Arkeologiske og naturvitenskapelige undersøkelser av en eldre jernalders åker på Skulestadmoen i Voss

Transkript

1 Arkeologiske og naturvitenskapelige undersøkelser av en eldre jernalders åker på Skulestadmoen i Voss Gjerde gnr. 54, bnr. 5 og 12, Voss kommune, Hordaland Arkeologisk rapport ved Stian Hatling og Asle Bruen Olsen Med bidrag fra Anette Overland, Lene Halvorsen, Andrea Balbo, A. Puy og J.J. Granero-Fos Seksjon for ytre kulturminnevern 2014

2

3 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for undersøkelsen Områdebeskrivelse 3 3. Registreringsundersøkelsen Hovedundersøkelsen Metode og gang Dokumentasjon og innmåling Resultater og tolkninger Sjakt Botanisk analyse Geoarkeologisk analyse Sjakt Sjakt Botanisk analyse Sjakt Sjakt Sjakt Strukturer Sammenfattende tolkning Appendix Vedlegg A Dateringer Vedlegg B Botanisk analyse Vedlegg C Mikromorfologisk analyse 1

4

5 1. Bakgrunn for undersøkelsen Søknad om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4. ledd ble fremmet av Hordaland fylkeskommune på vegne av tiltakshaver Statens vegvesen, Region Vest i brev til Riksantikvaren av Saken er i oversendelsen noe ufullstendig opplyst, men fylkeskommunens saksbehandler har muntlig meddelt at vegtiltaket og de tilliggende reguleringsarealer knyttet til andre tiltak omfattet av reguleringsplan for E 16 Skulestadmoen er registrert og vurdert tidligere uten at dette har resultert i konflikt med automatisk fredete kulturminner utover de to lokaliteter som ble identifisert ved registreringen som ligger til grunn for foreliggende tilrådning. Registreringene av disse to lokalitetene, id og id , ble utført i et areal som i utgangspunktet ikke lå inne i planen for E 16. Det som utløste arbeidet var varsel om oppstart av reguleringsplan for Voss vidaregåande skule våren Denne planen la opp bygging av nytt skoleanlegg i det aktuelle arealet vest for vegtraseen. Senere er dette planframlegget forkastet. Skoletiltaket er nå lokalisert på østsiden av vegen, mens området i vest er innlemmet i vegplanen, delvis for å etablere areal for kryss med stor rundkjøring som skal sikre god avkjøring mellom E 16 og Fv 315. Tiltakshaver for denne delen av reguleringsplanen er således Statens vegvesen. Id og id er forhistoriske dyrkningslokaliteter, som består av to atskilte flater med sammenhengende åkeravsetninger fra jernalder. Id ligger på begge sider av nåværende fv 315, og blir berørt av den planlagte rundkjøring og oppgradering av fv 315. Id ligger sørvest i planområdet, der arealbruken i sin helhet er knyttet til LNF-formål. Fylkeskommunen går inn for at denne ivaretas som omsynsområde i planen. 2

6 Fylkeskommunens tilrådning om dispensasjon omfatter dermed lokaliteten id , jf. Brev av Museets faglige tilrådning ble oversendt Riksantikvaren i brev av Riksantikvaren fattet avgjørelse om frigivning av de omsøkte kulturminner i brev av Etter planvedtak Voss kommune fremmet Hordaland fylkeskommune henvendelse til Riksantikvaren om at det fattes vedtak etter kulturminnelovens 10. Prosjektplan for Id med budsjettforslag ble oversendt Riksantikvaren fra museet i brev av Plan og budsjett for undersøkelsene ble vedtatt av Riksantikvaren Kostnadene er dekket av tiltakshaver Statens vegvesen, region Vest. Undersøkelsene ble utført av Universitetsmuseet i Bergen, Seksjon for ytre kulturminnevern ved Stian Hatling og Asle Bruen Olsen i perioden Områdebeskrivelse Figur 1: Kart med undersøkt område markert. Målestokk 1: Bakgrunnskart etter gislink.no/gislink 3

7 Det omsøkte området ligger på Skulestadmoen under gården Gjerde vest for E16, ca. 1 kilometer nord for Voss sentrum, like vest for Voss jordbruksskole. Lokaliteten er avgrenset innfor en flate med gresseng som i vestre stiger svakt opp mot foten av en nokså bratt småterrassert skråning med boligbebyggelse. 3. Registreringsundersøkelsen Registreringsundersøkelsen knyttet til godkjenning av reguleringsplanen ble gjennomført i perioden av Heidi Joki og Kjetil Østebø, Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga ( Skulestadmoen, gnr. 54 bnr. 4, 5 m.fl., Voss kommune. Kulturhistoriske registreringar reguleringsplan for ny vidaregåande skule. Rapport 28, Hordaland fylkeskommune). Undersøkelsen ble utført ved maskinell sjakting i planområdet. Totalt 32 sjakter ble åpnet, der fire av disse var funnførende. Med sjaktene som utgangspunkt ble funnene adskilt i to lokaliteter, ID og , der ID ble omfattet av museets frigivningsundersøkelse. ID ligger på nord- og sørsiden av Skulestadveien (fv 315) like vest for E16. Den besto av dyrkningslag som ble registrert i deler av registreringssjaktene sjakt 4, 5 og 6. To trekullprøver fra dyrkningslag i registreingssjakt sjakt 5 ble datert til folkevandringstid (1580 +/- 40 BP, AD , Beta og /- 40 BP, AD , Beta ). 4

8 4. Hovedundersøkelsen 4.1. Metode og gang Figur 2: Oversiktskart over undersøkelsesområdet Ut fra de funnførende sjaktenes stratigrafi og lokalisering ble det besluttet å legge en sjakt gjennom hele lokaliteten samt tverrgående sjakter knyttet til denne for å fange opp dyrkningshorisontens totale horisontale utbredelse. Dette ble gjort ved å plassere en sjakt på begge sider av Fv 315, langs en NNØ-SSV gående akse. Sjakt 1 på nordsiden av Fv 315, var 46 meter lang og 3,3 meter bred og krysset to av de funnførende registreringssjaktene (4 og 5). Sjakt 2 og 3 var to tverrgående sjakter lagt vinkelrett på sjakt 1 orientert VNV-ØSØ, der 5

9 sjakt sjakt 2, som var 28 meter lang og 3,5 meter bred avgrenser dyrkningshorisonten mot øst og sjakt 3, som var 18 meter lang og 3,2 meter bred, gjør tilsvarende mot vest. I tillegg ble et felt på 8 x 6 meter avdekket i det sørlige krysningspunktet mellom sjakt 1 og 2 med sikte på dokumentasjon av eventuelle forhistoriske bosetningsspor i undergrunnen. Sør for Fv 315 ble sjakt 4 åpnet som en forlengelse av sjakt 1. Sjaktens formål var å avgrense lokaliteten mot sør. Sjakt 4 var 10 meter lang og 3 meter bred. Også her ble det sjaktet på tvers ved sjaktene 5 og 6 lagt på å avgrense de fossile dyrkningslagene mot vest og øst.. Sjakt 5 var mot vest 11 meter lang og sjakt 6 i forlengelsen av sjakt 5 mot øst var 12 meter lang. Begge var ca. 3 meter brede Dokumentasjon og innmåling I alt 9 profilutsnitt ble finrenset og og dokumentert ved foto og tegning. Fra disse ble det også tatt ut vitenskapelige prøver til radiologiske dateringer og botaniske analyser. Alle dateringer i rapporten er oppgitt ved 2 sigma. I tillegg ble det tatt ut prøver for geoarkeologisk analyse (mikromorfologi) fra profil 1 i sjakt 1. Strukturer avdekket innenfor det utvidete feltet ble fotografert i flate, snittet, og vertikalt dokumentert ved foto og tegning. Innmåling og videre bearbeiding av innmålingsdata ble utført av Thomas Bruen Olsen, Universitetsmuseet i Bergen, SFYK. De botaniske undersøkelser omfatter uttak av pollen- og makrofossilprøver (feltarbeid og makrofossilanalyse ved Lene Halvorsen, pollenanalyse og rapport ved Anette Overland, begge Universitetsmuseet i Bergen, jf. appendix B). Geoarkeologiske undersøkelser i felt er utført av Andrea L. Balbo (Analyser og rapport v/ A.L. Balbo, A. Puy og J.J. Granero-Fos, Barcelona, mars 2014, jf, appendix C). 6

10 5. Resultater og tolkninger Figur 3: Oversikt over sjakter og dokumenterte profiler og strukturer 5.1. Sjakt 1 I vestprofilen i sjakt 1 ble et utsnitt på 16 m fra 8 til 24 m fra profilens søndre ende dokumentert, fordi lagoppløsningen her var størst innenfor hele profillengden. Profilen var preget av omfattende erosjons- og rasaktivitet, som til dels har bidratt til isolering og bevarings av humus og trekullholdige sandlag, og som ut fra tekstur og farge må ha vært 7

11 dannet i forbindelse med jordbruksaktivitet, følgelig beskrevet som kalt dyrkningslag eller dyrkningshorisont (avhengig av i hvilken sammenheng sedimentene beskrives og tolkes). Dette gjelder lagene 1a, 1b, 2, 3 og 4. Lenger nord i profilen er dyrkningslagene betegnet som lag IV VI (se under) Figur 4: Profil 1, sjakt 1 Mest markant er lagene 2 4. Som det kommer frem av fig. 4 kan det ikke skilles mellom lag 2 og 3 i søndre del, mens skillet er erkjennbart ved et mellomliggende tynt erosjonslag i nordre del. Et tilsvarende erosjonslag skiller lag 4 fra lag 2/3 og 3, men dette er gjennomgående, og isolerer i sin helhet lag 4. Lagene 2 4 er her datert til henholdsvis /- 30 BP (AD ) (Beta ), /- 30 BP (AD (Beta ) og 8

12 1630 +/- 30 BP (AD (Beta ). Disse dateringene overlapper med 2 sigma innenfor perioden folkevandringstid. Dette betyr nærhet i tid og en grad av kontinuitet mellom dannelsene av lagene 2, 3 og 4. Lag 1a og 1b er trolig rester etter førreformatorisk dyrkning, men har blitt kraftig fragmentert av rasaktiviteten og erosjon. Disse lagene er ikke datert, og vil ikke bli nærmere vurdert i den arkeologiske rapporten. Figur 5: Profil 1, sjakt 1 (jf tegning fig 4) De mørke trekullholdige sedimentene (lag 2, 2/3, 3 og 4) kunne i vestprofilen (profil 1) følges som en eller sammenhengende mer eller mindre sjiktet horisont i søndre og i den profildokumenterte midtre del av sjakt 1, men ble i et område på 4,5 m i profilen (16 20,5 m fra søndre sjaktende) brutt av flere inngripende rasavsetninger (raviner) som skyldes rasaktivitet og kraftig erosjon etter perioden med stratigrafisk erkjennbar dyrkningsaktivitet. På nordsiden av rasområdet kunne trekullholdige sedimenter følges videre i en lengde av 2, 5 m. Videre nordover og helt til sjaktens nordende (24 48 m fra sjaktens sørende) avtok overdekningen i mektighet, og det kunne ikke i denne sonen observeres bevarte sedimenter som knytter seg til forhistorisk jordbruksaktivitet. To dateringer foreligger fra de bevarte dyrkningslag på nordre side av rasområdet, begge i tilknytning til uttakstedet for pollenserie 3. Beklageligvis har felttegningen som dekker profilen i dette segmentet (20 24 m fra sjaktens sørende) gått tapt i felt. Det vises derfor til den botaniske rapporten, som i beskrivelsen av 9

13 pollenserie 3 opererer med tre synlig dyrkningspåvirkede lag, lagene IV, V og VI. Den ene dateringen er tatt ut i lag V ved ps 3, og er tidfestet til /- 30 BP (AD ) (Beta ), dvs folkevandringstid. Den andre er tatt ut fra lag VI ca 0,7 lenger nord, på det nordligste punkt for observerbart forhistorisk dyrkningslag i sjakt 1. Denne prøven er datert /- 30 BP (AD ) (Beta ) dvs. romertid, og kan være en rest etter en dyrkning som er eldre enn den mer omfattende aktiviteten i folkevandringstid, representert ved lagene 2 4 sør for rasområdet og IV (?)/V nord rasområdet. Uansett ser en her nordgrensen for den stratigrafisk observerbare jordbruksaktiviteten i eldre jernalder Botanisk analyse Fra sjakt 1, profil 1 ble det tatt ut 3 pollenprøveserier (ps 1-3, se appendix B, fig. 2 5 og fig. 4 over). Analysen omfatter 11 prøver fordelt på lag A (ps1), lag 1 b (ps1), lag 2/3 (ps1), lag 3 (ps2), lag 4 (ps1 og ps2), lag IV (ps3), lag V (ps3), lag VI (ps3) og undergrunn (ps1 og ps2). I tillegg ble det tatt ut makrofossilprøver i tilknytning til pollenprøveseriene, og det ble gjort funn i lagene 1b (v/ps1), lag 3 (v/ps1), lag 4 (v/ps2) og undergrunn (v/ps2). For resultater vises til botanisk rapport (appendix B), og for tolkning til botanisk rapport og sammendrag Geoarkeologisk analyse De geoarkeologiske undersøkelser (mikromorfologi) omfatter ulike typer analyser av prøver tatt ut i sjakt 1, profil 1, i tilknytning til ps2, se fig 4 over og fig 2, appendix C. For resultater vises til geoarkeologisk rapport (appendix C) og for tolkning til geoarkeologisk rapport og sammendrag. 10

14 5.2. Sjakt 2 Figur 6: Sjakt 2, sørprofil (tegnet utsnitt profil 2 og 3, jf fig 7 og 8) Dyrkningslagene kunne her følges østover på flaten i en lengde av 28 m fra profil 1, sjakt 1, med observerbar grense 2 m fra østenden i nordre kant, mens de fortsetter mot vegbanen E 16 i søndre kant. Dokumentasjonen ble konsentrert om den 21 m lange sørprofilen fra feltutvidelsen i nord, og omfatter 2 profilutsnitt, profil 2, sjakt 2 (2 9 m fra feltutvidelse) og profil 3, sjakt 2 (18 21 m fra feltutvidelse). I hele sjakt 2 domineres dyrkningssedimentasjonen av et gjennomgående og markant dyrkningslag identisk med lag 2/3 i søndre del av sjakt 1, som dermed må dateres til folkevandringstid (lag 7, profil 2 og lag 3, profil 3, ikke radiologisk datert i sjakt 2). Det var stedvis bevart eldre og yngre dyrkningssjikt i profilene. Dette gjelder lag 6 profil 2 og lag 4, profil 3. Lag 6 er ikke datert, men har karakter av jernalders dyrkingslag. Lag 4 opptrer i sjaktens østre del, og er stratigrafisk eldre enn laget 11

15 enn laget avsatt i folkevandringstid. Dette bekreftes ved dateringen av dette laget til /- 30 BP (AD )(Beta ), dvs. romertid, som sammenfaller med den nordligste dateringen av en dyrkningsrest i sjakt 1 (jf Beta ). Figur 7: Profil 2, sjakt 2 I hele sjakt 2 - området er de forhistoriske dyrkningslag dekket av opp til tre ulike sand- og siltlag avsatt ved omfattende erosjonsaktivitet. Dette illustrer godt at erosjonssedimentene har isolert de tidligere dyrkningssedimentene, og således bidratt til at disse er blitt bevart for ettertiden. 12

16 Figur 8: Profil 3, sjakt Sjakt 3 Rasavsetningen dokumentert i sjakt 1 fortsatte mot sørvest og ble skåret gjennom ved gravingen av sjakt 3 (jf fig 3). Bevarte dyrkningslag ble observert østre og vestre del. I sjaktens østre del var situasjonen den samme som i søndre del av profil 1, sjakt 1 (dominert av lag 2/3). Dokumentasjonen ble derfor konsentrert om sørprofilens vestre del, der to mindre utsnitt ble tegnet, profil 4, sjakt 3 (9 10 m fra østre sjaktende) og profil 5, sjakt 3 (11 13,5 m fra østre sjaktende). Her var sporene etter forhistorisk dyrkning overleiret av mektige avsetninger med sand og grus som delvis skyldes ras, men der den høyest liggende blokkrike avsetningen antas å ha sammenheng med anlegningen av fylkesveg 315. Profil 4 avgrenser den forhistoriske dyrkningen mot vest. Her ble det registrert to dyrkningspåvirkede lag, der det dypest liggende lag 7 er datert til /- 30 BP (AD (Beta-32470), dvs folkevandringstid. Dette laget framstår således som den vestligste bevarte rest etter den omfattende jordbruksaktiviteten på flaten i denne perioden. 13

17 Figur 9: Profil 4, sjakt 3 Lag 6 var et sterkt trekullholdig sandsediment la høyere oppe, adskilt fra lag 7 av kompakt rasmasse/erosjon. Laget er ikke datert. Sjiktet er trolig dannet ved nyrydning av området etter en lengre brakkperiode, kanskje primært knyttet til beiting, men også dette kan ha skjedd i jernalderen. I profil 5 var det et observerbart dyrkningslag, lag 5, her mer markant enn i profil 4, datert til /- 30 BP (AD ) (Beta )., dvs overgangen romertid/folkevandringstid Laget her har samme karakter som det som for øvrig har gitt dateringer til folkevandringstid, og overlapper innenfor innenfor 2 sigma. Det må derfor kunne knyttes til den samme jordbruksintensive fasen, selv om middeldateringen avviker noe fra de øvrige dateringene. 14

18 Figur 10: Profil 5, sjakt Botanisk analyse Det ble tatt inn tatt inn pollenprøveserier fra begge profiler i sjakt 3 (ps4, profil 4 og ps5, profil 5) samt makrofossilprøver i tilknytning til disse. Analysen omfatter 6 prøver fordelt på lag 4, profil 4 (ps4), lag 5, profil 4(ps4), lag 6, profil 4 (ps4), lag 7, profil 4 (ps 4), lag 5, profil 5 (ps5 og ps 5) (se fig 9 og 10 over samt appendix B, fig 6 og 8). I tillegg ble det tatt ut makrofossilprøver i tilknytning til pollenprøveseriene, og det ble gjort funn i lagene 6 og 8, profil 4 (v/ ps4). ). For resultater vises til botanisk rapport (appendix B), og for tolkning til botanisk rapport og sammendrag. 15

19 5.4. Sjakt 4 I Sjakt 4 i området rett sør for fv 315 (jf. avsnitt 4.1), ble to profilutsnitt dokumentert, profil 6 på vestsiden og profil 7 på østsiden, se kart fig 3.. Figur 11: Profil 6, sjakt 4 I profil 6 ble det dokumentert 2 stratigrafisk adskilte forhistoriske dyrkningslag bevart under en markant erosjonsavsetning (lag 3 og 4). Lag 4 er datert til /- 30 BP (AD (Beta ), dvs. sen romertid/tidlig folkevandringstid, som er sammenfallende med dateringene fra de øvrige sjakter. Den eldre dateringen av av lag 3 til /- 30 BP (BC 110 AD 30) (Beta ), dvs. førromersk jernalder/tidlig romertid, krever sin forklaring. Prøven kan være datert på fossilt forkullet tre, eller og det er mer sannsynlig massen er avsatt på flaten som følge av erosjon av en eldre åkeravsetning oppe i skråningen vest for flaten. Lag 3 er således neppe et dyrkningslag in situ, og kan ikke brukes som argument for at det har vært dyrket innenfor undersøkelsesområdets avgrensning i førromersk jernalder. 16

20 Figur 12: Profil 7, sjakt 4 Profil 7 registrerer et gjennomgående dyrkningslag, lag 3, av samme karakter i de øvrige sjakter, også her bevart under erosjonsmasse. Laget forsvinner nær sørenden sørenden av sjakt 4, som markerer den søndre observerbare grense for dyrkningslokaliteten. Lag 3, profil 7, er datert til /- 30 BP (AD ) (Beta ), dvs. folkevandringstid Sjakt 5 Figur 13: Profil 8, sjakt 5 I profil 8 i vestre del av sjakt 5, som ble gravd vinkelrett på sjakt 4 mot vest, ble det under erosjonsmasse dokumentert to sannsynlige dyrkningslag, lag 4 og lag 5. Det dypestliggende Lag 5 er datert til /- 30 BP (AD ) ( Beta ), dvs vikingtid. Terrenget 17

21 begynner her å stige fra flaten mot vest i en svak skråning. Dette kan derfor være utkanten av en vikingtids åker som har ligget i skråningen. Åkeraktiviteten i vikingtid på dette stedet har trolig grepet inn og ødelagt sporene etter dyrkning i eldre jernalder. Ettersom lag 5 her har den samme type erosjonsoverleiring som ellers på flaten, indikerer dateringen til vikingtid at de mest omfattende erosjons- og rashendelsene i området har funnet sted etter vikingtid Sjakt 6 Sjakt 6 i den østlige forlengelsen av sjakt 5 viser normalsituasjonen med ett gjennomgående dyrkningslag, lag 3, av samme karakter som i de øvrige sjaktene, her overdekket av humusblandet erosjonsmasse, jf profil 9. Lag 3 er datert til 1540+/- 30 BP (AD ) (Beta ), dvs folkevandringstid. Figur 14: Profil 9, sjakt Strukturer I sjakt 2 og det utvidete området ved sjakt 1 og 2 ble det dokumentert tre strukturer, to groper av usikker funksjon og et ildsted (fig 3). Grop Vest hadde oval form og målte 192 x 104 cm i flate. Den var 17 cm dyp og inneholdt til dels stor rundstein uten synlig ildskjørning. Grop Øst målte 194 x 96 cm og var 15 cm dyp. Den hadde store likhetstrekk med grop Vest, men inneholdt mindre trekullholdig fyllmasse. Gropenes dimensjoner, det moderate trekullinnhold og fravær av kokstein kan tyde på at dette er enkle gravanlegg, der organiske rester etter de døde for lengst er brutt ned. 18

22 Figur 15: Profil, grop Vest. Figur 16: Plan og profil Grop Øst Figur 17: Ildsted snittet Av ildstedet var det bare bunnen som var bevart. Den målte 66 x 52 cm og var 8 cm dypt. 19

23 Disse anleggene vitner om nærhet til bosetning, men er ikke nødvendigvis samtidig med dyrkningsaktiviteten i sen romertid/folkevandringstid. Dateringer av strukturene ble ikke prioritert, da de opptrer isolert, og ikke kan settes i en sammenheng som bidrar vesentlig til belysning av boplass og bosetning. 6. Sammenfattende tolkning Fylkeskommunens registrering av dyrkningslokalitet id på Gjerde, Voss i forbindelse med plan for reguleringsendring E 16, Skulestadmoen, utløste krav om særskilt frigivningsgranskning som ble utført av Bergen Museum i juni Undersøkelsen var basert på graving og profildokumentasjon av flere sjakter, og avdekket et stort og sammenhengende forhistorisk trekullholdig dyrkningssediment bevart under vekslende finere og grovere erosjons- og rasmasse, trolig avsatt etter vikingtiden. Dyrkningshorisonten hadde en observerbar utbredelse på 1, 6 dekar (fig, 3). Den må ha primært ha vært dannet ved åkeraktivitet, og tolkes som en in situ åker. Dette er i vestnorsk sammenheng den hittil største bevarte åkerdannelse fra jernalderen Det foreligger i alt 12 radiologiske dateringer med vid horisontal spredning fra sentrum til periferi, og disse viser stor grad av sammenfall innenfor yngre romertid/folkevandringstid (ca e. Kr). I tillegg må nevnes at registreringens to dateringer fra samme sediment også ga folkevandringstid (registreringsrapport 28, Hordaland fylkeskommune, Kulturavdelinga) Dateringer og stratigrafi tyder på at flaten ble tatt i bruk som åker sen romertid ( e. Kr), og at dyrkingen var mest intensiv i folkevandringstid ( e. Kr.). 20

24 De botaniske undersøkelser som er utført ved pollenanalyse og analyse av makrofossiler vitner om generelt dårlige bevaringsforhold for planteorganisk materiale, men analysen Figur 18: Den dokumenterte utbredelsen av dyrkningslaget (åkeren) datert til sen romertid/folkevandringstrid påviser en rekke jordbruksindikatorer. Pollenfunnene viser gressdominans og innslag av oreskog, noe som kan tyde på en åpen flate med oreskog i nærheten, trolig i den bratte sida opp mot Bavallen. Botaniske indikatorer på dyrkning er funn av kornpollen (bygg og uspesifisert korn). For øvrig er det påvist åkerugress og plantearter som fremmes av beiting og forsanking (appendix A). Tolkningen av dette som en åker motsies heller ikke av den geoarkologiske undersøkelsen. Analysene av prøver fra det mektigste lag 3 i det sjiktete sedimentet i profil 1 (lag 2-4 med sammenfallende dateringer) indikerer bl.a. bearbeiding av 21

25 jordsmonnet, slik en må forvente ved arding/pløying, såing, planting og høsting på stedet, og dessuten tilførsel av trekull i gjødslingsøyemed (appendix B). Bruken av åkeren ser ut til å ha opphørt ved overgangen til yngre jernalder, ca. 600 e. Kr. Dette kan skyldes rashendelser i området, men har mer sannsynlig sammenheng med demografiske eller strukturelt betingede endinger i bosetningsmønsteret, så som fraflytting eller omlegging ved endring i gårdsstruktur. Åkeren er lokalisert like vest for jordbruksskulen på den flate bremmen mellom Lundarvatnet og foten av den terrasserte stigningen opp mot Bavallen. Dette er imidlertid ikke den første undersøkte lokalitet med spor etter forhistorisk jordbruk i Voss. I bakken ovenfor Gjerdetunet ca. 600 m lenger sørvest ble det i 2010 i forbindelse med plan for utvidelse av fv. 315, Bavallsvegen dokumentert bevarte spor etter mer eller mindre kontinuerlig jordbruk i form av rydninger, beiter og åkre som favner et tidsrom på nesten 3000 år fra sen steinalder til overgangen mot yngre jernalder (2200 f. Kr 600 e. Kr) (rapport ved Camilla Zinsli og Asle Bruen Olsen, Bergen Museum 2011). Både denne undersøkelsen og en rekke andre undersøkelser av jordbruksspor på Vestlandet viser at jordbruket i steinalderen og gjennom bronsealder/tidlig jernalder fram romertid, dvs i 2500 år, var basert på dyrking i skråninger og bakketerrasser med naturlig drenering. Vi har ikke i dag noen enkel forklaring på hva som i eldre jernalder gjorde det mulig å anlegge åkre på flater og sletter uten naturlig falldrenering, slik som denne på Skulestadmoen, men det betinger uansett en omlegging i driftsform, trolig også økt tilgang på jern og jernredskaper til rydding, effektiv pløying, aktiv markdrenering og åkerdrift i større arealer. Skulestadåkeren har en dokumentert utbredelse på 1,6 dekar, men den kan ha vært enda 22

26 større, ettersom den er avgrenset av de overliggende erosjonsmassenes utstrekning. De endringer i driftsform som i eldre jernalderen gjorde mulig å dyrke opp flater resulterte i en kunne ta i bruk større åkerarealer en tidligere, og dermed sikre en større grøde. Dette betyr ikke at hele åkerarealet var i permanent bruk. Trolig har det i denne perioden vært en eller annen form for tredebruk med åkerrotasjon og brakkperioder der marken ble beitet og slått. Skulestadåkeren har vært knyttet til en nærliggende gårdsbosetning. Vi vet ikke hvor denne gården har ligget i folkevandringstiden. Ut fra vår generelle kunnskap om eldre jernalders gårdslokalisering på Vestlandet må en forvente at sporene etter denne finnes på en av terrassene høyere oppe, mest sannsynlig i området der det eldste bruket på gården Gjerde ligger i dag (bnr.1). Skulestadåkeren gir oss det hittil beste eksempel på en endring i jordbrukspraksis ved anlegging av åkre på slettemark. Dette kan ha vært en viktig forutsetning for befolkningsvekst og bosetningsekspansjon i sen eldre jernalder.. 23

27 Appendix A Dateringer

28

29

30

31 July 10, 2012 Dr. Asle Bruen Olsen Universitetet i Bergen Bergen Museum SFYK Postboks 7800 Bergen, N-5020 Norway RE: Radiocarbon Dating Results For Samples GJE1, GJE2, GJE3, GJE4, GJE5, GJE6, GJE7, GJE8, GJE9, GJE10, GJE11, GJE12, GJE13 Dear Asle: Enclosed are the radiocarbon dating results for 13 samples recently sent to us. They each provided plenty of carbon for accurate measurements and all the analyses proceeded normally. As usual, the method of analysis is listed on the report with the results and calibration data is provided where applicable. As always, no students or intern researchers who would necessarily be distracted with other obligations and priorities were used in the analyses. We analyzed them with the combined attention of our entire professional staff. If you have specific questions about the analyses, please contact us. We are always available to answer your questions. Our invoice has been sent separately. Thank you for your prior efforts in arranging payment. As always, if you have any questions or would like to discuss the results, don t hesitate to contact me. Sincerely, Digital signature on file Page 1 of 18

32 Dr. Asle Bruen Olsen Report Date: 7/10/2012 Universitetet i Bergen Material Received: 6/28/2012 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE1 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 420 to 570 (Cal BP 1530 to 1380) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE2 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 340 to 430 (Cal BP 1610 to 1520) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE3 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 440 to 450 (Cal BP 1510 to 1500) AND Cal AD 460 to 480 (Cal BP 1490 to 1470) Cal AD 530 to 610 (Cal BP 1420 to 1340) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE4 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 420 to 570 (Cal BP 1530 to 1380) Page 2 of 18

33 Dr. Asle Bruen Olsen Report Date: 7/10/2012 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE5 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 380 to 440 (Cal BP 1570 to 1510) AND Cal AD 450 to 460 (Cal BP 1500 to 1490) Cal AD 480 to 530 (Cal BP 1470 to 1420) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE6 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 180 to 190 (Cal BP 1770 to 1760) AND Cal AD 210 to 340 (Cal BP 1740 to 1610) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE7 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 430 to 580 (Cal BP 1520 to 1370) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE8 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 240 to 400 (Cal BP 1710 to 1550) Page 3 of 18

34 Dr. Asle Bruen Olsen Report Date: 7/10/2012 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE9 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 430 to 580 (Cal BP 1520 to 1370) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE10 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 780 to 900 (Cal BP 1170 to 1050) AND Cal AD 920 to 970 (Cal BP 1030 to 980) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE11 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 430 to 600 (Cal BP 1520 to 1360) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE12 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 260 to 270 (Cal BP 1690 to 1680) AND Cal AD 330 to 430 (Cal BP 1620 to 1520) Page 4 of 18

35 Dr. Asle Bruen Olsen Report Date: 7/10/2012 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : GJE13 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 110 Cal AD 30 (Cal BP 2060 to 1920) AND Cal AD 40 to 50 (Cal BP 1910 to 1900) Page 5 of 18

36 CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CALENDAR YEARS (Variables: C13/C12=-25.4:lab. m ult=1) Laboratory n umber: Con ventional radiocarbon age: 2 Sigma calibrated resu lt: (95% probability) B eta ± 30 BP C al AD 420 to 570 (Cal B P 1530 to 1380) Intercept data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: C al AD 540 (Cal BP 1410) 1 Sigma calibrated result: (68% probability) C al AD 430 to 540 (Cal BP 1520 to 1410) ±30 B P C h arre d m ate rial Radiocarbon age (BP) Cal A D References: Datab ase used INTC AL09 References to INTC AL0 9 d atabase Hea to n,et.al.,2009, Rad io carbon 51(4): , Reimer,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stu iver,et.a l,1 99 3, Ra diocarbo n 35(1): , Oeschger,et.al.,1975,Tellus 27: Mathematics used for calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alibrating C 14 Dates Talma, A. S., Vog el, J. C., 1993, Radiocarbon 35(2): Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory S.W. 7 4t h C our t, Mia mi, F lo r id a Tel: (3 0 5) F ax: (3 05) E -M a il: be ta@ ra dioca rb on.co m Page 6 of 18

37 CALIBRATION O F R AD IOCARB ON AGE TO C ALEN DAR YEAR S (V ariables: C13/C12=-25.9:lab. mult=1) Lab oratory n um ber: Conventional rad iocarb on age: 2 Sigm a calibrated result: (95% p robab ility) Beta ±30 BP Cal AD 340 to 430 (Cal BP 1610 to 1520) Intercep t data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal AD 410 (Cal BP 1540) 1 Sigma calibrated result: (68% probability) Cal AD 390 to 420 (Cal BP 1560 to 1530) ±30 BP Charred material Radiocarbon age (BP) Ca l A D R eferen ces: Database used INTC AL09 Referen ces to INTC A L09 database H eaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reim er,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radiocarbon 35(1): , O eschger,et.al.,1975,tellus 27: M ath em atics used for calibration scenario A Simplified A pproach to Calibrating C14 Dates Talm a, A. S., Vogel, J. C., 1993, R adiocarbon 35(2): Beta Analytic R adiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74th C ourt, M iami, Florida Tel: (305) F ax: (305) E -Mail: beta@ radiocarbon.com Page 7 of 18

38 CALIBRATION O F R AD IOCARB ON AGE TO C ALEN DAR YEAR S (V ariables: C13/C12=-23.8:lab. mult=1) Lab oratory n um ber: Conventional rad iocarb on age: 2 Sigm a calibrated results: (95% p robab ility) Beta ±30 BP Cal AD 440 to 450 (Cal BP 1510 to 1500) and Cal AD 460 to 480 (Cal BP 1490 to 1470) and Cal AD 530 to 610 (Cal BP 1420 to 1340) Intercep t data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal AD 560 (Cal BP 1390) 1 Sigma calibrated result: (68% probability) Cal AD 540 to 600 (Cal BP 1410 to 1360) ±30 BP Charred material Radiocarbon age (BP) Ca l A D R eferen ces: Database used INTC AL09 Referen ces to INTC A L09 database H eaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reim er,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radiocarbon 35(1): , O eschger,et.al.,1975,tellus 27: M ath em atics used for calibration scenario A Simplified A pproach to Calibrating C14 Dates Talm a, A. S., Vogel, J. C., 1993, R adiocarbon 35(2): Beta Analytic R adiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74th C ourt, M iami, Florida Tel: (305) F ax: (305) E -Mail: beta@ radiocarbon.com Page 8 of 18

39 CALIBRATION O F R AD IOCARB ON AGE TO C ALEN DAR YEAR S (V ariables: C13/C12=-27.5:lab. mult=1) Lab oratory n um ber: Conventional rad iocarb on age: 2 Sigm a calibrated result: (95% p robab ility) Beta ±30 BP Cal AD 420 to 570 (Cal BP 1530 to 1380) Intercep t data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal AD 540 (Cal BP 1410) 1 Sigma calibrated result: (68% probability) Cal AD 430 to 540 (Cal BP 1520 to 1410) ±30 BP Charred material Radiocarbon age (BP) Ca l A D R eferen ces: Database used INTC AL09 Referen ces to INTC A L09 database H eaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reim er,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radiocarbon 35(1): , O eschger,et.al.,1975,tellus 27: M ath em atics used for calibration scenario A Simplified A pproach to Calibrating C14 Dates Talm a, A. S., Vogel, J. C., 1993, R adiocarbon 35(2): Beta Analytic R adiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74th C ourt, M iami, Florida Tel: (305) F ax: (305) E -Mail: beta@ radiocarbon.com Page 9 of 18

40 CALIBRATION O F R AD IOCARB ON AGE TO C ALEN DAR YEAR S (V ariables: C13/C12=-26.9:lab. mult=1) Lab oratory n um ber: Conventional rad iocarb on age: 2 Sigm a calibrated results: (95% p robab ility) Beta ±30 BP Cal AD 380 to 440 (Cal BP 1570 to 1510) and Cal AD 450 to 460 (Cal BP 1500 to 1490) and Cal AD 480 to 530 (Cal BP 1470 to 1420) Intercep t data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal AD 420 (Cal BP 1530) 1 Sigma calibrated result: (68% probability) Cal AD 400 to 430 (Cal BP 1550 to 1520) ±30 BP Charred material Radiocarbon age (BP) Ca l A D R eferen ces: Database used INTC AL09 Referen ces to INTC A L09 database H eaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reim er,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radiocarbon 35(1): , O eschger,et.al.,1975,tellus 27: M ath em atics used for calibration scenario A Simplified A pproach to Calibrating C14 Dates Talm a, A. S., Vogel, J. C., 1993, R adiocarbon 35(2): Beta Analytic R adiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74th C ourt, M iami, Florida Tel: (305) F ax: (305) E -Mail: beta@ radiocarbon.com Page 10 of 18

41 CALIBRATION O F R AD IOCARB ON AGE TO C ALEN DAR YEAR S (V ariables: C13/C12=-24.6:lab. mult=1) Lab oratory n um ber: Conventional rad iocarb on age: 2 Sigm a calibrated results: (95% p robab ility) Beta ±30 BP Cal AD 180 to 190 (Cal BP 1770 to 1760) and Cal AD 210 to 340 (Cal BP 1740 to 1610) Intercep t data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal AD 250 (Cal BP 1700) 1 Sigma calibrated results: (68% probability) Cal AD 240 to 260 (Cal BP 1720 to 1690) and Cal AD 300 to 320 (Cal BP 1660 to 1630) ±30 BP Charred material Radiocarbon age (BP) Ca l A D R eferen ces: Database used INTC AL09 Referen ces to INTC A L09 database H eaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reim er,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radiocarbon 35(1): , O eschger,et.al.,1975,tellus 27: M ath em atics used for calibration scenario A Simplified A pproach to Calibrating C14 Dates Talm a, A. S., Vogel, J. C., 1993, R adiocarbon 35(2): Beta Analytic R adiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74th C ourt, M iami, Florida Tel: (305) F ax: (305) E -Mail: beta@ radiocarbon.com Page 11 of 18

42 CALIBRATION O F R AD IOCARB ON AGE TO C ALEN DAR YEAR S (V ariables: C13/C12=-24.4:lab. mult=1) Lab oratory n um ber: Conventional rad iocarb on age: 2 Sigm a calibrated result: (95% p robab ility) Beta ±30 BP Cal AD 430 to 580 (Cal BP 1520 to 1370) Intercep t data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal AD 540 (Cal BP 1410) 1 Sigma calibrated results: (68% probability) Cal AD 440 to 490 (Cal BP 1510 to 1460) and Cal AD 510 to 520 (Cal BP 1440 to 1430) and Cal AD 530 to 550 (Cal BP 1420 to 1400) ±30 BP Charred material Radiocarbon age (BP) Ca l A D R eferen ces: Database used INTC AL09 Referen ces to INTC A L09 database H eaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reim er,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radiocarbon 35(1): , O eschger,et.al.,1975,tellus 27: M ath em atics used for calibration scenario A Simplified A pproach to Calibrating C14 Dates Talm a, A. S., Vogel, J. C., 1993, R adiocarbon 35(2): Beta Analytic R adiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74th C ourt, M iami, Florida Tel: (305) F ax: (305) E -Mail: beta@ radiocarbon.com Page 12 of 18

43 CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CALENDAR YEARS (Variables: C13/C12=-25.7:lab. m ult=1) Laboratory n umber: Con ventional radiocarbon age: 2 Sigma calibrated resu lt: (95% probability) B eta ± 30 BP C al AD 240 to 400 (Cal B P 1710 to 1550) Intercept data Intercepts of radiocarbon age with calibration curve: 1 Sigma calibrated results: (68% probability) C al AD 260 (Cal BP 1690) and C al AD 270 (Cal BP 1680) and C al AD 330 (Cal BP 1620) C al AD 260 to 300 (Cal BP 1690 to 1650) and C al AD 320 to 380 (Cal BP 1630 to 1570) ±30 B P C h arre d m ate rial Radiocarbon age (BP) Cal A D References: Datab ase used INTC AL09 References to INTC AL0 9 d atabase Hea to n,et.al.,2009, Rad io carbon 51(4): , Reimer,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stu iver,et.a l,1 99 3, Ra diocarbo n 35(1): , Oeschger,et.al.,1975,Tellus 27: Mathematics used for calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alibrating C 14 Dates Talma, A. S., Vog el, J. C., 1993, Radiocarbon 35(2): Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory S.W. 7 4t h C our t, Mia mi, F lo r id a Tel: (3 0 5) F ax: (3 05) E -M a il: be ta@ ra dioca rb on.co m Page 13 of 18

45 CALIBRATION O F R AD IOCARB ON AGE TO C ALEN DAR YEAR S (V ariables: C13/C12=-26.6:lab. mult=1) Lab oratory n um ber: Conventional rad iocarb on age: 2 Sigm a calibrated results: (95% p robab ility) Beta ±30 BP Cal AD 780 to 900 (Cal BP 1170 to 1050) and Cal AD 920 to 970 (Cal BP 1030 to 980) Intercep t data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal AD 880 (Cal BP 1060) 1 Sigma calibrated results: (68% probability) Cal AD 780 to 790 (Cal BP 1170 to 1160) and Cal AD 810 to 850 (Cal BP 1140 to 1100) and Cal AD 850 to 890 (Cal BP 1100 to 1060) ±30 BP Charred material Radiocarbon age (BP) Ca l A D R eferen ces: Database used INTC AL09 Referen ces to INTC A L09 database H eaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reim er,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radiocarbon 35(1): , O eschger,et.al.,1975,tellus 27: M ath em atics used for calibration scenario A Simplified A pproach to Calibrating C14 Dates Talm a, A. S., Vogel, J. C., 1993, R adiocarbon 35(2): Beta Analytic R adiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74th C ourt, M iami, Florida Tel: (305) F ax: (305) E -Mail: beta@ radiocarbon.com Page 15 of 18

47 CALIBRATION O F R AD IOCARB ON AGE TO C ALEN DAR YEAR S (V ariables: C13/C12=-23:lab. mult=1) Lab oratory n um ber: Conventional rad iocarb on age: 2 Sigm a calibrated results: (95% p robab ility) Beta ±30 BP Cal AD 260 to 270 (Cal BP 1690 to 1680) and Cal AD 330 to 430 (Cal BP 1620 to 1520) Intercep t data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal AD 400 (Cal BP 1550) 1 Sigma calibrated result: (68% probability) Cal AD 380 to 420 (Cal BP 1570 to 1530) ±30 BP Charred material Radiocarbon age (BP) Ca l A D R eferen ces: Database used INTC AL09 Referen ces to INTC A L09 database H eaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reim er,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radiocarbon 35(1): , O eschger,et.al.,1975,tellus 27: M ath em atics used for calibration scenario A Simplified A pproach to Calibrating C14 Dates Talm a, A. S., Vogel, J. C., 1993, R adiocarbon 35(2): Beta Analytic R adiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74th C ourt, M iami, Florida Tel: (305) F ax: (305) E -Mail: beta@ radiocarbon.com Page 17 of 18

48 CALIBRATION O F R AD IOCARB ON AGE TO C ALEN DAR YEAR S (V ariables: C13/C12=-26.7:lab. mult=1) Lab oratory n um ber: Conventional rad iocarb on age: 2 Sigm a calibrated results: (95% p robab ility) Beta ±30 BP Cal BC 110 Cal AD 30 (Cal BP 2060 to 1920) and Cal AD 40 to 50 (Cal BP 1910 to 1900) Intercep t data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal BC 40 (Cal BP 1990) 1 Sigma calibrated result: (68% probability) Cal BC 50 Cal AD 0 (Cal BP 2000 to 1950) ±30 BP Charred material Radiocarbon age (BP) Ca l B C/AD R eferen ces: Database used INTC AL09 Referen ces to INTC A L09 database H eaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reim er,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radiocarbon 35(1): , O eschger,et.al.,1975,tellus 27: M ath em atics used for calibration scenario A Simplified A pproach to Calibrating C14 Dates Talm a, A. S., Vogel, J. C., 1993, R adiocarbon 35(2): Beta Analytic R adiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74th C ourt, M iami, Florida Tel: (305) F ax: (305) E -Mail: beta@ radiocarbon.com Page 18 of 18

49 Appendix B Rapport botaniske undersøkelser v/ Anette Overland

50

51 Anette Overland Paleobotaniske analyser av dyrkingslag på Gjerde, Voss Kommune, Hordaland Nr

52 2 Innhold Innledning: s. 3 Prøveuttak: s. 3 Laboratoriemetoder: s. 12 Resultat og tolkning: s. 13 Diskusjon og oppsummering: s. 23 Litteratur: s. 24 Appendix: s. 26

53 3 Innledning De paleobotaniske prøvene ble samlet inn i tilknytning til prosjekt E16 Skulestadmo (Fig. 1). SFYK-ansvarlig var Asle B. Olsen, og feltleder var Stian Hatling. Det paleobotaniske feltarbeidet ble gjennomført av Lene S. Halvorsen. Vegetasjonen på Gjerde i dag er fulldyrka (gjødsla) gressmark (gress, hvitkløver, løvetann, rødkløver). Dateringer fra forundersøkelsen tyder på at den undersøkte flata på Gjerde ikke ble tatt i bruk før i folkevandringstid (1550±40/50 BP). Fig. 1: Kart over området. Utgravningsområdet er sirklet inn. Prøveuttak Det ble tatt inn pollen- og makrofossilprøver langs sjakt 1 (PS1 PS3), og langs sjakt 3 (PS4 og PS5) (Fig. 2).

54 4 Sjakt 1 Sjakt 3 PS3 PS4 PS5 PS2 PS1 Fig. 2: Oversikt over sjakt 1 og 3, med lokalisering av pollen- og makrofossilprøveserier (PS1 PS5). Profil 1, sjakt 1 Pollenserie 1 (PS1) Pollenprøveserie 1 ble tatt ut fra et område i profilen der en også får med yngre (mulig middelalder/historisk) dyrkning (Fig. 3). Pollenprøvene 1 14 er tatt ved 2,95 m og der snora var 29,5 cm under overflata, og prøve 15 og 16 er tatt ved 2,70 m hvor snora var 31 cm under overflata (Fig. 4a, Tabell 1). Makrofossilprøver ble tatt ut fra samme lag som pollenprøveserien (Tabell 2). Beskrivelse av lagene er gitt i Figur 3.

55 5 PS1 PS2 PS3 Fig. 3: Pollen- og makrofossilprøveserie 1 (PS1) og 2 (PS2) ved profil 1, sjakt 1. Pollen- og makrofossilprøveserie 3 (PS3) er tatt inn lenger til høyre i sjakta. Tabell 1: Pollenprøveserie PS1. Profil 1, sjakt 1. Uthevede prøver ble analysert. Prøvenummenummer Katalog- Dybde (cm Dybde Lag ± snor) (cm) ,5 matjord ,5 A , ,5 34 B , , ,5 42 2/ , , , , , , ,5 undergrunn B ,5 39,5

56 6 Fig. 4a: Pollen- og makrofossilprøveserie 1 (PS1) ved profil 1, sjakt 1. Piler antyder uttakssted for pollenprøver. Fig. 4b: Pollenprøveserie 2 (PS2) ved profil 1, sjakt 1. Pil antyder uttakssted for pollenprøver.

57 7 Pollenserie 2 (PS2) Pollenprøveserie 2 (PS2) ble tatt inn rundt 4,15 m og her var snora 33,5 cm under overflata (Fig. 3 og 4b, Tabell 3). Beskrivelse av lagene er gitt i Figur 3, og oversikt over innsamlede makrofossilprøver i Tabell 2. Tabell 2: Makrofossilprøveserie. Profil 1, sjakt 1. Uthevede prøver ble analysert. Prøveserie Prøvenummer Dybde (cm ± snor) Dybde (cm) Bredde (cm) Lag PPR Katalognummer 1-5,5-9 35, B , , A ,5-5 30, B PS / , , , , , , , , ug ,5 54, ,5 56, ,5 63, PS ,5 63, ,5 72, ,5 72,5 75 C , ,5 ug IV , ,5 V PS ,5 67,5 69, ,5-60,5 69,5 72, , , , ,5 VI , ,5 88 VIII V/VIII Tabell 3: Pollenprøveserie PS2. Profil 1, sjakt 1. Prøve er ved 4,11 m, ved 4,15 m, og ved 4,19 m. Uthevede prøver ble analysert. Prøvenummer Dybde (cm ± snor) Dybde (cm) Lag Katalognummer ,5 Sandlag under matjord , , ,5 Sandlinse i lag , , , , , ,5 73 C ,5 75 undergrunn ,

58 8 Pollenserie 3 (PS3) En pollenprøveserie (PS3) ble tatt inn fra den nordligste delen av sjakta, ved 14,20 m. Snora var 12 cm under overflata ved prøvene 29 50, og 10 cm under overflata ved prøvene (Tabell 4, Fig. 5). Makrofossilprøvene er plassert i Tabell 2, sammen med makrofossilprøvene fra PS1 og PS2. Laginndelinga her er ikke den samme som ved PS1 og PS2, men er nummerert fra topp (lag I) til bunn (lag V). Tabell 4: Pollenprøveserie PS3. Profil 1, sjakt 1. Uthevede prøver ble analysert. Prøvenummer Dybde (cm ± snor) Dybde (cm) Uttaks-sted (m) Lag Katalognummer ,26 I ,5 32,5 II ,5 38, ,5 41,5 III ,5 48, ,5 51, IV ,5 61, ,5 63,5 V ,5 80,5 VI VII VIII IX ,46 V ,5 80, ,5 85, ,

59 9 Fig. 5: Pollenprøveserie 3 (PS3) ved profil 1, sjakt 1. Profil 4, sjakt 3 Prøveserie 4 (PS4) Det ble tatt inn en pollen- og makrofossilprøveserie ved profil 4 i sjakt 3 (Fig. 6 og 7, Tabell 5 og 6). Laginndelingen er gitt i Fig. 6.

60 10 PS5 PS4 Fig. 6: Pollen- og makrofossilprøveserie PS4 ved profil 4, og PS5 ved profil 5, begge i sjakt 3. Fig. 7: Pollenprøveserie 4 (PS4) ved profil 4, sjakt 3.

61 11 Tabell 5: Pollenprøveserie PS4. Profil 4, sjakt 3 (ved prøveuttaket er topp lag 5 = 75 cm under overflata). Uthevede prøver ble analysert. Prøvenummer Dybde (cm ± snor) Dybde (cm) Lag Katalognummer ,5 80, * ,5 91, ,5 98, ,5 110, *utelatt fra pollendiagram pga. dårlig oppbevaringsforhold (lav pollensum) Tabell 6: Makrofossilprøveserie. Profil 4 og 5, sjakt 1. Uthevede prøver ble analysert. Prøveserie Prøvenummer Dybde (cm ± snor) Dybde (cm) Bredde (cm) Lag PPR Katalognummer PS5 A B PS4 C -9,5-12,5 84,5 87, D Profil 5, sjakt 3 Prøveserie 5 (PS5) Det ble tatt inn en pollen- og makrofossilprøveserie ved profil 5 i sjakt 3 (Fig. 6 og 8, Tabell 7 og 6). Beskrivelse av lagene er gitt i figur 6. Tabell 7: Pollenprøveserie PS5. Profil 5, sjakt 3 (ved prøveuttaket er topp lag 4 = 59 cm under overflata). Prøvenummer Dybde (cm ± snor) Dybde (cm) Lag Katalognummer ,5 64, ,5 67,

62 12 Fig. 8: Pollenprøveserie 5 (PS5) ved profil 5, sjakt 3. Laboratoriemetoder Makrofossilanalyse Jordprøvene til makrofossilanalyse ble vasket gjennom siler med maskestørrelse 1, 0,5 og 0,25 mm. For å fjerne minerogent materiale fra prøvene ble de flottert før prøvene ble lufttørket og analysert. Til både sortering og analyse ble en Zeiss stereolupe (Discovery.V20) med forstørrelse 4 til 14 benyttet. Til hjelp med bestemmelsene ble Cappers et al. (2006) og referansesamlingen av makrofossiler ved Universitetet i Bergen benyttet. Resultatet er vist i tabell som viser antall makrofossiler (ikke prosent), og er klassifisert etter om de er forkullet eller uforkullet. Mengden trekull og rotfilt er angitt på en skala fra 4 (veldig mye) til 1 (lite), og trekull er også angitt i volum (ml). Analysene ble gjort av Lene S. Halvorsen og Anette Overland. Nomenklaturen følger Lid & Lid (2005).

63 13 Pollenanalyse Det ble tatt ut 1 cm 3 materiale til preparering fra hver pollenprøve, som hver ble tilsatt 4 Lycopodium-tabeletter (nr ) (Stockmarr 1971). Pollenprøvene ble preparert etter prosedyrene beskrevet i Fægri & Iversen (1989) der man bruker KOH for å fjerne humussyrer, varm HF for å fjerne uorganiske partikler, og acetolyse for å fjerne cellulose. Prøvene ble deretter farget med fuchsin og tilsatt glyserol. Pollenprøvene ble talt med et Zeiss (Imager.M2) mikroskop, med fasekontrast og objektiv med 63 forstørrelse. Pollen- og sporebestemmelsene er basert på nøkkelen i Fægri & Iversen (1989) og sammenligninger med moderne referansemateriale ved pollenlaboratoriet, UIB. Fragaria vesca og Potentilla spp. er samlet i Potentilla-type. Trifolium ssp. er delt i T. repens-type og T. pratense-type etter Odgaard (1994). Kornpollen ble bestemt ut fra Beug (2004) og Fægri & Iversen (1989). Soppsporen Sordariaceae (T-55A) er bestemt ut fra Geel et al. (2003), Gelasinospora (T-1) er etter Geel (1978), og T-114 (Scalariform perforasjonsplate av bjørk, or, hassel eller pors) etter Pals et al. (1980). Uidentifiserte pollenkorn ble registrert i egen gruppe (varia), og trekullstøv over 10 ble talt. Resultatene av pollenanalysene er vist i prosentdiagram. Grunnlaget for beregning av prosentdiagrammene er pollensummen ( P), som er summen av terrestriske pollentyper samt uidentifiserte pollen (varia). Prosentverdiene for sporer og trekull er beregnet ut fra P + forekomsten av den aktuelle fossiltypen. I pollendiagrammene er de reelle prosentverdiene vist med sorte kurver. De lyse kurvene representerer 10 forstørrelse. Diagrammene er oppstilt alfabetisk innenfor grupperingene trær, busker (B), urter, sporeplanter og NNP (non-pollen palynomorphs). Diagrammene angir også dybde og lagnummer. Pollendiagrammet er tegnet i Core 2.0 (Natvik & Kaland 1993). Nomenklatur for høyere planter følger Lid & Lid (2005). Resultat og tolkning Profil 1, sjakt 1 (pollenserie 1 og 2) Det ble analysert fem pollenprøver fra serie 1 og tre pollenprøver fra serie 2. Prøveseriene er presentert i hvert sitt pollendiagram, inndelt på bakgrunn av lagene som beskrevet i felt. Pollenprøven fra lag 4 i pollenserie 1, og fra undergrunnen i pollenserie 2, er utelatt fra presentasjon av resultat og tolkning da disse var bortimot pollentomme.

64 14 Lag A: Pollenprøven fra lag A er karakterisert ved ca. 27 % treslagspollen og knappe 73 % urtepollen (Fig. 9). Treslagspollenet består hovedsaklig av 18 % or (Alnus) og 4 % bjørk (Betula), mens furu (Pinus), hassel (Corylus) og rogn (Sorbus) har lave verdier. Urtene domineres av gress (Poaceae) med 53 %, mens halvgress oppnår 4 %. Av urter som kan indikere beiteaktivitet er engsyre/småsyre (Rumex Sect. acetosa) og engsoleie (Ranunculus acris-type) relativt bra representert, men også smalkjempe (Plantago lanceolata) registreres (jfr. Behre 1981). Perikum (Hypericum) kan representere slått engvegetasjon, mens då (Galeopsis) ofte representerer åkerugress. Mengden bregnesporer (Dryopteristype) er vel 65 %, og trekullverdien er over 30 %. Den møkkindikerende soppsporen Sordariaceae er registrert. Lokaliteten kan ha vært en åpen slåtteeng/beitemark med noe oredominert pionerskog i nærheten. Engsyre/småsyre (Rumex Sect. acetosa) og då (Galeopsis) kan indikere dyrkningsaktivitet. Laget ble i felt tolket som et mulig dyrkingslag. Lag 1B: Pollenprøven fra lag 1B er karakterisert ved ca. 22 % treslagspollen, 2 % einer (Juniperus), og ca. 72 % urtepollen (Fig. 9). Treslagspollenet består hovedsakelig av or (Alnus) med 19 %, mens urtepollenet domineres av gress (Poaceae) med 35 %. Både halvgress og kurvplanter (Asteraceae Sect. Cichorioideae) oppnår ca. 4 %. Av urter som kan indikere beiteaktivitet er engsyre/småsyre (Rumex Sect. acetosa) representert med 8 %, og engsoleie (Ranunculus acris-type) med 6 %, mens ryllik (Achillea-type), blåklokke (Campanula) og maure (Galium) har lavere verdier. Andelen bregnesporer (Dryopteristype) er bortimot 100 %, og trekullverdien er over 90 %. En makrofossilprøve (M1, prøve 1) inneholdt en del trekull, tre Cenococcum soppsclerotier (sopp som indikerer forstyrrede lokaliteter) (Jensen 1974, Miller et al. 1993), og en frukt av dyrknings/skrotemarksindikatoren melde (Chenopodiaceae) (Tabell 11). Også uforkulla frukter av starr (Carex), meldestokk (Chenopodium album) og gress (Poaceae) ble notert. Laget ble i felt tolket som et mulig dyrkingslag. Åkerindikatoren småsyre, kan være representert i pollentypen Rumex Sect. acetosa, men andre typiske åkerindikatorer er ikke registrert. Pollenprøven har heller flere indikasjoner på beiteaktivitet. Lokaliteten kan ha vært en åpen beitemark/slåtteeng med noe ore-dominert pionerskog i nærheten, men dyrkningsaktivitet kan ikke utelukkes. Lag 2/3: Fra lag 2/3 ble det analysert en pollenprøve fra PS1 (Fig. 9), og en fra PS2 (Fig. 10). Pollenprøven fra prøveserie 1 er karakterisert ved ca. 30 % treslagspollen, og ca. 70 % urtepollen. Treslagspollenet består hovedsaklig av 20 % or (Alnus), 5 % bjørk (Betula) og lave verdier hassel (Corylus), furu (Pinus) og rogn (Sorbus). Urtene domineres av gress

65 15 (Poaceae) med 48 %, mens engsyre/småsyre (Rumex Sect. acetosa) er representert med 7 %. Urter som kan indikere beiteaktivitet er engsoleie (Ranunculus acris-type), hvitkløver (Trifolium repens-type) og smalkjempe (Plantago lanceolata). Kornpollen (Cerealia) er registrert med ett pollenkorn, og åkerindikatoren korsblomstfamilien (Brassicaceae). Andelen bregnesporer (Dryopteris-type) er 70 %, og trekullverdien er over 60 %. Den møkkindikerende soppen Sordariaceae er registrert. Pollenserie 2 har høyere verdier av or (Alnus) og trekull, og lavere verdier av gress (Poaceae). Mangfoldet av pollentyper og pollensummen er også mye lavere her. En makrofossilprøve fra lag 3 (M2, prøve 14) inneholdt en del trekull, to Cenococcum soppsclerotier og en forkulla frukt av gress (Poaceae) (Tabell 11). Et uforkulla frø av siv (Juncus) ble notert. Laget ble i felt tolket som dyrkningslag. Kornpollen ble registrert, og åkerindikatoren småsyre kan være representert i pollentypen Rumex Sect. acetosa. Pollenprøven har også indikasjoner på beiteaktivitet. Lokaliteten har mest sannsynlig vært åpen, med oredominert pionerskog i nærheten, og kan ha vært vekselvis brukt til dyrkning og beitemark. En dateringsprøve (VP4) ble sent inn fra lag 2 i nærheten av PS2 (Fig. 3), og denne gav alderen AD (folkevandringstid overgangen til merovingertid), og en dateringsprøve fra lag 3 (VP5) gav alderen AD (folkevandringstid). Lag 4: Lag 4 er representert med en pollenprøve i hver av prøveseriene PS1 og PS2, begge med lav pollensum. Pollenprøven fra PS2 er karakterisert ved ca. 40 % treslagspollen, hovedsakelig or (Alnus), 42 % gress (Poaceae), og 5 % ubestemte pollenkorn. Pollenprøven har over 90 % bregnesporer (Dryopteris-type) og 78 % trekull. En makrofossilprøve (M1, prøve 10) inneholdt en del trekull, tre Cenococcum soppsclerotier og forkulla frukter av marikåpeslekta (Alchemilla), hønsegras (Persicaria maculosa), gress (Poaceae), halvgress (Cyperaceae; mulig myrull, Eriophorum) og bringebær (Rubus idaeus) (Tabell 11). Laget ble i felt tolket som dyrkingslag. Pollenprøven indikerer en gressdominert og relativ åpen vegetasjonstype med oreskog i nærheten, men usikkerheten er stor på grunn av dårlig oppbevaringsforhold for pollen og dermed lav pollensum. Makrofossilprøven indikerer en forstyrret og kulturpåvirket gressdominert vegetasjonstype. En dateringsprøve (VP6) ble sent inn fra lag 4 i nærheten av pollenserie 2 (Fig. 3), og denne gav alderen AD (romertid folkevandringstid).

66 16 Fig. 9: Pollendiagram PS1 fra profil 1, sjakt 1. Undergrunn: Undergrunnen er representert med en pollenprøve i hver av prøveseriene 1 og 2, begge med lav pollensum. I pollenserie 1 karakteriseres pollenprøven ved ca. 60 % treslagspollen, mesteparten or (Alnus), ca. 20 % urtepollen, hovedsakelig gress (Poaceae), og 20 % ubestemte pollenkorn. Det er høy andel bregnesporer (Dryopteris-type) og trekull. En makrofossilprøve (M2, prøve 18) inneholdt en del trekull, en Cenococcum soppsclerotie og forkulla frukter av gress (Poaceae) (Tabell 11).

67 17 Dette gir indikasjoner på forstyrret jordsmonn, lokal oreskog med gressvegetasjon, og bruk av ild. Fig. 10: Pollendiagram PS2 fra profil 1, sjakt 1.

68 18 Tabell 11: Analyserte makrofossilprøver fra Gjerde, Voss. Gjerde, Voss Forkulla Uforkulla Makrofossilprøve Størrelse på sil (mm) Katalognummer Prøveserie Profil Sjakt Dybde Lag Volum på Jordprøve (ml) Trekull mengde Trekull (ml) Rotfilt Cenococcum Alchemilla (cf) frukt Carex frukt M ,5 39 1B *4 5 *2 0,5 *4 3 0,25 * M , *4 15 *2 0,5 *4 5 0,25 * M ,5 63, *4 17 0,5 *4 6 0,25 * M ,5 ug *4 2 0,5 *4 1 0,25 *4 1 C M ,5 87, *4 30 *2 0,5 *4 9,5 0,25 *4 7 D M *4 15 0,5 *4 2,5 0,25 *4 2,5 *4: veldig mye *3: relativt mye *2: noe *1: lite Chenopodium album frukt Chenopodiaceae frukt Corylus, hassel, nøtteskall Cyperaceae cf eriophorum frukt Persicaria maculosa frukt Poaceae frukt Poaceae (cf) frukt Ranunculus acris/repens frukt Rubus idaeus, bringebær, frukt Uidentifisert frø/frukt ukjent ukjent plantedel Alnus, Betula eller Corylus kvist Alnus, knopp Juncus frø Carex frukt Chenopodium album frukt Poaceae frukt Cocong Profil 1, sjakt 1 (pollenserie 3) Det ble analysert fire pollenprøver fra PS3 (Fig. 11). Lag IV: Lag IV er karakterisert ved 20 % treslagspollen, hovedsakelig or (Alnus) og bjørk (Betula), 62 % gresspollen (Poaceae), og 6 % engsyre/småsyre (Rumex Sect. acetosa). Urter som kan indikere beiteaktivitet er engsoleie (Ranunculus acris-type), hvitkløver (Trifolium repens-type) og smalkjempe (Plantago lanceolata). Bygg (Hordeum) er registrert, og åkerindikatorene melde (Chenopodiaceae) og korsblomster (Brassicaceae). Pollenprøven har ca. 50 % bregnesporer og 79 % trekull. Sordaria (T-55B) er registrert. Pollenprøven indikerer en gressdominert og åpen vegetasjonstype med oreskog i nærheten. Pollenkorn av bygg og åkerindikatorer tyder på at lokaliteten har vært oppdyrket.

69 19 Registrering av Sordaria kan indikere at gjødsel be brukt, men kan også være spredt via beiteaktivitet. Fig. 11: Pollendiagram PS3 fra profil 1, sjakt 1. Lag V: Lag V er karakterisert ved 45 % treslagspollen, hovedsakelig or (Alnus), 40 % gresspollen (Poaceae), og 10 % ubestemte pollenkorn. Det er få urter registrert, deriblant engsyre/småsyre (Rumex Sect. acetosa). Pollenprøven har ca. 75 % bregnesporer og 80 % trekull.

70 20 Pollenprøven indikerer en gressdominert og åpen vegetasjonstype med oreskog i nærheten. Lokaliteten kan ha vært beitet. Laget ble datert til romertid, AD (jfr. Arkeologisk rapport). Lag VI og VIII: Begge lagene er karakterisert ved % treslagspollen, hovedsakelig or (Alnus), og ca % urtepollen, det meste gress (Poaceae). Pollenprøven fra lag VI har flere pollentyper registrert, men har også høyere pollensum. Pollenprøvene har ca % udifferensierte bregnesporer (Dryopteris-type) og 15 % fugletelg (Gymnocarpium dryopteris). Andelen trekull er %. Pollenprøvene indikerer trolig en relativt åpen, beitet oreskog. Lag VI ble datert til romertid, AD (jfr. Arkeologisk rapport). Profil 4, sjakt 3 (pollenserie 4) Lag 4: Pollenprøven fra lag 4 (Fig. 12) har lav pollensum (328 pollenkorn) og har relativt få registrerte pollentyper. Pollenprøven har 50 % urtepollen, 39 % treslagspollen, og 14 % uidentifiserte pollenkorn. Or (Alnus) dominerer treslagspollenet med 35 %, mens urtene domineres av gress (Poaceae) med 42 %. Det er få beite- og åkerindikatorer, men engsyre/småsyre (Rumex sect. acetosa), engsoleie (Ranunculus acris-type), melde (Chenopodiaceae), og nesle (Urtica) er registrert. Bregnesporer (Dryopteris-type) er 60 % og trekullverdien er 32 %. Dette laget ble i felt tolket som erosjonslag. Dette kan ha medvirket til de dårlige oppbevaringsforholdene for pollen. Lokaliteten har trolig vært gressdominert, men har hatt noe oreskog i nærheten. Lag 6: Lag 6 er karakterisert ved ca. 70 % urtepollen, 20 % treslagspollen, og 9 % uidentifiserte pollenkorn (Fig. 12). Or (Alnus) dominerer treslagspollenet med 11 %, mens urtene domineres av gress (Poaceae) med 54 %. Også engsyre/småsyre (Rumex sect. acetosa) er godt representert med 6 %. Beiteindikatorer som smalkjempe (Plantago lanceolata), engsoleie (Ranunculus acris-type), blåklokke (Campanula), hvit- og rødkløver (Trifolium repens-type, T. pratense-type) og tepperot (Potentilla-type) er registrert. Pollenkorn av bygg (Hordeum-type), og åkerindikatorer som burot (Artemisia), melde (Chenopodiaceae), då (Galeopsis) og linbendel (Spergula arvensis) har lave verdier. Andelen bregnesporer (Dryopteris-type og Gymnocarpium dryopteris) er ca. 44 %, og trekullverdien er 26 %. Den møkkindikerende soppen Sordaria (T55A) er registrert.

71 21 Dette laget ble i felt tolket som mulig dyrkningslag. Lokaliteten har trolig vært helt åpen og gressdominert, og med lokal dyrkningsaktivitet. Det er tydelige indikasjoner på både beite og dyrkning. Fig. 12: Pollendiagram PS4 fra profil 4, sjakt 3.

72 22 Lag 7: Pollenprøven fra lag 7 har relativt lav pollensum (342 pollenkorn) og har relativt få pollentyper registrert (Fig. 12). Pollenprøven har ca. 35 % urtepollen, 51 % treslagspollen, og 14 % uidentifiserte pollenkorn. Or (Alnus) dominerer treslagspollenet med 43 %, mens urtene domineres av gress (Poaceae) med 30 %. Det er få beite- og åkerindikatorer, men engsyre/småsyre (Rumex sect. acetosa), engsoleie (Ranunculus acris-type) og melde (Chenopodiaceae) er registrert. Bregnesporer (Dryopteris-type) har 55 %, og trekull er 50 %. En makrofossilprøve fra laget (M4, prøve D) inneholdt en del trekull, syv Cenococcum soppsclerotier og forkulla frukter av starr (Carex) og halvgress (Cyperaceae; mulig myrullslekta, Eriophorum). Laget ble i felt tolket som mulig dyrkingslag. Funn av soppsclerotier av Cenococcum tyder på forstyrret jordsmonn. Pollenprøven antyder lokal gressdominert vegetasjon, med noe oreskog i nærheten. Makrofossilprøven indikerer lokalt fuktig jordsmonn. Laget ble datert til folkevandringstid (AD ). Profil 5, sjakt 3 (pollenserie 5) Lag 5: Lag 5 er karakterisert ved vel 50 % urter, 32 % treslagspollen, og 15 % uidentifiserte (Fig. 13). Or (Alnus) dominerer treslagspollenet med 29 %, mens urtene domineres av gress (Poaceae) med 41 %. Også engsyre/småsyre (Rumex sect. acetosa) er godt representert (5 %). Beiteindikatorer som engsoleie (Ranunculus acris-type), blåklokke (Campanula), tistel (Cirsium-type) og tepperot (Potentilla-type), og åkerindikatorene melde (Chenopodiaceae) og linbendel (Spergula arvensis) er registrert med lave verdier. Bregnesporer (Dryopteristype og Gymnocarpium dryopteris) er ca. 80 %, og trekullverdien er 84 %. Dette laget ble i felt tolket som mulig åker. Lokaliteten har trolig vært åpen, gressdominert og med ore-dominert pionerskog i nærheten. Det er sterkest indikasjoner på lokal beiteaktivitet, men lokaliteten kan ha vært brukt til dyrkning. Småsyre, som inngår i pollentypen engsyre/småsyre (Rumex sect. acetosa) kan indikere forstyrret jordsmonn og åkeraktivitet, mens melder (Chenopodiaceae) ofte indikerer gjødslet mark (Engelmark 1995). En dateringsprøve (VP3) ble sent inn fra lag 5 i nærheten av pollenserie 5 (Fig. 4), og denne gav alderen AD (romertid folkevandringstid).

73 23 Fig. 13: Pollendiagram PS5 fra profil 5, sjakt 3. Diskusjon og oppsummering De fleste pollenprøvene som er analysert var relativt artsfattige og representerer et helt lokalt kildeområde. Pollenprøvene er også preget av dårlige oppbevaringsforhold, har til dels høye verdier av uidentifiserte pollen, og lav pollenkonsentrasjon. Avsetningene ble i felt tolket som sterkt preget av ras og erosjon, og dette kan ha medvirket til dårlige oppbevaringsforhold for pollen. En rekke pollen er trolig borte på grunn av selektiv korrosjon (Havinga 1971), og dette kan dermed forsterke tilstedeværelsen av de resterende pollentypene. De pollentyper som er registrert kan tolkes som å være tilstede i en lokal vegetasjonstype, mens det også kan ha vært en rekke andre pollentyper tilstede som ikke er oppbevart. Dermed vil kun tendenser i vegetasjonssammensetningen kunne anes, og

74 24 konklusjonene med hensyn til vegetasjonssammensetning og driftsform vil kun være indikasjoner basert på noen få nøkkelpollentyper. Dateringene fra sjakt 1 og 3 er innenfor periodene romertid, folkevandringstid, tidlig merovingertid (ca. AD ) med hovedvekt på folkevandringstid. Vegetasjonen på flaten var i denne perioden åpen og gressdominert, med oreskog i nærheten. Det er mulig at selve flaten var åpen og at oreskogen stod i den bratte sida opp mot Hanguren. Pollenkorn av korn (bygg og uspesifisert korn) og åkerindikatorer tyder på at lokaliteten har vært oppdyrket. Registrering av Sordaria kan indikere at gjødsel ble brukt, men denne kan også være spredt via beiteaktivitet. Makrofossilanalysene indikerer forstyrret jordsmonn (soppsclerotier av Cenococcum), som kan være et resultat av både rasaktivitet, og erosjon i forbindelse med dyrkning og beiteaktivitet. Likeledes kan rasaktivitet i perioder ha ført til åpning av landskapet i lia over. Det lokale landskapet var gjennom hele perioden som er reflektert av pollenprøvene dominert av lysåpen oreskog. Pollenprøvene viser også en tendens til at vegetasjonen blir åpnere, fra de eldste lagene, til de som blir tolket som yngst. Undergrunnen i sjakt 1 har treslagspollen på ca. 50 % og høyere, mens de yngre pollenprøvene fra lag A og 1B i sjakt 1 har ca. 25 % treslagspollen. Også i sjakt 3 har lag VI, datert til romertid, høyere pollenverdier av treslag enn yngre lag. Kornpollen er registrert i kun tre pollenprøver, lag 2/3 og lag IV i sjakt 1, og lag 5 ved PS4 i sjakt 3. Det er også kun disse prøvene som har sopptypen Sordaria (T-55B) registrert. Sordaria (T-55B) er en møkkindikator, og registrering av disse i relasjon til kornpollen, bygg (Hordeum) og uspesifisert korn (Cerealia), kan indikere bruk av gjødsel. Dateringer fra andre profiler på flaten gav aldrene AD (VP9), AD (VP11), AD (VP12), AD (VP13), og 110 BC AD 30 (VP14), som gir tidsperiodene førromersk jernalder til vikingtid, og utvider tidsspennet for den registrerte aktiviteten på flaten, men fra disse profilene ble det ikke tatt ut pollenprøver. Av dette kan det konkluderes med beite- og dyrkningsaktivitet innenfor periodene romertid, folkevandringstid og tidlig merovingertid, med hovedvekt på folkevandringstid og forstyrret av perioder med ras og tilførsel av erosjonsmasser. Både dyrkningsaktivitet og rasaktivitet har trolig medvirket til dårlige oppbevaringsforhold for pollenkorn i avsetningene. Litteratur Behre K-E (1981) The interpretation of anthropogenic indicators in pollen diagrams, Pollen et Spores 23, pp

75 25 Beug H-J (2004) Leitfaden der Pollenbestimmung für Mitteleuropa und angrenzende Gebiete. Verlag Dr. Friedrich Pfeil, Munchen. 542 pp. Cappers RTJ, Bekker RM, Jans JEA (2006) Digital seed atlas of the Netherlands. Groningen Archaeological Studies 4, Barkhuis Publishing, Eelde, The Netherlands. Engelmark R (1995) Experiment kring forhistorisk svedjebruk, in: Larssons B (red.) Svedjebruk och röjningsbränning i Norden - terminologi, datering, metoder. Skrifter om skogs- och lantbrukshistoria 7, Nordiska museet, Stockholm, pp Fægri K, Iversen J (1989) Textbook of pollen analysis. 4.ed. By: Fægri K, Kaland PE & Krzywinski K. John Wiley & Sons, 328 pp. Geel B van (1978) A palaeoecological study of Holocene peat bog sections in Germany and the Netherlands, based on the analysis of pollen, spores and macro- and microscopic remains of fungi, algae, cormophytes and animals. Review of Paleobotany and Palynology 25: Geel B van, Buurman J, Brinkkemper O, Schelvis J, Aptroot A, van Reenen G, Hakbijl T (2003) Environmental reconstruction of a Roman Period settlement site in Uitgeest (The Netherlands), with special reference to coprophilous fungi. Journal of Archaeological Science 30: Havinga AJ (1971) An experimental investigation into the decay of pollen and spores in various soil types. In: Brooks J, Grant PR, Muir MD, van Gijzel P, Shaw G (eds). Sporopollenin. London, UK: Academic Press, Jensen HA (1974) Cenococcum geophilum in arable soil in Denmark. Friesia 10: Natvik Ø, Kaland PE (1993) Core 2.0 Upublisert computerprogram. Lid J, Lid DT (2005) Norsk flora. Det Norske Samlaget. Oslo. 7. utgave, red. R. Elven. Miller SL, Torres P, McClean TM (1994) Persistence of basidiospores and sclerotia of ectomycorrhizal fungi and Morchella in soil. Mycologia 86 (1): Odgaard BV (1994) The Holocene vegetation history of northern West Jutland, Denmark. Opera Botanica 123: Pals JP, Geel B van, Delfos A (1980) Paleoecological studies in the Klokkeweel bog near Hoogkarspel (Noord Holland). Review of Palaeobotany & Palynology 30: Stockmarr J (1971) Tablets with spores used in absolute pollen analysis. Pollen et Spores 13(4):

76 26 Appendiks Lokaliteten er gitt botanisk BI-nummer 899. Pollen- og makrofossilprøvene ble katalogisert i de paleobotaniske samlingene og gitt nummer som vist i tabell A. Tabell A. Katalogiserte prøver fra dyrkningsprofiler fra Gjerde, Voss. Sjakt Type Katalognummer 1 Pollen Makro Pollen Makro

77 Appendix C Rapport geoarkeologiske undersøkelser v/ A.L. Balbo, A. Puy og J.J. Granero-Fos

78

79 Geoarchaeology report for Skulestadmoen fields A. L. Balbo, A. Puy, J.J. Granero- Fos Contents Barcelona, 24 March SAMPLES AND AIMS 2 2. METHODS Bulk sample analyses Loss On Ignition (LOI) Magnetic Susceptibility (Mag Sus) Particle Size Distribution (PSD) Element analyses Soil micromorphology Phytoliths 3 3. SKULESTADMOEN FIELDS: RESULTS Bulk sample analyses Loss On Ignition (LOI) Magnetic Susceptibility (Mag Sus) Particle Size Distribution (PSD) Element analyses Soil micromorphology SKM SKM SKM Phytoliths 5 4. SKULESTADMOEN FIELDS: DISCUSSION Depositional environment Palaeochannel avulsion Soil formation and alluvial aggradation Anthropic markers 7 TABLES 9 FIGURES 11 REFERENCES 14

80 1. Samples and aims On 18 June 2012 A.L. Balbo was in Hordaland to sample a mechanically excavated profile at Skulestadmoen fields in Voss kommune, Hordaland, from Sjakt 1, Profil 1 for geoarchaeological investigations. Analytical and interpretive work was done by A. L. Balbo and A. Puy, and is presented hereafter. Phytolith analysis was done by J.J. Granero Fos. Skulestadmoen Undisturbed blocks and bulk samples were collected at Skulestadmoen fields in Voss kommune, Hordaland, from Sjakt 1, Profil 1 to perform analyses listed below (Figure 1). The main aim was to determine whether the palaeosoils exposed during excavation presented traces of human activity, e.g. clearance, agriculture, manuring. LOI MM ALS XRF MagSus Phytos Report Publication SK palaeosoil v v v v 2. Methods 2.1. Bulk sample analyses Loss On Ignition (LOI) LOI was done by burning a portion of the bulk samples for four hours at 105º C, 400º C, 480º C and 950º C in a muffle furnace to obtain proxy values for estimation of the proportion of water, organic matter, coal, calcium carbonate and residue mineral fraction contained in the samples Magnetic Susceptibility (Mag Sus) Mag Sus was measured with a Kappabridge KLY- 2 (Geofyzica Brno, field of 0,1 mt at a frequency of 470 Hz) on 10 cm 3 sediment samples previously dried for four hours at 60º C Particle Size Distribution (PSD) PSD was carried out by dry- sieving 100 g sediment samples through 2000 µm, 2500 µm, 4000 µm and 8000 µm meshes and weighing the resulting fractions after each stage of the sieving. Fraction <2000 µm was further treated with H at 10% solution to dissolve sodium polyphosphates and processed in a Coulter LS. Weights obtained for the >2000 µm fraction were used to correct the granulometry for <2000 µm. The values in microns (µm) were converted into phi (φ) units following Krumbein (1938). The description of grain size distribution followed the terminology in Friedman & Sanders (1978) and the statistical calculations were carried out after the logarithmic method described in Folk & Ward (1957) Element analyses

81 Element analyses was carried out at ALS Minerals using Ultra- Trace Level Methods (ICP- MS and ICP- AES) Soil micromorphology Thin sections were prepared by Asier Santana at SCT Micromorfologia de Sòls i Anàlisi d'imatges Laboratory, Universitat de Lleida, Spain. After drying for two months at room temperature, sediment blocks were impregnated with Palatal polyester with styrene ( ml/l), MEK (5-7 ml/l) and two drops of Cobalt Octoate. Acetone replacement was used instead of drying for waterlogged samples with high organic content. Following impregnation, samples were left to dry for another six weeks. Thin sections were cut with a diamond blade and polished with a machine Brot Tech P until a thickness of 20 µm was achieved. Microscopic observation of thin sections was performed using Leica DM 2500 and Leica MZ 9.5 coupled with a camera Leica DFC490. Description was done following established guidelines (Stoops 2003; Stoops et al. 2010) 2.3. Phytoliths Bulk sediment samples were processed for the analysis of phytoliths following Madella et al. (1998). Ca 1 mg of silicates was mounted on a slide with Entelan for microscopic analysis. The analysis was carried out with a Leica DM 2500 microscope and a Leica DFC490 camera attached for microphotography. Slides were fully scanned at 200x magnifications to identify and photograph diagnostic morphotypes and multi- cell phytoliths (silica skeletons). Nomenclature followed the International Code for Phytolith Nomenclature (ICPN Madella et al. 2005), and the identification of phytoliths relied on the Plant Reference Collection of the BioGeoPal Laboratory (CaSEs, Barcelona). 3. Skulestadmoen fields: Results Results of bulk sample analyses are shown in figure 2. Granulometry and grain size statistics are presented in tables 1 and 2. Thin section description is presented in table 3. Correspondence between thin sections, macromorphological description of slides, stratigraphy and photomicrographs of relevant layers are shown in figure 3. Photomicrographs of significant phytoliths are presented in figure Bulk sample analyses Loss On Ignition (LOI) Layer 3 has the highest content in organic matter (10%), followed by layer 4 (4,2%) and layer 2 (4%). The same pattern applies for charcoal (layer 3=0,81%; layer 4=0,42%; layer 2=0,42%). Layer 60 also shows a moderate charcoal content (0,43%). Values of calcium carbonate (CaCO 3 ) are negligible along the stratigraphic profile (<0,06%).

82 Magnetic Susceptibility (Mag Sus) Layers 4 and 3 display peaks in the concentration of magnetic minerals (1164,76 cgs and 709,47 cgs respectively). Layer 2 shows the lowest Mag Sus values (256,79 cgs) within the stratigraphic profile Particle Size Distribution (PSD) Mean grain size of the samples ranges from 4,9 φ (coarse silt, sample 40) to - 0,1 φ (coarse sand, sample 70). Sorting ranges from - 4,4 φ to - 3 φ, indicating that all sediments are very poorly to extremely poorly sorted. Except for samples 40 and 70, which show a skewness of - 0,5 φ and - 0,6 φ (strongly skewed to coarse materials), the rest are strongly to moderately skewed towards fine materials (0,2 φ- 0,5 φ). Samples 2 and 4 show a leptokurtic distribution (1,3 φ); samples 60 and 30 a mesokurtic distribution (1 φ) and samples 20, 3, 40, 50 and 70 a platykurtic distribution (0,6 φ - 0,7 φ) Element analyses Peaks in Al are documented in layer 3 (1,41%) and layer 4 (1,51%). Layers 70 and 60 also have high Al values (1,52% and 1,49% respectively). Ba shows peaks in layers 4 and 60 (both 50 ppm), while the lowest values are found in layer 40 (30 ppm). Ca values are negligible along the stratigraphic profile (<0,25%). Both Fe and Mg show high values in layer 40 (2,71%) and are moderately correlated against each other along the sampled profile (r 2 =0,67). Mn contents are enhanced in layer 2 (955 ppm) and layer 3 (782 ppm). Except for peaks in layers 20 and 60 (550 and 640 ppm respectively), P content shows no significant variation along the profile. S displays slightly enhanced values in layers 2, 3 and 4 (0,02%), while Zn shows high values in layers 20 (55 ppm), 2 (49 ppm), 50 (50 ppm) and 70 (51 ppm) Soil micromorphology Microscopic depositional layers not observed during fieldwork were identified at the microscope. These were labelled as microfacies, the number of the layer to which they belonged and a letter (e.g. microfacies 20A) SKM1 Layer 20 is composed of two microfacies in thin section (20A and 20B). Microfacie 20A shows an intergrain, lenticular microstructure with common packing voids and planes. The groundmass displays moderately sorted fine sand grains and frequent moderately expressed, medium angle oriented lenticular, cylindrical and platy fine gravel. Moderately developed peds, mostly lenticular, are also visible in thin section. Microfacie 20B has a lenticular, platy microstructure and is formed of up to six laminated beds of silt and clay, each µm thick, with uneven organic matter

83 content in the beds. It is a well to perfectly sorted 1 deposit of rounded and subrounded smooth quartz polycrystalline sand grains, mostly under 150 µm in diameter. Vesicles increase downwards the microfacie, which shows platy peds at the mesoscopic level and moderately developed lenticular peds at the microscopic level. Layer 2 has an intergrain, lenticular microstructure with moderately developed lenticular peds and frequent vughs, planes and vesicles. The coarse material is composed of moderately sorted fine sand grains and few weakly expressed medium angle oriented tabular and blocky fine gravel. Frequent humified organic matter and frequent charcoal are apparent in the microfacie, especially upwards SKM 2 Layer 30 in thin section is mostly vughy, partially lenticular and vermicular. Few moderately deformed and strongly coalesced earthworm excrements, along with few channels (<1800 µm wide, 6000 µm length) totally infilled with highly humified organic matter and fine sand grains, have been identified on the upper portion of the slide. It is a poorly sorted deposit, composed mostly of fine sand grains, with partially oriented subrounded and subangular fine gravel up to 4000 µm in diameter. Layer 3 has a vesicular microstructure with poorly developed lenticular peds, frequent humified organic matter and common charcoal. It is formed by poorly sorted fine sand grains, and partially oriented fine gravel up to 4000 µm in diameter is visible in the right side of the slide SKM 3 Layer 40 has an intergrain microstructure, is poor in humified organic matter and has no charcoal. The coarse fraction shows moderately expressed, medium angle oriented subrounded and subangular lenticular and platy fine gravel, along with poorly sorted fine sand grains. Layer 4 displays a lenticular microstructure, with frequent vesicles, common planes, and little quantities of humified organic matter and charcoal. A strong developed pedality is also apparent in thin section, with moderated to highly separated unaccommodated lenticular peds. Layer 50 has a single grain microstructure and very poorly sorted fine sand grains Phytoliths Layers 2, 3 and 4 are very similar in terms of phytolith content. Most of the observed phytoliths belong to taxa within the Poaceae (grasses), with minor presence (<1%) of morphotypes from dicotyledons. Short- cell phytoliths which are diagnostic at subfamily level are mostly from the Pooideae, a subfamily of C3 grasses that includes cereals such as wheat, barley or rye, as well as several wild species. The absence of silica skeletons on all the samples prevents further taxonomical 1 Micromorphology allows identifying fluvial depositional beds characterised by good sorting, which are not recorded with analises from bulk samples, as they do not provide a record as acurate as that provided by micromorphology.

84 identification (see Ball et al. 1999). The presence of diatoms (unicellular algae) suggests the presence of water during the deposition of phytoliths. 4. Skulestadmoen fields: Discussion 4.1. Depositional environment Palaeochannel avulsion At least four different palaeochannels have been identified in the stratigraphy, indicating different stages of torrent avulsion (Figure 5). Palaeochannels Y and W precede the formation of layer 4 (1630+/- 30 BP, AD Beta ) and palaeochannel X postdates the formation of layer 2 (1510+/- 30 BP, AD Beta ) and layer 3 (1560+/- 30 BP, AD Beta ). The observed sequence of black layers seems to be synchronous with palaeochannel C, which was likely the main source of sediment during the formation of the analysed stratigraphy Soil formation and alluvial aggradation Layers 2, 3 and 4 have been interpreted as palaeosoils. This is supported by: 1) Microstructure: layer 2 has moderately developed lenticular peds; layer 3 poorly developed lenticular peds, and layer 4 strongly developed lenticular peds. Pedality indicates soil stability and pedogenesis, and lenticular/platy peds are common in soils developed in cold environments (high latitudes and altitudes). Most peds are <600 µm in size, as a result of the formation of ice lenses in climates characterised by progressive freezing in sediments that are moist but not saturated (Van Vliet- Lanoë 2010). Such lenticular peds form close to the soil surface. 2) Magnetic susceptibility: peaks in Mag Sus are observed for layers 3 and 4. Magnetic enhancement of soils and sediments can result from decomposition of organic matter, cyclic wetting and drying processes, fire and/or pedogenesis (Le Borgne 1955; Maher 1986; Mullins 1977; Tite & Mullins 1971). No correlation has been found between organic matter and Mag Sus (r 2 =0,03), or charcoal and Mag Sus (r 2 =0,03). In addition, absence in thin section of both redoximorphic features and features related with fire, such as reddening and ashes, suggests that Mag Sus values are not related to wetting/drying processes nor to the burning of sediments. Pedogenesis seems therefore to be the sole factor controlling the magnetic enhancement of layers 3 and 4. The highest value of Mag Sus is found in layer 4, which shows a strongly developed pedality in thin section. 3) Granulometry: low energy environments favouring soil formation are characterized by higher contents of fines. In that sense, layers 2, 3 and 4 have the highest contents in clay of the whole stratigraphic profile (67,7%, 53,5%, 68,4% respectively), being skewed to strongly skewed towards fine materials. Leptokurtic distribution indicates that most particles in layers 2 and 4 are clustered around the mean grain size (very fine sand and coarse silt respectively), pointing towards a water- controlled depositional environment causing a better- than- average sorting of the sediments. Layer 3, however, has a significant content in particles coarser than 2000 µm in size (28%), much higher than that of layer 2 (13,3%) and layer 4 (8,8%). This

85 suggests that layer 3 formed in a depositional environment characterised by higher energy transport, than layers 2 and 4. The three layers show similar degrees of pedogenesis. 4) Elements: Al is abundant in natural acidic soils (Brady & Weil 2008) and, along with Mn, is concentrated by microbial activity during pedogenesis. Peaks in Al are clearly attested in layers 3 and 4, and peaks in Mn are observed in layers 2 and 3. Identification of layers 2, 3 and 4 as palaeosoils indicate that sometimes between AD there were three different stages of environmental stability leading to pedogenesis and minor aggradation from palaeochannel Z. Layers 40, 30 and 20, which topped layers 4, 3 and 2 respectively, as well as layers 50 and 60, represent periods of uneven accretion. According to mean grain size (0,1 φ, coarse sand), median (- 1,2 φ, granule) and skewness (- 0,5 φ, strongly skewed to coarse materials), deposition of layer 40 represents the highest- energy event of the whole stratigraphic profile. Orientation of subangular lenticular and platy fine gravel is visible in thin section in layer 40, indicating the N- W direction of the water flow. Regarding layer 20, presence of laminated beds of silt and clay in microfacie 20B indicates the occurrence of floods of decreasing energy at some point between AD Finally, layer 70 (mean of - 0,1 φ; median of - 2,0 φ, skewness of - 0,6 φ) represents the torrent bed (palaeochannel W) Anthropic markers The three palaeosoils were analysed for the detection and determination of possible traits of anthropic activity. Main reported consequences of traditional tillage on soil microstructure include: 1) an increase in macroporosity and a higher groundmass heterogeneity (Adderley et al. 2010); presence of dusty clay coatings, called 'agricutans' (Jongerius 1970); presence of fertilisers or manure, such as bones, pottery, charcoal or dung (Macphail & Goldberg 2010); presence of crop micro- remains, such as phytoliths (Piperno 2006). Moderately to well- developed lenticular peds in layers 2 and 4 point towards stability and minor, if any, anthropic disruption of the soil. In contrast, layer 3 is highly disturbed, showing poorly developed lenticular peds and higher macroporosity and groundmass heterogeneity. However, no bones, pottery fragments or dung have been identified in thin section in any of the analysed palaeosoils, nor agricutans. Lacking of such materials could be explained either by their effective absence or by diagenesis, since acidic environments promote the decay of calcium- based materials (i.e. bones and snail shells) and pottery. Phosphorus (P) and charcoal have also been traditionally used as proxies for manuring (Holliday 2004; Nielsen & Kristiansen 2013). On the one hand, no peaks in P were observed in Skulestadmoen stratigraphic profile. On the other hand however, LOI and soil micromorphology show that organic matter and charcoal in layer 3 (10%; 0,81% respectively) are nearly double than in layers 2 (4%, 0,42%) and 4 (4,2%, 0,42%). Since no correlation has been found between Mag Sus and organic matter/charcoal, it is likely that charcoal found in layer 3 is derived from burning that that was carried out somewhere else. In other words, the peak in charcoal observed for layer 3 could be the result of intentional charcoal enrichment of the soil, rather than that of local burning. This suggestion needs to be taken with

86 caution, as higher organic matter content in soils is not univocally related to manuring and cultivation. In fact, in some instances, authors have reported a decline in the content of organic matter in soils following cultivation (Adderley et al. 2010). Phytolith analyses imply that open grassland vegetation dominated Skulestadmoen fields during the period of formation of layers 2, 3 and 4. These results, considered in the context of native vegetation not affected by human action, indicate that forest clearance could have taken place in concomitance with human settlement of the area. Wood collection, animal grazing and cultivation are possible working hypotheses for the intentional clearance of Skulestadmoen Fields. In sum, level 3 is the most likely representative of a managed, possibly cultivated, field at Skulestadmoen. Unfortunately, this hypothesis cannot be fully sustained due in particular to: (a) remaining ambiguities in the interpretation of chemical- physical and micromorphological traits for layers 2, 3 and 4 and (b) the lack of qualitative differences in terms of phytolith assemblages between the same layers.

87 Tables Table 1: Granulometry of samples from Skulestadmoen fields. Table 2: Grain size statistics of Skulestadmoen fields.

88 Table 3: Summary of main micromorphological features for Skulestadmoen fields. Frequency: *=very few; **=few; ***=common; ****=frequent; *****=dominant; ******=very dominant. Abbreviations: MF=microfacie; MicS=microstructure; Por=porosity; Gro=groundmass; c/f rel=coarse/fine related distribution; cm=coarse material; MicM=micromass; Ped=pedofeatures; Obs=observations. angl=angle; b- f=b- fabric; blo=blocky; c= coarse; ch=channels; cha=chambers; char=charcoal; cla=clay; cm=complex; coa=coatings: cyl=cylindrical; ds=double- spaced; eq=equal; en=enaulic; exp=expressed; f=fine; gr=grain; grav=gravel; hum=humified; int=intergrain; lent=lenticular; med=medium; mod=moderately; mon=monic; nod=nodules; om=organic matter; or=oriented; p=perfectly; pla=planes; plat=platy; por=porphyric; p=poorly;qua=quartz; r=rounded; s=sorted; sel=seldom; si=single; sil=silty; sr=subrounded; ss=single spaced; str=strongly; tab=tabular; unac=unaccommodated; und=undifferentiated; ver=vermicular; ves=vesicular; vg=vughy; w=well; weak=weakly; Y/B=yellow- brown.

89 Figures Figure 1: Stratigraphy of Skulestadmoen fields. Figure 2: Bulk samples analyses for Skulestadmoen fields. The grey frames relate to dark, organic- enriched layers observed in the field.

90 Figure 3: Correspondence between thin sections from Kubiena boxes (SKM1), microfacies (MF); layers (L), bulk samples (BK) and location of the photomicrographs (red squares), taken under Plane Polarized Light (PPL) and Cross- Polarized Light (XPL). A) Groundmass displaying moderately sorted fine sand grains and frequent moderately expressed, medium angle oriented lenticular, cylindrical and platy fine gravel (PPL); B) Intergrain, lenticular microstructure (PPL); C) Well to perfectly sorted deposit formed of fine, medium rounded and subrounded smooth sand grains (XPL). D) Transition between layers 20 and 2. Note the increase in vesicles and macroporosity downwards (PPL); E) Fragment of wood and charcoals in layer 2; F) Boundary between layers 2 and 30, formed mostly of medium to coarse sand grains (XPL); G) Evidences of bioturbation, mostly deformed and strongly coalesced earthworm excrements and channels totally infilled with highly humified organic matter and fine sand grains (PPL); H) vesicular microstructure with poorly developed lenticular peds, mixed material and frequent charcoal and highly humified organic matter (PPL); I) Detail of lenticular peds (PPL); J) Boundary between layers 40 and 4 formed by coarse material, mostly platy and angular, subangular medium to coarse sand grains (XPL); K) Moderated to highly separated unaccommodated lenticular peds (PPL); I) Coarse material from the glacial till (XPL).

91 Figure 4: Micro- remains encountered on phytolith samples from Skulestadmoen fields: A- C) phytoliths from Pooideae (Poaceae): (A) trapeziform polylobate, (B) trapeziform sinuate and (C) rondel; (D) diatom. Scale bars are 20 microns. Figure 5: Palaeochannels in the Skulestadmoen fields stratigraphy as discussed in the main text.

Vise mer