Arkeologisk rapport ved Camilla Zinsli og Asle B. Olsen

Transkript

1 Arkeologiske undersøkelser av forhistoriske dyrkningsspor fra yngre steinalder til yngre jernalder. Bavallsvegen, Gjerde, gbnr. 54/1, Voss kommune, Hordaland. Arkeologisk rapport ved Camilla Zinsli og Asle B. Olsen Botanisk rapport Nr ved Lene S. Halvorsen Seksjon for ytre kulturminnevern 2011

2 1. Innledning Områdebeskrivelse Bakgrunn Registreringen Tidligere funn Hovedundersøkelsen Problemstillinger Metode og forløp Resultater Beskrivelse av profiler og lagfølger Profil 1 i sjakt Profil 2 i sjakt Profil 3 i sjakt Profil 10 i sjakt Profil 5 i sjakt Profil 9 i sjakt Beskrivelse av strukturer C dateringer Dateringer fra profil 1, sjakt Dateringer fra profil 2, sjakt Dateringer fra profil 3, sjakt Botaniske resultater Sammenfattende tolkninger Vedlegg A. Fotoliste. Vedlegg B. Liste over vitenskapelige prøver. Vedlegg C. Innmålinger fra Voss kommune. Vedlegg D. Dateringsresultater. Vedlegg E. Botanisk rapport v/ Lene S. Halvorsen. Vegetasjonshistorisk undersøkelse på Bavallen. Gjerde gbnr. 54/1, Voss kommune, Hordaland. Nr Liste over figurer og tabeller: Figur 1. Oversiktskart. Figur 2. Flyfoto. Gjerde ligger på venstre side av Bavallsveien, og Trodo på høyre. Figur 3. Oversiktsfoto over planområdet. Stikkene markerer veitraseen sett mot SØ. Figur 4. Panorama over utgravningsområdet etter ferdig graving. Figur 5. Plantegning over sjakter, felt, profiler og strukturer. Figur 6. Profiltegning av profil 1. Figur 7. Foto av profil 1 tatt mot NØ. Figur 8. Profiltegning av profil 2. Figur 9. Foto av profil 2 tatt mot N. Figur 10. Foto av profil 3 tatt mot NØ. Figur 11. Profiltegning av profil 3. Figur 12. Profiltegning av profil 10. Figur 13. Foto av profil 10 tatt mot N. Figur 14. Plan og profiltegninger av S 10, grøfter og staurhull. Figur 15. Foto av S 10, grøfter i plan tatt mot NØ. Figur 16. Foto av den sørlige grøften etter formgraving. Staurhullene er markert med svarte ringer tatt mot NV. Tabell 1. Dateringsresultater.

3 1. Innledning Resultatene fra den arkeologiske undersøkelsen på Gjerde, gbnr. 54/1 i Voss kommune skal presenteres i denne rapporten. Ved hjelp av arkeologiske og botaniske metoder ble det avdekket forhistoriske dyrkningsspor fra sen steinalder til yngre jernalder. Utgravningen ble gjennomført i tidsrommet De ansvarlige for den arkeologiske undersøkelsen var prosjektleder Asle Bruen Olsen og feltleder Camilla Zinsli ved Bergen Museum, seksjon for ytre kulturminnevern. Lene S. Halvorsen ved De naturhistoriske samlinger, Bergen Museum, samlet inn botaniske prøver i felt den Hun er også ansvarlig for den botaniske rapporten (vedlegg E). Gravemaskinfirma Nesheim maskinstasjon med maskinfører Anders Nesheim ble brukt under avdekkingen. Digital innmåling ble utført av Oddbjørn Dale ved Statens vegvesen. 2. Områdebeskrivelse Bavallen ligger ca. 3 km nord for Voss sentrum (figur 1). Landskapet på Bavallen er preget av jordbruksland og spredt gårdsbebyggelse. Gjerde gbnr. 54/1 ligger rett vest for fylkesvei 315, Bavallsveien (figur 2 og 3). Denne fungerer som hovedvei opp til skisenteret på Bavallen. Undersøkelsesområdet ligger på en mindre moreneterrasse, og marken har i senere tid blitt brukt til beite- og gressmark. Landskapet på Gjerde er ellers brattlendt, og stiger brått mot vest. Figur 1. Oversiktskart. 1

4 Figur 2. Flyfoto. Gjerde ligger på venstre side av Bavallsveien, og Trodo på høyre (foto fra Gislink.no). Figur 3. Oversiktsfoto over planområdet. Stikkene markerer veitraseen, sett mot SØ (foto C. Zinsli) 3. Bakgrunn Kultur- og idrettsavdelinga ved Hordaland fylkeskommune mottok varsel om oppstart av planarbeid utarbeidet av Statens vegvesen. Reguleringsplanen gjaldt en del av fylkesvei 315 som fører opp til skianlegget, reiselivsvirksomheter og hyttefelt på Bavallen. Hovedformålet med planen er å utbedre/legge om veitraseen for å bedre trafikksikkerhet og tilkomst opp til Bavallen. I brev av ga fylkeskommunen faglige innspill til oppstartsvarselet, der det ble varslet om behov for arkeologiske registreringer i området for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Samtidig kom en tilrådning om å vurdere en helhetlig plan for vei fra Bavallen helt ned til Europaveien, da en halvveis plan kunne legge føringer med store konsekvenser for automatisk fredete kulturminner og andre verneverdige kulturminner i området. Strategi- og næringsavdelinga ved Hordaland fylkeskommune fulgte opp dette med merknader til oppstart av planarbeidet i brev av Reguleringsplanen ble lagt ut på offentlig ettersyn i perioden De arkeologiske registreringene ble gjennomført i tidsrommet og av arkeologene Ann Katrine Sivertsen, Ambjørg Reinsnos og Trond Linge ved Kultur- og idrettsavdelingen ved Hordaland fylkeskommune (Sivertsen 2008). En lokalitet med automatisk fredete kulturminner ble påvist ved registreringen, askeladden id. nr I brev datert fremmet Hordaland fylkeskommune dispensasjon fra kulturminnelovens 8.4 ledd for denne lokaliteten. Riksantikvarens avgjørelse om dispensasjon etter 8.4. ledd i Lov om kulturminner ble gitt i brev av Her påpekes det vilkår om at granskninger begrenses til den del av kulturminnet som i henhold til planen vil bli direkte berørt av tiltaket. 2

5 4. Registreringen Den arkeologiske registreringen avdekket en lokalitet med forhistorisk dyrkning, id (Sivertsen 2008). Reguleringsplanen omfattet både gården Gjerde på vestlig side av Bavallsveien, og Trodo gbnr. 55/1 på østlig side. Innledningsvis ble det gravd prøvestikk, og da i hovedsak på vestlig side av veien. I fire av prøvestikkene på Gjerde var det et trekullholdig dyrkningslag som ble radiologisk datert f.kr. dvs. førromersk jernalder. Undersøkelsen ble videre foretatt med maskinell sjakting. På Trodo ble det lagt 6 søkesjakter. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i disse. På Gjerde ble til sammen 7 søkesjakter avdekket. I tre av disse kunne det observeres spor etter forhistorisk dyrkningsaktivitet. To av sjaktene viste sekvenser med to dyrkningslag. I den tredje ble det påvist en åkerreinssituasjon. 4.1 Tidligere funn Det var ikke registrert kulturminner på gårdene Gjerde eller Trodo før fylkeskommunens undersøkelser. De nærmeste kjente fredete kulturminner er gravhaugene på gårdene Gjerdeskvål gbnr.60/3 (id 60494), og Skulestad gbnr.58/58 (id 25678). 5. Hovedundersøkelsen 5.1 Problemstillinger Bergen Museum har ikke gjennomført arkeologiske utgravninger i Voss kommune på svært mange år, og det er ikke tidligere foretatt undersøkelser av agrarhistoriske lokaliteter. Vi vet lite om når det tidligste jordbruket ble tatt opp i Voss, og hvor de forhistoriske gårdene har ligget. En særegen kvalitet ved mange vestnorske dyrkningslokaliteter er deres stratifiserte oppbygging. De gode bevaringsforholdene på disse lokalitetene gjør det mulig å belyse en helhetlig dyrkningshistorie fra flere perioder i forhistorien. En slik akkumulasjon kan være et resultat av rasaktivitet som har forseglet eldre jordlag. En annen forklaring kan være gjenbruk av de samme områdene over tid i kombinasjon med gode bevaringsforhold, samt mindre intensiv bruk av tunge jordbruksmaskiner i nyere tid. Ofte finner en de forhistoriske lagene i ansamling ved åkerkanter/reiner og i bakketeiger. De vestnorske jordbrukslokalitetene kan brukes som et ledd i en prosess for å oppnå en forståelse av hvordan de forskjellige landskap har blitt utnyttet i ulike perioder. I Sogn og Fjordane har det blitt utført grundige undersøkelser av stratifiserte dyrkningslokaliteter i de senere år, og til sammen kan disse danne et bilde av de forhistoriske jordbruksaktivitetene i kyst- og fjordlandskapet. Resultater fra disse undersøkelsene kan derimot ikke brukes som en regional generalisering, på grunn av manglende 3

6 undersøkelser i Vestlandets innlandssoner. Når det gjelder bosetningsspor fra jernalderen er Voss en av de tettest bosatte bygdene på Vestlandet, og har et rikt tilfang av gravhauger som lokaliserer gård og bosetning i forhistorisk tid. Vi har derimot fortsatt manglende opplysninger om jordbruket knyttet til disse bosetningene. Denne undersøkelsen av jordbruksspor har derfor potensielt stor betydning. 5.2 Metode og forløp Et areal på ca. 700 m 2 ble avdekket maskinelt ved denne undersøkelsen. Dette arealet omfattet fem sjakter og tre mindre felt (figur 4 og 5). Undergrunnsnivået ble manuelt finrenset med krafse og graveskje. Ut fra undersøkelsens problemstillinger og forutsetninger ble det lagt en hovedsjakt (sjakt 1) i nord- sørgående retning langs traseen til den planlagte veien. Sjakten var ca. 130 meter lang og 3 meter bred. Vinkelrett på denne ble det gravd to mindre sjakter mot øst, sjakt 3 og 4. På den vestlige siden av hovedsjakten ble det avdekket en ca. 40 meter lang sjakt (sjakt 2). Denne lå i vest-nordvestlig øst-sørøstlig retning. Sjakt 5 fulgte samme retning på østlig side av sjakt 1. Hensikten med de fem sjaktene var å avdekke profiler som kan gi informasjon om dyrkningens faser og omfang. Til sammen ble 10 profiler renset opp. Et utvalg av profilene med best lagoppløsning ble dokumentert med foto og tegning. Fra tre profiler ble det tatt ut prøver til paleobotanisk analyse (vedlegg E). Dateringsprøver ble tatt ut fra de mest signifikante dyrkningslag i profilene. På tre steder ble sjakt 1 utvidet til mindre felt. To felt ble åpnet i sjaktens sørlige ende, der terrenget flatet ut mot Bavallsveien. Det tredje feltet ble åpnet nær sjaktens høyeste nivå i nord der det bl.a. ble avdekket forhistoriske dreneringsgrøfter (se avsnitt 6.2, S 10). Feltene ble åpnet opp i den hensikt å undersøke undergrunnen for eventuelle ardspor eller andre forhistoriske strukturer. De relativt få strukturene som ble påvist ble renset opp, fotografert og tegnet/målt inn. De ble så snittet og profilene ble tegnet. Dateringsprøver ble samlet inn fra prioriterte kontekster. Figur 4. Panorama over utgravningsområdet etter ferdig graving, tatt mot Ø (foto C. Zinsli). 4

7 Figur 5. Plantegning over sjakter, felt, profiler og strukturer (kartgrunnlag og innmåling fra Voss kommune, ill. C. Zinsli). 5

8 6. Resultater I flere av de undersøkte sjaktene på Gjerde ble det gjort funn av forhistoriske dyrkningslag av forskjellig karakter. Dateringsmessig strekker disse lagene seg i tid fra sen steinalder til yngre jernalder. Undersøkelsen avdekket til sammen 4 strukturer i undergrunnen. 6.1 Beskrivelse av profiler og lagfølger Profil 1, 2 og 3 ble prioritert i forhold til botanisk prøveuttak og radiologiske dateringer. Disse ble derfor nøye tegnet og fotografert. Fra profil 10 foreligger en datering. Profil 5 og 9 ble tegnet og fotografert. De resterende profilene, profil 4, 6, 7 og 8 ble kun fotodokumentert og blir dermed ikke nevnt videre Profil 1 i sjakt 2 Profil 1 dokumenterer en relativt mektig akkumulasjon av dyrkningslag i en liten bakkeknekk, fra 0 til 5 meter i den vestlige delen av sjakt 2 (figur 6 og 7). Til sammen kunne det skilles ut 10 morfologisk forskjellige lag, som hadde størst utbredelse midt i profilen. Sedimentasjonen hadde her en mektighet på knapt 1 meter. Mot øst og vest nullet noen lag ut, og de resterende ble tynnere. Figur 6. Profiltegning av profil 1 (ill. C. Zinsli). 6

9 Figur 7. Foto av profil 1 tatt mot NØ (foto C. Zinsli). Topplaget i profilen (lag 1) besto av torv og brun humusholdig sand. Dette utgjorde den moderne dyrkningen. Under dette lå et mørk brunt lag sammensatt av humusholdig sand, grus og en del stein. Dette laget, lag 2, ble antatt å representere det yngste bevarte forhistoriske dyrkningslaget i profilen. I østlig del av profilen kunne det skilles ut et lag med høyt organisk innhold, sammensatt av mørk brun humusholdig sand/silt (lag 3). Laget ble tolket som et mulig vekstlag. Lag 4 begrenset seg i den midtre delen av profilen. Lagsammensetningen var gulbrun humusholdig sand og grus. Også dette tolkes som et forhistorisk dyrkningslag. Midtre del av profilen defineres av et markant mørk brunt til brunsvart humusholdig sandlag (lag 5), åpenbart et forhistorisk dyrkningslag. Lag 6 lå i en lomme under lag 5, og besto av mørk brun humusholdig sand med høyt organisk innhold. I likhet med lag 3 hadde dette karakter som vekstlag. En linse av et erosjonslag av brungul humusholdig sand og grus (lag 7) lå i forbindelse med lag 8. Lag 8 kunne følges i den vestlige delen av profilen, og besto av brunsvart humusholdig sand og silt. Laget var spettet med trekull, og må knyttes til forhistorisk dyrkning. Lag 9 var et mektig lag av grå fyllittholdig sand og grus, med bestanddeler av humus og kullfragmenter. Laget skilte seg fra de øvrige dyrkningslagene. Trolig representerer dette laget en naturlig avsetning med rester etter tidlig forhistorisk rydning og dyrkning. Undergrunnen (lag 10) var av gulbrun sand Profil 2 i sjakt 2 Dyrkningsprofil 2 ble dokumentert i en markant bakkeknekk i sjakt 2, ca. 7 meter øst for profil 1. Det ble her avdekket en åkerreinsituasjon bestående av 9 observerbare lag (figur 8 og 9). I østlig og vestlig kant av den dokumenterte profilen var jordlagsdybden ca. 50 cm. Midt i profilen var det en opphopning av lag (rein), og dybden økte til ca. 1 meter. Lag 1 var gjennomgående, med torv 7

10 og brun humusholdig moderne dyrkningsjord. Under matjordslaget i den østlige delen av profilen lå lag 2. Dette var sammensatt av lys brun steinfri humusholdig sand, og representerer trolig en sen forhistorisk dyrkning. I flukt med lag 2 i vestlig del av profilen lå et gråsvart lag av humusholdig sand spettet med trekull (lag 3), trolig et forhistorisk dyrkningslag. Lag 4 var en lomme av mørk brun steinfri humusholdig sand med spredt trekull. Lag 5 var satt sammen av mørk gråbrun humusholdig sand spettet med trekull. På grunnlag av likheter i lagsammensetning kan lag 4 og 5 sees som et og samme lag. Begge lagene må antas å representere forhistoriske dyrkningslag. Lag 6 var en rest av et brunsvart humusholdig sandlag spettet med trekull, og representerer en forhistorisk dyrkning. Under lag 5 og 6 lå et lyst brunt humusholdig lag av fin sand (lag 7). Dette inneholdt en del større stein og spredt trekull. Trolig representerer dette en forhistorisk dyrkning, men kan for den del være dannet av erosjonsaktivitet. Det nederste laget som kunne skilles ut besto av brun til gråbrun humusholdig silt (lag 8). Laget var svært trekullholdig, og må sees som en tidlig forhistorisk rydning eller dyrkning. Undergrunnen (lag 9) besto her av gulbrun sand, silt og grus. Figur 8. Profiltegning av profil 2 (ill. C. Zinsli). 8

11 Figur 9. Foto av profil 2 tatt mot N (foto C. Zinsli). Figur 10. Foto av profil 3 tatt mot NØ (foto C. Zinsli) Profil 3 i sjakt 3 Profil 3 ble lokalisert i en tverrsjakt mot øst (sjakt 3), lagt ut fra sjakt 1 i dens nordlige del. Her var det en forsenkning som hadde et relativt mektig stratifisert sediment av forhistoriske dyrkningslag. Jordlagsdybden var opptil 80 cm, og det kunne observeres 12 morfologisk forskjellige lag (figur 10 og 11). Figur 11. Profiltegning av profil 3 (ill. C. Zinsli). 9

12 Lag 1 utgjorde torv og moderne dyrkning, brun humusholdig sand. Laget under (lag 2) var sammensatt av lys brun humusholdig sand, og synes å representere en dyrkning i historisk tid. Det samme gjaldt lag 3, som var en lomme av brun humusholdig sand, grus og stein. Lagene 4-6 var tynne lagrester som begrenset seg innenfor den vestlige delen av profilen. Lag 4 var mørk brunt med høyt organisk innhold, bestående av humusholdig sand og silt. Under lå lag 5 som var et lag av lys brun humusholdig sand og grus. Lag 6 hadde like bestanddeler og farge som lag 4. Disse tre lagene tolkes som mulige sene forhistoriske dyrkningslag. Mellom lag 2 og 8 lå en linse av mørk brun, svært organisk, humusholdig sand og silt (lag 7). Lag 8 besto av gråbrun humusholdig trekullholdig sand og grus. Det strakk seg i hele profilens lengderetning, kun brutt av lag 3. Laget ble antatt å representere en forhistorisk dyrkningsaktivitet. Under dette lå lag 9, et svart humusholdig sandlag spettet med mye trekull. Lag 10 var sammensatt av gråsvart humusholdig sand med mye trekull. Begge disse lagene hadde karakter av forhistoriske dyrkningslag. I bunn mot undergrunnen lå et tynt lag, lag 11. Dette besto av svart humusholdig sand og grus og var svært trekullholdig. Laget representerer den tidligste rydning eller dyrkning på stedet. I bunn lå sterile masser av gulbrun steinholdig sand og grus (lag 12) Profil 10 i sjakt 5 Profil 10 i sørlig ende av sjakt 5 viste tre lag med en total jordlagsdybde på ca. 50 cm (figur 12 og 13). Disse lagene var bevart i bakkeknekken ned mot Bavallsveien. Torven og den moderne dyrkningsjorden utgjør lag 1. Under denne lå et forhistorisk dyrkningslag (lag 2) sammensatt av mørk brun humusholdig sand og grus, spettet med lys brun sand. Undergrunnen (lag 3) besto av lys rødbrun grus og sand. Figur 12 (venstre). Profiltegning av profil 10 (ill. C. Zinsli). Figur 13 (høyre). Foto av profil 10 tatt mot N (foto C. Zinsli). 10

13 6.1.5 Profil 5 i sjakt 4 Profil 5 lå i en tverrsjakt til sjakt 1 i hellingen mot øst (sjakt 4), lokalisert ca. 20 meter sør for sjakt 3. I en svak bakkeknekk kunne det defineres en profil sammensatt av 9 lag, hvor lag 1 og 2 representerte torv og moderne dyrkningslag. Lag 3 var mørkere enn det overliggende laget (2), og besto av humusholdig sand og grus. Trolig representerer dette en dyrkning i historisk tid. Lag 4 var en lomme av lys rødbrun sand og grus. Sannsynlig et resultat av en erosjonsaktivitet. Under lag 2 lå en linse av humusholdig grusholdig sand, lag 5. Denne kan tolkes som en rest av forhistorisk dyrkning, men kan også være resultatet av en erosjon. Lag 6 var et lag av brun til mørk brun humusholdig sand/silt, og representerer en forhistorisk dyrkning. Et mørkt brunsvart lag (lag 7) bestående av humusholdig sand og grus lå under lag 6. Laget var spettet med lys sand og noe trekull, og må også ses som et forhistorisk dyrkningslag. Lag 8 var et blandingslag av mørk gråbrun humusholdig sand og lys rødbrun grus og sand. Undergrunnen (lag 9) var lys rødbrun sand og grus. En dateringsprøve ble tatt ut fra lag 8. Da det ble avdekket andre, mer interessante kontekster ved undersøkelsen ble det ikke prioritert å sende inn denne til 14 C analyse Profil 9 i sjakt 1 Profil 9 var lokalisert i den sørlige hellingen i sørlig ende av sjakt 1. I profilen mot sørvest kunne det skilles ut 4 lag. Lag 1 utgjorde den moderne dyrkningen og var sammensatt av mørk brun humusholdig sand. Under dette lå lag 2, et forhistorisk dyrkningslag av gråbrun humusholdig sand. Lag 3 var et lag av brunsvart humusholdig sand spettet med trekull, også dette ble antatt å være et forhistorisk dyrkningslag. Undergrunnsmassen (lag 4) var rødgul sand, grus og stein. Profil 9 ble ikke prioritert i forhold til andre profiler undersøkt ved denne gravingen, da disse viste seg å inneha et større grunnlag for informasjon. 6.2 Beskrivelse av strukturer I felt 2 ble det avdekket en grøft, S 7. Grøften var ca. 2 meter lang og 40 cm bred, og tydelig avgrenset med en fyllmasse av brun humusholdig sand og grus, spettet med kull. En halv meter av grøften ble formgravd, og i profil var den 3-4 cm dyp. Grøften ble ikke datert. Ut fra form og fyllmasse er den trolig forhistorisk. S 8 var en oval, steinfylt grop avdekket i den sørlige delen av sjakt 1. I profil hadde strukturen buete sidekanter med en flat bunn. Fyllmassen besto av fyllitt blandet med gråbrun siltig humus. Ut mot kantene av gropen var det kullholdig humusholdig sand. Gropen er forhistorisk, og har trolig hatt funksjon som en kokegrop eller en annen form for ildsted. 11

14 S 9 var en uregelmessig, ca. 2 meter lang grop eller del av en grøft, avdekket i sjakt 4. Formen i plan var ujevnt langoval. Den ble snittet på langs, og i profilsnittet kunne det se ut som om to groper gikk inn i hverandre. Den ene delen hadde en fyllmasse av lys brun og brun humusholdig sand. Den andre var mørk på farge med noen synlige kullfragmenter. Det foreligger ingen dateringer fra denne strukturen, og det er vanskelig å videre diskutere dens alder og funksjon. S 10 (figur 14-16). Ved graving av sjakt 1 ble det avdekket flere grøfter av forhistorisk karakter, orientert i fallretningen på tvers av sjaktens lengderetning. Det ble lagt opp til nærmere granskning av to nærliggende grøfter, og avdekking av disse resulterte i en feltutvidelse på begge sider av sjakt 1 (felt 1). Terrenget var her lett skrånende mot øst. De to grøftene så ved første observasjon ut til å henge sammen i en ujevn oval form. Ved nærmere rensing skilte de seg ut som to separate grøfter. Den ene var ca. 30 cm bred og var buet i vestlig ende. I øst fortsatte den inn i sjaktkanten, og i det nedre området var den delvis forstyrret av en moderne nedgravning/drenering. 1,5 meter mot nord lå den andre grøften. Denne hadde en bredde på ca. 1 meter. Formen på grøften var delvis ujevn, spesielt i den østlige enden hvor den dannet en bue. Figur 14. Plan og profiltegninger av S 10, grøfter og staurhull (ill. C. Zinsli). Figur 15. Foto av S 10, grøfter i plan tatt mot NØ (foto C. Zinsli). Figur 16. Foto av den sørlige grøften etter formgraving. Staurhullene er markert med svarte ringer, tatt mot NV (foto C. Zinsli). 12

15 Fyllmassen i de to grøftene besto av svart kullholdig sand og småstein, blandet med brun humusholdig sand. Store deler av grøftene ble formgravd, og de ble snittet på to steder. Formgravingen avdekket tre staurhull i den sørlige grøften. Den innbyrdes avstanden mellom disse var rundt cm. I den nordlige grøften ble det gravd to profilsnitt, da den her hadde størst utbredelse. Profilene i disse snittene viste at grøften hadde en ujevn form med en lett buet bunn. På det meste var den 20 cm dyp. En datering fra den sørlige grøften ga resultatet e. Kr. (Beta ), og tidsplasserer grøftene i folkevandringstid. Grøftenes retning kan antyde at de har hatt en funksjon som dreneringer. Denne tolkningen kan forsterkes med den påviste jordbruksaktiviteten i området i samme periode (se avsnitt profil 2). Grøftenes form og beliggenhet kan stride imot denne antakelsen. Den sørlige grøften fortsetter som nevnt inn i profilkanten, og dens fullstendige lengde kan ikke avgjøres. Startpunktet for grøften er derimot avdekket. Det virker noe merkelig at en drenering er anlagt midt på en bakketeig på denne måten. Grøftene er heller ikke spesielt steinfylte, de fleste steinene i området stammer fra den moderne dreneringen i nedre del av grøftene. De to grøftene hører uten tvil sammen på grunnlag av likheter i fyllmasse og utseende. Når det gjelder den nordlige grøften så ble denne avdekket i sin helhet, og med en lengde på 5 meter minner denne svært lite om en drenering. I tillegg ble det funnet tre staurhull i den sørlige grøften. De tre staurhullene lå på rekke, og synes å opptre i en funksjonell sammenheng med nedgravingen. Trolig er disse tilfeldig bevart i et anlegg som har hatt flere slike stolper. Det er derfor en viss sannsynlighet for at grøftene representerer en anordning for høytørking. Det kan imidlertid ikke utelukkes at grøftene er en fragmentarisk bevart fegate eller geil, bestående av to lett paralleltgående gjerder, knyttet til en nærliggende gård i folkevandringstiden. S 1-6 var fyllskifter tolket som mulige stolpehull. Disse ble avskrevet ved snitting C dateringer 16 trekullprøver fra profiler og strukturer er radiologisk datert, fire fra profil 1, seks fra profil 2, fire fra profil 3, en fra profil 10, samt en fra grøft i S 10 (tabell 1, vedlegg D). Prøvenr. Kontekst Kal.år (2 sigma) 14 C år BP Betanr. Bav8 Profil 1. Lag f. Kr. 2330±40BP Beta Bav9 Profil 1. Lag f. Kr. 2820±40BP Beta Bav10 Profil 1. Lag f. Kr. 2490±40BP Beta Bav11 Profil 1. Lag f. Kr. og f. Kr. 3600±40BP Beta

16 Bav1 Profil 2. Lag 3 50 f. Kr 90 e. Kr. 1980±40BP Beta Bav2 Profil 2. Lag e. Kr. 1540±40BP Beta Bav3 Profil 2. Lag f. Kr. 2960±40BP Beta Bav4 Profil 2. Lag 6 10 f. Kr e. Kr. 1930±40BP Beta Bav5 Profil 2. Lag e. Kr. 1680±40BP Beta Bav6 Profil 2. Lag 8, bunn f. Kr. 3290±40BP Beta Bav12 Profil 3. Lag e. Kr. 320±40BP Beta Bav13 Profil 3. Lag f. Kr. 2520±40BP Beta Bav14 Profil 3. Lag f. Kr. 2880±40BP Beta Bav15 Profil 3. Lag f. Kr. 3690±40BP Beta Bav16 Profil 10. Lag e. Kr. 1720±40BP Beta Bav7 Str. 10. Grøft e. Kr. 1620±40BP Beta Tabell 1. Dateringsresultater Dateringer fra profil 1, sjakt 2 Fire lag ble datert i profilen. Det eldste, lag 9, er datert til f. Kr. (Beta ), dvs. senneolitikum. Denne svært tidlige dateringen representerer den første rydning og dyrkning av marken. Lag 9 ble som nevnt tolket som en naturlig avsetning. Det er viktig å presisere at kullinnholdet i laget mest sannsynlig stammer fra en eldre fjernet rydnings/dyrkningshorisont, og at det er denne dateringen reflekterer. Fra lag 8 foreligger det en datering til yngre bronsealder, f. Kr. (Beta ). Denne representerer en reell dyrkningsaktivitet på flaten. Lag 5 er stratigrafisk yngre enn lag 8, men datert til f. Kr. (Beta ). Dette tilsier en datering til yngre bronsealder som er noe eldre enn den i lag 8. Stratigrafien antyder at laget er yngre enn det daterte trekullet, som trolig består av materiale som er pløyd eller ardet opp i dyrkningsmassen fra underliggende lag. Prøven fra lag 2, det høyestliggende og yngste bevarte forhistoriske dyrkningslaget, er datert til f. Kr. (Beta ), førromersk jernalder. Denne dateringen passer godt med lagets stratigrafiske posisjon. Sett samlet så antyder dateringene fra profil 1 en tidlig rydning i senneolitikum, med en fortsettende åkeraktivitet i yngre bronsealder og førromersk jernalder Dateringer fra profil 2, sjakt 2 Profil 2 er representert med seks daterte lag. I den vestlige delen av profilen var det som nevnt en åkerrein, og dateringene fra lagene i denne spriker. I profilens østlige del virket lagfølgen intakt. Den eldste dyrkningsaktiviteten er representert ved lag 8, med dateringsresultatet f. Kr. (Beta ), eldre bronsealder. Dateringen fra lag 5 ble målt til f. Kr. (Beta ), eldre - yngre bronsealder, og forholder seg dermed logisk til dateringen av lag 8. Sentralt i reinen mellom lag 5 og 8 lå det to lagrester, lag 6 og 7. Lag 7 er datert til yngre romertid, e. Kr. (Beta 14

17 279957), mens det overliggende laget (lag 6) fikk den eldre dateringen til eldre romertid, 10 f. Kr e. Kr. (Beta ). Så følger lag 4 som fikk dateringen e. Kr. (Beta ), folkevandringstid. Lag 3 var det stratigrafisk yngste laget i profilen, og 14 C prøven fra dette laget er datert til eldre romertid, 50 f. Kr. 90 e. Kr. (Beta ), og stratigrafisk sett burde dette få en yngre datering en det underliggende lag 4. Dateringene i reinen er inverterte og kan ikke brukes til å datere de enkelte dyrkningslagene. Men uavhengig av dette vitner de om et intensivt jordbruk i romertid og folkevandringstid. Lagene i vestlig del av profilen var mer intakte, og her lå dyrkningen fra eldre og yngre bronsealder forseglet i forlengelsen av åkerreinen Dateringer fra profil 3, sjakt 3 Fire prøver fra lag i profil 3 er radiologisk datert. Bunnlaget i profilen er datert til f. Kr. (Beta ), og representerer en svært tidlig jordbruksaktivitet i området tilbake til senneolitikum. Dateringene fra lag 9 og 8 ligger nært i tid og er datert til henholdsvis f. Kr. (lag 9, Beta ), og f. Kr. (lag 8, Beta ), dvs. yngre bronsealder. I den vestlige delen av profil 3 lå det tre tynne sjiktninger mot toppen av profilen (figur 11 lag 4-6). Det nederste sjiktet, lag 6, er datert til sen middelalder/nyere tid, e. Kr. (Beta ). Den mest markante dyrkningen bevart i denne delen av området knytter seg altså til yngre bronsealder. Det var her ingen spor etter jordbruksaktiviteten i jernalderen, noe som illustrerer den store variasjonen i forhistoriske åkre innenfor et avgrenset undersøkelsesområde. Dateringsprøven fra lag 2 i profil 10 ga resultatet e. Kr. (Beta ), dvs. yngre romertid, og fyller tomrommet i dateringene fra eldre jernalder i profil Botaniske resultater Det ble tatt ut pollensøyler og makrofossilprøver fra profil 1-3. Disse er analysert av Lene Halvorsen (for fullstendig botanisk rapport se vedlegg E). Fra profil 1 ble ingen av pollenprøvene analysert. Lagene 5, 6 og 8 i denne profilen er datert til yngre bronsealder. En gjennomgang av makrofossilprøvene fra disse lagene viser et innehold av blant annet frø fra bringebær (Rubus idaeus), forkullete hasselnøttskall (Corylus) og hegg (Prunus padus). Lene Halvorsen mener dette henger sammen med matauk, hvor en har supplert matlagrene for å variere kosten. I tillegg ble det funnet frø fra hvit jonsokblomst (Silene latifolia ssp.alba) som er et ugress en ofte finner ved åker og eng. 15

18 Prøvene fra begge pollen- og makrofossilseriene i profil 2 ble analysert. I hovedsak var polleninnholdet i alle prøvene slitt. I følge Lene Halvorsen er dette et resultat av omrotning mellom lagene. Spesielt gjelder dette pollenserie 1 fra åkerreinen. Denne effekten kan også forklare de innbyrdes ulogiske dateringene fra tilsvarende område i profilen (se avsnitt 6.3.2). Fra lag 7, 6, 4 og 3 i reinen viser pollenprøvene i grove trekk likheter i sammensetning. Her antydes en kraftig økning i gress, i tillegg til linbendel (Spergula arvensis), smalkjempe (Plantago lancelota) og andre beiteindikerende urter. Den mer intakte vestlige delen av profil 2 er dokumentert i pollensøyle 2. Lag 8 er datert til eldre bronsealder, og her viser polleninnholdet høye verdier av or (Alnus) og gress, samt forekomst av fuktighetsindikerende urter. Trolig har det vært enkelte fuktige sig eller bekker på lokaliteten. I tillegg finnes det spor etter korndyrkning i denne perioden, indikert ved et pollen av hvete (cf. Triticum type). Mot overgangen til yngre bronsealder viser prøvene fra lag 5 en stor mengde gress, pollen fra hvete og fra smalkjempe, samt en del einer (Juniperus communis). I tillegg øker mengden av møkkindikerende soppsporer og trekullstøv. Disse funnene identifiserer ytterligere laget som åker, og reflekterer samtidig en sterkt intensivert beiting fra eldre til yngre bronsealder. Prøvene fra lag 2 viser en nedgang i einer og en økning av gresspollen. Laget ble ikke datert, men representerer trolig aktiviteter i jernalder eller sen forhistorisk tid. Profil 3. Fra undergrunnslaget (lag 12) inneholder prøvene et stort antall treslagspollen som tyder på at området har vært preget av skogsvegetasjon i perioden før senneolitikum. I prøven fra lag 11 var det store mengder trekullstøv og en god del treslagspollen. Til sammen kan dette indikere at lokaliteten i senneolittisk tid har blitt åpnet til beite, men at den fortsatt er skogsnær. Lagene som er stratigrafisk og radiologisk datert til eldre og yngre bronsealder (lag 8, 9 og trolig 10) hadde likheter i polleninnhold som fra tilsvarende lag i profil 2. I prøvene fra lag 8 vises en endring i pollensammensetningen. Mengden av pollen fra einer øker, i tillegg til mengden av enkelte beiteplanter. Dette underbygger indikasjonene på en intensivering av februket i yngre bronsealder. Den vegetasjonshistoriske undersøkelsen gir belegg for en åpning av området i senneolitikum. I denne tidligste perioden har området primært blitt brukt som beitemark i skogsnære omgivelser. Fra eldre og yngre bronsealder gir kornfunn belegg for dyrkning, samtidig som marken har vært intensivt brukt til beiting og februk. Pollenresultatene fra profil 2 indikerer en fortsettende bruk av området til beite i jernalder. På grunn av omrotningen av lagene og den store andelen av slitte pollenkorn kan en ikke utelukke at området ble dyrket også i jernalderen. 16

19 7. Sammenfattende tolkninger Undersøkelsene av jordbrukssporene fra Gjerde har på alle måter vist seg å bli en kilde til kunnskap, med dateringer helt tilbake til senneolitikum. Dette var imot all forventning da dateringen fra registreringsundersøkelsen indikerte aktivitet fra førromersk jernalder. En hadde heller ikke forventet å finne spor etter den tidligste jordbruksaktiviteten tilbake til steinalderen, noe som henger sammen med tidligere manglende spor etter steinalders jordbruksetablering i de ikke kystnære innlandsområdene på Vestlandet. Den første bruken av området har vært til skogsnært beite. Videre har det skjedd en intensivering i eldre og yngre bronsealder, med roterende korndyrkning og beitevirksomhet. Jordbruksaktiviteten fra denne perioden har blitt bevart i dumper i terrenget, og har også blitt delvis forseglet av nyere aktiviteter. Den vide bruken av området spesielt i yngre bronsealder kan leses ut fra de tre hovedprofilene. Etableringen av et mer permanent åkersystem knyttet til en gårdsstruktur med fast innmarks/utmarksskille i tidlig romertid reflekteres i åkerreinens mektighet og i fraværet av spor etter romertids og folkevandringstids dyrkning nord i undersøkelsesområdet. 17

20 Litteratur: Sivertsen, A.K Kulturhistoriske registreringer, Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum. Arkeologisk registrering i samband med ny veg til Bavallen, Fv 315, Voss. Gjerde gbnr. 54/1, Trodo gbnr. 55/1. Rapport nr

21 Vedlegg A Fotoliste Bavallsvegen Fotonr. Motiv Retn. Mot Dato Sign 1 Oversikt før sjakting SØ CZ 2 Oversikt før sjakting SSØ CZ 3 Oversikt før sjakting SØ CZ 4 Oversikt før sjakting ØSØ CZ 5 Oversikt før sjakting ØSØ CZ 6 Oversikt før sjakting SØ CZ 7 Oversikt før sjakting SØ CZ 8 Oversikt før sjakting SSØ CZ 9 Oversikt før sjakting ØSØ CZ 10 Oversikt før sjakting ØSØ CZ 11 Oversikt før sjakting SØ CZ 12 Oversikt før sjakting SØ CZ 13 Oversikt før sjakting SØ CZ 14 Oversikt før sjakting SV CZ 15 Oversikt før sjakting NNØ CZ 16 Mulig stolpe (utgått) S1 Plan V CZ 17 Mulig stolpe (utgått) S2 Plan V CZ 18 Mulig stolpe (utgått) S3 Plan V CZ 19 Mulig stolpe (utgått) S4 Plan V CZ 20 Mulig stolpe (utgått) S5 Plan V CZ 21 Mulig stolpe (utgått) S6 Plan V CZ 22 Område med S1-6 NØ CZ 23 Område med S1-6 SV CZ 24 Område med S1-6 SV CZ 25 Område med S1-6 Ø CZ 26 Grøft S7 Plan SØ CZ 27 Grøft S7 Plan SØ CZ 28 Grøft S7 Plan NV CZ 29 Område med S1-7 NV CZ 30 Grop S8 Plan V CZ 31 Mulig stolpe (utgått) S1 Profil SV CZ 32 Mulig stolpe (utgått) S2 Profil SV CZ 33 Mulig stolpe (utgått) S4 Profil SV CZ 34 Mulig stolpe (utgått) S3 Profil SV CZ 35 Profil 1, sjakt 2 N CZ 36 Profil 1, sjakt 2. Del 1 av 3 fra V mot Ø N CZ 37 Profil 1, sjakt 2. Del 2 av 3 fra V mot Ø N CZ 38 Profil 1, sjakt 2. Del 3 av 3 fra V mot Ø N CZ 39 Profil 1, sjakt 2 NØ CZ 40 Profil 2, sjakt 2 N CZ 41 Profil 2, sjakt 2 Ø CZ 42 Profil 2, sjakt 2. Del 1 av 4 fra V mot Ø N CZ 43 Profil 2, sjakt 2. Del 2 av 4 fra V mot Ø N CZ 44 Profil 2, sjakt 2. Del 3 av 4 fra V mot Ø N CZ 45 Profil 2, sjakt 2. Del 4 av 4 fra V mot Ø N CZ 46 Profil 3, sjakt 3 NØ CZ 47 Profil 3, sjakt 3 NØ CZ 48 Profil 3, sjakt 3. Del 1 av 6 fra V mot Ø N CZ 49 Profil 3, sjakt 3. Del 2 av 6 fra V mot Ø N CZ 50 Profil 3, sjakt 3. Del 3 av 6 fra V mot Ø N CZ 51 Profil 3, sjakt 3. Del 4 av 6 fra V mot Ø N CZ 52 Profil 3, sjakt 3. Del 5 av 6 fra V mot Ø N CZ 53 Profil 3, sjakt 3. Del 6 av 6 fra V mot Ø N CZ

22 54 Profil 3, sjakt 3 detalj N CZ 55 Oversiktsbilde etter graving Ø CZ 56 Oversiktsbilde etter graving ØSØ CZ 57 Oversiktsbilde etter graving SØ CZ 58 Oversiktsbilde etter graving SSØ CZ 59 Oversiktsbilde etter graving Ø CZ 60 Sjakt 2 Ø CZ 61 Sjakt 1 N del S CZ 62 Sjakt 1 N del S CZ 63 Profil 4, sjakt 3 SØ CZ 64 Profil 4, sjakt 3 S CZ 65 Profil 4, sjakt 3. Del 1 av 5 fra V mot Ø S CZ 66 Profil 4, sjakt 3. Del 2 av 5 fra V mot Ø S CZ 67 Profil 4, sjakt 3. Del 3 av 5 fra V mot Ø S CZ 68 Profil 4, sjakt 3. Del 4 av 5 fra V mot Ø S CZ 69 Profil 4, sjakt 3. Del 5 av 5 fra V mot Ø S CZ 70 Profil 5, sjakt 4 N CZ 71 Profil 5, sjakt 4. Detalj N CZ 72 Profil 6, sjakt 1 V CZ 73 Profil 6, sjakt 1. Del 1 av 4 fra S mot N V CZ 74 Profil 6, sjakt 1. Del 2 av 4 fra S mot N V CZ 75 Profil 6, sjakt 1. Del 3 av 4 fra S mot N V CZ 76 Profil 6, sjakt 1. Del 4 av 4 fra S mot N V CZ 77 Profil 7, sjakt 1 VSV CZ 78 Profil 7, sjakt 1. Del 1 av 2 fra S mot N VSV CZ 79 Profil 7, sjakt 1. Del 2 av 2 fra S mot N VSV CZ 80 Profil 8, sjakt 1 VSV CZ 81 Profil 8, sjakt 1. Del 1 av 2 fra S mot N VSV CZ 82 Profil 8, sjakt 1. Del 2 av 2 fra S mot N VSV CZ 83 Profil 9, sjakt 1 VSV CZ 84 Profil 9, sjakt 1. Del 1 av 3 fra S mot N VSV CZ 85 Profil 9, sjakt 1. Del 2 av 3 fra S mot N VSV CZ 86 Profil 9, sjakt 1. Del 3 av 3 fra S mot N VSV CZ 87 Profil 10, sjakt 5 N CZ 88 Profil 10, sjakt 5. Del 1 av 2 fra V mot Ø N CZ 89 Profil 10, sjakt 5. Del 2 av 2 fra V mot Ø N CZ 90 Grøft S7 Etter formgraving NV CZ 91 Grøft S7 Etter formgraving NØ CZ 92 Grøft S7 Etter formgraving NV CZ 93 Grop S8 Profil SSV CZ 94 Grop S8 Profil SSV CZ 95 Grøft i felt 1 Plan V CZ 96 Grøft i felt 1 Plan Ø CZ 97 Grøft i felt 1 Plan Ø CZ 98 Grøft i felt 1 Plan SØ CZ 99 Grøft i felt 1 Plan NØ CZ 100 Grøft i felt 1 Plan NØ CZ 101 Oversiktsbilde etter graving Pan 1 NV CZ 102 Oversiktsbilde etter graving Pan 2 VNV CZ 103 Oversiktsbilde etter graving Pan 3 V CZ 104 Oversiktsbilde etter graving Pan 4 VSV CZ 105 Oversiktsbilde etter graving Pan 5 SV CZ 106 Oversiktsbilde etter graving Pan 6 S CZ 107 Sjakt 1 S del + felt 2 og 3 N CZ 108 Sjakt 1 S del + felt 2 og 3, sjakt 2 og 5 N CZ 109 Oversiktsbilde etter graving NØ CZ

23 110 Oversiktsbilde etter graving NØ CZ 111 Oversiktsbilde etter graving NØ CZ 112 Grop/grøft S9 Plan S CZ 113 Grop/grøft S9 Profil N CZ 114 Grop/grøft S9 Profil N CZ 115 Grøft i felt 1 etter formgraving VNV CZ 116 Grøft i felt 1 etter formgraving. Staurhull i grøften N CZ 117 Grøft i felt 1 etter formgraving. Staurhull i grøften NNØ CZ 118 Grøft i felt 1 etter formgraving. Staurhull i grøften NNØ CZ 119 Grøft i felt 1, S del. Ser moderne nedgr./veite NV CZ 120 Helle i sjakt 1. Lå rett på undergrunn. Hellen har mulig slitespor. Brukt som trappestein? CZ 121 Grøft i felt 1, Ø del V CZ 122 Grøft i felt 1. Snitt gjennom midtre del av N grøft V CZ 123 Grøft i felt 1. Snitt gjennom øvre og midtre del av N grøft N CZ 124 Grøft i felt 1. Snitt gjennom øvre og midtre del av N grøft Ø CZ 125 Felt 1 med grøft ferdig gravd Ø CZ 126 Staurhull 1 i grøft, felt 1 Profil V CZ 127 Staurhull 1 i grøft, felt 1 Profil V CZ 128 Staurhull 2 i grøft, felt 1 Profil V CZ

24

25 Vedlegg B. Liste over vitenskapelige prøver Dat. Pr. nr. VP nr. Kontekst Felt Markert på tegn. nr: Type prøve Dato Sign. Vekt Datering 14 C Betanummer 1 Str. 8. Grop. Fra profil Sjakt C CZ 2 Profil 2. Lag 2 Sjakt C ABO Bav1 3 Profil 2. Lag 3 Sjakt C ABO 7,12g 1980±40BP Beta Bav2 4 Profil 2. Lag 4 Sjakt C ABO 7,98g 1540±40BP Beta Bav3 5 Profil 2. Lag 5 Sjakt C ABO 0,90g 2960±40BP Beta Bav4 6 Profil 2. Lag 6 Sjakt C ABO 5,36g 1930±40BP Beta Bav5 7 Profil 2. Lag 7 Sjakt C ABO 2,43g 1680±40BP Beta Profil 2. Lag 8, topp Sjakt C ABO Bav6 9 Profil 2. Lag 8, bunn Sjakt C ABO 12,41g 3290±40BP Beta Bav7 10 Str. 10. Grøft Felt C CZ 3,02g 1620±40BP Beta Bav8 11 Profil 1. Lag 2 Sjakt C ABO 1,41g 2330±40BP Beta Bav9 12 Profil 1. Lag 5 Sjakt C ABO 2,99g 2820±40BP Beta Bav10 13 Profil 1. Lag 8 Sjakt C ABO 5,64g 2490±40BP Beta Bav11 14 Profil 1. Lag 9 Sjakt C ABO 4,25g 3600±40B P Beta Bav12 15 Profil 3. Lag 6 Sjakt C ABO 2,52g 320±40BP Beta Bav13 16 Profil 3. Lag 8 Sjakt C ABO 1,72g 2520±40BP Beta Bav14 17 Profil 3. Lag 9 Sjakt C ABO 7,85g 2880±40BP Beta Profil 3. Lag 10 Sjakt C ABO Bav15 19 Profil 3. Lag 11 Sjakt C ABO 13,63g 3690±40BP Beta Bav16 20 Profil 10. Lag 2 Sjakt C ABO 1,51g 1720±40BP Beta Profil 5. Lag 8 Sjakt C CZ M1 Profil 2. Lag 1 Sjakt 2 1 Makrofossil LH M2 Profil 2. Lag 2 Sjakt 2 1 Makrofossil LH M3 Profil 2. Lag 2 Sjakt 2 1 Makrofossil LH M4 Profil 2. Lag 5 Sjakt 2 1 Makrofossil LH M5 Profil 2. Lag 7 Sjakt 2 1 Makrofossil LH M6 Profil 2. Sjakt 2 1 Makrofossil LH M7 Profil 2. Sjakt 2 1 Makrofossil LH M8 Profil 2. Lag 2 Sjakt 2 1 Makrofossil LH M9 Profil 2. Lag 4 Sjakt 2 1 Makrofossil LH M10 Profil 2. Lag 6 Sjakt 2 1 Makrofossil LH M11 Profil 2. Lag 6 Sjakt 2 1 Makrofossil LH M12 Profil 3. Lag 8 Sjakt 3 2 Makrofossil LH M13 Profil 3. Lag 9 Sjakt 3 2 Makrofossil LH M14 Profil 3. Lag 9 Sjakt 3 2 Makrofossil LH M15 Profil 3. Lag 10 Sjakt 3 2 Makrofossil LH M16 Profil 3. Lag 11 Sjakt 3 2 Makrofossil LH M17 Profil 3. Lag 6 Sjakt 3 2 Makrofossil LH MA Profil 1. Lag 8 Sjakt 2 3 Makrofossil LH MB Profil 1. Lag 5 Sjakt 2 3 Makrofossil LH MC Profil 1. Lag 5 Sjakt 2 3 Makrofossil LH MD Profil 1. Lag 6 Sjakt 2 3 Makrofossil LH

26

27 X X X X Y Y Y Arkeologiske utgravinger Bavalsvegen Voss kommune Målestokk 1:500 Statens vegvesen Region vest

28 X X X X Y Y Arkeologiske utgravinger Bavalsvegen Voss kommune Målestokk 1:500 Statens vegvesen Region X vest

29 X X X X Y Y Arkeologiske utgravinger Bavalsvegen Voss kommune Målestokk 1:500 Statens vegvesen Region vest

30 X X X Y Y Arkeologiske utgravinger Bavallen Voss kommune X Målestokk 1:500 Statens vegvesen Region vest

31 June 15, 2010 Dr. Asle Bruen Olsen Universitetet i Bergen Bergen Museum SFYK Postboks 7800 Bergen, N-5020 Norway RE: Radiocarbon Dating Results For Samples BAV1, BAV2, BAV3, BAV4, BAV5, BAV6, BAV7, BAV8, BAV9, BAV10, BAV11, BAV12, BAV13, BAV14, BAV15, BAV16 Dear Asle: Enclosed are the radiocarbon dating results for 16 samples recently sent to us. They each provided plenty of carbon for accurate measurements and all the analyses proceeded normally. As usual, the method of analysis is listed on the report with the results and calibration data is provided where applicable. As always, no students or intern researchers who would necessarily be distracted with other obligations and priorities were used in the analyses. We analyzed them with the combined attention of our entire professional staff. If you have specific questions about the analyses, please contact us. We are always available to answer your questions. Our invoice is enclosed. Please, forward it to the appropriate officer or send VISA charge authorization. Thank you. As always, if you have any questions or would like to discuss the results, don t hesitate to contact me. Sincerely, Digital signature on file Page 1 of 21

32 Dr. Asle Bruen Olsen Report Date: 6/15/2010 Universitetet i Bergen Material Received: 5/26/2010 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV1 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 50 to Cal AD 90 (Cal BP 2000 to 1860) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV2 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 420 to 610 (Cal BP 1530 to 1340) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV3 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1310 to 1040 (Cal BP 3260 to 2990) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV4 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 10 to Cal AD 140 (Cal BP 1960 to 1810) Page 2 of 21

33 Dr. Asle Bruen Olsen Report Date: 6/15/2010 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV5 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 250 to 430 (Cal BP 1700 to 1520) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV6 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1670 to 1490 (Cal BP 3620 to 3440) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV7 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 350 to 540 (Cal BP 1600 to 1410) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV8 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 410 to 370 (Cal BP 2360 to 2320) Page 3 of 21

34 Dr. Asle Bruen Olsen Report Date: 6/15/2010 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV9 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1080 to 900 (Cal BP 3030 to 2850) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV10 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 780 to 410 (Cal BP 2740 to 2360) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV11 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 2110 to 2100 (Cal BP 4060 to 4050) AND Cal BC 2040 to 1880 (Cal BP 3990 to 3830) Beta /- 40 BP o/oo 320 +/- 40 BP SAMPLE : BAV12 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1460 to 1660 (Cal BP 490 to 290) Page 4 of 21

35 Dr. Asle Bruen Olsen Report Date: 6/15/2010 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV13 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 790 to 520 (Cal BP 2740 to 2470) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV14 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1200 to 930 (Cal BP 3150 to 2880) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV15 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 2200 to 1960 (Cal BP 4150 to 3910) Beta /- 40 BP o/oo /- 40 BP SAMPLE : BAV16 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 230 to 410 (Cal BP 1720 to 1540) Page 5 of 21

36 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-25.5 :la b. mult=1) L aboratory num ber: B eta Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) 1980±40 B P Cal B C 50 to Cal AD 90 (C al B P 2000 to 1860) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al A D 20 (Cal B P 1930) 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al B C 30 to C al A D 60 (C al BP 1980 to 188 0) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al BC/AD Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 6 of 21

37 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-26.8 :la b. mult=1) L aboratory num ber: B eta Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) 1540±40 B P Cal AD 420 to 61 0 (Cal B P 1530 to 1340) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al A D 540 (Cal B P 1410) 1 Sigm a calibrated results: (68% p robability) C al A D 440 to 490 (Cal BP 1510 to 1460) and C al A D 520 to 570 (Cal BP 1430 to 1380) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al AD Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 7 of 21

38 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-27.5 :la b. mult=1) L aboratory num ber: Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) B eta ±40 B P Cal B C 1310 to 1040 (C al B P 3260 to 2990) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al B C 1200 (Cal B P 3150) 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al B C 1260 to 1120 (Cal BP to 3070) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al BC Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 8 of 21

39 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-28.8 :la b. mult=1) L aboratory num ber: B eta Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) 1930±40 B P Cal B C 10 to Cal AD 140 (C al B P 1960 to 1810) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al A D 70 (Cal B P 1880) 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al A D 30 to 120 (C al BP 1920 to 1830) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al BC/AD Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 9 of 21

40 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-27.4 :la b. mult=1) L aboratory num ber: B eta Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) 1680±40 B P Cal AD 250 to 43 0 (Cal B P 1700 to 1520) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al A D 390 (Cal B P 1560) 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al A D 330 to 410 (Cal BP 1620 to 1540) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al AD Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 10 of 21

41 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-27.9 :la b. mult=1) L aboratory num ber: B eta Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) 3290±40 B P Cal B C 1670 to 1490 (C al B P 3620 to 3440) Inte rcept da ta Intercepts of radiocarbon age with ca lib ration curve: 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al B C 1590 (Cal B P 3540) and C al B C 1590 (Cal B P 3540) and C al B C 1530 (Cal B P 3480) C al B C 1620 to 1510 (Cal BP to 3460) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al BC Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 11 of 21

42 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-22.1 :la b. mult=1) L aboratory num ber: B eta Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) 1620±40 B P Cal AD 350 to 54 0 (Cal B P 1600 to 1410) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al A D 420 (Cal B P 1530) 1 Sigm a calibrated results: (68% p robability) C al A D 400 to 440 (Cal BP 1550 to 1510) and C al A D 490 to 520 (Cal BP 1460 to 1430) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al AD Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 12 of 21

43 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-26.2 :la b. mult=1) L aboratory num ber: B eta Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) 2330±40 B P Cal B C 410 to 370 (C al B P 2360 to 2320) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al B C 400 (C al B P 2340) 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al B C 400 to 390 (Cal BP 2350 to 2340) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al BC Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 13 of 21

44 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-26.3 :la b. mult=1) L aboratory num ber: Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) B eta ±40 B P Cal B C 1080 to 900 (C al BP 3030 to 2850) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al B C 980 (C al B P 2930) 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al B C 1010 to 920 (Cal BP to 2870) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al BC Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 14 of 21

45 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON (V ariables: C 13/C 12=-25.5 :la b. mult=1) L aboratory num ber: Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) Intercepts of radiocarbon age with ca lib ration curve: 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) B eta ±40 B P AG E TO CALEN DAR YE AR S Cal B C 780 to 410 (C al B P 2740 to 2360) Inte rcept da ta C al B C 750 (C al B P 2700) and C al B C 690 (C al B P 2640) and C al B C 660 (C al B P 2610) and C al B C 640 (C al B P 2590) and C al B C 590 (C al B P 2540) C al B C 760 to 530 (Cal BP 2720 to 2480) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al BC Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 15 of 21

46 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-26.9 :la b. mult=1) L aboratory num ber: Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated results: (95% probab ility) B eta ±40 B P Cal B C 2110 to 2100 (C al B P 4060 to 4050) and Cal B C 2040 to 1880 (C al B P 3990 to 3830) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al B C 1950 (Cal B P 3900) 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al B C 2020 to 1900 (Cal BP to 3850) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al BC Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 16 of 21

47 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-24.8 :la b. mult=1) L aboratory num ber: B eta Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) 320± 40 B P Cal AD 1460 to (Cal BP 490 to 290) Inte rcept da ta Intercepts of radiocarbon age with ca lib ration curve: 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al A D 1530 (Ca l BP 420) and C al A D 1560 (Ca l BP 390) and C al A D 1630 (Ca l BP 320) C al A D 1490 to 1640 (C al BP 460 to 310) ±40 B P C harred m at erial Radiocarbon age (BP) Cal A D Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 17 of 21

48 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-26.5 :la b. mult=1) L aboratory num ber: B eta Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) 2520±40 B P Cal B C 790 to 520 (C al B P 2740 to 2470) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al B C 760 (C al B P 2710) 1 Sigm a calibrated results: (68% p robability) C al B C 780 to 740 (Cal BP 2730 to 2690) a nd C al B C 690 to 660 (Cal BP 2640 to 2610) a nd C al B C 640 to 550 (Cal BP 2590 to 2500) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al BC Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 18 of 21

49 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-26.6 :la b. mult=1) L aboratory num ber: Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) B eta ±40 B P Cal B C 1200 to 930 (C al BP 3150 to 2880) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al B C 1040 (Cal B P 2990) 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al B C 1120 to 1000 (Cal BP to 2950) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al BC Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 19 of 21

50 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-24.9 :la b. mult=1) L aboratory num ber: B eta Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) 3690±40 B P Cal B C 2200 to 1960 (C al B P 4150 to 3910) Inte rcept da ta Intercepts of radiocarbon age with ca lib ration curve: 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al B C 2120 (Cal B P 4070) and C al B C 2090 (Cal B P 4040) and C al B C 2040 (Cal B P 3990) C al B C 2140 to 2020 (Cal BP to 3970) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al BC Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 20 of 21

51 CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S (V ariables: C 13/C 12=-26.1 :la b. mult=1) L aboratory num ber: B eta Conventional radiocarbo n age: 2 Sigm a calibrated result: (95% probab ility) 1720±40 B P Cal AD 230 to 41 0 (Cal B P 1720 to 1540) Inte rcept da ta Intercept of radiocarbon age with ca lib ration curve: C al A D 330 (Cal B P 1620) 1 Sigm a calibrated result: (68% p robability) C al A D 250 to 390 (Cal BP 1700 to 1560) ±40 BP C harred m at erial Radiocarbon age (BP) C al AD Re ferences: Da tabase used INTCAL 04 Calibra tion D ataba se IN T CAL04 Radi ocarbon Age Calibration IntCa l04: Calibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46, nr 3, 2004). M athem atics A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 Dates T alm a, A. S., Voge l, J. C., 1993, Ra dioca rbon 35(2), p Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory 4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida Tel: (30 5) F ax: (3 05) beta@ rad iocar bon.co m Page 21 of 21

52

53 Lene S. Halvorsen Vegetasjonshistorisk undersøkelse på Bavallen. Gjerde gbnr. 54/1, Voss kommune, Hordaland. Nr

54 INNHOLD: Innledning s.2 Undersøkelsesområde og prøveuttak s. 3 Laboratoriemetoder s. 8 Resultat s. 9 Diskusjon s. 18 Vegetasjonshistorien ved Gjerde s. 19 Litteratur s. 20 Appendiks s. 21 1

55 Innledning I forbindelse med utbedring av Bavallsvegen (Fv 315) i området fra Vetle Ringheim til Bavallen hyttefelt ble det utført arkeologiske utgravninger ved Gjerde (gbnr.54/1) i mai 2010 (figur 1). Den nye veitraséen er planlagt å skrå over marka ved gbnr. 54/1 og møte Bavallsvegen nær Skjerpeshagen (Reguleringsplan for Fv 315 Bavallsvegen 2007). Figur 1. Kart over området. Utgravningsområdet er sirklet inn og antydet i rødt. Kart fra Det vegetasjonshistoriske feltarbeidet ble gjennomført 3. mai 2010 av Lene S. Halvorsen. Dagens vegetasjon på lokaliteten er gressmark, og det er tydelige spor etter hest på beite. Men da det ikke er nedtrampet som hestebeiter som regel er, blir marka trolig brukt til gressproduksjon (slått) seinere på året. Av arter som var kommet frem under feltarbeidet var gress (Poaceae), løvetann (Taraxacum officinale coll.), engsyre (Rumex acetosa), vassarve (Stellaria media), eng-/krypsoleie (Ranunculus acris / R. repens), rødkløver (Trifolium pratense), hvitkløver (Trifolium repens) og engkarse (Cardamine pratensis). 2

56 Undersøkelsesområde og prøveuttak Det ble samlet inn prøver til makrofossil- og pollenanalyse fra tre profiler på lokaliteten, kalt profil 1, profil 2 og profil 3 (figur 2). De to førstnevnte er i sjakt 2, sistnevnte i sjakt 3. Figur 2. Utgravningsområdet ved Gjerde gbnr. 54/1, Bavallen. Analyserte profiler er sirklet inn. Figur fra Zinsli (2010). 3

57 Sjakt 2 I denne sjakten ble to profiler avdekket, og det ble tatt ut pollen- og makrofossilserier fra begge disse. Prøveuttaket er vist i tabell 1 og 2, profiltegninger med laginndeling er vist i figur 3 og 4. Figur 3. Profil 1, sjakt 2, profiltegning med pollenprøveuttaket inntegnet og markert med pil. Makrofossilseriene er avmerket i boks. Figur: Camilla Zinsli. 4

58 Tabell 1. Pollenprøveuttak profil 1 og 2, sjakt 2. Analyserte prøver er uthevet med fet skrift. Profilnummer Feltnummer Pollenserie Dybde Lag Lagbeskrivelse Katalognummer , A 50, cm 54, , , , B cm ,5 8/ug , , C cm 53, , , , cm 50, , , cm 87, , , cm , , , , ,5 8/ug

59 Figur 4. Profil 2, sjakt 2, profiltegning med pollenprøveuttaket inntegnet og markert med pil. Makrofossilseriene er avmerket i boks. Figur: Camilla Zinsli. Tabell 2. Makrofossilprøveuttak profil 1 og 2, sjakt 2. Alle prøver er analysert. Profilnummer Feltnummer Ved pollenserie Lag Dybde Bredde PPR Katalognummer A 5B ,skrå B 5, topp C 5C 5, bunn D , bunn 22,5-26, , midt 34,5-38, , bunn 38,5-42, , midt Ml 53 og , bunn , hele , midt , bunn Ml 40 og

60 Sjakt 3 Det ble også samlet inn prøver (pollen og makrofossil) fra profil 3 i sjakt 3. Profiltegningen med lagbeskrivelse og prøveuttak er vist i figur 5. Prøveuttaket er vist i tabell 3 og 4. Figur 5. Profil 3, sjakt 3, profiltegning med pollenprøveuttaket inntegnet og markert med pil. Makrofossilseriene er avmerket i boks. Figur: Camilla Zinsli. Tabell 3. Pollenprøveuttak profil 3, sjakt 3. Analyserte prøver er uthevet med fet skrift. Feltnummer Dybde Lag Lagbeskrivelse Katalognummer 61 31, , , , , , ,

61 Tabell 4. Makrofossilprøveuttak profil 3, sjakt 3. Alle prøver er analysert. Feltnummer Ved pollenserie Lag Dybde Bredde PPR Katalognummer , topp , bunn , hele , hele , hele Laboratoriemetoder Pollenanalyse Fra de innsamlete pollenprøvene ble det tatt ut prøver på 1cm 3 som ble preparert etter standard metode (Fægri & Iversen 1989), der prøvene ble behandlet med flussyre og acetolyse. Det ble talt opp til en pollensum på ca pollenkorn pr. prøve, eller en hel pollenslide der det ikke var mulig å nå denne pollensummen. Til hjelp ved identifisering av pollenkorn ble Fægri & Iversen (1989), Moore et al. (1991), Punt & Hoen (1995) og Beug (2004) brukt i tillegg til referansesamlingen på pollenlaboratoriet ved Universitetet i Bergen. Resultatene er fremstilt i prosentdiagram, der en viser den prosentvise fordelingen av hver pollentype i de forskjellige nivåene en har tatt ut prøver. Hvert nivå er nummerert med prøvenummer og opptegnet etter dybde i pollendiagrammet. Pollendiagrammet er tegnet opp ved bruk av CORE 2.0 (Kaland & Natvik 1993). I pollendiagrammet har en et totaldiagram til venstre som viser den prosentvise fordelingen mellom trær, busker, dvergbusker (bl.a. lyng) og urter. Dernest kommer kurvene for hver art av de forskjellige pollentypene oppstilt under de samme kategoriene som i totaldiagrammet. Etter prosentkurvene for alle pollentypene kommer en kolonne som viser sum pollen (ΣP), som er antallet pollenkorn talt i hver prøve. Til høyre for denne kolonnen følger kurver for forskjellige sporetyper og kullstøvpartikler. Disse er beregnet i prosent av ΣP + forekomsten av den enkelte mikrofossil. Finner en for eksempel 100 kullstøvpartikler i en prøve med 900 pollen, blir verdien for kullstøv 10 %. Nomenklaturen følger Lid & Lid (2005). Makrofossilanalyse Prøvene til makrofossilanalyse ble vasket gjennom siler med maskestørrelse 2, 1 og 0,5 mm. For å fjerne minerogent materiale fra prøvene ble de flottert før prøvene ble lufttørket og analysert. Resultatet er vist i diagram som viser totalt antall makrofossiler. Makrofossilene er klassifisert etter om de er brent eller ubrent. Makrofossilene som ikke er frø eller plantedeler er satt utenfor summen av makrofossiler. Til hjelp ved bestemmelsene ble Cappers et al. (2006) og referansesamlingen av makrofossiler ved Universitetet i Bergen benyttet. Nomenklaturen følger Lid & Lid (2005). 8

62 Resultat Dateringer Det ble sendt inn dateringsprøver fra alle de tre analyserte profilene, og resultatet av disse er vist i tabell 5. Dateringene ble utført ved Beta Analytic Inc. i Florida, USA. For videre detaljer om dateringsprøvene vises det til arkeologirapporten (Zinsli 2010). Kalibreringene ble gjort med Calib 6.0 (Stuiver & Reimer 1993, Reimer et al.2009). Tabell 5. Dateringsprøver fra Gjerde gbnr.54/1, Bavallen, Voss. Sjakt Profil Lag Alder (år BP) Alder kal. BC/AD (2 σ) Arkeologisk tidsperiode ± 40 BC , BC , BC Yngre bronsealder/ Førromersk jernalder ± 40 BC , Yngre bronsealder BC ± 40 BC , BC , BC , BC ± 40 BC , BC , BC , BC Yngre bronsealder/ Førromersk jernalder Senneolitikum ± 40 BC 87 78, BC 55 AD 91, AD Førromersk jernalder/ Eldre romertid ± 40 AD Folkevandringstid ± 40 BC , BC ± 40 BC 39 AD 139, AD , AD Eldre bronsealder/ Yngre bronsealder Førromersk jernalder/ Eldre romertid ± 40 AD , AD Yngre romertid/ Folkevandringstid ± 40 BC , Eldre bronsealder BC ± 40 AD Middelalder ± 40 BC Yngre bronsealder ± 40 BC , BC , BC , BC ± 40 BC , BC Eldre bronsealder/ Yngre bronsealder Senneolitikum Pollen- og makrofossilanalyser Det ble analysert prøver fra begge sjaktene, og resultatene er vist hver sjakt for seg. 9

63 Sjakt 2 Profil 1 Det ble ikke analysert pollenprøver fra denne profilen. Makrofossilprøvene (i alt 4 prøver) ble alle analysert, og resultatet er vist i figur 6. Figur 6. Makrofossildiagram, sjakt 2 profil 1. Sorte kurver viser antall, grønne antallet x 10. Dateringene i denne profilen spenner fra senneolitikum til overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder (se tabell 5). De analyserte prøvene er trolig alle fra yngre bronsealder, da dateringer over og under prøvene er fra denne tidsperioden. Den nederste analyserte prøven er fra midt i lag 8, og her er det forkulla frø fra bringebær (Rubus idaeus), hegg (Prunus padus) og skogsvinerot (Stachys sylvatica). I prøven fra lag 6 (neste prøve) er det forkullete skallfragmenter av hasselnøtt (Corylus) samt frø fra bringebær. Disse er begge være arter en ville samlet inn for matauk. I neste lag (lag 5) er det to prøver, og en finner frø fra bringebær også her. I tillegg er det frø fra hvit jonsokblomst (Silene latifolia ssp.alba). Denne arten finner en som regel som ugress på eng og ved åker. 10

64 Profil 2 Det ble analysert pollen- og makrofossilprøver fra begge prøveseriene i profilen. Resultatene er vist i forskjellige diagram for pollenprøvene, i samme for makrofossilene. Figur 7. Pollendiagram: Pollenserie 1, sjakt 2 profil 2. Sorte kurver viser prosent, grønne prosentverdien x

65 Dateringene fra lagene ved pollenserie 1 (tabell 5, figur 7) viser at det har vært en del omroting mellom lagene, trolig på grunn av jordbruksaktiviteten på lokaliteten. Dette er også antydet i pollenserien gjennom den store mengden slitte og ødelagte pollenkorn i prøvene (uidentifiserte pollenkorn). Overflaten på pollenkorn er motstandsdyktig mot nedbryting så lenge det ikke er oksygen til stede i avsetningene. Dyrkingsjord blir ofte omrotet som følge av jordbearbeiding (arding/ploging) som medfører mer oksygen til stede, og derved dårligere bevaringsforhold for pollen. Alle pollenprøvene i pollenserie 1 (figur 7) inneholdt store mengder trekullstøv og bregnesporer (Dryopteris type), noe som vanskeliggjorde tellingen av pollen i prøvene. Den nederste prøven i serie 1 er fra lag 8, i overgangen mot lag 7. Prøven inneholder mye or (Alnus) og andre fuktighetskrevende arter som mjødurt (Filipendula), vendelrot (Valeriana) og halvgress (Cyperaceae). Det er også en del gress (Poaceae) samt spredte pollenkorn av urter en ofte finner i sammenheng med kulturpåvirkning, som blåklokke (Campanula), arve (Cerastium fontanum type), då (Galeopsis), engsoleie (Ranunculus acris type), engsyre (Rumex acetosa) og rød jonsokblomst (Silene dioica). I tillegg er det sporer fra møkkindikerende sopp til stede. Bunnen av lag 8 ble datert til eldre bronsealder, så denne prøven kan være noe yngre enn det. I prøva fra lag 7 ser en mindre pollen fra or og mjødurt, men en kraftig økning i gress, og en mindre markant økning i halvgress. Det er ellers mye de samme urtene som i forrige lag, med tillegg av linbendel (Spergula arvensis) og smalkjempe (Plantago lanceolata). Møkkindikerende soppsporer er fortsatt til stede. En dateringsprøve ble tatt ut midt i laget og ga datering til overgangen mellom yngre romertid og folkevandringstid. Dateringsprøven fra laget over (lag 6) ble datert til overgangen mellom førromersk jernalder og eldre romertid, dvs. eldre alder enn lag 7. Innholdet i pollenprøven fra dette laget er veldig lik det en fant i prøva fra lag 8 med unntak av forekomst av hønsegress (Persicaria maculosa) er innholdet omtrent identisk. Dette kan være et tegn på at avsetningene i lag 6 er iblandet gammel jord f.eks. som følge av påfyll av masse. Det var en stor andel pollenkorn som var veldig slitt i denne prøven. Dette kan forklares ved at en har fylt på og blandet masser (mer oksygen tilgjengelig i massene som gir mer nedbrytning av pollen). I prøva fra lag 5 finner en pollen av hvetetype (Triticum type), men ellers er prøva innholdsmessig ganske lik det en så i prøva fra lag 7. Lag 5 er datert til overgangen mellom eldre og yngre bronsealder, altså eldre datering enn både lag 6 og 7. Dette indikerer omroting i dette laget også. Som i lag 6 er mange pollenkorn en finner veldig slitt. Lag 4 er datert til folkevandringstid, og polleninnholdet her er mye det samme som en ser tidligere. Det er en del or samt mye gress og en del eng- og beiteindikerende urter og ugress. Det er også funnet et pollenkorn fra tjønnaks (Potamogeton) i denne prøva. Dette kan tyde på åpent vann i nærheten, f.eks. en vannfylt grøft eller lignende (kan være periodevis vannfylt). I den øverste analyserte prøva (fra lag 3) er det noe økende mengde or til stede, samt rundt 30 % gress og ellers mye de samme urtene som tidligere. Det er i denne prøva også funnet pollen fra gran (Picea). Laget er datert til overgangen mellom førromersk jernalder og eldre romertid, og tidsmessig passer funnet av granpollen med det en har sett tidligere i området rundt Voss. En regner med lokal forekomst på Voss i middelalder, men har spredte pollenkorn av gran fra førromersk jernalder som en regner med stammer fra fjernflukt (Fægri 1949, Fægri 1970, Hafsten 1992). 12

66 Figur 8. Pollendiagram: Pollenserie 2, sjakt 2 profil 2. Sorte kurver viser prosent, grønne prosentverdien x 10. Pollendiagrammet for pollenserie 2 (figur 8) viser prøver fra lag 8, 7, 5 og 2. Den nederste analyserte prøva fra denne pollenserien er tatt ut rett over dateringsprøva fra lag 8 (eldre bronsealders datering). Her er det mye or og gress samt relativt høye verdier for mjødurt, samt forekomst av vendelrot og halvgress (begge fuktindikerende). I tillegg er det mye bregnesporer og veldig mye trekullstøv. Polleninnholdet for denne prøva stemmer godt overens med det en så i prøva fra lag 8 i pollenserie 1. Et pollenkorn er satt som trolig hvetetype (cf. Triticum type), noe som kan vitne om korndyrking på lokaliteten. Neste prøve i serien er fra lag 7, og her ser en kraftig økning i einer (Juniperus communis) samt nedgang i or og mjødurt samt bortfall av halvgress og vendelrot. Det er kun en liten 13

67 nedgang i gress (et par prosent), og mengden engsyre (Rumex acetosa) øker noe. Det er forekomst av smalkjempe her, men mindre trekullstøv og bregnesporer enn i forrige lag. Denne prøva virker å være noe forskjellig fra det en ser i prøva fra lag 7 i serie 1, noe som kan skyldes mer omroting i lagene ved pollenserie 1 enn ved serie 2. Neste prøve er fra midt i lag 5 (datert til EB/YB overgangen). Her er det fortsatt en del einer og mye gress samt en god del halvgress. Som i lag 5 ved pollenserie 1 er det pollen fra smalkjempe og hvete (Triticum type) her, dessuten er det økende mengde møkkindikerende soppsporer og en god del trekullstøv til stede. I det øverste analyserte laget (lag 2) ser en nedgang i einer og økning i gress, men ellers er det lite endring fra forrige prøve. Pollen fra tjønnaks er til stede, som eneste indikasjon på åpent vann på lokaliteten. Figur 9. Makrofossildiagram, sjakt 2 profil 2. Sorte kurver viser antall, grønne antallet x 10. Makrofossilprøvene fra profilen (figur 9) ble i hovedsak tatt ut ved pollenserie 2 (7 prøver). Ved pollenserie 1 ble det tatt ut fire prøver fra lag som ikke ble dekket ved serie 2. En del av prøvene inneholdt få makrofossiler, men det var stor variasjon (0-140 makrofossiler per liter jord). Generelt sett så følger makrofossilinnholdet det en finner i pollendiagrammene fra profilen, med unntak av forekomsten av frø fra bringebær (Rubus idaeus). Dette forklares ved at det er funnet en del pollen kun identifisert til rosefamilien (Rosaceae undiff.), dvs. de var for slitt/ødelagt til å kunne si noe mer om dem, og blant disse kan det være pollen fra bringebær. Andre ting å merke seg i makrofossildiagrammet er at det er merkbart mer sclerotier (soppkuler) fra den jordlevende soppen Cenococcum geophilum i prøvene fra lag 8 og spesielt 14

68 lag 5. En ser ofte en økning i mengden sclerotier i jorden i områder der en har forstyrrelse av jordsmonnet f.eks. ved brann eller jordbruk (Jensen 1974, Byrd et al. 2000). Sjakt 3 Profil 3 Det ble i alt analysert ni prøver fra denne profilen, prøvene dekker alle lagene fra lag 12 til 4, med unntak av lag 7. Resultatet er vist i figur 10. Figur 10. Pollendiagram. Sjakt 3 profil 3. Sorte kurver viser prosent, grønne prosentverdien x 10. Den nederste prøven er fra lag 12, og her er det mye treslagspollen (opp mot 80 %). Treslagene som dominerer er or (Alnus), hassel (Corylus), furu (Pinus), lind (Tilia) og alm 15

69 (Ulmus). I tillegg er det noe bjørk (Betula), hegg (Prunus padus) og rogn (Sorbus). Det er få urtetaxa her, men en har bl.a. en del mjødurt (Filipendula) og halvgress (Cyperaceae) samt soleihov (Caltha) som indikerer fuktige områder. Det er rundt 10 % gress (Poaceae) samt noen engplanter som engsoleie (Ranunculus acris type), engsyre (Rumex acetosa type), kurvblomster (Asteraceae sect. Cichoridae og Solidago type) og rød jonsokblomst (Silene dioica). Disse engplantene, når de opptrer sammen, blir ofte ansett som indikerende for beite (Behre 1981, Hjelle 1999). I denne prøva er det også mye bregnesporer (Dryopteris type) og trekullstøv samt sporer fra møkkindikerende sopp (Gelasinospora, Sordariaceae og Cercophora). Gelasinospora trives i tillegg på brent tre/trekull. Neste prøve er fra lag 11 som er datert til senneolitikum. Denne prøva inneholdt så mye trekullstøv at det ikke var mulig å telle til ønsket pollensum (for utfyllende kommentar, se punkt 1 i Appendiks). Resultatet fra denne prøva blir kun et utdrag av hva innholdet egentlig er, men generelt sett er det nok ikke så langt unna faktisk innhold. Det er en god del treslag fortsatt, både or, bjørk (også funn av brent pollen av bjørk), hassel, lind og furu. Det er også noe gress og urter til stede. Lag 10 er ikke datert, men prøven fra dette laget kunne telles selv om det også her var mye trekullstøv, og til dels store kullstøvfragmenter. En ser tydelig nedgang i alle treslagene utenom or, som øker markant. I tillegg til normale pollenkornene finner en også her tydelig brente pollenkorn fra både or og bjørk. Nedgangen i treslagspollen fører ikke umiddelbart til økning i mange urter, men en økning i mjødurt er tydelig. Det er forekomst av flere engplanter som kan kobles med beite, som kurvblomster, blåklokke (Campanula), storkenebb (Geranium), engsoleie, engsyre, høymol (Rumex longifolius), blåknapp (Succisa), hvitkløver (Trifolium repens) og stornesle (Urtica). Det er også burot (Artemisia) og melder (Chenopodiaceae) til stede, begge kjente åkerugress. I tillegg er det store mengder bregnesporer og mye Gelasinospora i prøva, samt forekomst av andre møkkindikerende sopp. Den neste prøva er fra lag 9 som er datert til overgangen EB/YB. Som for de foregående prøvene er det veldig mye trekullstøv, hvorav flere store biter. Det er også generelt mye slitte pollenkorn i prøva, dessuten finner en brente pollenkorn av bjørk. Som i forrige prøve er det mye or, og generelt sett er resten av polleninnholdet likt som i forrige lag. I tillegg har en forekomst av pollen fra hvete (Triticum type) og sporer fra kull- og møkkindikerende sopp. Det er her tydelig nedgang i mengden bregnesporer. Fra lag 8 er det analysert to prøver. Bunnen av dette laget er datert til yngre bronsealder. En ser en endring i trepollensammensetninga ved at en får en nedgang i or og oppgang i hassel i den øverste prøva fra laget. Denne nedgangen ser en også for mjødurt. Mengden gress øker her, og det er første forekomst for flere urter som arver (Cerastium fontanum type), tistel (Cirsium), marimjelle (Melampyrum), smalkjempe (Plantago lanceolata), tepperottype (Potentilla type) og linbendel (Spergula arvensis). Flere av eng- og beiteplantene øker også i dette laget, og det er markant økning i mengden einer (Juniperus). Det er fortsatt forekomst av møkk- og kullindikerende soppsporer, men i noe mindre mengder enn tidligere (gjelder spesielt Gelasinospora). Det er jevn nedgang i mengden bregnesporer, og en liten nedgang i mengden kullstøv. Neste analyserte prøve er fra lag 6, som er datert til middelalder. Her er det fortsatt nedgang i or og økende mengde hassel. Det er de samme urtene til stede som i forrige lag, men med noe høyere verdier. Her kommer i tillegg ugresset groblad (Plantago major) inn, samt Podospora som er nok en møkkindikerende sopp. Det er fortsatt nedgang i kullstøv og bregnesporer. Polleninnholdet i de to øverste analyserte prøvene (fra lag 5 og 4) er ganske likt. Det er fortsatt samme forhold mellom or og hassel, og en finner pollen fra gran i begge lag. Ellers er det stort sett samme polleninnhold som tidligere. 16

70 Figur 11. Makrofossildiagram, sjakt 3 profil 3. Sorte kurver viser antall, grønne antallet x 10. Med unntak av prøven fra lag 6 (øverste prøve), så var konsentrasjonen av makrofossiler i prøvene jevnt over lik (95 makro per liter jord i øverste, ellers makro/liter). Det var forkulla frø fra bringebær i alle prøvene fra sjakt 3, og som i sjakt 2 er det ikke identifisert pollen av bringebær. Det er trolig samme årsak til dette, nemlig at mange pollenkorn var slitt. Utenom bringebær er det få makrofossiler i prøvene. I lag 10 er det forkulla deler av bjørk (Betula) og starr (Carex), i lag 9 frø fra eng-/krypsoleie (Ranunculus acris/r.repens) og skogsvinerot (Stachys sylvatica), lag 8 har frø fra då/skogsvinerot (Galeopsis/Stachys), og i lag 6 (øverste lag) er det funnet en del fragment av hasselnøttskall (Corylus). Sclerotier (soppkuler) fra Cenococcum geophilum finner en i alle prøvene, med et maksimum i prøven fra lag

71 Diskusjon Generelt sett var polleninnholdet i alle prøvene slitt, og det var for mange av prøvene et stort antall pollenkorn som ikke var identifiserbare enten på grunn av at de var ødelagt, eller at overflaten var slitt ned til det ugjenkjennelige, eller en kombinasjon av begge. Selv for de identifiserte pollentypene var det mange slitte og delvis ødelagte pollenkorn, og sammen med høye kullstøvverdier og mye bregnesporer i mange av prøvene gjorde det analysen mer tidkrevende enn vanlig. Den dårlige oppbevaringen kan også ha medført at en større andel enn vanlig av pollentypene har blitt helt brutt ned og ikke identifisert under analysen. Den store mengden med kullstøv i prøvene stammer nok delvis fra lokal brenning, men i tillegg har en trolig brukt aske til å gjødsle marka med. Resultatet av pollenanalysen fra sjakt 2, profil 2 viser at det trolig har vært mye omroting mellom lagene ved uttaksstedet for pollenserie 1. Det er inverterte dateringer mellom lagene, og i denne delen av profilen er det også mye stein, og brutte lag (figur 4). Kanskje har det blitt tilført en del masse gjennom tiden i denne delen av profilen. I den delen av profilen der pollenserie 2 er tatt ut virker lagene mer rolige, og lagfølgen her antas å være tilnærmet in situ. Forekomst av granpollen (Picea) i alle de tre nederste lagene kan være bevis på det motsatte, da gran antagelig ikke vokste lokalt før i middelalder. Men undersøkelser gjort av Fægri (1949, 1970) og Hafsten (1992) viser forekomst av pollen fra gran fra førromersk jernalder som en regner med stammer fra fjernflukt, så det kan være kilden til det jeg finner av gran også. I profil 3, sjakt 3 antas også lagfølgen ved pollenseriene å være korrekt, noe polleninnholdet også underbygger. 18

72 Vegetasjonshistorien ved Gjerde. Åpning av skogen og beite i senneolitikum Vegetasjonen rundt lokaliteten var preget av skog i senneolitikum. Det sto relativt varmekjære trær som lind, alm og hassel samt or, bjørk og furu nær lokaliteten, og ved fuktige sig (bekker e.l.) har en mjødurt og soleihov, muligens har en del or og bjørk også stått her. Høye verdier for kullstøv (store fragmenter) vitner om brenning på lokaliteten, og forekomst av brente bjørkepollen er trolig en indikasjon på at i alle fall bjørk ble brent, men mye alm og lind blir trolig også fjernet (markant nedgang i pollendiagrammet). Det er flere urter til stede som indikerer beite og selv om disse ikke forekommer i store mengder, er det sannsynlig at en har hatt et visst beitepress på lokaliteten i senneolitikum. Mulig korndyrking og fortsatt beite i bronsealder Prøvene fra eldre bronsealder viser alle tegn til fuktige områder på lokaliteten i denne perioden, med mye or, mjødurt, vendelrot og halvgress. Mest sannsynlig har disse stått ved fuktige sig/bekker e.l. ved lokaliteten, og vegetasjonen ellers har vært relativt åpen. Det er funn av pollen fra hvete i denne perioden i begge de analyserte sjaktene, noe som indikerer korndyrking på dette tidspunktet. Det er også økende mengde gress og beiteindikatorer her som tilsier økt utnyttelse av området til beite. I yngre bronsealder ser det ut til at en får mer ekstensivt beite, det kommer bl.a. inn mer einer. Det kan hende en har gitt opp korndyrkingen på lokaliteten, og omgjort tidligere åkerareal til beitemark, men det kan ikke sies sikkert. Fortsatt beite i jernalder I denne perioden er det fortsatt beiteindikerende urter til stede, og her kommer også arter som en kan se i sammenheng med slått inn. En art som soleihov finner en ofte i fuktig slåtteng, men samtidig så har en arter som tistel som indikerer beita fukteng. Det kan være at området har vært beita på våren, før det var nok fôr å finne på utmarksbeitet, og en så drev slått på sommeren. Graninnvandring i middelalder Det er spredte pollenkorn av gran i prøver fra lag datert til bronsealder og tidlig jernalder, men disse stammer nok ikke fra lokalt voksende gran. I sjakt 3 finner en gran i prøvene fra lag 5 og 4, og med en middelalders datering i lag 6 (kal. AD ) stammer dette trolig fra den lokale etableringen av gran på Voss. Hafsten (1992) daterte lokal gran på Istadmyrane til AD , som stemmer bra med det en finner på Gjerde. Ellers vitner pollen- og makrosammensetningen om fortsatt beite på lokaliteten, men antagelig ble det også drevet slått. 19

73 Litteratur Behre, K.-E. (1981) The interpretation of anthropogenic indicators in pollen diagrams, Pollen et Spores 23, pp Beug, H.-J. (2004) Leitfaden der Pollenbestimmung für Mitteleuropa und angrenzende Gebiete. Verlag Dr. Friedrich Pfeil, Munchen. 542 pp. Byrd, K. B., Parker, V. T., Vogler, D. R. & Cullings, K. W. (2000) The influence of clearcutting on ectomycorrhizal fungus diversity in a lodgepole pine (Pinus contorta) stand, Yellowstone national Park, Wyoming, and Gallatin National Forest, Montana. Canadian Journal of Botany, 78: Cappers, R. T. J., Bekker, R. M. & Jans, J. E. A. (2006) Digital seed atlas of the Netherlands. Groningen Archaeological Studies 4, Barkhuis Publishing, Eelde, The Netherlands Fægri, K. (1949) Studies on the Pleistocene of Western Norway IV. On the immigration of Picea abies (L.) Karst. Årb. Univ. Bergen 1949, Naturvit. Rk. Nr.1. Fægri, K. (1970) A pollen diagram from Voss, W. Norway. I: Lauer, W. (red.) Argumentea Geographica. Festschrift Carl Troll zum 70. Geburtstag. Colloquium geographicum, Geographischen Institut der Universität Bonn. s Fægri, K. & Iversen, J. (1989) Textbook of pollen analysis. 4.ed. By: Fægri, K., Kaland, P.E. & Krzywinski, K. John Wiley & Sons, 328 pp. Hafsten, U. (1992) The immigration and spread of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) in Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift, Vol. 46, Hjelle, K. L. (1999) Modern pollen assemblages from mown and grazed vegetation types in western Norway. Rev. Palaeobot. & Palynol. 107, s Jensen, H. A. (1974) Cenococcum geophilum in arable soil in Denmark. Friesia 10: Kaland, P. E. & Natvik, Ø. (1993) Core 2.0 Unpublished computerprogram Moore, P. D., Webb, J. A. & Collinson, M. E. (1991) Pollen Analysis. 2.ed. Oxford: Blackwell Scientific Publications, 216 pp. Punt, W. & Hoen, P. P. (1995) Caryophyllaceae key. The Northwest European Pollen Flora VII. Rev. Palaeobot. And Palynol. 88, 1-4, pp Reimer P.J., Baillie M. G. L., Bard E., Bayliss A., Beck J. W., Blackwell P. G., Bronk Ramsey, C., Buck C. E., Burr G. S., Edwards R.L., Friedrich M., Grootes, P. M., Guilderson T. P., Hajdas, I., Heaton, T. J.,, Hogg A. G., Hughen K. A.,, Kaiser, K. F., Kromer B., McCormac F. G., Manning S., Reimer R. W., Richards, D. A., Southon J. R., Talamo S., Turney, C. S. M., van der Plicht J., Weyhenmeyer C. E. (2009) IntCal09 and Marine09 Radiocarbon Age Calibration curves, 0 50,000 years cal BP. Radiocarbon 51(4): Stuiver, M., and Reimer, P. J., 1993, Extended 14C database and revised CALIB radiocarbon calibration program. (Version 6.0) Radiocarbon 35:

74 Appendiks Lokaliteten ble gitt botanisk lokalitetsnummer BI 867. Alle de innsamlete prøvene ble katalogisert og gitt nummer som vist i tabell A. Tabell A. Oversikt over prøver fra Bavallen med katalognummer. Sjakt Profil Prøvetype Katalognummer Pollen Makrofossil Pollen Makrofossil Pollen Makrofossil Kommentar til prøve 49919: Denne prøva inneholdt så mye trekull, og i så store biter at det var problematisk å lage til en slide (mikroskoppreparat) uten at dekkglasset knuste. Selv etter å ha tynnet ut prøva med ekstra glyserol var dette et problem (figur A). Figur A. Bilde av kullinnhold i prøven etter uttynning med glyserol. Alt brunt og gulbrunt er kullstøv. Foto: LSH Ved forsøket på å telle pollen ble det gjort et overslag på kullstøvfragmenter til 48 talte pollenkorn (etter å ha talt et par lengder på pollensliden). Av disse dekket flere av fragmentene hele synsfeltet (var over 350 µm), noe som vitner om lokal kilde til kullstøvet. 21