Om svanemerkede. Møbler og innredninger. Bakgrunnsdokument version 4.10 Vedtaget Marts Nordisk Miljømerking

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om svanemerkede. Møbler og innredninger. Bakgrunnsdokument version 4.10 Vedtaget Marts 2011. Nordisk Miljømerking"

Transkript

1 Om svanemerkede Møbler og innredninger Bakgrunnsdokument version 4.10 Vedtaget Marts 2011 Nordisk Miljømerking

2 Nordisk Ministerråd besluttet 1989 å innføre en frivillig offisiell miljømerking, Svanen. Nedenforstående organisasjoner/foretak driver svanemerking på oppdrag av respektive lands regjering. For mer informasjon, se web-sidene: Finland: Miljömärkning Finland Box 489 FI HELSINGFORS Tel: Tel Danmark: Miljømærkning Danmark Dansk Standard Portland Towers Göteborg Plads 1 DK-2150 NORDHAVN Tel: Fax: Island: Norræn Umhverfismerking á Íslandi Umhverfisstofnun Suðurlandsbraut 24 IS-108 REYKJAVIK Tel: Fax: Norge: Miljømerking Henrik Ibsens g 20 NO OSLO Tel: Sverige: Miljömärkning Sverige Box SE STOCKHOLM Tel:

3 Sida 2 av 69 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Basisfakta om kriteriene Produkter som kan merkes Bakgrunn for svanemerking Livsløpsanalyser Råvarer Produksjon Energi og klima Bruk Avfall Kriterienes versjon og gyldighet Det nordiske markedet Andre miljø- og merkeordninger 9 3 Om revideringen Mål med revideringen Spesifikke områder for møbler og innredninger som er evaluert Om denne revideringen Begrunnelser for endring av kravene. En oversikt Begrunnelser for kravene Produktgruppedefinisjon Materialoversikt Miljøkrav Kjemiske produkter (K2 - K6) Trevirke, pil og bambus (K7 - K9) Plater av tre, pil og bambus (K10 - K16) Overflatebehandling av tre, bambus og pil (K17 - K20) Metaller, separerbarhet og gjenvinning (K21 - K25) Overflatebehandling av metaller (K24 og K25) Plast og gummi (K26 K30) Stoppmaterialer Tekstiler (K39 K54) Glass/speilglass og laminert glass Lyskilder i møbler og innredninger (2.10) Øvrige krav til miljømerkede produkter Emballasje og retursystemer Bruksegenskaper Endringer i forhold til forrige versjon Nye kriterier Referanser Side 2 av 66

4 1 Sammendrag Hovedmålet med revisjonen har vært å stille relevante miljøkrav for møbler og innredninger for å sikre at de beste produkter innen sitt område kan svanemerkes. Det kreves at det stilles differensierte krav, men det er i denne revisjonsprosessen lagt vekt på å finne felles grunnleggende krav. Muligheten til å stille basiskrav til produksjonen og samtidig redusere antall produktkrav er undersøkt, med mål om å forenkle dokumentene sammenlignet med tidligere dokumenter. Et annet mål har vært å harmonisere kravene i kriteriene for møbler og utemøbler med kravene som inngår i de nye reviderte kriteriene for bygningsplater. Det samme gjelder nye og reviderte krav til tekstiler, skinn og lær innen EU. Utvikling av kriterier for trebaserte møbler innen EU er også fulgt nøye med tanke på en eventuell harmonisering. Totalt er det nå 64 krav i kriteriet i motsetning til 76 tidligere. En vesentlig endring i revideringen er at kjemikaliekravene nå er sentralisert i motsetning til tidligere. Kriteriene for kjemikalier er nå samlet (med visse unntak) først i dokumentet slik at lisenssøkere/ produsenter tidlig i prosessen vil kunne dokumentere nødvendige kjemikaliekrav. Dette er hovedsakelig krav om klassifisering av kjemiske produkter og tilsetninger av kjemiske produkter i møbelet/innredningen. Andre viktige forhold som er behandlet/implementert i revisjonen av kriteriene omfatter: treråvarer, med tanke på tilgang på sertifisert treråvare og dispensasjonsmuligheten som finnes i de eksisterende kriteriene. overflatebehandling som må tilpasses ulike møbler. kjemiske produkter som benyttes til overflatebehandling. plast med tanke på kravet til overflatebehandling, og andel returplast. metall, med tanke på styrbarhet. forkromming, men tanke på kravnivå, og at denne type overflatebehandling er tillatt. halogenerte flammehemmere i stoppmaterialer og tekstiler. skinn og lær, men tanke på at de er for omfattende og bør harmoniseres med eventuelt nye reviderte kriterier for tekstiler. bruksegenskaper og ulike testmetoder/standarder må oppdateres (inkl skjemaene som er tilpasset underleverandører). En samlet oversikt over endringer i krav i forhold til tidligere er gitt i kapittel 5. Der hvor det er gjort endringer eller kravene er nye så er de nye kravene tatt med i sin helhet etterfulgt av en grundig begrunnelse for de valg som er gjort. Samtidig med den faglige revisjonsprosessen er det gjort fortløpende markedsvurderinger for ulike områder. Side 1 av 66

5 2 Basisfakta om kriteriene 2.1 Produkter som kan merkes I høringsforslaget til versjon 4 er produktgruppen definert som: Møbler, innredninger, innedører, samt lysarmaturer/led til innendørs bruk kan svanemerkes. Med møbler menes sittemøbler (stoler, sofa m.m.), liggemøbler (senger, sovesofa, madrasser m.m.) og oppbevaringsmøbler (skap, bokhyller m.m.). Innredninger kan være for eksempel kjøkken- og baderomsinnredninger og garderober. Med lysarmatur menes en armatur som er en integrert del av møbelet eller som frittstående belysningsprodukter (for eksempel lampe). Byggprodukter (f.eks. vegger, trapper, lister, platematerialer), sanitærutstyr, tepper, puter 1, tekstiler, kontorrekvisita, og andre produkter som primært har en annen funksjon enn et møbel, samt møbler beregnet på utendørs bruk faller utenom definisjonen av produktgruppen. Erfaringen med produktgruppen har vist at bruken af Svanemerket/logo i markedsføringen av produkter kan gi anledning til misforståelser. Markedsføringsreglerne for denne produktgruppen er som for andre produktgrupper i Nordisk Miljømerking, men det gjøres allikevel oppmerksom på at Svanemærket/logo kun må brukes i forbindelse med et produkt som er omfattet av en gyldig licens. Spesielt skal det gjøres tydelig at Svanemærket/logo ikke kan brukes i forbindelse med et produkt, hvor kun deler av det samlede produkt er svanemerket. Eksempler på dette kan være en svanemerket madrass, hvor sengegavlen i en utstilling ikke er omfattet her må svanemerket ikke fremkomme med mindre det tydelig fremgår at kun madrassen er svanemerket. Et annet eksempel er kjøkken som settes sammen i mange forskellige variasjoner, herunder mange forskjellige typer bordplater. Hvis ikke alle deler av kjøkkenet er omfattet av en lisens, så må svanemerket/logo ikke brukes. For kjøkken gjelder det spesielt at hvis produsenten ikke tilbyr minimum en bordplate som er omfattet av lisensen, så skal produktene markedesføres som kjøkkeninventar og ikke kjøkken. For utemøbler, tekstiler og platematerialer finnes egne kriterier som kan fås ved henvendelse til et av sekretariatene. Relevante produkter ut over de som er nevnt over, som kan bedømmes som møbel/ innrednings produkter, kan ved forespørsel innføres i produktgruppen. Dette gjelder kun produkter som består av materialer det stilles krav til i kriteriene. Avgjørelsen om hvilke nye produkter som kan inkluderes i produktgruppen tas av Nordisk Miljømerking. 2.2 Bakgrunn for svanemerking Å gjennomføre miljøvurderinger (f.eks. ved hjelp av livsløpsvurderinger) for produkter som består av kombinasjoner av mange materialer er en svært kompleks oppgave. Miljøbelastningene vil variere med hvilke materialer som inngår i det enkelte produktet, 1 Puter kan imidlertid miljømerkes etter kriteriene for møbler og innredninger hvis de er en del av en samlet møbellisens, sammen med f.eks. senger eller madrasser, og stoppmaterialet er av samme type. Side 2 av 66

6 slik at man i prinsippet bør gjennomføre mange livsløpsanalyser avhengig av møbelets forskjellige materialsammensetning for å få et "riktig" bilde av miljøpåvirkningene. I et møbel kan det inngå alt fra ett materiale til ulike materialer. Mange av materialene kan imidlertid inngå i svært små mengder, dvs. mindre enn 1%. Eksempel på materialsammensetningen kan være. Materialer: Mengder kg Mengder % Trematerialer: 0, Stål: 0,7-16, Aluminium: 0-2,5 0-9 Plastmaterialer: 0-1, Skum/stopp (sofa, stoler): 0,3-7, Tekstile materialer (sofa, stoler): 0,06-2,4 1-8 Miljøbelastninger fra møbler og innredninger er knyttet til råvarene eller innsatsfaktorene (metaller, plast, tekstiler, etc.), til produksjonen, til bruken og til avfallshåndteringen. Nedenfor er det gitt en kort oversikt over miljøbelastningene som oppstår i livsløpet Livsløpsanalyser En Australsk litteraturgjennomgang (2003) i og en Norsk litteraturgjennomgang (2008) ii av tre og treprodukter i et livsløpsperspektiv, hvor miljøbelastningen av treprodukter vurderes opp mot bruk av andre materialer som metaller og plast, viser at det er få relevante studier for møbelprodukter. Det finnes en rekke andre LCA studier for bygningsmaterialer, kontor- og boligbygninger. iii,iv,v,vi,vii,viii,ix,x,xi,xii,xiii,xiv,xv,xvi,xvii Andre hovedkonklusjoner fra litteraturgjennomgangene er: De refererte studiene viser at tre har lavest miljøpåvirkning sammenlignet med andre materialer som plast, stål og betong. Det samlede energiforbruket (energien forbrukt ved alle prosesser assosiert med produksjonen av produktet) av tre er lite sammenlignet med plast og metall. Årsaken til dette er at plast- og metallproduskjon er energikrevende prosesser. Det samlede energiforbruket ved produksjon av treprodukter er sterkt assosiert med energien forbrukt til tørking av tre. Tre fra holdbart skogsdrift er en fornybar ressurs i motsetning til plast og metaller. Forbrenning av tre for energiproduksjon kan betraktes som CO 2 nøytral. Bruk av andre materialer (selv i små mengder) i produksjonen av tremøbler (slik som metaller, plastikk, lim, lakker osv.) øker dramatisk miljøpåvirkningen til møbler. Miljøstyrelsen i Danmark har publisert en studie som har sett på miljøpåvirkningen av tre og tremøbler i et LCA perspektiv xviii. Studien bekrefter konklusjonene ovenfor og viser i tillegg at miljøpåvirkningen for møbler kan drastisk reduseres hvis produksjonsavfall og materialer gjenvinnes og/eller forbrennes til energiproduksjon. Kartlegging av møblers livssyklus I Danmark xix I et notat (2008) fra 2.-0 LCA Consultants og Dansk Standard om miljøforhold for møbler og bygningsplater er det gjennomført en kartlegging av møblers livssyklus i Danmark. Det er gjort en analyse av bransjen Furniture, DK som inngår i den danske Side 3 av 66

7 input-output databasen og som representerer møbler produsert i Danmark. Ved å benytte en etablert vektingsmetode har man kommet frem til at følgende miljøeffekter har størst innvirkning på dansk møbelindustri: Global oppvarming, naturbeslagleggelse og uorgansike stoffer/partikler (som påvirker respirasjonssystemet). Resultatene fra undersøkelsen indikerer (se også figur 1 i bilag 1): Treprodukter og tømmer bidrar med ca. 30% til alle miljøpåvirkninger bortsett fra for naturbeslagleggelse, hvor bidraget fra treprodukter og tømmer utgør 76%. Møbelprodusentens eget elforbruk utgjør 17% af møblers samlede bidrag til den globale opvarmning for møbler set i et livsyklusperspektiv. Varer af metall (værktøj, beslag, skruer, bolte, søm etc. af jern og andre metaller) udgør i størrelsesordenen 5-15% af de samlede bidrag for hovedparten af miljøeffekterne. Plastprodukter og syntetisk gummi. Plasticdele i møblerne står får 6-9% af de samlede bidrag for hovedparten af miljøeffekterne. Tekstiler og tekstilprodukter, garn mm. Tekstilerne står for i størrelsesordenen 3% av de samlede bidrag til miljøeffektene, bortsett fra bidraget til akvatisk næringssaltsbelastning, som ligger på litt over 10% og som hovedsakelig skyldes bomullsproduksjon. Maling og trykksverte bidrar med 7-8% til fotokemisk ozondannelses påvirkning av mennesker ( Organiske stoffer, der påvirker åndedrættet ) og Fotokemisk ozondannelses påvirkning af vegetation. En gros handel står for 6-9% af de samlede bidrag. Kategorien En gros står for den serviceydelse, en gros salget leverer, og står dermed for lagerbygninger, transport etc. Det vil være vanskelig å redusere denne kategorien ved hjelp av miljømerkekriterier. REST består af de resterende ca. 100 produktkategorier, som ikke er listet her, da deres bidrag hver især er meget lille. Disse funnene er i god overensstemmelse med de krav som er stilt i det foreslåtte kriteriet og tidligere kriterier Råvarer Det er gjennomført flere livsløpsvurderinger av miljøbelastninger knyttet til møbler xx,xxi. En generell konklusjon er at miljøbelastningene fra møbler i stor grad beror på hvilke materialer og tilsetningsstoffer som inngår i de ulike møbelproduktene. Materialene og tilsetningsstoffene vil i seg selv ha varierende miljøegenskaper (bl.a. hvordan de er produsert, hvilke stoffer som inngår, m.m.), men vil også ha betydning for hvilke miljøbelastninger som oppstår under produksjonen av selve møbelet (f.eks. utslipp fra lakkering) hvordan møbelet fungerer under bruk (f.eks. avgassing fra lim og lakk) og hvilke problemer det skaper som avfall. Materialvalget påvirker derfor miljøbelastningene i alle stadiene av møbelets livsløp. Generelt sett består møbler i hovedsak av trematerialer, fremfor alt sponplater. Svensk møbelindustri har beregnet det gjennomsnittlige materialinnholdet i møbler til å bestå av 70% trematerialer, 15% stoppmaterialer (stort sett polyuretanskum og polyester), 10% metaller og 5% andre materialer (plastmaterialer, tekstiler, glass, m.m.) (Kretsloppsdelegationen 1997) xxii. Det er imidlertid betydelige variasjoner, fra ubehandlede tremøbler som nesten utelukkende kan bestå av massivt tre til komplekse stoppmøbler der ulike materialer kan inngå. Side 4 av 66

8 2.2.3 Produksjon Miljøbelastningene under produksjon av selve møbelet er i hovedsak knyttet til utslipp av miljø- og helseskadelige stoffer i forbindelse med bearbeiding av materialene (f.eks. sliping av tre), liming og overflatebehandling, samt avfall fra produksjonen og emballasje. For trebasert avfall utnyttes som regel energien til oppvarming av produksjonslokalene. Ellers kan bl.a. tekstilavfall, avfall fra stoppmaterialer og emballasje utgjøre betydelige avfallsmengder hos en møbelprodusent. En kartlegging av massebalansen i tre norske møbelbedrifter viser at mellom 10 og 30% av de innkjøpte råvarene genereres som avfall. Store deler av dette gjenvinnes, men det er likevel mellom 9 og 55 kg/tonn produsert vare som deponeres. Det er imidlertid et betydelig potensiale for å redusere avfallet som deponeres Energi og klima Energi inngår i alle stadiene i livsløpet og forbruk av energi er direkte knyttet opp mot klimautslipp. I denne sammenheng er det relevant å skille mellom energiforbruk knyttet til produksjon av råvarer, energiforbruk knyttet til selve fremstillingen av møbelet, og energiforbruk knyttet til transport både av råvarer og distribusjon av det ferdige møbelet. Primær produksjon av metaller og plastmaterialer, og produksjon av råvarer til visse typer lim er spesielt energikrevende prosesser. Energiforbruket hos møbelprodusenten er fordelt på mange ulike prosesser, bl.a. ventilasjon, støvavsug, tørking, sveising, sliping, romoppvarming m.m. Energiforbruket er basert på el, olje/gass og trebasert energi (avfall fra produksjonen). I en dansk bransjeanalyse for tremøbelindustrien fremgår det at det største energiforbruket som regel er knyttet til romoppvarming. Dernest kommer energiforbruk til avsug (støv, løsemidler). Energiforbruk til tremøbelfremstilling ligger på ca. 85% av gjennomsnittet for trebearbeidende industri. Generelt ligger tre- og møbelindustrien omtrent på samme nivå som annen industri hvis den energikrevende industrien holdes utenfor (Baadsgaard- Jensen 1993) xxiii. Konklusjonene fra de tidligere nevnte livsløpsvurderingene er ikke entydige med hensyn til energiforbruk, og har mest sannsynlig sammenheng med at vurderingen er basert på forskjeller i møbeltyper med ulike råvarer og ulike transportveier. Det er særlig betydningen av energiforbruket knyttet til transport og til råvarer som varierer. F. eks. viser livsløpsvurderinger av møbler med relativt stort innhold av metaller og plast, at det største energiforbruket er knyttet til produksjon av råvarene. Mindre enn 5% er knyttet til transport. Energiintensiteten i materialene har her større betydning enn energiforbruket knyttet til transport og fremstilling. En livsløpsvurdering av et tremøbel viser til sammenligning at energiforbruket knyttet til transport av råvarer og distribusjon av møblene utgjør ca 10% av energiforbruket gjennom møbelets livsløp. Sammen med energiforbruket som går med til fremstilling av ureaformaldehydlim (ca 15%, knyttet til fremstilling av urea fra ammoniakk) står disse to prosessene for 1/4 av energiforbruket gjennom møbelets livsløp. Fordi energiforbruket varierer med ulike typer møbler og transportveier, ble det konkludert i forrige revisjon at det er vanskelig å stille spesifikke krav til energiforbruk i produksjonen av råvarer eller transport. Produksjon av råvarer finner sted i forskjellige deler av verden, avhengig av materialvalg og underleverandører. Transportmengden vil også variere med hvorvidt møblene eksporteres. Under disse forutsetningene er det en meget komplisert oppgave å definere miljø- eller energikrav til råvarer og transport. Indirekte er det imidlertid stilt krav til energiforbruk i f.eks. produksjon av metaller og Side 5 av 66

9 plast ved å stille krav til bruk av resirkulert materiale. For trebaserte bygningsplater, som er et av de ulike inngående materialer i møbler, er det stilt krav til energi. Dette har vært mulig p.g.a. tilgjengelig data som er fremkommet i forbindelse med utvikling av kriterier for bygningsplater Bruk Miljøbelastninger fra møbler under bruk er først og fremst et innemiljø problem. Treflater, lakker, lim, tekstiler, m.m. kan avgasse ulike stoffer (formaldehyd, flyktige organiske forbindelser og diverse andre kjemiske forbindelser) som kan skape ubehag eller være helseskadelige for utsatte personer. Også her vil valg av materialer og innsatsfaktorer ha betydning for hvilke utslipp som oppstår og hvilke problemer de potensielt skaper Avfall Kasserte møbler inngår i husholdningsavfallet og tas hånd om av den kommunale avfallshåndteringen. Sannsynligvis blir mesteparten av møbelavfallet deponert eller brent i avfaldsanlegg, men statistikk over volumer/mengder mangler. Kretsloppsdelegationen i Sverige har anslått at dersom forbruket av møbler tilsvarer det som blir kastet, blir tonn møbler uttjent hvert år på det svenske markedet. Det tilsvarer 7-8% av husholdningsavfallet. Svenske avfallsentreprenører har anslått møbler til å utgjøre ca 4% av husholdningenes avfall i storbyområdene (dvs tonn på nasjonalt nivå). Liknende vurderinger savnes for de andre nordiske landene. Et økende forbruk av møbler vil, isolert sett, bidra til å øke avfallsmengdene fra møbler. Økt gjenbruk og gjenvinning av møbler trekker i motsatt retning. Hvilke typer materialer møbelet består av, og hvor mange ulike materialer som inngår påvirker hvordan det kan håndteres som avfall - gjenbruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse eller deponi. 2.3 Kriterienes versjon og gyldighet Kriterier for miljømerking av møbler og innredninger ble første gang vedtatt av NMN oktober Reviderte kriterier ble vedtatt 16. juni Annen gangs revisjon ble igangsatt våren 1997 og reviderte kriterier ble vedtatt 10. desember Dette kriteriedokumentet har vært forlenget to ganger, og var gyldig til mars Nye kriterier versjon 3 blev vedtatt 19 mars 2003 og er gyldige till 31mars Nye kriterier skal vedtas senest 12 måneder før kriteriedokumentets gyldighetstid utløper. Det eksisterende dokumentet (versjon 3.5, med gyldighetsdato 19. mars 2003 til 31 des 2010, og er nå forlenget til 31 des Kriteriene har gjennomgått en revisjon i 2008/2009 og forslag til nye kriterier skal på høring sommer Samtidig med kriterier for platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien, versjon 4 og kriterier for utemøbler lekeapparater, versjon 3. Disse skal etter planen vedtas av Nordisk Miljømerkingsnemnd i desember 2010 med en gyldighetstid på minst 3 år. Dette dokumentet beskriver endringene og bakgrunnen for endringene som revisjonsarbeidet har resultert i. Side 6 av 66

10 2.4 Det nordiske markedet Møbelproduskjon i Sverige I Sverige finnes det ca 1500 bedrifter som produserer eller selger møbler. IKEA er i særklasse største møbelprodusenten i Sverige. Møbler lages for mange ulike formål og miljøer og markedet deles derfor opp i undergrupper for at det skal bli mer håndterbart. Kontormøbler & møbler til offentlige rom I Sverige er Kinnarps den største møbelprodusenten. Deretter kommer EFG fulgt av Edsbyverken, Martela, Isku og flere. Det finnes to lisensinnehavere som produserer arkitekttegnede innredningae till offentlige rom for eksempel hotell och butikker. Dette er snekkerverksteder som inte har standardsortiment av møbler eller innredninger. Køkkeninnredninger IKEA er den største kjøkkenprodusenten i Sverige. Ved siden av IKEA finnes Nobiakonsernet (Marbodal, HTH mm) och Balingslöv og noen andre. Marbodal er den eneste kjøkkenprodusenten som har lisens i dag. Hjemmemøbler Det finnes ca 400 bedrifter som produserer eller selger hjemmemøbler i Sverige. Det er møbler for private hjem. Det produseres svanemerkede senger i Sverige (Hästen och DUX). Disse sengene selges for det meste til hotell, men selges også til privatpersoner. Finsk møbelmarked Bransjens struktur i Finland var i 2005 som følger: 998 møbelprodusenter hvor 107 stykker hadde over 20 ansatte 117 kjøkkenprodusenter hvor 13 stykker hadde over 20 ansatte 347 stolprodusenter hvor 16 stykker hadde over 20 ansatte Møbelindustrien i Finland består altså tradisjonelt av små bedrifter. Produksjonen skjer som oftest som underleverandør til større foretak. De største finske møbelaktører er Isku, Indoor-group (Asko) og kjedene Stemma, Sotka, Maskun kaluste og så videre. De største bedriftene som produserer møbler til kontor, skolor og så videre er Isku och Martela. De største kjøkkenprodusentene er Novart och Puustelli. I 2005 var det er total omsettning på 894 mill Euro i Finland. De største selgerene var som følger: Sotka: 9,4 %, Masku: 8,9 %, Asko: 8,2%, IKEA: 7,3 %, Isku Koti (Isku Hem): 6,7%, Stemma: 6,7%, Vepsäläinen: 3,8%, Suomi-Soffa: 3,2%, Kdoin Ykk'onen: 2,9%, Jysk: 2,8%, EM-kjeda: 1,2%, Andra: 38,8% Norsk møbelindustri Norsk møbel- og innredningsindustri består av til sammen 400 bedrifter, som produserer møbler for 11,8 mrd kr (2007) xxiv. Møbelindustrien sysselsetter årsverk (i 2007). Av produksjonen ble 29 % eksportert (ca 3,3 mrd kr i 2008). Litt over 1/3-del av industrien befinner seg i Møre-regionen, og er ellers spredt jevnt utover Sør-Norge. Bedriftene er i hovedsak små og mellomstore, men det finnes også noen større konsern. Norske møbler selges gjennom en rekke forskjellige kanaler: Salg til innkjøps- og butikk- Side 7 av 66

11 kjeder, frittstående forhandlere, kontraktssalg til møblerings- og innredningsprosjekter, agenter, franchisesalg, internett mv. Norsk møbelproduksjon kan deles inn i tre hovedgrupper: Designermøbler: I Norge finnes det en rekke leverandører av designprodukter, som har høstet både norsk og internasjonal heder og oppmerksomhet. Prosjektet viser frem god norsk design fra 1950-tallet og fram til den sterke fremveksten av designmøbler/produkter, som vi finner i dag. Hjemmemøbler: Innenfor denne gruppen finnes produkter som leveres til private husholdninger. Dette er sofaer, stoler, bord, spisestuemøbler, garderober, soveromsmøbler: madrasser, senger mv., kjøkkenmøbler og kjøkkeninnredninger, hagemøbler, tradisjonsmøbler mv.. Innenfor kompetanseområdet finnes platemøbler, stoppmøbler og heltre møbler i forskjellige treslag. På flere av disse områdene er de norske produsentene ledende i verden. Kontor- og kontraktsmøbler: Innenfor denne gruppen finnes produkter som leveres til kontorer, butikker, offentlige rom osv. Kontorstoler, platemøbler (kontorbord, kantine, konferanse, skap og reoler), sittegrupper, sofaer, innredningsprodukter som skranker, innredninger, domstolsmøbler osv. Her finnes også håndverksleverandører til nye bygg så vel som vedlikeholdsprosjekter av gamle bygg, i form av innredninger og møbler. Til disse tre hovedgruppene finner vi i Norge underleverandører av skumplast, trevarer, plater og metallvarer. Miljøkrav til offentlig anbud I mars 2007 startet et arbeid i regi av Grønt Senter for Innkjøp (GRIP) der målet er å lage anbefalte kriteriesett for offentlig innkjøp av kontormøbler. Arbeidet videreføres av DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) etter at GRIP ble nedlagt. Regjeringen i Norge skal lansere en handlingsplan for miljø- og samfunnsbevisste innkjøp og denne handlingsplanen skal tre i kraft pr I handlingsplanen er kontormøbler et av de utvalgte produktområdene. Miljømerking i Norge deltar i dette arbeidet, sammen med representanter for møbelindustrien, møbelfakta og miljøvernorganisasjoner. Danmark Møbelindustrien i Danmark består av ca. 400 virksomheter, som tilsammen produserer møbler for ca. 19,4 mia. DKK (2006). Dansk møbelindustri beskjeftiger ca personer. 83% av produksjonen (= 16,1 mia. DKK i 2006) eksporteres, hvilket gjør møbelindustrien til det sjette største eksportør i dansk industri. Danske møbler omsettes gjennom en lang rekke forskjellige kanaler: salg til innkjøps- og butikkkjeder, salg til individuelle møbelforhandlere, salg via agenter, kontraktsalg til møbleringsprosjekter, detaljsalg via franchisebutikker, internettsalg og så videre. Alt under overholdelse av presise leveringsterminer. Dansk møbelproduksjon fordeler seg på tre hovedsegmenter: Boligmøbler utgjør hovedparten af Danmarks møbelproduksjon. Blant spesialitetene er møbler til barne- og ungdomsrom, soverom, spisestuer, hjemmekontorer og så videre. Selvalgte møbler og platemøbler er andre kompetenseområder, og innenfor massivtre- Side 8 av 66

12 møbler fra for eksempel bøk, ask, teak og fyrretræ er danske produsenters utvalg blant verdens førende. Designmøbler har siden 1950 årene og frem til nå markert Danmark som frontnasjon på den internasjonale møbelscene. Designklassikere av kjente arkitektnavn og en ny generasjon av innovative møbelformgivere sikrer i forening, at denne fornemme posisjon til stadighet fastholdes og fornyes. Utover dette omfatter dansk møbelindustri en betydelig produksjon av kjøkkenelementer. En vesentlig del av bransjen er også underleverandører til fremstilling av møbelkomponenter. Dansk møbelindustri har i de senere år satt ut deler av produksjonen til underleverandører og egne produksjonsfasiliteter i lavt lønnede land. Dessuten kjøpes er rekke komponenter og ferdigmøbler i utlandet til videresalg. Dansk møbelproduksjon fordelt på produktgrupper, 2007 Sittemøbler 15,7% Kontormøbler 8,7% Kjøkkenmøbler 16,8% Soveromsmøbler 14,5% Spise-og stuemøbler av tre 13,5% Andre møbler 13,4% Deler til møbler 7,9% Madrasser, dyner m.m. 9,5% I alt 100,0% Kilde xxv 2.5 Andre miljø- og merkeordninger Miljømerking, type 1, er den merkingen som gjør det enklest for forbrukerne å velge. Produktene blir godkjent etter bestemte miljøkrav, og en uavhengig tredjepart som kontrollerer at produktene oppfyller kravene. Miljømerking stiller faste krav (terskelverdier) til produktene. Disse kravene er basert på en vugge-til-grav-vurdering, og er utviklet etter standarden ISO Ordningen utelukker produkter som ikke tilfredsstiller kravene. For Svanemerket blir kriteriene oppdatert i en åpen prosess med deltagelse fra blant annet myndigheter, forbrukere, industri, forskere, miljøbevegelser og handel, og kravene formuleres for å fremme den beste produksjonspraksisen. Andre offisielle miljømerker som er medlemmer av GEN (Global Ecolabeling Network) og har krav til møbler og innredninger er: EU-Blomsten. Et arbeid har pågått (2006/2007) for å lage kriterier for trebaserte møbler, og har i 2009 implementert dette. Den blå engel, et tysk miljømerke som forvaltes av Federal Environmental Agency (FEA) 2. Der Balue Engel har kriterier for Non-coated or coated composite wood panels for indoor use. Dette inkluderer: chipboards, wood-core plywood, fiberboards, Medium-density fiberboards (MDF), Veneer plywoodboards, Solid wood boards, OSB boards og Other types of chipboard (V 100 chip boards og Chipboards for furniture manufacture and interior works). 2 Den blå engel, det offisielle tyske miljømerket, Tilgjengelig fra: ( ) Side 9 av 66

13 Nordisk Miljømerkning Det er per i dag12 lisensinnehavere. Kriteriene har fokus på resirkulert materiale og formaldehyd. EcoLogo 3, et kanadisk miljømerke som forvaltes av Environment Canada. De har kriterier for: Office Furniture and Panel Systems (diverse produsenter for dette kriteriet ). The Eco Mark 4, Japansk miljømerke som forvaltes av Japan Environment Association (JEA). De har kriterier för: Furniture Version1.4. Good Environmental Choice Labell 5, er et australsk miljømerke som administreres av Environment and Development Foundation. De har kriterier for: Furniture and fittings (ca. 50 lisenser). Korea Ecolabel 6, et koreansk miljømerke som administreres av Korea Environmental Labelling Association (KELA). De har kriterier for: Wooden Office Furniture, Chairs, Educational Wooden Furniture, Chairs and tables for educational institutions, Metal furniture for the office and education facilities. Green Mark 7 et taiwansk miljømerke som administreres av Environmental Protection Administration Goverment of the Republic of China. De har kriterier for: Wooden Furniture og Products made from recycled wood. Environmental Labelling Program in China 8, et kinesisk miljømerke som administreres av State Environmental Protection Administration (SEPA). De har kriterier för: Furnitures. Environmental Choic 9 er et miljømerke fra New Zealand, som administreres av New Zealand Ecolabelling Trust. De har kriterier för Furniture and fittings The eco-label of the Czech Republic 10, er et offisielt miljømerke som administreres av The Czech Ministry of the Environment. De har kriterier för: Wood-based agglomerated materials and products made of them. Det finnes også andre livsykelbaserte merker for bygningsmaterialer, spesielt i Tyskland og Østerrike hvor det er stor oppmerksomhet om helse og miljø. De er spesielt opptatt av økologi og naturmaterialer, som for eksempel det tyske natureplus-seal of Quality 11. Natureplus er en internasjonal organisasjon for fremtidsrettet bygging med mer enn 100 deltagere rundt i Europa. Kriteriene består av et dokument med basiskrav og så produktspesifikke krav for f.eks. Timber and Wood Materials og Dry Wall Construction Boards. Miljødeklarasjoner gir detaljert miljøinformasjon uten at det stilles spesielle krav til produktene. Det er altså ingen forhåndsbestemte kravnivåer. Nytten av deklarasjonene er avhengig av kjøperens kunnskaper om miljøforhold rundt det produktet som skal kjøpes inn. Det finnes ikke noe internasjonalt system for miljøvaredeklarasjoner, men det arbeides med dette. For å lage en miljøvaredeklarasjon må det lages eller finnes product categori rules, PCR. Eksempler på miljødeklarasjoner er som nevnt tidligere og i tillegg 3 EcoLogo,det offisielle kanadisk miljømerke, Tilgjengelig fra: ( ) 4 The Eco Mark, japansk miljømerke Tilgjengelig fra: ( ) 5 Good Environmental Choice Labell, australsk miljømerke Tilgjengelig fra: ( ) 6 Korea Ecolabel, koreansk miljømerke. Tilgjengelig fra: ( ) 7 Green Mark. et taiwansk miljømerke. Tilgjengelig fra: ( ) 8 Environmental Labelling Program in China, et kinesisk miljømerke. Tilgjengelig fra: ( ) 9 Environmental Choic et miljømerke fra New Zealand Tilgjengelig fra: ( ) 10 Tilgjengelig fra: C F2DB.nsf/$pid/MZPMSFIV17VH ( ) 11 Natureplus, organisasjon for bærekraftig bygninger. Tilgjengelig fra: ( ) Side 10 av 66

14 finnes: Kretsloppsrådets Byggvarudeklarationer 12, Sverige og EPD, Environmental product declarations 13, Sverige. ECOprodukt 14 er et norsk samarbeidsprosjekt mellom NAL (Norske Arkitekters Landsforbund), Byggforsk og Norsk byggtjeneste oda as. ECO produkt tar utgangspunkt i produsentens miljøegenskap, eller tilsvarende informasjon og vurderer produktenes egenskap når det gjelder inneklima, innhold av helse- og miljøskadelige stoffer, ressursbruk og drivhuseffekt. Basta 15 er en svensk database som har til hensikt å fase ut bruken av kjemikalier med særlig farlige egenskaper. Den er etablert av de fire største entreprenørene i Sverige, NCC, JM, Peab og Skanska, sammen med handelsorganisasjonen Sveriges Byggindustrier (BI). Databasen bygger på egenerklæring fra leverandørene og de skal selv registrere byggevarer som klarer disse egenskapskriteriene. Det er bare godkjente produkter som kan registreres i databasen. Miljøledelsessystemene gir orden i eget hus og forbedringer etter egne målsetninger. Det er et styringsverktøy for bedriften selv, hvor det er snakk om å kartlegge virksomhetens miljøpåvirkning og deretter lage rutiner for innkjøpskontroll og miljøinformasjon. De viktigste ordningene er EMAS, som er utviklet innenfor EU og ISO som er en internasjonal standard. Utad er disse ordningene lite synlige. Systemet gir ingen utelukkelse av miljømessige mindre ønskede produkter eller virksomheter. For møbler og innredninger anvendes også forskjellige inneklimamerker. Teknologisk Institus Indeklimamærkeer felles for Norge og Danmark. I 2005 overtok Dansk Indeklima Mærkning driften av sekretariatet for inneklimamerkning i Norge. I den ordningen deklareres platene etter emission av forskjellige stoffer. Nordiske astma og allergiorganisasjoner har sine egne merkeordninger for materialer hvor det tas hensyn til materialenes emisjoner. I tillegg finnes det ulike råvaremerkinger. For eksempel har FSC 16 (Forest Stewardship Council) og PEFC 17 (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes) sporbarhetsordninger som viser at treråvaren kommer fra bærekraftig skogbruk. Disse ordningene tar kun hensyn til treråvarens opprinnelse og stiller økologiske og etiske krav til skogbruk. Det er et uavhengig kontrollorgan som gransker at skogbruk foregår innen for de reglene som er lagt i det aktuelle landets FSC-standard. Utover dette finnes en sertifisering av sporbarhet som skal garantere at det går an å spore treråvaren hele veien fra skogbruk til ferdig produkt. Men FSC-ordningen stiller ingen krav til utslipp, energiforbruk og annen miljøpåvirkning gjennom produktets levetid. FSC har tre varianter av merket: FSC Pure - som betyr at 100 prosent av råvaren er FSC-sertifisert FSC Recycled - som betyr at 100 prosent av råvaren er gjenvunnet materiale FSC Mixed Sources - som betyr at minst 70 prosent av råvaren er FSC-sertifisert, mens resten av råvaren har annen, kontrollert opprinnelse eller er gjenvunnet materiale. 12 Byggvarudeklarationer Kretsloppsrådets riktlinjer, BVD 3. Tilgjengelig fra: ( ) 13 The international EPD system. Tilgjengelig fra: ( ) 14 ECOProdukt, Tilgjengelig fra: ( ) 15 Basta, en svensk byggvaredatabase. Tilgjengelig fra: ( ) 16 FSC, Forest Stewardship Council. Tilgjengelig fra: ( ) 17 PEFC, Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes Tilgjengelig fra: ( ) Side 11 av 66

15 Det finnes en rekke andre merker som brukes på bygningsmaterialer. Kriteriene varierer for disse og ikke alle stiller krav til miljøparametre. Noen av ordningene er godkjenningsordninger eller kvalitetsmerker som for eksempel CE-märkning av byggprodukter 18 og P- märket 19. CE-märket gir passet för fri passage för produkter i hela EU/EES-området utan ytterligare godkännanden, anpassningar eller omprovningar. Märket är avsett som en signal till de nationella myndigheterna att tillverkaren garanterar att: produkten överensstämmer med kraven på säkerhet, hälsa och miljö, och at föreskriven kontrollprocedur har följts. CE-märkningen är en självdklaration utan kontroll för de flest skivor, men för skivor för konstruktion med krav på hållfasthet, finns en tredjepartskontroll enbart av producentens eget kontrollsystem, inte en kontroll av produkten. P-märket är SPkoncernens eget kvalitetsmärke. EU-GPP Product sheet. EU har (slik land i Norden også har) nylig utarbeidet retningslinjer for offentlige innkjøp av blant annet møbler 20. De såkalte Green Public procurement (GPP) Product sheet stiller en rekke krav som skal sikre at produktene har en høy miljøprofil. Mange av kravene referer til svanens og blomstens kriteriekrav. Møbelfakta er en frivillig, nøytral teste- og merkeordning for møbler (finnes i Norge og Sverige). Byggvarudeklaration (BVD) er en type II deklarasjon i henhold til ISO Det er en egendeklarasjon fra produsenten etter en gitt mal som bransjen selv har tatt frem. 3 Om revideringen 3.1 Mål med revideringen Hovedmålet med revisjonen har vært å stille relevante miljøkrav for møbler og innredninger slik at det sikres at de beste produkter innen sitt område kan svanemerkes. På den måten kan man lettere vurdere hvilke miljøgevinster som oppnås. Det kreves at det stilles differensierte krav, men det arbeides for å ha felles grunnleggende krav. Muligheten til å stille basiskrav til produksjonen og samtidig redusere antall produktkrav er undersøkt. Formålet har vært å forenkle dokumentene og forenkle dokumentasjonen fra produsenter og underleverandører som skal til for å oppnå Svanenmerket.. For produsentene kan det være lettere å forholde seg til krav som henviser til hele produksjonen og ikke kun til enkelte produkter. Et annet mål har vært å harmonisere kravene til bygningsplater som inngår i kriteriene for møbler og utemøbler, med de nye reviderte kriteriene for bygningsplater. Det samme gjelder nye og reviderte krav til tekstiler, skinn og lær. Utvikling av kriterier for trebaserte møbler innen EU er også fulgt nøye med tanke på en eventuell harmonisering Om det europeiske CE-märket. Tilgjengelig fra: ( ) 19 P-märket fra SP, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut. Tilgjengelig fra: ( ) 20 European Commission GPP Training Toolkit - Module 3: Purchasing recommendations, Tilgjengelig fra: (besøkt 4. august 2009) Side 12 av 66

16 3.2 Spesifikke områder for møbler og innredninger som er evaluert Generelt har det vært et behov for en gjennomgang av kriterienes oppbygning, både med tanke på at kravene bør tilpasses innredninger og med tanke på kompleksiteten av kriteriene. Det er vurdert at begrepet smådeler bør defineres. I tillegg har det vært behov for gjennomgang av kravene til: treråvarer, med tanke på tilgang på sertifisert treråvare og dispensasjonsmuligheten som finnes i de eksisterende kriteriene. overflatebehandling, som må tilpasses ulike møbler. kjemiske produkter som benyttes til overflatebehandling. plast, med tanke på kravet til overflatebehandling og andel returplast. metall, med tanke på styrbarhet gjennvinnbarheten. forkromming, men tanke på kravnivå og at denne type overflatebehandling er tillatt. halogenerte flammehemmere i stoppmaterialer og tekstiler. skinn og lær, men tanke på at de er for omfattende og bør harmoniseres med eventuelt nye reviderte kriterier for tekstiler. bruksegenskaper og ulike testmetoder/standarder, som må oppdateres (inkl. skjemaene som er tilpasset underleverandører). En markedsundersøkelse parallelt med revisjon er lagt til grunn for en eventuell utvidelse av produktgruppedefinisjonen. For noen av materialene som inngår i møbler, er kravene veldig omfattende. Særlig gjelder dette kravene til bygningsplater til skinn og lær. Kravene til skinn og lær er hentet fra kriteriedokumentet for miljømerking av tekstiler, skinn og lær, som er under evaluering. En av konklusjonene i evalueringen er at kravene til skinn og lær, som omfatter hjelpekjemikalier, er for omfattende og vurderes endret ved en revisjon. 3.3 Om denne revideringen Projektet har strukket sig over en lang tidsperiode, så det har vært noe utskiftninger i prosjektgruppen. Områdekoordinator (OK): Elisabeth Magnus, Miljømerking i Norge Projektleder: Kristian D. Nielsen/Jakob Waidtløw, Miljømerking Danmark Nasjonale produkgruppeansvarlige (PGA): Cathrine Westerlind, Miljømerking Sverige Heidi Bugge, Miljømerking Danmark Harri Hotulainen, SFS Finland Kristian Kruse, Miljømerking i Norge Side 13 av 66

17 Involvering av eksterne interessenter har foregått ved en mindre markedsundersøkelse ( intervjuprosjekt ), som minimum hadde som mål å involvere potensielle lisensinnehavere og udvalgte forhandlere. I alt er 55 produsenter og forhandlere kontaktet i Norden. Hensikten med intervjuprosjektet var å få tilbakemeldinger på de nåverende kriterier (for alle 3 produktgrupper), samt å få input på om produktgruppedefinisjonene var dekkende. 4 Begrunnelser for endring av kravene. En oversikt. Her følger en samlet beskrivelse for begrunnelser og bakgrunn for alle endringer fra versjon 3.4 til versjon 4.0. I bilag 2 er alle disse endringene samlet i en tabell som en kortfattet oversikt. 4.1 Begrunnelser for kravene Produktgruppedefinisjon Produktgruppedefinisjonen for møbler og innredninger er omfattende, men det er i all hovedsak sittemøbler (stoler, sofa m.m.), liggemøbler (senger, sovesofa, madrasser m.m.) og oppbevaringsmøbler (skap, bokhyller m.m.) og innredninger (for eksempel kjøkken og baderomsinnredninger, garderober) samt innerdører og lysarmaturer som kan svanemerkes. Byggprodukter (f.eks. vegger, trapper, lister, platematerialer), sanitærutstyr, tepper, tekstiler, kontorrekvisita, og andre produkter som primært har en annen funksjon enn et møbel, samt møbler beregnet på utendørs bruk faller utenom definisjonen. Med sanitetsutstyr menes toaletter, servanter og dusjkabinetter. Tolkningen av hva sanitetsutstyr er skal følge anerkjente definisjoner av dette. For eksempel er en frittstående dusjvegg ikke definert som sanitetsutsyr da denne i motsetning til et dusjkabinett ikke er direkte koblet til et avløp. For kjøkkeninnredninger/baderomsinnredninger stilles det ikke krav til deler som ikke er en fast del av innredningen. Dette gjelder tilvalgsprodukter som for eksempel knotter, håndtak, skuffeinnredninger, oppheng, stenger og så videre. Benkeplater skal være en del av kjøkkeninnredningen. For treprodukter gjelder dog kravet K7 i kriteriet som omfatter bærekraftig skogbruk. For andre møbelprodukter gjelder det også at tilbehør ikke er å betrakte som en del av et svanemerket produkt. Hvis for eksempel en madrass svanemerkes og den selges sammen med en sengegavl som ikke er svanemerket så må sengegavlen ikke markedsføres som en del av det svanemerkede produktet. Se forøvrig kapittel 2.1 for nærmere beskrivelse av dette. Fordi møbler og innredninger ikke er entydig definerte begreper, vil det alltid oppstå diskusjoner om ulike produkter omfattes av produktgruppedefinisjonen. Møbler og Side 14 av 66

18 innredninger kan ha forskjellige anvendelser, for eksempel til kontor, skoler så vel som til vanlige husholdninger. Det kan være frittstående møbler eller innebygde møbler og omfatte bruk som inkluderer oppbevaring, ligging, sitting, arbeid og spising. Likkister er ikke omfattet, det samme gjelder skoletavler som regnes i denne sammenhengen som kontor- eller skolerekvisita. Det finnes også trappeprodusenter som er interessert i Svanemerket. Trapper er vurdert å være utenfor produktgruppedefinisjonen fordi trapper har en funksjon som passer bedre inn under gulvkriteriene men er foreløpig ikke inkludert der. Sekkestoler vurderes å være innenfor produktgruppedefinisjonen fordi den vesentlige funksjonen er å sitte i dem. Det er også diskutert hvorvidt man kan inkludere puter i møbelkriteriet siden madrasser allerede er en del av produktgruppedefinisjonen. Puter kan i utgangspunktet ikke inkluderes fordi produktet hører naturlig inn under kriteriene for svanemerking av Tekstil, skinn og lær, som vurderes å være mer relevant for dette produktet. Puter kan imidlertid miljømerkes etter kriteriene for møbler og innredninger hvis de er en del av en samlet møbellisens, sammen med f.eks. senger eller madrasser, og stoppmaterialet er laget av samme type, f.eks. latexskum eller polyuretanskum eller med blandinger som gjør at produktet oppfyller kravene i kriteriedokumentet. Hvis fyllet i puten er av dun, fjær, ull, polyesterfiber eller andre materialer det ikke stilles krav til i kriteriene, kan disse kun inngå enkeltvis i maksimum 5 % av produktet og til sammen 10 %, slik at krav K1 er oppfylt. Puter som har fyll av dun, tekstilfiber eller f.eks. korn kan svanemerkes etter tekstilkriteriene. I lysarmaturer skal det være mulig å bruke sparepærer (dansk: lavenergipære, svensk: lågenergilampor), det vil si kompaktlysstoffrør (svensk: kompaktlysrör) eller LED pærer. Armaturer for lysstoffrør (lysrör) og halogenpærer kan ikke Svanemerkes. For utemøbler, tekstiler og platematerialer finnes egne kriterier som kan fås ved henvendelse til et av sekretariatene Relevante produkter ut over de som er nevnt over, som kan bedømmes som møbel/ innrednings produkter, kan ved forespørsel innføres i produktgruppen. Dette gjelder kun produkter som består av materialer det stilles krav til i kriteriene. Avgjørelsen om hvilke nye produkter som kan inkluderes i produktgruppen tas av Nordisk Miljømerking. Andre materialer, komponenter eller tilsetninger det ikke er stilt krav til i dokumentet, kan enkeltvis maksimum inngå med 5 vekt % av produktet og totalt opptil 10 vekt % Materialoversikt Har man lisens for et annet svanemerket produkt som kan inngå i møbler og innredninger, som for eksempel tekstiler, så er det ikke nødvendig å dokumentere de enkelte krav som omfatter dette. Ved produksjon av mange typer produkter med ulik sammensetning kan materialer som inngår godkjennes etter en spesifikk materialliste. Materialsammensetning må oppfylle kravene i kriteriet og for det enkelte produkt må det sikres at alle krav oppfylles. Dersom man har en lisens fra før kan det søkes om inkludering av nye materialer som en utvidelse av lisensen. Enkelte krav kan dokumenteres på årsbasis på fabrikknivå. For eksempel kan en Side 15 av 66

19 møbelprodusent dokumentere kravet til trevirke fra sertifisert skogbruk (K8) basert på andelen fordelt på et års forbruk. Følgende andre krav kan også dokumenters på årsbasis: K7, K9, K11, K14, K15, K16, K22, K23, K30, K35 og K Miljøkrav Hele kapittel 2.1, krav K2-K6, er nytt. Tidligere stod alle krav til kjemiske produkter under det kapitelet som omhandlet materialtypen, metaller overflatebehandling, tekstiler osv. I dette høringsdokumentet er de viktigste kravene til kjemiske produkter som anvendes i produksjonen samlet i kapittel 2.1. Kjemiske produkter (K2 - K6) Kravene i kapitel 2.1 (Kjemiske produkter) i kriteridokumenter omhandler krav til kjemiske produkter som anvendes i møbelproduksjonen og til produksjon av innsatsvarer til møblene hvor kravene er henvist til fra andre kapitler, som f.eks. for trebaserte plater, tekstiler osv. 2.1 Krav til kjemiske produkter Kravet omfatter alle kjemiske produkter som tilsettes møbelet/innredningen eller som brukes på fabrikken/produksjonsstedet, overflatebehandling inkludert. Kravet gjelder produkter som lim, lakk, beis, grunning, sparkel, olje, såpe, fugemasser, tetningsstoffer, fargeprodukter, bindemidler, pigmenter, blekekjemikalier og liknende. Hjelpestoffer som for eksempel smøreolje samt rengjøringsmidler er ikke omfattet av kravene. Det er egne kjemikalie krav for tekstiler kapittel 2.8 og det gis derfor unntak for kravene i K3, K4 og K5. Det er også unntak for K3, K4 og K5 for metaller og belegging av metall. K2 Miljømerket kjemisk produkt Er det kjemiske produkt svanemerket? Hvis ja, Hopp over resten av kravene i kapittel 2.1. K3 Klassifisering Kjemiske produkter som brukes ved produksjonen til svanemerkede møbler og innredninger skal ikke være klassifisert i henhold til tabellen nedenfor. I krav K20, påføringsmengde av miljøskadelige produkter, og for trebaserte plater (K12) gis det unntak for klassifiseringen i fareklasse miljøfarlig. Tabell 2. Klassifisering av kjemiske produkter. Fareklasse Faresymbol og R- setninger* CLP-forordning 1272/2008* Miljøfarlig N med R50, R50/53, R51/53 og/eller R59. Meget giftig Tx (T+ i Norge) med R26, R27, R28 og/eller R39 Giftig T med R23, R24, R25, R39 og/eller R48 T med R45 eller R49. Eller Xn med R40 Farlig for vannmiljø Kategori akutt 1 H400, Kategori: kronisk 1 H410, Kategori: kronisk 2 H411. EUH 059 Akutt toksisitet, Kategori 1 eller 2 med H330, H310 og/eller H300 og/eller Spesifikk organisk toksiskenkelt eksponering, kategori 1 med H370 Akutt toksisitet, Kategori 2 eller 3 med H330, H331, H311 og/eller H301 og/eller Spesifikk organisk toksisk- enkelt eksponering, kategori 1 med H370, og/eller Spesifikk organisk toksisk-gjentatt eksponering kategori 1 med H372 Kar 1A/1B/2 med H350, H350i og/eller H351 Mutagen T med R46 eller Xn med R68 Mut 1B/2 med H340 og/eller H341 Kreftfremkallende Reproduktsjonsskadelig T med R60 og/eller R61. Eller Xn med R62 og/eller R63. Repr 1A/1B/2 med H360, H361, H362 * Produkter får ikke være klassifiserte i henhold til tabell 1 ovenfor, og i henhold til EUs stoffdirektiv 67/548/EEC med senere endringer och tilpassninger og/eller CLP-forordning 1272/2008 med senere endringar. I overgangsperioden, d.v.s. frem Side 16 av 66

20 til 1 juni 2015, kan klassifisering i henhold til EUs stoffdirektiv eller CLP-forordningen brukes. Etter overgangsperioden gjelder kun klassifiseringen i henhold til CLP-forordningen. En liste over R-setninger og hva de betyr er gitt i skjema 2b i vedlegg 2. Vær oppmerksom på at det er produsenten som er ansvarlig for korrekt klassifisering. K4 Innhold og tilsetninger. Følgende må ikke /tilsettes* i det kjemiske produkt eller i materialet. For materialer og overflatebehandling er kravet gjeldene dersom dette er angitt i de enkelte underkapitler (kapittel ) av miljøkravene i kapittel 2. Følgende må ikke inneholde/tilsettes1 i det kjemiske produkt eller i materialet. halogenerte organiske forbindelser ** generelt (inkluderer klorerte polymerer). For eksempel PVC, klorparafiner, fluorforbindelser, flammehemmere og organiske blekekjemikalier. Biocidet, CMIT i kombinasjon med MIT, er unntatt og har egen grenseverdi, se nedenfor. PFOA (perfluoroktansyre og salter/estere av denne) og PFOS (perfluoroktylsulfonat og forbindelser av denne) bisfenol A forbindelser biocidene klorfenoler (deres salter og estere) og dimetylfumarat isothiazoliner i mer enn 0,05 vekt % blandingen (3:1) av CMIT/MIT (5 chloro-2-methyl-4-isothiazolin-3-one Cas. Nr ; 2-methyl-4-isothiazolin-3-one Cas. Nr ) i mer enn 0,0015 vekt % alkylfenoler, alkylfenoletoksylater eller andre alkylfenolderivater *** ftalater asidirin og polyasidiriner kreftfremkallende-, mutagene- og reproduksjonskadelige forbindelser (kategori 1 og 2). pigmenter og tilsetningsstoffer basert på bly, tinn, kadmium, krom VI og kvikksølv og deres forbindelser. flyktige aromatiske forbindelser i mer enn 1 vekt % VOC (flyktige organiske forbindelser) i lim **** i mer enn 3 vekt % Ingen biocider eller biocidprodukter må tilsettes overflaten av det ferdige møbel eller deler av møbelet med hensikt å tilføre en desinfiserende eller antibakteriell effekt. * Som innholdsstoffer regnes alle stoffer i produktet, også tilsatte additiver (f.eks. pigmenter) i ingrediensene, men ikke forurensninger fra råvareproduksjonen. Som forurensninger regnes rester fra råvareproduksjonen, som inngår i det ferdige produkt i konsentrasjoner under 100 ppm (0,01 vekt %, 100 mg/kg), men ikke stoffer, som er tilsatt en råvare eller produktet bevisst og med et formål, uansett mengde. ** Det gis unntak for bruk av lim med polykloropren tilsetning for madrass- og stoppmøbelprodusenter i perioden 10. mai 2012 til 30. juni 2016, hvis emisjonen fra limet av restmonomeren kloropren (2-klor-1,3-butadien) er 1 μg/m3 etter 3. dager målt ved kammertest EN ISO (se vedlegg 1 pkt 5). Unntaket gjelder ikke barnemadrasser ***Alkylfenolderivater defineres som stoffer som avspalter fra alkylfenoler ved nedbrytning. **** Flyktige organiske forbindelser er definert som løsemidler med kokepunkt <250 o C ved 101,3 kpa (1 atm). K5 Fritt formaldehyd Mengden av fritt formaldehyd i kjemiske produkter som brukes i produksjonen av svanemerkede møbler/innredninger får være opp til 0,2 vekt % (2000 ppm). For limprodukter i blanding med herder tillates opp til 0,2 vekt % (2000 ppm) fritt formaldehyd i den ferdige blanding. K6 Nanopartikler Nanometaller, nanomineraler, nanokarbonforbindelser og/eller nanofluorforbindelser må ikke aktivt tilsettes kjemiske produkter, med mindre det foreligger dokumentasjon for at de ikke vil medføre miljø- og helseproblemer. Nanopartikler regnes her som mikroskopiske partikler, hvor minst en av dimensjonene er mindre enn 100 nm. Nanometaller er for eksempel nanosølv, nanogull og nanokobber. Side 17 av 66

Om svanemerkede. Møbler og innredninger. Bakgrunnsdokument version 4.11. Vedtaget Marts 2011. Nordisk Miljømerking

Om svanemerkede. Møbler og innredninger. Bakgrunnsdokument version 4.11. Vedtaget Marts 2011. Nordisk Miljømerking Om svanemerkede Møbler og innredninger Bakgrunnsdokument version 4.11 Vedtaget Marts 2011 Nordisk Miljømerking Nordisk Ministerråd besluttet 1989 å innføre en frivillig offisiell miljømerking, Svanen.

Detaljer

Om svanemerkede. Møbler og innredninger. Bakgrunnsdokument version 4.5 Vedtaget Marts 2011 Version 4.5 udgivet 24. sept 2013. Nordisk Miljømerking

Om svanemerkede. Møbler og innredninger. Bakgrunnsdokument version 4.5 Vedtaget Marts 2011 Version 4.5 udgivet 24. sept 2013. Nordisk Miljømerking Om svanemerkede Møbler og innredninger Bakgrunnsdokument version 4.5 Vedtaget Marts 2011 Version 4.5 udgivet 24. sept 2013 Nordisk Miljømerking Nordisk Ministerråd besluttet 1989 å innføre en frivillig

Detaljer

Om svanemerkede Møbler og innredninger Nordisk Miljømerking

Om svanemerkede Møbler og innredninger Nordisk Miljømerking Om svanemerkede Møbler og innredninger Bakgrunnsdokument version 4.7 Vedtaget Marts 2011 Version 4.7 udgivet Nordisk Miljømerking Nordisk Ministerråd besluttet 1989 å innføre en frivillig offisiell miljømerking,

Detaljer

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking.

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Tormod Lien, Markedsrådgiver B2B Stiftelsen Miljømerking Miljø i det offentlige regelverket -II Forskrift om offentlige

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Svanemerking av Alternativ tekstilrensing

Svanemerking av Alternativ tekstilrensing Svanemerking av Alternativ tekstilrensing Versjon 1.6 23. mars 2006 31. mars 2018 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er Svanemerket alternativ tekstilrensing? 3 Hvorfor velge Svanemerking? 3 Hva kan Svanemerkes?

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø Miljøerklæring 2014 Økende bevissthet på miljø Forbrukere og myndigheter fokuserer mer og mer på bruken av kjemikalier i industrien, og nødvendigheten av å ivareta miljø og vår egen helse. Her følger informasjon

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

N/A. Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter

N/A. Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter Side Pageav of Dato Date Oppdragsgiver Client N/A Utførende enhet/lab. Department/laboratory responsible Tittel Title Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter Dato Date Utarbeidet av Prepared

Detaljer

Svanemerking av Kaffefilter - tilleggsmodul

Svanemerking av Kaffefilter - tilleggsmodul Svanemerking av Kaffefilter - tilleggsmodul Version 2.2 9. oktober 2003 31. desember 2011 Nordisk Miljømærkning Innhold Svanemerking av papirprodukter 3 Hva er et Svanemerket kaffefilter? 4 Hvorfor velge

Detaljer

Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR. Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking

Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR. Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking Miljømerkete byggprodukter Småhus, leiligheter og barnehager (10) Ved- og pelletsovner (238)

Detaljer

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS ECOproduct Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS Hva er ECOproduct? ECOproduct er et verktøy for å evaluere en EPD og gir en spesifikk byggevare karakterer under hovedområdene

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

ECOPRODUCT. Nytt brukervennlig produktvalgsverktøy v Katharina Th. Bramslev NAL NABU. ECOproduct

ECOPRODUCT. Nytt brukervennlig produktvalgsverktøy v Katharina Th. Bramslev NAL NABU. ECOproduct ECOPRODUCT Nytt brukervennlig produktvalgsverktøy v Katharina Th. Bramslev nytt verktøy Enkel miljøinformasjon om ulike bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder, SFTs risikosetninger osv, Oversetter

Detaljer

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Ved Michael M. Jensen, Masterkandidat Program for Industriell Økologi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Michael M. Jensen - Hva

Detaljer

Alternativ tekstilrensing

Alternativ tekstilrensing Svanemerking av Alternativ tekstilrensing Versjon 1.2 23. mars 2006 31. december 2010 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er Svanemerket alternativ tekstilrensing? 3 Hvorfor velge Svanemerking? 3 Hva kan

Detaljer

Svanemerking av Kopi- og trykkpapir - tilleggsmodul

Svanemerking av Kopi- og trykkpapir - tilleggsmodul Svanemerking av Kopi- og trykkpapir - tilleggsmodul Versjon 3.6 15. mars 2005 31. mars 2014 Nordisk Miljømerking Innhold Svanemerking av papirprodukter 3 Hva er et Svanemerket kopi- og trykkpapir? 3 Hvorfor

Detaljer

Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201

Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201 Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201 Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Oslo 18.10.2012 Eksempler på funksjonskrav i byggteknisk forskrift (TEK10) 3-12. Produkt med mangel (1) Produkt

Detaljer

Svanemerking av Fett-tette papir (mat- och bakepapir) - Tilleggsmodul

Svanemerking av Fett-tette papir (mat- och bakepapir) - Tilleggsmodul Svanemerking av Fett-tette papir (mat- och bakepapir) - Tilleggsmodul Version 3.5 9. oktober 2003 31. mars 2015 Nordisk Miljømærkning Innhold Svanemerking av papirprodukter 3 Hva er et Svanemerket fett-tett

Detaljer

Holdbart/bestandig trevirke Alternativ til konvensjonelt impregnert virke. Svanemerking av. Versjon 1.0 2. april 2004 2.

Holdbart/bestandig trevirke Alternativ til konvensjonelt impregnert virke. Svanemerking av. Versjon 1.0 2. april 2004 2. Svanemerking av Holdbart/bestandig trevirke Alternativ til konvensjonelt impregnert virke Versjon 1.0 2. april 2004 2. april 2007 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er Svanemerket holdbart/bestandig trevirke?

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige * Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige sammen gjør vi en forskjell Bærekraft er ikke en ny idé for oss, eller for morselskapet SCA. Vi har tatt initiativ til å

Detaljer

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget

Detaljer

Nanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking

Nanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanomaterialer i svanemerkede produkter v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanokonferansen 2013, Klif, Helsfyr, 18. mars 2013 Innhold Kort om Nordisk Miljømerking, Svanen Nordisk Miljømerking

Detaljer

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015 Protecting People, Property and the Planet BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015 Part of the BRE Trust Energi Helse og innemiljø Materialer Transport Avfall Ledelse Arealbruk/Økologi

Detaljer

Svanemerking av Holdbart/bestandig trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke

Svanemerking av Holdbart/bestandig trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke Svanemerking av Holdbart/bestandig trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke Versjon 1.6 2. april 2004 30. juni 2016 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er Svanemerket holdbart/bestandig trevirke?

Detaljer

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell Ansvarlighet i hele produktets livssyklus Ditt valg gjør en forskjell Vi utvikler produktene slik at forbruket reduseres. Bruk mindre, spar mer Du kan fokusere på forretningsdriften og være trygg på at

Detaljer

Svanemerking av Møbler og innredninger

Svanemerking av Møbler og innredninger Svanemerking av Møbler og innredninger Versjon 4.2 17. mars 2011 30. juni 2015 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er en Svanemerket møbel/innredning? 3 Hvorfor velge Svanemerket? 3 Hvilke møbler/innredninger

Detaljer

Svanemerking av Møbler og innredninger

Svanemerking av Møbler og innredninger Svanemerking av Møbler og innredninger Versjon 4.10 17. mars 2011 31. desember 2017 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er en Svanemerket møbel/innredning? 3 Hvorfor velge Svanemerket? 3 Hvilke møbler/innredninger

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Tema: Metoder Verktøy Merkeordninger Eksempler på LCA-tenkning i bransjen TEK-10 TEK 9-1:Generelle krav til ytre miljø

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk Kjersti Folvik Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008 1 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljødeklarasjoner (EPD) Miljø som konkurransefaktor

Detaljer

Svanemerking av Møbler og innredninger

Svanemerking av Møbler og innredninger Svanemerking av Møbler og innredninger Versjon 4.2 17. mars 2011 30. juni 2015 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er en Svanemerket møbel/innredning? 3 Hvorfor velge Svanemerket? 3 Hvilke møbler/innredninger

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk Kjersti Folvik Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008 SINTEF Byggforsk 1 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljøvurdering Miljødeklarasjoner

Detaljer

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Kom godt i gang med GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Gröna offentlige innkjøp i lokalsamfunn Det offentlige er storforbruker av varer og tjenester. Å iverksette grønne offentlige innkjøp

Detaljer

EU - prosjekt for utvikling av miljøfotavtrykk. Eksempel: Dekorative malinger

EU - prosjekt for utvikling av miljøfotavtrykk. Eksempel: Dekorative malinger EU - prosjekt for utvikling av miljøfotavtrykk. Eksempel: Dekorative malinger Agenda 1. EU kommisjonen: Pilotprosjekt - Miljøfotavtrykk for produkter 2. Hva er et Miljøfotavtrykk? 3. Hvorfor bruker Jotun

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

Vårt engasjement for bærekraft. www.formica.com

Vårt engasjement for bærekraft. www.formica.com Vårt engasjement for bærekraft www.formica.com Innledning Innehåll 1. Innledning av Gavin Todd og oversikt 3. Carbon Reduction-merket 4. GREENGUARD og innemiljø Certifierat trä och FSC COC 5. REACH Miljøbyggevaluering

Detaljer

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter Silje Wærp, SINTEF Byggforsk EPD- Norge Årsmøte 12.juni 2009 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljødeklarasjoner Miljøvurdering Miljø som konkurransefaktor

Detaljer

Fasademaling med Dryonic-teknologi, bionisk virkeprinsipp for tørre fasader mot alge- og soppangrep, uten biocidisk filmbeskyttelse. iht.

Fasademaling med Dryonic-teknologi, bionisk virkeprinsipp for tørre fasader mot alge- og soppangrep, uten biocidisk filmbeskyttelse. iht. Fasademaling med Dryonic-teknologi, bionisk virkeprinsipp for tørre fasader mot alge- og soppangrep, uten biocidisk filmbeskyttelse Produktbeskrivelse, se teknisk faktablad Opplysninger for bygningssertifiseringer

Detaljer

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget kan utvikles

Detaljer

Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS

Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS Eiere Norsk Byggtjeneste AS eies av industri og handel Byggevareindustriens Forening (BVI) Bygningsartikel-Grossisternes Forening s Fond (BGF) BGF

Detaljer

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser,

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, Miljøvennlig produksjon, Miljøanalyse, Miljøstyring Livsløpsanalyse Høgskolen i Oslo Økologi er læren om samspillet mellom alle organismer i naturen, hvordan

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. januar 2014 Organisering av EPD-Norge EPD-Norge styresammensetning

Detaljer

FDV-DOKUMANTASJON OPPBEVARING

FDV-DOKUMANTASJON OPPBEVARING FDV-DOKUMANTASJON OPPBEVARING 2 OPPBEVARING Hverdagsglede på plass hos deg! Gratulerer med ditt valg av Drømmekjøkkenet`s garderobeløsning i ditt hjem. Vi vet at du kommer til å bruke din garderobe daglig,

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS

SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS QUALITY IN WOOD SINCE 1857 TRADISJON INNOVASJON DESIGN 1 2 3 Tre er det mest miljøvennlige, vakre og mest fleksible gulvmaterialet som finnes. Det er derfor vi kun arbeider

Detaljer

Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet

Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet Kjersti Folvik Tre Miljø Innovasjon TREFF Tre For Fremtiden 21. og 22. oktober 2008 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 1 Byggsektoren: 40% bransjen

Detaljer

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015 MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS Minera Skifer AS Minera Skifer er produsent av skifer fra tre brudd, Oppdal og Otta i Norge

Detaljer

Hvordan velge miljøriktige

Hvordan velge miljøriktige Hvordan velge miljøriktige byggprodukter? Bruksanvisning for ECOproduct et verktøy til miljøriktige valg 2 Hva er ECOproduct? 2 Hvordan er ECOproduct bygget opp? 4 Hva kan ECOproduct brukes til? 4 Hvordan

Detaljer

Drift konferanse for driftspersonell Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Svanen - hva innebærer systemene for dere?

Drift konferanse for driftspersonell Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Svanen - hva innebærer systemene for dere? Drift konferanse for driftspersonell Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Svanen - hva innebærer systemene for dere? Daglig leder Petter Arnestad Green Retail AS Innhold Status i GBA Systemenes overordnet betydning

Detaljer

Svanemerking av Møbler og innredninger

Svanemerking av Møbler og innredninger Svanemerking av Møbler og innredninger Version 3.5 19. mars 2003 31. desember 2010 Nordisk Miljömärkning Innhold Hva er en Svanemerket møbel/innredning? 3 Hvorfor velge Svanemerket? 3 Hvilke møbler/innredninger

Detaljer

ERGONOMISKE LØSNINGER - 2014

ERGONOMISKE LØSNINGER - 2014 360 Alt til virksomheden ERGONOMISKE LØSNINGER - 2014 HÅG SO-FI Capisco - Capisco Puls H03 H04 H05 H09 Conventio - Wing Kollektion: Xtreme Martindale: 100.000 Kollektion: Fame Martindale: 200.000 60019

Detaljer

BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust

BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust Protecting People, Property and the Planet BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust Energi Helse og innemiljø Materialer Transport Avfall Ledelse Arealbruk/Økologi

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Miljøkrav i spesifikasjoner

Miljøkrav i spesifikasjoner Miljøkrav i spesifikasjoner Kurs i gjennomføringsfasen 04.04.2013 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver EU strategi og nytt regelverk Revidering av anskaffelsesregelverket bærekraftighet viktige virkemidler:

Detaljer

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare?

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? MATHIEU VEULEMANS 95, Byggavfallskonferanse 5, Oslo Kongressenter Presentasjon Hva er byggevareforordningen? Hva

Detaljer

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Hvor er JBV en drivkraft? ERPC (European Railway Purchasing Conference) Leder arbeidsgruppen «Sustainable procurement»

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Produktspesifikasjon Tabell 1. HÅG Capisco 8106 Godkjent i tråd med ISO14025, $8.1.4

Produktspesifikasjon Tabell 1. HÅG Capisco 8106 Godkjent i tråd med ISO14025, $8.1.4 HÅG Capisco 8106 NEPD nr: 038NO Godkjent i tråd med ISO14025, $8.1.4 Gyldig til: 14.05.2013 Verifikasjon av data: Uavhengig verifikasjon av data og annen miljøinformasjon er foretatt av seniorforsker Mie

Detaljer

Brød & Miljø - 13.10.2010. Norgips Norge AS. Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. v. Frank Gulliksen

Brød & Miljø - 13.10.2010. Norgips Norge AS. Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. v. Frank Gulliksen Brød & Miljø - 13.10.2010 Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. Norgips Norge AS v. Frank Gulliksen Norgips Norge AS: Kortfakta: Norgips (Tørkop Svelvik kommune) Norges største

Detaljer

Policy vedrørende miljøriktige innkjøp for Innkjøpsgruppen. Side 1 av 5 19.05.2011

Policy vedrørende miljøriktige innkjøp for Innkjøpsgruppen. Side 1 av 5 19.05.2011 Definisjoner Innkjøpsgruppen er et forpliktende innkjøpssamarbeid mellom selskapene ISS Facility Services AS, Nordic Choice Hotels AS og Umoe Restaurant Group AS. Formål og omfang Innkjøpsgruppen skal

Detaljer

GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015. Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten

GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015. Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015 Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten Miljøvennlig tre hvorfor det Kjennskap vs kunnskap Hvilke valg for miljøvennlige bygg STATUS Kjennskap til at vi må være miljøvennlige

Detaljer

Helmatt innvendig akrylatmaling, våtslitasjeklasse 1 og dekkevne 2 iht. EN 13300, testet for skadelige stoffer. iht. EPD. 10 år (iht.

Helmatt innvendig akrylatmaling, våtslitasjeklasse 1 og dekkevne 2 iht. EN 13300, testet for skadelige stoffer. iht. EPD. 10 år (iht. Helmatt innvendig akrylatmaling, våtslitasjeklasse 1 og dekkevne 2 iht. EN 13300, testet for skadelige stoffer Produktbeskrivelse, se teknisk faktablad Opplysninger for bygningssertifiseringer iht. DGNB

Detaljer

F L Y T NY MØBELSERIE. Ergonomi - Kvalitet - Fleksibilitet. Kontormøbler med de riktige detaljene

F L Y T NY MØBELSERIE. Ergonomi - Kvalitet - Fleksibilitet. Kontormøbler med de riktige detaljene NY MØBELSERIE 2 0 1 0 Ergonomi - Kvalitet - Fleksibilitet Kontormøbler med de riktige detaljene 2010 Bagn Møbelindustri AS presenterer i denne bjosjyren sin nyeste møbelserie FLYT. Dette er en produksjon

Detaljer

Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning. Katharina Bramslev Grønn Byggallianse

Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning. Katharina Bramslev Grønn Byggallianse Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning Katharina Bramslev Grønn Byggallianse TEK10: Miljøkrav til materialer Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning..

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

EPD er Hva? Hvem? Hvorfor?

EPD er Hva? Hvem? Hvorfor? EPD er Hva? Hvem? Hvorfor? Mie Vold Anne Rønning Cecilia Askham Nyland Fredrikstad, oktober 2005 AR. 02.05 1. Innhold 1. Innhold... 2 2. Ordliste... 3 3. EPD Hva er det?... 4 4. EPD Hvorfor lage miljødeklarasjoner?...

Detaljer

Svanemerking av Holdbart trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke

Svanemerking av Holdbart trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke Svanemerking av Holdbart trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke Versjon 2.0 23. juni 2014-5. september 2014 Til høring Nordisk Miljømerking Innhold Hva er Svanemerket holdbart trevirke?

Detaljer

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Hvordan lage gode undervisningsforløp? Mål for økta: - Finne relevante tema for samarbeid mellom bygg og naturfag - Bruke verktøy for å designe gode

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

M158 2014. Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

M158 2014. Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll M158 2014 Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll Det er krav til merking av kjemikalier. Miljødirektoratet kontrollerer at merkingen er riktig. Forurensningsfri framtid Hvem er vi?

Detaljer

CLP. Oversikt 11.04.2013. Seminar Klif 10.04.2013, Ann Kristin Larsen

CLP. Oversikt 11.04.2013. Seminar Klif 10.04.2013, Ann Kristin Larsen CLP Nytt regelverk for klassifisering og merking av kjemikalier Seminar Klif 10.04.2013, Ann Kristin Larsen Oversikt CLP hva er det? Verdens regelverk for merking av kjemikalier Hvorfor viktig med et harmonisert

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Nordisk Miljømerking. Miljømerking av Kompostbeholdere. Kriteriedokument 7. juni 1996 30. juni 2015. Versjon 2.10

Nordisk Miljømerking. Miljømerking av Kompostbeholdere. Kriteriedokument 7. juni 1996 30. juni 2015. Versjon 2.10 Nordisk Miljømerking Miljømerking av Kompostbeholdere Kriteriedokument 7. juni 1996 30. juni 2015 Versjon 2.10 Bakgrunn for felles nordisk miljømerking Nordisk Ministerråd besluttet i 1989 å innføre en

Detaljer

BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning

BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning Protecting People, Property and the Planet BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon, SINTEF Certification, 10 februar 2016 Kjersti Folvik, Norwegian

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

NORDISKE ARBEJDSPAPIRER N ORDISKE A RBEIDSPAPIRER

NORDISKE ARBEJDSPAPIRER N ORDISKE A RBEIDSPAPIRER Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org NORDISKE ARBEJDSPAPIRER N ORDISKE A RBEIDSPAPIRER Forbrukerguide Bruk tøyet bruk hodet skån miljøet! Rostra Kommunikation v/ David Zepernick, Katrina

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse Det finnes ca. 80 millioner barn under 14 år i EU/EØS og rundt 2 000 virksomheter

Detaljer

Brukers perspektiv på byggematerialer av tre

Brukers perspektiv på byggematerialer av tre Brukers perspektiv på byggematerialer av tre Fokusgrupper i Finland, Norge, Sverige og Østerrike Anders Q. Nryud Treteknisk Background Pågående prosjekt Problemstillinger: Hvilke byggematerialer oppfattes

Detaljer

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk DinE Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk dekkspor Hvilke dekkspor etterlater du deg? Det er dekk som får verden til å rulle Alt du ser

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Gyptone himlinger 6.0 Miljø

Gyptone himlinger 6.0 Miljø Gyptone himlinger 6.0 Miljø Reflecting everyday life Miljø Kvalitet og miljø Gyprocs produkter er ressursbesparende, gjennomprøvde og rene produkter i miljømessig henseende. Produktene framstilles av gips

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

Environmental Product Declaration ISO 14025

Environmental Product Declaration ISO 14025 Environmental Product Declaration ISO 14025 Hulldekk element 320 mm NEPD nr: 190N Block Berge Bygg AS Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 13.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 13.10.2018

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

MILJØANSVARLIG PAPIR F O R MILJØANSVARLIGE FIRMAER

MILJØANSVARLIG PAPIR F O R MILJØANSVARLIGE FIRMAER MILJØANSVARLIG PAPIR F O R MILJØANSVARLIGE FIRMAER «Å BRUKE PAPIR KAN VÆRE MILJØVENNLIG, MEN DETTE VET IKKE FOLK FLEST.» Hervé Poncin Konsernsjef i Antalis Som en ledende internasjonal distributør av kommunikasjonsmateriell,

Detaljer

INNKJØPSKRAV FOR MØBLER TIL KONTOR OG OFFENTLIG MILJØ

INNKJØPSKRAV FOR MØBLER TIL KONTOR OG OFFENTLIG MILJØ INNKJØPSKRAV FOR MØBLER TIL KONTOR OG OFFENTLIG MILJØ Kravene gjelder; teknisk kvalitet, klima og miljø, estetikk, garantitid/leveringstid og samfunnsansvar TEKNISKE KVALITETSKRAV SAMFUNNSANSVAR GARANTITID

Detaljer