RAPPORT FRA MOLDAVA SIDE

Transkript

1 Fra håndball til skatterett,, Dommere som under rettsmøter skjeller ut aktørene inkludert tiltalte og vitner, snakker i mobil, sovner, er beruset, har særmøter med aktor eller forsvarer separat. RAPPORT FRA MOLDAVA SIDE 42 Side Side Landslagsspiller Karoline Dyhre Breivang kombinerer topphåndball med jusstudier. Skatteretterett er gøy, sier hun. HV på stedet hvil? På to år har Sten Løitegaard i Heimevernet bygd opp en stab på 40 jurister. Men har HV noen fremtid? Advokat bladet Nr årgang Flere tar nemndsaker til retten Et økende antall advokater tar fellende avgjørelser fra Disiplinærnemnden eller Advokatbevillingsnemnden til domstolene og vinner frem. Å bli fratatt advokatbevillingen er en katastrofe. Særlig for advokater i små virksomheter. Offentlige avgjørelser har ikke ført til økning i klagesaker, men kan ramme enkelte profilerte forsvarere. Det er en styrke for bransjen at man selv er opptatt av å få ryddighet og orden i egne rekker. En profesjon som lever av tillit, må tåle åpenhet. Det sier general - sekretær Merete Smith. Disiplinærsystemet side 6 29 Advokater kan ikke løse alle problemer... Jeg tror ikke at advokater kan løse alle problemer i verden, selv om det mange ganger ser ut som om vi tror det selv. Det sier advokat Cherie Blair, som er Key Note speaker under Advokatforeningens internasjonale seminar i jubileums - uken i mai. Hun skal snakke om balansen mellom familieliv og karriere og om sitt arbeide for kvinners rettigheter. Side 36 40

2 IPAen din er like viktig som før. Fullfør det du startet! Alle Individuelle PensjonsAvtaler (IPA) ble avsluttet av myndighetene i 2006 da ble de til fripoliser. Da du opprettet din IPA, var det jo fordi pengene skulle gi deg mer i pensjon. Nettopp derfor er den fremtidige forvaltningen av pensjonssparingen som utgjør IPA-fripolisen din, så viktig! Det finnes ett eneste selskap i Norge som har spesialisert seg på forvaltning av fripoliser. Flytt IPA-fripolisen din til Silver fripolisespesialisten! SMS Silver til 1960 eller gå inn på der er alt du trenger for å fl ytte.

3 Medlemsblad for INNHOLD NR 3 MARS 2008 REDAKSJONEN AVSLUTTET 5. MARS,, Debatten rundt forsvarskutt blir raskt en lokaliseringsdebatt, men regnestykket er interessant for hele nasjonen Oberstløytnant og sjefsjurist Sten Løitegaard. Side NYTT DISIPLINÆRSYSTEMET: Selvdømmeordningen en styrke Systemet har noen dilemmaer På grensen til det forsvarlige Vanskelig skjønn Tungt å havne i klagesak Disiplinærsystemet Skal ikke ta advokatene Vi er ganske snille i Norge Vanntette skott mellom utvalg og nemnd Må følge opp tross sykdom Tapte advokatbevillingen Mange bitre følelser Rørosseminaret vekket til live Tvisteloven må bli vellykket Bakspiller med sans for strafferett Moldova: Tilståelser bankes ut av folk Kommentarutgaven på nett Vanskelig å se hvor Strasbourg går Urbant jordskifte ris bak speilet Krigens folkerett i praksis DEBATT Høyesterettsprøven Bankenes taushetsplikt Når advokater henrettes Forsvar av egne medlemmer Bli kjent med Lovisa, Norges ledende dommer PROFILEN Cherie Blair FASTE SPALTER Lederen... 4 Redaktøren... 5 Nytt fra norden/internasjonalt JUS LIGHT 70 og 50 år siden Om og av advokater Stoffindeks: 14 sider oversikt over artiklene i Advokatbladet i f olk orum og Varemerker og kvalitetskrav er slett ikke noe nytt. Slike regler ble nedfelt allerede i Magnus Lagabøters landslov av 1274, for - teller advokat Torvald C. Løchen. Side 69 Generalsekretæren Travle tider Medlemsnytt Nytt om navn Fra Statsråd Kalenderen side To prinsipielle avgjørelser om krav om muntlig forhandling ved tvangsfullbyrdelse, jf. EMK artikkel 6 nr. 1 NOU 2007:16 Ny skiftelovgivning EFTA-dom om barnehaver Oppsigelse i prøvetiden. Tjenestemannsloven 8. Tomtefeste ny tvillaust -dom Arbeidsgiveransvar. Objektivt ansvar for uforsvarlig ordning Pasientskadeerstatning Ikrafttredelse nye lover og forskrifter JU NYTT A D V O K A T B L A D E T MARS

4 LEDEREN I hvor stor utstrekning skal vi straffe? Stortinget får seg i løpet av året forelagt forslag til den spesielle del av ny straffelov. Med dette er den nest siste av de store stamlovene fra århundreskiftet mellom det 19. og 20. århundre avløst av en helt ny lov (kun domstolloven gjenstår). Et samfunns straffelov sier mye om samfunnets syn på straff og dets etiske grunnmur. Advokatforeningen har på vanlig måte avgitt høringsutkast til de forslag som har vært fremmet underveis, men Stortingets behandling bør ikke innskrenkes til enkeltforslag. Vi må ikke glemme de overordnede spørsmål, som eksempelvis hvorvidt skadefølgeprinsippet bør anvendes som det etiske utgangspunkt Anders Ryssdal acsr@ wiersholm.no a: m: for å belegge handlinger med straff, noe som ble løftet frem av Straffelovkommisjonen i dens delutredning fra Der det i årenes løp har vært foretatt prinsipielle og faglige utredninger, forsvinner dette gjerne i den politiske debatt om enkeltsaker og enkeltstraffebud (som et ferskt eksempel prostitusjonskunder). Overordnede perspektiver kan lett komme i annen rekke. Store spørsmål bør drøftes også når Straffelovens spesielle del vedtas. Et grunnleggende spørsmål er hva som bør kriminaliseres. Det er ikke bare straff som uttrykker samfunnets misbilligelse eller egner seg som styringsmiddel. Offentlige gebyrer, avgifter mv. har samme funksjon. Slike administrative sanksjoner vil ofte være lettere å håndtere, og mindre lammende for både den offentlige og private side. Straffesaker er notorisk ressurskrevende å føre frem. Tilleggsskattene og veitrafikkgebyrer ble riktignok ikke gjenstand for sensur etter Grunnlovens 96 da de ble innført. Det er først under EMK at forbud mot dobbelstraff, krav til rettferdig rettergang og uskylds - presumsjonen er anvendt også på sivile sanksjoner med pønalt innhold. Hvorvidt samfunnet kun bør benytte straff i tradisjonell, rettsdogmatisk forstand, er allikevel et eget spørsmål. Det er av ulike instanser pekt på gode grunner til at en rekke oppgjør om lovovertredelser kan finne sin sivilrettslige løsning. Avgrensningen mellom bruk av tradisjonell straff (bøter, fengsel) og sivile sanksjoner bør være et viktig tema når Justiskomiteen skal drøfte de nye straffebud. Et annet spørsmål er om det bør gis føringer på forbindelsen mellom straff og rent privatrettslige sanksjoner. Reformen etter Fornærmedeutvalget gjør at vi har fått regler som styrker fornærmedes stilling, gjennom anledning til lettere å fremme erstatningsog oppreisningskrav i straffesaker. Det gjenstår å se hvordan erfaringene med reformen blir, men i forhold til temaet her, er dette bakgrunnsmusikk. Et mer grunnleggende spørsmål er om adferd bør påvirkes også gjennom eksempelvis erstatning i sivile saker. På konkurranserettens område er det etter hvert vokst frem en erkjennelse også i Europa om at private erstatningssaker kan ha like stor effekt som offentlige straffesaker. (Her bruker mange land også sivile gebyrer, jf. ovenfor.) Lignende problemstillinger kan drøftes også på andre livsområder. Det er ikke tvil om at Stortinget vil få mye å gjøre med de enkelte straffebestemmelser og straffe - lovens oppbygning. En kriminalpolitisk debatt fordrer imidlertid at man hever blikket. For tiden later det til at justisministeren er den som mest aktivt fremmer kriminalpolitisk tenkning og initiativ. Vi håper at han ved fremleggelsen av straffelovens spesielle del får engasjert også Stortinget. I samarbeid med: TransLegal LEGALTRANS THE WORLDS LARGEST IN-HOUSE TEAM OF LAWYER-LINGUISTS Stocholm Paris Frankfurt Madrid København Oslo New york STATSAUTORISERTE TRANSLATØRER MSTF Ansvarlig partner i Legaltrans : Gunnar Talén ADVOKAT MNA, STATSAUTORISERT TRANSLATØR MSTF 4 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

5 REDAKTØREN Disiplinærordningen i fokus ADVOKATENES disiplinærsystem har fungert i en tiårs periode. Mange oppfatter den som komplisert, med regionale disiplinærutvalg innenfor Advokatforeningen og den offentlige oppnevnte Disiplinærnemnden, Advo - katbevillingsnemnd og Tilsynsråd. SYSTEMET ble grundig gjennomgått for få år siden og beslutningene både i utvalg og nemnd er offentlige tilgjengelig. Tilsynsrådet er dessuten underlagt offentlighetsloven. Det er bra. Men de færreste advokater jeg møter, kjenner systemet godt. Det er først når de selv blir innklaget at det går opp for dem hvordan det er bygget opp og at de må ta det på alvor. I DET SISTE har vi sett avgjørelser i domstolene som går imot avgjørelser i Disiplinærnemnden og Advokatbevillingsnemnd. Advokater som blir felt i disiplinærsystemet ønsker å prøve det i domstolene. Dette er bakgrunnen for at Advokatbladet i denne utgaven setter fokus på systemet. DET VIL ALLTID være motstridende interesser når en bransjeforening også skal kontrollere sine egne medlemmer i forhold til et etisk regelverk. Media får ofte tilgang til klagesaker via klageren, og Advokatforeningen står i et dilemma: Skal man forsvare sitt medlem i mediestormen, skal man være taus eller skal man snakke om prinsipper og ikke enkeltsaker. Tar foreningen side i en slik mediesak, kan de komme til å forskuttere eller påvirke en senere disiplinærsak. Samtidig ønsker foreningen å hjelpe de Marit Aschehoug mas@jus.no a: m: medlemmene som er kommet i problemer. DET KAN VÆRE NYTTIG å lytte til de advokatene som har blitt felt i en klagesaksbehandling og kanskje til og med fått tilbakekalt advokatbevillingen sin. Ingen skal kunne si at de ikke tar disiplinærsystemet på alvor. De har førstehånds kunnskap om hvordan det er å drive et enkeltpersonforetak og bli fratatt bevillingen. Økonomiske problemer og sykdom er gjerne en følge av situasjonen. NOEN advokatgrupper er mer utsatt for klagesaker enn andre. Profilerte forsvarere kan risikere at dømte klienter vil hevne seg. Det må de leve med, men disiplinærorganene må ha det i bakhodet når sakene hoper seg opp. DISIPLINÆRORDNINGEN fungerer godt, men diskusjon om systemer og regler er alltid sunt. Hvis trenden med domstolsprøving av disiplinæravgjørelser fortsetter, er det viktig at diskusjonen er åpen og konstruktiv slik at advokatbransjen sikrer at man har en disiplinærordning som er tilpasset dagens samfunn og som nyter respekt og tillit. Det aller viktigste er at klienten kan ha tillit til advokaten sin. Adresse: Kr. Augustsgate 9, 0164 Oslo Redaktør : Marit Aschehoug epost: mas@jus.no Telefon: Telefax: Mobil: Journalist: Aina Johnsen Rønning epost: ajo@jus.no Telefon: Mobil: Annonser: Lillen Meinich Jacobsen Lillevannsveien 37 D 0788 Oslo epost: l.m.jac@online.no Telefon: Telefax: Annonsepriser: 1/1 side farger: kr 1/1 side sort/hvitt: kr 1/2 side farger kr 1/2 side sort/hvitt: kr 1/4 side farger kr 1/4 side sort/hvitt kr Prisene er eks. mva og materiell utgifter. Spesiell plassering avtales mot pristillegg. Redaksjonsråd: Cecilie Lysjø Jacobsen, Steinar Mageli, Knut Skaslien og Cato Schiøtz. * Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg. Advokatbladet betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form i egne eller andre databaser som Advokatbladet har avtaler med. Det innebærer også publisering på internett o.l Abonnement: Advokatforeningens medlemmer får tilsendt bladet gratis. Bladet utgis 11 ganger i året, ikke i juli. Abonnement 500 kr pr. år Enkeltblader 50 kr pr. stk. Tillegg for sending i Norden 55 kr pr. år. Tillegg for sending utenfor Norden 225 kr pr. år Studentab.: 250 kr pr. år. Resepsjonsab.: 350 kr pr. år. Bladet kan bestilles fra Advokatforeningens sekretariat: Karin Thoresen Telefon: epost: kt@jus.no Sekretariatet: Den Norske Advokatforening Kr. Augustsgate 9, 0164 Oslo dnapost@jus.no Telefon: Telefaks: Merete Smith, generalsekretær, ms@jus.no Ove Vigdal, administrasjonssjef, ov@jus.no Sigrid Elsrud, infosjef, se@jus.no Trykkeri: 07 Gruppen AS, Aurskog Telefon: monica.engebretsen@07.no Fileflow: send oss filer Advokatbladet ønsker å arbeide etter regler for god presseskikk slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Ta kontakt med redaksjonen dersom du mener deg urimelig behandle i en omtale. Du kan også klage direkte til Pressens faglige utvalg, Rådhusgt, 17, 0158 Oslo. Tlf: Faks: E-post: pfu@np-nr.no OPPLAGSKONTROLLERT Forsikringsmegler og risikorådgiver for advokater Marsh AS A D V O K A T B L A D E T MARS

6 Selvdømmeordni en styrke for brans Det er en styrke at advokatbransjen selv er villig til å ta ansvar gjennom selvdømmeordningen. Det er viktig at bransjen tar ansvar for etikk og faglig standard. I et hvert demokrati er det viktig at bransjen selv tar ansvar for sin moral og sine faglige normer. Alle tjenesteytende profesjoner har en klageordning. Å få ryddighet og orden i egne rekker, viser at bransjen tar etikk på alvor. Tekst: Marit Aschehoug Foto: Scanpix Det sier generalsekretær Merete Smith i en kommentar til spørsmålene omkring advokaters disiplinærordning og kontrollorganer. Jeg synes det er interessant å se at Disiplinærnemnden har foreslått at obligatorisk oppdragsbekreftelse skal bli lovpålagt. Det viser med all tydelighet at advokatene selv går foran og vil ha tiltak som er forankret i den virkeligheten advokatene står i. Smith understreker at advokaters disiplinærsystem er under kontinuerlig forbedring. Advokatforeningen har de siste årene jobber seriøst med å evaluere og forbedre ordningen. Det er gjort mange grep på mange områder de siste årene, sier Smith. I 2005 ble det foretatt en omfattende evaluering av disiplinærordningen. Det ble nedsatt et utvalg som i tillegg til advokater hadde med to dommere og en pressemann som var ekspert på pressens selvdømmeordning. Utvalget gjennomgikk regelverket og rutiner og foreslo endringer. Har offentlig tilgjengelige avgjørelser betydd en gapestokk for advokater? Advokater lever av tillit og må tåle åpenhet. Det er en styrke for disiplinærordningen at avgjørelsene er offentlige tilgjengelige. Og vi har opplevd at tilliten til vårt disiplinærsystem har økt med offentlighet. Da jeg begynte som generalsekretær i Advokatforeningen, hørte jeg ofte påstander om at vår disiplinærordning var bukken DISIPLINÆRSYSTEMET som passet havresekken. Den beskyldningen møter jeg ikke lenger verken fra media eller det offentlige. Nå kan alle lese avgjørelsene, og de ser da at det grundige og gode beslutninger som disiplinærutvalgene treffer. Ble det mange flere klager etter at offentligheten ble innført? Nei, vi ser av vår statistikk at offentlighet i ordningen ikke har ført til noen særlig økning av omtale i media. Også tidligere var det slik at pressen fikk tilgang til avgjørelsen via klageren selv. Vi vet både fra statistikk og løpende erfaringer med ordningen, at de store og kontroversielle disiplinærsakene finner veien til mediene uavhengig av om det er offentlighet i ordningen eller ikke. Offentlighet har dessuten medført en gjennomgang av rutinene, som er blitt forbedret. Vi har utviklet og innført et elektronisk journal og lagring av avgjørelsene. Vi har også gjennomført at anonymiserte disiplinæravgjørelser er tilgjengelig på Lovdata slik at alle kan finne fram til relevante avgjørelser dersom har spørsmål vedrørende Regler for god advokatskikk. Men virker selvdømmeordningen? Ja, vi ser at ordningen gir virkninger i bransjen, som en offentlig ordning ikke vil gi. En virkning, som mange har fremhevet i de firmaene hvor man har advokater som er medlemmer i disiplinærutvalgene, blir etiske spørsmål diskutert jevnlig. Det er en lang tradisjon i Advokatforeningen for at man har en disiplinærordning, og dette er også vanlig i andre land som vi kan sammenligne oss med. Laugsmentalitet, er det et problem? Offentligheten gjør at det blir synlig for omverdenen at advokatbransjen selv slår ned på sine overtramp. Åpenhet er den beste kvalitetssikring et slikt system kan ha. Vissheten om at noen vil kikke en i kortene, fører til at alle sanser skjerpes. Laugsmentalitet overlever ikke i en åpen ordning. Den viktigste effekten av åpenhet i disiplinærordningen er at ordningen nyter større allmenn respekt enn den ville gjort uten offentlig innsyn. Sekretariatet i sekretariatet Er det grunn til å vurdere ordningen md at Advokatforeningens sekretariat er både sekretariat for disiplinærutvalgene og Disiplinærnemnden? Vi er utelukkende et sekretariat vi har ingen innflytelse på innholdet i avgjørelsene. Vi sørger for utsendelse av alle papirene i sakene til medlemmene av disiplinærutvalget, registrering i systemet osv. Vi har en profesjonell behandling av disiplinærsakene og det er tette skott mellom utvalg og nemnd hos oss. Men kan dere ikke stå opp for advokater som havner i klemma og blir hengt ut i media? Dette er et stort tankekors for oss og gjør av og til hverdagen tung. Det at vi har en selvdømmeordning, 6 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

7 ngen er jen Vi er utelukkende et sekretariat vi har ingen innflytelse på innholdet i disiplinæravgjørelsene, understreker generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen gjør at vi ikke i ikke stor grad kan stå opp for den enkelte advokat i konkrete saker nettopp fordi det er en mulighet at saken kan ende opp i vårt disiplinærsystem. En uttalelse fra Advokatforeningen vil lett bli en forskuttering av en senere avgjørelse i disiplinærutvalget eller Disiplinærnemnden. Vi er klar over at nettopp disse hensynene, som ellers er en styrke for bransjen som sådan kan være tøft for den enkelt advokat som opplever omtale i media. Blir advokaten stående helt alene i mediestormen? Advokatforeningen bidrar på andre måter enn å gå ut i media og forsvare enkeltadvokater. Vi bidrar med ulike støtteordninger og praktisk hjelp og ikke minst bidrar vi med hjelpeintervensjon i prinsipielt viktige saker for medlemmene. Er det for enkelt å smykke seg med MNA medlem av Advokatforeningen? Nei, det er blitt vanskeligere. Vi har skjerpet kravet til medlemskap. Dessuten har Hovedstyret bestemte seg for at i saker der medlemmer melder seg ut før eksklusjon kan iverksettes, kan det fattes vedtak om at vilkårene for eksklusjon var tilstede, men saken ble ikke iverksatt da vedkommende advokat meldte seg ut av foreningen. A D V O K A T B L A D E T MARS

8 Disiplinærsystemet har noen dilemmaer Det er et dilemma at Advokatforeningen i blant må støtte enkeltmedlemmer i problemer. Samtidig er det foreningens organer som treffer avgjørelse mot dem. Det kan bli vanskelig å balansere for foreningen. Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning Det sier advokat Atle Helljesen, tidligere leder i Advokatforeningen. Helljesen satt som medlem av hovedstyret da disiplinærsystemet i foreningen ble vedtatt og innført. Nå ser han mer nyansert på det. Offentliggjøringen har ført til at noen grupper henges unødvendig mye ut, og Advokatforeningen kan sitte i en dobbeltrolle, sier Helljesen. Det er forskjell på at foreningen uttaler seg generelt om etikk og medvirker til å vedta regler for dette, og det at foreningens organer også skal treffe vedtak i enkelt - sakene, særlig når foreningen i enkelte tilfeller gir støtte til advokater som kommer i problemer. Disiplinærutvalgene Disiplinærutvalgene er sammensatt av kolleger som kjenner de innklagede DISIPLINÆRSYSTEMET utover den klagesak som behandles. Gjør de ikke god nok jobb, kan foreningen komme i ansvar om et medlem henges ut i mediene grunnet en uriktig utvalgsavgjørelse. Jeg var engasjert for en advokat som påklaget utvalgsavgjørelser som var gjort offentlig kjente via klageren og som mentes å være helt eller delvis uriktige, sier Helljesen. Atle Helljesen har endret synspunkt på foreningens involvering i disiplinærorganene, et standpunkt som er styrket etter at avgjørelsene i foreningens disiplinærutvalg er blitt offentlige. Han stemte for omleggingen da den kom på begynnelsen av 90- tallet. Nå mener han belastningen for enkelte advokater kan bli for stor. Forsvarsadvokater har ofte en høy medieprofil og lite lojale klienter, mens for eksempel forretningsadvokater har svært lojale klienter. Nå som avgjørelsene er blitt offentlige vil en misfornøyd klient lett ta igjen på advokaten, uten å risikere noe selv. Det er derfor viktig å ha en god rettssikkerhet rundt disse sakene, og stor profesjonalitet rundt disiplinæravgjørelsene fra utvalgene våre, sier Helljesen. Etter å ha bistått medlemmer som har fått problemer i disiplinærutvalgene, mener Helljesen at foreningen ikke burde ha noe med disse sakene å gjøre i det hele tatt. Erstatningsansvar I verste fall kan jo foreningen få et erstatningsansvar for å ha felt egne medlemmer på et uriktig grunnlag. I tillegg kan vi få et moralsk ansvar i sakene. Ideen da vi vedtok ordningen var at foreningen skulle vise ansvar og ikke slippe disse sakene helt. Nå ser jeg at det ville vært bedre med en nøytral ordning der utgangspunktet ikke er å ta ansvar. I en rettssal er jo hele poenget at dommerne skal være nøytrale og ikke ha noen interesse i å få noen dømt, men dersom foreningen skal vise at de tar ansvar må jo noen tidvis bli dømt, sier Helljesen. Det er først og fremst Advokatforeningens egne disiplinærutvalg Helljesen har erfaring med, men han mener også at Advokatforeningens sekretariatsfunksjon for Disiplinærnemnden kan være uheldig. FORENEDE TRANSLATØRER A/S Translatørbekreftede oversettelser til og fra engelsk, fransk og tysk av juridisk, kommersielt, teknisk og annet fagstoff. Vi besørger også oversettelser mellom ovennevnte språk og de fleste andre utbredte språk ved kompetente translatør forbindelser i utlandet. Statsautoriserte translatører: PHILIP SHEPHARD ROBERT LOVERING BETTY J. GJESSING MITI MITI MITI ENGELSK ENGELSK ENGELSK GUNHILD BAIER NILSEN MSTF TYSK Sentralbord Kongensgt Oslo Telefax post@forenede.no 8 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

9 Vi burde la andre ivareta den dømmende funksjonen overfor sine advokatkolleger, sier Atle Helljesen I Disiplinærnemnden sitter det fremtredende advokater som er medlem av Advokatforeningen og føler at de gjør en viktig jobb for foreningen. Om avgjørelser blir kritisert kan de oppfatte det som om de blir dolket i ryggen av sin egen forening. Vi burde heller la andre ivareta den dømmende funksjonen, sier Helljesen og understreker at han har respekt for de som har oppgaver i utvalgene og nemnden, og at det er systemet han er skeptisk til. Hardest for de små Ikke bare mener Helljesen at disiplinærsystemet for advokater er urettferdig og tilfeldig i forhold til hvem som blir rammet. Han mener også at straffen slår veldig urettferdig ut. Tøffest er det for de som er alene om virksomheten. De små advokatkontorene i distriktet er under press, også gjennom tilsyns - ordningen hvor virkningene av tapt bevilling er langt sterkere enn for dem i store enheter. Dette må det tas høyde for i reaksjonssystemet. Vi kan ikke ha en ordning som rammer ulikt og som fører til flere og større problemer for små advokatenheter. De i små enheter vil også være mer utsatt for klager på grunn av sakenes karakter og klientgrupperinger. I de store selskapene har de ikke bare et system som fanger opp uregelmessigheter på et tidlig tidspunkt. De er også organisert slik at det ikke trenger å bety så mye om en advokat mister bevillingen. De kan fortsette å jobbe på kontoret som før, men de kan selvsagt ikke gå i retten eller gi rettsråd. For advokater som driver for seg selv er det imidlertid en katastrofe å miste bevillingen og måtte legge ned. Formalfeilsakene mener jeg dømmes for hardt. Her bør det vises forsiktighet og et visst skjønn. Med dagens disiplinærsystem fremtvinges ordninger som gjør at de små advokatkontorene står i fare for å forsvinne, sier Helljesen. Amesto Translations AS oversetter juridiske dokumenter for over 100 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet Internasjonalt nettverk alle språk 25 års erfaring i bransjen 33 ansatte 7 statsautoriserte translatører, derav 1 jurist 14 fagoversettere Rutiner for kvalitetssikring ISO-sertifisert Amesto Translations AS Storgata Oslo translations@amesto.com Telefon: Telefaks: A D V O K A T B L A D E T MARS

10 På grensen til det forsvarlige Ivar Danielsen leder Disiplinærnemnden, sammen med to advokater, en representant fra forbrukerne og en fra næringslivet. Alle gjør jobben på fritiden. Til tider er kapasiteten fullt utnyttet. Derfor får vi fra tid til annen forsinkelse i saksbehandlingen, sier Ivar Danielsen. Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning Selv bruker han rundt 500 timer i året på jobben. Heldigvis er antallet saker stabilt fra år til år, men sakene blir stadig mer omfattende og kompleks, sier Danielsen og legger til at det er saker som kommer inn i form av BRYN AARFLOT AS Kongens gate Oslo Tlf: Faks: mailto@baa.no esker. Til våren står tre Per Danielsen-saker for retten. Disse rettssakene er veldig arbeidskrevende for oss, bekrefter Ivar Danielsen. 10 år etter at systemet ble endret og Disiplinærnemnden ble opprettet, har nemnden sendt inn en rekke forslag om forbedringer til Justisdepartementet. Blant annet foreslår man å lovfeste ordningen med obligatorisk oppdragsbekreftelse, som nå bare gjelder for Advokatforeningens medlemmer. Disiplinærnemnden har ikke foreslått endringer som kan løse kapasitetsproblemet, som Danielsen innrømmer er problematisk. I dag er saksbehandlingstiden for lang. Jeg er glad at disiplinærutvalgene ofte klarer å ta unna sakene raskt, ellers ville den totale saksbehandlingstiden ha blitt uholdbar. Den seneste tiden DISIPLINÆRSYSTEMET har restansene blitt redusert. Det legges stor vekt på å redusere restansene ytterligere og forsøke å opprettholde dette nivået. Generelt ligger listen for å kalle tilbake en advokatbevilling høyt. Det viser også de seneste avgjørelser på området. Er rettssikkerheten for advokatene god nok? Burde de få en mulighet til muntlig imøtegåelse? Vi har ikke praktisert det, for da ville sakene bli mer PATENT VAREMERKE DESIGN Stol på dine idéer og oss Bryn Aarflot tilbyr teknisk og juridisk bistand på alle nivåer tidkrevende, kostbar og kompleks. Vi har jo både advokater og klagere fra hele landet, og klagerne måtte jo ha fått hørt det advokaten sa og kommentert det. Men, det er ingen begrensninger på å imøtegå anklagene, skriftlig. Baserer vedtakene seg for mye på skjønn? Mange av etikksakene vi har inneholder vanskelige skjønnsmessige temaer. For eksempel om en uttalelse av en advokat er krenkende, eller i forhold til uavhengighet av andre interesser og parter. Salærsakene kan også i ettertid være vanskelig å bedømme. Vedtakene gjøres ved flertallsavgjørelse, og leder har dobbeltstemme dersom en i nemnden ikke møter og stemmene står likt. Men, det skjer i praksis aldri. Er nemndmedlemmene jevnbyrdige? Absolutt. Nemndens sammensetning sikrer at ulike sider belyses. Samtlige medlemmer skriver utkast til avgjørelser etter tur. Alle er på lik linje og jobber like godt. Baserer dere dere for mye på disiplinærutvalgenes arbeid? Nei, det mener jeg bestemt ikke. Den som anker må redegjøre for hvilke side av avgjørelsen og behandlingen han er misfornøyd med. Vi får alle underlagsdokumentene oversendt, og vi går gjennom dem og tar en selvstendig avgjørelse ut fra det. Om utvalget gjør en dårlig jobb, som kan skje, har ikke det noe å si for vår avgjørelse. Finner vi en feil, så retter vi den opp, sier Danielsen. Anbefaler du advokater som ikke er medlem av foreningen, å benytte seg av muligheten til først å ta saken til disiplinærutvalget i kretsen? Absolutt, for da får man en to-instansbehandling. Jevnt over er dessuten arbeidet til utvalgene svært godt. Det kan variere litt når mannskapet skiftes, men som regel er det en erfaren som blir over til neste periode. Dessuten får de god opplæring av Advokatforeningen. Har Advokatforeningen en reell innflytelse på disiplinærsakene? Ikke på sakene, men de har en reell innflytelse på hvordan regelverket skal være. Jeg tror uansett ikke man ville ha unngått offentliggjøring, ut fra hvordan samfunnet har utviklet seg med stadig mer offentlighet i ulike bransjer, sier Danielsen. Tar Disiplinærnemnden høyde for at enkelte advoka- 10 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

11 ,, Jeg tror uansett ikke man ville ha unngått offentliggjøring, ut fra hvordan samfunnet har utviklet seg med stadig mer offentlighet i ulike bransjer Ivar Danielsen Leder Disiplinærnemnden En av utfordringene for bobestyrere er at i den grad boet har krav mot personer og selskaper kommer alltid innsigelsene frem når konkursen er åpnet. I praksis kan det bety forliksråd, tingrett, kostnader og ikke minst tid. Og mens rettssakene ruller kan ikke boet sluttes. Derfor vurder heller å selge fordringene as is. 7-FJELLSGRUPPEN AS har kontor i Bergen. Selskapet har bevilling for kjøp av fordringer fra Kredittilsynet. 7-FJELLSGRUPPEN AS er ryddige, langsiktige, foretar kjøpsbeslutninger på få dager og foretar utbetaling kontant ved avtaleinngåelse. Vi vurderer verdien på fordringen ut fra kredittopplysninger herunder inntekt, formue, betalings-anmerkninger m.m. på skyldner. Bare det siste halve året har 7-FJELLSGRUPPEN AS kjøpt fordringer fra en rekke konkursboer både i Oslo-regionen, på Vestlandet og i Nord-Norge. Ta gjerne kontakt med oss for å få oppgitt referanser. 7-FJELLSGRUPPEN AS har anledning også til å kjøpe andre fordringer der man ønsker å få tilgang til midler før ordinært forfall eller der ordinær inndriving vil ta tid. Ta kontakt med oss for en rask og kostnadsfri vurdering av de problemfordringene du representerer Ivar Danielsen leder Disiplinærnemnden. Han mener at listen for å kalle tilbake en advokatbevilling ligger høyt. ter kan ha tvilsomme saker og vanskelige klienter, og dermed være mer utsatt for klager og forfølgelser? Dersom en klient ønsker å fremme en tvilsom sak for å få svar i rettsapparatet, bør advokaten ta saken selv om klienten antakelig kommer til å tape. Både for klienten, motparten og rettssystemet er det en fordel om også klienten med den dårlige saken er representert av en advokat. Men, advokaten må hele tiden være åpen og oppriktig ovenfor klienten og forklare risikoen ved å føre saken. Man må kunne dokumentere i ettertid at man har sagt i fra. Her er for eksempel oppdragsbekreftelsen viktig, og derfor har vi foreslått å gjøre det til en offentlig regel, sier Danielsen som nå er i sin andre periode som leder og har sittet i tre år i dette viktige vervet. 7-FJELLSGRUPPEN AS Postboks 299 Nesttun 5853 BERGEN Tlf og Fax Bevilling Kredittilsynet nr post@7-fjell.no A D V O K A T B L A D E T MARS

12 Endringsforslagene fra Disiplinærnemnden: 1. Advokatforskriften endres slik at forliksklage fra innklaget advokat mot klienten ikke stopper behandling i disiplinærorganene. Det anses hensiktsmessig om Disiplinærnemnden og Advokatforeningen i felleskskap kan utforme et forslag til konkret og likelydende bestemmelse om dette. 2. Det inntas i Advokatforskriften krav om oppdragsbekreftelse for alle advokater med de samme begrensninger som ligger i Advokatforeningens pålegg til sine medlemmer. 3. Advokatforskriftens 5-5 endres slik at også begjæring om gjenopptakelse kan avises av lederen alene, med mindre den sak som begjæres gjenopptatt, også har vært behandlet av lederen alene. 4. Disiplinærnemnden har vurdert det slik at den ikke kan behandle spørsmål om saksomkostninger for Advokatforeningens disiplinærutvalg, og således ikke har hjemmel til å ilegge saksomkostninger til klager for behandlingen i disiplinærutvalg, eller oppheve saksomkostninger som er tilkjent klager dersom Disiplinærnemndens behandling ender med frifinnelse av innklaget advokat. Det kan være en fordel om det i Advokatforskriften gis en uttrykkelig hjemmel for dette. DISIPLINÆRSYSTEMET 5. Etter Domstollovens 227 tredje ledd fjerde punktum jf. Advokatforskriftens 5-3 første ledd annet punktum behandler Disiplinærnemnden klager fra klienter som ikke får tilbakebetalt for meget betalt salær på grunnlag av avgjørelser truffet av Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg. I disse sakene påklager ingen av partene disiplinærutvalgets beslutning som sådan. Også slike saker bør kunne behandles av lederen alene. 6. I de reviderte behandlingsreglene for Advokat - foreningens disiplinærutvalg er det tatt inn en bestemmelse om at dersom vedkommende advokat er deltaker i et advokatselskap, skal vedkommende advokatselskap ved dets lovlige representant varsles om klagen. Slik varsling har ikke vært praktisert i klager mot advokater som ikke er medlemmer av Advokatforeningen og som nemnden behandler i første instans, idet det har vært antatt at det ikke er hjemmel for dette. Vanskeli Anne Helsingeng er en av to advokater som sitter i Disiplinærnemnden. Hun sier at de behandler mange vanskelig saker med vanskelige skjønns- og bevisspørsmål. Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning I Disiplinærnemnden sitter det to advokater, en representant fra forbrukerne, en representant fra næringslivet og en leder som skal være en lagmannsrettsdommer eller høyesterettsdommer. Advokatene er med andre ord i mindretall, noe Helsingeng har fått mange kommentarer fra overraskede utenlandske kolleger om. Advokater i andre land synes det er oppsiktsvekkende at advokater er i mindretall i sin egen disiplinærnemnd, men jeg synes det fungerer greit, sier Helsingeng som har sittet i nemnden i tre år. Årlig bruker hun rundt 300 timer på sakene. Hver sak tar alt fra 1 40 timer å behandle. 200 ankesaker Nemnden behandler rundt 200 ankesaker i året, de fleste er ankesaker over beslutninger fra Advokatforeningens disiplinærutvalget, mens i noen få av sakene er nemnden førsteinstans fordi advokaten ikke er medlem i Advokatforeningen og heller ikke har ønsket å benytte seg av adgangen til å først la saken behandle av utvalget. I alle saker vil Disiplinærnemnden foreta en fullstendig ny gjennomgang av sakens faktiske forhold og anførsler så langt disse er påanket. I den grad utvalgets faktumgjengivelse er i samsvar med saken slik den fremstår for nemnden eller at nemnden kommer til samme resultat som utvalget, vil nemnden nøye seg med å vise til utvalgets beslutning. I saker hvor nemnden er 1. instans, vil nemnden måtte redegjøre for sakens faktum og partenes anførsler i tillegg til sin egen begrunnelse. Nytt for nemnden fra 1. mars er også at nemnden vil kunne pålegge partene å lage et sluttinnlegg i analogi med tvisteloven, hvis det er behov for dette for sakens opplysning. Helsingeng mener det er positivt at avgjørelsene er blitt offentlige, og tror dette har ført til å avmystifisere sakene og fjerne litt av laugs preget. Men, offentliggjøringen kan være en stor belastning for de advokater som omtales og kan gi advokatbransjen et urettferdig negativt omdømme basert på enkeltsaker. Media har jo ingen interesse i å skrive om alle frifinnelsene. Helsingeng innrømmer at de har mange vanskelige saker. Delvis kan dette skyldes at regelverket ikke er klart på en rekke prosessuelle forhold, men ofte er bevisvurderingen veldig vanskelig, både fordi klager ikke alltid er klar på hva som bebreides advokaten eller fordi faktum er omstridt eller uklart. Disiplinærnemnden baserer seg på skriftlig saksbehandling, og selv om man i noen saker gjerne skulle hatt mulig - 12 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

13 g skjønn,, Man kan lure på hva som skal til for å miste bevillingen av etiske overtramp. Av og til tenker jeg at vi i realiteten kun har gapestokken heten til å konfrontere partene å ty til eller hørt vitner, har ikke nemnden kapasitet til å gjennomføre muntlige forhandlinger. Disiplinærnemnden kan heller ikke ta opp saker selv av eget tiltak. Flere ganger har medlemmene behandlet saker hvor man ser at det har foregått overtramp, men hvor nemnden ikke kan gjøre noe fordi dette ikke er en del av klagesaken eller fordi klager ikke er klageberettiget, sier Helsingeng. Dessuten omtaler hun systemet med Tilsynsråd, Advokatbevillingsnemnd og Disiplinærnemnd som et trehodet troll. For mange kan dette systemet fremstå som uoversiktlig med hensyn til hvem som har hvilken kompetanse og hvem som gjør hva. I tillegg har vi Advokatforeningens disiplinærutvalg, og selv opplever jeg at svært mange, selv advokater, ikke vet forskjellen på nemnden og utvalgene. Jeg synes likevel at dette fungerer godt ved siden av hverandre, og at de forskjellige organene balanserer hverandre på en fin måte, sier Helsingeng. Høyere terskel Disiplinærnemnden sender med ujevne mellomrom saker over til Tilsynsrådet hvor det er mistanke om at det foreligger forhold til klientmidler eller av andre grunner foreligger forhold som Tilsynsrådet bør se nærmere på. Videre kan nemnden innstille overfor Advokatbevillingsnemnden at denne skal frata en advokat bevillingen på grunn av vesentlige overtredelser av regler for god advokatskikk. Det er en høy terskel før det innstilles på at en advokat skal fratas bevillingen. I de tre årene Helsingeng har sittet, er det kun Per Danielsen som ble sendt videre til Advokatbevillingsnemnda. Nemnda kom frem til at heller ikke denne saken var alvorlig nok. Jeg er grunnleggende opptatt av at vi har en advokatstand som opptrer på en skikkelig måte overfor det rettssøkende publikum. Selv om det å bli fratatt advokatbevillingen har alvorlige konsekvenser for den dette gjelder, stiller jeg i lys av senere tids rettspraksis likevel spørsmål ved om terskelen for å bli fratatt retten til å praktisere som advokat i dag er for høy, sier Helsingeng som jobber spesielt med etikk og granskninger i Deloitte Advokatfirma. Særlig er det vanskelig at mye hviler på vårt skjønn i Disiplinærnemnden og at advokatene ikke kan føre vitner eller ha andre domsrettigheter, sier advokat Anne Helsingeng, medlem av nemnden. A D V O K A T B L A D E T MARS

14 Denne saken er en oppsummering av en rekke intervjuer og samtaler med advokater som har opplevd å få klagesaker mot seg eller komme i Tilsynsrådets søkelys. Mange av dem sliter fortsatt tungt og ønsker ikke å stå frem med navn. Normalt ville vi hatt navngitte kilder på alle påstandene. Det kan vi ikke i denne saken. Uansett viser den at advokater tar disiplinærordningen på alvor. Forferdelig tungt Advokatbladet har i forbindelse med gjennomgåelsen av disiplinærsystemet som nå er ti år gammelt, snakket med mange advokater som har vært i hardt vær. Mange er frustrerte, og flere enn før tar sakene sine videre til domstolene. Mens Disiplinærnemnden er frustrert over at lista for å inndra en advokatbevilling legges høyt av domstolene, er advokatene frustrerte over det de opplever som manglende rettssikkerhet. Tekst: Aina Johnsen Rønning Særlig de advokatene som har fått en formalfeilsaker på seg, føler seg kastet ut til ulvene. Mange går rett i dørken, og orker knapt å åpne et brev. Sykdom eller sykmelding betyr ikke at man kan utsette eller slipper å svare på brev fra Tilsynsrådet. Tvert i mot, en del føler det som om Tilsynsrådet er ute etter å ta dem. De fleste advokatene dette gjelder driver alene og har hatt problemer med frister eller regler. Noen har stolt på en revisor eller regnskapsfører som ikke har gjort jobben sin. Få klarer å karre seg opp igjen etterpå, når bevillingen igjen er innen rekkevidde. Mange opplever at det er uklart hva de egentlig kan gjøre i mellomtiden. Mye av det du ellers kunne ha gjort som bare jurist, er aksepteres ikke av Tilsynsrådet. Det nytter ikke å melde endret arbeidsområde til Brønn - øysundregisteret, man må avvikle advokatpraksisen helt og begynne helt på nytt igjen. Gamle klienter kan ikke tas med inn i den nye DISIPLINÆRSYSTEMET virksomheten, noe som har vært særlig problematisk for de som har hatt en kombinert virksomhet av for eksempel økonomisk råd - givning, mekling, eiendomsinvesteringer og advokatvirksomhet. At posten omadresseres og sendes til bobestyrer er særdeles vanskelig for de som ønsker å fortsette med sin egen virksomhet, uten advokattittel. Det etterlyses enkle klare veiledninger som sier hva man kan gjøre i mellom - tiden, ikke bare hva man ikke kan gjøre. Det etter - lyses en vennligere tone i brev og henvendelser. Livet som advokat med inndratt bevilling er tungt nok om ikke tonen fra myndig - hetene er barsk også. Rettsikkerhet De som blir innklaget og felt i disiplinærutvalg og nemnd er mest opptatt av rettssikkerheten i prosessene mot dem. Enkelte advokater opplever at de har fått et dårlig rykte på seg og derfor innklages oftere enn andre. Noen mener sågar at kolleger er ute etter dem, og klager dem inn for å sverte dem. At det er kolleger som dømmer i disiplinærutvalgene er hardt å svelge for noen av de dømte advokatene. For de aller fleste handler det imidlertid om misfornøyde klienter som uten selv å få sitt navn hengt ut i avisene, kan innklage advokaten og deretter tipse avisen etterpå om at det er reist klagesak mot advokaten. Særlig de advokatene som tar klienter ingen andre vil ha, er i en spesielt utsatt posisjon for klager. At disiplinæravgjørelsene nå er offentlig tilgjengelige, gjør at konsekvensene er blitt større, og mange advokater etterlyser mer rettssikkerhet. De som innklages til disiplinærsystemet opplever det som om de har omvendt bevisbyrde og må bevise sin uskyld, at det ikke er noen reell kontradiksjon og at skyldkravet er borte. I den siste Danielsen-saken la domstolen nettopp vekt på skyldkravet da de gikk i mot Disiplinærnemndens konklusjon om å tilråde Advokat bevillingsnemnden å ta fra ham bevillingen. Samspill Samspillet mellom disiplinærutvalg og Disiplinærnemnden oppleves også problematisk for de advokatene som innklages. Disiplinærnemnden selv sier at de tar en helt ny gjennomgang av saken. Noen av advokatene det gjelder har reagert på at det er tilnærmet lik ordlyd i avgjørelsene som kommer fra utvalg og nemnd. Mange reagerer også på uklare saksbehandlingsregler i disiplinærutvalgene og nemnden, og at de verken dekkes av tvistemålsloven eller forvaltningsloven. Forvaltningsloven Det står, meg bekjent, ikke noe sted at vi er underlagt noen av de nevnte regelsett, sier leder i Disiplinærnemnden, Ivar Danielsen til Advokatbladet. Domstolloven 227, som er vår grunnlov har bare enkelte henvisninger til bestemte saksbehandlingsregler i domstollov og forvaltningslov. Vi er, ifølge forarbeidene, ment å skulle være et selvstendig organ, uavhengig av de tidligere tilsynsmyndigheter, justisdepartement og fylkesmenn, men Kongen har myndighet til å gi saksbehandlings regler for vår virksomhet, og har gjort det. Justisdepartementet er det departement som ordningen hører inn under i så henseende. Det er også dette departementet som utnevner, sier Danielsen. Sivilombudsmannen og domstolene har meninger om hva slags organ vi er. Sivilombudsmannen har lagt til grunn at vi er et forvalt- 14 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

15 å havne i klagesak Advokat Pål Mitsem (t.v.) i retten for å kjempe mot et vedtak om kritikk fra Disiplinærnemnden. ningsorgan, men uten å gå inn på om forvaltningsloven gjelder for oss. Borgarting lagmannsrett sier en del om overprøving av våre beslutninger i saken mot Mitsem. Det som fremkommer i denne dommen berører også problemstillingen, sier Ivar Danielsen, leder i nemnden. Omdømme og ære Saksbehandlingen er noe av det advokatene tar tak i ettertid. For, i disiplinærsakene handler det om æren og omdømmet først og fremst. Terskelen til å bli fratatt bevillingen er satt så høyt at knapt noen vil bli innklaget til Advokatbevillingsnemden for å eventuelt bli fratatt bevillingen på grunn av brudd på de etiske reglene. Derfor handler det for advokater som Per Danielsen og Håkon Schiong om moralsk og eventuelt økonomisk oppreisning på grunn av tapt omdømme. Dette i motsetning til formalfeilsakene, der advokater som har rotet det til for seg selv, uansett årsak, føler at de er kommet i en kafkaliknende prosess der bevillingen tas fra dem over natten. A D V O K A T B L A D E T MARS

16 DISIPLINÆRSYSTEMET Disiplinærutvalgene Disiplinærmyndighet overfor advokater utøves av syv regionale disiplinærutvalg. Hvert av disiplinærutvalgene består av minst fem medlemmer, hvorav én oppnevnes som utvalgets leder. Hvert av de regionale utvalg kan organisere seg med ett eller flere faste underutvalg på tre medlemmer hvorav én utpekes som underutvalgets leder. Den enkelte sak behandles og avgjøres av tre av utvalgets medlemmer utpekt av utvalgets leder. Klager på advokater behandles normalt i første instans av et av Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg. Anke vedrørende disiplinærutvalgenes beslutninger behand - les av den offentlige oppnevnte Disipli - nærnemnden. Dersom advokaten ikke er medlem av Advokatforeningen må ved - kommende samtykke i førsteinstans - behandling i disiplinærutvalg. Det betales fast godtgjørelse til ledere av de regionale disiplinærutvalg og ledere av underutvalg i Oslo krets med kr per år, samt til leder av disiplinærutvalget i Oslo krets med kr , per år. Videre betales det kr til førstvoterende i hver enkelt klagesak Disiplinærutvalgene behandler klager over at advokater skal ha opptrådt i strid med god advokatskikk eller skal ha krevd for høyt salær. En advokat, som har opptrådt i strid med god advokatskikk, kan meddeles kritikk, irettesettelse eller advarsel. Disiplinærutvalget kan vektlegge tidligere fellende beslutninger mot advokaten. Beslutninger eldre enn fem år skal det ses bort fra. Dersom et salær finnes for høyt, fastsetter disiplinær - utvalget hva som er et rimelig og nødvendig salær i samsvar med gjeldende normer. Disiplinærutvalget skal pålegge en advokat som har mottatt for høyt salær, å betale det overskytende tilbake med en frist på to uker. En advokat har på anmodning plikt til å gi utførlige og fullstendige opplysninger til disiplinærutvalget om forhold som vedrører klagen. Ved brudd på opplysningsplikten, eller ved oversittelse av en fastsatt tilsvarsfrist, kan advokaten ilegges en disiplinærbot som ikke må overstige 1/4 G. Boten tilfaller Støtteforeningen. Disiplinærutvalgenes beslutninger er offentlig tilgjengelige i Advokatforeningens sekretariat med de begrensninger som følger av forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Opplysning om at en advokat er vedtatt innberettet til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, er offentlig tilgjengelig i sekretariatet ved forespørsel. Disiplinærnemnden Disiplinærnemnden utnevnes av Kongen i statsråd og har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Lederen skal være dommer, to medlemmer skal være advokater og de to siste bør ifølge Justiskomiteens uttalelse representere henholdsvis forbruker- og næringslivsinteresser. Disiplinærnemnden behandler klager over at advokater har opptrådt i strid med god advokatskikk, domstolloven eller annen lov, herunder om en advokat har krevd for høyt salær, jf. domstol - loven 227 tredje ledd. Disiplinær - nemnden behandler også klager fra klienter som ikke får tilbakebetalt for meget betalt salær på grunnlag av avgjørelser truffet av Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg. Avgjørelser treffes som beslutning og skal klart angi om den innebærer kritikk, irettesettelse eller advarsel mot advokaten. En beslutning som pålegger advokaten å tilbakebetale salær eller å betale saksomkostninger, skal presist angi hva advokaten skal betale slik at den er tjenelig som tvangsgrunnlag for utlegg. Medlemmer: Leder Lagdommer Ivar Danielsen, Skien Personlig varamann Lagdommer Knut Røstum, Trondheim Medlemmer: (personlige varamedlemmer) Advokat Anne Helsingeng, Oslo (Advokat Bjørg Ven, Oslo) Advokat Trine Buttingsrud Mathiesen, Jevnaker (Advokat Haakon I. Haraldsen, Oslo) Underdirektør Olav Nyhus, Sarpsborg (Rådgiver Elise Marie Korsvik, Gjøvik) Viseadministrerende direktør Lars Chr. Berge, Oslo (Direktør Siri Røine, Son) Sekretariat: Advokatforeningen Advokatbevillingsnemnden Advokatbevillingsnemnden oppnevnes av Kongen i statsråd. Nemndens sammensetning følger av domstolloven 226 jfr advokatforskriften 6-1. Nemndens leder skal være dommer og et av medlemmene skal være advokat. Advokatbevillingsnemnden er øverste instans i tilsyns- og disiplinærordningen, og har blant annet kompetanse til å tilbakekalle advokatbevillinger, autorisasjoner og andre tillatelser til å yte rettshjelp. Den får i slike saker forslag fra Tilsynsrådet eller Disiplinærnemnden. Nemnden er også klageinstans for avgjørelser truffet i Tilsynsrådet om utstedelse av advokatbevillinger, autorisasjoner og andre tillatelser. Advokatbevillingsnemnden består av følgende personer: Nemndens leder: Dommer Trine Standal, Sandvika Varamedlem: Skifterettsdommer Tove Merete Voldbæk, Oslo Medlem: advokat Erling O. Lyngtveit, Oslo Varamedlem: advokat Mimi K. Berdal, Oslo Medlem: rådgiver Linette Heiberg, Sarpsborg Varamedlem: rådgiver Dag Marcussen, Sarpsborg Advokatbevillingsnemnden oppnevnes for 2 år av gangen. Tilsynsrådets sekretariat ivaretar sekretariatsfunksjonen også for Advokatbevillingsnemnden. 16 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

17 Tilsynsrådet Tilsynsrådets styre oppnevnes av Kongen i statsråd. Styrets sammensetning følger av domstolloven 225 annet ledd jf. advokatforskriften 4-1. Styrets leder skal være praktiserende advokat og ett styremedlem skal være statsautorisert revisor. Om det tredje styremedlem fremgår av Ot. prp. nr. 39 ( ) at det er en tilstrekkelig forutsetning at vedkommende nyter allmenn tillit. Tilsynsrådet fører tilsyn med advokatvirksomhet, herunder blant annet advokatenes klientmiddelbehandling og sikkerhetsstillelse. Tilsynsrådet har myndighet til å kontrollere at advokatvirksomhet drives i samsvar med regler gitt i eller i medhold av domstolloven eller annen lov. Tilsynsrådet kan la avholde bokettersyn. Tilsynsrådet finansieres ved årlig bidrag fra landets praktiserende advokater og rettshjelpere. Bidraget størrelse fastsettes av justisdepartementet i samråd med Tilsynsrådets styre. Hvis Tilsynsrådet blir kjent med forhold som kan gi grunn til administrative eller strafferettslige tiltak mot en advokat, skal Advokatbevillingsnemnden underrettes. Hvis Tilsynsrådet blir kjent med forhold som åpenbart kan gi grunn til administrative eller strafferettslige tiltak mot en revisor, skal Kredittilsynet underrettes. Hvis Tilsynsrådet etter avholdt bokettersyn i en advokats virksomhet blir kjent med forhold som kan gi grunnlag for administrative eller strafferettslige tiltak mot en advokat i tilknytning til hans oppdrag som bostyrer, kan vedkommende domstol underrettes. Også ellers kan Tilsynsrådet underrette Advokatbevillingsnemnden og Disiplinærnemnden for advokatvirksomhet dersom den mottar opplysninger som kan være av betydning for utførelsen av de oppgaver disse tilsynsorganene er pålagt. Forvaltnings- og offentlighetsloven gjelder for Tilsynsrådets virksomhet. Tilsynsrådets styre består av følgende personer: Leder: advokat Christian Bruusgaard Varamedlem: advokat Thomas Smedsvig Medlem: statsaut. revisor Ole M. Klette Varamedlem: statsaut. revisor Erik Enger Medlem: 1. amanuensis Berte-Elen Reinertsen Konow Varamedlem: lagdommer Kari Mjølhus Sekretariatsfunksjoner Tilsynsrådets sekretariat har også sekretariatsfunksjonen for Advokatbevillingsnemnden. Sekretariatet forestår Tilsynsrådets daglige virksomhet, i nært samarbeid med styret. Sekretariatet er delegert kompetanse til å behandle en rekke enkeltsaker, her - under blant annet søknader om advokatbevillinger, autorisasjon av advokatfullmektiger og andre typer tillatelser til å drive rettshjelpvirksomhet. Sekretariatet forbereder saker for hhv. Tilsynsrådets styre og Advokatbevillingsnemnden Daglig leder, advokat Hege Bjølseth Seniorrådgiver Dag Eriksen Rådgiver May-Britt Ødegård Rådgiver Thomas Holtlund Rådgiver Irene Aarset Johansen Regnskaps- og it-ansvarlig Samina Malmquist Saksbehandler Linda Olaussen Saksbehandler Jorunn Holmgreen Sekretær Ellen Fossum Advokatforeningens sekretariat ivaretar sekretariatsfunksjoner både for sine egne disiplinærutvalg og for Disiplinærnemnden. Sekretariatsfunksjonen for Disiplinærnemnden utføres av Advokatforeningen. Regnskap og melding om nemndens virksomhet sendes hvert år til Justisdepartementet. Disiplinærnemnden finansieres ved årlige bidrag fra advokater som utøver advokatvirksomhet i eget navn. Bidragets størrelse fastsettes av Justisdepartementet i samråd med Disiplinærnemnden. Bidraget innkreves av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Kursoversikt se www. juskurs.no Juristenes Utdanningssenter (JUS) Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO tlf juskurs@jus.no A D V O K A T B L A D E T MARS

18 Skal ikke ta advokatene men forvalte et regelverk Vi har endret praksis etter høyesterettsdommen i 2005 i Nyhaugsaken. En advokat som har fått tilbakekalt sin bevilling på grunnlag av det som enkelte i dagligtale kaller formalfeil, har et rettskrav på å få ny bevilling straks forholdene det gjaldt er brakt i orden. Tekst: Marit Aschehoug Foto: Aina Johnsen Rønning Det sier daglig leder i Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet, advokat Hege Bjølseth. Hvis det dreier seg om helt enkle forhold, så er det ikke noe problem å få ny advokatbevilling når forholdene som førte til tilbakekallet er ordnet. Men det hender at det ligger mer bak en manglende egenerklæring enn at advokaten ikke fant skjemaet eller glemte fristen. Og da går dere inn med full tyngde for å ta advokaten? Nei, men vi er satt til å forvalte et regelverk og skal avverge skade eller tap for klienten der det kan være uregelmessigheter. Brevene dere sender er ganske harde i formen? Jeg forstår at det kan oppfattes slik. Formen og språket er bundet til regelverket som er mest mulig objektivt. Vi er nødt til å være svært ordentlige i de brevene og de varslene vi sender ut. Hvis vi er mindre formbundne, så kan dette i ytterste konsekvens innebære at vedtaket blir underkjent som DISIPLINÆRSYSTEMET følge av saksbehandlingsfeil i retten i etterkant. Dere har tapt flere saker i retten. Har dere endret praksis? Jeg har ikke grunnlag for å si at vi har endret praksis selv om det er riktig at flere av våre avgjørelser er prøvet i domstolene. Vi søker imidlertid hele tiden å påse at de avgjørelsene som fattes er i samsvar med gjeldende regler. Men jeg kan vel si at etter 10 års erfaring med denne ordningen, er vi neppe blitt strengere med årene. Vi antar også at når flere saker prøves for domstolene, vil det kunne trigge enda flere søksmål. Det er vel naturlig at når noen advokater vinner i domstolen, så vil andre advokater tenke som så at det vil jeg også forsøke. De som får advokatbevillingen tilbakekalt, sier det er vanskelig å redegjøre for avvikling og ikke minst få tak på hva de kan gjøre mens de er uten bevilling? I vårt brev der vi tilbakekaller bevillingen, ber vi advokaten om å redegjøre for avviklingen av advokatvirksomheten. Det normale er at det innledes en dialog med den tidligere advokaten, hvoretter dette ordnes greit og uten store problemer. Vi Det er mellom 8 og 12 bevillinger som tilbakekalles hvert år. De fleste av disse får ny bevilling etter en periode der de igjen opparbeider den nødvendige tillit, sier daglig leder i Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet, advokat Hege Bjølseth. opplever imidlertid fra tid til annen at kommunikasjonen med enkelte vanskeliggjøres i betydelig grad etter at selve tilbakekallet er et faktum, og dette kan by på utfordringer. SENIOR MARKETING AS 18 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

19 Overplantør C.F. Dahlerup med jagthund, 1898 Av P.S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Hvem ønsker å bekymre seg for pensjonsalderen? Det er ikke godt å vite hvordan fremtiden blir. Derfor er det sunn fornuft å velge en pensjonsleverandør som gjør det enkelt for deg. Enkelt å opprette en pensjonsavtale og enkelt å selv bestemme hvordan pengene skal plasseres slik at du får best mulig avkastning på dem. Det er nemlig ikke like gyldig hvor du velger å spare selv små forskjeller i avkastning utgjør store forskjeller over tid. Siden starten i 1993 har SKAGEN etablert seg som en av de fremste fondsforvalterne i Norge. Ring 800 PENSJON så forteller vi deg hvordan du enkelt oppretter en pensjonsavtale, eller flytter din nåværende avtale til oss. Enkelt og bekymringsløst. Les mer: Melvær&Lien Idé-entreprenør Som selvstendig næringsdrivende er det du som må tenke på fremtiden din. Din store fordel er at du får trukket fra kostnadene til pensjonsordningen din. Kunsten å bruke sunn fornuft

20 Det kan tenkes at vi bør vurdere å sende med en veiledning til hvordan avvikling kan finne sted. I mange tilbakekallstilfeller blir det oppnevnt forvalter for å sikre en betryggende avvikling av virksomheten. Som jurist uten bevilling er det vel masse man kan gjøre? For så vidt ja, men det er også noen klare begrensninger. Noen tror de bare kan bli rettshjelper en periode, men vi har rettsrådsmonopol i Norge og man kan overhodet ikke drive juridisk rådgivning uten advokatbevilling eller annen type tillatelse. Advokatvirksomheten skal avvikles helt det vil si at alt av klientmidler og klientansvar skal bringes ned i null. Advokatvirksomhet drives med en rekke særregler og derfor må advokatvirksomheten avvikles når man ikke har bevilling. Men må man slette firmaets organisasjonsnummer også, eller kan man importere blomsterfrø til man få ny advokatbevilling? Det er ikke organisasjonsnummeret som er avgjørende, men hvilken virksomhet som drives i firmaet. Hvor mange advokater opplever å få bevillingen tilbakekalt pr år? Det er mellom 8 og 12 bevillinger som tilbakekalles hvert år. Mange av dem får ny bevilling etter en periode når de igjen tilfredsstiller vilkårene. I denne perioden er de ikke advokater på vent de er rett og slett ikke advokater. Denne følelsen advokater har at Tilsynsrådet er ute etter dem, har dere en målsetting om å ta dem? Nei, vi er et regelstyrt tilsyn og vårt mål er hele tiden å påse at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regler. Vi er i denne forbindelse spesielt opptatt av at skade eller tap for virksomhetens klienter avverges. Det er viktig å fremheve at vi har en forvalterordning som kanskje ikke er så godt kjent. En forvalter oppnevnt og, hvert fall i første omgang, betalt av Tilsynsrådet skal både kunne drive en advokatpraksis en kort periode eller avvikle den om det er mest hensiktsmessig. DISIPLINÆRSYSTEMET Det kan komme til nytte ved akutt sykdom, eller der advokaten ikke er i stand til å rydde opp selv. Men sykmelding godtar dere ikke som grunn for å stanse en prosess om tilbakekall av advokatbevilling? Det er en vurderingssak for det er klart at hvis advokaten på et øyeblikk legges inn på sykehus og ikke er i stand til å fortsette saksbehandlingen, må vi ta hensyn til dette. Men hvis vi har sendt en rekke brev til en advokat og ikke får svar og etter mange purringer får en sykmelding i posten, da blir vi bekymret for klientene og må gå inn og se hva som er i veien. Erfaringer etter 10 år med denne ordningen? I det store og hele er ordningen bra slik den er i dag. Vi ser behovet for å samle alle regler som angår advokater og drift av advokatvirksomhet i en egen advokatlov. Domstollovens kapitel 11 er laget i en annen tid. Forarbeidene er gamle og jeg tror ikke lovgiverne i sin villeste fantasi kunne forestille seg de enkelte av de problemstillinger vi står overfor i dag. Departementet ser også behovet for dette, men et slikt lovarbeid har ikke prioritet akkurat nå. Her er Advokatforeningen og Tilsynsrådet helt på linje, så vi får bare vente til tiden er moden. Endringene dere foreslo etter Sivilombudsmannens uttalelse i 2001, knyttet til Nyhaug-saken Vi la dem frem for Tilsynets nye styre som, etter at dommen var rettskraftig, fant at dommen ikke utløser noe behov for lovendringer på det nåværende tidspunkt. Language Power Center Translation dept. Over 80 høyt kvalifiserte fagoversettere. Vi oversetter til og fra alle språk i verden. Ekspressoversettelse vi leverer på dagen. Konfidensielt, rask, profesjonelt med fornuftige priser! Lei av upresise og uforståelige oversettelser? Ring i dag! Medlemstilbud avtale med Den Norske Advokatforeningen. language.power@online.no Fax: Vi e Advokat Jeppe Normann er mangeårig leder i disiplinærutvalget i Oslo, og en forkjemper for at utvalgene skal kunne bøtelegge advokater istedenfor å bare kritisere. I forhold til andre land er vi svært snille, sier han. Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning Normann er leder for de åtte underutvalgene i Oslo. Utvalget i Oslo har lenge hatt tilgang til sekretærhjelp fra kretsen og Advokatforeningen, noe som har betydd en betydelig styrke i saksbehandlingen. For et par år siden ble utvalgene ytterligere profesjonalisert ved at lederne samt førstvoterende får betalt per sak de behandler og ikke bare bruker ubetalt fritid. De som leder underutvalgene i Oslo har sittet der i mange år, men hovedgrunnen til at disiplinærutvalgene er blitt mer profesjonelle de senere årene, mener Normann er beslutningen om å offentliggjøre uttalelsene. De fleste tar det svært alvorlig å få kritikk eller en advarsel mot seg. At advokatfirmaet nå også får beskjed om avgjørelsen, slik at advokater ikke lengre kan skjule at de er blitt felt, tror jeg også har hatt noe å si på at advokatene tar dette mer alvorlig enn før. Men, for gjengangerne preller nok avgjørelsene av, det er som å 20 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

21 r ganske snille helle vann på gåsa, sier Normann. Fra alle grupper Normann jobber selv i et stort firma, men understreker at kretsen er opptatt av å finne medlemmer av disiplinærutvalgene både fra små og store firmaer. Det er ikke slik at man ikke forstår utfordringene som advokater med en egen, liten praksis sliter med, understreker han. Slik samfunnet er i dag, er det et enormt ansvar å være advokat. Advokater bør hele tiden vurdere om dette er det riktige stedet å være. Jeg skjønner ofte ikke at folk tør å være advokat alene. Jobber man som juridisk landhandler stilles det enda større krav til deg som advokat, enn om du skulle vært ansatt i et større firma, sier Normann som har god innsikt i hvilke advokater i Oslo som får klagesaker på seg. Han mener det er de dårlige advokatene som er det overordnede problemet. Vi ser så mange dårlige råd, og så mange mennesker som får en utilstrekkelig Leder av disiplinærutvalget i Oslo, advokat Jeppe Normann er blant de som mener at man burde kunne gi strengere sanksjoner. I de andre nordiske landene og i mange andre europeiske land gir man til dels veldig høye bøter.. oppfølging av advokater som aldri burde ha vært advokater, sier han. Er det slik at dere setter noen av gjengangerne i halsen? Det er klart at man blir irritert når man behandler mange klagesaker på en og samme advokat, og vi tenker at på ett eller annet tidspunkt må det være stopp. Men, selv gjengangere blir frifunnet, og vi vet at mange av disse klager sakene videre, så i realiteten er vi kanskje enda mer grundige i disse sakene. Dessuten er vi klar over risikoen for å bli oppfattet for strenge og ute etter å ta enkeltadvokater, på samme måte som vi ikke vil bli oppfattet som for kollegiale av samfunnet ellers. Dette snakker vi mye om, sier Normann. Strengere sanksjoner Normann satt i evalueringsutvalget som skulle se på behandlingsreglene til utvalgene. Da så man også på hvordan systemene er i utlandet, og Normann var blant de som mente at man burde kunne gi strengere sanksjoner. I de andre nordiske landene og i mange andre europeiske land gir man til dels veldig høye bøter. Det ville nok gitt en bedre effekt, også for gjengangerne som ikke bryr seg om de har en eller flere avgjørelser mot seg. Dessuten er det bare Norge som har dette 3-delte systemet med disiplinærutvalg, Disiplinærnemnden og tilsynsråd. Det er et komplisert system, og dersom verken omverdenen eller advokatene har oversikt over systemet, burde man kanskje gjøre noe med det. I andre land har de ulike advokatsamfunnene mer hånd om disiplinærsakene. Det er også blitt slik at vi tråkker litt i bedene til hverandre. Tilsynsrådet og disiplinærutvalgene behandler til dels parallelle saker, og det ville vært pinlig om vi kommer til ulike konklusjoner. Tilsynsrådet mener de også har rett til å vurdere om en advokat har jobbet i strid med de etiske reglene. Etikk og formalfeil er ofte koblet sammen. I mange av de sakene der advokater blir tatt for formalfeil, ligger det noe annet under. Vi har jo også fått mulighet til å sende saker til Tilsynsrådet selv dersom vi mener at det foregår noe uregelmessig, selv om saken startet som en disiplinærsak, sier Normann. Er det slik at listen er lagt for høyt for å felle etiske overtramp i Disiplinærutvalgene? Listen er blitt lagt veldig høyt. Det er mulig det bør være slik i forhold til at man kan bli fratatt bevillingen, men jeg synes Advokatforeningen bør være enda mer aktiv med å vurdere medlemskapet. En kjepphest for meg har vært at man bør øke kvaliteten på tittelen MNA ved at kriteriene for hvem som skal få være medlemmer bør bli strengere. Nå er det heldigvis blitt foreslått at Advokatforeningen kan kjøre en eksklusjonssak selv om advokaten skynder seg å melde seg ut. Da blir det mer synlig at foreningen faktisk har vurdert advokaten og funnet ham for lett, istedenfor at han bare melder seg ut fordi han er misfornøyd, sier Normann. Er det slik at noen advokater har vanskelige klienter og derfor blir oftere innklaget, og at advokater som er svært synlige i media utsettes for ekstra mange klager? Vi ser at det ofte er de samme som går igjen. De har en væremåte og en arbeidsform som gjør at de kommer i skuddlinjen. I det siste har vi sett at også påtalemyndigheten, fengselsvesenet og dommerne begynner å klage inn forsvarerne. I Oslo er det 5 6 forsvarere som er blitt innklaget av disse aktørene. Nå skal vi ikke glemme at det er mange forsvarere i Oslo, og ugress finnes i alle samfunnslag og innenfor alle yrkesgrupper. Jeg er optimist fremover. Jeg tror at offentliggjøring av beslutningene i tillegg til at det nå er etikk både på advokatkurset og i den obligatoriske etterutdanningen, vil føre til at advokatene blir enda mer profesjonelle. Da jeg begynte som advokat visste jeg knapt nok at det fantes etiske regler. Nå er det et voldsomt fokus på dem, sier Normann optimistisk. A D V O K A T B L A D E T MARS

22 Vanntette skott mell Noen har problemer med å forstå at Advokatforeningen og Disiplinærnemnden ikke er det samme, siden Advokatforeningen huser Disiplinærnemndens sekretariat, sier Trude Simonsen, sekretær for Disiplinærnemnden. Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning Trude Simonsen har voldsomt mye å gjøre. Med unntak av sommerferien klages advokater inn av både klienter og andre advokater. Da må korrespondanse innhentes, dokumenter sorteres og telefoner besvares. I tillegg forbereder hun møtene for nemnden, deltar på møtene og tar etterbehandlingen av sakene. Nå får hun enda en ekstra oppgave; førstvoterende kan be om sluttinnlegg fra advokaten, og det må innhentes. En del av telefonene innrømmer hun er ubehagelige. Advokatene som blir innklaget og som er opprørt over klagen, er ofte i forsvarsposisjon. Det går ut over meg. Men, etter at saken er ferdig behandlet hører jeg ikke så mye fra dem, sier Simonsen. Noen få kontorer lengre ned i gangen sitter Yvonne Kristoffersen og Inger-Johanne Hammer, som er sekretærer for Advokatforeningens disiplinærutvalg utenfor Oslo og i Oslo. De har jobbet lengre i systemet enn Simonsen, som både henter dokumenter og råd fra de eldre sekretærene. I tillegg er juristene Jannicke Naustdal og Jannicke Knudsen tilknyttet disiplinærunderutvalgene for Oslo Krets og de andre kretsene. Naustdal og Knudsen er veiledere i de juridiske spørsmålene.. DISIPLINÆRSYSTEMET Jeg må vite hva sakene gjelder for å skille dem fra hverandre, men jeg har ikke noe med selve saksbehandlingen å gjøre. Jeg rådgir heller ikke i sakene, og anbefaler ikke om folk bør klage eller ikke. For å være ærlig er jeg glad jeg slipper. Da kunne jeg fort ha trådt feil, sier Simonsen og understreker at det er vanntette skott mellom disiplinærutvalgene og Disiplinærnemnden, og at innklagede advokater får en helt ny behandling i systemet. Førsteinstans Det koster 5000, i gebyr å bruke disiplinærutvalget som førsteinstans når man ikke er medlem i Advokatforeningen. De fleste velger nemnden som førsteinstans, sier Simonsen som ikke vet om det er på grunn av de ekstra kronene. Hun rådgir ikke advokatene om hvorvidt de burde benytte seg av to-instansmuligheten eller ikke, men informerer om muligheten. For nemndas sekretær har det ikke så mye å si. Når vi er førsteinstans så blir jeg jo bedre kjent med saken, fordi vi da har den fra dag én. Da får vi to innlegg fra hver part, istedenfor ett, men papirbunken er ofte mindre fordi saken da ikke har vært i utvalget først, sier Simonsen som snart får en student til å hjelpe seg med sakene. Dessuten skal hun ut i fødselspermisjon om få måneder, like etter at Beate Sundstrøm kommer tilbake fra sin fødselspermisjon. Da er forhåpentligvis bunken med ubehandlede saker så liten som overhodet mulig. Det er vanntette skott mellom disiplinærutvalgene og Disiplinærnemnden, selv om sekretariatet er på samme sted, sier sekretær for disiplinærutvalgene i Oslo, Inger- Johanne Hammer (t.v.) og sekretær for nemnden, Trude Simonsen (t.h). ADVOKAT- OG DOMMERKAPPER for damer og herrer Omgående fra lager Pris fra kr , inkl. mva. Storgt. 25, Pb 8744 Youngstorget, 0028 Oslo tlf fax: MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

23 om utvalg og nemnd Foto: Advokatbladet Cherie Blair kommer til Internasjonalt seminar lørdag 31. mai husk å melde deg på! Fra England kommer advokat Cherie Blair og snakker om sitt engasjement for menneskerettsspørsmål. Fra USA kommer presidenten i Den Amerikanske Advokatforeningen William Neukom og snakker om World Justice Project. Gå til advokatjubel.no for program og påmelding. Antall plasser er begrenset. A D V O K A T B L A D E T MARS

24 Må følge opp tros Advokater som får problemer med Disiplinærnemden og Tilsyns - rådet opplever at sykdom eller sykmelding ikke holder. Doku - mentasjon må skaffes og legges frem uansett hvor nedkjørt man er. Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning DISIPLINÆRSYSTEMET Pål Mitsem tapte sin sak i Lagmannsretten, selv om faktum som Disiplinærnemden hadde bygget kritikken sin på var feil, forteller han til Advokatbladet. Det hjalp ikke at Mitsem var sykmeldt og ikke maktet å dokumentere faktum i tide. Pål Mitsem fikk kritikk av Disiplinærnemden etter at han unnlot å i tide å sende tilbake svar på nye klager fra klienten som hadde innklaget ham. Det gjaldt dokumentasjon på om han hadde opplyst om rettshjelpsordningen til klienten. Mitsem vant frem i tingretten der han fikk legge frem dokumentasjonen på at han hadde veiledet klienten, selv om denne dokumentasjonen ikke var kommet Disiplinærnemnden i hende før fristen var utløpt. Lagmannsretten mente imidlertid at de var bundet av de opplysninger og den dokumentasjon som var kommet til Disiplinærnemnden innenfor tidsfristene. Tingretten behandlet saken på grunnlag av de faktiske forhold i saken, og la ingen vekt på at det ikke var gitt svar tidsnok på klagerens bemerkninger til advokatens tilsvar. Lagmannsretten begrenset prøvningen av de faktiske forhold til de omstendigheter som Disiplinærnemnden var kjent med innenfor frsiten, også når disse var i strid med vitter - lige faktiske kjensgjerninger, sier Mitsem. Sykdom ikke nok Lagmannsretten la ikke vekt på at Mitsem var syk i hele perioden, og konkluderer med at Disiplinærnemnden ikke gjorde seg skyldig i saksbehandlingsfeil ved å ikke gi ham en utvidet frist. Retten peker blant annet på at Mitsem svarte på brev fra Disiplinærnemnden mens han var sykmeldt. Jeg var sykmeldt på tidspunktet for klagen, og dette fortsatte gjennom hele klagesaken. Jeg kunne utføre det som var mest nødvendig, og til det hørte å svare på klagen. En videre diskusjon basert på klagerens bemerkninger til mitt tilsvar, anså jeg ikke som nødvendig. Derfor ble heller ikke disse bemerkninger fra klageren gjennomgått i detalj. Jeg var ikke klar over at det fremkom nye klagepunkter, som var bakt inn i kommentarene til mitt tilsvar, sier Mitsem. Jeg er i ettertid overrasket og skuffet over en praksis som tillater at nye klagepunkter kan fremkomme i det som skal være klagerens bemerkninger til advokatens tilsvar. Det ville ikke ha vært unaturlig om det var blitt gitt et varsel fra Disiplinærnemnden om de nye klagepunkter som ville bli behandlet, sier han. Mitsem anket Lagmanns - rettens dom til Høyesterett, men kjæremålet kom ikke gjennom nåløyet. Mitsem mener man nå kan stille spørsmål til hvilken retts - sikkerhet advokater har når overprøvningen av et vedtak i Disiplinærnemnden må begrenses til det faktum Disiplinærnemnden var kjent med innenfor fristene, også om dette er feil. Søksmål Jeg gikk til søksmål mot Disiplinærnemnden for å få opphevet vedtaket om kritikk, som bl.a. var basert på en påstand om at jeg ikke hadde undersøkt muligheter for fri sakførsel. Denne påstanden var ikke del av klagen, som jeg hadde gitt svar til. Påstanden var bakt inn i klagerens bemerkninger til mitt tilsvar. Jeg var ikke klar over at det her fremkom nye klagepunkter. Jeg forholdt meg til at jeg hadde gitt fullstendig tilsvar til klagen, og måtte på grunn av sykmelding, som Disiplinærnemnden var gjort kjent med, begrense meg til det ytterst nødvendige. Til det hørte tilsvar på klagen, men ikke kommentarer til det som etter reglene er klagerens bemerkninger til mitt tilsvar. Jeg hadde gitt utførlig svar på selve klagen, og tok det med ro da det kom kommentarer til mitt svar. Disse kommentarer ble likevel behandlet som likeverdig med påstandene i selve klagen, sier Pål Mitsem Oslo Tingrett behandlet 24 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

25 s sykdom saken i full bredde, og opphevet Disiplinærnemndens vedtak, fordi det manglet begrunnelse når alle forhold ble tatt i betraktning. Disiplinærnemnden anket til lagmannsretten. Lagmannsretten kom til at overprøvningen måtte begrenses til det som var kjent for Disiplinærnemnda innenfor fristen, og tok med seg klagers uriktige nye anførsler i kommentarer til mitt svar til klagen. At det senere var dokumentert uriktig at muligheter for fri sakførsel ikke var undersøkt (og diskutert i korrespondanse med klager), så derfor lagmannsretten vekk fra, sier Mitsem. Skal mye til I Lagmannsrettens avgjørelse understreker dommerne at det skal mye til for å felle Disiplinærnemnden, og at det er partenes plikt å opplyse saken. I domsavsigelsen heter det: systemet med Disiplinærnemnden (er) avhengig av relativt rask saksbehandling. Lagmannsretten kan ikke se at nemnden har en særlig plikt til selv å opplyse saken. Lagmannsretten finner at det ikke var noen feil at nemnden ikke selv innhentet nærmere opplysninger. ( ) Det skal etter rettspraksis mye til for å finne at en skjønnsmessig avgjørelse forvaltningen har truffet er ugyldig som følge av myndighetsmisbruk så kvalifisert urimelig at vedtaket må anses som ugyldig se bl.a Rt 1997 side Lagmannsretten finner at det ikke er tilfelle. Lagmannsretten mente bare at de var bundet til de faktiske omstendighetene som var i Disiplinærnemnden på det tidspunktet. Jeg ga i anke til Høyesterett uttrykk for at domstolenes prøvningsrett måtte omfatte hele det faktiske forhold, slik tingretten hadde gjort. Saken ble ikke sluppet inn, så man vet ikke om Kjæremålsutvalget hadde et syn på dette, eller om det bare var rettsøkonomiske grunner til å nekte overprøvning, sier Mitsem som har vært Nederlandsk konsul i en årrekke, og har fortsatt dette verv. Den juridiske praksis er avsluttet av medisinske grunner. Jeg gikk til søksmål mot Disiplinærnemnden for å få opphevet vedtaket om kritikk, vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten, sier Pål Mitsem, her fotografert i retten. Advokat Håkon Schiong vant saken i Høyesterett og fikk beholde advokatbevillingen. Han mener Advokatbevillingsnemnden og Tilsynsrådet bør omorganisere seg etter dommen. Leter med lys og lykter Advokat Håkon Schiong mener Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden har lett med lys og lykte etter formalfeil å ta ham på. Nå må de endre rutiner og organisering, krever han. Tilsynsrådet mente Schiong brøt hvitvaskingslovens bestemmelser om å identifisere og undersøke et beløp som det er mistanke om har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, da han mottok en bankremisse på 1,8 millioner den 19. januar Beløpet var enten ulovlig unndratt fra konkursboet til Thomas Øye, eller utbytte fra straffbare handlinger, var konklusjonen fra Tilsynsrådet. Schiong selv mente at Tilsynsrådet handlet på rene spekulasjoner, og at de pumpet opp formalovertredelser for å begrunne at de skal ta bevillingen, som han selv sier. Advokatbevillingsnemnden skal være objektiv, men det er den langt i fra. Nemnden eksponerer seg kraftlig for et generalbrudd på selvpålagte prinsipper, som handler om etikk og moral og ikke minst om manglende rettsikkerhet for advokater. Det er ubegripelig at de fortsetter korstoget med forankring i formalovertredelser. Det opprinnelig grunnlaget for å frata meg advokatbevillingen er ikke lenger tilstede. Selv om jeg ikke er paranoid begynner jeg å lure på om kimen til saken er noe helt annet ren forfølgelse der det oser av prestisje og blodhunder, sa Schiong til Advokatbladet etter å ha tapt i tingretten, men vunnet i lagmannsretten og i Høyesterett. Med Jon Christian Elden som advokat vant Schiong saken i Høyesterett og fikk beholde bevillingen. Schiong mener Advokatbevillingsnemnden og Tilsynsrådet bør omorganisere seg etter dommen. Advokatbevillingsnemnden må fristille seg fra Tilsynsrådet, dets sekretariat og styre. I tillegg må nemnden ha medlemmer med faglig innsikt og tung personlig integritet. Dagens regime er under enhver kritikk, sier Schiong. A D V O K A T B L A D E T MARS

26 Tapte advoka kampen om k Strenge advokater Mitt inntrykk er at advokatene som dømmer i første instans ofte er vel strenge i sine vurderinger, og at det er lettere å få gehør i klageinstansen. Av og til får man inntrykk av at advokatene er redde for å bli beskyldt for å frifinne sine egne. DISIPLINÆRSYSTEMET Det sier advokat John Chr. Elden som var advokat for kollega Håkon Schiong. Det er en del uklarheter knyttet til hva som skal behandles av Disiplinærnemnden, Tilsynsrådets styre og Advokatbevillingsnemnden. Oppgavene overlapper delvis hverandre, sier Elden i en kommentar til Advokatbladet. Jeg tror nok mye kunne vært bedre med en forenkling på toppen ved å slå sammen de to organene og ved å gi dem et noe videre spekter av reaksjoner. Veien fra advarsel/irettesettelse til bevillingstap er av og til for kort. Advokater bør også kunne få gult kort før det trues med det røde, sier han. Ellers bør det være et tankekors for Tilsynsrådet at de taper flere saker i domstolene. Her er det nok forvaltningspraksis som må jenke seg til rettspraksis og ikke omvendt. De skal være vaktbikkjer, men ikke dobbermanner. Sigurd Stridsklev opplevde i 2005 at Skattekrimenheten kom på døra og gjennomførte en rassia tidlig en morgen på hjemmekontoret hans i Sarpsborg. Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning Stridsklev ba om at Tilsynsrådet ikke videreformidlet klientreskontroen, klientarkivet eller dokumentarkivet til Økokrim. Dette fikk han et negativt svar på. Stridsklev tapte alle kampene om klientenes mulige hemmeligheter. Snart kom han til å tape kampen om sin egen advokatbevilling. Og bokettersynet kom. Revisor leverte fra seg en så grundig rapport om Stridsklevs gjøren og laden så detaljert at revisor til og med kritiserte Stridsklevs valg av varebil. Bokettersynet avdekket dårlige rutiner hos Stridsklev, blant annet i forhold til klientmidler, for sent innsendte regnskaper og manglende rapportering og innbetaling av merverdiavgift. Jeg selv hadde ingen ting å skjule, dette bekreftes av at Skattekrim vrengte meg ut og inn i halvannet år før de kom med sin sluttrapport. Der fikk jeg kritikk for to forhold, jeg var ikke à jour med regnskapet, og jeg hadde ikke nummerert fakturaene mine! De greidde ikke å påvise så mye som en krone i unndratt skatt eller merverdiavgift, jeg fikk sågar da ettersynet var over og saken ble returnert til Østfold Fylkesskattekontor tilbake nesten kr som jeg hadde betalt for mye i moms, sier Stridsklev oppgitt. Problemet til Stridsklev, var at han hadde klienter, blant annet tilknyttet pyramideselskapet T5PC og som opererte med kontantbeløp. En klient betalte til sammen kr til meg i forbindelse med finansiering av et prosjekt. De kronene kom i kontanter i to eller tre omganger, men ikke i en plastpose som er Advokatbevillingsnemndas beskrivelse. Jeg prøvde å få dem til å endre dette, men de nektet. Pengene ble levert i en pen lysebrun stresskoffert! Dette var aldeles ikke vanlig i min praksis, det var faktisk eneste gang jeg mottok kontantbeløp av slik størrelse, og de øvrige ble overført via bank. Dette var før hvitvaskningsloven, men jeg sjekket at dette var hvite penger allikevel. Klienten var kjent for oss, han driver en rekke butikker og skattet året før dette av et overskudd på 20 millioner. Han hadde videre en helt plausibel forklaring på hvorfor pengene kom i kontanter, sier Stridsklev. Stridsklevs bange anelser ble raskt virkelig. Klienter fikk unngjelde både i media og i rettsapparatet. Vanskelig med noe annet Tapet av bevillingen var imidlertid ikke det største problemet til Stridsklev. Han var uansett syk og sliten, og hadde lenge hatt planer om å trappe ned med noen få klienter og noe eiendomsinvesteringer. Problemet var imidlertid at Tilsynsrådet ikke aksepterte endringsmeldingen til Brønnøysund der han endret enkeltpersonforetaket til å drive økonomisk, administrativ og organisatorisk rådgivning istedenfor juridisk rådgivning. Han ønsket å fortsette som bedriftsøkonom, men Tilsynsrådet mente at advokatvirksomheten hans ikke var tilstrekkelig avviklet med dette. Tilsynsrådet ville ha Stridsklev til å bringe klientmidler/-ansvar i null, 26 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

27 tbevillingen og lientopplysninger Sigurd Stridsklev tapte alle kampene om klientenes mulige hemmeligheter og han tapte kampen om sin egen advokatbevilling og kampen for å opprettholde enkeltpersonforetaket. tilskrive klientene og redegjøre for at han ikke lengre har anledning til å drive advokatvirksomhet, og returnere den enkeltes saksdokumenter og oppfordre dem til å finne seg en annen advokat. Deretter kunne han starte ny virksomhet uten at Tilsynsrådet hadde noen innvendinger forutsatt at det ikke dreier seg om advokatvirksomhet eller ulovlig rettshjelpsvirksomhet. Stridsklev var satt sjakk matt. Landhandel Stridsklev drev ingen ren advokatvirksomhet, men en praksis som kombinerte eiendomsinvesteringer, salg av naturmidler, økonomisk og juridisk rådgivning. Stridsklevs eget overslag er at bare en tredjedel av virksomheten var advokatvirksomhet. På nytt ble det bokstavelig talt hånd - gemeng rundt posten til Naturform Helseprodukter. Bobestyrer tok beslag i all post, mens Stridsklev mente at han kun skulle ha hånd om posten som gikk til ham som advokat. Også denne kampen var Stridsklev dømt til å tape. Tape gjorde han også i rettssystemet. Nå venter han på å få saken inn for Høyesterett. Rent praktisk betyr det ikke så mye lengre for Stridsklev, som føler at han fikk livet sitt ødelagt. Det verste er at min kone, som var styremedlem i selskapet, også ble forfulgt av Skattekrimenheten. Også hun ble syk av denne saken. Selv var jeg så nedbrutt at hadde det ikke vært for henne, så hadde jeg ikke vært i live i dag, sier Stridsklev som nå har full uførepensjon. A D V O K A T B L A D E T MARS

28 Mange bitre følelse Tre år etter at Arne Nyhaug vant over Advokatbevillingsnemnden og Tilsynsrådet, er han fremdeles bitter. Erstatningen han omsider fikk dekket ikke tapet. Først i 2007 nådde han samme omsetningsnivå som han hadde før prosessen startet. Tekst: Aina Johnsen Rønning Foto: Marit Aschehoug Advokat Arne Nyhaug startet for seg selv i 1998 og ble forsinket med regnskapet og varslet Tilsynsrådet om det. I slutten av mai 1999 ble det reviderte regnskapet innsendt. I juni foretok Tilsynsrådet bokettersyn, alt ble funnet i orden, men det ble bedt om halvårsregnskap. I november kom brevet om at bevillingen var trukket tilbake siden halvårsregnskapet ikke forelå. Advokatbevillingsnemnda mente at bevillingen skulle holdes tilbake i ett år. Arne Nyhaug følte at han ikke hadde gjort noe galt, og stod stormen av i tre rettsinstanser. Men, uten hjelp hadde han ikke klart seg mot overmakten. Sivilombudsmannen tok saken min og kom med krass kritikk mot Tilsynsrådet. Uten hjelp fra Fliflet, Advokatforeningen og kona mi hadde jeg ikke vært advokat i dag, sier Nyhaug, men nå ser det ut som om 2007 er oppe på nivå med det omsetningsåret jeg hadde da jeg fikk brevet fra Advokatbevillingsnemnden. Nyhaug mener han tapte minst 4,5 millioner kroner i omsetning frem til vi inngikk forlik. I september 2005 ble fire advokater som hadde slike formalfeil innkalt til regjeringsadvokatens kontor. Vi ble spurt om hva som skulle til for å forlike saken, og jeg sa at jeg ville begynne å diskutere på to millioner. Et slikt tilbud ble jeg lovet å få om få dager, men det skjedde ingenting før jeg hadde purret tre ganger. Da kom det et tilbud på 1,2 millioner som jeg takket ned til. Julaften fikk jeg et brev der regjeringsadvokater skrev at de skulle ta kontakt med departementet for å få til en løsning, men at den ikke ble DISIPLINÆRSYSTEMET så god som det jeg var blitt lovet. Da det så ikke skjedde noe, tok jeg kontakt med departementet som mente de ikke hadde hørt noe fra regjeringsadvokaten. Det endelige forlik ble inngått i juni. Advokat Helljesen ga meg rådet å akseptere et forlik og komme videre. Han var redd jeg ikke ville få den rettferdige løsning jeg fortjente i Lagmannsretten. Det var Tilsynsrådet selv som fant ut at det var en plausibel løsning å straffe formalovertredelser med et års utestengelse fra det gode selskap i stedet for at advokaten kunne få tilbake bevillingen når forholdene var bragt i orden. Høyesterett konkluderte med at nemnden ikke hadde hjemmel for å lage slike regler. Dermed vant Nyhaug saken for alle formalovertrederne. Alle fikk dermed erstatning fra staten. En av dem fikk en halv million, mens en annen fikk rundt en million. I ettertid er det ikke først og fremst pengene som plager Nyhaug. Behandlingen han fikk han satt seg fast dypt i magen. Bør gi klare beskjeder Man kunne jo ha snakket i et form og i et språk som ikke lød som om man ville ta livet av vedkommende, og er man syk og sykmeldt burde man få en pustepause. Man får beskjed om å avvikle, men man får ingen rettledning i hvordan. Det rådet jeg fikk var å bli politifullmektig for ett år, men det er jo ikke så lett. Tilsynsrådet bør gi klare beskjeder om hva man får lov til å gjøre, slik at man føler seg trygg på det man faktisk kan gjøre den tiden man ikke har bevilling, sier Nyhaug som levde på konas lærerlønn det året han ikke hadde egne inntekter. Advokatbevillingsnemnden tok Høyesteretts dom av 7. april 2005 i Nyhaugsaken til etterretning, og vil innrette sin videre virksomhet i tråd med denne, sier daglig leder i Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet, advokat Hege Bjølseth til Advokatbladet. Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden fremmet for øvrig et felles forslag til lovendringer overfor Justisdepartementet i 2002, etter Sivilombudsmannens uttalelse i Nyhaug-saken. Lovendringsforslaget er omfattende, og omhandler blant annet både reglene vedrørende tilbakekall av advokatbevilling samt utstedelse av ny bevilling etter tilbakekall. Lovendringsforslaget har ligget i bero i Justisdepartementet i påvente av Høyesteretts dom. Man vil fra begge organs side se nærmere på hvorvidt man nå bør arbeide videre med dette. Følge seg forfulgt Arne Nyhaug følte seg forfulgt av Advokatbevillingsnemnden og Tilsynsråd fra første stund, og skjønte raskt at nemnden ikke ville gi seg selv om sivilombudsmannen hadde vært klinkende klar i sin uttalelse. Etter at Sivilombudsmannen kom med sin uttalelse 11. januar 2001 og ga meg medhold, var det ting som tydet på at Advokatbevillingsnemnden ikke ville følge Sivilombudsmannens avgjørelse. Det ble avholt et møte hvor Sivilombudsmannen informerte Advokatbevillingsnemnden om sin funksjon etc. Advokatbevillingsnemnden sendte sivilombudsmannens avgjørelse ut på høring til professor Graver, advokat Innjord og justisdepartementet, sier Nyhaug. Også denne noe spesielle høringen kom nemnden dårlig ut av. Konklusjonen fra Justisdepartementet var klar, og de skriver i et brev MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

29 r Advokat Arne Nyhaug var den første som tok en bevillingssak helt opp i rettssystemet. Senere har flere vunnet frem, og de andre formalfeiladvokatene har fått erstatning ved å vise til Nyhaugdommen. mai 2001: Lovavdelingen har konkludert med at ombudsmannens uttalelse er grundig og at det ikke kan ansees hensiktsmessig å etterprøve den. ( ) Lovavdelingen anbefaler på dette grunnlag at Advokatbevillingsnemnden retter seg etter Sivilombudsmannens anbefaling. Dersom nemnden mener at regelverket blir utilfredsstillende med den fortolkning som ombudsmannen har lagt til grunn, bør det eventuelt reises spørsmål om lovendring. Oppgitt Advokatforeningen var så oppgitt over nemndens holdning at de sendte et usedvanlig krast brev fire dager etter at departementet hadde sagt sitt: Advokatbevillingsnemndens behandling av denne uttalelse, og hvor det bl.a blir påpekt at nemndens inndragningspraksis er ulovhjemlet, har vakt sterk bekymring i Advokatforeningen. I stedet for å rette seg etter Sivilombudsmannens uttalelse og lovforståelse har nemnden igangsatt en høringsprosess ( ) Hvorvidt Sivilombudsmannen eller andre berørte i saken skal gis adgang til å vurdere det innhentede materialet er p.t uklart, men nemnden synes å være av den oppfatning at dette dreier seg om interne saksdokumenter og som sådan unntatt fra offentlighet. ( ) Den forvaltningspraksis Advokatbevillingsnemnden har lagt seg på forut for Sivilombudsmannens uttalelse forelå, er i seg selv kritikkverdig. Behandlingen av Sivilombudsmannens uttalelse er av en slik karakter at den må betegnes som høyst irregulær og medfører at Advokatforeningen ut fra en samlet vurdering vil måtte uttrykke manglende tillit til nemndens saksbehandling og til at den kan ivareta advokaters rettssikkerhet på en betryggende måte i saker av denne art. skrev helge Aarseth og Ketil A. Stene i et veldig hardt ordvalg til Advokatforeningen å være. Svaret Svaret på kritikken fra sivilombudsmannen og Advokatforeningen var mildest talt overraskende. 23. mai 2001 skriver nemnden til sivilombudsmannen at kritikken innebar at Advokatbevillingsnemnden bekreftet å ville innrette seg etter Sivilombudsmannens anbefaling for fremtiden. Nemnden deler imidlertid ikke den forståelse av gyldighetsspørsmålet som ombudsmannen ga uttrykk for i sin uttalelse av 11. januar 2001 i forhold til advokat Nyhaug. Brevet får selvsagt sivilombudsmannen til å reagere, og i et brev av 11. februar 2002 skriver Fliflet: Min uttalelse 11. januar 2001 avsluttet en klagesak der en borger mente å ha lidd urett, jf. Ombudsmannsloven 6 første ledd. Selv om ombudsmannens uttalelse naturlig nok får betydning for andre saker, er det denne borgerens sak min uttalelse handler om. Når Advokatbevillingsnemnden ikke vil legge ombudsmannens rettsoppfatning til grunn ovenfor den borgeren som har klaget, fremstår det som misvisende å skrive at nemnden vil rette seg etter Sivilombudsmannens anbefaling. Den behandlingen saken min fikk av nemnden i årene etter, og den erfaringen jeg har etter å ha bistått andre advokater som har fått problemer med disiplinærsystemet, har gjort at jeg ofte har tenkt at jeg burde ha skrevet et brev til nåværende generalsekretær Merete Smith og spurt om foreningen nå har tillit til nemnden, sier Nyhaug. for dødsbo for konkursbo Vi har Norges mest komplette program for effektive oppgjør av dødsbo og konkursbo. Gratis prøveperiode! Se advokatsystemer.com for mer informasjon eller kontakt Ola Terje Hådem, 2920 Leira i Valdres. E-post: olaterje@online.no Tlf: A D V O K A T B L A D E T MARS

30 Rørosseminaret vek Det var bare en tvistelov som skulle til for å få fart på Rørosseminaret igjen. Trøndelag krets og førsteinstansdomstolene i Trøndelag inviterte, og 150 advokater og dommere sprengte nesten den store salen. Tekst og foto: Marit Aschehoug Arrangør fra Trøndelag krets side: Merethe Gulliksen. For mer enn 20 år siden innledet Trøndelag krets og førsteinstansdomstolene i de to Trøndelagsfylkene et samarbeid om å utvikle saksbehandlingen i sivile saker. Prosjektet ble kalt Rettergangsfart i Trøndelag. Der ble det utviklet retningslinjer for å få til en mer moderne sivilprosess. Prosjektet førte til at dommere ble invitert til advokatenes tradisjonsrike seminar på Røros. Dette seminaret døde hen for en del år siden. Nå var stemningen stor igjen. Røros glitret i hvit vinterprakt og forberedte seg til Rørosmart n noen dager etter. Seminaret var lagt opp med tanke på saksbehandlingen i tingretten og sorenskriver Øyvind Smukkestad smilte fornøyd da han ønsket velkommen. Lagmann Dag Bugge Nordén fra Agder lagmannsrett loste forsamlingen gjennom en rekke sentrale og grunnleggende begreper i tvisteloven. Saksforberedelsene Arrangørene hadde lagt opp til varierende form på forelesningene og tingrettsdommer Rune Lium og advokat John Egil Bergum, fra Schjødt Trondheim hadde duettforedrag som slo godt an i en lydhør forsamling. Hadde det vært satt musikk til, kunne det blitt en humørfylt musical. Dommer Lium fremhevet den nye tvistelovsadvokaten som vennlig og åpen, som alltid søker det gode forlik, som er objektiv og sannhetssøkende, vel forberedt og aldri ute i siste liten. Advokat Bergum derimot tok for seg at tingrettsdommeren må jobbe mer og lagdommerne må begynne å nekte anker. Det blir flere frister og mer tidspress for advokater. Men til gjengjeld er vi med på løpet fra starten, og det får vi igjen på slutten, mente han. I pausen ble det delt ut arbeidsoppgaver om Svartorbekken som tok ut stevning for Stjør- og Verdal tingrett to dager før kravet ble foreldet. Spørsmålet var om vernetinget var riktig og hva konsekvensene blir om det var feil. Svaret kom etter pausen: Vernetinget var feil, det skulle vært Trondheim, men til tross for den knappe fristen, blir ikke konsekvensene Tingrettsdommer Anne Marie Selvaag og advokat Leif O. Østerbø om saksomkostninger.. så dramatiske. Stjør- og Verdal tingrett skal ikke avvise saken, de skal henvise den videre så unngår man problemet. De to parhestene Lium og Bergem gikk gjennom fravær og hvordan domstolenes saksbehandlingssystem LOVISA kommer opp med en tidslinje med fristene i hver sak blå trekanter viser at man går over fristen så kommer det røde alarmer. De tok for seg planleggingsmøte som telefonmøte og dommeren synes det var nyttig. Det synes advokaten også etter at de hadde brukt 20 minutter på å få konferansetelefonen til å virke. Hovedforhandling Tingrettsdommer i Trondheim tingrett Berit S. Solseth og advokat Jan Arild Vikan følte seg som frosken Kermit og hans venninne miss Piggy i Muppetshow med de sure gamle herrene på balkongen. Det første man trenger i en hovedforhandling er en fremoverlent og interessert dommer som tar tak i saken, mente de. Så fortsatt rollespillet om den stakkars Svartorbekken som hadde tatt ut stevning for feil verneting. Han skulle levere forbrenningsanlegg for biobrensel og ble gjenstand for praktiske problemstillinger og muntre innspill. Ingen skulle vel tro at et kurs i tvisteloven ville få 150 advokater og dommere til å gapskratte, men det greide foredragsholderne på Rørosseminaret. 30 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

31 ket til live igjen Fra venstre rundt bordet i arbeide med praktikumsoppgaven: advokat Kristine Lykke, advokat Jan Kaare Tapper, advokat Håkon Knudsen, advokat Gard Lyng, advokat Arve Opdahl, advokat Kjell Heggvoll, tingrettsdommer Anne Marie Selvaag, advokat Ådne Almbakk, advokat Frode Henning Antonsen og advokat Anders Kjøren. Tingrettsdommer Anne Marie Selvaag og advokat Leif O. Østerbø tok for seg saksomkostninger. På dag to fortsatte lagmann Dag Bugge Nordén med reglene for bevisføring og høyesterettsjustitiarius Tore Schei foreleste om hvorvidt vi trenger tvisteloven. Hans konklusjon var at det gjør vi selvsagt. Schei innledet med alvorlige ord om åpenhet: For meg er det en selvfølge at når statsmakten utøver makt, skal det være innsyn i den utøvelsen, det har norske jurister hatt vanskelig for å ta inn over seg det kan gjerne gjelde de andre statsmaktene, men ikke seg selv. Snu på dette, sa Schei, alt prosessmateriale er åpent. Det må være en betydelig åpenhet om hva domstolen gjør og hvordan de treffer sine avgjørelser. Seminaret ble avsluttet med praktikumsoppgave ved Marianne Kartum, Nils Håkon Risberg, Marianne Berg og Hilda Gerd Kolbjørnsen om fuktskader på bad etter huskjøp. Fornøyde deltagere Dette ble et veldig bra seminar, sa advokat Arve Opdahl fra Trondheim da seminaret ble avrundet med gruppeoppgave dag to. Det er godt å føle at vi får skikkelig tak på den nye tvisteloven, selv om vi gamle advokater spøker med at vi helst vil ha gamle dommere så vi kan bruke den gamle loven som vi kan så godt. Tidene forandrer seg, det er ikke lenger noen som får med seg familien en hel weekend på kurs, slik det var før, sa Opdahl. Derfor var dette et flott arrangement som begynte så tidlig fredag morgen at de fleste kom torsdag kveld til en sosial samling. Veldig bra! et magasin i Finansavisen JUS A D V O K A T B L A D E T MARS ganger i året Neste utgave av magasinet Finansavisen Jus er 15. mai. For annonseinformasjon om magasinet og ellers i avisen kontakt: Eivy Maxwell, tlf / eller e-post: eivy.maxwell@finansavisen.no Advokatfirmaer og andre med tilknytning til advokattjenester som annonserer i Finansavisen skyter blink! Ingen annen avis har så høy andel av lesere med beslutningsmyndighet når det gjelder kjøp av advokattjenester. *Kilde: MMI Fagpressen juni-07

32 Tvisteloven må bli Blir ikke forventninger og intensjoner knyttet til den nye tvisteloven innfridd, vil det bli verre enn under den gamle loven, poengterte advokat Vidar Strømme da Oslo krets 27. februar arrangerte tvistelovsmøte i samarbeid med Oslo tingrett. Tekst og foto: Kjetil Aambø Strømme understreket at han er positiv til loven, men at han på noen områder er kritisk. Han trodde f. eks. ikke at det vil være mulig for dommerne alene å få til den aktive styringen av prosesser loven tar sikte på. Han stilte også spørsmål ved om prosessene blir billigere for partene, om de vil ta kortere tid og om dommerne vil klare å behandle flere saker. Jeg er litt i tvil, men jeg må konkludere med at vi ikke har noe valg. Vi må få dette til, sa han. Ny og uvant rolle Temaet for det meget godt besøkte møtet med mer enn 100 medlemmer til stede, var Om tvistelovens krav til aktiv dommerstyring og konsekvensene for prosessfullmektigene. Tingrettsdommer Liv Synnøve Taraldsrud innledet og understreket at aktiv saksstyring har flere kjennetegn. Prosessen er dommerstyrt, og det blir et kulturskifte i domstolene, hvor det skal tas aktive grep fra første stund. Dette vil bli en ny og uvant rolle for dommerne. Både dommere og advokater vil måtte bruke tid på å venne seg til den nye dommerrollen. Retten skal ikke avvente utspill, men ta initiativ for å få gjennomført prosessen etter de planer som legges i planleggingsmøtet, sa hun og poengterte at dommerne skal sørge for at sakene blir bedre spisset og konsentrert om de omtvistede punktene. Tilrettelegging av rammebetingelser skal medvirke til å sikre aktiv saksstyring. Dommerne skal underveis bruke tid på å sette seg godt inn i saken. Taraldsrud pekte også på at oppfølging av den enkelte dommer fra domstolens ledelse er viktig i denne sammenheng. Domstolens ledelse skal kunne gi pålegg hvis en sak ikke har den nødvendige fremdrift og følger planen. Om pålegg ikke følges opp, skal en sak kunne overføres til en annen dommer. Det er dessuten regler om at hvis en sak ikke følges opp, kan den bli gjenstand for anke til høyere rettsinstans. Gode erfaringer Taraldsrud mente at planleggingsmøtet, som normalt vil kunne gjennomføres som telefonmøte, stort sett vil kunne gjennomføres på minutter. Vi vil også legge dem til starten eller slutten av dagen, slik at de ikke kolliderer med andre saker. Erfaringene hittil med denne typen møter er gode. Det er også tid til muntlig kontradiksjon, f. eks. om det skal være sakkyndige og i så fall hvem og med hvilket mandat, sa hun. Sorenskriver Geir Engebretsen opplyste at Oslo tingrett i samarbeid med sentrale advokater vurderer retningslinjer og kjøreregler for kompliserte saker som bl. a. personskadesaker og barnefordelingssaker, hvor det kreves et spekter av tilgjengelige sakkyndige. Dette er et viktig prosjekt for Oslo tingrett, sa Engebretsen. Sivile saker Tingrettsdommer Torkjel Nesheim presenterte Oslo tingretts retningslinjer for behandling av sivile saker. Finn frem finstasen husk å melde deg på til festmiddag på Rådhuset! Oslo kommune og Advokatforeningen inviterer til hyggelig velkomst og middag på Rådhuset lørdag 31. mai klokken Et 100-årsjubileum fortjener litt pomp og prakt med lange kjoler, høye glass og utsøkt spise. Velkommen! 32 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

33 vellykket Disse retningslinjene vil bli lagt ved alle utsendelser av pålegg om tilsvar. Disse retningslinjene har også vært til høring hos Oslo krets av Advokatforeningen. Retningslinjene fastslår at Oslo tingrett normalt vil fastsette tidspunkt for planmøte senest innen en uke etter at tilsvaret er kommet inn til retten. Planmøtet forutsettes holdt kort tid etter dette. Straks tilsvar er kommet til retten, fastsettes tidspunkt for gjennomføring av hovedforhandling. I de saker som skal rettsmekles, vil Oslo tingrett normalt gjennomføre rettsmeklingsmøte innen fire uker etter at tilsvar er kommet. Oslo tingrett forutsetter at en advokat som påtar seg prosessoppdrag, har anledning til å møte til hovedforhandling, som vil bli holdt innenfor lovens frist på 6 måneder. Hvis en prosessfullmektig vil være lite tilgjengelig de siste seks ukene før fristutløp, må vedkommende umiddelbart etter inngivelse eller mottak av stevningen gi beskjed til retten om hvilke tidspunkt som passer for gjennomføring av hovedforhandling. At prosessfullmektigen ikke har anledning til å møte i retten, vil normalt ikke være tilstrekkelig til å beramme hovedforhandling senere enn lovens frist. Hovedforhandlinger Retningslinjene har et eget avsnitt om gjennomføring av hovedforhandling. Det fastslås bl. a. at hovedforhandlingen skal konsentrere seg om de tvistepunkter partene er uenige om, samt at partene/prosessfullmektigene har et særlig ansvar for å avpasse ressursbruken til sakens omfang. Ved utmåling av saksomkostninger vil det alltid legges vekt på om det ut fra sakens betydning har vært rimelig å pådra omkostningene. Nesheim sa at retningslinjene skal underkastes evaluering når det er gått litt tid. Det kan nok bli behov for noen justeringer, understreket han. Nesheim opplyste at Oslo tingrett foreløpig ikke har utarbeidet retningslinjer for småkravsprosesser. Oslo tingretts største sal var fullsatt under Oslo krets medlemsmøte om tvisteloven i samarbeid med tingretten. A D V O K A T B L A D E T MARS

34 Baks sans Blir skatterett den nye arenaen for landslagsprofilen Karoline Dyhre Breivang etter endt håndballkarriere? Hun kombinerer topphåndball med jusstudier. Spesielt synes jeg skatteretterett er gøy, sier hun til Advokatbladet. Tekst: Kjetil Aambø Foto: Håndballforbundet Smaken på juss fikk Dyhre Breivang da hun tok forretningsjuss på BI. Nå har hun unnagjort 1. og 2. avdeling av jusstudiet ved Universitetet i Oslo og er i gang med andre året av 3. avdeling. Muligheter Det har vært viktig for meg å skaffe meg en utdanning, som gir meg noe å falle tilbake på når håndballkarrieren er over. Jeg valgte jusstudiet fordi det byr på så mange muligheter. Veivalget er ikke låst på et tidlig tidspunkt, sier hun. God kombinasjon Bakspilleren i Larvik Håndballklubb med fortid i Hosle og Stabæk står foreløpig med 267 mål på 136 lands- 34 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

35 piller med for strafferett kamper etter debuten mot Ungarn i Hun har vært med på EM-suksessene i 2004 og 2006 og har også kapret norgesmesterskap,, og seriegull med Larvik HK. Nå er det oppkjøring til Sommer-OL i Beijing som står for døren med samlinger og treningskamper etter endt sesong i den hjemlige serien. Derfor blir det mindre tid til studier for øyeblikket, men jeg får ta det igjen når OL er over, slik at jeg kan avslutte studiene, sier Dyhre Breivang, fighteren som er en av landslagstrener Marit Breiviks nøkkelspillere. Hun mener juss er et velegnet studium i kombinasjon med toppidrett, fordi det er mindre obligatorisk undervisning enn i mange andre studier og kan tilpasses trening, kamper og reiseaktivitet. Jeg valgte jusstudiet fordi det byr på så mange muligheter. Veivalget er ikke låst på et tidlig tidspunkt. Juristlaget Karoline Dyhre Breivang er ikke den eneste med juss som faglig ståsted i topphåndballen. Nordstrand er rene juristlaget. Målet voktes av jusstudenten Siri Langseth og advokatfullmektig Jeanette Engebretsen. Også kantspilleren Kine Rustad Kristiansen har fullført jusstudiet og arbeider som innkjøper/jurist i Kollektivtransportproduksjon AS. På Stabæk har også Randi Sulland, som er på rekruttlandslaget, tatt fatt på jusstudier. På grunn av all rei- seakti- vitet med et landslag er studier med mye obligatorisk undervisning nærmest umulig å kombinere på toppnivå. Jeg tror dette er en av grunnene til at jusstudiet er populært, sier advokat Randi Gustad, den tidligere landslagsspilleren, som nå er styremedlem og leder sportsutvalget i Nordstrand. Grunnet graviditet har hun permisjon fra elitelaget til klubben. Breivik ansporer Gustad, som etablerte eget advokatkontor i fjor sammen med en kollega, er generelt overbevist om at kvinnelige idrettsutøvere er flinkere til å kombinere toppidrett og studier enn sine mannlige kolleger. Og jenter i lagidretter er ofte flittigere. Når det gjelder håndballandslaget, skal Marit Brevik ha mye av æren for at utøverne tør å satse på et tosporet system. Hun tenker helhet og er overbevist om at for mange vil studier ved siden av idretten også være en sportslig ressurs snarere enn en hemsko, sier Gustad. Hun peker dessuten på at Marit Brevik vil at landslagsspillerne skal tenke på kombinasjonen av toppidrett og studier som noe positivt som gir en meningsfull helhet og gir utøveren et annet ben å stå på når karrieren er over. Randi Gustad vil ikke ta æren for at Karoline Dyhre Breivang og flere av Nordstrand-spillerne har valgt jussen. Jeg kan ikke tenke meg at noen av dem har være direkte inspirert av mine valg, men jeg har i hvert fall diskutert kombinasjonen med mange av dem, sier hun. Videreutdanning, deltid/ 30 studiepoeng både på mikro- og makronivå. Det er et stort behov for økt kompetanse på å håndtere Studiet gir en grunnleggende innføring i og av studiet. Kr pr. semester 15. april A D V O K A T B L A D E T MARS

36 PROFILEN CHERIE BLAIR Selvtillit og gode hjelpere er viktigst Gratulerer med jubileet! 100 år i kamp for rettssikkerhet er viktig. Jeg er sikker på at den norske Advokat - foreningen har vært en pådriver for å sikre Norge som en rettstat opp gjennom de hundre årene. Tekst: Marit Aschehoug Foto: Aina Johnsen Rønning Advokat Cherie Blair lyser opp i det lille møterommet hos Matrix Chambers i hjertet av London. Advokatbladets utsendte har brukt tid på å finne lokalene engelskmenn sløser ikke med prangende skilt eller gatenummer. Hadde vi ikke sett advokatlignende menn haste med lunsjposen gjennom kvartalet, ville vi aldri funnet det. Drosjesjåføren hadde allerede gitt opp og bare satt oss av. Norge er et godt sted å være å være kvinne, jeg gleder meg til å komme dit. Norge har jo denne loven om kvinner i styrerommet, den skapte overskrifter her. Cherie Blair er Key Note speaker under Advokatforeningens internasjonale seminar lørdag i jubileumsuken i mai. Hun skal snakke om balansen mellom familieliv og karriere og om sitt arbeide for kvinners rettigheter. Dette er temaer som Queens Council virkelig er opptatt av: I Norge er det slik at du må tegne en forsikring hvis du er selvstendig næringsdrivende og vil stifte familie. Driver du advokat praksis alene, tjener du ingen penger mens du er borte. Det vil si at du ikke har en lovbestemt betalt svangerskapsordning for selvstendig næringsdrivende? Cherie Booth Blair tror nesten ikke det hun hører. Slik var det her før også og det var det som møtte meg da jeg fikk barn. Nå har vi fått regler og ordninger som gjør det litt lettere. Da jeg fikk mine to første barn, var det slik at som selvstendig næringsdrivende i et kontorfellesskap var jeg med på å dele utgiftene, men ikke inntektene. Det vil si at da jeg var borte, måtte jeg fortsatt betale min andel av felleskostnadene i kontorfellesskapet, selv om jeg ikke hadde noen inntekter. Men da jeg fikk mitt tredje barn, hadde verden gått litt fremover og de ordnet slik at de utsatte husleien i tre måneder. Så du tok tre måneders svangerskapspermisjon? Neida, jeg tok ikke så lang tid. Jeg arbeidet innimellom ammingen. Det er klart du får ikke gjort så mye da, men da jeg fikk datteren min Kathryn, ventet jeg en dom i en sak 10 dager etter at hun var født. Så jeg var i retten og tok imot dommen og vaklet hjem igjen. Det var for så vidt ikke så krevende, for det var bare det at jeg måtte være i retten personlig når dommen falt. Så dette er en problemstilling jeg kjenner godt, forteller Cherie Blair. I England er det nå slik at selv om du er selvstendig næringsdrivende, får du en slags svangerskapspenger. Det er ikke mye og det er ikke det samme som barselspenger i en lang periode, men det betales over statlige forsikringsordninger. Vi som er selvstendige næringsdrivende betaler forsikringer, men vi får ikke sykepenger. Det er gjort et unntak for svangerskap, det vi kaller maternity grant, et par hundre pund. Den norske Advokatforeningen arbeider med å lage en komplett forsikringspakke som også dekker svangerskapsavbrudd og syke - avbrudd for alle, slik at premie - belastningen fordeles. Det høres bra ut. Dette ønsker jeg å 36 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

37 A D V O K A T B L A D E T MARS

38 snakke om når jeg kommer til Norge. Kanskje jeg kan sammenligne hva vi har gjort her. Nå er det slik at et advokatkontor er nødt til å gi en eller annen form for betalt svangerskapspermisjon ellers regnes det som brudd på god advokatskikk (professional misconduct). Kanskje den norske Advokatforeningen kan sikre slike rettigheter for kvinnene ved å gjøre det til et spørsmål om advokatetikk? I Norge kan vi se en trend der flinke kvinnelige jurister går inn i offentlig jobber, i stedet for å fortsette i en advokatkarriere, i den perioden de ønsker å stifte familie og få barn. Dette er interessant for jeg har lagt merke til at man i de skandinaviske landene ser en rekke kvinner i topp stillinger, men innenfor jussen er det ikke så mange. Man finner dem i offentlige stillinger og som dommere, i stedet for på partnernivå i advokatbransjen. I England er det slik at alle dommere hentes fra privat advokatpraksis, derfor er det få kvinnelige dommere. Man kan ikke søke en dommerjobb, men blir spurt. Kvinnenes mulighet til å gjøre karriere i bedre betalte stillinger er blitt bedre. Men det er fortsatt ikke snakk om like muligheter. Man har nesten ikke noe annet valg som advokat enn å starte i privat praksis, men da har kvinnene også en mulighet til å påvirke utviklingen, slik det er skjedd med svangerskapsordningene. Hvis du har muligheten til å få gode offentlige stillinger, så er det selvsagt bra på en måte for du får en karriere, men da lar du også advokatene i privat praksis slippe billigere unna. I Norge har ikke dommerne så god lønn at det frister så mange advokatene til å gå over. Det forklarer hvorfor dere har mange kvinnelige dommere. Det er ikke,, unaturlig. De kvinnelige studentene på jussen er i flertall og de gjør det meget bra. Men det synes foreløpig ikke i bransjetallene for advokater. Dette er trekk vi kjenner fra hele den vestlige verden. Flere og flere kvinner gjør det bra i utdannelsessystemet. Kvinnene gjør det veldig bra på universitetene. Innenfor jussen ser det ut til at kvinnene velger en enklere vei enn å gå inn i tøff konkurranse i advokatbransjen. Da unngår de vanskeligheter når de får barn. De får ikke så gode lønnsvilkår, men det er andre fordeler ved slike valg, et bedre familieliv. Vi ser en trend i Norge der yngre mannlige advokater som starter ny praksis legger til rette både for karriere og familieliv. Det satses på tekniske og fleksible løsninger slik at arbeid og familieliv kan gå hånd i hånd. Vi ser dette i England også. Yngre menn tar stadig mer ansvar, særlig når det gjelder omsorgen for barn. Familielivet består i hovedsak av to ting: omsorgen for barna og dessverre husarbeid. Menn er mer villige til å ta ansvar for barna enn for husarbeidet, og jeg antar at norske menn ikke er så ulike på dette området. Så kjøper man vel tjenester for å få det til å gå rundt? Ja, vi gjør det. Men dessverre er det ofte slik at vi kjøper slike tjenester fra fattige kvinner. Det er en slags internasjonalisering av omsorgsarbeide ved at vi får kvinner fra fattige land til å gjøre dette arbeidet for oss. De kommer og tar seg av husarbeid, barnestell og eldreomsorg. De går inn i de kvinnedominerte lavlønnsyrkene uten særlig status som kvinner i mer utviklede land ikke lenger vil ha. Det kan åpne for utnytting. Hvordan har du selv greid å kombinere familieliv og Jeg skal ikke bebreide menn som ikke ønsker å sette i gang å vaske badet etter en lang arbeidsdag, for det orker egentlig ikke jeg heller en krevende jobb? Med god hjelp, rett og slett. Moren min var til stor hjelp da hun var yngre og jeg var yngre. Hun kom og var sammen med barnebarna sine ofte i helgene. I tillegg har vi alltid hatt heltids barnepike. Vi hadde ikke greid oss uten. Men i rettferdighetens navn vil jeg si at min mann har sannelig tatt sin del av ansvaret hjemme. Særlig da han var parlamentsmedlem og var i opposisjon. Da var han flink hjemme i stille perioder i Parlamentet. Så jeg har vært heldig. Og jeg har dessuten også vaskehjelp. Jeg skal ikke bebreide menn som ikke ønsker å sette i gang å vaske badet etter en lang arbeidsdag, for det orker egentlig ikke jeg heller. Gode råd til unge kvinnelige advokater? Cherie Blair er ikke sen om å svare: Jeg tror kanskje det viktigste er å ha selvtillit og stole på seg selv. Kvinner har en tendens til å holde fast ved lav selvtillit. Det er nok fortsatt slik at om du ser en stilling-ledig annonse, så vil en kvinne telle opp kravene som stilles til kompetanse og si til seg selv: Jeg har bare åtte av ti, da kan jeg ikke søke. Mens en mann vil mene at jobben så å si er laget for ham med samme match av egenskaper. Ofte undervurderer vi vår kompetanse, så selvtillit er et godt råd. Matrix Chambers ligger i Grey s Inn innerst i et umerket kvartal fullt av advokatkontorer. 38 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

39 Det andre gode rådet er å skaffe seg gode hjelpere, en god mentor. Jeg hadde stor glede av det. Da jeg var yngre, var det mest menn man kunne søke råd hos. Mine rollemodeller var de få kvinnene som hadde gått veien før meg. De mennene som hjalp meg, var de som trodde på meg. I dag er det mange flere kvinner i advokatbransjen både i England og i Norge og det er et godt råd å bli med i grupper eller nettverk med andre kvinnelige advokater. Jeg var for eksempel med å starte European Women Lawyers Association og er med fortsatt. Vi har møter forskjellige steder i Europa og hjelper hverandre på den måten. Den norske Advokatforeningen har sikkert medvirket til tilsvarende nettverk i Norge. Det er utfordringer selv om vi som kvinnelige advokater er privilegerte med god utdannelse og gode jobber med god lønn, selv om vi ikke tjener like godt som mannlige advokater, så er vår lønn himmelhøyt over de kvinnene som gjør vårt husarbeide. Og ser man på kvinners situasjon i en global sammenheng, så er vi svært privilegerte. Du har nettopp vært i Midt-Østen på et spesielt prosjekt? Jeg er med i et prosjekt som heter Palestinian Business Womens forum. Det er ganske nyetablert og hadde sitt første møte i november og jeg holdt en forelesning for dem, blant annet om noen av de utfordringene kvinner møter her i Europa. De har helt andre problemer, for i Midt-Østen er det ikke enkelt for kvinner å få tilgang til finansiering av forretningsvirksomhet. De har heller ikke så mange fremtredende kvinner i næringslivet som kan være rollemodeller eller mentorer. Det de ønsket seg aller mest var et sted der de kunne møtes og snakke sammen og få praktisk hjelp. Det er en ambisiøs plan, men vi håper at når neste samling finner sted i november i år, så har de et slikt senter. Det kunne kanskje være av interesse for Norge som er en viktig del av fredsprosessen i Midt-Østen ikke bare å gi penger til senteret men å bidra med praktisk hjelp til disse kvinnene. De finner ikke så lett rollemodeller og mentorer, men for dem er det viktig å snakke med kvinner som har erfaring fra å starte egen forretningsvirksomhet. I våre tekniske tidsalder vil internett kunne gi mulighet for å hjelpe til tross for geografisk avstand. Det er viktig at vi tar de sakene som virkelig betyr noe for folks liv, sier Cherie Blair Det senteret de ønsker seg må selvsagt ha internettforbindelse slik at de også kan ha muligheter for fjernhjelp. Hvor skal det ligge? Dette arbeider jeg med akkurat nå. Det er et stort byggeprogram under utvikling i Ramallah og Nablusområdet og jeg håper at vi kan finne et sted der. Meningen er at kvinnene skal finne rådgivning, finansieringsveiledning og praktiske råd for å starte egen forretningsvirksomhet. Mikrolån? Nei, disse kvinnene satser på noe større virksomheter enn den aller minste skalaen. Mikrofinansiering er beregnet på fattige kvinner som skal forsørge familien sin. Her snakker vi om kvinner med virksomheter med flere ansatte. Og greier vi å hjelpe dem til suksess, så hjelper vi ikke bare kvinnene og familien deres, men hele grupper av familier og bidrar til å styrke samfunnet. Vi bidrar til å bygge opp økonomien i landet og da kan vi se at arbeidet vårt virkelig betyr noe. Hva slags forretningsvirksomhet driver disse kvinnene? Det er mange forskjellige forretningsområder. Noen driver med import A D V O K A T B L A D E T MARS

40 Mine rollemodeller var de få kvinnene som hadde gått veien før meg. De mennene som hjalp meg, var de som trodde på meg, sier advokat Cherie Blair (t.h.). Her sammen med Advokatbladets redaktør Marit Aschehoug. og eksport. Noen driver med lokalt håndverk og har andre kvinner i arbeid og selger produktene utenlands. En kvinne er god til å lage mat og vil forsyne restauranter med ferdig mat. Noen vil starte skoler og drive med fagundervisning. Den palestinske økonomien trenger hjelp og mulighetene er nesten endeløse. Møter de motstand fra mennene? Ikke hele tiden. Noen ytterliggående menn i muslimske samfunn mener at kvinner skal holde seg hjemme. Men Palestina er et sted der kvinners innsats er verdsatt, og det har vært mer liberalt. Men vi hører at for eksempel i Gaza området er det krefter,, i sving for å føre kvinnene tilbake til hjemmet. Derfor er det ekstra viktig at kvinnene får råd og hjelp fra kvinner utenfra, som har mulighet til å hjelpe. Kvinnelige gründere lykkes ofte i sine prosjekter? Ja, og i tillegg er det kraftbringende for kvinner å ha økonomisk uavhengighet. Det er mange ting advokater kan gjøre. Først og fremst praktisere det de sier. Det er like viktig for meg som for dem. Min mor og min bestemor kunne ikke greie det, de hadde ikke utdannelsen og muligheten som jeg fikk. Økonomisk uavhengighet for kvinner gir også kulturelle og sosiale endringer i samfunnet. Kvinners rettigheter er viktig for deg? Den saken jeg nevnte da datteren min var nyfødt og jeg måtte i retten like etter på, det var nettopp en slik sak om kjønnsdiskriminering innefor et borettslag. Saken var den første i sitt slag og var viktig den gangen. Gjennom hele min karriere som advokat har jeg vært opptatt av likestilling og kvinners rettigheter. Da jeg var yngre, hadde jeg også en del saker om vold i hjemmet. Vold mot kvinner foregår verden over. Det er et globalt problem. Hva kan advokater gjøre for å bety noe i samtiden? Hvorfor er advokater viktige? Det er mange ting advokater kan gjøre først og fremst praktisere det vi sier. Jeg holdt et foredrag for arbeidsgivere forrige dagen og understreker at advokater også må se på sin egen advokatpraksis og sørge for at alt er i orden i eget hus. Dessuten på individuell basis er det viktig at vi tar de sakene som virkelig betyr noe for folks liv. Kanskje kan nettopp vår innsats i retten skape presedens og gjøre livet lettere for en rekke mennesker. På globalt nivå kan vi som advokater støtte kolleger i andre deler av verden blant annet gjennom FIDA en organisasjon som er spesielt fokusert på hjelp til kolleger i Afrika. Kvinnelige advokater i Uganda laget en plan for hvordan de kunne dra ut til fjerntliggende områder og gi juridisk hjelp til kvinner som ellers ikke fikk det de hadde krav på. Hvis mannen døde uten å ha skrevet testamente, så kom mannens familie og tok alt og etterlot enken og barna uten noen ting. Og FIDA har hatt en kampanje der de dro ut på landsbygda og hjalp mennene å skrive testamenter for å sikre kone og barn. Slik sett er advokater viktige. Og en viktig ting advokater må ta ansvar for, er å si fra når det er noe galt med lovene. Vi må sørge for at lovene virkelig hjelper folk til å få sin rett. Hvis vi hadde hatt et modellsett med moderne lover som vi kunne måle et lands lover mot, så ville det vært viktig. Men jeg tror ikke at advokater kan løse alle problemer i verden, selv om det mange ganger ser ut som om vi tror det selv. 40 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

41

42 Tilståelser bankes og frifinnelser er Våren synes nå å ha kommet til Moldova. I dag har det vært opp mot 15 grader og folk begynner å sitte ute i parkene her. Gatene er i dårlig forfatning, men det er et utrolig renhold slik at det likevel ser velstelt ut. En stor skare mennesker arbeider tydeligvis med å fjerne løv og feie gater og fortauer Tekst: Redigerte reisebrev fra advokat Arne Gunnar Aass Foto: Scanpix Jeg har nå vært her drøyt tre måneder og er etter hvert kommet godt inn i de opp - gaver vi arbeider med her. Jeg føler at vårt arbeid virkelig er til hjelp og støtte for et land som strever med å finne sin posisjon i Europa. Vårt kontor arbeider for tiden med tre prosjekter som vi har funnet frem til på grunnlag av kartlegging i rapporter fra Europa-rådet, Amnesty og en norsk ekspertgruppe. Det første prosjekt knytter seg til forholdene i politiarrest og varetektsfengsel. Det skjer mishandling og tortur under avhør. Videre arbeider vi med et todelt prosjekt der den ene delen går på utvikling av Friomsorgen med fengslingsalternativer som samfunnsstraff m.v. Den andre del går på forbedring av fengselsforholdene som til dels er gruoppvekkende. Det tredje prosjekt er rettet mot dommere. Selv om mange dommere gjør en god og rettferdig tjeneste er det flere rapporter om helt hårreisende tilfeller med dommere som under rettsmøter skjeller ut aktørene inkludert tiltalte og vitner, snakker i mobil, sovner, er beruset, har særmøter med aktor eller forsvarer separat der det er grunn til å tro at uregelmessigheter skjer eller der dommeren av en eller annen grunn utsetter rettsmøtet etter eget forgodt - befinnende. Straffenivået Det er knallharde straffer i Moldova og forferdelige soningsforhold. Noen eksempler: Tyveri av en mobiltelefon gir tre år. Bedrageri av ca euro gir 12 år. Legemsbeskadigelse i forbindelse med tyveri gir 10 år. Det vil si 10 år er 10 år uten prøveløslatelse. Varetekt og tilståelser Det er klarlagt at det i denne fasen skjer det utstrakt bruk av mishandling og tortur under avhør. Det skjer ved slag, spark og elektriske støt for å oppnå tilståelser som ut fra rettstradisjon synes å være det sentrale/dominerende bevis. Det er regler for hvor lenge en person kan sitte i politiarrest og dette brytes stadig. Selv etter at fangene er overført til varetektsfengsel blir de tilbakeført til politiarrest for perioder på opptil 10 dager der mishandling ofte skjer. Vi arbeider med et instruksverk med detaljerte regler for å forhindre mulighet for slike overgrep. Politiarrest og varetekt er underlagt Innenriksdepartementet og ikke justisdepartementet og førstnevnte synes lite innstilt på endringer. Men det er ikke nytteløst. 42 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

43 ut av folk straffbart Varetektsprosjektet vårt går ut på å lære aktorer vilkårene i Menneskerettighetskonvensjonen for bruk av varetekt og trene dem til å begrunne fengslingsbegjæringer i henhold til konvensjonsbestemmelsene. Dette vil forhåpentlig føre til også begrunnede avgjørelser fra dommernes side. Tilnærmet alle som pågripes blir i dag fengslet og disse sitter alle frem til hoved - forhandling. Trening av forsvarere Min oppgave er å trene forsvarere til på samme måte å argumentere mot fengslingsbegjæringen, slik at dommeren tvinges til å begrunne kjennelsen i henhold til loven. Jeg har under utarbeidelse et seminar for forsvarere som skal holdes i vår med forelesere fra Universitetet, Advokatforeningen og Amnestys advokat i Moldova. Vi skal gå gjennom de viktigste Arne Gunnar Aas arbeider vanligvis hos Advokatfirma Hjort i Oslo innenfor strafferett, familie-, arv og skifterett, arbeidsrett, fast eiendomsrettsforhold, psykisk helsevern og erstatningsrett. Han underviser fast innenfor strafferett på det obligatoriske advokatkurs. Cand.jur., Universitetet i Oslo Gjennomgått opplæringskurs som fremtidig forsvarer ved bestemmelser i straffeprosessen som er ukjent for de fleste forsvarere. Det finnes ingen etterutdannelse for advokater, og Advokatforeningen her er veldig glad for vårt initiativ. Overgrep Rettssystemet i Moldova er preget av forholdene i Sovjettiden og det er ubegripelig at det kan skje slike overgrep på selv de mest elementære rettigheter for Den internasjonale straffedomstol for krigsforbrytelser i Haag, Nederland. befolkningen. Vi har hatt et møte med en fremtredende advokat fra Moldova som har ført en rekke saker mot Moldova ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg der Moldova er dømt over 100 ganger for til dels grove brudd på rettigheter vi tar som selvsagte. Polititjenestemenn i Moldova har en lønn de ikke kan leve av. I tillegg har de lønn for hver sak de oppklarer, og oppklaring betyr i virkeligheten tilståelse. Dette skjer daglig ved at politiet stopper personer vilkårlig og hevder vedkommende har begått en straffbar handling, gjerne overtredelse av trafikkregler. Da er det bare å betale først en del i politimannens lommer og så en del som offisiell bot. Nekter man å betale blir man arrestert og satt i varetekt og da er man sikret å bli utsatt for voldsbruk. Mangler Korrupsjonen er omfattende på alle plan i samfunnet og angivelig er dette mest utbredt nettopp innenfor den politiavdelingen som steller En taxisjåfør i Chisinau idet han passerer AlleHelgens-kirken, en av byens mest berømte bygninger. A D V O K A T B L A D E T MARS

44 Republikken Moldova er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst. Moldova var tidligere en del av Romania, men ble senere sovjetrepublikk i Sovjetunionen. I august 1991 erklærte Moldova sin uavhengighet og brøt ut av Sovjetunionen. Moldova er det fattigste, og minst utviklede landet i Europa. Største by er Chisinau med innbyggere. Befolkningen består av 63,9 % rumenere, 14,2% ukrainere, 12,8% russere og 9,1% er andre folkeslag. Moldova er en demokratisk republikk. Statsoverhode er presidenten, siden 2001 Vladimir Voronin. Parlamentet har ett kammer, og 101 medlemmer. Disse sitter i perioder på fire år. Høyesterett har mulighet til å overstyre alle parlamentsvedtak og presidentdekreter om de skulle stride mot grunnloven. Høyesterett har seks dommere, der to utpekes av presidenten, to av parlamentet og to av dommerstanden. Moldova er delt inn i 32 distrikter, 3 bykommuner, to selvstyrte regioner og utbryterrepublikken Transnistria, som fortsatt er omstridt. med økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Rettsvesenet har store mangler og betaling av dommere er utbredt. Det store flertall av straffesaker er tilståelsessaker. Det er ikke overraskende fordi manglende tilståelse med sikkerhet innebærer slag/spark i en lengre periode. Tilnærmet alle som arresteres blir varetektsfengslet. Det blir sagt at ca. 90 % av sakene tilståes. Frifinnelsesprosenten skal variere mellom 0,25 og 0,75 %. Fengselsforhold Vi har vært på besøk i et fengsel utenfor Chisinau med ca. 750 fanger. Vi var på omvisning med direktøren og det var åpenbart at vi ikke fikk se alle deler av fengslet bl.a. ikke den helt lukkede del. Forholdene var meget spartanske med elendige og helt utilstrekkelige sanitære forhold. Meny i fengslet: Potetsuppe tre ganger om dagen uten poteter. Maten er langt under det som er helsemessig forsvarlig og fangene er helt avhengig av bistand fra familie og venner som får komme med mat en gang pr. måned. Vi var selv til stede på slike besøk og de besøkende hadde med seg store kurver med mat. De som ikke har familie i nærheten hadde store problemer, men det var en viss solidaritet mellom fangene med en grad avfordeling. Dødeligheten er høy i fengslet, ikke minst fordi mange fanger har tuberkulose uten at tilstrekkelig gjøres for å behandle/hindre smitte. Advokatenes oppgaver Advokatforeningen klaget over at advokatene ikke fikk møte sine klienter i fengslet på en akseptabel måte, idet Krigsminnesmerket i Chisinau over de falne i første verdenskrig. det var satt opp en glassvegg mellom dem som advokatene mente inneholdt avlyttings - utstyr. Det ble nedsatt en kommisjon for å se på dette og advokatene påtok seg å rive veggen og undersøke denne og dekke kostnadene. Det ble nektet. Det ble fremlagt bevis som tydet på avlytting. Moldova er dømt fire ganger for forholdet i Strasbourg. Veggen står der fortsatt. Advokatenes eneste oppgave i svært mange saker er i realiteten å forhandle med dommeren om straffens lengde og man kan tenke seg hva som utveksles av ytelser. Ingen medlemmer av påtalemyndighet eller domstol får delta på seminarer, kurs eller møter uten at dette godkjennes av overordnede som da skal ha til gjennomsyn og godkjennelse det program som skal behandles og selv være til stede. Men det er blant yngre advokater og påtalejurister samt yngre dommere en økende grad av bevisstgjøring som lover godt og som støttes av en del prominente professorer på Universitetet slik at en bedring kan skje på lengre sikt. Ingen tolkning Moldova er et gjennomkontrollert samfunn. Det er politimenn og soldater over alt og det er en enorm kontroll av alle deler av samfunnet gjennom skjemaer og rapporter og med beinharde reaksjoner for den som ikke innordner seg. Det er en generell frykt for å gjøre noe galt som innebærer at de fleste ikke tør å gjøre noe som helst av egne initiativ. Det fører til en stor initiativløshet som merkes i hele samfunnet ikke minst innenfor rettsvesenet. Alt skal lovreguleres og det skal ikke være rom for tolkninger. Utgangspunktet er at lover ikke skal tolkes av verken 44 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

45 dommere eller andre innenfor rettsvesenet. Tanken er at det er lovgiverne som har gitt lovene og derfor er de eneste som kan,, fortolke disse. Alle andre skal anvende lovene og derfor kun legge til grunn lovene slik de fremstår. Det foreligger heller ikke noen oversikt over rettspraksis som da heller ikke er noen rettskilde. Straffeprosessloven i Moldova er veldig god, men den følges ikke i praksis og heller ikke forsvarsadvokatene har i særlig tatt umaken med å sette seg inn i den. Hvis en aktor får en frifinnelse i retten, kan han risikere å bli satt under granskning av sine overordnede og han kan lett miste jobben Frifinnelse er nesten straffbart Hvis en aktor får en frifinnelse i retten, kan han risikere å bli satt under granskning av sine overordnede og han kan lett miste jobben. Dersom tiltalte tilkjennes erstatning for urettmessig rettsforfølgelse, må aktor rykke ut i media og beklage at saken ble reist og selv betale fornærmedes erstatning. Dette peker på en viktig svakhet ved samfunnet her. Dersom noe er utilfredsstillende, blir det alltid sett på som en individuell svakhet og da skal en eller annen trekkes til ansvar. Det er ikke mulig å erkjenne at noe kan være systemsvakhet man må gjøre noe med. Ineffektivt Straffesaksbehandlingen bærer preg av den totale ustruktur. Det er ikke uvanlig med opp til 40 rettsmøter i samme straffesak ofte fordi en av aktørene ikke møter. Teamet har nå tilskrevet Justisdepartementet for å få gjort noe med effektiviteten fordi advokatene bruker det vesentlige av sin tid til å vente i domstolen før utsettelse av saken skjer, og dette er en enorm sløsing med ressurser for alle i rettskjeden og en stor belastning på fornærmede og vitner som må møte opp tilsvarende mange ganger. Det samme er tilfelle i sivilretten der vi nettopp fikk høre om en skilsmissesak der det nå var avholdt 49 rettsmøter. I brevet til Justisdepartementet tok vi opp den vanvittige rettsprosessen med opp til 50 rettsmøter i hver sak og foreslo at det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å analysere problemet og foreslå løsninger. Vi fikk forleden et brev undertegnet av justisministeren personlig som takket for initiativet og ønsket dette arbeidet igangsatt snarest mulig og der vi skulle med i arbeidegruppen. Slike små seire tar vi vare på. Kurs for dommere Vi har nå avsluttet et kurs for dommere i Chisinau med tittelen Beeing a judge in Moldova. Det var i seg selv en landevinning å samle dommere til et seminar og det lå mye arbeid i å få dette til for første gang i Moldova. ALTERNATIV TIV TVISTELØSNING Per M. Ristvedt Ola Ø. Nisja NYHET Majoriteten av sivile tvister i Norge forlikes gjennom nom alter- nativ tvisteløsning, og nyere lovgivning øker fokuset på alternativer til tradisjonell domstolsbehandling. Tvisteloven statuerer en plikt for partene til å forsøke å løse tvisten i minnelighet før sak reises, og rettsmekling innføres som en fast ordning ved samtlige ting- og lagmannsretter. er. Blant annet av disse grunner må det antas at antallet tvister som løses ved alternativ tvisteløsning, vil øke i tiden fremover. Det er viktig å beherske e de alternative tvisteløsnings- metodene og øke kunnskapen om alternativ tvisteløsning. teløsning. Boken er den første samlede fremstillingen om alternative tvisteløsningsmetoder i norsk rett. e-post: cafinfo@cappelen.no fo@cappelen.no Tlf.: A D V O K A T B L A D E T MARS

46 Hovedgaten i Chisinau i Moldova med en ortodoks kirke. Vi inviterte domstolsleder og nestleder for hver av de fem distriktene i Chisinau i tillegg til to dommere hver fra The Economic Court og The Military Court. Vi hadde ventet en forsamling av dommere som det ville være vanskelig å få en åpen dialog med, men der ble vi gledelig overrasket. Formålet med seminaret var å belyse rettsprosessen i Moldova fordelt på saksforberedelse, hovedforhandling og domsskrivning og samtidig komme med innspill om hvordan vi gjennomførte dette i Norge og de krav som settes i Menneskerettighetskonvensjonen om Fair Trial osv. Vi var til tider ganske direkte og satte fingeren på sider ved rettsprosessen her som på ingen måte er akseptabel. Til vår overraskelse var dommerne åpne og det var tydelig at de følte et sterkt press i sin dommergjerning fra myndighetenes og påtalemyndighetens side. Vi tok på bred basis opp det voldsomme straffenivået. Vi la frem kriminologiundersøkelser fra andre land og påviste hvor sterkt Moldova var i utakt med de fleste andre land i Europa. Dette var de interessert i å høre om og ønsket sterkt forandringer. Jeg holdt et innlegg der jeg redegjorde for beviskravene for domfellelse innenfor strafferetten som er viktig sett på bakgrunn av at frifinnelser nesten ikke eksisterer her. Dommerne fortalte åpent at frifinnelser ikke var akseptabelt og at avsigelse av frifinnende dommer ville få betydning for deres karriere samt at det ville kunne bli reist straffesak mot dem for dette. Justismord Konsekvensene av dette kan bare være en: Det sitter en masse mennesker i fengsel her som etter norsk og internasjonal rett ikke skulle vært der dersom ordinære beviskrav hadde vært fulgt. Med straffenivået og forholdene i fengslene er dette en tanke som nesten ikke er til å holde ut. Like sjokkerende var det å høre at en forsvarer kunne få sparken etter krav fra etterforskningsledelsen midt under en straffesak hvor det da ble oppnevnt en ny forsvarer som kunne få fem minutter til å se på dokumentene før saken ble gjenopptatt og uten at noen del av forhandlingene forut ble ført på nytt. Hvordan kan man være advokat eller dommer i et slikt system? Man gjør jobben sin etter beste evne og stiller ingen spørsmål. Opposisjon aksepteres ikke. Godt var det å observere at alle dommerne på ulike måter tok avstand fra systemet og nærmest tørstet etter støtte til forandringer. Jeg oppfatter at store deler av befolkningen ønsker endringer og på sikt tror jeg det vil skje. BERGEN DØVESENTER er et sted hvor døve i alle aldre møtes i et tegnspråkmiljø med sosiale og kulturelle aktiviteter. Følg med på Gavekonto: MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

47 Universitetsforlaget i samarbeid med Lovdata: Kommentarutgavene på nett Universitetsforlagets kommentarserie blir nå nettbasert. Kommentarutgavene inneholder mange henvisninger blant annet til lovparagrafer, forarbeidsdokumenter og rettsavgjørelser. Når man klikker på en slik henvisning, hopper man rett til det aktuelle dokumentet i Lovdata Online. I Lovdata Online vil man finne knappen Lovkommentar i tilknytning til de paragrafene som det finnes lovkommentarer til. Når man klikker på denne knappen, hopper man direkte til paragrafens lovkommentarer i Kommentarutgaver.no. Serien består av mer 40 kommentarutgaver og nye utgaver er under produksjon. Nettbasert Målet er å gjøre alle kommentarutgavene nettbasert, heter det i en pressemelding. Tvisteloven er først ut på nett. Tvisteloven av Tore Schei, Arnfinn Bårdsen, Dag Bugge Nordén, Christian Reusch og Toril M. Øie er lagt ut på Forfatterne kommenterer hver enkelt paragraf i den nye loven. Etter hver bestemmelse er det tatt inn henvisninger til relevante forarbeider og til korresponderende bestemmelser i tvistemålsloven. I tillegg har forfatterne utarbeidet to lovspeil. Det ene gir en samlet oversikt over samtlige bestemmelser i den nye loven og hvilke bestemmelser de tilsvarer i den gamle loven. Det andre tar utgangspunkt i den gamle loven og viser hvor tilsvarende paragrafer er å finne i den nye loven. Ved å legge kommentarutgavene ut på nett, tilfører vi kommentarserien merverdi med løpende ajourføring. Den utføres av Tron Sundet og Norunn Løkken Sundet, som er utredere i Høyesterett. Det er direkte lenker til Lovdata (fulltekst av forarbeider, rettspraksis etc) og nettversjonene gir helt andre søkeog oppslagsfunksjoner. Oppdatert Lovdata Online inneholder oppdaterte lover og forskrifter i henhold til kunngjøringene i Norsk Lovtidend og historiske versjoner fra og med 1999 og med forarbeider langt tilbake i tid. Ot.prp. er komplett fra og med 1985, men det er også lagt inn mange eldre Ot.prp.er og dette arbeidet vil fortsette, heter det i pressemeldingen. Lovdata Online har en database med over 3000 juridiske artikler i fulltekst. Artik - lene har tidligere vært publisert i anerkjente juridiske tidsskrifter og i festskrifter. Høyesterettsavgjørelser til sammen ca begrunnede avgjørelser samt ubegrunnede kjæremålssaker fra og med Lagmannsrettsavgjørelser til sammen ca avgjørelser. Tingrettsavgjørelser alle tingrettsavgjørelser som har vært publisert i Rettens Gang og mange upubliserte avgjørelser etter ca En mengde baser med uttalelser og vedtak samt flere rundskrivsbaser sammendrag på norsk av utvalgte avgjørelser avsagt av EMD. EØS/EU-rettskilder. En konsolidert utgave av EØS-avtalen samt direktiver/forordninger oversatt til norsk som er innlemmet i EØSavtalen. Celex i engelsk versjon samt dommene på dansk. Carsten Anker, Per Gammelgård, Kristin Kjelland-Mørdre, Anne-Lise H. Rolland og Karen-Sophie Steen Konflikt, mekling og rettsmekling Denne boken gir deg en grundig innføring i mekling og konflikthåndtering. Mekling er en meget effektiv konfliktløsningsform. Bruken har økt enormt de siste tiårene. I dag anvendes mekling innenfor mange ulike livsområder som skoler, arbeidsliv, næringsliv, naboskap og familier. Mekling benyttes også i stadig økende grad av domstolene og andre tvisteløsningsorganer. Denne boken handler om alle sidene ved mekling, både i teori og praksis. Den henvender seg til dommere, advokater, medlemmer av konfliktråd, meklere av konflikter i arbeidsliv og næringsliv, studenter, og mer generelt til alle som er interessert i mekling i sivile saker. Til boken er det laget en kortfilm om mekling av en arbeidskonflikt som illustrerer de sentrale fasene i meklingsprosessen. Filmen kan lastes ned fra PRIS: 399,- ISBN: Kjøp boka i bokhandelen eller På tlf På fax E-post: bestilling@universitetsforlaget.no Internett: A D V O K A T B L A D E T MARS

48 Medierett i Norge EMD-avgjørelser gjør bildet utydelig Få nye medierettssaker kom opp i 2007, men vi fikk et par viktige, prinsipielle dommer som legger begrensninger særlig på sladderpressen. Etter at staten fikk en dom mot seg i EMD i den såkalte Tønsberg Blad-saken, er det imidlertid uklart hvor Høyesterett vil legge listen i platasaken og bryllupsfotosaken. Situasjonen for medie - rett i EMD er noe mer utydelig, sa advokat Kyrre Eggen etter en gjennomgang av dommene. Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning En gang i året møtes redaktørene i de store mediene og advokater som jobber med medierett i Norge. Årets gjennomgang av mediesakene i Norge og Strasbourg viste imidlertid ingen særlig avklarende tendenser. Mens Strasbourg tidligere var veldig tydelige på skillet mellom meninger og faktabeskrivelser, og offentlige personer versus privatpersoner, peker to nye EMD-dommer i en helt annen retning. Bare tre nye mediesaker ble startet i førsteinstans i det norske rettsvesenet i fjor, noe som er brøkdel av antallet tidligere år. Alt i alt var det i følge en oppsummering utarbeidet av Cato Schiøtz 33 mediesaker i de ulike rettsinstansene i I hele åtte av sakene var Per Danielsen saksøkers prosessfullmektig. Danielsen vant én av sakene, og tapte resten. En del av disse 33 sakene er ikke rettskraftige, og noen av sakene, som den såkalte Platasaken, er sluppet inn for Høyesterett og vil bli avgjort i år. Tabloidene Det var særlig Hegnarsystemet, Se og Hør, NRK, P4, TV2, DN og VG som var de saksøkte i Store deler av pressen har liten bekymring for de to Se & Hørdommene. Derimot er det stor skepsis til avgjørelsen til flertallet i Borgarting i Bryllupsfotosaken. I Big Brother-saken, som ble avsluttet i Høyesterett i mai, ble Se og Hør dømt for å publisere private opplysninger om bruddet mellom Rodney og Anette, som to år tidligere hadde sex for åpen scene i et reality-program, og som i begynnelsen fikk betalt av Se og Hør for bilder og reportasjer. Høyesterett mente imidlertid at to år var nok til at deres personvern igjen skal være like sterkt som andre privatpersoner, og at Se og Hør hadde krenket paret ved å spre sensitive opplysninger om deres privatliv. Ytringsfrihetsvernet avhenger først og fremst av om opplysningene gir relevante bidrag til den offentlige debatt. Det klinger jo godt, men prinsipielt er det ikke uproblemaktisk at en statsmakt, her domstolene, definerer hva som er lovlige tema for samfunnsdebatten, sa advokat Anine Kierulf under sin gjennomgang. Big Brother I Big Brother-saken er oppreisingen kommet opp i et annet nivå enn tidligere praksis, og det var anført at den burde være minst like høy som vinningen til Se og Hør. Dette ble heldigvis ikke tatt til følge, da ville størrelsen på oppreisingen være avhengig av om du blir krenket av en rik publikasjon. Oppreisningsinstituttet kunne i det hele tatt med hell vært behandlet mer prinsipielt i saken. En uheldig konsekvens av at dette ikke ble gjort, er at dommen uten nærmere drøftelse konkluderer med at siden straff for overtredelse av straffeloven 390 i praksis ikke brukes, så kan de pønale hensyn ivaretas gjennom oppreisningsutmålingen. Det fremstår noe frirettslig; det ville vært interessant å se hvor i forarbeidene til oppreisningsbestemmelsen Høyesterett fant holdepunkter for en slik konklusjon, sa Anine Kierulf som hadde gjennomgangen av de norske medierettssakene fra Offentlighet Hvor offentlig er offentlig? Bryllupsfotosaken, som Se og Hør nylig har tapt også i andre instans, volder pressen hodebry. Her dømmes ukebladet for å ha en fotograf med telelinse på et offentlig sted for å fotografere en bryllupsseremoni. En god journalistisk tommelfingerregel har tidligere vært at offentlige, voksne personer på offentlig sted må tåle medieomtale av offisielle handlinger. Det kan virke som om Se og Hør straffes for å være et sladderblad, og får strammere tøyler enn andre publikasjoner. Mens man i Høyesrettsavgjørelsen i Big Brothersaken fremhevet at det må foreligge en objektiv krenkelse av privatlivets fred, legger man i Bryllupsfotosaken avgjørende vekt på at Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther opplevde oppslaget krenkende, fordi de ikke ville fremstilles som noen som inviterte Se og Hør i bryllupet sitt. I beste fall er denne konklusjonen uklar, i verste fall er det dårlig juss, fastslo Anine Kierulf. Bevisbyrden To ting pressen kan merke seg etter Se og Hørs tap i retten i 2007, er for det første den strenge bevisbyrden som legges på publikasjoner som påberoper seg at de oppslaget gjelder har samtykket til publisering. Big Brother-dommen fastslår dessuten at de krenkende opplysningenes sannhetsgehalt ikke trenger å være rele- 48 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

49 Mange blir såret av pressens omtale og går til PFU eller domstolene for å ta til motmæle. Ytringsfriheten er imidlertid sterk så lenge man publiserer ytringer som har offentlig interesse, viser nyere rettspraksis i Norge og EMD. Anine Kierulf gikk gjennom fjorårets nasjonale og internasjonale mediesaker på årets medierettseminar. vant. Det kan være vel så krenkende om opplysningene er sanne. Høyesterett åpner dessuten opp for at uttalelsene fra Pressens Faglige Utvalg kan ha relevans for en rettslig vurdering av det journalistiske arbeid, noe som styrker PFU sin stilling. I Memo-saken tapte tidsskriftet i tingretten, men saken er anket videre. Første utgave av det nå nedlagte nyhetsmagasinet Memo tok for seg innvandringens utfordringer, og illustrerte temanummeret med en sint innvandrer som deltok på en demonstrasjon mot Muhammedtegningene. I utgangspunktet kan man publisere bilder av demonstrasjoner, men Tingretten mente privatpersonen var fremstilt ærekrenkende og at selv om debatten har offentlig interesse, blir man ikke en offentlig person av å delta på en lovlig demonstrasjon. Også Legeattestsaken, der allmennlegen Eivind Hegge Borna vant mot Dagens Næringsliv er prinsipiell interessant, og den er anket til lagmannsretten. Her fulgte journalisten prinsippet om å skrive presist og nøyaktig, og beskrev hva som skjedde da han under cover kjøpte falske legeerklæringer og deretter fikk en henvisning fra Borna, som ikke visste at han ble brukt i svindelen. Selve oppslaget kom ikke med noen beskyldning mot Borna, men retten tolket teksten som en implisitt anklage en slags guilt by association. Det mener vi er en dårlig begrunnelse, og ankesaken kommer opp til høsten, sa Vidar Strømme som er DNs prosessfullmektig i saken. Ttotalforbud En trend i medieretten er imidlertid klinkende klar. Høyesterett har i flere saker i 2007 gitt flere signaler til de lavere rettene om mer åpenhet, ved å understreke betydningen av offentlighet i rettspleien. Om man skal unnta avgjørelser offentlighet ved å gi referatforbud må kjennelsen ha gode grunner, og man kan i utgangspunktet ikke gi et totalforbud. Høyesterett peker på det problematiske ved å forby saksgjengivelse i sin helhet, der mindre inngripende tiltak kan ivareta de aktuelle hensyn, for en slik kjennelse må også gjelde for andre enn pressen, for eksempel Lovdata. Saksbehandlingsrutinene i Lovisa gjør det videre veldig enkelt å unnta fra offentligheten med standardiserte formuleringer, uten at det nødvendigvis er veldig gjennomtenkt eller riktig. Her har pressen nå et større spillerom til å be om at kjennelser blir opphevet. I farskapssaken med Olav Thon begjærte han Nettavisen ilagt rettergangsbot fordi de navnga ham, selv om han i utgangspunktet var anonym. Rettergangsstraff ble ikke ilagt, og Høyesterett understreket at rettergangsbøter primært skal ivareta domstolenes virke. Thon var i denne saken fornærmet, og således ikke rammet i lovens forstand. Han kunne derfor ikke påkjære en avgjørelse om rettergangsbot som ikke ble tatt til følge, sa Anine Kierulf. EMD på glid Kyrre Eggen hadde gått gjennom EMD-dommene på medierett i 2007, og plukket ut de viktigste dommene derfra. Hans konklusjon er at EMD synes å avdempe skillet mellom fakta og verdivurderinger. EMD går da bort fra det tidligere skarpe A D V O K A T B L A D E T MARS

50 skillet, og innfører her en glideskala, konkluderte Eggen. EMD-sakene er ikke like kjent i Norge som våre egne pågående medierettssaker, og uten å gå i detalj på alle risset Eggen opp de viktigste trendene fra EMD. Et tydelig signal domstolen ga i fjor var at jo mer alvorlig en beskyldning er, jo sterkere bevis må man ha som underbygger at beskyldningen er riktig. Journalistene må også gå til primærkilden for å sjekke om et videreformidlet utsagn er holdbar dersom det er mulig. EMD slår også fast at journalister ikke har et beviskrav, men at det er en aktsomhetsvurdering om journalisten har vært korrekt og nøye i forhold til å finne frem til sannheten. Om saken er til allmenn interesse har journalistene et større slingringsmonn, både i forhold til faktafeil og i forhold til privatlivets fred. Tønsberg Blad En Norsk EMD-sak ble behandlet i fjor, nemlig Tønsberg Blad-saken, der TB i god tro spekulerte i om tidligere Orkla-direktør Tom Vidar Rygh brøt boplikten i kommunen. I avgjørelsen ble Norge dømt for krenkelse av EMK artikkel 10 som beskytter ytringsfriheten, på grunn av domfellelse av Tønsberg Blad i denne ærekrenkelsessaken fra Staten mente her at saken ikke hadde allmenn interesse, men denne argumentasjonen overbeviste ikke EMD, som konkluderte med at næringslivsledere og politikere som bryter lover i privat sammenheng kan være avl offentlig interesse. Journalister som er i god tro og jobber etter de presseetiske reglene er da på trygg is. Tønsberg Blad kom heller ikke med veldig sterke beskyldninger mot Rygh, som fikk uttale seg om at han mente dette måtte bygge på en misforståelse, sa Eggen. En EMD-dom bidrar imidlertid til å forvirre bildet av domstolens slingringsmonn i forhold til offentlighetens interesse, særlig av politikerne, og ytringsfrihetens store spillerom rundt meningsytringer. En romanforfatter som angrep Le Pen i fiksjons form ble dømt for ærekrenkelser. Det samme ble en artikkelforfatter som gjenga beskyldningene i romanen. Kyrre Eggen risset opp de viktigste trendene fra EMD. Et tydelig signal er at jo mer alvorlig en beskyldning er, jo sterkere bevis må man ha som underbygger at beskyldningen er riktig Dette er en uheldig dom, der spillerommet for eksterne ytringer er blitt mindre. Det samme er skillet mellom fakta og meningsytringer, siden dette tross alt handlet om en roman, sa Eggen. Selvmord En østerriksk Tore Tønnesak bidro samtidig til å smalte spillerommet for de nasjonale domstolene. En journalist som tidligere hadde skrevet en kritisk artikkel om politikeren som tok selvmord på grunn av medienes søkelys på hans feiltrinn, ble beskyldt av en annen journalist for å være ansvarlig for selvmordet. EMD mente her at østerrikske domstoler var pliktig til å dømme beskyldningene om ansvar for selvmord for ærekrenkelse. Her ser man at spillerommet for de nasjonale dommerne blir veldig lite. Man kunne ikke bevise faktum i saken, men EMD legger likevel vekt på det. Det er med andre ord ikke lett å si hvilken retning EMD går i. På den ene siden sier EMD at skillet mellom faktum og ærekrenkelser skal være mer glidende, på den andre siden er signalet at domstolene skal dømme i disse sakene, sa Eggen på årets medierettsseminar. Advokater er ikke bare gamle gubber Advokatbladet utgir i mai en egen jubileumsutgave i anledning Advokatforeningens 100 årsjubileum. Jubileumsnummeret vil søke å få svar på spørsmålet: Hvorfor er advokater viktige i et rettssamfunn? Du har mulighet til å gratulere med 100 årsjubileet i Advokatbladets jubileumsutgave. Annonseprisene er et hyggelig jubileumstilbud. (Selv om de ikke er hundre år gamle...) Bestilling av annonser: Advokat Lillen Meinich Jacobsen, tlf bladet eller l.m.jac@online.no JUBILEUM 50 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

51 Urbant jordskifte ris bak speilet Jordskiftelovens virkemidler har tradisjonelt vært forbundet med landbruksområder. Nye bestemmelser gjør jordskifteloven aktuell også som et hjelpemiddel for grunneiere og som et ris bak speilet for å få med seg et mindretall på reguleringsplaner også i bynære strøk, sier advokat Jarle Wallevik Holstrøm. Tekst og foto: Kjetil Aambø Wallevik Holstrøm, som jobber i Haavind Vislie har fast eiendom som spesialfelt, sier at det nye instrumentet, omtalt som urbant jordskifte i jordskifteloven foreløpig ikke er særlig godt kjent. Det er imidlertid viktig å kjenne til de nye bestemmelsene, som gjør det mulig å få gjennomført reguleringsplaner uten ekspropriasjon også der hvor et mindretall blokkerer mulighetene til å få gjennomført en hensiktsmessig utbygging, sier han. De nye bestemmelsene i jordskifteloven trådte i kraft fra 1. januar Man må erkjenne at det er vanskelig å få gjennomført reguleringsplaner der flere grunneiere var involvert. Noen grunneiere får utbyggingsgrunn, mens andre sitter igjen med bare fellesområder, som f. eks. veier, lekeplasser og friområder. Dessuten har kommunene vært restriktive til private reguleringsforslag der ikke alle er med og er enige. Kommunene har også vært restriktive med hensyn til å vedta ekspropriasjon der forhandlinger mellom grunneiere med sikte på å få til en helhetlig og hensiktsmessig utbygging ikke har ført frem, sier han. Derfor kan man risikere at en ellers fornuftig reguleringsplan ikke lar seg gjennomføre. Han mener at de nye reglene passer best i mindre befolkningstette strøk utenfor byene. Men de kan også benyttes i forbindelse med kvartalsutbygginger og nok også i forbindelse med sentrumsprosjekt der flere grunneiere er involvert, selv om reglene da er mindre egnet, sier han. Helhet Wallevik Holstrøm poeng - terer at det nye regelverket foreløpig er litt i støpeskjeen. Vi vet f. eks. ikke så mye om hvor lang tid slike saker tar i jordskifteretten. I ut - gangs punktet er dette imidlertid et verktøy som kan medføre at hensiktsmessige løsninger raskere kan oppnås og at et tilstrekkelig flertall kan vinne frem overfor særinteresser. Ved å spare tid, kan utbyggere også spare penger. Wallevik Holstrøm sier at de nye reglene passer best i områder som kan deles inn i hele utbyggingsretter, dvs. der en grunneier blir tildelt en eller flere tomter i et utbyggingsområde for selvstendig utbygging. Her har vi best erfaring med større hyttefelt på fjellet, der det gjerne legges ut typisk tomter. Imidlertid er det vel neppe her behovet er mest påtrengende. Dette har gårdbrukere og andre ordnet selv tidligere, også ved hjelp av jordskifteretten. Vilkårene for å fremme sak er blant annet at hver eiendom som inngår i reguleringen, må få sin del av verdiøkningen i skiftefeltet. Dette muliggjøres ved å dele området i utbyggingsretter, sier han. Et annet vilkår for å fremme sak er at 2/3 av grunneierne er for jordskiftet og at deres areal utgjør minst 2/3 av utbyggingsområdets areal. Dette betyr at 1/3 av eiendommene i det nye byggeområdet kan tvinges med i et jordskifte av flertallet, men mindretallet vil ha krav på sin andel av verdiøkningen som skapes i det angjeldende jordskiftefeltet, sier Wallevik Holstrøm. Gjør deg kjent med de nye reglene i jordskifteloven, sier advokat Jarle Wallevik Holstrøm. Skiftegrunnlaget Fastsettelsen av skiftegrunnlaget skal skje ut fra de egenskapene eiendommen har for utbyggingsformål. Det skal også som nevnt skiftes, slik at hver eiendom får sin del av verdiøkningen. Formålet med at hele jordskiftefeltet skal verdsettes som utbyggingsretter er at man da kan få til den tilsiktede fordeling av utbyggingsverdiene, sier Wallevik Holstrøm. Man skal likevel se bort fra at enkelte får sin eiendom utlagt til veier, grøntområder, lekeplasser osv. I så fall er jo hele poenget borte. Tankegangen her er vel kjent fra ekspro - priasjonsretten og erstatning etter strøkspris, som det heter. Så langt råd er, skal den enkelte grunneier få tildelt utbyggingsretten på egen eiendom eller inn til egen eiendom. Er ikke dette mulig ut fra arealutnyttelsen og kravet om å få del i verdiøkningen, kan man få tildelt rettigheter på andre deler av området. Hvis en grunneier ikke har tilstrekkelig andel til en hel utbyggingsrett, får man andel i utbyggingsrett. Dette blir i så fall et personlig sameie, som bare kan oppløses etter sameielovens 15. Partene kan imidlertid bli enige om at jordskifteretten skal oppløse sameiet og overføre til eneeie mot økonomisk vederlag. A D V O K A T B L A D E T MARS

52 Krigens folkerett i Sten Løitegaard ble for drøye to år siden utpekt til sjefsjurist i Heimevernet. Stillingen var nyopprettet, kontraktsbasert og manglet helt noen å lede. Siden da har Porsgrunnsadvokaten bygget opp en stab med 40 jurister, for det meste advokater, som jobber mellom seks og 25 dager i året for rikets sikkerhet. Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning Jeg ville nok tjent mer penger på å fortsette å skrive timer som advokat, men når man har jobbet så mange år som det jeg har, er det moro å kunne gjøre noe helt annet, sier Løitegaard entusiastisk. Heimevernet leter opp forsvunne mennesker, rykker ut når elver må flomsikres på kort tid og leder allierte krigsskip trygt inn til land og beskytter mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. Mye av arbeidet til Heimevernet må forankres juridisk, særlig gjelder det rådgivning i forhold til krigens folkerett. Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold understreker i sitt beslutningsnotat i forbindelse med oppbygging og bruk av juristtjenesten i Heimevernet at Forsvaret har en folkerettslig forpliktelse etter artikkel 82 i 1. Tilleggsprotokoll til Genevekonvensjonen å etablere en rådgivertjeneste knyttet til krigsoperasjoner. Disse skal gi juridisk rådgivning i operasjonell rett i forbindelse med planlegging og gjennomføring av militære operasjoner i fred, under krisehåndtering og ved forsvar mot militært angrep. Oppbyggingen av Heimevernets juridiske stab står i sterk kontrast til Forsvarsstudien 07 der Heimevernet foreslås å kuttes drastisk, fra til befal og mannskaper. Forsvarsstudie 07 er forsvarssjefens militærfaglige råd til forsvarsministeren om veien videre i neste langtidsperiode. På lengre sikt bør en i følge studien gå enda mer drastisk til verks: Når det gjelder landforsvaret bør det på sikt vurderes å slå sammen Hæren og Heimevernet, skriver gruppen bak studien. Dette bekymrer Løitegaard, som har åndet for Heimevernet siden begynnelsen av 90-tallet. Lokal tilhørighet Dette er dramatisk. Den lokale tilhørigheten og lokalkunnskapen forsvinner. Man blir ikke lengre et Heimevern, men går tilbake til lokalvernbataljonene man hadde for 30 år siden. Det er underlig at et land som har så mye penger ikke tar seg råd til å ha et forsvar med de kapasitetene som skal til for å verne naturressurser og befolkning. Debatten rundt forsvarskutt blir raskt en lokaliseringsdebatt, men regnestykket er interessant for hele nasjonen, sier Løitegaard. Det er ikke bare forsvaret som er blitt profesjonalisert de siste årene. Også Heimevernet har gjennomgått en kvalitetsreform der materiellet, det tekniske utstyret og systemene er blitt mye bedre. I tillegg gjennomføres en kulturreform i Heimevernet. Løitegaard mener at man i dag ikke kan se forskjell på en heimevernssoldat og en vanlig soldat. Men, forskjellen innenfor uniformene er stor. I Heimevernet handler det om de lokale gutta, klassekameraten, naboen, ingeniøren eller advokaten. Om noe skjer, kjenner de ikke bare området det gjelder, de kjenner lensmannen eller politikeren som sogner til området. Det demokratiserer på samme måte som verneplikten gjør. Eller, rettere sagt gjorde. På få år kan ungdommen i stor grad selv velge om de vil avtjene ver- 52 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

53 praksis,, At man øver med skarpe skudd gjør noe mentalt med soldatene. Sten Løitegård, sjefsjurist i HV neplikten. Det går mot et yrkesmilitærvesen som man har i de fleste andre land. Når det gjelder Heimevernet er det bare Sverige, Danmark og til dels USA som har et liknende system. Verneplikten er en del av samfunnskontrakten, og Heimevernet er den siste garantisten for verneplikten. Heimevernet forvalter videre kontakten med det sivile samfunn. For eksempel er nærmest alle de militære installasjonene i Telemark lagt ned. Det eneste vi har igjen er Heimevernet. Heimevern-modellen er en unik og effektiv ressurs for et samfunn som har så store verdier å ta vare på som oss, poengterer Løitegaard. Med klimaendringer som den største trusselen i vår tid skulle man tro at politikerne heller ønsket å styrke Heimevernet. For, det er nettopp Heimevernet som rykker ut når elver flommer over, verdier må sikres eller mennesker må beskyttes. Ikke alle har et lokalt Røde Kors-lag som kan rykke ut på kort varsel, og noen oppdrag er for store for sivile frivillige. Praktisk anlagt Det er en praktisk og konkret bragd Løitegaard er mest kjent for. I mange år jobbet han som jurist for heimevernskolen på Dombås også det på kontrakt. Da begynte han, i samarbeid med et team, å utvikle en live skytebane for å trene soldatene i å forstå nødverge. Banen ble ferdig for et par år siden, men er fremdeles under utvikling. Løsningen er kjøpt opp av alle de 13 distriktene i Heimevernet. Sverige har allerede kjøpt løsningen, mens Danmark og Finland vurderer å gå til innkjøp av det. Heimevernet trener opp utenlandssoldater på treningsbanen, som ikke er så virtuell som man skulle tro. Skyter skarpt Man skyter med skarpt på et lerret hvor scenariene overføres i sanntid og aktørene kan snakke med hverandre. Dermed kan den som spiller sivil eller terrorist selv vurdere hvordan vaktposten reagerer og snakker til dem. Det er en beslutningstrener hvor soldaten også lærer å forholde seg til mennesker og situasjoner uten at det foreligger noen form for trussel. At man øver med skarpe skudd gjør noe mentalt med soldatene. Vi har målt pulsen på dem, og ser er betydelig pulsøkning allerede når de tar ladegrep. Dessuten får man de konkrete problemstillingene i ansiktet. Nødverge handler jo nettopp om hva man trodde i situasjonen og i øyeblikket. Grov feilvurdering kan være straffbart. Rent praktisk er det vanskelige problemstillinger man skal ta stilling til. Det er for eksempel lov å løpe orientering selv om heimevern er kalt ut på beredskap i området, og soldaten skal i løpet av et sekund eller to vurdere om dette er en orienteringsløper som har løpt seg vill eller en farlig person. Eller hva om øvingsbanen er fra Afghanistan og man møter en mor med barnet i den ene armen og en granat i den andre. Har hun bare funnet granaten, eller har hun til hensikt å sprenge seg selv og de rundt henne i luften? Det er krigens folkerett i praksis, sier Løitegaard som selv har gått alle gradene i militæret og nå er oberstløintnad, den høyeste stilling en jurist kan ha i heimevernet. Under flommen på jazzfestivalen på Kongsberg i sommer kunne Heimevernet stille med 800 mann på kort varsel. Og det var midt i fellesferien, skryter Sten Løitegaard, sjefsjurist i Heimevernet. A D V O K A T B L A D E T MARS

54 Gir advokatene nød Den nystartede tomannsbedriften Digipol består av en advokat og en datakyndig. Begge har lang erfaring med datakriminalitet, og hjelper advokater og andre som trenger veiledning på det kompliserte området. Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning Olav Nysæter kommer fra harddiskknuseren Ibas, mens Jørn Mejdell Jakobsen har lang fartstid fra påtalemyndigheten, deriblant Kripos. Dermed kan de hjelpe advokater som sliter med uforståelige lister fra politiet etter en kommunikasjonskontroll, eller advokatfirmaer som er usikre på om sine egne datasystemer er sikre nok. For IT er blitt en stadig viktigere del av jusen, noe særlig strafferettsadvokater merker. Lista for å sette i gang med kommunikasjonskontroll er lav, og stadig flere opplever å få speilet harddisken sin i forbindelse med rassia fra Økokrim og andre enheter i påtalemyndigheten. Samtidig bruker stadig flere kriminelle metoder for å tappe bedrifter for informasjon. 3 av 10 ledere, advokater og bedriftsrådgivere sender konfidensiell informasjon på e-post. Samtidig mener halvparten av dem at det ikke er trygt, viser en undersøkelse Synovate har gjennomført. Naive Jakobsen og Nysæter mener norske bedrifter er naive i forhold til faren for selv å bli tappet for sensitiv informasjon. Selv er de blitt bevisste på sine egne holdninger og handlinger etter mange år i felten. Blant annet har de store persienner som er trukket ned på møterommet. Man trenger ikke å plante en mikrofon i møterommet for å avlytte et viktig styremøte. Av forsvaret har jeg fått demonstrert et avlyttingsapparat som lytter til vibrasjonene i glasset. Ved hjelp av denne teknikken kan man avlytte på flere hundre meters avstand. Mange store selskaper ber nå møtedeltakere om å slå av mobiltelefonen i frykt for at telefonen skal være avlyttet, men i dag finnes det mobilbatterier med innebygget mikrofon, slik at man kan avlytte telefonen selv om den er slått av. Mange har derfor innført telefonforbud på viktige møter. Kriminelle som vil avlytte kan relativt enkelt kjøpe seg en bærbar base stasjon. Da vil de fleste telefoner innen en Olav Nysæter kommer fra harddiskknuseren Ibas og sier at bedrifter som selger videre sine datamaskiner må være svært forsiktige. 54 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

55 hjelp radius av snaut 100 meter automatisk gå via den bærbare basestasjonen. I praksis betyr det at den kriminelle kan stå utenfor Tinghuset med en basestasjon i veska, og innhente mye informasjon fra samtalene som tas i Tinghuset, sier Nysæter. Dagens teknologi er så omfattende at alle advokatfirmaer og advokater burde knytte til seg en ekspert på IT-sikkerhet. I dag stoler alt for mange på leverandøren av IT-utstyret, noe som ofte langt i fra holder mål, sier en lett oppgitt Nysæter. I dag leveres mange av løsningene åpne, og så må man selv ha kompetanse for å lukke eller begrense tilgangen til løsningene. Særlig leveres trådløse rutere åpne. Selv brannmurer kan selges åpne, og dersom man da ikke vet at man må lukke den er det jo lite vits i en brannmur. En del av systemene er heller ikke gode nok, men underleverandøren innrømmer naturlig nok ikke at løsningen ikke er sikker. Ofte vet heller ikke leverandøren hvilke spesielle utfordringer advokatene har. Dermed tror advokatene og bedriftene at de har en sikker løsning, sier han. for at noen vil være ute etter klientkonto, personopplysninger og data på klienter. Kravet i Personopplysningsloven 13 og Personopplysningsforskriften 2-4, om at virksomheter som håndterer sensitiv informasjon har en plikt til å foreta en adekvat risikovurdering mht hvordan de håndterer informasjonen. All informasjon om at en person er eller har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt i en straffesak er sensitiv informasjon, jfr Pol 2 nr 8. Datatilsynet har lenge hatt advokatene i kikkerten mht hvordan slik informasjon håndteres og det er nærliggende å tro at de innen overskuelig fremtid vil gjennomføre tilsyn hos advokater for å sjekke om lovbestemte krav etterleves, spår Jakobsen. Særlig i store selskaper er det mange som har tilgang på sensitive opplysninger. Det er faktisk mer økonomisk kriminalitet i norske virksomheter enn i andre europeiske land fordi vi er et rikt land. En undersøkelse viser at nesten halvparten av alle bedrifter (42%) ble utsatt for økonomisk kriminalitet mellom 2005 og 2007, og gjennomsnittstapet var fem millioner. Samtidig tror de færreste at de skal bli utsatt for det. For advokater vil ofte om-dømmetapet være større enn det økonomiske tapet, og advokater tier om slik kriminalitet. Hvem vil bruke et advokatfirma der klientopplysningene ikke er trygge? Mørketallene her er derfor store. Samtidig er de store firmaene tryggere enn de små, siden advokatene i mindre firmaer jobber i ett og har lite tid til å bekymre seg for datasikkerhet. I de store firmaene har de ofte en mann som har det ansvaret, sier Jakobsen. Kun Elden? Jakobsen viser til en annen undersøkelse som avslører at hele 93% av bedriftene sender sensitiv e-post uten kryptering. Så langt Jakobsen kan se er det bare advokatfirmaet Elden av de profilerte strafferettskontorene som tilbyr klientene å sende kryptert e-post via sine nettsider. Uten kryptering ligger e-posten åpen slik at andre kan gå inn og lese den. Den enkleste måten å finne sensitiv informasjon på for kriminelle kan imidlertid være å kjøpe seg en brukt datamaskin. Det viser seg at 80% av disse maskinene fremdeles inneholder data til den tidligere brukeren, selv om man tror man har slettet informasjonen og installert windows på nytt. Bedrifter som selger videre sine datamaskiner må være svært forsiktige, legger Nysæter til. Tolker beslag Nysæter og Jakobsen kan imidlertid mer enn å hjelpe til med å sikre sensitiv informasjon. De har lang erfaring i å tolke beslaglagt materia- Sensitiv informasjon Nysæter mener at det spesielt er advokater og advokatkontorer som stikker seg frem i media i tunge saker, som kan bli mål for en slik type datakriminalitet. For eksempel er faren til stede Olav Nysæter (t.h.) og Jørn Mejdell Jakobsen i Digipol har jobbet lenge med IT sikkerhet, Nysæter fra Ibas og Jakobsen fra Kripos. Nå tilbyr de sine tjenester til advokater og andre som trenger kompetanse innen feltet. A D V O K A T B L A D E T MARS

56 le, og har tilgang til det samme verktøyet som Kripos. Dessuten kan de hjelpe advo kater som selv vil undersøke saken med å gå inn i harddisker, mobiltelefoner og PDA er uten å endre på informasjonen. Normalt endrer man på informasjonen i en harddisk ved å slå på maskinen, derfor er det av rettssikkerhetshensyn viktig at harddisker speiles på en måte som forsikrer at ikke innholdet endres fra når den opprinnelige bruker anvendte maskinen. Mobiltelefoner må av samme grunn tappes for informasjon i et tett miljø for at ikke signaler skal komme ut eller inn. Nysæter og Jakobsen har verktøy for å tappe det meste på en for etterforskningen betryggende måte. Og, det samme har de kriminelle. Man kan speile en hel harddisk på noen timer, og ingen vil kunne se hva som har skjedd. Med en USB-brikke kan man kopiere over flere hundre filer, for eksempel mine dokumenter - mappen de fleste har på maskinen, i løpet av få minutter. Noen puster lettet ut etter et innbrudd fordi maskinene ikke er stjålet, men innholdet kan godt være tatt, sier Nysæter og gir landets advokater et gratis tips: Det minste man bør gjøre er å kjøpe inn USB-minne med fingeravtrykksleser eller krypteringsmulighet. Da får ikke uvedkommende tak i informasjonen selv om de stjeler eller får hånda i et USB-minne. Det koster ikke veldig mye mer for et sikret USBminne, og mange bærer med seg mye informasjon i veska eller lomma i disse minnene, sier han. Uoversiktlig Datasikkerhet er en ting. Å lese kommunikasjonskontroll og historiske teledata er noe helt annet. Politi og påtalemyndigheten gjør det nemlig ikke alltid enkelt for advokater som har klienter med kommunikasjonskontroll. Ofte får man kort tid på seg for å gå gjennom enorme mengder materiale. Teleutskrifter leveres til tider fra seg uten at påtalemyndigheten har sortert dem. Da må man være Excel-kyndig for å få noe ut av dem. Vi gjorde en jobb for en advokat med å gå gjennom kommunikasjonsmaterialet for ham, noe som gav et godt grunnlag for å stille spørsmål til politiets argumen - tasjonsrekke om at han var involvert i narkotikaomsetning, basert på en uforholdsmessig stor kontakt med narkomane. Generelt er det slik at historiske data kan leses på en god og en dårlig måte for klienten, alt etter som, sier Jakobsen som er sikker på at kommunikasjonskontroll vil bli brukt enda mer aktivt når datalagringsdirektivet vedtas. Politiet bruker dataprogrammet Encase, som ser på cookiene dine og filene på harddisken. Digipol benytter det samme programmet og har god kunnskap i å finne frem til det for saken relevante materialet. Spørsmålet er ofte om man har besøkt en nettside bevisst, og om man har lastet ned noe. Om påtalemyndigheten viser til at den siktede har besøkt sider med for eksempel barneporno, kan forsvareren påpeke at han har vært kort inne på siden og ikke lastet ned noe. Da kan det være tilfeldig. Men forsvareren må på samme måte som politiet gjøre dette på en sikker måte, slik at man ikke endrer på bevismaterialet. Dessuten er det viktig å legge frem kommunikasjonskontrollen i retten på en pedagogisk måte, slik at lekdommerne forstår den. Når påtalemyndigheten gir den fra seg til forsvareren ser den ofte helt uforståelig ut, sier Jakobsen og understreker at det ikke bare handler om teknologi, men også om psykologi og etterforskningskunnskap. Man finner ofte det man leter etter, når det handler om så store mengder informasjon som det hvermannsen har på harddisken sin. Noen puster lettet ut etter et innbrudd fordi maskinene ikke er stjålet, men innholdet kan godt være tatt, sier Olav Nysæter og gir landets advokater et gratis tips: - Det minste man bør gjøre er å kjøpe inn USB-minne med fingeravtrykksleser eller krypteringsmulighet. Da får ikke uvedkommende tak i informasjonen selv om de stjeler et USB-minne. 56 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

57 NYTT FRA NORDEN Succes med at lade advokater snuse til domstole En håndfuld advokater fra Kammeradvokaten har det seneste halve år været føl hos dommerne i Retten på Frederiksberg. Det har været så stor en succes, at ordningen nu bliver permanent. Ideen med føl-ordningen kom fra Torben Goldin, som er retspræsident i Retten på Frederiksberg. Tanken fik han i erkendelse af, hvor dårlige domstolene er til at tiltrække nok advokater udefra. Vi bliver beskyldt for indavl og det er en korrekt beskyldning. Det er næsten umuligt at drive kvalificerede advokater ind i dommerstanden. Dels fordi de får en betragtelig indtægtsnedgang. Dels fordi de har nogle fordomme om, hvad vi går og laver, som ikke holder stik. Dels fordi det ikke er særlig rart at blive vurderet som ukvalificeret efter at være blevet prøvet i landsretten, siger han. Fremover vil der komme flere byretsdommere og færre landsretsdommere som følge af domstolsreformen. Den betyder også, at byretsdommerne står over for nye og større opgaver. Blandt meget andet skal alle sager som udgangspunkt anlægges her i første instans. Retskredsene er også blevet større og færre og betyder, at mindst seks otte dommere er nødvendige i hver af de 24 nye retskredse. Derfor skal der i de kommende år ansættes mange nye byretsdommere og visionen er her ligesom i landsretterne og højesteret, at dommernes baggrund skal være mere mangfoldig. Direktør Adam Wolf fra Domstolsstyrelsen kalder initiativet fra Retten på Frederiksberg som rigtig godt. Fra det danske Advokatbladet Ny Brå-rapport: diskriminering i rättsprocessen Fördomar och oflexibla arbetssätt inom rättsväsendet gör att personer med utländsk bakgrund riskerar att missgynnas, enligt en ny utredning från Brottsförebygganderådet, Brå. Brå har på regeringens uppdrag undersökt diskriminering inom rättsväsendet. Undersökningen visar att diskriminering förekommer i alla delar av rättskedjan, bland exempelvis poliser, åklagare, försvarsadvokater och domare. Även brottsoffer med utländsk bakgrund diskrimineras och har sämre möjligheter att få sin sak prövad i domstol. För att komma till rätta med problem som bland annat beror på kommunikationssvårigheter bör rättstolkarnas status höjas. Även rekryteringen av personer med utländsk bakgrund måste öka liksom fler utbildningar i mångfalds och diskrimineringsfrågor inom rättsväsendets myndigheter. Advokatsamfundets generalsekreterare Anne Ramberg säger att tillgången på utbildade tolkar är oerhört viktigt för att säkerställa rättsäkerheten i svenska domstolar. Fra det svenske Advokatbladet NYTT FRA VERDEN Concern for situation in Serbia The International Bar Association (IBA) s Human Rights Institute has expressed grave concern for the safety of prominent human rights defenders in Serbia, following comments made by political party leaders inciting action against them. We are witnessing an extremely worrying turn in Serbia. Of specific concern to the IBA are incendiary comments made by politicians that may directly endanger the life of the renowned lawyer Natasa Kandic, the IBA Executive Director Mark Ellis stated. I am distressed at this personal attack on Natasa Kandic. She should be recognised by all the leaders of Serbia as a national asset. Her courageous work and her right to speak in support for human rights in Serbia and the Balkans should be protected by them. Fiji bans IBA visit The International Bar Association (IBA) is dismayed by the Fiji Government s decision to ban a visit by a highlevel IBA delegation which included senior jurists from Australia and Malaysia. The delegation was scheduled to visit from 18 to 22 February. The delegation was visiting Fiji with an open mind to assess the country s current state of justice and the rights and freedoms of its citizens, using international legal standards as yardsticks. The IBA delegation was to meet as wide a range of stakeholders as possible, in order to hear all viewpoints, and was not limiting its meetings in any way. The IBA has been monitoring the situation in Fiji, completely independently from any of its Fiji-based members. The recent events concerning the judiciary over the past year were the catalyst for the decision to undertake an in-depth assessment through a rapid response visit. Society launches free online library service The Law Society of England has launched a free online legal information source for solicitors and their employees. Law Society Library Online is the result of a collaborative venture between the Law Society and LexisNexis. It brings you fast, easy access to the library catalogue and value added legal information sources, plus selected free LexisNexis content. A D V O K A T B L A D E T MARS

58 DEBATT Høyesterettsprøven Av Høyesterettsjusti - tiarius Tore Schei I Advokatbladet nr. 1 for 2008 etterlyses det fra foreningens leder større åpenhet om vurderingskriteriene for høyesterettsprøven. Disse kriteriene er det ikke noe hemmelig ved. Høyesterett gir på flere måter veiledning om hvordan opplegget av sakene og prosedyren bør være, og det er dette advokatene prøves mot. Slik veiledning og orientering er for det første gitt i de orienteringene som sendes advokatene i alle saker som er henvist til behandling i Høyesterett, og som også er lagt ut i tilknytning til Høyesteretts hjemmeside I orienteringene er det gitt uttrykk for hvordan saksforberedelsen bør legges opp, om fremleggelse og bruk av hjelpedokumenter, om gjennomføringen av foredragene mv. Videre har det nå i en årrekke vært holdt kurs om saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett, hvor to høyesterettsdommere sammen med en meget erfaren advokat, har gått detaljert inn på hvordan opplegget av saker for Høyesterett bør være og hva som er en god prosedyre. Det som derimot ikke kan utmeisles presist, er hva som skal til for å bestå prøven. Et generelt utgangspunkt kan man få ved å se på hvorfor vi har høyesterettsprøven. Det er begrunnet i hensynet til Høyesterett og Høyesteretts oppgaver. Som prejudikatdomstol har Høyesterett i sakene behov for et sikkert og tilstrekkelig bredt rettslig avgjørelsesgrunnlag, og må selvfølgelig også få presentert det faktum den konkrete rettsanvendelsen skal baseres på. Dette vil ikke si at advokatens oppgave er å gi Høyesterett en objektiv fremstilling av saken. Han eller hun skal selvfølgelig argumentere for det rettslige syn og det faktum parten er tjent med, men argumentasjonen må ta høyde for og imøtegå rettslige og faktiske motargumenter. Det hele leder frem til en totalvurdering av om advokaten er egnet til å gi Høyesterett det Høyesterett må ha for å løse sine oppgaver sml. domstolloven 221 første ledd nr. 3 om at advokaten må ha vist seg skikket for sakførsel ved Høyesterett. Er totalvurderingen negativ, er prøven ikke bestått. I denne totalvurderingen inngår selvfølgelig en rekke vurderingsmomenter: Disposisjon: Foredraget må ha en logisk og fremstillingsmessig god disposisjon. Denne bør være nedfelt i en skriftlig disposisjon egnet nettopp til å vise hvor advokaten til enhver tid er i sin fremstilling. Fremstilling av faktum: I nesten alle saker er det noe faktum som må gjennomgås. Det er viktig at dette gjøres på en effektiv måte og på en måte som gir retten det faktiske grunnlaget for avgjørelsen. Orienteringen gir nærmere veiledning om hvordan dette bør gjøres. Det må tilføyes at det er viktig at advokaten er kjent med faktum i detalj også om sider av faktum som kan synes perifert, og som det derfor ikke er aktuelt å redegjøre for med mindre det tas opp av motparten eller retten. Fremstilling av rettsstoffet: De rettslige spørsmålene er i de aller fleste sakene for Høyesterett de sentrale. De ulike rettskilder må gjennomgås på en oversiktlig og instruktiv måte. Det er viktig ikke å være for detaljorientert, for eksempel ved gjennomgang av forarbeider eller teori. Også her inneholder orienteringen råd om hvordan denne fremstillingen bør gjennomføres. Ikke så få saker for Høyesterett reiser kompliserte og spesialiserte rettsspørsmål. Det er nødvendig at advokaten behersker rettsstoffet på det aktuelle fagfeltet. Argumentasjonsmåten: Argumentasjonen for Høyesterett må, som all annen argumentasjon, legges opp slik at den virker overbevisende. Overdrivelser er oftest ikke vellykket. Det kan bidra til å svekke argumentet. Generelt er det viktig at argumentasjonen er bygget logisk opp at det legges sten på sten frem til konklusjonen. Muntlighet: Vår prosessform er muntlig. Det skal være en realitet. Har man et ferdigskrevet manus som leses opp, vil en prøveadvokat nærme seg faresonen særlig vil det gjelde hvis advokaten også har vanskelig for å takle spørsmål fra retten. Besvaring av spørsmål: Et vesentlig poeng ved den muntlige behandling er å kunne få til en interaksjon mellom dommere og advokater. I saker for Høyesterett stilles det ofte mange spørsmål fra dommernes side. Formålet er gjerne ett av to få klarhet i det som gjøres gjeldende eller trenge ned i rettslige eller faktiske spørsmål av betydning. Viser advokaten manglende evne til å besvare spørsmål, vil det være klart negativt. En god evne her, vil være et vesentlig pluss. Tempo: Det er viktig at tempoet eller fremdriften i fremstillingen er god. Men det er også viktig å ta i betraktning at dette er noe annet enn et spørsmål om å snakke fort eller sakte. Når det gjelder det siste, må det tas hensyn til at retten må kunne få med seg det som sies, men det er 58 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

59 også viktig at det ikke snakkes så langsomt at fremstillingen av den grunn blir kjedelig eller verre at det blir vanskelig å holde tråden i argumentasjonen. Tidsforbruk: Advokatene har en tilmålt tid. Det er meget sjelden at tiden ikke er tilstrekkelig til et foredrag som kan ivareta klientens interesser på en fullgod måte. Tid kan vinnes i betydelig grad ved rasjonell dokumentering og for rettsstoffet ofte ved å gjengi hovedpoenger snarere enn å foreta opplesninger. Bruker advokaten lenger tid enn tilmålt, vil det være negativt ved prøven dersom saken ikke er slik at tidsforbruket var nødvendig. Replikk og duplikk: Dette skal ikke være noen gjentakelse eller kortversjon av hovedinnleggene. Replikken og duplikken skal konsentreres om viktige punkter i motpartens innlegg som det er behov for å kommentere. Til tross for at dette er sagt i klartekst i orienteringen, syndes det en god del her. Det er heller ikke uvanlig at advokaten i replikken eller duplikken i taushet forbigår forhold som er tatt opp fra den annen side og som åpenbart er problematiske for parten. Det vil, avhengig av forholdene, kunne være klart negativt. Advokatoriske egenskaper: Hva som ligger i det kan det nok være delte meninger om, og her har det over tid åpenbart vært en utvikling. Slik jeg ser det, vil de (positive) advokatoriske egenskaper være evnen til på en god, klar, poengtert, enkel og pedagogisk måte å få frem sin parts sak og parkere argumentasjonen fra motparten. Jo mer man får vist av dette, jo tryggere grunn vil advokaten være på i forhold til prøven. Alle disse elementene i prøven munner som sagt ut i en totalvurdering av advokatens prestasjon. Her vil det overordnete temaet være om advokaten har vist seg egnet til å prosedere for Høyesterett. Til slutt noen få ord om hvordan Høyesterett treffer selve avgjørelsen av om prøvesaken skal godkjennes: Diskusjonen her skjer i den rådslagning som alltid holdes etter at saken er tatt opp til doms men gjerne først dagen etter eller iallfall noen timer etter avsluttet ankeforhandling. Den enkelte dommer får ordet etter tur og gir uttrykk for sin vurdering og sitt standpunkt. Først tar man stilling til om saken er egnet. I dette ligger det en vurdering av om saken stiller advokaten overfor slike utfordringer at han eller hun får vist om han/hun er egnet til å føre saker for Høyesterett. En vanlig grunn til at saker ikke finnes egnet, er at de er for små. I en avgjørelse om at saken ikke er egnet, ligger ingen negativ vurdering av advokaten. Virkningen for advokaten blir at man i forhold til det å få prøven for Høyesterett ser helt bort fra saken. Er saken egnet, vurderes det om advokaten er egnet etter de kriterier jeg har skissert foran. Er det uenighet i retten, avgjøres spørsmålet om saken er bestått ved stemmegivning. For å bestå prøven må man, som kjent, ha to prøvesaker. Formelt skal det foretas en totalvurdering av de to sakene. Det er imidlertid kun en teoretisk mulighet for å bestå prøven dersom den ene saken er til stryk. I praksis kreves at begges saker er bestått. Bankenes taushetsplikt overfor advødes arvinger Av advokat Erik A. Schilbred SpareBank 1 Nord-Norge Bankene får alltid spørsmål om hvordan det forholder seg med lån og innskudd når en kunde dør. Henvendelsen kommer oftest fra arvinger og i blant fra tingretten, og ikke sjelden anmodes det om opplysninger kanskje også kontoutskrifter bakover i tid. Her må det utvises stor forsiktighet. Bankenes lovbestemte taushetsplikt gjelder fortsatt etter at kunden er død. Dette går også frem av et rundskriv om dødsboskifte fra Justisdepartementet (G-0203 B, kap 4) hvor det står at det normalt er arvingene uvedkommende hvordan avdøde selv i levende live forbrukte og anvendte sin formue. Kundene skal vite at deres forhold til banken ikke blir gjenstand for barns, barnebarns eller fjernere arvingers undersøkelser når de dør, og at det kun er status på dødstidspunktet (og utviklingen deretter) som skal opplyses, i og med at dette inngår i arveoppgjøret. Avdødes bo kan imidlertid enten det skiftes privat eller av tingretten i blant ha legitimt behov for en opplysning fra tiden forut for dødsfallet og kanskje endog langt tilbake i tid. Bankene vil måtte imøtekomme en anmodning om dette dersom boet sannsynliggjør at det er av økonomisk betydning eller med andre ord nødvendig for booppgjøret, for eksempel hvis boet ved hjelp av opplysninger fra banken kan bevise at et gjeldskrav allerede er gjort opp, eller kanskje dokumentere et tilbakesøknings- eller erstatningskrav mot noen som man mener har fått en penge gave som står i misforhold til formuen i et uskiftebo. Se her nevnte rundskriv fra Justisdepartementet. Fra hovedregelen om taushetsplikt må banken i slike tilfelle gjøre unntak og medvirke til å finne frem det som er nødvendig, men ikke mer. A D V O K A T B L A D E T MARS

60 Når advokater henrettes Av advokat Thorsteinn J. Skansbo Nå skjer det igjen. I to dager (den og den ) har VG offentlig henrettet en advokat som har tatt seg betalt for sitt arbeid for en klient over flere år. Klienten gråter over å måtte selge bilen for å betale motpartens omkostninger etter rettssakene. Pasientombudet, som henviste klienten til advokaten, er bestyrtet over salæret. Andre advokater som opererer i det samme klientsjiktet, sørger for å presisere i avisen at de selv i slike saker alltid tar salær på mindre enn halvparten enn det aktuelle. Advokaten selv forsøker å forsvare seg. Kort sagt kaster alle seg inn for å kommentere saken, men ingen ser noe til Advokatforeningen. La meg si det med én gang: Mitt kjennskap til sakskomplekset begrenser seg til det jeg leste i VG, og jeg vil ikke ha noen formening om det aktuelle salæret var berettiget eller ikke. Det er ikke mitt poeng. Mitt poeng er å spørre hvorfor Advokatforeningen ikke har engasjert seg når et av dets medlemmer effektivt henrettes i en landsdekkende avis. Foreningen synes ikke å ville engasjere seg overhodet når en advokat kritiseres offentlig for sitt honorar ikke en gang for å gi et mer nyansert bilde av hvordan et honorar beregnes, merverdiavgiftens betydning for klientbelastningen, hvordan klientavtaler nå alltid skal være et fundament i klientforholdet etc. Det er meget mulig at jeg tar feil, men jeg kan ikke i mitt korte liv erindre at Advokatforeningen i media har uttalt seg til forsvar for sitt medlem når salæret kritiseres offentlig. Det synes Forsvar for egne medlemmer Av generalsekretær Merethe Smith Advokat Thorsteinn J. Skansbo kritiserer i et leserinnlegg Advokatforeningen for ikke å ta til motmæle i media når konkrete advokater blir kritiseres offentlig for sine honorarer. I slike saker er det viktig at Advokatforeningen får fram et nyansert budskap i media. Advokatforeningen er på den ene siden opptatt av å få frem realiteten i advokaters arbeidsmåte, deres betydning for klientene og andre forhold som gjelder advokatyrket. Samtidig er det viktig å ta høyde for at saken som er omtalt i pressen kan ende som en disiplinærsak. Advokatforeningen kan ikke i media forskuttere en eventuell senere avgjørelse i disiplinærutvalget. Denne saken er et godt eksempel på at det er vanskelig å få fram et slik nyansert budskap. I den angjeldende sak forsøkte Advokatforeningen nettopp å få inn følgende uttalelse som var utarbeidet i samråd med lederen for lovutvalget for erstatningsrett: Den statistikken som er lagt frem i VG, sier ikke noe om hvorfor en sak tapes om det er på grunn av advokatens rådgivning, om det er fordi pasienten selv har ønsket saken prøvet uansett hvilken risiko det er for å tape, om det er fordi saken er spesielt komplisert eller om det er fordi nye sakkyndige har kommet med uttalelser som har snudd saken i retten. Generelt er det slik at en advokat skal gjøre seg opp en realistisk mening om vinnersjansen og opplyse klienten om den på forhånd. Advokaten skal opplyse klienten både om muligheten for å tape, og hva dette vil kunne innebære for klienten. Om pasienten ønsker å føre saken på tross av at det er stor risiko for å tape, må advokaten være varsom med å frasi seg saken. I pasientskadesaker er det generelt vanskeligere på forhånd å vurdere utfallet enn i de fleste andre type saker. Den store usikkerheten skyldes særlig at sakkyndiges uttalelser veldig ofte vil være avgjørende. Det er vanlig at det oppnevnes nye sakkyndige i forbindelse med rettssaken, og advokaten kan ikke på forhånd vite hva deres uttalelse vil bli. Høyesterett har gitt uttrykk for at rettsoppnevnte sakkyndige skal tillegges stor vekt. Det betyr at tidligere sakkyndige kan ha gitt uttrykk for et annet syn før en sak kommer til retten, og at de nye rettsoppnevnte sakkyndige vipper saken under rettsforhandlingene. som om foreningen er livredd for å måtte assosieres med sine medlemmer når salæret skal omtales. Dette fraværet av engasjement er med på å underbygge inntrykket av at alle advokater er grådige mennesker som fortjener å få sitt næringsgrunnlag gått etter i sømmene og redusert til enhver tid. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å nå frem med mer objektive innspill og synspunkter når media først har bestemt seg for sin vinkel, men som medlem i foreningen etter - lyser jeg forsøket. Jeg ser det ikke. Hvor er det? Dette stiller advokaten overfor svært vanskelige oppgaver når det gjelder å forutse utfallet av slike saker og gi klienten godt råd om hvorvidt saken skal føres for retten eller ikke. Hvis man mener at advokaten har tatt et for høyt salær, kan man klage advokaten inn for Advokatforeningens disiplinærutvalg. Samtidig vil jeg påpeke at det med hensyn til pasientenes rettssikkerhet er meget tankevekkende at Pasientskadenemnda taper så stor andel av sakene sine. I statistikken fra Pasientskadenemnda som er vist til i VG, fremkommer det at Pasientskadenemnda taper 1 av 3 saker helt eller delvis. Dette innebærer at i en tredjedel av de sakene der det avsies rettskraftig dom, har Pasientskadenemnda lagt seg på en strengere praksis enn det som er gjeldende norsk rett. Pasientskadenemndas egen statistikk viser således at en stor andel av pasientene ikke får den erstatning de har krav på etter norsk rett. Avisen valgte imidlertid ikke å trykke denne uttalelsen verken hele eller deler av den. 60 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

61 Bli kjent med LOVISA Norges ledende dommer Av sorenskrivar h.v. Christian Fr Wyller I tilknytning til meningsutvekslingen mellom advokat Strømme og førstelagmann Lie i siste nummer av Advokatbladet der sistnevnte forsikrer om at dommere ikke klipper og limer inn anførselsskrift eller slutt innlegg, kan det være grunn til å gjøre advokatene bedre kjent med landets ledende dommer. Hun heter Lovisa og er domstolenes saks behand - lingssystem, men hun skriver også kjennelsene nesten ferdig for dommerne. Her er et av mange eksempler: Når politiets førerkortbeslag bringes inn for retten, henter domstolens funksjonær frem Dokument 2010 Rettsbok førerkortbeslag. Her ligger denne «kjennelsen» klar (jeg har satt inn #-merket for tydelig å markere hva dommeren forutsettes å skrive): Ved # politidistrikts siktelse av # er Peder Aas siktet for overtredelse av vegtrafikk loven 31 jf. # Politiet har ved påtegning av # bedt om rettens kjennelse for at siktedes førerkort kan holdes beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort. Siktede har forklart at # Retten mener at det er skjellig grunn til mistanke, og viser til # Siktede har opplyst at han trenger førerkort i sammenheng med #. Politiet har opplyst at saken kan ventes endelig avgjort #, idet hovedforhandling er berammet til #. Politiet har videre opplyst at siktede ved domfellelse må påregne inndragning av sitt førerkort i # Retten mener at hensynet til trafikksikkerheten og like - behandling må veie tyngst. Retten mener videre at beslag av førerkortet fram til forventet endelig avgjørelse foreligger, ikke er et ufor-holds-messig inngrep. Retten tar derfor politiets begjæring om fortsatt beslag av siktedes fører-kort til følge, men ikke for lenger tid enn # uten ny kjennelse. SLUTNING Politiet kan foreløpig holde førerkortet til Peder Aas, født , beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort, men ikke ut over #. I denne malen fletter Lovisa selv inn siktedes navn og fødselsdato (jeg har brukt en gammel kjenning), og som man ser er det satt av plass til å fylle ut en del datoer og lovparagrafer. Lovisa har dessuten tillit til at dommeren er i stand til å begrunne hvorfor det er skjellig grunn til mistanke. Men om vilkårene for beslag er oppfylt og om det er et uforholdsmessig inngrep, se det har Lovisa allerede tatt stilling til. I alle saker mener Lovisa at hensynet til trafikksikkerhet og likebehandling må veie tyngst og at beslag frem til saken er endelig avgjort ikke er uforholdsmessig. Dette er ofte en vanskelig vurdering og for dommeren er det derfor greit å vite at Lovisa allerede har vurdert og konkludert i dette spørsmålet. Hensynet til trafikksikkerheten fremgår av veitrafikkloven 33 så her er Lovisa på trygg grunn. Likebehandling nevnes imidlertid ikke i loven, men det er jo innlysende at når Lovisa inndrar alle førerkort, må hensynet til likebehandling telle tungt. Så her er begrunnelsen vanntett slik at dommeren bare kan trykke Ctrl+p og signere. Det finnes en rekke andre eksempler på tilsvarende maler der Lovisa har standardiserte begrunnelser som ikke er knyttet til det konkrete saksforhold, og som derfor er innholdsløse og verdi-løse. Men det er visstnok slike «utfyllingsdommere» vi skal bli i fremtiden. Det er prisverdig at noen advokater tar tak i dette dommerne gjør det ikke de har foreløpig bare engasjert seg i at Lovisa er gått over til å bruke du-formen istedet for De når hun skriver brev! Advokater i 100 år Advokatbladet er det beste stedet du kan finne stoff og informasjon om advokater i Norge. Jubileumsnummeret vil søke å få svar på spørsmålet: Hvorfor er advokater viktige i et rettssamfunn? Vil du ha plass til en gratulasjon, ta kontakt snarest. Husk: Det er hundre år igjen til neste gang! Bestilling av annonser: Lillen Meinich Jacobsen, tlf eller l.m.jac@online.no Advokat bladet JUBILEUM A D V O K A T B L A D E T MARS

62 Tar doktorgrad om barnevernloven Bør barn ha rett til forsvarlig omsorg eller til familieliv? Begge deler, fastslår Lena R. L. Bendiksen i sin doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø, heter det i en pressemelding. Bendiksen har oppnådd sin juridiske doktorgrad gjennom avhandlingen Fratakelse av foreldreansvar og adopsjon som barnevernstiltak, en rettsvitenskapelig analyse. Utgangspunktet for forskningen er at alle barn har en grunnleggende rett til forsvarlig omsorg, samtidig som de har rett til respekt for sitt familieliv. Vanligvis sørger foreldrene for begge at begge rettighetene overholdes, men dessverre ikke alltid. Når et barn flyttes i fosterhjem, skjer det for å ivareta barnets omsorgssituasjon. Flyttingen representerer likevel et inngrep i barnets rett til familieliv. Avhandlingen fokuserer på hvor store inngrep barnevernet bør kunne gjøre. Lena R. L. Bendiksen er 35 år. Hun er opprinnelig fra Åse på Andøya, men er nå bosatt i Tromsø. Hun er utdannet Cand. jur. Fra Univerisitetet i Tromsø i Bendiksen har jobbet på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø fra januar 1998, dels som amanuensis, dels i en forskerstilling finansiert av Norges Forskningsråd, dels som stipendiat og siden mars 2007 som førsteamanuensis. 15. november 2007 holdt hun sine to prøveforelesninger og 16. november forsvarte hun doktorgradsavhandlingen for graden Dr. juris. Nye regler behøves Bendiksen påpeker flere svakheter ved dagens system. Når barn blir plassert i fosterhjem, er det barnevernstjenesten som overtar ansvaret for barnas omsorg. Den daglige omsorgen er det fosterforeldrene som tar seg av. Samtidig beholder foreldrene til barnet foreldreansvaret. Dermed er det tre ulike instanser som har ansvar for det samme barnet. Avhandlingen påviser at det ikke finnes klare regler for hvordan ansvaret skal fordeles mellom de tre instansene og mener dessuten at det finnes prinsipielle betenkeligheter ved å fordele ansvaret på denne måten. Derfor mener Bendiksen at det bør innføres nye regler i forbindelse med foreldreansvar for barn i fosterhjem. Skeptisk til adopsjon I dagens barnevernlov åpnes det for at barn kan adopteres bort mot foreldrenes vilje. Dette representerer ytterpunktet i det offenliges inngripen i familien. Bendiksen utrykker stor skepsis til at de skal legges vekt på fosterforeldrenes lovnader om fortsatt kontakt mellom barnet og de biologiske foreldrene, når adopsjonsspørsmålet skal avgjøres. Hun er også skeptisk til at generelle, positive erfaringer ved adopsjon vektelegges i tilfeller der det er tvil om adopsjon faktisk er den beste løsningen. Dersom fortsatt samvær og kontakt med de biologiske foreldrene er viktig og bra for barnet, bør ikke samtykke til adopsjon gis, slår Bendiksen fast og konkluderer: Barnets rett til omsorg og familieliv ivaretas best ved at det bor i fosterhjem. ADVOKATPRAKSIS OVERDRAS For kvinnelig advokatkollega som går over i annen stilling, overdras advokatpraksis med noe portefølje og kontor plass i trivelig advokatfellesskap sentralt i Oslo. Lave kostnader. Godt faglig miljø. Henv. Advokatbladet ved Lillen Meinich Jacobsen, tlf mail l.m.jac@online.no. A D V O K A T Nyutklekket jurist, med tilsagn om leie av trolig de beste kontorlokalene i Oslo sentrum, søker advokat for samarbeid. Vennligst kontakt Paul Karlsen, mobil eller mail p.karlsen@online.no USA ADVOKATTJENESTER Norsk-talende advokat (født og oppvokst i Norge) bistår med advokat tjenester i USA innenfor de fleste sivilrettslige områder, herunder forretningsjus, arv- og skifterett, familierett og erstatningsrett. Utførlig informasjon på våre nettsider LAW OFFICES OF H. MICHAEL SOROY Kontakt: Adv. H. Michael Soroy Wilshire Boulevard, Suite 460 Los Angeles, California Tel. (fra Norge): Fax (fra Norge): office@soroylaw.com web: 62 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

63 Tar doktorgrad om Alders Tids Bruk Gunnar Eriksen er født i 1962 i Tromsø, hvor han også er oppvokst. I 1991 oppnådde han graden Cand.jur. ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Fakultetet har vært Eriksens arbeidsplass siden da og i dag er hans tittel førsteamanuensis. Benytter du en eiendom lenge nok, blir du eier av den. Regelen kalles Alders tids bruk og har blitt grundig undersøkt i en ny doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø. Gunnar Eriksen forsvarte 14. desember avhandlingen Alders tids bruk. Reglene om alders tids bruk er regler om hvordan man ved lang tids bruk av eiendom kan få en tilsvarende rettighet. Dette forutsetter at man ikke hadde noen rettighet eller tillatelse til å utøve den aktuelle bruken da man begynte å bruke eiendommen eller ressursen. Hovedvilkårene for alders tids bruk er at man har brukt eiendommen eller ressursen sammenhengende og intensivt i aktsom god tro i lang tid. Hvor lang tid som behøves kan variere fra sak til sak. I rettspraksis har dette variert fra år i enkelte saker til flere 100 år i andre saker. Ikke i noen lov Reglene om alders tids bruk er ikke å finne i noen lov, men reglene om hevd i hevdsloven fra 1966 er svært like. Fra nyere høyesterettspraksis viser blant annet Svartskogdommen fra 2001 hvordan reglene virker og at de fremdeles er anvendelige på gamle eiendomstvister. I denne dommen fikk bygdefolket i Manndalen i Kåfjord tilkjent eiendomsretten til et 116 kvadratkilometer stort utmarksområde. Området var kjøpt av staten i 1885 fra Forening til Ophævelse af Leilendingsvæsenet i Skjervø. Høyesterett kom til at bygdefolket hadde brukt området som felles eiendom fra siste halvdel av 1800-tallet. Med grunnlag i reglene om alders tids bruk ble bygdefolket derfor tilkjent eiendomsretten til området. Vilkår står i innbyrdes relativt forhold Eriksen gjør rede for bakgrunnen for reglene og deres anvendelsesområde. I avhandlingens hoveddel analyseres de enkelte vilkårene grundig og virkningene av alders tids bruk vies også oppmerksomhet. Avhandlingen sammenligner og plasserer reglene i forhold til tilgrensende regler og normforestillinger. Her kan forholdet til hevdsreglene, sedvanerettstenkningen og såkalte festnede rettsforhold fremheves særskilt. Et av avhandlingens hovedfunn er at vilkårene står i et innbyrdes relativt forhold til hverandre, slik at for eksempel en noe kort bruksperiode kan avhjelpes av en særlig intensiv bruk. Avhandlingen påviser også at nyere rettspraksis har tilpasset reglene til samisk kultur og ressursutnyttelsesmønster. Sett i lys av at eiendomsforholdene er langt mer avklart nå enn for bare 50 år siden, drøfter Eriksen avslutningsvis om det i fremtiden fortsatt vil være behov for regler om alders tids bruk. Ja, er doktorandens konklusjon. Ledig plass i veletablert advokatfirma for advokat med egen portefølje. Vi holder til sentralt i Oslo sentrum i moderne, nyopppussede lokaler med tidsmessige tekniske og datamessige løsninger til et konkurransedyktig kostnadsnivå. Vi er 5 advokater med virksomhet rettet mot et bredt spekter innenfor privat og strafferetts markedet. Vi ser fortrinnsvis etter en advokat som kan passe til denne profilen. Plassen er ledig omgående. Henvendelse til Advokatfirmaet Haugland & Co. ANS postboks 187 Sentrum, 0102 Oslo, v/advokat Øystein Haugland tlf , epost: oystein.haugland@hauglandco.no Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Kr ,- inkl.mva. A D V O K A T B L A D E T MARS

64 Bedre rettigheter for Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om å styrke rettighetene for ofre i straffesaker. Fra nå av vil fornærmede og etterlatte i straffesaker få rett til bistandsadvokat i større grad enn tidligere, få gratis konsultasjon med advokat før anmeldelse inngis, få bedre muligheter til å bli hørt og krav på mer informasjon. STILLINGER Det heter det i en pressemelding fra Justisdepartementet. Mange fornærmede og etterlatte har gitt uttrykk for at møtet med rettsystemet kan oppfattes som en tung tilleggsbelastning, og at de føler seg utestengt fra behandlingen av en sak som de er sterkt berørt av. Flere har uttrykt ønsker om å bli anerkjent som innehavere av legitime interesser i straffesaken og bli gitt anledning til å delta i sakens behandling gjennom styrkede rettighet til informasjon og kontradiksjon. For å styrke ofrenes stilling er i hovedtrekk følgende forslag vedtatt: Bistandsadvokatordningen utvides til å gjelde flere sakstyper. For fornærmede utvides retten til bistandsadvokat til å gjelde seksuell handling med barn under 16 år, vold i nære relasjoner, saker om besøksforbud på grunnlag av mulig overtredelse av 219, menneskehandel, kjønnslemlestelse, og alle saker der det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred. Etterlatte får rett til bistandsadvokat der noen er død som følge av en straffbar handling hvis særlige forhold tilsier at det er behov for advokat. Det er dessuten innført en skjønnsmessig adgang til å oppnevne bistandsadvokat når sakens art og alvor eller hensynet til de involverte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for det. Utvidelse av ordningen med rett til en kostnadsfri konsultasjon med advokat for å vurdere spørsmål av betydning for anmeldelse. En slik rett har hittil gjeldt Advokatfirmaet Ness & Co DA består av 18 medarbeidere, hvorav 13 advokater/advokatfullmektiger. Firmaet driver en variert praksis med hovedvekt på erstatnings- og forsikringsrett, bo behandling, arbeidsrett og fast eiendom. Hovedkontoret ligger i Oslo og avdelingskontor i Trondheim og Lillestrøm. Vi har et hyggelig, ungt og personlig miljø. ADVOKAT I forbindelse med stor oppdragsmengde, søker vi etter advokat med interesse for prosedyre til vårt avdelingskontor i Trondheim. Ved kontoret er det i dag 1 advokat og 1 adv.assistent. Porteføljen er i hovedsak sivilrettslig, og mange saker reiser prinsipielle spørsmål. Vi har de siste årene prosedert jevnlig saker for Høye sterett. Foruten forberedelse og gjennomføring av rettssaker, vil arbeidet bestå i saksbehandling og rådgivning overfor skadelidte i erstatningssaker, og overfor kontorets øvrige klienter. For ansettelsen kreves gode juridiske kunnskaper. Vi søker primært etter advokat med noen års erfaring, men nyutdannede kandidater kan også søke. Det legges vekt på evne til å arbeide selvstendig og interesse for utfordrende juridiske problemstillinger. Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til advokat Tom Sørum, tlf eller advokat Marit Forsnes på tlf Søknad sendes til erle.li.dragland@ness-co.no snarest og innen 10. april Se for øvrig for nærmere info om vårt firma. Hovedkontor: Lakkegt. 3, 0187 Oslo Avdelingskontor: Nordregt. 5, 7404 Trondheim Vi er et fullservice advokatfirma som tilbyr juridisk bistand til privatpersoner og små- og mellomstore bedrifter. Vi tilstreber å gi effektiv og kvalitetsmessig bistand til fornuftig pris, basert på god juridisk kompetanse, erfaring og integritet. ADVOKATER SØKES TIL SANDVIKA Vi ønsker å knytte til oss 1 2 nye advokater med erfaring. Firmaet har god og økende klienttilgang. Søker kan påregne tildeling av saker for egen oppfølging eller i samarbeid med firmaets advokater. Vi diskuterer gjerne ulike samarbeidsformer, og tilbyr gunstige økonomiske betingelser i en oppstartsfase. Henvendelser kan rettes til advokat Tone Bjørn, tlf eller Advokatfirmaet Consilium DA P.O. Box 374 N-1301 Sandvika Tel. (47) Fax. (47) post@consiliumlaw.no 64 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

65 ofre i straffesaker for personer som er utsatt for voldtekt eller menneskehandel. Retten er nå utvidet til å gjelde fornærmede i de fleste saker som seksuallovbrudd, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, overtredelse av besøks- og kontaktforbud og saker om kjønnslemlestelse. Styrking av retten til informasjon og innsyn på alle stadier av saken. Fornærmede som har bistandsadvokat og enkelte etterlatte skal holdes løpende orientert om sakens utvikling. Andre fornærmede skal informeres ved behov. Rett for fornærmede og etterlatte til å være til stede i alle rettsmøter, også når disse går for lukkede dører. De har også rett til å være til stede under hele hovedforhandlingen, uavhengig av tidspunkt for egen forklaring. Det er også vedtatt at fornærmede med bistandsadvokat skal forklare seg før tiltalte. Rett for fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat til å stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige under hovedforhandlingen, til å kommentere bevisførselen underveis samt rett til en sluttbemerkning før saken tas opp til doms. Heving av aldersgrensen for bruk av dommeravhør fra 14 til 16 år, likevel slik at fornærmede mellom 14 og 16 år skal kunne forklare seg under hovedforhandling etter ønske. Utvidelse av fornærmedes og etterlattes rett til økonomisk kompensasjon for å følge hovedforhandlingen. Styrking av rettigheter i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaker. Endringer i regelverket om sivile krav som kan fremmes sammen med straffesaken, typisk erstatningsog oppreisningskrav, for å sikre en bedre forberedelse og behandling av kravene. ADVOKAT/-FULLMEKTIG Firmaet har siden 1987 betjent bedrifter og privatpersoner på et bredt sivilrettslig fagfelt Pga. økt oppdragsmengde innen barnerett, søker vi en jurist med faglig og personlig engasjement på dette rettsområdet. Nærmere opplysninger på Snarlig tiltredelse. A d v o k a t f i r m a e t JARELDas Bogstadveien 27B, 0355 OSLO Telefon: Telefax: Epost: post@jareld.no Medlemmer av Den Norske Advokatforening w w w. j a r e l d. n o A D V O K A T B L A D E T MARS

66 folk orum og Øverst på Advokatforeningens agenda i 2008 står regjeringens varslede rettshjelpsmelding. Det er ingen tvil om at denne meldingen kan få store konsekvenser, både for advokater og for advokaters klienter. Advokatforeningen tok initiativ til, og har senere deltatt i forberedende arbeidsgrupper i Justisdepartementet. Vi har gått i dialog med samtlige partigrupper på Stortinget. Og vi kommer til å følge opp med politisk kontakt gjennom alle tilgjengelige kanaler. Det var for å ha best mulig grunnlag for den videre dialogen med politikere og departement at vi i slutten av februar sendte ut en spørreundersøkelse til samtlige privatpraktiserende medlemmer av Advokatforeningen. Responsen forteller oss at temaet engasjerer! 42 prosent har svart på undersøkelsen, og svært Stoff og bilder fra kretsene, nytt om navn, invitasjoner til seminarer og møter, referater fra ulike aktiviterer i foreningen sendes på epost til advokatbladet@jus.no Siter meg gjerne ordrett overfor lovgiver generalsekretæren mange av dere har også tatt dere tid til å skrive utfyllende kommentarer. Derfor sitter vi nå med en gullgruve : Vi har fått god dokumentasjon på de hverdagsproblemene fri rettshjelpsordningen utløser på landets advokatkontorer i dag. Vi har fått en lang rekke konkrete eksempler på svakhetene ved Merete Smith ms@jus.no a: m: Norge ratifiserer avtale I en pressemelding fra Europarådet går det frem at Norge har ratifisert the Civil Law Convention on Corruption (CETS No. 174) (CETS betyr: Council of Europe Treaty Series) Nederland har akseptert den europeiske konvensjonen for å beskytte dyr under internasjonal transport. Litauen har undertegnet avtaler om utlevering av døde personer, avtale om at utlendinger kan delta i lokalpolitikken og avtalen mot trafficking. Spania har ratifisert menneskerettskonvensjonens protokoll nr 12 (CETS No. 177) dagens ordning. Og ikke minst, vi har fått gode og konstruktive innspill til hvilke endringer som bør prioriteres. I tillegg vet vi nå mer om hvem den typiske rettshjelps-advokaten er. Jeg skal ikke bruke denne spalten til å oppsummere undersøkelsen i sin helhet. Men jeg vil trekke frem noen hovedinntrykk. For det første har flere tatt opp et tema som vi vet kan bli aktuelt, nemlig offentlige rettshjelpskontorer. Undersøkelsen bekrefter at mange advokater ser den prinsipielle faren ved at offentlig ansatte advokater skal føre saker med det offentlige som motpart. I bunken av kommentarer finner vi for eksempel denne, fra en advokat som selv har vært offentlig ansatt jurist i ni år med rådgivning til publikum som en viktig oppgave. Han eller hun skriver: Etter 20 år som advokat ser jeg imidlertid at man som jurist i det offentlige har svært avgrenset totalerfaring, selv om man kan jussen. Jeg er derfor ikke for generelle offentlige rådgivningskontorer. Mange er opptatt av hvem som får fri rettshjelp, og ikke minst hvem som faller utenfor ordningen. En advokat skriver: Advokatforeningen bør være knallharde på at ordningen ikke svekkes, men styrkes. Mange skjebner trenger støtte i vanskelige situasjoner. Den privatrettslige advokats rolle bør likestilles med legers og psykologers. Til slutt kan jeg fastlå at en gjennomgående kommentar til dagens fri rettshjelpsordning er at den er byråkratisk, vanskelig å forstå, tidkrevende å følge opp og i mange tilfeller uforholdsmessig dårlig betalt for advokaten. Skjemafrustrasjon er et begrep som blir brukt og som nok oppsummer det mange advokater opplever i forhold til ordningen. En annen sier det slik: Et meget tungvint avregningssystem som overhode ikke gir mersmak. Føler ofte at man benytter nesten like mye på avregningen som man får betalt for i tilknytning til selve saken. Mener også at stykkprissatsene er altfor lave, slik at man kun en sjelden gang finner det hensiktsmessig å påta seg denne typen oppdrag. Dere må gjerne sitere meg ordrett overfor lovgiver! Det skal vi gjøre. 66 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

67 Flere krigsforbrytere for norske domstoler Kripos får doblet etterforskningskompetansen i arbeidet med krigsforbrytelser. Åtte nye stillinger skal følge opp nye lovbestemmelser som er behandlet i Stortinget. Norge skal ikke være en frihavn for krigsforbrytere, sier justisminister Knut Storberget, som ønsker flere saker for norske domstoler. Vi har foreslått nye lovbestemmelser, og dobler nå etterforskningskompetansen hos Kripos slik at den nye loven kan tas i bruk, sier justisministeren. Det vil bli opprettet åtte stillinger hos Kripos og én ny statsadvokatstilling ved Det nasjonale statsadvokatembetet til krigsforbrytelsessaker.det gjelder nye lovbestemmelser for mer effektiv strafforfølging av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og grove krigsforbrytelser i Norge. De groveste handlingene vil nå kunne straffes med fengsel inntil 30 år, og slike handlinger skal ikke foreldes. Bestemmelsene sikrer at Norge kan bistå internasjonale straffedomstoler ved å overta strafforfølgning. Travle tider: Sekretariatet i pappesker Tekst og foto: Marit Aschehoug Kanskje noen medlemmer syntes det var vanskelig å få sekretariatet i tale skuddårsfredagen? Det hadde sin naturlige forklaring. Alle ansatte stod med hodet i pappesker og pakket ned kontorene sine. Etter lunsj var både telefoner og datamaskiner stuet ned i pappeskene. Det er ikke gjort i en håndvending å flytte mange og tyve mennesker et par etasjer oppover. Men det blir kjempefint når vi får samlet hele sekretariatet på én flate, sier administrasjonssjef Ove Vigdal. Hittil har vi sittet i tre forskjellige etasjer og det skaper avstand og ekstra problemer. Nå blir alle samlet i femte etasje. Stadig nye arbeidsoppgaver krever flere hender til å utføre dem og Advokatforeningen hadde ikke mer kontorplass. Samtidig hadde man ikke lyst til å flytte fra fellesskapet med Juristforbundet og JUS i Juristenes Hus. Løsningen ble å slå gjennom veggen til nabogården Universitetsgaten 12 og ved hjelp av et par trappetrinn er nå hele sekretariatet på samme gulv. De nye kontorene er nymalt og lyse og pene. Bare Advokatbladets lille redaksjon slapp å flytte denne gangen. De sitter allerede i femte etasje og kunne ønske alle kollegene velkommen. Det er alltid mye ståk rundt en flytting og Juristforbundet skal også flytte på noen av sine ansatte. Syvende etasje skal bli møterom i forskjellige størrelser, forteller Vigdal. Mandag morgen begynte utpakkingen av pappeskene i de nye kontorene. Siste fredag i fjerde etasje. Etter å ha brukt timer på å pakke alt i pappesker, kunne sekretariatet ta den siste fredagskaffen i fjerde før flyttingen til femte etasje i helgen. A D V O K A T B L A D E T MARS

68 Brosjyre om tolker Norsk tolkeforening har utarbeidet en informasjonsbrosjyre rettet mot tolkebrukere. Bakgrunnen er å oppfordre til bruk av Nasjonalt tolkeregister og nettstedet Tolkeportalen.no. Nettstedet er opprettet som en kilde til å finne fram til kvalifiserte tolker. Siden advokater rett som det er har behov for tolk, og også i mange tilfeller bestiller tolk, vil Tolkeforeningen informere om hvordan en skal gå fram for å finne fram til en kvalifisert tolk. Norsk tolkeforening er en relativt ung, landsomfattende interesseorganisasjon for profesjonelle tolker. Ikke medhold i innsynskrav Tingrettsdommer Dagfinn Grønvik i Oslo Tingrett har ikke gitt Fredrik Fasting Torgersen medhold i begjæringen om innsyn i protokollene fra de 24 møtene om gjenopptakelsessaken i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, samt tilgang til notat og lydopptak fra kommisjonens møte med professor Bjørnar Olaisen, formann i Den rettsmedisinske kommisjon. kalenderen Menneskerettskonvensjonen 60 år - seminar Advokatforeningen Oslo Krets inviterer sammen med JUS til seminar om menneskerettighetskonvensjonen. Norske advokater får ved denne anledningen en intensiv gjennomgang om hvordan saker for EMD best kan anlegges og føres. Kurset tar sikte på alle advokater og jurister, både de med erfaring fra EMDsystemet og de uten slik erfaring. Kurset vil bli gjennomført på engelsk, men språkterskelen vil ligge så lavt at de fleste enkelt vil kunne følge undervisningen. Kurset vil bli avholdt i Oslo 28. mars. Påmelding kan skje til oslokrets@jus.no. Informasjonsmøte om elektronisk behandling av rettshjelpssaker Fylkesmannen i Rogaland inviterer med dette advokater og advokatsekretærer til møte om nye rutiner for behandling av saker om fri rettshjelp. Møtet varer i ca 2 3 timer og blir holdt på tre alternative dager: 26., 27. eller 28. mars. Opplæringen blir i Fylkesmannens lokaler i Statens Hus. Det blir informasjon om prosjektet, praktisk gjennomgang av elektronisk skjema og tid til spørsmål og svar. Sør-Rogaland krets minner om fagdagen Ny tvistelov fagdag i Stavanger Kurs for medlemmer av Rogaland krets og Haugesund krets av Advokatforeningen Mandag 21. Vil ha eget skoleombud Elevene får ikke den opplæringen de har krav på i grunnskolen. Elever og foresatte har heller ikke noe uavhengig organ å henvende seg til med klager på undervisningen, noe som går på rettssikkerheten løs. Derfor foreslår Norges Juristforbund at det opprettes et skoleombud etter mønster av diskrimineringsombudet. Elever og foreldre tør ikke ta opp problemer med opplæringen og skolemiljøet. De er redde for å bli avvist eller få mer problemer for eleven på skolen. I Foreldreundersøkelsen 2007 sa av foreldrene seg enig i følgende påstand: Som foreldre/foresatte tør vi ikke si fra om hva vi mener om læreren og skolen av frykt for at det skal gå ut over mitt barn. Noen få velger å gå til rettssak, men dette krever en solid familieøkonomi. Derfor er domstolene en diskriminerende klageinstans. Et uavhengig skoleombud vil være en rettferdig løsning, noe Juristforbundet får full støtte for fra Norsk Lektorlag. Alle parter i skolevesenet kan ha nytte av et objektivt organ som ivaretar elevenes rettssikkerhet, sier forbundsleder i Norges Juristforbund, Kari Østerud. Juristforbundet mener at et skoleombud bør organiseres etter mønster av diskrimineringsombudet. Ordningen må inneholde sanksjonsmuligheter, enten ved at ombudet selv får makt til å ilegge sanksjoner eller ved at lovgiver oppretter en ankeinstans etter mønster av diskrimineringsnemnda. april, på Radisson SAS Atlantic Hotell. Felles fagdag med dommere og advokater skal være et bidrag til å få en felles forståelse for hvordan tvisteloven bør praktiseres. Fagdagen skal være en møteplass for å diskutere forventninger og problemstillinger i samarbeidet mellom aktørene i retten. Sør Rogaland krets minner om kurset i Berlin torsdag til søndag Det er fremdeles noen få plasser igjen. Det blir ajourføring ved advokat Per Racin Fossmark og fem timer etikk med advokat og dr. Juris Sverre Blandhol og filosof Jørgen Hanson. Lobbying in the EU How to represent and defend your interests in Brussels Training Workshop 7th 8th April, Le Chatelain All Suite Hotel, Brussels Registration and full agenda available online at Europarådet lanserer nettspill for barn Wild Web Woods er tittelen på nettspillet som Europarådet har lansert på tretten forskjellige språk. Spillet er konstruert for å lære barn om sikkerhet på nett, og bruker eventyrformen for å lede barna gjennom en rekke farer og overraskelser på vei til den fantastiske E-city. Spillet er beregnet for barn fra 7 til 10 år og finnes på engelsk, nederlandsk, finsk, fransk, tysk, gresk, ungarsk, italiensk, polsk, portugisisk, spansk, rumensk, russisk og tyrkisk. Lenke: popup.php?lang=en 68 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

69 Samtidig finner Oslo Tingrett ikke grunn til å omgjøre rettens avgjørelse 29. oktober i fjor om ikke å ta begjæringen om å oppnevne advokat Erling Moss som forsvarer, til følge. Ventelister for tvistelovsmøte i Oslo Det kom over 400 eposter med påmelding da Oslo krets inviterte til tvistelovsmøte i samarbeide med Oslo tingrett 27. februar. Den store salen har bare plass til ca 130 mennesker, og vi vurderer nå om vi kan greie å få til ett møte i tillegg, sier Inger-Johanne Hammer, sekretær for Oslo krets. Møtet vil vare i ca to timer og begynner med en kort velkomst og innledning fra kretsleder Også Magnus Lagabøter stilte krav til varemerke Arild Humlen og sorenskriver Geir Engebretsen. Deretter er temaet: Om tvistelovens krav til aktiv dommerstyring og konsekvenser for prosessfullmektigene. Innledning ved tingrettsdommer Liv Synnøve Taraldsrud og påfølgende diskusjon. Så følger en presentasjon av Oslo tingretts retningslinjer for behandling av sivile saker ved tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Til slutt er det en kommentar til ny tvistelov ved advokat Vidar Strømme. Tekst og foto: Kjetil Aambø Trodde du at varemerkebestemmelser og kvalitetskrav har sprunget ut av industrisamfunnets krav? Det er i så fall helt feil. Slike regler ble nedfelt allerede i Magnus Lagabøters landslov av Her finner vi de første bestemmelsene om varemerking og kvalitetskontroll. Jeg har funnet mange poenger i landsloven som faktisk passer godt aktuelle saker jeg har hatt, forteller formannen i Rettshistorisk forening, advokat Torvald C. Løchen. I følge landsloven ble det krevd at skjoldmakere skulle merke sine skjold med et symbol som var vedtatt av bymøtet, slik at hærmennene kunne vite hvem som hadde laget skjoldet dersom det var feil på det. Var ikke skjoldet merket, kunne det inndras til fordel for kongen. Varemerking og kvalitetskontroll var med andre ord noe de var opptatt av også for mer enn 700 år siden, konstaterer Løchen. Fascinerende Han synes også det er svært fascinerende at mennene som bisto Magnus Lagabøter med Landsloven, var velutdannede i juridisk tankegang og metoder etter studier ved ledende universiteter i høymiddelalderens Sør-Europa. I sin rettshistorie, Speculum Legale, som utkom i 2005, peker professor dr. juris Jørn Øyrehagen Sunde på at en av kongens medarbeidere hadde studert ved universitetet i Bologna og var doktor i romersk rett. Landsloven hørte til de fremste moderne lovverk i sin tid, og det skulle gå 350 år før vi fikk et tilsvarende perfekt metodisk lovverk i Norge år gamle spor I slutten av mars kommer professor Øyrehagen Sunde til Rettshistorisk Forening for å fortelle mer om disse juristene og det omfattende lovverket de sto bak. Tidligere i samme måned var arkeologen, professor Øystein Koch Johansen, foreningens gjest for å gi en innføring i verdens eldste lovgivning og babylonsk rettspraksis. Det finnes juridiske spor fra 2500 år f. Kr ut fra de behovene de hadde den gang for orden og regulering i landbruk og bykulturer. Disse sporene er med andre ord 4500 år gamle. Vi har alle hørt om Hammurabis lov fra 1750 f. Kr., men det finnes også stykker av juridiske lærebøker og mange dommer på tusener av steintavler. Det vil være tragisk om mye av dette er blitt ødelagt under krigshandlingene i Irak, sier Løchen og understreker at dette er en viktig del av våre kulturelle røtter. Norske dommere i Egypt På et av møtene i fjor var temaet de blandede domstoler i Egypt. Dette spesielle fenomenet varte fra 1875 til 1948 og hadde bakgrunn i et ønske fra egyptiske myndigheter om en egen domstol som kunne dømme i saker hvor europeiske interesser var involvert. De blandede domstolene hadde både egyptiske og europeiske dommere. Egypt mente dette var et tiltak som kunne stimulere europeiske etableringer i landet. Det var blandede domstoler både i Kairo og Aleksandria. To norske dommere hadde en periode ved disse domstolene. Rettshistorien er en viktig del av vår kulturarv, understreker advokat Torvald C. Løchen. Ivaretar kulturarven Rettshistorisk Forening ble stiftet for knapt to år siden. Formålet er å stimulere interessen for rettshistorien, også nyere historie og samtidshistorie. Dette er en viktig del av vår kulturarv, og jeg tror det er viktig å ha et allment samlingspunkt for den interessen ut over de faglige miljøene ved universitetene, sier Løchen, som selv fattet interesse for rettshistorien allerede under studietiden. Foreningen, som har rundt 60 medlemmer, har to møter i semesteret. Av praktiske grunner holdes grunner holdes møtene i Oslo, men vi har medlemmer fra Stavanger til Tromsø. Og vi har selvfølgelig plass til enda flere, sier Løchen. I tillegg til Løchen er følgende med i foreningens styre: Professor Dag Michaelsen, Rettshistorisk avdeling ved Universitetet i Oslo, konservator Johan Sigfred Helberg, Norsk Rettsmuseum i Trondheim, advokat Ian Kenworthy, Oslo og rådgiver Jan Hafsås, Øvre Romerike Tingrett. A D V O K A T B L A D E T MARS

70 Statsråd Advokat Hilde Foyn Bruun og konstituert lagdommer Yngvild Thue utnevnes til tingrettsdommere og konstituert tingrettsdommer Irene Utgaard Aasen konstitueres som tingrettsdommer ved Oslo tingrett med tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen bestemmer. Konstituert sorenskriver Rolf Ytrehus utnevnes til sorenskriver og konstituert tingrettsdommer Astrid Gjelsvik utnevnes til tingrettsdommer ved Heggen og Frøland tingrett med tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen bestemmer. Konstituert lagdommer Aksel-Bernhard Berggren utnevnes til lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett med tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen bestemmer. Jordskiftedommer Tore Fykse utnevnes til jordskifterettsleder ved Indre Hordaland jordskifterett med tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen bestemmer. Pensjonert sorenskriver Knut Sandvik konstitueres som ekstraordinær lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett med tiltredelse fra 1. mars 2008 til og med 31. desember Jordskifteoverrettsleder Magne Reiten konstitueres som jordskifteoverrettsleder ved Hålogaland jordskifteoverrett med tiltredelse fra og med 1. februar 2008 til og med 31. desember Professor dr. juris Henry John Mæland oppnevnes til setteriksadvokat for å behandle klagen og anmeldelsene fra Gunnar Grantangen. Politiadvokat Thorbjørn Klundseter utnevnes til statsadvokat ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter. Forlenget konstitusjon av konstituert lagdommer Ole Nyfløt som lagdommer ved Borgarting lagmannsrett med tiltredelse fra 8. mars 2008 til og med 23. mai Følgende medlemmer oppnevnes til et utvalg for å etterkontrollere lovgivningen om inngripende etterforskningsmetoder mv.: Leder: Sorenskriver Nils Terje Dalseide, Elverum, advokat John Christian Elden, Oslo, professor dr. juris Erling Johannes Husabø, Bergen, lagdommer Monica Hansen Nylund, Tromsø, politiførstebetjent Unni Irene Pedersen, Vadsø, professor dr. juris Dag Wiese Schartum, Oslo, assisterende sjef for ØKOKRIM Trond Eirik Schea, Oslo, prosjektdirektør Ingjerd Schou, Spydeberg, politiinspektør i PST Maria Collett Sælør, Bærum Følgende oppnevnes som særskilte meklingsmenn for perioden 1. mars 2008 til 28. februar 2010: Sorenskriver Geir Engebretsen, Bærum, Tinglysningsdirektør Anne Cathrine Frøstrup, Hønefoss. Generalsekretær Merete Smith, Advokatforeningen, Oslo, Advokat Elisabeth Stenwig, Oslo, Lagdommer Dag Stousland, Bærum, Lagdommer Carl Petter Martinsen, Bergen. Det oppnevnes et midlertidig billighetserstatningsutvalg III for en periode på tre år til å behandle søknader om billighetserstatning fra statskassen. Utvalget trer i kraft fra det tidspunkt Justis- og politidepartementet bestemmer. Advokat Merete A. Svartveit konstitueres som tingrettsdommer ved Oslo tingrett med tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen bestemmer. Politiadvokat Hilde Kjeksrud Sakariassen konstitueres som statsadvokat ved Agder statsadvokatembeter. Tinglysingsdirektør Anne Cathrine Frøstrup åremålsbeskikkes som direktør for Statens kartverk for 6 år med tiltredelse fra det tidspunkt departementet bestemmer. Rygge, Råde og Våler lensmannsdistrikter slås sammen til ett nytt lensmannsdistrikt. Lars Holo nominert til EELA-styret Tekst: Kjetil Aambø Lederen for Advokatforeningens lovutvalg for arbeidsrett, Lars Holo er nominert som norsk kandidat til styret i European Employment Lawyers Assocoation, EELA. Organisasjonen vedtok på generalforsamlingen i fjor å utvide medlemskretsen til også å omfatte advokater fra EØS-landene. Valget skjer på generalforsamlingen i Lisboa mai. EU spiller en stadig viktigere rolle i utviklingen av arbeidsrettslig lovgivning, understreker Lars Holo. Han peker på at lovgivningen innen EU de senere årene karakteriseres av flere viktige elementer. For det første er det traktatfestet at lovgivningen skal bidra til å gi EU en sosial dimensjon på et stadig høyere nivå for arbeidstakerne. For det andre skal l - ovgivningen styrke arbeidstakernes rett til medinnflytelse og minsterettigheter ved omstillinger og ved grenseoverskridende overføring av virksomhet. For det tredje skal lovgivningen, også på det arbeidsrettslige området, styrke arbeidet mot diskriminering og usaklig forskjellsbehandling på en rekke områder. Det er viktig å utvikle kontakter innen EU og utveksle erfaringer og kunnskaper med kolleger. Vi i Norden har viktige tradisjoner som vi bør formidle kunnskaper om, og vi har mye å lære av de tradisjonene som er utviklet i andre deler av Europa, sier han. Et veldig viktig poeng er at slike fora og nettverk kan styrke våre muligheter til påvirkning av og innsikt i utviklingen av nytt lovverk og nye handlingsprogrammer. EØS-avtalen er ikke en god erstatning for medlemskap på den måten, sier Holo. EELA er en organisasjon for advokater som hovedsakelig arbeider med arbeidsrett. Den arrangerer en konferanse hvert år. Konferansen gir gode muligheter til å skaffe seg bedre innsikt utviklingen av lovgivning og rettspraksis både i EUs organer og i medlemslandene. EELA er særlig viktig for privatpraktiserende advokater som ikke har de samme fora og kanaler som advokatene i organisasjonene i arbeidslivet har. 70 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

71 medlemsnytt Tillatelse til å være advokat ved Høyesterett Kim Dobrowen, Oslo Gudmund Knudsen, Oslo Leif Petter Madsen, Oslo Sveinung O. Flaaten, Oslo Nye medlemmer Synne Bjotveit, Stavanger Nils Blomhoff, Oslo Ragnhild Borgerud, Moss Magnus Buflod, Oslo Inger-Line Dingstad, Oslo Kaj Marsh Duesund, Oslo Georg Abusdal Engebretsen, Oslo Bjørn Frafjord, Stavanger Jannicke Juell Gevelt, Oslo Erik A.Grahl-Madsen, Bergen Inger-Johanne Grovassbakk, Trondheim Monica Eidem Haugen, Trondheim Marte Trægde Hauger, Oslo Geir Heivoll, Oslo Leif Magnus Holme, Oslo Vilde Aas Jakobsen, Oslo Ove Johnsgaard, Stavanger Herman Jorkjend, Oslo Marie Louise Boslev Jørgensen, Oslo Vidar Karlsen, Oslo Harald B. Knudtzon, Oslo Jannicke Krane, Svolvær Øyvind Molven, Oslo Monica Nøtland, Mosjøen Mariann Helen Olsen, Oslo Håkon Rosendahl, Oslo Martin Berggreen Rove, Oslo Harald André Ryen, Lillestrøm Carine Røkenes, Stavanger Tor-Axel Schwerdt, Stavanger Kamilla Silseth, Tønsberg Anne Marie Slettebø, Oslo Justine Cordier Svendsen, Oslo Marie Sølverud, Bergen Nina Cecilie Tennebekk, Bergen Hege Tveraaen Torvbråten, Slemmestad Ingfrid Oddveig Tveit, Jessheim Katrine Veslemøy Walhovd, Oslo Anders Wilhelmsen, Oslo Christian Zimmermann, Oslo Siri Trude Øvstebø, Bergen Vegard Sandø Austgulen, Bergen (gjeninnmeldt) Lars Christiansen, Oslo (gjeninnmeldt) Morten Kjær Enger, Stavanger (gjeninnmeldt) Benn Folkvord, Stavanger (gjeninnmeldt) Thomas Hem, Sandefjord (gjeninnmeldt) Arild André Riege, Fredrikstad (gjeninnmeldt) Vegard Sundsaasen, Oslo (gjeninnmeldt) Dagfinn Tynes, Stjørdal (gjeninnmeldt) Utmeldt aktive medlemmer Ellen Abrahamsen, Oslo Bjarne Bekkeheien, Stavanger Trude Merete Berg, Oslo Dag Kristen Bjørge, Oslo Jørn Dagfinn Bjørnhaug, Tromsø Petter Breivik, Oslo Andreas Cederkvist, Oslo Christine Hodt Dickens, Oslo Anette Cecilie K. Eckhoff, Oslo Arvid Eian, Moss Gøril Gyllan, Narvik Henriette H. Hartmann, Oslo Jason Hoida, Oslo Kjersti Jensen, Oslo Pål Ole Johansen, Stange Stefan Jørstad, Oslo Thomas Løkken, Oslo Marit Kristine Melby, Askim Annette Grevstad Myrhaug, Oslo Anders Mørland, Oslo Albert Fiddan Nilsen, Oslo Torhild Skumlien Nilsen, Stavanger Torbjørn Killi Olsen, Trondheim Christian Budsberg Pettersen, Oslo Marius Pilgaard, Oslo Martin Berggreen Rove, Oslo Ellen Birgitte Røsgaard, Oslo Camilla Raastad, Oslo Sverre Bernt Schistad, Trondheim Monica Solberg-Leinebø, Stavanger Mona Sollie, Oslo Øyvind Sollie, Oslo Per Spjelkaviknes, Oslo Jon Søland, Oslo Steinar Wiik Sørvik, Kristiansund N Birthe Taraldset, Bergen Frode Træland, Bergen Simen Tveten, Oslo Thomas Urdshals, Molde Magda Vakil, Oslo Bente Westgård, Nannestad Janicke Wiggen, Oslo Anna A. I. Zachariassen, Oslo Ellen Øien, Kongsvinger Marius Øvrebø-Engemoen, Sandvika Gøran Lunde Aarvik, Bergen Utmeldt pensjonist - medlemmer Johan Henrik Christiansen, Tønsberg Gustav Bing Dreyer, Oslo Arne Karlsen, Melsomvik Sverre Kjelland-Mørdre, Oslo Utmeldt passive medlemmer Cecilie Ask, Oslo Overgang aktivt medlemskap til pensjonist Arne Juel Fosse, Beitostølen Svein Skjønberg, Fredrikstad Overgang aktivt medlemskap til midlertidig fravær fra advokatvirksomhet Anine Tennøe, Oslo Vibeke Lærum Sundnes, Kjeller Mette Schjelderup Olaisen, Oslo Silje Klepp, Ørsta Nina Christin Hverven, Oslo Overgang passivt til aktivt medlemskap Marcus Indrevær, Bergen Terje Lund, Strømmen Overgang fra midlertidig fravær til aktivt medlemskap Ingjerd Lende Fausk, Stavanger Overført fra en krets til en annen Tone Perdy Lillestøl har flyttet fra Trøndelag krets til Troms krets John Alexander Rein har flyttet fra Oslo krets til Utlandet krets Kaare Christian Tapper har flyttet fra Utlandet krets til Oslo krets Jeanette Westlund Hegna har flyttet fra Oslo krets til Romerike krets Are Zachariassen har flyttet fra Oslo krets til Utlandet krets Audun Samnøen har flyttet fra Østfold og Follo krets til Oslo krets Mads Ole Haugen har flyttet fra Romerike krets til Oslo krets Johanne Ugulen har flyttet fra Oslo krets til Vestfold krets A D V O K A T B L A D E T MARS

72 nytt om navn Advokat Stein Løvold har skiftet stilling fra utviklingssjef/advokat i Hydro Texaco/YX, Oslo til advokat i Q-Park AS, Oslo Advokat Lars Nyborg har sluttet i Codex Advokat Harstad AS og startet opp i Advokatfirmaet Lov og Rett AS i Harstad Advokat Gunnar-Martin Kjenner har flyttet sitt kontor fra Hoffsveien i Oslo til Økern Torgvei (Gamle administrasjonsbygningen, Bjerke travbane) i Oslo Advokat Robert Fonn har flyttet sin virksomhet fra Fokusgården, Hafstadveien i Førde til Steinavegen i Førde Advokatene Kjell Stenersen og Klaus Stabell har begge sluttet i TrygVesta Forsikring, Oslo og er nå ansatt i Zurich Insurance Ireland Limited, Norwegian Branch, Oslo Advokat Anne-Turid Steinsvik i Advokatfirmaet A-TS as har flyttet sin virksomhet fra Bygdøy Allé i Oslo til Nobels gate i Oslo Advokat Randi Birgitte Bull har trådt ut av Langseth Advokatfirma DA, Oslo og har tiltrådt som partner hos Bull & Co Advokatfirma AS, Oslo Advokat Bjørn Andreas Krane har sluttet i Advokatfirmaet Østgård Wikasteen DA, Tromsø og er nå ansatt i Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, Tromsø Advokat Peer Sandborg har sluttet hos Lexit Advokat, Asker og er nå ansatt i Advokatfirmaet Grette DA, Oslo Advokatfullmektig Annette Asper har sluttet i Coop NKL BA, Oslo og har begynt hos If Skadeforsikring NUF, Lysaker nyttomnavn Navn: Peer Sandborg Stilling: Senioradvokat Arbeidssted: Advokatfirmaet Grette DA Hvorfor er navnet ditt med i denne spalten? Advokatfullmektig Kaare Christian Tapper har flyttet fra London kontoret til Advokatfirma Wikborg, Rein & Co. og tilbake til Oslo kontoret Advokat Hans Peder Bjerke har sluttet i Advokatfirma DLA Piper Norway DA, Oslo og tiltrådt som partner i Gram, Hambro & Garman Advokatfirma AS, Oslo Advokat Jon Kise har flyttet sin virksomhet fra Strømdaljordet i Skien til Grogata i Skien Advokatfullmektig Jeanette Westlund Hegna har sluttet i Advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund AS, Oslo og er nå ansatt i Advokatfirmaet Økland & Co DA, Lillestrøm Advokat Kristin Jensen har sluttet i Advokatfirma Sjødin, Meling & Co. DA, Stavanger og har begynt i Adius Advokater, Stavanger Advokat John A. Rein har flyttet fra Oslo kontoret til Advokatfirma Wikborg, Rein & Co. til Londonkontoret Advokat Are Zachariassen har flyttet fra Oslo kontoret til Advokatfirma Wikborg, Rein & Co. og er nå ved Singapore kontoret Advokatfullmektig Audun Samnøen har sluttet hos Din Advokatpartner AS i Fredrikstad og er nå ansatt i Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen, Oslo Advokat Espen Pihlstrøm har sluttet i Arntzen de Besche Advokatfirma AS, Oslo og er nå ansatt i Orkla ASA, Oslo Skifter arbeidssted fra egen advokatvirksomhet i Asker, og starter som senioradvokat i Advokatfirmaet Grette DA i Oslo. Trives du i yrket? Ja Utfordringer fremover? Jeg er tilknyttet forretningsområdet corporate/skatt i Grette, og skal fortrinnsvis arbeide med avgiftsrettslige spørsmål. Advokat Per-Kaare Svendsen har sluttet i Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS, Oslo og har trådt inn som advokat/partner i Legalteam advokatfirma DA, Oslo Advokat Roy J. Johansen har sluttet i TrygVesta Forsikring, Bergen og er nå ansatt som advokat i Frende Skadeforsikring AS, Bergen Advokatfullmektig Vidar Løhre har sluttet i Simonsen Advokatfirma DA, Oslo og er nå hos Advokatfirma Wikborg, Rein & Co., Oslo Advokat Ola Ø. Nisja har permisjon fra Advokatfirma Wikborg, Rein & Co., Oslo og er nå hos Regjeringsadvokaten, Oslo Advokat Anders Reiremo har permisjon fra Advokatfirma Wikborg, Rein & Co., Oslo og er nå ansatt i Schibsted ASA, Oslo Advokat Kirsten Reehorst har flyttet sin virksomhet fra Drammensveien i Oslo til Øvre Slottsgate i Oslo Advokat Åsfrid Betten har sluttet i Advokatfirmaet Hjort DA, Oslo og er nå ansatt i Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, Oslo Advokat Jan Erling Berg har sluttet i Posten Norge AS, Oslo og har begynt som juridisk direktør i ISS Facility Services AS, Oslo Advokat Eyvind Mossige har sluttet hos LO-advokatene i Rogaland i Stavanger og er nå advokat i Industri Energi, Stavanger 72 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

73 Advokat Bjørn S. Slåtta har sluttet i Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, Oslo og er nå ansatt i Petroleum Geo-Services ASA, Lysaker Advokat Mads Ole Haugen har sluttet i Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS, Skjetten og er nå ansatt i Advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund AS, Oslo Advokatfullmektig Therese Høyer Grimstad har sluttet i Advokatfirmaet Hjort DA, Oslo og er nå i Arntzen de Besche Advokatfirma AS, Oslo Advokat Vidar Helgheim har flyttet sin advokatvirksomhet fra Grensen i Oslo til Melkeveien i Oslo Advokat Øystein Solbakken har sluttet i Langseth Advokatfirma DA, Oslo og er nå ansatt i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Oslo Advokat Patrick J. Maloney har sluttet i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, Stavanger og er nå ansatt hos Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA, Stavanger nyttomnavn Navn: Anders Reiremo Stilling: Advokat Arbeidssted: Schibsted ASA Hvorfor er navnet ditt med i denne spalten? Jeg har gått fra stilling som fast advokat i Wikborg Rein & Co og begynt som advokat i Schibsted ASA. Trives du i yrket? Veldig godt. Det er et privilegium å få bryne hodet sitt på nye, spennende ting, hver dag. Utfordringer fremover? Jeg har et radiostyrt helikopter på kontoret. Utfordringen er å fly det helt inn til konsernsjefen uten å krasje, og fortrinnsvis med papirer festet på undersiden. Og dessuten å være med å løfte Schibsted til nye høyder. Advokat Birger Tennøe har sluttet i Advokatfirmaet Hjelseth, Kilstad & Borgen DA, Oslo og startet opp egen virksomhet i Oslo Advokatfullmektig Anne Taran Tjølsen har sluttet i Den norske Revisorforening, Oslo og er nå ansatt hos BDO Noraudit Advokater DA, Oslo Advokat Øystein Sandvik Foss har sluttet hos Notar Eiendom Bryggen AS, Bergen og er nå ansatt hos Codex Advokat Bergen AS, Bergen Advokatfullmektig Johanne Ugulen har sluttet i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, Oslo og er nå hos Advokatfirmaet Tenden & Co ANS, Tønsberg Advokat Lars O. Rogne har sluttet hos Marsh AS, Oslo og er nå ansatt hos Willis AS, Oslo Advokatfullmektig Tone Perdy Lillestøl har endret kontorsted fra Ernst & Young Tax Advokatfirma AS sitt kontor i Trondheim til kontoret i Tromsø Advokat Nicholas Sayer har for tiden permisjon fra Advokatfirmaet Rasmussen & Broch ANS, Bergen og er for tiden i Konkurransetilsynet, Bergen Advokat Christen Large har flyttet sin virksomhet fra Sandvika til Hosle Advokat Terje Marthinsen har sluttet i TrygVesta Forsikring, Oslo og er nå partner i Advokatfirma MNA Kogstad Lunde & Co DA, Oslo Advokat Stig Rune Østgaard har sluttet i ASK Advokat, Trondheim og er nå ansatt hos Advokatene Christian Wiig & Co AS, Trondheim Advokat Frode Andrè Moen har sluttet i Bryn Aarflot AS og er nå ansatt som advokat i Advokatfirmaet Økland & Co DA, Lillestrøm sammen med advokat Hilde Mo som har sluttet i stilling som politiadvokat ved Romerike politidistrikt og sammen med advokatfullmektig Jeanette Westlund Hegna som har sluttet i Advokatfirmaet Thommessen og advokatfullmektig Helge Grimstad som har sluttet hos Namsfogden i Oslo. Advokat Terje Marthinsen har sluttet i TrygVesta Forsikring og tiltrådt som partner i Advokatfirma Kogstad Lunde & Co. Advokat Claus Brynildsen har tiltrådt som partner i Advokatfirma Kogstad Lunde & Co. Sensitiv informasjon sendes via usikker e-post En undersøkelse gjennomført i desember 2007 for Protectoria, viser at norske bedrifter daglig sender konfidensiell informasjon via vanlig, usikker e-post. Undersøkelsen tar for seg deler av bedriftsmarkedet der behovet for å sende konfidensiell informasjon er tilstedeværende, og viser at 36 prosent sender denne type informasjon via e-post. Hele 34 prosent gjør deta daglig. Undersøkelsen viser at halvparten av respondentene mener det ikke er trygt å sende konfidensiell informasjon via vanlig e-post. Hele 32 prosent svarer at de ikke vet hvilke tiltak bedriften har iverksatt for å beskytte konfidensiell informasjon som sendes ut av bedriften. Kun 9 prosent oppgir at de benytter teknologi for å kryptere eller passordbeskytte konfidensiell informasjon. Resultatene fra undersøkelsen viser at den meste brukte kanalen for å sende konfidensiell informasjon ut av bedrifter er faks, bud eller brev og til en viss grad vanlig e-post. Blant advokater blir faks, bud eller brev i større grad benyttet enn gjennomsnittet (92 prosent). I totalutvalget er det 36 prosent som sender konfidensiell informasjon via vanlig e-post, og 34 prosent gjør det daglig. Ni prosent benytter kryptert eller passordbeskyttet e-post. A D V O K A T B L A D E T MARS

74 70 ÅR SIDEN Spørsmål om god sakførerskikk Sakfører L. representerte H som med sin bil hadde kollidert med en bil ført av statspolitibetjent N. I den anledning skrev sakfører L. en skrivelse til statspolitibetjent N., hvori han bl. annet uttalte: Er saken ikke ordnet av Dem innen den fastsatte frist, blir jeg nødt til å foreta skritt som jeg tror vil bli ubehagelige for Dem, uten at det var nærmerer angitt hvad disse skritt skulde gå ut på. Skrivelsen er av Justisdepartementet forelagt Sakførerforeningen med anmodning om å gi en uttalelse om sakfører L.s skrivemåte. Sakfører L. har forklart at han ikke har ment å foreta annet enn rettslige, lovlige skritt. Hovedstyret avga sådan enstemmig uttalelse: Man finner at den av Justisdepartementet påpekte uttalelse kanskje er noe ubehendig, men at uttalelsen på ingen måte kan sies å være i strid med god sakførerskikk. Man må anta at sakfører L. har siktet til de ubehageligheter som kunde følge av en dom som fastslo at statspolitibetjent N. hadde kjørt i strid med trafikkreglene. Man må derfor ta bestemt avstand fra statspolitichefens uttalelse om at sakførerens fremgangsmåte skulde være helt forkastelig. Rettslivet og pressen. Under henvisning til referatet fra hovedstyremøtet anmodes medlemmene om å innsende til kretsene rapporter om uriktige pressereferater i rettssaker. Kretsene bes sende disse rapportene videre til Hovedstyret med kretsens uttalelse. JUS-LIGHT Tyverisikker politibil Politiet i Berlin tester nå ut en helt ny type politibil som er helt tyverisikker. Den spesielle BMW en er utstyr med overvåkningskamera, elektroniske låser og andre systemer som sikre den. Selvfølgelig ble bilen stjålet! De to polititjenestemennene som testet bilen, hoppet ut av bilen for å løpe etter en biltyv, og de lot dørene stå åpne med nøklene i tenningslåsen. Å sole seg i glansen Noen liker å sole seg i andres glans og oppmerksomhet, uansett om den er positivt eller negativ, sier professor i sosialpsykologi ved NTNU, Arnuld Kolstad, til Dagbladet som forklaring på hvorfor noen frivillig blir advokat. Forsvarsadvokatene forsvarer de mest utstøtte i samfunnet. De påtar seg den belastningen det er å stå på de svakeste side, og ser på jobben de gjør som uhyre viktig. De er heller ikke opptatt av å få ros fra de mektige i samfunnet, sier professoren som tilføyer at: Mens forretningsadvokater nok er mer opptatt av å tjene mye penger og sole seg i glansen av de rike og mektige, tenker forsvarsadvokatene nærmest motsatt. Dette oppstår trolig allerede i studietiden, sier professoren. Vi anbefaler at Forsvarergruppen inviterer denne mannen på julebordene fremover. Dagbladet Utakk er verdens lønn I defended about one hundred forty people for murder in this country and I think in all of the cases I received just one Christmas card from all of these defendants. Advokat Samuel Leibowitz Det er av sine egne man skal ha det I It is lawyers who run our civilization for us our governments, our businesses, our private lives... We cannot buy a home or rent an apartment, we cannot get married or try to get divorced, we cannot leave our property to our children without calling on the lawyers to guide us. To guide us, incidentally, through a maze of confusing gestures and formalities that lawyers have created... The legal trade, in short, is nothing but a high-class racket. Fred Rodell, Professor of Law, Yale University 74 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

75 50 ÅR SIDEN Fra Hovedstyremøtet 1. mars Representantskapsmøte Møtet holdes i Oslo Handelstands Forenings lokaler tirsdag den 16. september 1958 kl 10,00. Hovedstyret besluttet i møte den 24. februar 1958 å fastsette følgende foreløpige D a g s o r d e n : 1. Navneopprop 2. Oppnevnelse av valgkomite. 3. Hovedstyrets årsberetning, regnskap med revisjonsinnberetning og valg av revisor. 4. Hovedstyrets budsjett for 1958/ Krigsfondet: Regnskap med revisjonsberetning 6. Endring i vedtektenes Sakføreres sikkerhetsstillelse overgang til erstatningsfond. Det er av sine egne man skal ha det II When will there be too many lawyers? Never. Thomas E. Brennan, President, Thomas M. Cooley Law School 8. Sakførernes Aldershjem. 9. Juridisk Oppslagsbok. 10. Revisjon av sakførere. 11. Sakførerforeningens prisoppgaver fastsettelse av belønningens størrelse. 12. Sakførerforeningens 50-års jubileum. 13. Valg. 14. Fastsettelse av stedet for neste års representantskapsmøte. 15. Diverse. Økonomisk støtte Referertes brev fra fru Ingrid Nagelstad til Sakførerforeningen, datert 15. januar 1958 hvori hun oppplyser at ovennevnte ungarske flyktning og hans familie har sterkt behov for hjelp. Hovedstyret besluttet å bevilge dr. juris Vermes et bidrag stort kr ,. Fremleie Det er av sine egne man skal ha det III The United States is the greatest law factory the world has ever known. Charles Evans Hughes, Supreme Court Justice Det er av sine egne man skal ha det IV... ours is a sick profession marked by incompetence, lack of training, misconduct and bad manners. Ineptness, bungling, malpractice and bad ethics can be observed in court houses all over this country every day... these incompetents have a seeming unawareness of the fundamental ethics of the profession. Chief Justice Warren Burger Det er av sine egne man skal ha det V I get paid for seeing that my clients have every break the law allows. I have knowingly defended a number of guilty men. But the guilty never escape unscathed. My fees are sufficient punishment for anyone. Advokat F. Lee Bailey I HJØRNET: Det er av sine egne man skal ha det VI The public regards lawyers with great distrust. They think lawyers are smarter than the average guy but use their intelligence deviously. Well, they re wrong. usually they re not smarter. Advokat F. Lee Bailey Det er av sine egne man skal ha det VII I m not an ambulance chaser. I m usually there before the ambulance. Advokat Melvin Belli Fremleie er imot forutsetningene for den som har stamtre. Tegningen er hentet fra Juridisk billedbok, som utkom for 70 år siden. Paul Lorck Eidem og Albert Wiesener er forfatterne bak dette uhøytidelige juridiske leksikon. A D V O K A T B L A D E T MARS

76 Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks: TESTAMENTARISKE GAVER fritatt for arveavgift Kreftforeningens arbeid er hovedsakelig basert på gaver og innsamlede midler fra befolkningen. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Kreftforeningen er fritatt for arveavgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kreftsaken til gode. Kontonummer GAVER MED SKATTEFRADRAG Gaver (bidrag) til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens 44). For beløp over kr 200,- sendes særskilt kvittering. For beløp over kr ,- gjelder spesielle regler. Kontonummer Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 OVER HALVPARTEN OVERLEVER NÅ KREFT Kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Takket være viktig forskning og god behandling blir nå over halvparten friske. Men ifølge Kreftregisteret er det ventet en betydelig økning i antall nye tilfeller frem mot år 2020, utover de som nå årlig rammes her i landet. KREFTFORENINGEN FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen het tidligere Den Norske Kreftforening, som var et resultat av sammenslåingen mellom Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse og Landsforeningen mot Kreft. SAMMEN SKAPER VI HÅP Kreftforeningen som er landets største bidragsyter innen kreftforskning er en landsdekkende organisasjon. Mer om våre innsatsområder finnes på Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Ring oss på Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum 0101 Oslo telefon: faks: servicetorget@kreftforeningen.no bankgiro: foretaksnr. NO MVA < kreftforeningen.no 76 MARS 2008 A D V O K A T B L A D E T

77 ANNONSEINDEX Bransje Annonser Side Data / Programvare WinDbo 29 Økonomi og forsikring March 5 Silver Fripolise 2 Skagen Fondene 19 Klær / biler Edvins klær 22 Pallan Søm 63 Kurs / arrangementer: Bergen Døvesenter 46 Adv.firma Grette Foredrag 7 Diakonhjemmet høgskole /konflikthåndtering 35 DNA- Jubileumsarrangementer 23, 32 JUS 15 Humanitære organisasjoner: Den Norske Kreftforening 76 Nasjonalforeningen 76 Redd Barna 77 SOS Barnebyer 77 Patenter Bryn & Aarflot 10 Stilling / plass ledig Advokatpraksis til salgs 62 Adv.f. Consilium 64 Adv.f. Haugland & Co 63 Adv.f. Jareld 65 Adv. P. Karlsen 62 Adv.f. Ness & Co 64 Domstoladministrasjonen 65 Som advokat får du kanskje henvendelser fra klienter som vurderer å gi en gave til et veldedig formål. Taksering: Norges Takserings Forbund 18 Translatører: Amesto 9 Forenede Translatører 8 Language Power Center 20 Legaltrans 4 Translatørservice 46 Bøker / Tidsskrifter: Cappelen akademisk 45 Universitetsforlaget 47 Tjenester og oppdrag: Adv. Bang + Regnarsen Tyskland 15 DNA Advokatenhjelperdeg 41 Lawfirm H.M. Soroy California 62 7-fjellesgruppen 11 Finansavisen 31 En testamentarisk gave til SOS-barnebyer er en gave til fremtiden. SOS-barnebyer har i over 50 år høstet anerkjennelse for sin barneby-modell, med fokus på omsorg i små familie-enheter. Vår oppgave er å ta hånd om foreldreløse barn, og gi dem omsorg, trygghet og skolegang. SOS-barnebyer driver aktiv virksomhet i 131 land. tlf: A D V O K A T B L A D E T MARS

78 B Retur til: Den norske Advokatforening Kr. Augustsgt. 9, 0164 OSLO PÅ VEGGEN Advokatbladet spør i denne serien advokater hva slags kunst de har på kontorveggen. Tore Brænden kjøpte et maleri av Arne Martinsen i begynnelsen av malerens karriere. Det har Kongsvinger-advokaten ikke angret på. Arne Martinsen er født i Eidskog i 1930 og var en venn av Hans Børli, noe man nesten kan se i bildene hans. Martinsen fordypet seg i de omkringliggende store skoger med dets mystikk, lys og storslagenhet. Noe av storslagenheten havnet på et lite kontor i Kongsvinger, noe klienter med kunnskap om kunst bemerker. Tore Brænden Tore Brænden var en periode svært opptatt av kunst. For 30 år siden kjøpte han maleriet som nå henger over kontorpulten hans. Muligens fordi det ikke er plass til mer kunst hjemme? Jeg kjøpte i lang tid opp en del kunst til hjemmet, men måtte etter hvert brekke opp hele veggen for hvert nytt bilde, og til slutt orket jeg ikke lengre flytte på bildene. Arne Martinsen havnet her på grunn av plassmangel, og at det skilte seg ut fra de andre bildene, sa Brænden. Sammen med Arne Martinsen og andre kunstnere har også Kåre Tveter fått plass hjemme hos Tore Brænden. Kåre Tveter er kjent som lysets maler ; naturens og antydningenes kunstner.brænden er opptatt av fargene og lyset disse bildene gir. Favorittkunstneren er imidlertid Jacob Weidemann og nasjonalromantikerne som Tidemand og Gude med flere. Det siste er antakelig utenfor rekkevidden, men en fargesprakende Weidemann burde vel få plass hjemme eller på jobb? Om ikke annet kan han jo selge noen av de øvrige? Tveter stiger jo, men jeg er redd for at han produserer for mye. Men, hadde jeg hatt en million ekstra ville jeg ha kjøpt Weidemann. Vi har forresten en god kunstner her som nok blir kjent etter hvert; Wanda Elisabeth Hareim. På vigselsrommet i Kongsvinger Tinghus er det et bilde av henne, og jeg liker fargene, sier Brænden. Hareim gikk i lære hos Widemann, så det er forståelig. Men, Tiedemand og Gude og de andre nasjonalromantikerne? - Jeg er født og oppvokst i Oslo, og gikk ofte på Nasjonalgalleriet da jeg var gutt, og ble fashinert av disse. Men, non-figurativt er ikke min stil, forklarer Brænden.