VANN- OG AVLØPSANLEGG. Elektro- og automatiseringsnorm. Postboks 6051 Postterminalen Solheimsgaten Bergen Telefon

Transkript

1 VANN- OG AVLØPSANLEGG. Postboks 6051 Postterminalen Solheimsgaten Bergen Telefon Bergen, februar 2008

2 Askøy kommune Side 2 av 14 1 ORIENTERING SYSTEMBESKRIVELSE GENERELT OVERORDNET SYSTEM UNDERSENTRALER KOMMUNIKASJON AUTOMATIKK GENERELT SIGNALNIVÅ VANNBEHANDLINGSANLEGG PUMPESTASJONER FOR VANN AVLØPSRENSEANLEGG AVLØPSPUMPESTASJONER INSTRUMENTERING FLOWMETER (VANNMÅLER) NIVÅMÅLER TRYKKMÅLER TEMPERATURMÅLER PH MÅLER FORDELINGSTAVLER GENERELLE KRAV MOTORSTARTERE VERN OG SELEKTIVITET OVERSPENNINGSVERN BORING I METALL KONSTRUKSJONER REKKEKLEMMER ELKRAFTINSTALLASJONER GENERELT INSTALLASJONER JORDING EMC LYS OG STIKK VARME MERKING OG DOKUMENTASJON MERKING DOKUMENTASJON AV STYRINGSFUNKSJONER DOKUMENTASJON AV FORDELINGER OG ANDRE INSTALLASJONER VEDLEGG...14

3 Askøy kommune Side 3 av 14 1 Orientering Askøy kommune har installert et overordnet driftskontrollanlegg som skal overvåke og styre samtlige VAanlegg i kommunen. Systemet er type av Citect med Allen Bradley undersentraler og er levert av Teksal Hineco. Dette dokument er utarbeidet av AS i Bergen og skal sikre at alle VA-anlegg som installeres for Askøy Kommune tilpasses driftskontrollsystemet med full overvåkings- og fjernstyringsmulighet. Dokumentet skal også sikre en felles teknisk standard på alle elkraft- og automatiseringsinstallasjoner. Videre beskriver dokumentet entreprisegrenser mellom maskinentreprenør og entreprenør for driftskontrollanlegget (Teksal Hineco). For å sikre en ensartet løsning og en best mulig kommunikasjon mellom lokale anlegg og det overordnede driftskontrollanlegget pålegges tilbyder av maskinleveranse å benytte Teksal Hineco som underleverandør for den lokale delen av driftskontrollanlegget (undersentral (PLS) inkludert programmering, UPS og kommunikasjonsutstyr). Ved teknisk avanserte vannbehandlingsanlegg eller avløpsrenseanlegg kan det være aktuelt at maskinentreprenøren leverer egen undersentral av annen type men dette vil da bli spesifisert spesielt. Programmering av hovedsentral vil Askøy Kommune bestille direkte fra Teksal Hineco. 2 Systembeskrivelse 2.1 Generelt Driftskontrollanlegget består av et PC basert overordnet system, undersentraler i de lokale anleggene og kommunikasjonsutstyr. Undersentralene mottar signaler fra pumper, ventiler, vannmengdemålere, phmålere, nivåmålere etc. Signalene blir bearbeidet i undersentralene som sender ut signaler til pumper, ventiler etc. Undersentralene sender også signaler via radio og kabler til det overordnede systemet. Systemet gir operatøren mulighet for å styre og overvåke prosessen via operatørterminaler og overføring av alarmer til mobiltelefon. 2.2 Overordnet system Overordnet system (hovedsentral) er av type Citect. Data mottas fra undersentral, lagres i en database og presenteres i form av rapporter, alarmer, prosessbilder og trendkurver. 2.3 Undersentraler I hvert anlegg installeres det undersentraler som foretar styring av den lokale prosessen. Alle signaler som er interessante å overvåke eller styre fra driftskontrollanlegget kobles til I/O-kort for undersentral. Lokal betjening av anlegget foregår via vendere i elkraftfordeling og operatørpaneler tilkoblet undersentral. 2.4 Kommunikasjon Kommunikasjon mellom undersentraler og mellom undersentraler og hovedsentral foregår både over radio og på kabler.

4 Askøy kommune Side 4 av 14 3 Automatikk 3.1 Generelt Samtlige styringer, forriglinger og logikk skal foregå i undersentral. All styring av motorer på det enkelte anleggene skal kunne utføres via vendere med stilling auto-0-man. Disse venderene kobles i styrestrømskretsen slik at de fungerer også ved svikt i undersentral. Ventiler som er kritiske for å kjøre prosessen spesifiseres spesielt og skal kunne styres via vendere med stilling auto-åpen-lukket for on/offventiler og auto-åpne-lukke for reguleringsventiler. Signaler fra vendere skal kobles til inngangskort i undersentral slik at venderstilling vises på driftskontrollanlegget. Alle vendere plasseres i skapfront av hovedfordeling. Motorer startes når startsignal går høyt og stoppes når samme signal går lavt. Det benyttes altså samme signal for å starte og stoppe motorene. Det samme gjelder for å åpne og stenge on/off-ventiler. Dersom on/off ventilene krever egne signaler for å åpne og stenge må maskinentreprenør levere egne rele for dette. For å styre reguleringsventiler benyttes det 4-20 ma signal. Krysskobling mellom felt og I/O skal foregå ved hjelp av rekkeklemmer. 3.2 Signalnivå Det stilles følgende krav til signaler som skal tilkobles undersentral: Digitale inngangsignal: Signalnivå: Potansialfrie kontakter eller induktive givere. Dersom induktive givere tilkobles direkte til undersentral skal de være beregnet for slik tilkobling. Ellers leverer maskinentreprenør mellomrele. Nominell inngangsstrøm: 8 ma ved 24 V DC. Maksimum strøm ved "0": 1 ma. Maksimum spenning ved "0": 5 V DC. Digitale utgangsignal: Signalnivå: 24 V DC. Maksimum belastningsstrøm: 2 A. Alle induktive laster skal utstyres med friløpsdiode for å hindre strømspikere. Analoge inngangsignal: Signalnivå: 4-20 ma. Belastningsmotstand: Signal skal kunne belastes med minimum 500 ohm ved 20 ma og 24 V DC. Analoge utganger Signalnivå: 4-20 ma. Maksimum belastningsmotstand: 500 ohm. Det vil variere fra anlegg til anlegg hvilke signaler som skal tilkobles driftskontrollanlegget. Nedenfor følger en liste som viser hva som minimum skal tilkobles. Detaljerte signalskjema utarbeides av rådgiver for hvert enkelt anlegg. 3.3 Vannbehandlingsanlegg Følgende signaler skal som et minimum tilkobles undersentral.

5 Askøy kommune Side 5 av 14 Digitale inngangsignal: Spenningssvikt 230 / 400 V AC (overvåking av tilførselspenning). Spenningssvikt 24 V DC (der 24 V DC er brukt). UPS drift UPS feil Driftsignal for alle motorer (også doseringspumper og omrørere). Motorvern for alle motorer (også doseringspumper og omrørere) evt feilsignal fra frekvensomformer. Vender i stilling auto for alle motorer og eventuelle kritiske ventiler. Vender i stilling på (åpen) for alle motorer og eventuelle kritiske ventiler. Feil ved desinfeksjonsutstyr. Overspenningsvern. Pulssignal fra vannmengdemåler for integrert vannmengde. Feil ved evt frekvensomformer Digitale utgangsignal: Startsignal for alle motorer. (Ikke separate start og stopp signal) Åpne/stengesignal for alle ventiler. Analoge inngangsignal: Mengdemåler vannforbruk. Trykk på vannett. Strømforbruk på pumper. Nivå i høydebasseng ph urenset vann ph renset vann Vanntemperatur Nivå i doseringstanker UV-intensitet (ved bruk av UV) Analoge utganger Pådrag til frekvensomformer. (turtall) Pådrag til analoge reguleringsventiler (% åpning) Pådrag til eventuelle doseringspumper 3.4 Pumpestasjoner for vann Følgende signaler skal som et minimum tilkobles undersentral. Digitale inngangsignal: Spenningssvikt 230 / 400 V AC (overvåking av tilførselspenning). Spenningssvikt 24 V DC (der 24 V DC er brukt). UPS drift UPS feil Driftsignal for alle motorer. Motorvern for alle motorer evt. feilsignal fra frekvensomformer. Vender i stilling auto for alle motorer og eventuelle kritiske ventiler. Vender i stilling på (åpen) for alle motorer og eventuelle kritiske ventiler. Overspenningsvern. Pulssignal fra vannmengdemåler for integrert vannmengde. Feil ved evt frekvensomformer

6 Askøy kommune Side 6 av 14 Digitale utgangsignal: Startsignal for alle motorer. Åpne/stengesignal for alle ventiler. Analoge inngangsignal: Mengdemåler vannforbruk. Trykk før pumper. Trykk etter pumper. Strømforbruk på pumper. Analoge utganger Pådrag til frekvensomformer 3.5 Avløpsrenseanlegg Følgende signaler skal som et minimum tilkobles undersentral. Digitale inngangsignal: Spenningssvikt 230 / 400 V AC (overvåking av tilførselspenning). Spenningssvikt 24 V DC (der 24 V DC er brukt). UPS drift UPS feil Driftsignal for alle motorer. Motorvern for alle motorer. Vender i stilling auto for alle motorer og eventuelle kritiske ventiler. Vender i stilling på (åpen) for alle motorer og eventuelle kritiske ventiler. Overløp i funksjon. Slamoppstuving. Overspenningsvern. Feil ved evt frekvensomformer Digitale utgangsignal: Startsignal for alle motorer. Åpne/stengesignal for alle ventiler. Analoge inngangsignal: Motorfrekvens dersom det benyttes frekvensomformer. Analoge utganger Pådrag til eventuelle frekvensomformere. 3.6 Avløpspumpestasjoner Følgende signaler skal som et minimum tilkobles undersentral. Digitale inngangsignal: Spenningssvikt 230 / 400 V AC (overvåking av tilførselspenning). Spenningssvikt 24 V DC (der 24 V DC er brukt). UPS drift UPS feil

7 Askøy kommune Side 7 av 14 Driftsignal for alle motorer. Motorvern for alle motorer. Vender i stilling auto for alle motorer og eventuelle kritiske ventiler. Vender i stilling på (åpen) for alle motorer og eventuelle kritiske ventiler. Overløp i funksjon. Overspenningsvern. Feil ved evt frekvensomformer Digitale utgangsignal: Startsignal for alle motorer. Åpne/stengesignal for alle ventiler. Start sumpspyler Analoge inngangsignal: Motorfrekvens dersom det benyttes frekvensomformer. Nivå i pumpesump. Analoge utganger Pådrag til eventuelle frekvensomformere. 4 Instrumentering Alle analoge signaler skal være 4-20 ma. All instrumentering som blir installert ute i prosessen skal ha beskyttelsesgrad IP 67 eller bedre. 4.1 Flowmeter (vannmåler) Generelt skal det benyttes elektromagnetiske målere som flowmeter for rent vann. For avløpsvann må det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilke type målere som skal benyttes. Dersom målere installeres på rør som ikke er elektrisk ledende skal flowmeteret utstyres med jordingsringer eller jordingselektroder. Om mulig velges størrelse på flowmeter slik at væskehastighet ligger mellom 0,2 og 5,0 m/s ved normalt forbruk. Måler leveres med lokalt display for visning av aktuell flow. Krav til nøyaktighet for både puls og analogutgang: +/- 0,6 % av aktuell verdi. Krav til repeterbarhet for både puls og analogutgang: +/- 0,15 % av aktuell verdi. Flowmeter skal installeres i henhold til leverandørs installasjonsveiledning og med et minimum rettstrekk på 5 x diameter før og 3 x diameter etter flowmeteret. Rettstrekket skal ha samme dimensjon som flowmeteret. 4.2 Nivåmåler Det benyttes trykkmålere eller ultralydsmålere som nivåmålere. Ultralydsmålere Måleområdet skal være minimum 50 % over aktuell måledistanse. Måler plasseres slik at blokkeringsdistansen ikke er til hinder for å måle øverste nivå. I kloakkpumpestasjoner må målere leveres med avansert signalbehandling for å undertrykke falske ekko. Trykkmålere Trykkmålere benyttes kun i applikasjoner med tilnærmet konstant egenvekt. For tekniske krav, se eget kapittel for trykkmålere nedenfor. Nivådetektorer

8 Askøy kommune Side 8 av 14 Det benyttes elektroder som nivådetektorer. I kloakkpumpestasjoner installeres det nivådetektorer som kobles direkte i styrestrømskretsen slik at pumper startes ved høyt nivå også ved svikt i undersentral. Pumper stoppes ved hjelp av tidsrele. 4.3 Trykkmåler Alle medieberørte deler må være tilpasses mediet og installasjonen må ta hensyn til bevegelser i mediet og sedimentering. Krav til nøyaktighet: +/- 0,2 % av aktuell verdi. Krav til repeterbarhet for både puls og analogutgang: +/- 0,1 % av aktuell verdi. For trykkmålere på rør skal det installeres 3-veis ventil for trykkavlastning. Trykkmålere på vannledningsnett skal kunne belastes med et trykk på 25 bar uten at funksjon eller kalibrering påvirkes. 4.4 Temperaturmåler Det leveres temperaturelement type Pt100 med en temperaturkoeffisient i henhold til DIN kalibreringsklasse A. Elementet skal være fjærforspent i følerlomme. Transmitter leveres som hodemontert utgave med 4-20 ma utgang. 4.5 ph måler ph måler leveres for måleområdet 5-10 ph om ikke annet er spesifisert. Dersom transmitters monteres i skap aksepteres en beskyttelsesgrad på IP 54. Ellers skal beskyttelsesgraden være IP 67 eller bedre. Føler tilpasses målemediet og anbefalt kalibreringsintervall skal oppgis. ph måler som installeres på rør skal leveres komplett med nødvendig arrangement for eget vannuttak inkludert reduksjonsventil og stengeventil som muliggjør måling av ph på det aktuelle punktet samt kalibrering. 5 Fordelingstavler 5.1 Generelle krav Tavle for strømforsyning/sikring skal monteres i skap i stasjonens overbygg. Det skal avsettes plass for energimåler og målerarrangement. Det skal vurderes om det er behov for ventilasjon av tavlene av hensyn til varme. Temperaturen i tavlene skal ikke overstige maks anbefalt temperatur for installerte komponenter. Uansett tillates ikke at temperaturen i tavlene overstiger 32 ºC (målt i topp skap). I så fall skal automatisk ventilasjonsvifte i topp skap, samt innsugingsflipper med filter i skapets side inkluderes. Ved fare for kondensproblemer skal det installeres varmeelement i tavlene. Fordelingene skal utføres i samsvar med offentlige forskrifter, lokale myndigheters krav og særbestemmelser, samt relevante norske og internasjonale standarder og retningslinjer. Fordelingen skal tilfredsstille kravene i NEK-EN ( tavlenormen ). Alt installert utstyr skal tilfredsstille kravene i NEK-EN (norm for tilfredsstillelse av maskindirektivet). Alle apparater og "komponenter" som benyttes i fordelinger skal være CE-merket. Skapene skal være egnet for montasje frittstående på gulv eller mot vegg. Da skapene normalt plasseres inntil vegg, skal alle deler og tilskruinger være tilgjengelig og kunne skiftes fra front. Samtlige fordelinger som plasseres på gulv leveres med sokler og skilleplate mellom sokkel og skap.

9 Askøy kommune Side 9 av 14 Skapet skal utføres med sidehengslete tette dører. En av dørene skal ha lomme for instruks. Skap med bredde over 900 mm skal ha todelt dør. Tavlene skal ha en kapslingsgrad på minimum IP 44. Fordelingen skal være dimensjonert så de kan tåle en utvidelse på 30 % for alle komponenter når anlegget er ferdig utbygget. (Plassen avsettes pr. komponenttype). Det er tavlebyggers ansvar at det avsettes tilstrekkelig plass for at alle kabler/skinner inn og ut skal kunne omsluttes av tangamperemeter (strømmåling og lekkasjestrømsmåling). Det skal derfor legges til rette for romslig dimensjonerte og fornuftige arrangement. Det skal avsettes tilstrekkelig plass til et romslig kabelskritt for alle inn- og utgående kabler. Installasjonsmessig fleksibilitet skal ivaretas slik at utstyr lett kan skiftes ut eller repareres. Alle nøytral- skinner/forbindelser skal utføres med samme tverrsnitt som fase skinner/forbindelser. Internforbindelser skal alltid ha samme tverrsnitt som utgående kurser. Det skal alltid benyttes endehylser på alle fintrådete ledere. Fordelingen skal ha en jevn lastfordeling på alle faser. Evt. utjevning av lastfordeling etter tilkobling av kursene skal inngå i prisen. Alle jerndeler skal være varmforsinket i henhold til NS 1461 eller rustbeskyttet, grunnet og malt etter bearbeiding. Fordelingene skal ha 2 jordskinner (1 for PE jord og 1 for signaljord). Begge jordskinner plasseres nede i fordelingen. Skinnene forbindes med lavohmig forbindelse (skinne eller kobberlisse). Over hver dør monteres lysrør m/dørbryter i skapet. I hver fordeling monteres 1 stk. dobbel stikk m/jord. Alle effektbrytere, automatsikringer, kontaktorer, releer, motorvern o.l. skal være av ens fabrikat. Automatsikringer skal generelt ha C-karakteristikk, men hvor tilknyttet utstyr/kurslengder etc. tilsier det velges vern med tilpasset karakteristikk. Hovedtavler leveres med instrument for visning av strøm og fasespenninger. Det skal minimum legges opp egne kurser for: Hver pumpe Vifte/ventilasjonsanlegg Varmtvannsbereder UPS 24 V DC 230 V for instrumentering Lys Lys i pumpesump Varme Stikkontakter

10 Askøy kommune Side 10 av 14 I tillegg til sikringskursene nevnt ovenfor, skal det etableres følgende kurser for 24 V DC: Strømforsyning av undersentral og kommunikasjonsutstyr Strømforsyning til magnetventiler Strømforsyning til givere 5.2 Motorstartere Alle automatsikringer, kontaktorer / vern for motorstartere skal være koordinert ihht. NEK-EN Koordinasjon type 2. Samtlige motorvern skal innstilles etter motorens merkestrøm. Releer skal ikke løse ut ved 105% driftsstrøm ved full last. Releet skal løse ut etter 2 timer ved 120% driftsstrøm ved full last. Som hovedregel skal det installeres direktestart på alle pumper mindre enn 2 kw. Ved pumper over 2 kw benyttes frekvensomformer. Det benyttes en frekvensomformer pr pumpe. Frekvensomformere for avløpspumper skal dimensjoneres for konstant moment. 5.3 Vern og selektivitet Det skal benyttes sikringsløse vern i alle fordelinger. Det vil si effektbrytere og elementautomater. Inntaks- /hovedbryter, brytere for stigere, og alle brytere for kurser over 160 A leveres med innstillbart elektronisk overstrøms- og kortslutningsvern. Alle vern skal være selektive (termisk og elektromagnetisk) mot foranstående vern. Dette innebærer at vernstørrelse skal ha tilstrekkelig separasjon og justerbarhet slik at selektivitet kan oppnås. Tilbyder er ansvarlig for å koordinere og dokumentere selektiviteten mellom vern i alle fordelinger. Det skal tilstrebes full selektivitet mellom alle vern i installasjonen. Delvis selektivitet må vurderes/dokumenteres/merkes spesielt på de steder full kortslutningsselektivitet ikke er teknisk eller økonomisk forsvarlig. Som et minimum skal det være full selektivitet der hvor det er størst sannsynlighet for at en kortslutning inntreffer, dvs. ved lastkilden og den siste delen av kabelen inn mot lastkilden, anslagsvis 20 % av kabellengden. Fordelingene skal dimensjoneres både for de termiske, elektriske og mekaniske påkjenninger denne kan bli utsatt for ved f.eks. kortslutning, jordslutning, overbelastning, osv. Alle automatsikringer og effektbryteres koblingsevne/bryteevne skal tilfredsstille kravene i NEK EN Bryteevnen/koblingsevnen til vernet skal velges etter servicebryteevne (Ics). For automatsikringer tillates det koordinert backup fra foranstående effektbrytere. 4-polt brytere skal være med vern i alle faser inkl. nøytral. Nøytralvern % av innstilt fasestrøm. Vern må baseres på True RMS måleverdier. Arrangementstegning og selektivitetsanalyse forelegges byggherre eller dennes representant for godkjenning i god tid før produksjonen starter. 5.4 Overspenningsvern Det skal monteres overspenningsvern i hovedfordelinger. For hovedtilførsel skal avlederne tilkobles direkte på tilførselen, foran hovedsikringer/hovedbryter. TN-S: Overspenningsvernet skal være installert mellom hver faseleder og jord. Hvis N-lederen ikke er tilkoblet PEN-leder ved inntaket, skal overspenningsvern også være installert mellom N-leder og jord. TT/IT: Overspenningsvern skal være installert mellom faseledere og jord.

11 Askøy kommune Side 11 av 14 Avlederne skal være med indikator som viser om avlederen er defekt eller intakt. Denne indikeringen skal kunne overføres til sentralt driftskontroll anlegg. Følgende krav stilles til avlederne (gjelder for systemspenning inntil 230 V IT og inntil 400 V TN). Avleder merkespenning Uc 440V/260V (tilpasses spenningssystem) Avleder merkestøtstrøm In 20 ka ved 8/20 støt Maksimale avleder støtstrøm Imaks minst 40 ka ved 8/20 støt Beskyttelsesnivå Up ikke over 1500 V ved 250 A/1000ms (koblingsoverspenninger) Beskyttelsesnivå Up ikke over (restspenning) 1500 V ved In Reaksjonstid mindre enn 100 ns Utstyr i anlegget skal installeres med tilstrekkelig merkestøtspenningsholdfasthet til å fungere ved aktuelle restspenninger. Ref tabell 44B. NEK Alternativt skal tilleggsbeskyttelse installeres med utstyret i form av tilleggsvern Klasse D-avleder (utstyrsvern). 5.5 Boring i metall konstruksjoner Det skal ikke bores i metallkonstruksjoner / skapsider etter at komponenter er montert inn i fordelingene. Eventuelle etterborede hull skal utføres med bruk av støvsuger og støvsamlekopp for å hindre at metallspon legger seg på strømførende deler eller komponenter i fordelingen. 5.6 Rekkeklemmer Alle rekkeklemmer skal være for DIN-skinne-TS35 montasje. Det skal i tillegg til det aktuelle behov innsettes ca 20 % ekstra rekkeklemmer (for senere utvidelser). Ekstraklemmene merkes. For samtlige rekkeklemmer for 24 VDC eller 4 20 ma signaler, skal det benyttes knivskilleklemmer. Videre skal samtlige inn- og utganger leveres med rekkeklemmesikringer eller annen kortsluttningsbeskyttelse. Alle ledige inn- og utganger kobles fra I/O-kort og frem til rekkeklemmer. 6 Elkraftinstallasjoner 6.1 Generelt De elektriske anleggene skal utføres i overensstemmelse med følgende EU-direktiver: 72/23 EEC (Lavspenningsdirektivet) 89/336/EEC, 92/31/EC (EMC direktivet) 89/392/EEC, 91/368EC, 93/44/EEC (Maskindirektivet) De elektriske anleggene skal utføres i overensstemmelse med relevante forskrifter og normer, bla: FEL, Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg. NEK 400, Norsk elektroteknisk norm, elektriske lavspenningsanlegg installasjoner. Forskrift om elektrisk utstyr. 6.2 Installasjoner Inntakskabel legges som normalt som jordkabel frem til anlegget, og inngår ikke i denne entreprisen. Føringsveier skal være i stål og galvanisert i henhold til NS 1461 og NS I avløpspumpestasjoner og avløpsrenseanlegg benyttes det plastkanaler som føringsveier. Det skal benyttes kabelbroer eller føringsrør for alle kabler helt frem til utstyret. Enkeltkabler kan klamres til vegg men der det er to eller flere parallelle kabler skal det monteres kabelbro. Kabler for spenning 230 V eller høyere skal kun legges i et lag på

12 Askøy kommune Side 12 av 14 kabelbro. Ved fare for mekanisk skade skal kabler og utstyr mekanisk beskyttes. Kabler skal monteres fagmessig og festes med avstand på maksimum en meter. Dersom det benyttes gulvskap skal ikke kabler fra pumpesump føres inn i bunn av skapet. Kabelinnføringen i gulvskap skal være i siden eller toppen av skapet. Feltmonterte komponenter og øvrig el. opplegg (unntatt pumper), skal ikke ha dårligere kapslingsgrad enn IP 65. El. opplegg i pumpesumpen, skal ikke ha dårligere kapslingsgrad enn IP 67. Det benyttes revolverte og skjermete signalkabler til alle analoge signaler. Kabelskjerm skal jordes umiddelbart etter innføring i skap og komponenter. Hvis det er utstyr internt i skap som er skjermet skal kabelskjerm føres helt frem til dette utstyret, og skjerm termineres/jordes til kabinett. Skjerm i signalkabler termineres på følere, transmittere, etc som har metallisk forbindelse til ledende konstruksjoner. I koblingsbokser o.l. forbindes alle kabelskjermer. Produsentenes installasjonsveiledning skal følges. 6.3 Jording Det etableres fundamentjord, 2 parallelle KHF 25 mm2 som ringforbindelse rundt bygget med utjevningsforbindelse til armering og til jordskinne i hovedtavle. Alle berøringsutsatte anleggsdeler skal forbindes med utjevningsforbindelser. Utjevningsforbindelser til rør utføres med min. 16 mm2 PN/RK og 8 mm messingbolter gjenget i rørflens. 6.4 EMC Alle kabelskjermer skal jordes i begge ender så sant dette er praktisk gjennomførbart. Frekvensomformere montert i anlegg med TN-S spenningsystem skal ha RFI-filter og plasseres i god avstand fra signalkabler, elektronisk utstyr etc. Frekvensomformere bør fortrinnsvis leveres med kapslingsgrad minimum IP54 og plasseres utenfor fordeling. Dersom sikkerhetsbryter plasseres mellom frekvensomformer og motor må det brukes EMCsikkerhetsbryter som forbinder skjerm i inn- og utgående kabel. Det benyttes skjermet kraftkabel IFSI-EMC eller tilsvarende med forskriftsmessig jordtverrsnitt mellom frekvensomformer og motor. Det benyttes revolvert og skjermet signalkabler til alle analoge signaler. Kabelskjerm skal jordes på en EMC riktig måte umiddelbart etter innføring i skap og komponenter. Fortrinnsvis benyttes det EMC-nippler og pig-tail skal unngås. Hvis det er utstyr internt i skap som er skjermet skal kabelskjerm føres helt frem til dette utstyret, og skjerm termineres/jordes til kabinett. Skjerm i signalkabler termineres på følere, transmittere, etc som har metallisk forbindelse til ledende konstruksjoner. I koblingsbokser o.l. forbindes alle kabelskjermer. 6.5 Lys og stikk De er for stor variasjon i anleggene til å definere omfang av lys og stikk i dette dokumentet. Som minimum skal alle anlegg ha installert en enfase 16 A og en trefase 16 A stikkontakt i tillegg til stikk i fordeling. Gjennomsnittlig belysningsnivå Em skal være minimum 300 lux. Krav til tetthetsgrad for lys og stikk er IP 44 eller bedre.

13 Askøy kommune Side 13 av 14 I avløpspumpestasjoner skal det monteres min. 1 stk dobbel industriarmatur i plast T5 2x35 W med kapslingsgrad IP 67 i overbygg. Samme type installeres i pumpesump. På alle anlegg installeres det utelys i vandalsikker utførelse. Strømforsyningsledningene til pumper opp til og med 32 A avsluttes med stikkontakter. Ved behov benyttes stikkontakt med pilotkontakt for signaloverføring. Det må påses at utsparing i golvet for pumpekabelen er stor nok til at støpselet går igjennom. 6.6 Varme Det skal monteres termostatstyrt ovn med kapsling IP 54/IP 44 i avløpspumpestasjoner. Det kan enten benyttes ribberørsovn som plasseres mellom 0,8 og 1,0 m over golv, IP 54, eller takmontert stråleovn IP 44. I mindre stasjoner benyttes stråleoven montert over dør. Det må påsees at ikke ovn kommer i konflikt med kranbane eller andre installasjoner. Det monteres regulerbar termostat på vegg, IP Merking og dokumentasjon 7.1 Merking Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Alle komponenter som skal tilknyttes driftskontrollanlegget for eksempel pumper, styrte ventiler, måleutstyr, detektorer etc skal merkes i henhold til Askøy kommunes sitt utstyrsnummereringssystem. Det skal benyttes graverte merkeskilt med sort tekst på hvit bunn. Alle komponenter i fordeling merkes i samsvar med nummer brukt på enlinjeskjema, koblingstegninger etc. Alle kabler merkes med kabelnummer. Stikkontakter, lysbrytere etc merkes med kursnummer. Alle ledere internt i fordeling merkes med tilhørende rekkeklemmenr. Tavler skal ha tydelig merke utvendig. 7.2 Dokumentasjon Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon for det elkrafttekniske anlegget. Verifikasjon skal utføres iht. NEK400 del 6. Komplette tavletegninger skal godkjennes før tavler bygges. Tavletegninger skal i tillegg til papirkopi leveres som pdf.format på CD. 7.3 Dokumentasjon av styringsfunksjoner Maskinentreprenør må levere fullstendig underlag for programmering av under- og hovedsentral. Maskinentreprenør må dokumentere overfor entreprenør for driftskontrollanlegg hvilke signaler som skal tilkobles undersentral. Styringsfunksjoner som ikke er beskrevet av rådgiver må beskrives av maskinentreprenør. Detaljert avhengighet mellom innganger og utganger må fremgå. P&ID skjema som viser væskeflyt, alle maskinkomponenter og samtlige signaler påført tagnummer skal utarbeides og leveres på papirformat og som pdf.fil av maskinentreprenør dersom dette ikke er utarbeidet av rådgiver. Vedlagte system for utstyrsnummerering skal benyttes.

14 Askøy kommune Side 14 av Dokumentasjon av fordelinger og andre installasjoner Alle fordelinger skal dokumenteres i form av: q Kursfortegnelse q Enlinjeskjema q Detaljert koblingsskjema som viser alle koblingspunkt. q I/O lister q Datablad for alt levert utstyr. q Utstyrsbeskrivelse/komponentlister med navn, telefonnr og adresse for underleverandør. q Brukerveiledning for betjeningsutstyr (norsk). q Vedlikeholdsinstruks (norsk). q Samsvarserklæring q Kortslutningsberegninger utført i FEB-DOK levert som fil. q Arrangementtegning for tavler q Dokumentasjon av konfigurering / programmering av alt konfigurerbart / programmerbart utstyr. Alle tegninger skal i tillegg til papirformat også leveres på CD som dwg.format. 8 Vedlegg Vedlegg: Utstyrs og signalnummerering for VA-anlegg i Askøy Kommune. Sjekkliste