Innkalling til møte i fylkestinget 18. desember 2015

Transkript

1 Side 1 av 1 Fylkesordføraren Medlemmane i fylkestinget Sakshandsamar: Marit Silje Årnes Husabø E-post: Marit.Silje.Arnes.Husabo@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Innkalling til møte i fylkestinget 18. desember 2015 I medhald av kommunelova av 25. september 1992 vert du hermed kalla inn til møte i fylkestinget: 18. desember 2015 kl på Fylkeshuset, Leikanger Fylkestinget vert kalla saman for å handsame sak om lovlegkontroll av vedtak i FT sak nr. 46/15 Eigarposisjonen i Fjord1 AS. Det er pliktig frammøte til fylkestinget. Dersom du meiner at du har lovleg forfall, ber eg om at søknad om forfall, stila til fylkesordføraren, snarast mogeleg vert sendt per e-post til: svein.hagard@sfj.no, med kopi til marit.silje.husabo@sfj.no Søknaden må vere grunngjeven og godkjent av gruppeleiaren. Fylkesordføraren tek stilling til søknaden. Kost og reiseutgifter vert refunderte med utgangspunkt i frammøte fredag 18. desember Når det gjeld bruk av eigen bil, viser eg til regulativet for fylkeskommunalt tillitsvalde. Dette finn de i Arbeidsvilkår for folkevalde på heimesida til fylkeskommunen, under Folkevald styring. Kap. 6 lyder: Dei folkevalde skal ha skyss-, kost- og opphaldsgodtgjersle etter det kommunale reiseregulativet. Utgangspunkt og returpunkt for reisene skal vere folkeregisteradresse. For studentar kan studiestadadressa reknast som utgangspunkt og returpunkt dersom dei reiser på rimelegaste måte. Fylkesutvalet kan i særskilde tilfelle gi dispensasjon frå reglane om utgangspunkt og returpunkt. Fylkestingmedlemer som bur heime eller privat under tingseta skal ha kost- og overnattingsgodtgjersle etter regulativet, men slik at dagane vert rekna som ei samanhengande reise. Eg minner om at dei som nyttar eigen bil pliktar å samordne reisa med andre tillitsvalde. Saksførelegg i sakene som skal handsamast vert sendt dykk elektronisk i OneNote. I tillegg vert dei publisert på heimesida Med helsing Jenny Følling Fylkesordførar Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: FYLKESTINGET Leikanger - Fylkeshuset MØTEINNKALLING Møtedato: Tid: 12:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 72/15 15/8067 Krav om lovlegkontroll av fylkestingssak 46/15 - eigarposisjonen i Fjord1 AS

3 Møtebok Fylkestinget MØTE B OK Organ Fylkestinget Møtestad Leikanger - Fylkeshuset Møtedato Kl. 12:00 År 2015, den 18. desember kl , kom fylkestinget på fylkeshuset, Leikanger. i Sogn og Fjordane saman til fylke sting Medleme ne i fylkestinget var kalla inn t il fylkestinget ved e - post av 11. desember Tingmøtet vart opna a v fylkesordførar Jenny Følling. Ho las kunngjeringa og innka llinga til møtet. Kunngjeringa og innkallinga vart godkjent. Representantane Sigurd Erlend Reksnes, Gunn Karin Sande, Åshild Kjelsnes, Marita Gunn Aarvik og Gunhild Berge Stang hadde meldt forfall til tingseta. I deira stad møtte Per Atle Kjøllesdal, Gro Starheimsæter, Marie - Helene Hollevik Brandsdal, Rita Navarsete og Daniel Gangeskar. Fylkestinget godkjende forfalla til Reksnes, Sande, Kjelsnes, Aarvik og Stang. Det vart halde namneopprop og desse representantane møtte: S EN TERPARTIET: Jenny Følling Aleksander Øren Heen Karen Marie Hjelmeseter Gunn Åmdal Mongstad Anders Ryssdal Arnstein Menes Ole Johnny Stubhaug Erlend Haugen Herstad Per Atle Kjøllesdal Gro Starheimsæter ARBEIDERPARTIET: Hilmar Høl Helen Hjertaas Torbjørn Vereide Harald Bjarte Reite Karianne Torvanger Henrik Oppen Odd Atle Stegegjerdet Senea Sabanovic Marie - Helene Hollevik Brandsdal HØGRE: Noralv Distad Sonja Merethe Øvre - Flo Bjørn Erik Hollevik Anne Kristin Lilleaasen FRAM STEGSPARTIET: Frank Willy Djuvik Rita Navarsete Side 1 av 3

4 Møtebok Fylkestinget VEN STRE: Alfred Bjørlo Daniel Gangeskar KRISTELEG FOLKEPARTI: Trude Brosvik Jon Olav Kvamme SOSIALISTISK VEN STREPARTI: Jakob Andre Sandal MILJØPARTIET DE GRØN N E: Stein Faleide Malkenes Fylkesordføraren sa møtet lovleg sett. Fylkestinget song første verset av «Gud signe vårt dyre fedreland». Etter framlegg frå fylkesordføraren valde fylkestinget Svein Hågård og Marit Silje Husabø som sekretariat. Representantane Bjørn Erik Hollevik og Karen Marie Hjelmeseter vart valde til å godkjenne møteboka på vegner av fylkestinget. Fylkesrådmann Tore Eriksen var til stades. Fylkesordføraren opplyste at sakene var sendt ut slik: Sak 72/15 Sendt ut 15. desember 2015 Saklista vart godkjent. Fylkesrådmannen orienterte om søksmål frå Havilafjord AS mot F1 Holding AS, dagsett Etter debatten, men før avrøystinga, la representantane frå Ap, V, SV og M DG fram krav om protokolltilførsel til møteboka, i tilfelle framlegget deira til vedtak ikkje skulle bli vedteke. Fylkesordførar en tillét protokolltilførselen, som ligg som vedlegg til møteboka. Side 2 av 3

5 Møtebok Fylkestinget SAK 72 / 15 Krav om lovlegkontroll av fylkestingssak 46/15 - eigarposisjonen i Fjord1 AS Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkestinget finn avgjerda i fylkestingssak 46/15 gyldig. 2. Fylkestinget gjev ikkje kravet om lovlegkontroll utsetjande verknad. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne sette fram slikt framlegg til vedtak: 1. Fylkestinget finn ikkje avgjerda i fylkestingsak 46/15 gyldig. 2. Fylkestinget gjev kravet om lovlegkontroll utsetjande verknad Avrøysting: Punkt 1 i framlegget frå Arbeidarpartiet, Vens tre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne fekk 13 røys ter og framlegget fall. Punkt 1 i fylkesrådmannen si tilråding fekk 18 røyster og vart vedteke. Punkt 2 i framlegget frå Arbeidarpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøparti et Dei Grøne fekk 13 røyster og framlegget fall. Punkt 2 i fylkesrådmannen si tilråding fekk 18 røyster og vart vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK : 1. Fylkestinget finn avgjerda i fylkestingssak 46/15 gyldig. 2. Fylkestinget gjev ikkje kravet om lovlegkontroll utsetjande verknad Fylkesordføraren takka fylkestinget og dei som hadde teke del i avviklinga av tingseta. Hilmar Høl, Ap, takka fylkesordføraren for god møteleiing. Fylkestinget song Vil Gud ikkje vera bygningsmann. Fylkestinget 18. desember 2015 på fylkeshuset, Leikange r kommune, var slutt kl Side 3 av 3

6 Protokolltilførsel lovlegkontroll fylkesting 18 desember 2015 sak 46/15- frå Ap,SV,V og MDG. Vi syner til at tema for lovlegkontrollen er fylkestingsvedtaket i fylkestingssak 46/15 Eigarposisjon i Fjord1 AS - og saksinformasjonen knytt til Fylkestinget si handsaming av saka. Store deler av saksutgreiinga frå Fylkesrådmannen, utarbeidd av eksterne konsulentar, omhandlar etter vårt syn andre tilhøve enn dette. Vi har i vårt krav om lovlegkontroll gjort greie for korleis informasjonsflyten, eller sett frå vår ståstad mangelen på informasjonsflyt - til det fylkestinget som hadde avgjerdmynde i saka, har gått føre seg. Vi står fast på vår skildring av dette i lovlegkontrollen. Vi kan ikkje sjå at det er noko i Fylkesrådmannen/ dei eksterne konsulentane si utgreiing som endrar dette. Vi finn det utover dette rett å peike på nokre moment som vi meiner ikkje kjem godt nok fram i Fylkesrådmannen sitt saksframlegg: Side 2 Som fylkesrådmannen opplyste til fylkesutvalet i møte , har eg difor nytta meg av Wiersholm til å greie ut dei problemstillingane kravet om lovlegkontroll reiser. Tilførsel: Rådgiverne har ingen grunn til å være objektiv til eget arbeid, men all grunn til å forsvare den prosess de har ledet Side 7 De ulike budgiverne presenterte flere ulike transaksjonsmodeller, herunder kjøp av 100% av aksjene i Fjord1 Tilførsel: Første gang i dokumentet at F1-holding nevnes tildligere er eierskap i Fjord1 (ikke F1 holding) og aksjesalg av aksjer i Fjord1 (ikke F1 holding). Side 8 Budet fra Havilafjord hadde også medsalgsplikt over et gitt verdinivå ved ulike exit-løsninger, slik at det var usikkert hva endelig vederlag for aksjene ville bli. Tilførsel: Der er også usikre exit-løsninger knyttet til Torghatten sitt bud. Side 9 Avtroppende fylkesordfører ba om at Fjord1s presentasjon til fylkesutvalget den 28. september 2015 skulle sendes representantene i det nye fylkestinget. Presentasjonen ble umiddelbart sendt ut til disse. Tilførsel: Presentasjonen ble sendt ut i etterkant av møtet. 2.5 Endelige bud og ferdigstilt utkast til avtaleverk foreligger 2. november 2015 rådgivernes vurdering og redegjørelse for de ulike handlingsalternativene presenteres for fylkesutvalget Tilførsel: Det er her opplyst at saksdokumentene i saken måtte holdes hemmelig grunnet "lekkasjer". Dei einaste såkalte lekkasjer det blir synt til er den informasjon fylkesrådmannen i same punkt 2.5 seier "uttrykkelig" ble redegjort for Havilafjord og selskapet at 51% av aksjene ville bli solgt til Torghatten. Dette kan vanskeleg kallast konfidensiell informasjon eller lekkasje og kan dermed ikkje

7 danne grunnlag for hemmeleghald av dokument. Uavhengig har fylkesrådmannen etter vårt syn halde hemmeleg meir dokument enn det er adgang til etter offentlegheitslova. Side 10 Brevet synliggjorde at Havilafjord (11 november 2015) hadde mottatt konfidensiell informasjon, og det ble bekreftet fra Havilafjord sin side at kilden for Havilafjords informasjon var Fjord1 og medlemmer i fylkesutvalget. Tilførsel: Dette er ny informasjon som ikke tidligere verken har vært presentert for Fylkesutvalget eller Fylkestinget. Ny informasjon bør ikke være en del av saksutgriingen. Side 11 Presentasjon fra Fjord1: Som følge av at 6 av 9 representanter i fylkesutvalget nå var nye, hadde fylkesordføreren invitert Fjord1s administrasjon og ledelse til møtet for å presentere selskapet og framtidsplanene. Fjord1 hadde forberedt en presentasjon om selskapet, samt administrasjonens syn på eierskapsprosessen og fylkesrådmannens innstilling. Fjord1s presentasjon varte i ca. halvannen time. Under Fjord1s innlegg fikk ikke SFJs rådgivere være til stede. Tilførsel: Det ble gjennomført en avstemming i fylkesutvalget den 4/11 der 5 stemte for en slik presentasjon og 4 mot (deriblant Fylkesordfører). Dette er ikke protokollført i møteboken, det som står er at saken er unntatt offenlighet. Side 12 Fylkesrådmannens tilrådning var salg av 50% aksjene i F1 Holding AS til Torghatten. Utvalget ba om at fylkesrådmannen skulle legge frem en uavhengig gjennomgang av alle omstendighetene rundt forkjøpsretten ved salg av aksjer i F1 Holding AS. Fylkesutvalget besluttet enstemmig på denne bakgrunn å utsette behandlingen av saken til det forelå en uavhengig vurdering av forkjøpsretten. Vi kan ikke ut fra saksdokumentene se at årsaken til krav om utsettelse var at man ikke hadde fått satt seg godt nok inn i saken, jf. kravet om lovlighetskontroll pkt. 4. Tilførsel: Begrunnelsen for utsettingsforslaget var å få en uhildet vurdering av forkjøpsretten, om Fylkesutvalget har fått satt seg inn i saken hadde ingenting med utsettelsen å gjøre. Desssuten er det informasjon og beslutningsgrunnlaget for fylkestinget som skal vurderes, ikke i hvilken grad fylkesutvalget er informert. Side 13 I møtet den 16. november ble det fremsatt ønske om at representanter i fylkesutvalget som ønsket tilgang til de uprenta vedleggene måtte kunne kontakte fylkesrådmannen og få lesetilgang på fylkeshuset. Tilførsel: Utvalgsmedlemmene ønsket å få tilsendt denne informasjonen, det var fylkesrådmannen som avgrenset muligheten til å lese papirene ved at medlemmene måtte møte opp fysisk på Fylkeshuset. Side 14

8 Torghatten skrev at det var Torghatten som foreslo modellen med kjøp av aksjer i F1 Holding AS, ikke SFJ eller rådgiverne. Valget om å gi bud på aksjene i F1 Holding AS ble gjort fordi Torghatten mente dette var den løsning som tjente den videre utvikling av Fjord1 best, og at modellen var juridisk vurdert med konklusjon at forkjøpsrett ikke ble utløst. Tilførsel: Her er det kjøperne som setter betingelser, ikke selger. Dette er ikke i tråd med mandatet gitt av Fylkestinget. Her blir det også påpekt at en av kjøperne vet hva som videreutvikler Fjord1 best. Det er eierne/fylkestinget som kan gjøre vurderinger knyttet til hva som gagner Fjord1 best. Side 14 g 15 Etter den gjennomgåelsen vi har foretatt av saksforholdet, er vår konklusjon at det ikke er grunnlag for å se det slik at det vil bli utløst noen forkjøpsrett for Havilafjord AS til aksjer i Fjord 1 AS, ved overtagelse av eierskap til 50 % av aksjene i F1 Holding AS. Hvorvidt det vil kunne bli utløst forkjøpsrett på et senere tidspunkt, ved en eventuell overtakelse av resterende del av aksjene i F1 Holding AS etter utøvelse av opsjon for dette, må i tilfelle vurderes endelig på et senere tidspunkt. Vi oppfatter vår konklusjon som å være på linje med konklusjonene på samme spørsmål i Advokatfirmaet Wiersholms notat av 2. september Tilførsel: Her er omtalen av salget avgrenset til fase 1, avtalen innbefatter salg av alle aksjene. Side Gjennomføringen av møtet i fylkestinget og vedtaket Tilførsel: Det framgår av Fylkesrådmannen si saksframstilling at Fylkestinget fekk 45 minutts pause til å gjennomgå dokument på over 80 sider. Det framgår ikkje at dei same 45 minutta var avsett til matpause og gruppemøte, slik at ein reelt sett ikkje hadde tid til å lese dokumenta. Fylkesrådmannen synes ikkje å forstå problemet med at Fylkestinget ikkje er gitt arbeidsvilkår til å lese dei sentrale dokumenta i saka, jmf også at utsetjingsframlegg vart nedstemt av fleirtalet. Side Prosessen som ledet frem til fylkestinget 23. november 2015 fylkestingets avgjørelsesgrunnlag overordnet Tilførsel: Det er gjennomgåande i Fylkesrådmannen si innstilling gjort greie for informasjon gitt til det gamle Fylkesutvalet. Vårt hovudpoeng er at det ikkje gitt informasjon til Fylkestinget som skulle fatte avgjerd i saka før i det møte den der avgjerda skulle fattast. Svaret i rådsmannen sitt punkt tydeleggjer at fylkestinget ikkje har fått informasjon. Det han her syner til er informasjon gitt til det gamle fylkesutvalet i løpet av salsprosessen. Fylkesordføreren sitt høve til å avgrense informasjonen fylkestinget og fylkesutvalet skal ha tilgang til er ikkje besvart. Når det gjeld den "Light-utgåva" av presentasjonen for Fylkesutvalet som nokre av Fylkestingets medlemmer, men ikkje alle, så fekk tilgang til, er det ikkje kommentert kvifor berre noko parti/grupperingar fekk tilgang til denne, eller kvifor ikkje Fylkestinget som organ fekk tilgang til denne, eller kva paragraf i kommunelov/offentleglov som ei slik prosedyre er heimla i. Side 20

9 Prosessen som ledet frem til fylkestingets beslutning 23. november 2015 ble startet etter mandat fra fylkestinget. Fylkesutvalget har etter dette besluttet å gi DHT og Wiersholm, som fylkes-kommunen tidligere har benyttet som rådgivere, et bredt mandat til å utrede eierskapet i Fjord1. Tilførsel: Mandatet gitt av Fylkestinget gjelder eierskap i Fjord1 og salg av Fjord1 aksjer. Side 21 Det er verken uvanlig eller kritikkverdig at en interessent kommer med bud hvor premisser og forutsetninger avviker fra det som er foreslått solgt. Som eksempel kan nevnes at en av de øvrige budgiverne la inn bud på 100% av aksjene i Fjord1. Det var også tatt forbehold for å kunne fravike fra den opprinnelige tenkte transaksjonsstrukturen i de prosessbrev som ble sendt ut til interessentene. Tilførsel: I tillegg må man ha et politiske vedtak/mandat gitt av fylkestinget. Dette mandatet er i denne saken knyttet til eierskap og aksjer i Fjord1, ikke F1-holding Risikofaktorer knyttet til transaksjonen (side 21) Tilførsel: Søksmålsrisiko er etter det vi kan sjå ikkje nemnt. I innstillinga til fylkestinget sto det at der var ingen slik risiko for Fylkeskommunen. Fylkesrådmannen framstiller det som at Fylkestinget meinte ein hadde hatt tilstrekkeleg avgjerdsgrunnlag og beslutningstid. Vi vil bemerke at når over 1/3 av fylkestingsmedlemmene ønskjer saka utsett, skal fylkesordføreren ha særs gode grunner for å la vere. Vi er ikkje kjent med kva grunnar det skulle ha vore. Vi har i lovlegheitskontrollen (pkt 16) stilt spørsmål ved kvifor rådgivarane endra frå sal av 51% av aksjane til sal av 50 % av aksjane. Det framgår av saksutgreiinga at bodfristen var satt til 2. november. Jfr. punkt 2.5 ble det avholdt møte med Havilafjord den 5. november og Fjord1 ledelsen den 6. november. Det ble i møtene meddelt at Torghatten hadde lagt inn bud på 51% av aksjene. Det ble videre informert om at det var dette budet som ville bli anbefalt for Fylkestinget Vi stiller spørsmål ved kvifor Fylkeskommunen sine rådgivarar kan informere ETTER at bodfristen har gått ut om at Torghatten har gitt bod på 51% og at det er dette som vil bli tilrådd for Fylkeskommunen. Ved sala av 51% av aksjane i F1 Holding har Havilafjord forkjøpsrett (ved sal av aksjar i Fjord1 har Havilafjord forkjøpsrett uavhengig av %-aksjar som seljast) og dermed ingen grunn for å legge inn bod for å "presse opp" eigen kjøpspris. Vi merkar oss også at mellom anna følgjande punkt i vår lovlegheitskontroll så langt vi kan sjå ikkje er kommentert av Fylkesrådmannen: Det er stilt spørsmålstegn ved hvorfor man selger aksjene i F1 Holding og ikke i Fjord1 (pkt 11) I den lange prosessen er det kun fylkesutvalgets medlemmer som har hatt tilgang til informasjon i saken.

10 Flere av fylkesutvalgets medlemmer mente dokumentene måtte være tilgjengelig for fylkestinget før sakens skulle behandles for å oppfylle kravene til forsvarlig sakshåndtering. Rådgiverne foretok en feilaktig gjennomgang av budene som fikk budet fra Havilafjord til å fremstå mindre attraktivt. Har alle potensielle budgivere blitt gitt anledning til å gi bud på like vilkår? (pkt 18) Har alle interessenter mottatt samme informasjon fra rådgiverne? (pkt 18) Avtalen innebærer vesentlig økonomisk risiko for fylkeskommunen. Risiko knyttet til oppgjør. Mulig oppgjør kan være kun MNOK 690 (pkt 21) Kunne mer dokumentasjon i saken vært offentliggjort? (pkt 23) Er det utarbeidet verdivurdering av Widerøe? Hva er verdien i så fall? Hvorfor er ikke FT blitt gjort kjent med denne når Widerøe ble solgt til Torghatten AS som nå eier Widerøe 100 %?

11 Fra: Svein Hågård Til: Postmottak Sentraladm Kopi: Marit Silje Årnes Husabø Sendt: :15:42 Emne: VS: Godkjenning av møteboka for fylkestinget Vedlegg: Til journalføring i sak 15/ Fra: Karen Marie Hjelmeseter Sendt: 3. januar :33 Til: Svein Hågård; Bjørn Erik Hollevik Emne: SV: Godkjenning av møteboka for fylkestinget Har ingen merknad til møteboka. Samd med Bjørn Hollevik sin merknad. Mvh Karen Marie Hjelmeseter Fra: Svein Hågård Sendt: måndag 21. desember :31 Til: Karen Marie Hjelmeseter <Karen.Marie.Hjelmeseter@sfj.no>; Bjørn Erik Hollevik <Bjorn.Erik.Hollevik@sfj.no> Emne: Godkjenning av møteboka for fylkestinget Hei. Eg viser til at fylkestinget valde dykk til å godkjenne møteboka for fylkestingsseta 18. desember. Møteboka, utan vedlegget (protokolltilførselen), ligg vedlagd. Eg ber dykk gå gjennom møteboka og melde skriftleg tilbake til meg om de godkjenner ho eller om de har merknader. Det er bra om vi får ei tilbakemelding innan 31. desember, kl Med helsing Svein Hågård juridisk sjef, fylkesrådmannen - stab Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2, 6863 Leikanger Svein.Hagard@sfj.no tlf:

12 Fra: Svein Hågård Til: Postmottak Sentraladm Kopi: Marit Silje Årnes Husabø Sendt: :14:50 Emne: VS: Godkjenning av møteboka for fylkestinget Vedlegg: Til journalføring i sak 15/ Fra: Bjørn Erik Hollevik Sendt: 21. desember :36 Til: Svein Hågård; Karen Marie Hjelmeseter Emne: SV: Godkjenning av møteboka for fylkestinget Hei Eg har ingen merknad utover at det kanskje burde vore nemnt kven som fungerte som varaordførar i Kjelsnes sitt fråvær. Beste helsing og god jul Bjørn Hollevik Fra: Svein Hågård Sendt: måndag 21. desember :31 Til: Karen Marie Hjelmeseter <Karen.Marie.Hjelmeseter@sfj.no>; Bjørn Erik Hollevik <Bjorn.Erik.Hollevik@sfj.no> Emne: Godkjenning av møteboka for fylkestinget Hei. Eg viser til at fylkestinget valde dykk til å godkjenne møteboka for fylkestingsseta 18. desember. Møteboka, utan vedlegget (protokolltilførselen), ligg vedlagd. Eg ber dykk gå gjennom møteboka og melde skriftleg tilbake til meg om de godkjenner ho eller om de har merknader. Det er bra om vi får ei tilbakemelding innan 31. desember, kl Med helsing Svein Hågård juridisk sjef, fylkesrådmannen - stab Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2, 6863 Leikanger Svein.Hagard@sfj.no tlf:

13 Side 1 av 27 Saksframlegg Saksbehandlar: Svein Hågård, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15 / Krav om lovlegkontroll av fylkestingssak 46/15 - eigarposisjonen i Fjord1 AS ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådmannen rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget finn avgjerda i fylkestingssak 46/15 gyldig. 2. Fylkestinget gjev ikkje kravet om lovlegkontroll utsetjande verknad. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: 1 Krav om lovlegkontroll, dagsett , pluss ti vedlegg. 2 Notat frå Advokatfirmaet BA - H R, dagsett Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAM STILLIN G 1. Samandrag I møte , sak 46/15, handsama fylkestinget fylkeskommunen sin eigarposisjon i Fjord1 AS. 13 av fylkestingsrepresentantane har sett fram krav om lovlegkontroll av fylkestinget si avgjerd i saka. I kravet vert det stilt kritiske spørsmål til sakshandsaminga i forkant av fylkestinget si avgjerd. Fylkesrådmannen si vurdering er at det ikkje heftar prosessuelle manglar ved avgjerda. Eg tilrår såleis at fylkestinget finn vedtaket i sak 46/15 gyldig. Kravet om lovlegkontroll skal i så tilfelle sendast Kommunal - og moderniseringsdepartementet for avgjerd. 2. Bakgrunn for saka Fylkestinget gjorde slikt vedtak i sak 46/15 : 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune sel aksjane i F1 Holding AS til Torghatten ASA. Salet inneber eitt trinnvis sal av aksjane ved at fylkeskommunen først sel 50% av aksjane, medan Torghatten får ein rett (opsjon) til å kjøpe resterande 50 % tidlegast 1. jan uar Om Torghatten ASA ikkje nyttar denne opsjonen, har fylkeskommunen høve til å selje resterande 50 % til Torghatten ASA etter 1. januar Fylkestinget vedtek aksjesalsavtale og aksjonæravtale som regulerer dette, jf. uprenta vedlegg 2 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttføre salet.

14 Side 2 av Salsinntekta, med frådrag av tilhøyrande konsulentutgifter, skal nyttast til gjelds - sanering. Fylkesrådmannen mottok krav om lovlegkontroll av avgjerda. Kravet ligg vedlagt og vert i samsv ar med kommunelova 59 nr. 2 lagt fram for fylkestinget før eventuell oversending til Kommunal - og moderniseringsdepartementet. Advokatfirmaet Wiersholm AS (Wiersholm) og DH T Corporate Services AS (DH T) har i fleire år vore fylkeskommunen sine rådgivarar i juridisk e og finansielle spørsmål knytt til fylkes - kommunen sin eigarposisjon i Fjord1 AS. Som fylkesrådmannen opplyste til fylkesutvalet i møte , har eg difor nytta meg av Wiersholm til å greie ut dei problemstillingane kravet om lovlegkontroll reiser. Dette gjeld likevel ikkje det punktet i kravet som dreiar seg om habiliteten til Wiersholm. Dette er, på oppdrag frå fylkesrådmannen, vurdert av Advokatfirmaet BA - H R DA, jf. vedlegg 2. Vurderingane til Wiersholm finst i eit eige notat. For at fy lkesrådmannen sitt saks framlegg ikkje skal innehalde talrike tilvisingar til dette notatet, og slik bli lite lesevenleg, er notatet i staden «innbakt» i denne saksframstillinga. Ein konsekvens av dette er at store delar av saks - framlegget er på bokmål. Fy lkesrådmannen seier seg lei for dette, men viser til at det same h ar vore tilfelle for dei notata fylkesrådmannen har fremja for fylkesutvalet i arbeidet med eigarskaps saka. 3. Vurdering ar av h abiliteten til Wiersholm og DH T I pkt. 22 i kravet om lovlegkontroll ønskjer kravshavarane ei vurdering av habiliteten til «begge rådgjevarane». Fylkesrådmannen går ut frå at det her er sikta til fylkeskommunen sine rådgjevarar både hjå Wiersholm og DH T. Når det gjeld habiliteten til Wiersholm, viser fylkesr ådmannen til vedlagte notat frå BA - H R for presentasjon av problemstillinga og vurderingar. Konklusjonen i notatet, som fylkes rådmannen sluttar seg til, er at det ikkje føreligg omstende som tilseier inhabilitet for advokat Inge Ekker Bartnes eller andre i nvolverte advokatar/advokatfullmektigar i Wiersholm, i samband med oppdraget for fylkeskommunen om mogleg sal av aksjar i Fjord1 AS/F1 Holding AS. Wiersholm har heller ikkje brote dei advokatetiske reglane, korkje som firma eller som enkeltadvokatar. For DH T sitt vedkomande, vert oppdrag a for Torghatten ASA omtala under del 4, pkt Med tilvising til dette vil f ylkesrådmannen kort påpeike at relasjonen mellom DH T og Torghatten - konsernet er så lite omfattande at det ikkje er noko som tilseier at fylke skommunen sine råd - gjevarar hjå DH T har vore ugilde til å bistå fylkeskommunen på noko stadium av Fjord1 - saka. 4. Wiersholm si utgreiing 1. IN N LEDNIN G 1.1 Overordnet Fylkestinget i Sogn og Fjordane fylkeskommune (" SFJ ") fattet den 23. november 2015 slik t vedtak i sak 46/15: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune sel aksjane i F1 Holding AS til Torghatten ASA. Salet inneber eitt trinnvis sal av aksjane ved at fylkeskommunen først sel 50% av aksjane, medan Torghatten får ein rett (opsjon) til å kjøpe resteran de 50 % tidlegast 1. januar Om Torghatten ASA ikkje nyttar denne opsjonen, har fylkeskommunen høve til å selje resterande 50 % til Torghatten ASA etter 1. januar Fylkestinget vedtek aksjesalsavtale og aksjonæravtale som regulerer dette, jf. upr enta vedlegg 2 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttføre salet.

15 Side 3 av Salsinntekta, med frådrag av tilhøyrande konsulentutgifter, skal nyttast til gjeldssanering. Den 4. desember 2015 fremsatte 13 fylkestingsrepresentanter fra partiene Arbeider partiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Venstre krav om kontroll av avgjørelsens lovlighet etter kommunelova 59. Det er også begjært utsatt iverksettelse. Det er stilt spørsmål ved om fylkestingets beslutning ble fattet etter en forsvarlig saksbehandling. I en lovlighetskontroll kan lovligheten av alle sider av avgjørelsen prøves. I dette tilfellet er det imidlertid kun saksbehandlingen som er relevant. Ved fylkestingets kontroll av lovligheten er spørsmålet om det er feil eller mangler ved tilblivelsen av avgjørelsen som medfører at denne er ugyldig. Kommer fylkestinget til at avgjørelsen av 23. november 2015 vedørende eierskapet i Fjord1 AS (" Fjord1 ") var ugyldig, skal avgjørelsen oppheves. Dersom fylkestinget ikke konkluderer med at beslutningen er ugyldig, oversendes saken depart ementet for lovlighetskontroll. Nedenfor i pkt. 2 gis det en overordnet redegjørelse for saksforløpet fra fylkestinget beslutte t å utrede eierskapet i 2013, til fylkestinget besluttet å selge aksjene i F1 Holding AS den 23. november Avslutningsvis i del 3 gis det en redegjørelse for de aktuelle rettsreglene, samt vår overordnede vurdering av innsigelsene mot avgjørelsens l ovlighet. I del 3 behandles også spørsmålet om utsatt iverksettelse. 1.2 Sakens sensitive karakter Når en eier skal vurdere sitt eierskap til en betydelig aksjepost i et stort selskap som Fjord1, er det flere samvirkende, konkurrerende, og til dels motstriden de hensyn som skal kombineres. Av overordnet betydning er det å gjennomføre en ryddig prosess som medfører at fylkeskommunens verdier forvaltes slik at b åde fylkeskommunens direkte økonomiske verdier, og samfunnsmessige verdier ellers, ivaretas best mulig. For å oppnå dette må fylkeskommunen ivareta potensielle investorer eller budgiveres, berettigede krav til fortrolighet i hele prosessen, samt ønske om et best mulig beslutningsgrunnlag. Dette er avgjørende fo r å få en best mulig løsning. Også hensynet t il selskapet som vurderes solgt må ivaretas. Konkurransesensitiv informasjon må formidles til omverdenen på en måte som ikke har negativ betydning for selskapet. Selskapet skal ivareta sin daglige drift samtidig som eier skal vurdere sitt eierskap, hvor et t av flere parallelle løp, er en sondering blant interesse nter og en krevende budprosess. Denne type interessekonflikter må enhver profesjonell eier håndtere, enten eieren er et offentlig organ som sva rer for befolkningen i et fylke eller er et selskap so m svarer for sine aksjonærer. 1.3 Prosessen på overordnet nivå Prosessen som ledet frem til fylkestingets beslutning 23. november 2015, begynte formelt med en beslutning i fylkestinget i 2013 om fylkeskommunens eierstrategi. Dette ble fulgt opp av fylkesutvalg et, som siden januar 2014 har utredet og forberedt ulike alternativer for eierskapet i Fjord1 med bistand fra fylkesrådmannen, som igjen har søkt bistand hos eksterne rådgivere i forståelse med fylkesutvalget. Underveis i prosessen har fylkesutvalget løp ende fått seg forelagt foreløpige vurderinger av handlingsalternativer gjennom notater og presentasjoner. Basert på disse vurderingene har fylkesutvalget truffet valg om den videre prosess. I september 2015 var det kommet inn endelige bud på SFJs aksjepos t fra flere budgivere. Samtidig presenterte Fjord1 forbedrede økonomiske prognoser som endret forutsetningen for budene. Prosessen ble derfor noe utsatt for at b udene kunne justeres for dette. De ulike handlingsalternativene, inkludert endelig bud, ble pr esentert i fylkesutvalget 4. november og 16. november Fylkesutvalget besluttet 16. november 2015 å avvente med å komme med sin tilrådning til det var lagt frem en uavhengig vurdering av spørsmål knyttet til minoritets - aksjonæren, Havilafjord AS' (" Havilafjord "), mulige forkjøpsrett.

16 Side 4 av 27 Denne vurderingen var klar den 20. november og fylkestinget fikk den 23. november presentert de ulike handlingsalternativene for eierskapet, inkludert budene som var kommet inn. Fylkestinget besluttet i dette møtet å se lge 50% av aksjene i F1 Holding AS til Torghatten. 2. GJEN N OM GAN G AV DET S EN TRALE SAKSFORH OLD 2.1 Bakgrunnen for utredningen av eierskapet i Fjord1 Fjord1 Nordvestlandske AS ble etablert i 2001 etter en fusjon mellom Fylkesbaatene i Sogn og Fjordane AS og Møre og Romsdal Fylkesbåtar AS, eiet av henholdsvis SFJ og Møre og Romsdal fylkeskommune. I 2011 solgte Møre og Romsdal fylkeskommune sin aksjepost på 41% i Fjord1 til Havilafjord. De resterende 59% av aksjene i Fjord1 var eid, o g eies fremdeles, av SFJ, gjennom SFJs heleide selskap F1 Holding AS. F1 Holding AS ble etablert, og aksjene SFJ eide direkte i Fjord1 ble overført til F1 Holding AS, før Havilafjord kjøpte 41% - posten. F1 Holding AS ble etablert som et mellom - liggende aksj eselskap mellom fylkeskommunen og Fjord 1, blant annet p ga. begrensninger i fylkeskommuners adgang til låneopptak etter kommuneloven 50. I forbindelse med prosessen hvor Møre og Romsdal fylkeskommunes aksjer i Fjord1 ble solgt, utredet SFJ enkelte sentr ale problemstillinger og handlingsalternativer knyttet til SFJs eierposisjon i Fjord1. Advokatfirmaet Wiersholm AS (" Wiersholm ") og DH T Corporate Services AS (" DH T ") ble da (2010/2011) benyttet som rådgivere og avga en vurdering til SFJ. Denne prosessen re sulterte ikke i noen annen transaksjon eller a nnen handling fra SFJ sin side - enn etableringen av F1 Holding AS og overføring av SFJs aksje post i Fjord1 til F1 Holding AS. I fylkestingssak 37/13, Eigarmeldinga 2013, vedtakspunkt 5 går det fram at: Fylk estinget ber fylkesutvalet organisere eit arbeid med gjennomgang av fylkeskommunen sin eigarstrategi for handsaming i fylkestinget i april Fylkesutvalget drøftet oppfølging av vedtaket fra fylkestinget 29. januar 2014 og etablerte en arbeidsgruppe ( alle gruppelederne i fylkestinget). Etter tilbakemelding fra arbeidsgruppen vedtok fylkesutvalget 26. februar 2014 å oppdatere deler av det grunnlaget som lå i tidligere FT - sak 42/11 om eierposisjonen i Fjord1. I referatet fra møtet i arbeidsgr uppen 26. februar 2014 fremgår: Føremålet med eigarskapen i selskapet har endra seg undervegs. Eigarposisjonen representerer store verdiar og dette gjev fylkeskommunen eit incentiv til å sjå på om selskapet møter dagens eigarføremål. Arbeidsgruppa legg vekt på at d et må ligge eit faktabasert grunnlag til grunn for ei avgjerd kring eigarposisjonen i selskapet. Arbeidsgruppa ynskjer difor å be fylkesutvalet om at notatet frå 2011 vert oppdatert med tanke på selskapet sin status, verdivurdering og selskapet sine framti dsutsikter. I tråd med arbeidsgruppens innstilling, vedtok fylkesutvalget å få oppdatert rådgivernes notat fra Mandatet til rådgiverne gikk blant annet ut på å foreta en analyse og vurdering av Fjord1s økonomiske status, portefølje - og markedsmessig e posisjon, og utsikter fremover. Rådgiverne skulle også se på aktuelle handlingsalternativer knyttet til SFJs eierposisjon i Fjord Høsten 2014 rådgivernes vurderinger presenteres for fylkesutvalget og det besluttes at man skal fortsette med en bred pr osess basert på tre parallelle handlingsalternativer Møte i fylkesutvalget 18. august 2014 I fylkesutvalgsmøte den 18. august 2014 presenterte rådgiverne sine foreløpige overordnede analyser og vurderinger av Fjord1s økonomiske status, portefølje og mark edsmessige posisjon samt utsikter fremover (sak 93/14). Analysen var kvalitetssikret av ledelsen i Fjord1. Det ble også gitt en presentasjon av fylkeskommunens handlingsalternativer for eierskapet i Fjord1.

17 Side 5 av 27 I møtet redegjorde rådgiverne for verdsettelsen av Fjord1, herunder ulike verdsettelsesmodeller som var benyttet. I tillegg mottok fylkesutvalget et overordnet notat som beskrev prosessen. Det var konsensus i møtet om at prosessen med Fjord1 skulle bringes videre. Fylkesrådmannen skulle legge frem en egen sak med tanke på beslutning i fylkesutvalget 24. september Møte i fylkesutvalget 24. september 2014 I fylkesutvalget den 24. september 2014 ble det besluttet å gjennomføre parallelle utrednings - prosesser knyttet til de tre overordnede handlings alternativene som ble pres entert 18. august. Alternativene var: (1) Fortsatt eierskap som i dag (2) Fortsette eierskapet og få inn en ny medeier gjennom kapitalinnskudd (3) Helt eller delvis salg av aksjer i Fjord1 I vedtaket refereres det til et prosessnotat som var sendt utvalgsmedlemmene på forhånd. Her ble prosessen i forbindelse med de ulike han dlingsalternativene presentert. Fylkesutvalget fattet slik t vedtak i sak 110/14: 1. Mandatet for det vidare arbeidet vert godkjent, jf. vedlegg Det vert gjennomført ein prosess i samsvar med prosessnotatet, jf. vedlegg Medeigar vert informert om føreståande prosess. 4. Dersom prosessen resulterer i at det vert realisert verdiar, bør desse nyttast til gjeldssanering. 5. Fylkesutvalet vil, i desember 2014, kome attende til både kostnader og finansiering i høve pågåande prosess. Jf. fylkesrådmannen i saksframstilling, pkt. 3. Vedtaket ble fattet med syv mot to stemmer. Arbeiderpartiet fremsatte slik t endringsforslag som ble nedstemt: Punkta 2 og 4 i tilrådinga frå fylkesrådmannen går ut. Nytt punkt 2: Det vert gjennomført ein prosess etter alternativ 1 i prosessnotatet (framleis eigarskap). Alternativ 2 og 3 i prosessnotatet går ut. Det bemerkes at denne beslutningen er den eneste av fylkes utvalgets beslutninger i denne prosessen som ble avsagt med dissens frem til 16./23. november 2015 da utvalget skulle gi sin tilråding til fylkestinget. Et utredningsarbeid for samtlige alternativer skulle fortsette frem til fylkesutvalget skulle ta st illing til hvilken løsning som skulle presenteres for fylkestinget. Formålet med å gjennomføre parallelle prosesser var å gi SFJ et best mulig beslutningsgrunnlag for å avgjøre hvordan eierposisjonen i Fjord1 skulle håndteres Møte i fylkesutvalget 10. desember 2014 Den 10. desember 2014 ble det avholdt et nytt møte i fylkesutvalget. Reidar Sandal og Dagfinn Neteland, henholdvis styreleder og daglig leder i Fjord1, var til stede for å orientere om selskapet. Det ble benyttet en power point presentasjon p å 14 sider under orienteringen. Det ble også redegjort for selskapets syn på SFJs eierskap. Ny dato for politisk behandling av Fjord1 saken ble angitt til 26. mars I denne perioden ble det arbeidet med å innhente nødvendig informasjon, blant annet fra Fjord1, for arbeidet med de ulike prosessene. Etter forespørsel fra fylkesrådmannen orienterte rådgiverne om status for arbeidet i notat den 14. januar Det fremgikk her at man kunne påregne neste formelle behandling av eierskapssaken i Fjord1 i m øte i fylkesutvalget den 26. mars Våren 2015 fortsetter utredningene og potensielle interessenter kontaktes I februar 2015 hadde rådgiverne fått samlet inn nok informasjon til å ferdigstille et Informasjons - memorandum om Fjord1. I dette fremgikk at S FJ vurderte alternative strategier for sitt eierskap i Fjord1, herunder i) fortsatt eierskap med en revidert eierstrategi, ii) fortsatt eierskap med nye

18 Side 6 av 27 investorer med kapital og kompetanse for å videreutvikle selskapet eller iii) salg av samtlige eller de ler av aksjene i Fjord1. Om dette heter det: Fjord1 AS («Fjord1») constitute the parent company of the group, and is owned by Sogn og Fjordane County (59 percent) and Havilafjord (41 percent). Sogn and Fjordane county is considering alternative strategies regarding their ownership in Fjord1 AS. - Alt. 1: Continued ownership with a revised ownership strategy - Alt. 2: Continued ownership and invite pote ntial investors with capital and competence to further develop the compa ny - Alt. 3: Sale of all or part of their shares in Fjord1 Sogn and Fjordane County wishes to explore strategic alternatives, and considers selling up to 100% of its majority stake, totalling 59% of the shares in Fjord1. Sogn and Fjordane County is looking for a buyer with the ability to further develop Fjord1 as a competitive player in a Norwegian or Nordic perspective. Informasjonsmemorandumet ble oversendt Fjord1 og Havilafjord til gjennomgang og kommentarer før ferdigstillelse og oversendelse til aktuell e kjøpere i uke 8, I underkant av 25 nasjonale og internasjonale industrielle og finansielle aktører som kunne tenkes å ha en interesse i Fjord1, ble kontaktet. Innenfor kategorien industrielle aktører ble både konkurrenter, andre aktører innenfor kollektivtransport og tradisjonelle fergeselskaper kontaktet. Av finansielle aktører ble et større antall oppkjøpsfond og infrastruktur -, samt pensjonsfond, kontaktet. Listen over potensielle interessenter ble oversendt Fjord1 den 6. februar 2015 for komme ntarer og innspill. Fjord1 kom ikke med tilføyelser eller endringer til listen over interessenter. Vedlagt Informasjonsmemorandumet fulgte et prosessbrev hvor det ble redegjort for hvordan prosessen fremover var lagt opp, herunder frister og inndeling i u like faser. I prosessbrevet ble det også beskrevet at det ble lagt opp til en foreløpig fylkeskommunal behandling av prosessen i fylkesutvalgsmøte i slutten av mars Den 23. mars 2015 altså tre dager før avtalt møte i fylkesutvalget vedtok styre ne i Fjord1 og Norled AS å inngå en intensjonsavtale hvor det fremgikk at Fjord1 og Norled AS i fellesskap, skulle utrede det industrielle og forretningsmessige grunnlaget for felles eierskap av selskapene. I møte mars 2015 vedtok fylkesutvalget enstemmig å videreføre den brede prosessen ved rørende SFJs eierskap i Fjord1. Vedtak: 1. Fylkeskommunen sin breie prosess i høve eigarskapen i Fjord1 AS vert vidareført. 2. Fylkesutvalet oppmodar difor om at styregodkjent intensjonsavtale vert oppheva. 3. Fylkesutvalet ønskjer at Norled blir med vidare innafor ramma av den breiare prosessen, jf. pkt. 1 og 2 over 4. Dette vedtaket vert gjort offentleg kjent. Bakgrunnen for oppfordringen om at intensjonsavtalen med Norled AS skulle oppheves var at fylkesutvalget var opptatt av at alle aktører skulle likebehandles i den brede prosessen. I møtet deltok også ledelsen fra Fjord1 for å orientere om utviklingen i virksomheten og den strategiske utviklingen i bransjen. Også fylkeskommunens rådgivere deltok for å redegjøre for arbeidet. I fylkesutvalgsmøte den 13. april 2015 ble eier representert ved fylkesutvalget, og selskapet, representert ved styret og ledelsen i Fjord1, enige om følgende: Det blir sett ned ei raskt arbeidande gruppe med representantar for Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fjord1 AS som skal finne ei ordning som medverkar til at dei to pågåande prosessane på best mogeleg måte vert samordna. Formålet med nedsettelsen av en arbeidsgruppe var å komme frem til en best mulig samordning av S FJ sin brede prosess for utredning av ulike eieralternativer i Fjord1, og styret og ledelsen i Fjord1 sin igangsatte prosess knyttet til utredning av en mulig fusjon med Norled AS. Advokatfirmaet Selmer bisto Fjord1 i denne prosessen, samt også i den etter følgende due diligence prosessen.

19 Side 7 av 27 Den 20. april 2015 mottok fylkesutvalget og SFJ brev fra Havilafjord hvor Havilafjord klargjorde sin posisjon. I brevet fremgikk bl.a. at Havilafjord mente å ha forkjøpsrett både ved eventuelt salg av aksjer i Fjord1 og ved salg av mer enn 50% av aksjene i F1 Holding AS. Det ble fremhevet: Vi ønsker med dette å varsle at Havilafjord AS vurderer å gjøre gjeldende forkjøpsrett ved et eventuelt salg av aksjer i Fjord1 AS til andre enn Havilafjord AS, se aksjeloven 4-19 f lg. Ved direkte salg av aksjene (hvor F1 Holding AS står som selger) vil forkjøpsrett gjøres gjeldende for det antall aksjer som skal avhendes, uavhengig av aksjepostens størrelse. Ved et eventuelt indirekte salg av aksjer i Fjord1 AS vil det bli gjort gje ldende en løsningsrett til aksjene i Fjord1 AS dersom Sogn og Fjordane fylkeskommune selger mer enn 50 % av aksjene i F Holding AS [sic] Den 27. april 2015 gjennomførte fylkeskommunen og ledelsen i Fjord1 et møte om de pågående parallelle prosessene; eier skapsutred ningen og Fjord1s fusjonsarbeid. Fylkeskommunen orienterte om sin prosess og partene diskuterte hvo rdan man best kunne samarbeide. I møte i fylkesutvalget den 6. mai 2015 ble det vedtatt at målsetningen skulle være at den brede fylkeskommunale p rosessen ble bragt frem til endelig avgjørelse i fylkestinget i oktober I forbindelse med at potensielle interessenter skulle vurdere Fjord1, ble det etablert et datarom. På generell basis skal det i datarommet være informasjon om selskapet og dets virksomhet som er nødvendig for at interessentene skal kunne ha et tilstrekkelig beslutningsgrun nlag for å kunne inngi et endelig, og bindende, bud på fylkeskommunens aksjepost i selskapet. Datarommet ble åpnet mandag 15. juni Den 19. juni 2015 ble det sendt utkast til aksjekjøpsavtale til interessentene og det ble satt en ikke bindende frist frem til 1. juli med å komme med tilbakemelding (på selve aksjekjøpsavtalen). Fylkesutvalget ble orientert om status etter at datarommet var åpnet i forkant av møte i fylkesutvalget 24. juni SFJ mottok 1. juli 2015 tilbakemeldinger på utkastet til aksjekjøpsavtalen fra Havilafjord og en annen budgiver. Torghatten ASA (" Torghatten ") avventet med å gi tilbakemelding i påvente av mer informasjon i datarommet. 2.4 Bud mottas fra de ulike interessentene og blir presentert for fylkesutvalget SFJ mottok senere bud/indikasjoner fra Havilafjord, Torghatten og to andre budgivere. Med unntak for Havilafjord, ble det bekreftet i budprosessen at m angelfull informasjon i datarommet ble opplevd som problematisk av øvrige interessenter Møte i fylkesutvalget 17. august 2015 Budene ble presentert og gjennomgått i møte i fylkesutvalget den 17. august Forut for møtet hadde fylkesutvalget mottatt et notat med beskrivelse av prosessen med budgiverne og en redegjørelse for de enkelte budene som var kommet inn. Frist for å inngi endelige og bindende bud var på dette tidspunktet satt til 14. september De ulike budgiverne presenterte flere ulike transaksjonsmodeller, herunder kjøp av 100% av aksjene i Fjord1 (inkludert Havilafjords andel), kjøp av 50% av aksjene i F1 Holding AS eller kjøp av F1 Holding AS' aksjepost på 59% i Fjord1. Havilafjord ble også i denne fasen forespurt om de kunne være i nteressert i å selge sin aksjepost sammen med SFJs aksjepost. Dette ble avvist av Havilafjord, som samtidig gjentok at de ville bruke " alle midler " til å benytte en forkjøpsrett til aksjene i Fjord1, enten et slikt salg skjedde gjennom et direkte salg av a ksjer i Fjord1, eller indirekte gjennom fylkeskommunens eventuelle salg av aksjer i F1 Holding AS Arbeids møte i fylkesutvalget 28. september og møte 30. september 2015 Den 14. september 2015 var de endelige budene kommet inn og detaljene ble forhandlet i perioden 14. september til 24. september. Budene ble presentert for fylkesu tvalget den 30. september 2015.

20 Side 8 av 27 Budene fra Torghatten og Havilafjord ble på dette tidspunkt vurdert å være relativt like, men avtaleverket med Torghatten ble vurdert til å være bed re og mer forutsigbart, blant annet på grunn av forutberegnelighet knyttet til prinsipper for regnskapsføring når tilleggsvederlag (resultatandel) skulle beregnes. Budet fra Havilafjord hadde også medsalgsplikt over et gitt verdinivå ved ulike exit - løsning er, slik at det var usikkert hva endelig vederlag for aksjene ville bli. I ettertid har det vist seg at Havilafjord på dette tidspunkt hadde (gjennom blant annet styrerepresentasjon i Fjord1) mer informasjon enn bl.a. Torghatten, jf. like nedenfor. I arbe idsmøte t i fylkesutvalget 28. september 2015 var Fjord1 til stede for å redegjøre for status i selskapet. Ledelsen i Fjord1 hadde i slutten av september 2015 utarbeidet ny langtids prognose der Fjord1s resultat før skatt økte betydelig. Selskapets økte lan gtidsprognoser med ca. 200 millioner før skatt totalt i perioden, innebar en direkte økt resultatandel på SFJs eierpost i Fjord1 på ca. 85 millioner kroner etter skatt. De nye prognosene fra Fjord1 ble videreformidlet til SFJs rådgi vere - etter møtet. I f ylkesutvalget den 30. september 2015 ble det besluttet å utsette prosessen slik at den nye informasjonen kunne kommuniseres til budgiverne. Dette for at alle skulle få tid til å foreta nye verdivurderinger av selskapet basert på samme informasjonsgrunnlag. Formålet var å sikre at SFJ sine aksjonærverdier ble synliggjort, samt å gi SFJ et best mulig avgjørelsesgrunnlag for endelig beslutning om handlingsalternativ. Fra Havilafjords rådgivere ble det da opplyst at bedrede økonomiske prognoser ikke var ny in formasjon for Havilafjord og var allerede hensyntatt i Havilafjords bud. På denne bakgrunn ble det utarbeidet en pressemelding der det ble informert om at eierskaps - saken om Fjord1 ble utsatt og trolig ville bli avgj ort på et ekstra fylkesting 23. november Som følge av de nye økonomiske prognosene måtte altså tidspunktet for avgjørelse i fylkes - tinget utsettes. Fylkesutvalget ba fylkesrådmannen om å utarbeide en oppdatert fremdriftsplan som en konsekvens av denne utsettelsen Møte i fylkesutvalget 12. oktober 2015 I møte den 12. oktober 2015 besluttet fylkesutvalget prosessen frem mot at saken skulle behandles i fylkestinget. Fylkesutvalget vedtok enstemmig følgende plan: 20. oktober 2015 Orientering til fylkestinget 12. november Fylkesrådmannens innstilling legges frem 16. november 2015 Fylkesutvalget gir sin tilrådning 23. november 2015 Saken avgjøres på fylkestinget Med unntak av at fylkesutvalgets behandling ble utsatt fra 16. til den 23. november, ble denne planen senere fulgt. Samme dag, den 12. oktober 2015, sendte SFJs rådgivere ut oppdatert prosessbrev til interesserte kjøpere. I prosessbrevet ble fristen for å inngi bindende bud utsatt til 2. november 2015 kl The deadline for submitting the Binding Offer is postponed until noon CET on 2 November In order to facilitate for a confirmatory due diligence, the Binding Offer will have to be effective at least until 1 December I tråd med fremdriften, vedtatt av fylkesutvalget, ga fylkesrådmannen en k ort orientering om saken på konstituerende fylkesting 20. oktober Det ble blant annet orientert om at det ville bli innkalt til ekstra fylkesting den 23. november for å behandle eierspørsmålet. Det ble også opplyst at intensjo nen fra april 2014 og frem til for få uker siden hadde vært at det nå avgåtte fylkesting skulle avgjøre saken, men at saken, på grunn av en del uforutsette forhold og sakens størrelse og kompleksitet, måtte utsettes. Videre fremgikk av fylkesrådmannens or ientering: For at det nyvalde fylkesutvalet skal vere best mogleg oppdatert på saka blir det lagt opp til at rådgjevarane våre skal få gje ei brei orientering på ordinert møte i fylkesutvalet onsdag 4.november. Denne orienteringa vil naturlegvis gå for lu kka dører.

21 Side 9 av 27 Fylkesrådmannen sitt arbeid med saka baserer seg pr. dato på at mi tilråding til vedtak og tilhøyrande saksframstilling skal vere offentleg. Vedlegga i saka må vere unnateke offentlegheit. Den ordinære handsaminga i fylkesutvalet og fylkestin get må tilpassast dette. Dersom ein under forhandlingane vil ta opp ikkje offentlege/konfidensielle forhold så må dette skje bak lukka dører. Avtroppende fylkesordfører ba om at Fjord1s presentasjon til fylkesutvalget den 28. september 2015 skulle sendes representantene i det nye fylkestinget. Presentasjonen ble umiddelbart sendt ut til disse. 2.5 Endelige bud og ferdigstilt utkast til avtaleverk foreligger 2. november 2015 rådgivernes vurdering og redegjørelse for de ul ike handlingsalternativene presenteres for fylkesutvalget Den 2. november 2015 kommer nye endelige bud inn, basert på oppdaterte økonomiske prognoser fra Fjord1. Havilafjords bud ble vurdert til å være tilnærmet uendret fra 14. september, mens Torghattens bud hadde økt betraktelig. Etter at de endelige budene forelå, ble det gjennomført en for handling om de siste detaljene. Den 4. november ble det avholdt møte i fylkesutvalget. Rådgiverne møtte i fylkesutval get for å redegjøre for de endelige budene som v ar kommet inn. I møtet ble det gitt en bred presentasjon hvor det ble redegjort for prosessen knyttet til Fjord1. De tre alternativene som var besluttet utredet, i) fortsatt eierskap, ii) kapitalinnhenting eller iii) helt eller delvis salg, ble gjennomgå tt. Alternativet fortsatt eierskap ble redegjort for o ver syv sider i presentasjonen. I presentasjonen fremgikk det at alternativ ii), kapitalinnhenting, ikke var et aktuelt alternativ. Blant annet fordi det ikke var behov for kapitaltilførsel på kort sik t. Under handlingsalternativ iii), salg av hele eller deler av aksjeposten, var det i presentasjonen én side for hvert av tilbudene fra Havilafjord, Torghatten og ytterligere én budgiver. Vilkår, oppgjørs - mekanismer, forutsetninger og ulike risikomomenter ble presentert. Rådgivernes begrunnelse for hvorfor Torghattens tilbud ble anbefalt var redegjort for over én side. Tilsvarende var det beskrevet hvordan oppgjørsmekanismen i Torghattens bud fungerte på over én side. Dagen etter, den 5. november, ble de t avholdt et møte med Havilafjord/Havila hvor det uttrykkelig ble orientert om at Havilafjord ikke ville bli innstilt som en mulig kjøper. Det ble også tatt initiativ overfor Havilafjord for å få til en løsning for eierskapet sammen med Torghatten fremover. Den 6. november var rådgiverne i Bergen for å redegjøre for budene for ledelsen i Fjord1. Styrets leder møtte også. Ledelsen/styret ble i møtet oppfordret til å komme med konkrete tilbake - meldinger på redegjørelsen. Det ble imidlertid ikke gitt annen t ilbakemelding på dette enn ved brev datert 16. november 2015, jf. pkt nedenfor. Den 11. november 2015, mens innholdet i budene fre mdeles var strengt konfid ensielle, fremgikk det av en rekke aviser at rådgiverne anbefalte et salg til Torghatten sammen med detaljer fra budet som bare tidligere var presentert for fylkesutvalget 4. november og Fjord1 6. november. Fra N RKs nettsider fremgikk blant annet: Etter d et Firda erfarer rår konsulentane som fylkeskommunen har leigd inn om at Fjord1 blir seld til Torghatten. Gisle Solvoll, førsteamanuensis i transportøkonomi, trur også Torghatten er den mest sannsynlege kjøparen.( ) I morgon kjem tilrådinga frå fylkesrådm annen om fylkeskommunen bør selje seg ut av Fjord1 eller ikkje. Firda skriv i ettermiddag at avisa kjenner til at konsulentane i advokatfirmaet Wiersholm, som presenterte sitt råd til fylkesutvalet i eit lukka møte 4. november, kjem med eit klart og eintydig råd til fylkespolitikarane: Sel til Torghatten.

22 Side 10 av 27 I følgje avisa er det i første omgang snakk om å selje 51 prosent av aksjane, før ein opsjonsavtale gjer at Torghatten kan kjøpe resten av aksjeposten etter fire år. http: // - konsulentane - rar - til - at - fjord1 - blir - seld - til - torghatten http: // - konsulentane - rar - til - at - fjord1 - blir - seld - til - torghatten Dette var ett av eksemplene på lekkasjer i forbindels e med prosessen og påvirket hvordan prosessen inn mot fylkestinget måtte legges opp. Lekkasjene medførte også at budgiver holdt på å trekke seg og stilte krav om at SFJ gjorde det som var nødvendig for å hindre spredning av sensitiv informasjon. Dette ble representantene på fylkes tinget orientert om den 23. november Havilafjord, ved advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co., sendte den 11. november 2015 brev til fylkesordføreren hvor det ble redegjort for Havilafjords syn på enkelte sider av saken. Brevet ble også sendt i kopi til medlemmene av fylkesutvalget, fylkesrådmannen og SFJs rådgivere. Brevet synliggjorde at Havilafjord hadde mottatt konfidensiell informasjon, og det ble bekreftet fra Havilafjord sin side at kilden for Havilafjords informasjon var Fjord1 og medlemmer i fylkesutvalget. 2.6 Møte i fylkesutvalget 16. november Innkalling til møte i utvalget Fylkesutvalget hadde i møte den 12. oktober 2015 vedtatt at fylkesutvalget den 16. november skulle gi sin tilrådning til fylkestinget. I tråd med utvalgets vedtak, ble det innkalt til fylkesutvalgs - møte 16. november Fylkesrådmannens saksfremlegg Fylkesrådmannens tilrådning ble, som på forhånd avtalt og informert om, lagt ut 12. november I fylkesrådmannens saksfremstilling fremgikk at en råd et utvalget til å anbefale slik beslutning overfor fylkestinget: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune sel aksjane i F1 Holding AS til Torghatten ASA. Salet inneber eitt trinnvis sal av aksjane ved at fylkeskommunen først sel 50% av aksjane, medan Torghatten får ein rett (opsjon) til å kjøpe resterande 50 % tidlegast 1. januar Om Torghatten ASA ikkje nyttar denne opsjonen, har fylkeskommunen høve til å selje resterande 50 % til Torghatten ASA etter 1. januar Fylkestinget vedtek aksjesalsavtale og aksjonæravtale som regulerer dette, jf. uprenta vedlegg 2 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttføre salet. 3. Salsinntekta, med frådrag av tilhøyrande konsulentutgifter, skal nyttast til gjeldssanering. Saksfremlegget var på ti sider og red egjorde for de ulike handlingsalternativene for SFJs eierskap i Fjord1. Innledningsvis gis det et sammendrag, samt en redegjørelse for sakens bakgrunn fylkes - tingets oppdrag til utvalget om å organisere et arbeid med gjennomgang av fylkeskommunens eierstrategi. Videre fulgte en redegjørelse om Fjord1, samt en presentasjon av de utfordringer som SFJ som eier sto overfor. Det ble deretter gitt en presentasjon av de ulike handlingsalternativene i) fortsatt eierskap som i dag, ii) fortsatt eierskap med ny medeier gjennom kapitaltilskudd og iii) helt eller delvis salg av aksjer i Fjord1. Om alternativ i), fortsatt eierskap, fremgår det at Fjord1 har hatt positiv økonomisk utvikling det siste året og at det forventes gode utbytteutbetalinger de kommende årene. Samtidig er det forventet at selskapet kunne få et økt kapitalbehov etter 2018 som følge av investering i nye fartøy. For dette alternativet anbefalte fylkesrådmannen og rådgiverne at SF J profesjonaliserte håndteringen av sitt eierskap i Fjord1. Alternativ ii), fortsatt eierskap med ny medeier gjennom kapitalinnskudd, ble ikke anbefalt av to årsaker. For det første har selskapet, som følge av den positive utviklingen, ikke lenger det sa mme behovet for kapital de nærmeste årene. For det andre var det heller ikke ønskelig fra

23 Side 11 av 27 medaksjonær Havilafjords side. Siden emisjoner krever vedtektsflertall, ville dette være vanskelig gjennomførbart. For alternativ iii), helt eller delvis salg av ak sjene i Fjord1, ble det redegjort for den prosessen som hadde vært gjennomført siden høsten Av hensyn til konkurransen i fergemarkedet, og i tråd med fylkesrådmannens orientering av 20. oktober om at innstillingen skulle være offentlig, redegjorde fy lkesrådmannen i saksfremstillingen kun for det prefererte budet fra Torghatten. Alle innkomne bud var redegjort for tidligere i fylkesutvalget den 4. november De øvrige saksdokumentene som forelå for fylkesutvalgsmedlemmene Foruten saksfremlegget f ra fylkesrådmannen, hadde fylkesutvalg et følgende dokumenter tilgjengel ig under behandlingen av saken: Brev fra Flora kommune: SFJ mottok et brev fra Flora kommune den 15. november Brevet ble av fylkesrådmannen umiddelbart videreformidlet til fylke sutvalget. Fylkesutvalget mottok imidlertid også uttalelsen fra Flora kommune direkte per epost samtidig. Flora kommune anbefalte SFJ å avslutte prosessen med salg av aksjene av hensyn til selskapet, fylkets interesser og arb eidsplasser i Sogn og Fjordane. Rådgivernes notat med vedlegg samt utkast til avtaler med Torghatten: I fylkesrådmannens innstilling fremgikk også at det var uprenta vedlegg bestående av notat fra Wiersholm/DH T datert 12. november 2015 og utkast til aksjekjøpsavtale og aksjonæravtale med Torghatten. Vedleggene var ikke vedlagt saken, men var forutsatt fremlagt i møtet. Dette følger av saksfremstillingens pkt. 1: Vedlegga i saka er gitt status som uprenta vedlegg. Desse vil i første omgang bli omdelte og gjennomgått i fylkesutvalet 16. november. Heimelen for dette ligg i offentleglova 13, jf. forvaltningslova 13. Notatet fra Wiersholm/DH T datert 12. november 2015, er på 24 sider og redegjør for mandatet og prosessen, de ulike handlingsalternativene og presentasjon og vurdering av de ulike tilbudene som var kommet inn. Som vedlegg til notatet av 12. november 2015, fulgte to undervedlegg som inne - holdt vurderinger av hhv. konkurranserettslige problemstillinger, samt forkjøpsretten. I tillegg til rådgivernes notater, fikk fylkesutvalget også fremlagt utkast til fremforhandlet aksjekjøpsavtale og aksjonæravtale mellom SFJ og Torghatten. Innledningsvis i møtet ble det gitt en kort redegjørelse fra fylkesordføreren for hvorfor ikke notatene fra rådgiverne og de fremforhandled e avtaleutkastene var oversendt på forhånd. Dette var blant annet en konsekvens av presseoppslagene fra 11. november 2015 hvor sensitiv informasjon i budprosessen ble offentliggjort. For å sikre en ryddig prosess samt for å begrense risikoen for at budgive re skulle trekke seg fra prosessen (på grunn av SFJs brudd på de forutsatte konfidensialitetsforpliktelser), måtte de mest sensitive dokumentene håndteres på denne måten. Presentasjon fra Fjord1: Som følge av at 6 av 9 representanter i fylkesutvalget nå var nye, hadde fylkesordføreren invitert Fjord1s administrasjon og ledelse til møtet for å presentere selskapet og framtidsplanene. Fjord1 hadde forberedt en presentasjon om selskapet, samt administrasjonens syn på eierskapsprosessen og fylkesrådmannens in nstilling. Fjord1s presentasjon varte i ca. halvannen time. Under Fjord1s innlegg fikk ikke SFJs rådgivere være til stede. På morgenen den 17. november 2015 sendte også styret i Fjord1 et brev datert 16. november til samtlige fylkestingsmedlemmer hvor Fj ord1s syn ble redegjort for. Fylkesrådmannen oversendte både Fjord1s presentasjon, samt brevet fra Fjord1, til fylkesutvalget den 17. november Gjennomføringen av møtet og utvalgets vedtak I fylkesutvalget 16. november holdt fylkeskommunens rådgivere en orientering som varte fra kl til kl Det ble ben yttet en power point - presentasjon på 31 sider under orienteringen. Sidene 6 til 15 redegjorde for alternativet i) fortsatt eierskap. Side 19 rede gjorde for hvilke kjøpere som var kontaktet, samt hvilke bud som var kommet fra aktørene. Sidene 20 til 22 redegjorde for budet fra Torghatten, oppgjørsmekanismen i Torghattens bud og detaljer i utkastet

24 Side 12 av 27 til aksjekjøps - og aksjonæravtalen. Sidene 23 til 25 inneholdt en redegjørelse for forkjøps - og konkurranserettslige aspekter. Medlemmene i fylkesutvalget fikk i møtet oversendt en noe forkortet versjon av denne presentasjonen, der bare det aller mest sensitive var tatt ut. Denne kunne brukes for senere d iskusjoner i partigruppene og i det politiske miljøet frem til tinget 23. november I denne presentasjonen var alternativet i) fortsatt eierskap, redegjort for over seks sider (sidene 3-8). Alternativet ii) kapitalinnhenting var redegjort for på én si de, grunnet at dette ikke lenger var et særlig aktuelt alternativ som følge av bedret inntjening i selskapet. Alternativet iii) helt eller delvis salg var redegjort for over tre sider. På side 12 var det en generell redegjørelse. På side 13 var Torghatten presentert, mens oppgjørsmekanismen i Torghattens bud var presentert på side 14. På sidene var forkjøpsretten og konkurranserettslige problemstillinger drøftet. Også den kortere versjonen av presentasjonen var konfidensiell. Fylkesrådmannens tilr ådning var salg av 50% aksjene i F1 Holding AS til Torghatten. Utvalget ba om at fylkesrådmannen skulle legge frem en uavhengig gjennomgang av alle omstendighetene rundt forkjøpsretten ved salg av aksjer i F1 Holding AS. Som følge av ønsket om en slik ua vhengig vurdering, ble det fremsatt forslag fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre om å utsette behandlingen av saken frem til det forelå en uavhengig vurdering av forkjøpsretten. Forslaget hadde slik ordlyd: FU utset saka om sal av aksjane i Fjord1. Saka vert ikkje teken opp att før ein har fått ein grundig, uhilda gjennomgang av alle moment rundt forkjøpsrett ved sal av aksjar. Fylkesutvalget besluttet enstemmig på denne bakgrunn å utsette behandlingen av saken til det forelå en uavhengig vurdering av f orkjøpsretten. Vi kan ikke ut fra saksdokumentene se at årsaken til krav om utsettelse var at man ikke hadde fått satt seg godt nok inn i saken, jf. kravet om lovlighetskontroll pkt. 4. Helt innledningsvis i møtet den 16. november ble det redegjort for, og besvart, fremsatte påstander om et "påstått" forhold mellom rådgiverne og Torghatten. Dette hadde ikke vært et tema på noe vis tidligere. I møtet ble opplyst at Wiersholms Morten Goller hadde ført en rettssak for Bastø Fosen AS mot Color Line og at Go ller herunder har hatt/har enkelte mindre anbudsrettslige/kontraktuelle spørsmål for noen av datterselskapene til Torghatten, særlig for bussdivisjonen. Det ble samtidig redegjort for at Torghatten i forhold til "prosessen" mot fylkeskommunen var represent ert ved Advokatfirmaet Steenstrup (og Arntzen De Besche - konkurranserett). I etterkant av redegjørelsen fremkom det ingen spørsmål eller kom mentarer. Det samme gjaldt ved f ylkesutvalgsmøtet og i Fylkestinget som begge ble holdt den 23. november 2015, se n edenfor. 2.7 Perioden mellom 16. og 23. november Korrespondansen med Havilafjord etter budfristens utløp Den 13. november 2015 dagen etter fylkesrådmannens sak var lagt ut og 11 dager etter budfristen - fikk fylkesordføreren en tekstmelding/sms fra Havila fjords rådgiver (megler) i Sparebank1 Markets med invitasjon for å ta kontakt for å diskutere situasjonen. Denne ble videreformidlet til fylkesrådmannen og fylkeskommunens rådgivere. Hei Jenny, litt kjedelig situasjon vi nå har fått. Tror ikke at Per Sæv ik har): ment å true med forkjøpsretten, men heller minne om at minoritetsaksjonærer har slik beskyttelse ifølge aksjeloven. Han mener dessuten at det ikke er gunstig å slippe en konkurrent inn på eiersiden, som også får full kontroll, uten at de forplikte r seg til å gjennomføre en industriell løsning. Oppfatter også at det de betaler avhenger av prognoser som trolig er alt for optimistiske, ref tidligere erfaring. Du må gjerne ringe hvis du ønsker å diskutere, men ville i hvert fall orientere deg om vårt s yn. God helg! Mvh SFJs rådgivere kontaktet på denne bakgrunn megleren i Sparebank1 Markets per telefon og avtalte et møte torsdag 19. november kl. 12: 00. Havilafjords styreleder, Per Sævik, var i Oslo samme dag og kunne delta om ønskelig.

25 Side 13 av 27 I nevnte telef onsamtale ble det også fremsatt et ønske om et mulig eiermøte mellom fylkes - kommunen og Havilafjord. Bakgrunnen for initiativet om et slikt eiermøte ble presisert til å være et forslag fra Havilafjords rådgiver i Sparebank1 Markets. I henhold til avtale med fylkesrådmannen skulle derfor SFJs rådgivere sondere med Sparebank1 Markets om det eventuelt ville være grunnlag for et eiermøte; og i tilfelle hva som skulle være agendaen for et slikt (senere) eiermøte. I sonderingsmøtet torsda g 19. november ble det fremhevet på vegne av fylkeskommunen at fylkeskommunen gjerne kunne avholde et eiermøte, men forutsetningen for det var at det måtte være noe konkret samt realistisk å diskutere, og at det måtte utformes en felles agenda i forkant. Etter innledende diskusjoner indikerte megler et ønske om å kjøpe en mindre del av aksjene i Fjord1, som ville gi Havilafjord majoritetseierskap og gjøre SFJ til minoritetseier. Det ble ikke presentert noen løsning for kjøp av de resterende aksjene som va r eid av F1 Holding AS. Megler påpekte at dette forslaget bare var et "meglerforslag" og som således ikke var forankret hos Havilafjord. Megler mente imidlertid at forslaget burde være så godt at også Havilafjord og fylkeskommunen burde kunne diskutere vi dere på dette. Ettersom megler presiserte at dette var et "meglerforslag" ble det fra SFJs rådgivere bedt om at også styreleder fra Havilafjord skulle komme til møtet. Etter styreleders ankomst var hans første reaksjon til "meglerforslaget" at han ikke k unne skjønne hvorfor/hvordan fylkeskommunen skulle kunne godta dette, og dette etter at budfristen var utløpt og fylkesrådmannens innstilling var sendt til fylkesutvalget. På vegne av fylkeskommunen ble det påpekt at det kunne være interessant med et eie rmøte, men at agendapunktene var uklare, upresise og alt for lite spesifikke. Det ble herunder påpekt at det ikke var noe i veien for å avholde et eiermøte om det viste seg å være grunnlag for det. I etterkant av møtet ble det i den videre korrespondansen ikke gitt lovnader eller lignende om utsatte budfrister. Det som ble bekreftet, jf. også ovenfor, var at det kunne være grunnlag for et eiermøte om det var tilstrekkelig klart hva et slikt eiermøte kunne gå ut på. Havilafjord fremsatte heller ikke noe f ormelt bud, eller oppdaterte avtaledokumenter, i etterkant av møtet. De forslag som ble formidlet fra megler ble flere ganger uttrykt som "meglerforslag" fra Sparebank1 Markets Oppfølgning av fylkesutvalgsmøtet den 16. november I møtet den 16. november ble det fremsatt ønske om at representanter i fylkesutvalget som ønsket tilgang til de uprenta vedleggene måtte kunne kontakte fylkesrådmannen og få lesetilgang på fylkeshuset. Det ble avtalt i møtet at man naturligvis ville få slik tilgang. Etter møtet 16. november 2015 og frem til møtet den 23. november 2015, var rådgivernes notater, samt utkastene til aksjekjøpsavtale og aksjonæravtale, tilgjengelig for fylkesutvalgs medlemmene på fylkeshuset for gjennomgang. Én av representantene i fylkesutvalget beny ttet seg av denne muligheten, og dette ved to anledninger. Den 17. november 2015 ble fylkesutvalgets oppdrag fulgt opp og advokatfirmaet BA - H R ble engasjert av fylkesrådmannen for å foreta en uavhengig vurdering av forkjøpsretten. Denne vurderingen forel å den 20. november Fylkesutvalget mottok den 21. november Havilafjords innhentede rettslige vurdering av forkjøpsretten. Denne ble sendt direkte til medlemmene av fylkesutvalget fra advokatfirmaet Wikborg Rein. Den 22. november ble de samme dokumen tene sendt fra Wikborg Rein direkte til samtlige medlemmer av fylkestinget ved epost fra Gunn Karin Brunsvik (også fra Wikborg Rein) kl Til medlemmene i Fylkestinget i Sogn og Fjordane, Til deres orientering og på vegne av Havilafjord AS viderese ndes e - post med vedlegg som i går ble sendt til Fylkesordføreren, Fylkesrådmannen og medlemmene av Fylkesutvalget vedrørende Fjord1 - saken. For nærmere informasjon vises det til nedenstående e - post og vedlagte dokumenter.

26 Side 14 av Møte i fylkesutvalget 23. november Oversendelse av saksdokumenter til fylkesutvalget Møtet i fylkesutvalget den 23. november var en fortsettelse av 16. november - møtet som ble utsatt i påvente av en uavhengig vurder ing av forkjøpsrettsspørsmålet. Fylkesrådmannen la, som avtalt, den 20. november 2015 ut saksdokumentene for fylkesutvalgets møte den 23. november. Dokumentene kunne da lastes ned i SFJs elektroniske datasystem OneNote. Av saksdokumentene var fylkesrådmannen sitt saksfremlegg, uttalelsen fra Flora kommune og møtebok fra møtet i utvalget 16. november. I tillegg ble det vedlagt : Kommentarer fra Wiersholm/DH T til Fjord1s styrevedtak/brev av 16. november 2015: Wiersholm og DH T utarbeidet et kortfattet notat med kommentarer på de synspunkter styret i Fjord1 fremmet gjen nom sitt brev av 16. november 2015, herunder blant annet med hensyn til om et salg til Torghatten vil tjene Fjord1 og SFJs interesser, transaksjonsrisikoer, Fjord1s medvirkning i den brede prosessen og Fjord1s framtidsutsikter. Rådgiverne var av den oppfat ning at det var tre faktafeil i Fjord1s brev. Brev fra Torghatten til fylkesrådmannen, 18. november 2015: Som følge av oppslag i media i denne perioden, som Torghatten opplevde som feilaktige og sterkt misvisende, sendte Torghatten den 18. november 2015 brev til fylkesrådmannen som ble fremlagt for fylkesutvalget den 20. november Også dette brevet ble lagt ved saken. Torghatten skrev at det var Torghatten som foreslo modellen med kjøp av aksjer i F1 Holding AS, ikke SFJ eller rådgiverne. Valget om å gi bud på aksjene i F1 Holding AS ble gjort fordi Torghatten mente dette var den løsning som tjente den videre utvikling av Fjord1 best, og at modellen var juridisk vurdert med konklusjon at forkjøpsrett ikke ble utløst. Videre uttaler Torghatten at det er galt at arbeidsplasser går tapt om Torghatten blir kjøper og viser til at det foreligger avtalemessige garantier for å opprettholde hovedkontoret i Florø, og at Torghatten gjennomgående driver etter en desentralisert struktur. Aksjonæravtale mello m F1 Holding AS og Havilafjord: Aksjonæravtalen mellom F1 Holding og Havilafjord ble lagt ut av fylkesrådmannen siden det var kommet spørsmål om, og reist tvil om, det fremgår forkjøpsrettigheter i denne. Forkjøpsrettigheter kan ikke utledes av aksjonæravt alen. Brev fra en budgiver til SFJ, 20. november 2015: SFJ mottok den 20. november 2015 brev fra en av de øvrige budgiverne. fylkesutvalget med slik redegjørelse: Brevet ble oversendt Fylkesrådmannen ser det slik at her stadfestar at dei har bli tt handsama som andre bodgjevarar. Det har vore ein omfattande dialog også med og dei har hatt same tilgang til informasjon (datarom mv) som andre. dokumenterer at det er Fjord1 aksjer som ble tilbudt av DHT. Som kjent ønska ikkje Torghatten å kjøpe Fjord1 - aksjer; de ville heller kjøpe i F1 Holding AS. DHT har heile tida teke atterhald om avvikande transaksjonsstruktur. I tilknyting til dette skriv DHT: «Det at man "utlyser" en mulig transaksjonsstruktur forhindrer ikke at selger, dersom selger finner det formålstjenlig, endrer på strukturen. Selger kan jo til enhver tid avlyse konkurransen; ingen av budgiverne kan sies å ha noe form for "krav" til å kjøpe dersom selger ikke ønsker det.» Om ønskjeleg vil dette kunne kommerast nærare i FU B revet er ikkje off., Notat fra Advokatfirmaet BA - H R, 20. november 2015: Advokatfirmaet BA - H R ved advokatene Sam Harris og Asle Aarbakke hadde, i tråd med fylkesutvalgets oppdrag, foretatt en uavhengig vurdering av forkjøpsretten. BA - H Rs notat ble overlevert SFJ den 20. november 2015 og ble oversendt fylkesutvalgets medlemmer samme dag. BA - H R konkluderte slik (pkt. 6): Etter den gjennomgåelsen vi har foretatt av saksforholdet, er vår konklusjon at det ikke er grunnlag for å se det slik at det vil bli utløst noen forkjøpsrett for Havilafjord AS til aksjer i Fjord 1 AS, ved overtagelse av eierskap til 50 % av aksjene i F1 Holding AS. Hvorvidt det vil kunne bli utløst forkjøpsrett på et senere tidspunkt, ved en eventuell overtakelse av

27 Side 15 av 27 resterende del av aksjene i F1 Holding AS etter utøvelse av opsjon for dette, må i tilfelle vurderes endelig på et senere tidspunkt. Vi oppfatter vår konklusjon som å være på linje med konklusjonene på samme spørsmål i Advokatfirmaet Wiersholms notat av 2. september Gjennomføringen av møtet i fylkesutvalget I møtet i fylkesutvalget den 23. november ble igjen notatene fra rådgiver ne Wiersholm og DH T fremlagt for fylkesutvalgsmedlemmene. I tillegg ble utkast til aksjekjøpsavtalen og aksjonæravtalen som var fremforhandlet med Torghatten fremlagt. Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre satt frem slik t endringsframlegg, som fikk tilslutni ng fra av fem av utvalgets ni medlemmer: 1. Det blir ikkje gjeve tilslutning til fylkesrådmannen si tilråding. 2. Den noverande salsprosessen blir avslutta. Det blir starta ein ny og samordna prosess for nedsal av fylkeskommunen sine aksjar i Fjord1 AS med si kte på endeleg stilling til sal innan utgangen av I denne prosessen skal det haldast dialogmøte mellom eigarane, og mellom fylkeskommunen og selskapet, og vere samordna med med FU, eigarane og styret og administrativ leiing i Fjord1 AS. 3. Det skal som del av ein ny salsprosess hentast inn ei uavhengig verdivurdering av selskapet. 4. Rammevilkåra som offentlegheitslova og forvaltingslova set, skal klargjerast ved starten av prosessen, med mål om ein open prosess og et best mogleg avgjerdsgrunnlag for Fylk estinget sine medlemmer. 2.9 Møte i fylkestinget 23. november Innkalling og vedlegg Medlemmene av fylkestinget ble innkalt den 12. november til fylkesting 23. november Det var kun behandling av Fjord1 - saken som sto på sakslisten, beskrevet som "Eiga rposisjonen i Fjord1 AS". Saksdokumentene ble sendt fylkestingsrepresentantene elektronisk i OneNote. Det ble gitt varsel om at dokumentene var tilgjengelig kl. 12: 21 den 23. november 2015, dvs. straks etter møtet i fylkesutvalget. Fylkesutvalget ga sl ik tilrådning til fylkestinget: 1. Det blir ikkje gjeve tilslutning til fylkesrådmannen si tilråding. 2. Den noverande salsprosessen blir avslutta. Det blir starta ein ny og samordna prosess for nedsal av fylkeskommunen sine aksjar i Fjord1 AS med sikte på endeleg stilling til sal innan utgangen av I denne prosessen skal det haldast dialogmøte mellom eigarane, og mellom fylkeskommunen og selskapet, og vere samordna med med FU, eigarane og styret o g administrativ leiing i Fjord1 AS. 3. Det skal som del av ein ny salsprosess hentast inn ei uavhengig verdivurdering av selskapet. 4. Rammevilkåra som offentlegheitslova og forvaltingslova set, skal klargjerast ved starten av prosessen, med mål om ein open pros ess og et best mogleg avgjerdsgrunnlag for Fylkestinget sine medlemmer. Fylkesrådmannens tilrådning til fylkesutvalget hadde vært tilgjengelig for alle etter at denne ble lagt ut 12. november Saksfremlegget fra fylkesrådmannen som fulgte med innkal lingen til fylkesutvalg et, ble oversendt fylkestinget i forkant av møtet og var gjort allment kjent i overkant av én uke på forhånd. Til behandlingen i fylkestinget var følgende saksdokumenter, i tillegg til saksfremstillingen og fylkesutvalgets tilrådning, tilgjengelig før møtet: Vedtak fra formannskapet i Flora kommune 15. november 2015 Fjord1 sin presentasjon til fylkesutvalget 16. november 2015 Styrevedtak/Brev fra Fjord1 16. november 2015

28 Side 16 av 27 Brev fra Torghatten ASA 18. november 2015 Wiersholms kommentarer til Fjord1s styrevedtak 20. november 2015 Brev fra en budgiver 20. november 2015 Notat fra Advokatfirmaet BA - H R DA 20. november 2015 På samme måte som for fylkesutvalget, var det også i fylkestinget lagt opp til at medlemmene fikk utdelt rådgivernes notater av hhv. 2. september 2015, 27. september 2015 og 12. november 2015, samt utkast til aksjonæravtale og aksjekjøpsavtale med Torghatten i møtet Gjennomføringen av møtet i fylkestinget og vedtaket Fylkest inget ble formelt åpn et før dørene ble lukket for rådgivernes presentasjon. Denne varte ca. 1 time og 15 minutter. Det ble her benyttet en power point - presentasjon som reflekterte innholdet av den muntlige presentasjonen. Presentasjonen var på 35 sider. På sidene 2 til 8 ble mandatet, prosessen og ulike kritiske bemerkninger fra forskjellige aktører gjennomgått og kommentert. På sidene 10 til 19 ble alternativ 1, fortsatt eierskap, gjennomgått. Alternativ 2, kapitalinnhenting, hadde i lengre tid blitt vurdert som et dårlig alternativ på grunn av at Fjord1 ikke hadde behov for kapital de nærmeste årene, samt at minoritetseier he ller ikke så behov for tilførsel av kapital fra eksterne, slik at emisjonsprosesser uansett ville kunne stanses. I power point - presentasjonen var det primært redegjort for Torghattens bud, ettersom dette var anbefalingen fra fylkesrådmannen og rådgiverne. De øvrige budene ble imidlertid grundig gjennomgått (side 24) og er også utførlig redegjort for i notatet fra rådgiverne datert 12. november 2015 som fylkestinget fikk utdelt (notatet side 19-22). Hovedmomenter i aksjekjøpsavtalen og aksjonæravtalen, sa mt oppgjørsmekanismen i tilbudet fra Torghatten, ble gjennomgått under møtet og er inntatt på side 26 og 27 i presentasjonen og sidene i notatet fra rådgiverne datert 12. november Risikoen knyttet til konkurranserettslige problemstillinger bl e adressert på side 31 i presentasjonen. Det ble også fremlagt et eget notat om dette fra rådgiverne datert 27. september 2015 for fylkestingsmedlemmene. Spørsmålet om forkjøpsrett er redegjort for i presentasjonen side 4 (deler), og sidene 28 og 29. Spø rsmålet om forkjøpsrett var også redegjort for i et eget notat fra rådgiverne datert 2. september 2015 ( som var del av uprenta vedlegg 1). I tillegg mottok representantene den uavhengige vurderingen fra advokatfirmaet BA - HR før møtet. Dette notatet mottok medlemmene av fyl kesutvalget fredag 20. november, dvs. s amme dag som notatet ble sendt SFJ. (Dagen i forveien hadde også samtlige medlemmer av fylkestinget mottatt betenkningen fra Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co, se ovenfor.) Etter presentasjonen ble d e uprenta vedleggene delt ut til representantene. Herunder tre notater fra rådgiverne og utkast til aksjekjøpsavtale og aksjonæravtale med Torghatten. Det ble så gjennomført en spørsmålsrunde som varte i overkant av én time frem til det ikke var flere spør smål. Rådgiverne var til stede for å svare på spørsmål. Etter ca. tre kvarters pause fra kl ti l kl , der representantene kunne sitte /være i møtelokalet og lese de uprenta vedleggene, tok fylkesordføreren opp spø rsmålet om noen av representant e ne ønsket ytterligere lesetid. Da ingen ønsket dette, ble det åpnet for debatt. Sosialistisk Venstreparti fremmet så forslag om at saken skulle utsettes til neste ordinære fylkesting. Forslaget ble votert over, fikk 13 mot 18 st emmer, og ble dermed forka stet. Høyre fremmet forslag til vedtak i samsvar med fylkesrådmannens innstilling. Høyres forslag fikk 16 stemmer, mens innstillingen fra fylkesutvalget fikk 15 stemmer. Fylkestinget i Sogn og Fjordane gjorde med dette s lik t vedtak: - Sogn og Fjordane fylkeskommune sel aksjane i F1 Holding AS til Torghatten ASA. Salet Sogn og Fjordane fylkeskommune sel aksjane i F1 Holding AS til Torghatten ASA. Salet inneber eitt trinnvis sal av aksjane ved at fylkeskommunen først sel 50% av aksjane, medan Torghatten får ein rett (opsjon) til å kjøpe resterande 50 % tidlegast 1. januar Om Torghatten ASA ikkje nyttar denne opsjonen, har

29 Side 17 av 27 fylkeskommunen høve til å selje resterande 50 % til Torghatten ASA etter 1. januar Fylkestinget vedtek aksjesalsavtale og a ksjonæravtale som regulerer dette, jf. uprenta vedlegg 2 og 3. - Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttføre salet. - Salsinntekta, med frådrag av tilhøyrande konsulentutgifter, skal nyttast til gjeldssanering. Aksjekjøpsavtale og aksjonæravtale mellom SFJ og Torghatten ble signert den 28. november DE RETTSLIGE UTGAN GS PUNKTEN E OG BEM ERKNI N GER TIL DE KON KRETE IN N SIGELSEN E I KRAVET OM LOVLIG H ETSKON TROLL 3.1 Overordnet tema Ved lovlighetskontrollen skal det vurderes om det foreligger saksbehandlingsfeil ved behandlingen som ledet til beslutningen om salg av 50% av aksjene i F1 Holding AS. I kravet om lovlighetskontroll er det fremsatt en rekke innsigelser mot saksbehandlingen. Innsigelsene kan overordnet sorteres i to ulike kategorier. Den første kat egorien innsigelser retter seg mot prosessen som ledet opp til fylkestingets behandling. Overordnet kan dette sies å være innsigelser mot kvaliteten i beslutningsgrunnlaget. Den andre kategorien innsigelser retter seg mot fylkestingets behandling av sake n etter at beslutningsgrunnlaget var klart. Det vil si etter at forberedelsene for fylkestingets behandling var ferdig. Inn under denne kategorien går spørsmål om saksdokumentene var tilgjengelig tidsnok og hvorvidt fylkestingsmedlemmene hadde mulighet f or å vurdere og å forstå underlaget for det som ble besluttet. Denne kategori nummer to er først og fremst interessant å drøfte dersom kvaliteten på beslutningsgrunnlaget er god nok. Svikter beslutningsgrunnlaget, så svikter også forutsetningene for behand lingen i fylkestinget. Rettslig sett er innsigelsene i kravet om lovlighetskontroll forankret i det ulovfestede kravet til forsvarlig saksbehandling. Under det overordnede kravet til forsvarlig saksbehandling er det både lovfestede og ulovfestede enkelte lementer som sammen utgjør kravene til hvordan forvaltningsorganer skal fatte sine avgjørelser. Formålet er å sikre best mulige avgjørelser, ryddige prosesser og rettssikkerhet. Krav til kontradiksjon, habilitet, forsvarlige utredninger og retten til overp røving er alle elementer i forsvarlighetskravet. I kravet om lovlighetskontroll pkt. 2 er det referert fra Bernt/Overå (2011) i side 508 som gir en kortfattet oppsummering av tema: Kravet om at avgjørelsen skal ha blitt til på lovlig måte, refererer seg for det første til krav til den ytre saksbehandling, i Forvaltningsloven, særlovgivningen og ut fra ulovfestede prinsipper. Det omfatter imidlertid også krav til de faktiske og vurderingsmessige premisser avgjørelsen bygger på; den skal bygge på et korrekt og fullstendig faktum, det skal ha et lovlig formål, og det skal ikke være tatt utenforliggende sidehensyn. Kjernen i kravet til forsvarlig saksbehandling er individets stilling overfor forvaltningen. Er man utenfor dette feltet, oppstilles ikke lenger de samme kravene med samme intensitet, jf. blant annet Graver s. 281 ii. Gjennomgangen av rettspraksis viser at kravet til forsvarlig saksbehandling har en indre kjerne. Det er individets stilling overfor forvaltningen som utgjør denne kjernen. Domstolene har ikke i samme utstrekning stilt krav til forvaltningen på ulovfestet grunnlag for å effektivisere den politiske og demokratiske styringen, eller for å øke lønnsomheten og effektiviteten i forvaltningen av samfunnets verdier. i Jan Fridthjof Bernt og Oddvar Overå, Kommuneloven med kommentarer (2011) s ii Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett (2014)

30 Side 18 av 27 I det følgende vil først k ommunelovens 59 redegjøres for og saksbehandlingsreglene som gjelder ved lovlighetskontroll. Deretter vil spørsmålet om forsvarlig saksbehandling deles i to, basert på kategoriene i) tilstrekkelig kvalitet i beslutningsgrunnlaget og ii) forsvarligheten a v fylkestingets behandling av saken. Avslutningsvis vil det kort redegjøres for bestemmelsen om utsatt iverksettelse. 3.2 Innholdet i kommunelovens 59 og fylkestingets kompetanse Lovlighetskontroll etter kommunelovens 59 Lovlighetskontroll etter kommunelo ven (" koml. ") 59 er en prøving av lovligheten av en avgjørelse fattet av et forvaltningsorgan. Kommuneloven 59 skal " dekke behovet for å få en autorativ avgjørelse av rettslig tvil som måtte oppstå i forbindelse med kommunal og fylkeskommunal saksbehan dling, uten å måtte gå til domstolene ", jf. Bernt/Overå side 475. For lovlighetskontrollen i denne saken er de relevante delene av koml. 59, første til fjerde ledd: 1. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgj ørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Det samme gjelder avgjørelser om møter skal holdes for åpne eller lukkede dører, jf. 31, og avgjøre lser om habilitet. ( ) 2. Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. 3. Krav om lovlighetskontroll medfører ikke at iverksettelsen av den påklagede avgjørelsen utsettes med mindre det organ som har truffet avgjørelsen, kommunalt eller fylkeskommunalt organ overordnet dette eller departementet fatter slikt vedtak. 4. Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen a. er innholdsmessig lovlig, b. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og c. er blitt til på lovlig måte. Departementet skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig. Forvaltningslovens regler om kl age, lovens 28 flg., gjelder ikke for lovlighetskontroll. En lovlighetskontroll kan ikke sammenlignes med alminnelig klage hvor klageorganet skal overprøve alle sider av vedtaket. For fylkeskommunens vedkommende er det departementet som skal foreta lovl ighetskontrollen. Departementet har ikke kompetansen til å fatte nytt vedtak, men kan oppheve vedtaket som ugyldig. Dette er forutsatt i proposisjonen til kommuneloven iii : Lovlighetskontrollen har ikke karakter av administrativ klagebehandling, og innebære r ikke kompetanse for departemetnet [sic] til å fatte en ny avgjørelse, bare til å oppheve den foreliggende avgjørelse dersom den er ugyldig. Forarbeidene til kommuneloven iv (Kommunelovutkastet) forutsetter at lovlighetskontroll etter koml. 59 bare går på den offentligrettslige lovligheten av avgjørelsen. Spørsmål om eksistensen og eventuelt innhold og omfang av fylkeskommunens privatrettslige forpliktelser, på kontraktsrettslig, erstatningsrettslig eller tingsrettslig grunnlag, faller ut enfor rammen for prøvingen. Lovlighetsklagen er fremsatt i medhold av koml. 59 første ledd jf. fjerde ledd bokstav c. I kravet til at avgjørelsen er blitt til på lovlig måte er en henvisning til de lov - og ulovfestede kravene til saksbehandlingen. I fo rarbeidene v beskrevet slik: Kravet om at avgjørelsen skal ha blitt til på lovlig måte, refererer seg for det første til krav til den ytre saksbehandling, i Forvaltningsloven, særlovgivningen og ut fra ulovfestede prinsipper. Det omfatter imidlertid også krav til de faktiske og vurderingsmessige premisser iii Ot.prp. nr. 42 ( ) side 300 iv NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner side 409 og Ot.prp. nr. 42 ( ) side 300 v NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner og fyl keskommuner side 410

31 Side 19 av 27 avgjørelsen bygger på; den skal bygge på et korrekt og fullstendig faktum, det skal ha et lovlig formål, og det skal ikke være tatt utenforliggende sidehensyn. Det er for øvrig ikke slik at kravet om lov lighetskontroll danner rammene for hvilke deler av vedtaket som kan kontrolleres. Det er imidlertid klart at det ikke foreligger materielle eller personelle mangler ved fylkestingets vedtak. Dette er heller ikke hevdet i kravet om lovlighetskontroll. I t illegg til forarbeidene til kommuneloven, N OU 1990: 13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner og Ot.prp. nr. 42 ( ), har Kommunal - og Regionaldepartementet den 21. oktober 2013 utgitt en veileder til koml. 59 (rundskriv H ). Den ne er tilgjengelig på Regjeringens hjemmesider. https: // - om - lovlighetskontroll - etter - kom/id742405/ https: // - om - lovlighetskontroll - etter - kom/id742405/ Fylkestingets kompetanse Kommuneloven 59 annet ledd, samme nholdt med uttalelser i forarbeidene, forutsetter at organet som har fattet beslutningen som er gjenstand for lovlighetskontroll skal ta stilling til vi lovlighetsklagen. Fra Kommunelovutkastet : Både vedkommende organ selv og overordnet kommunalt eller fyl keskommunalt organ kan likevel når som helst, også etter at slik begjæring om lovlighetskontroll er fremsatt - omgjøre avgjørelsen i den utstrekning man ikke kommer i konflikt med de alminnelige forvaltningsmessige skranker for omgjøring av enkeltvedtak ti l skade for part eller likestilt interesse. Slik omgjøring vil bl.a. kunne skje hvis vedtaket må anses som ugyldig. Omgjøringsadgangen er begrenset hva gjelder enkeltvedtak, jf. fvl 35. For andre avgjørelser enn enkeltvedtak, må det i prinsippet være en fri omgjøringsadgang. Dersom en tidligere avgjørelse omgjøres ved at forvaltningsorganet ombestemmer seg, vil det være spørsmål om rettsvirkningene av dette. Der det er tale om at forvaltningsorganet ombestemmer seg knyttet til privatrettslige spørsmål, v il ikke omgjøringen få noen effekt når man først har signert en avtale. Dette stiller seg annerledes om forvaltningsorganet opphever sitt tidligere vedtak som ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil. Rettsvirkningene av dette, vurdert opp mot de privatre ttslige forpliktelsene som foreligger, er et annet spørsmål. Kommer fylkestinget til at det foreligger saksbehandlingsfeil, må fylkestinget vurdere hvorvidt saksbehandlingsfeil(ene) er av en slik karakter at feilen/ene kan ha påvirket beslutningens innho ld. Dette er det samme prinsippet som gjelder ved administrativ klagebehandling, jf. forvaltningsloven 41, men er forutsatt å gjelde også ved lovlighetskontroll etter koml. 59. vii Selv om det er gjort feil ved en avgjørelse, er det ikke det sikkert at dette fører til at denne er ugyldig. Dette kan skyldes at feilen ikke er av en slik karakter eller så grov at det er grunn til å regne med at den kan ha påvirket avgjørelsens innhold (Forvaltningsloven 41), eller det kan skyldes hensynet til privat part som ville bli skadelidende hvis avgjørelsen kjennes ugyldig. Ved lovlighetskontrollen må det tas stilling også til dette. Tema for fylkestingets behandling er således om avgjørelsen truffet i fylkestinget den 23. november 2015 var lovlig/gyldig eller ikk e. Kommer fylkestinget til at avgjørelsen var beheftet med feil som kan ha påvirket avgjørelsens innhold, kan fylkestinget oppheve avgjørelsen. Kommer fylkestinget til at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil, eller det foreligger saksbehandlingsfeil som ikke har virket inn på vedtaket, skal kravet om lovlighetskontroll oversendes departementet. vi NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner side 410 vii NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner side 410

32 Side 20 av Innsigelsene knyttet til beslutningsgrunnlagets kvalitet Innledning Som redegjort for ovenfor kan innsigelsene mot saksbehandlingen fremsatt i kravet om lovlighetskontroll, overordnet deles i to ulike kategorier. Den første kategorien er innsigelsene knyttet til beslutningsgrunnlagets kvalitet. En rekke av innsigelsene i kravet om lovlighetskontrollen, faller under denne kategorien. Dette gjelder blant annet spørsmålet om fylkeskommunens rådgiveres habilitet (pkt. 22), hvorvidt all relevant informasjon er kommet frem til fylkestingets representanter, hvorvidt saksdokument ene og presentasjonene tok for seg alle risiko ved transaksjonen og alternativer til salg på en riktig og forsvarlig måte. Listen er ikke uttømmende Prosessen som ledet frem til fylkestinget 23. november fylkestingets avgjørelsesgrunnlag overord net Hva gjelder dette punktet vises det i stor grad til den kronologiske gjennomgangen av saken i pkt. 2 ovenfor. Prosessen som ledet frem til fylkestingets beslutning 23. november 2015 ble startet etter mandat fra fylkestinget. Fylkesutvalget har etter dette besluttet å gi DH T og Wiersholm, som fylkes - kommunen tidligere har benyttet som rådgivere, et bredt mandat til å utrede eierskapet i Fjord1. Rådgiverne har hatt løpende kontakt med Fjord1, samt innhentet informasjon fra andre kilder for å foreta ve rdivurderinger og presentere handlingsalternativer for fylkesutvalget. Rådgiverne har deltatt på en rekke fylkesutvalgsmøter underveis og redegjort for prosessen. I forkant av møtene er det oversendt prosessnotater skriftlig til bistand i fylkesutvalgets g runnlag for å styre prosessen fremover. Fylkesutvalget besluttet senest 12. oktober 2015 hvordan prosessen frem mot fylkestingets avgjørelse skulle foregå og anmodet fylkesrådmannen om å redegjøre for den planlagte prosessen på det konstituerende fylkest inget 20. oktober Slik orientering ble gitt av fylkesrådmannen Fjord1 sine innspill I kravet om lovlighetskontroll pkt. 3 og 5 fremgår det at fylkesordføreren skal ha gitt styreleder og administrerende direktør, "munnkurv" i epost av 12. november Det er stilt spørsmål ved lovligheten av denne instruksen og i hvilken grad fylkesordføreren har rett til å begrense hva fylkesutvalget og senere fylkestinget skal ha rett til å få av informasjon. Innsigelsen i lovlighetskontrollen oppfattes å være todelt. Det første spørsmålet er hvorvidt fylkesordføreren har rett til å instruere ledelsen i et datterselskap om hva som skal være tema for møtet i fylkesutvalget. Det andre spørsmålet er om Fjord1 sine innspill til fylkeskommunens eiervurdering er komm et frem til fylkestingets representanter, eller om disse innspillene er skjult, noe som igjen har svekket fylkestingets avgjørelsesgrunnlag. En generell rettslig vurdering av en fylkesordførers kompetanse til å instruere ledelsen i datter - selskaper utenf or generalforsamling, faller etter vårt syn klart utenfor rammene for lovlighets - kontrollen. Spørsmålet kommer heller ikke på spissen her siden problemstillingen er hvorvidt fylkestinget og de forberedende organer har hatt et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. Basert på gjennomgangen ovenfor i punkt 2 har ledelsen i Fjord1s syn på eierskapet kommet klart frem både for fylkesutvalget underveis i utredningsprosessen og for fylkestingets representanter. Representanter for Fjord1 har vært invitert til fylkesut valget ved en rekke anledninger for å presentere selskapet. 10. desember 2014: Fjord1 møtte i fylkesutvalget og holdt innlegg. Det ble vist en presentasjon på 14 sider, hvorav siste side omhandlet SFJs eierprosess. 26. mars 2015: Fjord1 var igjen til stede i fylkesutvalget. Det ble holdt en 15 siders presentasjon og redegjort for Fjord1s syn på eierforhold, da med fokus på fordelene ved en fusjon.

33 Side 21 av april 2015: Fjord1 var igjen til stede i fylkesutvalget for å di skutere samordning av Fjord1s fusjonsprosess og fylkeskommunens brede prosess. 27. april 2015: Arbeidsmøte for harmonisering/legge til rette for nærmere samarbeid mellom Fjord1s arbeid med hensyn til utredning av mulig integrasjon med Norled AS, og SFJ s in brede eierskapsprosess. 28. september 2015: Fjord1 deltok og holdt presentasjon for fylkesutvalget. Det ble benyttet en 15 sider lang presentasjon. Også her var fylkeskommunens eierprosess omhandlet. Den 27. oktober 2015 sendte Fjord1 brev til fylkesordføreren hvor man tilbød seg å stille i møte for å redegjøre for selskapet. Fylkesordføreren inviterte selskapet til å komme til fylkesutvalget 16. november 2015 for å fortelle om Fjord1s stilling, result atet så langt i 2015 og fremtidsplaner og utsikter. Det ble bedt om at man forholdt seg til presentasjonen av selskapet, ikke eierskapssaken. Fjord1 var til stede i møtet den 16. november 2015 og holdt en 19 sider lang presentasjon. Sidene 16 til 19 i pres entasjon omhandlet Fjord1s syn på eierskapssaken i SFJ. Dagen etter (17. november 2015) sendte også Fjord1 et fire siders langt brev/styrevedtak medlemmene av fylkestinget. Presentasjonen Fjord1 holdt for fylkesutvalget og det nevnte brevet, var en d el av saksdokumentene for fylkestinget. til Så vidt vi kan se er Fjord1s syn på saken kommet til uttrykk overfor både fylkesutvalget underveis i saksforberedelsen og for fylkesting et. Vi ser det heller ikke slik at fylkesordføreren gjennom en invitasjon hvor tema konkretiseres, skal ha gitt munnkurv Risikofaktorer knyttet til transaksjonen Forkjøpsrett: I kravet om lovlighetskontroll er det stilt spørsmål ved om salget av aksjene i F1 Holding AS utløser forkjøpsrett for medaksjonæren Havilafjord. Innsigels en går delvis på at dette er en transaksjonsrisiko som ikke er redegjort for, delvis at ikke spørsmålet om forkjøpsrett er forsvarlig behandlet. Rådgiverne har avgitt et eget notat med vurdering av forkjøpsretten den 2. september 2015 og problemstillinge n er nevnt i notatet av 12. november 2015 pkt I tillegg foreligger det en uavhengig betenkning fra Advokatfirmaet BA - H R DA. Samtlige dokumenter var vedlegg til saken til fylkestinget. I tillegg har Havilafjords advokatfirma, Wikborg, Rein & Co., se ndt sin egen redegjørelse direkte til fylkestingets medlemmer den 22. november I presentasjonen som ble benyttet under rådgivernes redegjørelse for fylkestinget, er forkjøpsretten behandlet på side 28 og 29. Temaet ble også redegjort for muntlig og det ble stilt spørsmål om dette til rådgiverne under spørsmålsrunden. Kravet om lovlighetskontroll stiller spørsmål ved om det er brudd på kravet til forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk at det ble besluttet å selge aksjene i F1 Holding AS fremfor F1 Holding AS' aksjer i Fjord1. Overfor fylkeskommunen ble det fremsatt som en klar betingelse at Torghatten bare skulle erverve aksjer i F1 Holding AS. F1 Holding AS' funksjon er å eie aksjene i Fjord1. Utover aksjene i F1 Holding AS er den enes te eiendelen en kontantbeholdning i selskapet. Det er verken uvanlig eller kritikkverdig at en interessent kommer med bud hvor premisser og forutsetninger avviker fra det som er foreslått solgt. Som eksempel kan nevnes at en av de øvrige budgiverne la in n bud på 100% av aksjene i Fjord1. Det var også tatt forbehold for å kunne fravike fra den opprinnelige tenkte transaksjonsstrukturen i de prosessbrev som ble sendt ut til interessentene. Salget av aksjene er en privatrettslig disposisjon hvor fylkeskomm unen er selger. Regler om likebehandling av budgivere, illojale disposisjoner og forkjøpsrettigheter for øvrige aksjonær ivaretas av privatretten, herunder avtaleretten og aksjeloven. Det er ikke brudd på god forvaltningsskikk å selge aksjene i F1 Holding. Sogn og Fjordane fylkeskommune har heller ikke misbrukt sin myndighet som forvaltningsorgan ved dette salget. Et slikt salg er i det hele ikke utøvelse av offentlig myndighet.

34 Side 22 av 27 Havil afjords utspill etter budfristens utløp: I kravet om lovlighetskontroll (bl. a. pkt. 18) er det stilt spørsmål ved hvorfor Havilafjords tilbud/løsningsforslag inngitt etter budfristen, ikke ble orientert om til fylkestinget. Overfor i pkt er det red egjort for kontakten med Havilafjords rådgiver. Som det fremgår der, ble det aldri gitt noe bud, men det ble skissert ulike løsninger som man ønsket å drøfte videre. Løsnings - forslagene ivaretok ikke en helhetlig løsning, og ble heller ikke vurdert til å v ære fordelaktige nok for SFJ. Dessuten var fristen for å inngi bud oversittet. Konkurransetilsynets behandling: I kravet om lovlighetskontroll pkt. 12, 18 og 24 er konkurranserettslige spørsmål belyst. Det fremgår blant annet at risikofaktorer knyttet t il K onkurransetilsynets godkjenning ikke var nevnt. Dette er en del av underlaget for fylkestingets beslutning og følgelig et krav om forsvarlig saksforberedelse og krav til kvalitet. I vedlegg til saken for fylkestinget fulgte en konkurranserettslig ris ikovurder ing på 13 sider. Spørsmålet om K onkurransetilsynets godkjenning er omhandlet over én side i notatet fra rådgiverne datert 12. november 2015 under overskriften "mulige transaksjonsrisikoer". Presentasjonen som ble holdt for fylkestinget hadde to sider om konkurranserettslige aspekter ved salget og det var anledning til å stille spørsmål om dette. Det ble også gitt en muntlig redegjørelse under presentasjonen om de konkurranserettslige sidene a v salget og det var anledning til å stille spørsmål om dette i spørsmålsrunden. Vi kan ikke se at det medfører riktighet at konkurranserettslig risiko ikke var belyst. Betingelsene i avtalen med Torghatten: I kravet om lovlighetskontroll pkt. 12, fjerd e avsnitt romertall X, fremgår det at det i ettertid (etter fylkestinget 23. november) har vært kjent at det i avtalen med Torghatten ligger en mulighet for at Torghatten kan trekke seg fra budet. De relevante betingelsene ble orientert om i gjennomgangen på fylkestinget den 23. november 2015 og fremgikk på side 27 i presentasjonen. Samlet sett kan vi heller ikke se at det er holdepunkter for å konkludere med at saksforberedelsen og dokumentene fremlagt for fylkestinget ikke har gitt fylkestinget det korr ekte, fulle og hele bildet hva gjelder risikofaktorene ved å beslutte salget av aksjene i F1 Holding AS Hvorvidt budet fra Torghatten var det beste budet I kravet om lovlighetskontroll er det videre stilt spørsmål ved om budet fylkestinget vedtok å gå fo r, i tråd med fylkesrådmannens innstilling, var det beste budet. Bakgrunnen for bekymringen synes å være uttalelser i media, samt vurderinger foretatt av medaksjonærens megler. Fylkeskommunen har engasjert rådgivere med spesialkompetanse innenfor verdset telse, kontrakter og risiko. Fylkeskommunens rådgivere har i to møter i fylkesutvalget redegjort for de ulike budene og, for det tilfelle fylkeskommunen besluttet å selge, anbefalt Torghattens bud som det beste budet. Fylkesrådmannen har også innstilt på T orghattens bud som det beste, om fylkeskommunen skulle beslutte å selge. Rådgiverne deltok også på fylkestingets møte den 23. november 2015 og gjennomgikk de ulike budene. De ulike budene er presentert i omfattende disposisjoner, og det er også delt ut en kortere disposisjon med redegjørelser. I tillegg til disposisjonene som er vist frem og de som er delt ut, er de ulike budene redegjort for i rådgiverens notat av 12. november Både i presentasjonene, i rådgivernes notat av 12. november 2015 og i fylkesrådmannens innstilling, er samtlige alternativer for eierskap redegjort for, ikke bare salgsalternativet. Det er stilt spørsmål v ed om rådgiverne kan ha bakenforliggende motiver for å anbefale Torghattens bud. Som grunnlag for spørsmålet er vist ti l en relasjon mellom Wiersholm og et datterselskap av Torghatten. For spørsmålet om Wiersholms habilitet og vurderinger opp mot god advokatskikk, vises det til advokatfirmaet BA - H Rs notat av 9. desember 2015 (vedlegg 2). For DH T sitt vedkommende hadde de i 2013 et avgrenset oppdrag for Trønderbilene (selskap hvor Torghatten er aksjonær). Utover dette har DH T ikke hatt oppdrag for Torghatten.

35 Side 23 av Offentliggjøring av saksdokumenter I kravet om lovlighetskontroll pkt. 25, fjerde og femte avsnitt, er det bedt vur dert om i) deler av informasjonen i saken kunne vært offentlig og om ii) fylkesutvalgets og fylkestingets tilgang til dokumenter. Begrunnelsen for hvorfor representantene fikk tilgang til deler av sakens dokumenter først i møte, er redegjort for ovenfor. Dette var nødvendig av hensyn til dokumentenes sensitive karakter og tidligere lekkasjer. At deler av dokumentene først ble delt ut i møtet var søkt avhjulpet ved at de var tilgjengelig å lese for medlemmene av fylkesutvalget i perioden 16. november til 2 3. november. For samtlige representanter var dette søkt avhjulpet ved at rådgivere stilte på fylkestinget for å holde presentasjon og svare på alle spørsmål som var. Når det ikke var flere spørsmål, gikk saken til debatt. Det ble heller ikke ytret ønske om å sitte lengre på fylkes tinget den 23. november for å stille ytterligere spørsmål eller lese dokumentene grundigere Fylkestingets handlingsalternativer Det er stilt spørsmål ved om kun ett handlingsalternativ ble presentert for fylkestinget. Mandatet g itt fylkesrådmannen og rådgiverne var å utrede handlingsalternativene. I notatet av 12. november 2015 som ble fremlagt for fylkesrådmannen presenteres to alternativer for SFJs eierskap i Fjord1. Den ene løsningen var å fortsette sitt eierskap, men at SFJ b urde foreta konkrete grep knyttet til sitt eierskap. Den andre løsningen var et salg av aksjene. Handlingsalternativ 1, fortsatt eierskap, er presentert på sidene 5 til 13. Handlingsalternativ 2, fortsatt eierskap med og få inn ny kapital, ble ikke anbefa lt av rådgiverne på grunn av endrede økonomiske forutsetninger i Fjord1. Handlingsalternativ 3, helt eller delvis salg, er redegjort for på sidene 14 til 23. Rådgiverne gir ingen føringer på hvorvidt alternativ 1 eller 3 bør velges, men uttaler på side 23 at dersom SFJ beslutter å selge aksjene, anbefales Torghattens bud. De øvrige budene er like fullt redegjort for i detalj og sammenholdt med hverandre. I presentasjonen som ble holdt for fylkestinget omhandlet sidene 10 til 19 alternativ 1 ; fortsatt eierskap. Sidene 23 t il 33 redegjør for alternativ 3; salg. Nederst på side 33 fremgår at om man ikke beslutter å selge nå, anbefales det å vente med å igangsette en salgsprosess i 3-5 år på grunn av tilliten i markedet. Det ble også sagt at det ved en eventuell ny prosess bør tas en politisk beslutning om et eventuelt salg i forkant av prosessen. Ut fra powerpoint - presentasjonen kan vi ikke se at dette var noe press om man måtte selge til Torghatten nå, jf. kravet om lovlighetskontroll pkt. 12 an net avsnitt og fjerde avsnitt romertall iii. I oppsummeringen på side 33 under alternativ 3, fremgår det at salget til Torghatten er anbefalingen i forhold til alternativ 3. Rådgiverne kommer heller ikke i presentasjonen med en anbefaling av om fylkestin get skal velge alternativ 1 eller 3. Slik vi ser det er det i informasjonen til fylkestinget gitt et korrekt, fullt og helt bilde av fylkeskommunens reelle handlingsalternativ Oppsummering Oppsummert kan vi ikke se at det er noe ved prosessen som ledet frem mot fylkestingets møte den 23. november 2015 som bærer preg av uforsvarlig saksbehandling. Potensielle risikoer ved et salg er adressert av fylkesutvalget, fylkesrådmannen og rådgiverne. Det er gjennomført en ryddig prosess hvor de ulike budgiverne er behandlet likt. I nnspill fra kritikere til salget var fylkestingets representanter kjent med under behandlingen av saken. 3.4 Innsigelsene knyttet til fylkestingets behandling av saken Innledning Ovenfor er det redegjort nærmere for ulike sider knyttet til saksbehandlingen som ledet frem til fylkestingets behandling av saken i november Ut fra gjennomgangen ovenfor kan vi ikke se at det heftet feil eller var kvalitetsmangler ved selve beslutningsgrunnlaget som skulle tilsi at kravet til forsvarlig saks behandling ble brutt forut for fylkestingets behandling. Det neste spørsmålet er derfor om kravene til forsvarlig saksbehandling ble brutt ved fylkestingets behandling av saken. Dette er ikke et spørsmål ved om beslutningsgrunnlaget var godt nok, men om representantene som fattet beslutningen fikk tilstrekkelig tid og informasjon for å foreta en forsvarlig vurdering av saken.

36 Side 24 av 27 På sakslisten sto spørsmålet om eierposisjonen i Fjord 1. På fylkes tinget ble de ulike handlings - alternativene for eierskapet bel yst. Fylkesrådmannens tilrådning var at det beste for fylkes - kommunen var å selge 50% av aksjene i F1 Holding AS til Torghatten Dokumentasjonen som forelå for fylkestingets beslutning Den forberedende saksbehandlingen resulterte i ett sett med dokumenter som ble vedlagt et ti sider saksfremlegg fra fylkesrådmannen. Som vedlegg til saken var det blant annet kritiske innspill fra Fjord1, Flora kommune og Havilafjord ved deres advokatfor bindelse. Sistnevnte hadde oversendt en vurdering av forkjøpsretten. Det forelå også en uavhengig vurdering av forkjøpsretten, etter bestilling fra fylkesutvalget. I tillegg var det uprenta vedlegg som ble delt ut i møtet. De uprenta vedleggene omfattet r ettslige vurderinger av konkurranserettsspørsmål, forkjøpsretten. Det var også et notat på 23 sider hvor prosessen var beskrevet (3 sider), handlingsalternativ 1, fortsatt eierskap (7,5 sider). Hva gjaldt handlingsalternativ 3, helt eller delvis salg av ak sjene, var generelle spørsmål rundt innhenting av bud beskrevet over tre sider. Samtlige bud var også utførlig beskrevet i notatets side 16 til 21. Det er også et eget pkt. i notatet med overskriften "mulige transaksjonsrisikoer". Det foretas avslutningsvi s en komparativ analyse av de ulike budene med rådgivernes anbefaling. I tillegg forelå ferdigforhandlede utkast til aksjekjøpsavtale og aksjonæravtale. I tillegg til disse dokumentene ble det holdt en presentasjon i fylkestinget med en etterfølgende s pørsmålsrunde Representantenes tilgang til saksdokumenter forut for møtet i fylkestinget I kravet om lovlighetskontroll pkt. 7 er det innvendt at manglende tilgang til saksdokumentene forut for møtet er brudd på koml. 32 andre ledd. Spørsmålet er en d el av en helhetlig forsvarlighetsprøving. Rettsregelen kravet om lovlighetskontroll referer til, vil derfor kun kort bli kommentert her. Kommuneloven 32 andre ledd lyder: 2. Lederen av folkevalgt organ setter opp sakliste for det enkelte møte. Innkal ling til møtet skal sendes organets medlemmer med høvelig varsel, og skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles. I Kommunelovutkastet viii er spørsmålet om utdelingen av saksdokumenter kommentert slik: Som hovedregel vil det være naturlig å kreve at også kopi av i alle fall de sentrale saksdokumenter følger innkallingen eller sendes ut før møtet. Det er imidlertid ikke foreslått noen bestemmelse i loven om dette. Et slikt krav kan bli for strengt i en del situasjoner, og det vil kunne skape uklarhet hvor medlemmer protesterer fordi de ikke har fått alle dokumenter på forhånd. Det er opp til vedkommende organ selv å bestemme med alminnelig flertall om det vil sette opp en ny sak på dagsordenen i møtet (se utkastets 30, nr. 1, 2. pkt.), og or ganet avgjør også selv med alminnelig flertall hvorvidt den synes at saksforberedelsen - herunder utsendelse av dokumenter - har vært tilstrekkelig god til at man finner å kunne fatte realitetsvedtak. Mindretallet vil bare kunne protestere i situasjoner hv or manglende utsendelse, også sett i sammenheng med en etterfølgende behandling i det folkevalgte organ, medfører at kravene til forsvarlig saksforberedelse ikke kan anses oppfylt. I proposisjonen er bestemmelsen kommentert flere steder. På side. 128 frem går det: Det er ikke noe lovfestet krav at møtedokumentene skal sendes de enkelte medlemmer av folkevalgte organer, men det er vanlig praksis. Det er også vanlig at administrasjonen utarbeider innstilling i de saker som skal behandles. På side 284 (også sitert i kravet om lovlighetskontroll) fremgår: viii NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner side 375

37 Side 25 av 27 Det er ellers ikke noe lovbestemt krav om at også saksdokumentene skal sendes ut. Dersom det foreligger saksdokumenter, må de imidlertid være tilgjengelige for medlemmene før møtet. Bernt/Overå op.cit side 296 gjentar sitatet fra Kommunelovutkastet sitert ovenfor. Som hovedregel vil det være naturlig at også kopi av i alle fall de sentrale sakdokumentene følger innkallingen eller sendes ut før møtet. ( ) Det er imidlertid ikke noe krav i loven om at medlemmene blir tilsendt saksdokumentene. Et slikt krav vil kunne bli for strengt i en del sammenhenger, og ville kunne skape uklarhet om innkallingens lovlighet i situasjoner hvor medlemmer protesterer fordi de ikke har fått alle dokumenter på forhånd. O rganet avgjør selv med alminnelig flertall hvorvidt det synes at saksforberedelse herunder utsendelse av dokumenter har vært tilstrekkelig god til at man finner å kunne fatte realitetsvedtak, se 34 nr. 1 første setning om utsettelse av sak som står o ppført på sakslisten. Basert på lovteksten og kildene som er gjennomgått ovenfor, kan ikke vi se at det er noe krav i loven om at saksdokumenter skal være tilgjengelig for medlemmene før møtet. Dette vil derfor inngå i en overordnet vurdering av om kravet til forsvarlig saksbehandling er oppfylt eller ikke Forsvarligheten av fylkestingets behandling 23. november 2015 I kravet om lovlighetskontroll er det i pkt. 12 redegjort for gjennomføringen av fylkes tinget 23. november For fylkestinget holdt rådgiverne en lengre presentasjon hvor det ble redegjort for prosess, handlingsalternativer og de ulike budene. I tillegg forelå de offentlige saksdokumentene samt de uprenta vedleggene. Redegjørelsen for hvordan fylkes tinget foregikk og hvilke aspekter som ble belyst redegjøres ikke nærmere for her. De fleste av representantene som skal vurdere vedtakets lovlighet, var også til stede i fylkestinget den 23. november 2015 og vil derfor ha den beste kompetansen for selv å vurdere hvordan møtet foregikk. H vorvidt det som ble presentert, og måten det ble presentert på, ga et tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til spørsmålet på en forsvarlig måte, er det representantene på fylkestinget som er nærmest til å vurdere. Verken eksterne rådgivere eller andre kan vurdere hvorvidt det som ble forelagt for politikerne, sammenholdt med kjennskap til saken fra før, var et tilstrekkelig grunnlag for å fatte en forsvarlig beslutning. Flertallet av representantene har imidlertid allerede tatt stilling til om det var satt av tilstrekkelig tid, og om beslutningsgrunnlaget var godt nok, til å fatte en forsvarlig beslutning, gjennom å fatte et realitetsvedtak i sak en. Dette forutsetter at flertallet (på 18 medlemmer) mente at man hadde godt nok grunnlag for det. Motsetningsvis ville representantene ha utsatt behandlingen. Det ble i fylkestinget fremsatt forslag om at behandlingen av saken skulle utsettes til neste ordinære fylkesting. Forslaget fikk 13 stemmer og ble dermed forkastet. Et krav om utsettelse er kommunelovens ordning der representantene mener det er uforsvarlig å fatte realitetsvedtak i saken, jf. kommuneloven 34 første ledd første setning: Folk evalgt organ kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten Om bestemmelsen skriver Bernt/Overå op.cit. på side 300: Denne bestemmelsen er egentlig overflødig. Når et organ kan forkaste et forslag t il vedtak, må det også kunne gjøre det mindre; å vedta å utsette behandlingen av det. Realiteten i vedtaket er at man avstår fra å fatte realitetsvedtak i det pågående møte. Normalt ligger det i dette at man også ber om å få saken tilbake på nytt i et sene re møte, med det kan også ligge et signal om at man ikke ønsker å gå inn i det aktuelle saksforholdet på nåværende tidspunkt. Saken er så å si "utsatt inntil videre". Bestemmelsen har imidlertid den viktige funksjonen at den understreker at når saken først er oppført på sakslisten, kan ikke organets leder eller administrasjonen "trekke saken" under henvisning til at etter det som er fremkommet i møtet, eller forslag som er fremsatt

38 Side 26 av 27 der, trenges det en ytterligere utredning av saken. Spørsmålet om en sak som er satt opp på dagsordenen, er tilstrekkelig utredet til å kunne avgjøres i det aktuelle møte, avgjør organet selv. (Jf. Ot.prp. nr. 42 ( ) s Se også sit at inntatt ovenfor fra Bernt/Overå op.cit side 296 vedørende kommuneloven 32: Som hovedregel vil det være naturlig at også kopi av i alle fall de sentrale saksdokumentene følger innkallingen eller sendes ut før møtet. ( ) Det er imidlertid ikke noe kra v i loven om at medlemmene blir tilsendt saksdokumentene. Et slikt krav vil kunne bli for strengt i en del sammenhenger, og ville kunne skape uklarhet om innkallingens lovlighet i situasjoner hvor medlemmer protesterer fordi de ikke har fått alle dokumente r på forhånd. Organet avgjør selv med alminnelig flertall hvorvidt det synes at saksforberedelse herunder utsendelse av dokumenter har vært tilstrekkelig god til å man finner å kunne fatte realitetsvedtak, se 34 nr. 1 første setning om utsettelse av sak som står oppført på sakslisten. Kombinasjonen av at flertallet ikke fant grunnlag for å utsette saken, sammenholdt med at det ble gjennomført tiltak for å sikre et godt beslutningsgrunnlag i form av en lengre presentasjon av fylkeskommunens rådgivere og uttømmende spørsmålsrunde, tilsier etter vår vurdering at saksbehandlingen var forsvarlig, også ved gjennomføringen av møtet i fylkestinget. Det ble begjært utsettelse av saksbehandlingen, men dette ble nedstemt. Det ble imidlertid ikke bedt om lengre t id i selve møtet for å få lese dokumenter enda grundigere. Fylkestinget var orientert om at dette var fremgangsmåten av hensyn til enkelte av saksdokumentenes sensitive karakter Oppsummering Basert på gjennomgangen ovenfor kan vi ikke se at det var kva litative mangler med det beslutningsgrunnlaget som ble forelagt fylkestinget. De avbøtende tiltakene som ble iverksatt for å avhjelpe at enkelte av saksdokumentene ikke var tilgjengelig før møtet, synes å ha vært tilstrekkelig all den tid fylkestinget st emte mot utsettelse og realitetsbehandlet saken og det heller ikke ble anmodet om mer tid til spørsmål eller lesing ved gjennomføringen av tinget. Etter dette kan vi ikke se at det finnes holdepunkter saksbehandling ikke er overholdt. som tilsier at kravene til forsvarlig 3.5 Utsatt iverksettelse av vedtaket kommuneloven 59 tredje ledd I kravet om lovlighetskontroll pkt. 27 er det bedt om at det gis oppsettende virkning, jf. koml. 59 tredje ledd. Bestemmelsen er referert ovenfor, men gjentas for enkelt hets skyld: 3. Krav om lovlighetskontroll medfører ikke at iverksettelsen av den påklagede avgjørelsen utsettes med mindre det organ som har truffet avgjørelsen, kommunalt eller fylkeskommunalt organ overordnet dette eller departementet fatter slikt vedt ak. Oppsettende virkning innebærer, som det fremgår av bestemmelsen, at iverksettelsen av vedtaket utsettes til vedtakets lovlighet er prøvd av departementet. Utgangspunktet etter loven er at fremsettelse av krav om lovlighetskontroll ikke har oppsettende virk ning, men både fylkestinget og departementet kan beslutte dette. Om spørsmålet fremgår det i N OUen ix : Dette er en tillempet versjon av regelen i Forvaltningsloven 42, 1. pktm, om utsatt iverksetting av vedtak ved klage. Denne ville ellers ikke komme dir ekte til anvendelse ved krav om lovlighetskontroll som ikke er klage i Forvaltningslovens forstand. Når den som fremsetter krav om lovlighetskontroll i medhold av denne paragraf ikke er part i saken, vil det etter alt å dømme bare svært sjelden være spørsm ål om å gi et slikt krav oppsettende virkning hvis ikke kommunen eller fylkeskommunens selv finner grunn til dette. Hvis det ikke fremsettes begjæring om oppsettende virkning, vil spørsmålet normalt ikke bli overveiet. Om forståelsen av regelen, herunder vurderingstema skriver Bernt/Overå op.cit på side :

39 Side 27 av 27 Poenget er altså at det klare utgangspunkt og den dominerende hovedregel skal være at gjennomføringen av et vedtak ikke behøver å utsettes fordi det er inngitt lovlighetsklage. Dette er ikke tenkt som et ekstra trinn i saksbehandlingen, men som en etterfølgende kontroll med at kommunen eller fylkeskommunen bygger på riktig forståelse av lover og uskrevne rettsregler. Så lenge det ikke er spørsmål om å beskytte private interesser som står i fare for å lide alvorlig skade, bør det bare i helt spesielle situasjoner være spørsm ål om å gi en lovlighetsklage oppsettende virkning hvis ikke kommunen eller fylkeskommune selv finner grunn til dette. I departementets veileder fremgår det på side 20: Spørsmålet om utsatt iverksettelse vil mest sannsynlig først bli aktuelt der Fylkes mannen har rimelig gode indikasjoner på at avgjørelsen er ulovlig. Utsatt iverksettelse må vurderes i forhold til avgjørelsens innhold, der vurderingstemaet blir om det har uheldige virkninger at avgjørelsen blir stående tross ulovlighet. Slik utsatt iverk settelse vil i noen tilfeller være av stor betydning, for eksempel der avgjørelsen går ut på at en bygning skal rives eller et større anleggsarbeid skal igangsettes. Ut fra kildene kan det utledes at det bare i helt spesielle situasjoner, og/eller der ved kommende som prøver lovligheten har rimelige gode indikasjoner på at avgjørelsen er ulovlig, vil gis oppsettende virkning. Dette fordi lovlighetskontroll er noe annet enn alminnelig administrativ klage. Det er en etterfølgende kontroll med vedtakets lovlig het, ikke et nytt trinn i saksbehandlingen. Som det fremgår ovenfor innebærer utsatt iverksettelse at man, i påvente av lovlighetskontrollen, utsetter gjennomføringen av det vedtaket som er fattet. Vedtaket som ble fattet av fylkestinget 23. november gikk ut på å inngå aksjekjøpsavtalen og aksjonæravtalen med Torghatten. Videre ble det vedtatt å benytte kjøpesummen til å nedbetale fylkeskommunens gjeld (vedtakets pkt. 3). Aksjekjøpsavtalen og aksjonæravtalen med Torghatten ble signert den 28. november 2015, basert på kompetansen og beslutningen fattet av fylkestinget. En utsatt iverksettelse på dette punktet ville være å suspendere kompetansen til å signere avtalene. Spør smålet om utsatt iverksettelse er av mindre betydning siden det i aksjekjøpsavtalen som er inngått med Torghatten er tatt forbehold om utfallet av lovlighetskontrollen etter at dette ble varslet på fylkestinget den 23. november. Det er også alminn elig forb ehold for utfallet av K onkurransetilsynets vurdering. Aksjekjøpsavtalen oppstiller imidlertid ingen rett for SFJ til å trekke seg fra avtalen ut fra en tanke om at dette ville vært hensiktsmessig, men kun dersom det er lovlighetsfeil ved fylkestingets besl utning av 23. november. Det er utelukkende dette som er tema for fylkestingets behandling i lovlighetskontrollsaken. Vi kan ikke se at det er grunnlag for utsatt iverksettelse. 5. Fylkesrådmannen - k onklusjon Etter fylkesrådmannen si vurdering er de t ikkje noko ved prosessen som leia opp til fylkestinget si handsaming 23. november 2015, eller ved sjølve handsaming a i fylkestinget, som tilseier at kravet til forsvarleg sakshandsaming har vore brote. Det har vidare ikkje vore manglar ved habiliteten ti l fylkeskommunen sine rådgjevarar i saka. Fylkestinget si avgjerd i sak 46/15 har såleis «blitt til på lovlig måte», jf. kommunelova 59, nr. 4, bokstav c9. Det er på det reine at avgjerda er innhaldsmessig lovleg og er gjort av rett organ, jf. 59, nr. 4, bokstav a) og b). Fylkesrådmannen tilrår etter dette at fylkestinget finn vedtaket i sak 46/15 gyldig. Dersom fylkestinget sluttar seg til dette, skal kravet om lovlegkontroll sendast Kommunal - og moderniseringsdepartementet for avgjerd.... Sett inn saksutredningen over denne linja

40 Fra: Svein Hågård Til: Postmottak Sentraladm Kopi: Sendt: :56:21 Emne: VS: Krav om lovlegheitskontroll Vedlegg: Krav om lovlegheitskontroll Fjord1-saka.pdf; Signaturark.pdf; Vedlegg 1 E-post fra Jenny Følling - invitasjon til fylkesutvalgsmøte.pdf; vedlegg 2 Saksframlegg.pdf; Vedlegg 3 Spørsmål om forkjøpsrett - BAHR.pdf; Vedlegg 4 - dr juris Filip Truyen Wikborg Rein.PDF; Vedlegg 5, Firda avis den (side 1-3).pdf; Vedlegg 6 Sammenligning bud_fjord1_nov 2015.pdf; Vedlegg 7 Brev SFK pdf; Vedlegg 8 Finansprofessor om Fjord1_ - Det lukter ikke bra - Bergens Tidende.pdf Til journalføring i sak 15/8067. Fra: Åshild Johanne Høivik Kjelsnes Sendt: 4. desember :46 Til: Jenny Ellaug Følling; Tore Eriksen; Svein Hågård Emne: Krav om lovlegheitskontroll Hei Sender som varsla krav om lovlegheitskontroll i fylkestinget sitt vedtak av i Fjord1 saka. Kravet ligg vedlagt i eposten som PDF fil. Signaturark med underskrift frå gruppeleiarane i Arbeidarpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ligg i eiga PDF fil. Det same gjer 8 vedlegg som dokumentasjon til kravet om lovlegheitskontroll. Eg gjer merksam på at vedlegg 8 refererer til punkt 23 i dokumentet med krav om lovlegheitskontroll. Dette er ikkje angitt som vedlegg i sjølve brevet. Med helsing Åshild Johanne Høivik Kjelsnes Gruppeleiar, Ap ashild.kjelsnes@sfj.no sentralbord: mob:

41 1 /10 Leikanger, den 4. desember 2015 Fylkestinget i Sogn og Fjordane, v/fylkesordførar Jenny Følling, 6863 Leikanger. FYLKESTINGET SITT VEDTAK AV I FJORD 1 SAKA. KRAV OM LOVLEGHEITSKONTR OLL ETTER KOMMUNELOVA 59 NR. 4, BOKSTAV C. 1. På vegne av partia AP, MDG, SV og V vert det krevd lovlegheitskontroll (sjå eige ark med personlege underskrifter) av fylkestingsvedtak den i fylkestingssak 46/15 Eigarposisjon i Fjord1 AS. Fylkestingets vedtak lyd som følger: " Sogn og Fjordane fylkeskommune sel aksjane i F1 Holding AS til Torghatten ASA. Sal et inneber eitt trinnvis sal av aksjane ved at fylkeskommunen først sel 50% av aksjane, medan Torghatten får ein rett (opsjon) til å kjøpe resterande 50 % tidlegast 1. januar Om Torghatten ASA ikkje nyttar denne opsjonen, har fylkeskommunen høve til å selje resterande 50 % til Torghatten ASA etter 1. januar 2019." 2. Representantane krev lovlegheitskontrol l etter kommunelova 59 nr. 4, bokstav C jfr. 59 nr. 1. Ein viser også til følgjande rundskriv - om - lovlighetskontroll - etter - kom/id742405/ og då spesielt punkt og punkt Frå k ommentarutgåv a for Ko mmunelova for 2014 (Overå/Bernt ) står det slik som note nr. 17 til lovbestemmelsen på side 508: " Kravet om at avgjørelsen skal ha blitt til på lovleg måte, refererer seg for det første til krav til den ytre saksbehandlingen; i forvaltningsloven, i særlovgivningen og basert på ulovfestede prinsipper. Det omfatter imidlertid også krav til de faktiske og vurderingsmessige premisser som avgjørelsen bygger på: den skal bygge på et korrekt og fullstendig faktum, den skal ha et lovleg formål, og det skal ikkje være tatt utenforliggende hen syn (kommunelovutkastet s. 410)"

42 2 /10 Overordna blir det stilt spørsmål om følga nde: i. Korvidt informasjonen gjeve til fylkestinget den gjev det korrekte, fulle og he i le bilde av saka og fylkestinget sitt reelle handlingsalternativ ii. Kor vidt fylkeskommunen har fått det korrekte, fulle og he ile bilde kva angår risikofaktora ne ved det vedtak som ble i truffe. iii. Korvidt rådgjeva r a ne i saken er habile jfr. k ommunelova 40 nr. 3 jfr. f orvaltningslova 10 fy rste punkt um, samt forvaltningslova 6 fy rste ledd og andre ledd 3. Fylkesutvalet starta våren 2014 ein brei eigarprosess gjeldande eigarskapen til Fjord1. Denne prosessen har heile t ida vore unnateke offentlegheit. D et er kun fylkesutvalet sine medlemmer som har fått informasjon i denne tida. Ein del informasjon er g jeve i skriftleg form, men mykje er kun gjeve munn leg frå dei innleigde konsul entane ( advokatfirma Wiersholm og DHT Corporate Services ) si side i møte r i fylkesut valet. Fylkestinget har kun fått orientering om Fjord1 AS si drift og framtidsutsikter ved rutinemessig årsrapportering i samband med junitinget i 2014 og Fylkesutvalet har etter oppmoding frå somme medlemar fått høve til å møte repr esentantar for leiinga i Fjord1 AS og styreleiar ved nokre få høve. Selskapet har stilt sine presentasjonar til rådvelde for fylkesutvalet. Informasjonen og presentasjona ne motta tt i møte med representantar frå leiinga i Fjord 1 AS og styrele iar har likevel i svært av grensa grad knytt seg til eiga rprosessen mot Torghatten ASA då leiinga i Fjord1 AS og styrele iar ikkje er blitt gjeve høve til å g je sitt syn på saka, men snara re av fylkesordføra ren mottatt instruks om ikk j e å uttale seg om dette, jfr. vedlagt e e - post frå fylkesordføraren til administrera nde direktør og styreleier i Fjord1 AS av i høve møte i fylkesutvalget den F ylkesordføra ren gjev her i realitete n styreleia r og admin istrerande direktør munnk org kva gjeld den pågåa nde eigarpros essen: "6 av 9 av representantar i fylkesutvalet er nye og har såleis ikkje vore til stades ved selskapet sine tidligare orienteringar i fylkesutvalet. Med utgangspunkt i Fjord1 sin presentasjon for fylkesutvalet 28. september 2015 som alt er sendt fyl kestinget/fylkesutvalet - ønsker vi såleis ein mest mogleg oppdatert presentasjon, særlig i forhold til Fjord1 si stilling, herunder resultatet så langt i 2015, samt framtidsplanar/ - utsikter. Eg reknar med at de i orienteringa held dykk til det selskapsspe sifikke og ikkje går inn på den fylkeskommunale eigarsaka." [vår understreking] 4. Fylkesrådmannen si tilråding om sal vart fy rst lagt fram den i eit 10 siders offentleg dokument (med 3 uprenta vedlegg unnateke off entlighe i ta. Desse skulle leggast ut i møtet). P lan en var at s aka skulle handsamast i fylkesutvalget den og deretter i fylkestinget Saka vart i fylkesutvalet den utsett fordi medlemar i fylkesutvalet meinte dei ikkje hadde fått godt nok høve til å setje seg inn i saka. Fykesutvale t kra vde også ei uhilda vurdering av forkjøpsretten til Havilafjord AS. Eiga rsaka vart ikkje realitetshan d sama i møtet. 5. Den fekk leiinga i Fjord1 AS møte fylkesutvalet etter påtrykk frå fleirtalet i utvalet. Vi e r i ettertid blitt kjende med at Fjord1 AS hadde motteke brev frå fylkesordføraren med klåre instruksar om avgrensingar i kva Fjord1 AS skulle ha høve til å opplyse om i møtet jfr. e - post frå fylkesordføraren vist til under punkt 3 ova nfor. V i stiller oss undrande til lovle ghe ita av denne instruksen, sett opp mot styret sitt ansvar og rett etter aksjelova ved sal av selskape t. Vi stiller også spørsmål ved

43 3 /10 fylkesordføra ren, som eiga rrepresenta n t, si tt høve til å instruere leiinga i Fjord1 AS ut a nfor eventuelt i selskapets generalforsamling. Vi ber også vurdert om fylkesordføraren i ei slik sak, eller generelt, har høve til å avgrense kva fylkesutvalet og dernest fylkestinget skal ha rett til å få informasjon om så lenge det er fylkesutvalet, og seinare fylkestinget, som eigentleg er ansvarleg for vedtak som vert fatta. 6. Den fekk fylkesutvalet også lysark orientering frå Wiersholm/DHT. Denne orienteringa fekk ikkje fylkesutvalet skriftleg tilgang til. Fylkesutvalet fekk tilsendt e lektronisk ei så kalla «light - utgåve» de r vesentlege moment var utel att av sensitive grunnar, etter krav frå kjøparen (Torghatten ASA ). Dei 3 uprenta vedlegga vart utdelt til gjennomsyn i møtet og deretter trekt inn att. Dokumenta var til saman på over 80 sider, med mykje juridisk og forretningsmesseg fagterminologi. 7. Somme representant ar frå fylkesutvalet prøvde munn leg, både i ope og lukka møtesekvens, å få gjennomslag for at alle dokumenta måtte vere tilgjengelege for fylkestinget sine medlemar på føre hand, før endeleg handsaming av saka. Det var vida re munn leg stilt spørsmål fleire gonger om dette kunne vere forsvarleg sakshandsaming. Fylkesutvalet valde deretter å utsette saka til kl den Verken f ylkesutval et eller fylkestinget fe kk t ilgang til de i etterspurte dokument a før i de i respektive møta den Det følger av Ot.prp nr. 42 ( ) side 284, til kommunelov a 32 an dre ledd at: "Det er ellers ikke noe lovbestemt krav om at også saksdokumentene skal sendes ut. Dersom det foreligger saksdokumenter, må de imidlertid være tilgjengelige for medlemmene før møtet." [vår understrekning] Det er v år bestemte oppfatning at mangla nde tilgang til sak s dokumenta i saka medfører at krava til forsvarlig saksf ørebuing ikkje kan sjåast på som oppfylt. Fylkesutval et og fylkestinget s medlem ar har fr amleis ikk j e fått tilgang til saksdokumenta i saka. 8. Vi finn det rett å understreke at i den lange prosessen frå våren 2014 fram til vedtaksdagen , var det kun fylkesutvalet sine medlemar som har hatt tilgan g til nærare informasjon om sal s prosessen. 9. Det er også grunn til å nemne at det etter fylkestingsvalet i haust, berre er 3 av 9 fylkesutvalsmedlemar som har vore med heile tida prosessen har pågått. Av fylkestinget sine 31 m edlemar er dessutan 13 representantar nye, men ingen av dei 31 (minus fylkesutvalet, dvs. 22) har altså fått tilgang til dokument i prosessen (utanom fylkesrådmannen si tilråding på 10 sider) før avgjerdsdagen. Fylkesrådmannen si tilrådning følger vedlagt. 10. Saka ble i hands ama på nytt av f ylkesutval et den i forkant av hands a minga i f ylkestinget. Fylkesutval et si innstilling til f ylkestinget var som følger : " 1. Det blir ikkje gjeve tilslutning til fylkesrådmannen si tilråding. 2. Den noverande salsprosessen blir avslutta. Det blir starta ein ny og samordna prosess for nedsal av fylkeskommunen sine aksjar i Fjord1 AS med sikte på endeleg stilling til sal innan utgangen av I denne prosessen skal det haldast dialogmøte mellom eigarane, og mel lom fylkeskommunen og selskapet, og vere samordna med med FU, eigarane og styret og administrativ leiing i Fjord1 AS.

44 4 /10 3. Det skal som del av ein ny salsprosess hentast inn ei uavhengig verdivurdering av selskapet. 4. Rammevilkåra som offentlegheitslova o g forvaltingslova set, skal klargjerast ved starten av prosessen, med mål om ein open prosess og et best mogleg avgjerdsgrunnlag for Fylkestinget sine medlemmer." Bakgrunnen for at f ylkesutvalget fatta vedtak om ikk je å gje tilslutning til fylkesrådmannen si in n stilling var at saka ikk je var tilstrekkeleg eller forsvarleg opplyst. Innsigelsa ne til sak a s i op p lys ning kan kort oppsummerast som følger: i. Rådmannen s i i n nstilling i saka synes e i nsidig og utelukka nde fokusert på å belyse de i positive sidene ved et sal til Torghatten. ii. Fylkesutvalget har ikkje hatt høve til å sette seg inn i anna enn rådmannen s i innstilling i saka iii. Av mandatet frå fylkesutvalget av , jfr. punkt 11 neda nfor, vart det utelukkande punkt 3 og herunder fordela ne ved e i t s al til Torghatt e n ASA som ble i belyst iv. Ingen tilbo d, anna enn tilbudet fra Torghatten ASA var belyst v. Fordeler og ulempe r ved transaksjonen var ikkje gjort greie for vi. Fylkesk ommunen s ine risikofaktorar ved transaksjonen var ikkje belyst vii. Oppgj e rs mekanismen i avtalen med Torghatten ASA var ikkje belyst viii. Grunngjevinga for å søke å blokkere minoritetsaksjonæran sin forkjøpsrett var ikkje gjennomgått ix. Den uhilda v urderinga av forkjøpsretten som ble i av k re vd i møte den vart ikkje gjennomgåt t x. Det er ikkje framlagt informasjon om fylkeskommunens verdiar knytta til aksjane i Widerøe og overdraging av desse til Torghatten ASA 11. Avgjerd i saka om eigarposisjon i Fjord1 AS vart fatta etter ovan fornemnde handsaming i fylkesutvalet tidlegare på dagen. Retta re sagt, av saksdokumenta, inklusive innstillinga til fylkestinget, framgår det gjennomgåande at ein skulle fatte vedtak om eigarposisjonen i Fjord1 AS. Dette er også i samsvar med fylkesutvalget sitt vedtak av 24. s e ptember 2014 som innebærer at ein skulle utg reia følga nde han d lingsalternativ: 1. Framhald av eigarskapen som i dag 2. Framhald av eigarskapen og få inn ein ny medeigar gjennom kapitalinnskot 3. Heilt eller delvis sal av aksjar i Fjord1 I in nstillinga til fylkes tinget fra mgår det avslutningsvis i dokumentet under "Retts lege konsekvensar", samt innledningsvis i forslag et til vedtak, at ein skulle fatte vedtak om eiga rposisjonen i F1 Holding AS. I i nnstillinga forøvrig fra mstillast det te som om vedtaket gjeld eiga rposisjonen i Fjord1 AS. Vi stiller spørsmål ved om dette skifte av salgsobjekt frå aksjene i Fjord1 AS til aksja ne i F1 Holding AS er i tråd med forsvarle g saks handsaming og god forvaltni ngsskikk. Vi stiller også spørsmål ved om denne endringa på slutten av e i n 14 må nader lang salsprosess, der e ina ste føremålet syn ast å ve re forsøk på å unngå Havliafjord AS (Per Sævik) mindretalsaksjonær med 41 % av aksjane i Fjord1 AS -

45 5 /10 sin lovmessige forkjøpsrett (sjå instillinga side 9 under "Forkjøpsrett") kan innebære brot på den ulovfesta myndigheit smisbrukslær a. Fo r øvrig skal det ne m nast at mandatet s ine punkt 1 og punkt 2 for fylkestinget eller fylkesutval et ikkje synast å ha vor e utgreid d. Når det gjeld punkt 3 er ein kun vorte presentert den vedtekne lø y singa om sal til T orghatten. 12. Då fylkestinget vart sett den kl. 13 : 00 vart møtet, etter innleiande konstituering, lukka. De i innleigde konsulentane hadde då ein gjennomgang av 35 lysark der representantane ikkje fekk høve til å stille spørsmål før presentasjonen var f erdig. Presentasjonen, beståande av tettskrevne lysark, varte i fleire timar uta n pause. Representantane måtte difor notere ned aktuelle spørsmål med an presentasjonen gjekk vidare. Presentasjonen var t gjennomgått på ei n slik måte at det opplevdes u m ogleg å absorbere ell er bearbeide informasjonsmengda. Informasjonen var ny for fylkestinget, og ein hadde ikkje høve til å sette seg inn i materialet på førehand. Vi har i ettertid vorte kjend med at presentasjonen inneh eldt f le i re moment som er direkte misvisa nde. Døme på dette er at det med tyngde ble a rgumentert for at den presentert e lø ysninga med sal til Torghatten ASA var det eina ste alternativet til fylkeskommunen. Dersom ein ikkje god kje n de Torghatten ASA s itt bo d, vill e det gå minst 5 år før ein igjen hadde moglegheit til å få solgt aksj a ne i selskapet. Denne feilaktige informasjonen var vektlagt av fleire av fylkestingsmedlemmene under debatten og har følgelig truleg påverka innhaldet i vedtaket. Det er for øvrig også opplyst at light - versjonen av lysarka frå fylkesutvalsmøtet vart sende frå fylkesordføraren til utvalde fylkestingsrepresentantar den , altså dagen før møtet i fylkestinget, medan dei fleste andre ikkje hadde denne informasjonen. Dett e var heller ikkje opplyst til fylkestinget. Ei slik form for selektiv informasjon er ikkje i samsvar med god forvaltningsskikk og kan ha påverka innhaldet i vedtaket. Informasjonen git t for fylkestinget var, tilsvara nde som for fylkesutvalget jfr. punkt 10 ovenfor, tilnærma e i nsidi g positiv kva gjeld sal til Torghatten ASA som ein mellom anna kan e k se m plifiser e med følga nde; i. Ingen andre handlingsalternativ enn sal til T orghatten ASA var belyst ii. Det ble i verken i presentasjonen fra rådgjeva r a ne, el ler av fylkesrådmannen/fylkesordføraren redegjort for andre tilbod enn tilbodet frå Torghatten ASA iii. Det bl ei understreka med tyngde at om ein ikkje solgte til Torghatten ASA no, ville det gå m inst 5 år før det ville bli m ogleg å selge aksja ne grunna omdø me t i aksjemark naden iv. Eventuelle ulemper ved det foreslegne vedtak et vart ikkje belyst v. Det vart ikkje presentert noko risikovurdering av de n fo reslegne lø y s ing a vi. Oppgjerdmekanismen vart ikkje gjennomgått vii. Oppgjerd vart signalisert til N OK 1,2 milliard er. Risiko for at oppgjeret kunne bli langt mindre enn N OK 1,2 milliard er vart ikkje belyst. viii. Risikofaktora r knytta til konkurransetilsynsgodkjenning vart ikkje nem n d. ix. Betekningane vedrøra nde forkjøpsretten til Havilafjord AS vart heller ikkje gjennomgått. Det blir ved lagt (i) bete n kning fra adv. Sam Harris v/advokatfirma BAHR og be te n kning frå dr.juris.filip Truyen ved advokatfirma Wikborg Rein & Co

46 6 /10 (ii) Førstnevnte fulgte som saksdokument t il saka. Sistne mnde har vi vorte kjend med i ettertid. Be gge b etekningane viser at det er e in risiko knytt til forsøket på omgåelsen av forkjøpsretten til Havilafjord AS. Denne risikoen har ikk je vorte belyst for fylkestinget. x. Det har vorte kjent i ettertid at det i avtalen rådgjevar a ne har fr a mforhandla med Torgha tten ASA finn ast e i n mulighe i t for Torghatten ASA å trekkje seg fra bo det. Dette ble i ikkje opplyst for fylkestinget. Vi kjenner per dags dato ikkje innhaldet i denne avtalen. Det blir teke atterhald om at noko av ovennevnte kan fra mgå av de i tettskrevne lysarka som mun nleg blei gjen nomgått i fylkestings møte t, eller den omfatta nde dokumentasjonen utdelt i møte t og deretter trekt innat før møte t va rt avslutta, jfr. avsnittet neda nfor. Dette har imidle r tid ikkje fylkestinget s ine medlemmar vort e gjeve høve til å gjennomgå p å e i n måte som har gjort det m ogleg å bli tilstrekkele g kjend med verken presentasjonen eller do kumentasjonen sitt innhald. D ei ikkje offentlege vedlegga vart etter rådgjevarane sin lysbilde - gjennomgang delte ut til gjennomlesing. Dokumenta m åtte ligge i møtesalen. Samtidig vart det teke pau se for matøkt. I pausen måtte også parti gruppene ha evt. gruppedrøftingar, noko det i praksis ikkje vart tidsmessig høve til. Deretter vart møtet sett igjen, og saka åpna for offentleg debatt og avgjerd. 13. Det vart i debatten vars la krav om lovlegheitskontroll i saka. Likeeins vart det reist utsettingsframlegg av representantar som meinte saka ikkje var godt nok opplyst. Utsettingsframlegget vart avvist med 18 mot 13 stemmer. 14. Dei 13 representanta ne som står bak kravet om lovlegheitskontroll, kjenner oss utrygge på om det er forsvarleg å fatte avgjerd i ei så kompleks sak, med så store verdiar og forretningsmessige omsyn, med så avgrensa høve til å studere detaljar i krevjan de juridiske og forretningsmessige tunge dokument og forretningstransaksjonar. 15. Dokumenta som var til gjennomlesing var so m tidlegare nemnt til saman på over 80 sider. Frå fylkestingsmøtet vart se tt til saka vart realitetshandsama, gjekk det mellom 2 og 3 timar. 16. Det er også verdt å merke seg, jfr. og så punkt 11 ova nfor, at saka har tittel «eigarposisjon i Fjord1 AS», noko saksdokumenta stadfesta r, medan tilrådinga og avgjerda gjeld sal av aksjane i F1 Holding AS. Slik v i i ettertid leser innstillinga frå fy lkes rådmannen er denne endringa kom en til i ein freistnad på å blokkere Havliafjo rd AS sin forkjøpsrett til aksja ne. Bakgrunnen for dette ble i det ikk j e redeg jort for overfor f ylkestinget. Det ble i heller ikk j e redegjort for kvifor ein i prosessen o verfor Torghatten ASA har operert med sal av 51% av aksjane medan det den ble fra mlagt f ramlegg om sal av 50% av aksja ne. Vi har i ettertid forstått at motivet for endringen var å søke og blokkere forkjøpsretten ti l Havilafjord AS. Vi stiller sp ø r smål ved den kreativitet som syn ast utvist for å obstruere minoritetseigaren sin forkjøpsrett då (i) det ikk j e har v ore gjort greie for overfor fylkestinget kvifor ein har søkt å blokkere forkjøpsretten og (ii) det ikk je har vore g jort greie for kva betydn ing e i n bruk av forkjøpsretten ville ha for fylkeskommunen. Uta n at des se punkta er gjort greie for, er d et vanskeleg å vite om ein gjennomgang av desse tilhøva kunne påvirka innhaldet i vedtaket.

47 7 / I saksdokumenta er det etter vår meining lite dokument a sjon på kva andre alternativ fylkeskommunen hadde enn å se lje til Torghatten ASA. D et har m.a., såvidt vi er kjende med, vore avgrensa forsøk på å finne kjøpar som ikkje driv konkurrerande verksemd til Fjord1. Dei undersøkingar som har vore gjort er ette r det vi forstår tidleg i prosessen. Det har i ettertid vor t e avdekka av selskapet sjølv at det finn ast minst 2 seriøse interessenta r til fylkeskommunen s in aksjepost i F1 Holding AS / Fjord1 AS, som rådgjeva r a ne ikk je har vore i dialog med. Vi finn grunn til å stille spør sm ål ved om prosessen til rådg je va r a ne/ fylkesrådmann/fylkesordføra r kan ha vore motivert av å finne ei løysning med Torghatt en ASA fra mfor å finne e in best mule g løysning for fylkeskommunen og Fjord1 AS. 18. Det er vida re grunn til å nemne at Havila fjord, visstnok, iflg. avisa Firda (Førde), fire dager før den kom med tilbod/løysingsforslag til fylkeskommunen sine rådgjevarar som var langt betre enn å godta Torghatten ASA sitt tilbod., jf. Firda Avis den (s. 1-3), sjå vedlegg. Dette var ikkje opplyst til fylkestinget verken i saksførebuinga eller i avgjerdsmøtet. Ut frå ei sama nlik ning gjennomført av SpareBank 1 Markets som vi er vorte kjent med den kan det og syn ast som om to av Ha v ilafjord AS si ne tilbo d av var økonomisk sett bet re enn det aksepterte tilbo det fr å Torghatten AS A. Sama nlikninga følger vedlagt. Vi er vida re den vorte kjent med e i t brev frå Havil a fjord AS stila til fylkesordføreren av I brevet, som følger vedlagt, framgår det mellom anna at Havilafjord AS så se i nt som den trudde det var 51% av aksjene i Fjord1 AS som var for salg. Det fra mgår og at Havilafjord AS hadde fanga opp at rådgjeva r ane forhandla med ein anna om sal av 51% av aksja ne i F1 Holding AS uta n at Havilafjord AS var informert om dette, eller er vorte gjeve høve til å legge inn bo d. Det framgår vida re at Havliafjord AS me iner rådgjeva r a ne ved sin gjennomgang for fylkesutvalget den har gjeve e i feilaktig fra mstilling av tilbodet frå Havilafjord AS som f e kk dette tilbo det til å fra mstå som mindre attraktivt. Ove rfornemnde er viktig informasjon som klart kunne ha påverka utfallet av sak a. E i t sal til Havilafjord AS medføre r ikk j e slik risiko for Konkurransetilsynet s i godkjenning som sal til Torghatten ASA. I tillegg har Havilafjord AS varsla søksmål mot Sogn og Fjo r dane Fylkeskommune for brot på forkjøpsrett til aksjane. Vi kjenner ikkje detaljane i tilbodet frå Havilafjord AS, men har forstått a t fleire av tilbo da, og i sær det siste tilbo det inngjeve den trule g er bedre enn tilbodet frå Torghatten ASA. Det er påfallande at ikkje fylkestinget fekk denne informasjonen. Dersom de i opplysn ingar som fra mgår av brevet av om bo dprosessen m.v. er korrekt, me i ner vi dette er grave ra nde. Dette e r informasjon som burde vore framlagt for fylkestinget. Det bør undersøkast om alle potensielle tilbydarar har fått høve til å gje bo d på like vilkår i prosessen, samt kva konkrete tiltak som er gjort for å sikre at samtle ge inte res s enta r har mott eke sam e informasjon fra rådgjeve a r a ne som til dømes Torg hatten ASA. At saksfra mlegget til fylkestinget kun nem ner Torghatten ASA som m og leg kjøpa r er mis visa nde all den tid Havilafjord AS har gjeve tilbo d som tydlegvis er betre enn tilbo det frå Torghatten ASA jfr. ove rfornemnde. Betydninga av den pretenderte forkjøps - /lø y snings rett en burde og vore belyst då ein har endra salgsobjekt i forsøk på å hind re forkjøps - /lø y sningsretten. Det er vår oppfatni ng at det trule g ville påverka innhaldet i vedtaket dersom f ylkestinget hadde vore kjent med at ein hadde fle i re salgsalternativ. At

48 8 /10 salgsalternativet kunne gjeve fylkeskommunen høga re salgssum i tillegg til å eliminere risikoen for søksmål og konkurranse tilsynsbehandling er også viktige moment i denne vurderinga. Dette blir underbygd og av uttalelsen fra fylkespolitiker Sonja Øvre Flo til DN den ( - ikke - se - hyeste - bud ). Av artikkelen kan ein lese at: " Hun sikret flertall for å selge Fjord1 - aksjene til Torghatten. og, Fylkespolitiker Sonja Øvre Flo (H) mener det er alvorlig om det beste budet er holdt tilbake. Jeg støttet meg på omfattende dokumentasjon og partikolleger som har fulgt saken i 18 måneder. Ut fra detaljene i saken var det enkelt å gå for Torghattens bud, sier Flo." "Høyre - politiker Flo sier hennes plan var å stemme for budet som ga mest i fylkeskassen." 19. Når det gjeld tru gsmål om søksmål frå Havilafjord AS mot fylkeskommunen vart det i avgjerdsmøte av Fylkesrådmannen/Fylkesordføra r u ttrykkele g presisert at e i t eve ntuelt søksmål ville være retta mot Torghatten ASA. I media les vi at Havilafjord AS varsla søksmål mot Sogn og Fjordane Fylkeskommune. 20. Professor Thore Johnsen ved NHH utta lte til Bergens Tidende den at : "Jeg tror ikke fylkespolitikerne har skjønt hva de har vedtatt. Avtalen om Fjord1 - salget fremstilles som bedre enn den i virkeligheten er. Det lukter ikke bra." o g, " - Jeg skjønner ikke hvorfor dette tilbudet er gjort så komplisert, og hvorfor så mye av risikoen ved betalingens størrelse er veltet over på den svakeste parten, nemlig fylke skommunen." Utsegna støtta r inntrykket vårt av at fylkestinget ikkje har fått all relevant informasjon i saka framlagt for seg. Det har trule g påverka utfallet i saka. 21. I tillegg til kva som går fram av punkt 20 over har det versert ei rekk e artikla r, in t verv ju m.v. i media i det siste der det fra mgår at det aksepterte tilbo d et medfører e in vesentle g økonomisk risiko for fylkeskommunen kva gjeld det endelege oppgjer for aksja ne. Denne risikoen har ikk j e vorte b elyst i saksfra mstillinga og fra mstår for oss fr amleis som uklar. Dersom det er slik, som det kan syn ast i media, at fy lkeskommunen risikere r at det endel ege oppgjeret for aksja ne blir NOK 690 milliona r, er det etter vår t syn lite trule g at f ylkestinget hadde fatta vedtaket om salg den NOK 690 millioner er om trent halvparten av den prisen f ylkestinget f e kk seg forespegla i avgjerds møtet ; NOK 1,2 milliarder. 22. Eit tilleggsmoment vi ynskjer belyst er k ommunelova 40 jf r. f orvaltningslova 10 første punktum, samt forvaltningslova 6 fy rste ledd og andre ledd, om reglar for habilitet når det gjeld dei aktuelle rådgjevarane. Her viser vi også til advokatforskrifta kapitel 12 punkt og Vi ynskjer dette vurdert m.a. ut frå artikkel i Dagens Næringsliv 20. januar 2015 ( - fosenankel - avvist ). Artikkelen viser at Wiersholm har ein relasjon til kjøparen (Bastø Fosen AS er he ileigd d o tter av Torghatten ASA), og det bør gjerast vidare undersø kinga r av begge

49 9 /10 rådgjevarane i denne samanheng. Vi stiller her spørsmål ved om det er ein samanheng mellom tilrådinga frå rådgjevarane, den avgrensa informasjonen fylkestinget fekk, og relasjonen t il kjøparen. 23. Spørsmål knyttet til rådgjevarane sin habilitet er bl.a. også reist av fylkestingsrepresentant Stein Malke nes (MDG) i Firdaposten den samt av p rofessor Thore Johnsen i ovennevnte artikkel i BT. 24. Gjennom media har fylkesordføraren kunngjort at oppfølging av fylkestingets vedtak i saka er gjennomført ved at avtalen med Torghatten ASA er signert. Dette har ingen betydning for gjennomføring av ein lovlegheitskontroll av fylkestingets vedtak, slik det te også framgår av kommunelovas 59 : Det ligger imidlertid ikkje til Fylkesmannen etter kommuneloven 59 å vurdere hvilke konsekvenser et vedtak om ugyldighet for den (etterfølgende) privatrettslige avtalen, og eventuelt konsekvenser dersom slik avtale inngås til tross f or ugyldigheten. Dette vil være et spørsmål for domstolene og må løses med bakgrunn i de alminnelige kontrak t smessige og erstatningsrettslige regler. Uansett gjeld det eit gjennom førings forb o d av vedtaket etter 19 i Konkurranselova slik at kjøpet ikkje kan gjennomfør ast f ør salget er handsama og godkjend av K onkurranse tilsynet. Med bakgrunn i at lovlegheitskontrollen blei varsla frå fylkestingets tala r stol ved handsaming av saka , finn vi det underleg at fylkesordføraren signerer avtalen me d Torghatten ASA og kunngjere dette, før lovlegheitskontrollen er gjennomført. 25. Reglane om lovlegheitskontroll er eit middel til å få avklart rettsleg tvil utan å måtte gå til domstolane. I tillegg er omsynet til rettsikkerheit, fagleg kvalitet på forva ltningsavgjerder og omsynet til den offentlege forvaltninga sitt omdømme, viktige grunngjevingar for reglane om lovlegheitskontroll. Sidan det frå fleire hald er stilt spørsmål i det offentlege rom ved korleis saka er handsama, er det eit sjølvstendig poeng å få avklart om alt har gått riktig for seg. Vi ynskjer di for å få vurdert om krava til god forvaltningskikk om at ei sak skal vere tilstrekkeleg opplyst før avgjerd vert teken, er oppfylt både når det gjeld det faktiske og det juridiske grunnlaget. I denne vurderinga ber vi også om å få vurder t om delar av dokumentasjonen i saka kunne vore offentleg, sjølv om dei mest sentrale forretningsmessige informasjonar naturleg nok må haldast i tausheit hos dei som skal handsame og ta avgjerd i saka. M.a.o. er alt i alle dokument lovleg unnateke offentlegheit og/eller underlagt tausheit? Vi ber også om å få vurd ert om fylkesutval ets og fylkestingets av grensa tilgang til dokumenta i sak a, herunder at ein ikk j e verken før, under el ler etter avgjerds møte er gjeve høve til å gj ennomgå saksdokumenta, innebær e i n sa ks handsamingsfeil som må medføre ugyldighe i t jfr. kommunelova 59 nr Vi meinar at dei feil i sakshandsamin ga og den manglande/mangelfulle, e i nsidige og misvisande informasjonen som her ligg føre, må føre til at vedtaket må sjåast som ugyldig. Det vert vist til prinsippet i f orvaltningslov a s 41 som seier at feil som «kan ha virke t bestemmende på vedtakets innho l d», kan føre til ugyldigheit.

50 10 /10 Dette er det særleg grunn til å tru når fleirtalet var kna ppast mogeleg (16-15), og a t truleg fleire av representantane først bestemte seg i sjølve møtet. Dette gjeld både ut i frå kva fleire direkte sa, samt at det var først i møtet at 22 av fylkestingsrepresentantane vart informert om saka. De t er også ting som åpenbart viser at representantane ikkje var informerte godt nok om relevante tilhøve, jf r. m.a. k ontakten med Havila fjord AS i dagane før tingmøtet som fra mgår av punkt 18 over. Torghatten ASA kan ikkje seiast å ha innretta seg etter vedtaket når lovlegheits kontroll vart varsla allereie i debatten i fylkestinget, og det er få dagar sidan vedtaket. Det vert også vist til alminnelege ulovfesta prinsipp for forsvarleg sakshandsaming i forvaltningssaker. Konsekvensane av de tte kan bli mange utan at vi finn grunn til å kome inn på dette her. 27. Vi ber om at gjennomføringa av vedtaket får oppsettande verknad jfr. k ommunelova 59, nr. 3 jf. prinsippet i f orvaltnin gslova 42, jf. særleg pkt. 25 framom. Det er store økonomiske verdiar i nvolvert. Det er eit stort samfunnsengasjement om saka ute i fylket og nasjonalt. Mange aktørar og tilsette er involvert. Om vedtaket vert sett i verk, vil det føre til mange forretningsmessige - og forvaltningsmessige komplikasjonar og tap for partar og fy lkeskommunen. Det er dessutan kort tid att fram til fylkestinget skal møtast ( ) på nytt. Torghatten ASA kan ikkje hevdast å ha innretta seg etter vedtaket, jf r. n r. 25 framom. Fylkestinget vert sjølv invitert til å gje vedtaket oppsettande verknad, subsidiært at dette vert fastsett av departementet. Vi ser fram til at lovlegheitskontrollen gjennomførast. Med vennleg helsing Sjå eige signaturark Vedlegg Vedlegg 1: E - post fra fylkesordføraren av til styreleier og adm. dir i Fjord 1 Vedlegg 2: Fylkesmannens sin tilrådning av Vedlegg 3: Betekning fra advokat Sam Harris v/ advokatfirma BAHR Vedlegg 4: Betekning fra dr. juris. Filip Truyen v/ advokatfirma Wikborg Rein & Co Vedlegg 5 : Firda Avis den (s. 1-3) Vedlegg 6 : Vedlegg 7 : Sammenligning bud Fjord1, Sparebank 1 Markets Brev fra Havilafjord AS til Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/fylkesordfører datert

51

52 Fra: Jenny Ellaug Følling < > Til: " " < > Dato: :16 Emne: Fwd: Invitasjon til fylkesutvalet 16.november 2016 Fekk feilmelding på deg, prøver igjen. Mvh. Jenny Sendt fra min iphone Videresendt melding: Fra: Jenny Ellaug Følling < > Dato: 12. november 2015 kl CET Til: " " < >, Reidar Sandal < >, " " < > Kopi: Tore Eriksen < > Emne: Invitasjon til fylkesutvalet 16.november 2016 Invitasjon til møte i fylkesutvalet Viser til dykkar brev av 27.oktober 2015 og mitt svar 02.november Eg inviterer med dette Fjord1 sin administrasjon o g leiing til fylkesutvalet sitt møte 16. november, for der å kunne gi ei orientering om selskapet. 6 av 9 av representantar i fylkesutvalet er nye og har såleis ikkje vore til stades ved selskapet sine tidligare orienteringar i fylkesutvalet. Med utgan gspunkt i Fjord1 sin presentasjon for fylkesutvalet 28. september 2015 som alt er sendt fylkestinget/fylkesutvalet - ønsker vi såleis ein mest mogleg oppdatert presentasjon, særlig i forhold til Fjord1 si stilling, herunder resultatet så langt i 2015, sa mt framtidsplanar/ - utsikter. Eg reknar med at de i orienteringa held dykk til det selskapsspesifikke og ikkje går inn på den fylkeskommunale eigarsaka. Det aktuelle møtet startar kl på fylkeshuset, Leikanger. Eg ønskjer at de tek dykkar orient ering først (kl ) og eg set av ca. ½ time til denne (utan spørsmål) og deretter tilsvarande tid til spørsmål/svar.

53 I tillegg til medlemene i fylkesutvalet vil administrasjonen (med innleigde ressursar) delta ved gjennomgangen. Møtet vil ell es vere lukka. Eg ber for ordens skuld om at de stadfestar at de kjem (til meg og fylkesrådmannen) og kven som kjem. Mvh Jenny Følling fylkesordførar

54 Side 1 av 10 Saksframlegg Saksbehandlar: Eli Nes Killingrød, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15 / Eigarposisjonen i Fjord1 AS Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune sel aksjane i F1 Holding AS til Torghatten AS A. Salet inneber eitt trinnvis sal av aksjane ved at fylkesko mmunen først sel 50% av aksjane, medan Torghatten får ein rett (opsjon) til å kjøpe resterande 50 % tidlegast 1. januar Om Torghatten ASA ikkje nyttar denne opsjonen, har fylkeskommunen høve til å selje resterande 50 % til Torghatten ASA etter 1. januar Fylkestinget vedtek aksjesalsavtale og aksjonæravtale som regulerer dette, jf. uprenta vedlegg 2 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttføre salet. 3. Salsinntekta, med frådrag av tilhøyrande konsulentutgifter, skal nyttast til gjeldssanering. Uprenta v edl egg (u. off., offentleglova 13, jf. forvaltningslova 13 ). 1. Notat frå Wiersholm/DHT, dagsett 12. november Utkast til aksjesalsavtale med Torghatten ASA 3. Utkast til aksjonæravtale med Torghatten ASA SAKSFRAMSTILLIN G 1. SAM AN DRAG Handsaminga av Eigarmeldinga for 2013 i fylkestinget vart starten på ei ny vurdering av eigarposisjon vår i Fjord1 AS (Fjord1). Alternativ bruk av offentlige midlar som i dag er bundne i Fjord1, samt den risikoen som ligg i ein framtidig eigarskap, må nøye vurderast opp mot vinsten ved eigarposisjonen. Fylkesrådmannen går i saka gjennom nokre sentrale problemstillingar og utvikli ngstrekk i bransjen og dei strategiske omsyna som vi har lagt til grunn for eigarskap i private selskap, med særleg merksemd på eigarskapen i Fjord1. Dette vert så vurdert opp mot konkrete

55 Side 2 av 10 handlingsalternativ. Nokre av dei vert forkasta, nokre vert vurdert e som moglege og gode og ei løysing vert tilrådd. Dette er i samsvar med mandatet fylkesrådmannen har fått frå fylkesutvalet. Fylkesrådmannen si tilråding bygger på tilrådinga frå våre rådgjevarar i Advokatfirmaet Wiersholm AS ( Wiersholm ) og DH T Corporat e Services AS (DH T). Tilrådinga har i seg element som inneheld delvis realisering no, vidareføring av eigarskapen (for å få med seg «gode år») og så full utgang om nokre år. Det inneber at tilrådinga hentar element frå fleire av dei handlingsalternativa som er utgreidde. Fylkesrådmannen meiner at den løysinga som er forhandla fram samla sett vil gje det beste resultatet for fylkeskommunen og Fjord1, både samanlikna med andre bod og samanlikna med dei andre handlingsalternativa. De n vil òg styrke den fylk eskommunale økonomien monaleg framover. Samstundes sikrar løysinga nokre strategiske omsyn som t.d. hovudkontor i Florø. Det er også eit vesentleg poeng at risikoen i denne marknaden er stor, og at den aukar som følgje av nye miljøkrav og auka internasjon al konkurranse. Denne risikoen vil kunne gje store variasjonar i avkastinga på kapitalen, både i positiv og negativ retning. Fylkesrådmannen meiner at fylkeskommunen som offentleg forvaltningsverksemd ikkje bør eksponere seg for den type risiko. Fylkesrå dmannen tilrår difor at fylkestinget inngår aksjesalsavtale mm. med Torghatten ASA (Torghatten) og sel seg ned i Fjord1/F1 Holding etter kvart. Saka er offentleg. Det gjer det mogeleg å handsame ho utan å lukke møtet/møta. Vedlegga i saka er gitt stat us som uprenta vedlegg. Desse vil i første omgang bli omdelte og gjennomgått i fylkesutvalet 16. november. Heimelen for dette ligg i offentleglova 13, jf. forvaltningslova BAKGRUN N FOR SAK A Grunnen for at saka er fremja I fylkestingssak 37/13, Eigarmeldinga 2013, vedtakspunkt 5 går det fram at: «Fylkestinget ber fylkesutvalet organisere eit arbeid med gjennomgang av fylkeskommunen sin eigarstrategi for handsaming i fylkestinget i april 2014.» Utvalet drøfta oppfølging a v vedtaket i møte 29. januar 2014 og sette ned ei arbeidsgruppe (gruppeleiarane). Etter attendemelding frå arbeidsgruppa vedtok fylkesutvalet i møte 26. februar 2014 å oppdatere delar av det grunnlaget som ligg i FT - sak 42/11 om eigarposisjonen i Fjord1. Fylkesutvalet godkjende mandatet for arbeidet 2. april Oppdatering av grunnlaget frå saka i 2011 vart lagt fram for fylkesutvalet 18. august Det vart då vedteke å gå vidare med prosessen. I fylkesutvalet 24. september 2014 vart det vedteke å gj ennomføre tre parallelle utgreiingsprosessar knytt til dei tre overordna handlingsalternativa: 1. Framhald av eigarskapen som i dag 2. Framhald av eigarskapen og få inn ein ny medeigar gjennom kapitalinnskot 3. Heilt eller delvis sal av aksjar i Fjord1 Føremålet med å gjennomføre parallelle prosessar var å gje fylkestinget eit best mogeleg grunnlag for å vedta den framtidige eigarposisjonen i Fjord1.

56 Side 3 av 10 Om selskapet Fjord1 Historikk Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (FSF) vart skipa i 1858 som Nordre Bergenhus Amts Dampskibe. I 1919 skifta reiarlaget namn til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. I 2001 vart FSF saman med Møre og Romsdal Fylkesbåtar (M RF) dotterselskap av det nye konsernet Fjord1 Nordv estlandske AS. I 2011 tok Havilafjord AS (Havila) over Møre og Romsdal fylkeskommune sine aksjar (41 %). I den prosessen vart Sogn og Fjordane fylkeskommune sine aksjar overført til F1 Holding, der fylkeskommunen er eineeigar. Som følgje av Møre og Roms dal fylkeskommune sitt sal og vår vurdering av bruk av ev. forkjøpsrett gjennomførte fylkesrådmannen tingingar i 2011 for mellom anna å gradvis avvikle eigarskapen. Løysinga fekk ikkje fleirtal i fylkestinget og eigarskapen vart vidareført uendra. Fjord1 i dag Fjord1 er det største selskapet i landet innan ferje, passasjer - og hurtigbåt. Omsettinga er om lag 2,3 mrd. kr med nesten tilsette. Selskapet har i dag 62 ferjer og 9 hurtigbåtar/andre båtar. I 2010 vart det gjennomført ei konsentrasjon av dr ifta ved sal av bl.a. buss - og godstransport. I 2012 vart dotterselskap og morselskap fusjonert til Fjord1 og mykje av aktiviteten i Molde flytta til Florø. Selskapet står i dag fram som eit meir reindyrka ferje - og hurtigbåtselskap med aktivitet over heil e landet. Verksemda har i tillegg eigarskap (34 %) i Widerøe flyveselskap AS saman med tilsette, Nordland fylkeskommune og Torghatten. For å styrke eigenkapitalen vart det ikkje betalt utbyte i nokre år på talet. Pga. dårlege resultat vart det helle r ikkje betalt utbyte i 2012 og Fylkeskommunen fekk om lag 29 mill. kr i utbyte i Fjord1 står no fram med styrka forretningskultur. og lønsemda. Det er gjort fleire grep for å auke effektiviteten Så langt i 2015 har selskapet avvikla tapsko ntraktar og vunne nokre korte kontraktar med betre lønsemd. Fleire meirkjøp er òg på plass. Samstundes er Stortinget sine ny miljømål krevjande. Det er venta at krav om batteridrift og t.d. biodiesel kjem for fullt på dei nye, langsiktige kontraktane. Fj ord1 har, som de andre aktørane i bransjen, ei n relativt gamal flåte. L angtidsbudsjettet syner ei positiv utvikling til og med 2018 basert på inngåtte kontraktar. Etter den tid er situasjonen meir usikker då fleire kontraktar går ut i 2018 og Sentrale problemstillingar Etter nesten 150 år med geografisk avgrensa aktivitet til eige fylke og kontraktstingingar, vart det tidleg på talet innført eit regime med anbod. Fyrst berre med norske aktørar, men etter kvart med internasjonal konkurrans e. Omlegginga førte til ei omfattande konsolidering i bransjen. Reelt er det no berre fire aktørar att. Det er venta ytterlegare konsolidering til tre aktørar. I Noreg er det venta at totalmarknaden i ferjedrift gradvis vil minke. T.d. vil planane som no ligg i Nasjonal transportplan (N TP) og vidare framover føre til avvikling av fleire sentrale samband som t.d. Boknafjorden og Bjørnefjorden og samband i Møre og Romsdal. Ev entuell vekst for bransjen må difor skje internasjonalt.

57 Side 4 av 10 I november 2014 bad Stortinget regjeringa syte for at alle komande ferjeanbod har krav til null - og lågutslepp. Det er usikkert kor raskt slike krav vert innført for alle ferjeanbod og kva det vil krevje av ombygging eller sanering av eldre fartøy. Vi har allereie se tt krav til nullutslepp i anbodskonkurransar. Vidare stiller fleire oppdragsgjevarar krav til maksimum alder på fartøy. 3. VURDERIN GAR OG K ON SEKVEN SAR Fylkeskommunen sin eigarskap i Fjord1 Viktige eigarskapsomsyn Det er F1 Holding som eig aksjane i Fjord1, og som har dei direkte interessene knytt opp mot Fjord1. Sidan F1 Holding er eit heileigd selskap under fylkeskommunen, reknar vi interessene for å vere samanfallande. Fylkesrådmannen er oppteken av at fylkestinget gjer eit vedtak som er til det beste for fylket, og som sikrar dei fylkeskommunale verdiane. Det er likevel ønskjeleg òg å sjå dette i samanheng med kva som gagnar Fjord1. Eigarskapspolitikken til fylkeskommunen vert vurdert årleg i eigarmeldinga. Nokre av føremåla har særskilt relevan s for eigarskapen i Fjord1: Finansielle mål Sikre at investert kapital oppnår god avkastning som samsvarar med den risikoen fylkes - kommunen tek ved å ha eigardelar i selskapet, som til dømes Sogn og Fjordane Energi AS. Næringsutvikling Delta i selskap s om arbeider med fellestiltak for å utvikle næringslivet i fylket, som til dømes Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS. Delta i investeringsselskap Fjord Invest Såkorn AS. som går inn som eigar for å utvikle nye selskap, som til dømes Delta i selskap der vi opptrer som regional utviklingsaktør og tilfører/får kompetanse. Fylkesrådmannen meiner det finansielle målet er mest relevant og avgjerande for vurderingane i saka. Det er likevel slik at Fjord1 gjennom t.d. reiselivssatsinga deltek i næringsutviklin g i fylket, men på eit reint kommersielt grunnlag. Sikre at investert kapital oppnår god avkastning som samsvarar med risikoen Fjord1 er no ein av fire store nasjonale aktørar innafor ferjedrift. Marknaden har gått frå å vere ein regulert marknad med mang e lokale aktørar, til nokre få store aktørar med nasjonale og etter kvart internasjonale - ambisjonar. Overgangen frå forhandla kontrakt til offentleg anbod fører med seg sterk konkurranse og høg risiko. Aktørar mister konsesjonar dei tradisjonelt har ha tt geografisk tilknyting til og vinn kontraktar i andre fylke. Mykje av verdien av selskap i bransjen kan bli tufta på nokre lukrative samband med avgrensa tidshorisont. Anbodssystemet favo riserer ikkje lokale operatørar eller operatør ar som alt har kontra kt på eit samband. Dei fleste fylkeskommunane er no av ulike grunnar ute av denne type eigarposisjonar. Eigenkapitalen vår i Fjord1 er i aukande grad bunden i infrastruktur innafor samband i andre fylke. Som eigar må vi i framtida vere budd på å medverke til effektiv drift i ein krevjande marknad. I tillegg til å sikre tilstrekkeleg kompetanse i selskapet og i fylkeskommunen blir det viktig å delta i eventuelle kapitalutvidingar og ta krevjande strukturavgjerder. For å oppnå føremålet om høgast mo gleg avkastning på investert kapital i eit lengre perspektiv, må vi òg vere villig til å investere i eitt eller fleire nye forretningsområde som kan ligge lenger frå den fylkeskommunale

58 Side 5 av 10 kjerneverksemda. Eit døme er eigarluten i Widerøe. Dette vil vere økon omisk krevjande å følgje opp for ein liten fylkeskommune som Sogn og Fjordane. I vurderinga av eigarposisjonen i Fjord1 er det vesentleg å ta omsyn til risikoeksponeringa. Fylkeskommunen, som ei offentleg forvaltningsverksemd, set strenge krav til risiko eksponering. I finans - og konsesjonskraftreglement vert sikring vurdert som viktigare enn høvet til å oppnå større avkastning (og då eventuelt større tap). Rammeføresetnadane i ferjemarknaden er i endring, nye krav og auka konkurranse vil kunne gje store v ariasjonar i avkastinga på kapitalen både i positiv og negativ retning. Utbyte og verdiauke er i dag viktige grunnar for å halde fram ein eigarskap. Alternativ bruk av offentlige midlar som i dag er bunde i selskapet må nøye vurderast opp mot vinsten ve d eigarposisjonen. Arbeidsplassane i ferjedrifta er skjerma fordi desse i all hovudsak følgjer rutene og ikkje selskapa. Dette gjeld ikkje for hovudkontoret/leiinga, sidan administrasjonen lettare kan flyttast frå fylket. Fylkesrådmannen meiner det er vik tig å sikre at hovudkontoret til Fjord1 framleis vert liggjande i Florø. 4. DEI ULIKE H AN DLIN GSA LTERN ATIVA OG EFFEKT EN AV DESSE I etterkant av vedtaket i fylkesutvalet den 24. september 2014 har rådgjevarane våre greia ut dei tre handlingsalternativa i sam svar med mandatet. Dei mest sentrale omsyna i utgreiinga har vore kva som er den beste løysinga for fylkeskommunen sin aksjepost og for Fjord1 si vidare utvikling. For ei nærare utgreiing av prosessen og dei ulike handlingsalternativa, viser vi til uprent a vedlegg 1; Wiersholm og DH T sitt notat av 12. november Handlingsalternativ 1 Framhald av eigarskap som i dag Fjord1 har hatt ei positiv økonomisk utvikling i det siste. Det faktum at selskapet mellom anna har vunne to anbod og fått meirkjøp på to samband gjev monaleg auka og sikra r god kontantstraum og lønsemd i selskapet fram til og med Leiinga i selskapet har informert om at det ligg an til gode utbyteutbetalingar for desse åra. Samstundes syner utgreiinga at rammeføresetnadane for Fjord1 er i endring. Dette medfører både mogelegheiter og truslar for reiarlaget i tida framover. Krav om nye fartøy ved anbod gjer at Fjord1 truleg må erstatte fleire fartøy dersom dei vinn att samband dei trafikkerer i dag og difor får eit auka kapitalbe hov i åra etter Tilsvarande gjeld dersom Fjord1 vinn nye samband og dermed må investera i nye fartøy. Vi må difor ta stilling til om det er berekraftig for selskapet å gje/yte store utbyte dei komande åra. Det kjem mellom anna an på kva for vekststr ategi fylkeskommunen som eigar ynskjer i tida framover. Dersom vi vel å ta ut store utbyte, må vi vere budd på å måtte tilføre selskapet ny kapital på lang sikt for å finansiere vekst. Med ei usikker framtid vil Fjord1 ha behov for at vi er ein aktiv eiga r som stiller klare krav til selskapet si drift, utvikling og strategi. Rådgjevarane våre rår til at vi opprettar ei eigareining i fylkeskommunen med ansvar for å fylgje opp Fjord1 og andre eigarinteresser som vi har, til dømes i Sogn og Fjordane Energi AS (SFE). Framlegget til rådgjevarane er at denne eininga skal syte for at fylkeskommunen er ein aktiv eigar og sparringspartnar for styret og leiinga i Fjord1 og at avdelinga syter for effektiv drift av selskapet og nødvendig kompetanse for å møte endra kra v og rammeføresetnadar i marknaden.

59 Side 6 av 10 Vidare meiner rådgjevarane at det i samband med dette bør etablerast ein valkomit é for val av styremedlemmar, og det bør vedtakast ein instruks som gjer klare føringar for kompetansen til styremedlemmane. Handlingsal ternativ 2 Framhald av eigarskap og ny medeigar gjennom kapitalinnskot Dette alternativet vart fyrste gong lansert i august 2014 som fylgje av det fallande resultatet i Fjord1. Dette skuldast at selskapet tidlegare hadde vunne anbod på fleire samband me d lav og negativ inntening. På grunn av den positive utviklinga til selskapet i løpet av våren og sommaren 2015, er det rådgjevarane si vurdering at selskapet ikkje vil ha behov for kapitaltilførsel frå eigarane på kort sikt. I tillegg vil prisinga av Fjo rd1 og verditilførselen til selskapet ved eit kapitalinnskot vere relativt låg. Vidare har det vore lita interesse for kapitalinnskot i marknaden. Havila har eit samanfallande syn som rådgjevarane og ser ikkje behov for ei slik løysing. Dette er relevant sidan det å hente inn kapital krev 2/3 fleirtal i generalforsamlinga. Samla sett medfører desse tilhøva at handlingsalternativ 2 ikkje er eit reelt alternativ for fylkeskommunen sin framtidige eigarskap i Fjord1. Handlingsalternativ 3 Heilt eller del vis sal av aksjar i Fjord1 Rådgjevarane våre har sidan hausten 2014 arbeidd med eit mogleg sal av heile eller delar av aksjeposten vår i Fjord1 gjennom ein strukturert prosess i marknaden. Det starta med at eit utval moglege interessentar vart invitert til å ta del i prosessen. Likehandsaming av alle aktørar har vore særleg vektlagt. Den intensjonsavtalen mellom Fjord1 og Norled som vart inngått i mars 2015 vart i denne samanheng ei utford ring. Rådgjevarane har likevel søkt å handsame alle interessentar likt med omsyn til tilgang på informasjon, fristar, tidsmessige milepålar og høve til å møte rådgjevarane. Prosessen har synt ei vesentleg interesse for kjøp av aksjar i Fjord1, både frå i ndustrielle og finansielle aktørar. Dette skuldast truleg fleire omstende. Fyrst og fremst syner Fjord1 gode økonomiske utsikter dei næraste åra. Vidare vil eit sal av Fjord1 - aksjane til ein industriell aktør gi høve til å realisere stordriftsfordelar og a uke potensialet for internasjonal vekst. Verdien av aksjeposten vår har auka vesentleg gjennom prosessen frå indikative bod på vårparten i 2015 og fram til endelege bod den 2. november Det er fire aktørar som har gjeve bod på aksjane i Fjord1 eller på aksjane i eigarselskapet F1 Holding. Boda har lansert ulike løysingar for eit heilt eller delvis sal av våre aksjar. Rådgjevarane har på vegne av fylkesrådmannen forhandla parallelt med dei fire bodgjevarane. Av omsyn til konkurransen i ferjemarknade n vil fylkesrådmannen berre omtale den bodgjevaren fylkesrådmannen har innstilt som preferert løysing ved eit sal av Fjord1 - aksjane. Torghatten Torghatten er eit av dei største transportkonserna i landet med ein årleg omsetnad på 8 mrd. kr og om lag tilsette. Verksemda har fokus på sjø -, buss - og flytransport. Selskapet sin historie går attende til 1878 da Dampskipet Torghatten Aktieselskap vart stifta. Konsernet har ein modell med ei lita konsernleiing og geografiske og/eller funksjonelle dottersel skap i ein desentralisert struktur med hovudkontor lokalisert nær dei aktuelle sambanda.

60 Side 7 av 10 Aksjesalsavtale og aksjeeigaravtale med Torghatten Rådgjevarane våre har forhandla fram eit sett avtalar for gradvis realisering av eigarinteressene våre i Fjord1 m ed Torghatten jf. uprenta vedlegg i saka. Rådgjevarane har vurdert det slik at den løysinga som er forhandla fram samla sett vil gje det beste resultatet for fylkeskommunen og Fjord1, både samanlikna med andre bod og samanlikna med dei andre handlingsalter nativa. Kort samanfatta inneber aksjesalsavtalen med Torghatten at vi sel 50 % av aksjane i F1 Holding no. I aksjeeigaravtalen får Torghatten ein opsjon til å kjøpe dei resterande 50 % av aksjane i F1 Holding tidlegast 1. januar Samstundes sikrar a ksjeeigaravtalen oss høve til å selje dei resterande 50 % av aksjane etter 1. januar Dei nærare vilkåra for opsjonane er regulert i aksjeeigaravtalen, sjå nedanfor. Avtaleverket inneber såleis at Torghatten og fylkeskommunen vil eige F1 Holding i f ellesskap i ein overgangsperiode. Aksjesalsavtalen gjev oss eit samla minimumsvederlag for 100 % av aksjane i F1 Holding. I tillegg inneheld prisen to tilleggsvederlag. Tilleggsvederlag nr. 1 gjer at samla vederlag vert påverka av resultat etter skatt i F jord1 for åra i form av utbytteutbetaling. Tilleggsvederlag nr. 2 gjer at samla vederlag vert påverka av resultat før skatt i 2018 (referansepunk t) og Ei nærare skildring av dei ulike komponentane i kjøpesummen er gjeve i uprenta vedlegg 1; n otatet frå Wiersholm og DH T av 12. november Det er òg tinga fram ein aksjeeigaravtale som vil gjelde for den felles eigarskapen i F1 Holding jf. uprenta vedlegg i saka. Etter aksjeeigaravtalen får fylkeskommunen og Torghatten to styre - medlemmar kvar i styra til F1 Holding og Fjord1, fylgjeleg samla fire av i alt 8 styremedlemmar i Fjord1. Vidare er det avtalt at hovudkontoret til Fjord1 skal vere i Florø. Det er også avtalt at eit fleirtal av medlemmane i styre og generalforsamling frå fylkeskomm unen og Torghatten, og då minst ein representant for kvar av partane, må slutte opp om vedtak i nokre viktige saker. Dette vil til dømes gjelde endring av vedtektene og eventuell fusjon/fisjon. Vedtektene til Fjord1 seier at hovudkontoret skal vere i Florø. Ei endring av dette krev difor fleirtal i styret og i generalforsamlinga. Gjennomføring av avtalane med Torghatten krev samtykke frå Konkurransetilsynet. Kombinasjonsløysing for den framtidige eigarskapen i Fjord1 Avtalane som er forhandla fram med T orghatten inneber ein kombinasjon av handlingsalternativ 1 og % av aksjane i F1 Holding vert selde no, medan dei resterande aksjane i F1 Holding vert eigd e i ein overgangsperiode. Avtalen om at samla vederlag vert påverka av resultat i Fjord1 i dei neste åra byggjer på at Fjord1 har ei forventa lønsemd i desse åra. Rådgjevarane meiner at ei slik samansetning av vederlaget kan vere eit godt alternativ for oss. Modellen byggjer også på at verdivurderingar og boda reflekterer ein vesentleg auke i ver diane for Fjord1 - aksjane. I lys av den usikre økonomiske utviklinga i selskapet etter 2018 kan det argumenterast for at vi bør sikre delar av noverdien for aksjeposten, samstundes som vi er eksponert mot resultatet til Fjord1 i ein overgangsperiode. Komb inasjonsmodellen inneber òg at vi minst fram til 1. januar 2017 kan vere med på å vidareutvikle verdiane i Fjord1 saman med ein industriell aktør på like vilkår. Torghatten er ein seriøs og profesjonell aktør som ser fram til eit industrielt samarbeid m ed fylkeskommunen, dersom dei får høve til det. Samstundes er Torghatten positiv til å ivareta andre av interessene våre, mellom anna å halde hovudkontoret i Florø og ivareta arbeidsplassane i fylket. Historisk har Torghatten vist at dei større selskapa de i kjøper held fram som sjølvstendige juridiske einingar med lokal administrasjon og lokalt hovudkontor, jf. mellom anna eigarposten i Firda Billag.

61 Side 8 av 10 Ein anna fordel med eit nedsal av delar av aksjepost en no er at dette vil frigjere kapital som kan nyttast t il andre prioriterte føremål. Vi vil også vere utsett for ein lågare risiko ved ein redusert eigarskap i Fjord1.

62 Side 9 av 10 Økonomi - og budsjettkonsekvensar Verknad for det fylkeskommunale driftsbudsjettet Fylkeskommunen sitt driftsbudsjett vert berre påverka i den grad det er aktuelt å styrke eigenkapitalen i selskapet, endre utbytteutbetalingane, eller ved at ein eventuell salsvinst vert nytta til å sanere gjeld og såleis redusere kapitalutgiftene våre. Ei eventuell styrking av eigenkapitalen i selskapet kan ikkje lånefinansierast. Det betyr i praksis at den aktuelle styrkinga må finansierast via fylkeskommunen sitt driftsbudsjett det året det er aktuelt å gå inn med kapital i selskapet. Utbytteutbetalin gane kan brukast i driftsrekneskapen. På grunn av dei store svingingane som ligg i utbytteutbetalingane det enkelte år, nyttar berre fylkeskommunen ein avgrensa del av sine lokale inntekter til driftsføremål. Største delen av føresett utbytte frå Fjord1 er difor vedteke nytta til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Denne posten kan justerast i samsvar med oppnådd utbytte. Eit sal vil frigjere fylkeskommunal kapital som kan nyttast til andre prioriterte kapitalføremål i fylkeskommunal regi. I samsvar m ed fylkesutvalet sitt vedtak 24. september 2014 rår fylkesrådmannen til at salsinntekta, med frådrag av konsulentutgifter, vert nytta til gjeldssanering. Sogn og Fjordane fylkeskommune har ved inngangen til 2015 den høgaste lånegjelda i landet målt i kr. pr. innbyggar. Ved å nytte ein salsvinst til gjeldssanering oppnår vi to sentrale effektar: Lånegjeldsbelastninga i kr pr. innbyggar vert vesentleg redusert og vil etter dette ligge om lag på landssnittet Ein monaleg reduksjon i dei årlege kapitalutgiftene, og tilsvarande betring av driftsbalansen til fylkeskommunen. Rettslege konsekvensar Forkjøpsrett Ved sal av fylkeskommunen sine aksjar i Fjord1 har medeigaren Havila forkjøpsrett. Modellen som er avtalt med Torghatten gjeld sal av aksjar i F1 Holding. Sal av aksjar i eit eigarselskap som F1 Holding utløyser som eit klårt utgangspunkt ikkje forkjøpsrett. Rådgjevarane meiner at forkjøpsretten ikkje kjem til bruk ved transaksjonsmodellen med Torghatten, men kan ikkje sjå bort frå dette. For ei me ir inngåande utgreiing, vert det vist til uprenta vedlegg 1; notat frå Wiersholm/DH T med vedlegg, dagsett 12. november Spørsmålet om forkjøpsrett er også nærare regulert i dei transaksjonsavtalane, jf. uprenta vedlegg 2 og 3. Konkurranserett Eit sa l av fylkeskommunen sine aksjar til Torghatten må godkjennast av Konkurransetilsynet før det kan gjennomførast. Rådgjevarane vurderer det slik at det kan vere ein viss risiko i samband med godkjenninga. Samstundes meiner rådgjevarane at gode grunnar tils eier at transaksjonen ikkje vil avgrense konkurransen. For ei nærare utgreiing av dette vert det vist til uprenta vedlegg 1; notat frå Wiersholm/DH T med vedlegg, dagsett 12. november 2015.

63 Side 10 av 10 Rollekonflikten som tingar og leverandør Som tingar av transportt enester og majoritetseigar i ein leverandør av transporttenester har vi ein ibuande rollekonflikt. Rollekonflikten blir synleg gjennom anbodsprosessar og ved mogleg strid om utføring av transporttenester. Ved eit vedvarande eigarskap i Fjord1 vil denne rol lekonflikten halde fram. Rådgjevarane vurderer det slik at fylkeskommunen også i framtida må skilje mellom dei ulike rollene for å minske faren for rollekonflikt. Sjølv om ein klarer å etablere eit slikt skilje, kan dobbeltrolla vere uheldig på lang sikt. Skatt Vinsten som fylkeskommunen konsekvensar. oppnår ved eit sal av aksjar i Fjord1 får ikkje skattemessige Personalpolitiske konsekvensar Løysinga har få eller ingen personalpolitiske konsekvensar for fylkeskommunen. Dagleg leiing av F1 Holding er e kstern engasjert og sekretærfunksjonen (bilag, arkiv mm.) er berre ein mindre del av ei stilling i fylkeskommunen. 5. KON KLUSJON Fylkesrådmannen meiner at den løysinga som er forhandla fram samla sett vil gje det beste resultatet for fylkeskommunen og Fjord1, både samanlikna med andre bod og samanlikna med dei andre handlingsalternativa. De n vil òg styrke den fylkeskommunale økonomien monaleg framover. Samstundes sikrar løysinga nokre strategiske omsyn som t.d. hovudkontor i Florø. Det er også eit ves entleg poeng at risikoen i denne marknaden er stor, og at den aukar som følgje av nye miljøkrav og auka internasjonal konkurranse. Denne risikoen vil kunne gje store variasjonar i avkastinga på kapitalen, både i positiv og negativ retning. Fylkesrådmannen meiner at fylkeskommunen - som ei o ffentleg forvaltningsverksemd - ikkje bør eksponere seg for den type risiko. Fylkesrådmannen tilrår difor at fylkestinget inngår aksjesalsavtale mm. med Torghatten og sel seg ned i Fjord1/F1 Holding etter kvart.

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73 WI K B O R G I R EI N Havilafiord AS Att: Per Sævik / Vegard Sævik Mjølstadnesvegen 6092 Fosnavåg Vår ref.: Ansvarlig partner: Stein Pettersen Bergen, 20. november 2015 Vurdering av løsningsrett ved salg av aksjer i Fl Holding AS 1 SAM M EN DRAG Den 13. november 2015 ble det fremlagt en innstilling til fylkesutvalget i Sogn og Fjordane fylkeskommune om å selge 50 % av fulkeskommunens aksjer i Fl Holding AS til Torghatten ASA, samt å inngå en opsjonsavtale som gir Torghatten ASA rett til å erverve fflkeskommunens resterende aksjer Fl Holding AS fra den 1. januar 2017 (samlet sett heretter "Transaksjonen"). Vi mener Transaksjonen kan være en omgåelse av Havilafiord AS' forkjøpsrett til aksjer i Fjordl AS ("Selskapet"). Dette kan innebære at Havilaf ord AS kan få en løsningsrett til de aksjer som Fl Holding AS eier i Selskapet. Lovligheten av Transaksjonen ligger i enjuridisk gråsone, hvilket er i grenselandet for hvordan offentlig eierskap bør forvaltes. 2 SAKEN S BAKGRU N N 2.1 Budprosessen Sogn og Fjordane fflkeskommune og dets rådgivere har siden høsten 2014 arbeidet med et mulig salg av hele eller deler av fulkeskommunens aksjepost i Selskapet. Som eier av 4I %o av aksjene i Selskapet, har Havilafiord AS vist interesse for å erverve hele eller deler av den resterende aksjeposten. Havilafiord AS ble følgelig invitert til å delta i budprosessen. Vedprosessbrevdaterthenholdsvis 15. juni 2015,3. september 2015 og 12. oktobererprosessen gjennomgående blitt omtalt som et potensielt salg av aksjer i Fjordl AS. Prosessbrevene gir følgelig ingen anvisning på at salgsobjektet er aksjer i Selskapets eierselskap, F1 Holding AS. Den 5. november 2015 ble det avholdt et møte hvor fylkeskommunens rådgivere informerte om sin innstilling til fulkeskommunen. I dette møtet ble det blant annet opplyst at Torghatten ASA, ved aksept av sitt bud, ville fä konkunansemessig kontroll over Selskapet. Det ble videre indikert at et Wikborg, Rein & Co. Advokatfirma DA ' lnternational Law Firm L_ _Vl 20.1 l.l Bergen Olav Kyrresst. ll. PO Box 1233 Sentrum, NO-5811 Bergen. Tel OO' Fax Ol ' Org. No bergen@wr.no. oslõ Tsl A275OO ç y A27501 oslo@wr.no London Tel Fâx O3O1 london@wr.no S ngâpore Tel Fâx A 4496 singaporê@wr.no Shangha Tel olql Fax shanghai@wr.no Kobe Tel Fax æ kobè@wr.no

74 WI KBORG I REI N s de I 218 eventuelt salg til Torghatten ASA fordret en aksjonæravtale med Havilafiord AS, blant annet med det formål å sikre at Havilaford AS ville avstå fra å påberope en eventuell for(øpsrett. I nytt møte den 10. november 2015, denne gang mellom Havila{ord AS, Torghatten ASA og fulkeskommunens rådgivere, ble det opplyst at man nå hadde kommet opp med en alternativ transaksjonsmodell med Torghatten ASA som kjøper hvor for$øpsretten ikke ville bli utløst. Havilafiord AS fikk seg deretter forelagt en skisse til aksjonæravtale med Fl Holding AS. Etter en nænnere gjennomgang av skissen gav Havilafiord AS den 11. november 2015 tilbakemelding til frlkeskommunens rådgivere (DHT) om at det ikke var aktuelt å gå inn på en slik avtale, hvilket ble formidlet videre til Torghatten ASA den 12. november Den 13. november 2015 fremla fylkesrådmann Tore Eriksen sin irurstilling til ftlkesutvalget. krnstillingen til fflkesutvalget lyder som følger: "Sogn og Fjordane fulkeskommune sel øksjane i Fl Holding AS til Torghatten ASA. Salet inneber eitt trinnvis søl av aksjane ved at fylkeskommunen først sel 50 % av aksjane, medan Torghatten ASAJär ein rett (opsjon) til å kjøpe resterande 50 %tidlegøst 1. januar Om Torghatten ASA ikke nyttar denne opsjonen, harfylkeskornmunen høve til å selge resterande 50 % til Torghatten ASA etter l. januar 2019 (...)". Transaksjonen innebærer følgelig et trinnvis salg av aksjene i Fl Holding AS. 2.2 MåIselskapet Med bakgrunn i de prosessbrev som er sirkulert av fylkeskommunens rådgivere gjennom salgsprosessen, s) nes det klart at salgsobjektet er aksjer i Selskapet. Videre synes det klart at saken på politisk plan dreier seg om fylkeskommunens eierskap i 1-ordl AS. Av fflkesrådmannens innstilling til fylkesutvalget fremgår det at det overordnede formålet med salget er (i) frigjøring av midler som i dag er bundet opp i Selskapet samt (ii) å redusere risikoeksponering, blant annet med tanke på nye tekniske krav til ferger/fergedrift og økt konkurranse innenfor fergemarkedet. Det levnes følgelig ingen tvil om fylkeskommunens formål og motivasjon ved et eventuelt salg. Fylkeskommunens aksjepost i Selskapet eies av Fl Holding AS, som igjen er et heleid selskap av Sogn og Fjordane fflkeskommune. Basert på tilgjengelig informasjon synes Fl Holding AS'eneste akfiva å være aksjeposten pä 59 % i Selskapet, og Fl Holding AS' driftsinntekter genereres gjennom Selskapet. Slik fremstår Fl Holding AS som et rent holdingselskap hvis eneste funksjon er å eie aksjer i Selskapet. Tilsvarende synspunkt fremholdes også av fylkesrådmannen, som gjennom sin saksfremstilling slår fast følgende: "Det er Fl Holding som eig aksjane i Fjordl, og som har dei direkte interessene lorytt opp mot Fjordl. Sidan Fl Holding er eit heileigd selskap under fylkeskomtnltnen, relcnqr vi interess ene for å vere sammanfallande ". L_ _V I 20.1 t.l I

75 WI KBORG I RTI. Side 318 Fylkeskommunen opererer følgelig med identifikasjon av eierinteresser i henholdsvis Fl Holding AS og Fjordl AS. 2.3 Forkjøpsrett ved salg av aksjer i Fjordl AS Fjordl AS er stiftet 9. mai Vedtektene i Selskapet har ingen regulering av spørsmålet om for\jøpsrett. Av den grunn gjelder aksjelovens regler om forkjøpsrett, se aksjeloven $ 4-15 tredje ledd jf. $ 4-19 første ledd og $ 4-21 første ledd, jf. S 2l-2 nr. 25 andre ledd. Ved salg av aksjer i Selskapet har derfor øvnge aksjeeiere forkjøpsrett. 3 H AR H AVI LAFJORD AS LøSNI N GSRETT TI L AKSJEN E I FJORD1 AS? 3.1 Rettslig utgangspunkt og terminologi Aksjeloven $ 4-19 første ledd første punktum lyder som følger: "Aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier med rnindre noe annet er fastsatt i vedtektene. " Aksjeloven $ 4-21 første ledd lyder som følger: "Forkjøpsretten utløses ved enhverformfor eierskifte, når annet ikke er bestemt ved lov." Dette innebærer at fulkeskommunens salg av aksjer i Fl Holding AS tilsynelatende ikke utløser forkjøpsrett til aksjene i Selskapet. Det kan argumenteres for at det ikke foretas et"eierskifte" av aksjene i Fjord 1 AS ved at Torghatten ASA kjøper aksjer i holdingselskapet Fl Holding AS. Aksjelovens alminnelige utgangspunkt er at hvert enkelt selskap er et selvstendig rettssubjekt, og spørsmålet om forkjøpsrett må vurderes deretter. Dette utelukker imidlertid ikke at et salg av aksjer i et holdingselskap på visse vilkår kan utløse en rett for aksjeeiere i målselskapet til å erverve aksjer i målselskapet. Begrepet "målselskapet" brukes her om det selskapet hvis økonomiske ogleller strategiske interesser er målet for ervervet av aksjer i holdingselskapet. I denne saken vil Fjordl AS være målselskapet, mens Fl Holding AS er holdingselskapet. I slike tilfeller er det dessuten naturlig å bruke terminologien "løsningsrett" fremfor "forkjøpsrett" ettersom det ikke er aksjene i målselskapet, men aksjene i holdingselskapet som selges. Spørsmålet er således om det foreligger grunnlag for en løsningsrett i forhold til Transaksjonens egentlige formåi, nemlig aksjene i målselskapet Fjord 1 AS. I denne saken er det to alternative rettsgrunnlag som synes aktuelle. Disse gjelder: 1. En formålsorientert tolkning av eierskiftevilkåret i aksjeloven ç 4-2I første ledd. Dette er et rettsgrunnlag som ikke har vært gjenstand for prinsipiell domstolsprøving, men som har god støtte i blant annet juridisk teori. Det vises til drøftelsen i punkt 3.2 nedenfor. L Vl r

76 WI KBORG I REI N sfde Løsningsrett basert på den alminnelige lære om omgåelse. Dette er et rettsgrunnlag som klart kan hjemle en løsningsrett, og spørsmålet er således om fylkeskommunes endring av vilkårene for salgsprosessen og utformingen av den endelige transaksjonsmodellen er en omgåelse. Det vises til drøftelsen i punkt 3.3 nedenfor. 3.2 Tilsier en formålsorientert tolkning at det foreligger et'teierskifte"? Et sentralt formål med forkjøpsretten er å hindre at utenforstående kommer inn i selskapet, se Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. utgave, Oslo 2006 ("Andenøs ") s Dette er et privilegium som lovgiver ut fra en interesseaweining har gitt de aksjeeiere som ikke vil selge, opp mot de aksjeeiere som vil tre ut av selskapsforholdet og opp mot det generelle hensynet til aksjers omsettelighet. En likeartet interesseaweining finner man i forhold til andre omsetningsbegrensninger i aksjeloven, herunder kravet om styresamtykke, se aksjeloven $ 4-15 andre ledd jf. $ Forkjøpsretten har en strategisk verdi, som i en del situasjoner også kan ha en økonomisk verdi. Den gir de aksjeeiere som ikke vil selge en opsjon på erverv av organisatoriske rettigheter. På tilvarende vis kan aksjelovens forkjøpsrett være en ulempe for den aksjeeier som ønsker å tre ut av selskapsforholdet. En potensiell kjøper av aksjene vil ofte prise inn en risiko for at transaksjonskostnader ved aksjekjøpet er bortkastet dersom de øwige aksjeeiere utøver forkjøpsrett. Dertil løper erververen en risiko for at kjøpesummen ikke utgjør "virkeligverdi", som er vederlaget ved utøvelse av en forkjøpsrett, se aksjeloven ç 4-23 andre ledd jf. $ 4-17 femte ledd. Virkelig verdi skal i prinsippet utgjøre aksjenes omsetningsverdi, se Rt s avsnitt 43. Selv om den pris erververen har betalt for aksjene kan være en indikasjon på omsetningsverdi, har vedkommende ingen garanti for at løsningssummen vil bli den samme ved den skjønnsprosess som skal følges med grunnlag i aksjeloven ç 4-23 andre ledd. Også dette er en risiko som en erverver vanligvis vil forsøke å prise inn i vederlaget man er villig til å betale for aksjene. På denne bakgrunn er det ikke uvanlig at selger av aksjer i et selskap hvor det er forkjøpsrett forsøker å avklare forholdet til denne i forkant av et salg. Dette vil typisk kunne gjøres ved å innhente en erklæring fra de øwige aksjeeiere om at de ikke vil utøve forkjøpsrett. Hvor slikt samtykke ikke er mulig å innhente, ser man til tider at avhenderen forsøker å etablere selskapsrettslige konstruksjoner for å omgå forkjøpsretten. Dette foretas typisk ved å legge aksjeposten inn i et mellomliggende holdingselskap, for deretter å selge aksjer i holdingselskapet, mens det fremheves at det ikke er aksjene i målselskapet som selges. Bruk av denne type formalargumentasjon kan i konkrete tilfeller utgjøre en omgåelse, hvilket drøftes næñnere i punkt 3.3 nedenfor. Forkjøpsrettens formål er imidlertid også relevant når man skal tolke ordlyden i aksjeloven $ 4-21 første ledd. Aksjeselskapsretten har tradisjonelt vært formalistisk orientert. Imidlertid har man i nyere tid sett en rekke eksempler på at Høyesterett tolker ordlyden i aksjeloven utvidende med grunnlag i en formålsorientert tolkning. Det vises for eksempel til Rt s. 1792hvor begrepet "aksjeeier" ble tolket utvidende av hensyn til et effektivt minoritetsvern, som var et bærende hensyn i den der aktuelle lovbestemmelse. Kjennelsen kan tas til inntekt for at en utvidende tolkning av "enhverformfor eierskifte" er nødvendig for å sikre en effektiv håndhevelse av de hensyn forkjøpsretten skal ivareta. Også høyesterettsdommen i Rt s.840 bygger på et argumentasjonsmønster av interesse. Dommen gir støtte for at man i aksjeselskapsretten kan argumentere ut fra realøkonomiske betraktninger. Selv om premissene i disse to avgjørelsene er ulike, representerer de likevel to sider ved L Vl

77 WI KBORG I REI N side 5/8 sarnme argumentasjonsíìønster; det åpnes for en formålsorientert tolkning og en interesseaweining som går foran et mer formalistisk utgangspunkt. På denne bakgrunn har det blitt argumentert i juridisk teori for en modell tilsvarende den som er kodifisert i verdipapirhandelloven $ 6-1 andre ledd nr. 1. Denne bestemmelsen lyder: "(2) Som erverv etterførste ledd regnes ogsa erverv av: I. aksjer som representerer mer enn 50 prosent av stemmene i et selskap hvis vesentligste virksomhet består i å eie aksjer i et selskap som nevnt iførste ledd,..." Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt ivaretar ikke de saírme legislative hensyn som aksjelovens regler om forkjøpsrett. Bestemmelsen i $ 6-i andre ledd nr. I er likevel av interesse fordi den gir en hensiktsmessig mekanisme som skal sikre at lovbestemmelsen blir effektiv og kan fulle sitt formåi. Ved overdragelse av "mer enn 50 prosent av stemmene" i et selskap, får erververen i utgangspunktet også kontroll med selskapet. I juridisk teori har blant aruret Filip Truyen, "Kan transaksjoner i eierselskap utløse samtykkekrav?", Festskrift til Mads Henry Andenæs, Oslo 2010 ("Truyen") s argumentert for at en tilsvarende modell gjelder ved aksjelovens krav til styresamtykke. Argumentasjonen er sammenfallene med det som gjelder for forkjøpsretten. Et likeartet standpunkt finner man også i Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, l. utgave, Oslo 1998 s , men dog slik at forfatteren har endret utgangspunkt i neste utgave av boken, se Andenæs s.216. Det vises ogsã til Magnus Aarbakke mfl., Aksjeloven og allmennaksjeloven, 3. utgave, Oslo 2012 ("Aarbøkke") s. 259 som skriver at det "generelt... neppe knn være særlig plass for et giennomskjæringssynspunkt her, men det kan tenkesf. eks. hvis aksjene er selskøpets vesentlige eiendel". F1 Holding AS er et holdingselskap "åvrs vesentligste virlcsomhet består i å eie al<sjeri "Fjordl AS Det varslede salget av aksjer i Fl Holding AS gjelder imidlertid itke"mer enn 50 prosent av stemmene" i Selskapet. Det er laget en ordning med et trinnvis salg av aksjene i selskapet, hvor det første salget kun gjelder 50 %o. Det skal visstnok være fremforhandlet en aksjonæravtale, men vi kjenner ikke innholdet av denne. Videre kjerurer vi ikke alle vilkårene for de respektive put/callopsjoner. På denne bakgrunn kommer ikke spørsmålet om tolkningen av vilkåret "eierskifte" i aksjeloven $ 4-21 første ledd på spissen. Vilkåret om kontrollskifte i holdingselskapet er et sentralt argument for ovennermte tolkning. Ytterligere informasjon om aksjonæravtalen og opsjonsordningen kan stille dette i et nytt lys, men som det fremgår av punkt 3.3 nedenfor er det mer naturlig å se Transaksjonen som en omgåelse av forkjøpsretten erìn som et "eierskifte" slik dette følger av aksjeloven $ 4-21 første ledd. 3.3 Foreligger det en omgåelse av forkjøpsretten? I norsk rett suppleres det positiwettslige regelverket på en rekke rettsområdet av en ulovfestet omgåelsesnorm. Kjernen i en omgåelsesnoín er en vurdering av om det er riktig å foreta en realøkonomisk gjennomskjæring blant annet sett hen til motivet for disposisjonen og en helhetsvurdering ut fra de hensyn regelverket skal ivareta. Poenget er at man ikke skal kunne manøvrere seg vekk fra regelverket gjennom formelle disposisjoner som primært er foretatt for å L Vl s

78 WI KBORG I REI N side 618 unngå den aktuelle rettsregel. Det må foretas en interesseaweining opp mot et legitimt utgangspunkt om frihet til å velge selskaps- og transaksjonsmodell, opp mot hensynet til at den aktuelle regel skal kunne fylle sitt formåi. På samme måte som for de fleste andre rettsområder, foreligger det en slik norm på selskapsrettens område. Det vises blant annet IiI Aarbakke s.259, Andenæs s. 215 og Truyen s Diskusjonen i den nevnte juridiske litteratur bygger på en forutsetning om eksistens av en slik norm, men det diskuteres i hvilken grad det gjelder en generell regel om gjeruromskjæring ved salg av aksjer i holdingselskaper ut fra de premisser som er gjennomgått i punkt 3.2 ovenfor. Som ne mt kommer ikke dette generelle spørsmålet på spissen i vår sak. Når det gjelder spørsmålet om omgåelse, kan det på den ene side påpekes at Fl Holding AS tilsynelatende ikke ble etablert med tanke på en omgåelse av forkjøpsretten i Selskapet. Dette har vært den måte fulkeskommune har organisert sitt eierskap på. På den annen side er det elementer i salgsprosessen som klart trekker i retning av at Transaksjonen er en omgåelse. Sogn og Fjordane fflkeskommune og dets rådgivere har siden høsten 2014 arbeidet med et mulig salg av hele eller deler av aksjeposten i Selskapet. Dette har også blitt lagt til grunn i samtlige prosessbrev som Havilafiord AS har mottatt fra fylkeskonìmunes rådgiver ved salget, og da senest ved prosessbrev av 12. oktober2015. Først den 5. november 2015 informerte fylkeskommunens rådgivere om budet fra Torghatten ASA, og at dette dreiet seg om kjøp av en aksjepost som ville gi Torghatten ASA konkurransemessig kontroll over 1-ordl AS. Imidlertid var $dkeskommunes rådgivere tilsynelatende fortsatt usikker på modellen ettersom det ble formidlet til Havilafiord AS at et salg av aksjer i FlHolding AS til Torghatten ASA forutsatte at partene kunne finne en løsning med Havilafiord AS rundt spørsmålet om for$øpsrett. Da partene ikke kom til enighet om premissene for et salg til Torghatten ASA, ble det introdusert nok en transaksjonsmodell, men denne gangen med salg av 50 %o av aksjene i Fl Holding samt et opsjonselement. Ettersom det foreligger put/call-opsjoner på de resterende aksjer i Fl Holdig, er det nærliggende at man allerede nå i realiteten har avtalt et salg av samtlige aksjer i holdingselskapet. Som nevnt kjenner vi ikke til alle vilkårene for opsjonene, og det er derfor vanskelig å vite om det er noen realitet i fflkeskommunes adgang til å bli sittende med de siste 50 oá av aksjene i Fl Holding AS etter l. jantar Ovennevnte salgsprosess og stadig justerte transaksjonsmodeller trekker klart i retning av at man forsøker å omgå den lovbestemte forkjøpsretten. Premissene for salget har blitt endret i "tolvte time", trolig etter kreative innspill fra Torghatten ASA. Premissene for fylkeskommunes salg har som nevnt hele veien vært salg av aksjeposten i Fjordl AS. Introduksjonen av opsjonsmodellen med kun salg av 50 % i første omgang, styrker dette inntrykker. Konstruksjonen gir et bestemt inntrykk av at man har sett hen til den tolkning av vilkåret "eierskifte" som er omtalt i punkt 3.2 ovenfor, og deretter søkt å sikre seg mot en slik innsigelse. På denne bakgrunn finner vi det sannsynlig at en domstol vil slå fast at Transaksjon vil være en omgåelse av Havilafiord AS'forkjøpsrett til aksjene i Fjordl AS. L Vl r

79 WI KBORG I RTI N side 718 Til tross for dette, er det ikke overraskende at en offensiv kjøper kan foreslå en slik altemativ transaksjonsmodell for å unngå den lovbestemte forkjøpsretten. Ved å dele opp aksjesalget får man argumenter mot at dette er et "eierskifte" i lovens forstand. Dertil beror den ulovfestede omgåelsesnormen alltid på et samlet skjønn, hvis utfall kan være vanskelig å forutsi. Derimot er vi meget overrasket over at et offentlig rettssubjekt som Sogn og Fjordane fylkeskommune helt avslutningsvis i salgsprosessen endrer premissene for salget av aksjene i Fjordl AS. Fylkeskommunen medvirker dermed til en transaksjon som er i en juridisk gråsone, hvilket ligger i grenselandet for hvordan offentlig eierskap bør forvaltes. 4 RETTSVI RKNI N GER AV EN OM GÅELSE Konsekvensen av en omgåelse vil i utgangspunktet være at aktørene skal stilles som om omgåelsen ikke hadde fur ret sted, altså slik at den disposisjon man søker å manøwere seg bort fra legges til grunn. Hva dette innebærer må bero på den sitasjon omgåelsen gjelder. I den forbindelse må rettsvirkningene settes inn i en sammenheng slik at formålet til den rettsregelen som er søkt omgått, blir tulgt opp. Som nevnt i punkt 3.1 ovenfor er det naturlig at en omgåelse av aksjelovens forkjøpsrett utløser en løsningsrett. Løsningsretten vil gjelde holdingselskapets aksjer i målselskapet. Løsningsretten tilligger de andre aksjeeierne i målselskapet. Dette er et selskapsrettslig forhold mellom aksjeeieme i målselskapet, selv om overdragelsen som utløser løsningsretten formelt sett gjelder aksjene i holdingselskapet. Dette innebærer at Havilaford AS ffir en løsningsrett til aksjer som Fl Holding AS eier i Fjordl AS. Ettersom dette gjelder en omgåelse, passer ikke aksjelovens prosedyreregler direkte på situasjonen. I lys av aksjelovens system er det imidlertid naturlig at forkjøpsrett utøves av Havilaf ord AS ved melding til 1-ordl AS, jf. aksjeloven ç 4-23 første ledd. Gjenpart av slik melding bør også sendes til Fl Holding AS. Det bør deretter søkes å avklare om Fl Holding AS motsetter seg utøvelsen av løsningsrett og om det eventuelt foreligger uenighet om løsningssummen. Kommer partene ikke til enighet, må Havilafiord AS begjære skjønn innen to måneder regnet fra meldingen til Fjordl AS om utøvelsen av forkjøpsrett, se aksjeloven ç 4-23 andre ledd. Gjelder uenighet kun selve for$øpsretten, kan det altemativt reises et alminnelig søksmåi, se Andenæs s.228, som også legger til grunn at uenighet om selve forkjøpsretten alltid må reises ved eget søkmål parallelt med begjæringen om skjønn. Det er et standpunkt som ikke har fått gjennomslag i underrettspraksis. Avslutningsvis kan det påpekes at argumentene knyttet til en vurdering av omgåelsen av forkjøpsrett i hovedsak vil gjelde tilsvarende overfor reglene om styresamtykke. Det vises til Andenæs s. 183, Aørbakke s.260 ogtruyen s.318. I Fjordl AS er det et krav om styresamtykke ved aksjeoverdragelser. Det vises til aksjeloven $ 4-15 andre ledd jf. $ 4-15 (l), jf. ç 2l-2 nr. 25 første ledd. Spørsmålet er ikke regulert i vedtektene. Transaksjonen vil slik sett også kunne anses som en omgåelse av det lovbestemte samtykkekravet, hvilket gir styret i Fjordl AS rett og plikt til å vurdere Transaksjonen ut fra regelverket i aksjeloven $ 4-t6 jf. $ L Vl

80 WI KBORG I REI N side 8/8 Med vennlig hilsen W]KBORG, REI N & CO. ADVOKATFI RMA DA /.? k.hlllp Iruyen Advokat, dr. juris L Vl

81 Myrken til erkerivalen? Sport S ide 12 OG 13 Mista oppdrag i tø marknad Nyheiter S ide 4 Freda G 27.1 BREIBAND med støtte ti lk ulturog treningsglede if ylket Nr. 276 Veke Laussa L kr 30,- 98. årga N g firda.no Sjokk: i k kje kjen d m ed Sævi k-ti l bod FJO rd 1:Få dagar før fylkestinget vedtok Fjord1-salet til Torghatten, foreslo Per Sævik og Havila ei løy - sing som dei meiner ville gitt fylkeskommunen milliardinntekt, utan risiko for rettssak om forkjøpsretten. Fylkesrådmann og fylkesordførar visste om innspelet. Fylkestinget vart ikkje informert. S ide 2 Nytt bustadkompleks i a sk voll eksk lu S ivt: I over 70 år har det lege ein hermetikkfabrikk ytst på den gamle kaia i Askvoll. Om kort tid skal den byggast om til 6 eksklusive bustader. e i G ed O m Side K O mmu N e S ama NS låi NG r edd f allitt i Sunn ord Ove Varlid i Førde Senterparti fryktar at alle alternativa som svirrar i lufta, vil ende med fallitt for heile kommunesamanslåingsprosessen i Sunn ord. Side 6 K O mmu N e S ama NS låi NG Held Grotle på pinebenken Gloppen formannskap har vedteke at kommunestyret må avgjere kva kommunestruktur Gloppen skal gå for. Det kan tidlegast skje 14. desember. Side 7

82 2 nyheiter Fredag 27. november 2015 Firda n yh e i te r t i ps oss! Har du tips eller idear om lokale nyheitssaker vi bør ta tak i? Kontakt oss på telefon, e-post, Facebook, Twitter eller Instagram. Du kan også tipse oss med video. Ferskaste nytt nn du på firda.no. E-post: redaksjon@firda.no. SMS/MMS: fitips til 2005 M i LL iardti LB od : Meklarhuset Per Sævik og Havila nyttar lanserte på overtid eit framlegg til ei salsløysing dei meiner ville gi fylkeskommunen meir pengar enn Torghattens bod, til langt mindre risiko og utan element med usikre føresetnader. Korkje fylkesutvalet eller fylkestinget vart gjort kjende med innspelet. ar K i VF o to : he LG e J ohnsen Sævik i eire dagars kontakt med rådgivarane om Fjord1-løysing t i l bod i n gen fekk sjå n Æ rin G s L i V: Eit forsøk frå Havila på ei alternativ løysing i Fjord1-saka vart aldri brakt inn for fylkes - politikarane. Helge Jo H nsen helge.johnsen@firda.no sa K a Fylkestinget vedtok måndag med ei røyst overvekt å selje fylkeskommunens aksjar i Fjord1 til Torghatten. Minoritetseigar Havila står fast på at dei har forkjøpsrett. Vi opplever ikkje at tilbodet vart teke seriøst, seier Havilaeigar Per Sævik til Firda. Fire dagar før fylkestinget vedtok salet av Fjord1 til Torg - hatten, fremja Per Sæviks sel - skap Havila AS eit framlegg til løysing som dei meinte ville gi milliardinntekt for fylkeskom - munen, ingen risiko for rettssak om forkjøpsretten, og heller ikkje risiko for problem med Konkurransetilsynet. Havila skal også ha argumentert med at ein her ikkje tok inn den ty - pen usikre bonusopplegg som låg i Torghattens tilbod. Opp - legget vart ikkje fremja som eit formelt bod, men spelt inn overfor fylkeskommunens råd - givarar som eit alternativt framlegg til løysing. t ala Første steg i Havilas løysing, er at fylkeskommunen skulle sel - je ti prosent av Fjord1-aksjane til Havila. Det ville gi Havila 51 prosent og kontroll i selskapet. Vidare handlar opplegget om utbyte, og til slutt eit sal av restaksjane i Tal Firda kjenner til, summe - rer opp at eit sal til Havila etter det nye alternativet ville gitt fylkeskommunen 1,175 milliard kroner over ein periode fram til Torghattens tilbod, når den usikre bonus-biten er trekt frå, ville gi 883 millionar kro - ner, rekna i dagens pengeverdi. Havilas formelle bod, som vart lagt inn 2. november, låg på 859 millionar kroner. Firda har kontakta Havila-ei - gar Per Sævik og lagt fram for han tala vi kjenner til. Sævik stadfester på spørsmål frå Firda at det i eire dagar vart ført ein dialog med fylkeskommunens rådgivarar om innspelet, men at Havila opplevde at deira framlegg til løysing ikkje vart teke seriøst. Sævik seier at det biletet Firda teiknar av talmate - rialet verkar korrekt, så langt han kjenner til. Aps fylkesutvalsmedlem Hil - mar Høl seier at initiativet frå Havila, er heilt ukjent for han. Dette vart ikkje nemnt kor - kje i fylkesutval eller fylkesting. Denne farsen blir større og stør - re, seier Høl. Heller ikkje gruppeleiar Si - gurd Reksnes i Senterpartiet partiet som stod i front for salet til Torghatten kjenner til at Sævik og Havila lanserte det nye initiativet sitt i førre veke. e tter bodfristen Fylkesordførar Jenny Følling (Sp) seier ho vart kontakta av meklarhuset Havila nyttar, men at ho overlét saka til råd - mannen. Innspelet kom langt etter bodfristen, som var 4. novem - ber, seier Følling til Firda. Fylkesrådmann Tore Eriksen seier at han kontakta fylkes - kommunens rådgivarar på opp - drag frå fylkesordføraren. Meklarhuset til Havila pres - sa på for å få dialog med fylkes - kommunen, men både rådgiva - rane våre og eg meinte at grunnlaget var for dårleg og alt - for upresist. Initiativet kom dessutan langt etter bodfristen, og for fylkeskommunen var det heile tida viktig å gje bodgjeva - rane lik handsaming. Eg kan stadfeste at Havila var ein av bodgjevarane. På overtid kom det heller aldri noko formelt bodbrev frå Havila. Det som kom frå meklarhuset var på eit nivå som ikkje var mogleg å samanlikne med tilbodet frå Torghatten, seier fylkesråd - mannen. Havila-eigar Per Sævik seier det var kontakt med fylkes - kommunens rådgivarar over eire dagar, utan resultat. Det mangla vilje til å nne andre løysingar, seier Sævik.

83 Firda Fredag 27. november 2015 a nsv. redaktør red aksjonssje F nyheit sredaktør y n gve Årdal yngve.ardal@ rda.no e irik Grane eirik.grane@ rda.no t rond j an G rimeland trond.jan.grimeland@ rda.no a dresser p Å net t: Send inn video: firda.no/lesarvideo Facebook: facebook.com/ firdamedia nyheiter Stengde fylkesveg grunna rasfare sa MF erds L e : Fylkesveg 609 mellom Askvoll og Førde vart stengd ved Heilevang klokka 18 torsdag kveld, melder Statens vegvesen. Vegen vert stengd fram til klokka ni fredag morgon, då det vert gjort ei ny vurdering på om vegen vil opne att. Årsaka til stenginga er dei store nedbørsmengdene som er varsla for torsdag og fredag. NVE har gått ut med varsel om både aum og jordskred. Strekninga mellom Heilevang i Førde og Hestvika i Askvoll er kjend som svært rasutsett. 3 Direktøren og heile styret i Fjord1 takka for seg n o k er n ok Fy L ket: F jord1-leiin - ga kjende seg motar - beidde frå dag ein. Dei tek hardt oppgjer med fylkeskommu - nen. Helge jo H nsen og e line Kir K ebø helge.johnsen@firda.no Vi tek fylkestingsvedtaket om Fjord1-salet til Torghatten til vitande, men vi kan ikkje vere med på det som no skjer. Det seier styreleiar Reidar Sandal og administrerande di - rektør Dag nn Neteland til Fir - da, etter at styreleiaren, alle dei fylkeskommunalt utnemnde styremedlemene, Havila ords aksjonæroppnemnde styre - medlem og konsernets admi - nistrerande direktør har be - stemt seg for å seie takk for seg. Avgjerda vart teken i sam - band med eit styremøte tysdag. Havila ord-eigar Vegard Sævik deltok ikkje i denne diskusjo - nen, fordi han er part i saka. Markerer usemje Vurderingane våre har ikkje blir lytta til, og det tek vi konse - kvensen av, seier Sandal, på spørsmål om kvifor dei tek i bruk det sterkaste verkemidde - let eit styre har til å markere si usemje. Nok er nok, seier Dag nn Neteland. Han seier følgande, om kvifor han trekker seg frå si stilling, samstundes som styret varslar sin avgang: Min jobb er å gjennomføre styrets avgjerder. For meg har det ikkje vore nokon diskusjon: Går styret, går eg. Eg føler at både styret og eg har blitt mot - arbeidde av eigaren frå dag ein. Då eg tok til som administre - rande direktør i Fjord1, trudde eg at eg skulle bygge industri. I staden har eg opplevd ei sa - manhengande motarbeiding, at vi vart kasteball i eit politisk system, og at vi vart nekta å for - telje om det vi er pålagde å in - formere om etter aksjelova. Det tek eg konsekvensen av. k amp votering Reidar Sandal seier han har opplevd seg motarbeidd når han har prøvd å følge opp plikta " Vurderingane våre har ikkje blitt lytta til, og det tek vi konsekvensen av. d a GF inn nete L and styreleiar Fjord1 styret etter aksjelova har til å informere største eigaren om kva strategiske val dei meiner er best for selskapet. Plikta til å gi slik informasjon gjeld spesi - elt når eigarskap skal overførast til ein konkurrent, seier Sandal. Det er ein fantastisk a ære. Då det nyvalde fylkesutvalet skulle tre i funksjon, sende vi eit hø eg brev til den nye fyl - kesordføraren, Jenny Følling, og bad om å få komme og gi ut - valet ei orientering. Då ende det med kampvotering om vi skulle få orientere eller ikkje, og der fylkesutvalet vedtok med fem mot re røyster at vi skulle få lov til dette. Det er nesten utan sidestykke at slik skjer. Et - ter dette vedtaket fekk vi brev frå fylkesordføraren der det vart sagt at vi skulle få snakke om situasjonen og økonomien i selskapet, og berre om det, sei - er Sandal. Fekk ikkje meine om pris Men har ikkje Fjord1 hatt dia - log med fylkeskommunens råd - givarar, under eigarskapspro - sessen som har gått føre seg? Fylkeskommunen sette vekk heile eigarskapen sin til konsulentar som vi har hatt dia - ikkje overraska: Åshild Kjelsnes forstår at leiinga går. GÅ r: Både styreleiar Reidar Sandal (til venstre), administrerande direktør Dag nn Neteland (i bakgrunnen) og resten av Fjord1-styret går av. arkiv F o to: he LG e johnsen log med, men der vi ikkje har fått vite noko. Vi fekk ikkje ein gong uttale oss om kva vi mei - ner er verdiane i selskapet. Dei ville ikkje ein gong vite kva vi meiner er rett pris på Fjord1. Ikkje fekk vi sjå verdifastsettin - ga, ikkje fekk vi sjå utkastet til aksjonæravtale. Derimot ville dei at vi skulle gi frå oss all sen - sitiv informasjon om alle sam - banda våre til konkurrentar, før det var teke avgjerd om sal. Etter vedtaket i fylkesutvalet måndag har vi ikkje blitt kon - F y L ket : Åshild Kjelsnes (Ap) meiner Fjord1 no står ein svært alvorleg situa - sjon, og at fylkeskommu - nen må ta kritikken. e line Kir K ebø eline.kirkebo@firda.no Eg er ikkje overraska, men eg synest det er frykteleg tragisk. Ein kan symbolisere det med at Fjord1 er ei ott ferje som no legg ut på ein ruskete ord, utan årar, mannskap eller mo - takta av korkje fylkesordførar, fylkesrådmann eller av rådgi - varane. Vi har ikkje høyrt eitt ord frå nokon av dei, seier Dag - nn Neteland. o rdknapp Følling Fylkesordførar Jenny Følling (Sp) var ordknapp i sin første kommentar til styre- og direk - tøravgangen, men sa at fylkes - kommunen no må ta avgjerda om avgangen til etterretning. Eg vil streke under at dei har hatt vår tillit, at dei har gjort ein t r agisk og surrealistisk tor, meiner tidlegare fylkesord - førar og noverande gruppeleiar i arbeidarpartiet. Dette er ein svært alvorleg situasjon for selskapet, fastslår Kjelsnes. r osar styret og leiinga Ho meiner det heile er heilt sur - realistisk med tanke på det ho skildrar som ein formidabel innsats frå leiinga og styret. Ho hyllar måten dei har brakt sel - skapet frå dårlege resultat og rydda opp i rot frå tidlegare ei - garskap. god jobb. Dei har snudd ei ut - vikling og har fått selskapet til å byrje å levere godt. Fylkestin - get har tatt ei avgjerd og styret har tatt si. Så må vi ta det til et - terretning og handtere saka på ein best mogleg måte, sa fylkes - ordføraren, då avgangen var blitt kjend. Ho ønsker ikkje å kommente - re kritikken Neteland og Sandal rettar mot henne og fylkesutva - let. Eg vil ikkje seie noko meir i dag enn det eg allereie har sagt. No står selskapet ribba til - bake utan leiing, seier Kjelsnes. Ho forstår godt kritikken styre - leiar Reidar Sandal og adminis - trerande direktør Dag nn Ne - teland i Fjord1 har retta mot fylkeskommunen rundt man - gelfull dialog i saka. Den kritikken må vi berre ta, for den har vore manglande. Det er heilt klart ut frå manda - tet der all ekstern korrespon - danse skulle gå føre seg mellom fylkesrådmannen og dei inn - leigde konsulentane, seier Kjelsnes.

84 Oppsummering av Torghattens bud Torghatten kjøper 29.5% av aksjekapitalen - Fylkeskommunen utøver sin salgsopsjon i jan på resterende aksjer NOK millioner des. 15 jun. 16 jun. 17 jun. 18 jan. 19 jun. 19 des. 19 jun. 20 Totalt Upfront Utbytter (100% payout ratio) Salgsopsjon 1.jan Bonus (avh av resultat ) Total ,193 Upfront + opsjon Upfront + opsjon+utbytter Diskonteringsrente 8 % NPV total 1,024 NPV upfront+opsjon+utbytter 883 Tabellen over er basert på informasjon som fremkommer i media og kan derfor være upresis Vi oppfatter budet fra Torghatten slik at Fylkeskommunen får utbytte i forhold til rapportert resultat og ikke faktisk utbetalt utbytte Bonusutbetalingen i 2020 betinger at selskapet oppnår minimum et resultat før skatt på NOK 350m både i 2018 og 2019 (siste prognose for 2018 er NOK 362m ). For øvrig oppfatter vi ikke at budet fra Torghatten har noen annen oppside. Beregningene forutsetter at Fylkeskommunen utøver sin salgsopsjon i januar 2019, mens vi ikke har beregnet den økonomiske effekten av at Torghatten eventuelt utøver sin kjøpsopsjon i januar

85 Sammenlignbare bud fra Havila (100% utbyttebetaling) A Havila sitt bud fra 2. november hvor Havila kjøper 26% av aksjekapitalen og Fylkeskommune utøver sin salgsopsjon på resterende aksjer i jan Garantert utbytte på NOK 50 millioner utbetales jun NOK millioner des. 15 jun. 16 jun. 17 jun. 18 jan. 19 jun. 19 des. 19 jun. 20 Totalt Upfront Utbytter (100% payout ratio) Salg av restaksjer Total Diskonteringsrente 8 % NPV 859 B Havila sitt bud på 10% av aksjekapitalen Fylkeskommunen selger resterende aksjer for 5x EBITDA netto gjeld ved årsslutt 2018 NOK millioner des. 15 jun. 16 jun. 17 jun. 18 jan. 19 jun. 19 des. 19 jun. 20 Totalt Upfront Utbytter (100% payout ratio) Salg av restaksjer 1,200 1,200 Total , ,853 Diskonteringsrente 8 % NPV 1,525 Budene fra Havila åpnet også opp for å gjennomføre verdiøkende strukturelle grep og børsnotering allerede i 2016 som ville gi ytterligere oppside i beregnede nåverdier 2

86 Sammenlignbare bud fra Havila (75% utbyttebetaling) A Havila sitt bud fra 2. november hvor Havila kjøper 26% av aksjekapitalen og Fylkeskommune utøver sin salgsopsjon på resterende aksjer i jan Garantert utbytte på NOK 50 millioner utbetales jun NOK millioner des. 15 jun. 16 jun. 17 jun. 18 jan. 19 jun. 19 des. 19 jun. 20 Totalt Upfront Utbytter (75% payout ratio) Salg av restaksjer Total Diskonteringsrente 8 % NPV 800 B Havila sitt bud på 10% av aksjekapitalen Fylkeskommunen selger resterende aksjer for 5x EBITDA netto gjeld ved årsslutt 2018 NOK millioner des. 15 jun. 16 jun. 17 jun. 18 jan. 19 jun. 19 des. 19 jun. 20 Totalt Upfront Utbytter (75% payout ratio) Salg av restaksjer 1,200 1,200 Total , ,727 Diskonteringsrente 8 % NPV 1,419 3

87 Sogn og Fjordane F ylkeskommune Att: Fylkesordfører Jenny Følling Askedalen Leikanger Vår ref.: Ansvarlig partner: Stein Pettersen Bergen, 11. november 2015 Fjord 1 AS / F1 Holding AS - salg av aksjer Undertegnede representerer Havilafjord AS i forbindelse med bud prosessen for kjøp av aksjer i Fjord1 AS, som er eiet av F1 Holding AS / Sogn og Fjordane Fylkeskommune ( sistnevnte som eneeier av F1 Holding AS) ( heretter i fellesskap betegnet som " Selger "). 1. Forkjøpsrett Som Selger er oppmerksom på er Havilafjord AS aksjonær i Fjord1 AS, og innehar per dags dato en eierandel på 41 %. Frem til dag s dato har Havilafjord AS lagt til grunn, jf. prosesskriv fra DHT Corporate Services AS (som rådgiver for Selger), at det var salg av Selgers aksjepost i Fjord1 AS som helt eller delvis skulle gjennomføres. De bud som er inngitt på vegne av Havilafjord AS er basert på denne strukturen. Selv om Havilafjord AS har inn gitt bud, senest ved brev datert 2. november 2015, har det hele tiden vært fastholdt at Havilafjord AS har tatt forbehold om å gjøre forkjø p sretten gjeldende dersom man ikke nådde frem med budet og således ikke fikk aksept for dette. Dette er uttrykkelig t ilkjennegitt i tilbudsskriv av henholdsvis 10. juli 2015, 14. september 2015, 25. september 2015, 27. september 2015, 28. september 2015 samt sistnevnte skriv av 2. november Vi er blitt kjent med at det nå drøftes s alg av en aksjepost i F1 Holding A S ( Sogn og Fjordane Fylkeskommunes eierselskap for aksjeposten i Fjord1 AS ) med en potensiell kjøper som har inngitt bud basert på en slik løsning. For at enhver eventuell misforståelse skal unngås, understrekes det at Havilafjord AS er av den oppfatning a t Havilafjord AS kan gjøre gjeldende en løsningsrett til aksjene i Fjord1 AS ved salg av aksjene i F1 Holding AS. Det vises i den forbindelse til skriv datert 20. april 2015 fra Havilafjord AS hvor dette k l art er tilkjennegitt. På veg ne av Havilafjord AS understrekes det derfor nok en gang at forkjøpsrett ved F1 Holding AS ' salg av aksjer i Fjord1 AS fastholdes, og likeså at Havilafjord AS vil ha en løsningsrett ved salg av aksjene i F1 Holding AS. L_ _V

88 2 / 5 2. Salgsprosessen Havilafjord A S har v ed skriv fra DHT Corporate Services AS blitt orientert om den salgsprosessom det er lagt opp til for Selgers salg av aksjer i Fjord1 AS. Det vises i den forbindelse til brev av 15. juni 2015, 3. september 2015 og 12. oktober Ingen av disse brevene gir anvisning på at det er eller har vært aktuelt å selge aksjer i F1 Holding AS m ed andre ord Sogn og Fjordane Fylkeskommunes eierselskap til aksjeposten i Fjord1 AS. I tillit til at dette ikke var aktuelt eller i det minste til at det ville blitt o pplyst om en endring i budprosessen til samtlige bydere gjennom et nytt prosesskriv har Havilafjord AS inngitt tilbud kun på kjøp av aksjer i Fjord 1 AS, og således ikke i F1 Holding AS. Det er derfor med forbauselse Havilafjord AS konstaterer at Selger s rådgivere har innledet drøftelser med en budgiver på det grunnlag at det er gitt bud på og forhandles om kjøp av 51 % av aksjene i F1 Holding AS, med en tilhørende opsjon på kjøp av de resterende 49 % av aksjene i F1 Holding AS. Etter vår vurdering frem står dette som svært overraskende og særdeles uryddig sett hen til de prosesskriv som Selgers rådgivere har sirkulert til de respektive potensielle kjøpere, og som det er gitt en streng oppfordr ing til å forholde seg til. Havilafjord AS hadde forventet at dersom strukturen i salget legges om, slik som åpenbart er tilfelle dersom det nå åpnes opp for salg av aksjer i F1 Holding AS, ville samtlige aktuelle kjøpere eller de som hadde inngitt bud på aksjene i Fjord1 AS iht. foreliggende prosesskriv blitt orient ert om dette og gitt anledning til å legge inn bud på de samme forutsetninger / den samme struktur. Dette er ikke tilfelle t i den foreliggende sak, og dette kan ikke forstås på annen måte enn at Selgers rådgivere legger opp til en klar forskjellsbehandling av de aktuelle kjøperne. Vi kan ikke forstå at en slik forskjellsbehandling er rettferdig overfor de mulige kjøperne, og heller ikke at Selger er tjent med en slik forskjellsbehandling. Dersom omlegging av strukturen for salg av aksjeposten skjer uten S ogn og Fjordane Fylkeskommunes medvirking eller samtykke for øvrig, er dette i seg selv bekymringsfullt i det vi hele tiden har forutsatt at Selgers rådgivere har forholdt seg i klar forståelse med, og til et mandat fra, Selger når retningslinjene for salg et av aksjeposten har vært trukket opp i de oversendte prosesskrivene. 3. Omtale av Havilafjord AS ' tilbud av 2. november 2015 Vi er gjort kjent med at det er gitt en redegjørelse til Fylkesutvalget for de innkomne tilbud. Etter det opplyste fant dette s ted onsdag 4. november Selgers rådgivere foresto denne redegjørelsen. Vi forstår at det u nder redegjørelsen blant annet er gitt opplysninger om budet som er inngitt fra Havilafjord AS hvilket i seg selv er naturlig. Vi har imidlertid få tt opplyst at Selgers rådgivere under denne redegjørelsen har omtalt budet svært negativt i den forstand at det er opplyst at Havilafjord AS ønsker å maksimere utbyttet og tømme Fjord1 AS for de t overskudd som bygges opp. Videre er det opplyst at budet har l agt opp til noen " uvanlige exit - løsninger ". Hva angår maksimering av utbytte vil vi gjøre oppmerksom på at det er Selgers rådgivere som etter Havilafjord AS ' oppfatning har ønsket at det utbetales maksimalt utbytte og at Havilafjord AS har vært skeptisk til dette idet både lovgivning og de planer som legges for utvikling av Fjord1 AS må L_ _V

89 3 / 5 hensyntas ved fastleggelse av utbyttets størrelse. Således har Havilafjord As kun vært villig til å gå inn på maksimal utbytte under forutsetning av utbytte ikke skulle gå på bekostning av planen for Fjord! AS og utvikling av selskapet. Foranlediget av rådgivernes ønske om å tilpasse ordlyden i aksjonæravtale mellom partene slik at den åpnet opp for muligheter for å utbetale maksimalt utbytte, fant vi det hensiktsmessig å redegjøre for Havilafjord AS ' syn på dette forholdet. Følgende siteres i den forbindelse fra e - post datert 29. september 2015 (avsendt kl. 21:53) sendt fra undertegnede til Selgers rådgivere : Det vises til nedenståend utveksling vedrørende maksimering av utbytte fra Fjord1 AS. Havilafjord AS har til hensikt å sørge for at det blir utbetalt maksimalt utbytte innenfor de rammer som regnskapet i Fjord1 AS hvert år setter. Dog må den til enhver tid gjeldende lovgivning og de regnskapsprinsipper som Fjord1 AS er henvist til å følge i likhet med alle andre selskaper tas hensyn til. Vi forstår det slik at det ikke er uenighet om dette. Videre må det tas hensyn til at det er H avilafjord AS' hensikt å utvikle Fjord1 AS videre som en sunn og veldrevet virksomhet hvilket vi også legger til grunn er F1 Holding AS' hensikt selv om de etter et salg vil inneha en minoritetsposisjon i Fjord 1 AS. Dette er den beste måten å sikre en bærekraftig virksomhet på, samt likeså å sikre maksimering av utbyttet. Sett i lys av dette vil det etter Havilafjord AS' oppfatning være uforsvarlig å legge opp til en avtalt utbyttepolitikk som ikke skal ta hensyn til de rammer som måtte følge av Fjord 1 AS' drifts - og investeringsbudsjetter. Dette innebærer ikke at man ikke har til hensikt å utbetale maksimalt utbytte, men det vil fremstå som direkte useriøst overfor selskapet, ansatte og omgivelsene for øvrig dersom vedtatte budsjetter ikke skal tas he nsyn til ved fastsettelse av de årlige utbytter som skal utbetales fra Fjord1 AS. Havilafjord AS vil videre gi uttrykk for at man finner det problematisk å gå inn på slike avtaler sett hen til det arbeid som administrasjonen og styret i Fjord1 AS forutsetn ingsvis er tiltenkt å skulle utføre, uten at man finner behov for å utdype dette ytterligere. Under henvisning til dette underrettes det herved om at Havilafjord AS ikke kan gå med på at setningen, slik som anvist i nedenfor, strykes i pkt. 5. I de n utstrekning dette blir gjort til et "poeng" i evalueringen av de inngitte tilbud, forventes det at den begrunnelse som Havilafjord AS har gitt for ikke å stryke denne begrensingen i aksjonæravtalens pkt. 5, første avsnitt, blir redegjort for overfor selg er. Etter vår vurdering er denne e - posten en klar tilkjennegivelse av at Havilafjord AS ønsker å fastlegge de årlige utbytter ut fra det som er mulig sett hen til lovgivning og regnskapsprinsipper, dog begrenset av hva som anses tjenlig for Fjord1 AS og d e planer som legges for dette selskapet. De prinsipper som Havilafjord AS ønsker lagt til grunn som retningsgivende for fastlegging og utbetaling av utbytte er søkt reflektert i aksjonæravtale som forutsetningsvi skal inngås med Selger, og som er en del av det innsendte tilbud. Følgende siteres i den forbindelse fra klausul 5.1 (første avsnitt) : L_ _V

90 4 / 5 Selskapet skal, så lenge Avtalen er gjeldende, med mindre Partene for hvert enkelt regnskapsår blir enige om noe annet, utdele en så stor del av Selskapets resul tat som er mulig under hensyntagen til de begrensninger aksje - og regnskapslovgivningen til enhver tid setter, og Selskapets behov for egenkapital uttrykt i de til enhver tid gjeldende budsjetter, herunder investeringsbudsjetter, dog under den forutsetning at slik utdeling av utbytte ikke strider mot finansielle avtaler eller andre avtaler som Selskapet eller dets datterselskaper er part i. Etter vår vurdering kan det vanskelig hevdes at de reguleringer som det fra Havilafjord AS ' side er lagt opp til hva angår fastlegging og utbetaling av utbytte i årene som kommer, ikke søker å ivareta en bærekraftig utvikling av Fjord1 AS, hvilket hele tiden har vært og vil være Havilafjord AS ' målsetning med sitt eierskap i Fjord1 AS. Når det gjelder kommentarer om at det angivelig skal foreligge uvanlige "exit- løsninger" i budet til Havilafjord AS så kan vi ikke se at dette er tilfelle, og vi stiller oss derfor fullstendig uforstående til hva Selgers rådgivere har i tankene i så henseende. De exit - løsninger som det e r lagt opp til henholdsvis børsnotering eller et eventuelt regulært salg av aksjeposten i Fjord1 AS kan overhode ikke fremstå som uvanlige, tvert i mot som svært vanlige for enhver eier til et selskap som Fjord1 AS. I forlengelsen av dette kan det op plyses at det legges opp til en " m edsalgsplikt" for F1 Holding AS ' gjenværende aksjepost ved et eventuelt salg av Havilafjord AS ' aksjepost i Fjord1 AS. Dette er imidlertid en svært vanlig mekanisme i aksjonæravtaler, som for øvrig er utelukkende begrunne t i ønsket om å unngå at Selger (som minoritetseier) skal kunne blokkere for et salg / kjøp av hele selskapet dersom det eventuelt ville bli satt som vilkår fra en mulig kjøper av Havilafjord AS ' aksjepost i Fjord1 AS. Sett hen til at denne " medsalgsplikt en " kobles mot garanterte minstepriser, synes Selgers interesser også å være svært godt ivaretatt. Det legges også opp til en tilsvarende "medsalgsplikt" ved en eventuell børsnotering, likevel slik at også denne er gjenstand for avtalte minstepriser og basert på tilsvarende begrunnelse som nevnt over. For ordens skyld kan det også nevnes at Selgers "medsalgsplikt" til en viss grad oppveies ved Selgers ensidige "medsalgsrett", hvilket ytterligere styrker Selgers posisjon som mindretallsaksjonær. 4. Avs luttende merknader Havilafjord AS håper at man med dette har klargjort selskapetsyn på forkjøpsrett og løsningsrett ved et eventuelt sa l g av Sogn og F jordane Fylkeskommunes aksjepost i Fjord1 AS. Videre håper man at sider ved Havilafjord AS ' tilbud, som det tilsynelatende har vært fokusert på fra Selgers rådgivere, også er tilfredsstillende belyst. For det tilfelle t at Selger eller Fylkesordføreren ønsker ytterligere avklaringer rundt tilbudet, er Havilafjord AS beredt til å gjøre dette enten i form av deltagelse i et møte eller ytterligere utredninger. I så fall forutsettes det at vi kontaktes. L_ _V

91 5 / 5 Med vennlig hilsen WIKBORG, REIN & CO. ADVOKATFIRMA DA Stein Pettersen Kopi av dette brev er sendt til følgende: Fylkesutvalgets respektive medlemmer Fylkesrådmann Tore Eriksen DHT Corporate Services AS v / Odd Solheim Advokatfirmaet Wiersholm AS v / adv. Inge Ekker Bartnes Havilafjord AS v / Per Sævik og Vegard Sævik L_ _V

92 F i n a n s p r o f e s s o r o m F j o r d 1 : - D e t l u k t e r i k k e b r a - B e r g e n s T i d e n d e A N N O N S E N Y H E T E R T I P S O S S V E T I K K E : - J e g k a n i k k e s k j ø n n e a t f y l k e s p o l i t i k e r n e i S o g n o g F j o r d a n e h a r f o r s t å t t i n n h o l d e t i a v t a l e n o m s a l g a v F j o r d 1. Å p å s t å a t s a l g t h t t p : / / w w w. b t. n o / n y h e t e r / o k o n o m i / F i n a n s p r o f e s s o r - o m - F j o r d D e t - l u k t e r - i k k e - b r a h t m l 1 / 9

93 F i n a n s p r o f e s s o r o m F j o r d 1 : - D e t l u k t e r i k k e b r a - B e r g e n s T i d e n d e F i n a n s p r o f e s s o r o m F j o r d 1 : - D e t l u k t e r i k k e b r a - J e g t r o r i k k e f y l k e s p o l i t i k e r n e h a r s k j ø n t h v a d e h a r v e d t a t t. A v t a l e n o m F j o r d 1 - s a l g e t f r e m s t i l l e s s o m b e d r e e n n d e n i v i r k e l i g h e t e n e r. D e t l u k t e r i k k e b r a. T O R A R N E F A N G H O L P u b l i s e r t 2 7. n o v : 4 3 O p p d a t e r t 2 7. n o v : 2 9 A N N O N S E h t t p : / / w w w. b t. n o / n y h e t e r / o k o n o m i / F i n a n s p r o f e s s o r - o m - F j o r d D e t - l u k t e r - i k k e - b r a h t m l 2 / 9

94 F i n a n s p r o f e s s o r o m F j o r d 1 : - D e t l u k t e r i k k e b r a - B e r g e n s T i d e n d e D e t s i e r p r o f e s s o r T h o r e J o h n s e n v e d N o r g e s H a n d e l s h ø y s k o l e e t t e r å h a s e t t p å d e t a l j e n e i a v t a l e n s o m S o g n o g F j o r d a n e f y l k e s k o m m u n e h a r i n n g å t t o m s a l g a v F j o r d 1 t i l T o r g h a t t e n T r a f i k k s e l s k a p. I n g e n å p e n b a r v i n n e r - A v t a l e n f r e m s t å r s o m l a n g t m i n d r e l u k r a t i v f o r f y l k e s k o m m u n e n e n n d e t p o l i t i k e r n e s e r u t t i l å h a s k j ø n t. J e g m e n e r d e t m å s t i l e s s p ø r s m å l v e d h v i l k e i n t e r e s s e r r å d g i v e r n e h a r j o b b e t f o r i d e n n e s a k e n. D e t e r i a l l f a l i k k e å p e n b a r t a t S o g n o g F j o r d a n e f r e m s t å r s o m n o e n v i n n e r i d e n n e h a n d e l e n. D e t l u k t e r i k k e b r a, f o r t s e t t e r p r o f e s s o r e n. Ø y u l f H j e r t e n e s : «I F j o r d 1 - s a k e n h a r p o l i t i k e r n e m i s b r u k t e n h i s t o r i s k m u l i g h e t t i l e n d e l i g å s k a p e n o e s t o r t i S o g n o g F j o r d a n e.» H a n f o r k l a r e r a t f l e r e h u n d r e m i l i o n e r k r o n e r a v d e 1, 2 m i l l i a r d e n e s o m p o l i t i k e r n e e r b l i t t f o r e s p e i l e t a v h e n g e r a v o m F j o r d 1 o p p n å r g o d e r e s u l t a t e r f r e m o v e r. S a m t i d i g s o m k j ø p e r e n T o r g h a t t e n T r a f i k k s e l s k a p h a r m u l i g h e t t i l å o v e r t a k o n t r o l l e n a l e r e d e f r a 1. j a n u a r F A K T A : F J O R D 1 A S - F y l k e s k o m m u n e n t a r e n s t o r d e l a v r i s i k o e n v e d å k o b l e o p p g j ø r e t t i l r e s u l t a t u t v i k l i n g e n i F j o r d 1 f r e m o v e r. 200 m i l i o n e r k r o n e r a v s a l g s s u m m e n e r d i r e k t e k n y t t e t t i l a t s e l s k a p e t f å r e t r e s u l t a t f ø r s k a t t p å o v e r 350 m i l l i o n e r b å d e i 2018 o g D e r s o m T o r g h a t t e n s i k r e r s e g k o n t r o l i 2017 v i l d e k u n n e s t y r e r e s u l t a t e n e s l i k a t r e t t e n t i l d e 200 m i l l i o n e n e b o r t f a l e r, s i e r T h o r e J o h n s e n. D r a m a t i s k i F j o r d 1 : T o p p s j e f n e k t e t å b l i a v d e l i n g s l e d e r I t i l l e g g e r 306 m i l i o n e r a v h a n d e l e n e n b e r e g n e t a n d e l a v r e s u l t a t e n e i s o m s k u l e t i l f a l e f y l k e s k o m m u n e n. M e n d e n n e s u m m e n a v h e n g e r a v a t s e l s k a p e t p r e s t e r e r l a n g t b e d r e ø k o n o m i s k e n n d e t h i t t i l h a r g j o r t. H v a h a r f o r e g å t t? T h o r e J o h n s e n m e n e r d e t e r s t e r k e g r u n n e r t i l å s p ø r r e o m h v a s o m e g e n t l i g h a r f o r e g å t t f o r u t f o r h a n d e l e n d e r f y l k e s t i n g e t i S o g n o g F j o r d a n e v a l g t e å s e l g e s i n e 59 p r o s e n t a v a k s j e n e i F j o r d 1 t i l T o r g h a t t e n T r a f i k k s e l s k a p. F i k k d u m e d d e g d e n n e? G å r a v i F j o r d 1 h t t p : / / w w w. b t. n o / n y h e t e r / o k o n o m i / F i n a n s p r o f e s s o r - o m - F j o r d D e t - l u k t e r - i k k e - b r a h t m l 3 / 9

95 F i n a n s p r o f e s s o r o m F j o r d 1 : - D e t l u k t e r i k k e b r a - B e r g e n s T i d e n d e - J e g s k j ø n n e r i k k e h v o r f o r d e t t e t i l b u d e t e r g j o r t s å k o m p l i s e r t, o g h v o r f o r s å m y e a v r i s i k o e n v e d b e t a l i n g e n s s t ø r r e l s e e r v e l t e t o v e r p å d e n s v a k e s t e p a r t e n, n e m l i g f y l k e s k o m m u n e n. D e r f o r b l i r j e g n y s g j e r r i g p å h v e m s o m e g e n t l i g h a r s t y r t d e n n e h a n d e l e n, o g h v a s o m e r å r s a k e n t i l a t d e t t e s a l g e t s k j e d d e p å d e n n e m å t e n, s i e r T h o r e J o h n s e n. A N N O N S E A l l e S t i l l i n g e r L e d e r s t i l l i n g e r F l e r e s t i l l i n g e r P r o s j e k t e r i n g s g r u p p e l e d e r J u r i s t e r, r å d g i v e n N o r s k M o t t a k s d r i f t A S S W E C O N O R G E A S H E L S E K H e l s e o g o m s o r g K o n s u l e n t o g r å d g i v n i n g J u r i d i s k e t j e n e s t e r, D H T C o r p o r a t e S e r v i c e s e r s e l s k a p e t s o m h a r b i s t å t t S o g n o g F j o r d a n e F y l k e s k o m m u n e m e d s a l g e t a v F j o r d 1 - a k s j e n e. P a r t n e r O d d S o l h e i m v i l i k k e k o m m e n t e r e k r i t i k k e n f r a p r o f e s s o r T h o r e J o h n s e n. V i h a r i k k e m u l i g h e t t i l å k o m m e n t e r e k l i e n t f o r h o l d, s i e r O d d S o l h e i m. P r o f e s s o r J o h n s e n l e g g e r t i l a t f y l k e s p o l i t i k e r n e k a n h a h a t t g o d e g r u n n e r t i l å s e l g e. M e n p r o f e s s o r e n b e t v i l e r a t d e e g e n t l i g h a r f o r s t å t t i n n h o l d e t i a v t a l e n d e b l e p r e s e n t e r t. I k k e d i n b e s t e m o r - D e t t e h a n d l e r o g s å o m d e n a d m i n i s t r a t i v e l e d e l s e n s o m h a r s t y r t p r o s e s s e n. D e t e r v i k t i g å m i n n e o m o r d e n e f r a K r i s t i n H a l v o r s e n : N å r d u s n a k k e r m e d e n b a n k m a n n, m å d u i k k e t r o a t d e t e r s o m e n p r a t m e d b e s t e m o r e n d i n, s i e r J o h n s e n. P r o f e s s o r e n e r o g s å f o r u n d r e t o v e r d e n t i l s y n e l a t e n d e m a n g e l e n p å k o m m u n i k a s j o n m e l l o m s t y r e t i F j o r d 1 o g f y l k e s t i n g e t. - D e t e r o g s å e t p u n k t s o m s e t t e r p r o s e s s e n i e t m e r k e l i g l y s. I e n s å v i k t i g s a k v i l l e h t t p : / / w w w. b t. n o / n y h e t e r / o k o n o m i / F i n a n s p r o f e s s o r - o m - F j o r d D e t - l u k t e r - i k k e - b r a h t m l 4 / 9

96 F i n a n s p r o f e s s o r o m F j o r d 1 : - D e t l u k t e r i k k e b r a - B e r g e n s T i d e n d e d e t v æ r e v i k t i g o g h e l t n a t u r l i g m e d e n t e t t d i a l o g m e l l o m s t y r e t o g h o v e d e i e r e n, s i e r T h o r e J o h n s e n. L I K B E R G E N S T I D E N D E P Å F A C E B O O K V e l k o m m e n t i l d e b a t t i B e r g e n s T i d e n d e. V i s e t t e r p r i s p å s t e r k e m e n i n g e r. I v å r e k o m m e n t a r f e l t e r d e t h ø y t u n d e r t a k e t, m e n v i t o l e r e r e r i k k e t r a k a s s e r i n g, t r u s l e r e l l e r h a t e f u l l e m e n i n g e r. V i s r e s p e k t f o r a n d r e d e b a t t a n t e r s m e n i n g e r, e t n i s i t e t, r e l i g i o n o g l e g n i n g. H u s k a t m a n g e l e s e r d i n e y t r i n g e r h e r p å b t. n o. T e n k d e r f o r n ø y e g j e n n o m h v o r d a n d u ø n s k e r å f r e m s t å. D u m å s k r i v e u n d e r f u l l t n a v n. V e n n l i g h i l s e n Ø y u l f H j e r t e n e s, s j e f r e d a k t ø r. 0 K O M M E N T A R E R A N N O N S E h t t p : / / w w w. b t. n o / n y h e t e r / o k o n o m i / F i n a n s p r o f e s s o r - o m - F j o r d D e t - l u k t e r - i k k e - b r a h t m l 5 / 9

97 F i n a n s p r o f e s s o r o m F j o r d 1 : - D e t l u k t e r i k k e b r a - B e r g e n s T i d e n d e S I S T E F R A Ø K O N O M I T o a v t r e b o l i g e r o v e r p r i s a n t y d n i n g S p e t a l e n o g R e i t a n s k a l b y g g e h y d r o g e n s t a s j o n e r S a n e i t i l m i l l i o n e r e k s t r a V i l g j ø r e k o n t o r o m t i l l a g e r h t t p : / / w w w. b t. n o / n y h e t e r / o k o n o m i / F i n a n s p r o f e s s o r - o m - F j o r d D e t - l u k t e r - i k k e - b r a h t m l 6 / 9

98 F i n a n s p r o f e s s o r o m F j o r d 1 : - D e t l u k t e r i k k e b r a - B e r g e n s T i d e n d e D e r h u s t r e n g e r f o l k P e r S æ v i k h a r g å t t i k r i g e n K o n k u r s r y t t e r t i l t a l t f o r g r o v t b e d r a g e r i B i l n g e r h a r t a p t m i l l i o n e r p å t o å r h t t p : / / w w w. b t. n o / n y h e t e r / o k o n o m i / F i n a n s p r o f e s s o r - o m - F j o r d D e t - l u k t e r - i k k e - b r a h t m l 7 / 9

99 F i n a n s p r o f e s s o r o m F j o r d 1 : - D e t l u k t e r i k k e b r a - B e r g e n s T i d e n d e å r i n g f å r S t a t o i l k o n t r a k t O l j e s e l s k a p e t h a r f o r l e n g e t k o n t r a k t e n f o r A t l a n t i c O f f s h o r e - f a r t ø y e t O c e a n K i n g p å N o r n e f e l t e t f r e m t i l s o m m e r e n. U t s t y r s k o n t r a k t t i l n i f a r t ø y R o l l s - R o y c e s k a l l e v e r e b e r g e n s m o t o r e r o g s k i p s u t s t y r t i l n i a n k e r h å n d t e r i n g s f a r t ø y s o m b y g g e s i K i n a. B e r g e n f å r n y r e d n i n g s s k ø y t e t i l 2 8 m i l l i o n e r D e n n y e r e d n i n g s s k ø y t e n e r p å p l a s s i l ø p e t a v n e s t e å r. N y f ø d t e F ø d s e l s d a g e r B r u d e p a r B r y l l u p s d a g S e n d I n n H i l s e n A m a l i e J a c o b s e n S v å s a n d V i c t o r S l e t t e n L i l l e s k a r e T h e a S o l h e i m A s b j ø r n s e n L a r s P o l l e n 1 9 å r g a m m e l 6 å r g a m m e l 3 å r g a m m e l 1 å r g a m m e l V I S M E R K O N T A K T I N F O R M A S J O N A n s v a r l i g r e d a k t ø r : Ø y u l f H j e r t e n e s h t t p : / / w w w. b t. n o / n y h e t e r / o k o n o m i / F i n a n s p r o f e s s o r - o m - F j o r d D e t - l u k t e r - i k k e - b r a h t m l 8 / 9

100 F i n a n s p r o f e s s o r o m F j o r d 1 : - D e t l u k t e r i k k e b r a - B e r g e n s T i d e n d e R e p o r t a s j e s j e f : H e l g e O. S v e l a V a k t h a v e n d e : n y h e t s w e b t. n o A d r e s s e : K r i n k e l k r o k e n 1, P o s t b o k s B e r g e n T I P S O S S S M S / M M S : 2211 T i p s t e l e f o n : E p o s t : b t. n o S e n d o s s b i l d e r o g v i d e o : n o B e r g e n s T i d e n d e a r b e i d e r e t t e r V æ r V a r s o m - p l a k a t e n s r e g l e r f o r g o d p r e s s e s k i k k. R S S N y h e t e r L o k a l t U t e n r i k s B e r g e n p u l s K U N D E S I D E R B l i a b o n n e n t M i n s i d e K u n d e p o r t a l B T F o r d e l A n n o n s e r i n g P e r s o n v e r n p o l i c y B e r g e n s T i d e n d e h t t p : / / w w w. b t. n o / n y h e t e r / o k o n o m i / F i n a n s p r o f e s s o r - o m - F j o r d D e t - l u k t e r - i k k e - b r a h t m l 9 / 9

101 BFlH R N OTAT Til: Sogn og Fjordane fylkeskommune v / fylkesrådmann Tore Eriksen Fra: Advokatfirmaet BA-HR DA Advokat Sam E. Harris Saksansvarlig advokat: Sam E. Harris Dato: Oslo, 9. desember 2015 FJORD 1 I F1 HOLDING AKSJESALG: HABILITETSSPØRSMÅL FOR ADVOKATFIRMAET WIERSHOLM 1. Oppdraget Advokatfirmaet BA-HR ved undertegnede er bedt om å gi en vurdering av habilitet for Advokatfirmaet Wiersholm (heretter - Wtersholm -) som rådgiver for Sogn og Fjordane fylkeskommune i forbindelse med salgsprosess knyttet til Fjord 1. Vi er gjort kjent med at dette etter fylkestingets vedtak om salg er tatt opp som et spørsmål i begjæring om lovlighetskontroll i medhold av kommuneloven 59 nr. 4, bokstav c (begjæring av 4. desember punkt 22). Det rettslige grunnlaget for en slik habilitetsvurdering er forvaltningslovens habilitetsregler i forvaltningsloven 6. Disse kommer også til anvendelse ved fylkeskommunens håndtering av privatrettslige avtaler (se forvaltningsloven 1 og 3 første ledd motsetningsvis). Habilitetsreglene omfatter også private rådgivere som er engasjert av fylkeskommunen i anledning saken, jf. forvaltningsloven 10. Vi vil også komme noe inn på advokatforskriftens regler om interessekonflikt. For ordens skyld kan opplyses at Advokatfirmaet BA-HR fra tid til annen har hatt, og har pågående oppdrag for to av datterselskapene i Torghatten-konsernet, Torghatten Nord AS, og FosenNamsos Sjø AS. Dette er oppdrag i hovedsak tilknyttet skipsbyggingskontrakter. Undertegnede har ikke vært involvert i noen slike eller andre oppdrag for selskap i Torghatten-konsernet. For fullstendighets skyld nevnes også at advokat Gunnar Sørlie i Advokatfirmaet BA-HR hadde prosessfullmektigoppdraget for Color Line AS i saken det er vist til i begjæringen om lovlighetskontroll og som omtales nedenfor, og hvor advokat Morten Galler i Wiersholm var prosessfullmektig for Torghatten ASA' heleide datterselskap, Bastø Fosen AS. Ref.: # /1 Advokatfirmaet BA-HR DA Tjuvholmen alle 16, Postboks 1524 Vika, NO 0117 Oslo, Tel : Fa x : noorg. nr: NO

102 BRH R 2. Nærmere om faktisk bakgrunn Wiersholm, med advokat Inge Ekker Bartnes som saksansvarlig og i hovedsak utførende, ble mars/april 2014 engasjert av Sogn og Fjordane fylkeskommune til å bistå i fylkeskommunens vurdering av sitt eierskap gjennom holdingselskapet F1 Holding AS til 59 % av aksjene i Fjord 1 AS. Samtidig engasjerte fylkeskommunen DHT Corporate Services AS som økonomisk/finansiell rådgiver. På tidspunktet Wiersholm ble engasjert av fylkeskommunen hadde ikke Wiersholm oppdrag for noe selskap i Torghatten-konsernet. I forbindelse med overgang for advokat Morten Galler fra Advokatfirmaet Wikborg Rein til Wiersholm sommeren 2014, tok imidlertid Galler med seg prosessfullmektigoppdraget for Bastø Fosen i saken mot Color Line som er nevnt ovenfor. Saken gjaldt et stort erstatningskrav for påstått brudd på konkurranserettslige regler. Oppdraget ble avsluttet i janua r 2015, da anke til Høyesterett ble nektet etter at Bastø Fosens søksmål ikke hadde ført frem i lagmannsretten. Avgjørelsen falt etter begrensning av saken til i første omgang bare å gjelde spørsmålom foreldelse. Se dom f r a Borgarting lagmannsrett 22. september 2014, (LB ). Fra Wiersholm har vi fått opplyst at firmaet med Morten Goller som saksansvarlig også har hatt enkelte andre oppdrag fo r noen datterselskap i Torghatten-konsernet, etter at Goller kom til Wiersholm. Alle disse oppdragene er relativt sett mindre oppdrag. Ett gjelder en a r beidsrettssak, ett gjelder selskapsretts l ig avvikling av et datterselskap som nå er uten aktivitet, og ellers har det vært en del anskaffelsesrettslige/kontraktuelle spørsmål. Verken advokat Bartnes eller andre advokater / advokatfullmektiger tilknyttet Wie r sholm som har utført arbeid i fo r bindelse med oppdraget for Sogn og Fjordane fylkeskommune, har vært involve r t i utførelsen av noen av disse oppdragene. Sogn og Fjordane fylkeskommune er ikke særskilt informert om disse oppdragene, da de er unde r lagt vanlig advokattaushetsplikt. Torghatten-konsernet hadde i følge offentlige regnskapsopplysninger en omsetning på over NOK 8 milliarder, og i konsernet er det et tjuetalls hel - og deleide datterselskapet under morselskapet Torghatten ASA. Eierskapet til Torghatten ASA er spredd på en rekke aksjonærer, med en eierpos t på 16 % som stø r ste enkeltpos t (i følge offentlige opplysninger). Vi har forstått det som at hvert av datterselskapene gjennomgående ha r egne administrasjoner, som også treffer selvstendige valg blant annet når det gjelder advokatbruk. I forbindelse med Fjord t-saken er det Advokatfirmaet Steenstrup Sto r drange som har bistått Torghatten ASA. I tillegg ha r Advokatfirmaet Arntzen de Besche bistått (og bis t år fortsatt) Torghatten ASA i de konkurranserettslige spørsmål saken reiser. Det er for øvrig kjent i advoka t kretser at selskap i Torghatten-konsernet også mer generelt benytter advokate r fra advokatf i rmaene Arntzen de Besche og Wikborg Rein, i tillegg til som nevnt ovenfor fra Advokatfirmaet BA-HR. Også lokale advokater antas benyttet. Advokatfirmaet Wiersholm hadde i følge offentlige tall en omsetning i 2014 på noe over MNOK 640, og eierskapet er delt mellom i overkant av 40 partnere. Advokat Bartnes og advokat Goller er to av disse. # /1 2 (5)

103 BRH R 3. Forvaltningslovens habilitetsregler Forvaltningsloven 6 første ledd bokstavehar regler om habilitet som også får anvendelse der advokater er involvert i en sak som her på fylkeskommunens side. Når denne bestemmelsen bruker begrepet «fullmektig», vil det også kunne omfatte advokater, se også 12 første ledd. Innledende del av 6 første ledd og alternativet i bokstave, med forsøk på forklarende innskudd i teksten fra vår side (satt i hakeparentes), lyder : «En offentlig tjenestemann [inkludert en advokat som er rådgiver] er ugild til å tilrettelegge grunnlaget eller treffe avgjørelse i en forvaltningssak [her saken om salg av aksjer i Fjord 1/ F1 Holding] [...] e) når han [rådgiveren/advokaten] er verge eller fullmektig [advokat] for en part [her Torghatten ASA] i saken [om aksjesalget] eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte.» Den aktuelle fullmektig/advokat er her advokat Inge Ekker Bartnes, og dessuten eventuelt andre advokater/advokatfullmektiger fra Wiersholm, som konkret har medvirket i rådgivningsoppdraget for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Forvaltningslovens habilitetsregler retter seg mot fysiske enkeltpersoner, og gjelder ikke under ett for samtlige med tilknytning til en juridisk person, for eksempel et advokatfirma. Allerede av denne grunn ser en klar t at Bartnes og andre medvirkende advokater/advokatfullmektiger fra Wiersholm ikke rammes av denne bestemmelsen i 6. De samme personene har ikke bistått den private part, Torghatten ASA. Men i tillegg kommer at det uansett heller ikke har vært bistand fra noen andre advokater hos Wiersholm til Torghatten i anledning saken om aksjesalg. En befinner seg derfor helt klart utenfor det som rammes av forvaltningsloven 6 første ledd bokstave. Det videre spørsmål blir derfor om den mer skjønnsmessige habilitetsregelen i forvaltningsloven 6 annet ledd kommer til anvendelse. Bestemmelsen, med våre forsøk på forklarende tillegg, lyder: «Likeså er han [rådgiveren/ advokaten] ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken [om aksjesalget] kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv [rådgiveren/ advokaten] eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist aven part.» forlengelse av denne ordlyden bør fremheves at det er de «særegne» forhold som rammes, forutsatt at dette kan innebære en «særlig» fordel. Dette står i motsetning til mer alminnelige forhold og fordeler, det vil si noe som kan gjelde mange og/eller som ikke betyr så mye. Det kan også tilføyes, som en generell oppfatning, at en ved anvendelse av forvaltningsloven 6 annet ledd, skal være forsiktig med å la bestemmelsen ramme et forhold av samme type som # /1 3 (5)

104 BFlH R regulert i første ledd, men som ikke rammes av første ledd. Lovens rekkevidde i første ledd er utslag av et bevisst valg fra lovgivers side. I det konkrete tilfelle klarer vi ikke å se noe grunnlag for at advokat Bartnes eller andre involverte advokater eller advokatfullmektiger som er involvert i oppdraget for fylkeskommunen, skulle kunne få noen særlig fordel - eller ulempe - som er avhengig av utfallet i saken om aksjesalg. Verken Bartnes eller andre advokater fra Wiersholm er involvert på Torghatten ASAs side i samme sak. Utfallet i saken om aksjesalg vil helle r ikke kunne spille inn på de oppdragene om helt andre spørsmål andre advokater i Wiersholm har for enkelte Torghatten datterselskap. Det er videre vanskelig å se hvordan utfallet i saken om aksjesalg skulle kunne spille inn på fremtidige oppdragsmuligheter for Wiersholm for selskap i Torghatten-konsernet. Det må herunder være klart at det ikke kan være snakk om noen økonomisk interesse avledet fra Torghatten for advokat Bartnes eller andre involverte fra Wiersholm, knyttet til utfallet av saken om aksjesalg. I hvert fall så lenge det ikke er advokat Bartnes selveller andre involverte fra Wiersholm i oppdraget for fylkeskommunen, som også utfører oppdrag for datterselskap i Torghatten-konsernet, er det også svært vanskelig å se noe relasjonsmessig forhold som skulle kunne gi opphav til en lojalitetskonflikt. Utfallet av de sakene advokat Galler har for Torghattenkonsernet påvirkes ikke av utfallet i aksjesalg saken, og som nevnt kan heller ikke fremtidige oppdragsmuligheter sees å bli påvirket. Det kan i det hele tatt ikke sies å foreligge noen spesielt omfattende relasjon mellom advokat Galler og Torghatten-konsernet, og enda mindre mellom Wiersholm generelt og Torghatten-konsernet. Vår konklusjon er at vi ikke kan se noe som tilsier inhabilitet etter forvaltningslovens regler for advokat Bartnes eller andre involverte advokater/advokatfullmektiger i Wiersholm, i forbindelse med oppdraget for Sogn og Fjordane fylkeskommune om mulig salg av aksjer i Fjord 1/F1 Holding. 4. A dvokatetiske regler de advokatetiske reglene i advokatforskriften kapittel 12, følger hovedregelen for interessekonflikter av punkt , om at «En advokat skal ikke påta seg oppdrag hvis det som følge av oppdraget oppstår risiko for brudd på advokatens lojalitet og fortrolighet overfor klientene eller brudd på advokatens plikt til uavhengighet» Det er også grunn til å ta med regelen i punkt om at «Driver en advokat virksomhet i selskap, kontorfellesskap eller lignende fellesskap, gjelder reglene i om interessekonflikter for fellesskapet og alle dets del tagere.» Når det gjelder de advokatetiske reglene, blir det følgelig relevant også å vurdere Advokatfirmaet Wiersholm som en helhet, og ikke bare som ovenfor om forvaltningsloven, den enkelte advokat. I advokatforskriften kapittel 12 punkt finnes også en regelom «dobbelrepresentasjon -. Men den gjelder bare der en advokat - eller et advokatfirma - bistår flere parter i samme sak. Som det # / 1 4 (5)

105 BRH R vil ha fremgått ovenfor er det ikke Wiersholm som bistår Torghatten ASA i saken om aksjesalg i Fjord 1/F1 Holding, og punkt er dermed ikke aktuell. Vår vurdering etter hovedregelen i punkt tilsier klart at det ikke foreligger interessekonflikt for Wiersholm. Det er ikke noen sammenheng mellom det oppdraget Wiersholm v/advokat Bartnes har for Sogn og Fjordane fylkeskommune, og de oppdragene advokat Goller har hatt og har for datterselskap i Torghatten-konsernet, se også ovenfor i avsnittet med vurdering av inhabilitet etter forvaltningsloven. Det er herunder ingen sammenheng eller likhet når det gjelder rettslig tema eller faktum, og det vil ikke være noen påvirkning mellom sakene avhengig av utfall. Vi tilføyer at Wiersholms relasjon til Torghatten-konsernet heller ikke kan oppfattes som særlig omfattende eller spesielt nær. Vår konklusjon er følgelig at vi ikke kan se noe brudd på de advokatetiske reglene fra Wiersholms side, verken som firma eller fra noen enkeltadvokat. ~~l Advokatfirmaet BA-HR DA Sam E. Harris Advokat ~l -Ia ~c ~ # /1 5 (5)

106 Protokolltilførsel lovlegkontroll fylkesting 18 desember 2015 sak 46/15- frå Ap,SV,V og MDG. Vi syner til at tema for lovlegkontrollen er fylkestingsvedtaket i fylkestingssak 46/15 Eigarposisjon i Fjord1 AS - og saksinformasjonen knytt til Fylkestinget si handsaming av saka. Store deler av saksutgreiinga frå Fylkesrådmannen, utarbeidd av eksterne konsulentar, omhandlar etter vårt syn andre tilhøve enn dette. Vi har i vårt krav om lovlegkontroll gjort greie for korleis informasjonsflyten, eller sett frå vår ståstad mangelen på informasjonsflyt - til det fylkestinget som hadde avgjerdmynde i saka, har gått føre seg. Vi står fast på vår skildring av dette i lovlegkontrollen. Vi kan ikkje sjå at det er noko i Fylkesrådmannen/ dei eksterne konsulentane si utgreiing som endrar dette. Vi finn det utover dette rett å peike på nokre moment som vi meiner ikkje kjem godt nok fram i Fylkesrådmannen sitt saksframlegg: Side 2 Som fylkesrådmannen opplyste til fylkesutvalet i møte , har eg difor nytta meg av Wiersholm til å greie ut dei problemstillingane kravet om lovlegkontroll reiser. Tilførsel: Rådgiverne har ingen grunn til å være objektiv til eget arbeid, men all grunn til å forsvare den prosess de har ledet Side 7 De ulike budgiverne presenterte flere ulike transaksjonsmodeller, herunder kjøp av 100% av aksjene i Fjord1 Tilførsel: Første gang i dokumentet at F1-holding nevnes tildligere er eierskap i Fjord1 (ikke F1 holding) og aksjesalg av aksjer i Fjord1 (ikke F1 holding). Side 8 Budet fra Havilafjord hadde også medsalgsplikt over et gitt verdinivå ved ulike exit-løsninger, slik at det var usikkert hva endelig vederlag for aksjene ville bli. Tilførsel: Der er også usikre exit-løsninger knyttet til Torghatten sitt bud. Side 9 Avtroppende fylkesordfører ba om at Fjord1s presentasjon til fylkesutvalget den 28. september 2015 skulle sendes representantene i det nye fylkestinget. Presentasjonen ble umiddelbart sendt ut til disse. Tilførsel: Presentasjonen ble sendt ut i etterkant av møtet. 2.5 Endelige bud og ferdigstilt utkast til avtaleverk foreligger 2. november 2015 rådgivernes vurdering og redegjørelse for de ulike handlingsalternativene presenteres for fylkesutvalget Tilførsel: Det er her opplyst at saksdokumentene i saken måtte holdes hemmelig grunnet "lekkasjer". Dei einaste såkalte lekkasjer det blir synt til er den informasjon fylkesrådmannen i same punkt 2.5 seier "uttrykkelig" ble redegjort for Havilafjord og selskapet at 51% av aksjene ville bli solgt til Torghatten. Dette kan vanskeleg kallast konfidensiell informasjon eller lekkasje og kan dermed ikkje

107 danne grunnlag for hemmeleghald av dokument. Uavhengig har fylkesrådmannen etter vårt syn halde hemmeleg meir dokument enn det er adgang til etter offentlegheitslova. Side 10 Brevet synliggjorde at Havilafjord (11 november 2015) hadde mottatt konfidensiell informasjon, og det ble bekreftet fra Havilafjord sin side at kilden for Havilafjords informasjon var Fjord1 og medlemmer i fylkesutvalget. Tilførsel: Dette er ny informasjon som ikke tidligere verken har vært presentert for Fylkesutvalget eller Fylkestinget. Ny informasjon bør ikke være en del av saksutgriingen. Side 11 Presentasjon fra Fjord1: Som følge av at 6 av 9 representanter i fylkesutvalget nå var nye, hadde fylkesordføreren invitert Fjord1s administrasjon og ledelse til møtet for å presentere selskapet og framtidsplanene. Fjord1 hadde forberedt en presentasjon om selskapet, samt administrasjonens syn på eierskapsprosessen og fylkesrådmannens innstilling. Fjord1s presentasjon varte i ca. halvannen time. Under Fjord1s innlegg fikk ikke SFJs rådgivere være til stede. Tilførsel: Det ble gjennomført en avstemming i fylkesutvalget den 4/11 der 5 stemte for en slik presentasjon og 4 mot (deriblant Fylkesordfører). Dette er ikke protokollført i møteboken, det som står er at saken er unntatt offenlighet. Side 12 Fylkesrådmannens tilrådning var salg av 50% aksjene i F1 Holding AS til Torghatten. Utvalget ba om at fylkesrådmannen skulle legge frem en uavhengig gjennomgang av alle omstendighetene rundt forkjøpsretten ved salg av aksjer i F1 Holding AS. Fylkesutvalget besluttet enstemmig på denne bakgrunn å utsette behandlingen av saken til det forelå en uavhengig vurdering av forkjøpsretten. Vi kan ikke ut fra saksdokumentene se at årsaken til krav om utsettelse var at man ikke hadde fått satt seg godt nok inn i saken, jf. kravet om lovlighetskontroll pkt. 4. Tilførsel: Begrunnelsen for utsettingsforslaget var å få en uhildet vurdering av forkjøpsretten, om Fylkesutvalget har fått satt seg inn i saken hadde ingenting med utsettelsen å gjøre. Desssuten er det informasjon og beslutningsgrunnlaget for fylkestinget som skal vurderes, ikke i hvilken grad fylkesutvalget er informert. Side 13 I møtet den 16. november ble det fremsatt ønske om at representanter i fylkesutvalget som ønsket tilgang til de uprenta vedleggene måtte kunne kontakte fylkesrådmannen og få lesetilgang på fylkeshuset. Tilførsel: Utvalgsmedlemmene ønsket å få tilsendt denne informasjonen, det var fylkesrådmannen som avgrenset muligheten til å lese papirene ved at medlemmene måtte møte opp fysisk på Fylkeshuset. Side 14

108 Torghatten skrev at det var Torghatten som foreslo modellen med kjøp av aksjer i F1 Holding AS, ikke SFJ eller rådgiverne. Valget om å gi bud på aksjene i F1 Holding AS ble gjort fordi Torghatten mente dette var den løsning som tjente den videre utvikling av Fjord1 best, og at modellen var juridisk vurdert med konklusjon at forkjøpsrett ikke ble utløst. Tilførsel: Her er det kjøperne som setter betingelser, ikke selger. Dette er ikke i tråd med mandatet gitt av Fylkestinget. Her blir det også påpekt at en av kjøperne vet hva som videreutvikler Fjord1 best. Det er eierne/fylkestinget som kan gjøre vurderinger knyttet til hva som gagner Fjord1 best. Side 14 g 15 Etter den gjennomgåelsen vi har foretatt av saksforholdet, er vår konklusjon at det ikke er grunnlag for å se det slik at det vil bli utløst noen forkjøpsrett for Havilafjord AS til aksjer i Fjord 1 AS, ved overtagelse av eierskap til 50 % av aksjene i F1 Holding AS. Hvorvidt det vil kunne bli utløst forkjøpsrett på et senere tidspunkt, ved en eventuell overtakelse av resterende del av aksjene i F1 Holding AS etter utøvelse av opsjon for dette, må i tilfelle vurderes endelig på et senere tidspunkt. Vi oppfatter vår konklusjon som å være på linje med konklusjonene på samme spørsmål i Advokatfirmaet Wiersholms notat av 2. september Tilførsel: Her er omtalen av salget avgrenset til fase 1, avtalen innbefatter salg av alle aksjene. Side Gjennomføringen av møtet i fylkestinget og vedtaket Tilførsel: Det framgår av Fylkesrådmannen si saksframstilling at Fylkestinget fekk 45 minutts pause til å gjennomgå dokument på over 80 sider. Det framgår ikkje at dei same 45 minutta var avsett til matpause og gruppemøte, slik at ein reelt sett ikkje hadde tid til å lese dokumenta. Fylkesrådmannen synes ikkje å forstå problemet med at Fylkestinget ikkje er gitt arbeidsvilkår til å lese dei sentrale dokumenta i saka, jmf også at utsetjingsframlegg vart nedstemt av fleirtalet. Side Prosessen som ledet frem til fylkestinget 23. november 2015 fylkestingets avgjørelsesgrunnlag overordnet Tilførsel: Det er gjennomgåande i Fylkesrådmannen si innstilling gjort greie for informasjon gitt til det gamle Fylkesutvalet. Vårt hovudpoeng er at det ikkje gitt informasjon til Fylkestinget som skulle fatte avgjerd i saka før i det møte den der avgjerda skulle fattast. Svaret i rådsmannen sitt punkt tydeleggjer at fylkestinget ikkje har fått informasjon. Det han her syner til er informasjon gitt til det gamle fylkesutvalet i løpet av salsprosessen. Fylkesordføreren sitt høve til å avgrense informasjonen fylkestinget og fylkesutvalet skal ha tilgang til er ikkje besvart. Når det gjeld den "Light-utgåva" av presentasjonen for Fylkesutvalet som nokre av Fylkestingets medlemmer, men ikkje alle, så fekk tilgang til, er det ikkje kommentert kvifor berre noko parti/grupperingar fekk tilgang til denne, eller kvifor ikkje Fylkestinget som organ fekk tilgang til denne, eller kva paragraf i kommunelov/offentleglov som ei slik prosedyre er heimla i. Side 20

109 Prosessen som ledet frem til fylkestingets beslutning 23. november 2015 ble startet etter mandat fra fylkestinget. Fylkesutvalget har etter dette besluttet å gi DHT og Wiersholm, som fylkes-kommunen tidligere har benyttet som rådgivere, et bredt mandat til å utrede eierskapet i Fjord1. Tilførsel: Mandatet gitt av Fylkestinget gjelder eierskap i Fjord1 og salg av Fjord1 aksjer. Side 21 Det er verken uvanlig eller kritikkverdig at en interessent kommer med bud hvor premisser og forutsetninger avviker fra det som er foreslått solgt. Som eksempel kan nevnes at en av de øvrige budgiverne la inn bud på 100% av aksjene i Fjord1. Det var også tatt forbehold for å kunne fravike fra den opprinnelige tenkte transaksjonsstrukturen i de prosessbrev som ble sendt ut til interessentene. Tilførsel: I tillegg må man ha et politiske vedtak/mandat gitt av fylkestinget. Dette mandatet er i denne saken knyttet til eierskap og aksjer i Fjord1, ikke F1-holding Risikofaktorer knyttet til transaksjonen (side 21) Tilførsel: Søksmålsrisiko er etter det vi kan sjå ikkje nemnt. I innstillinga til fylkestinget sto det at der var ingen slik risiko for Fylkeskommunen. Fylkesrådmannen framstiller det som at Fylkestinget meinte ein hadde hatt tilstrekkeleg avgjerdsgrunnlag og beslutningstid. Vi vil bemerke at når over 1/3 av fylkestingsmedlemmene ønskjer saka utsett, skal fylkesordføreren ha særs gode grunner for å la vere. Vi er ikkje kjent med kva grunnar det skulle ha vore. Vi har i lovlegheitskontrollen (pkt 16) stilt spørsmål ved kvifor rådgivarane endra frå sal av 51% av aksjane til sal av 50 % av aksjane. Det framgår av saksutgreiinga at bodfristen var satt til 2. november. Jfr. punkt 2.5 ble det avholdt møte med Havilafjord den 5. november og Fjord1 ledelsen den 6. november. Det ble i møtene meddelt at Torghatten hadde lagt inn bud på 51% av aksjene. Det ble videre informert om at det var dette budet som ville bli anbefalt for Fylkestinget Vi stiller spørsmål ved kvifor Fylkeskommunen sine rådgivarar kan informere ETTER at bodfristen har gått ut om at Torghatten har gitt bod på 51% og at det er dette som vil bli tilrådd for Fylkeskommunen. Ved sala av 51% av aksjane i F1 Holding har Havilafjord forkjøpsrett (ved sal av aksjar i Fjord1 har Havilafjord forkjøpsrett uavhengig av %-aksjar som seljast) og dermed ingen grunn for å legge inn bod for å "presse opp" eigen kjøpspris. Vi merkar oss også at mellom anna følgjande punkt i vår lovlegheitskontroll så langt vi kan sjå ikkje er kommentert av Fylkesrådmannen: Det er stilt spørsmålstegn ved hvorfor man selger aksjene i F1 Holding og ikke i Fjord1 (pkt 11) I den lange prosessen er det kun fylkesutvalgets medlemmer som har hatt tilgang til informasjon i saken.

110 Flere av fylkesutvalgets medlemmer mente dokumentene måtte være tilgjengelig for fylkestinget før sakens skulle behandles for å oppfylle kravene til forsvarlig sakshåndtering. Rådgiverne foretok en feilaktig gjennomgang av budene som fikk budet fra Havilafjord til å fremstå mindre attraktivt. Har alle potensielle budgivere blitt gitt anledning til å gi bud på like vilkår? (pkt 18) Har alle interessenter mottatt samme informasjon fra rådgiverne? (pkt 18) Avtalen innebærer vesentlig økonomisk risiko for fylkeskommunen. Risiko knyttet til oppgjør. Mulig oppgjør kan være kun MNOK 690 (pkt 21) Kunne mer dokumentasjon i saken vært offentliggjort? (pkt 23) Er det utarbeidet verdivurdering av Widerøe? Hva er verdien i så fall? Hvorfor er ikke FT blitt gjort kjent med denne når Widerøe ble solgt til Torghatten AS som nå eier Widerøe 100 %?

111 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 72/15 Tittel: Krav om lovlegkontroll av fylkestingssak 46/15 - eigarposisjonen i Fjord1 AS Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkestinget finn avgjerda i fylkestingssak 46/15 gyldig. 2. Fylkestinget gjev ikkje kravet om lovlegkontroll utsetjande verknad. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne sette fram slikt framlegg til vedtak: 1. Fylkestinget finn ikkje avgjerda i fylkestingsak 46/15 gyldig. 2. Fylkestinget gjev kravet om lovlegkontroll utsetjande verknad Avrøysting: Punkt 1 i framlegget frå Arbeidarpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne fekk 13 røyster og framlegget fall. Punkt 1 i fylkesrådmannen si tilråding fekk 18 røyster og vart vedteke. Punkt 2 i framlegget frå Arbeidarpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne fekk 13 røyster og framlegget fall. Punkt 2 i fylkesrådmannen si tilråding fekk 18 røyster og vart vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Fylkestinget finn avgjerda i fylkestingssak 46/15 gyldig. 2. Fylkestinget gjev ikkje kravet om lovlegkontroll utsetjande verknad.