Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplanarbeid for fellesprosjektet Dovrebanen / E6.

Transkript

1 Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplanarbeid for fellesprosjektet Dovrebanen / E6. Strekningene Akershus grense Strandlykkja st. og Kleverud Labbdalen Egil Brodshaug 2010

2 Forsidebilde viser gammelt postkort med motiv fra Nordre Mostue med Kongevegen. 2

3 Stange kommune, Hedmark fylke Gnr./Bnr. 189/1, 180/3 med fl. (se vedlegg) F.komm. saks nr: 08/5221 ØK-kartblad: CS , CS , CS , CS , CS , CS , CS Tidsrom i felt (dato): Timer i felt: 270 timer Timer etterarbeid: 96 timer Rapport skrevet Egil Brodshaug, av/dato: 14. januar 2010 Tiltakshaver: Deltakere: Jernbaneverket og Statens Vegvesen Egil Brodshaug, May- Tove Smiseth, Ove Holseng og Terje Stafseth Lars I. Berg (maskinfører) Bygdeservice Aurskog Høland BA Konklusjon: Registreringen omfatter to strekninger langs Dovrebanen / E6 sør i Stange kommune. Strekningene omfatter 3,5 km mellom Kleverud og Labbdalen ved Espa. Videre en strekning på omkring 2,5 km fra fylkesgrensa ved Mostue og nordover til Strandlykkja st. Det ble registrert fire automatisk fredete kulturminnelokaliteter innenfor planområdene. I Riksantikvarens kulturminnedatabase har disse fått id.nr , , , Det ble også gjort et løsfunn som har fått id.nr En hulveg (id.nr ) og et rydningsrøysfelt (id.nr ) ble påvist like utenfor den endelige avgrensningen på undersøkelsesområdet. 3

4 Innledning... 5 Områdebeskrivelse... 5 Metode Undersøkelsens forløp / registreringserfaringer Automatisk fredete kulturminner Rydningsrøyslokalitet (id.nr ) automatisk fredet Brygge- / koksteinslag id.nr (Mostue) Bosetning-aktivitetsområde id.nr (Mostue) Nedgraving/steinpakning Kullansamling Nedgravning Nedgravning Steinsamling , 7 og 8 Kullkonsentrasjoner Røys id.nr (Mostue) Løsfunn (Nordre Mostue) Funn utenfor undersøkelsesområdet Nyere tids kulturminner Rydningsrøyser Trondhjemske Kongeveg Gammel steinhvelvsbru Tunet på Nedre Mostue Krittpiper Hagemurer Smie på Nedre Mostue Konklusjon Litteratur Gjenpart Vedlegg

5 INNLEDNING Rapporten omfatter arkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for utvidelse av E6 og Dovrebanen. Alder på gårder i området, tidligere oldsaksfunn, samt de topografiske forhold, tilsier at planområdet har potensial for fornminner både med og uten synlig markering. Jeg har valgt å benytte forholdsvis lite detaljer i kartene i rapportteksten. Mer omfattende kart finnes som vedlegg bakerst. OMRÅDEBESKRIVELSE Undersøkelsesområdet omfatter to strekninger langs Dovrebanen / E6 sør i Stange kommune. Strekningene omfatter 3,5 km mellom Kleverud og Labbdalen (Espa), arealet er på 1,9 km 2.. Videre ligger en strekning på omkring 2,5 km fra fylkesgrensa mot Akershus og nordover til Strandlykkja st. Sistnevnte areal omfatter 0,7 km 2. Figur 1: Bildene viser henholdsvis (t.v.) undersøkelsesområdet ved Espa og (t.h.) sør for Strandlykkja st. 5

6 Terrenget er i begge områdene brattlendt hellende mot Mjøsa. Unntaket er noen flatere partier ved Mostue i sør. Samt noen ved Hestnes (Espa). Terrenget flater noe ut øst for den nordlige delen av undersøkelsesområdet ved Espa. Fra Oluf Ryghs Norske gaardsnavne (1900): Nummer Navn Tekst Mostue øvre og nedre Udt. Mó stú. Modstuen JN Maardstue, Morstue Morstue Morstuen øvre og nedre /8, 1/8. Sættes alm. i Forbindelse med Mjøsens Navn (Mjọrs), hvilket ikke synes sproglig muligt. Derimod er der sikkert Sammenhæng med Morskogen, det gamle Navn paa den Skovstrækning mellem Eidsvold og Stange, paa hvilken Gaarden ligger (skr. Moskoffuen, Morskouen, Modskougen JN ). 1ste Led i dette Navn kunde tænkes at være det gamle Ord mord, Skov, Grændseskov, der endnu er bevaret i nogle svenske Skovbygd-navne (som Kolmården, Ødmården), og hvoraf der ogsaa ellers er fundet et Spor i Norge (Bd. I S. 278). Derimod kan dog indvendes, at det, som man ser, ikke kan agtes for sikkert, at r, der ikke nu høres i Udtalen, opr. Hører hjemme i Ordet; efter mord skulde man paa Hedemarken ogsaa vente udtalt Molstu, Molskauen, med tykt l Hestnes nordre og søndre Udt. Hæ sstnes. -- Hestennes Hestneß Hæstnæs nordre og søndre /4, 1/ Lørdalsrud Udt. Lø rdasrú. -- Liødalsrud Engeslet Er formodentlig det Liøsdahlsrud, der 1723 anføres som Underbrug til GN. 135, Søndre Raa Skrepperud Udt. Skræ pprú. -- Schrepperud Skrepperud /8. 189,4. Sø Udt. Sø. Sandsynlig Adverbiet suðr, syd, brugt som Gaardnavn. Ifølge Svein-Erik Ødegaard (2006) kan det, gjennom de skriftlige kildene, spores bosetning tilbake i middelalderen på seks steder i eller nær undersøkelsesområdene. Dette omfatter Espa, Lørdalsrud, Skrepperud og Hestnes i området ved Espa. Ved Strandlykkja er de to navnegårdene Mostue og Søe kjent. Espa I dag er Espa et navn på området ut i fra jernbanestasjonen med samme navn, men i følge Ødegaard skal det opprinnelig ha vært navnet på en middelaldergård (Ødegaard 2006:206). Espa må ha blitt forlatt som gård etter pestperiodene på tallet. Midt på 1600-tallet ble nemlig Espa brukt som seter under gården Mellom Rå (Ibid:219). Lørdalsrud og Skrepperud Gårdene er begge nevnt som rud gårder som må ha eksistert i middelalderen. Hestnes Oluf Rygh nevner at Hestnes har skriftlige kilder tilbake til Ødegaard argumenterer likevel for at Søndre Hestnes trolig er fra tida før Og da også at den kan ha vært bosatt før 1100 (ibid:206). 6

7 Figur 2: Navnegårder i år Søe Rygh tolker betydningen av navnet som syd, men Ødegaard mener derimot at dette må være en feiltolkning siden stedet ligger nord for Mostue som er det eneste gårdsbruket i nærområdet. Ødegaard tolker derfor betydningen å være knyttet til det gammalnorske sjoda som betyr syde, koke og kan knyttes til et elveløp (Ødegaard 2006:207). 7

8 Nedre Mostue I et dokument fra 1661 nevnes det at Nedre Mostue skal ha vært gjestgiveri fra eldgammel tid (Moestue 1964, Enger og Sannerud 2005:12). Imidlertid er den eldste kjente skriftlige beskrivelsen av Mostue fra Biskop Jens Nilssøn reiste med følge nedover Mjøsa fra Stange. Han nevner da at han hadde Modskougen på venstre hånd og Fegringen på høyre. Han forsetter vider med saa komme wi ieffnte Modstuen, liggendis i øster fra os ½ fering, och haffde wi da farit 2 ½ mill. (Ibid.:147). I en reise i 1576 og 1580 forteller Nilssøn at han har overnattet underveis på reisen over Morskogen. Siden Nilssøn på den senere reisen i 1594 spesielt nevner Mostue, antar Ødegaard at han da har overnattet på Mostue ved de to tidligere reisene (ibid.:147). Figur 3: Eldre hovedbygning på Nedre Mostue. Bygningen brant ned under kampene ved Strandlykkja i april Til forskjell fra dagens bygning lå denne orientert Ø-V (foto eid av Anders Mostue). Hovedbygningen som står på Nedre Mostue i dag ble bygd etter at daværende bygning brant ned i forbindelse med kamper i april 1940 (Figur 3). (Borgedal et al. 1943:1112). Låven sto da øst for hovedbygningen (Figur 4). Denne ble revet og ny låve bygd NV for hovedbygningen. Fylkesveg 229 og E6 går i dag omtrent der hvor den tidligere låven lå. Figur 4: Bildene viser f.v. foto fra Nedre Mostue i henholdsvis 1943 og 1969 utgaven av Norske gardsbruk (Borgedal, et al og Storhaug 1969). Vi ser derfor at flytting av bygninger samt omlegging av vegene forbi Nedre Mostue har endret tunet forholdsvis mye. Eventuelle funn vil derfor trolig bare kunne finnes i mindre lommer med mindre forstyrrelser. 8

9 Figur 5: Venstre bilde: Nedre Mostue foran midt i bildet. Bak i bildet ses Nordre Mostue. Høyre bilde viser Nedre Mostue fotografert mot NV. Begge foto tatt Figur 6: Nedre Mostue høsten Venstre bilde: Foto sørover langs fylkesveg 229, E6 i venstre bildekant og stabbur til høyre i bildet. Høyre bilde viser hovedbygning fotografert mot vest. Figur 7: Nedre Mostue høsten Bildene viser henholdsvis hovedbygning mot SV og låve fotografert mot NV. 9

10 Figur 8: Flyfoto fra Nedre Mostue i august Oluf Rygh tolker betydningen av Mostue å være knyttet sammen med det gammelnorske mord som betyr skog eller grenseskog. Navnet er da knyttet sammen med Morskogen som en grenseskog mellom Stange og Eidsvoll. Ødegaard mener derimot at navnet kan knyttes til Mostues langvarige rolle som vertshus og overnattingssted. Blant annet bruker biskop Nilssøn betegnelsen Modstuen. Betydningen av ordet Mostue tolkes derfor å være møtestua (ibid.:149,151). Figur 9: Nedre Mostue fotografert august 2007 (foto prosjekt strandsone Mjøsa ). 10

11 Figur 10: Nedre Mostue fotografert august Rødt transparent område omfatter eksisterende gårdstun. Stiplet rød linje viser området med terreng som tilsier relativt høyt potensiale for funn av eldre bosetningsspor, forutsatt at det har eksistert bosetning i området. Store deler av området er forstyrret av eksisterende E6 samt lokalveg (foto prosjekt strandsone Mjøsa ). Ut fra at navnet Mostue tolkes å bety møtestua argumenterer Ødegaard for at det kan ha vært vertshus og overnattingssted på Mostue minst fra 1200-tallet (ibid.:151). Generelt er terrenget brattlendt i området. Kun et relativt lite areal ved Mostue er såvitt flatt at det er sannsynlig at det har vært bosatt i førreformatorisk tid. Med forbehold om at aktivitetsområdet ikke ligger under E6 / fv. 229 burde det derfor være gode muligheter for å treffe på disse gjennom en arkeologisk registrering. Særlig er områdene ved nåværende tun på Nedre Mostue og mot SØ aktuelle. Dessverre er store deler av området forstyrret av eksisterende E6 samt lokalvegen. Det kan likevel tenkes at det er uforstyrrede områder inne på tunet samt i øst (Figur 10). 11

12 METODE Registreringen ble utført ved overflateregistrering, prøvestikking og maskinell sjakting. Overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for å visuelt påvise strukturer som f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper, mm. I tvilstilfeller benyttes jordborr for å påvise eventuelle kull eller steinstrukturer i grunnen. Påviste automatisk freda kulturminner blir kartfestet ved bruk av GPS. Dokumentert med foto og beskrivelse. Eventuelt blir det laget en skissetegning. Prøvestikking er en metode som er velegnet for gjøre gjenstandsfunn, da spesielt steinredskaper og steinavfall knyttet til redskapsproduksjon fra steinalderen, men det kan også bli gjort funn av gjenstander fra senere perioder. Under prosjektet ble prøvestikkene gravd med en størrelse på ca 30 x 30 cm, og med en dybde på cm målt fra bunnen av torvlaget. Massene fra samtlige prøveruter ble våtsåldet igjennom såldenetting med en maskevidde på 4 mm. Tidstavle Eldre steinalder f.kr. Yngre steinalder Folkevandringstid f.kr. Bronsealder f.kr. Jernalder 500 f.kr e.kr. Middelalder e.kr. Nyere tid 1537 e.kr. - nåtid år 0 Figur 11: Tidstavle. Vikingtid Maskinell sjakting innebærer at matjordslaget fjernes slik at undergrunnen avdekkes. Strukturer det letes etter består oftest av kullkonsentrasjoner, feit jord og funn av arkeologiske gjenstander. De vanligste funngruppene ved maskinell sjakting er boplasspor fra jernalder og bronsealder. Dette dreier seg om kokegroper, stolpespor, ildsteder og overpløyde graver. Vanligvis blir matjordlaget fjernet i 3,5 4 meter brede sjakter. Ved funn av usikre strukturer utvides sjakta på det aktuelle stedet for om mulig å påvise funn som kan bekrefte eller avkrefte det aktuelle funnet. Det ble anlagt 41 sjakter på til sammen 6026 m 2. Radiokarbondatering, eller 14 C-datering benyttes i tvilstilfeller for å skaffe en sikker datering av strukturer. Metoden bygger på det radioaktive 14 C karbonet som finnes i levende organisk materiale. Så lenge dyr og planter lever opprettholdes et stabilt nivå av 14 C, men når disse dør avtar mengden med en halveringstid på omkring 5700 år. Ved å måle restinnholdet av 14 C er det derfor mulig å beregne alderen på bein, kull, trevirke og andre rester av dødt organisk materiale. I forbindelse med undersøkelsene ved Mostue og Espa ble det datert 5 prøver med kull. 12

13 UNDERSØKELSENS FORLØP / REGISTRERINGSERFARINGER Vi startet registreringen april 2009 med å gå langs strandlinja. Det ble da avmerket potensielle steder for prøvestikking. Videre ble potensialet for maskinell sjakting vurdert samt at det ble utmarkregistrert i områdene ned mot Mjøsa. Figur 12: Øverst til venstre lunsjpause i april fra venstre May-Tove Smiseth og Ove Holseng. Øverst til høyre Terje Stafseth ved sjakt i rydningsrøys. Under til venstre Egil Brodshaug i gang med prøvestikking i juni. Høyre bilde under maskinfører Lars I. Berg fotografert på Nedre Mostue. Siden de aktuelle stedene for prøvestikking er vanskelig tilgjengelige på grunn av jernbanen ble det bestemt at vi skulle bruke båt. Vi leide inn båt som ble benyttet i uke 27. Det ble litt plundring i starten, blant annet i forhold til hvor båten skulle sjøsettes og oppbevares. Men med problemene ryddet av veien viste båt seg å være en svært hensiktsmessig måte å registrere og prøvestikke mellom jernbanen og Mjøsa. Blant annet var det mulig å få en helt annen oversikt over aktuelle boplasslokaliteter visuelt fra Mjøsa, enn det som er mulig fra land. Prøvestikkene ble anlagt ved Nedre og Nordre Mostue. Samt to prøvestikk ved Strandløkken. Det viste seg imidlertid at Strandløkken har svært dårlige havneforhold. Det var svært problematisk å komme i land med båt. Det ble derfor kun anlagt to prøvestikk på stedet. I forbindelse med registreringen i april da vi kun gikk langs stranda ble stedet ansett å ha et greit funnpotensiale. Dette viser at inntrykket en får fra båt kan være langt mer realistisk i forhold til å vurdere boplasspotensialet. Siden det må anses som lite sannsynlig at en steinalderboplass har blitt anlagt på et sted hvor det nærmest er umulig å ta seg ned til sjøen. 13

14 I området mellom Kleverud og Labbdalen i nord er det kun et område ved Espa stasjon hvor det uten videre besvær er mulig å legge til med båt og samtidig er løsmasser å grave prøvestikk i. Stedet kan se ut som en fylling, noe som ble bekreftet av et prøvestikk som ble anlagt der. Prøvestikket, som ikke er målt inn, viste seg å inneholde grus og hardpakket rullestein minst cm dypt. Det ble derfor ikke anlagt flere prøvestikk på stedet. Utmarksregistreringen øst for jernbanen ble i hovedsak gjennomført på forsommeren. Videre ble den maskinelle sjaktingen utført i to perioder utover høsten. Figur 13: Utsyn fra stranda ved Nedre Mostue mot NV. 14

15 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble registrert fire automatisk fredete kulturminnelokaliteter innenfor undersøkelsesområdene. I Riksantikvarens kulturminnedatabase har disse fått id.nr , , , Det ble også gjort et løsfunn som har fått id.nr En hulveg (id.nr ) og et rydningsrøysfelt (id.nr ) ble påvist like utenfor den endelige avgrensningen på undersøkelsesområdet. Figur 14: Automatisk fredete lokaliteter innenfor undersøkelsesområdet. 15

16 Rydningsrøyslokalitet (id.nr ) automatisk fredet. Det ble registrert ett rydningsrøysfelt fra middelalderen. Feltet består av 6 registrerte røyser. De fleste av disse er svært overgrodde. De ligger innimellom steinstrenger fra nyere tid. Noen av dem ligger tett inntil steinstrengene dette sammen med at det var forholdsvis få påviste røyser gjorte at vi anså det som nødvendig å gå inn med en sjakt i en av røysene for å klarere om dette dreide seg om eldre rydningsrøyser. Røys id.nr ble valgt ut siden den var godt overgrodd, men så ut til å kunne være en sikker røys hvor det var relativt greit å anlegge en sjakt inn i røysa. Det ble anlagt ei sjakt som var 190 cm lang, 35 cm bred. Sjakta strakk seg om lag 90 cm inn i røysa. Dybden var mellom cm. Sjakta var grunnest i vest (ytterkant av røysa) og dypest i sentrum av røysa. Figur 15: Rydningsrøysfelt Nummereringen angir enkeltminnenummer i Askeladden. De grå polygonene angir nyere tids steinstrenger med rydningsstein. Figur 19 viser en snittskisse av den sørlige profilen som viser at det et markert skille mellom den mørke massen i røysa og et noe lysere jordlag under torva. Tolkningen av lagene er at den mørksorte massen i røysa er torv. Det er ikke tegnet inn noe annen farge nedover i røysa, men dette skyldes at det var vanskelig å skille ut noen andre lag nedover. Det var derimot et markert skille under røysa mot urørt undergrunn. 16

17 Figur 16: Id.nr etter avtorving av sjakt. Figur 17: Bunnen i røysa (id.nr ) er nådd. Sjakta viser at røysa består av langt mer stein enn det som er synlig på overflaten. 17

18 Figur 18: Vb: Terje Stafseth i gang med graving av sjakt i rydningsrøys id.nr Hb: Egil Brodshaug undersøker kull i bunnen av rydningsrøysa. 40 Kullprøve 3 - Beta Kullprøve 2 - ikke datert Kullprøve 1 - ikke datert 20 Mørk gråsort masse Mørk masse Rød-beige undergrunn Rød-beige undergrunn 20 Figur 19: Snittskisse cm Det ble datert kull fra sikker kontekst i bunnen av det mørke laget i sentrum av røysa, like i overkant av de nederste steinene. Kalibrert med 2 sigma feilmargin er det 95 % sannsynlig at kullet er fra e.kr. eller e.kr. To kullprøver som ble tatt ut fra røysa høyere opp og lenger ut fra midten ble ikke datert fordi konteksten var dårligere enn på den daterte. Kullprøve 1 (se Figur 19) ble tatt i den mørke massen som tolkes som rester etter dyrkingslag. Figur 20: Dateringskurve fra (Beta ). 18

19 Førreformatoriske rydningsrøysfelt slik som på Espa dateres vanligvis til jernalder og middelalder. Åkerbruket har trolig vært det som kalles ekstensivt jordbruk. Ekstensivt jordbruk omfatter gjerne mange små åkerflater over et område på flere kvadratkilometer og består av et stort antall rydningsrøyser spredt utover dyrkingsflatene. Spor etter ekstensivt åkerbruk er kjent fra større deler av Østlandet. Trolig ble jorda bearbeidet med ard (Figur 21), mens slåtten foregikk med sigd eller ljå. Driften besto i vekselbruk, det vil si at området etter rydding ble dyrket i to tre år, etterfulgt av en hvileperiode på år. I hvileperioden vokste området til med kratt og busker. Selv med et forholdsvis stort dyrkingsareal var vekselbruket en svært arealkrevende driftsform. Rydningsrøyser ligger sjelden alene, men opptrer som regel sammen med flere andre røyser samt fossile dyrkingsspor. Ofte finnes rydningsrøysene i gammel slåtteeng, men der de har ligget tett er de ofte mange steder blitt fjernet i forbindelse med overgangen til bruk av slåmaskin på slutten av 1800-tallet (Jacobsen og Follum 2008: ). Figur 21: Skisse av ard (wikipedia.org). 19

20 Brygge- / koksteinslag id.nr (Mostue) Kokstein betegner konsentrasjoner med ildpåvirket stein. Det er vanlig å finne kokstein på boplasser fra steinalder ( f.kr.) og frem til middelalder ( e.kr.). Mer spesifikt for bryggestein, som finnes i og omkring gårdstun, dateres disse til vikingtid, middelalder og nyere tid. Det ble registrert en bryggesteinslokalitet på Nedre Mostue. Lokaliteten ligger ytterst på kanten av et flatere parti SV og nedenfor hovedbygningen på Nedre Mostue ble det registrert et område med bryggestein. Bryggesteinen ble først påvist i sjakt 2 i øst (Figur 22). For å avgrense området ble det anlagt flere sjakter mot NV. Det ble påvist et belte på om lag 40 meters lengde. Laget har en bredde på om lag cm. Hovedmengden av bryggestein ligger i øst, men det er ikke i noen deler av det avdekkede området påvist et kompakt lag med bryggestein. Kun et tynt lag på opptil 5 cm tykkelse. Figur 22: Bryggesteinslag (id.nr ) vist med rødt polygon. Sjaktene er markert med beige polygon. Siden bryggestein både kan være fra vikingetid og helt frem til 1800-tallet var det r nødvendig å ta ut en datering for å påvise alderen på laget. Figur 23: Dateringskurve fra bryggesteinslag id.nr

21 Dateringsresultatet viser at kalibrert med 2 sigma feilmargin er det 95 % sannsynlig at det daterte kullet er fra e.kr. Kullet ble tatt fra en kullansamling sammen med bryggesteinen i sjakt 5 (Figur 22). Figur 24: Bryggestein (id.nr ), foto mot SV. Kok- eller bryggestein finnes gjerne spredt rundt på boplassene. Bryggesteinslag fra vikingetid og middelalder kan ofte påtreffes som fyllinger i utkanten av tunet eller som fyll i søkk terrenget osv. Bruken har gjerne vært koke- og stekeformål. Steinene har da blitt varmet opp på et ildsted før de har blitt brukt til oppvarming. Fra de islandske sagatekstene er det blant annet kjent at melk ble varmet opp med stein. På midten av 1800-tallet brukte sosiologen Eilert Sundt betegnelsen bryggestein i forbindelse en beskrivelse fra Hedmarken. At Sundt benyttet ordet brygge kan tyde på at ølbrygging var et bruksområde hvor bruken av kokstein eksisterte frem til 1800-tallet. Men ordet brygge har også hatt betydningen syde, og kan dermed være en eldre betegnelse på koketeknikken hvor kokstein ble benyttet (Østmo og Hedeager 2005). Funn av kokstein på eller i nærheten av gårdstun er vanlig på Hedmarken. Med bakgrunn i betegnelsen til Sundt brukes betegnelsen bryggestein om koksteinskonsentrasjoner funnet på eller nær eksisterende gårdstun. Det er kun gjort begrensede undersøkelser i forbindelse med bryggesteinslagene som ofte finnes ved gårdstun her på Hedmarken. Det er derfor fortsatt mange ubesvarte spørsmål omkring disse. På flere områder skiller de seg fra eldre koksteinskonsentrasjoner, men dette er i liten grad belyst gjennom forskning. Registrering og datering av flere bryggesteinslag samt eventuelt videre undersøkelser er derfor viktige brikker i forhold til økt kunnskap om gårdsbosetning i middelalderen på Hedmarken. 21

22 Bosetning-aktivitetsområde id.nr (Mostue) Lokaliteten ligger på et flatere parti i dyrket mark øst for E6. Terrenget stiger forholdsvis bratt øst for lokaliteten. I vest skrår terrenget også noe brattere ned mot veganlegget til E6. Det ble funnet flere difuse kullflekker i nabosjaktene til den registrerte lokaliteten. Figur 25: Lokalitet ved Mostue. Markert med rødt polygon og pil. Tilsvarende er 4 av de 8 strukturene i den registrerte lokaliteten (132503) av samme usikre karakter, disse er likevel tatt med som en del av sammenhengen med de sikre strukturene. De usikre strukturene består primært bare av kull og har en svakere markering mot tilgrensende masser. Strukturene , 2 og 5 regnes derimot som sikre fordi de har en forholdsvis markert avgrensning, inneholder stein og mye kull. Videre er det i disse strukturene steinsamlinger som utelukker at det kan være naturlig. Det ble datert kull fra og 2. Kalibrert med 2 sigma feilmargin er det 95 % sannsynlig at dateringene er innenfor henholdsvis e.kr. og e.kr. Det gir lokaliteten en aktivitetsperiode fra folkevandringstid til vikingtid. Figur 26: Dateringskurver fra lokalitet Det har ikke vært mulig å gi noen sikker konklusjon angående hva strukturene er utover at det er utelukket at det kan dreie seg om natur. Den første sikre strukturen som ble påvist var 22

23 , det ble da vurdert om det skulle avdekkes et større område eller eventuelt om den skulle snittes. Det ble da valgt å utvide sjakta. Flere sikre struktuer ble påvist, men ikke noe som kan gi noen god tolkning av området. Det ble da vurdert snitting, men på grunn av dårlig vær ble dette ikke gjennomført. Vi valgte derfor å sende inn 2 kullprøver for å få en tidfesting av området. Ettersom strukturene er forholdsvis mye nedbrutt ble de tolket å være førreformatoriske, men mangelen på funn av kokegroper eller sikre stolpehull gjorde at lokaliteten ble tolket som middelaldersk. Dateringsresultatet er derfor noe eldre enn antatt alder. Figur 27: Lokalitet Sikre strukturer markert med fylt rødt polygon. For å beskytte strukturene under registreringsarbeidet ble det lagt på duk. Siden stedet sannsynligvis må undersøkes nærmere ble byggeduken ikke fjernet før gjenfylling. Figur 28: Samme bilde som over, men uten tegning i bildet. 23

24 Nedgraving/steinpakning Nedgravning med fyllskift. Det var dessverre flatt lys i forbindelse med registreringen. Det ble derfor ikke tatt noen gode bilder av strukturen. Diameteren er ca. 40 cm. Og den inneholder mye kull. Inne i strukturen er det 4 steiner som sitter godt fast i massene. Det kan se ut som om det dreier seg om to steiner som begge har delt seg. Strukturen ble datert til folkevandringstid. Figur 29: Nedgraving Tv. Skisse av strukturen. De øvrige bildene viser ulike utsnitt og vinkler Kullansamling. Strukturen ligger om lag 3 meter vest for Den ligger nedenfor knekken hvor terrenget begynner å helle brattere mot vest. Formen er utflytende. Inneholder mye kull. Diameteren er ca 70 cm Nedgravning Består av kullblandet masse. Har en diameter på cm. Er relativt markert, men noe mer usikker enn de forannevnte strukturene. 24

25 Figur 30: Lokalitet markert med stiplet linje i bildet. Utsyn mot Mjøsa og Feiring i bakgrunnen. Foto mot SV Nedgravning Ligner på Mye kull og forholdsvis markert avgrensning. Diameter 40 cm Steinsamling Består av 3 kantete steiner på cm. Steinene ble dratt delvis opp i forbindelse med gravingen. Det ble ikke påvist noen fyllskift ved disse. Isolert er det vanskelig å argumentere for at disse tilhører noen kulturell struktur, men de er målt inn siden det ikke kan utelukkes , 7 og 8 Kullkonsentrasjoner Både , 7 og 8 er mer usikre strukturer som primært er konsentrasjoner av kull og mørke masser, men svakt markerte. Disse strukturene ville derfor ikke blitt målt inn om de lå uten sikre strukturer i nærheten. Det er likevel overveiende sannsynlig at de kan relateres til de sikre strukturene i nærheten. 25

26 Røys id.nr (Mostue) I siste del av registreringen ved Nedre Mostue ble det registrert ei røys 6 meter NØ for hovedbygningen. Det ble påvist ei kompakt steinsamling samt et lag med mørke masser som skilte seg ut fra massene over og under og sikkert kunne relateres til steinsamlinga. Siden det regnet tett, samtidig som vi begynte å få lite med tid, ble det valgt å ta inn kull til datering fremfor en mer omfattende dokumentasjon av røysa. Figur 31: Røys (id.nr ) markert med rødt punkt. Hovedbygningen på Mostue SSV for røysa. Røysa har en kompakt lav oval form med målene 2 x 3 meter. I brunlige masser i toppen av røysa ble det påvist en bit moderne tegl. Et markert mørkere lag ble påvist om lag 10 cm under teglbiten. I det mørkere laget ble det påvist noen få kullbiter som ble 14 C-datert. Kalibrert med 2 sigma feilmargin er det 95 % sannsynlig at kullet er fra senmiddelalderen e.kr. (Figur 32). Figur 32: Dateringskurve røys id.nr

27 Figur 33: Fotografert mot NØ i forbindelse med avdekking. Figur 34: Foto av røys id.nr Fotografert mot NV. Figur 35: Skissetegning av røys id.nr Tegning til venstre av plan, til høyre av profilen. 27

28 Løsfunn (Nordre Mostue) Det ble gjennomført prøvestikking etter spor fra steinalderen på flere lokaliteter hvor det ble ansett å være et potensial for funn. Imidlertid ble det kun gjort funn på en lokalitet NV for Nordre Mostue. Det ble funnet en bit av ei flekke samt en stein av steinrulla flint på stranda. Figur 36: Løsfunn av flekke i overkant av stranda midt på bildet. Lokaliteten har form av ei lita strand orientert NV. Det meste av stranda er dekket av fylling fra eksisterende jernbane. Det ble lett etter kokstein, men dette ble ikke påvist. Det er svært lite løsmasser og arealet foruten grusmassene på stranda omfatter ikke mer enn 6 x 12 meter. Flekka ble funnet i et 15 cm tykt lag med torvblandede masser som ligger rett ned på fjell. Figur 37: Flekkebit (id.nr ) funnet i prøvestikk markert med rødt punkt. Løsfunn av strandrulla flint markert med grønt punkt. Funntomme prøvestikk markert med grått. 28

29 Ved første registrering ble det anlagt 3 prøvestikk. Det ble ikke påvist kokstein eller andre steinalderlokalitetmarkører. Det ble derfor bestemt at vi skulle gjøre et nytt forsøk på å kartlegge utstrekningen av lokaliteten. Vi fikk derfor avtale med sikkerhetsmann fra Jernbaneverket mandag 16. november. Det ble da tatt 6 nye prøvestikk innenfor samme område uten at det ble påvist nye funn. Figur 38: Bit av ei flekke i flint (id.nr ). Med bakgrunn i at flekkebiten er funnet i et tynt torvblandet sjikt tolkes funnet som løsfunn. Området øst for jernbanen er tidligere dyrket mark. Videre har trolig en vegforbindelse til Kongevegen / Nordre Mostue gått ned til stranda. Det kan derfor tenkes at funnet er fra ytterkanten av en dyrkingsflate fra tida før jernbanen eller fra omrotete masser i den tidligere vegen. 29

30 Funn utenfor undersøkelsesområdet Utmarksregistreringene ble påbegynt i siste del av april Undersøkelsesområdets utstrekning var da ikke sikkert fastsatt. Da vi senere fikk den endelige avgrensningen viste det seg at vi hadde registrert noen områder utenfor undersøkelsesområdet. Det ble i den forbindelse registrert en hulveg (id.nr ) og et rydningsrøysfelt (id.nr ). Begge lokalitetene ligger like utenfor planområdet. Avstanden til planområdet er henholdsvis 35 og 22 meter. Både hulvegen og rydningsrøysfeltet er automatisk fredet. Figur 39: De to automatisk fredete lokalitetene registrert utenfor undersøkelsesområdet. Figur 40: Hulveg id.nr , avmerket med rødt polygon midt i kartet. Undersøkelsesområdet avmerket med transparent rødt polygon NV i kartet. 30