skal bli klassifisert som allergifremkallende (R43) på 0,2 %. De fleste lakkene det er mottatt HMS-datablad på er ikke klassifisert som allergifremkallende, kun en er det. I tabellene nedenfor er det gjengitt typiske eksempler på innholdsstoffer og klassifisering for syreherdende lakker. Tabell 2: Typisk eksempel på ingredienser i syreherdende lakk, komponent 1 Produkttype Ingredienser Mengder av Klassifisering av ingrediens (%) ingrediens Syreherdende lakk, part 1 Produktets klassifisering n-butylacetat R Xn, R-10-20/21-36/38 Xylen Xn, R10-20/21-38 Urea, polymer med R53 formaldehyd, isobutyler 2-metylpropan-1-ol 2,5-10 Xi, R10-37/ Etylbenzen 2,5-10 Xn, F, R11-20 Butan-1-ol 2,5-10 Xn, R / Melamin, polymer med formaldehyd, butylert 2,5-10 R53 Formaldehyd 0,1-1 T, R23/24/ Tabell 2: Typisk eksempel på ingredienser i syreherdende lakk, komponent 2 - herder Produkttype Ingredienser Mengder av Klassifisering av ingrediens (%) ingrediens Syreherdende lakk, part 2 Herder Butan-1-ol Xn, R / p-toluensulfonsyre med Xi, R36/37/38 høyst 5% H2SO4 n-butylacetat 2,5-10 R Produktets klassifisering Xn, R / Tabellene indikerer at de syreherdende lakkene stort sett vil klare klassifiseringskravet gitt i K3 og kravet om tilsetninger i kjemiske produkter, K4. Syreherdende lakker vil derimot ha problemer med å tilfredsstille kravene om påføringsmengde av VOC (K19), med mulig unntak av øverste klasse for varige offentlige møbler. Svanen ønsker å bidra til mindre bruk av syreherdene lakker uten å utelukke dem helt. Det betyr at for syreherdende lakker så må påføringsmengden være liten eller så må de benyttes for møbler med særskilte krav til bruksegenskaper (se kriteriet og vedlegg 1 avsnitt 6.1 og 6.2). Påføringsmengde av miljøskadelige produkter (K19) Side 42 av 78

42 Kravet er beholdt men det er presisert at det gjelder samtlige miljøskadelige produkter merket med N eller uten N. Dette er en nødvendig presisering da dette tidligere har vært uklart. Det er foreslått en liten skjerpelse på påføringsmengden generelt men det er gjort unntak for UV lakker hvor tidligere kravgrense opprettholdes. Det har i revideringsperioden vært lite internasjonal eller nordisk litteratur som underbygger nivågrenser for miljøskadelig stoffer i overflatebehandlingen. Dette området er desverre heller ikke omtalt i BAT rapporten om overflatebehandling. Det eksisterer imidlertid noe data i forbindelse med lisenser i Norden. Det er spesielt i UV lakker hvor det kan forekomme en del miljøskadelige stoffer men i Norden og Europa foregår dette på en miljø- og helsemessig forsvarlig måte. UV produktene (lakkene) vil kunne inneholde reaktive forbindelser men dette har også en positiv effekt da produktene er effektive i bruk og inneholder lite VOC. For øvrig fremhever BAT rapporten de generelle gode miljøegenskapene til UV lakker. Det forekommer ikke utslipp til vann samtidig som prosessen er lukket. Problematikk ved avhending er heller ikke særlig relevant for dette krav i hvert fall ikke i Europa og Norden. Dette krav kan derimot være mer relevant for produksjon utenfor Norden og Europa hvor det kan forekomme både utslipp til vann i tillegg til åpne prosesser hvor arbeidere eksponeres i stor grad. Disse stoffene er reaktive og kan medføre allergiske og sensibiliserende effekter. Ved utslipp til vann av ureagerte forbindelser vil de miljøskadelige stoffene kunne bli biologisk tilgjengelige. Nordisk Miljømerking foreslår på bakgrunn av dette et differensiert krav som ovenfor. Høytrykkslaminat (HPL) plater (K20 - K25) Følgende krav omfatter HPL plater når høytrykkslaminat inngår med mer enn 10 vekt % i det ferdige Svanemerkede produkt. Kravene omfatter kun selve høytrykkslaminatet. Trebaserte plater er omfattet av krav i avsnitt Error! Reference source not found.4. K20 K21 Miljømerket høytrykks laminat Hvis høytrykkslaminatet er Svanemerket er alle krav i avsnitt 2.5 (K21, K22, K23, K24 og K25) automatisk oppfylt. Angi produkttype, produsent og lisensnummer. Trefibre og avfallstre i papir, kartong og masser i HPL plader Kravet omfatter råvarer innkjøpt som trefibre i papir, kartong og masser, som enkeltvis inngår med mer enn 10 vekt % i den ferdige plate. Kravet gjelder ikke papiretiketter som klistres på produktet. En av de 3 følgende kravmuligheter skal oppfylles. Svanemerkede papirprodukter samt masser eller papir kontrollert i henhold til Svanens gjeldende basis modul for papir er automatisk godkjent i dette krav. Årlig skal minst: % af fiberråvaren i papir, kartong eller masse komme fra skogsområder, hvor driften er sertifisert etter skogstandard og sertifiseringssystem angitt i bilag 2c eller sertifisert som økologisk dyrket eller at dyrkingen er under omstilling mot en økologisk produksjon, eller % af fiberråvaren i papir, kartong eller masse skal være returfiber eller biprodukter som høvelspon og sagsmugg, eller Side 43 av 78

43 3. en kombinasjon av 1 og 2. Hvis fiberråvaren i papir, kartong eller masse består av mindre end 70 % returfiber, skal andelen fiberråvarer, som kommer fra certificerede områder, beregnes ut ifra følgende formel: Krav på andel fiberråvare fra sertifiserte områder fopr papir, kartong eller masse (Y): Y (%) 30-0,4x hvor x = andel returfiber eller biprodukter som høvelspon og sagmugg. Erklæring og evt. beregning fra leverandør af papir-, kartong- eller masseprodusent om at kravet oppfylles. Erklæringen skal inneholde navnet på papir, kartongen eller massen. Bilag 2d kan brukes. Ved bruk av punkt 1 eller 3 skal papir-, kartong- eller masseprodusent send inn kopi av relevant skogbruksertifikat som lever opp til de retningslinjer for skogsertifisering og økologisk dyrkning og som finnes beskrevet i bilag 2c. Send inn handelsnavn og lisensnummer for produktet ved bruk av Svanemærket papir, kartong eller masse. Ved bruk av produkter godkjent etter svanens gjeldende papir basis modul oppgis produsent, produksjonssted, navn på masse eller papirkvalitet samt gramvekt. Baggrund for kravet Kravet er nyt i forhold til den forrige version. I den forrige version fandtes ikke krav om enten certificeret bæredygtighed eller recirkulerede fibre eller biprodukter som høvlspåner og savsmuld. Papir, karton og masser indgår i flere af pladetyperne i denne produktgruppe. Det vurderes derfor, at papir, karton og masser har høj miljørelevans for denne produktgruppe. Miljørelevansen er koblet til at sikre bæredygtig dyrkning af træråvarer samt at det er muligt at anvende returfiber i papir, -karton og -masser og derved mindske forbruget af nye træfibre. Selvom træråvarer er fornybare råvarer, er det vigtigt at sikre at virgine træråvarer stammer fra bæredygtigt skovbrug, for bl.a. at værne om skovens ressourcer, biologiske mangfoldighed og socio-økonomiske funktioner. For returfibre og biprodukter, som ikke kommer direkte fra savværker, findes ikke altid sporbarhed tilbage til skoven og dermed ikke samme mulighed for at dokumentere evt. certificering. Miljøfordelen ved anvendelse af returfibre og affaldstræ ligger hovedsagligt i de sparede virgine træråvare. Ved anvendelse af returfibre til papir sparers yderligere ressourcer eftersom det er mere krævende at fremstille papir ud fra nyfibre end af returfibre xc. I høringen blev der spurgt ind til om "controlled wood" kunne anvendes som dokumentation for kravet. Controlled wood kan dog ikke anvendes til at dokumentere dette krav. Formålet med Controlled Wood er at sikre, at det ikke-certificerede træ i produktet ikke stammer fra kontroversielle kilder. Der er hermed ikke stillet krav om at træet eller træfibrene skal være enten recirkulerede (post-consumer) eller certificerede bæredygtige som kravet efterspørger. Derimod vil kravet kunne dokumenteres med FSC Mix eller PEFC Mix certifikat, da dette sikrer 70 % træ eller fibre fra bæredygtig skov eller 70 % affaldstræ eller recirkulerede træfibre. Nordisk Miljømærkning har efter høringen valgt at justere procenten for returfibre fra 75 % til 70 %. Således passer niveauet med FSC Mix og PEFC Mix. Side 44 av 78

44 K22 Utslipp av COD fra papir- og kartongproduksjon Kravet gjelder for papir- og kartongråvarer som enkeltvis utgjør mere end 10 vektprosent av den ferdige HPL plate. Det totale utslipp av oksygenforbrukende organisk materiale (COD -chemical oxygen demand) til vann skal være mindre enn den angitte COD verdi i tabel 3 for det anvendte papir eller kartong (for ufiltreret prøve). Kravnivået er koblet til den anvendte massetype. Både COD utslippet fra masse- og papirproduksjonen skal inkluderes i beregningen af COD for det anvendte papir eller kartong. COD utslipp beregnes dermed ved å summere utslipp fra COD masse kg/adt (vektet middelverdi av inngående masser) og COD utslipp papirmaskin kg/t. Svanemerket papirprodukter samt masser eller papir kontrolleres i henhold til Svanens gjeldende basis modul for papir er automatisk godkjent i dette krav. Tabel 6 Samlet COD kravnivåer for forskjellige masser/papirtyper Massetyper Blekt kjemisk masse (sulfat og øvrige kjemiske masser på nær sulfittmasse) Samlet COD niveå kg/adt for både masse og papir 22,0 Blekt kjemisk masse (sulfittmasse) 29,0 Ublekt kjemisk masse 14,0 CTMP-masse 19,0 TMP/Slipmasse 7,0 Returfibermasse 4,0 Send inn en beskrivelse av prøvetakingsprogram inklusive målemetoder og måleresultater fra de seneste 12 måneder samt målefrekvens. Se avsnitt om målemetode 1 i bilag 1. Send inn handelsnavn og lisensnummer for produktet ved bruk av Svanemerket papirprodukter. Ved bruk av produkter kontrollrt i henhold til Svanens gjeldende papir basis modul oppgis produsent, produksjonssted, navn på masse eller papirkvalitet samt gramvekt. Baggrund for kravet Kravet er opdateret med differentierede kravniveauer, alt efter hvilken masse- og papirtype der anvendes. Kriterierne omfatter nu flere forskellige pladetyper, hvor der kan anvendes papir eller karton. Der opnås derfor større styrbarhed med kravet ved at have kravniveauer tilpasset den specifikke papir- og massetype. Samtlige masseprocesser og papirproduktion giver udslip af COD (chemical oxygen demand), P (phosphor) og N (nitrogen). Forureningerne i udslippene til vand består af opløst organisk materiale fra ved og bark, fibre samt rester af koge, blege og papirkemikalier, angivet som indholdet af oxygenforbrugende substanser, COD, og de gødende komponenter fosfor, P, og kvælstof, N. Det organiske stof omsættes af mikroorganismer under forbrug af ilt. Herved kan der opstå dårlige iltforhold - og i nogle tilfælde helt iltfrie forhold - i vandmiljøet. Dette kan have negativ effekt på fisk og bunddyr. Kravniveauet er baseret på de seneste udgivne BAT-værdier fordelt på selve masse- og papirproduktionen fra BREF-dokumentet fra Side 45 av 78

45 Tabel 16 BAT for både masse og papirproduktion Masse- og papirtyper BAT REF 2014 kg/adt (for papir er enheden kg/ton) Bleget kemisk masse (sulfat og øvrige kemiske masser på nær sulfitmasse) Bleget kemisk masse (sulfitmasse) Ubleget kemisk masse CTMP-masse TMP/Slipmasse Returfibermasse 7-20 kg/adt 3-10 kg/adt 5-8 kg/adt kg/adt 0,9-4,5 kg/adt 0,4-1,4 kg/adt (deinked 0,9-3) kg/adt Papir- og kartonmaskinen (ej specialpapir) 0,15-1,5 kg/ton Her var tidligere krav til blegning af papir samt tensider til affarvning af returfibre. De 2 krav er nu fjernet, da det er vurderet at der er større relevans for at stille et energikrav til papirproduktionen. Kriterierne er derfor udvidet med et energikrav til papir- og masseproduktionen. K23 Energikrav til papir- og masseproduksjon Kravet omfatter papir og masser som enkeltvis inngår med mere end 30 vektprosent i den ferdige HPL plate. Svanemerket papirprodukter samt masser eller papir kontrollert i henhold til Svanens gjeldende basis modul for papir er automatisk godkjent i dette krav. Følgende krav skal oppfylles for papir eller masse: P el(total) <1,25 P brensel(total) <1,25 P står for energipoeng for papir/masseproduksjonen. I P el(total) og P brensel(total) inngår energipoeng fra både papirproduksjonen og massene som brukes i papiret. Se utdypende forklaring i bilag 2E. Masse- og papirprodusenten skal sende inn beregning i henhold til skjema 2E som viser at poenggrensen oppfylles. Beregningsark utviklet av Nordisk Miljømerking skal brukes til beregningen. Send inn handelsnavn og lisensnummer for produktet ved bruk av Svanemerket papir, kartong eller masse. Ved bruk av masser eller papir kontrollert i henhold til Svanens gjeldende papir basis modul oppgis produsent, produksjonssted, navn på masse eller papirkvalitet samt gramvekt. Baggrund for kravet I plader, hvor papirdelen indgår med en høj andel i materialesammensætningen, bidrager papiret betragteligt til pladens samlede energibelastning. Der er derfor fundet relevans for et energikrav til både masse - og papirproduktion for papirtyper, der indgår i pladen med mere end 30 vægtprocent. Energikravet til papir er hentet fra Svanens basismodul for papir og kræver specifikke data og beregninger fra papirproducenten. På grund af den krævende dokumentation er det vurderet, at kravet først skal træde i kraft ved en papirandel på over 30 vægtprocent. Her er suppleret med en referenceværdi for produktionen af "krafpaper" for at tilpasse kravet til denne produktgruppe. I bilag 6 findes en detaljeret beskrivelse af energiberegningen. Alt efter hvilken pladetype der er tale om, vil papir kunne indgå med forskellig vægtprocent. I gipsplader ligger papirandelen ofte på omkring 5 vægtprocent, men kan være højere. For HPL-plader anvendes ofte omkring % kraftpaper og 2-15 % decor paper. Derudover kan der indgå papir i både cementbaserede plader og mineraluldsplader. Side 46 av 78

46 Princippet bag energikravet i basismodulet for papir er, at producenter af forskellige masse- og papirtyper beregner specifikke værdier for både elforbrug og det anvendte brændsel i deres produktion. Dette gøres ved at summere energiforbruget for de forskellige delprocesser. For at beregne energipoint for varmeforbrug respektive elforbruget skal det faktiske, specifikke elforbrug respektive brændselsforbrug divideres med de relevante referenceværdier angivet i bilag 6. Kravet er udviklet til Svanes basismodul for papir og de tilhørende referenceværdier baserer sig på BAT-værdier fra det s.k. BREF-dokumentet, fremtaget i henhold til EU:s IPPC-direktiv som blev publiceret år Referenceværdierne blev udarbejdet i Pointgrænse for energi Förutom jämförelse mot referensvärdet styrs energianvändningen av en poänggräns. Denna gräns definierar hur mycket papprets totala energiförbrukning får överskrida det optimala förhållandet. En poänggräns på 1,25 anger att medelvärdet för papprets totala energiförbrukning får vara högst 25 % högre än om energianvändningen är i nivå med referensvärdet. Poängmodellen tillåter en högre energiförbrukning för att ge flexibilitet för papperstillverkaren. Se yderligere forklaring af dette krav i Svanens papir basismodul version 2, som kan rekvireres hos Nordisk Miljømærkning. K24 Energikrav til HPL plateproduksjon Kravet omfatter brukt energi for produksjon av platen og kan angis enten for den Svanemerkede plateproduksjon eller virksomhetens samlede årsproduksjon av HPL plater. HPL plater 2 mm tynne: Det må maksimalt brukes 18 MJ/kg plate til produksjon av platen. HPL plater > 2 mm tykke: Det må maksimalt brukes 14 MJ/kg plate til produksjon av platen Kravet omfatter ikke energi til utvinning av ressurser eller produksjon av inngående råvarer. Papir har eget energikrav i O12. Egenprodusert energi og overskudsenergi som selges videre skal oppgis, men teller ikke med i beregningen som brukt energi. Send inn beregning som viser at kravet oppfylles. Beregningen skal inneholde opplysninger om; mengde produserte plater oppdelt i tykke og tynne, brukt el og brensel samt hvilke brenselskilder som brukes. Baggrund for kravet Der er RPS for energikrav til selve HPL-pladeproduktionen. Der er fundet stor variation i energiforbrug for pladeproduktionen. Ud fra branche EPD'en fra 2010 fra ICDLI International Committee of the Decorative Laminates Industry ses en gennemsnitlig variation på 50 % blandt de 10 produktioner som EPD'en omfatter. Variationen er hovedsagligt koblet til materiale- og energieffektivitet i HPL-produktionen samt forskellige energikilder. Samtidig er HPL-produktionen en meget homogen produktionstype, når det gælder materialesammensætning. Branche EPD'en beskriver følgende materialesammensætning; decor papir 2-12 %, kraftpapir %, melamine resin 2-12 % og fenol resin % xci. Derudover anvendes enkelte additiver i mindre omfang, som f.eks. aluminiumhydroxid eller aluminiumoxid, der anvendes som øverste lag på decor papiret, samt evt. UVbeskyttelse for HPL-plader til udvendigt brug. Side 47 av 78

47 Den begrænsede materialevariation sammenholdt med branche EPD'en betyder, at den variation, der ses i energiforbrug for produktionen, hovedsagligt kobler sig til energieffektivitet i selve pladeproduktionen. Potentialet for energiforbedring i pladeproduktionen ligger i at reducere varmeforbrug ved at genanvende varmen fra processer. El- og varmeenergi er korreleret i HPL-produktionen, da f.eks. en varmepumpe vil bruge el, men vil kunne mindske varmeforbrug. Kravet stilles derfor til det samlede energiforbrug for at give en fleksibilitet i forhold samspillet med el- og brændselsforbrug. Selve resindelen bidrager også til energibelastningen for pladen. Her stammer energiforbruget især fra produktionen af de indgående råvarer i limen og vil dermed skulle dokumenteres med data flere led tilbage i produktkæden. Potentialet for energireduktionen er samtidig ikke tydeligt. Det vurderes derfor tilsammen med den lave styrbarhed, at der på nuværende tidspunkt ikke stilles et energikrav til resinen. Tabel 17 Energidata for HPL-plader HPL mm tykkelse Energi for materialer, total primær energibehov cradle to gate [MJ/kg] Energi for produktion, total primær energibehov [MJ/kg] Anvendt energi i pladeproduktion MJ/kg (ikke primær energi) Max Compact & Max Exterior panels 8 mm* 67 4,5 3 Max Thin panel 1 mm* 66 13,7 8,9 Egger EPD 18 til 33 Ikke kendt HPL Branche EPD** - 8 mm HPL Branche EPD ** -0,8 mm 76 30,8 19, ,6 64,6 *Disse værdier er i princippet specifikke fra EPD, men er regnet frem ved at fratrække den generiske materialeenergi, samt regnet tilbage til anvendt energi fra primær energi. ** Værdierne er hentet fra ICDLIs bransche EPD som angiver gennemsnit for 10 forskellige europæiske HPL- producenter. Det er muligt at anvende egenproduceret energi i HPL-produktionen. F.eks. ved indsamling af VOC-emission, som efterfølgende energiudnyttes ved forbrænding. Egenproduceret energi tæller ikke med i kravet, men skal oplyses i forbindelse med dokumentering af kravet. Det samme gælder for overskudsenergi fra produktionen, som sælges til anden bruger. Nordisk Miljømærkning har under revisionen af kriterierne indsamlet forskellige energidata for HPL- pladeproduktion. Der er bl.a. bestilt en konsulentrapport med energikortlægning af forskellige pladeproduktioner. De indsamlede energidata for HPL-plader viser, at der findes et stort spænd i energiforbrug udtrykt i MJ/kg produceret HPL-plade. For eksempel viser energital fra HPL-producenter, der indgår i International Committee of the Decorative Laminates Industry (ICDLI), meget stor variation (tabel 17). De indhentede energital viser også, at der findes en stor forskel på energiforbrug mellem tynde og tykke HPL-plader, når enheden er MJ/kg. Her har de tynde plader et højere energiforbrug pr. kg plade dette kan forklares med, at mindre enheder i stort set samme fremstillingsproces indebærer en lavere energieffektivitet ved sammenligning med større enheder (tykkere plader). Derstilles derfor et differentieret kravniveau til tynde HPLplader (< 2 mm) og tykke ( 2 mm) kompakt laminat plader. ICDLI opdeler på samme måde HPL-plader efter tykkelse. Side 48 av 78

48 I høringsforslaget blev der foreslået meget ambitiøse kravniveauer. Høringssvar pointerede, at disse værdier var for skrappe og kravet til energiforbrug for produktion af HPL-plader er derfor justeret efter høringen. Kravniveauet i høringsforslaget var på < 10 MJ/kg for plader < 2 mm i tykkelse er efterfølgende justeret til < 18 MJ/kg. Kravet på < 6 MJ/kg for plader > 2 mm i tykkelse i høringen er nu justeret til < 14MJ/kg. Tallene fra HPL-branche EPD fra International Committee of the Decorative Laminates Industry (ICDLI) indikerer en genngemsnitsværdi på 19 MJ/kg for tykke plader og 64 MJ/kg for tynde plader i selve pladeproduktionen. Hermed er de endelige kravniveauer på maximalt 14 MJ/kg og 18 MJ/kg ambitiøse krav. K25 Emisjoner ved HPL produksjon For produksjoner i land hvor de lovpålagte nasjonale myndighetskrav er lavere enn emisjonsnivåene i dette krav, skal det dokumenteres at nedenstående grenseverdier for emisjoner ikke overstiges. Kravet omfatter plater hvor innhold af HPL (High Pressure Laminate) inngår med mer enn 10 vektprosent i platen. Følgende grenseverdier for emisjoner til luft på arbeidsplassen må ikke overskrides ved produksjon av HPL (High Pressure Laminate): Grenseverdien er uttrykt i forhold til en referenseperiode på 8 timer tidsvektet gjennomsnitt (TWA): Grenseverdi for formaldehyd cas. nr : 0,5 ppm eller 0,6 mg/m 3 Grenseverdi for fenol cas. nr : 2 ppm eller 8 mg/m 3 Grenseverdien er uttrykt i forhold til en korttidsverdi på høyest 15 min.: Grenseverdi for formaldehyd cas. nr : 1,0 ppm eller 1,2 mg/m 3 Grenseverdi for fenol cas. nr : 4 ppm eller 16 mg/m 3 Luftmålinger for fenol og formaldehyd for de seneste 12 måneder, inneholdende beskrivelse av prøvetakingsprogram inklusive målemetoder og målefrekvens. For analysemetoder se bilag 1 avsnitt 4.5. eller Beskrivelse av lovpålagte nasjonale myndighetskrav som viser at kravet automatisk oppfylles. Baggrund for kravet Kravet er nyt og er indsat i forbindelse med at kriterierne nu også omfatter HPL-plader. HPL-plader består af kraftpapir og dekorativt papir, der imprægneres med phenol og melamin resin. Under hærde-, tørre- og presseprocessen fordamper metanol, formaldehyd og fenol fra laminatet. Stofferne er miljø- og sundhedsskadelige, men kan bl.a. renses fra udsugningsluften ved hjælp af en speciel forbrændingsteknik. Det er derfor vigtigt at sikre, at emissionsniveauet på selve arbejdspladsen er lavt og efterlever de anbefalede grænseværdier beskrevet af myndighederne i Norden. Resiner anvendt til imprægnering ved HPL- og laminat-produktion har som udgangspunkt højt formaldehydindhold. Det kan ligge omkring 1 vægtprocent for fri formaldehyd. Samtidig kan der indgå formaldehyd oligomer (syntetisk polymer) med vægtprocent over 50. Grænseværdien er gennemsnitskoncentrationen i den luft, der kan indåndes på arbejdspladsen, i løbet af en otte timers arbejdsdag, men omfatter herudover også korttidsværdier og eventuelle loftværdier. Ved korttidsværdi forstås, at selv om den tidsvægtede gennemsnitskoncentration ikke overstiger grænseværdien, må koncentrationen i en tids- Side 49 av 78

49 periode på højst 15 minutter dog aldrig overskride 2 gange grænseværdien. I Danmark er grænseværdien for formaldehyd samtidig en loftværdi og må derfor ikke overskrides på noget tidspunkt. I Norden findes nationale emissionskrav til både phenol og formaldehyd. Disse er enten lovkrav eller i nogle lande vejledende, hvor de dog kan blive lovpligtige ved påbud. Der er samtidig defineret en grænseværdi for phenol i Kommissionens direktiv 2009/161/EU. Dette er dog ikke nødvendigvis lovkrav i alle EU lande og kravet er derfor stillet fra alle produktioner uden for Norden for at sikre, at niveauet i EU direktiver som minimum efterleves for phenol samt at det lempeligste niveau fra de nordiske myndigheder efterleves. Phenol har en EF-grænseværdi 2 ppm og 8 mg/m 3 opført i Kommissionens direktiv 2009/161/EU. EU direktivet har dog ikke direkte retsvirkning i det enkelte land. Formaldehyd har ingen EF-grænseværdi endnu. Metaller, separerbarhet og gjenvinning (K26 - K30) Kravene K27 og K28 gjelder hvis møbelet består av mer enn 50 vekt % metall til sammen. Kravene er ikke foreslått endret ved denne revisjonen. Legg merke til at det er gjort unntak for kravene K26 til K30 for metalldeler som er mindre enn 50 gram. Unntaket gjelder ikke for belegning med kadmium som også er forbudt av de nordiske myndighetene. Begrunnelsen for dette unntaket er at det er vanskelig og meget arbeidskrevende for møbelprodusentene å spore informasjon om metallproduksjon for små metalldeler der de ikke har direkte kontakt med metallprodusentene. Dette er ofte tilfellet med små deler som for eksempel skruer. Unntaket er også relatert til krav K1 om materialsammensetning hvor smådeler kan unntas for veiing. Bakgrunn og begrunnelse for K26, K27 og K28: Metaller i möbler Recirkuleringskravene (K27 og K28) til aluminium og andre metaller træder i kraft ved over 50 vægt % metal i produktet. Kravet omfatter dog alle metal typer som indgår, uanset om en enkelt metal type indgår med en lille andel. Kravet er derfor justeret fra version 4.6 til version 4.7, således at kravet indeholder en mulighed for at kombinere andelen af de forskellige metaller og dermed regne på en samlet recirkulerings andel. Samtidig er definitionen af recirkuleret metal udvidet til både pre-konsument og postkonsument jf. definitionen af dette i ISO 14021, hvor det tidligere ikke var klart i kravteksten. Metaller används i vanliga möbler i konstruktionsdelar och i små utsatta delar. Möbler kan vara även som metallmöbler (t.ex. bord, stolar) eller metallinredningar. Användning av metaller i möbler och inredningar kan vara: - Stål, t.ex. rör, profiler - Aluminium, t.ex. profiler - Rostfritt stål, t.ex. profiler, rör, beläggningar - Andra metall (bl.a. koppar, messing) - Skruvar och smådelar av krom, zink, nickel osv. Side 50 av 78

50 Stål och aluminium används oftast, men även rostfritt stål används i någon mån. Andra metaller används litet i vissa delar av möbler och inredningar. Stålprodukter ytbehandlas ofta genom metallbeläggning med krom, nickel eller zink eller genom våt- eller pulverlackering. Produktion av metaller Från produktion av metaller utgår utsläpp och stora mängder energi förbrukas vid tillverkning, se bilag 1 for mer beskrivelse av dette. Mye av diskusjonen om kravene til metaller har vært fokusert på om det er mulig å spore hvor materialet kommer fra. Aktörer vid metaller Producenter av råvaror, insatsvaror Leverantörer: Råvaror, inkl. insatsvaror Metallverk (inkl. evtl. ytbehandling), eventuellt också enskilt metallföretag för stång-, rörprodukter t ex rörtillverkare Ytbehandlare Metallgrossister Komponenttillverkare (komponentleverantör), eventuellt inkl. ytbehandling Möbeltillverkare Beskrivning av en produktkedja Metallverket köper råvaror (järnmalm, skrot, bauxit, andra råvaror och kemikalier) in från råvaruproducenter/-leverantörer i hemlandet eller utomlands, ofta från leverantörer som sitter utomlands. Metallverket levererar metallprodukter till ytbehandlare som gör metallbeläggning eller kemisk ytbehandling (t.ex. lackering). Vissa metallverk har egen ytbehandling t.ex. lackering. Metallverket kan tillverka stång-, rörprodukter eller det finns ett enskilt metallföretaget för tillverkning av förädlade produkter (t.ex. rörtillverkare). Ytbehandlare gör metallbeläggning som förkromning, förnickling, förzinkning och ytbehandling med t.ex. lackering. Metallgrossister säljer ofta halvfärdiga metaller t.ex. plåt-, stångprodukter utan slutlig ytbehandling. Komponenttillverkaren finns oftast utanför metallverket i hemlandet eller nuförtiden ofta utomlands. Komponenttillverkaren kan skaffa metaller från metalltillverkaren/-företaget eller från metallgrossister. Komponentillverkare kan även ytbehandla metallkomponenter. Möbeltillverkare köper färdiga metalldelar ofta från komponenttillverkare eller från metallverket beroende på metalldelar. Vissa delar t.ex. rördelar och konstruktiondelar kan möbeltillverkare skaffa direkt från metallverket och kan göra lackeringen själv eller man skaffar färdiga delar från komponenttillverkare. T.ex. för kontorsstolar skaffar man ofta färdiga komponenter från utomlands. Möbeltillverkare skaffar metallbeläggningen som kromning från ytbehandlare. I vissa fall kan möbeltillverkare köpa färdiga metalldelar från ytbehandlare eller mera sällan metalldelar utan ytbehandling från metallgrossister. Side 51 av 78

51 Spårbarhet för möbeltillverkare Information om spårbarhet härstammar från upplysningar av möbeltillverkare i Finland, i Norge och i Sverige. Vid denna beskrivelse av spårbarhet har nya upplysningar skaffats från ett par stora finska möbelproducenter. Därtill upplysningar avseende spårbarheten har fåtts från norska och svenska möbeltillverkare vid metallutredning och saksbehandling. Det finns även de sista danska upplysningarna on spårbarheten. Möbeltillverkare köper metalldelar från komponenttillverkare (leverantör) eller metallverket. Om möbeltillverkare köper färdiga komponenter får man vanligen inte information från metallverket. Om komponenttillverkare sitter utomlands är det svårare att skaffa information om metallproduktion hos metallverket. Om möbeltillverkare köper metaller direkt från metallverket kan man lättare få information om metallproduktion. Generellt har möbeltillverkare sagt att det är svårt att få information (dokumentation) om metallproduktion (om möbeltillverkare inte har direkta kontakter med metalltillverkare). Metaller i kontorsmöbler Metaller används i vanliga kontorsmöbler. Metallens andel i hemmöbler/inredningar varierar starkt enligt möbeldesign. Andelen metaller i kontorsbord med bordplan av träskiva och metallben är typiskt ca %. Motsvarande utgör metallen i en vanlig kontorsstol med metallben över 60 % av produktens vikt (det baseras på upplysningar från tillverkare av kontorsmöbler). Metallkravets betydelse för möbler Den nuvarande bagatellgränsen 50 % möjliggör att vanliga kontorsbord kan uppfylla metallkravet utan att metallåtervinning behöver dokumenteras. Detta betyder att endast krav på ytbehandling gäller för metaller som finns i kontorsbord. Vanliga kontorsstolar (vid kontorsbord) kan inte uppfylla en nuvarande bagatellgräns utan dokumentation om metallåtervinningen. Det är svårt för möbeltillverkare att spåra/styra på återvunna metalldelar på marknaden. Även andelen återvunnen metall i komponenter som bordben beror på produktionsprocessen. Erbjudan på speciellt återvunnen metall är reducerad på marknaden. För att möjliggöra att använda svanmärket på kontorsmöbler som kontorsbord ska man acceptera att bagatellgränsen ställs vidare på 50 %. Gränsen 50 % betyder att det är redan idag svårare för kontorsstolar med metallben-konstruktion att uppfylla metallkravet. Det er rimligt att ställa kravet på återvunnen metall med bagatellgränsen (50 %) så att man ska använda återvunnen metall i svanmärkta metallmöbler. Det är viktigt för Svanen att säkra spårbarhet för huvudmaterial i en svanmärkt möbel som huvudsakligen består av metall (eller av trä). Som nevnt fører produksjon av metalldeler til store natur og miljøødeleggelser ved gruvedrift ekstraksjon av metallene fra mineralene. Bruk av gjenvunnet materiale reduserer disse miljøkonsekvensene, blant annet ved redusert gruvedrift og redusert energiforbruk ved produksjonen. For eksempel kan opp til 95 % av energien som anvendes ved produksjon av primæraluminium spares ved å anvende resirkulert aluminium i følge aluminiumsindustrien xcii. Det er derfor ønskelig at det anvendes mest mulig resirkulerte metaller. Vedlegg 1 gir mer beskrivelse av miljøkonsekvensene ved metallproduksjon. Side 52 av 78

52 Ifølge Wesnes og Christiansen, K xix, så er etterspørselen etter råvare (her metall) så stor at i praksis så blir det meste gjenbruks metall innsamlet. Derimot vil kravet om metall gjenvinning være med på å øke tilgjengeligheten av gjenbrugsmetall. Gjennvinng defineres som postkonsumert gjenvunnet metall og gjenvunnet metall fra kapp og skrap. Se blant annet i forhold til beskrivelse nedenfor. Men til tross for den høye gjenvinningen av metaller øker anvendelsene av primæraluminium blant annet på grunn av nybygninger og andre nye anvendelser. Aluminiumsindustrien har oppgitt følgende tall for 2007 xciii : anvendt primær Al: 37,8 millioner tonn gjenvunnet Al (inkludert kapp og skrap fra videreforedling): 37,4 mill. tonn post consumer Al som gjenvinnes: 8,1 mill. tonn ikke resirkulert Al: 4,1 mill. tonn Al med usikker skjebne: 3.5 mill. tonn Årlig tilvekst Al til metallbanken: 27,4 mill. tonn Total mengde Al i metallbanken: 611,4 mill. tonn Selv om industrien ofte hevder at det er økonomisk gunstig å resirkulere metaller og at det meste blir resirkulert viser tallene at mengden Al som ikke resirkuleres eller som man ikke har oversikt over er nesten like stor som mengden postkonsumert Al som blir resirkulert. Det er derfor fremdeles viktig å ha fokus på opprinnelsen til anvendte metaller. Ved støping av aluminium kan resikrulert materaiele anvendes, mens det for ekstrudering av Al-profiler anvendes hovedsakelig primæraluminium. Bruk av ekstruderte aluminiumsprofiler øker i dag, spesielt innen både bygningsbransjen og bilindustrien. Det fører til stadig større etterspørsel etter primæraluminium. En annen vinkling for miljømerking hadde vært å stille krav til gruvedriften og produksjonen av metaller eller til minimering av bruken av metaller. Det arbeides med sertifiseringssystemer for råvarer til metallindustrien og WWF i Australia var med å utvikle et sertifiseringsprogram for gruveindustrien. Det ble laget en evalueringsrapport i 2006 xciv, men prosessen ser ut til å ha gått i stå og det er langt fra kommet like langt i anvendelse som bruk av sertifikater for sporbarhet av treprodukter. Overflatebehandling av metaller (K29 og K30) Videre i kapitel 2.5 for metaller er kravene til overflatebehandling av metaller. De tidligere kjemikravene til overflatebehandlingen K23, K24 og K25 er fjernet da disse nå omfattes av det nye kravet K29. Høringsforslaget. K29 Kjemiske produkter og tilsetninger Kjemiske produkter og tilsetninger som brukes ved overflatebehandling av metall skal oppfylle kravene K3 til K6 i kapittel 2.1..Det gis unntak for K3, K4, K5 og K6 i metallproduksjon og belegging av metaller (metallisering). Dokumentasjonen gis i kapittel 2.1 og skjema 2a. K30 Belegging Metaller skal ikke være belagt med kadmium, krom, nikkel, sink og deres forbindelser. Unntaksvis kan metalloverflater overflatebehandles med krom, nikkel eller sink aksepteres for små deler (for eksempel skruer, bolter, mekanismer) der dette er nødvendig på grunn av stor fysisk slitasje. Unntaksvis kan Side 53 av 78

53 også stolben og sammenleggbare bord overflatebehandles med krom, nikkel og sink dersom de tilfredsstiller standardene til offentlig miljø (se tabellen i avsnitt 6.1 vedlegg 1). Se K61 for nærmere beskrivelse. Unntaket omfatter ikke deler som er ment å komme hyppig i kontakt med hud (gjelder nikkel). Forkrommingsprosessen skal være basert på treverdig krom og seksverdig krom skal ikke anvendes. Både forkromnings-, forniklings- og forsinkningsprosessen skal utnytte renseteknikk, ionebytteteknikk, membranteknikk eller likeverdig teknikk for å gjenvinne de kjemiske produktene i så stor utstrekning som mulig. Utslippene fra overflatebehandlingen skal gå til gjenvinning og destruksjon. Systemet skal være sluttet og uten avløp, med unntak for sink hvor utslippet maksimalt kan være: Sink: 0,5 mg/l Bakgrunn og begrunnelser for endringer i K29 og K30: Bagatellgrensen på mer enn 5 vekt % i kravet om overflatebehandling er fjernet. Det tidligere kravet Halogenerte organiske forbindelser må ikke anvendes i avfetting og overflatebehandling av metaller fjernes da dette nå er omfattet av det nye kravet K29. K29 henviser til de generelle kjemikaliekravene K3 og K4, og for begrunnelse for disse kravene se kapitelet om disse kravene. Halogenerte organiske forbindelser er miljø- og helsefarlige og bidrar til VOC-utslipp. De får derfor ikke anvendes i overflatebehandling av metaller. I nuvarande kriterier ställs kravet på beläggning av metaller som syftar till att utesluta de mest hälso- och miljöfarliga ämnena som kan användas vid ytbehandling (t.ex. tungmetaller och andra farliga ämnen). Metaller får inte vara belagda med kadmium, krom, nickel och zink. Kadmium är en mycket miljöfarlig tungmetall och användningen kan inte motiveras i miljömärkta produkter. Undantagsvis kan beläggningar med krom, nickel och sink accepteras i utsatta och små delar (skruvar, bultar, mekanismer osv) där det är nödvändigt på grund av stort fysiskt slitage eller delar som skall sluta tätt. Att tillåta N-Cr-beläggning kan motiveras med att det är viktigt för möbelns funktion att kritiska delar är så hållbara som möjligt. Ni-Cr beläggningen ska dock utföras så att det uppfyller de angivna kravvärden som är tuffare än värden enligt Ospar-kravet (Parcom rekommendation 92/4). Vid senaste revidering har Svanen skärpt kravet på beläggning av metaller avsevärt. Denna skärpning baserades på rapporten Svanmärkning av ytbehandling av möbler, Askengren & CO, mars 2006 xcv. Utsläppsnivåerna av nickel och krom skärpades till de nya värden som är tuffare än riktlinjer som BREF, OSPAR 92/4. Förkromningsprocessen ska vara baserad på trevärt krom och det ska inte förkomma sexvärt krom i någon för- eller efterbehandling. Förkromnings- och förnicklingsprocesserna ska utnyttja reningsteknik, jonbytarteknik, membranteknik eller likvärdig teknik för att återvinna kemiska produkter i så stor utsträckning som möjligt. Derudover skal utslippene fra overflatebehandlingen gå til gjenvinning og destruksjon. Systemet skal være sluttet og uten avløp. Det er unntak for sink. Det föreslås att tilläggskravet ställs på zink vid förzinkning (galvanisering). Utsläppet från ytbehandling med zink ska vara högst: 0,5 mg/l (enligt Ospar). Myndighetskravet på zinkutsläpp är mildare i kommuner i Finland. I høringen ble det påpekt at unntakene i K25 (belegging) har vært for generelle og at det ikke foreligger god nok begrunnelse for at det for eksempel har vært tillat å forkromme Side 54 av 78

54 bordben eller gasslifter. I og med at slik behandling av metaller medfører økt energiforbruk, kjemikaliebruk og avhending så er disse unntakene spesielt vurdert. Nordisk Miljømerking ønsker ikke å bidra til unødvendig bruk av belegging i de svanemerkede produkter og velger å presisere unntaket samtidig som det henvises til spesifikke standarder (offentlig miljø) som skal oppfylles for å påberope seg et unntak. Unntaket i kravet er nå spesifisert til å gjelde stolben og sammenleggbare bord. Tolkningen av hva som kan defineres som stolben er det som tilhører benene i et helt støpt/formet stykke. Det betyr at dersom benene er støpt i et stykke hvor deler av en rygg eller armlener inngår så tillates det belegging av hele stykket. Denne tolkningen baserer seg på at man må belegge hele delen fordi den er et helt stykke. Denne tolkning aksepteres ikke når benene er festet/skrudd/sveiset eller sammenbundet på annen måte med resten av stolen. Det finnes i dag gode teknologiske alternativer til overflatebehandling av bordben og gasslifter som ikke fordrer bruk av belegging med krom, kadmium, nikkel eller sink. Disse alternativene er generelt mindre miljøbelastende i et livsløpsperspektiv. Råvareuttak av mineraler/metaller til belegging er generelt miljøbelastende. Se omtale i kapittel 2.2 innledningsvis i dokumentet. Forhold vedrørende kjemikrav for forkrommingsprosessen De viktigste kjemikaliene i treverdig forkromningsprosess omfatter kromsulfat (R50), kromklorid (R22, R50) og ammoniumklorid (R22, R36). Under kromsjiktet finnes et sjikt av nikkel. Ved tilblandingen av nikkelbad brukes nikkelsulfat og denne har klassifiseringen R40 (kreft 3 kategori) og vil kunne være i konflikt med kjemikravene. Det gjøres et unntak for kravet K3 i kravet om belegging av metall. Her gis et eksempel på hvordan disse kjemikaliene brukes ved belegging: Nikkelsulfat håndteres kun ved første klargjøring av et nikkelbad i lukkede beholdere direkte fra leverandøren. Livslengden av et nikkelbad kan være flere titalls år og nikkelsulfater trengs ikke å håndteres under badets livslengde. En prosessteknisk fordel med treverdig krom er at det generelt har en bedre evne til å dekke det underliggende nikkel og dermed redusere risikoen for kontaktallergi ved eventuell hudkontakt 64. Det er påpekt i høringen at det også vil være flere andre kjemikalier som vil være i konflikt med K3 og etter en nærmere gjennomgang av tilgjengelige data så er det flere kjemiske produkter til belegging som vil være i konflikt med klassifiseringskravet. Siden vi nå har krav til lukket prosess uten avløp og gjennvinning/destruksjon av kjemikaliene brukt i prosessbad gjøres det unntak for klassifiseringskravet K3 for belegging av metall. Unntaket gis i kravet K29. Forhold vedrørende kjemikrav til andre typer overflatebehandling 60 : Når det gjelder overflatebehandling av metalldeler på innemøbler er det funnet at de fleste møbelprodusentene ikke gjør denne jobben selv. De har underleverandører som gjør det. Før metalldelene (stål) kan overflatebehandles må de forbehandles/avfettes for å få maksimal heft. Noen bruker vannbasert avfetting (tensider i vann), mens andre bruker sinkfosfat. Jernfosfat kan brukes til innemøbler, men siden underleverandøren også overflatebehandler utemøbler, benyttes sinkfosfat til alle møbeldeler. Deretter benyttes pulverlakk til å overflatebehandle delene. Når det gjelder de vannbaserte avfettingsproduktene er det funnet at disse kan være klassifisert som etsende eller irriterende. De ingrediensene som bidrar til klassifiseringen i de forskjellige produktene er natriumhydroksid, fosforsyre, alkoholetoksilater og dinat- Side 55 av 78

55 riummetasilikat. For noen av produktene finnes det også miljøskadelige ingredienser, men i så små mengder at ikke produktene blir klassifisert som miljøskadelige. Sinkfosfat-produkter er klassifisert som miljøskadelige, mens jernfosfat-produkter er ikke-klassifiseringspliktige. Det brukes forskjellige typer pulverlakk. Det mest vanlige er epoksypulver. Epoksypulver har klassifisering Xi, N, R36/ Det betyr at de klarer kravene i K3 med unntak av N med R51/53. Det gis derfor et generelt unntak for N med R51/53. Andre typer pulverlakker som brukes har følgende klassifisering 1. R52/53. Polyesterbasert med miljøskadelige og allergifremkallende ingredienser (Skadelige ingredienser: Tereftalsyre-diglycidylester, klassifisert Xi,N,R36/38- R43-R51/53 og Trimellitsyre-triglycidylester, klassifisert Xi,N,R36/38-R43- R51/53). Produsenten har testet produktet og funnet at det ikke skal være allergifremkallende. 2. Xi, R43 (Skadelig ingrediens: 1-o-Tolylbiguanide, klassifisert Xi, R36-43) Ikke-klassifiseringspliktig (Inneholder skadelig ingrediens i små mengder: 1,2,2,6,6- pentamethylpiperidin derivativ, klassifisert Xn, N, R22-52/53). Plast og gummi (K31 K35) Polymere materialer som benyttes som stoppmaterialer og tekstiler (kapittel 2.7 og 2.8) skal ikke regnes inn i vekt % grensen for plastmaterialer og omfattes ikke av plastkravene. Polyuretanskum (PUR-skum) skal oppfylle kravene til stoppmaterialer i kapitel 2.7. Små plastdeler (f.eks. skruer, stifter og festeanordninger) medregnes ikke i vektandelen og er ikke omfattet av kravene i kapittel 2.6. Ledninger med vektandel op til 5 vekt % af produktet er heller ikke omfattet av kravene i kapittel 2.6. K31 Materialbeskrivelse, merking av plast og PVC Det skal redegjøres for hvilke plasttyper, fyllstoffer og armering som plastdelene består av. Deler som består av plast og som veier mer enn 50 g skal være synlig merket i henhold til ISO Deler av PVC får ikke inngå. Redegjørelse av plastdeler i henhold til skjema 6 i vedlegg 2. K32 Tilsetninger Tilsetninger i plast og gummi skal tilfredsstille kravet K4 gitt i kapittel 2.1. Dokumentasjonen gis i kapittel 2.1 og skjema 2a. K33 Nitrosaminer i gummi Innholdet av nitrosaminer eller nitrosamin løselige stoffer skal ikke overstige henholdsvis 0,01 mg/kg og 0,1 mg/kg gummi. K34 Overflatebehandling Overflatebehandling av plastmaterialene kan tillates dersom det kan påvises at det ikke påvirker muligheten for gjenvinning og at overflatebehandlingen oppfyller kravet gitt i K32. Side 56 av 78

56 Krav ved mer enn 10 vekt % plast i produktet Ulike typer plastmaterialer som inngår med mer enn 1 vekt % av plastmaterialenes vekt skal summeres. Dersom de til sammen utgjør mer enn 10 vekt % av møbelet skal kravene nedenfor oppfylles: K30 Gjenvunnet materiale Plastmaterialene brukt i møbler og innredninger skal minst bestå av 50 vekt % gjenvunnet materiale. Gjenvunnet plast av polypropen (PP), polyeten (PE) og polyetentereftalat (PET) skal bestå av postkonsumert gjenvunnet materiale. Annen plast kan også være gjenvunnet produksjonsspill/produskjonskapp fra ekstern leverandør. Gjenvunnet plast skal ikke inneholde halogenerte flammehemmere. Det tillates allikevel forurensninger inntil 100 ppm.. Begrunnelser til endringer av krav K31 K36 Det tillates ikke bruk av PVC i svanemerkede møbler og innredninger. Begrunnelsen for dette er: PVC PVC er en forkortelse af polyvinylchlorid, og indeholder 57 % chlor. Dette gør, at PVC ikke er velegnet til forbrænding, da chlorindholdet kan medvirke til en øget dioxindannelse i røggassen fra affaldsforbrænding. Dioxin er et af de mest akut giftige stoffer, mennesket har frembragt, og det mistænkes for at virke hormonforstyrrende og kræftfremkaldende xcvi. PVC bliver derfor meget ofte deponeret, og dele af den hårde PVC bliver genanvendt til produktion af ny PVC, så vidt det er muligt. Private skal udsortere PVC-holdigt affald fra husholdningsaffaldet efter de regler, der gælder i den pågældende kommune. Problemet for den almindelige forbruger er imidlertid ofte, at det er svært at skelne PVC-holdige materialer fra ikke PVC-holdige. Derfor ender en stor del af PVCaffaldet alligevel i dagrenovationen, som forbrændes, selvom PVC ifølge affaldsbekendtgørelsen defineres som ikke-forbrændingsegnet affald. Blødgørere i PVC Blød PVC indeholder plastblødgørere eller phthalater, der tilsættes for at gøre materialet mere fleksibelt. De mest anvendte blødgørere er phtalaterne DEHP, DIDP og DINP xcvii. Anvendelsen af DEHP er faldende i Vesteuropa, mens anvendelsen af DIDP og specielt DINP er stigende. Ifølge PVC-branchen selv, udgør DINP ca. 56 % af phthalatforbruget, mens DEHP udgør 24 % xcviii. DEHP er i dag klassificeret i EU som skadelig for forplantningsevne og skadelig for fostre xcix og findes på EU's SVHC liste sammen med andre phthalater som BBP, DBP og DIBP. Det har vist sig, at blødgørere i plast er meget flygtige, og der kan derfor ske en afdampning af plastblødgørerne. Disse bør derfor undgås i rum, hvor personer opholder sig meget og derfor også i svanemærkede produkter som møbler, indretning og byggeplader. DIDP og DINP er ikke klassificeret officielt i EU regi. Men en arbejdsgruppe under EU Kommissionen har fundet, at både DIDP og DINP er hormonforstyrrende i kategori II c. Årsagen til, at dette ikke giver en officiel klassificering i EU regi er simpelthen, at der her ikke findes en klassificering for hormonforstyrrende effekt (som ikke skal forveksles med skader på forplantningsevne, dvs. reproduktionsskader). Alle phthalater anvendt i større mængder i PVC er overalt i vores miljø i dag, blandt andet fordi det er stoffer, der nemt frigives fra PVC-produkter 74. I Miljøet nedbrydes ftalaterne DEHP, DINP og DIDP Side 57 av 78

57 langsomt, og de har en høj bioakkumulering, hvorfor det ikke kan udelukkes, at de ophobes i fødekæden ci. Ledninger Der er fra version 4.6 til version 4.7 indført en undtagelse i afsnit 2.6 for ledninger, som indgår med op til 5 vægt % i produktet. Undtagelsen er udført på baggrund af behovet for en bagatelgrænse, samt at baggrundsteksten er uklar om, hvilket krav der stilles til ledninger i kriterierne. Det fremgik ikke af baggrundsdokumentet for møbler, at der er taget stilling til om ledninger er omfattet af plastkravene i kriterierne. En tolkning gående på at der er forbud PVC ledninger vil derfor blive opfattet som en skærpelse, som der ikke er argumenteret for i baggrunden. Kravet til PVC (her især ledninger) vil blive taget op i en kommende evaluering, da det ser ud til at der er mulighed for tilgang til halogenfri ledninger på markedet. Det nye kravet (K32) om klassifisering og tilsetninger erstatter tidligere K28 og dekker også krav gitt i overflatebehandlingen. Her er det som ellers tenkt at de generelle kjemikravene skal oppfange problemstoffene som er uønsket. Her er det en skjerpelse ved at det nye kravet er mer omfattende enn tidligere, og tar hensyn til miljø- og helsefarlighet ved produksjon av møbler (jamfør med kriteriene for svanemerking av Leketøy). Kravet til merking av plastdeler over 50 g er som tidligere og er satt for å hjelpe til for resirkulering. Nordisk Miljömärkning vill ställa krav på att ej förnybara material ska återvinnas. Om plast utgör en stor del av möbeln ställs det även krav på att plasten består av en del återvunnen plast. Med återvunnen plast menar vi primært postkonsument d.v.s. att plasten varit en produkt som använts (gjelder PP, PE og PET). Produktionsspill kan også definers som återvunnen plast dersom produsenten av produksjonsspillet kan dokumentere at det går til gjenvinning av ny plast og ikke til forbrenning. Tillgången på återvunnen plast är svår att bedöma. I forbindelse med denne revisjonen genomförde Nordisk Miljömärkning under 2007 en utredning tillsammans med SP i Sverige. Hensikten var å se om det finnes materialstrømmer for de vanligste temoplastene som oppfyller kvalitetskravene for møbler. I rapporten tror SP att användningen av återvunne plast kommer komma igång och öka då priset på ny plast stiger. I følge rapporten er møbelindustrien positiv til å anvende resirkulert plast. Det samlas in en betydande mängd förpackningsplast i de nordiska länderna. Framförallt polyetylen (PE) och polypropylen (PP). Det mesta delen av den insamlade plasten går till återvinning utanför Europa, men det finnnes i dag flere aktører for gjenvinning i Norden og Europa. Blant annet finnes en stor svensk plastprodusent som leverer flere ulike plastkvaliteter i form av granulater som er produsert av gjenvunnet plast. Mesteparten av denne gjenvunnede plasten stammer fra spill/kapp fra industriproduskjon. Denne produsenten hevder også at de er konkurransedyktige på pris. Användningen av återvunnen plast i möbler är väldigt låg idag. Enligt uppgifter från flera möbletillverkare är kvalitetskraven på plasten så stor att det är svårt att använda återvunnen plast. Kvalitet är dock ett stort begrepp og det finnes i dag metoder som har økt materialkvaliteten fra gjenvunnet plast. Hållfasthetsmässigt ska det inte vara några problem att återvinna plaster ett antal gånger innan det uppstår en sk downcycling så att hållfastheten försämrats. Återvunnen plast har dock inte samma finish som jungfrulig plast. Det är dock möjligt att tillverka plast av återvunne plast i kärnan och ett yttre lager av ny plast med hög finish. Side 58 av 78

58 I rapporten tror SP att användningen av återvunne plast kommer komma igång och öka då priset på ny plast stiger. Kravet til gjenvinning har tidligere vært vanskelig å oppfylle og det ble til høringen valgt å lempe litt på kravet ved å tillate produksjonskapp/spill. I høringen ble det påpekt/ dokumentert at ikke alle plaster trenger unntak for postkonsumert plast. Kravet endres i forhold til høringsutkastet. For følgende plasttyper: polyoliefiner (PP, PE, PET) godtas kun postkonsumert plast, som gjenvunnet plast. For andre plasttyper godtas også spill/ kapp fra annen industri (internt spill i virksomheten aksepteres ikke). Begrunnelsen for endringen er markedsopplysninger om tilgjengilighet av postkonsumert plast for forskellige plasttyper. Miljømærkningen har vurderet bla. ud fra rapport udarbejdet af SP Sveriges Tekniske Forsknngsinstitut, at tilgangen til genanvendt plast gør det muligt at anvende min. 50% genanvendt plast i Møbler og Indretning. Samtidig er det Miljømærkningens målsætning at fremme anvendelse af genanvendt plast i disse produkter, for dermed at få en øget genanvendelse af plast. 50% genanvendt plast gør det muligt at have tilsætninger i plasten som fyldmiddel, farve, additiver, smøremidler m.m. Miljøgevinsten av gjenvunnet plast I et livssyklusperspektiv er påpekt I mange studier og gevinsten øker for hver gang produkter gjenvinnes. Miljøgevinsten er avhengig av kvaliteten på plasten etter gjenvinning og er avhengig av plasstype. Tolkningen av postkonsumert plast er at plasten har vært i et produkt og i bruk av konsument. Denne plasten er tilgjengelig der hvor det finnes gode returordninger (hvor plasten ikke blandes med annet avfall eller organisk avfall). Alt mulig produskjonskapp/ produskjonsspill vil kunne aksepteres dersom det oppfyller kravet forøvrig. Eksemplene som finnes til bruk av resirkulert plast i møbelindustrien har vist at plasten hovedsakelig kommer fra spesielle avfallstrømmer (som egen emballasje eller innsamling av PET-flasker, korker, brukte fiskegarn osv.) og ikke fra de generelle avfallsstrømmene som innsamlet husholdningsavfall. Det er derfor viktig at møbelindustrien fortsatt gjør en innsats for å øke etterspørselen av resirkulert plast. Nordisk Miljömärkning anser att det finns alternativa material som är bättre ur miljösynpunkt så länge återvunnen plast inte används. Bruk av tilsetninger som kadmium, bly og krom er for en stor del utfaset i dag. Men spesielt fra elektronikk avfall kan plast med halogenert flammehemmer forekomme. Derfor er det stilt et krav om at den resirkulerte plasten ikke må inneholde halogenert flammehemmere, men forurensninger inntil 100 ppm tillates. Det er foreløpig ikke stilt noen nivågrense, det betyr at deteksjonsgrensen ved den anvendte analysemetoden vil være grensen for om det resirkulerte plasten inneholder flammehemmere. Stoppmaterialer Noen av de tidligere kravene som K31, K32, K33, K35, K43 og K44 er tatt bort da de fanges opp av det nye kravet: K37 Kjemiske produkter og tilsetninger i stoppmaterialer. Det henvises her til kapittel 2.1 i det nye kriteriet. Det er gjort unntak for bruk av isocyanat i produksjonen av polyuretan. Bruken av isocyanater må imidlertid erklæres i henhold til skjema 7. Dette er også nytt. Det er i slutten av dette kapittelet skrevet en Side 59 av 78

59 egen begrunnelse for å beholde forbudet mot bruk av halogenerte forbindelser, da det blant annet er fremmet innvendinger mot dette kravet fra produsenter. Kravene i kapitel 2.7 omfatter stoppmaterialer som indgår med mere end 1 vægt % i produktet. Høringsforslaget: K36 Miljømerket stoppmateriale (madrasser) Er stoppmaterialet merket med Blomsten etter kriteriene for madrasser? Hvis ja. Send inn dokumentasjon på dette og hopp over resten av kravene i kapittel 2.7. K37 Kjemiske tilsetninger Kjemiske produkter og tilsetninger som brukes i produksjonen av stoppmaterialer skal oppfylle kravene K3 og K4 i kapittel 2.1. Isocyanater brukt til framstilling av polyuretan er unntatt dette kravet, da de er en vesentlig komponent for dette. For bruk av isocyanater se krav K38. K38 Fargestoffer Fargestoffer får kun benyttes for å skille mellom ulike kvaliteter (f.eks hardt og mykt skum) innenfor samme type stoppmateriale, eller hvis stoppmaterialet er synlig og brukes uten polstring. Metallkompleks farger og farger som er klassifisert i henhold kapittel 2.1 skal ikke benyttes. K39 Formaldehyd Formaldehydemisjon skal være mindre enn 20 ppm for stoppmaterialer. Alternativt må emisjonene være mindre enn 0,005 mg/m 3 målt i klimakammertest, punkt 4 i vedlegg 1. K40 Krav til gjenvinning Minimum 90% av alt produksjonsspill fra produksjon av stoppmaterialer skal gjenvinnes. Syntetisk lateks (SBR) og naturlateks K41 Innhold av1,3 butadien Innholdet av 1,3 butadien skal være mindre enn 1 mg/kg lateks. K42 Nitrosaminer Konsentrasjonen av N-nitrosaminer skal ikke være mer enn 0,0005mg/m 3 målt med klimakammer test. Polyuretan K43 Blåsemiddel Halogenerte organiske emner får ikke benyttes som blåsemiddel. Isocyanat forbindelser skal kun anvendes i lukket prosess, med foreskrevet verneutstyr og i henhold til myndighetskravene. Endringer og begrunnelser for K36 K43 Krav til fargestoffer er endret (fra K34 til K37) og den delen som omfatter azofarvestoffer er tatt bort. Det er et EU-krav, og selv om det importeres stoppmaterialer utenfor EU, er det ikke observert azofarvestoffer med de nevnte arylaminer i tekstil- og madrassesøknader for Svanen eller Blomster i Norden. Krav til fargestoffer er supplert med forbud mot metalkompleksfarver. Side 60 av 78

60 Krav om innhold av metaller (K35) er fjernet, da alle de farver vi har kjennskap til følger ETADs (The Ecological and Toxicological Association of Dyes and Organic Pigments Manufacturers) retningslinjer for metaller. Kravet til formaldehyd er strammet (fra K36 til K39). Det er noget vi har brugt tid på at undersøge i Blomstens revisionen for madrasser, og det burde ikke være svært for producenterne at efterleve 20 ppm som grænseværdi. Det viser vores erfaringer med tekstil-ansøgninger også. Det tidligere krav til COD og tensider (tidligere K38) ved vask af stoppmaterialer i naturmaterialer er fjernet. Det anses mindre relevant enn tidligere og mindre relevant i forhold til andre miljøproblemer. Krav til COD for naturlateks (tidligere K39) er fjernet, da det anses for at være et krav for langt ude i underleverandør-kæden. Kravet er ikke lenger særlig relevant, fordi. Gummilateks er sevjen i gummitreet Hevea Brasilensis. Ifølge Store Norske Leksikon har produksjonen av gummi hatt en jevn nedgang siden Malaysia er fortsatt verdens tredje største gummiprodusent etter Indonesia og Thailand, og gummien produseres hovedsakelig av enten lokale småbønder eller på føderale jordeiendommer. 85 % av landarealet som brukes til gummiproduksjon, ligger på Peninsular Malaysia. I følge en nettside hos WWF cii er en av de største miljøbekymringene ved gummiproduksjonen er avløpet fra de første trinnene i prosessen, som i de fleste tilfellene gjøres nær plantasjene. Volumet av dette avløpsvanner er 25 til 40 ganger større enn volumet av gummi som produseres. Avløpet har et høyt innhold av organiske forbindelser og kan også inneholde gifte harpiksstoffer fra treet. Krav til butadien er endret til å gjelde for all butadien. Grenseverdi for nitrosaminer er endret, slik at den nå tilsvarer deteksjonsgrensen for testmetoden tilsvarende madrasser i det nye utkastet til Blomst-kriterier. Flammehemmere Kravet som forbyr halogenerte flammehemmerestår i K4 som kravet K37 henviser til. Halogenerte flammehemmere er en fellesbetegnelsen for en større gruppe organiske stoffer. Stoffene har forskjellige strukturer, men alle inneholder fluor, klor eller brom. Under sterk varmepåvirkning frigis halogene radikaler som stopper kjedereaksjonen i forbrenningsprosessen som dermed virker hemmende på utvikling av brann. Spesielt har de bromerte flammehemmere i de senere årene kommet i søkelyset på grunn av at de er lite nedbrytbare i miljøet. De kan konsentreres i næringskjeden og er påvist i levende organismer og i morsmelk. En del av stoffene har vist helse- og miljøskadelige effekter. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men enkelte halogenerte flammehemmere er akutt giftige for akvatiske organismer. Ved langvarig eksponering er det påvist at de kan føre til leverskade. Det er mistanke om at enkelte bromerte flammehemmere kan gi hormoneffekter og at de kan gi skader på nervesystemet. På bakgrunn av blant annet dette har Nordisk Miljømerking satt et forbud mot halogenerte organiske forbindelser ciii civ cv cvi cvii cviii. Det har vært kontakt med norsk møbelindustri som mener at det kan være vanskelig å unngå bruk av halogenerte flammehemmere ved bruk av blokkskum. Flemmehemmeren har en viktig funksjon også under produksjonen av skummet, ved at materialet ikke skal degradere i midten. En amerikansk studie cix, Furniture Flame Retardancy Partnership: Side 61 av 78

61 Environmental Profiles of Chemical Flame-Retardant Alternatives for Low-Density Polyurethane Foam, United States Environmental Protection Agency, Volum 1, 2005 som viser alternative flammehemmere og deres miljøpåvirkning, presentert for deler av industrien. Ønsket var å vurdere de enkelte alternativene og få en tilbakemelding på hvorfor man eventuelt ikke kan bruke noen av disse i produksjonen av blokkskum. Dette kan ha betydning for en del produsenter da det kan være at dagens krav om forbud mot alle halogenerte flammehemmere kan gjøre det vanskelig å svanemerke noen kategorier av møbler. Den amerikanske rapporten har kommet med 14 alternative flammehemmere som muligens kan være erstatning i produksjonen. Gjennomgangen av rapporten viser at de ulike alternativene til flammehemmere har varierende grad av miljø og helsepåvirkning, men med mindre miljøpåvirkning sammenliknet med ulike bromerte flammehemmere. Noen av disse alternativene er i utgangspunktet i konflikt med eksisterende kriterier da de er halogenerte. De fleste ikke halogenerte forbindelsene er fosfatbaserte og disse har generelt lavest miljø og helsepåvirkning. Disse kunne i prinsippet vært gode alternativer, men det hevdes i møbelindustrien at disse stoffene kan ha kjemisk tekniske begrensninger i selve PUR fremstillingen. Også spesielle fosfat/nitrogenforbindelser i kombinasjon med titandioksid har vært nevnt. Det har vært et ønske fra møbelprodusenter om å kunne ha konkrete unntak fra halogenerte forbindelser som for eksempel enkelte klorbaserte flammehemmere. Noe av problemet med å åpne for unntak vil være at det ikke er grunnlag for å velge noen få alternativer da det brukes ulike kjemikalier med ulike produksjonsteknikker blant produsenter. Det vil kunne være uheldig/konkurranse vridende å velge ut enkelte kjemikalier da det ikke er ensbetydende med hvilke disse eventuelt skulle være. Det måtte i så fall iverksettes en utredning blant mange produsenter og evaluere disse i etterkant. Dessuten vil unntakene kunne medføre betydelig dokumentasjon som må fremvises fra produsent for å sikre en minst mulig negativ miljøpåvirkning. Utviklingen går også i retning av flere nye potensielle alternativer med betydelig lavere miljøbelastning. Kravet K40 sier at minst 90 % av stoppmateraielene skal gjenvinnes og er ikke endret. 2.9 Mineralske råvarer til lydisolering K43 Mineralske råvarer til lydisolering Kravet gælder ved anvendelse af mere end 5 vægt % mineralske råvarer i produktet. Mineralske råvarer til lydisolering skal være godkendt som indgående materiale i en licens til Svanemærket akustikplade i henhold til kriterierne for Svanemærkning af Byggeplader. Baggrund for kravet Der er kommet forespørgsel på Svanemærkning af møbler med mineralske råvarer til lydisolering. Mineralske råvarer kan anvendes i møbler og indretning som lydisolering i skærmvægge. Denne materialetype indgik ikke i den oprindelige version 4.0 af kriterierne for møbler, men findes i kriterierne for Svanemærkning af byggeplader. I kriterierne for møbler begrænser krav K1 anvendelsen af materialer i møblet eller indretningen til maks. 5 vægt % pr materialetype og samlet maks. 10 vægt %, for materialer som ikke er omfattet af krav i kriterierne. Der er derfor indført et nyt krav i kriterierne for Møbler og indretning; K43 Mineralske råvarer til lydisolering. I kravet fremgår det, at mineralske råvarer til lysisolering skal være godkendt som indgående materiale i en licens til Svanemærket byggeplader. Side 62 av 78

62 Tekstiler (K44 K59) Kravene i kapitel 2.10 i kriteriedokumentet gjelder tekstiler. Krav til bruksegenskaper er ikke endret og er derfor ikke tatt med her. 2.8 Krav til tekstiler Tekstiler omfatter både kunstfibermateriale,naturfibermateriale, skinn og lær. For tekstiler som utgjør mer enn 1 vekt % av møblene skal minst 80 vek t% av fibermaterialet i tekstilene oppfylle kravene (dette innebærer at om fiberblandningen er 8 0% ull og 20 % polyester kan f.eks. ullfibrene oppfylle kravene nedenfor eller 20 % polyester og 60 % ull oppfylle kravene). Kravene gjelder både tekstiler som benyttes til sittemøbler (møbeltekstiler) og annet tekstiler som inngår i møbelet. Kravene til tekstiler er unntatt de generelle kjemi kravene (K3 K5) i kapittel 2.1. Det er kun kravene i dette kapittel som skal oppfylles. K44 Miljømerket tekstil Er tekstilet svanemerket eller merket med Blomsten? Hvis ja. Send inn dokumentasjon på dette og hopp over resten av kravene i kapittel 2.8. K45 Skinn og lær Skinn og lær som utgjør mer enn 1 vekt % av møbelet skal være svanemerket eller oppfylle kravene til svanemerking av Tekstil, skind og læder, versjon 3.. Er skinnet eller læret svanemerket? Hvis nei, oppfylles kravene i det seneste kriteriedokumentet "Svanemærkning af Tekstil, skind og læder"? K46 Flammehemmere og impregnering Tekstil skal ikke inneholde halogenerte flammehemmere eller fluorholdige impregneringer. K47 Farger, pigmenter og hjelpekjemikalier Farger, pigmenter eller hjelpekjemikalier som er klassifisert i henhold til tabell 2 i K3 skal ikke benyttes. K48 Krombeising Krombeising er ikke tillatt. K49 Metallkompleks farger basert på kobber, krom eller nikkel Bruk av metallkompleks farger tillates ikke. K50 Hjelpekjemikalier Alkylfenoletoxylater (APEO), lineære alkylbensensulfonater (LAS), dimetylbis (hydrogenerad talgalkyl) ammoniumklorid (DHTDMAC), distearyldimetylammoniumklorid (DSDMAC), ditalgalkyldimetylammoniumklorid (DTDMAC), etylendiamintetraacetat (EDTA) og dietylentriaminpentaacetat (DTPA) skal ikke brukes og skal ikke inngå i noen av de preparater eller noen av de beredninger som anvendes. K51 Formaldehyd Emisjon av formaldehyd fra tekstiler skal være mindre enn 20 ppm. Alternativt må avdampningen ikke overstige 0,005 mg/m3 målt i klimakammer test, punkt 4 i vedlegg 1. Side 63 av 78

63 K52 Avløpsvann fra våtprosesser A. Det kjemiske oksygenforbruket i avløpsvannet fra våtprosesser (med unntak av anlegg der ubehandlet ull avfettes og anlegg for bløtlegging av lin) som slippes ut i naturen etter rensingen (uansett om det skjer internt eller utenfor anlegget) skal være mindre enn 20 g/kg tekstil, som årsmiddelverdi. B. Om spillvannet renses internt og slippes ut direkte i naturen skal det også ha en ph-verdi på 6-9 (om ikke ph-verdien i resipienten er høyere eller lavere) og en temperatur under 40C (om ikke temperaturen i resipienten er høyere). Endringer og begrunnelser for K44 K59 Tidligere K46 og K47 er slået sammen til K44 (nytt). Uanset om man har Blomsten eller Svanen til sine tekstiler, giver det samme resultat: Krav til tekstiler er oppfyldt. K47 er nytt: Farver, pigmenter og hjælpekemikalier I dette krav anvendes R-sætninger til at udelukke de problematiske stoffer. Det betyder, at vi har sikre krav til flammehæmmere og hjælpekemi, og at vi kan tage bort kravet til mutagene, og reproduktionsskadelige farver, da det nu er inkluderet i dette krav om R- sætninger. Det tidligere kravet K50, til azofarvestoffer er fjernet. Det er et EU-krav, og selvom der importeres tekstiler fra udenfor EU, har Nordisk Miljømering har aldrig set azofarvestoffer med de nævnte arylaminer i nordiske ansøgninger for Svanen eller Blomsten. Kravet til formaldehyd, K51, er strammet. Det er noget som blev undersøgt i Blomstens revisionen for madrasser, og det burde ikke være svært for producenterne at efterleve 20 ppm som grænseværdi. Det viser erfaringer med tekstil-ansøgninger også. Kravet K52 (tidligere K55) er endret. Krav om COD-reduktion for blandt andet uldtekstiler er fjernet. Dels fordi det er et vanskeligt krav, da uld indeholder meget CODkrævende materiale (lanolin), og derfor kræver uld et meget effektivt rensningsanlæg, som ikke er standard i alle lande. Og dels fordi, der jo i forvejen er et krav til at COD skal være under 20 g/kg tekstil, og så synes det at være unødigt også at stille krav til CODreduktionen i rensningsanlægget. Desuden har vi modtaget to svar fra Norge og ét fra Sverige (se interviewprojekt), som viser, at dette kriterium er vanskelig, fordi flere store ullvaskerier er nedlagt (blant annet i Tyskland og New Zealand).. COD kravet for vådprocesser er enslydende med kravet i Blomst kriterierne (vedtaget marts 2009) og for Svanens kriterier endret i juni I kravet står det av analysemetode ISO 6060 eller tilsvarende skal anvendes for måling av COD. Glass/speilglass og laminert glass Kravene i kapitel 2.11 i kriteriedokumentet gjelder for deler av glass. Det er innført et nytt krav for laminert glass. K60 Glass Blyinnfattet glass, krystallglass og trådarmert glass får ikke benyttes i møbelet. Glass som inngår i møbler skal enkelt kunne skiftes ut dersom det skades eller knuses. Side 64 av 78

64 K61 Speilglass Speilglass kan inngå som en del av et møbel eller innredning. Metallbelegget, som benyttes til speilglass, skal ikke inneholde bly (Pb) og/eller kobber (Cu) som overstiger 0,2 vekt%. Speilglass som inngår i møbler skal enkelt kunne skiftes ut dersom det skades eller knuses. K62 Laminert glass Laminert glass kan benyttes i møbelet dersom det kan dokumenteres at laminert glass kan resirkuleres. Laminert glass som inngår i møbler skal enkelt kunne skiftes ut dersom det skades eller knuses. Begrunnelse for K60 K62 Det tillates bruk av laminert glass dersom gjenvinning av materialet kan dokumenteres tilfredsstillende. Laminert glass består av to glassplater på hver side av en polyvinyl butyral (PVB) folie som produseres under trykk og varme. Det er heller ikke tilsatt andre kjemiske stoffer i laminert glass. Etter en grundig gjennomgang av tilgjengeligheten av gjenvinningsbehandling for speilglass er det konkludert med at dette er mulig. Lyskilder i møbler og innredninger (2.12) K 63 Lyskilder Armaturer skal ha lyskilder i energiklasse A eller B. For reflektorlyskilder (retningsbestemte lyskilder) kreves LED eller andre effektive reflektorlyskilder. Energiklassifisering i henhold til EU-kommisjonens direktiv 98/11/EG for lamper. Med effektive reflektorlyskilder menes alle reflektorlyskilder som er bedre enn vanlige halogenreflektorlyskilder. For eksempel godkjennes såkalt IRC eller ES teknologi. Bakgrunn og begrunnelse for K63 Det er et obligatorisk krav til lyskilder, fordi energibehovet til belysning kan være betydelig. I Norge går ca 13% av energibruken i en bolig til belysning [TEK 2007]. Glødepærer avgir mye varme som på varme solrike sommerdager vil bidra til å skape unødig høye innendørs temperaturer. I et nytt EU-direktiv beskrives at lite energieffektive lyskilder skal fases ut. Det begynner med å sette forbud mot å selge matte 100 watt glødepærer i september 2009 og i september 2012 vil det bli forbudt å selge klare 40 watts og klare 25 watts glødepærer. Beslutningen om dette direktivet vil også gjelde andre inneffektive lyskilder, og direktivet vil også gjelde for EØS-land som Norge. Kravet henviser til energimerking av lyskilder (direktiv 98/11/EU), og stiller krav om at faste armaturer skal ha montert lyskilder med energiklasse B eller bedre. Lyskilder med energiklasse A inneholder kvikksølv, Hg, mens det finnes per april 2009 lyskilder i energiklasse B uten kvikksølv. Dette er grunnen til at det ikke kreves klasse A for lyskilder. Energimerkeordningen for lyskilder omfatter ikke reflektorpærer, og dermed ikke vanlige down light halogen lyskilder. For reflektorlyskilder (riktningsbestemte lyskilder) kreves Side 65 av 78

65 derfor energieffektive LED (Light Emitting Diod) eller andre effektiva reflektorlyskilder. Kravet betyr at for eksempel down lights med vanlige halogenpærer blir forbudt. Kravet til EUs energimerking av lyskilder gjelder heller ikke for lyskilder under 4 watt. Dette vil i praksis bety at mye av LED belysningen ikke kan energimerkes selv om den er energisparende. Miljømerking aksepter LED selv om det her også kan være miljøproblemer ved noen av komponentene. Begrunnelsen for å kreve at nettopp lyskilden er energieffektiv og ikke bare at armaturet kan benytte energieffektive lyskilder er at oftest vil folk erstatte eksisterende lyskilder med tilsvarende lyskilder når disse må byttes ut. Det er viktig at gode vaner etableres fra starten av når man tar i bruk en ny bygning. Kjøkkenindustrien har til i dag (2009) for det meste stort sett anvendt innredninger med mer energikrevende lyskilder. Miljømerking vurderer nå at markedet er modent nok til å kunne stille krav om bruk av mer energieffektiv belysning ved denne revisjonen Linoleum K64 Linoleum Kravet gælder ved anvendelse af mere end 5 vægt % linoleum i produktet. Linoleum skal være godkendt som indgående materiale i en licens til Svanemærket gulv i henhold til gældende kriterier for Svanemærkning af gulve. Baggrund for kravet Der er kommet forespørgsel på Svanemærkning af møbler med linoleum. Linoleum kan anvendes som bordoverflade. Denne materialetype indgik ikke i den oprindelige version 4.0 af kriterierne for møbler, men findes i kriterierne for Svanemærkning af gulve. I kriterierne for møbler begrænser krav K1 anvendelsen af materialer i møblet eller indretningen til maks. 5 vægt % pr materialetype og samlet maks. 10 vægt %, for materialer som ikke er omfattet af krav i kriterierne. Der er derfor indført et nyt krav i kriterierne for Møbler og indretning; K64 Linoleum. I kravet fremgår det, at linoleum skal være godkendt som indgående materiale i en licens til Svanemærket gulv. Øvrige krav til miljømerkede produkter Emballasje og retursystemer Kravene i kapitel 3.1 i kriteriedokumentet gjelder for retursystemer for produkter og emballasje og materialene i emballasjen. Kravet til avfallhåndtering hos møbelprodusenten er tatt bort da dette reguleres av myndighetene Europa og i dag. De andre kravene er ikke endret. Bruksegenskaper Kravene i kapitel 3.1 i kriteriedokumentet gjelder for bruksegenskaper til møblene og innredninger som holdbarhet, styrke, sikkerhet og stabilitet. K61 Bruksegenskaper Dette kravet gjelder generelt for sittemøbler, bord, innerdører, kjøkkenskap og øvrige skap. Produktet som det søkes miljømerking for, skal oppfylle krav til holdbarhet (motstandsdyktighet), styrke, sikkerhet og stabilitet i henhold til europeiske standarder som er relevante for produktets anvendelse. Andre relevante standarder kan aksepteres. Hvis det ikke finnes relevante europeiske standarder benyttes nasjonale eller andre internasjonale standarder. Testen skal utføres av en uavhengig testinstitusjon. Side 66 av 78

66 Den relevante standardens testtrinn følges og velges i forhold til hvilken bruk møblet selges til eller markedsføres for, forutsatt at standarden inneholder testtrinn. For styrke, sikkerhet og stabilitet oppfylles kravnivå for møbler tilsvarende (kravet gjelder ikke innerdører): minst nivå 3 for privat bruk minst nivå 4 for normal offentlig bruk minst nivå 5 for hard offentlig bruk Kravene til styrke, sikkerhet og stabilitet skal primært følge standardene angitt i tabellen i Vedlegg 1, avsnitt 6.1. Hvis produktet oppfyller krav i en annen standard enn EN eller ISO skal testinstitusjonen redegjøre for hvordan standarden relaterer seg til ovennevnte kravnivåer. For lakkerte, folie- og laminatbelagte flater skal overflaten oppfylle nedenstående krav til holdbarhet (motstandsdyktighet). Kravene gjelder ikke for ubehandlede, såpe-, voks- og oljebehandlede flater. Kravet gjelder heller ikke innerdører. Kravnivåene refererer til testmetoder gjengitt i tabellen i punkt 6.2 i vedlegg 1. Tabell 5. Kravnivå for ulike møbelgrupper. Sittemøbler Sete og armlener Kravnivå 2 Oppbevaringsmøbler Utvendige horisontale flater (opp til 1,25 m), hyllerkravnivå 3 og bunner Bordplater Privat bruk og normal offentlig bruk Kravnivå 4 Kjøkken Hard offentlig bruk (restaurant/kafe) Kravnivå 5 Innvendige overflater, inkl. skuffebunner, ekskl. Hyller og bunner Kravnivå 1 Utvendige horisontale flater, hyller og bunner Kravnivå 3 Benkeplater (bordplader) Kravnivå 6 For produkter hvor det ikke finnes relevante standarder, kan en uavhengig relevant testinstitusjon gjøre en bedømning av produktets sikkerhet, holdbarhet og funksjon på grunnlag av konstruksjon og materialvalg. Generelt skal valg av produkter for testing gjøres i henhold til teststandarden. Dersom ikke annet er beskrevet skal tester gjøres innenfor den produktfamilie som produktet tilhører. Det skal velges ut de svakeste og stabilitetsmessig mest kritiske elementer til testing, f.eks. bredest dør med kortest mulig hengsleavstand, skuffer med størst omfang og vandring, bord med største frie spenn, osv. Endringer og begrunnelser for K61 Kravet er i prinsippet ganske likt, men det er tydeliggjort forhold i teksten som har vært forvirrende tidligere. I tillegg er det nå spesifisert i vedlegg 1 avsnitt 6.1 hvilke standardiseringer man skal benytte for ulike møbelkategorier. Det er også tatt med et eksempel på testresultat i tilknytning til vedlegg 1 avsnitt Endringer i forhold til forrige versjon Det er gjort til dels mange endringer i denne revideringen men mange av endringene har det til felles at de tidligere kravene nå er samlet i et nytt eget kapittel (2.1) som omhandler felles kjemiske krav. Dette er den mest grunnleggende og omfattende endringen i revideringen som er ment å forenkle kriteriet betydelig. En grundig gjennomgang og forklaring på dette er gitt tidligere i dokumentet. I tabellene nedenfor følger en oversikt over samtlige endringer samt kommentarer til disse. Side 67 av 78

67 Krav i nytt kriteriedokument Krav i det gamle kriteriedokument Samme Endring Fjernet/ flyttet Nytt Kommentarer Materialsammensetning K1 x Materialsammensetning. Hadde tidligere ikke eget kravnummer. Kravet er mer spesifikt og det er åpnet og spesifisert hvilke krav som kan dokumenteres på årsbasis på fabrikken/produksjonsstedet. Krav til kjemiske produkter K2 x Miljømerket kjemisk produkt K3 x Klassifisering K4 x Innhold/tilsetninger K5 x Formaldehyd K6 x Nanopartikler Krav til tre, bambus og pil K7 K1 x Sporbarhet og opprinnelse for tre, bambus og pil K8 K2 x Biocider K9 K3 x Sertifisert trevirke. Kravet er nå differensiert. Dispensasjonen er fjernet. Samlet en skjerpelse Krav tilbygningsplater K10 K4 x Miljømerket bygningsplate. K11 K5 x Sporbarhet og opprinnelse for tre, bambus og pil K12 x Kjemikaliekrav. Henviser til kravene K3, K4 og K5. K13 K6 x Formaldehyd med skjerpelse. K14 K7 x Sertifisert trevirke i platen > 10 %. Samme som K9. K15 K11 x Energi. Skjerpelse og ny beregning samt krav til råvare i henhold til K7 (nytt dok). K16 K12 x Utslipp til vann Krav til overflatebehandling av tre og trebaserte plater K17 x Tidligere krav til klassifisering, innhold og tilsetninger er nå samlet i dette krav med henvisning til K3 og K4. K18 K18 x Påføringsmengde overflatebehandling K19 K16, (K17 og K18) x Kravet er mer differensiert med skjerpelser og kun krav om påføringsmengde men kan dokumenteres på 3 ulike måter med beregningseksempel. Side 68 av 78

68 Krav i nytt kriteriedokument Krav i det gamle kriteriedokument Samme Endring Fjernet/ flyttet Nytt Kommentarer K20 K17 og K18 x Kravet er samlet og det stilles nå krav til mengde påført samt klassifisering. Mulig skjerpelse? Krav til metaller (Indført bagatelgrænse på 50 g for krav 22 til 25) K21 K19 x Materialeadskildelse. K22 K20 x Genanvendelse aluminium K23 K21 x Genanvendelse øvrige metaller K24 K23, K24 og K25 x x x Kjemiske produkter og tilsetninger. Her er tidligere krav samlet il et nytt krav. Mulig skjerpelse. K25 K22 x Belegging. Kravet er modifisert. Gjelder nå også sink. Lettelse. Kravet er skjerpet da det ikke lenger tillates utslipp. Krav til plast og gummi K26 K26 og K27 x Materialbeskrivelse og merking av plast. De to tidligere kravene er samlet til et nytt. K27 K28 x x Klassifisering og tilsetning. Det stilles nå også krav til klassifisering samtidig som det er flere restriksjoner på tilsetninger. Skjerpelse. K28 x Nitrosaminer i gummi. Nytt er at gummi tillates men krav til innholdet. Lettelse. K29 K29 x Det tillates nå overflatebehandling men dette skal ikke påvirke gjenvinningen samtidig som de generelle kjemikravene må overholdes. Lettelse. K30 K30 x Resirkulert materiale. Krav til stoppmaterialer (Indført bagatelgrænse på 1 vægt %) K31 x Miljømerket stoppmateriale. K32 K31,K32, K33,K35, K43,K44 x x x Kjemiske produkter og tilsetninger. Kravet erstatter en rekke tidligere krav med henvisning til generelle kjemikrav. Isocyanater er unntatt. Liten skjerpelse. Krav også til meget giftige og giftige stoffer (helse). Liten skjerpelse. K33 K34 x Fargestoffer. Liten endring i klassifisering. Krav også til meget giftige og giftige stoffer (helse). Liten skjerpelse. K34 K36 x Formaldehyd. Kravet er skjerpet. K35 K37 x Krav til gjenvinning. K36 K40 x (x) Kravet gjelder nå butadien generelt. Mulig skjerpelse. K37 K41 x Nitrosaminer. Kravet er skjerpet. K38 K42 x Blåsemiddel. De tidligere kravene K38 og K39, utslipp til vann er fjernet da de ikke er funnet relevante med bakgrunn i erfaring fra søknadsbehandling. Lettelse. Side 69 av 78

69 Krav i nytt kriteriedokument Krav i det gamle kriteriedokum ent Krav til tekstiler, skinn og lær Samme Endring Fjernet/ flyttet Nytt Kommentarer K39 K45, K46 x x Miljømerket tekstil. De tidligere kravene er samlet i et nytt. K40 K47 x Skinn og lær. K41 K48 x Flammehemmere K42 K49, K51 x Farger, pigmenter og hjelpekjemi. Tidligere krav er samlet. Kravet representerer mulige lettelser og skjerpelser. K43 K50 x Krombeising. K44 K52 x Metallkompleksfarger er nu forbudt K45 K53 x Hjelpekjemikalier. K46 K54 x Formaldehyd. Kravet er skjerpet. K47 K55 x (x) Avløpsvann fra våtprosesser er endret fra 25 til 20 g/kg. Det tidligere punktet (b) om COD i avløpsvannet fra ull og lin er fjernet. Lettelse. K48 K56 x Slitasjestyrke K49 K57 x Nupping K50 K58 x Dimensjonsendring K51 K59 x Fargeherdighet K52 K60 x Våtgnidning K53 K61 x Tørrgnidning K54 K62 x Fargeholdbarhet mot lys Krav til glass K55 K63 (x) Glass. Liten nyanse da laminert glass er fjernet her da dette nå tillates ellers. K56 K64 x Speilglass K65 K69 x Lim. Legg merke til at de tidligere krav til lim er fjernet da disse nå omfattes av de generelle kjemikrav gitt i kapittel 2.1. Usikkert om dette er en lettelse eller ikke. K57 x Laminert glass Øvrige krav K70 x Gjenvinning. Myndighetskravene i Norden håndterer dette tilfredsstillende og kravet har ikke lenger samme gyldighet. K58 x Lyskilder K59 x Retursystem for produkter og emballasje K60 K72 x Klorholdige plastmaterialer K61 K73 x Bruksegenskaper. Kravet er mer nøyaktig spesifisert samtidig som dokumentasjonskravet også er det. Kravet skal også ses i sammenheng med kravet om overflatebehandling av tre. Mulig skjerpelse. Side 70 av 78

70 K62 K74 x Bruksanvisning K63 K75 x Myndighetskrav K64 K76 x Miljø og kvalitetssikring K65 K77 x Markedsføring 6 Nye kriterier I neste revisjon av kriteriene vil bland andet følgende områder bli vurdert: Nye krav for reduksjon av klima- og energipåvirkning Utslipp av VOC på fabrikksnivå Krav til transport SvHc - kemikaliekrav 7 Referanser i Puter kan imidlertid miljømerkes etter kriteriene for møbler og innredninger hvis de er en del av en samlet møbellisens, sammen med f.eks. senger eller madrasser, og stoppmaterialet er av samme type. ii Forest and Wood Products Research and Development Corporation. Review of the Environmental Impact of Wood Compared with Alternative Products Used in the Production of Furniture. Australian Government. Australia of the Environmental Impact of Wood Compared with Alternative Products Used in the Production of Furniture.pdf iii Wærp S, Flæte P O og Svanæs J MIKADO Miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter over Livsløpet. Et litteraturstudium. SINTEF Byggforsk. Norge. iv Bill Lawson, Building materials energy and the environment. Towards ecologically sustainable development. The Royal Australian Institute of Architects, v A. Jönsson, A. Tillman, T. Svensson, Building and Environment, 32(3), 245, vi M. Mohammad, J. Welling, Environmental and energy balances of wood products and substitutes., Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), vii T. Goverse, M. Hekkert, P. Groenewegen, E. Worrell, R. Smits, Resources, Conservation and Recycling, 34, 53, 2001 viii D. Harris, Building and Environment, 34, 751, 1999 ix R. Cole, P. Kernan, Building and Environment, 31, 307, 1996 x T. Chen, J. Burnett, C. Chau, Energy, 26, 323, 2001 xi McCoubrie, A. and Treloar, G. Life-Cycle Embodied Energy in Office Furniture, in "Proceedings of ""Embodied Energy - The Current State of Play""", pp , Deakin University, Geelong, (1998) xii see xiii J. Glover, Which is better? Steel, concrete or wood. A comparison of assessments on three building materials in the housing sector., Fourth Year thesis, Department of Chemical Engineering, University of Sydney, 2001 xiv J. Glover, Which is better? Steel, concrete or wood. A comparison of assessments on three building materials in the housing sector., Fourth Year thesis, Department of Chemical Engineering, University of Sydney, 2001 xv A. Buchanan, B. Honey, Energy and Buildings, 20, 205, xvi Canadian Wood Council Technical Bulletin No. 5 Life cycle analysis for residential buildings, , Side 71 av 78

71 xvii Canadian Wood Council Technical Bulletin No. 2 Environmental effects of building materials, , xviii Canadian Wood Council Technical Bulletin No. 4 Comparing the environmental effects of building systems, , xix Miljøstyrelsen i Danmark, xx Wesnes M. Og Christiansen K Notat om miljøforhold for møbler og bygningsplader. Miljømærkning Danmark, 2.-0 LCA consultants og Dansk Standard. Danmark. xxi Erstad E. M.fl Mot bærekraftig produksjon og produktutvikling i møbel- og trebahandlende industri. Hovedrapport. Stiftelsen Østfoldforskning. xxii Antonsson m.fl Soffan och miljön. En oversiktelig studie av hur en soffa kan påverka miljön, från tillverkning av de olika materialen i den tills den blir avfall. IVL. xxiii Kretsloppsdelegationen Producentansvar för möbler. 1997:15. Stockholm. xxiv Baadsgaard-Jensen Miljøforhold i møbelindustrien. Norsk Industrifond prosjekt Træ og miljø. Arbeidsdokument. Træteknikk. DTI. xxv Norsk møbelindustri, Braqnsjeinformasjon hentet fra nettsiden til Norsk Industri. Tilgjengelig fra: (besøkt 3. august 2009) xxvi xxvii Den blå engel, det offisielle tyske miljømerket, Tilgjengelig fra: ( ) xxviii EcoLogo,det offisielle kanadisk miljømerke, Tilgjengelig fra: ( ) xxix The Eco Mark, japansk miljømerke Tilgjengelig fra: ( ) xxx Good Environmental Choice Labell, australsk miljømerke Tilgjengelig fra: ( ) xxxi Korea Ecolabel, koreansk miljømerke. Tilgjengelig fra: ( ) xxxii Green Mark. et taiwansk miljømerke. Tilgjengelig fra: ( ) xxxiii Environmental Labelling Program in China, et kinesisk miljømerke. Tilgjengelig fra: ( ) xxxiv Environmental Choic et miljømerke fra New Zealand Tilgjengelig fra: ( ) xxxv Tilgjengelig fra: C F2DB.nsf/$pid/MZPMSFIV17VH ( ) xxxvi Natureplus, organisasjon for bærekraftig bygninger. Tilgjengelig fra: ( ) xxxvii Byggvarudeklarationer Kretsloppsrådets riktlinjer, BVD 3. Tilgjengelig fra: ( ) xxxviii The international EPD system. Tilgjengelig fra: ( ) xxxix ECOProdukt, Tilgjengelig fra: ( ) xl Basta, en svensk byggvaredatabase. Tilgjengelig fra: ( ) xli FSC, Forest Stewardship Council. Tilgjengelig fra: ( ) xlii PEFC, Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes Tilgjengelig fra: ( ) xliiixliii Om det europeiske CE-märket. Tilgjengelig fra: ( ) xliv P-märket fra SP, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut. Tilgjengelig fra: ( ) xlv European Commission GPP Training Toolkit - Module 3: Purchasing recommendations, Tilgjengelig fra: (besøkt 4. august 2009) xlvi xlvii Konsekvensutredninger av forslag til regulering av visse miljøgifter i forbrukerprodukter. Vedlegg aspx. Statens Forurensningstilsyn (SFT). Norge, xlviii Miljoevejledninger.dk - Side 72 av 78

72 xlix Statens forurensningstilsyn, SFT, Norge 2008: Konsekvensvurderinger av forslag til forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter. Tilgjengelig fra: aspx (besøkt 5. august 2009) l Kallenborn, R., Berger, U., og Järnberg, U., Perfluorinated alkylated substances (PFAS) in the nordic environment. li / lii Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter Bromerte flammehemmere, perfluoralkylstoffer, irgarol, diuron, BHT og dicofol SFT: 927/2005. Tilgjengelig fra: aspx (besøkt 5. august 2009) liii Substitution af alkylphenolethoxylater (APE) i maling, træbeskyttelse, lime og fugemasser, Arbejdsrapport fra Miljøstyrelsen Nr. 46, 2003 liv Nonylphenol og nonylphenolethoxylater i spildevand og slam, Miljøprojekt nr. 704, 2002 lv Feminisation of fish, Environmental Project no. 729, Miljøstyrelsen, 2002 lvi Harino H. Mori Y. Yamaguchi Y. Shibata K. Senda T. Monitoring of antifouling booster biocides in water and sediment from the port of Osaka, Japan. Arch Environ Cont Toxicol. 48(3):303-10, lvii Bellas J. Comparative toxicity of alternative antifouling biocides on embryos and larvae of marine invertebrates. Sci Total Environ. Epub lviii Rohm and Haas, Toxicology Department, Evaluation of the toxicity of Kathon biocide, August, lix Podmore P. An epidemic of isothiazolinone sensitization in a flax spinning mill. Contact Dermatitis. 38(3):165-6, lx Isaksson M. Gruvberger B. Bruze M. Occupational contact allergy and dermatitis from methylisothiazolinone after contact with wall covering glue and after a chemical burn from a biocide. Dermatitis. 15(4):201-5, lxi Environmental Protection Agency (1998). R.E.D. Facts, Methylisothiazolinone. Publication EPA-738-F lxii A. Schnuch, J. Geier, W. Utur, P. J. Frosch: "Patch testing with preservatives, antimicrobials and industrial biocides. Results from a multicentre study", "British Journal of Dermatology", 137(3), (1998).] [A. C. De Groot, A. Herxheimer: "Isothiazolinone Preservative: Cause Of A Continuing Epidemic Of Cosmetic Dermatitis", "The Lancet", Volume 333, Issue 8633, Pages (1989). lxiii Shen Du, BethAnn McLaughlin, Sumon Pal, Elias Aizenman (2002): [ "In Vitro" Neurotoxicity of Methylisothiazolinone, a Commonly Used Industrial and Household Biocide, Proceeds via a Zinc and Extracellular Signal-Regulated Kinase Mitogen-Activated Protein Kinase-Dependent Pathway] Journal of Neuroscience 22: ; lxiv A special condition is the crossed Cannizzaro reaction. This variation is more common these days because the original Cannizzaro reaction yields a mixture of alcohol and carboxylic acid. For example any aldehyde with no alpha hydrogens can be reduced when in the presence of formaldehyde. Formaldehyde is oxidized to formic acid and the corresponding alcohol is obtained in a high yield although the atom economy is still low. lxv "Opinion on the appropriateness of existing methodologies to assess the potential risks associated with engineered and adventitious products of nanotechnologies", European Union Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (EU SCENIHR) Adopted by the SCENIHR during the 7th plenary meeting of September 2005, lxvi The Project on Emerging Nanotechnologies, Consumer Products Inventory of Nanotechnology Products, Categories.Tilgjengelig fra: (Besøkt 5. august 2009) lxvii Nytt fra NANOMAT, Nr. 4/2008, Forskningsrådet i Norge. Tilgjengelig fra: headername1=content- Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3DNanomat042008web.pdf&blobkey =id&blobtable=mungoblobs&blobwhere= &ssbinary=true ( ) lxviii European Union (EU) Action Plan for Forest Law Enforcement Governance and Trade (FLEGT) Tilgjengelig fra: (besøkt 5. august 2009) lxix Fra INBARs nettside om Bamboo Forest Biodiversity Conservation project, Side 73 av 78

73 lxx UNECE/FAO Forest Products Annual Market Review, Tilgjengelig fra: (besøkt juni 2009) lxxi Til fakta om sundheds om miljøskade for formaldehyd + lovgivning i DK i dag: Miljøstyrelsens faktaark om formaldehyd i Spånplader og lignende Miljøstyrelsens publikation fra 2006 om Samlet sundhedsmæssig vurdering af kemiske stoffer i indeklimaet fra udvalgte forbrugerprodukter ( ) Bekendtgørelse om begrænsning af formaldehyd i spånplader, rydsfinerplader og lignende plader, som anvendes i møbler, inventar og lignende. lxxii Slides fra oplæg i San Diego i 2005 af Manfred Dunkey fra Dynea. lxxiii Rapport fra Naturvårdsverket: i Sverige Formaldehyd - En kunskapssammanställning och riskbedömning, Rapport 5399, september 2004, ISBN X. lxxiv Anbefalte faglige normer for inneklima, rapport fra Folkehelseinstituttet. Kap. 9 er om formaldehyd, lxxv Miljøstyrelsen, nettside om tekstiler, (15. mars 2008) lxxvi Kemikalieinspetionen om formaldehyd, aspx lxxvii Svenska regler för formaldehyd i träbaserade skivor (finns i 9 kapitlet, 20-27, Kemikalieinspektionens föreskrifter (KIFS 1998:8) om kemiska produkter och biotekniska organismer. lxxviii Rådets direktiv 89/106/EEG om tillnärmning av medlemsstaternas lagar och andra författningar om byggprodukter lxxix WHO: Air Quality Guidelines for Europe Second Edition, 2000, lxxx Fra EPA: Consumer Product Safety Commission, An Update On Formaldehyde: 1997 Revision, CPSC Document #725, lxxxi International Association for Research and Testing in the field of Textile Ecology (Öko-Tex), standard 100, lxxxii Are Textile Formaldehyde Regulations Reasonable? Experiences from the Finnish Textile and Clothing Industries, Eero Priha, Tampere Regional Institute of Occupational Health, P.O. Box 486, FIN-33101, Tampere, Finland, Received 29 June Available online 2 May lxxxiii Hong Kong Standards and Testing Centre, lxxxiv Formaldehyde requirements of wood-based materials and products, spec. no: IOS-MAT-003, IKEA, Sweden, lxxxv Formaldehyde Fact Sheet. The National Safety Council (NSC) Environmental Health Center Tilgjengelig fra: (Besøkt 6. august 2009) lxxxvi Wood Facts. Formaldehyde Emissions and Extemtions, APA The Engineered Wood Assosiation Tilgjengelig fra: (Besøkt 6. august 2009) lxxxvii Surface Treatment using Organic Solvents, Integrated Pollution prevention and Control, Reference Document on Best Available Techniques. European Commission, Directorate-General, Joint Research Centre, Instute for Prospective Technological Studies, Spain, Tilgjengelig fra: lxxxviii Kjetil Veidel, Privat komminkasjon med Kjetil Veidel fra Beckers Acroma. lxxxix Underlag for revidering av kriteriene for miljømerking av møbler og innredninger, utemøbler og bygningsplater, Teknologisk Institutt, Norge, xc Bakgrund till Svanenmärkning av Pappersprodukter, Nordisk Miljømærkning 2011 xci EPD for Decorative High-Pressure Laminates, International Committee of the Decorative Laminates Industry (ICDLI), 2012 xcii The future builds on Aluminium. The International Aluminium Institute, Tilgjengelig fra: (besøkt 9. august 2009) xciii Aluminium International Today, Nov/Dec 2008 xciv Mining Certification Evaluation Project. Tilgjengelig fra: (besøkt 9. august 2009) xcv Svanmärkning av ytbehandling av møbler, Rapport nr Askengren & Co, Sweden, xcvi Tilgængelig den 27/ på xcvii Green Paper Environmental issues of PVC, European Commission xcviii PVC Informationsrådet i Danmark. Hjemmesiden besøgt 22/3-05. xcix Status for viden om phtalaters sundhedseffekter. Orientering til Folketinget. Miljøstyrelsen 12. September Side 74 av 78

74 c Towards the establishment of a priority list of substances for further evaluation of their role in endocrine disruption. European Commission DG ENV ci Status for phtalater, Miljøministeriet cii Environmental Impacts of Production: Pollution from Processing Rubber.WWF Tilgjengelig fra: (besøkt 11. august 2009) ciii PUR-skum produkter i et livsløpsperspektiv en vurdering av arbeidsmiljø og ytre miljø. ISBN nr: Stiftelsen Østfoldforskning, BA8 Rådgivende Ingeniører og Teknologisk Institutt. Norge, civ Bruken av bromerte flammehemmere I produkter: Materialstrømanalyse. Statens Forurensningstilsyn (SFT), TA Norge cv Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan (TA-2006/2004). ISBN Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). Norge, cvi Hvor brannsikre er stoppete møbler og madrasser? NBL A SINTEF. Norge, cvii Konsekvensutredninger av forslag til regulering av visse miljøgifter i forbrukerprodukter. Vedlegg aspx. Statens Forurensningstilsyn (SFT). Norge, cviii Bromerte flammehemmere I avfallsstrømmen. TA Statens Forurensningstilsyn (SFT). Norge, cix Furniture Flame Retardancy Partnership: Environmental Profiles of Chemical Flame-Retardant Alternatives for Low-Density Polyurethane Foam. Environmental Protection Agency (EPA), USA, Side 75 av 78

75 Bilag 1. Figur 1 viser resultatet av en input-output analyse og som representerer møbler produsert i Danmark. Analysen er utført av 2.-0 LCA Consultants og Dansk Standard for Nordisk Miljømerkin i Konklusjonen er selvsagt avhengig av den anvendte vektingen i undersøkelsen. Det er viktig å bemerke at figur 1 viser bidrag fra ulike innsatsfaktorer i møbelet som møbelprodusentene har fra sine leveandører. Da det ikke er benyttet en funksjonell enhet for å vekte ulike materialer kan disse dataene ikke brukes til å rangere miljøbelastningen for ulike materialer som inngår i møbelet i et livssykluspespektiv. Dessuten inkluderer dataene kun fremstilling og ikke bruk eller avhending av møbler. Hele livssyklusen for møbler er av den grunn ikke inkludert. Figur 1. Input-output screening af, hvilke leverandører til møbelproducenterne, der har størst miljømæssig betydning for produktionen af møbler set i livscyklusperspektiv. 100% Fordeling af bidrag fra "Furniture, DK" REST 90% Markedsføring 80% 70% Konstruktion og vedligeholdelse af bygninger Maskiner til industri 60% 50% 40% Læder Tekstiler og tekstilprodukter, garn mv. 30% Maling og tryksværte 20% Varer af metal (værktøj, beslag, skruer, bolte, søm etc.) 10% Plastikprodukter og syntetisk gummi 0% Godstransport, lastbiler, DK Global opvarmning Uorganiske stoffer, der påvirker åndedrættet Naturbeslaglæggelse Forsuring Akvatisk næringssaltsbelastning Terrestrisk næringssaltsbelasting Fotokemisk ozondannelses påvirkning af mennesker Fotokemisk ozondannelses påvirkning af vegetation En gros salg Træprodukter og tømmer El (brugt til møbelproduktion) Møbelproducenternes egen produktion Side 76 av 78

76 Bilag 2 Produktion av metaller Från produktion av metaller utgår utsläpp och stora mängder energi förbrukas vid tillverkning. Ståltillverkning Vid malmbaserad ståltillverkning är järnmalm, koks och insatsvaror råvarorna. I masugnen bildas råjärn och slagg. Råjärnet renas från svavel och kol vid stålproduktion. Olika legeringar tillsätts sedan för att ge stålet rätta egenskaper. Det flytande stål gjuts sedan till stålämnen i den kontinuerliga stränggjutningen. Stålet bearbetas ytterligare för att åstadkomma önskade slutprodukter. Vid denna stålframställning som sker i masugn frigörs energi och därför måste processen kylas genom tillsats av kylskrot. Tillsatsen av skrot används men begränsas av fysikaliska skäl, normalt till ca 20 % i det färdiga stålet. Världsproduktionen av malmbaserat råstål uppgick 2004 till 662 miljoner ton ( Rostfria stål uppnås genom att tillsätts av vissa ämnen gör stålet rostfritt. De viktigaste ämnena är (Cr) och molybden (Mo). Vid skrotbaserad tillverkning är skrot den huvudsakliga råvaran. Till detta kommer för t.ex. rostfria stål även legeringsämnen i den mån dessa inte finns i skrotet i tillräcklig omfattning. Vid skrotbaserad ståltillverkning används i huvudsak ljusbågsugnar för smältning. För detta ändamål används el-energi. Skrotvärdet för rostfritt stål ligger grovt räknat tio gånger högre än kolstål är det intressant ur skrotsynpunkt. I hela världen producerades 2004 drygt 356 miljoner ton skrotbaserat stål. Rostfritt stål produceras ca 20 miljoner ton årligen (ca 2 % av total stålvolum). Konsumtionen av stål är sådan att tillverkning från skrot inte räcker till. I genomsnitt fyller den skrotbaserade ståltillverkningen behovet till 40-50%. För att inte få brist på tillgången av stål fylls behovet ut med malmbaserad ståltillverkning. Olika stålprodukter tillverkas via olika produktionssätt mest baserat på den uppbyggda produktionsapparaten. Av produkterna är band och plåt oftast malmbaserade medan t.ex. tråd, stång och konstruktionsstål är skrotbaserade. Återvinning är en självklarhet sedan lång tid och utnyttjas fullt ut. Allt stål som samlas in återvinns till nytt stål. Stål används ofta i produkter med lång livslängd och behovet av stål i världen ökar ständigt. Många metallverk nyttjar skrot i sin produktion. I Europa har under flera år utgjorts för stål ca 50 % av råvaran av återvunnet stål och för aluminium ca 25 % av råvaran av återvunnet aluminium (Internatonal Council on Metals and Environment, ICME). IISI (2004) ger siffror 33 % av produktion av skrotbaserat stål i världen 2003 och i Europa motsvarande 40 %. Andelen skrot i metallproduktionen varierar i olika länder på grund av tillgången på skrot på marknaden Side 77 av 78

77 Aluminiumtillverkning Råvaran är bauxit som förädlas till en ren aluminiumoxid (Bayer-process). Aluminium tillverkas från aluminiumoxid (Hall-Heroult-process) där aluminiumoxid lösas till elektrolyt och dispergeras med elen. Vid tillverkning av aluminium av skrot görs smältning av skrot i en smältugn med el. I konvertern regleras innehåll av suspension. I Europa har under flera år utgjorts för aluminium ca 25 % av råvaran av återvunnet aluminium (Internatonal Council on Metals and Environment, ICME). Bearbetning av metall Den största delen av stålverkens tillverkning utgörs av produkter som ska bearbetas och förädlas ytterligare. Bearbetningen sker vanligtvis genom varmvalsning och eventuell efterföljande kallvalsning eller smidning, dragning, gjutning av färdiga detaljer. Vid bearbetning varmvalsas stål till stålplåt och stålband. Vidare bearbetning sker med betning (stålbandet tvättas med saltsyra för att ta bort glödskalet som bildas vid varmvalsningen) och kallvalsning. Föra att åstadkomma en formningsbar produkt efter kallvalsning behöver plåten värmebehandlas antingen i glödningslinjen eller i en klockugn. En del av kallvalsade detaljer metallbeläggs eller lackeras för att åtkomma en beständig produkt. Smidning används ofta för att forma stora detaljer, men också detaljer med oregelbunden tjocklek och form. Vid dragning framställs tunn tråd genom kalldragning av varmvalsad tråd. Dragning används även vid stång- och rörtillverkning. Gjutning används i första hand att forma stora oregelbundna detaljer, som exempelvis motorblock, men även smådetaljer. Aluminiumprodukter förädlas genom valsning, dragning, strängsprutning och gjutning. Ved gjutning (støping) av aluminium kan resikrulert materaiele anvendes, mens det for ekstrudering av Al-profiler krever primæraluminium. Side 78 av 78