Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Transkript

1 Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Formannskapet Møtedato Møtestad Formannskapsalen, Rådhuset Møtetid 17:30 - Kl 16:30 vert det synfaring på Folgefonnsenteret i Rosendal. Formannskapsmøtet startar etter dette, kl 17:30. Orientering: Presentasjon av økonomisk resultat v/ rådmannen. Forfall skal meldast til telefon eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. Kvinnherad kommune side 1

2 SAKLISTE Saksnr Innhald PS 2017/26 Innspel til melding og forslag til utgreiingsprogram (420) kv kraftledning Blåfalli - Mauranger - Samnanger PS 2017/27 Strategiar for SMIL -ordninga PS 2017/28 Høyring av planforslag til Regional Transportplan Hordaland - uttale Kvinnherad PS 2017/29 Uttale - konsesjonssøknad - nedlegging av av Bjørkedalsdammen - Valen PS 2017/30 Lokal matproduksjon ved institusjonane PS 2017/31 Innløysing av grunn frå 82/12 Hilde og Gunnar Bjørke PS 2017/32 Reguleringsplan for gang-/sykkelveg Fv. 48 Herøysund prosjektplan PS 2017/33 Høyring Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Hardanger Refererte skriv RS 2017/4 Vedtak om prikktildeling Kvinnherad kommune side 1

3 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2012/ Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/26 Formannskapet Innspel til melding og forslag til utgreiingsprogram (420) kv kraftleidning Mauranger - Samnanger Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad formannskap ønskjer at alle permanente anlegg vert synleggjort i utgreiinga. Langtidseffektar av stråling frå linene nær bebyggelse må utgreiast. Alternativ med sjøkabel bør og utgreiast Saksutgreiing: Statnett hadde planar om utbetring av hele strekka frå Sima til Samnanger. Dei meldte planoppstart i januar Det vart arrangert folkemøte i Rosendal I ettertid har dei redusert planane til å gjelde frå Mauranger til Samnanger. Statnett SF planlegg no å erstatte dagens 300 kv kraftline frå Mauranger til Kvam med ny 420 kv line. Føremålet er å forsterke eksisterande linenett, leggje til rette for planlagd ny energiproduksjon, auke overføringskapasiteten og betre forsyningssikkerheit i regionen. Meldinga omfattar fleire alternativ frå Maurangerfjorden nordover til kryssing av Hardangerfjorden. Ved val av vestre alternativ over Maurangerfjorden, vert det trong for ny transformatorstasjon. Årsaka til dette er at det for bratt og rasfarleg å byggje ny 420kV på strekka Fureberg Sundal Det er meldt om to alternative plasseringar til ny stasjon: Ænes eller Fureberg. Dersom det vert bygd ny stasjon, kan dei fjerne ein av linene som i dag går Sundal til Austrepollen. Det har vore arrangert folkemøter i samband med planane. Meldte alternativ gjeld følgjande planar: Alternativ 1.0: Ny line parallelt med eksisterande line med fjordkryssing Sunndal Gjetingsdalen. Ny line vil delvis gå omlag m frå eksisterande 300 kv line. Alternativ 1.1: Kryssar Maurangsfjorden lenger vest, Fureberg Molthaug. Går vest for Måvatnet i Gjetingsdalen og over høgareliggjande fjellområde. Ved Daurmålsnuten i Jondal er det to alternativ, sør eller nord for fjellet. Kvinnherad kommune side 1

4 Alternativ 1.2: Følgjer dalsida mot Sildafjorden, men elles som alternativ 1.1. Transformatorstasjon på Fureberg. Aktuell plassering av stasjon ved nedlagt pelsdyrfarm, rett ovanfor Furebergsfossen. Statnett skisserar eit arealbehov på dekar for eit GIS-anlegg (gassisolert kompakt anlegg). Det vil i tillegg bli omfattande vegbygging i lia opp til stasjonsområdet. Transformatorstasjon på Ænes: Aktuell plassering på mark/skogområde område ovanfor Ænes kyrkje. Statnett gjev opp eit aktuelt arealbehov på dekar (konvensjonelt anlegg). Også her vil det bli omfattande nye veganlegg opp til stasjonen. Der er skissert to alternativ, anten frå kyrkja eller med avkøyrsle frå fylkesvegen nord for brua over Æneselva. I stasjonsområdet er det i tillegg planar for omfattande område til deponi, materiallager og rigg. Riving av dagen 300 kv line Mauranger Samnanger: Ved val av alternativ 1.0 vil det ikkje vere trong for ny transformatorstasjon, då lina går ut frå eksisterande stasjon i Mauranger. Merknader og innspel til utgreiingsprogram Utgreiinga må omfatte alle arealinngrep, inkludert nye vegar, riggområde, massetak mm. Når det gjeld smala påverknad, vil kommunen gjere merksam på at det eit større setjefiskanlegg under planlegging på Ænes. Det er viktig å få utgreidd langtidskonsekekvensar av strålepåverknad frå linene. Kvinnherad kommune ønskjer vurdering av løysingar som gir minst moglege inngrep. Alternativ med bruk av sjøkabel bør utgreiast på same nivå som alternativa på land. Vi ber NVE inkludere dette i utgreiingsprogrammet. Vedlegg: Skriv frå grunneigarar i Sundal dagsett side 2 Kvinnherad kommune

5 Statnett Bondhus PB 4904 Nydalen 0423 Oslo Vedr. oppgradering av leidning mellom Sauda og Samnanger Syner til brev motteke den der Statnett varslar grunneigarar om oppgradering av leidning frå 300 kv til 420 kv. På bakgrunn av dette brevet har grunneigarane som grensar til linja i bygdene Austrepollen og Sundal/Bondhus hatt eit møte der ein kom fram til at oppgradering av spenninga over dagens linje ikkje er akseptabelt. Kraftlinjene mellom Sauda og Samnanger går i to parallelle spenn inn og ut av Indre Mauranger. Dei har nærføring til fleire hus både i Austrepollen og på Bondhus/Sundal. Dei næraste bustadane ligg kortare enn 20 meter frå linjene i horisontalplanet. Hagar ligg til til dels like under kraftlinjene. Me kan såleis kjenne pulsen/spenningen i metallgjenstandar med god jording, til dømes gjerder rundt hagane. Det er knytt svært mykje usikkerheit og redsel til kva langtidseffektar strålinga har for oss som bur nært linja. Særskilt gjeld dette borna som veks opp her. Det er i dag ingen konkluderande studiar på kva helselidingar me vert utsett for, men det er indikasjonar på at stråling med styrke 0,4 µt (mikrotesla) fører til auka sannsyn for leukemi blant born 1. Statens Strålevern har utarbeidd ein veiledar som angjev at stråling frå ei 420 kv-linje vil vere over 0,4 µt på areal som ligg nærare enn meter 2. Med dette som bakgrunn er dagens situasjon på ingen måte haldbar. Dersom dagens 300 kv-linje skal oppgraderast til 420 kv ser me det som totalt uaktuelt at nærføring mot allereie utsette bustadar vert vidareført. Dette fremjer me som eit absolutt krav til den vidare prosessen. Me meiner helsekonsekvensar for den oppveksande generasjonen må vektast høgare enn eventuelle økonomiske gevinstar ein oppnår ved vidareføre dei få eksisterande mastene dette gjeld. Me ynskjer å kome Statnett i møte om alternative mastepunkt eller trasèar, men dette føreset at familiane som i dag lever i uvisse under linja vert fritekne for denne byrda i framtida. 1 «Samlet har befolkningsundersøkelser vist at barn som vokser opp nær høyspentlinjer hvor magnetfeltet i snitt over året er rundt 0,4 µt eller mer kan ha en økt risiko for å utvikle leukemi.» STATENS STRÅLEVERN STATENS STRÅLEVERN -

6 Mvh Tore Bondhus Bondhus Mauranger e-post: Tlf (og grunneigarar som grensar til linja på gnr: 58,59 og 60 I Kvinnherad Kommune)

7 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2017/991-2 Tore Eik Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/27 Formannskapet Strategiar for SMIL -ordninga Innstilling frå rådmannen: Formannskapet i Kvinnherad godkjenner framlagde strategiar for bruk av SMILmidlar i perioden Årleg forslag til fordeling av midlar skal kvart år leggjast fram til godkjenning i formannskapet. Saksutgreiing: Særskilte miljøtiltak i landbruket (SMIL). Dette er eigne midlar som er løyvt for å ta vare på naturog kulturminneverdiar i kulturlandskapet og til tiltak som reduserar forureininga frå landbruket. Målsetting: Stimulere til auka utnytting og glede av utmark og kulturlandskap. Det vert og viktig å hindre forureining til vassdrag og luft, og arbeide for tiltak som er viktige for klimaet. Overordna planar og registreringar: Strategiane er heimla i Forskrift nr nr 448: Forskrift om tilskot til særskilte miljøtiltak i jordbruket, Forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket frå 2004, Forskrift om investeringstilskot i beite og Retningsliner for områdemidlar. Lokalt skal SMIL-ordninga vera i samsvar med kommunedelplanar, landbruksplan, oversikt skog og viltplan. Utfordringar: Landskapet i Kvinnherad er som andre stader i fjordområda prega av aukande attgroing. Dette skjer samtidig som ein opplever aukande interesse frå mellom anna turistnæringa. Det er ei målsetting å verna om det opne landskapet. Ein må prioritera kva som er viktige og kva som er mindre viktige landskap. Det vert og viktig å stimulera til gjerdehald og til bruk av beitedyr i landskapet. Biologisk mangfald vil ein ta vare på ved at ein i særskilt verdifulle områder vil stimulera til ljåslått, styving av tre o.l. Gamle kulturminner som steingardar eller bygningar bør prioriterast i områder der desse er sterkt med og pregar landskapet. Å hindra tilsig av forureining til vassdrag og luft vert og ei svært viktig oppgåve i tida framover. Kvinnherad kommune side 1

8 Tiltak: Aktuelle tiltak vil vera at ein kanaliserer støtte til prioriterte oppgåver. Ein bør og prøva å få til fagdagar i samarbeid med t.d. Landbruksrådgjevinga eller faglaga, der ein kan spre kunnskap om aktuelle emne. Det vert viktig å fylgja opp tilråingar i samband med arbeidet med nytt vassdirektiv. Geografisk prioritering: Når det gjeld steingardar bør ein prioritera områder der landskapet er prega av desse. Gamle ferdselårer bør ein ta mest omsyn til i populære turområde og i dei mest folketette områda. Rydding og gjerdehald bør stimulerast der det er trong for beiteområde, i verdifulle landskapsområde og ved inngangen til Nasjonalparken. Tematisk prioritering: Det meste av SMIL- midlane vil bli nytta på rydding, gjerdehald og verneverdige bygningar. Men ein vil og no prioritera tiltak som vil vera med og hindra avrenning av forureina overflatevatn til vassdrag og til klimatiltak Informasjon til næringa: Dette skjer gjennom informasjon i lokalavisene, kommunen sine heimesider, på facebook «Landbruket i Kvinnherad» og «Bønder i Kvinnherad» og gjennom årlege faste møter med lokallaga. Kommunal forvaltning: Søknadene vert handsama i samsvar med gjeldande lover og reglar. Ordningane som støtte til steingardar, verneverdige bygg og tilrettelegging for ferdsel vert handsama i samarbeid med kulturkontoret. Det vert gjennomført stikkprøvekontrollar, og vi ber om sluttrapportar dokumentert med bilder, kart o.l. før tilskotet vert utbetalt. Tiltak Prioritering Tilskotssats Mål Kommentar Beiterydding Rydding som fører til auka sikt frå veg og Gjerdetiltak tiltak landskapsvernområde skal prioriterast. innan Det kan løyvast tilskot til gjerde i samband med rydding av nytt beite. Det kan løyvast tilskot til fjerning av gammalt gjerde særleg piggtråd. Inntil 70% tilskot. Kostnad pr.da kr 2000.Tilskot maks kr 1400 pr. da. Det kan gjevast inntil 50% tilskot. Kostnad kr 80 pr. m. Tilskot kr 40 pr.m. Auka beiteareal, ta vare på det opne landskapet og få betre sikt frå veg og utsyns-punkt. Sjå forrige punkt Det vert sett som vilkår at beite vert nytta i minst 5 år. Dei som ikkje har dyr sjølv eller har få dyr, må skaffa beiteavtalar side 2 Kvinnherad kommune

9 Tiltak Prioritering Tilskotssats Mål Kommentar Gamle tre i Inntil 50% tilskot. Ta vare på Tilskot berre til spesielle land Maks kostnad pr. styvingstre der fyrstegongsstyving skapsområde tre kr 800. mange får gleda av tre. Tre som kan av å sjå dei. gje inntekt. Styving og stell av kristorn. Ljåslått Steingardar Verneverdige bygningar Tilretteleggin g for ferdsel Tekniske miljøtiltak Klimatiltak Områdetiltak Berre i særs verdifulle kulturlandskap Steingardar som er godt synlege og merkjer seg ut i landskapet. Gamle særprega bygg og tun. Prioriterta bygg som kan gje inntekt. Gamle ferdselårer. Tiltak som hindrar tilsig av forureina vatn til vassdrag. Tiltak som hindrar tap av næring til luft og vatn og reduserar faren for flaum. Prosjekt som t.d. Liv og lyst. Inntil 70% tilskot. Kostnad inntil kr 1570 pr.da. Maks 60% tilskot. Maks. kostnad pr.m. kr Inntil 50% tilskot avh. av nytte og andre mogelege finansieringskjelder. Inntil 50% tilskot. Avhengig av ålmen nytte og evt. andre finansieringskjelder. Maks. 20% av kostnadsoverslag Inntil 50% av kostnadsoverslag Ta vare på biologisk mangfald. Ta vare på gamle steingardar og gjera dei synlege. Ta vare på gamle bygg som kan skape inntekt og bygg som er sjeldne og viktige kulturminner. Ta vare på gamle ferdselårer. Sikra god vasskvalitet i vassdrag. Redusera faren for flaumskader. Auka aktivtet i bygdesamfunna med nettverksbygging og idedugnad. Få i gang større heilskapelege prosjekt over større områder. Prioritera område der steingardar pregar landskapet t.d. Halsnøy Tilskot til våningshus berre i særskilte høve. Kan og godkjenna innvendige investeringar. Kan og gje støtte til nye turstiar. Gjerdeklyvarar, grinder og P- plasser kan vera med i godkjent kostnad. Døme: Leplanting, vollar, hydroteknisk anlegg Støtte til avskjerings-grøfter og sandfangkummar. Restaurering av opne bekker. Støtte til utarbeiding av klimagassrekneskap Kvinnherad kommune side 3

10 Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: side 4 Kvinnherad kommune

11 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2015/ Tormod Fossheim Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/28 Formannskapet Høyring av forslag til Regional Transportplan Hordaland uttale frå Kvinnherad kommune Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad formannskap sluttar seg til mål og strategiar i forslag til Regional Transportplan Hordaland slik dei ligg føre. Formannskapet vil, med omsyn på fylkeskommunen sitt vidare arbeid med Investeringsprogrammet for fylkesvegnettet, visa til prioriteringane i Kvinnherad kommunestyre sitt vedtak vedkomande Kvinnheradspakken. Formannskapet vil også visa til kommunestyret sitt vedtak vedkomande uttale til statleg kommunedelplan Stord-Os og spesielt dei punkt i uttalen som gjeld ferjesambandet Kvinnherad Stord. Saksutgreiing: Generelt. Regional Transportplan Hordaland (RTP) er ei rullering av RTP og er ein langsiktig regional strategiplan for utvikling av transportsektoren i Hordaland. Planen inneheld mål til alle relevante delar av transportsystemet, samt strategiar, overordna prioriteringar og tiltak som viser korleis måla skal følgjast opp. Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Handlingsprogram for RTP omhandlar aktuelle utgreiings- og utviklingsoppgåver, omtala som tiltak, og er vedlegg i planforslaget. I tillegg vert det utarbeidd eit eige investeringsprogram for fylkesvegnettet, som skal på høyring hausten Om planen Verknad RTP er ein regional plan etter plan- og bygningslova 8-1 og legg til grunn målsettingar knytte til transport i nasjonale og regionale styringsdokument. Når planen er vedteken, gjev den rammer for regionale etatar, staten og kommunane si verksemd og planlegging. RTP vil til dømes kunna gje heimel for statleg og regiona motsegn i samband med kommuneplanar og reguleringsplanar. Kvinnherad kommune side 1

12 Mål og strategiar RTP har eit overordna mål: Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppsamfunnet. I tillegg har kvart plantema eigne hovudmål og delmål, og innanfor det enkelte plantema vert det også formulert strategiar og tiltak som viser korleis ein skal nå måla. Utviklingstrekk og utfordringar RTP viser til at mykje av fylkesvegnettet er gammalt og ikkje bygd for dagens transportbehov, noko som inneber at fylkeskommunen har stor utfordringar på drift og vedlikehaldsida. Det samla behovet for å ta att vedlikehaldsslepet, inkludert naudsynt oppgradering, er kalkulert til 7,3mrd kroner. Hordaland fylkeskommune har det overordna ansvaret for kollektivtilbodet i heile fylket med buss, snøgg og lokalbåtsamband og ferjer. Av alle kollektivreiser i Hordaland står bussen for 80% og båt for 2% (bybanen18%). Om lag 90% skjer i Bergensområdet. Det er ei stor utfordring for fylkeskommunen å sikra tilstrekkeleg finansiering av investeringar og drift innan kollektivtransporten. Hordaland fylkeskommune har også ansvaret for gang- og sykkelvegnettet tilhøyrande fylkesvegane (omlag 210 km) Kartlegging viser at behovet for gang- og sykkelvegar er stort. RTP omfattar også overgang til nye drivstoffteknologiar (el og hydrogen) som kan gje store reduksjonar av utslepp i transportsektoren. Hordaland var det fylket med størst andel sal av elbilar i landet med 7%. Bakgrunnen til dette er med stort sannsyn bruksintensiva i samband med bompengeprosjekt. Kvinnherad er typisk i så måte. Når slike intensiv etter kvart vert reduserte, vil lade- og fylleinfrastrukturen vera avgjerande for val av køyretyteknologi. Vekst i folketalet og lokalisering av bustadar og arbeidsplassar påverkar etterspurnaden etter transport. Den sterkast veksten har vore i ytre strok av Hordaland særleg i og rundt Bergen. Dette biletet ser ut til å forsterka seg i tida fram mot Betre kommunikasjonar er eit nødvendig verkemiddel for å auka folketalet i distriktet. Veksten er avhengig av eit desentralisert næringsliv, og for transport av råvarer og produkt er god framkomst og høg regularitet avgjerande. I så måte er betre samband og tilknyting til riksvegnettet mot aust og vest viktig for Kvinnherad. Økonomiske vekemiddel og prioriteringar Dei fylkeskommunale midlane til oppfølging av RTP er nedfelt i økonomiplanen for Det er rammer for fylkeskommunen sine eigne midlar fordelt på investeringstiltak og tiltak på drift og vedlikehald. I tillegg får fylkeskommunen øyremerka statlege tilskot på fleire område, td rassikring. Utbetring av Furuberg bru skal finansierast av slike midlar. Ferjeavløysingsmidlar er ein anna statleg finansieringsmodell som kan vera aktuell for Kvinnherad og Fjelbergsambandet. Ferjeavløysingsmidlar blir utrekna på bakgrunn av tap innanfor inntektssystemet når eit ferjesamband vert avløyst av ei bru eller ein tunnel. Hordaland har også mange bompengeprosjekt og vegpakkar både som riksveg- og fylkesvegprosjekt. Dei økonomiske rammene til fylkeskommunen tilseier at bompengar framleis vil vera ei viktig finansieringskjelde for fylkesvegnettet fram i tid. Kvinnheradspakken er eit slikt bompengeprosjekt som er til vurdering i fylkeskommunen. Kvinnherad har også hatt- og vil få fleire forskoteringsprosjekt, dvs at kommunar eller privat låner ut midlar til fylkeskommunen til finansiering av prosjekt på fylkesvegnettet. Forskotering vert tilbakebetalt av fylkeskommunen utan kompensasjon for renter og prisauke. Fylkesvegnettet RTP set som hovedmål at Hordaland skal ha eit trafikksikkert og framkomeleg fylkesvegnett. Vedlikehald av dagens fylkesvegnett skal styrkjast med mål om å stoppa veksten i forfallet. Følgjande strategiar er knytte til måla for å utvikling av fylkesvegnettet: Vera tydeleg på standardval i tidleg fase av nye vegprosjekt. Leggja nøktern standard til grunn ved utbetring av eksisterande vegar og punkttiltak. side 2 Kvinnherad kommune

13 Prioritera vedlikehald og utbetring av vegnettet framfor nye større vegprosjekt. Auka innsatsen på vedlikehaldsida gjennom å auka rammene til standardhevingsmidlane. Utføra gjennomgåande strekningsvise standardhevingstiltak med vedlikehaldskarakter, kombinert med nye investeringstiltak på vegnettet. Utføra punktutbetring og mindre strekningsutbetring på det øvrige fylkesvegnettet. Løyva nødvendige midlar for å imøtekoma klima og miljøutfordringar. Prioritera trygge skulevegar og særlege trafikksikringstiltak samt leggja til rettes for auka gang og sykling. Det er blitt etablert ei todeling av fylkesvegane med eit overordna- og eit øvrig fylkesvegnett. Todelinga er eit nyttig styringsverkty i høve til prioritering av tiltak. Det er utarbeidd strekningsvise utgreiingar med tverrfaglege tilrådingar for aktuell utbetringsstandard og prioritering av prosjekt. Fylkesveg Odda Tysse over Årsnes er ein av dei strekningane som er definert som overordna og som er utgreidd. I samband med tiltak på eksisterande fylkesvegnett er det teke i bruk fleksible vegnormalar som set andre standardkrav til nye veganlegg i høve til utbetring av eksisterande. Tanken er at ein skal nyttiggjera seg deler av den vegkapitalen som ligg i eksisterande veg, og på den måten få fleire løpemeter veg ut av løyvingane. Kollektivtransport Hovedmål: Kollektivtransporten skal gje eit samanhengande grunntilbod med ein hovestruktur som bind fylket saman. Til målet er det valt fire strategiske grep som handlar om å: - utvkla det beste tilbodet der flest reiser; - tilby enklare reiser; - tilby effektive reiser; - sørgja for miljøvenleg drift. Regionsenter Regional plan for attraktive senter definerer regionsenter i 10 kommunar i Hordaland. Husnes er regionsenter for Kvinnherad med Odda som nabosenter i nord og Leirvik i sør. Utvikling av regionsentra er kommunane sitt ansvar, men fylkeskommunen har mange ansvarsområde som påverkar regionsentra og som er nedfelte i følgjande hovedmål: Regionsenter skal vera tilrettelagt for effektiv og miljøvennleg transport i og til og frå sentrum. Til hovedmålet er det knytt følgjande strategiar for utvikling av regionsentra som trafikale knutepunkt: Styrkja samarbeidet mellom regionsenterkommunane og koordinera det fylkeskommunale ansvarsområdet. Hovudlinje for kollektivtransport mellom regionsentra i fylket. Knutepunkt som skal sikra enkle byte mellom ulike transportmiddel. Etablera hovudnett for sykkel. Prioritera skulevegar for å sikra mjuke trafikantar. Invitera regionsentra til å inngå sykkelavtal. Overordna vegsystem skal ikkje vera til hinder for mjuke trafikantar, og intern vegsystem skal prioritera desse. Etablera energiforsyning for låg- og nullutsleppskøyrety. Statlege ansvarsområde Forslag til RTP har også som eit hovedmål er at Hordaland fylkeskommune skal aktivt fremja regionale interesser inn mot dei statlege ansvarsområda. Forslaget ser det som viktig at den nasjonale transportpolitikken heng saman med regionale prioriteringar og utviklingsbehov. Det var difor etablert eit regionalt partnerskap som utarbeidde eit felles innspelsdokument til Nasjonal Transportplan (NTP) Partnerskapen framheva fire likestilte hovedsatsingar med krav om oppstart : Ferjefri E39 Kvinnherad kommune side 3

14 Byvekstavtale Sotrasambandet E16/Vossabana (K5) I Fylkestinget sitt vedtak om uttalen til NTP er også andre andre viktige prioriteringar og satsingar omtala, mellom anna KVU for vegarmen mellom E134 og Bergensområdet. Handlingsprogram Plan og bygningslova set krav om at det for RTP, som ein regional plan, skal utarbeidast eit handlingsprogram. Handlingsprogrammet til RTP omhandlar aktuelle utgreiings- og utviklingsoppgåver, omtala som tiltak. Handlingsprogrammet ligg som vedlegg til RTP. I tillegg til handlingsprogrammet vert følgjande oppfølgingsdokument innanfor samferdsleområdet utarbeidast: Investeringsprogram for fylkesvegnettet Handlingsprogram for kollektivstrategi. Investeringsprogrammet skal primært visa prioritering av investeringstiltak på fylkesvegnettet i perioden Det skal leggja føringar for kav prosjekt som skal planleggjast med tanke på realisering etter første fireårsperiode. Programmet skal ha tett kopling til årsbudsjett og økonomiplan. Investeringsprogrammet skal på høyring hausten 2017, med sikte på endeleg vedtak i fylkestinget desember Innstilling Rådmanne rår til at Kvinnherad formannskap sluttar seg til mål og strategiar i forslag til RTP. Etter at RTP er vedteken skal oppfølgingsdokumentet Investeringsprogram for fylkesvegnettet utarbeidast. Her er det viktig at Kvinnheradspakken får ein sentral plass, samt at arbeidet med betre ferjesamband Kvinnherad Stord får merksemd. Økonomisk konsekvens: Ikkje aktuelt Miljømessig konsekvens: Ikkje aktuelt Vedlegg: Høyringsbrev Kommunestyrevedtak av vekomande Kvinnheradspakken Kommunestyrevedtak av vekomande uttale til statleg kommunedelplan E39. Lekkje til forslag Regional Transportplan Hordaland planarbeid/regionale-planar-under-arbeid/regional-transportplan/rtp _planforslag.pdf side 4 Kvinnherad kommune

15 SAMFERDSELSAVDELINGA Transportplanseksjonen - SAMF AVD Sjå adresseliste Dato: Vår ref.: 2015/ Saksbehandlar: marerik Dykkar ref.: Regional transportplan Hordaland Høyring av planforslag Planforslag til Regional transportplan Hordaland (RTP) er no på høyring, jamfør vedtak i fylkesutvalet 23. februar Vi inviterer kommunar, statlege etatar, organisasjonar og andre interesserte til å komme med innspel til utvikling av transportsektoren i Hordaland. Høyringa er open for alle. Innhald Regional transportplan Hordaland er ei rullering av Regional transportplan Hordaland og er ein langsiktig regional strategiplan for utvikling av transportsektoren i Hordaland. Planen inneheld mål til alle relevante delar av transportsystemet, samt strategiar, overordna prioriteringar og tiltak som viser korleis måla skal følgjast opp. Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Handlingsprogram for RTP omhandlar aktuelle utgreiings- og utviklingsoppgåver, omtalt om tiltak, og er vedlegg i planforslaget. I tillegg vert det utarbeida eit eige investeringsprogram for fylkesvegnettet, som skal på høyring hausten Prioritering av konkrete prosjekt, basert på føringar i RTP, vert presentert i investeringsprogram for fylkesvegnettet. Om tilhøve til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (RATP) er sendt ut på ei avgrensa høyring i perioden 20. februar til 1. april Informasjon om planarbeidet er tilgjengeleg på våre heimesider: Kap. 7 i RTP, Transport i Bergensområdet, og kap. 4.3 i RATP, Regionalt transportsystem, er utarbeida som eit felles kapittel for desse to planane. Eventuelle endringar, som følgje av høyringa, skal koordinerast fram mot endeleg vedtak av begge planane i fylkestinget i juni Særskilte tema og spørsmål i høyringa Med endring i opplegg for og utforming av handlingsprogram og investeringsprogram, vert det lagt opp til eit skilje mellom strategiske diskusjonar og prioritering av konkrete prosjekt. Planforslaget er i all hovudsak eit overordna strategisk dokument. Fylkeskommunen ønskjer i særleg grad innspel på mål, strategiar, overordna prioriteringar og tiltak. Praktisk informasjon På våre heimesider, er det oppretta ei eiga høyringsside med informasjon om planforslaget og dei ulike måtane ein kan sende høyringsinnspel på. Her er det òg mogleg å laste ned elektronisk versjon av planforslaget. Me ber høyringspartane om å sende høyringsinnspel elektronisk på e- post til hfk@hfk.no. Alle høyringsinnspel må merkast 2015/ Hordaland fylkeskommune SAMFERDSELSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

16 Side 2/2 Høyringsfrist er 7. april 2017, med sikte på endeleg vedtak av planen i fylkestinget i juni Kontaktperson: Marte Hagen Eriksrud, tlf , Marte.Eriksrud@hfk.no. Thorbjørn Aarethun Leiar Marte Hagen Eriksrud Rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Adresseliste Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

17 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2015/ Kjell Odd Nygård Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/72 Formannskapet /43 Kommunestyret Prioritering av prosjekt i Kvinnheradpakken. Innstilling frå arbeidsgruppa for Kvinnheradpakken: 1. Kommunestyret sluttar seg til vedlagte prioriteringsliste for veg- og trafikksikringsarbeidet i kommunen. Tilrettelegging for mjuke trafikkantar må tilleggast stor vekt i dei aktuelle prosjekta. Listene er delt opp etter kven som skal finansiere prosjekta. 2. Prioriteringsliste over prosjekt finansiert av kommunen og fylket vert grunnlag for drøftingar med fylkeskommunen siste halvår Når dei tre øvste prioriterte prosjekta er starta kjem øvrige prioriteringar attende for drøfting i arbeidsgruppa og ny handsaming i kommunestyret. 3. Kommunestyret ber Statens Vegvesen utarbeide bompengesøknad for innkrevjing av bompengar på ferjesambanda Skånevik-Matre-Utåker, Ranavik-Skjersholmane, Fjelbergsambandet og utvida bompengeinnkrevjing på Årsnes-Varaldsøy-Gjermundshamn. Prosjekt som skal finansierast av bompengar på dei ulike sambanda går fram av vedlegg. Kommunestyret ynskjer snarleg handsaming av bompengesøknaden i Stortinget. Inntil bompengesøknaden er godkjent av Stortinget ber kommunestyret om at ordførar og rådmann i samarbeid med fylkeskommunen får vurdert ulike modellar for forskotering, slik at ein kan få oppstart på dei aktuelle prosjekta så raskt som mogeleg. 4. Kommunestyret ber rådmannen syte for naudsynt framdrift og oppstart på vedtekne strakstiltak (Opsangervegen, Lundssvingane og Hellandskrysset) seinast våren Kommunestyret ber rådmannen prioritere arbeidet med kollektivknutepunkt i Rosendal med sikte på realisering i løpet av Kommunestyret ber rådmannen utan opphald starta arbeidet med reguleringsplan for kote 70 Løfallstrand og reguleringsplan for nytt ferjestø på Skjelnesodden. 6. Kvinnherad kommune tek initiativ til å etablere pådrivarselskap for Fjelbergsambandet, og inviterer Hordaland fylkeskommune og Fjelberg bygdelag til å delta i selskapet. Varaordførar og rådmann representerer kommunen i selskapet. 7. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide delfinansiering av trafikksikring Herøysund i budsjett 2017 og økonomiplan Vegkontoret vert oppmoda om å planlegge trafikksikring i Herøysund i tråd med pkt. 7 i kommunestyret sitt vedtak den Kommunestyret ber Stortinget i samband med handsaming av ny Nasjonal Transportplan (NTP) syta for KVU for arm til Bergen frå E134, herunder «Sunnhordlandsdiagonalen» og «Hordalandsdiagonalen». Kvinnherad kommune vil vurdere kommunal deltaking i Kvinnherad kommune side 1

18 realisering av «Sunnhordlandsdiagonalen» dersom Stortinget vedtek denne traseen for eventuell ny veg Bergen-E134. Prioriteringsliste for veg- og trafikksikringsprosjekt i kommunen. Prosjekt finansiert av stat/fylke: Pr. Prosjekt Kostnad Merknad 1 Fureberg bru 52,0 mill. kr Skredsikringsprosjekt 2 Furebergtunnelen 350,0 mill. kr EU-krav om utbetring før Nytt ferjestø Stord 210,0 mill. kr Innkorting Kvinnherad-Stord Når ovannemnde prosjekt er finansiert og starta opp vert følgjande prosjekt på ny fremja for arbeidsgruppa og kommunestyret i nummerert rekkefølgje: Fjelbergsambandet 200,0 mill. kr Realisering i eige prosjekt Nytt ferjestø Varaldsøy 100,0 mill. kr Godkjent kommunedelplan Kote 70 Løfallstrand 200,0 mill. kr Godkjent kommunedelplan Oppgr. Fv.49 Gjermundshamn-Tysnes 100,0 mill. kr Innkorting Bergen Haukeli Nytt ferjestø Halsnøy 200,0 mill. kr Innkorting Kvinnherad-Stord Bruer på fylkesvegnettet 500,0 mill. kr Utbetring og trafikksikring Folgefonntunnelen 400,0 mill. kr EU-krav om utbetring før 2025 Sunnhordlandsdiagonalen Føreset NTP-handsaming Prosjekt finansiert av kommunen/fylket: Pr. Prosjekt Kostnad Merknad 1 Trafikksikring Herøysund 30,0 mill. kr Trafikksikring i tråd med tidl. Vedtak 2 Mindre trafikksikringstiltak 1,0 mill. kr Må fremjast i eiga sak 3 Kaldestadvegen trinn 1 15,0 mill. kr Sikring/utbetring Grønstøl-Røssland Når ovannemnde prosjekt er finansiert og starta opp vert følgjande prosjekt på ny fremja for arbeidsgruppa og kommunestyret i unummerert rekkefølgja: Omvikdalen 30,0 mill. kr Forlenging gang- og sykkelveg Uskedalen-Herøysund 30,0 mill. kr Trafikksikring og vegutbetring Opsanger-Sunde trinn 1 15,0 mill. kr Trafikksikring og vegutbetring Teigen-Reset 30,0 mill. kr Trafikksikring og vegutbetring Halsnøy kloster-ranavik 30,0 mill. kr Trafikksikring og vegutbetring Opsanger-Sunde trinn 2 15,0 mill. kr Trafikksikring og vegutbetring Punktutbetring Høylandsbygdvegen 30,0 mill. kr Trafikksikring og vegutbetring Kaldestadvegen trinn 2 15,0 mill. kr Sikring/utbetring Grønstøl-Sunde Prosjekt finansiert av kommunen: Pr. Prosjekt Kostnad Merknad 1 Asfaltering kommunale vegar 2,0 mill. kr Årleg løyving 2 Trafikksikring kommunale vegar 1,0 mill. kr Årleg løyving 3 Bygging kommunale vegar og kaier 2,0 mill. kr Årleg løyving Prosjekt finansiert med løyving frå kommune/fylke og bompengar på ferjesambandet Årsnes-Gjermundshamn : Pr. Prosjekt Kostnad Merknad 1 Krokaparsellen 35,0 mill. kr Vegutbetring og trafikksikring 2 Fureberg-Ænes 15,0 mill. kr Vegutbetring og trafikksikring 3 Ænes-Lyngstrand 15,0 mill. kr Vegutbetring og trafikksikring Når ovannemnde prosjekt er finansiert og starta opp vert følgjande prosjekt fremja for ny drøfting i arbeidsgruppa og kommunestyret: 4 Hatlestrand 30,0 mill. kr Trafikksikring 5 Løfallstrand-Neslia 30,0 mill. kr Vegutbetring og trafikksikring side 2 Kvinnherad kommune

19 Prosjekt finansiert med løyving frå kommune/fylke og bompengar på ferjesambandet Utåker-Skånevik : Pr. Prosjekt Kostnad Merknad 1 Sandvoll sentrum 32,5 mill. kr Trafikksikring og ny bru over elva 2 Erslandsmarka 15,0 mill. kr 15,0 mill. kr Vegutbetring og trafikksikring Kommunestyret ber rådmannen utgreia om forlenga bompengeinnkrevjing på sambandet etter at ovannemnde prosjekt er realiserte, kan nyttast til punktutbetring i Åkra og Matre. Prosjekt finansiert med løyving frå kommune/fylke og bompengar på ferjesambandet Stord-Halsnøy : Pr. Prosjekt Kostnad Merknad 1 Sæbøvik-Eidsvik 50,0 mill. kr Trafikksikring og vegutbetring 2 Sæbøvik-Tofte 50,0 mill. kr Trafikksikring og vegutbetring 3 Opsanger-Porsvik 30,0 mill. kr Trafikksikring og vegutbetring Prosjekt finansiert av bompengar på ferjesambandet Sydnes-Utbjoa eller inntil sambandet vert erstatta av nytt Fjelbergsamband: Pr. Prosjekt Kostnad Merknad 1 Landa-Sydnes 2,5 mill. kr Punktutbetring Behandling i Formannskapet den Innstillinga frå arbeidsgruppa for Kvinnheradspakken vart samrøystes. Innstilling frå Formannskapet den Kommunestyret sluttar seg til vedlagte prioriteringsliste for veg- og trafikksikringsarbeidet i kommunen. Tilrettelegging for mjuke trafikkantar må tilleggast stor vekt i dei aktuelle prosjekta. Listene er delt opp etter kven som skal finansiere prosjekta. 11. Prioriteringsliste over prosjekt finansiert av kommunen og fylket vert grunnlag for drøftingar med fylkeskommunen siste halvår Når dei tre øvste prioriterte prosjekta er starta kjem øvrige prioriteringar attende for drøfting i arbeidsgruppa og ny handsaming i kommunestyret. 12. Kommunestyret ber Statens Vegvesen utarbeide bompengesøknad for innkrevjing av bompengar på ferjesambanda Skånevik-Matre-Utåker, Ranavik-Skjersholmane, Fjelbergsambandet og utvida bompengeinnkrevjing på Årsnes-Varaldsøy-Gjermundshamn. Prosjekt som skal finansierast av bompengar på dei ulike sambanda går fram av vedlegg. Kommunestyret ynskjer snarleg handsaming av bompengesøknaden i Stortinget. Inntil bompengesøknaden er godkjent av Stortinget ber kommunestyret om at ordførar og rådmann i samarbeid med fylkeskommunen får vurdert ulike modellar for forskotering, slik at ein kan få oppstart på dei aktuelle prosjekta så raskt som mogeleg. 13. Kommunestyret ber rådmannen syte for naudsynt framdrift og oppstart på vedtekne strakstiltak (Opsangervegen, Lundssvingane og Hellandskrysset) seinast våren Kommunestyret ber rådmannen prioritere arbeidet med kollektivknutepunkt i Rosendal med sikte på realisering i løpet av Kommunestyret ber rådmannen utan opphald starta arbeidet med reguleringsplan for kote 70 Løfallstrand og reguleringsplan for nytt ferjestø på Skjelnesodden. 15. Kvinnherad kommune tek initiativ til å etablere pådrivarselskap for Fjelbergsambandet, og inviterer Hordaland fylkeskommune og Fjelberg bygdelag til å delta i selskapet. Varaordførar og rådmann representerer kommunen i selskapet. Kvinnherad kommune side 3

20 16. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide delfinansiering av trafikksikring Herøysund i budsjett 2017 og økonomiplan Vegkontoret vert oppmoda om å planlegge trafikksikring i Herøysund i tråd med pkt. 7 i kommunestyret sitt vedtak den Kommunestyret ber Stortinget i samband med handsaming av ny Nasjonal Transportplan (NTP) syta for KVU for arm til Bergen frå E134, herunder «Sunnhordlandsdiagonalen» og «Hordalandsdiagonalen». Kvinnherad kommune vil vurdere kommunal deltaking i realisering av «Sunnhordlandsdiagonalen» dersom Stortinget vedtek denne traseen for eventuell ny veg Bergen-E134. Behandling i Kommunestyret den NYTT FRAMSETT FORSLAG FRÅ ARBEIDSGRUPPA FOR KVINNHERADSPAKKEN(H,AP,SP,V,KRF,MDG,SF,FRP): Endring/nytt pkt.: 1. a.) Kommunestyret sluttar seg til vedlagte prioriteringsliste for veg- og trafikksikringsarbeidet i kommunen. Tilrettelegging for mjuke trafikantar må tilleggas stor vekt i dei aktuelle prosjekta. Listene er delt opp etter kven som skal finansiera prosjekta. b.) Kommunedelplan Trafikksikring skal vera førande for prioritering av trafikksikringsprosjekt. 2. Prioriteringsliste over prosjekt finansiert av kommunen og fylket vert grunnlag for drøftingar med fylkeskommunen siste halvår Dei øvrige uprioriterte prosjekt vert sendt attende for drøfting i arbeidsgruppa og for handsaming i kommunestyret. Røysting: Nytt framsett forslag til punkt 1 og 2, i tillegg til dei andre punkta i innstillinga frå formannskapet, vart samrøystes vedtekne. Oversendingsforslag frå Knut Johannes Helvik(H) til arbeidsgruppa: (utan kvotering) Under prosjekt finansiert av stat/fylke: Kvinnherad har mange bruer som er i dårleg stand og er smale. Under uprioriterte prosjekt/bruer på fylkesvegnettet må Husa-bru på Ølve FV49 prioriterast øvst. Dette er ein stor flaskehals for ei av dei største arbeidsplassane i Kvinnherad. Vedtak frå Kommunestyret den a.) Kommunestyret sluttar seg til vedlagte prioriteringsliste for veg- og trafikksikringsarbeidet i kommunen. Tilrettelegging for mjuke trafikantar må tilleggas stor vekt i dei aktuelle prosjekta. Listene er delt opp etter kven som skal finansiera prosjekta. b.) Kommunedelplan Trafikksikring skal vera førande for prioritering av trafikksikringsprosjekt. 2. Prioriteringsliste over prosjekt finansiert av kommunen og fylket vert grunnlag for drøftingar med fylkeskommunen siste halvår Dei øvrige uprioriterte prosjekt vert sendt attende for drøfting i arbeidsgruppa og for handsaming i kommunestyret. 3. Kommunestyret ber Statens Vegvesen utarbeide bompengesøknad for innkrevjing av bompengar på ferjesambanda Skånevik-Matre-Utåker, Ranavik-Skjersholmane, Fjelbergsambandet og utvida bompengeinnkrevjing på Årsnes-Varaldsøy- Gjermundshamn. Prosjekt som skal finansierast av bompengar på dei ulike sambanda går fram av vedlegg. Kommunestyret ynskjer snarleg handsaming av bompengesøknaden i Stortinget. Inntil bompengesøknaden er godkjent av Stortinget ber kommunestyret om at side 4 Kvinnherad kommune

21 ordførar og rådmann i samarbeid med fylkeskommunen får vurdert ulike modellar for forskotering, slik at ein kan få oppstart på dei aktuelle prosjekta så raskt som mogeleg. Kommunestyret ber rådmannen syte for naudsynt framdrift og oppstart på vedtekne strakstiltak (Opsangervegen, Lundssvingane og Hellandskrysset) seinast våren Kommunestyret ber rådmannen prioritere arbeidet med kollektivknutepunkt i Rosendal med sikte på realisering i løpet av Kommunestyret ber rådmannen utan opphald starta arbeidet med reguleringsplan for kote 70 Løfallstrand og reguleringsplan for nytt ferjestø på Skjelnesodden. Kvinnherad kommune tek initiativ til å etablere pådrivarselskap for Fjelbergsambandet, og inviterer Hordaland fylkeskommune og Fjelberg bygdelag til å delta i selskapet. Varaordførar og rådmann representerer kommunen i selskapet. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide delfinansiering av trafikksikring Herøysund i budsjett 2017 og økonomiplan Vegkontoret vert oppmoda om å planlegge trafikksikring i Herøysund i tråd med pkt. 7 i kommunestyret sitt vedtak den Kommunestyret ber Stortinget i samband med handsaming av ny Nasjonal Transportplan (NTP) syta for KVU for arm til Bergen frå E134, herunder «Sunnhordlandsdiagonalen» og «Hordalandsdiagonalen». Kvinnherad kommune vil vurdere kommunal deltaking i realisering av «Sunnhordlandsdiagonalen» dersom Stortinget vedtek denne traseen for eventuell ny veg Bergen-E134. Saksutgreiing: På møte i kommunestyret den vart mellom anna følgjande vedteke: 1. Formannskapet ber arbeidsgruppa for Kvinnheradpakken arbeide vidare med prioriteringar og investeringar og legga saka fram i kommunestyret sitt møte i juni d.å. 2. Budsjett 2016 og økonomiplan blir justert i tråd med forslag til finansiering av strakstiltaka i Kvinnheradpakken. 3. Prosjekt under «strakstiltak» skal startasr opp snarast råd. 4. Rådmannen får i oppdrag å starte arbeid med framlegg til bompengesøknader. Alle alternativ skal utgreiast. 5. Arbeid med trafikksikring i Herøysund skal ha høgast prioritet i eigen prosess. 6. Arbeidsgruppa til Kvinnheradpakken får i oppgåve å vurdere etablering av pådrivarselskap i høve til vidare arbeid med Fjelbergsambandet. Selskapet skal arbeida med kartlegging, organisering og realisera arbeidet med Fjelbergsambandet, i tett samarbeid med kvinnherad kommune, Hordaland fylkeskommune og andre interesserte partar. Det skal til ei kvar tid vere representantar i eit eventuelt selskap frå politisk og administrativ leiing i Kvinnherad kommune. Kvinnherad kommune inviterer Hordaland fylkeskommune og Fjelberg Bygdalag til å delta i selskapet. 7. Gang- og sykkelvegar bør byggjast som fortau med rekkverk, eksempel sentrum UskedalenKorsneset. Ei slik utbygging vert sikrare, billegare og krev mindre areal og vedlikehald. Økonomisk konsekvens: Går fram av innstillinga frå arbeidsgruppa. Miljømessig konsekvens: Går fram av gokjent trafikksikringsplan og Kvinnheradpakken Vedlegg: - Trafikksikringsplanen - Kvinnheradpakken 2016 Kvinnherad kommune side 5

22 - Drøftingsnotat til arbeidsgruppa på møte den Diverse mottekne merknader. Kvinnheradpakken Rapport til handsaming i kommunestyret. Til Arbeidsgruppa Kvinnheradpakken Brev til ordførar-gruppeleiarar 12 Trafikksikringsplan side 6 Kvinnherad kommune

23 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2015/ Tormod Fossheim Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/78 Kommunestyret Uttale til statleg kommunedelplan - E39 Stord-Os - Statens vegvesen Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad kommunestyre meiner at det framlagte planforslaget for statleg kommunedelplan m/konsekvensutgreiing E39 Stord-Os gjev eit godt grunnlag for val av trasear og andre fysiske og tekniske løysingar. Etter ei samla vurdering går Kvinnherad kommunestyre klart inn for Alternativ F med krysslokalisering på Førland som føretrekt alternativ og grunngjev dette som følgjer: Kvinnherad kommunestyre meiner at Buvika er den beste lokalisering av nytt ferjeleie på Stord i sambandet med Kvinnherad. Då lyt tilknytingspunktet til E39 vera på Førland. Kvinnherad kommune vil også arbeida langsiktig for at det vert ei ferjefri tilknyting til E39 slik det er skissert i prospektet «Sunnhordlandsdiagonalen». For ei slik løysing er det avgjerande at alternativet med kryssing av Langenuen i sør vert valt. Kvinnherad kommunestyre vil på det sterkaste oppmoda om at nytt ferjeleie i Buvika med tilknyting til E39 vert ein del av ein statleg reguleringsplan for den aktuelle strekninga. Behandling i Kommunestyret den NYTT FRAMSETT FORSLAG FRÅ ORDFØRAR: Kvinnherad kommunestyre meiner det framlagde planframlegget m/konsekvensutgreiing E39 Stord-Os gjev eit godt grunnlag for val av trasear og andre fysiske og tekniske løysingar. Kvinnherad kommunestyre vil peika på at val av brukryssing over Langenuen er vesentleg i eit regionalt perspektiv. Kvinnherad kommunestyre har tidlegare peikt på sørleg kryssing av Langenuen som klårt føretrekt alternativ, og vil halda fast ved det. Kvinnherad kommunestyre ser det som svært viktig at kryssing i sør vert valt, då dette opnar for ei rekke framtidige moglegheiter og fleire moglege tilknytingspunkt for Kvinnherad til E39. Ei kryssing av Langenuen i sør vil vera vesentleg for utvikling av Sunnhordlandsregionen dersom ein til dømes i framtida får etablert ferjefritt samband frå Kvinnherad til E39. Sørleg kryssing vil med framtidig ferjefritt samband frå Kvinnherad mot Huglo eller Tysnes monaleg korta ned reisetida mellom regionsentera Husnes og Leirvik, medan ei kryssing i midt vil svekka den regionale integrasjonen. Kvinnherad kommunestyre vil peika på «Sunnhordlandsdiagonalen» som ei god framtidig løysing både for tilknyting mellom ny E39 og E134 i eit nasjonalt perspektiv og ferjefritt samband internt i Sunnhordland i eit regionalt perspektiv. Ei slik løysing vil auka ÅDT for Hordfast monaleg, då aust/vest-trafikken til og frå Bergen vil bli kanalisert her. Kvinnherad kommunestyre meiner at når Kvinnherad kommune side 1

24 ein skal realisera vegsamband av ein slik dimensjon som ny E39, må ein velja løysingar som i eit langsiktig perspektiv kan opna for nye moglegheiter. Ei kryssing av Langenuen i sør vil vera ei slik løysing. Kvinnherad kommunestyre merkar seg at tilknytingsveg for Kvinnherad til den nye E39 så langt i planprosessen ikkje er vurdert. Ny E39 skal knyta saman området mellom Bergen og Stavanger til ein ny felles bu- og arbeidsmarknad. Kvinnherad, som med sine innbyggarar er nest største kommune i Sunnhordlandsregionen, vil ikkje få del i den nye bu- og arbeidsmarknaden dersom ikkje ei god tilknyting til E39 kjem på plass. Vi syner til pågåande prosess mellom Kvinnherad og Stord kommunar som har gått føre seg sidan 2003, der ein har freista finna ny lokalisering av ferjeleie på Stord for å monaleg korta inn ferjesambandet mellom dei to kommunane utan å ha lukkast. For at Kvinnherad skal få nytte av ny E39 må ferjeleiet på Stord-sida flyttast frå Skjersholmane til Kvednaneset eller Buvika, i tråd med konklusjonane i Hordaland fylkeskommune sin «Moglegheitsstudie for fylkesvegsamband knytt til E39». Ei innkorting av dette sambandet ved bygging av nytt ferjeleie i området Kvednaneset/Buvika vil halvera seglingstida mellom Kvinnherad og Stord, og føra til at nye E39 vil verta den raskaste vegen til Bergen for heile den folketunge delen av Kvinnherad kommune. Dette vil igjen føra til monaleg auke i ÅDT over Hordfast. Dersom ikkje nytt ferjeleie kjem på plass i det aktuelle området, vil fylkesveg 48 over Årsnes-Gjermundshamn framleis vera den føretrekte vegen til Bergen for all Kvinnheradtrafikken med dei konsekvensar det vil ha for trafikktal på ny E39. Etter Kvinnherad kommunestyre sitt syn er det vesentleg at ein legg til rette for at ein får full nytte av eit så omfattande vegprosjekt som E39, og dette føresett innkorting av ferjesambandet Kvinnherad-Stord. På bakgrunn av at det er vesentleg lokal usemje om plassering av ferjeleie på Stord, ser vi oss nøydd å på det sterkaste oppmoda om at nytt ferjeleie i området Kvednaneset/Buvika vert teke inn som del av statleg områdereguleringsplan for E39 Stord-Os, og at ein i dette arbeidet tek omsyn til dei konklusjonar Statens vegvesen tidlegare har trekt kva vedkjem ferjesambandet Kvinnherad-Stord, og som er likelydande i Hordaland fylkeskommune sin moglegheitsstudie som tidlegare synt til. Kvinnherad kommunestyre peikar vidare på at både Kvinnherad kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen har gått inn for lokalisering av ferjeleie i området Kvednaneset/Buvika, medan Stord kommunestyre har røysta dette ned ved fleire høve. Når det er lokal usemje om viktige vegprosjekt meiner Kvinnherad kommunestyre det er turvande at staten som øvste planmynde tek ansvar for å finna den heilskapelege løysinga ved å ta i bruk statleg områderegulering. Med eit nytt ferjeleie i det aktuelle området vil Kvinnherad kommunestyre vidare peika på at det er naudsynt at ein også vel kryssplassering ved Førland, Stord. For lokalt næringsliv og pendlarar er ei innkorting av ferjesambandet kritisk viktig. Det medfører store kostnader for folk og næringsliv med det ineffektive ferjesambandet som er på strekninga i dag, og samfunnsnytta ved realisering av nytt ferjeleie er etter Statens vegvesen sine tidlegare berekningar monalege. Ei innkorting av dette sambandet vil også vesentleg styrka dei industrielle miljøa i Kvinnherad, Stord og på Bømlo, og også styrka interaksjonen mellom Sunnhordland og industriregionen i Hardanger. Kvinnherad kommunestyre vonar dei store samfunnsmessige effektane og samla nytteverdi av ny E39 med ei slik løysing vil vega tungt når avgjerda om ferjeleie som del av statleg områderegulering skal takast. Kvinnherad kommunestyre vil også understreka at statleg regulering av ferjeleie ikkje vil medføra ekstrakostnadar for E39, då finansiering av dette utelukkande vil løysast med regionale og lokale midlar. Etter ei samla vurdering går Kvinnherad kommunestyre klårt inn for alternativ F med krysslokalisering på Førland som den føretrekte løysinga med den grunngjeving som er gjort greie for ovanfor. Nytt framsett forslag frå Gretha Rød(Ap): (Endringar med raud tekst) side 2 Kvinnherad kommune

25 Kvinnherad kommunestyre meiner det framlagde planframlegget m/konsekvensutgreiing E39 Stord-Os gjev eit godt grunnlag for val av trasear og andre fysiske og tekniske løysingar. Kvinnherad kommunestyre vil peika på at val av brukryssing over Langenuen er vesentleg i eit regionalt perspektiv. Kvinnherad kommunestyre har tidlegare peikt på sørleg kryssing av Langenuen som klårt føretrekt alternativ, og vil halda fast ved det. Kvinnherad kommunestyre ser det som svært viktig at kryssing i sør vert valt, då dette opnar for ei rekke framtidige moglegheiter og fleire moglege tilknytingspunkt for Kvinnherad til E39. Ei kryssing av Langenuen i sør vil vera vesentleg for utvikling av Sunnhordlandsregionen dersom ein til dømes i framtida får etablert ferjefritt samband frå Kvinnherad til E39. Sørleg kryssing vil med framtidig ferjefritt samband frå Kvinnherad mot Huglo eller Tysnes monaleg korta ned reisetida mellom regionsentera Husnes og Leirvik, medan ei kryssing i midt vil svekka den regionale integrasjonen. Kvinnherad kommunestyre vil peika på «Sunnhordlandsdiagonalen» som ei god framtidig løysing både for tilknyting mellom ny E39 og E134 i eit nasjonalt perspektiv og ferjefritt samband internt i Sunnhordland i eit regionalt perspektiv. Ei slik løysing vil auka ÅDT for Hordfast monaleg, då aust/vest-trafikken til og frå Bergen vil bli kanalisert her. Kvinnherad kommunestyre meiner at når ein skal realisera vegsamband av ein slik dimensjon som ny E39, må ein velja løysingar som i eit langsiktig perspektiv kan opna for nye moglegheiter. Ei kryssing av Langenuen i sør vil vera ei slik løysing. Kvinnherad kommunestyre merkar seg at tilknytingsveg for Kvinnherad til den nye E39 så langt i planprosessen ikkje er vurdert. Ny E39 skal knyta saman området mellom Bergen og Stavanger til ein ny felles bu- og arbeidsmarknad. Kvinnherad, som med sine innbyggarar er nest største kommune i Sunnhordlandsregionen, vil ikkje få del i den nye bu- og arbeidsmarknaden dersom ikkje ei god tilknyting til E39 kjem på plass. Vi syner til pågåande prosess mellom Kvinnherad og Stord kommunar som har gått føre seg sidan 2003, der ein har freista finna ny lokalisering av ferjeleie på Stord for å monaleg korta inn ferjesambandet mellom dei to kommunane utan å ha lukkast. For at Kvinnherad skal få nytte av ny E39 må ferjeleiet på Stord-sida flyttast frå Skjersholmane til området Kvednaneset-Buvika-Jektevik, i tråd med konklusjonane i Hordaland fylkeskommune sin «Moglegheitsstudie for fylkesvegsamband knytt til E39». Ei innkorting av dette sambandet ved bygging av nytt ferjeleie i området Kvednaneset-Buvika- Jektevik vil halvera seglingstida mellom Kvinnherad og Stord, og føra til at nye E39 vil verta den raskaste vegen til Bergen for heile den folketunge delen av Kvinnherad kommune. Dette vil igjen føra til monaleg auke i ÅDT over Hordfast. Dersom ikkje nytt ferjeleie kjem på plass i det aktuelle området, vil fylkesveg 48 over Årsnes-Gjermundshamn framleis vera den føretrekte vegen til Bergen for all Kvinnheradtrafikken med dei konsekvensar det vil ha for trafikktal på ny E39. Etter Kvinnherad kommunestyre sitt syn er det vesentleg at ein legg til rette for at ein får full nytte av eit så omfattande vegprosjekt som E39, og dette føresett innkorting av ferjesambandet Kvinnherad- Stord. På bakgrunn av at det er vesentleg lokal usemje om plassering av ferjeleie på Stord, ser vi oss nøydd å Vi vil på det sterkaste oppmoda om at eit nytt ferjeleie i området Kvednaneset-Buvika- Jektevik vert teke inn som del av statleg områdereguleringsplan for E39 Stord-Os, og at ein i dette arbeidet tek omsyn til dei konklusjonar Statens vegvesen tidlegare har trekt kva vedkjem ferjesambandet Kvinnherad-Stord, og som er likelydande i Hordaland fylkeskommune sin moglegheitsstudie som tidlegare synt til. Kvinnherad kommunestyre peikar vidare på at både Kvinnherad kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen har gått inn for lokalisering av ferjeleie i området Kvednaneset/Buvika, medan Stord kommunestyre har røysta dette ned ved fleire høve. Når det er lokal usemje om viktige vegprosjekt meiner Kvinnherad kommunestyre det er turvande at staten som øvste planmynde tek ansvar for å finna den heilskapelege løysinga ved å ta i bruk statleg områderegulering. Med eit nytt ferjeleie i det aktuelle området vil Kvinnherad kommunestyre vidare peika på at det er naudsynt at ein også vel kryssplassering ved Førland, Stord. For lokalt næringsliv og pendlarar er ei innkorting av ferjesambandet kritisk viktig. Det medfører store kostnader for folk og næringsliv med det ineffektive ferjesambandet som er på strekninga i dag, og samfunnsnytta ved realisering av nytt ferjeleie er etter Statens vegvesen sine tidlegare berekningar monalege. Ei innkorting av dette sambandet vil også vesentleg styrka dei industrielle Kvinnherad kommune side 3

26 miljøa i Kvinnherad, Stord og på Bømlo, og også styrka interaksjonen mellom Sunnhordland og industriregionen i Hardanger. Vi vonar dei store samfunnsmessige effektane og samla nytteverdi av ny E39 med ei slik løysing vil vega tungt når avgjerda om ferjeleie som del av statleg områderegulering skal takast. Vi vil også understreka at statleg regulering av ferjeleie ikkje vil medføra ekstrakostnadar for E39, då finansiering av dette utelukkande vil løysast med regionale og lokale midlar. Etter ei samla vurdering går Kvinnherad kommunestyre klårt inn for alternativ F med krysslokalisering på Førland som den føretrekte løysinga med den grunngjeving som er gjort greie for ovanfor. Prøverøysting: Nye forslag samrøystes Ordførar sitt forslag 25 røyster Gretha Rød (Ap) 10 røyster Røysting: Ordføraren sitt forslag fekk 25 røyster og vart vedteke. Gretha Rød (Ap) sitt forslag fekk 10 røyster og fall. side 4 Vedtak frå Kommunestyret den Kvinnherad kommunestyre meiner det framlagde planframlegget m/konsekvensutgreiing E39 Stord-Os gjev eit godt grunnlag for val av trasear og andre fysiske og tekniske løysingar. Kvinnherad kommunestyre vil peika på at val av brukryssing over Langenuen er vesentleg i eit regionalt perspektiv. Kvinnherad kommunestyre har tidlegare peikt på sørleg kryssing av Langenuen som klårt føretrekt alternativ, og vil halda fast ved det. Kvinnherad kommunestyre ser det som svært viktig at kryssing i sør vert valt, då dette opnar for ei rekke framtidige moglegheiter og fleire moglege tilknytingspunkt for Kvinnherad til E39. Ei kryssing av Langenuen i sør vil vera vesentleg for utvikling av Sunnhordlandsregionen dersom ein til dømes i framtida får etablert ferjefritt samband frå Kvinnherad til E39. Sørleg kryssing vil med framtidig ferjefritt samband frå Kvinnherad mot Huglo eller Tysnes monaleg korta ned reisetida mellom regionsentera Husnes og Leirvik, medan ei kryssing i midt vil svekka den regionale integrasjonen. Kvinnherad kommunestyre vil peika på «Sunnhordlandsdiagonalen» som ei god framtidig løysing både for tilknyting mellom ny E39 og E134 i eit nasjonalt perspektiv og ferjefritt samband internt i Sunnhordland i eit regionalt perspektiv. Ei slik løysing vil auka ÅDT for Hordfast monaleg, då aust/vest-trafikken til og frå Bergen vil bli kanalisert her. Kvinnherad kommunestyre meiner at når ein skal realisera vegsamband av ein slik dimensjon som ny E39, må ein velja løysingar som i eit langsiktig perspektiv kan opna for nye moglegheiter. Ei kryssing av Langenuen i sør vil vera ei slik løysing. Kvinnherad kommunestyre merkar seg at tilknytingsveg for Kvinnherad til den nye E39 så langt i planprosessen ikkje er vurdert. Ny E39 skal knyta saman området mellom Bergen og Stavanger til ein ny felles bu- og arbeidsmarknad. Kvinnherad, som med sine innbyggarar er nest største kommune i Sunnhordlandsregionen, vil ikkje få del i den nye bu- og arbeidsmarknaden dersom ikkje ei god tilknyting til E39 kjem på plass. Vi syner til pågåande prosess mellom Kvinnherad og Stord kommunar som har gått føre seg sidan 2003, der ein har freista finna ny lokalisering av ferjeleie på Stord for å monaleg korta inn ferjesambandet mellom dei to Kvinnherad kommune

27 kommunane utan å ha lukkast. For at Kvinnherad skal få nytte av ny E39 må ferjeleiet på Stordsida flyttast frå Skjersholmane til Kvednaneset eller Buvika, i tråd med konklusjonane i Hordaland fylkeskommune sin «Moglegheitsstudie for fylkesvegsamband knytt til E39». Ei innkorting av dette sambandet ved bygging av nytt ferjeleie i området Kvednaneset/Buvika vil halvera seglingstida mellom Kvinnherad og Stord, og føra til at nye E39 vil verta den raskaste vegen til Bergen for heile den folketunge delen av Kvinnherad kommune. Dette vil igjen føra til monaleg auke i ÅDT over Hordfast. Dersom ikkje nytt ferjeleie kjem på plass i det aktuelle området, vil fylkesveg 48 over Årsnes-Gjermundshamn framleis vera den føretrekte vegen til Bergen for all Kvinnheradtrafikken med dei konsekvensar det vil ha for trafikktal på ny E39. Etter Kvinnherad kommunestyre sitt syn er det vesentleg at ein legg til rette for at ein får full nytte av eit så omfattande vegprosjekt som E39, og dette føresett innkorting av ferjesambandet Kvinnherad-Stord. På bakgrunn av at det er vesentleg lokal usemje om plassering av ferjeleie på Stord, ser vi oss nøydd å på det sterkaste oppmoda om at nytt ferjeleie i området Kvednaneset/Buvika vert teke inn som del av statleg områdereguleringsplan for E39 Stord-Os, og at ein i dette arbeidet tek omsyn til dei konklusjonar Statens vegvesen tidlegare har trekt kva vedkjem ferjesambandet Kvinnherad-Stord, og som er likelydande i Hordaland fylkeskommune sin moglegheitsstudie som tidlegare synt til. Kvinnherad kommunestyre peikar vidare på at både Kvinnherad kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen har gått inn for lokalisering av ferjeleie i området Kvednaneset/Buvika, medan Stord kommunestyre har røysta dette ned ved fleire høve. Når det er lokal usemje om viktige vegprosjekt meiner Kvinnherad kommunestyre det er turvande at staten som øvste planmynde tek ansvar for å finna den heilskapelege løysinga ved å ta i bruk statleg områderegulering. Med eit nytt ferjeleie i det aktuelle området vil Kvinnherad kommunestyre vidare peika på at det er naudsynt at ein også vel kryssplassering ved Førland, Stord. For lokalt næringsliv og pendlarar er ei innkorting av ferjesambandet kritisk viktig. Det medfører store kostnader for folk og næringsliv med det ineffektive ferjesambandet som er på strekninga i dag, og samfunnsnytta ved realisering av nytt ferjeleie er etter Statens vegvesen sine tidlegare berekningar monalege. Ei innkorting av dette sambandet vil også vesentleg styrka dei industrielle miljøa i Kvinnherad, Stord og på Bømlo, og også styrka interaksjonen mellom Sunnhordland og industriregionen i Hardanger. Kvinnherad kommunestyre vonar dei store samfunnsmessige effektane og samla nytteverdi av ny E39 med ei slik løysing vil vega tungt når avgjerda om ferjeleie som del av statleg områderegulering skal takast. Kvinnherad kommunestyre vil også understreka at statleg regulering av ferjeleie ikkje vil medføra ekstrakostnadar for E39, då finansiering av dette utelukkande vil løysast med regionale og lokale midlar. Etter ei samla vurdering går Kvinnherad kommunestyre klårt inn for alternativ F med krysslokalisering på Førland som den føretrekte løysinga med den grunngjeving som er gjort greie for ovanfor. Saksutgreiing: Innleiing Statens vegvesen har utarbeidd planforslag for Statleg kommunedelplan med konsekvensutgreiing for veganlegget E39 Stord-Os, Ådland-Svegatjørn. I samsvar med plan og bygningslova er plandokumenta no lagt ut til offentleg ettersyn og sendt på høyring. Kvinnherad kommune side 5

28 Etter ei samla vurdering av kostnader og konsekvensar, tilrår Statens vegvesen utbygging av alternativ B, med midtre kryssing av Langenuen, endeforankra flytebru over Bjørnafjorden, tunnelløysing frå flytebrua til Moberg i Os og dagløysing vidare til Svegatjørn. Kvinnherad kommune er ikkje direkte berørt av kommunedelplanen, men har interesser knytt til kryssing av Langenuen med omsyn på eventuell framtidig fastlandsforbindelse mellom Kvinnherad og Stord (Sunnhordlandsdiagonalen) samt tilknyting til E39 med framtidig plassering av nytt ferjeleie på Stord. Saksutgreiinga nedanfor fokuserer difor på desse tema ved vurdering av planen. Statens vegvesen bed i høyringsbrevet spesielt om at kommunane uttalar seg vedkomande spørsmålet om også reguleringsplanane (detaljplanane) skal utarbeidast som statlege planar. side 6 Kvinnherad kommune

29 Kvinnherad kommune side 7

30 Historikk Regjeringa vedtok i desember 2013 at ny E39, på bakgrunn av konseptvalutgreiing (KVU) utarbeidd i 2011, at E39 Stord-Os skulle byggjast ut etter midtre trace: veg frå Stord over Tysnes, kryssing av Bjørnafjorden med bru, og veg vidare til Svegatjørn i Os. Hordaland fylkeskommune gjennomførte i 2015 prosjektet Mogelegheitsstudie for fylkesvegsamband knytte til E39. Kvinnherad kommunestyre behandla rapporten frå prosjektet i møte den og gjorde følgjande vedtak: Kvinnherad kommunestyre tek rapporten frå Hordaland fylkeskommune sitt moglegheitsstudie for fylkesvegsamband knytte til E39 til etterretning. Rapporten vil vera viktig i det vidare arbeidet med Kvinnheradspakken samt arealdelen og samfunnsdelen til kommuneplanen. Statens vegvesen melde oppstart av statleg kommunedelplan og la planprogrammet for utarbeiding av kommunedelplanen ut til offentleg ettersyn. Kommunestyret hadde planprogrammet til behandling den og gjorde følgjande vedtak: Kvinnherad kommunestyre meiner at det framlagte planprogrammet for statleg kommunedelplan E39 Stord-Os gjer god greie for dei alternativ som skal vurderast og dei tema som skal utgreiast. Medverknad i prosessen er også tilfredstillande teke vare på. Nytt ferjesamband mellom Klosterneset (Kvinnherad) og Buvika (Stord) vil vera ei høgt prioritert samferdslesak i Kvinnherad. Dette må leggjast til grunn i det vidare arbeidet med kommunedelplanen når det gjeld kryssplassering på Stord. Kvinnherad kommune vil også arbeida langsiktig for at det vert ei ferjefri tilknyting til E39 slik det er skissert i prospektet «Sunnhordlandsdiagonalen». For ei slik løysing er det avgjerande at alternativet med kryssing av Langenuen i sør vert valt. Vurdering Kommunedelplanen som no er på høyring vurderer 4 ulike alternativ for sambandet Stord-Os. Hovudaltenativa er B og F der skilnaden er kryssinga av Langenuen: Alternativ B omhandlar midtre alternativ og F søndre. Elles har alternativa om lag lik trase over Bårdsundet og Rekstern til Gjøvåg. Alternativ E omfattar også midtre kryssing av Langenuen, men går via Uggdal på Tysnes. Tilsvarande går også alternativ D om Uggdal, men har søndre kryssing. Alternativ B og F kjem omtrent likt ut i konsekvensutgreiinga og klart betre enn alternativa E og D. I det den vidare drøftinga er det difor berre alternativa B og F som vert drøfta og rådmannen vil rå kommunestyret til å gå inn for Alternativ F med krysslokalisering på Førland grunna følgjande moment: Ferjesambandet Kvinnherad-Stord. Nedkorting av dagens samband er ei høgt prioritert samferdslesak i Kvinnherad, og mogelegheitsstudiet viser at ny ferjekai på Klosterneset i Kvinnherad og Buvika på Stord vil gje kortast reisetid frå Husnes via E39 til Leirvik, Haugesund og Bergen. Dette sambandet er prioritert av Kvinnherad kommunestyre og det vil med ny E39 gje kortast reisetid til Bergen for heile ytre Kvinnherad med trafikkskilje i Uskedalen. Lokalisering av ny ferjekai i Buvika, krev påkøyring (og kryss) til E39 på Førland. Ferjefri tilknyting til E39: Sunnhordalandsdiagonalen. Prosjektet Sunnhordalandsdiagonalen vil utvikla ei ferjefri tilknyting til E39 for Kvinnherad. Dette vil også vera ei alternativ tilknyting av E39 til E134. For ei slik løysing er det avgjerande at søndre kryssing av Langenuen vert valt. side 8 Kvinnherad kommune

31 Statleg reguleringsplan Når denne kommunedelplanen (oversiktsplan) er vedteken, skal det også utarbeidast reguleringsplanar (detaljplanar) for delstrekningane. På same måten som staten utarbeider kommunedelplanen gjev også plan og bygningslova høve til å utarbeida statlege reguleringsplanar. I høyringsbrevet for denne kommuneplanen vert kommunane spesielt oppmoda om å gje uttale til spørsmålet om reguleringsplanane også skal gjennomførast i statleg regi. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med Samferdselsdepartementet utarbeidd kriterier for når det skal utarbeidast statlege planar. Eitt av kriteria er: - større prosjekt som berører to eller flere kommuner, og der det er stor uenighet mellom kommunene i valg av løsning. Det er eit faktum at det er stor usemje mellom kommunane Stord og Kvinnherad om lokalisering av nytt ferjeleie på Stord i sambandet med Kvinnherad. Kvinnherad er i framtida ikkje tent med noverande ferjeleie på Skjersholmane, og Kvinnherad kommunestyre går inn for Buvika. Jf uttalen til planprogrammet for denne kommunedelplanen. Kvinnherad har også fått regional støtte til dette, ma i Mogelegheitsstudiet for fylkesvegsamband knytte til E39. Rådmannen meiner at det er av stor samfunnsnytte å korta ned sambandet slik at Kvinnherad får effektiv tilgang til den integrerte bu og arbeidsmarknaden i sørlege Hordaland som er eitt av hovudmåla med ny E39. Stord kommune har etter rådmannen sitt syn ikkje vilja ta omsyn til Kvinnherad sin argumentasjon, og det er naudsynt med ei overordna vurdering og endeleg lokalisering. Dette kan løysast ved at nytt ferjeleie og tilknyting til E39 vert ein del av statleg reguleringsplan for aktuell strekninga av E39. Sjølv om staten utarbeider planen, er ferjeleiet og tilknytingsvegen eit fylkeskommunalt prosjekt der Kvinnherad kommune i Kvinnheradspakken har vore open for delfinansiering. Økonomisk konsekvens: Ikkje aktuelt på det noverande tidspunkt, men finansiering av nytt ferjeleie på Stord er ein del av Kvinnheradspakken. Miljømessig konsekvens: Vert utgreidd i planen. Vedlegg: Vedlagt følgjer samandrag av planforklaringa. Føl lekkja under for dei andre plandokumenta. Kvinnherad kommune side 9

32 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2017/682-5 Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/29 Formannskapet Uttale - Konsesjonsvurdering - nedlegging av Bjørkedalsdammen - Valen Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad formannskap viser til saksutgreiinga og finn ingen vesentlege moment som talar mot at Bjørkedalsdammen og røyrgata vert fjerna. Saksutgreiing: NVE har den sendt kommunen melding om at Kvinnherad kommune v/ kommunalteknikk ønskjer førehandsvurdering om konsesjonsplikt i samband med riving av Bjørkedalsdammen på Valen Høyringsfrist er sett til Det vart den send søknad til NVE om utsett frist til 10. april. Kvinnherad kommune v/ avdeling for kommunalteknikk har søkt om å få rive den gamle Bjørkedalsdammen. NVE har bede kommunen informere om kjende interesser som vert råka av tiltaket i samband med deira vurdering om tiltaket er konsesjonspliktig eller ei. Vurdering: Etter det vi kjenner til, er det ikkje raudlista artar eller viltinteresser som vert råka. Dammen og delar av røyrgata ligg i eit område i gjeldane kommuneplan som er avsett til LNF med retningslineområde for kulturminne/kulturmiljø. Kraftverket vart bygd i 1910 i samband med etablering av Valen sjukehus. Kraftverket var i drift frå 1910 til 1956 då det vart erstatta med nytt kraftverk. Sjølve kraftstasjon med inventar er teken vare på og vert nytta m.a. til undervisning. Kraftverket med tilhøyrande dam og røyrgate er eit viktig kulturminne. Anlegget har pr. i dag ikkje formell fredningsstatus. Dammen ligg i eit mykje nytta turområde. Fjerning av dammen vil ikkje ha særleg negativ konsekvens for dette føremålet. Kvinnherad kommune side 1

33 Vedlegg: Høyringsskriv side 2 Kvinnherad kommune

34 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 311 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Ellen Lian Halten Melding om nedlegging av Bjørkedalsdammen i Kvinnherad kommune i Hordaland - høyring NVE har motteke melding frå Kvinnherad kommune, datert , om førehandsvurdering av konsesjonsplikt for nedlegging av Bjørkedalsdammen på Valen i Kvinnherad kommune. Kopi av meldinga er vedlagt. Meldinga skal behandlast etter vassressurslova 18 og vurderast etter vassressurslova 8 og 10. NVE skal på bakgrunn av meldinga vurdere om tiltaket medfører skade og ulempe av eit slikt omfang for allmenne interesser at det oppstår konsesjonsplikt. Vi ber kommunen informere om kjende allmenne interesser vert råka av tiltaket og eventuelle andre faktiske forhold som kan vere avgjerande for gjennomføringa. Eksempel på allmenne interesser kan vere: friluftsliv, kulturminne, verdfulle naturtypar, raudlista artar og informasjon om vilt. Som faktiske forhold av interesse kan ein nemne informasjon om planstatus, eksisterande vassuttak, etc. Oppramsingane er ikkje uttømmande. Vi ber Fylkesmannen og fylkeskommunen om også å vurdere om kjende allmenne interesser kan verte råka, og i tillegg vurdere tiltaket i høve til si sektorlovgiving. Vi ber høyringspartane å vurdere kunnskapsgrunnlaget i høve til naturmangfaldlova 8. NVE føretrekk at fråsegn vert sendt elektronisk til nve@nve.no så snart som råd og seinast innan I tillegg kan fråsegn sendast per post til NVE Region Midt-Norge, Vestre Rosten 81, 7075 Tiller. Fråsegn eller deler av fråsegn vil verte referert i eit endeleg vedtak. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

35 Side 2 NVE vil prøve å koordinere ei eventuell synfaring av området med Fylkesmannen. Kommunen og fylkeskommunen vil verte orientert om tidspunkt for synfaringa slik at dei kan ha anledning til å delta om ønskjeleg. Med helsing Gry Berg seksjonssjef Ellen Lian Halten rådgjevar Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: melding om nedlegging av Bjørkedalsdammen Mottakerliste: Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Kopi til: Kvinnherad kommune Sivilingeniør O D Lundekvam AS

36 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Nedlegging av Bjørkedalsdammen på Valen i Kvinnherad kommune. Vurdering av konsesjonsplikt Kvinnherad kommune ønsker å få vurdert om nedlegging av Bjørkedalsdammen i Stakkstøbekken ( A) i Valen i Kvinnherad kommune i Hordaland er konsesjonspliktig etter vannressursloven, jf. 8, 18 og 41. Vedlagte rapport gir nødvendige opplysninger om tiltaket. Med vennlig hilsen Egil Eide, konstituert verksemdsleiar avdeling for kommunalteknikk Adresse: Kvinnherad kommune Rådhuset Rosendalsvegen Rosendal Mail. «egil.eide@kvinnherad.kommune.no» Telf.: Ole Dan Lundekvam, VTA Adresse: DIHVA IKS Spelhaugen 22 3 etg Fyllingsdalen Mail: «owsalund@online.no» Telf.:

37 Melding om nedleggelse av Bjørkedalsdammen i Stakkstøbekken ( A) som ligger i Valen i Kvinnherad kommune i Hordaland Fylke. Opplysning om melder Tiltakshaver Navn: Kvinnherad kommune Adresse: Rådhuset, Rosendalsvegen 10 Postnummer: 5470 Poststed: Rosendal Telefon: E-postadresse: post@kvinnherad.kommune.no Kontaktperson: Tiltakshaver Navn: Egil Eide Telefon: E-postadresse: egil.eide@kvinnherad.kommune.no Kontaktperson: VTA Navn: Ole Dan Lundekvam Telefon: E-postadresse: owsalund@online.no Informasjon om eksisterende vassdragsanlegg og inngrep i forbindelse med nedleggelsen. Begrunnelse for tiltaket Vedrørende detaljerte tekniske data for dammen vises til vedlagte rapport utarbeidet av Norconsult AS (Forprosjektrapport datert ) Bjørkedalsdammen er en murdam med betongplate på vannsiden. Dammen er i hovedsak fundamentert på fjell. Topp dam er ca. 81 meter og maksimal høyde er ca. 6,5 meter. Bredden i toppen er ca. 1,8 meter. Overløpslengde er 11,6 meter og fribord er 0,4 meter. Dammen ble bygget omkring Opprinnelig fungerte dammen som inntaksmagasin for kraftproduksjonen til Valen sjukehus. Magasinet var dessuten drikkevannskilde for sykehuset og området omkring. Kraftproduksjonen ble lagt ned i 1956 og dammen fungerte bare som drikkevannskilde fram til kommunen overtok ansvaret for vannforsyningen til Valen i Kommunen overtok ansvaret for dammen og fikk eiendomsrett til et areal på ca. 10 mål omkring dammen. Magasinet har fungert som reserve drikkevannskilde i en del år. Nå er magasinet ikke lenger i bruk. Dammen har dermed ingen praktisk funksjon. Den er i generelt dårlig forfatning etter mange år uten vedlikehold og reparasjoner. Anlegg i vassdrag som ikke lenger tjener noe hensikt, bør i prinsippet fjernes slik at de ikke lenger utgjør en potensiell sikkerhetsrisiko. Kommunen ønsker derfor å fjerne dammen. 2

38 Tidligere ble området forsynt med drikkevann fra Eikeland vassverk som var et lokalt privat vannverk, og Valen sjukehus sitt vannverk som var basert på Bjørkedalsdamamen. Kartet fra 1986 er en del av avtalen som ble inngått da kommunen overtok disse vannverkene og dermed ansvaret for å forsyne hele området med offentlig drikkevann. Kartet henviser til detaljer i avtalen som regulerer rettigheter og plikter for avtalepartene. Oversiktskart som vedlegg til avtalen fra Etter vurdering av aktuelle alternativ for istandsetting av dammen har Kvinnherad kommune besluttet at en ikke ønsker å gjennomføre de investeringene som er nødvendig for å oppgradere dammen. Det er fordi en slik investering verken vurderes som samfunnsmessig riktig, eller har stor nok nytteverdi for Kvinnherad kommune til å forsvare investeringen. Kommunen ønsker derfor å legge ned anlegget og å fjerne dammen. Geografisk plassering av dammen Fra avkjørselen fra FV 48 ved Valen sjukehus er det god veg ca. 1,4 km opp Stakkstødalen til dammen på 177 meter over havet. Vegen er stengt med bom for adkomst med kjøretøy men brukes av turfolk til fots. Behov for kjøring må avtales og nøkkel må hentes hos ansvarlige. Dammen er ikke formelt klassifisert tidligere men kan antas å høre til i konsekvensklasse 1. Med bakgrunn i dammens tilstand ble Norconsult i 2016 engasjert for å utarbeide et forprosjekt. Her blir teknisk tilstand vurdert og konstruksjonen blir også vurdert i forhold til dagens krav til sikkerhet. Alternative metoder for utbedring og sikring av dammen blir vurdert og kalkulert i forprosjektet. 3

39 Oversiktskart over området Dammen og vassdraget nedstrøms Eksisterende inngrep Det er ingen bebyggelse i nedbørfeltet, heller ikke hytter. Bygging av nye dammer og inntak i området lenger oppe har gjort det nødvendig å etablere anleggsveger i området. Anleggsveien opp til inntaket i Svartatjørn på 327 meter over havet, passerer forbi ved søre vederlag for Bjørkedalsdammen. Det er ikke lenger uttak av vann fra Bjørkedalsdammen. All nedbør passerer dammen og fjerning av dammen vil ikke ha virkning på vassføringen i elva nedstrøms. 4

40 Teknisk plan for fjerning av dammen Det søkes her om konsesjonsfritak for å fjerne dammen. Når søknaden er innvilget vil det bli utarbeidet detaljert teknisk plan for tiltaket. Det vil også bli utarbeidet en landskaps- og miljøplan. Planene vil måtte godkjennes av NVE før oppstart hvis dammen er underlagt konsesjon. Hvis konsesjonsfritak blir innvilget vil planene måtte godkjennes iht. PBL. Omsøkt tiltak behøver ingen konstruktive tiltak og vil fjerne behovet for fremtidig vedlikehold. Tiltaket vil kreve en del landskapsmessige arbeider i magasinet for å føre vassdraget så godt som det lar seg gjøre tilbake til opprinnelig stand. Det antas at det meste av massene i dammen kan deponeres i og rundt magasinet der det dekkes til med stedlige masser og sås til. Med hensyn til mer utfyllende tegninger, foto og beskrivelse av dammen vises til vedlagte forprosjekt for Bjørkedalsdammen utarbeidet av Norconsult (Alternativ 3: Fjerning av dammen) Anlegget er ikke klassifisert etter forskriften men foreslås plassert i konsekvensklasse 1. Det er god adkomstveg til dammen og tiltaket forutsettes å kunne gjennomføres uten å bygge ny veg. Det vil ikke bli behov for verken midlertidige eller permanente massetak Tiltaket er begrenset til området omkring dammen. Kommunen overtok i 1986 eierskapet til ca. 10 mål omkring dammen. Begrunnelsen for dette var at kommunen muligens måtte gjerde inn vannkilden som på det tidspunkt fungerte som drikkevannskilde. En regner med at kommunens areal på 10 mål er tilstrekkelig til å gjennomføre tiltaket uten at andre hjemmelshavere i området blir berørt. Imidlertid vil en areal- og miljøplan for tiltaket avgjøre bruken av arealet og plassering av massene. Hvorfor kommunen ønske å fjerne dammen Dammen er nå i dårlig teknisk stand. Slik den ligger i dag utgjør Bjørkedalsdammen en potensiell risiko. Dammen representerer en risiko og en usikkerhet både sikkerhetsmessig og økonomisk for kommunen. Beregninger konkluderer med at dammen ikke tilfredsstiller gjeldende krav til stabilitet verken mot velting og glidning i Bruddgrense-tilstand (lasttilfelle HRV + is-trykk). Konklusjonen er dermed at det uansett må gjennomføres konstruksjonsmessige tiltak for å gjøre dammen beregningsmessig stabil. Etter vurdering av aktuelle alternativ har Kvinnherad kommune besluttet at en ikke ønsker å ta de investeringene som er nødvendig for å oppgradere og drive anlegget videre. Det er fordi en slik investering verken vurderes som samfunnsmessig riktig, eller har stor nok nytteverdi for Kvinnherad kommune til å forsvare investeringen. Både alternativet med klassisk oppgradering av dammen slik den er, eller oppgradering med senket vannstand, medfører anleggskostnader uten at det er tilsvarende motpost for nytte. Fjerning av dammen er vesentlig rimeligere og gjør dessuten at utgiftene til fremtidig drift og vedlikehold av anlegget elimineres. De økonomiske fordelene ved nedlegging og fjerning av dammen er derfor betydelige. Den viktigste fordelen ved tiltaket er at en potensiell samfunnsmessig risiko blir fjernet. Kommunen ønsker å velge det rimeligste tiltaket. Kommunen ønsker derfor å legge ned anlegget og å fjerne dammen. Beskrivelse av allmenne interesser og forholdet til offentlige planer og føringer Bjørkedalsdammen er ikke lenger i bruk og dammen har derfor ikke lenger noen funksjon. Tørrlagt areal vil bli tilsådd og ny vegetasjon vil skjule inngrepet. 5

41 Området og vegen forbi dammen er mye brukt som turområde. Turgåere i området vil merke at åpen vannflate som i dag er på ca. 7,9 daa blir redusert til det opprinnelige tjernet fra før Folk flest vil sannsynligvis ikke oppleve det som en stor ulempe at dammen blir fjernet. Heller ikke i anleggsperioden vil folk flest merke særlig mye da anleggsområdet ligger langt fra folk og bebyggelse. Naturens mangfold Ingen rødlistearter er registrert i Artsdatabanken eller Miljødirektoratet sine kartløsninger for rødlistearter og prioriterte naturtyper. Det er ikke utarbeidet rapport om biologisk eller akvatisk mangfold da inngrepet er så vidt begrenset at det ikke ansees å være relevant for saken. Stakkstøbekken er ikke lakseførende. Tiltaket er så vidt lite og lokalt at det ikke vil påvirke naturområdet merkbart og heller ikke jord- og skogbruksressurser i området. Landskap Vassdraget var tidligere regulert til kraftproduksjon. Avrenning fra magasin høyere oppe i Valedalsvassdraget (Valedalsvatnet 475 moh og Stemmelandsdammen 327 moh) ble da ført via ledekanaler fra Valedalselva/ Tverrelva og inn i til nedslagsfeltet til Bjørkedalsdammen. Bjørkedalsdammen var dengang inntaksmagasin for kraftproduksjonen. Inntaket ble senere flyttet høyere opp til Svartatjørna på 327 moh. Ledekanalene fra Valedalselva/ Tverrelva er derfor ikke lenger i funksjon. Bjørkedalsdammen får nå avrenning kun fra sitt lokale nedslagsfelt. Nedbørsfelt til Bjørkedalsdammen er i dag ca. 1,0 km2 og består av består av 96,8 % skog og 2,1 % sjøareal. Nedenfor dammen renner elva gjennom et relativt trangt og bratt elveløp 1,45 km til utløp i sjø i Høylandssundet. Avstand langs elva fra dammen til brua under fylkesvegen er 960 m. Avstand langs elveløpet fra dammen og ned til den gamle og verneverdige kraftstasjonsbygningen er ca m. Gjennomsnittlig gradient for elva fra dammen og ned til brua under FV 48 er 1:6,5. Nedenfor fylkesvegen er elva noe mindre bratt og gradienten er her ca. 1:15. Området rundt og nedenfor dammen er dekket av relativt tett skog. Kart over Bjørkedalsdammen inklusive nedslagsfelt 6

42 Brukerinteresser Fordi tiltaket er så vidt begrenset vil det ikke få vesentlig betydning verken for friluftsliv, jakt og fiske eller annen ferdsel i området. Riktignok vil dagens vannflate bli redusert til slik dalføret var før Det antas å være et spørsmål om tid før turgåere i området har vennet seg til dette. Det er ikke reindrift i området. Kulturminner Den gamle kraftstasjonen til Valen sjukehus var i produksjon fra 1910 til Kraftstasjonen vurderes nå som verneverdig. Alle maskinene står fortsatt i bygget og det er investert offentlige midler for å holde bygningen i tilfredsstillende stand. Bjørkedalsdammen var fra starten inntaksdam for kraftstasjonen. Dam inklusive rørgate har dermed direkte sammenheng med den verneverdige kraftstasjonen og anlegget har altså en historie på 106 år. Det er ikke kjent om selve Bjørkedalsdammen også inkluderes i verneplanene. Kravene til sikkerhet vil måtte overstyre verneinteressene og dammen vil uansett måtte oppgraderes og forsterkes. Konstruksjonsmessige tiltak på dammen er da nødvendig. Det kan medføre at selve dammen ikke vil bli slik den opprinnelig har vært. Eventuelt må et vedtak om vern av dammen begrenses til å opprettholde en sperredam i vassdraget samtidig som dammens utseende sett fra nedstrøms side på best mulig måte blir forsøkt opprettholdt som i dag. Skred Området er ikke rasutsatt. Offentlige planer og nasjonale føringer En generell føring er at samfunnet skal holde høy grad av sikkerhet for befolkningen. Derfor bør anlegg i vassdrag, som ikke lenger har noen hensikt eller funksjon, og som heller ikke tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet, fjernes. De vil ellers kunne utgjøre en risiko både for generell sikkerhet for befolkningen og vil dessuten bety en økonomisk risiko for eier av anlegget. Tiltaket er ikkje i strid med verneplan for vassdrag ( Kommunedelplan for Husnes-området (gjeldende arealdel til kommuneplanen) har markert både land- og innsjøarealet med status som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Dammen og en del av traseen rørgaten omfattes av et retningslinjeområde for kulturminne/ kulturmiljø, men uten at dette er fulgt opp med konkrete føringer eller regler for tiltak. Nedbørsfeltet er båndlagt til drikkevannsformål. Framlegg til ny arealdel til kommuneplanen er høsten 2016 ute til høring og offentleg ettersyn. I planframlegget er retningslinjeområdet for kulturminne ikkje videreført. Når funksjonen som reserve drikkevannskilde også faller bort vil båndlegging av nedbørsfeltet også bli tatt ut av planframlegget. Arealet på og ved dammen vil dermed trolig få status som ordinært LNF-område. 7

43 Kartfiguren under viser utsnitt frå gjeldande arealdel til kommuneplanen: Foto av dammen Noen foto er tatt med for å illustrere dammen. Det er betydelige lekkasjer i damkroppen 8

44 Betongplaten på vannsiden er delvis borte og sterkt oppsprukket Overløpet er erodert og det er fare for at deler av betongen i overløpet forsvinner i en flomsituasjon 9

45 Tilleggsinformasjon Informasjon om historie og kulturminne er innhentet fra Reidar Handeland fra Valenstiftinga og fra hjemmesiden « Arkivdata med informasjon og tegninger av dammen er innhentet fra Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum i Tyssedal. Kontrollmålinger av dammen er utført av Norconsult og sammen med tegningene er dette brukt som grunnlag for beregning av stabilitet. Dammen er foreløpig vurdert til konsekvensklasse 1. Det er ikke gjennomført ny klassifisering i forhold til dagens regelverk. Vedlegg Norconsult AS Bjørkedalsdammen Forprosjektrapport datert NVE DEVINA beregning som pdf kopi av lavvannskart for Stakkstøbekken, vassdrag A med vannføringsindeks, klima og fjellparametre samt flomberegning 10

46 Kvinnherad Kommune Bjørkedalsdammen Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D

47 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Oppdragsgiver: Kvinnherad Kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Sigbjørn Øye Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleder: Hans Martin Skjefstad Fagansvarlig: Gunnar Solvang Andre nøkkelpersoner: D For godkjennelse hos oppdragsgiver HaMSk GuSol HaMSk Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 2 av 21

48 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Sammendrag Bjørkedalsdammen ligger i Kvinnherad kommune rett øst for Valen. Dammen er en ca. 81 m lang og 6,5 m høy murdam med armert betongplate på vannsiden. Dammen tilfredsstiller ikke damsikkerhetsforskriftens krav til sikkerhet. Dammen er ikke lenger i bruk og Kvinnherad Kommune som eier dammen ønsker å undersøke hvilke muligheter som finnes for å rehabilitere eller rive dammen. Denne rapporten beskriver 3 alternativer for tiltak på dammen. Alternativ 1: Forsterke dammen. Dette inkluderer: Rive eksisterende lukehus og luker. Forsterke dammen med oppstrøms betongplate og nye fjellbolter Støpe ny overløpsterskel. Etablere nytt tappearrangement. Alternativet har en estimert kostnad på 8,1 mill. kr. Alternativ 2: Senke HRV med ca. 2 m og støpe på ny oppstrøms plate i betong for tetting. Dette inkluderer: Rive eksisterende lukehus og luker Senke overløpsterskelen med ca. 2 m og støpe ny terskel. Støpe på betongplate på vannsiden av overløpsterskelen med nye fjellbolter Støpe på en tynn betongplate på vannsiden av hele dammen for å tette lekkasjer. Etablere nytt tappearrangement. Om dammen skal beholdes bør det gjøres en tilstandsvurdering av den eksisterende oppstrøms betongplaten. Om denne vurderes til å være god nok når vannstanden er senket vil en kunne spare en del kostnader ved ikke å støpe på ny plate på hele dammen. Alternativet har en estimert kostnad på 8,1 mill. kr. Alternativ 3: Rive dammen og føre vassdraget tilbake til sin naturlige tilstand så godt det lar seg gjøre. Det meste av materialene forutsettes deponert der magasinet ligger i dag og tilsådd. Alternativet har en estimert kostnad på 3,2 mill. kr. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 3 av 21

49 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Innhold Innledning 5 Befaring 6 Eksisterende anlegg 10 Oversikt 10 Eksisterende dam 12 Stabilitet 13 Forutsetninger 13 Resultater 14 Forslag til tiltak 15 Forutsetninger 15 Utforming 15 Kostander 15 Alternativ 1 15 Alternativ 2 16 Alternativ 3 17 Oppsummering og forklaring av kostander 18 Riving 18 Prosesser ved tiltak 19 Alternativ 1 19 Alternativ 2 19 Alternativ 3 19 Referanser 20 Vedlegg 21 x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 4 av 21

50 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Innledning Norconsult AS er engasjert av Kvinnherad kommune for å bistå med konsulenttjenester for Bjørkedalsdammen tilknyttet deres ansvarsområde. Bakgrunnen for oppdraget er at dammen ikke lenger har noen funksjon da den ikke lenger er nyttet som verken inntak til kraftproduksjon eller vannforsyning. Formålet er å anbefale nødvendige tiltak samt kostnadsberegne disse. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 5 av 21

51 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Befaring Det ble avholdt befaring av Bjørkedalsdammen Vær: Overskyet og ca. 3 C Vannstand: Deltakere: HRV Ole Dan Lundekvam (VTA) Hans Martin Skjefstad (Norconsult) Det ble tatt noen mål av dammen for kontroll av eksisterende tegninger. Lukehus og lukeopptrekk er ikke kontrollert da det ikke var tilgang til lukehuset ved befaringen. Figur 1 Det er vegadkomst helt frem til venstre vederlag av dammen x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 6 av 21

52 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Figur 2 Oppstrøms betongplate slutter under HRV. Oppstikkende jern og ugjevn topp tyder på forvitring Figur 3 "Stativ" antatt å bli brukt til å heise opp og ned stengsel for bunntappekanal under dammen x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 7 av 21

53 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Figur 4 Betong i overløp er i dårlig stand. Noen løse deler av betongen i overløpet forventes å kunne forsvinne ved høy vannføring. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 8 av 21

54 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Figur 5 Dam og overløp sett fra høyre vederlag Figur 6 Kasse med ventil koblet til et tappeløp. Ventilen ble testet på befaringen og var funksjonsdyktig. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 9 av 21

55 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Eksisterende anlegg Oversikt Bjørkedalsdammen ligger i Kvinnherad Kommune rett øst for Valen. Det er antatt at dammen ble bygget i ca i forbindelse med bygging av Valen Sykehus. Kommunen overtok dammen ifm. vannverket i Dette vannverket er nå faset ut og dammen har derfor ingen funksjon. Bjørkedalsdammen Figur 7 Plassering I følge gamle tegninger ligger HRV på dammen på kote 175,1 og topp dam på kote 175,5. Fribord ble målt til ca. 0,4 m på befaring. Dammen er bygget som en tørrmurt dam med betongplate på vannsiden og i flomløpet. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 10 av 21

56 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Hoveddata Type dam Fundament Bruddkonsekvensklasse 1 HRV LRV Høyde Lengde Overløpslengde Fribord Magasinareal Murdam med betongplate på vannside Fundamentert i hovedsak på fast fjell. Deler på løsmasser Ca. kt. 175,1 (Etter tegning 156. Ukjent høydegrunnlag) Ikke kjent Ca. 6,5 m Ca. 81 m 11,6 m 0,4 m Ca m 2 (Faktaark fra VTA) Magasinvolum Ca m 3 (Periodisk tilsyn 2014) Tabell 1 Hoveddata. Dimensjoner basert på oppmåling, eksisterende tegninger og informasjon gitt av VTA. Notater på eksisterende tegning beskriver at dammen er bygget med en helning på v:h = 10:1 på oppstrøms side. På luftsiden er dammen bygget med helning 9:5 fra topp kote 175,5 (topp) og ned til kote 172,5 og 10:4 fra kote 172,5 til bunn. Figur 8 Notater av geometri og nivåhøyder på eksisterende tegning Figur 9 Utklipp fra tegning nr. 156 Ved befaring ble det observert at deler av dammen er bygget tilnærmet det som er beskrevet, men at noen lavere deler av dammen har en brattere luftside. Tegning viser også at deler av dammen mot veien er fundamentert delvis på løsmasser. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 11 av 21

57 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Det er informert om at dameier ønsker å undersøke mulighetene for å fjerne dammen og tilbakeføre elva til sin naturlige stand. Figur 10 Luftside til venstre for overløp Figur 11 Luftside mot venstre vederlag (adkomstvei) Eksisterende dam Dammen bærer preg av at den er gammel og at den ikke har blitt jevnlig vedlikeholdt. Mose og trær har fått etablert seg på deler av nedstrøms side. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 12 av 21

58 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Betongen som dekker oppstrøms side og deler av toppen av dammen og flomløpet er forvitret og i dårlig stand. Deler av betongen på toppen av dammen og i flomløpet ligger løst og vil kunne forsvinne ved høy vannføring. Det er registrert hørbar lekkasje inne i dammen. Det kommer sannsynligvis av at store deler av toppen av oppstrøms betongplate mangler. I følge VTA er det ikke registrert forskyvninger eller utglidninger i dammen. Stabilitet For å kontrollere den beregningsmessige stabiliteten til dammen er det utført stabilitetsberegninger iht. NVEs retningslinjer for murdammer. Dette gir en indikasjon på sikkerheten til dammen i forhold til gjeldende regelverk. Forutsetninger I beregningene er det tatt utgangspunkt i beskrivelse av dammen på tegning 156 fra 1914 og oppmålinger gjennomført på befaring. Bredden til damkrona er målt til ca. 1,8 m. Nedstrøms side av dammen består av murt stein, ikke skrå overflater. Beregningene må derfor anses som grove. Om dammen skal beholdes må den måles opp i detalj og det må gjennomføres nye stabilitetsberegninger i flere snitt av dammen. Figur 12 Prinsippskisse av typisk tverrsnitt basert på eldre beskrivelse og registreringer på befaring (merk at lavere deler av dammen har noe brattere luftside) I stabilitetsberegningene er det forutsatt følgende: Geometri: Egenvekt dam: Fjellbolter: Som vist på prinsippskisse 21 kn/m3 (Tørrmur med tilpasset stein gjennom hele tverrsnittet. NVE kan kreve ytterligere dokumentasjon av egenvekten i en teknisk plan om dammen skal beholdes) Ingen tegninger viser fjellbolter og det antas at dammen er utført uten. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 13 av 21

59 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Friksjonsvinkel: Istrykk: Horisontalt fundament med friksjonsvinkel 36 basert på eksisterende tegninger og NVEs retningslinjer for murdammer 100 kn/m Poretrykk: Drenert etter retningslinjer for murdammer kap. 2.1 DFV: Kontrollflom: Topp dam Topp dam + 0,5 m Flomnivåer er antatt og må bestemmes ved en flomberegning om dammen skal beholdes. Resultater Grensetilstand og lasttilfelle Velting Glidning Resultant Krav Resultat Sikkerhet Krav Resultat Bruddgrense: HRV+istrykk 1,03 <B/3 = 1,89 Ikke stabil! 1,14 <1,5 Ikke stabil! Bruddgrense: DFV - Q500 2,13 >B/3 = 1,89 Stabil! 1,52 >1,5 Stabil! Ulykkesgrense: 1,5 Qdim 1,85 >B/6 = 0,94 Stabil! 1,29 >1,1 Stabil! Ulykkesgrense: DFV uten fjellbolter 2,13 >B/12 0,47 Stabil! 1,52 >1,1 Stabil! Tabell 2 Resultater fra stabilitetsberegninger av eksisterende dam med høyde 6,5 m Resultatene viser at dammen ikke tilfredsstiller NVEs krav til stabilitet for velting og glidning ved lasttilfelle HRV + istrykk. Konklusjonen er at det må gjennomføres konstruksjonsmessige tiltak for å gjøre dammen beregningsmessig stabil. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 14 av 21

60 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Forslag til tiltak Forutsetninger Utforming Størrelser og dimensjoner på ombyggingen fremkommer på grunnlag av overslagsmessige stabilitetsberegninger i henhold til damsikkerhetsforskriftens krav. Det er ikke på dette stadiet utført detaljert optimalisering av tiltakene. Om det velges å bygge om dammen må det utføres flomberegninger og detaljert forprosjekt som ser på alternativer for å finne en optimal løsning. Det anbefales at det tappes ned for å kunne gjøre en grundig innmåling av hele dammen og damfundamentet. Dette vil også avdekke mulighetene for tapping av magasinet. Dammen må da grundig innmåles og stabilitetsberegningene må revideres basert på innmålingene. Utforming og omfang kan da avvike noe fra tiltakene som er presentert i dette forprosjektet. Kostander Kalkulerte kostnader er entreprenør- og leverandørkostnader og inkluderer ikke finansieringskostnader og merverdiavgift. Kalkulasjonen av byggetekniske arbeider er basert på NVEs kostnadsgrunnlag og enhetspriser fra pågående eller nylig avsluttede tilsvarende arbeider. Det bemerkes at kostnadene vil kunne variere sterkt fra entreprenør til entreprenør og fra leverandør til leverandør og vil avhenge av markedssituasjonen på det aktuelle tidspunkt. Midlertidige fangdammer og øvrige midlertidige konstruksjoner skal fjernes etter at arbeidene er avsluttet. Rivematerialer forutsettes transportert til godkjent mottak. Løsmasser fra midlertidige fangdammer, adkomstveier, osv forutsettes deponert i nærheten av damstedet. Ved riving av eksisterende dam forutsettes det at rene masser fra dammen kan deponeres i magasinet og dekkes til av stedlige masser. Alternativ 1 Dette alternativet innebærer å støpe på en oppstrøms plate på dammen slik at den blir beregningsmessig stabil. I tiltaket er det forutsatt en heving av brystningen for å ta høyde for at dammen ikke har tilfredsstillende fribord for flomavledning. I overløpet må det støpes ny betongplate da eksisterende ikke er i tilfredsstillende stand. Ved ombygging må det også etableres et funksjonsdyktig tappearrangement i dammen. Ved en evt. ombygging må fundamentforholdene undersøkes spesielt godt hvor det er skissert at dammen er delvis fundamentert på løsmasser. Her må det påregnes ytterligere tiltak for å gjøre x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 15 av 21

61 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt dammen beregningsmessig stabil da forutsetningene for stabilitetsberegningene her er noe annerledes enn de deler av dammen som er fundamentert på fast fjell. For å tilfredsstille NVEs krav om 300 mm overdekning for fjellbolter i overgangen betong/fjell forutsettes det en 400 mm tykk påstøp. Kostnader ved tiltaket er estimert til 8,1 mill. kr. Figur 13 Alternativ 1: Etablering av nye fjellbolter og påstøp av 400 mm plate på vannsiden av hele dammen Alternativ 2 For at dammen skal være beregningsmessig stabil er et alternativ å senke HRV i magasinet. Beregninger viser at dammen vil være beregningsmessig stabil om vannstanden senkes med ca. 2 m. Flomvannstigninger er forutsatt likt som ved kontrollberegning av dagens dam. Senking av vannstanden innebærer å fjerne toppen av flomløpsterskelen. Om dammen skal beholdes må betongtettingen på oppstrøms side ha tilfredsstillende kvalitet. Da deler av betongen i dag er sterkt forvitret og toppen av betongplaten er helt borte er det også i dette alternativet forutsatt å støpe ny betongplate på vannsiden. I dette alternativet er det forutsatt en 200 mm tykk plate da det ikke er behov for stabiliserende fjellbolter når HRV senkes. Om dammen skal beholdes bør det gjøres en tilstandsvurdering av den eksisterende oppstrøms betongplaten. Om denne vurderes til å være god nok når vannstanden er senket vil en kunne spare en del kostnader ved ikke å støpe på ny plate på hele dammen. Ved flomløpsterskelen er det fremdeles nødvendig å støpe på en tykkere plate på oppstrøms side samt å etablere fjellbolter da fjerning av 2 meter av toppen her vil ta bort stabiliserende vekt fra dammen. Ved ombygging må det også etableres et funksjonsdyktig tappearrangement i dammen. Ved en evt. ombygging må fundamentforholdene undersøkes spesielt godt hvor det er skissert at dammen er delvis fundamentert på løsmasser. Her må det påregnes ytterligere tiltak for å gjøre x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 16 av 21

62 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt dammen beregningsmessig stabil da forutsetningene for stabilitetsberegningene her er noe annerledes enn de deler av dammen som er fundamentert på fast fjell. Ved en senking av vannstanden må det søkes til NVE om konsesjonsfritak på samme måte som om man skulle ha fjernet dammen. Kostnader med tiltaket er estimert til 8,1 mill. kr. Figur 14 Alternativ 2: Senking av overløpsterskel med 2 meter, etablering av nye fjellbolter og påstøp av plate på vannside og topp av overløpsterskel. Resten av dammen beholdes i utgangspunktet urørt, men tilstanden på dagens betong kan tyde på at det mest sannsynlig vil måtte gjøres en del tiltak på oppstrøms betongplate for å sikre tetting og opptak av krefter fra istrykk. Alternativ 3 Fjerning av dammen. Ved fjerning av dammen trengs det ingen konstruktive tiltak og en fjerner behovet for fremtidig vedlikehold. Tiltaket krever en del landskapsmessige arbeider i magasinet for å føre vassdraget så godt som det lar seg gjøre tilbake til opprinnelig stand. Det forutsettes at det meste av massene i dammen kan deponeres i og rundt magasinet der det dekkes til med stedlige masser og sås igjen. Kostandene med alternativet er estimert til ca. 3,2 mill. kr. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 17 av 21

63 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Oppsummering og forklaring av kostander Post Beskrivelse Alternativ Rigg og drift + evt. riving Grunnarbeider Betongarbeider Rekkverk og tappeluke Påslag for usikkerhet % % % 6 Byggherrekostander % % % SUM Tabell 3 Oppsummering av kostnader ved de forskjellige alternativene Postene i tabellen over er vurdert ut fra følgende Rigg og drift er satt til 40 % av post evt. forberedende arbeider som etablering av ansleggsvei og rivingsarbeider. Post 2, 3 og 4 er beregnet ut fra overslagsmessige mengder ved de forskjellige tiltakene. Enhetspriser er hentet fra NVE s kostnadsgrunnlag for små vannkraftanlegg justert etter prisindeks 2015 og erfaringstall fra nyere tilsvarende arbeider. Påslag for usikkerhet er vurdert ut fra underlaget som ligger til grunn. Byggherrekostander er vurdert ut fra tiltaket. Riving Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse (iht. krav i TEK10). Det anbefales å engasjere en konsulent til å foreta en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med de forestående rivearbeidene. Miljøkartleggingen tar sikte på å registrere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som kan bli berørt av rive- og rehabiliteringsarbeider. Funnene fra kartleggingen oppsummeres i en beskrivelse som legges ved konkurransegrunnlaget for arbeidene. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 18 av 21

64 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Prosesser ved tiltak Tiltakene som beskrevet i denne rapporten krever forskjellige søknader og dokumentasjon overfor myndigheter i tillegg til undersøkelser og planlegging som beskrevet over. De forskjellige prosessene mot myndighetene er beskrevet under. Alternativ 1 Dette alternativet er en klassisk forsterkning av dam. Før evt. ombyggingsarbeider begynner må det utarbeides en flomberegning. Basert på denne må det utarbeides en teknisk plan som må godkjennes av NVE. Denne tekniske planen skal sendes NVE 6 måneder før planlagt byggestart og skal være godkjent før arbeidene starter. Det må også utarbeides en landskaps- og miljøplan. Om dammen er underlagt konsesjon må denne godkjennes av NVE før byggestart. Alternativ 2 Her må det utarbeides de samme dokumentene som ved alternativ 1. I tillegg bør det søkes om konsesjonsfritak fra å senke vannstanden med 2 meter. Hvis allmenne hensyn krever det kan NVE kreve full konsesjonsbehandling av tiltaket. Alternativ 3 Ved fjerning av dammen anbefales det at det i første omgang søkes om konsesjonsfritak for å fjerne dammen. Hvis allmenne hensyn krever det kan NVE kreve full konsesjonsbehandling av tiltaket. Det må også utarbeides en landskaps- og miljøplan. Om dammen er underlagt konsesjon må denne godkjennes av NVE før byggestart. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 19 av 21

65 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Referanser NVE. (2010). Kostnadsgrunnlag for små vannkraftanlegg (< kw). NVE. NVE. (2011). Retningslinjer for murdammer. NVE. OED. (2010). Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 20 av 21

66 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D01 Bjørkedalsdammen Forprosjekt Vedlegg 1. Eksisterende tegninger x:\nor\oppdrag\bergen\515\77\ \5 arbeidsdokumenter\53 rapporter\001 - forprosjekt\ _001_bjørkedalsdammen_forprosjekt.docx Side 21 av 21

67 Vedlegg 1 Eksisterende tegninger Oppdragsnr.: Bjørkedalsdammen Forprosjekt

68

69 Lavvannskart Vassdragsnr.: Kommune: Fylke: Vassdrag: A Kvinnherad Hordaland STAKKSTØBEKKEN Vannføringsindeks, se merknader Middelvannføring (61-90) Alminnelig lavvannføring 5-persentil (hele året) 5-persentil (1/5-30/9) 5-persentil (1/10-30/4) Klima Klimaregion Årsnedbør Sommernedbør Vinternedbør Årstemperatur Sommertemperatur Vintertemperatur Temperatur Juli Temperatur August Base flow 25.8 BFI mm 1287 mm C C 2.0 C 11.6 C 11.5 C l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) Vest 2049 mm Feltparametere Areal (A) Effektiv sjø (S eff ) Elvelengde (E L) Elvegradient (E G) Elvegradient 1085 (G 1085 ) Feltlengde(F L) H min H 10 H 20 H 30 H 40 H 50 H 60 H 70 H 80 H 90 H max Bre Dyrket mark Myr Sjø Skog Snaufjell Urban 1.0 km² 1.0 % 1.1 km m/km m/km 1.6 km 174 moh. 197 moh. 210 moh. 225 moh. 242 moh. 255 moh. 274 moh. 294 moh. 327 moh. 368 moh. 486 moh. 0.0 % 0.0 % 0.0 % 2.1 % 96.8 % 0.0 % 0.0 % 1) Verdien er editert Kartbakgrunn: Statens Kartverk Kartdatum: Projeksjon: EUREF89 WGS84 UTM 33N Nedbørfeltgrenser, feltparametere og vannføringsindekser er automatisk generert og kan inneholde feil. Resultatene må kvalitetssikres. Det er generelt stor usikkerhet i beregninger av lavvannsindekser. Resultatene bør verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner. I nedbørfelt med høy breprosent eller stor innsjøprosent vil tørrværsavrenning (baseflow) ha store bidrag fra disse lagringsmagasinene. 10/31/2016 4:52:51 nevina.nve.no

70 Flomberegning Vassdragsnr.: Kommune: Fylke: Vassdrag: A Kvinnherad Hordaland STAKKSTØBEKKE N Flomverdiene viser størrelsen på kulminasjonsflommer for ulike gjentaksintervall. De er beregnet ved bruk av et formelverk som er utarbeidet for nedbørfelt under ca 50 km2. Feltparametere som inngår i formelverket er areal, effektiv sjøprosent og normalavrenning (l/s*km²). For mer utdypende beskrivelse av formelverket henvises det til NVE Rapport 7/2015 «Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt». Det pågar fortsatt forskning for å Det pågar fortsatt forskning for å bestemme klimapåslag for momentanflommer i små nedbørfelt. Frem til resultatene fra disse prosjektene foreligger anbefales et klimapåslag på 1.2 for døgnmiddelflom og 1.4 for kulminasjonsflom i små nedbørfelt. STAKKSTØBEKKEN STAKKSTØBEKKEN Areal (km²) Klimafaktor M Q m3/s l/(s*km²) Q 5 Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Flomfrekvensfaktorer Kulminasjonsvannføring:97,5 95% intervall øvre grense (m³/s) persentil(m3/s) Kulminasjonsvannføring Flomverdier (m³/s) (m3/s) Kulminasjonsvannføring: 95% intervall nedre grense 2,5 (m³/s) persentil (m3/s) Klimapåslag Flommer med (kulminasjon, klimapåslag 20 (m³/s) prosent) Beregningene er automatisk generert og kan inneholde feil. Det er generelt stor usikkerhet i denne typen beregninger. Resultatene må verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner. Resultatene er ikke gyldig som grunnlag til flomberegninger for klassifiserte dammer. 10/31/2016 4:52:52 nevina.nve.no

71 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/638-9 Gunn Tove Petterteig Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/30 Formannskapet Kommunestyret Lokal matproduksjon ved institusjonane Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad Kommune utgreier ikkje vidare middagsproduksjon ved alle institusjonane no. Ny vurdering vert eventuelt å gjera i samband med økonomiplan Ølve alderspensjonat held fram med middagsproduksjon som før. Saksutgreiing: Kommunestyret 22/ under sak om framtidig middagsproduksjon til institusjonane, gjorde kommunestyret i punkt 7 fyljande vedtak: Rådmannen får i oppdrag å legge fram utgreiing med kostnader med å bygge kjøkken i tilknytning til nye Rosendalstunet samt kostnader med å legge om til drift av lokalt drevne kjøkken med lokal matproduksjon på institusjonane (Rosendal-, Husnes-, og Halsnøytunet). Kommunestyret 15/ : ordføraren laga ei drøftingssak der dei skulle vurdera middagsproduksjon til institusjonsplassane ved Halsnøytunet. Saka blei drøfta og det vart gjort vedtak. Vedtak frå Kommunestyret den vart då: Kommunestyret ber om ei utgreiing av konsekvensane ved matproduksjon på kvar enkelt institusjon m.t.p bemanning, matkvalitet og økonomi der ulike metodar og løysingar er belyst. Middagsproduksjon er ei stor og omfattande sak. Rådmannen vil prøva å sei noko om dei dei to aktuelle produksjonsmåtane som blir brukt i institusjonane. Deretter vil vi prøva å visa til fordelar og bakdelar med dei ulike metodane, slik at politikarane kan ta ei avgjersle på eit breiast mogeleg grunnlag. Rådmannen legg ved to rapportar frå den grundige utgreiinga som vart gjennomført den gong ein valte å gå frå kok server til kok-kjøl metode. I desse rapportane vart det laga fleire kalkylar som er like viktige for arbeidet som ein her skal greia ut. Utarbeiding nye rapportar ville medført ein kostnad på fleire hundre tusen kroner. Kjøkkenrapportane er like relevant i dag, difor har rådmannen valt å bruka dei som grunnlag. Prisane frå tidlegare rapportar er justert i saksframlegget. Kvinnherad kommune side 1

72 Først nokre definisjonar: Hovudkjøkken/ produksjonskjøkken er der ein produserar maten frå råvarer til ferdig middag. Avdelingskjøkken er det kjøkkenet som mottar middagen, (frå produksjonskjøkkenet) legg den på fat og set den fram for brukaren. Avdelingskjøkkenet kan og laga mindre enkle måltid. (t.d. tørrmat, omelett, speilegg, graut, milkshake mm) Vi har to hovudmetodar som blir brukt i produksjon av middag. 1. Kok-server: Her blir maten produsert på institusjonen sitt eige storkjøkken og distribuert varm og nylaga til dei som bur på institusjonen. Denne metoden kallar vi kok-server metoden og er den tradisjonelle måten. Mat som er produsert og servert etter denne metoden er lov å halda varm i opptil 2 timar. (Rodgers 2006) Produksjonsprosessen etter denne metoden går i tre trinn: 1. Tilbereding og varmebehandling. 2. Porsjonering 3. Servering Metoden blir vidare i saksframlegget kalla kok-server metoden. 2. Kok-kjøl: Denne maten blir produsert på eit produksjonskjøkken og blir kjølt ned frå over 72 grader til 3 grader på 90 minutt. Deretter blir maten oppbevart kjølig til den skal varmast opp og serverast til brukarane. Metoden blir kalla kok-kjøl metoden og blei tatt i bruk i Norge på slutten av 1980 talet (Skjegstad 2004) Vidare kan ein dela inn denne produksjonsmetoden inn i to igjen, tradisjonell kok- kjøl der maten blir pasteurisert, kjølt og lagra kjølig til den blir servert, og sous-vide metoden der råvarene blir vakuumpakka enten når dei er rå, eller lett varmebehandla før dei blir pasteurisert. Produksjonsprosessen etter denne metoden går i fleire trinn: 1. Tilbereding og varmebehandling 2. Porsjonering 3. Avkjøling 4. Kjølelagring 5. Sortering/ distribusjon 6. Event. kjølelagring 7. Varmebehandling i konveksjonsomn 8. Servering Dei sjukeheimane som får maten sin etter denne metoden, må ha eit avdelingskjøkken tilknytt institusjonen. Dette kjøkkenet har til oppgåve å klargjera maten før den blir servert brukaren. Denne metoden blir vidare i saksframlegget kalla kok-kjøl metoden. Kok kjøl metoden er i dag ein vel erfart metode. Dei fleste resturantkjøkken hadde allereie i starten av 2000 talet tatt kok-kjøl metoden i bruk. side 2 Vi har positive og negative sider ved begge produksjonsmetodane Lys farge markerar kok server metoden med middagsproduksjon på kvar institusjon Blå farge markerar kok-kjøl metoden som vi har i dag Kok-kjøl Kok-server Fleksibilitet Stor fleksibilitet i tidspunkt for servering. Kvar avdeling kan sjølve bestemma serveringstidspunkt for middagen etter kortid dei er ferdige med dei ulike gjeremåla i avdelinga. Arbeidstidsordningane/turnusane treng Kvinnherad kommune Maten må ha ein kjernetempratur på 70 grader fram til den blir servert. Middagen må serverast innan 2 timar etter at den er ferdigprodusert fordi den vil oksidera og tape næringsstoff jo lengre tid det går før den blir servert.

73 Kvalitet Investering Kok-kjøl ikkje endrast for produksjonskjøkkenet. Sjukeheimane har endra serveringstidspunkt for middag frå klokka til ca Dette er heilt uproblematisk for produksjonskjøkkenet sine arbeidstider. Undersøkelse har vist at mat produsert etter kok-kjøl (sous-vide), har ein betre smak enn tradisjonell produsert mat når den er nylaga (Church & Parsons, 2000) Maten held seg lengre utan konserveringsmidlar fordi sjølve prosessen med pasteurisering drep mange av dei patogene bakteriane som trives i mat. Metoden har og vist seg å gje mindre svinn av næringsstoff under sjølve produksjonen. Ein meir systematisert produksjonsprosess gjev større matvaretrygghet fordi ein i større grad nyttar eit kvalitetsikringsprogram (HACCP*) På den andre sida: Nokre matvarer t.d. rå forvella spinat vil tape askorbinsyre når den blir lagra i t.d. supper. Jo lengre lagring jo meir tap av askorbinsyre. Varmesensitive råvarer (t.d. spirer) er ikkje lurt å bruka i kok-kjøl metoden. Dersom maten blir lagra i meir enn 5 dagar, kan det ha ein negativ effekt på smaken. Mennesket sine subjektive forståing av kok kjøl produsert mat er generelt negativ. Alle avdelingskjøkkena har utstyr for kokkjøl metoden. Kok-server Sjukeheimane planlegg å servera middagen 3-4 timar seinare på dagen. Dette betyr at kokkane må starta seinare på dagen med denne metoden. Serveringstidspunktet har ein fleksibilitet på 2 timar når det blir investert i *varmevogner. Varmevognene vil krevja areal for oppbevaring. Det er ein bra metode når ein kvalitetsikrar produksjonsprosessen. Når maten blir servert straks den er ferdig, er det god kvalitet på smak og næringsinnhald. Kvaliteten blir forringa dersom den blir oppbevart for lenge i varmevogn etter at den er ferdig kokt. Jo lengre tid den blir varmebehandla jo mistar den konsistensen. Metoden kan gje steikeskorpe på ulike matvarer. Det vert opplevd positivt med matlukt i gangane. (politikarane viser til dei institusjonane som hadde produksjonskjøkken i same bygg som sjukeheimen) På den andre sida kan middagslukta forsterka kvalme og ubehag hos svært sjuke mennesker. Vi må inn med nytt IK-mat system på Husnes, Halsnøy, og Rosendal (tilpassa kjøkkenet) Det må investerast i nytt bygg for middagsproduksjon ved Rosendalstunet. (Det er ikkje areal til produksjonskjøkken i det som no blir bygd.) Det må investerast i ny produksjonsline for Husnestunet. Alle avdelingane må ha ei varmevogn for å halda krava til IK mat. Drift Meir effektiv nytting av Metoden krev fleire tilsette på personalressursane og ein unngår toppar produksjonskjøkken. Det er positivt og bølgedalar som er vanleg i ein dersom ein tenker at då blir det fleire tradisjonell produksjon (kok server) som betalar skatt til kommunen, men Lettare å organisera rett fagkompetanse. negativt for økonomien. Høgare Kok-kjøl metoden er omlag 3,2 millionar produksjonskostnadar med fleire billegare i lønsutgifter (dersom ein produserar tilsette og anna (ny) produksjonslinje kok-kjøl i helgane på Husnestunet til dei andre institusjaonane) for Husnestunet. Kvinnherad kommune side 3

74 Kompetanse Kok-kjøl Alle avdelingskjøkkena er førebudd for kok-kjøl metoden. Det er rimeleg lett å rekruttera fagkompetanse til eit produksjonskjøkken med fast arbeidstid, ikkje helgearbeid og heile stillingar Det krev ikkje kokkekvalifisert personell på avdelingskjøkkena. I dag har alle avdelingar i Kvinnherad eit mindre kjøkken som kan laga enkle måltider for dei pasientane som t.d. må ha ønskekost. Det er stor fleksibilitet for å gje tilbod om individuelle tilpassa behov. Ved kok kjøl må ein ha gode rutinar på å bestilla spesialkost. Dette er vanlegvis ikkje eit problem fordi tilstanden hos brukaren/ pasienten varierar lite frå dag til dag. Kok-server Samanlikna med kok-kjøl sjå ressursoversikt s.7 og 8 All produksjon av middag må ha kokkefagleg kompetanse. Når ein skal koka mat kvar dag, må ein ha rett kompetanse kvar dag. Det er ikkje lett å skaffa kokkefagleg kompetanse til deltidsarbeid (spesielt til helgearbeid) og sjukdom og anna tilfeldig fråvær. I periodar kan vi risikera å drifta uforsvarleg dersom vi ikkje greier å skaffa rett kompetanse. Personalet opplever det lettare å bestilla ønskekost eller spesialkost på produksjonskjøkkenet for dei som treng det. Det er nært og avdelingspersonalet kan gå direkte til produksjonskjøkkenet og få maten med seg. På den andre sida kan det bli forstyrrande for dei som skal produsera maten med avbrot i produksjonen og uønskt aktivitet i produksjonslokala. *HACCP står for: «Hazard Ananysis Critical Control Point» (Kleiveland, 2006). HA står for Hazard Ananysis eller fareanalyse, den går ut på at alle ledd i produksjonskjeda blir vurdert for å finna ut kva som kan gå galt i dei ulike ledda (Kleiveland, 2006). Ein slik fare kan være vekst av patogene mikroorganismer som kan veksa i maten og gje sjukdom. Den andre delen CCP, står for Critical Control Point, på norsk: Kritisk kontrollpunkt. Det er dei punkta i produksjonskjeda der skade kan skje (Kleiveland, 2006). * Ein treng 1 varmevogn til kvar avdeling. Vi vil då ha behov for 16 ( Husnestunet, Rosendalstunet og Halsnøytunet) Vi treng og areal for reinhald/oppbevaring av vognene. Dette kjem i tillegg på Husnestunet og Halsnøytunet, men det er ikkje rekna på kostnadar til dette enno. Dersom ein har same kvalitet på råvarene, og at kravet til forskrifta blir haldt og at nokre rutinar blir justerte er det ingen dokumenterte forskjellar i matkvaliteten ved kok server metoden og kok- kjøl metoden med omsyn til næringsinnhald og smak. Alle avdelingar i Kvinnherad har eit avdelingskjøkken knytt til seg. Her er det tilgang til tørrmat og litt meir. (egg, mjølk. Mjøl, fløyte, frukt, yoghurt, kjeks m.m.) Fordi det er viktig å kunna møta pasientar med dårleg matlyst med noko ekstra. Fleire har eit komplisert sjukdomsbilete med mange diagnosar og tilstandar som ein må ta omsyn til i behandling og oppfølging. Mange greier ikkje å ete store måltid og har behov for mange mindre måltid gjennom dagen. Det får dei frå dette kjøkkenet med hjelp frå personalet på avdelinga. Alle pasientane/ brukarane blir vektkontrollert minst ein gang per månad så det skal vera enklare å fylje med på t.d. underernæring. Kompetansen både hos dei som produserar maten og kompetansen hos dei som gjer klar maten har mykje å seia for kvaliteten på produktet som blir servert. Litt om noverande situasjon i Kvinnherad Ølve alderspensjonat produserar etter tradisjonell metode Kok-server. All anna middag blir laga ved Husnestunet. Produksjonsmetoden er kok kjøl. (- Menyforslag for årstidene er lagt ved som døme) Middagsmaten blir køyrd til Rosendalstunet, Varaldsøy sjukeheim og Halsnøytunet to gonger per veke. Middagen blir køyrd i spesialtilpassa bil i eigne isolerte kassar. Den blir oppbevart i eigne kjøleskap på dei ulike sjukeheimane med ein temperatur ca 2 grader. side 4 Kvinnherad kommune

75 Pakninga med mat blir deretter lagt inn i ein konveksjonsomn med brukarrettleiing for temperatur og tid. Deretter blir maten lagt på fat og i skåler rykande frisk og med middagslukt. Det er viktig at serveringsfata ser innbydande ut, når dei blir sett på bordet. Tilsette er opptatt av at syn, lukt og konsistens (kvalitet) svarar til forventningane. Det er stor fleksibilitet i kok-kjøl metoden. Kvar avdeling kan tilpassa middagen etter kor tid dei er ferdige med dei ulike oppgåvene. Det er viktig at det blir nokre timar mellom måltida slik at dei eldre får tid til å bli svoltne og har lyst på mat når neste måltid blir servert. Dette førebyggjer god ernæring. Turnusen er tilpassa rutinane i avdelinga i stor grad. Det er ikkje lengre slik at alle som skal på tidlegvakt kjem klokka Vi har ulike ordningar der tilsette vanlegvis kjem mellom og på dagtid, mellom og på kveldstid og frå kl på natt. Middagen blir i dag servert seinare slik ordføraren (og nokre brukarar) har ytra ynskje om. Institusjonen må då syte for å ha nok tilsette som kan hjelpa brukaren i måltidet på det aktuelle tidspunktet. Institusjonen må då endra turnusane sine. Det må og gjerast for kjøkkenpersonalet dersom ein skal ha produksjon på kvar institusjon etter kok server metoden, fordi middagen kan ikkje oppbevarast lengre enn 2 timar i varmevogn. Jo lengre middagen blir oppbevart i varmevogn jo meir varmebehandla blir den og det kan gå ut over konsistensen til maten. Metode og historie Kommunestyre drøfta i april 2001 at ulike sider ved kjøkkendrifta ved dei kommunale institusjonane skulle vurderast. Vedtaket sa at det skulle gjerast ei nærare vurdering av kjøkkendrifta basert på anten å levera maten til institusjonane frå eit storkjøkken eller konkurranseutsetjing der eksterne leverandørar kunne levere tilbod. Resultatet skulle bli vurdert opp mot kostnaden med å vidareføra tradisjonell kjøkkendrift. I 2002 blei det laga ein kjøkkenplan der ein vurderte kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune. Denne planen gjekk inn på ulike felt som produksjonsmetodar, samarbeid om drift, vaktordningar, transport, råvareforbruk og investeringar. Rapporten konkluderte med at dersom ein haldt fram etter den tradisjonelle metoden (kok-server 7 dagar per veke) ville dette ha ein kostnad på totalt 17 årsverk i tillegg til andre driftskostnadar og rehabilitering av eksisterande kjøkken. Rehabiliteringa ville truleg overstige eit nytt sentralkjøkken. Rapporten føreslo at Kvinnherad burde slå seg saman med andre kommunar og at dersom ein skilde ut drifta som eit eige selskap kunne dei kommunale utgiftene gå ned. Arbeidsgruppa ville derimot at matproduksjonen burde leggjast til eigen kommune, noko det også resulterte i seinare. I mars 2003 blei det bestemt at utreiinga skulle vidareførast til fase 2. Ein skulle no sjå på kva anbefalingane i fase 1. Denne rapporten konkluderte med at kok-kjøl metoden var vellykka i andre kommunar og at metoden var å tilrå. I Kvinnherad tok vi først bort helgebemanninga og produserte kok server 5 dagar per veke. Etter nokre år gjekk vi over til kok kjøl 7 dagar per veke. Kjøkkenet på Husnestunet produserte då kok- kjøl for Rosendalstunet, Varaldsøy og Husnes. Halsnøytunet vart lagt ut på anbod og Dill AS fekk dette anbodet i 2009 og fram til Dill as har kok-server 5 dagar i veka og kok kjøl i helga. Dei leverar no til heimebuande på Halsnøy og til nokre på Husnes etter at kontrakten gjekk ut. Det vart lyst ut eit anbod på produksjon av middag til Kvinnherad kommune i 2013 fordi ein skulle gå ned på driftskostnadar. Helse Bergen hospitaldrift fekk anbodet, og leverte middag fram til 1 desember 2016 for heile kommunen. Frå denne dato har kommunen igjen overtatt Kvinnherad kommune side 5

76 middagsproduksjonen for alle institusjonane. Middagen blir no produsert på Husnestunet sitt storkjøkken. Vedlagt ligg dei to rapportane som vart utarbeida av Forpleiningskompetanse i Bergen. Desse er lagt ved fordi dei faglege argumentasjonane er framleis like aktuelle. I vedlegg 1 er det sett opp ein tabell som viser kor mange tilsette ein har behov for og råvarekostnadar ved kok server metoden. Utrekningane tok utgangspunkt i 80 porsjonar middagsmat per dag og utdeling av all mat frå «hovudkjøkkenet» på kvar institusjon. Dette var den gamle tradisjonelle måten å gjera det på. All mat vart laga til på hovudkjøkkenet for deretter å bli bringa til avdelingane. Denne utrekninga viste at Kvinnherad brukte totalt 17 årsverk i matproduksjonen. I dag gjer vi det litt annleis. Personalet på avdelingane er framleis til stades i måltidet. Ein brukar tid på å sitje saman med brukarane for at det skal bli ein god atmosfære rundt måltida. Brukaren får no hjelp til å smørje maten sin og nokre gonger hjelp til å eta den. No brukar kommunen 3,6 årsverk til middagsproduksjonen på Husnestunet. Dei produserer 1330 porsjonar per veke etter kok-kjøl metoden. I tillegg har dei 1 årsverk knytt til kantina som er sjølvfinansiert og er ein «bufferressurs» for matproduksjonen. Kvinnherad kommune brukar om lag 120 kr til mat per pasient per dag. Denne summen er inkludert råvarer og personalkostnadar til middagsproduksjonen på Husnes. Dersom vi skal samanlikna dette med prisjustert kostnad (sjå vedlagt rapport) ville den lagt på 161,58 kr i dag etter gamal modell. Dette betyr at meirforbruket vil gå opp i underkant av 3 millionar ved overgang til kok-server modell. Då er ikkje kostnadane til hus, straum, utstyr tatt med. Det er ulikt arealbehov og utstyr alt etter som løysninga er tilrettelagt for hovudproduksjonsmetoden kok-server eller kok-kjøl. Vi skal utreie produksjon ved kvar institusjon etter kok server metoden, men tek utgangspunkt i kok-server 5 dagar per veke og kok-kjøl laurdag og søndag. Dersom vi skulle hatt kok -server laurdag og søndag vil det krevja 3,3 årsverk meir fordelt på ca 12 små (%) stillingar med kokkekompetanse i berre helgearbeid, enn om vi skulle hatt kok server alle dagane i veka. Dette er urealistisk fordi vi vil ikkje fått rekruttert så mange små fagstillingar til helgearbeid. (Vi gjer og merksam på at dersom ein innfører helgearbeid for kokkestillingane, vil alle gå frå 37,5 timars arbeidsveke til 35,5 timars veke i tråd med hovudtariffavtalen 4.2.2) Kompetanse i kokkefaget Kok server metoden krev god kokkefagleg kompetanse alle dagar der det blir produsert middag. Det blir og produsert spesialkost som t.d. feit fattig, diabetes, saltfattig, glutenfri, laktose intoleranse m.m. dagleg. Dette er avhengig av god fagkompetanse. Produksjonskjøkkenet på Husnes melder om at det kan til tider vera vanskeleg å få tak i fagkompetent personell ved sjukdom og anna fråvær. Grunnlagsdata for pris Utrekningane for nytt bygg i Rosendal baset på erfaringstal for bygging av denne type bygg, og henta frå Norsk prisbok. Prisane er altså høgst usikre. Det vil krevja ein detaljutgreing dersom rådmannen skal svara meir nøyaktig. Denne kostnaden meinar rådmannen bør venta til avgjersla om produksjon av middag skal skje på kvar institusjon. Halsnøytunet har per i dag produksjonskjøkken for Kok server metoden. Her vil ein ikkje investera i anna utstyr enn 4 stk. varmevogner a` kr. (for at maten skal halda seg varm nok fram til serveringstidspunktet i avdelinga) side 6 Kvinnherad kommune

77 Ved Husnestunet er det behov for 3 +2 årsverk for produksjon for kok-server 5 dagar per veke og kok- kjøl 2 dagar per veke (for heile kommunen), utført ved Husnestunet. Dette kjøkkenpersonalet vil då ha ansvar for tørrmatbestilling til Husnestunet. Husnestunet vil ha behov for å investera i endringar i produksjonslina (dvs. flytte nokre benkar) for kok- server produksjonen og 6 varmevogner a` kr. Det nye Rosendalstunet er ikkje førebudd for produksjonskjøkken. (her er det 6 avdelingskjøkken ved dei ulike avdelingane som er planlagt for kok-kjøl metoden) Nytt kjøkkenbygg ved Rosendalstunet Dersom ein byggjer nytt produksjonskjøkken må dette gjerast ved nordsida av det nye Rosendalstunet i eit eige bygg. Det er ikkje plass inni det nye bygget til eit produksjonskjøkken. Det vil då vera behov for 110 m2 kjøkken, (inkludert lager, kjøl og frys), pluss garderobe på 20m2 og eit kontor/ pauserom på 15m2 pluss gangareal (ca 20 m2) Det vil og vera behov for ein lagringsplass for varmevogner på ca 10 m2. (og investering i 6 varmevogner.) Rådmannen vil gjera merksam på at det er ulike oppfatningar av kor stort eit slikt kjøkken bør vera blant fagfolka. Nokre meinar at sjølve kjøkken delen bør vera mellom 150 og 200 m2 for den produksjonsmengda som er varsla. Utrekninga under er på minimumsmålet. kvadratmeter prisen i dag ligg på kr. per m2 Dette vil gje ein investeringskostnad på mellom kr og kr i nytt bygg på 110 m2 produksjonskjøkken pluss 65 m2 til andre naudsynte rom. (- garderobe, kontor, gang, lager) Deretter kjem utstyrskostnad på eit heilt nytt kjøkken på ca 1.5 million. Samanlagt vil investeringa då liggje mellom 8,5 mill. og 9,6 mill. kroner. Vanlegvis vil utstyret halde i år før ein må skifta det ut. Det betyr at eit kjøkken med total utstyrsverdi på ca. 1,5 million, må setje av ca kroner per kjøkken per år i utskifting av utstyr. (Gjeld begge produksjonsmetodane) I tillegg vil det bli naudsynt med 3 årsverk for drift av kjøkkenet og kantina. (kantineressursen er ein «bufferressurs» som kan ha eit innteningspotensiale slik som ved Husnestunet) Ressursoversikt Lys farge markerar kok server metoden med middagsproduksjon på kvar institusjon Blå farge markerar kok-kjøl metoden som vi har i dag Stad Personalbehov Utstyrsbehov/ Kok- server Kok- kjøl Husnestunet (Som no kok-kjøl alle dagar til heile kommunen) Husnestunet (kok-server 5 dagar per veke til Husnestunet og kok-kjøl 2 dagar per veke til heile kommunen) Halsnøytunet Rosendalstunet 4,6 stillingar(inkludert kantine personalet) 5 stillingar (inkludert kantine) 3 stillingar (inkludert kantine) 3 stilling (inkludert kantine) ny investering Årleg driftsutgift på utskifting av utstyr kr. Noko ombygging for ny produksjonsline. (Ca kr) Årleg driftsutgift på skifte av utstyr kr. Årleg driftsutgift på utskifting av utstyr kr Nytt kjøkkenbygg: mellom 8,5 og 9,6 mill kr. Årleg driftsutgift på utskifting av utstyr kr 375 porsjonar Kok server per veke 5 dagar 175 porsjonar per veke 400 porsjonar per veke 1330 porsjonar per veke til heile kommunen 380 porsjonar kok kjøl per helg for heile kommunen Blir forsynt av Husnestunet for helga (70 porsjonar) Blir forsynt av Husnestunet for helga (160 porsjonar) Kvinnherad kommune side 7

78 Stad Personalbehov Utstyrsbehov/ ny investering Ølve Ca 1,5 stilling Alderspensjonat Totalt Totalt vil det krevja mellom 12 og 13 årsverk for å produsera etter Kok-server metode 5 dagar per veke og kok-kjøl i helga. Årleg driftsutgift på utskifting av utstyr kr Kok- server 175 porsjonar per veke (inkludert helg) * Kok- kjøl Dersom Husnestunet produserar all mat etter kokkjøl metoden vil det vera slik som i dag 4,6 årsverk. Pluss Ølve Ald.pen. blir det totalt: 6,1 stilling. *Ølve alderspensjonat har to kokkar med fagutdanning og ein assistent. Den eine stillinga er 100 % og her er det ein kokkefagleg som arbeidar 3 kvar helg. Dei to andre helgestillingane er det ein kokk og ein assistent som innehar. (kjøkkenrapporten frå 2002 viste at Ølve hadde 2,3 årsverk, så her er det tatt ned noko) Utrekningane over er gjort i samråd med einingsleiar for matforsyning. Dei 3 x 2 årsverka på Halsnøytunet og Rosendalstunet inkluderar kantinedrift, og reinhald på hovudkjøkken. Samandrag Ved å gå over til å produsera middag på kvar institusjon, etter kok server metoden 5 dagar per veke, vil det krevja investeringar og auka driftsutgifter. Investeringsbehov: Nytt bygg Rosendalstunet inkludert nytt utstyr Varmevogner 1 stk per avdeling a kr x16 Mindre ombygging Husnestunet Samanlagt investering Driftsbehov: Personal behov utover dagens behov ca 6,4 årsverk Lønskostnadar 2016 nivå: (inkludert løn til køyring 1 gang per veke) Ein må setje av til utskifting av utstyr m.m. a kr per kjøkken (x 4) Straumforbruk på eit kjøkken er betydeleg meir enn normalforbruket. Dette har vi ikkje funne kroneverdi på og kjem i tillegg til summen under. Rente og avdrag på nytt bygg Ca kr kr kr Ca kr Kr kr? kr (20 år fastlån, dette går ned med ca pr.år) side 8 Utkøyring av helgemiddag 1 dag per veke, (4 timar arb. tid inkludert i Husnestunet sin personalressurs) Samanlagt årlege meirkostnadar for driftsutgifter med kok- server metode på kvar institusjon og kok -kjøl for helga. (Varaldsøy ikkje tatt med i utreiinga) Kvinnherad kommune kr (Utrekna etter statens km takst) kr

79 Kostnaden til råvare er ikkje tatt med fordi vi reknar med at den er lik no. Vurdering Kok kjøl metoden er å føretrekkja. Svært mange restaurantar, større hotellkjøken og institusjonar nyttar i dag denne metoden, og det er ein vel utprøvt og anerkjent matlagingsmetode. Det er på folkemunne kalla for oppatt varma mat, men det er det ikkje i denne forstand. Ein må hugsa på at produksjonsmetoden er spesiell i høve til kok server metoden. Kok kjøl metoden er lettare å planleggja og er meir effektiv i ressursforbruk. Ved berre eit produksjonslokal blir det mindre forbruk av straum, utstyr, og mange årsverk mindre. Kommunen meinar det er viktig med fagkompetanse. Denne kompetansen er vanskeleg å få tak i med omsyn til sjukdom og anna fråvær. Ved å produsera mat på 3 plassar i staden for ein, vil ein bli meir sårbar ved tilfeldig fråvær. Det vil gå mykje administrasjonstid til å skaffa folk med rett kompetanse. Rett kompetanse er svært viktig i denne produksjonen. Rådmannen har valt å sjå bort frå kok-server i helgane fordi dette blir så ressurskrevjande at det ikkje er realistisk. Det vil krevja ytterligare 5 årsverk (fordelt på mange små stillingar) totalt, og ytterlegare 2,5 millionar kroner i auke i lønnskostnadar, og umulig å rekruttera fagkompetent personale til så små stillingar. Kvalitativt må kok-kjøl middag produserast på eit produksjonskjøkken som er laga for kok kjøl. Det er altså ikkje godt nok at eit kok-server kjøkken produserar helgematen, kjøler denne ned, og varmar den oppatt i helga, på same måte som kok-server metoden. -Då vil ein få «oppattvarma» mat i ordet sin rette forstand. Rådmannen meinar det er viktig med stor fleksibilitet i tidspunkt for middagsservering. Ordføraren har vore ute i avisene og sagt at han ønska at middagen vart servert seinare på dagen. Ved kokkjøl metoden kan kvar avdeling tilpassa middagen etter det som passar best i høve rutinane. Serveringstidspunk for middag kan skje kva tid som helst. Dette kan til ein viss grad la seg gjera etter kok servermetoden når ein investerer i varmevogner. Men ein må hugsa på at maten ikkje kan haldast varm utover to timar etter den er ferdig kokt, fordi då taper den både vitaminer og næring (oksidering) og konsistens. Dette risikerer ein ikkje med kok kjøl metoden. Matlukt i gangane frå produksjonen vil ein ikkje få uansett kva metode ein vel. Kjøkkenet på Husnestunet ligg i kjellaren og har ikkje direkte tilkomst til alle avdelingane. Rosendalstunet må få nytt bygg for å produsera mat i, og på Halsnøytunet ligg kjøkkenet under avdelingane slik at her kan ein kanskje få noko matlukt. Matlukt får ein i dag når maten blir lagt på fat,- rykande varm rett før servering uavhengig av produksjonsmetode. Arbeidstidsplanlegging er eit område der ein i stor grad kan styra ressursar inn der ein har bruk for dei. I dag går alle kokkane 5 dagars veke med 37,5 arbeidstimar. Dersom ein skal gå over til produksjon 7 dagar per veke vil det bety at kvart årsverk går 2 timar mindre per veke. Ein taper då over 100 timar per år per stilling. Dette er styrt av hovudtariff avtalen. Dette meiner rådmannen er unødig bruk av ressursar. Pleie og omsorg skal redusera drifta. Rådmannen vil ikkje rå til å endra ein produksjonsmetode som krev vel 4,1 millionar kroner i auka driftsutgifter for kok server 5 dagar per veke. (eller vel 6,6 millionar kroner for kok server 7 dagar per veke) Rådmannen meinar det er viktig å bruka ressursane slik at vi få mest mogeleg teneste ut av kvar krone. At brukarane får hjelp til å få maten i seg, er viktigare enn kor den blir laga, så lenge kvaliteten er god. Kvinnherad kommune side 9

80 Litteratur: Church, I. J., & Parsons, A. L. (2000). The sensory quality of chicken and potato products prepared using cook chill and sous vide methods. International Journal of Food Science & Technology, 35(2), Rodgers, S. (2006). Deriving Strategic Advantages from Extended Shelf-Life Foods in the Hospitality Sector. Journal of Culinary Science & Technology, 5(2/3), Skjegstad, G. (2004). Kok-kjøl og sous vide: produksjonsmetoder i storkjøkken (Vol. nr 7/2004). Lillestrøm: Høgskolen. Økonomisk konsekvens: Går fram av saksutgreiinga Vedlegg: Kjøkkenrapport frå 2002 Kjøkkenrapport del 2 Menyforslag kok- kjøl frå Husnestunet side 10 Kvinnherad kommune

81 Rosendalsona NOTAT Til: Erling Erstad Frå: Dato: Dok.nr: Leif K. Kongestøl / VURDERING AV KJØKKENDRIFTA I KVINNHERAD KOMMUNE Oversender papporten til gjennomsyn. Dersom det er tin som bør klargjerast betre så sei frå om dette. Slik at vi kan få det så klart som mogeleg fram til politisk handsaming. Kopi til:

82 2 ORGANISERING AV KJØKKENDRIFTA I KVINNHERAD KOMMUNE RAPPORT FEBR Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

83 3 INNHALD: 1 INNLEIING BAKGRUNN FOR ARBEIDSGRUPPA MANDAT ORGANISERING AV ARBEIDET, SYNFARINGAR, KURS KORTGJENNOMGANG AV EKSISTERANDE KJØKKENDRIFT I KVINNHERAD KOMMUNE,. BEREKNING AV PRODUKSJONSKOSTNAD OG VOLUM BEGREPSAVKLARING DAGENS KJØKKENDRIFT BEREKNING AV MÅLTIDS- OG PRODUKSJONSVOLUM KOSTNADER OG PRODUKTIVITET MAT TIL HEIMEBUANDE DISTRUBUSJONSKOSTNADER OPPSUMMERING AV KOSTNADER OG PRODUKSJON GENERELT OM TILHØVE SOM PÅVERKAR KOSTNADSBILETE VED KJØKKENDRIFT INVISTERINGSPROBLEMATIKK, - UTSTYR/PLANLØYSING VAKTORDNINGAR RÅVAREFORBRUK VURDERING AV NOVERANDE TILHØVE VURDERING AV UTSTYR/TEKNISKE TILHØVE OG KJØKKENAVD VURDERING AV PRODUKTIVITET VURDERING AV RÅVAREKOSTNADER LØNNSKOSTNADER MAT TIL HEIMEBUANDE FRAMTIDIGE BEHOV BETYDNINGEN FOR NÆRINGSRIK MAT OG KVEN BØR MOTTA EIT KOMMUNALT TILBOD FRAMTIDIG PRODUKSJONSBEHOV(MÅLTIDSVOLUM) UT FRÅ FRAMTIDIG INSTITUSJONSSTRUKTUR OG FRAMSKRIVING AV TALET PÅ ELDRE KVA INSTITUSONSSTRUKTUREN HAR Å SEIA FOR RESSURSBRUK OG PRODUKSJON BEREKNING AV FRAMTIDIG MÅLTIDSVOLUM...15 Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

84 4 6 UTVIKLINGSTREKK DRØFTING AV GRUNNLEGGANDE PRINSIPP I OPPGÅVEFORDELING I HØVE TIL FRAMTIDIG PRODUKSJON SENTRALISERING AV FUNKSJONAR LITT OM PRODUKSJONEN VED SENTRAL KJØKKEN DRIFT GJENNOMGÅANDE KOSTNADER VED OMLEGGING TIL SENTRALKJØKKEN TRANSPORT FRÅ SENTRALKJØKKEN TIL MOTTAKAR UTKØYRING TIL HEIMEBUANDE PERSONALTRONG I SENTRALKJØKKEN INVESTERINGAR DERSOM NOVERANDE ORGANISERING SKAL VIDAREFØRAST SAMARBEID OM PRODUKSJON AV MAT VED VALEN SJUKHUS INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMARBEID MED LEVRANDØRAR OPPSUMMERING KONKLUSJON...21 Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

85 5 1 Innleiing bakgrunn for arbeidsgruppa. I samband med at kommunestyret vedtok utbygginga av Husnes sjukeheim på møte drøfta ein og ulike sider ved kjøkkendrifta ved dei kommunale institusjonane i kommunen. Det vart mellom anna vedteke: Innan skal det verte gjort ei nærare vurdering av kjøkkendrifta i kommunen basert på anten å levere maten til institusjonane frå eit storkjøkken eller konkurranseutsetjing der og eksterne leverandørar kan levere tilbod. Resultatet skal verte vurdert opp mot kostnaden med å vidareføre noverande kjøkkendrift. Kommunestyret vil på bakgrunn av konklusjonane ta endeleg stilling til om ein skal innreie nytt kjøkken På bakgrunn av dette vedtaket vart innreiing av nytt kjøkken førebels teke ut av utbyggingsprosjektet. Dette vedtaket har dels bakgrunn i kostnaden med utbyggingsprosjektet som har vorte høgare enn føreset, dels at kommunestyret føreset auka effektivisering og bruk av konkurranseutsetting og dels at kommunen har motteke tilbod frå Valen sjukehus om kjøp av kjøkkenproduksjon. Kommunestyret har ved i alle høve to andre samanhengar drøfta sider ved kjøkkenproduksjonen dei siste åra: kjøkkensamarbeid mellom Valen sjukehus og Kvinnherad kommune rapport om organisering av kjøkkendrifta i Hordaland fylkeskommune Den første behandlinga skjedde etter eit utgreiingsarbeid der ein vurderte både samarbeid mellom Kvinnherad kommune og Valen sjukehus og effektivisering av den kommunale kjøkkenproduksjonen. I det siste vart det mellom anna vurdert å etablere eit produksjonskjøkken som skulle dekke fleire institusjonar i kommunen. Ved behandlinga i kommunestyret vart det vedteke: Kommunestyret sluttar seg til utgreiinga om kjøkkensamarbeid mellom Valen sjukehus og kommunen, men avgrensa samarbeidet til Husnes-sona. Kommunestyret vil gå inn for å lokalisere felleskjøkken til utbygging ved Husnes sjukeheim dersom ein går inn på samarbeidsavtale. Kommunestyret gjev administrasjonen fullmakt til å forhandle fram ein avtale med Valen sjukehus med sikte på vesentleg større gevinst. Avtalen skal leggjast fram for hovudutval og formannskap til godkjenning. Forhandlingane med Valen sjukehus må koma i gang straks og ikkje senka saka utbygging av Husnes Sjukeheim. Dette vedtaket bygde på at det skulle vere produksjonskjøkken ved alle kommunale institusjonar i kommunen. Valen var ikkje interessert i å gå vidare i samarbeidet ut frå dei føresetnadene som vart lagt til grunn av kommunestyret. Det har difor ikkje vore arbeidd vidare med saka. Utgangspunkt for drøfting av problemstillingar kring kjøkkenproduksjon på møte var at Hordaland fylkeskommune hadde sett ned eit utval som skulle vurdere organiseringa av Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

86 kjøkkendrifta ved dei fylkeskommunale institusjonane. Innstillinga bygde på at det skulle vere tre institusjonskjøkken i fylket i framtida: eit i Sunnhordland eit i Nordhordland Haukeland sykehus som skulle dekke Bergen og Midthordland 6 Ved behandlinga vart det vedteke: Kommunestyret tek Rapport om organiseringa av kjøkkendrifta i Hordaland fylkeskommune til orientering. Kvinnherad kommune har tidlegare sagt seg viljug til å gå inn i samarbeid om produksjon av mat med Valen sjukehus. Kvinnherad kommunestyre ser det slik an at den avtalen om middagsproduksjon som Valen sjukehus / Hordaland fylkeskommune og Kvinnherad kommune kjem fram til også bør kunna leggjast til rette for dei andre institusjonane i Kvinnherad kommune. Kommunestyret stadfesta ved denne behandlinga at ein framleis er viljug til å drøfte samarbeid med Valen sjukehus om kjøkkenproduksjon. Det vart samstundes gitt opning for etablering av eit produksjonskjøkken som skulle levere mat til dei andre kjøkkena. Grunna planane om statleg overtaking av sjukehusa vart arbeidet med kjøkkenorganiseringa stansa opp i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen tok saka opp att i vinter, medan komiteen i fylkestinget no har bedt om at saka vert stoppa til vilkåra kring statleg overtaking av sjukehusa er avklåra. Kjøkkenet ved Valen sjukehus har det siste året vore gjennom omfemnande rehabilitering. Dette er bakgrunn for at Valen sjukehus no har vendt seg til kommunen med tilbod om kjøp av matproduksjon. Vi har gitt Valen sjukehus melding om at tilbodet vil verte nærare vurdert, men at vi ser monaleg uvisse til tilbodet grunna statleg overtaking av sjukehusa frå årsskiftet. Vi ser det og som lite aktuelt å avgrense evt. eksternt kjøp til Husnes sjukeheim. Til slutt ser vi det som lite aktuelt å gjere kjøp i den storleik som her er aktuelt utan konkurranse frå andre aktørar. Dei krav som vert sett og det dokumenterte produksjonsvolumet vil kunne danne basis for utlysing av matproduksjon på eksternt anbod. Valen sjukehus vil i slikt høve verte vurdert på line med anna ekstern leverandør. Det vil i prosessen skje ei avklåring om utlysing skal skje før/etter at ein politisk har drøfta aktuell omorganisering av kjøkkenproduksjonen. Tidspunkt for slik konkurranseeksponering vil måtte skje i forståing med politisk leiing. 1.1 Mandat Utgreiinga skal gje oversyn over noverande kjøkkenproduksjon i Kvinnherad både med omsyn til organisering, bemanning, storleik på produksjon og kostnader vurdere omlegging av kjøkkendrifta med sikte på å redusere kostnader i dette må ein vurdere både endringar som kan verte gjort i den einskilde sone og endringar som føreset at vi får eit eller fleire produksjonskjøkken i kommunen innsparingar i driftskostnader som følgje av tiltaka må verte dokumentert i den mon endringar føreset auka kostnader, t.d. til bygningsmessige endringar eller utskifting av utstyr må slike kostnader verte vurdert vurdere krav til kjøkkenproduksjonen t.d. når det gjeld kvalitetskrav, meny, dietter etc vurdere i kva grad eksterne leverandørar kan levere mat innan dei krav som er sett Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

87 7 1.2 Organisering av arbeidet, synfaringar, kurs. For å sikre framdriften i arbeidet vil vurderinga skje ved hjelp av prosjektorganisering. I denne vil både kjøkkenpersonale, leiing, avdeling og tillitsvalde verte representert. Grunnlagsmateriale med omsyn til data over noverande kjøkkenproduksjon vil måtte verte utarbeidd i den einskilde sona. 2 Kortgjennomgang av eksisterande kjøkkendrift i kvinnherad kommune,. Berekning av produksjonskostnad og volum. Her tar vi for oss drifta ved kvart enkelt kjøkken. Tal på måltider som vert produsert og kva kostnad dette har. 2.1 Begrepsavklaring Avdelingskjøken: Kjøken knytt til 8 til 10 brukarar Leveransevolum måltidsvolum: Talet på måltider som eit institusjonskjøken leverer i form av råvarer eller ferdig tillaga måltider til institusjon/heimebuande. Produksjonsvolum: Talet på måltider som eit kjøkken produserar heilt eller delvis ferdig. Dagsporsjon: Det ein brukar et pr. døgn. Som regel er dette fire måltid. ( frukost, middag, kaffe, kvelds). Den prosentvise samansetningen av ein dagsporsjon viser korleis råvare- og lønnskostnadane fordeler seg på desse måltida. Ein svensk utredning(spri) for få år tilbake, som og er akseptert i norske kjøkkenmiljø syner at Frukost representerer 25% middag 40% kvelds 35% 2.2 Dagens kjøkkendrift Vi har i dag ei god drift av kjøkkena i Kvinnherad. Kostnaden varierar avdi storleiken på kjøkkena varierar ein god del. Samarbeidet med kjøkkensjefane har vore godt og konstruktivt i den prosessen vi har hatt. Kjøkkena er ulike i storleik og vert dreve forskjellig i høve arbeidstid, oppgåver m.m.. Rosendalstunet har t.d. avdkjøken på alle sine 5 avdelingar og mottek tørrvarer frå hovedkjøkkenet to gonger i veka. Dei andre kjøkena gjer alt arbeidet med smørjing sjølv. På Husnes smør skjerma eining maten sjølv. Halsnøy har kjøkenet i same høgda som avdelingane og serverar direkte ut i stova. Det same gjeld Varaldsøy og Ølve. 2.3 Berekning av måltids- og produksjonsvolum Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

88 8 I tabellane under er det gjort ei samanstilling over lønn-og råvarekostnader, tal årsverk, tal måltider og dagsporsjonar i I kjøkken der tørrmat vert levert ut i avdeling representerar tørrmåltida 5% av personalforbruket. På Rosendalstunet der ein har gått over til tørrmat på avdeling,har ein kompansert deler av meirarbeidet med frukostvertar og kantinehjelp. Frukost utgjer 25% og kveldsmaten 35% dersom kjøkkenet førebur og smør til alle måltida. Dette må ein ta omsyn til når ein fastset det volumet som kvart kjøken produserar når vi vidare skal sjå på produktivitet. 2.4 Kostnader og produktivitet. I Norge reknar ein at lønns og råvarekostnader er ca. 90% av driftskostnaden for eit kjøkken. Resten er energi, vedlikehald og forbruksvarer. Investerings- og avskrivningskostnader på bygg og utstyr er då halde utanfor. I 2001 vart det i kommunen brukt til saman 17 årsverk, kostnadane pr. årsverk er rekna i snitt til totalt til kr , alle kostnader er då rekna med, også ferieinnleige og alle tillegg. (Gjennomsnitts lønnskostnader er utrekna avdi det var for stor sprik på det sonene oppga som sine kostnader). Dersom vi går ut frå over nemde tal har kommunen ein kostnad på tilsaman; Lønnskostnader kr Råvarekostnader kr * Til saman kr Utgifter til straum og vedlikehald er ikkje teke med. Når vi går inn og ser på det totale matbudsjettet for sonene er dette på Det er altså ein sum på kr som blir brukt i høve til bustader og bufellesskap som ikkje er med i våre berekningar. Ressursar knytt til kantinedrift, omlegging til frukostvertar m.m. er heller ikkje teke med. Tabell 1: Fordeling av løns og råvarekostnader på dei enkelte måltida. Halsnøy Måltid Tal målt./år Tal dagp./år % av dagp.råvar er Råvarekostnad kr./år Lønnskostnad kr/år Lønns-/råvarekostn. pr. mål/dag Råvarer Lønn Sum Frukost Middag Kvelds SUM Utrekninga gjort med bakgrunn i: 35 middagar/dag, 25 frukost/kvelds/dag Årsverk: 3,05st. - 7 tilsette Kj.personalet serverer og hjelper til kvart kveldsmåltid. Frukostvert kvar onsdag (8t/v 22,5% st.) Har ikkje utkøyring til heimebuande avdi ein ikkje har slikt utstyr. Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

89 9 Arbeidstid: Dagvakt: Kveld: Lør./søn. Dagvakt: Inntekt: Tabell 1: Fordeling av løns og råvarekostnader på dei enkelte måltida. Husnes Måltid Tal målt./år Tal dagp./år Råvarekostnad kr./år Lønnskostnad kr/år Lønns-/råvarekostn. pr. mål/dag Råvarer Lønn Sum Frukost Middag Kvelds SUM Utrekninga gjort med bakgrunn i: 80 middagar/dag, 40 frukost/dag 36kvelds/ dag Årsverk: 4.96 st. - 8 tilsette Dekker til frukost i avdeling. Bakar sjølv. Serverer ikkje. Ein del oppvask på avdeling. Arbeidstid: Dagvakt: / Lørd./Søn: Inntekt: ca Tabell 1: Fordeling av løns og råvarekostnader på dei enkelte måltida. Rosendal Måltid Tal målt./år Tal dagp./år Råvarekostnad kr./år Lønnskostnad kr/år Lønns-/råvarekostn. pr. mål/dag Råvarer Lønn Sum Frukost Middag Kvelds SUM Utrekninga gjort med bakgrunn i: 80 middagar/dag og 58/frukost/dag, 55/kvelds/dag Årsverk: 4.3 st. 6 tilsette + lærling Tørrmat, smørring, oppvask på avdelingane Kjøkken smør kveldsmat til ei avdeling, bakar sjølv Arbeidstid: Lørd./Søn Inntekt ca Tabell 1: Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

90 Fordeling av løns og råvarekostnader på dei enkelte måltida. Varaldsøy 10 Måltid Tal målt./år Tal dagp./år Råvarekostnad kr./år Lønnskostnad kr/år Lønns-/råvarekostn. pr. mål/dag Råvarer Lønn Sum Frukost Middag Kvelds SUM Utrekninga gjort med bakgrunn i: 18 middagar/dag og 17 frukost/kvelds/dag. Årsverk: 2.39 st Vakter: Dag: (2) Lør/søn (1) Inntekt ca Tabell 1: Fordeling av løns og råvarekostnader på dei enkelte måltida. Ølve Måltid Tal målt./år Tal dagp./år Råvarekostnad kr./år Lønnskostnad kr/år Lønns-/råvarekostn. pr. mål/dag Råvarer Lønn Sum Frukost Middag Kvelds SUM Utrekninga gjort med bakgrunn i: 15 middagar/dag og 13 frukost/kvelds/dag Årsverk: 2.3 st. - 4 tilsette Vakter: Dag: / (2) Lør./søn 8 15 (1) Inntekt ca I oppsettet under har vi berekna talet på måltider og dagsporsjonar som vart produsert i 2001 for kommunen totalt for bebuarar, dagbrukarar, heimebuande. Bevertning og arrangement er ikkje med. Volumet er utrekna med utgangspunkt i 52 veker, 365 dagar for heildøgnsbebuarar 260 dagar for dagbrukarar frukostar, tilsvarande dagsporsjonar middagar kvelds måltid totalt Gjennomsnittspris for ein dagsporsjon: : blir kr middagsporsjon: : blir kr Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

91 2.5 Mat til heimebuande distrubusjonskostnader 11 I dag er det i hovudsak berre Rosendal og Husnes som produserar mat til heimebuande. Samla volum er her ca måltider pr. år. Dette er eit relativt lite volum i høve til potensialet som nok er nærare middagar kanskje meir. Utlevering av maten i helgene vert gjort av pensjonistar, dette er med på å få ned distribusjonskostnaden ein del. Kostnaden ved meirarbeid med pakking av utkøyrd mat og forpakningsmateriell er ikkje trekt ut spesiellt og er difor med i snittkostnaden for kvar middagsporsjon. 2.6 Oppsummering av kostnader og produksjon Sett i høve til sentral storkjøkkendrift er produksjonen i kommunen relativ liten. (ca. 240 middagar/dag i dag). Eit nytt storkjøkken vil difor innebere ein forholdsvis høg kostnad i høve til produksjonsvolumet. Likevel vert ein frå faghald tilrådd å tenkje sentralisering. Dette avdi eit moderne sentralkjøkken også vil kunne tilby tenester til omliggjande kommunar og institusjonenar. Produksjonen kan difor mangedoblast frå det den er i dag. Det er likevel viktig at vi ser ei evt. ommlegging i høve til noverande kommunal produksjon. Gjennomsnitt dagsporsjonspris i kommunen er pr. i dag kr Av tabellane over ser vi og at gjennomsnitts porsjonspris pr. middag er kr Ut frå desse tala les ein og at kostnaden er høg i Kvinnherad. Moderne kjøken reknar i dag ein dagsporsjonspris på +/- kr. 70, medan kostnad pr. middagsporsjon skal liggja under kr Generelt om tilhøve som påverkar kostnadsbilete ved kjøkkendrift. Det er ein heil del tilhøve som er med på å påverke produktivitet og og økonomi ved kjøkkendrift. I samanhengar der ein eller fleire uheldige faktorar er til stades, kan dette gi store utslag. I dette kapittelet vil vi kort nemne faktorar som påverkar bemanning og råvareforbruk. 3.1 Invisteringsproblematikk, - utstyr/planløysing Det er lite som er gjort med eksisterande kjøkken i Kvinnherad etter at desse var ferdig. Rosendalstunet fekk pussa opp sitt kjøkken då institusjonen vart ombygd. Storleik og utforming sette likevel avgrensingar på kva som kunne gjerast. Totalt sett er det difor gjort lite i høve til kvalitet, regelverk og krav som er gjeldande til rasjonell produksjon, oppbevaring og distribusjon,- den såkalla logestikken. Når eit kjøkken ikkje vert dreve tilstrekkeleg økonomisk, vert det oftare sett fokus på dei tilsette sin arbeidsprestasjon enn mangelen på tilrettelegging og hensiktsmessig utstyr. Dersom naudsynt utstyr er gamalt, nedslete eller manglar heilt, vil dette kreve ekstra personell. Det same gjeld dersom utstyret ikkje er rett dimensjonert i høve til produksjonsmengde. Umoderne utstyr forbrukar og meir råvarer enn nytt. Til dømes reknar ein at ein kombidampar har 10 15% mindre svinn enn eit tradisjonellt steikebord. Plassering og planløysing er dårleg i alle noverande kjøken. Logestikken er for dårleg. Avstandar og plassering krev eigentleg meir personell enn naudsynt. Utstyr som ikkje er rett plassert fører til såkalla kryssforurensing, og bryt med forskrifter som gjeld for slik produksjon i dag. Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

92 12 Når vi vurderer kvart einskildt kjøkken, kjem vi fram til at desse, med justeringar (2-6 mill), vil kunna nyttast i høve til noverande og framtidige behov. På Husnes vil rehabilitering av eksisterande kjøkken kunna dekke behovet etter at utbygginga er ferdig. Ingen av dei eksisterande kjøkkena, eller ei evt. utviding av Husnes vil kunne dekke eit framtidig produksjonsbehov som kommunalt sentralkjøkken. 3.2 Vaktordningar I moderne institusjonskjøkken er produksjonen meir og meir konsentrert frå mandag til fredag mellom kl , og minimal bemanning i helgene. Dette oppnår ein gjennom nye produksjons-, distribusjons- og lagringsmetodar. Dette er tiltak som påverkar kostnadsbiletet. I Kvinnherad har ein i dag ulike vaktordningar på kjøkkena. Alle arbeider helg, på Halsnøy går personalet og kveldsvakter. 3.3 Råvareforbruk I tillegg til at funksjonellt utstyr reduserar råvareforbruket, er det og ei vanleg oppfatning at innkjøpsavtalar, med innkjøp av store parti, er gunstig. Effekten av dette skal likevel ikkje overdrivast då det ofte viser seg at småkundar kan gjera gunstige innkjøp. Innkjøp i store kvanta krev lagerhald og må påreknast rentekostnader i motsetning til innkjøp og produksjon som har eit lite lagerhald. Ein av dei mest effektive tiltaka for å halde nede råvarekostnaden, er nøye kontroll av mengde og kvalitet på det som vert levert. På stader der slik kontroll er sett i system, har ein oppnådd god effekt. 4 Vurdering av noverande tilhøve Å samanlikne dei ulike kjøkkena er ikkje enkelt. Dette avdi arbeidsoppgåvene er til dels ulike, og avdi storleiken er ulik. Dette resulterar sjølvsagt i ulikt kostnadsbilete. Truleg vil desse forskjellane bli mindre dersom ein la til grunn ein meir einsretta måte å administrere måltida på. Det vil i den samanhengen vera viktig å peike på at i ei framtidsretta kjøkkenverksemd ynskjer ein at mest mogeleg av aktiviteten knytt til at måltida skal foregå der brukaren oppheld seg. Dette vil kreve nytenkning og nye rutinar kring det å tilberede mat. Dersom ein legg til grunn kok-kjøl prinsippet for middagsproduksjonen og at alle andre måltider skal førebuast på avdelingskjøkken for å skape mest mogeleg heimeatmosfære rundt måltida, vil dette medføre stukturendringar for den enkelte institusjon. Denne tenkninga må uansett inn i planlegging og bygging på Husne og på Halsnøy 4.1 Vurdering av utstyr/tekniske tilhøve og kjøkkenavd. Ved gjennomgang av dei ulike kjøkkena i kommunen må ein kunna sei at standarden er ulik. Dette er ein konsekvens av til dels dårleg vedlikehald og utbetring/fornying av utstyr. Om dei kjøkkena vi har tilfredsstillar gjeldande forskrifter i samband med produksjon/handtering av næringsmidler som vart innskjerpa frå er noko usikkert. Truleg er det ein del som må utbetrast. Særleg gjeld dette kjøle/frysekapasitet, utforming i høve til eit effektivt reinhald, lagerkapasitet, logestikk, ventilasjon, m.m. Utstyr og plassering av dette er lite tilpassa produksjonsliner og ergonomi. Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

93 Dersom produksjon skal fortsetja i eksisterande kjøkken har gruppa gjort ei grovvurdering av framtidig rehabiliterings/utstyrsbehov. Ein må her; 13 Ta utgangspunkt i eksisterande standard og berekna rehabiliteringsbehov for å dekke krava i Forskrift for næringsmidler og hygiene i tillegg til arbeidstilhøve. Ta omsyn til at moderne reingjeringsmetodar kan nyttast. Ligge inn ei avskrivningstid på 20 år. Ein reknar investering i tradisjonelt storkjøkkenutstyr av god kvalitet. Tekniske instalasjonar omfattar ventilasjon, kjøle- og fryserom, golvbrønnar, rørframlegg og elektriske forbetringar. Bruke erfaringstal frå rehabilitering og nybygg av kjøkken. Desse tala syner at omfattande rehabilitering og nygygg har ein kostnad på mellom kr og /m2, som innkluderar bygningsmasse, tekniske instalasjonar i tillegg til utstyr og innredning. Dersom utstyr og inventar heldt god nok standar vert dette trekt frå i kostnadsoverslaget. Rehabilitering av eksisterande kjøkken (Halsnøy/Husnes), vil etter over nemde standard kreve ei investering på 5 6 mill. Dette må seiast å vera eit nokså grovt overslag og byggjer på over nemde ruteprisar. (Truleg kan det drivast som no nokre år til, men nye standardkrav vil kreve desse kostnadane dersom det skal gjerast ei heilskapleg rehabilitering). I tillegg kjem utbetringar på Rosendalstunet ved ei evt. vidare utgygging her, og på Varaldsøy. Kostnader her er usikre. Ølve alderspensjonat har eit kjøkken som fungerar ut frå det behovet dei har. Sjølv om desse tala er noko usikkert er det retningsgjevande og må vurderast i høve til alternativ utbygging/drift. 4.2 Vurdering av produktivitet Det er som sagt vanskeleg og litt urettvist å samandlikne produktiviteten mellom dei ulike kjøkkena, avdi storleik og utstyr er forskjellig. Det som ei vurdering av produktiviteten seier oss er om det bør vurderast å produsere maten på andre måtar i Kvinnherad. Eller om vi skal halda fram som i dag. Dett er eit val vi må ta. Kjøkkenet på Husnes og i Rosendal kan vurderast opp mot kvarandre, avdi produksjonen her er nokså lik. Det er likevel viktig å vera klar over at det og er vanskeleg å samanlikne eit kjøkken som smør all tørrmat opp mot eit kjøkken der all mat vert smurt på avdelingane. Når ein vurderar produktivitet i eit eiksisterande, ofte ueigna kjøkken, opp mot kva som er mogeleg i eit nytt produksjonskjøkken med godt planlagte løysingar, er ikkje dette eit forsøk på å beskrive arbeidsinnsatsen på to svært ulike arbeidsplassar, men meir ei stadfesting av at den fysiske tilrettelegginge ikkje gjer det mogeleg å prestere betre. Ved gjennomgang av kjøkkena ser ein at ingen av desse har god nok logestikk og optimalt tilrettelagt for flyt i produksjonen. Dersom ein legg til grunn at det i 2001 vart produsert til saman dagsporsjonar av 17 årsverk, gjev dette ein gjennomsnittleg produktivitet på ca dagsp./tilsett/år. Eit godt planlagt, utstyrt og dreve storkjøkken som lagar til alle måltid, og produserar etter kok-kjølprinsippet, vil liggja på mellom og dagsporsjonar/tilsett/år. Ein ligg då til grunn at ny produksjonsteknikk vert utnytta optimalt, mellom anna ved at middag vert produsert to gongar /dag. I dag legg ein om til ei drift på institusjonane der all tørrmat skal handterast i avdelingskjøkken rundt 8 10 brukarar. Dette er gjennomført i Rosendal og vil ved dei to utbuggingane på Husnes og Halsnøy bli gjennomført der. Dette inneber at det berre vert middag og evt. bakverk som skal Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

94 produserast på noverande kjøkken. Sett i eit slikt lys vil dette truleg vera rett å gjennomføre tiltak for å betre betre produktiviteten dersom produksjonen skal halde fram som no Vurdering av råvarekostnader I Kvinnherad bør råvarekostnaden på dei ulike kjøkkena vera nærast like stor. Dette avdi vi har felles innkjøpsavtale. Vi ser likevel at denne varierar frå kr (Varaldsøy) til kr.43.71(rosendal). Ein akseptabel råvarekost ligg mellom 31 og 34 kroner/døgn/alle måltid. Vi ser at råvarekostnaden går opp for tørrmåltida når avdelingane sjølv står for tillaging. Dette har bakgrunn i fleire faktorar. Det viser seg at dei eldre et meir når dei sjølv får smørje maten, samstundes som svinnet aukar, når meir mat og pålegg må kastast. Dette bør sjølvsagt personalet bevisstgjerast på. Det er likevel viktig å peike på at trivselen har endra seg der maten vert tillaga på avdeling. 4.4 Lønnskostnader Som ein ser varierar lønnskostnadane frå kr (Rosendal) til (Ølve)/døgn/alle måltid. Det er viktig å påpeike at vi samanliknar kjøkken med ulike rutinar og storleik. Ølve har til dømes svært store inntekter på ei ellers lita drift. 4.5 Mat til heimebuande framtidige behov. Ca. 16% av den maten som vert produsert vert sendt ut til heimebuande. Frå andre prosjekt har ein materiale som viser korleis talet på middagsmåltider som vert produsert fordeler seg på talet på innbyggjarar over 67 år eller over 80 år. Ut frå dette materialet kan ein fastslå at at det bør vera grunnlag for å auke matproduksjonen til heimebuande monaleg. 4.6 Betydningen for næringsrik mat og kven bør motta eit kommunalt tilbod. I mandatet for gruppa ligg det føringar på at krava til maten som skal produserast må ha same kvalitet som i dag eller betre. Krav til næringsinnhald og utsjånad vert difor umåteleg viktig. Variert og næringsrik mat har sjølvsagt mykje å sei for helsa til brukarar. Dette gjeld både institusjonsbebuarar og heimebuande, som treng god og regelmessig mat. Det er i dag forståing for at rett kosthald til eldre/funksjonshemma utset trongen for institusjonsplassar. I dag er produksjons- og distubusjonskostnaden for middag langt høgare enn det brukarane av denne tenesta betalar. Ved ei omlegging av kjøkkendrifta vil ein kunne redusere desse kostnadane så mykje at dette ikkje overstig det brukaraen skal betale. Kommunen vil då ikkje ha auka utgifter dersom produksjonen til heimebuande vert auka, som ei førebyggjande satsing. I framtida vil dei eldre truleg stilla større krav enn i dag til standard på offentlege tenester. For mat vil krav til kvalitet og mulighet til å velje vera viktig. Med kok-kjøl produksjon vil ein kunne velje mellom 2 3 varmrettar kvar dag, og truleg auke salget av mat til heimebuande monaleg. Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

95 5 Framtidig produksjonsbehov(måltidsvolum) ut frå framtidig institusjonsstruktur og framskriving av talet på eldre Kva institusonsstrukturen har å seia for ressursbruk og produksjon. Kvinnherad har ei desentralisert pleie- og omsorgsteneste, der dei 5 institusjonane (Halsnøy, Husnes, Rosendal, Varaldsøy og Ølve), utgjer personalbasar for tenesta. At kommunen har ei spredt institusjonsteneste er eit bevisst politisk val, som er gjort og som sjølvsagt har konsekvensar for ressursbruken innan kjøkkendrifta. Det er ikkje berre kjøkkendrifta som vert kostbar med ei slik organisering, det gjeld og for andre kjernetenester som reinhald, vaskeri, administrasjon m.fl. I eldreplanen for dei komande åra er det så langt ikkje lagt inn føringar som vil endre på denne strukturen. Det er i dag 17.0 årsverk knytt til kjøkkendrifta. Det er lite å redusere på dersom vi skal behalde eksisterande produksjonsform og distrubusjon. Med ei omlegging til avdelingskjøkken og produksjon av middag i sentralkjøkken, eller kjøp av ekstern mat, vil trongen for stillingar på institusjonane bli redusert til ca.6 årsverk. Dette fordeler seg på ca. 0.5 st. som står for bestilling av tørrmat og vask av bulkmateriell på kvar institusjon,og 0.25 stilling i auke pr. 10. brukar 5.2 Berekning av framtidig måltidsvolum Dersom noverande eldreplan vert følgd og vi byggjer ut på Husnes og Halsnøy vil vi ha 184 institusjonsplassar/omsorgsbustader m/personell. I tillegg vil vi ha auka kapasitet på dagplassar. Produksjonen på dei 5 instituasjonane vil då auke ein del, frå i dag 240 middagar til Dersom denne produksjonen skal aukast meir må utstyret tilpassast betre. Særleg gjeld dette for utkøyring til heimebuande. I dag er det eit lite volum som vert køyrt ut til heimebuande, ca. 50 middagar i gjennomsnitt pr. dag, eller i ca. 16% av totalen på 250 middagar. Dette talet vil truleg kunne aukast monaleg når vi ser på talet eldre i kommunen, evt. omliggjande kommunar. Fagpersonale meiner eit realistisk nivå kan vera ca. 80 middagar/år pr. innbyggjar over 67 år. Kommunen har i dag ca personar over 67 år. Ca. 150 av desse bur på institusjon eller er dagbrukarar. Dette vil leggja grunnlag for ca. 350 middagar til heimebuande pr. dag, mot 50 i dag. Med bakgrunn i desse tala kan ein sei det vil vera grunnlag for i overkant av 500 middagar pr. dag i kommunen, noko som kan forsvare etablering av eit sentralkjøkken utan at ein tenkjer produksjon i høve til andre komunar eller institusjonar i første omgang. 6 Utviklingstrekk drøfting av grunnleggande prinsipp i oppgåvefordeling i høve til framtidig produksjon. Det som skal stå sentralt i høve til organisering av ei framtidig kjøkkendrift, er at måltida på brukarnivå best mogeleg skal avspeile ein normal heimesituasjon. Dette inneber at mest mogeleg av arbeidet knytt til måltida skal gå for seg på avdelingane. I praksis betyr dette at tillaging av frukost-, kvelds- og mellommåltider og oppvask skal skje nærast mogeleg brukaren i avdelinga. Råvarene til tørrmåltida vert levert til avdeling ein til to gongar i veka. Produksjon av middag skjer i eksternt produksjonskjøkken. Mykje av det arbeidet som i dag vert gjort på institusjonskjøkkenet, vert overteke av avdelingane. I ei framtidig organisering står valet mellom å; halde fram som no med produksjon i kjøkken på kvar institusjon, leggja produksjonen til eit sentralt kjøkken i kommunen, samarbeide med andre kommunar Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

96 samarbeide med Valen konkuranseutsetje denne tenesta. 16 I ei framtidige organisasjonsform der fleire aktørar kanskje må samarbeide (interkommunalt samarbeid, samarbeid med Valen, private aktørar), må samarbeidsrelasjonar ikkje vera til hinder for ei rasjonell drift. Det er r ein føresetnad at dette vert sette fokus på dersom ein skal gå vidare å innby til eit evt. interkommunalt samarbeid. Dersom ein fell ned på ei sentralisering av kjøkkendrifta bør det vurderast organisering gjennom eit eige driftsselskap. Ut frå omsynet til arbeidsmiljøet bør ein tilstrebe ei drift der mest mogeleg av arbeidet skjer innan den normale arbeidstida frå mandag fredag. Dei tilsette skal og ha gode ergonomiske arbeidstilhøve. Dersom det skulle visa seg at det er mogeleg å få til innsparingar gjennom omlegging av kjøkkendrifta, vert det viktig å streka under at dei frigitte ressursane må brukast til å betre tilbodet kring brukarane på andre områder i pleie- og omsorgstenesta. Det vil i den samanhengen uansett bli viktig å kunna dokumentere eksisterande og framtidige driftskostnader, for å kunna sei noko om ei evt. innsparing. I framtida vil det bli eit krav at mest mogeleg av ressursbruken vert nytta for å skape eit godt miljø rundt brukaren. For å få ressursar til dette må ein vera villig til å effektivisere /optimalisere funksjonar/oppgåver som ikkje er direkte knytt til brukaren. For arbeidsgruppa er det viktig å peike på at innsparte personalressursar må bli verande pleie- og omsorgstenesta slik ein får ei oppleving av verkeleg å få meir ressursar tildelt. 6.1 Sentralisering av funksjonar Kjøkkendrifta har i dag teke i bruk teknologi som er arbeidssparande og som gjer at råvarene vert utnytta optimalt samstundes som svinnet blir mindre. Den ferdigproduserte maten har og like høg næringsverdi som tradisjonell mat. Konkuranseutsetjing i det offentlege er meir aktuellt no enn nokon gong. Produksjon og leveransar av mat vil saman med ein del andre tenester vera utsett for slik konkuranse. Det er difor viktig at vi tar dette på alvor og at vi førebur oss på å handtere denne produksjonen sjølv til konkurerande prisar. Dersom kommunen ynskjer å vera med å konkurere på pris og kvalitet, er det ein føresetnad at ein er villig til å invistere i moderne produksjonsteknikk og produksjonsmetodar. At vi handterar produksjonen sjølv vil vera ei føremon sett ut frå medisinske og ernæringsmessige grunnar. Ein har då kontroll med maten som vert levert til brukarane i pleie- og omsorgstenesta. Det er pr. i dag ikkje gjort noko prinsippvedtak om korleis maten skal serverast i Kvinnherad kommune. I dag vert dette gjort etter kok-server prinsippet (vert servert varm). Det er det tilbodet som og ligg inne frå Valen og som ikkje er eit godt nok system når maten skal transporterast over lengre strekningar. Den nye kok-kjøl metoden gjer det mogeleg å lage mat for fleire dagar ved å tilberede, pakke, kjøle svært raskt ned og lagre på kjølelager. Nye vakumpakkemetodar gjer då at maten kan halda seg i fleire veker. Produksjonen kan då leggjast til mandag fredag mellom kl. 08 og 16. Maten kan så leverast frå kjølelager i enkeltporsjonar eller i bulk. Oppvarming av maten til serveringstemperatur kan skje på mange måtar, t.d. i termovogn eller kombidampar på kvar avdeling eller i det produksjonskjøkenet som er på kvar institusjon. Det er sjølvsagt ikkje mogeleg å oppnå ei rasjonell kjøkkendrift i kommunen dersom det skal produserast varmmat på 5 kjøkken slik det vert gjort i dag. Produksjonsvolumet er for lite på kvart enkelt kjøken. Dette vert endra ytterlegare når alle avdelingar handterar tørrmaten sjølv. Ser Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

97 17 ein på pris og kostnader aleine bør varmmatsproduksjonen knytast opp til ei eining i Kvinnherad. Alternativet blir evt. å køpe desse tenestene frå eksterne levrandørar. Dersom varmmatproduksjonen skal samlast på ein plass bør dette gjerast etter kok-kjølprinsippet. Dette vil kreve invisteringar i nytt utstyr og lokalitetar. Eit slikt kjøkken kan i tillegg til produksjon for institusjonar og heimebuande, og ta på seg konditorfunksjonar og produksjon til kommunale kantiner, barnehagar, arrangement osv. Dette vil i så fall gjere det meir attraktivt for fagpersonalet. Kok-kjøl metoden har optimal fleksibilitet, noko som gjer at brukarane kan velja mellom 2 3 varmrettar dagleg. Dette er vanskeleg med dagens produksjon. Metoden gjev og stor grad av fleksibilitet for leveransar av mat til heimebuande. Det er i denne samanhengen viktig å understreke at mat produsert ut frå kok-kjøl metoden kan smake like godt og er like næringsrik som mat produsert etter kok-server metoden. 6.2 Litt om produksjonen ved sentral kjøkken drift. Varmmåltida vert fordelt frå eit produksjonskjøkken til eit avdelingskjøkken på kvar institusjon ein gong i veka. Maten vert distribuert i ein kjølekjede, det vil sei at den vert levert kald i bulk eller i enkeltporsjonar og vert oppbevart i kjølerom/kjøleskap på mottakarinstitusjonen. Maten vert varma opp i kombidampar på avdeling. Maten vert så posjonert ut på tallerkenar eller på serveringsfat som i dag. Kok-kjøl produksjonen til heimebuande gjev rom for stor grad av fleksibilitet. Ferdigproduserte middagar vert lagra på kvar institusjon og kjørt ut til brukaren ein gong i veka.. Dette kan tildømes gjerast ved at ein gjer i stand 7 datostempla middagsporsjonar etter ynskje frå brukar. Brukar kan sjølv velja middagsrett og eta når det passar. Oppvarming av maten vert gjort i mikrobølgeovn eller i varmebad. Alternativt kan porsjonane varmast opp på institusjonen og distribuerast varmt som i dag. Kva som vil fungere best av desse to måtane å distribuere på er vanskeleg å sei noko om på førehand, då det i stor grad er avhengig av den enkelte sin midisinske tilstand til ei kvar tid. Mottak og tillaging i brukaren sin heim må leggjast til rette i kvart enkelt tilfelle i samarbeid med dei tilsette i sona. All tørrmat vert tillaga i avdelingskjøkken. Innkjøp og fordeling av tørrmat kan leggjast til sentralkjøkken eller til ein innkjøpsansvarleg på kvar enkelt institusjon. Kok kjøl prinsippet set store krav til kunnskapar og tilpassing av denne typen produksjon. Mat som skal pakkast og formidlast på denne måten krev anna behandling enn varmmat. Dette tar tid å lære og prøve ut. Det vert difor viktig å kunne hente ut kunnskap og lære frå kjøkken som i dag set på slik kompetanse. 7 Gjennomgåande kostnader ved omlegging til sentralkjøkken Ein del av grunnkostnadane vil vera like ved alle institusjonane dersom ein skulle starte opp med sentral kjøkkenproduksjon. Dette vil vera kostnader knytt til personale i avdelingane og i eit evt. mottak, tilrettelegging av kjøle-/lagerkapasitet og kjøkken på kvar avdeling. Alle institusjonane vil kunna nytta dei kjøkkena dei har i dag til mottak, oppvask av bulkmateriell, kjøl og lager. Kjøl og lager må truleg utbetrast på Halsnøy, Husnes og Varaldsøy. Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

98 18 Dette bør evt. vurderast nøyare, og sjåast i samanheng med at kvar avdeling får eit eksta kjøleskap og mini kombidampar. Dette er utstyr som kjem i tillegg til det ein i dag har på alle institusjonane/avdelingane. Avdi ein no legg opp til avdelingskjøkken på alle avdelingar vil dette kreve at ein tar tre rom til dette formålet på dei gamle fløyane på Husnes sjukeheim. Dette må sjåast inn i den totale tilrettelegginga/utbygginga av Husnes sjukeheim for å tilretteleggja for ei rasjonell drift. Kvart mottak må ha personale alle vekedagar, som gjer klar det som skal ut i avdeling, og som tar oppvask av formene som maten er kjørt ut i og som skal returnerast til sentralkjøkkenet. Dette arbeidet vert kalkulert til ca. 2 timar pr. dag, i tillegg kjem bestilling av,og tillaging av tørrmat til avdelingane. Personaltrongen knytt til mottak/oppvask og bestilling/tillaging av tørrmat vil såleis utgjera ca. 0.5 årsverk. Denne trongen for bemanning vil truleg ikkje vera heilt lik på alle dei 5 institusjonane, men utgjer til saman 2.5 årsverk.. Dette bør fordelast ut etter omfang på kvar enkelt institusjon. På grunn av meirbelastning på avdelingane i arbeidet med tørrmat vert det rekna 0.25 årsverk pr. avdeling på 10 brukarar (berekningar gjort i andre kommunar). Dersom ein går ut frå ca. 180 brukarar når utbyggingane er over, vil dette utgjere 4.5 årsverk, som vidare må fordelast etter storleiken på institusjonane. Tilsaman ser vi at over nemde problemstillingar utgjer ein personaltrong på ca. 7 årsverk. 7.1 Transport frå sentralkjøkken til mottakar. Transport ut til dei kommunale institusjonane skjer ein gong i veka. Det vil vera trong for kjølebil til denne transporten. Her vil det truleg vera mogeleg å samarbeide med transportørar som i dag køyrer varer i kommunen. Ein transportør reknar seg i dag ca. kr. 300/time eks. moms pluss ferjekostnader. Dersom vi reknar 7 timar køyring, kr. 600 i ferjekostnader pr. transport, vil dette utgjera ein årskostnad på kr Reknar vi dette ut som ein kostnad pr. produserte middagseining vil dette utgjere ca. kr. 1 dersom det vert produsert 500 middagar pr. dag og det doble dersom det berre blir produsert som i dag. Truleg vil ein kunne forhandle fram ein lavare transsportkostnad dersom dette vert anbodsregulert. 7.2 Utkøyring til heimebuande. Her vil transporten foregå som i dag eller gå monaleg ned dersom ein går over til utkøyring ein gong i veka for brukarar som kan handtere oppvarming sjølv. 7.3 Personaltrong i sentralkjøkken. Dersom det vert bygt eit sentralkjøkken der ein legg opp til ein moderne produksjonsakse og logestikk ut frå kok-kjøl prinsippet, viser erfaringar frå liknande kjøkken og rapportar, at ein vil kunne rekne ei bemanning på ca.4 årsverk, med noverande produksjon. Dersom det blir aktuellt å produsere det doble vil ein klare dette ved å auke med 1 årsverk. Dersom varmmat vert produsert frå botn av har dette ein høgare personellkostnad enn om produksjonen vert basert på halvfabrikata. Truleg er kvaliteten høgare i produksjon der ein i utgangspunktet brukar ferske varer framfor halvfabrikata. Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

99 19 Den totale personaltrongen vil ved ei evt omlegging til sentralkjøkken bli ca. 11 årsverk mot 17 i dag. I tillegg kjem ei evt. investering i nytt sentralkjøkken i kommunen. Her er tommelfingerregelen at det kan investerast 1 mill pr. sparte årsverk.. Kostnaden med nybygg av denne typen ligg som nemt pål mellom kr og kr pr. m2. Med eit arealbehov på ca. 250m2, vil dette utgjere ein kostnad på mellom 7.5 mill. og 8.75 mill. Ved ei eventuell etablering nytt kommunalt kjøkken kunne det vera ei målsetting å liggja dette til eit tilrettelagt næringsområde for næringsmiddelproduksjon. Kanskje ei slike planar kunne får ringverknader? Truleg vil eit interkommunalt samarbeid, der ein legg produksjon til lokaler som krev mindre investeringar, vera ein veg å gå for å få ned over nemnde kostnader. 7.4 Investeringar dersom noverande organisering skal vidareførast. Også noverande produksjon vil kreve investeringar. Kor mykje det her dreier seg om er vanskeleg å sei. Særleg på Halsnøy og Husnestunet vil det bli naudsynt med vesentlege tilpassingar av eksisterande kjøkken. Truleg må det her gjerast utbetringar på mellom 5 til 6 mill., dersom vi tar utgangspunkt framtidige krav og retningsliner for kjøkkendrift. Truleg vil det vera mogeleg å akseptere ei lågare investering no, men på sikt vil truleg investeringar i sentralkjøkken og rehabilitering av noverande kjøken liggje på kostnader som neærmar kvarandre. Dreg vi og inn driftskostnader (straum, vedlikehald, m.m.), vil truleg ei rehabilitering bli ei dyrare løysing. 7.5 Samarbeid om produksjon av mat ved Valen sjukhus. Arbeidsgruppa tilrår ikkje kjøp av varmmat frå Valen. Dette har fleire grunnar. Varm mat kan vera ei løysing for Husnes sjukeheim, men ikkje for kommunen totalt sett. Innsparingspotensialet blir då marginalt. Forslaget til diettar som var utforma i høve til brukarar på Valen, passa dårleg for dei eldre. Varm mat misser for fort kvaliteten og systemet inneber liten grad av fleksibilitet. Valen har truleg det nok areal, men manglar deler av det utstyret som er naudsynt i ein kok kjølproduksjon. Dersom eit samarbeid er ønskeleg må vi i dialog for å sjå på kva som er mogeleg å få til. Problemet her er truleg at helseforetaket som Valen er ein del av truleg har andre planar. Før Staten overtok drifta av sjukhusa vart det utarbeida ein kjøkkenplan for Hordaland (nemt innleiingsvis i rapporten). Her vart det lagt opp til eit institusjonskjøkken i Sørfylket. Dette utgjer no helseforetaket Helse Fonna ( Valen, Stord, Odda og Haugesund). Kvar eit framtidig kjøkken skal liggja er ikkje avklara. Kanskje kan eit samarbeid med Valen vera med på å påverke denne avgjerda? Etne kommune har alt kome med utspel om kjøkkenproduksjon i den nedlagte Bjellandsfabrikken i Skånevik. Det er i denne samanhengen viktig å peika på at Kvinnherad no har ei gunstig plassering i høve til matproduksjon i Sørfylket, dette bør vi nytta oss av. Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

100 7.6 Interkommunalt samarbeid. 20 Fleire kommunar rundt oss har utarbeida kjøkkenplanar (Odda, Stord, Fusa ) Det vert difor viktig også å gå i dialog med desse for å sjå på kva som er mogeleg å få til. Det vert i den samanhengen viktig å peike på at plassering av kjøkken eller organisering ikkje bør koma i vegen for gode løysingar. Truleg vil det vera interesse for eit slikt samarbeid, noko som og kan få ned investeringskostnader og gjera at desse kan koma ned på eit akseptabelt nivå for den enkelte kommune. Organisering gjennom eit eige driftsselskap bør og kunna vurderast 7.7 Samarbeid med levrandørar I samband med vurdering av kvaliteten på maten som i dag vert levert frå sentralkjøkken, hadde kommunen besøk av levrandøren av pakkeutstyret til sentralkjøkkenet i Kristiansand. Desse kunne fortelja at dei hadde svært mange førespurnader på leveransar av mat. I den samanheng kunne dei vera interessert i eit pilotprosjekt, der dei granterte for leveransar av mat til kommunar/institusjonar for å sikre eit produksjonsgrunnlag for eit sentralkjøkken i kommunen. 8 Oppsummering 1. Maten som vert produsert på dei kommunale kjøkkena er i dag god og næringsrik. Fleirtalet i arbeidsgruppa meiner nærleik til brukarane er viktig, og at kjøkkenproduksjonen bør halda fram som i dag årsverk vet nytta til noverande kjøkkendrift. 3. Dagsporsjonprisen varierar frå kr til til Gjennomsnittet for kommunen er kr I moderne storkjøkken ligg porsjonsprisen på rundt kr Den politisk valde institusjonsstrukturen får som konsekvens at det totalt sett er dyrt å produsere mat i Kvinnherad. Drifta kan ikkje bli effektiv slik kjøkkena er organisert i dag. 5. Ei ombygging av eksisterande kjøkken vil liggja på mellom 2 6 mill. alt etter kor mykje ein er villig til å gjera. 6. Eit nytt sentralkjøkken vil med ein rutepris på til ha ein kostnad på frå 8 10 mill. alt etter storleik. (ca. 250 m2) 7. Produksjon etter kok-kjølprinsippet reduserar kostnaden med pakking utkøyring til heimebuande. 8. Produksjon etter kok-kjøl vil gjera det mogeleg å auke salet av middagar til heimebuande. 9. Med eit sentralkjøkken i kommunen vil det liggja til rette for å redusere driftskostnadane og auke inntektene ved ; - reduksjon i personalet frå 17 til ca. 11 årsverk (4 5 årsverk i sentralkj.) - auka produktivitet, produsere til omliggande kommunar - redusere råvarekostnaden ytterlegare - reduksjon av transportkostnader til heimebuande - reduksjon i utgifter til elektrisitet, oppvarming, utstyr, vedlikehald, avskrivningar,m.m Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

101 10. Gjennom tilrettelegging av avdelingskjøkken ynskjer ein i framtida at førebuing og handtering av maten skal koma så nært brukarane som mogeleg, at det skal bli ein del av aktiviteten på avdelingane Med eit sentralkjøkken i kommunen vil distubsjonskostnaden ut til sonene utgjera frå ei til to kroner pr. porsjon alt etter omfanget av produksjonen. 12. Samarbeid med andre kommunar/institusjonar vil fordele investerings-/driftskostnadane mellom fleire, og ut frå dagens lovverk frita dei som er med for momsutgifter. 13. Organisering gjennom eige driftsselskap bør og kunne vurderast. 14. Kvinnherad kommune har ei gunstig plassering i høve Hardanger - og Sunnhordlandregionen. 15. Konkuranseutsetting vil redusere vår mulighet til sjølv å kontrolere produksjon og kvalitet. 9 Konklusjon Arbeidsgruppa konstaterer at utviklinga i dag går mot sentralisering av kjøkkendrifta på landsbasis, og at dette er ei teneste mange meiner kan konkuranseutsetjast. Skal produksjonen halda fram som i dag vil dette ha ein kostnad på 17 årsverk i tillegg til andre driftskostnader og rehabilitering av eksisterande kjøkken. Slik gruppa ser det vil utgifter til rehabilitering av to til tre kjøkken fort kunne nærma seg kostnader til bygging av eit nytt sentralkjøkken. Fleire kommunar rundt oss har utarbeida kjøkkenplanar (Odda/Stord). Det same er gjort for dei fire statlege institusjonane som ligg i regionen. Etne kommune har i tillegg kome med utspel i høve til å produsere mat for Helse Fonna i den nedlagde Bjellandsfabrikken i Skånevik. Alle desse tar mål av seg til og å produsere for omliggjande kommunar og institusjonar. Det hastar difor for Kvinnherad kommune å sei noko om korleis kjøkkendrifta skal organiserast i framtida. Dersom kommunen bestemmer seg for ein endring av kjøkkendrifta, tilrår kjøkkengruppa at ein snarast går i dialog med aktuelle kommunar/institusjonar for å sjå på mogelegheita for eit evt. samarbeid. I eit samarbeidsprosjekt vil kostnadane for den enkelte aktør bli redusert til eit akseptabelt nivå, og gi grunnlag for ei fornuftig drift. Dei kommunale utgiftene kan og bli mindre ved å skilja foretaket ut som eit eige driftsselskap. Fagpersonellet i arbeidsgruppa meiner ein må ta omsyn til at det og er usikkerhet knytt til storkjøkkendrift. Forrureining kan til dømes få store konsekvensar for mange brukarar og kan føre til at produksjonsseriar må kastast. Fagfolka meiner og at industrikjøkken ikkje gjev dei same faglege utfordringane som i dag, og at slik produksjon på mange måtar er eit anna yrke. Heile arbeidsgruppa støttar opp under at matproduksjonen bør leggjast til eigen kommune, avdi vi då kan kvalitetssikre eigen produksjon. Vi vil til slutt streka under at uansett korleis framtidig produksjon blir, er det ein føresetnad at maten i all framtid vert like næringsrik og velsmakande som i dag. Organisering av kjøkkendrifta i Kvinnherad kommune

102 . ForpleiningsKompetanse Org. Nr Hetlebakkveien NYBORG BERGEN Telefonnr: Telefaksnr: Kvinnherad Kommune Utredning av den kommunale kjøkkendriften Del 2. Framtidig kostforsyning.

103 INNHOLDSFORTEGNELSE 7. INNLEDNING 4 8. SAMMENDRAG 4 9. AKTUELLE FRAMTIDSRETTEDE PRODUKSJONSMETODER OG 6 HOVEDTREKK I KOSTFORSYNINGEN 9.1. Varmmatproduksjon Tørrmåltidene og oppvask BEHOV FOR MAT TIL HJEMMEBOENDE - FRAMTIDIG MÅLTIDSVOLUM Betydningen av næringsrik mat og hvem bør motta kommunale tilbud Menyvalg Forsyning av mat til hjemmeboende Omfanget av leveranser av mat til hjemmeboende i dag og beregning av framtidig behov Utvidelse av institusjonstilbudene Behov for framtidig produksjonskapasitet HOVEDTREKK I FRAMTIDIG KOSTFORSYNING, ALTERNATIV SOM SKAL UTREDES, BEREGNINGS NORMER OG FORSKJELL MELLOM ULIKE PRODUKSJONSMETODER Grunnleggende forhold Alternativ som skal utredes PRAKTISKE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR FRAMTIDIG KJØKKENDRIFT Alternativ 1: Ingen tiltak iverksettes 14 2

104 12.2. Alternativ 2: Realisere pålegg fra næringsmiddeltilsynet Alternativ 3: Utvide kapasiteten og opprettholde nåværende struktur Alternativ 4: Samle varmmatproduksjon til ett sted mottakskjøkken på de andre Oppsummering av de investeringsmessige konsekvenser VALG AV LØSNING. ØKONOMISKE OG PRAKTISKE KONSEKVENSER AV Å REORGANISERE KJØKKENDRIFTEN Alternativ 3: Utvide kapasiteten og opprettholde nåværende struktur Alternativ 4: Samle varmmatproduksjon til ett sted mottakskjøkken på det andre Oppsummering og forslag til valg Endrede måltidskostnader Organisering av driften etter den valgte løsning ØVRIGE FORHOLD SOM OPPNÅS MED DEN FORESLÅTT LØSNING Faglige utfordringer Arbeidsmiljø Hygiene Framtidsrettet løsning Lavere lønns- og råvarekostnader Vitamininnhold/næringsverdi ARBEIDE VIDERE KONKURRANSEUTSETTING/PRIVATISERING AV KJØKKENDRIFTEN 22 VEDLEGG: 1.Kopi av brev fra Statens ernæringsråd til Bergen kommune. Kvinnherad Kommune - kjøkkenutredning. Innledning. Kvinnherad kommune kjøkkenutredning del 1, ble framlagt i møte den 20.mars Etter dette ble det bestemt at utredningen skulle videreføres til fase 2, som skal gi en overordnet oversikt over de muligheter som foreligger til å ivareta de anbefalinger som dannet avslutningen på fase 1. ForpleiningsKompetanse ved Willy Rasmussen takker for oppdraget, og håper Kvinnherad med dette har fått den oversikt over kjøkkendriften som er nødvendig for å kunne ta en riktig beslutning for framtiden. FK bistår dessuten gjerne med den praktiske gjennomføring av det som blir resultatet av denne. 3

105 8. SAMMENDRAG 4

106 9. AKTUELLE FRAMTIDSRETTEDE PRODUKSJONSMETODER OG HOVEDTREKK I KOSTFORSYNINGEN I dette kapittel belyses framtidsrettede metoder for produksjon av varmmat og hvordan en kan legge om rutinene for tørrmåltidene Varmmatproduksjon Det har i offentlig kjøkkendrift i Norge vært en meget forsiktig holdning til å investere i utstyr, arealer og organisering som gjør det mulig å oppnå rasjonell kjøkkendrift, mens privat virksomhet i en årrekke har utnyttet utviklingen av produksjonsteknologi som er både kvalitetsøkende, arbeidsbesparende og som gjør at råvarene utnyttes bedre ( mindre produksjonssvinn). Siden 1980 har utstyr og metoder innenfor storkjøkkendrift hatt en rivende utvikling, som i de fleste andre bransjer. Dette har likevel vært lite merkbart innefor offentlig forpleining, inntil de seneste år. At teknologien har gitt muligheter til å øke kvaliteten, bedre arbeidsforholdene, og samtidig senke kostnadene er kommet fram i lyset for offentlige eiere av storkjøkken i løpet av de siste 5-6 år. Dette innebærer at utviklingen ligger på dette området ligger år etter private aktører. Nye begreper som kok/ kjøl, sous vide, capkold, MAP, bake off etc. er ukjente for mange innenfor kokkefaget. For utenforstående skremmer det ukjente, selv om industrien har brukt slike metoder i alle fall i 50 år. Her følger en kortfattet forklaring på de enkelte begreper som benyttes. Kok- server- metoden er enn så lenge, fortsatt den mest vanlige i offentlig kjøkkendrift, og den som nyttes i Kvinnherad i dag. Metoden gir svært varierende arbeidsintensitet i løpet av arbeidstiden, og begrenset mulighet for fleksibilitet. De aller fleste kommuner som foretar en revidering av kjøkkendriften, legger om til kok/ kjøl av åpenbare årsaker. ( se vedlegg) I tillegg til å sikre matkvaliteten, kan volumet og servicegraden økes, og man sitter gjerne igjen med midler som kan omfordeles til å styrke pleie og omsorg, noe som er et behov man ellers ikke kunne ha dekket. Begrepet bygger på at maten blir tilberedet og varmebehandlet umiddelbart før hvert måltid. Variantene består i eventuelle valgmuligheter ( meny, a la carte, dagens tilbud, rullerende meny ), og hvilket type råvarer som benyttes. Eksempelvis kjøtt, fisk og grønnsaker helt eller delvis ubearbeidet. På en del områder er kok- kjøl råvarer i det daglige innarbeidet som fersk råvare, for eksempel fiskemat, kjøttkaker, pølse, stek og pålegg. Når vi steker fiskepudding eller pølse, er det i realiteten en sluttilberedning vi foretar. Ved denne metoden er det viktig at maten blir varmholdt ( C ) fram til den skal spises. Ved a la carte er dette et lite problem, da gjesten sitter å venter på maten like i nærheten. Ved andre situasjoner som medfører større produksjon og distribusjon, blir dette straks mer problematisk. For det første er det et problem å holde foreskreven temperatur over lengre tid. Dessuten taper maten næringsverdi, smak og utseende under hele varmholdingsperioden. ( ref. den norske kafeteriamaten ) Varmholding mer enn 1-2 timer bør ikke forekomme om kvaliteten skal opprettholdes. Synker temperaturen under 60 C, er den lovlig å servere i inntil 2 timer. Dette blir i praksis vanskelig å overholde for mat til hjemmeboende. Etter 2 timer skal maten betraktes som avfall. For mat til hjemmeboende, blir det i praksis vanskelig å gjennomføre kok/ server, da det tar for lang tid fra maten er kokt, til den blir spist. Kok- kjøl Begrepet tilsier at maten blir tilberedet og varmebehandlet, for deretter å bli hurtig nedkjølt til under 4 C. Når maten skal brukes, blir den igjen oppvarmet umiddelbart før hvert måltid. I dag er kok- kjøl bare en av flere metoder som vi kan legge inn under begrepet. Vi skiller altså grovt mellom disse hovedmetodene. Under dette begrepet skiller vi metodene som benyttes produktspesifikt. Dette innebærer at produktet får den typen behandling som gir det beste og ønskede resultat. Alle disse metodene krever ferske råvarer av god kvalitet. Følgende metoder er da aktuelle: Kok- kjøl Produktet får en ordinær varmebehandling (koking/ steking), som ved kok- server. Når riktig kjernetemperatur, overflate og konsistens er oppnådd, kjøles det ned i blåsekjøl til under 4 C. Ved 0-3 C kan det oppbevares i 3-5 døgn uten forringelse. Lengre lagringstid kan oppnås ved bruk av en av de neste metoder. Vakuumering. Når varen er kjølt ned, kan den pakkes i vakuum. Dette øker mulig lagringstid. produktspesifikt. Vakuumering/ tilsetting av MAP Ved i tilegg til vakuumering, å tilsette miljøet i pakningen modifisert atmosfære, øker mulig lagringstid ytterligere. 5

107 Sous vide Metoden og betegnelsen skriver seg fra det franske kjøkkenmiljø, og ble utviklet for å få fram bedre produkter. Sous vide kan vi gi et mer forståelig navn som vakuumkoking. Produkter som egner seg for denne metoden er eks. kjøtt, fisk, grønnsaker. Produktet blir klargjort (preparert), det vil si stykket, rengjort, krydret osv. Deretter blir det pakket i vakuumpose som tåler varme, for deretter å bli kokt i damp på lave temperaturer. ( Under 100 C, ofte ned mot 75 C). Etter at kjernetemperatur er oppnådd, blir det hurtig nedkjølt i sirkulerende isvann. Metoden gir en kvalitet som ofte ligger langt over det som er mulig ved kok- server, og dessuten en holdbarhet på opptil 3-4 uker. Capkold Denne metoden skriver seg fra USA, og ble blant annet benyttet under OL på Lillehammer i Metoden benyttes på flytende produkter som supper, sauser, lapskaus, og kjøttboller i fløtesaus for å nevne noe. Produktene kokes i gryte, til kjernetemperatur på 85 C er oppnådd. Da pumpes varen over i plastposer so blir lufttomme, klipses eller sveises, og hurtigkjøles i sirkulerende isvann til under 4 C. Metoden er til forveksling det samme som vi kjenner som hermetisering bare at hurtig nedkjøling er et viktig moment. Produktene får en holdbarhet på opp til 45 dager, og opprettholder en utmerket kvalitet. Bake off bør også nevnes. Dette er bakverk med spesialtilpassede egenskaper, som i stedet for å settes i ovn, fryses ned som deig. Etter tining og heving, bakes det av, og blir ferskt bakverk av høy kvalitet. Prisen er det vanskelig å konkurrere med for et kjøkken. Bake off varer er i dag i salg overalt, også på bensinstasjoner. Alle de metodene som her er nevnt vil heretter inngå i fellesbetegnelsen kok/kjøl i utredningen. Et kok kjøl- kjøkken kan være i drift mandag - fredag mellom, f.eks. kl 0800 og 1600, og kan ved riktig planlegging av vareflyten, produsere jevnt hele driftstiden. ( Arealer, utstyr og personalet får en bedre utnyttelse, samtidig som stresset blir borte.) I en slik produksjon blir produksjonen lagt opp til komponent- produksjon. Det innebærer at det produseres fisk en dag, kjøttretter en annen dag osv. I pakkerommet( som også er nedkjølt) settes komponentene sammen til måltider, eller de leveres i bulk/ multiporsjoner for sluttilberedning i avdelingskjøkken. Produksjonsmetoden har optimal fleksibilitet, og er vel egnet for menyvalg, dvs. brukerne kan velge mellom 2 eller flere varmretter hver dag. Dette vil være spesielt aktuelt for hjemmeboende. Kok kjøl metodene benyttes av flere og flere kommuner. Hittil har blant andre følgende kommuner åpnet nytt kok kjøl-basert sentralkjøkken: Kristiansand, Steinkjer, Moss, Lunner, Fredrikstad, Flora, Fræna, Gjøvik, Halden, Skien, Saltdal, Grue, for å nevne noen, gjort det samme. Trondheim, Bergen, Bodø, Arendal, Grimstad, Osterøy er inne i prosjektfasen. I Vaksdal kom det nylig enstemmig vedtak i kommunestyret om at de går inn i samarbeide med Osterøy i stedet for å bygge selv. De aller fleste som velger å gjøre noe med kjøkkendriften, går over til kok/ kjøl drift. Noen kommuner har forsøkt å sentralisere kjøkkendriften, basert på kok server. Ingen har lykkes med det, og omlegging til kok kjøl har tvunget seg fram. Dette gjelder bl. Annet Oslo og Harstad. De fleste større restaurantkjøkken benytter sous vide / capkold- produsert mat i større eller mindre grad. Scandic kjeden har sin produksjon hos Matpartner i Klæbu i Trøndelag. Color Line har sitt produksjonskjøkken i Hirtshals i Danmark og distribuerer til ferjene som går til England, Norge og Sverige. Haukeland Sykehus har bygget om kjøkkenet til kok kjøl/ sous vide, inngått samarbeide med Eurest, og skal begynne å levere det meste av varmmaten til Bergen kommune fra 01. mai i år. Ernæring og hygiene er to viktige elementer når en skal vurdere framtidsrettede produksjonsmetoder for bl.a. å klare økt etterspørsel. Av den grunn er det viktig at det investeres i teknologi som ivaretar dette. Det vises i denne sammenheng til uttalelse fra Statens Ernæringsråd. vedlegg 1 På bakgrunn av det som tidligere er nevnt om problemer med varmholding, skal en ikke se bort fra at det om noen år vil komme bestemmelser om at all mat til hjemmeboende skal distribueres kjølt. I tillegg til selve produksjonen, må det også tas stilling til distribusjon og sluttilberedning. En måte å organisere det videre arbeidet i mathåndteringen på, kan være at varmmåltidene fordeles fra et produksjonskjøkken til et mottakslager på hver institusjon en, eller to ganger i uken. Maten må distribueres i kjølekjede, 0-4 C og oppbevares i kjølerom eller skap, til den skal sluttilberedes. Maten regenereres i kombidamper, eller regenereringsvogn på avdelingskjøkkener. Maten porsjoneres ut på tallerkener eller legges opp på serveringsfat. Oppvask etter måltidene skjer i avdelingskjøkkenet, eventuelt i mottakskjøkkenet. Behovet for kombidampere og/eller regenereringsvogner må vurderes i hvert enkelt tilfelle, i 6

108 forhold til hva som vil egne seg i avdelingen, og med hensyn til intern-distribusjon. Fordelen som oppnås er at middag kan serveres på det tidspunkt som passer den enkelte avdeling best. Det er hevet over en hver tvil at kvaliteten på mat som er produsert etter kok kjøl- metoden, er like velsmakende, delikat/tiltalende og ernæringsmessig på høyde med, eller bedre enn mat produsert etter kok server- metoden. Spesielt de brukerne som får mat som må varmholdes en tid, vil få et langt bedre tilbud. Spesielt gjelder dette for hjemmeboende.de fleste kok/ kjøl baserte kjøkken, dimensjoneres for å kunne levere til også andre kunder, eks. barnehager, kantiner osv. Ved serieproduksjon av komponenter i stedet for måltider, vil råvarer bli bedre utnyttet i mange tilfeller, samtidig som at faren for kryssforurensing blir betydelig redusert.. Hygiene, rutiner og arbeidsmiljø i et kjøkken planlagt for en slik produksjon, har en helt annen standard enn dagens hovedkjøkkener. Dette er nødvendig for å oppnå den matvaresikkerhet som må kreves. Ved en driftsstans eller midlertidig underbemanning, vil det alltid være en buffert av produsert vare tilgjengelig. Ferier avvikles vanligvis uten bruk av vikarer. Diverse dokumentasjon vedlegges utredningen Tørrmåltidene og oppvask De fleste institusjoner som bygges eller ombygges i dag får avdelingskjøkken med spisegrupper for 8-10 beboere.det er en trend i dag at tørrmåltidene overføres fra kjøkkenet sentralt på institusjonen, til avdelingsnivå. Rutinene medfører at råvarene til tørrmåltidene leveres fra hovedkjøkkenet til avdelingene f. eks. en gang i uken. Melk, brød o.l. leveres oftere. Filosofien bak en slik omlegging, er at når tørrmåltidene leveres ferdig påsmurt fra et hovedkjøkken smører kjøkkenpersonalet til alle beboerne, enten disse klarer å gjøre det selv eller ikke. Avdelingspersonalet fordeler maten på fat til den enkelte beboer, eller legger den opp på serveringsfat til de beboere som kan forsyne seg selv. Beboerne får et passivt forhold til måltidet. Når måltidene klargjøres i et avdelingskjøkken, dekker personalet på til de som klarer seg selv og smører maten til de som ikke gjør det. Deler av sistnevnte kategori er ofte i en slik tilstand at de "binder" personale til mating uansett. Tiden kan da utnyttes slik at personalet samtidig hjelper de som må ha noe bistand. Avdelingspersonalet overtar da noe av kjøkkenpersonalets oppgaver, men det vil vanligvis være i mindre målestokk enn det arbeidet som tas ut av kjøkkenet. En viktig hensikt med denne omlegging, er gjennom opptrening å stimulere beboeren til egne valg og aktivisering i måltidet. Overgangen til disse rutinene har nok sammenheng med den positive effekt en har merket når dette er praktisert i skjermede enheter. På steder der dette har vært utprøvd en tid, uttaler både beboere og ansatte at de ikke kunne tenke seg å gå tilbake til de gamle rutinene. Det sies at beboerne blir mer tilfreds og lettere å ha med å gjøre. Rutineomleggingen medfører at oppvask av dekketøy gjøres på postene både for tørrmåltidene og middag. Med gode rutiner, ved at dekketøyet settes direkte i kurver som plasseres i oppvaskmaskinen og deretter direkte inn i skap, bør det i realiteten ikke bli merarbeid i forhold til at en i dag transporterer dette til hovedkjøkkenet etter hvert måltid. Når oppvask skjer sentralt, går det betydelig arbeide med til transport, samtidig som at dette medfører fare for overføring av smitte. Rutinene kan innføres enten beboerne inntar måltidene samlet i en spisesal, eller i grupper i spiserom på postene, men det optimale er at et avdelingskjøkken dekker beboergrupper på 8 10 personer. I en framtidsrettet løsning av kjøkkendriften, bør en vurdere om det er praktisk mulig at tørrmåltidene tilberedes i avdelingskjøkken. Forutsetningen er at det finnes tilfredsstillende avdelingskjøkken, eller at slike kan innredes. Videre må en ta hensyn til pleietyngden. Det har liten hensikt å gjennomføre rutinene om de fleste beboere er sengeliggende og må ha mye hjelp i samband med måltidene. Det er også en forutsetning at avdelingspersonalet kompenseres for det merarbeid dette betyr. Vi regner at i de tilfeller begge tørrmåltidene og all oppvask overføres fra et hovedkjøkken til avdelingskjøkken, så tilføres avdelingen 0,25 årsverk pr. 10 beboere. ( I Bergen Kommune gjennomføres dette i alle de nye institusjonene, i tillegg til at Lyngbøtunet, Gullstøltunet og Kolstihagen har hatt det siden nytt av). Forholdene for å kunne ruste opp til tilfredsstillende avdelingskjøkken, med tilhørende spisegrupper, er vidt forskjellige for de 5 institusjonene i Kvinnherad. Dette kommer vi inn på i kapitel BEHOV FOR MAT TIL HJEMMEBOENDE OG FRAMTIDIG MÅLTIDSVOLUM 7

109 10.1. Betydningen av næringsrik mat og hvem bør motta kommunale tilbud Det er allment akseptert at god, variert og næringsrik mat har stor helsemessig betydning for befolkningen. Ikke minst er det viktig at eldre og funksjonshemmede, spesielt aleneboende, får velsmakende mat regelmessig. I tillegg til at det bør være like naturlig at eldre/funksjonshemmede skal ha et tilbud på samme måte som den øvrige del av befolkningen, er det bred faglig oppfatning at riktig kosthold sannsynligvis utsetter eldres behov for kommunale bolig- og institusjonstilbud. Underernæring blant eldre et ikke ubetydelig problem. Ut over det rent humane aspekt og den forebyggende effekt, bør det ha en positiv økonomisk effekt for kommunen om en kan medvirke til at flest mulig klarer seg uten institusjonstilbud, eller i det minste utsette behovet. Merverdiavgiftsproblematikken avgrenser i dag på en naturlig måte hvem som kommunen bør føle ansvar for å levere middagsmat til. I h.h.t. Skattedirektoratets sirkulære F , avsnitt VII, gis det fritak for mva.for de som mottar tjenester som er en del av den kommunale behovsprøvede hjemmehjelpstjenesten og som anses som sosial tjenesteyting. Mottakere som ikke er behovsprøvet skal således betale 12 % merverdiavgift. Med tanke på at næringslivet sannsynligvis ser leveranse av mat til hjemmeboende som et betydelig marked i årene framover, kan en regne med at praktisering av regelen for m.v.a.- fritak innskjerpes. Spesielt vil dette gjelde byer og større tettsteder hvor det kan være interessant for private operatører å satse. Det anbefales derfor at en i framtiden er nøye med at i de tilfeller det ikke betales m.v.a. på mat som produseres ved offentlige kjøkken, så skal det foreligge vedtak om behovsprøving. Dette gjelder også ved etablering av eldekafeer og seniorsentra. De framtidige eldre vil sannsynligvis stille større krav enn i dag til standard på de offentlige tjenester. For mat vil det gjelde spesielt krav om kvalitet og valgmulighet. Om kommunen investerer i et eget sentralkjøkken, finnes det gjerne annet behov enn mat til eldre som også kan dekkes Menyvalg Ved en omlegging av produksjonen til kok kjøl, vil en ha muligheter til å tilby et menyvalg, for de dette kan ha betydning for. I første rekke gjelder det hjemmeboende. Menyvalg har en viss markedsføringseffekt og vil kunne øke salget av varmmat til denne gruppe Forsyning av mat til hjemmeboende Kok- kjøl- produksjon av porsjonsforpakket middag til hjemmeboende, medfører stor fleksibilitet på flere måter. Ferdigproduserte middager oppbevares i produksjons- og/eller mottakskjøkkenets kjølelager og kan distribueres i kjølt tilstand til brukeren med den frekvens som passer best for Kvinnherad kommune. Om ønskelig kan dette skje en gang i uken. Distributøren leverer da ukens middagsporsjoner etter bestilling, og plasserer disse i brukerens kjøleskap. Leveransen vil ha merkelapp med full deklarasjon og leveringsdato. Bruker kan daglig velge den middagsrett de ønsker, og spise på det tidspunkt vedkommende ønsker. Leveres maten varm, må den spises der og da. Hos bruker kan oppvarming av middagen skje i en enkel mikrobølgeovn eller i varmebad. I noen kommuner hvor det kjøres ut kald mat til hjemmeboende, har en anskaffet mikrobølgeovner som lånes ut til brukerne. Andre kommuner leaser denne hos hvitevareleverandører og belaster bruker for de faktiske kostnader mens andre igjen øker måltidskostnadene tilsvarende. Alternativt kan porsjonene regenereres i et produksjons- eller mottakskjøkken og distribueres varm. Dette må i så tilfelle skje hver dag. Skal det være hensikt med å distribuere maten varm, forutsettes at bruker er hjemme for å ta i mot maten, og at det passer å spise nettopp da. Leveranse av varm mat, stiller betydelige bindinger til både distributør og mottager. Transportkostnadene synker dessuten med lavere distribusjonsfrekvens. Mottak og tilberedning i brukerens hjem må legges til rette i hvert enkelt tilfelle og i nært samarbeide mellom pleie- og omsorgsseksjonen og kjøkkenet. 8

110 Det hevdes gjerne at mange brukere ikke klarer, eller er motiverte for å ta fram og varme opp porsjonsforpakket mat. Til dette vil en anføre at i de tilfeller brukeren er i en slik tilstand, er det høyst sannsynlig at vedkommende må ha annen bistand, kanskje også til å spise. I tre av prosjektene som vi har gjennomført, foretok ledelsen i pleie- og omsorgsavdelingen en kartlegging av hvor mange av de hjemmeboende som ble vurdert til å klare oppvarming av middagsmaten selv eller med bistand fra pårørende. Det viste seg da at mellom 60 og 70 % ville klare dette, mens mellom 30 og 40 % måtte ha hjelp til å varme opp maten eller få den levert varm hver dag Omfanget på leveranser av mat til hjemmeboende i dag og beregning av framtidig behov I følge tall fra Statistisk sentralbyrå, hadde Kvinnherad kommune i januar innbyggere over 67 år. Tallet inkluderer de som bor i institusjoner. Totalt fikk disse middagsmåltider samme år. Dette gir en dekning på 47 middager pr. beboer over 67 år. Av totalt ca middagsmåltider som i 2002 ble produsert ved de kommunale kjøkken i Kvinnherad, ble levert til hjemmeboende. Det optimale ser ut fra det materialet vi har fra andre kommuner, til å ligge på ca. 80 middager pr. beboer over 67 år. Antallet middager pr. innbygger over 67 år kan virke lavt, med tanke på at alle bør ha middag daglig dvs. 365 dager pr. år. Årsaken vil likevel for en del av disse være at de fortsatt er i stand til å lage sin egen mat. Ved en omlegging av kjøkkenstruktur som medfører investeringer, er det naturlig å se på befolkningsutviklingen i alle fall 5-10 år fram i tid.. For å komme fram til hvilket nivå som vil være reelt behov for beboerne i Kvinnherad kommune, kan man eventuelt foreta en kartlegging i samarbeide med åpen omsorg. Når man da skal planlegge for en riktig framtidig produksjonskapasitet, vil dekningsnivået vanligvis ha større betydning, enn befolkningsutviklingen. Det finnes i dag ikke sentrale data eller anbefalinger på volumet av middagsmåltider fra kommunale kjøkken til eldre over 67 respektive 80 år bør være. Drøftinger med fagpersonale i de prosjekt vi har vært engasjert i, og på grunnlag av hva mange kommuner har valgt som et realistisk ambisjonsnivå - spesielt ut fra hva som er nevnt innledningsvis om den betydning som næringsrik mat har for eldre, gir grunn til å anbefale 80 middager/år pr. innbygger over 67 år som et realistisk nivå. En slik økning av mattilbudet til eldre styrkes av en undersøkelse som Lørenskog kommune gjennomførte for noen år siden i samband med planleggingen av det framtidige omsorgstilbudet. Norsk Gallup Institutt AS ble engasjert til en kartlegging hvor en bl.a. undersøkte de eldres behov for leveranse av middag, bl.a. i samband med planlagt etablering av service- og omsorgssentra/ leiligheter i kommunen. Denne undersøkelse ble gjort parallelt med vurdering av kjøkkenstrukturen. Undersøkelsen omfattet 25 % av kommunens innbyggere over 67 år. På spørsmålet: "Mener du det er: ikke viktig, ganske viktig eller svært viktig at sentrene har matlevering (varme retter)?", svarte 43 % at dette var svært viktig mens 41 % svarte at tilbudet var ganske viktig. I nivået for framtidig kjøkkenvirksomhet, ble kommunen anbefalt å øke antallet middager/år/innbygger over 67 år fra i dag 35,5 til 80. Gallupundersøkelsen tilsa imidlertid at behovet ville være ca. 157 middager/år pr. innbygger over 67 år. Hvordan antallet måltider vil utvikles i årene framover, er bl.a. avhengig av følgende forhold: * Utviklingen av antall eldre i årene framover, og spesielt de over 80 år. * Den planlagte utvikling av det samlede institusjonstilbud i de nærmeste årene. * Tilbud om menyvalg, i første omgang til de som bor utenfor institusjon, vil øke etterspørselen. * Tilbudets prissetting, og mulighetene for kostnadsmessig reduksjon. * En bevisst satsing fra kommunen om primært å trekke eldre hjemmeboende til eldresentra og der gi tilbudet om middag som et supplement til de som ønsker den levert hjem. * En holdning fra kommunens side at ernæringsrik mat til eldre gjør at disse kan klare seg lengre i egen bolig og forhåpentligvis reduserer/utsetter behov for dyre institusjonsplasser. Av den grunn er en god prispolitikk et viktig virkemiddel. * Den generasjon som blir eldre i årene framover vil ha helt andre og økte krav til offentlig service/mattilbud enn de som i dag mottar slike tilbud. 9

111 På bakgrunn av det som er konstatert m.h.t. omfanget av antall middager som produseres i kommunale kjøkken i dag, og de forhold som er satt opp i stikkordsform foran, bør det være mulig å øke antall middager til hjemmeboende Utvidelse/ endringer av institusjonstilbudene I dag er det 5 institusjoner i Kvinnherad kommune med til sammen ca. 144 heldøgnsplasser. I tillegg har disse ca. 66 dagbrukere pr. uke. Disse har tradisjonelle kjøkken som produserer anslagsvis ca middags- og ca tørrmåltider pr. år. Ved Halsnøytunet og Husnes alders og sykehjem pågår ut og ombygging. På Halsnøy, innbefatter planene avdelingskjøkkener for 8-10 beboere med felles spiseplass. Avdelingskjøkkenene vil få fullt utstyr for å håndtere både tørrmåltider og middag. I tillegg er det planlagt kafe, som også har fullt utstyrt kjøkken. Antall faste plasser vil øke fra 25 til 35. Etter ombyggingen vil både beboere og personalet få tidsmessige og fine forhold. På Husnes avviker planene fra det som gjøres på Halsnøy, ved at avdelingskjøkkenene ikke er utstyrt for å håndtere varmmaten. Dessuten er kjøkkenet i tilknytting til kafeen sløyfet fra planene. Planene for enkelte av de nye avdelingskjøkkener framsto som noe uklare. Det er vanskelig å se hvorfor disse 2 ut/ ombygninger ikke bygger på samme driftsmodell. Så godt som samtlige nye og ombygde instittusjoner bygger i dag på prinsippet om at tørrmaten tilberedes på små enheter nær brukeren. For Husnes sin del bør planene for kjøkkener og spiseområder gjennomgås snarest for å få inn gode løsninger i byggeprossessen. Etter ut og ombygning, vil Husnes-tunet ha ca. 40 plasser, og med kafeen vil man kunne nå mange brukere utfor institusjonen i tillegg. Rosendalstunet har kafe med kjøkken som kan ta i mot nedkjølt varmmat, samt muligheter for å tilberede tørrmaten. Alle avdelinger har avdelingskjøkken med tilstøtende spiseområde, de fleste hensiktsmessige for tilberedning av tørrmåltider. For å kunne sluttilberede varmmaten mangler det utstyr. Dette kan løses enten ved kombidamper som erstatter komfyren, eller regereringsvogner. Avdelig pleie 3 har i dag et innelukket kjøkken med lite nærhet til spiseområdet. Dette kan løses ved å ta et beboerrom til spiseområde, og et lagerrom til nytt kjøkken. Lageret kan flyttes over til der hvor kjøkkenet er i dag. Varaldsøy aldershjem har et kjøkken, og spiseplass til alle 18 beboerne i en spisestue. Hvis det er mulig rent bygningsmessig, bør man se på muligheten av å splitte opp dette i 2 grupper hver med eget kjøkken. Ølve alderspensjonat fungerer som et senter for omkringliggende beboere, i tillegg til kafe. Dette bør fortsette også i framtiden. Man bør imidlertid se på muligheter for å få vaskeriet skilt ut fra kjøkkenområdet Behov for framtidig produksjonskapasitet I tilfelle en konsentrerer seg om middagsmåltidene, vil nye kommunale botilbud ikke medføre økt kapasitet, isolert sett. Om kommunen vil legge seg på 80m/ år pr. innbygger over 67 år, vil dette medføre at antallet middager som må produseres pr. år øker fra i dag ca til ca Vi tror derfor at en bør planlegge for å klare minst dette volumet. Dette utgjør i så fall ca m/ uke, og et forbruk på 400 middager pr. dag. Hvis produksjonen utføres på dagtid, 5 dager pr. uke, vil dette utgjøre 562 middagsmåltider pr. produksjonsdag. Dette er et godt grunnlag for å etablere et eget sentralkjøkken, selv uten å se på markedet hos nabokommuner. Konklusjon: Det anbefales at den framtidige kjøkkenkapasitet i Kvinnherad planlegges for produksjon av minst middager pr. år. Tørrmåltidene bør uavhengig av løsning for middager legges til avdelingskjøkken. Med dette vil det også legges føringer for areal- og utstyrsbehov og personalbehov. 11. HOVEDTREKK I FRAMTIDIG KOSTFORSYNING, alternativ som skal utredes, beregningsnormer og forskjell mellom ulike produksjonsmetoder. 10

112 I dette kapittel skisseres først de forhold som bør være grunnleggende for framtidsrettet kjøkkendrift i Kvinnherad. Etter det gjøres rede for alternativene til framtidsrettet løsning som utredes i neste kapittel. Til slutt oppsummeres beregningsnormene som benyttes når dette virksomhetsområde utredes, og hvilke som har gyldighet i dette prosjekt Grunnleggende forhold På bakgrunn av det som er utredet i kapitlene foran og drøftet i prosjektgruppen, er det en del forhold som vil være felles uansett hvordan opplegget for framtidig kjøkkendrift blir. Det totale volum for varmmat vil ligge på samme nivå som i dag, om man velger å beholde dagens dekning på 47 m/ år pr. beboer over 67 år Velger derimot å øke tilbudet til 80m/ år, øker volumet til ca Produksjon av porsjonsforpakket middag til hjemmeboende bør samles til ett kjøkken hvor kok kjøl prinsippet kan benyttes, og der brukerne kan velge mellom to retter hver dag. For å ivareta kvalitet og matsikkerhet, bør det være en målsetningen at mat til hjemmeboende leveres alle brukerne i kjølt tilstand. Krav i forskrifter med hensyn til hygiene og temperaturer skal oppfylles. Næringsmiddeltilsynets krav til lokaler hvor det produseres næringsmidler skal tilfredsstilles. Det bør planlegges for at matproduksjonen foregår på dagtid mandag fredag. Rutiner for tørrmåltider og oppvask revideres. I den grad det er mulig å kunne legge forholdene til rette, bør en planlegge for at disse kan tilberedes på avdelingsnivå i grupper på 8-10 beboere, og likeledes at oppvasken utføres der. Det bør innføres et vedlikeholdsprogram for utstyr, teknisk anlegg og lokaler, slik at disse til enhver tid tilfredstiller de krav som må stilles Middagsproduksjon- alternativer som utredes. I dette kapittel drøftes de praktiske og økonomiske konsekvenser av å organisere den framtidige kjøkkendrift i Kvinnherad kommune etter følgende alternativ: Alt. 1: Ingen tiltak iverksettes. Alt. 2: Rehabilitere for å dekke krav i næringsmiddelforskrifter. Alt. 3: Utvide kapasiteten og opprettholde nåværende struktur for varmmatproduksjon. Alt. 4: Fordele produksjonen på 2 kjøkken. Alt. 5: Samle all varmmatproduksjon til et sted. Alt. 6: Ekstern leverandør. I samtlige alternativ forutsettes at de grunnleggende forhold tilfredsstilles Beregningsnormer Her følger de beregningsnormer som vi benytter ved utredning av kjøkkendrift. Disse legges også til grunn når en i neste kapittel utreder de økonomiske aspekter. Normene er utarbeidet på bakgrunn av erfaringstall, og 11

113 forutsetter at selve produksjonslokaler bygges opp etter våtromsnormen. For rehabilitering forutsettes det at det utarbeides ny planløsning, og at dette gir betydelige endringer i VA anlegg, som igjen medfører støping av nytt gulv. Ventilasjon dimensjoneres riktig, og etter dagens standard, med balansert luft. Overflater skal være av en standard som forutsettes består i 20 år. I produksjonsområdet beregnes fliser eller tilsvarende. Investeringer i utstyr/inventar avskrives over 10 år, mens bygg og tekniske installasjoner avskrives over 20 år. Annuitetsprinsippet og 6,5 % rente benyttes. For nybygg regnes en investeringskostnad på ca :- kr/m2. Tomtekostnader og kostnader for utvendige arbeider er ikke medregnet. Rehabilitering koster ca :- kr/m2. Investeringene fordeles likt ( ca. 33 % ) på utstyr/inventar, bygg og tekniske installasjoner. Selv om dette anslaget synes høyt, har det forekommet at det har sprukket grunnet spesielle forhold. For i størst mulig grad å gardere seg, bør det gjøres en grundig undersøkelse på forhånd om det skulle bli aktuelt. Når mat transporteres fra et produksjons- til et mottakskjøkken, legges til grunn 12:- kr/km pr. Dette innebærer at alle kostnader ved transporten er inkludert, også leasing/ avskrivning. Bilen må tilfredstille krav i forskrifter, og kan ikke benyttes til annet enn mattransport. For kjøring av mat til hjemmeboende, har Kvinnherad i dag en gjennomsnittlig utkjøringskostnad på Kr 25,- pr. porsjon hvis vi legger til grunn tall fra andre prosjekter. Eksempelvis Bergen og Fusa. For å betjene et avdelingskjøkken, regnes 0,25 årsverk pr. 10 beboere for tilberedning av tørrmåltider, regenerering av middag som leveres fra et produksjonskjøkken og til daglig renhold av kjøkkenet samt oppvask. Produktiviteten for et kok kjøl kjøkken som bare produserer middag, settes vanligvis til minst dagsporsjoner/årsverk, vurdert mot volumet. En kostnad på 37:- kr/døgn for råvarer legges til grunn. Råvarer for middag utgjør 40 %, eller Kr 14, PRAKTISKE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR FRAMTIDIG KJØKKENDRIFT I dette kapittel drøftes de praktiske og økonomiske konsekvenser av å reorganisere kjøkkendriften i Kvinnherad kommune etter de 6 alternative løsninger som er skissert i foregående kapittel. Avslutningsvis oppsummeres konsekvensene av alternativene før det gis anbefaling til valg. Først belyses de investeringer som kreves for å gjennomføre de ulike alternativene. Etter det ser en på de personalmessige konsekvenser Alternativ 1: Ingen tiltak iverksettes Det er konstatert at kjøkkendriften i kommunen drives i varierende, men gjennomgående forholdsvis nedslitte lokaler med dårlige planløsninger og produksjonsutstyr, og med høye driftskostnader. Derved har Kvinnherad mye å hente på en nyinvestering og omorganisering Alternativ 2: Rehabilitere for å dekke krav i forskrifter. Totale kjøkkenarealer for 5 kjøkken m2. For detaljer om tilstand i hvert kjøkken, vises til befaringsrapport. 12

114 I dette kapitelet beregnes investeringsbehovet i eksisterende kjøkkener kun med den hensikt å bringe forholdene innenfor forskriftene. I tilfelle romplan/ planløsning ikke kan brukes, beregnes hel rehabilitering av området. Standard på bygningsmessige overflater og teknisk skal beregnes over 20 år. Utstyr over 10 år. Dette for å komme fram til sammenlignbare tall med et eventuelt nybygg. Om dette skulle bli et aktuelt alternativ, er det viktig å være klar over at en slik rehabilitering ikke har særlig betydning for produktiviteten, da produksjonsvolum og rutiner/ metoder er lik eksisterende. Ved fortsatt kok/ server produksjon, vil matsikkerheten innenfor hver institusjon bli god, mens for hjemmeboende vil den bli like dårlig som i dag. Kostnadene for mat til beboere og hjemmeboende vil likeledes bli omtrent som i dag. Rosendalstunet må ha nye lagre for rotfrukter og tørrvarer. Vareinntaket må ha nye vaskbare overflater på gulv og vegger. Ventilasjonen er defekt. Utstyret er ca. 6 år gammelt. Felles trafikk i kjøkkenområdet må elimineres. Dette medfører at området utenfor selve kjøkkenet, kontor og oppvasken må bygges om/ rehabiliteres. En del felles areal vil komme til, som følge av ny planløsning. Det vurderes at 63,5 m2 må rehabiliteres for Kr pr. m2. I dette ligger også fornyelse av utstyr og samt rehabilitering av ventilasjon. Investering Kr Halsnøytunet har et totalt utdatert kjøkken i alle henseende. Nytt tradisjonelt kjøkken ligger inne i det byggeprosjektet som er i gang. Dette ligger ikke inne i utredningen, og det beregnes derfor rehabilitering av det gamle. 88 m2 til Kr pr. m2, utgjør Kr Varaldsøy aldershjem har et kjøkken fra 1975 som er lite påkostet siden. Planløsningen gir en rekke muligheter for kryssforurensinger, og arealene utenfor selve kjøkkenet er i kritisk forfatning. Må ha full rehabilitering med ny planløsning. 48 m2 til Kr utgjør Kr Ølve alderspensjonat har et kjøkken på 46,5 m2 fra Planløsningen er grei, med unntak av at vareinntaket ligger langt borte fra kjøkkenområdet, med passasje via felles gang. Dessuten er det plassert fellesvaskeri i kjøkkenområdet. For å løse disse problemene, må det tas et kontor til etablering av nytt vareinntak, samt at det må finnes erstatningsareal i skitten sone til nytt vaskeri. Det må i denne forbindelse påpekes at det er nye EØS krav som trer i kraft med det første, for hvordan et felles vaskeri skal planløses. Kostnader ved disse forhold, legges til rehabiliteringskostnadene for kjøkkenet. Utstyret i kjøkkenet og oppvask er 12 år, og avskrevet. Dette utgjør Kr Arealer på 46,5 m2 beregnes til ½ part av Kr pr. m2. Dette utgjør Kr Flytting av vaskeri regnes å koste Kr pr. m2. Arealet er ca. 18 m2. Dette koster Arealene hvor vaskeri ligger i dag, må sannsynligvis rehabiliteres for å kunne tas i bruk til andre formål, eksempelvis lager, med adkomst fra felles gang via eksisterende lager. Kostnad kan bli Kr Kostnad for å etablere nytt vareinntak anslås til Kr Samlet kostnad Kr Husnes sykehjem har et kjøkken på 101 m2 fra Kjøkkenet har helt feil planløsning, og er generelt nedslitt. Kjøkkenet har felles varekorridor med resten av huset, noe som ikke kan forbli uendret. Dette innebærer at korridor og vareinntak legges til i kjøkkenareal, og at det må etableres nytt vareinntak for resten av huset. Dette anslås til ca. 20 m2 i tillegg. Full rehabilitering til Kr pr. m2, utgjør Kr Sum investering for alle 5 kjøkkener utgjør Kr ,- Produktiviteten vil bli omtrent som hittil, men ved en nedkjølingsløsning med enkel vakuumering, kan helg og kveldsvakter fjernes. Dette kan spare inn ca. 2 årsverk, eller Kr ,-. I tillegg må det forutsettes at tørrmåltidene overføres til avdelingsnivå på Halsnøy, Husnes og Rosendal. Dette reduserer dagens produksjon i hovedkjøkkener fra til dp, omregnet i middager måltider. Dette reduserer antall årsverk med ca. 5. Til sammen gir dette en reduksjon på 7 årsverk og ca ,-. Produktiviteten øker til 5070 dp/ årsverk ved disse 3 kjøkkener. Varaldsøy og Ølve er da beregnet å drive som før. Dette øker antall årsverk til ca. 10,5. Investeringene i dette alternativ, er beregnet til Kr Renter og avskrivning på dette beløp, blir ca :- kr/år ved 6,5 % rente. Med denne løsningen og dagens volum, men tørrmåltidene overført til avdelingene på Halsnøy, Husnes og Rosendal, mens Varaldsøy og i Ølve fortsetter driften som før, tilsier dette et personale på 10,5 årsverk i de 5 kjøkkener. Årlige kostnader. Råvarekostnader: dp Kr ,- Lønnskostnader: 10,5 åv. Kr ,- Øvrige driftsutgifter: Kr ,- 13

115 Rente- og avskrivning: Kr ,- Sum pr. år Kr ,- Kostnad fordelt på måltider utgjør Kr 62,09,-. Ved å legge til Kr 4,- pr. måltid for emballasje for hjemmeboende ( ca m/ år) for emballasje og gass, blir prisen sammenlignbar med andre alternativer. Dette utgjør Kr , og pris for hjemmeboende på Kr 66,09 netto kostnad. Sum pr. år Kr ,- Bemerk! Denne beregningen inkluderer ikke råvarer og lønn for tørrmåltider på avdelingsnivå. Råvarekostnad for tørråltidene ved Halsnøy, Husnes og Rosendal utgjør dp x Kr 37,0 Kr ,- som må legges til for å få kostnadsbildet komplett. Det forutsettes dessuten at avdelingene kan overta tørrmåltidene uten kompensasjon. Total årlig sum Kr , Alternativ 3: Midlertidig løsning med endret struktur. Dette alternativ legger opp til at driften ved alle 5 kjøkken opprettholdes, uten større investeringer, men med reduserte personalkostnader, ved at kvelds og helgevakter fjernes. For at dette skal kunne gjennomføres, kreves det noe investeringer i tilleggsutstyr. Halsnøy vil få nytt kjøkken med bra planløsning. Ved Husnes og Rosendal bør det vurderes nærmere hva som må gjøres, sett på bakgrunn av hvilket tidsperspektiv denne driftsmodellen må ha. Varaldsøy og Ølve kan evnt. få middag fra de andre kjøkkener, men det inngår ikke i beregningene. Tørrmåltidene overføres til avdelingsnivå på Halsnøy, Husnes og Rosendal. Dette reduserer dagens produksjon i hovedkjøkkener fra til dp, omregnet i middager måltider. Dette reduserer antall årsverk med ca. 5. Varaldsøy og Ølve forsetter dagens drift. Ved at tørrmåltidene flyttes til avdelinger, frigjøres plass i kjøkkenet. De 3 kjøkkenene utstyres med vakuumpakkemaskiner, blåsekjølere og vannkjølere. Det produseres etter kok/ kjøl og sous vide til helgene og høytider. Dette kan spare inn ca. 2 årsverk, eller Kr ,. Investeringen som må til for nødvendig tilleggsutstyr, ligger innenfor ca. Kr ,- pr. kjøkken. Investeringen lånefinansieres og avskrives over 10 år. Til sammen gir dette en reduksjon på 7 årsverk og ca ,- pr år. Produktiviteten øker til 5070 dp/ årsverk ved de 3 kjøkkener.. Investeringene i dette alternativ, er beregnet til Kr Renter og avskrivning på dette beløp, blir ca :- kr/år ved 6,5 % rente. Med denne løsningen og dagens volum, men tørrmåltidene overført til avdelingene på Halsnøy, Husnes og Rosendal, mens Varaldsøy og i Ølve fortsetter driften som før, tilsier dette et personale på 10,5 årsverk i de 5 kjøkkener. Årlige kostnader. Råvarekostnader: dp Kr ,- Lønnskostnader: 10,5 åv. Kr ,- Øvrige driftsutgifter: Kr ,- Rente- og avskrivning: Kr ,- Sum pr. år Kr ,- Kostnad fordelt på måltider utgjør Kr 50,60,-. Ved å legge til Kr 4,- pr. måltid for emballasje for hjemmeboende ( ca m/ år) for emballasje og gass, blir prisen sammenlignbar med andre alternativer. Dette utgjør Kr , og pris for hjemmeboende på Kr 54,60 netto kostnad. Sum pr. år Kr ,- 14

116 Bemerk! Denne beregningen inkluderer ikke råvarer og lønn for tørrmåltider på avdelingsnivå. Råvarekostnad for tørråltidene ved Halsnøy, Husnes og Rosendal utgjør dp x Kr 37,0 Kr ,- som må legges til for å få kostnadsbildet komplett. Det forutsettes dessuten at avdelingene kan overta tørrmåltidene uten kompensasjon. Total årlig sum Kr ,- Løsningen framstår ikke som en god permanent og framtidsrettet løsning, men kan likevel være verdt å vurdere som en overgangsløsning. Løsningen vil innbære en besparelse på opptil ca. 2 mill. pr. år, og kan gjennføres i løpet av året. Dessuten vil løsningen innebære at overgangen til å gå over til mat i nedkjølt tilstand, kan gjennomføres uten store omveltninger for både personalet og brukere Alternativ 4: Fordele middagsproduksjonen mellom 2 kjøkkener. I dette kapitelet beregnes investeringsbehovet og driftsutgifter, om man samler produksjon av middag til kjøkkener på 2 steder. Ved Halsnøytunet er det under bygging nytt kjøkken, noe som gjør det aktuelt å ta i bruk, om dette alternativet skulle bli realisert. Det andre kjøkkenet må da bli enten på Husnes eller i Rosendal. Forutsetningen for at produksjonen kan samles til 2 kjøkkener, må være at de utstyres for å produsere etter kok/kjøl prinippet, da det i praksis vil være vanskelig å få til en forsvarlig distribusjon av varm mat til de andre brukerstedene. I tillegg vil det være et spørsmål om ikke også hjemmeboende må få maten levert i kjølt tilstand, for at forskriftene skal kunne ivaretas. Erkjennelsen av at kommunen geografisk er sterkt oppdelt, og med ferger som nødvendig transportmiddel må legges til grunn. Dagens volum på middager, dp. pr. år forutsettes opprettholdt. Fordelt på 5 dagers uke, gir dette et totalt produksjonsvolum på ca. 333 middager pr. dag. For at denne modellen skal ha noe for seg, må de to kjøkkener kunne fordele volumet og geografisk marked på en fornuftig måte. Halsnøytunet vil få et kjøkken på totalt ca. 77 m2, inkludert lagre og varekorridor. Selve kjøkkenet utgjør 29,25 m2. Planløsningen er helt grei for den produksjonen som er forutsetningen for planleggingen 35 middager i forbruk pr. dag. Om produksjonen utføres på dagtid, 5 dager pr. uke utgjør det ca. 50 middager pr. dag. Dette kan det også klare, og litt mer, maks ca. 70. Det må videre antas at tørrmåltidene skal tilberedes på avdelingskjøkkener. For å kunne produsere kok/ kjøl, sous vide og lignende må kjøkkenet planlegges på en annen måte. Det må dessuten inn et ferdigvarekjølerom, i tillegg. Dette måtte eventuelt komme i det som er lager, mens lager flyttes til kontor. Kontor må da ha nytt areal. For at Halsnøytunet skal ha en rimelig andel av en todelt løsning, bør produksjonen opp i minimum 100 måltider pr. dag. I så fall må kjøkkenet ha tilleggsareal, eks. det tilstøtende sløydrommet, slik at det også blir plass til kjølt pakkerom, containervask og lager, samt emballasjelager. Med en helt ny planløsning, vil det bli endringer i de tekniske framføringer som er lagt. Tilleggsarealet er på ca. 26 m2. Totalinvestering beregnes til 103 x = Kr ,-. Herfra kan det trekkes fra Kr i bygningsmessig investering, samt Kr ,- i utstyr fra opprinnelig prosjekt. Med en produktivitet på 6000 dp/ årsverk vil det kreves ca. 1,7 årsverk. Rosendalstunet har kjøkkenarealer på ca. ca. 135 m2, som er dårlig utnyttet. Arealene er oppdelt på begge sider av felleskorridor. For å kunne ta den produksjonen som faller på kjøkken nr. 2 i denne modellen ca. 233 middager pr. dag, kreves ca m2. Med helt ny planløsning, vil det koste ca. Kr pr. m2 å rehabilitere/ bygge om. Investering vil bli ca ,-. Produktiviteten bør bli på min 6000 dp/ årsverk, og krever i så fall 4 årsverk. Husnes sykehjem har et kjøkken på 101 m2 fra Kjøkkenet har helt feil planløsning, og er generelt nedslitt. Om det skulle være aktuelt å bygge kjøkken nr. 2 ved Husnes, vil investering og drift i teorien bli lik Rosendalstunet. I praksis vil en slik ombygning av arealene til forskriftsmessige kjøkken for en slik drift, være urealistisk å kunne gjennomføre, blant annet grunnet for liten takhøyde i de aktuelle arealer. Nødvendig tilleggsareal er dessuten ikke tilgjengelig. Sum investering for 2 produksjonskjøkkener utgjør Kr ,- Investeringene i dette alternativ, er beregnet til Kr Renter og avskrivning på dette beløp, blir ca :- kr/år ved 6,5 % rente. Med denne løsningen og dette volumet bør produktiviteten bli minst d/p pr. årsverk. Dette tilsier et personale på 5,7 årsverk i de 2 produksjonekjøkken. Årlige kostnader. 15

117 Råvarekostnader: Kr ,- Lønnskostnader: Kr ,- Øvrige driftsutgifter: Kr ,- Rente- og avskrivning: Kr ,- Sum pr. år Kr ,- Kostnad fordelt på måltider utgjør Kr 48,54,-. Ved å legge til Kr 4,- pr. måltid for emballasje for hjemmeboende ( ca m/ år) for emballasje og gass, blir prisen sammenlignbar med andre alternativer. Dette utgjør Kr ,-. Transportkostnader fra kjøkkener til institusjonene er ikke beregnet. Sum pr. år Kr Bemerk! Denne beregningen inkluderer ikke råvarer og lønn for tørrmåltider på avdelingsnivå,og på Varaldsøy og i Ølve. For å gjøre bildet komplett, må det legges til for råvarer til avdelingene ved Halsnøy, Husnes og Rosendal, samt råvarer og lønn for tørrmåltidene på Varaldsøy og i Ølve. Dette utgjør for de førstnevnte Kr ,- og for de andre Kr ,-. Total årlig sum Kr , Alternativ 5: Samle varmmatproduksjon til et sted mottakslager på de andre. I dette alternativet samles varmmatproduksjonen til et sted, produksjonen baseres på overgang til kok- kjøl, mens tørrmåltider flyttes ut til avdelingsnivå. Dessuten som hovedregel at all maten bringes ut i kjølt tilstand, også til hjemmeboende. Samling av all varmmatproduksjon til et sted, kan med fordel lokaliseres uavhengig av institusjonene ved flytting til annet lokale, eventuelt nybygg. Hvis det legges til rette for tilberedning av alle måltider på avdelingsnivå på de 3 største institusjonene, kreves det bare et sentralt kjølelager for varmmaten, samt lagre for råvarer til tørrmåltidene ved disse. Ølve drives som før ( med de modifikasjoner som er nevnt i alt. 2), men uten at kjøkkenet produserer middager. På Varaldsøy må vareinntaket settes i stand, samt etablere egen kjøl for varmmaten. Begge de sistnevnte må ha kombidamper. Dagens produksjon av middag utgjør måltider pr. år. Fordelt på 260 dager ( produksjon 5 dager pr. uke), blir produksjonen pr. dag ca. 333 middager. Dette krever et areal på ca. 250 m2 netto, som gir en investering på ca. 7,5 mill. Dette gir rom for en produksjonsøkning på opptil ca. 500 m/ dag, eller middager pr. år. Tomtekostnader og grunnarbeider kommer i tillegg. Investeringene i dette alternativ, er beregnet til Kr Renter og avskrivning på dette beløp, blir ca :- kr/år ved 6,5 % rente. Med denne løsningen og dette volumet bør produktiviteten bli minst d/p pr. årsverk. Dette tilsier et personale på 3,5 årsverk i sentralkjøkkenet. Årlige kostnader. Råvarekostnader: Kr ,- Lønnskostnader: Kr ,- Øvrige driftsutgifter: Kr ,- Rente- og avskrivning: Kr ,- Sum pr. år Kr ,- Kostnad fordelt på måltider utgjør Kr 38,82,-. Ved å legge til Kr 4,- pr. måltid for emballasje for hjemmeboende ( ca m/ år) for emballasje og gass, blir prisen sammenlignbar med andre alternativer. Dette utgjør Kr ,-. Transportkostnader fra sentralkjøkken til institusjonene er ikke beregnet, men med leveranse 1 gang pr. uke og eks. 80 km. kjøring pr. gang totalt for alle institusjonene med en km. pris på Kr 12,- utgjør dette årlig Kr ,- Sum pr. år Kr Bemerk! Denne beregningen inkluderer ikke råvarer og lønn for tørrmåltider på avdelingsnivå, på Varaldsøy og i Ølve. For å gjøre bildet komplett, må det legges til for råvarer til avdelingene ved Halsnøy, Husnes og 16

118 Rosendal, samt råvarer og lønn for tørrmåltidene på Varaldsøy og i Ølve. Dette utgjør for de førstnevnte Kr ,- og for de andre Kr ,-. Total årlig sum Kr , Ekstern leverandør. 13 kommuner i Hordaland har inngått innkjøpssamarbeide om kjøp av middag fra ekstern leverandør, som en av de siste, Kvinnherads nabokommune Fusa. Leverandøren heter Bergen Matforsyning AS, hvor Hordaland Fylkeskommune og Eurest AS skal være aksjonærer. Produksjonen kommer fra et ombygget hovedkjøkken ved Haukeland Sykehus i Bergen. Om Kvinnherad har mulighet til å knytte seg til avtalen, er ukjent, da basisen for dette har vært et generelt innkjøpssamarbeiede med Bergen Kommune. Etter samtale med innkjøpssjef Jarl Herland i Bergen kommune, fikk jeg opplyst at 3 kommuner har kommet til i siste øyeblikk. Bergen Matforsyning skal også levere til Vaksdal fram til det nye sentralkjøkkenet på Osterøy står ferdig ved kommende årskifte. Fra da av vil Vaksdal ta alle sine middager fra Hauge storkjøkken på Osterøy. Flere av Kvinnherads øvrige nabokommuner er også i gang med strukturendringer på kjøkkendriften. Uansett må det kunne sies at tiden begynner å renne ut for tradisjonell kjøkkendrift. Nye teknikker tar bedre vare på råvarene, vakuum og kjøleteknikk ivaretar kvalitet og matsikkerhet, langt bedre enn varmholding. Når også økonomien blir en helt annen, er det liten grunn til å tvile på hvilket vei det går En av oppgavene arbeidsgruppen i Kvinnherad er pålagt, er å innhente tilbud fra eksterne leverandører. Med de prisene Bergen Matforsyning opererer med, vil få kunne konkurrere på pris. Det liten grunn til å tvile på om produktene holder mål også. Men avtalene er begrenset til 3 år, med opsjon på 2 års forlengelse. Det store spørsmålet er jo hva som skjer prismessig når denne tiden er utløpt. Etter de opplysninger jeg sitter med, har Bergen Matforsyning et personale på 39 årsverk. De har også investert ca. 40 mill. de siste 3 år. Av disse grunner kan det stilles spørsmål til det bedriftsøkonomiske grunnlaget for de prisene de opererer med. Med denne bemanningen og en produktivitet på eks dp/ årsverk, må de produsere middager pr. år. Det er antagelig bortimot det dobbelte av volumet de har fra 1. mai For innhenting av eksterne tilbud, er det ikke bare priser som kan telle. Før man akspterer et tilbud fra en leverandør, må man forvisse seg om at leveransene vil være sikre, både når det gjelder reguaritet, kvalitet og matsikkerhet. Det må altså stilles krav til leverandøren på områdene som hygiene, produksjonsanlegg, kapasitet og kunnskaper om denne typen produksjon. Kravene må være minst på linje med de krav som må stilles, om kommunen skulle velge å bygge sitt eget sentralkjøkken. Om det skulle bli aktuelt å gå inn for dette alternativet, må kommunen ivareta sitt forpleiningsanvar. Dette innebærer at det må være minimum 2 årsverk, som styrer kommunens matforsyning, med hensyn til tilgang, kvalitet, matsikkerhet og økonomi. Det vil være behov for sentralt kjølelager ved alle institusjonene. Om hjemmeboende skal få maten utkjørt varm, må det i tillegg være regereringskjøkken i tilknytting til disse. Kjølerommene må komme i tillegg til de som benyttes som lager for ferskvarer til tørrmåltidene. Investeringene vil ligge innenfor en ramme på ca. 1 mill. avhengig av hvilken løsning som velges. Transportkostnader kan først beregnes etter at man har mottatt aktuelle tilbud. Kostnader for dette alternativet kan først beregnes etter at kommunen har mottatt og vurdert aktuelle tilbud fra eksterne leverandører Oppsummering av investeringsmessige konsekvenser, ved valg av løsning, De 6 alternativene vil kreve følgende investering for å realiseres: Alternativ 1: Ingen investering. Urealistisk, kan ikke gjennomføres. Alternativ 2: 12,16 mill. kr. Kostbar løsning i investering og drift. Alternativ 3: 0,75 mill. kr. Tidsbegrenset, midlertidig løsning. Alternativ 4: 8,60 mill. kr. Klarer ikke produksjonsøkning. Alternativ 5 : 7,50 mill. kr. Alle grunnleggende krav er tilfredsstilt Alternativ 6 : 1,00 mill. kr. Tidsbegrenset, midlertidig løsning. 17

119 Det presiseres at investeringskostnader må kalkuleres ved en forprosjektering Opprustning av avdelingskjøkkener. Uavhengig av løsning for produksjon av middager, kan og bør Kvinnherad overføre tørrmåltidene til avdelingskjøkkener der slike finnes, eller kan etableres. Stort sett alt som bygges av nye institusjoner innredes med avdelinger for 8 10 beboere, med felles spiseområde og åpen kjøkkenløsning. Dette gjøres først og framst for trivselen for beboere og personalet. Med en slik løsning, blir beboerne aktivisert i måltidet, og personalet hjelper de som trenger det. Situasjonen ved måltidet blir mer sosialt og hjemmepreget. Når det så også har vist seg at løsningen ikke i særlig grad krever mer bemanning enn om man får ferdig smurte smørbrød, gir dette innsparinger i kjøkkenarbeid, uten at det bare flytter oppgaver. Utviklingen har gått i retning av at også middagen leveres kjølt, og at sluttilberedningen foregår på avdelingen. Ved at all maten tilberedes nær brukeren, blir måltidene også noe avdelingen kan styre selv. For å kunne håndtere varmmaten fra kjølt tilstand, kreves det enten kombidamper eller regereringsvogn. Om maten skal leveres kjølt fra sentralt sted, må det også være et kjølerom sentralt i institusjonen for oppbevaring av denne. Som det framgår av befaringsrapport, er forholdene forskjellige på avdelingsnivå på de forskjellige intitusjonene. Dessuten forgår der ut/ ombygning ved Husnes og Halsnøy, noe som gjør det mer interessant hvordan forholdene blir, enn hvordan de er i dag. Kortfattet kan det oppsummeres slik: Rosendaltunet: Avdeling pleie1 har bra avdelingskjøkken, men med veldig oppdelte flater. Grunnet dette løses håndtering av varmmaten best med regereringsvogn/ buffet. Avdeling for rehabilitering har bra avdelingskjøkken, men med veldig oppdelte flater. Grunnet dette løses håndtering av varmmaten best regereringsvogn/ buffet. Avdeling pleie 2/ kafeteria. Kjøkkenet er OK, men må ha inn en kombidamper som erstatter komfyren. Avdeling pleie3 har et innelukket kjøkken, som kan benyttes. Det må suppleres med en kombidamper, eler en regenereingsvogn. Her kan forholdene bli betydelig bedre, om det tas et beboerrom som spiseområde, samt at kjøkkenet flyttes nærmere dette. Avdeling AD skjermet. Trenger bare en kombidamper som erstatter komfyren. Sum investeringer Rosendaltunet ca. Kr ,- for kombidampere/ reg. vogner. Om avdeling 3 ombygges, vil dette anslagsvis koste ca. Kr ,-. Kjølelager for varmmaten avslås til Kr ,-, totalt Kr ,-. Halsnøytunet. Etter ut og ombygning, vil Halsnøytunet være innredet komplett slik som beskrevet innledningsvis, og trenger derved ingen tilleggsinvestering. Husnes sykehjem. Etter ut og ombygning, vil det være avdelingkjøkkener for alle fastboende. I tillegg vil det være en kafeteria, hvor både dagbrukere og omkringboende kan benytte. Alt dette ligger inne i byggeplanene. I tillegg kreves det enten kombidamper eller regereringsvogn i et antall av 7 enheter. I tillegg må det inn et sentralt kjølelager. Dette anslås som samlet sum Kr ,.-. Varaldsøy aldershjem. Varaldsøy har ikke avdelinger i vanlig forstand, men ca. 6 plasser for AD er skilt ut og har sitt eget kjøkken. Her må det inn enten kombidamper eller regereringsvogn. Kjøkkenet har heller ikke konmbidamper. Dessuten må det inn et stort kjøleskap for varmmaten. Samlet investering Kr ,-. 18

120 Ølve alderspensjonat. Ølve har kun kafeteria og fungere som et senter. I tillegg leverer de både middager og tørrmåltider til hjemmeboende. Kjøkkenet har heller ikke kombidamper. Dessuten må det inn et stort kjøleskap for varmmaten. Samlet investering Kr , VALG AV LØSNING, ØKONOMISKE OG PRAKTISKE KONSEKVENSER AV Å REORGANISERE KJØKKENDRIFTEN I kapittel 11 er det gjort rede for de forhold som bør være grunnleggende når en skal drøfte ulike måter å løse kjøkkendriften i Kvinnherad kommune i årene framover. I kapittel 12 er investeringene og personalbehovet utredet. I dette kapittel drøftes hvilket alternativ som bør velges og de økonomiske og praktiske konsekvenser av dette valg. Innledningsvis gjentas det som er nevnt tidligere om at kommunen i dag ikke har en spesielt rasjonell kjøkkendrift. Forholdet er dessuten at en ikke har kapasitet for å gi et tilbud om levering av middag til alle som måtte trenge det, og at de fleste kjøkkener i kommunen er i en slik forfatning at det må foretas betydelige investeringer for at driften skal kunne fortsette, etter samme modell som før. Når det ut fra foranstående må iverksettes tiltak, er det i realiteten tre alternative løsninger som tilfredsstiller de grunnleggende krav og som er realistiske driftsøkonomisk: Alt. 4: Alt. 5: Alt. 6: Fordele middagsproduksjonen mellom 2 kjøkkener. Samle varmmatproduksjonen til 1 frittstående kjøkken. Ekstern leverandør. Videre i dette kapittel vurderes disse tre løsninger opp mot hverandre Tørrmåltidene. Uansett hvilket løsning som velges for middagen, bør tørrmåltidene overføres til avdelingskjøkkener, som beskrevet i kapitel 10.5 og Motivet for dette, vil først og framst være hensynet til beboerne. Dette medfører moderate investeringer utover de kommunen allerede har gjort, og holder på å gjennomføre. Dette reduserer samtidig arbeide for de 5 kjøkken, uten at det belaster avdelingene tilsvarende. Ved en tilpasning av personalet i forhold til oppgaver i de 5 kjøkken vil en slik omlegging redusere personalbehovet. Det er i utredningen i Fase 1 gjort rede for at råvarekostnadene varierer fra sted til sted, men har en snittverdi på ca. Kr 37,- pr. kostdøgn. Denne verdien er som den bør være og bør beholdes. Ved å flytte tørrmåltidene ut på avdelinger, vil lett råvarekostnadene stige om uttaket ikke kontrolleres. Det bør av denne grunn innføres avdelingsvise regnskap. Fordeles denne døgnkostnad, vil en få følgende råvarekostnader, basert på nevnte kriterier: Frokost: kr 9,25 Middag: 14:80 Kvelds: 12,95 I kapitel 12.2 framgår det at personalbehovet kan redureres fra 16,21 årsverk til 11,22 i de 5 kjøkkener. Dette tilsvarer ca. 5 årsverk til årlig Kr ,-. Om noen avdelinger ikke klarer oppgavene som følger med måltidene på grunn av i utgangspunket lav bemanning, vil en kompensajon normalt ligge på opp til 0,25 årsverk pr. 10 beboere. ( full kompensasjon) Middagsproduksjon. Om Kvinnherad kommune bestemmer seg for å gå over til varmmat levert i kjølekjede, som er den løsningen de aller fleste etter hvert velger, er det ikke noen begrensing for hvor denne blir produsert, utover at transport også er en kostnad som må tas inn i regnestykket. Med de teknikker som er utviklet for kjøkkendrift gjennom de siste 20 år, er det metodene capkold og sous vide som kommer til å dominere når det gjelder varmmat innenfor hele bransjen, enten det gjelder hotel, resturant eller forpleining. I de fleste tilfeller gir dette høyere kvalitet, bedre 19

121 smak og næringsinnhold, og ikke minst bedre kontroll med matsikkerheten, enn ved varmholding. At større serieproduksjon også gir bedre økonomi, kan ikke sies være et saklig argument som taler i mot en slik omlegging. Likevel ser vi at dette brukes som argumentasjon at dette kun dreier som å spare penger. Til det er å si at høyere kvalitet, bedre smak og næringsinnhold, og ikke minst bedre kontroll med matsikkerheten, enn ved varmholding er grunner tilstrekkelig alene til å forsvare en omlegging. Ved at maten til både mottakssteder og hjemmeboende forutsettes å kjøres ut kald, vil det bli en betydelig reduksjon av kostnaden til utkjøring, avhengig av hvilket rutiner det legges opp til. Hvis Kvinnherad kommune har overført tørrmåltidene til avdelingskjøkken, vil det være forholdsvis enkelt å gjøre det samme med middagsmaten. Sluttilberedningen vil da skje nær brukeren, og vil gi den matlukten noen er redd for å miste. Matlukten som kommer fra et hovedkjøkken med dårlig venlilasjon, kommer ingen til å savne. Hvis de hjemmeboende får maten levert kjølt, vil de kunne spise på det tidspunkt som passer hver og en. Alle vil i så fall ha fersk nylaget mat, med vitaminer og andre næringsverdier intakt, tilgjengelig. For disse vil en omlegging bety en betydelig standardhevning. Som produksjonssted kan kommunen velge en løsning uavhengig av institusjonene Oppsummering og forslag til valg av løsning Etter vår oppfatning vil alternativene 4-5 og 6 gi likeverdig kvalitet på den mat som produseres. Det vil hevdes at en desentralisert løsning gir bedre service, men dette tror vi er en subjektiv oppfatning som kan være noe følelsesmessig betinget og ha sammenheng med at en ønsker å opprettholde arbeidsplassene på de stedene en har i dag. Når vi foreslår at alternativ 5 dvs. samling av produksjon, bør velges, har dette sammenheng med følgende: Løsningen er økonomisk den gunstigste Løsningen er mest framtidsrettet. Løsningen gir bedre faglig utfordring for de ansatte. Det nye kjøkkenet vil også kunne levere til nabo kommuner om ønskelig. Selv om dette medfører en utvidelse og økt investering, kan det være en gunstig løsning. Etter en tilbudsrunde hos eksterne leverandører, vil man ha grunnlag for å beregne hvilket kostnader kommunen selv må ned på, for å være konkurransedyktig Endrede måltidskostnader Organiseres kjøkkendriften etter det mønster som omtales i alternativ 4, vil måltidskostnadene endres i forhold til de en har i dag. Legges til grunn at antall måltider og kostnader som det er gjort rede for i avsnitt 12.4., har en i tabell 5 beregnet de måltider en vil ha etter omleggingen. 20

122 TABELL 7 BEREGNING AV KOSTNADENE FOR DE ENKELTE MÅLTIDER ETTER AT KJØKKENVIRKSOMHETEN I KVINNHERAD KOMMUNE ER REORGANISERT ETTER ALT. 5 Mål t Antall målt./år Antall dp/år % av dp Råvarekostnad kr/år Lønns- Kostnad Kr/år Av skrivn kr/år Øvrig drift kr/år Kostn. pr. måltid/dag Råv. Lønn Rent Avskr Trp.* Sum F M K Sum , ,5 ** 9, ,5 47, , ,68 14,76 11,99 9,23 5,0 43, ,5 28, ,7 ** 12, , ,06 11,99 9,23 5,0 Drifts- og investeringskostnader årlig ,-- 49,05 Skal sammenlignes med kostnadene i dag: 116,68 kr/døgn 49,05 TOTALT Prisen på en middag inkludert alle kostnader blir Kr 43,66, mot Kr 76,20 i dag. Det er her ikke skilt mellom hjemmenboende og institusjoner. Bemerk at kun råvarer og lønn inngår i dagens kostnader, mens de framtidige løsninger også har inkludert renter og avskrivninger, samt andre driftsutgifter. *Transportutgiftene er her beregnet til 5 pr. middag. Totalt Kr ,- Dette er sansynligvis for høyt beregnet når det gjelder middag i institusjionene, men riktig for hjemmeboende. ** Forutsetter at avdelingen ikke behøver kompensasjon Organisering av driften etter den valgte løsning Den anbefalte løsning forutsetter at all varmmat produseres etter kok kjøl - prinsippet ved et nytt eller ombygget kjøkken. På mottaksstedene må det være egnet kjølerom, for å lagre maten ved 0-3 C i tiden mellom hver leveranse. Maten må hele tiden holdes i kjølekjede, til den skal sluttilberedes. Mat til hjemmeboende produseres etter samme prinsipp, selv om noe eventuelt skal kjøres ut varmt. En bør vurdere mulighetene for å distribuere kjølt mat i størst mulig grad. Det bør også vurderes om det vil være hensiktsmessig å benytte mottaksstedene som sentral for mat til hjemmeboende i hver sone Tørrmåltidene tilberedes desentralisert i avdelingskjøkkener, eller sentralt som i dag. I den grad disse skal tilberedes sentralt, må personalbehovet vurderes på nytt. 14. ØVRIGE FORHOLD SOM OPPNÅS MED DEN FORESLÅTTE LØSNING I tillegg til den rent økonomiske gevinst som kommunen får av å samle virksomheten til ett kjøkken, nevnes i uprioritert rekkefølge noen forhold som kan oppnås når arbeidet organiseres på den foreslåtte måte Faglige utfordringer I en bedrift der arbeidsforhold og miljø er lagt til rette, bør det samtidig være rom for faglig utvikling og utfordring. Dette gjelder så vel kjøkkenfaglig som administrativ utfordring. Hensiktsmessig utstyr og kollegialt 21

123 miljø gir faglig utvikling. Ved en eventuell omlegging, må det legges inn tilstrekkelige ressurser for å oppdatere personalet parallelt med det tekniske prosjektet. Uten at dette blir gjort, vil et prosjekt helt sikkert ikke bli vellykket. Ved attraktive driftsforhold vil det også være lettere å rekruttere fagpersonell i en tid med knapphet på slike ressurser, noe en også må forvente i årene framover Arbeidsmiljø I dagens offentlige kjøkken er i mange tilfeller det fysiske arbeidsmiljøforhold ikke slik en kunne ønske seg. Dette kan gjelde både fysisk og mentalt arbeidsmiljø, som gjerne er et integrert og sammenhengende forhold. Selv om arbeidsmiljøet ofte er personalbetinget, er det spesielt ventilasjon, problem med tunge løft og dårlige arbeidsstillinger som er det vanligst forekommende. Disse forhold er det mulig å optimalisere når det skal investeres i ett produksjonskjøkken Hygiene De hygieniske forhold kan legges godt til rette i den foreslåtte modell. Bygningsmessige forhold og riktig utstyrsvalg vil gjøre effektivt og grundig renhold mulig. Ved å konsentrere produksjon og forpakning av porsjonsforpakket mat til hjemmeboende, kan det investeres i riktig utstyr som ivaretar hygiene/sikkerhet på beste måte. Med kvalitetssikring av produksjonen i alle ledd, vil hygieneforholdene bli trygge og dermed optimaliseres. Det finnes for eksempel i dag utstyr for datalogging slik at en sporbarhet i hele produksjons- og lagringskjeden. Det hygieniske aspekt må vektlegges i en framtidsrettet kjøkkenvirksomhet da dårlig hygiene, eller svak varekontroll, kan gi en stor og uheldig effekt ved f.eks. matforgiftninger. Når produksjonen konsentreres, vil det være mulig å organisere laboratorieoppgaver for kontroll av varer som mottas og ferdigprodusert mat på en fornuftig og tilfredsstillende måte. Dette vil øke sikkerheten betraktelig Framtidsrettet løsning Uten tvil er det en framtidsrettede løsning å samle produksjonen slik det er foreslått i Kvinnherad. En tar i bruk ny teknologi som gir stor fleksibilitet m.h.t. produksjon og leveranse. Kok- kjøl- produksjonen medfører at en produserer til lager og kan ha en viss buffer. En blir således ikke sårbar ved kortere driftsstans. Det samme gjelder ved sykdom over kortere tid der en ikke behøver å ta inn vikarer. Produksjon til større arrangementer kan fordeles over lenger tid o.s.v. I det hele tatt blir produksjonsrytmen jevn i motsetning til det en opplever ved kokserver- produksjon hvor belastningen topper seg rundt måltidene Lavere lønns- og råvarekostnader I og med at arbeidet i et produksjonskjøkkenet foregår mandag -fredag mellom kl , vil lønnen pr. ansatt reduseres i og med at kvelds- og helgetillegg bortfaller. Helgetillegg vil i framtiden bare gjelde for de som står for måltidsorganiseringen på avdelingene. Produksjonsmetodene gjør at råvarene utnyttes langt bedre. Sammen med at selve produksjonsmetoden gir lite svinn, medvirker de nye rutinene til at råvarekostnadene blir lave Vitamininnhold/næringsverdi Slik det går fram av uttalelse fra Statens Ernæringsråd (vedlegg 6), tapes matens nærings- og vitamininnhold ved lang varmeholdning av maten. Rask nedkjøling etter tilberedning, gjør at viktige stoffer beholdes. kok-kjølproduksjon gir mat av høy kvalitet. 15. ARBEIDE VIDERE Reorganisering av kjøkkendrift kan på flere måter kan være krevende. Dette gjelder for så vidt omlegging av hvilken som helst produksjonen der antall enheter reduseres og personalet blir berørt. En bør være innforstått med at det må arbeides en hel del med å skape forståelse og aksept for nye løsninger. Mat er som kjent noe av det mer følsomme å endre framstilling av, og det vil naturlig nok være skepsis til ny produksjonsmetoder og måter for leveranse av nedkjølt (ikke frosset) middagsmat til hjemmeboende. Det er imidlertid en oppfatning at det ikke vil være en farbar vei å velge mellomløsninger i en overgangsperiode om en har klart for seg hvilken løsning som er den på alle måter beste. 22

124 Presentasjon av kok- kjøl- produsert middag som er gjort i forbindelse med tilsvarende prosjekt i andre kommuner, har vært vellykket og skapt forståelse for at kvaliteten og utseende på kok- kjøl - produsert mat er høy. Kommunen bør derfor legge stor vekt på å tenke gjennom hvordan mat produsert etter denne teknikk skal markedsføres og presenteres. Når en privat produsent skal markedsføre et nytt produkt, utvikles alltid en strategi hvordan dette skal skje for at en skal lykkes. I så måte bør det ikke være forskjell mellom offentlig virksomhet og næringslivet. Når en skal gå over fra tradisjonell kjøkkendrift til kok-kjøl-produksjon, kreves at personalet gis den nødvendige opplæring. Det er spesielt viktig at produksjonsledelsen gis anledning til bl.a. hospitering ved et kok- kjølkjøkken som har vært i drift en tid. En må regne med at det går tid fra et nytt kjøkken er satt i drift og til det har oppnådd det stipulerte produksjonsvolum og driftsrutinene er innarbeidet. Innkjøringsproblemene reduseres om personalet gis anledning til god opplæring. Når det er fattet nødvendig politiske vedtak, er det en god del planarbeid som gjenstår. I prosessfasen som avsluttes med denne rapport, har en lagt vekt på å utrede hvordan en framtidsrettet kostforsyning på et overordnet nivå bør være i Fusa kommune. Etter at det politiske vedtak foreligger, og under forutsetning av at dette følger tilrådingen i denne rapport, nevnes i uprioritert rekkefølge forhold som det nødvendig å arbeide videre med: utarbeide plan for hvordan det videre arbeide skal skje, bl.a. framdriftsplan og hvilke som skal involveres, utarbeide planløsning for nytt produksjonskjøkken. beregne investeringskostnadene mer eksakt. innhente tilbud fra entreprenører og utstyrsleverandører. fremme saken for politisk organ for endelig vedtak hvorvidt prosjektet skal realiseres. utvikle/fastsette hvilke rutiner som skal legges til grunn for kostforsyningen, drøfte distribusjonsfrekvenser for middag til institusjonene og hjemmeboende, utarbeide strategi for hvordan middag til hjemmeboende skal markedsføres for å oppnå nødvendig aksept og den forventede produksjonsøkning, ta stilling til kostnads- datastyringssystem, bli enige om framtidig driftsorganisasjon. 23

125 16. KONKURRANSEUTSETTING/PRIVATISERING AV KJØKKENDRIFTEN I den senere tid er konkurranseutsetting av kommunale oppgaver aktualisert. Formålet med dette er ikke, som ofte hevdes, bare å overlate oppgavene til private utøvere, men kanskje for at egen organisasjon skal bli satt under press for å "tenke i samme baner" som næringslivet må for å oppnå konkurransedyktige kostnader. Med de konkurransefordeler som en kommune/offentlig forvaltning har, ved at en slipper merverdiavgift ( 12 % ) og ikke beregner fortjeneste ( minst % ), er det vår oppfatning at en kommune bør kunne utføre tjenesten minst 20 % rimeligere enn private operatører. Forutsetningen er imidlertid at kommunen tar de nødvendige investeringer og organiserer driften på en slik måte at en får et optimalt kostnadsbilde. Dette er forhold som en ekstern operatør må ta hensyn til, og hvor avskrivningskostnadene beregnes inn i den pris kommunen må betale. Uttalt på en annen måte: Investeringskostnadene må kommunen regne med å betale enten en selv investerer eller utgiftene tas av den operatør som tilbyr sine tjenester. I tilfelle kjøkkendriften skal utføres av ekstern operatør, er det bl.a. nødvendig å avklare forhold til nåværende ansatte, om operatør skal leie kjøkkenarealene eller produsere i egne lokaler, o.s.v. Til sistnevnte vil vi sterkt anbefale at kommunen, ved eventuell konkurranseutsetting, selv skal eie kjøkkenet og i så tilfelle leie det ut til ekstern operatør. I annet tilfelle vil en privat operatør ha et pressmiddel som kan påvirke kostnadsutviklingen ugunstig, og som kommunen har lite styring med utviklingen av. Ved privatisering er det udiskutabelt at en privat operatør vil optimalisere driftsforholdene for å konkurrere på pris. For å oppnå dette, må en sannsynligvis sentralisere virksomheten til ett produksjonskjøkken i kommunen, eller til en enhet utenfor kommunen som leverer til flere kunder. Med en slik organisasjonsendring vil en få ulemper/forstyrrelser i en velfungerende virksomhet Er kommunen villig til å ta en slik endring, kan en med fordel omorganisere virksomheten i egen regi for å få de økonomiske gevinster, kanskje til og med 30 % større. Under ellers like betingelser, dvs. med samme investeringsvilje, er det ingen forhold som tilsier at ikke kommunen skal kunne legge opp til like rasjonell drift som en ekstern operatør. Om de samme betingelser er til stede, og det stilles samme krav, bør heller ikke arbeidsinnsatsen være avhengig av arbeidsgiver. Det er vår klare oppfatning at en kommune selv bør eie bygningene og utstyret for kjøkkenvirksomheten. Skal dette være en ekstern operatørs eiendeler, vil det være naturlig at vedkommende forlanger en kontraktstid som tilsvarer avskrivningstiden på de investerte midler, dvs. 20 år. I en så lang kontraktsperiode vil kommunen ha liten påvirkning på en eventuell ugunstig prisutvikling. De investeringer som ekstern operatør må ta, vil kommunen måtte betale over de løpende priser, og skal normalt være de samme som kommunen får ved å ta investeringene disse selv. Tidspunktet for eventuell konkurranseutsetting er således meget viktig. I tilfelle dette skal skje, vil det være naturlig at kommunen selv først organiserer tjenesten på en optimal måte, og at denne driftsmodell praktiseres et par år før en inviterer eksterne operatører til å konkurrere som driftsoperatører. Først da bør en ha et objektivt bilde av driftskostnadene, og det vil være lettere å utforme en tilbudsforespørsel og dermed et bedre grunnlag for å vurdere tilbud fra eksterne operatører. I tillegg er det en del andre forhold som kan være betenkelig når en privatiserer offentlig kjøkkenvirksomhet: * Det vil være relativt omfattende å utarbeide en avtale som regulerer forholdet på en god måte. * Den løpende oppfølging at leveransene skjer i h.h.t. avtale, kan bli krevende. * Fleksibiliteten ved endringer blir ikke den samme, og tilleggskostnader vil lett oppstå, spesielt ved endringer som naturlig må forekomme. * Risiko for uønsket prisutvikling kan være til stede. I tilfelle kommunen legger til rette for at tjenesten kan reorganiseres etter mønsteret som er drøftet foran i utredningen, tror vi ikke at private operatører kan konkurrere med det kostnadsnivå som en kommunale driftsorganisasjon kan oppnå. 24

126 25

127

128

129

130

131 , Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Jarle Fossheim Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/31 Formannskapet Kommunestyret Innløysing av grunn frå 82/12 Hilde og Gunnar Bjørke Innstilling frå rådmannen: Kommunestyret godkjenner avtale mellom Kvinnherad kommune og Hilde M. og Gunnar Bjørke om å ta parsell av gnr. 82 bnr.12 inn i skjønn for Skålakaien som vedkjem gnr. 82 bnr. 27, 62, 185 og 230. Saksutgreiing: I samband med gjennomføringa av gatebruksplanen i Rosendal ca vart det det innløyst eigedomar langs riksvegen frå Skeishagen til «Spiskammerset». Verdien på eigedomane vart fastsett av skjønnsretten. 7. juni 1984 fall det dom i saka. I alt 44 saksøkte vart handsama. Saksøkt nr. 7, Per Ragnar Bjørke, var eigar av ei gamal nausttuft der store deler av den alt låg inne i dåverande riksveg. Tomta er ein parsell av gnr. 82 bnr. 12, om lag 90m2, og no eigd av Hilde og Gunnar Bjørke. På side 1 i skjønnet står: «I alt omfatter skjønnsbegjæringen 44 saksøkte. Av disse er meldt utgår saksøkt 3, 5, 7, 8 For disse blir skjønnsaken å heve.» Det er i dag vanskeleg å få avklart kva som var grunnen til at saka vart heva. for saksøkt nr. 7, Per Ragnar Bjørke. Det står ingen ting i dommen, og det er heller ingen som lengre hugsar detaljar frå saka. Realiteten i dag er at: Hilde og Gunnar Bjørke er heimelshavar til parsell av 82/12 som delvis er regulert til kollektivknutepunkt. Dei ynskjer at kommunen no ordnar opp i saka og løyser inn parsellen. Ser ein strengt på dommen frå skjønnsretten så er saka avslutta, men heimel til grunnen er ikkje overført til kommunen/ Statens Vegvesen. Kvinnherad kommune side 1

132 Statens Vegvesen har tilbode å overta parsellen vederlagsfritt, noko som er avvist av heimelshavar. Kommunen har her fleire val: 1. Avvise alle ynskje frå eigar av 82/12 om innløysing og vise til skjønnet frå Sjå bort frå skjønnet og gå i forhandlingar med heimelshavar om kjøp av parsellen. 3. Ta parsell av 82/12 inn i skjønnretten og la dei fastsetje vederlaget. Trass i at kommunen meiner at saka vart avslutta ved skjønnet i 1984 vart det ikkje gjennomført heimelsoverføring, og noverande eigarar må i alle saker varslast som nabo/ grunneigar. Kommunen kan ikkje oversjå kven som er dei faktiske heimelshavarane. Etter drøftingar mellom kommunen og Hilde M. og Gunnar Bjørke er det no semje om at parsell av 82/12 vert føreslege teke inn i skjønnet som skal haldast for gnr. 82 bnr. 27, 62, 185 og 230. Rådmannen bed om at kommunestyret sluttar seg til vedlagte avtale mellom Kvinnherad kommune og Hilde M. og Gunnar Bjørke om å ta parsell av 82/12 inn i skjønnet for Skålakaien. Denne avtalen gjev også kommunen rett til straks å ta grunnen i bruk. Økonomisk konsekvens: Vert fastsett av skjønnsretten Miljømessig konsekvens: Avklara i reguleringsplanen Vedlegg: Kartskiss, reguleringskart, avtale mellom Hilde M. Bjørke/ Gunnar Bjørke og Kvinnherad kommune Kartskisser 82/12 Hilde og Gunnar Bjørke Signert avtale Hilde og Gunnar Bjørke side 2 Kvinnherad kommune

133

134

135

136

137

138 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2017/ Anbjørn Høivik Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/32 Formannskapet Reguleringsplan for gang-/sykkelveg Fv. 48 Herøysund - prosjektplan Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad formannskap vedtek prosjektplan for «Reguleringsplan for gang-/sykkelveg Fv. 48 Herøysund» slik den ligg føre. Saksutgreiing: Som oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak «Nye Kvinnheradpakken» har rådmannen førebudd eit prosjekt for planlegging av trafikksikring langs Fv. 48 i Herøysund. I kommunestyrevedtaket er det to punkt som gjeld denne strekkja spesielt: 7. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide delfinansiering av trafikksikring Herøysund i budsjett 2017 og økonomiplan Vegkontoret vert oppmoda om å planlegge trafikksikring i Herøysund i tråd med pkt. 7 i kommunestyret sitt vedtak den Dette prosjektet gjeld pkt. 8 om planlegging av tiltaka. Ordlyden i vedtaket den som det vert referert til er: «Gang- og sykkelvegar bør byggjast som fortau med rekkverk, eksempel sentrum Uskedalen- Korsneset. Ei slik utbygging vert sikrare, billegare og krev mindre areal og vedlikehald.» Det er etablert ei gruppe med deltakarar frå kommuneadministrasjonen og Statens vegvesen som følgjer opp Kvinnheradpakken. Dette prosjektet vart drøfta i gruppa den Det kom fram at Vegvesenet ikkje har høve til å ta på seg planlegginga, men dei kan bidra med kr ,- dersom kommunen vil koma i gang med planarbeidet i år. Gruppa rår til at ein utarbeider reguleringsplan for ei strekkje på ca 2,2 km. gjennom Herøysund. Planen skal vere grunnlag for prosjektering, grunnerverv, kostnadsrekning m.v. og bør innrettast slik at utbygging kan gjennomførast i etappar. Vegvesenet opplyser at erfaringstal for utbygging av G/S-veg er +/- kr ,- per meter, noko som kan gi ein utbyggingskostnad mellom 60 og 70 mill. kr. for heile strekkja. I planarbeidet skal det leggjast vekt på kostnadseffektive løysingar jf. kommunestyrevedtaket frå april 2016, men gruppa rår frå å binda seg til særskilde tekniske løysingar før planarbeidet er gjennomført. Kvinnherad kommune side 1

139 Rådmannen forventar ein kostnad på vel 1,5 mill. kr. for dette oppdraget. Dette skal finansierast med avsette midlar i budsjett og økonomiplan til Kvinnheradpakken, kommunale trafikksikringsmidlar og bidrag frå Vegvesenet. Kvinnherad kommune har fram til rammeavtale med firmaet Multiconsult om planfagleg bistand. Rådmannen har bedt firmaet om timeestimat med sikte på eit avrop innafor avtalen. Om dette ikkje let seg gjennomføra vert gjeldande innkjøpsavtalar for prosjekteringsoppgåver med andre firma vurdert, evt. utlysing av anbod. Om oppdraget ikkje kan løysast innafor gjeldande rammeavtale må milepelane i prosjektet skuvast slik at det vert tid til anbodsrunde. Økonomisk konsekvens: Ingen kostnadar ut over det som er sett av i budsjett og økonomiplan. Kostnadar ved sjølve utbygginga vert å løysa når reguleringsplanen er vedteken. Miljømessig konsekvens: Liten konsekvens for naturmiljøet. Store forbetringar av lokalt utemiljø og trafikktryggleik. Vedlegg: Prosjektplan nr side 2 Kvinnherad kommune

140 PROSJEKTPLANKVINNHERADKOMMUNE Prosjekt: Detaljreguleringsplanfor gang-/sykkelvegfv. 48 Herøysund Bakgrunnfor prosjektet: Oppdragsgjevar: Prosjekteigar: Styringsgruppe: Prosjektleiar: Prosjektgruppe: Godkjentav rådmannen: Sign.: Prosjektnr.: Saksnr.i ephorte:2017/1252 Vismanr.: 5472 Prioritert tiltak i Kommunedelplanfor trafikksikring(2012). Prioritert tiltak i Kvinnheradpakken : Kommunestyrevedtaksak2016/43pkt. 7 og 8 ( ) og sak2016/14pkt. 7 ( ). Drøftingi dialogmøtemedvegvesenet gadessehaldepunkta: Det må utarbeidastreguleringsplan.gsvegbør gålangsfylkesvegen,der det er naturlegat folk ferdast. Kommunenanbefalerat det i anledninga vert gjennomførtei registreringav barnetrakk. Føreslårat det vert bygdgs-vegmellom kryssatil Bringedalsvegen(1,7km) eller eller Xtil Bringedalsvegeni nord og nedtil Hellvik(2,2km). GS-vegkandelastinn i parsellarmed prioritering ogbyggasti rekkefylgjeetter prioritering. Det må avgjerast kor brei GS-vegskalvere. Rosendalmodellen? Avkøyrslermå sanerastog busslommer må byggjast/byggjastom medriktig utforming. Kommunestyret Rådmannen Kvinnheradformannskap Plankontoretv/AnbjørnHøivik Prosjektleiar Konsulent Plankontoret Teknikkog miljø Statensvegvesen

141 Referansepersonar/gruppe: Rammer/Avgrensingar/Kritiske suksessfaktorar: Herøysund bygdalag Sektor for oppvekst Sektor for omsorg, helse og sosial Planen skal omfatta areal på og langs fv. 48 på strekninga f.o.m. kryss Bringedalsvegen v/berge til busstopp v/liland, til saman ca. 2,2 km. Planen må forme trygg gang-/sykkelveg, kryssingspunkt for mjuke trafikantar og gode busstopp på strekninga. Det skal vere mogleg å gjennomføra planen i etappevis utbygging, og planen skal ha fokus på kostnadseffektive løysingar. Ressursrammer/økonomi: Finansiering: Tekst: Beløp: Eigne midlar: Tidsforbruk: Kr. Kr. Kr. Eigeinnsats kommunalt personell 100 t , ,- Investeringar/Utstyr: Kr. Kr. Kr. Konsulent Kunngjeringar, fasilitering , , , ,- Drift: Kr. Kr. Kr. Ikkje aktuelt Anna: Kr. Kr. Kr. Ikkje aktuelt Effektmål, prosjektet bidrar til: Resultatmål, konkret: Milepælsplan: Tilskot andre: Planen har gitt heimel for tilstrekkelege trafikktryggingstiltak på strekninga og grunnlag for prosjektering, kostnadsrekning, grunnerverv og prioritering av utbyggingsrekkefølgje. Detaljreguleringsplanen er utarbeidd i dialog med statlege og regionale styresmakter og eigengodkjent av Kvinnherad kommunestyre innanfor løyvde rammer. Ansvar: Milepæl: Start: Ferdig: Prosjektleiar Førebels avrop med konsulent (innafor rammeavtale for planarbeid) Prosjektleiar Vedtak om oppstart (formannskapet) Konsulent Oppstart planarbeid Prosjektleiar Planframlegg til vedtak om høyring og off. ettersyn (politisk behandling) Prosjektleiar Planframlegg til endeleg vedtak (politisk behandling) Prosjektleiar Kunngjering av vedteken plan

142 Handlingar: Ansvar: Oppgåve: Start: Ferdig: Sektorleiar Drøfting i prosjektgruppe T&M Kvinnheradpakken Prosjektleiar Evt. møte i styringspruppa dersom varsel om motsegn eller andre tunge innspel etter varsel om oppstart. Konsulent Utarbeiding av planforslag Konsulent Gjennomføre barnetrakk-registrering Prosjektleiar Møte i styringsgruppa: adm/fagleg godkjenning av planforslag før høyring Prosjektleiar Evt. møte i styringsgruppa dersom varsel om motsegn eller andre tunge innspel etter høyring/off. ettersyn. Konsulent Justering/ferdigstilling av planforslag Prosjektleiar Møte i styringsgruppa: adm/fagleg godkjenning av planforslag før sluttbehandling

143 Planområde (prinsippskisse):