KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRELSE FOR KOMMUNALE AVLØPSPUMPESTASJONER I BERGEN

Transkript

1 KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRELSE FOR KOMMUNALE AVLØPSPUMPESTASJONER I BERGEN Vann- og avløpsetaten 4. utgave November 2001

2 FORORD 4. utgave av «Krav til funksjon og teknisk utførelse for kommunale avløpspumpestasjoner i Bergen» er en revisjon av 3. utgave fra desember Den siste offisielle versjonen av dokumentet er imidlertid 2. utgave, nov. 1990, som inngår som vedlegg til VVA-Norm-90. Dette dokumentet erstatter alle tidligere versjoner. Dokumentet er et vedlegg til VVA-NORM-90, og inngår som en del av denne i h.t. henvisning i pkt «Pumpestasjoner for avløp» i Del 2 «Krav til teknisk utførelse og gjennomføring». Kravene gjelder både prefabrikkerte og plassbygde pumpestasjoner. For større, plassbygde stasjoner vil også andre krav til f.eks. rominndeling, sanitærtekniske anlegg o.l. kunne bli gjeldende. Det må stilles krav om at alt utstyr skal leveres av firma med nødvendig kompetanse og erfaring. Bergen Kommune Vann- og avløpsetaten November

3 KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRELSE FOR KOMMUNALE AVLØPSPUMPESTASJONER I BERGEN INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1. GENERELT 1.1 Innledning Betingelser for kommunal overtakelse Tilført avløpsvann Hovedprinsipp for utførelse Kontroll og kvalitetssikring Rutiner ved igangkjøring, inntrimming og opplæring 5 2. KRAV TIL FUNKSJON OG KONSTRUKSJON 2.1 Generelt Tilløp, overløp og omløp Dykkerledninger Pumpesynk Overbygg Installasjoner i overbygg Pumper Trykkstøt Rør, rørdeler og ventiler Elektrisk kraft Automatikk VVS-installasjoner 21 3

4 1. GENERELT 1.1 Innledning Plan- og prosjektdokumenter for kloakkpumpestasjoner skal utarbeides i henhold til VVA-normen. 1.2 Betingelser for kommunal overtakelse Pumpestasjoner som skal overtas til kommunalt vedlikehold skal ha kjørbar adkomst helt fram til stasjonen. Det skal foreligge tinglyst rett til å ha pumpestasjonen med tilhørende ledningsanlegg liggende på vedkommende eiendom. Bergen kommune må også ha rett til å foreta nødvendige reparasjoner og å drive vedlikehold i og rundt stasjonen. Stasjoner som skal overtas til kommunalt vedlikehold, skal godkjennes av Arbeidsmiljøutvalget i Kommunalavdeling teknisk utbygging representert ved et underutvalg bestående av verneleder, verneombud, driftsingeniør og prosjekteringsansvarlig ingeniør. 1.3 Tilført avløpsvann Avløpsvann som ledes til kommunale avløpspumpestasjoner, skal tilfredsstille de krav som er fastsatt i «Sanitærbestemmelser for Bergen», pkt Pumpestasjonen skal kunne ta imot og viderebefordre urenset kommunalt avløpsvann. Ved lokalisering i forbindelse med eventuelle renseinnretninger skal stasjonen hvis mulig plasseres nedstrøms disse. Dersom det oppstrøms pumpestasjonen er tilknyttet eller planlagt tilknyttet foretak som slipper ut avløpsvann som kan representere miljøulemper eller helsefare for driftspersonell i pumpestasjonen, skal det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er nødvendig med spesielle sikkerhetstiltak, f.eks. ekstra ventilasjon eller verneutstyr plassert i pumpestasjonen. Enhver forbehandling i tilknytning til pumpestasjonen som medfører manuell utlasting av slam eller ristgods bør unngås. 1.4 Hovedprinsipp for utførelse Pumpestasjonens utforming er avhengig av de pumpetyper som velges. Normalt skal sentrifugalpumper brukes. Av disse er enten tørroppstilte eller våtoppstilte pumper og motorer, aktuelle utførelser. Dersom tørroppstilte pumper benyttes, bør pumpesynken skilles helt fra den delen av stasjonen hvor pumper, motorer, rør og armatur er plassert. Ved bruk av våtoppstilte pumper skal armatur og utstyr plasseres i overbygningen. Adkomst til pumpesynken og transport opp/ned av pumper, skal skje gjennom betjeningsluker i dekket. Kommunale avløpspumpestasjoner skal utføres med overbygg, og som hovedregel gjelder at vanlig ettersyn skal kunne foregå uten nedstigning i pumpesynken. 4

5 1.5 Kontroll og kvalitetssikring Leverandører av pumper/synk, røropplegg, samt styrings- og overvåkingsanlegg skal dokumentere og benytte godkjente systemer for kontroll og kvalitetssikring i produksjonsprosessen i h.t. relevante standarder. I god tid før levering skal det utarbeides arrangements-/arbeidstegninger for godkjenning av Bergen Kommune. 1.6 Rutiner ved igangkjøring, inntrimming og opplæring Før pumpestasjonen overleveres Bergen Kommune, skal den være igangkjørt og inntrimmet av leverandøren. Det skal i samarbeid med byggherren gjennomføres dokumenterbare tester av funksjon og kapasitet. Videre skal overføring av driftssignaler og alarmer til kommunens overvåkingssentral være testet og godkjent. Det skal leveres 3 eksemplarer av komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks, forfattet på norsk. Kommunens driftspersonell skal gis opplæring i bruk av det leverte utstyr, feilsøkingsprosedyrer og - utbedringer. Videre skal pumpe- og automatikkleverandør ha representant, eller samarbeidsavtale med firma, i Bergen, med ansvar for fremtidig service på pumpestasjonen. 5

6 2. KRAV TIL FUNKSJON OG KONSTRUKSJON 2.1 Generelt Det skal være innbyrdes samsvar mellom pumpekapasitet, antall pumper, dimensjonerende tilrenning, pumpesynkens effektive volum, trykkhøyde og hastighet i pumpeledningen. Pumpestasjonen må utformes slik at det er lett adgang til alle viktige deler. Opplegget må muliggjøre utskifting og reparasjon av pumper og motorer uten at annet utstyr først må demonteres. 2.2 Tilløp, omløp og overløp Alle tilløpsrør skal normalt samles i en egen innløpskum som plasseres i nær tilknytning til pumpestasjonen. Tilløpsrøret til pumpesynken skal kunne stenges med ventil plassert inne i pumpesynken. Det skal benyttes skyvespjeldventil med spindel avsluttet i overbyggets gulv. Ved DN < 300 mm kan også sluseventiler benyttes. Ventilen skal kunne betjenes fra overbygget i stasjonen. Nøkkel/håndtak for manuell manøvrering skal oppbevares i stasjonen. Selvfalls trykkledninger (dykkerledninger) tillates ført direkte inn i pumpesynken. Tilløpsrøret skal utstyres med ventil i pumpesynken. Dette for å kunne stenge innløpet ved reparasjoner o.l., og for å kunne gjennomføre rutiner for å oppnå spyleeffekt i ledningen. Kfr. forøvrig pkt. 2.3, dykkerledninger. Fra innløpskummen skal det anordnes omløp utenom stasjonen. Omløpsledningen skal dimensjoneres for maksimal tilrenning og lede avløpsvannet til forsvarlig resipient ved driftsstans. Overløpsterskelen i innløpskummen og eventuelt i pumpesynken skal legges over dimensjoneringsnivået for pumpene, d.v.s. over høyeste normalvannstand. Overløpet skal sikres med skumskjerm, eventuelt med dykket utløp. Innløpet skal plasseres slik at luftinnsuging i pumpene unngås. Dvs. normalt over vannivået i pumpesynken. Nødoverløp skal ikke tre i funksjon ved dimensjonerende tilløp og normale driftsforhold. For overløp skal tiden overløpet har vært i funksjon og overløpsmengder, både øyeblikksverdier og akkumulerte verdier, registreres. Det må påses at en unngår oppstuvning som kan medføre skade på installasjoner i pumpestasjonen eller nærliggende bebyggelse. Steinfang foran pumpestasjonen skal normalt bygges. Unntak må avklares i hvert enkelt tilfelle. I utbyggingsområder skal innløpskummen alltid være utformet med steinfang. 2.3 Dykkerledninger Stengeventil plassert i pumpesynken skal styres automatisk på signal fra nivå i trykkum, eller etter tidsur. 6

7 Normalt skal det benyttes hydraulisk styrt skyvespjeldventil, men også pneumatisk eller motorstyrte ventiler kan tillates benyttet. Hydrauliske sylindre skal ha strupt lukke-/ åpnehastighet. Styring skal skje via 4-veis magnetventil. Det skal monteres endebrytere (over maks. vannstand) for registrering av posisjon. Registrering av vannstand i trykkum skal normalt skje i pumpestasjonen ved at tilløpsledningen, oppstrøms ventilen, er påmontert trykktransmitter. Trykkummen skal være utstyrt med nødoverløp og mulighet for pluggkjøring. Det bør være steinfangkum foran trykkummen. 2.4 Pumpesynk Pumpesynken skal utføres i plasstøpt betong, prefabrikkerte betongringer eller glassfiberarmert polyester. Andre utførelser må vurderes spesielt. I store stasjoner, med tre eller flere pumper, bør pumpesynken deles i to slik at stasjonen kan være i drift selv om det skal utføres arbeid i synken. Plasstøpte stasjoner skal bygges i henhold til NS 3420, utførelse i «Miljøklasse MA». Betongvegger og bunn i pumpesynken skal overflatebehandles med minimum 2 strøk epoksybelegg. Forbruk 0,4 kg/m 2 pr. strøk (dvs. total tykkelse etter 2 strøk ca. 500 my). Ved behov skal det forbehandles med sandblåsing og evt. 1 strøk for porefylling. Prefabrikkerte betongstasjoner skal tilfredsstille samme krav som plasstøpte stasjoner både med hensyn til materialkvalitet og utførelse. Pumpesynk med veggjennomganger skal oppfylle krav til tetthet i h.t. NS-EN Stasjonen skal fundamenteres slik at setninger unngås. Den skal videre sikres mot oppdrift. Veggkonstruksjonene skal dimensjoneres for ensidig utvendig og innvendig vanntrykk. Styrken til pumpesynken (statiske beregninger o.l.) skal kunne dokumenteres. Pumpesynken skal isoleres til 1,4 m under planert terreng. Det skal benyttes isolasjonsmateriale som ikke er vannabsorberende, f.eks. ekstrudert polystyren. Bunnen i pumpesynken må utformes slik at slamavsetninger unngås. Kfr. krav til spylefunksjon på pumpene (pkt. 2.7), som også vil hindre opphopninger av flyteslam. Høyeste normalvannstand i pumpesynken skal ligge lavere enn tilløpsrøret. Det skal treffes tiltak for å hindre fastgroing av skitt, fett o.l. på pumpesynkens vegger. Som hovedregel skal det installeres en vaskeautomat som spyler veggen i synken en gang pr. døgn. Våtvolumet under laveste normalvannstand skal være minst mulig. Det må imidlertid være tilstrekkelig dypt til at pumpene ikke suger inn luft. Leverandørens krav skal følges. 7

8 Stasjonen skal normalt ikke ha mellomdekke i pumpesynken. Der det av hensyn til konstruksjonens styrke eller av sikkerhetsmessige årsaker anses som nødvendig, kan pumpesynken likevel utføres med mellomdekke. Mellomdekket skal være sklisikkert, selvdrenerende og lett å holde rent. Det skal benyttes gangrister med «flettverksåpninger» som gir sikt i gjennom for visuell kontroll av pumper og annet utstyr under mellomdekket. Det skal monteres luker for oppheising og nedfiring av pumpene tilsvarende som i toppdekke. Utførelse og størrelse som spesifisert under kapittel om overbygg. Lukene skal kunne betjenes fra overbygget via wire/kjetting. For nedstigning i pumpesynken skal stasjonen utstyres med fastmontert leider. I henhold til Forskrifter om arbeidslokaler og personalrom skal leider som er høyere enn 3,5 m utstyres med sikring mot fall. Av plasshensyn vil det for de fleste stasjoner med synkhøyde over 3,5 m være mest hensiktsmessig å benytte godkjent sikkerhetsbelte med fallsikring. Dette skal kunne festes i stålbjelken under taket i overbygget. Entring av, og oppstigning fra, leideren skal kunne foregå på en betryggende måte. Fastmontert del av leideren skal være avsluttet under dekket. Den skal være leddet/hengslet i bunnen av pumpesynken, mellom pumpene, slik at den kan vippes til ønsket side av lukearrangementet i topp. Her skal den kunne festes/låses forsvarlig til bærekonstruksjonen. Leideren skal være forlengbar, enten teleskopisk, eller ved at øvre del oppbevares separat i overbygget. Leiderens øvre del skal festes i låsehull i dekket, plasseres skråttstilt (med samme helningsvinkel som i synken) mot vegg i overbygget hvor den låses ved hjelp av leddet bøyle. Permanente håndtak plassert på dekket tillates ikke. 2.5 Overbygg Overbygget skal utføres i isolert plasstøpt betong, isolerte betongelementer eller som isolert bindingsverk i tre. Arkitektonisk utforming forutsettes tilpasset stedlige forhold. Dør til overbygget skal isoleres og utføres i malbar aluminium. Byggdetaljer i Byggforskserien fra Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) skal tilfredsstilles. Plasstøpte overbygg skal forøvrig bygges i henhold til NS 3420, utførelse i klasse «Normal kontroll». Dekket skal være sklisikkert. Betongdekker skal videre være behandlet med epoksybelegg, tykkelse 3 mm. Som sklisikring benyttes kvartssand (0-0,3 mm) som påføres etter første strøk. Overflødig sand kostes bort før påføring av andre strøk. Isolasjonsverdien skal være som for «bolig og andre rom for varig og kortvarig opphold» i klimasone IV. Kuldebroer må unngås. Det skal monteres takrenner med nedløp. Takvann skal normalt infiltreres i grunnen. Det bør velges en planløsning som medfører at døren vender ut mot adkomstvegen. 8

9 Overbygg av tre kan fundamenteres direkte på pumpesynken. Det skal da utstyres med «skjørt» som gir inntrykk av grunnmur. Dersom pumpesynken utføres i glassfiberarmert polyester, kan ikke overbygg av betong fundamenteres direkte på pumpesynken. Overbygget skal også fundamenteres uavhengig av synken dersom overbyggets grunnflate er vesentlig større enn pumpesynken, f.eks. der pumpestasjonen bygges i kombinasjon med andre bygg. Plasstøpte overbygg skal normalt pusses og males utvendig. Andre løsninger med lekter/mønster i forskalingen, eller forblendet med murstein, trepanel e.l., kan også være aktuell. Prefabrikkert betongelement skal være ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. Vegger, tak og gulv skal innvendig males med epoksymaling. Overbygg av tre skal behandles med to strøk oljebeis. Farge avtales. Veggene bygges som bindingsverk med utlektet kledning og trykkimpregnerte sviller. Tak og vegger isoleres med min. 100 mm mineralull samt asfaltimpregnert bygningspapp mot yttervegg og plastfolie med diffusjonstetthet i henhold til NS 3047 mot innervegg. Som innvendig kledning skal det benyttes 13 mm plater av vannfast kryssfiner med minimum 1,5 mm høytrykkslaminat. Plateskjøtene skal fuges med silikon. I underkant skal det monteres aluminiumslist. Overbygget skal gi plass for alt nødvendig utstyr i stasjonen. Det skal være stort nok til at rutinemessig vedlikehold og enkle reparasjoner kan utføres i stasjonen. Minste tillatte grunnflate på overbygget er 2,4 x 2,4 m, målt innvendig. Det må settes av nødvendig veggplass for automatikkskap, samt plass for åpning av skapdører uten at disse kommer i konflikt med lukene i dekket. I gulv ved automatikkskap skal det være utsparinger med tilstrekkelig størrelse til at kontaktene på pumpekablene kan trekkes gjennom (1 åpning pr. kabel). Takhøyden skal være tilstrekkelig til at pumpene kan heises opp og transporteres ut og inn. Innvendig takhøyde skal være minst 2,2 m. I gulvet skal det utspares for én luke over hver pumpe. Åpningene skal være store nok til at pumpene fritt kan heises opp. Minste lysåpning skal være 550 x 750 mm, eventuelt 600 x 700 mm. Lukene skal utføres av tette, varmgalvaniserte dørkeplater. Luker av annet materiale som tilfredsstiller krav til sklisikkerhet og styrke, kan godkjennes. Dette skal eventuelt avklares i hvert enkelt tilfelle. Lukene monteres i rammer av varmgalvanisert stål. I lukeåpningen skal det monteres todelte sikkerhetsrister som i lukket posisjon gjør det mulig å heise halveis opp og spyle pumpene, samt foreta visuell inspeksjon av pumpesynken. Sikkerhetslukene skal være hengslet. Hovedlukene skal ha faste, nedfelte håndtak for åpning. 9

10 2.6 Installasjoner i overbygg I taket skal det monteres en varmgalvanisert stålskinne (I-bjelke) for opphenging av løpekatt med kjettingtalje. Skinnen må minst tåle belastningen taljen er sertifisert for. I små stasjoner skal skinnen monteres sentrisk over lukene slik at en skinne betjener begge lukeåpningene. Skinnen skal være rettet sentrisk mot døråpningen. Der det er mulig skal skinnen kunne trekkes ut av stasjonen. Som standardutstyr skal det være en kjettingtalje i hver pumpestasjon. Bjelken, løpekatten og taljen skal være sertifisert og stemplet for en vekt som tilsvarer største pumpes bruttovekt. Sertifikatet skal være å finne sammen med stasjonens driftsinstruks. Kjettingene skal galvaniseres. Kjettingen skal samles i «pose» hengende på løpekatten. Ved løftekapasitet > 500 kg, skal det installeres elektrotalje. Sertifisering skal skje etter at løfteutrustningen er installert. I overbygget skal det være montert en skriveklaff med skuff. Klaffen skal minimum være 400 x 600 mm. For samtlige stasjoner skal det leveres skap med førstehjelpsutstyr som monteres lett tilgjengelig i stasjonene. 2.7 Pumper Pumpeutstyr, samt arbeid i forbindelse med montering, skal være i henhold til Arbeidsmiljøloven 17. Metallplate med pumpedata, produksjonsnummer o.l. inngravert, skal monteres både på pumpe/motor og lett synlig i overbygget, f.eks. på automatikkskapets front. Pumpene skal tilfredsstille følgende standarder: Tillatte toleranser for pumpekapasitet, løftehøyde etc. (NS-ISO 2548). Flenser (plassering av hull): NS 153, PN 10. Motorer for tørroppstilte pumper skal ha kapslingsgrad >= IP 54. Der det leveres tørroppstilte pumper som skal suge opp fra sump, og pumpen ikke er selvevakuerende, skal tilbakeslagsventil plasseres på pumpens sugeside i bunn av sugeledning. Til sugeledning kan man med fordel benytte en kraftig slange, slik at oppheising/demontering av tilbakeslagsventil blir enklere. Det skal benyttes tilbakeslagsventil med kule. Så langt det er mulig skal bend unngås på sugeledningen. Dersom man må benytte bend skal disse plasseres i en avstand av minimum tre ganger rørdiameteren fra pumpens sugeside. Der det benyttes tørroppstilte pumper og det er krav om støybegrensing bør man installere pumper av nedsenkbar type med intern oljekjøling, da disse er mer støysvake enn normpumper og selvevakuerende pumper. Pumpeutrustning og rørføring skal uansett løsning utformes slik at man unngår vibrasjonsstøy. Pumpene skal normalt ha maksimal omdreining på 1500 o/min (synkront turtall). Et omdreiningstall på 3000 o/min kan tillates i spesielle tilfeller, men det skal godkjennes av Vann- og avløpsetaten i hvert enkelt tilfelle. 10

11 Det skal normalt benyttes kanalhjulspumper med fritt gjennomløp på 100 mm. Der det er fare for innslipp av mye filler eller sand, eller der pumpene har mindre fritt gjennomløp enn 100 mm, skal det benyttes pumper med virvelstrømhjul. Pumpene skal plasseres slik at det alltid er overtrykk på sugesiden i startøyeblikket. Trykket på sugesiden må aldri bli lavere enn vannets fordampningstrykk. Hensikten er å unngå kavitasjon. Dette setter også krav til pumpenes tekniske utforming. Monteres flere pumper i serie, må det påses at ikke trykket inn på pumpens sugeside overstiger den grense som pumpeleverandøren garanterer. Minst én av pumpene skal være utstyrt med spylefunksjon for å hindre varige avleiringer i pumpesynken. Pumper skal leveres med temperatur- og fuktvakt. 2.8 Trykkstøt Ved valg av pumper og pumpeledning må det tas hensyn til det trykkstøt som oppstår i pumpesystemet, spesielt ved pumpeutfall. I forbindelse med prosjektering og dimensjonering skal det foretas trykkstøtberegninger. Det skal normalt benyttes dataprogram (f.eks. WATHAM (SINTEF-NHL) eller tilsvarende) for beregning av trykkstøtene i selve pumpeledningen. Spesielt skal størrelsene på trykksvingningene ved ugunstigste trykkstøttilfelle (strømstans, rask ventillukking etc.), beregnes. Videre skal tiden fra pumpestopp til vannstrengen snur, beregnes. For å unngå slag i tilbakeslagsventilen, og skadelige trykkstøt i ledningen mellom pumpe og tilbakeslagsventilen, skal lukketiden for ventilen ikke være vesentlig lengre enn den beregnede tiden. Pumpeledningens trykklasse skal tilpasses opptredende maks./min. trykk. Behov for trykkstøtreduserende tiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Som hovedregel skal det etableres myk start og stopp av pumpene ved at det installeres frekvensomformere. Utover dette må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er behov for andre tiltak, f.eks. vindkjel. 2.9 Rør, rørdeler og ventiler Alt røropplegg skal utføres i syrefast stål (SIS 2343) med min. 3 mm tykkelse. Klammer og bolter skal utføres med materialer som ikke fører til galvanisk korrosjon. Det skal benyttes separate sugeledninger for hver pumpe. (Gjelder tørroppstilte pumper). Hver pumpeserie skal utstyres med manuelle stengeventiler på trykk- og sugeside, slik at pumpene kan demonteres uavhengig. Dersom det er ønskelig å hindre returstrøm, skal det monteres tilbakeslagsventiler for hver serie. 11

12 Som avstengningsventiler benyttes glattløps sluseventiler. Som tilbakeslagsventiler skal det vanligvis benyttes kuleventiler med liten tilstoppingsfare. For å lette tilkomst ved rengjøring/-kontroll kan ventilens inspeksjonsluke med fordel festes med vingemuttere. Velges klaffventiler, bør disse monteres i vannrette rør. Ventilhus og overdel skal være inn- og utvendig overflatebehandlet med varmpåført pulverepoksy med gjennomsnittlig tykkelse µm. Ved bruk av våtoppstilte pumper skal trykkledningen føres opp slik at ventiler kan betjenes fra overbygget. I toppunktet på trykkledningen skal det da monteres manuell lufteventil med 3/4" returledning til sumpen. På samlestokken skal det monteres et væskefylt manometer i rustfritt stål med utskiftbar gummimembran. Manometerets måleområde skal være tilpasset opptredende maks.- og min.trykk i hvert enkelt tilfelle. For innføring av renseplugg skal pumpeledningen ha avgrening m/stengeventil med samme innvendige diameter som pumpeledningen. Stengeventilen skal fortrinnsvis plasseres på selve samlestokken. Dermed vil den også fungere som hovedavstengning for tilbakestrømming fra pumpeledningen. Avgreningen skal plasseres over dekkenivå, nedstrøms stengeventilen(e) til hver pumpeserie. Samlestokken må herfra ha tilnærmet samme dimensjon som pumpeledningen utenfor stasjonen for å oppnå effektiv rensing ved bruk av pluggen. Behov for vannmengdemåler må avklares i hvert enkelt tilfelle. Rør og ventiler skal ha samme nominelle diameter. Den skal være større eller lik pumpenes flenseanslutninger. Sammenføyning av rørlengder kan skje på 2 måter: - Buttsveising - Påsveist krage av syrefast stål + løsflens. Entreprenøren skal utarbeide sveiseprosedyrer i henhold til NS 288, og disse skal godkjennes av kommunen. Ved sveising av rustfrie og syrefaste rør med 3 mm godstykkelse eller større, skal det benyttes sveisemetode 141 (TIG). Valgt system skal sikre kontrollert og riktig bakgasstilførsel. Alle sveiser på rustfritt eller syrefast materiale skal syrevaskes og eller renslipes med tilpasset slipeutsyr (utvendig + innvendig ved kragesveis). Alle sveisearbeider skal utføres av kvalifisert personell/sveisere, som har gyldig godkjenning i ht. NS- EN Sveiser skal normalt utføres for 10 % røntgenkontroll, som bekostes av entreprenør. Ved reparasjon av sveiser kan kommunen kreve hyppigere kontroller. Ved sammenføyning med krage + løsflens, skal det benyttes flenser, bolter o.a. utstyrsløsninger som hindrer galvaniske spenninger mellom ulike metaller. Videre skal alt røropplegg være forsvarlig klamret, avstivet og istand til å oppta ekspansjon/ sammentrekning/vibrasjoner uten at skader oppstår. Stag som benyttes til avstivning skal ikke sveises direkte på røret, men festes på rørklammer eller flensebolter. 12

13 2.10 Elektrisk kraft Generelle krav. Autorisasjon. Installasjonsarbeidet skal utføres og anmeldes av autorisert installatør i henhold til krav fra BKK. Direktiver, Forskrifter og normer. De elektriske anleggene skal utføres i overensstemmelse med følgende EU-direktiver: 72/23 EEC (Lavspenningsdirektivet) 89/336/EEC, 92/31/EC (EMC direktivet) 89/392/EEC, 91/368EC, 93/44/EEC (Maskindirektivet) De elektriske anleggene skal utføres i overensstemmelse med følgende forskrifter og normer: FEL, Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg NEK 400, Norsk elektroteknisk norm, elektriske lavspenningsanlegg installasjoner Forskrift om elektrisk utstyr Forskrift om EMC for teleutstyr NEK-EN Maskinsikkerhet Elektrisk utstyr i maskiner. NEK-EN Lavspennings koblings- og kontrollanlegg. Del 1: Typeprøvede og delvis typeprøvede anlegg. NEK EN Effektbrytere til industriinstallasjoner (instruert betjening) Merking. Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Merking av det elektriske anlegget skal være i samsvar med gjeldende forskrifter. Merking skal omfatte: Merking av apparater for tele- og automatisering med skilt som angir: - Produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav, produksjonsår og -måned. Informasjon om idriftsettelsesdato og opplysning om navn adresse og telefonnr. for servicetjeneste. Hovedmerking av fordelinger og sentraler. Fargemerking av skinner og kabler i fordelinger. Merking av alle kabler til/fra fordelinger for elkraft, med referanse til kursledning/kurssikring. Merking av alle kabler til/fra fordelinger og sentraler for tele- og automatiseringsanlegg. Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelere og sentraler (med listnr./plintnr. og fortløpende nr.merking for rekkeklemmer/koblingsplinter). Merking av hoved- og stigekabler i begge ender og på hver side av brannskiller. 13

14 Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet teknisk utstyr. Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet utstyr for teleog automatisering (kfr. spesiell utarbeidet kodemerking for disse anlegg). Komponentmerking med referanse til kursnr. Merking av alle koblingsbokser og øvrige koblingspunkter for kursopplegg til stikkontakter, varmeanlegg og driftstekniske anlegg. Utførelse av merking Merking av fordelinger og kabler for elkraftanlegg Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter som skrues fast. Merking av tavlefronter utføres ihht. EN kapittel 5.1 Dimensjon minimum: 30 x 60 mm Bokstavhøyde: 12 mm Farge: Hvite skilt med sort skrift Skinner/ledere merkes i henhold til krav fra det lokale energiverk. Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge strømveisskjema der dette er laget. For de fordelinger der det bare foreligger enlinjeskjema skal installatør selv sørge for en hensiktsmessig fortløpende merking. Det bør tilstrebes at sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs har samme tallkode. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere, stikkontakter og andre betjenings-organer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer eller gravert i omslutningsplate. Komponenter skal forøvrig merkes som følger: For prioriterte kurser : Gult skilt med sort skrift (gjelder både res.kraft og UPS) For uprioriterte kurser: Hvitt skilt med sort skrift (bokstavhøyde 6 mm) For kabelmerking skal benyttes spesiell merkeholder som festes til kabelen. Teksting på merkeholderen kan utføres med fortrykte selvklebende merkeremser, eller merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av små ledningstverrsnitt kan brukes kabelendehylser med merkeholder og fortrykte merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av større ledningstverrsnitt kan brukes merkesystem som angitt for kabelmerking. For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenr. for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnr. merking (kabelnr. 301, delkabel nr , osv.). Alle komponenter merkes i samsvar med Vann- og avløpstetatens system for nummerering av tekniske anlegg (tagnummersystem). Tagnr tildeles av automasjonsentreprenør som oversender disse til hovedentreprenør som en del av den spesifikke tavledokumentasjonen (se avsnitt om automatisering og grenselinjer mellom entreprenører). Merking av hovedkomponenter utføres med graverte skilt (ca. 3 x 5 cm). Mindre komponenter og samtlige komponenter i tavler merkes med vannbestandig merkebånd. 14

15 Dokumentasjon / Verifikasjon. Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon for det elkrafttekniske anlegget. Verifikasjon skal utføres ihht. NEK400 del 6. Dokumentasjon / verifikasjon skal minimum omfatte følgende: - Tavletegninger (layout). - Enlinjeskjema. - Komplette koblingskjema med alle koblingsdetaljer. - Kursfortegnelse. - I/O - lister for PLS. - Dimensjoneringsberegninger for mekaniske påkjenninger. - Utstyrsbeskrivelse/komponentlister. - Samsvarserklæring i henhold til FEL $12. - Brukerveiledning for betjeningsutstyr (norsk). - Betjeningsinstruks (norsk). - Sikkerhetsinstruks (norsk). - Kortslutningsberegninger. - Tekniske manualer for alt utstyr. - Utfylte og signerte testskjema som viser at alle funksjoner er testet og at alle vern er justert i henhold til kortslutningsberegningene - Overgangsmotstand for jordelektrode - Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget - Komplett liste over alle parameterinnstillinger for alt konfigurerbart utstyr. - Merk ups av alle tilsendte tegninger og lister. (endringer påføres med rød penn). - Tegninger og lister leveres også på diskett eller CD. Tekniske krav. Ved bruk av TN-S nettsystem skal det benyttes jordfeilvarsling. Dette for å hindre at høyohmig jordfeil og sammenkoblinger mellom N- og PE-leder skal bli stående over lengre tid. Jordfeilen skal varsles i driftskontrollsystem. For TT-nett forlanges egen jordelektrode med dokumentert overgangsmotstand til jord på maks 100 ohm. Det monteres hovedbryter med innebygget jordfeil-rele, justerbart opp til 500 ma Det skal tilrettelegges for fjernavlesning av strømforbruk i stasjonene. Tavler. For å oppnå standardiserte løsninger har Bergen Kommune utarbeidet standard tavletegninger. Disse tegningene tilpasses hvert spesifikke anlegg. Det er et absolutt krav at tavlen blir bygget helt i henhold til disse tegningene, både når det gjelder utstyrstype, installasjon, koblingsdetaljer etc. Tavle for strømforsyning/sikring skal monteres i skap i stasjonens overbygg. Som hovedregel skal det leveres felles skap og tavle for strømforsyning/vern og for automatikkutrustning for pumpeleveransen. Det skal avsettes plass for energimåler. Fordelingen skal tilfredsstille kravene i NEK-EN Form 2 eller bedre. Alt installert utstyr skal tilfredsstille kravene i NEK-EN

16 Alle apparater og «komponenter» som benyttes i fordelinger skal være CE-merket. Alle strømførende komponenter i sikringstavlen skal sikres mot berøring minimum IP20 slik at motorvernbrytere etc. kan resettes uten fare for berøring av spenningsførende deler. Tavleskap skal leveres med kapslingsgrad IP 54 eller bedre. Ved spesielt utsatte anlegg må skapet utstyres med friskluftsinnblåsing for å etablere overtrykk. Det skal vurderes om det er behov for ventilasjon av tavlene av hensyn til varme. Temperaturen i tavlene skal ikke overstige maks anbefalt temperatur for installerte komponenter. Uansett tillates ikke at temperaturen i tavlene overstiger 28 ºC (målt i topp skap). I så fall skal automatisk ventilasjonsvifte i topp skap, samt innsugingsflipper med filter i skapets side inkluderes. Videre skal det om nødvendig monteres varmeelement i tavlene for å unngå eventuelle kondensproblemer. Skapdørene skal være jordet. Internforbindelser skal alltid ha samme tverrsnitt som utgående kurser, i grensetilfeller skal vern, kontaktorer etc. dimensjoneres opp. Det skal alltid benyttes endehylser på alle fintrådete ledere. (PN, RK og tilsvarende) Skapene skal være egnet for montasje frittstående på gulv eller mot vegg. Da skapene normalt plasseres inntil vegg, skal alle deler og tilskruinger være tilgjengelig og kunne skiftes fra front. I skaptopp skal det være montert nipler for innføring av kabler. Samtlige fordelinger som plasseres på gulv leveres med sokler med høyde 100 mm, og med skilleplate mellom sokkel og skap. Skapet skal utføres med sidehengslete tette dører. En av dørene skal ha lomme for instruks. Skap med bredde over 900 mm skal ha todelt dør. Fordelingen skal være dimensjonert så de kan tåle en utvidelse på 30% for alle komponenter når anlegget er ferdig utbygget. (Plassen avsettes pr. komponenttype). Det skal avsettes tilstrekkelig plass for at alle kabler/skinner inn og ut skal kunne omsluttes av tangamperemeter (strømmåling og lekkasjestrømsmåling). Det skal derfor legges til rette for romslig dimensjonerte og fornuftige arrangement. Det skal avsettes tilstrekkelig plass til et romslig kabelskritt for alle inn- og utgående kabler. Hvor det er angitt terminering av aluminiumsledere til lastbrytere / effektbrytere, skal det leveres og monteres godkjente klemmer for aluminiumskabler på lastbryteren / effektbryteren. Dokumentasjon som viser tiltrekningsmoment for klemmene skal medleveres. Installasjonsmessig fleksibilitet skal ivaretas slik at utstyr lett kan skiftes ut eller repareres.løsninger skal være kostnadseffektive med hensyn til senere drift og vedlikehold. Alle nøytral-skinner/forbindelser skal utføres med samme tverrsnitt som fase skinner/ forbindelser. Fordelingen skal ha en jevn lastfordeling på alle faser. Alle jerndeler skal være varmforsinket eller rustbeskyttet, grunnet og malt etter bearbeiding. Fordelingene skal ha 2 jordskinner (1 for PE jord og 1 for signaljord). Begge jordskinner plasseres nede i fordelingen og forbindes med lavohmig forbindelse (skinne eller kobberlisse). 16

17 Det installeres lysarmatur med dørbryter i hvert tavlefelt. I hver fordeling monteres 1 stk. dobbel stikk m/ jord. Alle effektbrytere, automatsikringer, kontaktorer, reléer, motorvern o.l. skal være av ens fabrikat. Automatsikringer skal generelt ha C-karakteristikk, men hvor tilknyttet utstyr/kurslengder etc. tilsier det velges vern med tilpasset karakteristikk. Samtlige motorvern skal leveres med gjeninnkoblings-sperre og innstilles etter motorens merkestrøm. Reléer skal ikke løse ut ved 105% driftsstrøm ved full last. Reléet skal løse ut etter 2 timer ved 120% driftsstrøm ved full last. Det skal ikke bores i metallkonstruksjoner / skapsider etter at komponeter er montert inn i fordelingene. Eventuelle etterborede hull skal utføres med bruk av støvsuger og støvsamlekopp for å hindre at metallspon legger seg på strømførende deler eller komponenter i fordelingen. Alle rekkeklemmer skal være for DIN-skinne- TS35 montasje. Det skal i tillegg til det aktuelle behov innsettes ca 30% ekstra rekkeklemmer (for senere utvidelser). Ekstraklemmene merkes. Kostnader for dette innkalkuleres i de enkelte poster for fordelinger. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortsluttningsbeskyttelse. Alle ledige inn- og utganger kobles fra I/Okort og frem til rekkeklemmmer. Det skal monteres kombinert selektivt overspenningsvern (gassavleder grovvern og varistor mellomvern) mellom fase-jord og eventuelt N-jord i TN-S systemer i fordeling. Overspenningsvernet skal gi signal til PLS. Overspenningsvernene skal utføres med termisk beskyttelse med indikator som viser om avlederen er defekt. Nødvendig foransikringer (inklusive utløst varsel til driftskontrollanlegg) monteres ihht leverandørkrav. Følgende minimumskrav stilles for øvrig til avlederne: Lynteststrøm 25KA (10/350µs) Nettfølgestrøm 25KA Restspenning ikke over 1500 V Beskyttelsesnivå 1,5 kv Slokkespenning ikke over 440 V Utstyr i anlegget skal installeres med tilstrekkelig merkestøtspenningsholdfasthet til å fungere ved aktuelle restspenninger. Ref tabell 44B. NEK Alternativt skal tilleggsbeskyttelse installeres med utstyret i form av tilleggsvern Klasse D-avleder (utstyrsvern). Tavlen skal bygges opp i henhold til utarbeidet enlinjeskjema. Alle avvik fra dette skal godkjennes av byggherren før montasje. Feltmonterte komponenter og øvrig el. opplegg (unntatt pumper og frekvensomformere), skal ikke ha dårligere kapslingsgrad enn IP 65. El. opplegg i pumpesumpen, skal ikke ha dårligere kapslingsgrad enn IP 67. For å kunne ivareta stasjonens automatikkfunksjoner og overføre alarmer ved nettutfall i min. 12 timer skal det normalt etableres nødstrømsanlegg (UPS) i stasjonen. Samtlige elektriske motorer skal sikres med låsbare sikkerhetsbrytere (plassert ved den enkelte motor eller i tavle) i hht. maskindirektivet. 17

18 Alt kursopplegg forutsettes lagt på kabelbroer, eller lagt som synlig anlegg på vegg. Kabelbroene skal installeres slik at det blir fri adkomst rundt samtlige installasjoner. Ved parallellføring av to eller flere kabler skal det benyttes kabelbroer. Det benyttes PFSP kabler for samtlige i pumpestasjonen. Strømforsyningsledningene til pumper under 7,5 kw skal avsluttes med stikkontakter. Det må påses at utsparing i golvet for pumpekabelen er stor nok til at støpselet går igjennom. Det skal monteres stikk for uttak av arbeidsstrøm, 1 stk. tre-faset 16 A og 1 stk. en-faset 16 A. Startstrøm. Som hovedregel skal det installeres frekvens-omformere for myk start og stopp av pumpene og eventuelt for reguleringsfunksjoner. Det skal installeres en frekvensomformer for hver pumpe. Frekvensomformerne skal leveres med følgende I/O: - Analog utgang for strømavlesning. - Analog inngang for frekvenspådrag (fra PLS) - Feil frekvensomformer - Overstrøm - Reset frekvensomformer - Start/stopp pumper Frekvensomformere skal dimensjoneres slik at det tas høyde for varierende belastninger som følge av gjenstander i avløpsvannet. Frekvensomformere skal dimensjoneres og konfigureres for konstant moment for avløpspumpestasjoner. Jording og skjerming. Jording skal minimum installeres som følger: - Fundamentjord 3 parallelle KHF 25 mm 2 (legges under fundament for pumpesump). - Tverrforbindelse mellom fundamentjord og armering KHF 25 mm 2 - Jording og jordskinne utføres ihht NEK400. Utjevningsforbindelser til rør utføres med min. 16 mm2 PN/RK og 8 mm messingbolter gjenget i rørflens. Alle kabelskjermer skal jordes i begge ender såfremt praktisk mulig. I TN-S nett og TT-nett skal frekvensomformere leveres med RFI-filter. Frekvensomformere plasseres i god avstand fra signalkabler, elektronisk utstyr etc. Dersom frekvensomformere plasseres i fordeling må det tas tilstrekkelig hensyn til varmeavgivelse og EMC. Dersom frekvensomformere monteres utenfor fordeling skal de leveres med kapslingssgrad IP 54 eller bedre. Det benyttes revolverte og skjermete signalkabler til alle analoge signaler. 18

19 Kabelskjerm skal jordes umiddelbart etter innføring i skap og komponenter. Hvis det er utstyr internt i skap som er skjermet skal kabelskjerm føres helt frem til dette utstyret, og skjerm termineres/jordes til kabinett. Skjerm i signalkabler termineres på følere, transmittere, etc som har metallisk forbindelse til ledende konstruksjoner. I koblingsbokser o.l. forbindes alle kabelskjermer. Valg av vern, selektivitet og kortslutning Alle vern skal være selektive (termisk og elektromagnetisk) mot foranstående vern. Dette innebærer at vernstørrelse skal ha tilstrekkelig separasjon og justerbarhet slik at selektivitet kan oppnås. Det skal tilstrebes full selektivitet mellom alle vern i installasjonen. Delvis selektivitet må vurderes/ dokumenteres/merkes spesielt på de steder full kortslutnings-selektivitet ikke er teknisk eller økonomisk forsvarlig. Som et minimum skal det være full selektivitet der hvor det er størst sannsynlighet for at en kortslutning inntreffer, dvs. ved lastkilden og den siste delen av kabelen inn mot lastkilden, anslagsvis 20 % av kabellengden. Fordelingene skal dimensjoneres både for de termiske, elektriske og mekaniske påkjenninger denne kan bli utsatt for ved f.eks. kortslutning, jordslutning, overbelastning, osv. Alle effektbrytere/vern skal leveres som justerbare ihht hovedstrømsskjema / enlinjeskjema. Alle justerbare effektbrytere skal ha elektroniske vern, basert på true RMS Alle automatsikringer og effektbryteres koblingsevne/bryteevne skal tilfredsstille kravene i NEK EN Bryteevnen/koblingsevnen til vernet skal velges etter servicebryteevne Ics. For automatsikringer kan det tillates bruk av koordinert backup fra foranstående effektbrytere. Hvis denne metoden benyttes, skal dette spesielt angis i tilbuds- / anbudsbrevet. 2- og 4-polte brytere skal være med vern i alle faser inkl. nøytral. Nøytralvern % av innstilt fasestrøm. Alle automatsikringer, kontaktorer / vern for motorstartere skal være koordinert ihht. NEK-EN Koordinasjon type 2. Lys. I overbyggene skal det monteres min. 2 stk doble industriarmaturer med kapslingsgrad IP 54 eller bedre. Det skal benyttes lysrør med diameter 26 mm, og 58 W rør. Lys monteres på armaturskinne eller på kabelgate. I hver pumpesump skal det monteres vanntett halogenlampe med kapslingsgrad IP 67 med min. effekt 500 W. Jfr. forøvrig Arbeidstilsynets krav til arbeidslys. 19

20 2.11 Automatikk Bergen Kommune har installert et overordnet driftskontrollanlegg som skal overvåke og styre samtlige VA-anlegg. Systemet er type Cactus. VA-anlegg som installeres for Bergen kommune skal tilpasses driftskontrollsystemet med full overvåkings- og fjernstyringsmulighet. For å sikre en ensartet løsning og en best mulig kommunikasjon mellom lokale anlegg og det overordnede driftskontrollanlegget er det i tavletegningene satt krav til utstyrstyper, koblingsdetaljer etc. Programmering av PC systemet utføres av Entreprenør for driftskontrollanlegg og inngår ikke i kontrakt med hovedentreprenør. Samtlige styringer, forriglinger og logikk skal foregå i PLS. Det stilles følgende krav til signaler som skal tilkobles PLS: Digitale inngangsignal: Signalnivå: Potansialfrie kontakter eller induktive givere. Dersom induktive givere tilkobles direkte til PLS skal de være beregnet for slik tilkobling. Ellers benyttes mellomrele. Maksimum strøm ved «0»: 1 ma. Maksimum spenning ved «0»: 5 V DC. Digitale utgangsignal: Signalnivå: 24 V DC. Maksimum belastningsstrøm: 0,5 A. Alle induktive laster skal utstyres med friløpsdiode for å hindre strømspikere. Analoge inngangsignal: Signalnivå: 4-20 ma. Belastningsmotstand: Signal skal kunne belastes med minimum 500 ohm ved 20 ma og 24 V DC. Analoge utganger Signalnivå: 4-20 ma. Maksimum belastningsmotstand: 500 ohm. Hvilke signaler som skal tilkobles PLS for databehandling i driftskontrollanlegget fremgår av I/O-lister. Måleutstyr i pumpesynk eller overløp etc. skal være av en slik kvalitet at det tåler varig installasjon i spillvann. Installasjoner i overløp må påregnes i perioder å vekselvis henge «tørt»/være neddykket. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse. Nivåmåling. Det skal monteres nivåmåler i pumpesumpen. Signalet skal være analogt 4-20 ma. Måleområdet tilpasses den enkelte stasjon. Måleren skal benyttes for styring av pumpestart og stopp, samt nødstopp av pumper. Det benyttes trykk eller ultralyd som måleprinsipp. 20

21 I tillegg til nivåmålere skal det monteres 2 stk vipper, som benyttes til nødstopp/nødstart pumper (vippe for lavt nivå, og vippe for høyt nivå). Der det er bygget separat overløp foran pumpestasjonen skal det installeres egen nivåmåler som registrerer nivå over overløpsterskel. Pumpene skal leveres med termistor og fuktvakt. Leveransen inkluderer levering og montering av nødvendige relé/omformere i tavle. Ved utløst termovakt, skal pumpene stanse. Pumpene skal ikke stanse på utløst fuktvakt. Alarm fra fuktvakt skal først utløses ved sammenhengende signal fra fuktvakt i 5 min. Sump og veggspyler skal styres av PLS. I stasjoner med innløpsledninger med styrte ventiler skal disse kunne styres av stasjonens PLS. Entreprisegrenser mot entreprenør for driftskontrollanlegg Hovedentreprenør leverer komplette tavler for elkraft og automatisering inkludert avbruddsfri strømforsyning, PLS, operatørpanel, instrumentering og kommunikasjonsutstyr. Entreprenør for driftskontrollanlegg utfører all programmering av PLS, operatørpanel og skjermsystem. Kortslutnings- og overbelastningssikring av signaler er hovedentreprenør sitt ansvar. Hver entreprenør er ansvarlig for å merke, teste og dokumentere sin del av installasjonen. Test av funksjoner der både PLS og maskinutstyr inngår er et felles ansvar og skal utføres av entreprenørene i fellesskap. Dokumentasjonsflyt mellom entreprenører Entreprenør for driftskontrollanlegg har utarbeidet generelle tavletegninger og I/O-lister for pumpestasjonene. Basert på opplysninger fra rådgiver utarbeider de spesifikke skjema og lister for hver enkelt stasjon. Hovedentreprenør sin tavlebygger benytter disse skjemaene og listene som arbeidstegninger og påfører eventuelle endringer med rødt og sender skjemaene til Entreprenør for driftskontrollanlegg for utarbeidelse av som-bygget dokumentasjon VVS - installasjoner Oppvarming. Minimumstemperatur i pumpestasjonen skal være +14 C. Det skal monteres termostatstyrt ovn med minimum effekt 1000 W. Det kan enten benyttes ribberørsovn for golvmontasje, IP 54, eller takmonterte stråleovner IP 44. Det skal for samtlige ovner monteres regulerbar termostat på vegg, IP 44. Større stasjoner skal oppvarmes med forvarmet friskluft. Varmluftsaggregatet suppleres med nødvendig antall ovner. 21

22 Oppvarmingsanlegget i større stasjoner dimensjoneres i samsvar med SFT s kvalitetsnormer for avløpsrenseanlegg. Ventilasjon. Overbygget skal ventileres ved at en elektrisk, trinnløs regulerbar innblåsnings-vifte genererer et lite overtrykk i forhold til pumpesynken. Viften skal ha en maksimal kapasitet som gir utskifting av luftvolumet inntil 10 ganger pr. time. Bryter skal plasseres ved døren. Pumpesynken skal, dersom forholdene tillater det, luftes via tilløpsledningen. Hvis tilløpsledningen i perioder kan gå full, må det imidlertid monteres eget lufterør fra synken. På lufterøret fra pumpesynken skal det monteres avtrekksvifte. Viften skal normalt være slått av, og benyttes ved inspeksjon av pumpesynken ved at den startes manuelt. Alternativt kan den være koblet til stasjonens hovedlysbryter. Viften bør da stoppes automatisk etter f.eks. 2 timer dersom lyset ikke blir slått av når stasjonen forlates. Det skal som hovedregel monteres luktfjerningsanlegg på utluften fra stasjonen. Eventuelle rensetiltak for å oppnå tilfredsstillende luft inne i overbygget må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Samtlige komponenter i ventilasjonsanlegget som krever periodisk vedlikehold skal monteres slik at utstyret kan betjenes fra golvnivå. Kanalene skal utføres og isoleres på en slik måte at en unngår kondens. Samtlige kanaler utføres i syrefast- eller brennlakkert stål. Ytterkappen på isolasjonsmaterialet skal tåle høytrykkspyling og skal derfor leveres med vanntett PE kappe eller tilsvarende. Sanitærinstallasjoner. Stikkledning for vann med internt røropplegg og armatur skal utføres i henhold til «Sanitærbestemmelser for Bergen». Arbeidene skal utføres av godkjent rørlegger innen gjeldende tiltaksklasse. Stikkledning for vann skal være dimensjonert for et uttak på min. 1,5 l/s. Trykket ved tappested skal være maks. 60 mvs, min. 20 mvs. Det skal leveres og monteres en trykktransmitter (0-10 (16) bar) på vannforsyningsnettet for registrering av trykkforholdene i området. Målere plasseres i overbygget før vakumventil og tilbakeslagsventil og eventuelle filtre. Det analoge signalet (4 20 ma) skal tilkobles PLS for overføring til driftssentral (krf. HI-PUMP) Minste rørdimensjon skal være DN 25 (1"). Alle tappepunkt skal plasseres over høyeste vannstand. Vanninntaket skal i tillegg sikres mot innsug av avløpsvann med vakuumventil og tilbakeslagsventil. I pumpestasjoner hvor det benyttes vann-hydraulisk styrte ventiler skal inntaksledningen utstyres med filter. Varmt- og kaldtvannsledninger skal utføres i rustfritt stål. Montering skal utføres slik at ledningene kan ekspandere fritt uten at skade oppstår. Vannledningene skal isoleres med neoprencellegummi, 9 mm for kaldt vann og 13 mm for varmt vann. 22

23 Rørledninger skal desinfiseres og trykkprøves. Foran hvert uttak skal det monteres stengeventil. I overbygget skal det monteres utslagsvask (500 x 400 mm) med etgreps blandebatteri for varmt og kaldt vann. Vaskene skal ha propp og vannlås. Varmtvannsberederen skal være av typen hurtigvarmer. I tilknytning til vasken skal det monteres veggfast holder for tørkepapirrull, veggfast beholder for flytende vaskemiddel og papirkurv av tett type. Det skal monteres eget uttak for spyleslange. Videre skal det leveres og monteres 20 mm armert gummislange, komplett med rustfri trommel (sentrisk inngang for vannforsyning) monteres på vegg. Slangelengde 10 m. Slangen skal leveres med regulerbar dyse (brannslange) for konsentrert stråle og dusj. 23